Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Malvik kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Prosjektet E6 Ranheim - Værnes Saksbehandler/telefon: <Saksbehandlersnavn / tlf> Vår dato: Velg dato. Vår referanse: Reguleringsplan for Reitankrysset. Arealregnskap for permanent vegsituasjon og anleggsgjennomføring med fokus på landbruksareal. Sammendrag Hensikten med notatet er å opplyse om reguleringsplanalternativene for Reitankrysset med tilhørende arealregnskap for dyrkamark. På bakgrunn av Fylkesmannens varsel om egengodkjenning i henhold til jordlovens 9 har planprosjektet utarbeidet to alternative reguleringsplanforslag for Reitankrysset. Det er laget tre reguleringsplanforslag for Reitankrysset. Dette er: Alternativ 0 -reguleringsplanforslaget sendt til offentlig ettersyn Alternativ 1 - omlegging av Hasetvegen og ny kommunal veg til Skjenstad Alternativ 2 E6 -kryss utan nye kommunale veger. Hasetvegen opprettholdes i dagens trasé Planprosjektet anbefaler at reguleringsplanforslag 1 legges til grunn for sluttbehandling av reguleringsplanen. Innhold Sammendrag... 1 Innledning... 2 Arealregnskap for regulert situasjon og alternative planutforminger:... 4 Alternativ 0: Reguleringsplanforslag til offentlig ettersyn... 4 Alternativ 1,- omlegging av Hasetvegen... 5 Alternativ 2 -Kun med E6-kryss der lokalveg beholdes som i dag. Ny kommunal veg, Skjenstadvegen, er tatt ut av plankartet Utløser nytt kryss nye næringsarealer?... 7 Planprosjektets anbefaling... 8

15 2 Innledning Reguleringsplanen legger til rette for et nytt, fullverdig E6 kryss. Årsaken er at det er behov for etablering av en østgående rampe i krysset. Krysset vil da få en tilsvarende vegstandard som for den øvrige vegstrekningen E6 Ranheim Værnes. Dagens E6 gjennom krysset må utbedres for å imøtekomme valgt standardklasse og en fremtidig kjørehastighet på 90 km/t. Vegen beslaglegger også noe sideareal. Teknisk vegareal langs vegene er nødvendig for å sikre plassering av utstyr som skilting, ledninger, kabler, grøfter etc. Vannrensedammene på begge sider av E6 er et miljøtiltak som har til hensikt å rense vegvann før det slippes ut i resipienten Sagelva. EU s vanndirektiv stiller krav til rensedammer for høytrafikkerte veger. Alternativ 0 ivaretar krav til veganlegg og miljøtiltak samtidig som Malvik kommunes ønske om ny kommunal veg til renovasjonsanlegget er imøtekommet. Ny kommunalveg til Skjenstad renovasjonsanlegg har til hensikt å avlaste dagens Hasetveg for gjennomgangstrafikk forbi Øvre Torp fra Forbordvegen og Fv 950 via Malvik kirke. Vegen, som reguleres for å bedre fremkommeligheten til avfallssorteringsanlegget, har ingen betydning for E6 trafikken, men er gunstig for atkomsten til/fra anlegget. Dagens Hasetveg foreslås opprettholdt i dagens trasé. Når nye veger er åpnet for trafikk kan det vurderes å nedklassifisere vegen til en privat driftsveg. Dette fordi offentlig veg til det kommunale renovasjonsanlegget har adkomst via Fv 950 ved Storsand og ny veg under E6- krysset. Nedklassifisering av kommunale veger har ikke vært et tema i arbeidet med reguleringsplanen og er et mulig tiltak som kommunen kan vurdere uavhengig av denne reguleringsplanen. Alternativ 1 er en tilnærming til landbruksdriften ved krysset. Jordvern er en viktig premiss for reguleringsplanarbeidet på strekningen, da dagens E6 går gjennom store arealer med dyrket mark. Tilrettelegging for jordbruk gjennom massehåndtering er årsaken til at det er utarbeidet revidert plankart der dagens Hasetveg er lagt parallelt med øvrig vegnett i området. Tiltaket gjør at det oppnås større sammenhengende arealer med dyrkamark. Arealforbruket av permanent beslag av dyrkamark endres ikke vesentlig som følge av vegomleggingen. I dette reviderte forslaget til reguleringsplanforslag er det foreslått nytt areal til midlertidig massedeponi, M5b. Dette vil sikre at matjord fra kryssområdet kan benyttes til nytt areal for nydyrking samt jordforbedring ved nærliggende jordbruksrarealer. Under planarbeidet er det planlagt at matjord som beslaglegges ved Reitankrysset skal benyttes til jordforbedring ved massedeponi M5 Årli og massedeponi M4 Pedersborg Forbord. Det nye, foreslåtte massedeponiet M5, er et supplement til de øvrige massedeponiene. Massedeponiet har en størrelse på 22 daa, en stor del av dette er skogområder som etter kartene til Skog og landskap, har potensialitet for nydyrkbar mark. Nytt massedeponi M5b er ennå ikke sjekket ut geoteknisk, men det gjøres avklaringer i skrivende stund. I reguleringsplanens alternativ 2, er den foreslåtte nye Skjenstadvegen (i alternativ 1), fra E6- rundkjøringen til Skjenstad renovasjonsanlegg, fjernet. Hasetvegen går i «gammel» trasé. Reguleringsplanens forslag om ny veg har en sekundær betydning og kan tas ut av planforslaget uten at dette har vesentlig betydning for planens målsettinger om bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på E6.

16 Avgrensning av observasjonsområdet: Geografisk avgrensningen for reguleringsplanen, og for følgende arealregnskapet er illustrert av grønn strek som vist på bildet under. Rød strek viser planavgrensningen dersom Hasetvegen flyttes. Store deler av det sørlige reguleringsplanområdet omfatter varealer for regulert massedeponi, M5b, og til ny kommunal veg til Skjenstad renovasjonsanlegg. 3

17 4 Arealregnskap for regulert situasjon og alternative planutforminger : Planalternativener nedenfor beskrevet i forhold til permanent og midlertidig beslag av arealtypene samferdsel, åpen fastmark, skog og fulldyrka mark. Det fokuseres på arealet vegen beslaglegger av fulldyrket mark og hva som kan gjenvinnes. Dette gir et nettoregnskap som fremkommer for hvert alternativ. I 0 - alternativet (referansealternativet /planforslaget) gjenvinnes ikke jordbruksjord. A lternativ 0: Reguleringsplan forslag til offentlig ettersyn Hasetvegen Skjenstadvegen Nøkkeltall for reguleringsplanforslaget : Totalt vegareal innenfor betraktningsområdet (dagens vegareal + nytt vegareal) : Permanent arealbehov for eksisterende E6 med planlagte tiltak i krysset som ramper, inklusive ny kommunal veg er ca 85daa. Tabellen under viser areal behov for ny veg som et resultat av regulerinsplanforslaget. (eksisterende areal for samferdsel er ikke med). Areal permanent beslaglagt (nytt vegareal) o_skv1 (E6) o_skv8 o_svt o_svg SUM Fulldyrka jord Skog Åpen fastmark Sum SKV er kjøreveg SVT er annen veggrunn - tekniske anlegg SVG er annen veggrunn - grøntareal Av fulldyrka jord i reguleringsplanforslaget (alternativ 0), er det ca 25 daa som konverteres til vegformål. Totalt negativt bidrag jordbruk er - 25 daa.

18 5 Midlertidige massedeponier som landbrukskompensasjon: Planforslaget legger til rette for at matjord som berøres av veganlegget og annen overskuddsjord med kvalitet for landbruket fra veganlegget, skal benyttes til bakkeplanering og jordforbedring. Dette v ed massedeponiet M5 Årli, som har en størrelse på ca 10 daa og M4 Pedersborg Forbord, som har en størrelse på ca 30 daa. Dette gjelder for alle alternativene men inngår ikke i arealregnskapet. Alternativ 1, - omlegging av Hasetvegen Hasetvegen Skjenstadvegen Permanent arealbehov for eksisterende E6 med planlagte tiltak i krysset som ramper, inklusive ny kommunal veg er ca 82 daa. Tabellen under viser arealbehov for ny veg som et resultat av alternativ 1 (eksisterende areal for samferdsel er i kke med). Areal permanent beslaglagt (nytt vegareal) o_skv1 (E6) o_skv8 o_svt o_svg SUM Fulldyrka jord Skog Åpen fastmark Sum SKV er kjøreveg SVT er annen veggrunn - tekniske anlegg SVG er annen veggrunn - grøntareal Av fulldyrka jord i reguleringsplanforslaget (alternativ 1), er det ca. 2 4 daa som konverteres til vegformål.

19 6 I alternativ 1 konverteres annen jord til bake til dyrkbart areal slik: ca 17daa: Nytt dyrkbart areal Samferdsel 515 Skog Åpen fastmark 48 Sum Totalt negativt bidrag jordbruk er 17daa - 24daa = - 7 daa. ( M e d «negativt bidrag jordbruk» menes at veganlegget innenfor observasjonsområdet beslaglegger 7 daa permanent) De positive arealmessige effektene som flyttingen av Hasetvegen forsterke s av følgende forhold: 1. Arrondering av det samlede landbruksarealet blir bedre da det oppnås større sa mmenhengende landbruksareal. 2. Nytt terreng og jordforbedring ved planlagte massedeponi M5b vil bidra til at landbruksarealet blir lettdrevet. 3. Kvaliteten på landbruksarealet bedres på grunn av større avstand til veganleggene E6 og Skjenstadvegen. Alternati v 2 - Kun med E6 - kryss der lokalveg beholdes som i dag. Ny kommunal veg, Skjenstadvegen, er tatt ut av plankartet. Hasetvegen

20 7 Permanent arealbehov for eksisterende E6 med planlagte tiltak i krysset som ramper, inklusive ny kommunal veg er ca 77daa. Tabellen under viser arealbehov for ny veg som et resultat av alternativ 2 (eksisterende areal for samferdsel er ikke med). Areal permanent beslaglagt (nytt vegareal) o_skv1 (E6) o_skv8 o_svt o_svg SUM Fulldyrka jord Skog Åpen fastmark Sum SKV er kjøreveg SVT er annen veggrunn - tekniske anlegg SVG er annen veggrunn - grøntareal Av fulldyrka jord i reguleringsplanforslaget (alternativ 2), er det ca. 23 daa som konverteres til vegformål. I alternativ 2 konverteres annen jord tilbake til dyrkbart areal slik: ca 20daa: Nytt dyrkbart areal Samferdsel 230 Skog Åpen fastmark 200 Sum Totalt negativt bidrag jordbruk er 20daa-23daa = -3 daa. (Med «negativt bidrag jordbruk» menes at veganlegget innenfor observasjonsområdet beslaglegger 3daa permanent) Utløser nytt kryss nye næringsarealer? Fylkesmannen har i sin uttalelse til reguleringsplanen uttrykt bekymring for at nytt kryss vil gjøre området mer egnet for næringsutvikling. Planprosjektet kan ikke se at nytt E6 kryss på Reitan vil utløse krav om nye næringsarealer så fremt Malvik kommunes arealplaner har avsatt området til LNF. I KU for lokal utvikling (nytt Reitankryss) er følgende vurdert: Nytt kryss med ny lokalveg til Skjenstad vil berøre areal som i dag er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Tiltaket medfører ingen større endringer i arealbruk ut over at dyrkamark berøres. Potensielle lokale virkninger ved referansesituasjonen i 2040 er at lokalvegen under E6 gir økt trafikk på strekningen mellom Fv 950 ved Storsand og Skjenstad og andre områder sør for E6. I medvirkningsprosesser i KU arbeidet har Malvik kommune uttrykt at de ser for seg en mulighet for framtidig utbygging ved Reitankrysset når kryssområdet er etablert og nye

21 8 kjøremønster innarbeidet / tilpasset ny trafikksituasjon. Kryssets sentrale plassering på strekningen E6 Trondheim Stjørdal gjør at krysset er egnet for lokalisering av kollektivtiltak og park og ride. Planprosjektet har i samråd med Sør Trøndelag fylkeskommune og ATB lagt til rette for to store nye kollektivknutepunkter på Sveberg. Behovet for kollektivareal er dermed dekket på Sveberg. Det synes ikke å være et trafikalt behov for innfartsparering ved krysset. Nytt vegsystem i krysset gjør at den nye kommunale vegen til Skjenstad kan knytte sammen med Vuluvegen og slik bli en lokal transportrute til næringsområdene på Sveberg. Lokalvegene sør for E6 kan forventes en økt trafikk dersom planene for ny Vuluveg som Malvik kommune har fremmet ønsker om i planprosjektet blir realisert. Planprosjektets anbefaling Reguleringsplanen foreslås endret jamfør alternativ 1 der Hasetvegen er omlagt, der vegteknisk areal er redusert i størrelse og der det er lagt inn et nytt massedeponi M5 som sikret flytting av matjord som beslaglegges av vegprosjektet til landbruks- og skogbruksarealer i umiddelbar nærhet til krysset. Rensedammen er flyttet for å optimalisere drift og redusere inngrep i jordbruksjorda.

22 Areal og samfunnsplanlegging «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: «REF» 2012/ Erik Ditlefsen Reguleringsplan for E6 Væretunnelen Helltunnelen med Muruvik. Begrenset høringsrunde for temaet: Endringer i vilt- og driftsundergang ved Midtsand Gård Det vises til tidligere utsendt planforslag for E6 Væretunnelen Helltunnelen med Muruvik, som var til offentlig ettersyn i perioden Malvik kommune ønsker å legge til rette for bedre viltkryssing av E6 fra nordsiden til sørsiden, ved å regulere inn en viltkorridor på nordsiden av vegen. Endringen gjennomføres for å regulere planlagt viltkorridor med egen hensynssone, med tilhørende nye bestemmelser. Statens vegvesen er ikke enig i dette tiltaket. De mener at det ikke er registrert hjorteviltpassasjer i dagens undergang og at det vil bli behov for inngrep på dyrket mark sør for E6 hvis det skal være viltkorridor på begge sider av E6. Nytteverdien av tiltaket ansees som lav. Kommunen mener imidlertid at denne viltundergangen skal fungere som en «nødutgang» for elg som har kommet seg over på nordsiden av E6, over tunnelene, og som ikke finner tilbake samme vegen. På strekningen mellom Væretunnelen og Stavsjøfjelltunnelen bør det være en plass som legger til rette for at elg skal kunne finne tilbake til marka på sørsiden av E6. Dette skal være en undergang for at elgen skal krysse under E6 fra nordsiden av vegen og til sørsiden. Det er derfor ikke ønskelig med viltkorridor på sørsiden av E6, som vil kunne være med å lokke hjortevilt til å krysse under E6 ned mot sjøen. Dagens bredde på kulverten er 4 meter. I planforslaget som var ute til høring ble det foreslått en utvidelse av driftsundergangen til 6 meter. En ytterligere utvidelse fra 6 til 9 meters bredde, og fra 4 meter til 4,2 meters høyde, anses av Malvik kommune som en egnet tilpasning for viltpassasjer i området. Utvidelsen av kulverten forutsetter noe terrengtiltak. For at tiltaket skal ha en nytteverdi som «nødutgang» for viltet, forutsettes det altså etablert en viltkorridor på nordsiden av E6. Denne viltkorridoren vil være viktig for å styre elgen inn mot undergangen. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 140, 7551 HOMMELVIK Torggata E-post Telefaks Org.nr postmottak@malvik.kommune.no

23 Malvik kommune, saksnr. 2012/ Ovenfor er plankartet slik det lå ute til høring og offentlig ettersyn. Revidert plankart nedenfor viser tydelig nytt formål for viltkryssing, markert med hensynssone H560_7. I nye bestemmelser foreslås følgende tekst for hensynssonen: H560_7: Vilt- og driftsundergang ved Midtsand Gård med passasje i terreng under E6 skal utformes som et skogområde der arealene skal skjøttes på en slik måte at funksjonen som viltkorridor for hjortevilt ivaretas. Hensynssonen skal til enhver tid ha et etablert tresjikt i kantsonene. Store grove trær, særlig lauvtrær, skal bevares. Arealene skal skjøttes slik at Side 2 av 3

24 Malvik kommune, saksnr. 2012/ funksjonen som viltkorridor skal oppfylles. Plukkhogst tillates. Undergangen under E6 skal ha en minimumsbredde på 9 meter og en minimumshøyde på 4,2 meter. Terrengtiltak med sikte på å tilrettelegge for viltpassasje tillates. Eksisterende driftsveg gjennom hensynssonen opprettholdes. Spørsmål og uttalelser til endringen, kan innen 5. april 2016, rettes til Malvik kommune, Virksomhet for areal og samfunnsplanlegging, Postboks 140, 7551 Hommelvik eller til postmottak@malvik.kommune.no. Kontaktperson er Erik Ditlefsen erik.ditlefsen@malvik.kommune.no. Merknadene som kommer inn vil bli vurdert ved videre behandling. Vi har dessverre ikke kapasitet til å gi hver enkelt innsender et personlig svar, men vil kommentere merknadene samlet i vår fremstilling til politisk behandling. Kopi av merknadene følger saken. Når endelig vedtak er fattet, vil det bli gitt melding både ved brev, kunngjøring i Adresseavisen og kommunens nettside. Vedtaket kan da påklages. Med hilsen Erik Ditlefsen Rådgiver arealplan Tlf: E-post: erik.ditlefsen@malvik.kommune.no Dokumentet er elektronisk godkjent og kan være uten underskrift. Mottakere: ØIENS KAREN OG ADOLF ALDERSHJEM STI Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens vegvesen, Region midt Side 3 av 3

25

26

27

28

29

30

31

32

33 Statens vegvesen Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Hilde Marie Prestvik / 15/ E6 Væretunnelen - Helltunnelen med Muruvik. Kunngjøring av høring av revidert planforslag ved E6 Reitan, områder sør for krysset I forbindelse med offentlig ettersyn har det kommet nye opplysninger som gjør at planforslaget er endret for strekningen E6 Reitankrysset, arealene sør for E6- kryss. Det kunngjøres derfor høring av revidert planforslag for området etter plan- og bygningslovens Malvik kommune kunngjorde høring av tilsvarende område mellom til Ny høring er en følge av fagvurderinger gjennomført som del av den første høringen av revidert planforslag. Frist for innspill er 6. mai 2016 Merknader til revidert planforslag bes sendt til Statens vegvesen ved Firmapostmidt@vegvesen.no eller til Statens vegvesen, region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde. Merknader kan også sendes til kontaktperson for vegprosjektet prosessleder Hilde Marie Prestvik hilde.prestvik@vegvesen.no Det er vegprosjektet som foretar denne høringen i samarbeid med Malvik kommune av tidsmessige årsaker. Revidert planforslag omfatter et større planområde enn det som var del av planen ved offentlig ettersyn og den etterfølgende minihøringen. Alt areal som omfattes av ny høring var kunngjort ved oppstart av planarbeidet i Nytt reguleringsplanforslag er utformet i to alternativer hvorav ett alternativ foreslår at den kommunale vegen Hasetvegen opprettholdes i dagens trase mens det andre alternativet legger til rette for å flytte vegen slik at Hasetvegen får adkomst fra Reitankrysset. Planområdet er endret for å ivareta anbefalte tiltaksområder for geoteknisk stabilitet, aktuelle områder for jordforbedring og en hensynssone for bevaring av naturmiljøet langs Sagelva med tilgrensende ravinedaler. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

34 2 Årsaken til endringen er nye opplysninger om geoteknisk stabilitet samt vilkår om egengodkjenning fra Fylkesmannen. For å ivareta gjeldende sikkerhetskrav anbefales det gjennomført stabiliserende tiltak som går utenfor planområdet kunngjort ved offentlig ettersyn. Planprosess: Det er et møte fredag 29. april mellom fylkesmannen, Malvik kommune og vegprosjektet. Vegprosjektet E6 Ranheim Værnes er tilgjengelig for spørsmål utenom dette møtet. Kontaktpersoner: Planleggingsleder Torstein Ryeng: Tlf Prosessleder og fagansvarlig arealplan Hilde Marie Prestvik Tlf Planmaterialet som sendes er: - Plankart, endring av kartblad 10 Reitankrysset sør, alternativ 3 og 4 datert Reguleringsbestemmelser for E6 Væretunnelen- Helltunnelen med Muruvik, datert Planbeskrivelse for E6 Reitankrysset sør, Bakgrunnsdokumenter sendes per e-post til interesserte. Plan og prosjekteringsseksjonen Med hilsen Hilde Marie Prestvik Prosessleder Likelydende brev sendt til Erling Jostein Stav, Forbord, 7560 VIKHAMMER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710, Sluppen, 7468 TRONDHEIM Georg Grøneng, Reitan, 7560 VIKHAMMER Karl - Erik Leistad, Hasetvegen 1, 7563 MALVIK Malvik kommune, Postboks 140, 7551 HOMMELVIK NVE Region Midt, Vestre Rosten 81, 7075 TILLER Roar Erik Sandtrø, Vuluvegen 57, 7563 MALVIK Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM

35 Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. 3

36 DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV E6 RANHEIM-VÆRNES DELSTREKNING E6 VÆRETUNNELEN HELLTUNNELEN MED DEL AV MURUVIKA REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene : Dato for godkjenning av (vedtaksorgan) : <dato> Områder merket med rød skrift er endringer av bestemmelser foretatt av Statens vegvesen AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert Planen består av 28 plankart i målestokk 1:1000 i A1-format. 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: Bebyggelse og anlegg Hotell/overnatting (BH) Bensinstasjon/vegserviceanlegg (BV) Kombinasjonsformål næring / pendler-/innfartsparkering (BAA) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg (SKV_1) Kjøreveg (SKV_2 SKV_10) Gang-/sykkelveg (SGS) Annen veggrunn - tekniske anlegg (SVT) Annen veggrunn grøntareal (SVG) Kollektivholdeplass (SKH) Kollektivknutepunkt () Parkering (SPA) Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (SKF) Grønnstruktur Friområde (GF) Landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift Landbruksformål (LL) Bruk og vern av sjø og vassdrag Naturområde i sjø og vassdrag (VNV) 1

37 Hensynssoner Sikringssone: - Andre sikringssoner (sikringssone og restriksjonssone - tunnel) H Faresone: Potensiell fare for stein- og snøskred, inkl. steinsprang (H 310) Høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler) H370 - Sone med angitte særlige hensyn: Bevaring naturmiljø (H560) Bevaring kulturmiljø (H570) - Båndleggingssone: Båndlegging etter lov om kulturminner (H730) Båndlegging etter andre lover (H740, Homlavassdraget) - Sone for videreføring av reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde, PLANID_15, 46, 15B, 15-1, 2, 24, 88 og 64-c1934. Bestemmelsesområder Områder med bestemmelser: - Midlertidige anleggsområder og massedeponi - Bestemmelsesområde id arkeologisk utgravning 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1. Dokumentasjonskrav for anleggsgjennomføring Plan for bygge- og anleggsperioden. Planen skal beskrive de enkelte elementer i planen som for eksempel vegdekke, planting, støttemurer, bruer, kabler, ledninger, skjæringer, fyllinger og sideterreng. I tillegg skal planen redegjøre for gjennomføring av anleggsperioden. Trafikkavvikling i anleggsperioden skal omfattes av planen. VA-plan skal godkjennes av kommunen. Brannvann i tunneler skal inngå i planen. Kapasitet for brannvann i Helltunnelen skal være dokumentert gjennom en egen risikoanalyse. Analysen skal sendes til kommuner og aktuelle redningsetater for gjennomsyn. Dersom mottaksparter av analysen ser mangler ved risikoanalysen, må tiltakshaver forbedre denne. 2

38 Formingsveileder. Formingsveileder som beskriver veganleggets estetiske utforming, byggetiltak, materialbruk med videre for vegstrekningen E6 Ranheim Værnes skal godkjennes av kommunen. Plan for ytre miljø (YM-plan): Planen skal beskrive hvordan forhold knyttet til ytre miljø skal vurderes og håndteres i den videre prosjekteringen og anleggsperioden. I YM- planen skal tiltak for beskyttelse av omgivelsene mot forurensning, støy og støv og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen beskrives. Det skal avholdes samråd om plan for ytre miljø med fylkesmannen og miljøetater i berørte kommuner ved avklarte milepæler for byggeplanlegging, anleggsarbeid og avslutning av vegprosjektet. Rigg- og marksikringsplan skal redegjøre for hvilke anleggsområder som skal istandsettes etter anleggsperioden er ferdigstilt og hvordan. Planen skal viser grenser for anlegg, områder med spesielle hensyn og områder med bevaring. Massehåndtering skal i planen beskrives når det gjelder utfylling på land og i vassdrag, midlertidig deponi, gjenbruk av masser innen planområdet, sortering av masser og uttransport. Plan for massehåndtering skal beskrive hvordan masser skal håndteres og forflyttes internt i veganlegget og skal redegjøre for mellomlagring og permanent deponering av masser. Ved all massehåndtering må fare for fremmede arter og plantesykdommer i frøbanken vurderes. Det må foretas en kartlegging før anleggsstart og etterkontroll ved bygging og etter åpning av anlegget. Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn skal, i henhold til forurensningsforskriftens 2, foreligge før det kan igangsettes anleggsarbeid. Alternativt må dokumentasjon på at grunnen ikke er forurenset forevises forurensningsmyndigheten (Miljødirektoratet). Geotekniske, geologiske og hydrologiske forhold: Geotekniske og geologiske rapporter utarbeidet i reguleringsplanarbeidet skal legges til grunn for prosjektering og bygging av veganlegget. Det skal dokumenteres stabilitet i hht. gjeldende retningslinjer. Det skal gjøres de nødvendige tilleggsundersøkelser både når det gjelder stabilitet og tunnelbygging. Alle geotekniske og geologiske rapporter skal være godkjent av tredjepart. For tiltak som berører jernbane i Gjevingåsen og i Muruvik skal det skal det også foreligge dokumentasjon på at sikkerhetsfaktoren i influensområdet til vegtiltaket er i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk. Dersom alternative metoder legges til grunn, skal det foreligge samtykke fra Jernbaneverket.. 3

39 Hydrologisk rapport med vurdering av flom, havnivåstigning og beregningsgrunnlag for VAanlegget skal legges til grunn for prosjektering og bygging av veganlegget. Tiltakshaver har rett til å etablere risikoreduserende tiltak som stabiliserende terrengtiltak, bergsikringer, drenering, overløpsledninger (flomløp) og flomsikringstiltak innenfor hele planområdet. Framkommelighet for jernbane skal være dokumentert gjennom en RAMS-analyse som omhandler anleggsperioden for ny Helltunnel med tilhørende dagsone skal gjennomføres under byggeplanarbeidet for E6. RAMS-analysen skal i tillegg til trafikkavvikling omfatte aktuelle ROS- faktorer som blant annet naturfare, geologisk og geoteknisk stabilitet. Analysens sluttrapport skal sendes til Jernbaneverket for gjennomsyn. Dersom Jernbaneverket ved gjennomsyn ser vesentlige mangler ved RAMS-analysen, må tiltakshaver forbedre analysen. Tiltaksplan for anleggsarbeider i og ved Storelva, Sagelva, Høybyelva og Homla skal godkjennes av Fylkesmannen og NVE. Alle tiltak innenfor vassdragene med kantsoner skal omfattes av en helhetlig plan som minimum beskriver før- og etterregistreringer, anleggsgjennomføring, tilbakeføring og avbøtende tiltak. Eventuelle behov for restaurering etter anleggsgjennomføring skal være avklart før tiltaket kan anses som avsluttet. 3.2 Støy Grenseverdiene i T-1442/2012 (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. Støynivåene innendørs skal tilfredsstille kravene i teknisk forskrift/ns8175 klasse C, eventuelt klasse D der kost-nytteforhold gjør det urimelig å gjennomføre klasse C. Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til teknisk forskrift til planog bygningsloven. For eiendommer som etter de fastlagte støytiltakene langs E6 får et støynivå fra E6 som overskrider de anbefalte grenseverdiene i T-1442/ 2012, skal det gis tilbud om lokal skjerming og/eller fasadetiltak. Unntaket fra dette er nyere bygninger der støynivå utendørs og innendørs skal være tilfredsstilt av utbygger og økningen i støynivået som følge av denne planen er 3 db eller lavere. Bygninger som i byggeplan skal nærmere vurderes for lokale støytiltak er vist med grønn farge i støysonekart for 2040, navnsatt X108, X 109, X 221, X 222 og X 223 og datert september

40 3.3 Luftkvalitet For å oppnå tilfredsstillende miljøforhold skal anbefalte grenseverdier for luftkvalitet som angitt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520 tilfredsstilles. 3.4 Overvann og flom Tiltakshaver har rett til å etablere avskjærende drenering og overløpsledninger (bypass) samt flomsikringstiltak for veg innenfor hele planområdet. Alle bekkeløp og bekkegjennomføringer skal dimensjoneres for vannføringer tilsvarende 200 års nedbørsintensitet. 3.5 Kulturminner Dersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet oppdages automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet stanses umiddelbart og kulturminnemyndighetene varsles jamfør Lov om kulturminner 8 annet ledd. Dersom det under arbeid i planområdet påtreffes kulturminner under vann vernet iht. kml. 14 eller 4, skal arbeidet straks stanses, og NTNU Vitenskapsmuseet varsles omgående. 3.6 Terrengbearbeiding og vegetering av vassdrag, viktige naturområder og fjellskjæringer Ved revegetering av kantsoner i vassdrag og viktige naturområder skal det tilføres et vekstlag med stedegne masser. Beplantning skal gjennomføres etter prinsipper om naturlig revegetering eller økologisk restaurering. Dersom det forekommer uønskede eller fremmede arter skal disse fjernes. Ved midlertidige anlegg på dyrkajord skal prinsipp med minst mulig jordpakking, utlegging av duk, håndtering av masser m.v. som omtalt i KU legges til grunn. 3.7 Tekniske bygg og anlegg i vegens sideterreng Byggetiltak og konstruksjoner tillates oppført i vegens sideterreng innenfor områdene annen veggrunn tekniske anlegg (SVT) og annen veggrunn grøntareal (SVG) skal utformes i henhold til følgende prinsipper: 5

41 Tekniske bygg: Innenfor området tillates oppført tekniske bygg og transformatorkiosker på inntil BRA = 100 m2 med maksimal høyde over terreng på 6,0 meter. Tunnelportal skal oppføres med natursteinsmaterialer. Støyskjermer/-voller: Støyskjermer og/eller støyvoller langs E6 tillates bygd med høyde inntil 3 meter over vegbane. Ved tunnelmunninger tillates støyskjermingstiltak med høyde inntil 5 meter. Minimum 1/3 av støyskjermene skal utføres med transparente materialer. Støyskjerming forbi Kinnsettjønnene og deler av Hommelvikkrysset skal oppføres med transparent materiale. Murer: Langs veganlegget tillates oppført støttemurer av naturstein med høyde inntil 5 meter ved konstruksjoner. Ved strekningen for øvrig tillates oppført murer med høyde inntil 2 meter. Gjerder: Sikringsgjerder tillates oppført ved alle tunneler, bruer, rensedammer og andre konstruksjoner som kan medføre fare for mennesker eller dyr. Det tillates gjerder med høyde inntil 1,8 meter på alle arealer der gjerdets høyde ikke kommer i konflikt med vegens siktkrav. 3.8 Atkomst Bebyggelse innenfor planområdet skal ha atkomst som vist med piler på plankartet. Nød og nyttekjøretøy samt kollektivtransport skal ha prioritert fremkommelighet i anleggsfasen. Behov for økt kollektivtilbud inkl. innfartsparkering samt trafikksikkerhetstiltak langs lokalvegnett/omkjøringsveger i anleggsperioden skal avklares før arbeid igangsettes. Dersom atkomst til landbruksareal i vekstsesong ikke oppnås, skal det avtales særskilt adkomstløsning med grunneier. Omkjøring av E6 trafikken skal begrenses i omfang. 3.9 Matjord Matjord som beslaglegges permanent eller midlertidig skal fortrinnsvis brukes til å forbedre landbruksarealer i nærhet av tiltaksområdet. Ved midlertidige anlegg på dyrkajord skal prinsipp med minst mulig jordpakking, utlegging av duk, håndtering av masser, midlertidige anleggsveger og andre tiltak omtalt i KU legges til grunn. 6

42 3.10 Bygninger som tillates revet Bygninger innenfor planområder som er forutsatt revet ved gjennomføring av vegtiltakene er vist på reguleringsplankartene. Dette gjelder følgende eiendom: - Gnr. 46 bnr. 447 Stavsjøvegen 2 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 Boligbebyggelse (B) Innenfor området tillates oppført boligbebyggelse jamfør gjeldende planer og tillatelser. Område B1og B2: Innenfor området tillates oppført bebyggelse med gesimshøyde 6,5 meter og mønehøyde 9 meter. Garasjer og boder kan tillates oppført med maks gesimshøyde 3,5 meter. De skal være tilpasset bolighuset m.h.t. materialvalg, form og farge. 4.2 Hotell/overnatting (BH) Området omfatter eksisterende område for Stav Hotell og skal benyttes til overnatting og eller bevertning med tilhørende parkering, uteoppholdsareal og tekniske anlegg. 4.3 Bensinstasjon/vegserviceanlegg (BV) Området omfatter områdene med eksisterende bensinstasjon, rasteplass og parkering med døgnhvilearealer for nyttekjøretøyer på både nord- og sydsiden av E6 og skal fortsatt benyttes til dette formålet. Innenfor området tillates oppført kollektivarealer. 4.4 Kollektivknutepunkt Området skal benyttes til offentlig samferdselsanlegg med funksjon knutepunkt for kollektivtrafikk. Bebyggelse i en etasje tillates oppført innenfor byggegrensen. Eventuelle tekniske bygg som heis, ventilasjon, el og IKT anlegg med videre tillates oppført med en høyde på inntil fem meter over tak. Det tillates oppført parkeringsanlegg på taket av bebyggelsen. 7

43 Arealet med bebyggelse skal primære ha funksjon som kollektivknutepunkt. Næringsarealer for detaljhandel og tjenesteyting tillates oppført innenfor bygningsmassen på arealet. Det tillates ikke oppført bygningsmasse eller næringsarealer som begrenser arealets egnethet for kollektivknutepunkt. Omfang av næringarealer i bebyggelsen og aktuelle funksjoner må avklares nærmere ved byggeplan for en fremtidig bygningsmasse ved kollektivknutepunktet. Bebyggelse og utearealer skal ha universell utforming. Områdets primærfunksjon er offentlig kollektivanlegg med minimum 60 pendlerparkeringsplasser, 40 sykkelparkeringsplasser og areal til taxiholdeplass. Bebyggelsen skal tilpasses tilgrensende trafikkarealer ved at det unngås bygningsdetaljer, skilt eller reklame som hindrer sikt eller virker forstyrrende for trafikantenes fremkommelighet på E6 og i Svebergkrysset. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Kjøreveg (SKV1, E6) Områdene for kjøreveg omfatter offentlige kjørearealer med tilhørende konstruksjoner og tekniske anlegg i dagsone og tunneler for E6. Tunneler reguleres i nivå under grunnen. For området over tunnelene skal alle tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningslovens 93 og tiltak som medfører sprenging, peleramming eller boring i grunnen, godkjennes av Statens vegvesen. 5.2 Kjøreveg (SKV2 SKV10, offentlige lokalveger/driftsveger og private atkomst/driftsveger) Kjøreveg benevnt fra SKV 2 til SKV10 er kommunale veger, private veger og driftsveger for landbruk og skogbruk. Vegene kan benyttes som driftsveg for gjennomføring av tiltak og tilsyn som del av E6 anlegget for Statens vegvesen. SKV 8, Hasetvegen, tillates oppført med bredde på kjøreveg på sju meter. Vegens plassering skal optimaliseres i forhold til geoteknisk stabilitet og arrondering mot landbruksarealer med fulldyrka mark. 5.4 Gang-/sykkelveg (SGS1 SGS5) Områdene skal benyttes til offentlige gang- og sykkelveger. 8

44 5.5 Annen veggrunn tekniske anlegg (SVT) Innenfor annen veggrunn tekniske anlegg tillates oppført nødvendige tiltak for bygging, drift og vedlikehold av veganlegget. Arealet kan blant annet benyttes til følgende formål: belysning, vegteknisk infrastruktur, murer, rekkverk, stabiliserende tiltak, transportareal, støyskjermer og -voller, viltgjerder, grøfter, rensedammer og skjærings- og fyllingsskråninger. Området SVT 1 tillates benyttet til kontrollstasjon med tilhørende bygningsmasse og teknisk infrastruktur. Under arealet tillates det etablert en kulvert som forbinder kontrollstasjonene på begge sider av E Annen veggrunn - grøntareal (SVG) Annen veggrunn grøntareal omfatter sideterreng til kjøreveg som blant annet grøfter, skråninger, skjæringer og fyllinger. Teknisk veganlegg som rekkverk, belysning, grøfter samt støyskjermer/-voller og viltgjerder tillates oppført innenfor formål regulert til annen veggrunn - grøntareal. Formålet omfatter også areal der sikringssonen rundt tunnel, jfr. punkt når terrengoverflaten. 5.7 Kollektivholdeplasser (SKH1 SKH6) Alle busslommer og kollektivanlegg skal være offentlige veganlegg med universell utforming. Innenfor området tillates oppført busslommer og ventearealer med lehus, sykkelparkering, opplysningstavler, belysning og mindre bygg/ installasjoner som naturlig hører til områdets funksjon som kollektivanlegg. 5.8 Parkering (SPA1 - SPA2) Parkering innenfor område SPA_1 skal benyttes til parkering for tilgrensende forretningsareal og skal være privat. Område SPA_2) skal benyttes til offentlig utfartsparkering for Høybydalen og pilgrimsleden. 5.9 Pendler-/innfartsparkering (SPI) Området skal benyttes til innfartsparkering. Parkeringsområdet skal være offentlig veganlegg. Minimum 5 % av parkeringsplassene skal være tilrettelagt for personer med nedsatt bevegelsesevne. Parkering for sykkel og oppstillingsplasser for taxi er tillatt innenfor området. 9

45 Området tillates oppført tekniske bygg, infotavler og belysning tilpasset områdets funksjon som offentlig samferdselsanlegg Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer (SKF) Innenfor områdene regulert til kombinert formål for samferdselsanlegg kan det etableres parkeringsplasser, hvileplasser for yrkessjåfører, rasteplass, kollektivanlegg og tilhørende funksjoner. Området tillates opparbeidet med tekniske anlegg, infotavler og belysning tilpasset områdets funksjon som offentlig samferdselsanlegg. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.1 Friområde (GF) Området skal benyttes til offentlig friområde. Turveg med bredde tre meter samt nærmiljøanlegg tilknyttet friluftsformål ved friområdet tillates oppført. Drift og vedlikehold av E6 med sideterreng samt erosjonssikring i vassdrag tillates fra hele friområdet. Ny 6.2 Vegetasjonsskjerm med viltundergang Viltkorridor med passasje i kulvert under E6 skal utformes som en vegetasjonsskjerm der arealene skal skjøttes slik at funksjonen som viltkorridor skal oppfylles. Hensynssonen skal til en hver tid ha et etablert tresjikt i kantsonene. Store grove trær, særlig lauvtrær skal bevares. Plukkhogst tillates. 7 LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT 7.1 Landbruksformål (LL) Områdene skal nyttes til jordbruk og skogbruk. Avlingsveier/driftsveier til jordbruksareal skal være sikret i anleggsperioden. I landbruksområder som omfatter terreng- og stabiliseringstiltak som inngår som en del av veganlegget, eksempelvis vegfyllinger, forutsettes godkjent tillatelse fra vegvesenet før markarbeider som kan påvirker vegens stabilitet og terrengegenskaper kan igangsettes. Dette gjelder eksempelvis arbeider i grunnen som drenering, masseforflytning, nye driftsveger, murer, lager osv. 10

46 Innenfor landbruksformålet tillates oppført viltgjerde. Plassering skal avklares i samarbeid med grunneier. 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 8.1 Naturområde i sjø og vassdrag (VNV) Alle tiltak i vassdrag skal gjennomføres på tidspunkt og på en måte som ikke innvirker negativt på fiskeoppgang og naturmiljøet. Erosjonssikring tillates etablert i og ved vassdrag. Arbeidet skal skje skånsomt og bevare så lite areal som mulig. Elvebunnens kvaliteter som vanndekt areal, naturlig helling og et naturlig og variert substrat skal bevares og eller reetableres så langt det lar seg gjøre. Det skal særlig legges vekt på å unngå skade eller forringelse av leveområde for sjøørett og elvemusling.ved anleggsarbeider i og ved vassdraget skal bestanden av elvemusling overvåkes eller flyttes. Ved gjennomføring av flomsikringstiltak skal vassdraget tilføres et toppdekke av stedegne masser og området skal gis et naturlig preg gjennom revegetering/beplantning. Stedegen vegetasjon i kantsoner rundt vassdraget skal reetableres dersom disse skades ved anleggsarbeid. 9 HENSYNSSONER (PBL 12-6) 9.1 SIKRINGSSONER Restriksjoner rundt tunnel (H190_1 H190_2) Sikringssonene omfatter areal i 15 meters utstrekning i alle retninger fra tunnelløpene med tekniske anlegg. Innenfor sikringssonen tillates det kun oppført installasjoner og tekniske anlegg som er nødvendig for etablering og drift av veganlegget. Overflatearbeid som kan medføre skade innenfor restriksjonssonen krever tillatelse fra Statens vegvesen. 9.2 FARESONER Høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler) (H370_1 - H370_4) Innenfor faresonen tillates satt opp og driftet kraftlinjer. Tiltak i dette området skal godkjennes av linjeeier. Det tillates ikke formål for varig opphold innenfor dette området. 9.3 SONE FOR SÆRLIGE ANGITTE HENSYN 11

47 9.3.1 Bevaring naturmiljø (H560) Under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet skal det utvises aktsomhet for å unngå skade på arter, naturtyper og økosystemer, jf. Lov om forvaltning av naturens mangfold 6. Miljødirektoratets håndbok «Slipp fisken fram!» skal legges til grunn for gjennomføring av inngrep og tiltak i vassdraget. Alle tiltak innenfor hensynssonen skal avklares nærmere gjennom en helhetlig tiltaksplan for vassdraget. Tiltaksplanen skal godkjennes av fylkesmannen og NVE og skal minimum omfatte beskrivelse av tiltak, forslaget og krav til forberedende arbeider og avbøtende tiltak, anleggsgjennomføring og tilbakeføring eventuelt restaurering etter skade. Tidspunkter for anleggsgjennomføring skal avklares i tiltaksplanene. 9.4 BÅNDLEGGINGSSONE Båndlegging etter lov om kulturminner (H730) Båndlagte områder omfatter områder som er vernet/fredet med hjemmel i Kulturminneloven (både automatisk fredet og vedtaksfredet). Vernede områder med sikringssone på 5 m er vist på arealplankartet. Bygge- og anleggstiltak innenfor slike områder og tiltak som kan påvirke formålet med vernet kan bare skje etter særskilt tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Dette gjelder også graving av kabel- og dreneringsgrøfter eller andre typer terrenginngrep. Søknad om tiltak som berører disse områdene skal forelegges kulturminnemyndigheten, Sør-Trøndelag fylkeskommune Båndleggingssone etter andre lover - verna vassdrag (H740) Homlavassdraget er vernet i Verneplan for vassdrag. St.prp.nr.75 ( ) - Supplering av Verneplan for vassdrag (2005) (123/2 Homla). 9.5 SONE FOR VIDEREFØRING AV REGULERINGSPLAN Sone for videreføring av reguleringsplan Sone for videreføring av reguleringsplan, PLANID_15, 46, 15B, 24, 88 og 64-c1934. Gjeldende reguleringsplan med reguleringsbestemmelser skal fortsatt gjelde, i samsvar med sone som fremgår av plankartet. 12

48 10 BESTEMMELSESOMRÅDER (PBL 12-7) 10.1 Kulturminne Innenfor området Automatisk fredet ID befinner det seg bosetningsspor i form av kokegroper og stolpehull, samt ildsted. Alle tiltak som berører området, inkludert hogst og skjøtsel skal skje i samråd med de regionale kulturminnemyndighetene (Sør-Trøndelag fylkeskommune) Midlertidige anleggsområder og massedeponi Midlertidig anleggsområde tillates kun benyttet til virksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget E6 Ranheim Værnes. Anleggsområdene omfatter blant annet anleggsveger, kortvarig oppstillingsarealer for biler og annet maskinelt utstyr, bearbeiding og midlertidig ranker av jordbruksjord, sikringstiltak samt terrengtilpasning av vegfyllinger og skjæringer med sideterreng. Områdene merket med R på plankartet tillates benyttet til riggområder. Innenfor arealene tillates det oppført brakkerigger, verksteds- og lagerbygninger, kjøre- og parkeringsarealer, lagerarealer, tekniske anlegg og andre nødvendige tiltak for anleggsperioden. Innenfor områdene R 4, R 18, R 21, R 22 og R 24 tillates tunnelrigg med uttak, bearbeiding og omlasting av masser. Område R 22 b tillates kun benyttet til kontor og boligbrakke. Områdene merket med M på plankartet tillates benyttet til terrengtiltak nødvendig for å gjennomføre vegtiltaket eller for å deponere overskuddsmasser. Alle massetiltaksområder med unntak av M5c tillates først benyttet til riggområder. Ved utførelse av terrengtiltak tillates kun benyttet rene masser tilsvarende tilstandsklasse 1 i TA Jordmasser som flyttes intern i anlegget skal være dokumentert fri for smittsomme sykdommer og uønskede arter. Områder for terrengtiltak og massedeponi skal ha en arrondering som ikke begrenser drift av tilgrensende arealer. Nytt terreng skal utformes med en kotehøyde, form og kantarealer tilpasset fremtidig landbruksdrift av arealene. Oppfylling av nytt terreng tillates med en høyde på maksimalt fire meter over terreng derom andre vilkår ikke er nevnt Innenfor M3 tillates maksimal oppfylling til nytt terreng med høyde 1,5 meter over terreng. Geotekniske vurderinger skal ligge til grunn for gjennomføringen. Innenfor M5 b tillates oppfylling av nytt terreng med en høyde på maksimalt 2,5 meter over terreng. Innenfor M6 tillates maksimal oppfylling med høyde 2,5 meter over terreng. Innenfor M8 skal spor etter gamle hustufter ikke berøres av adkomstveg eller anleggsområde.

49 Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og områdene skal ryddes, istandsettes og tilbakeføres til det formål som er angitt i planen. 11 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Anleggsperiode Nødvendige beskyttelsestiltak og avbøtende tiltak for å begrense ulemper ved tilstøtende arealer og bebyggelse skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. Vegvann og tunnelvaskevann skal føres til rensedammer. Rensedam for vegvann og tunnelvaskedammer må være i drift før vegen åpnes for alminnelig trafikk. Før det transporteres masser ut at planområdet skal deponiområder være avklart og godkjent. Kulturminner innenfor og i nærhet av anleggsområdet skal være sikret med gjerde eller nett før anleggsarbeidet starter opp. Det skal ikke gjennomføres anleggsarbeid ved Høybybekken og Homla som påvirker fiskens oppgang i elva (juni og juli). I anleggsperioden for Stavsjøfjelltunnelen skal rovfuglokalitet hensyntas. Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og områdene skal ryddes, istandsettes og tilbakeføres til det formål som er angitt i planen. Ved tilbakeføring av landbruks- og naturområder skal fagkyndig kompetanse være tilstede Miljøtiltak mot forurensning av landbruksarealer, vassdrag og naturområder Ved anleggsområder som berører eller grenser til landbruksområder og naturområder med registrert verdi, skal tilhørende fagkompetanse være til stede under prosjektering, utførelse og etterkontroll av tiltaket. Nødvendige beskyttelses- og avbøtende tiltak skal være etablert før anleggsstart. Området skal kartlegges for fremmede, skadelige arter og plantesykdommer før anleggsarbeidet startes opp. Masser med uønskede arter og plantemateriale skal behandles som forurenset avfall. Olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer skal oppbevares i et område avsatt til denne bruken. Det avsatte området skal ha tett dekke og sluk for å hindre avrenning og forurensning til grunnen. Det skal tillates å legge et midlertidig dekke av steinmasser og duk som underlag for anleggsområder som berører verdier ved landbruksarealer, naturområder og vassdrag. Avskjærende grøfter og ledevoller skal etableres i utkanten av anleggsområder der det er fare for tilslamming av eksisterende natur- og landbruksverdier. Inngrep skal begrenses til det som er høyst nødvendig. 14

50 11.3 Istandsetting av vegens sideterreng, midlertidige rigg- og anleggsområder Etter avsluttet anleggsperiode, og senest i løpet av sommeren etter ferdigstillelse av veganlegget, skal alle berørte områder istandsettes og revegeteres. Områdene skal tilbakeføres til det formålet som er vist på planen Støytiltak Støytiltak skal være etablert før vegen kan åpnes for trafikk. Det skal etterstrebes at lokale støytiltak er oppført før anleggsstart på aktuell vegstrekning igangsettes Geotekniske, geologiske og hydrologiske undersøkelser, kontroller og risikoreduserende tiltak Før det igangsettes arbeid med byggeplan skal det være utført nærmere geotekniske og, geologiske dokumentasjon med tilhørende tredjepartskontroll for tiltak med influensområde. Hydrologiske beregninger skal foreligge for alle VA- anlegg, inkludert stikkrenner. Sikringstiltak og risikoreduserende tiltak som det er stilt krav om at gjennomføres i geotekniske, geologiske og hydrologiske fagrapporter, skal være utført før utbygging kan igangsettes. Dette gjelder også for nødvendige tiltak som ligger utenfor reguleringsplanens avgrensning Stavsjøfjellets strekning under Modalen I forkant av anleggsarbeidets oppstart skal det etableres et system for overvåkning av grunnvannstand og setninger på boliger som ligger over influensområdet for tunnel. Det skal utføres kartlegginger av setninger ved boligbebyggelse i en tidsperiode på minimum to år før og etter anleggsarbeidet for Stavsjøfjelltunnelen Arkeologisk utgravning Før iverksetting av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete kulturminnene med id , som er markert som bestemmelsesområde # 1 i plankarter. Det skal tas kontakt med Sør Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskningen kan fastsettes Flytting av pumpestasjon i Svebergkrysset Pumpestasjon (trykkøkningshus) for hovedvannledning i Svebergkrysset skal flyttes før anleggsstart. Ny pumpestasjon må være i drift før gammel stasjon fases ut. 15

51 11.9 Muruvik Før anleggsarbeider for tunnel og tekniske anlegg starter opp, skal det være etablert en anleggsveg til riggområdet fra Fv 950. Anleggsvegen skal gå utenom boliggate og adkomster til eksisterende boligbebyggelse Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltak skal gjennomføres på følgende steder før anleggsarbeider ved E6 starter opp: Fv 950 Saxevikvegen oppgradering av undergang. Fv 950 Vikammerktysset ved Malvik v.g skole - gang og sykkelveg ca. 150 m. Fv 950 Storsandkrysset - nødvendige tiltak for bedre fremkommelighet i krysset under anleggsperioden Midlertidig innfartsparkering Innfartsparkering ved Hommelvikkrysset skal være etablert på midlertidig sted før anleggsstart. Plassering skal avtales i dialog med transportetater og Malvik kommune Viltpassasje og fisketiltak Før det oppføres viltgjerder for området Leistadkrysset Forbordvegen skal Revdalen viltundergang være etablert. Kulverten under E6 for Storelva skal være utbedret ved innløpet slik at fisk skal kunne vandre gjennom kulverten samtidig som det skal utføres miljøtiltak i vassdraget opp- og nedstrøms for kulverten senest ett år etter at ny E6 er åpnet for trafikk. I Høybybekkens strekningen fra Homla til Høybykulverten skal det være tilført gytegrus og gjennomført miljøtiltak med sikte på å optimalisere forholdene for gyting senest ett år etter at ny E6 er åpnet for trafikk Etterundersøkelser av naturmiljø og landbruk Etterundersøkelser av miljøtiltak og tilbakeføring til dyrkamark skal minimum gjennomføres ett og fem år etter at ny E6 er åpnet for trafikk. XXX 16