SENSORVEILEDNING FOR SKRIFTLIG EKSAMEN POL 1000: INNFØRING I STATSVITENSKAP: INTERNASJONAL OG KOMPARATIV POLITIKK, HØST 2009

Transkript

1 SENSORVEILEDNING FOR SKRIFTLIG EKSAMEN POL 1000: INNFØRING I STATSVITENSKAP: INTERNASJONAL OG KOMPARATIV POLITIKK, HØST 2009 Førsteamanuensis Gunnar Fermann (ansvarlig faglærer) E-post: gunnar.fermann@svt.ntnu.no Tlf.: / Professor Jennifer Bailey E-post: Jennifer.Bailey@svt.ntnu.no Tlf.: / Vitenskapelig assistent Susanne T. Hansen E-post: susanne.hansen@svt.ntnu.no Tlf.: / Studentene skal besvare seksten kortsvarsoppgaver (åtte i internasjonal politikk og åtte i komparativ politikk) innenfor rammen av fem timer. Dette gir i gjennomsnitt 18 minutter per oppgave. Dette må tas i betraktning ved karakterutmåling. Alle oppgaver veier like tungt i vurderingen, og studenten må bestå i både internasjonal politikk og komparativ politikk for å bestå eksamen. De oppgavespesifikke sensorveiledningene nedenfor er nettopp veiledende og skal ikke stå i veien for å belønne alternative besvarelser så lenge de innfrir kravet til relevans og demonstrerer faglig innsikt. Det bør gis rom for ulike tolkninger av oppgavene så lenge disse ikke åpenbart er på avveie eller teksten går på tomgang. De oppgavespesifikke sensorveiledningene skal m.a.o. ikke oppfattes som autoriserte oppskrifter for hvordan en god besvarelse nødvendigvis må være disponert. Ingen sensorveiledning kan erstatte sensors faglige skjønn. Fra 1997 har gjennomsnittskarakteren i kurset (POL 1000/POL 105) vært C. I et såpass stort kurs som POL 1000, vil det være overraskende om vi får en annen normalfordeling. 1

2 EKSAMENSOPPGAVER I POL 1000, HØST SENSORVEILEDNING INTERNASJONAL POLITIKK/INTERNATIONAL POLITICS 1. Det faglige språket er bygget opp av definisjoner, typologier og teorier. Redegjør kort for disse byggesteinene i studiet av statsvitenskap/internasjonal politikk. 1. Det faglege språket er bygd opp av definisjonar, typologiar og teoriar. Klargjer kort for disse bygjesteinane i studiet av stasvetskap/mellomstatleg politikk. 1. The academic language of research consists of definitions, typologies, and theories. Account briefly for these building-bricks in the study of Political Science/ International Relations. Her forventes det at studentene skal ha fanget opp at definisjoner formuleres for å klargjøre innholdet i fagbegreper og dermed setter oss i stand til å kjenne igjen et fenomen i den empiriske virkelighet. Typologier brukes til å identifisere og klassifisere sub-klasser/ kategorier innenfor rammen av en bredere begrepsavklaring - så vi kan snakke faglig presist og settes i stand til å se nyanser innenfor samme klasse fenomen. Teorier består av et sett av ontologiske forutsetninger (ev. også epistemologiske) som til sammen utgjør en tolkningsramme, et brilleglass, vi fortolker og ser virkeligheten igjennom. For å eksemplifisere: For å kunne studere forholdet mellom demokrati og (internasjonal) fred, er det først nødvendig å klart definere demokratibegrepet slik at vi er i stand til å gjenkjenne fenomenet når vi faktisk ser det. Deretter kan det være nødvendig å skille mellom ulike typer demokratier (lage en typologi over demokrater et klassifikasjonsapparat) som gjør det mulig å studere om noen typer demokratier er mer fredelige enn andre. Endelig trengs en (eller flere) teori som redegjør for hvorfor det er grunn til å anta at demokratier gir et bidrag til internasjonal fred. En slik teori må kunne vise til ontologiske forutsetninger som er logisk forenlige med en demokratisk fred tese. 2. Hva innebærer det at teoretiske tilnærmingsmåter kan skilles fra hverandre ved at de inntar ulike ontologiske og epistemologiske posisjoner? Gi eksempel fra teorier om internasjonal politikk. 2. Kva tyder det at teoretiske tilnærmingar kan skiljast frå kvarandre ved at dei inntek ulike ontologiske og epistemologiske posisjonar? Gi døme frå studiet av mellomstatleg politikk. 3. What does it mean that theoretical perspectives can be distinguished according to their ontological and epistemological positions? Mobilize theories of International Relations to illustrate. Her forventes det at studenten skal ha fanget opp at ontologi er teoriens spesifikke værenslære, forestillingen om hvordan verden er, og at epistemologi er den kunnskapslære teorien er bygget på. For eksempel 1: Kenneth Waltz strukturrealistiske teori om IP er bygget på ontologisk forutsetninger om at internasjonal politikk som anarkisk strukturert (uregulert), at stater er de primære, enhetlige, funksjonelt likeartede, nyttemaksimerende og overlevelsesorienterte aktørene i IP, og at samhandlingen mellom stater følgelig er preget av usikkerhet og maktkamp. Kunnskapslæren til Waltz er eksplisitt behaviouralistisk og teorien er basert på et strukturelt forklaringsprinsipp: Det er anarkiet som skaper handlingsvilkårene for stater ikke 2

3 menneskets natur. Eksempel 2: Alexander Wendt legger til grunn en konstruktivistisk epistemologi der produksjonen av intersubjektiv mening er langt viktigere for forståelsen av IP enn kartleggingen av materielle atferdsmønstre objektivt forstått. Dermed kommer også konstruktivistisk teoridannelse i IP til å fokusere på identitet (kollektiv selvoppfatning) og normer for samhandling. 3. Hva skiller teori fra ideologi? Er et slikt skille uproblematisk? Vis til elevante bidrag fra pensum. 3. Kva skil teori frå ideologi? Er eit slik skilje uproblematisk? Bruk relevante bidrag frå pensum. 3. What distinguishes theory from ideology? Is such a distinction unproblematic? Apply the curriculum for illustrative purposes. Det som gjør det lett å blande sammen teori og ideologi er at de begge er bygd opp av aksiomer (høyere ordens forutsetninger) og teoremer (lavere ordens forutsetninger logisk konsistente med teoriens aksiomer). Sagt med andre ord: Både teorier og ideologier er bygd opp av forutsetninger om hva virkeligheten er (ontologi). Sammenblandingssannsynligheten øker av at for eksempel liberal teori og liberal ideologi går under samme navn ofte uten å klargjøre forskjellene i etternavn. En liberal (positiv) teori om internasjonal politikk pretenderer å forklare samhandling mellom stater (for eksempel samarbeid), mens liberal ideologi pretenderer å ha en oppskrift på hvordan samfunnet og internasjonal politikk bør organiseres. I første tilfelle har vi å gjøre med et kunnskapsutviklende prosjekt, i det siste med et politisk manifest for samfunnsendring. Men dette skillet mellom positiv teori og normativ ideologi er ikke så klart og uproblematisk som det kan se ut: Postmoderne og kritisk kunnskapsteori påpeker at det er vanskelig å skille mellom fakta og normer, og at teori alltid er for et formål utover å bygge kunnskap. Også teorier med forklaringsambisjoner og problemløsningsambisjoner innenfor en gitt orden, har en normativ og ideologisk funksjon nemlig å bevare status quo. Dette uerkjente normative elementet i forklaringsteorier er desto klarere erkjent innenfor kritisk teori fra Gramsci til Robert Cox. Prosjektet om å forklare verden kan ikke skilles fra prosjektet om å endre verden. Sier man at internasjonal politikk er anarkisk og at samhandlingen mellom stater er preget av maktkamp vil man samtidig si at slik må det være og at endring ikke er mulig eller sannsynlig. Dermed får det kunnskapsmessige prosjektet en normativ implikasjon og en ideologisk funksjon. 4. Redegjør kort for tre mekanismer hvorigjennom fred kan etableres mellom stater, og klargjør disse mekanismenes teoretiske forutsetninger. 4. Gjer greie for tre mekanismar som kan skape fred mellom statar, og gjer klart dei teoretiske føresetnadene for desse mekanismane. 4. Account for three mechanisms for bringing about peace in international politics, and clarify the theoretical assumptions for these mechanisms. Teorier om internasjonal politikk opererer med tildels svært forskjellige oppfatninger av hva fred mellom stater er (våpenhvile, stabilitet, positivt fredsbegrep) og gjennom hvilke mekanismer fred kan oppnås. Disse mekanismene er forskjellige fordi de må være i logisk overensstemmelse (være avledninger av) med teorienes ulike ontologiske forutsetninger om aktører og strukturer i internasjonal politikk. Her følger et knippe: 3

4 for realistene går veien til fred gjennom maktbalanse og hegemonisk stabilisering for liberale institusjonalister går veien til fred gjennom internasjonal rett og internasjonale regimer for konstruktivister går veien til fred gjennom en ny forståelse av hva internasjonal politikk er og kan være for liberale republikanere går veien til fred gjennom demokratisering for kritisk teori og ny-marxister går veien til fred gjennom frigjøring og rettferdig fordeling av goder 5. Hva er sentrale forskjeller i studiet av internasjonal politikk og utenrikspolitikk? 5. Kva er sentrale forskjellar i studiet av mellomfolkeleg politikk og utanrikspolitikk? 5. What distinguishes the studies of international relations and foreign policy? Studiet av internasjonal politikk er studiet av samhandlingen mellom stater (International Politics), eller i videre forstand samhandlingen mellom stater og IGOs på den ene side og transnasjonale aktører på den andre (International Relations). Utenrikspolitikk er den enkelte stats målrettede handling mot den internasjonale arena. I det øyeblikk utenrikspolitisk atferd får et svar (en reaksjon på aksjonen) fra andre utenrikspolitiske aktører (stater) glir utenrikspolitikkbegrepet over i internasjonal samhandling. 6. Hva forener og skiller klassisk realisme og ny-realisme (strukturell realisme)? 6. Kva einer og skil klassisk realisme og ny-realisme (strukturell realisme)? 6. What unites and distinguishes classical realism from that of neo-realism (structural realism)? Klassisk realisme og strukturell realisme er forente i sin forestilling om at internasjonal politikk er preget av maktkamp og at det skyldes at stater frykter for sin sikkerhet. Men grunnlaget for denne usikkerheten og dette samhandlingsmønsteret er ulikt: Klassiske realister har en aktørorientert forklaring av usikkerhet og maktkamp i internasjonal politikk det er egenskaper ved den menneskelige natur (egoisme, mistenksomhet, grådighet) som er opphavet til usikkerhet og maktkamp i internasjonal politikk. Ny-realistene henter forklaringen av de pessimistiske samhandlingstrekkene i internasjonal politikk i strukturelle egenskaper ved måten det internasjonal politiske systemet er strukturert: Internasjonal politikk er anarkisk (uregulert), og dette fører til at den enkelte stat er sin egen lykkes smed og selv må ta vare på sin sikkerhet og fremtidige overlevelse. Dette fører til en internasjonal samhandling som er fattig på positivt samarbeid og rikt på maktkamp. 7. Formuler en forskbar problemstilling (et forskningsspørsmål) ut fra følgende tematikk: Norges sikkerhetsbehov. Hvilken type data/fakta kreves for å besvare problemstillingen? 7. Konstruer ein problemstilling (eit forskningsspørsmål) ut frå følgjande tematikk: Noreg sine sikkerhetsbehov. Kva fakta/data krevjast for å svara på problemstillinga? 7. Formulate a research question based on the following topic: Norway s security needs. What data is required to shed light on your research question? Her er det nødvendig at studenten kan formulere et (mer eller mindre) interessant spørsmål ut av temaet Norges sikkerhetsbehov. For eksempel: I hvilken grad og på hvilken måte er Norges militære engasjement i Afghanistan et bidrag til å styrke norsk sikkerhet/usikkerhet? 4

5 Eller: Hva er Norges sikkerhetsbehov i Nordområdene og i hvilken utstrekning er de ivaretatt gjennom den rådende norske utenriks- og sikkerhetspolitikken? Når det gjelder spesifiseringen av krav til data skal ikke sensor stille for store krav. Det er nok at det pekes på et par variabler det må innhentes opplysninger om. De beste studentene vil påpeke at valg av data ikke er uavhengig av valg av teoretiske perspektiver: De vil demonstrere at de har skjønt følgende sammenheng problemstilling/forskningsspørsmål => teorivalg => valg av variabler (gjennom hypoteseformuleringer) => innsamling av data langs disse variablene. 8. Hva er Robert Cox sitt bidrag til å forstå internasjonal politikk? 8. Kva er Robert Cox sitt bidrag til å forstå mellomfolkeleg politikk? 8. What is Robert Cox s contribution to the study of International Relations? Robert Cox (1981) gir så vel et ontologisk som et epistemologisk bidrag til studiet av internasjonal politikk/internasjonal politisk økonomi begge som en reaksjon på Kenneth Waltz sin Theory of International Politics (1979) som gav en realpolitisk, a-historisk og strukturell teoretisk fortolkning (ontologi) av internasjonal politikk fundert på et eksplisitt positivistisk og objektivistisk vitenskapssyn (epistemologi). Cox er også kritisk til Waltz snevre fokus på militære kapabiliteter, og mener økonomiske og sosiale krefter øver større innflytelse på samhandlingen mellom stater. Ontologisk ( værenslæren ) er Cox opptatt av å se internasjonal politikk innenfor rammen av verdensordener. En verdensorden dominert først av hegemonen Storbritannia og deretter av hegemonen USA innenfor rammen av et frihandelsregime som sikrer at Storbritannias og USAs relativt større konkurransekraft kommer til sin rett. Cox er opptatt av hvordan materielle kapabiliteter, ideer og institusjoner samvirker til å opprettholde en slik verdensorden. Nivåmessig skiller han mellom sosiale krefter (innenlands), ulike typer stater og verdensordener (globalt). I sin analyse bygger Cox både på den marxistiske forestillingen om at økonomiske og sosiale forhold (organisering av produktivkrefter) øver stor innflytelse på mellomstatlig samhandling, men også på Gramscis vektlegging av at ideer og institusjoner bidrar til å opprettholde en bestemt type verdensorden. For den britiske og amerikanske verdensorden har forestillingen og institusjonaliseringen av frihandel tatt form av en hegemonisk ide som har videreført britisk og amerikansk dominans. Epistemologisk ( kunnskapslæren ) avviser Cox avviser en positivistisk og objektivistisk kunnskapslære (epistemologi) i det han hevder theory is always for someone and for some purpose. Altså teorier laget for å forstå verden har også innebygget intensjoner eller forestillinger om hvordan verden bør fungere. Dette er en arv fra Frankfurterskolen (Adorno og Horkheimer) og innebærer at skillet mellom teori og ideologi oppheves likeledes skillet mellom fakta og normer. Samfunnsvitenskapelige fenomener kan ikke løsrives fra sin historiske og sosiologiske kontekst. Også inspirert av den marxistiske Frankfurterskolen introduserer Cox skillet mellom såkalte problemløsende (eller tradisjonelle) teorier og kritisk teori. En problemløsende teori pretenderer å være objektivistisk og er primært rettet mot å løse problemer innenfor den rådende samfunnsorden (verdensorden). Kritisk teori lar seg ikke begrense av det bestående, men er tvert imot opptatt av å demonstrere hvordan rådende teorier er ideologier og bidrar til å opprettholde kunnskapsregimer som reproduserer hegemonens makt. I denne forstand er kunnskap makt. 5

6 KOMPARATIV POLITIKK/COMPARATIVE POLITICS 1. Den liberalistiske ideologien har hatt en kraftig innflytelse i verden. Hva er liberalismens kjernetemaer? På hvilken måte kan sosialismen og fascismen sees som en reaksjon til liberalismen? 1. Den liberale ideologien har hatt ein kraftig innverknad på verda. Kva er liberalismen sitt kjernetema? Korleis kan sosialismen og fascismen seiast å vere ein reaksjon på liberalismen? 1. The ideology of liberalism has had a powerful impact on the world. What are the core themes of liberalism? In what ways can socialism and fascism be considered a reaction to liberalism? Liberalism is well-described in the text books, and in great detail in Heywood. It was discussed in the lectures, where socialism and fascism were presented as a reaction to liberalism. According to Heywood, the core themes of liberalism are: the primacy of the individual (this is perhaps the most important point), freedom (as maximized choice; students may distinguish between classical liberals (emphasized negative freedom) and modern liberals (positive freedom), reason, justice (foundational equality, equal worth of citizens, meritocracy modern liberals incorporate more of a notion of social equality) & toleration. Socialism is also a child of the enlightenment with a belief in reason, but rejects the primacy of the individual. For the socialist (and again, there are many types of socialists, but all share this feature), the collectivity or community is more important. Humans are shaped by their society, so while they are rational beings, they do not realize their true potential in imperfect societies (such as capitalism). With respect to reason, socialists share with liberals the Enlightenment project of perfecting society, often with reference to scientific principles. Cooperation, egalitarianism, community and common ownership are all themes that, in their socialist version, take issue with liberalism s focus on the individual. Fascism, on the other hand, rejects both the individualism of liberalism and belief in rationalism that underlies both liberalism and socialism. It is a rejection of reason and an embrace of raw feelings, often with a idea of a people or a fold embedded in it. Nationalism is a strong theme yet the student should not reduce fascism to its Nazi variant. 2. Hva er politiske skillelinjer (også kjent på norsk som konfliktlinjer)? Hvilke politiske skillelinjer registrerte Rokkan og Lipset? 2. Kva er politiske skiljelinjer (også kjent på norsk som konfliktlinjer)? Kva for politiske skiljelinjer registrerte Rokkan og Lipset? 2. What are political cleavage? What political cleavages did Rokkan and Lipset identify? Political cleavages are political splits or conflicts within in what should be a single political community often with in a single set of political boundaries. There are always differences and potential splits within such communities, but they become political cleavages if these become conscious lines of division. Such cleavages may then give rise to political parties, and in so doing, be a major contributor to the party system found in any given country. Rokkan used the idea of political cleavages to explain Norway s party system among others. His main divisions are: center-periphery; state-church, rural-urban, workers-employers, communist-socialist and materialist-post-materialist. The student may also mention a globalization cleavage (this may be called the open-closed society cleavage). The first four are the most famous of Rokkan s cleavages but all are mentioned in the Caramani book, see pages , especially the table pp

7 3. Hva er politisk kultur? Hva ligger inn i begrepet når det er pakket opp (unpacked)? Gi et eksempel på en spesifikk teori om politisk kultur. 3. Kva er politisk kultur? Kva ligg inne i omgrepet når det er pakka opp (unpacked)? Gi eit eksempel på ein spesifikk teori om politisk kultur. 3. What is political culture? What aspects or elements do we find in this concept when it is unpacked? Give an example of a specific theory about political culture. Political culture can be defined in many ways. First political culture is a part of the more general culture. It covers all aspects of culture that have political consequences. Verba s definition is: The political culture of a society consists of the system of empirical beliefs, expressive symbols, and values which defines the situation in which political action takes place. That of course is quite vague and can be derived from the term itself. The better student should go on to note what aspects are often associated with this term (by unpacking, I mean what happens when we dig more deeply into the term to see what political cultures is composed of): ethnicity, religion, and value orientations. Dimensions of value orientations are: support for political institutions, interpersonal trust, post-materialism, secularization; Ethnicity: national pride and identity with the nation; Religion: this might have to do with differences among religions or even within religions (fundamentalist-moderate split). Examples might be: Inglehart s post-materialist theory, Almond & Verba s civil culture, Robert Putnam (or Coleman s) social trust, Norris and Inglehart on Religion; Elazar s categorizations of political cultures (moralistic, individualistic, and traditionalist), or even Huntington s civilizations. 4. Arendt Ljiphart skriver om konsosierte demokratier. Hva er dette? Hvilke(n) sak(er) skal Konsosierte demokratier være et svar til? Gi et eksempel på et land hvor det finnes konsosiert demokrati. 4. Arendt Ljiphart skriv om konsosierte demokrati. Kva er dette? Kva for sak(er) skal konsosierte demokrati vere eit svar på? Gi eit eksempel på eit land der det finst konsosiert demokrati. 4. Arendt Lijphart writes about Consociational Democracy. What is this? What issue(s) is (are) Consociational Democracy designed to address? Give an example of a country where Consociational Democracy is found. Consociational democracy is an arrangement by which specific groups in a given political society are guaranteed a certain degree of representation at the national level as well as a degree of autonomy at the regional level. It is way of forging a democracy in countries in which there are very deep and significant cleavages. Here are aspects of a Consociational democracy from the slide shown in class: The vantage point is the Grand coalition. Political leaders of the segments of the plural society jointly govern the country. Power sharing; there is a mutual veto (guarantee the minority will not be outvoted when vital interests are at stake), Proportionality (standard for political representation, civil service appointments, allocation of public funds -sometimes minorities over- represented); Segmented authority (authority delegated to as many separate segments as possible minority rule over the minority itself in matters that are the minority's exclusive concern ). 7

8 This form is most often associated with the Netherlands and Belgium, but Switzerland and India might be given as forms. 5. I dette kurset har vi snakket om to hovedkategorier av valgordninger: Forholdstallsvalg og flertallsvalg. Det finnes mange versjoner av begge to. Hva er de nøkkeltrekkene ved en forholdstallvalgordning og et flertallsvalgordning? Nevn en fordel og et ulempe ved hvert system. 5. I dette kurst har vi snakka om to hovudkategoriar for valordningar: Høvetalsval og fleirtalsval. Det finst mange versjonar av begge to. Kva er hovuddraga i eit høvetalsvalordning og eit fleirtalsvalordning? Nemn ein fordel og ei ulempe med kvart system. 5. This course has discussed two broad types of voting arrangements: Proportional Representation (PR) and non-proportional representation. While there are many versions of each of these, what are the main features of the PR and the First-past-the-post systems? Name an advantage and disadvantage for each. The main point here is that PR systems are meant to produce, roughly, party representation in the popular representative body that mirrors the percentage of support they have amongst the voting population. To do this, the PR system has larger constituencies or voting districts and several representatives are elected. There are many formulas for distributing votes, some of which favor larger parties more and others that tend to favor smaller parties. The first-past the post system takes place in a single-member district only a single representative is elected. This slogan is used very much with respect to Great Britain. Districts are smaller and there may be many more of them but still, only one representative per district. The candidate with the most votes wins. The student may go on to describe modified forms of either system the difference in list systems or how votes are distributed or, with respect to the first-pastthe-post system, the student might note some modified systems which require a candidate to receive a majority of the vote to be elected (perhaps with a runoff election). Having precise knowledge of these should earn the student extra points. The advantage of the PR system is that smaller parties have a better chance of representation in the legislature, whereas they find it much more difficult in non-pr system where strategic voting may lead voters to vote for parties that have a greater chance of winning. In the non-pr system, then, voters may feel their vote is wasted if their candidate is not elected. Advantages of the non-pr system might be that it produces a larger majority for a winning party which may make for more effective government, or that a single-member district produces a close relationship between the voter and a specific representative. Advantages to the PR system might be that it produces a legislature that more reflects distribution of party support found in the population. In addition, no votes are wasted. The idea that non-pr systems are more effective has been challenged by many. 6. Hva menes med sosial kapital? Forklar begrepet og drøft hvor brukbart begrepet er. 6. Kva meinest med sosial kapital? Forklar omgrepet og drøft kor brukbart omgrepet er. 6. What is social capital? Explain the concept and briefly discuss its usefulness. 8

9 Social capital is defined in many ways. For Robert Putnam, social capital exists at the level of the society. It is the glue that holds a society together, including trust, norms and networks. Common to nearly all the definitions is social trust but there is a strong element of connectedness to them as well: connections among individuals social networks and the norms of reciprocity and trustworthiness that arise from them. Putnam s theory is that democracies function best where there is a good deal of social capital. He assumes a connection between connectedness (at least certain patters of connectedness such as crosscutting ties among people) and the development of trust. The Caramani book (chapter by Ersson and Lane) notes some problems with the concept. It is hard to pin down and to measure social capital, and measuring in different ways often leads to different results. The authors here argue that social capital is not the same thing as trust. 7. Det finnes mange måter å klassifisere styreformer på. En måte å gjøre dette er med hensyn til forholdet mellom staten, økonomien og det sivile samfunnet under styreformen. Forklar forholdet mellom disse for liberalistiske, demokratisk korporative, autoritære og totalitære styreformer. 7. Det finst mange måtar å klassifisere styreformer på. Ein måte å gjere det på er med omsyn til tilhøvet mellom staten, økonomien og det sivile samfunnet under styreforma. Forklar tilhøvet mellom desse for liberalistiske, demokratisk korporative, autoritære og totalitære styreformer. 7. There are many ways to classify regime (system of government). One way is by examining the relations between the state, the economy and civil society. What is the relationship among these in liberal, democratic corporatist, authoritarian and totalitarian regimes? This question is drawn very much from the lecture on regime types. I am asking the student to examine the relationship between the public and the private in these ideal-typical regime types. In liberalism, the state should be limited in scope, with citizens having the greatest possible freedom. There is a sharp divide between civil society and the state. The economy is largely private; beyond the scope of the government (although students might note that in modern liberalism there are modifications to this). In democratic corporatism (and this is the democratic form I am asking about, not the fascist form), the dividing line between civil society and the state is much fuzzier. Government works much more closely with leaders in the private sector, with the aim of governing consensually. Civil society is strong, very well organized, and vibrant; organizations that participate are not controlled by the government. In the classic authoritarian system, the government is above the private sphere. In the ideal form, there are fewer, larger interest organizations, and peak organizations at the top negotiate with other social partners (the classic arrangement is one in which labor, capital and the state are partners). The economy remains private and while the formation of groups and expression of opinion is controlled, civil society itself is not organized by the government. In the totalitarian system, there is very little that is thought of as private. Independent civil society does not exist; all groups are controlled by the state. Instead of merely controlling the individual, as under an authoritarian system, the totalitarian government frequently seeks the transformation of the individual. Under totalitarianism especially of the left, there is little if any private ownership/economy, but some would argue that a large private economic private sector continues to exist under fascism. 9

10 8. Hva er interessegrupper? Hvordan påvirker demokratiske politiske institusjoner måtene som interessergrupper fungerer på? 8. Kva er interessegrupper? Korleis påverkar demokratiske politiske institusjonar måtane som interessergruppene fungerer på? 8. What are interest groups? How do their activities vary with the structure of democratic political institutions? Interest groups may both membership organizations that have organized to realize benefits for their members or advocacy groups, people who organize for more general causes. I have used the term interest group to refer to those organizations that seek specific benefits for members, but the book includes advocacy groups under the heading of interest group. The general point here is these groups seek to impact the policy of government and thereby adjust their tactics to the prevailing governmental structures. They seek to apply influence where it will make the most impact. Traditionally, the US Congress has been a target for lobbyists because the party system is weak and individual Congressmen can be wooed. Congressmen are focused on their own voting districts, with which they have a direct relationship. In the UK, where members of Parliament (MPs) do not traditionally formulate the details of policies and where parties are stronger, MPs are less targeted. Interest groups may also form parts of networks that impact decision making: a form of this is the irontriangle relationship between legislators, the agencies that regulate and interest groups. Where courts have power to make key decisions, interest and advocacy groups supply briefing papers to the courts (amicus curiae), where civil servants have a good deal of power, they are targeted. The key point here is that systems differ in where the power to make decisions is located and to whom the lobbyist has access. 10