LEFSA. Informasjonshefte for Allmenn litteraturvitenskap. Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap NTNU

Transkript

1 LEFSA Informasjonshefte for Allmenn litteraturvitenskap Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap NTNU Høsten 2010

2 ALLMENN LITTERATURVITENSKAP Orienteringsmøter i uke 34: - basisemner (1000-emner): fredag 27. august kl , D150 - fordypningsemner (2000-emner)/ masteremner (3000-emner): fredag 27. august kl , D150 Undervisningsstart: uke 35 Gruppeundervisning: uke 36, kun på ALIT1101 og ALIT1102 (se oppslag og it s learning) Leseuke (undervisningsfri uke på basisnivå): uke 41 GENERELL INFORMASJON Studentene må holde seg à jour med oppslag på It s learning, på tavla på instituttet og på instituttets hjemmeside ( om eventuelle endringer i undervisningsopplegget, gjesteforelesninger og annet. Informasjon i Studiehåndboka (både studieplan og emnebeskrivelser) forventes kjent av studentene: I emnebeskrivelsen for hvert enkelt emne finnes opplysninger om obligatorisk aktivitet, eksamensform og andre gjeldende krav. EKSPEDISJONSTID, KONFERANSETID OG FORSKNINGSDAG Instituttkontoret har ekspedisjonstid og hver dag. De fast ansatte faglærerne har konferansetid én time i uka. Faglærerne har også forskningsdag én dag i uka, da tar de ikke i mot henvendelser. IT S LEARNING Instituttet bruker It s learning for innlevering av obligatoriske oppgaver på basisnivå. (link på Innsida: For å ha tilgang til It s learning i et emne må man ha fått brukernavn og passord fra Orakeltjenesten på NTNU, være meldt opp til eksamen, samt undervisningsmeldt i emnet. FRISTER Innlevering av pensumlister De som skal ta eksamen i fordypnings- og masterkurs i vårsemesteret leverer pensumlister til Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap innen 10. oktober. De som ikke leverer lister innen fristen vil ikke bli klarert til eksamen. Studenter som ønsker å bruke gamle lister må levere disse på ny, og få dem godkjent av instituttet. På basisemnene følges standardpensum, og liste skal ikke leveres. Standardpensum ligger på instituttets nettside: og på hvert emne i It s learning Godkjenning av pensumlistene vil bli kunngjort via oppslag.

3 Basisemnene: ALIT1101: Undervisning: uke Gruppeundervisning: start i uke 36 til uke 40 Innlevering av moduloppgave: informasjon kommer på It s learning Leseuke: 41 Eksamen: muntlig i uke 42 (plan for dag/tid/sted blir kunngjort ved oppslag og på It s learning ca. en uke før) ALIT1102: Undervisning: uke Gruppeundervisning: start i uke 44 til uke 48 Innlevering av moduloppgave: informasjon kommer på It s learning Eksamen: skriftlig 6-timers eksamen Hjemmeeksamen: Vi innfører ny rutine i forbindelse med utlevering og innlevering av hjemmeeksamen på ALIT-emner i vårsemesteret. Utlevering og innlevering vil skje på It s learning til fastsatt dato. Formelle krav til oppgaven: Times New Roman, skriftstørrelse 12, halvannen linjeavstand. Masteroppgaver: Frist for innlevering av masteroppgaver er 5. november kl Oppgaven skal leveres til instituttkontoret i 6 eksemplarer. Utsettelse ut over den fastsatte innleveringsfristen blir bare gitt unntaksvis, og da etter skriftlig søknad. Fra og med høstsemesteret 2009 ønsker vi alle masteroppgaver i tillegg leveres elektronisk, mer informasjon om dette fås ved henvendelse til instituttet. MASTERGRADSAVTALER Alle mastergradsstudenter skal inngå en mastergradsavtale med instituttet. Frist for innlevering av mastergradsavtalen: 15. februar Inngått mastergradsavtale, i tillegg til betalt semesteravgift hvert semester, er en forutsetning for å få veiledning og få tildelt lesesalsplass. Søknad om slik plass må leveres inn hvert semester. Søknadsfristen er 27. august. Søknadsskjema finnes på oppslagstavla og på instituttkontoret. UNDERVISNING Fordypningsemner/masteremner Undervisningen (men ikke eksamen) i 2000-emnene er lagt opp slik at også masterstudenter som skal ta eksamen i ALIT3000-emner, vil kunne delta på kurset, jf. studieplanen for masternivået i Studiehåndboka. Eksamensdager skriftlig, se oppslag utenfor vaktmesterkontoret og/eller NTNUs nettsider vedr. dag, tidspunkt og sted:

4 Konferansetid for faglige ansatte ved seksjon for allmenn litteraturvitenskap høstsemesteret 2010: Professor Britt Andersen. Konferansetid: onsdag , forskningsdag fredag Stipendiat Frode Boasson. Konferansetid: etter avtale Stipendiat Siv Gøril Brandtzæg. Konferansetid: etter avtale Professor Knut Ove Eliassen. Konferansetid: tirsdag Professor Gunnar Foss. Seksjonsleder. Konferansetid: onsdager , forskningsdag: fredag Stipendiat Ingvild Kjørholt. Konferansetid: torsdag Professor Lars Nylander. Konferansetid: etter avtale Stipendiat Gerd Karin Omdal. Konferansetid: etter avtale Stipendiat Øyvind Prytz. Konferansetid: tirsdag Stipendiat Tatjana Samoilow. Konferansetid: torsdag Professor Hans Erik Aarset. Konferansetid: etter avtale

5 Forelesningsplan ALIT1101 høsten 2010 Litteraturen fra antikken til 1500 LYRIKK Jeg får et støkk av bare å skotte bort på deg, / jeg får ikke et ord frem, jeg stirrer blindt, / jeg hører pulsen suse i ørene, jeg blir grønnere / enn gress, jeg skjelver og skjelver. Disse linjene er skrevet av Sapfo fra Lesbos for mer enn 2500 år siden. Helt fra sin begynnelse har lyrikken beskrevet noen helt grunnleggende menneskelige erfaringer. Men hva er lyrikk? Hvordan leser vi lyrikk? Hva skal vi med metaforer, og hva er poenget med rim og rytme? Hvorfor søker Sapfo støtte hos Afrodite? Hvorfor sørger Orpheus? Har vi noen grunn til å frykte dommedag? Og hvem var egentlig Lesbia og Laura? Kurset presenterer høydepunkt i den lyriske diktningen fra den greske antikken, den romerske antikken og fra middelalderen. 31. august: Sapfo: Fragment 1 og Fragment september Arkhilokhos: Fragment 172 Alkaios: Fragment 347 Pindar: 6. pythiske ode 21. september: Stabat mater Dies irae 28.september: Carmina Burana: Dikt 129, Dikt 130 Petrarca: Sonett 132 og Sonett september Catull: Dikt 5 og Dikt 51 Horats: Ode III. 30 Ovid: Metamorfoser X, ll oktober: Villon: L épitaphe de Villon Olav og Kari Tirsdager Rom D9 Øyvind Prytz oyvind.prytz@ntnu.no

6 Gunnar Foss Allmenn litteraturvitskap h-2010 ALIT 1101 Tirsdag D13 Teoriseminar Platon, Ion og Staten Inspirasjonen, etterlikninga, affektane Platons kritikk av språket, retorikken og kunsten Aristoteles, Om diktekunsten Mimesis-begrepet hos Platon og Aristoteles. Sjangerlæra. Tragedien Aristoteles, Om diktekunsten (forts.) Retorikken Horats, Ars poetica Mimesis av mimesis: Vos exemplaria graeca. Longinos om det sublime Dante, Brevet til Cangrande Quadrigaen. Mellomalderens figuraltolking OBS torsdag kl Oppsummering. Grunnbøker: Eide, Kittang, Aarseth (red.), Europeisk litteraturteori fra antikken til 1900, Universitetsforlaget 1987 (og seinare) Richard Harland, Literary Theory from Plato to Barthes, Palgrave 1999

7 ALIT 1101: Drama Hvem var Ødipus? Hvilke sammenhenger finner man mellom teater og demokrati? Ler vi av romersk humor? Hva kjennetegner vår europeiske litteraturhistories første tragedier og komedier, og hvordan analyserer litteraturvitere et drama? Med utgangspunkt i tre klassiske verk, vil dette kurset gi en innføring i den greske og romerske antikkens drama. Forelesningsplan Torsdag 2.9., rom D13 kl : Introduksjon Onsdag 8.9., rom D13 kl : Sofokles Kong Ødipus Torsdag 9.9., rom D13 kl : Sofokles Kong Ødipus Torsdag 16.9., rom D13 kl : Aristofanes Froskene Torsdag 23.9.: NB! Ingen undervisning Torsdag 30.9., rom DL 34 kl : Plautus Pseudolus. Oppsummering Torsdag 7.10.: NB! Ingen undervisning (med forbehold om endringer) Pensumlitteraturen kan kjøpes på Tapir. Faglærer: Ingvild Hagen Kjørholt (kjorholt@hf.ntnu.no) Vel møtt!

8 Institutt for Nordistikk og Litteraturvitenskap ALIT 1101 Epikk Høst 2010 (uke 35-40) Epikk: fra antikken til 1500 Eposet er opphavet til det vi i dag kaller roman. Hva slags kultur har eposet sprunget ut av? Hva kjennetegner et epos og hvilken betydning og funksjon hadde det? Hva er en helt og hva slags helter møter vi? Hvordan påvirker litterære verk hverandre? I denne modulen skal vi reise. Vi skal reise gjennom Hellas og Romerriket og til dagens Israel. Men vi skal også reise til dødsriket, mer enn en gang, før vi drar helt opp i himmelen. Fergemannen Karon frakter de døde sjelene over elva Fra Michelangelos Dommedagen ( ) Fresco i det Sixtinske kapell Undervisningsplan høst Uke Introduksjon til Kurset: Hva er et epos? Den vestlige skriftkulturens fødsel fra en muntlig tradisjon. Introduksjon til Homer: Hvem var han? Og hva slags verden berettes det om i Odysseen og Illiaden? 2. Uke Homer: Odysseen 3. Uke Vergil: Aeneiden Oversettelsen av Homers epos til romersk nasjonalepos 4. Uke 39 OBS Fra mytologiske kulturkretser til den kristne: Markusevangeliet 5.+6 Uke 39 OBS Dagsseminar: Middelaldereposet, Dante: Den guddommelige komedie, oppsummering av kurset Sted: D 13 Tidspunkt: Torsdager kl Faglærer: Stipendiat Tatjana Kielland Samoilow Kontakt: tatjana.samoilow@ntnu.no

9 Forelesningsplan ALIT1102 høsten 2010 Litteraturen fra antikken til 1500 LYRIKK 26. oktober: Ronsard: Sonnets pour Hélène II. 43 Labé: Sonett 14 Góngora: La dulce boca 2. november Shakespeare: Sonett 18 og Sonett november Donne: The Canonization Milton: On Time 16. november Kingo: Hver har sin skæbne Ewald: Til Sielen. En Ode 23. november Bellman: Fredmans epistel 23 Blake: The Lamb og The Tyger 30. november Goethe: Wanderers Nachtlied og Erlkönig Hölderlin: Hyperions Schicksalslied Tirsdager Rom D151 Prof. Britt Andersen

10 Allmenn litteraturvitenskap h-10 Frode L. Boasson ALIT 1102 Tirsdager Rom: D 13 Teoriseminar Sidney, An Apologie for Poetrie Boileau, L Art poétique Johnson, Preface to Shakespeare Lessing, Laokoon; Hambürgische Dramaturgie Schiller, Über das Patetische; Über naive und sentimentale Dichtung Oppsummering OBS rombytte kan komme! Grunnbøker: Eide, Kittang, Aarseth (red.), Europeisk litteraturteori fra antikken til 1900, Universitetsforlaget 1987 (og seinare) Richard Harland, Literary Theory from Plato to Barthes, Palgrave 1999

11 ALIT 1102: Drama Hvorfor plages Hamlet av valgets kval? Hva skjer med tragedien når den gjenfødes på og 1600-tallet? Hvordan transformeres antikkens myter eller middelalderens legender når de konfronteres med en ny forståelse av mennesket? Og på hvilke måter påvirkes forfatterne av sitt publikum og sine oppdragsgivere? På ALIT 1102 skal vi studere tragedien og komedien slik de tar form i en betydningsfull brytningstid i Europa den tidlig moderne perioden. Forelesningsplan: 28. oktober: Shakespeare Hamlet 4. november: Shakespeare Hamlet 11. november: Racine Fedra 18. november: Molière Tartuffe 25. november: Goethe Faust I 2. desember: Goethe Faust I. Oppsummering. (med forbehold om endringer) Tid: Sted: D 13 Faglærer: Ingvild Hagen Kjørholt (kjorholt@hf.ntnu.no) Vel møtt!

12 Institutt for Nordistikk og Litteraturvitenskap ALIT 1102 Epikk Høst 2010 (uke 43-48) Epikk fra I denne modulen forlater vi Gudenes verden som var bestemmende for eposet. Vi fjerner oss fra det gamle helteidealet og møter individer, preget av indre splittelse. Vi forlater også eposets bundne formstrukturer og ser fremveksten av en fri og eksperimenterende form. Denne modulen handler om den moderne romanens fremvekst. Undervisningsplan høsten Uke Renessansen, Hva er en roman? Om ridderroman og pastoral. Cervantes: Don Quijote, en parodi 2. Uke Cervantes: Don Quijote. Om vår helt, hans venn og metafiksjon 3. Uke Opplysningstiden og borgerskapets fremvekst. Fortellerteknikk og religion i Defoes: Robinson Crusoe 4. Uke Defoe: Robinson Crusoe som erkeeksempel på det økonomiske mennesket, postkoloniale lesninger 5. Uke Brevromanen: Laclos Dangerous Liaisons 6. Uke Laclos: Dangerous Liaisons Oppsummering av kurset Sted: D14 Tidspunkt: Torsdager kl Faglærer: Stipendiat Tatjana Kielland Samoilow Kontakt: tatjana.samoilow@ntnu.no

13 ALIT2201(LITT3000): Litteraturteori og tekstforståelse NB! ALIT 2201 har ikke noe egen undervisning. Studentene velger mellom å følge undervisningen på enten LITT 3000 eller ALIT Høsten 2010, onsdager kl i D6 Professor Lars Nylander (LN) (ALIT) og Førsteamanuensis Sarah Paulson (SP) (Nordisk) Pensumlitteratur 1) Literary Theory and Criticism. Red. Patricia Waught. Oxford U.P., (LTC) 2) Kompendium LITT3000: Litteraturteori og tekstforståelse. Fellesdel. (KOMP) Forelesningsplan Dato Foreleser Emne SP, LN Introduksjon Hva er litteraturteori? Om teori, metode og tekstforståelse SP Nykritikken Wimsatt & Beardsley, The Intentional Fallacy (KOMP) Stephen Matterson, The New Criticism (LTC, kap 12) Peter Lamarque, The intentional fallacy (LTC, kap 13) LN Diskursteori Mikhail Bakhtin, Fra From the Prehistory of Novelistic Discourse (KOMP) Lynne Pearce, Bakhtin and the dialogic principle (LTC, kap 17) SP Resepsjonsteori Wolfgang Iser, Tekstens apellstruktur (KOMP) LN Psykoanalyse. Sigmund Freud, Det uhyggelige (KOMP) Céline Surprenant, Freud and psychoanalysis (LTC, kap 15) LN Strukturalisme. Claude Levi-Strauss, The Structural Study of Myth. (KOMP) Susana Onega, Structuralism and narrative poetics (LTC, kap 20)

14 13.10 SP Psykoanalyse. Julia Kristeva, Melankoli og kunstnerisk skaperkraft (KOMP) Josiane Paccaud-Huguet, Psychoanalysis after Freud (TLC, kap 21) SP Post-struturalisme. Roland Barthes, Textual analysis: Poe s Valdemar. (KOMP) Susana Onega, Structuralism and narrative poetics (LTC, kap 20) LN Narratologi. Peter Brooks, Reading for the Plot (KOMP) Gary Saul Morson, The Russian debate on narrative (LTC, kap 16) SP Feminisme. Shoshana Felman, Women and Madness: The Critical Fallacy (KOMP.) Fiona Tolan, Feminisms (LTC, kap 23) LN Marxisme. Theodor Adorno, Tale om lyrikk og samfunn. (KOMP) Tony Davis, Marxist aesthetics (LTC, kap 10) Andrew Bowie, Adorno and the Frankfurt School (LTC, kap 14) SP Postkolonialisme. Edward Said, Introduction til Orientalism (KOMP) Elleke Boehmer, Postcolonialism (LTC, kap 24) LN Dekonstruksjon. Paul de Man, Autobiography as De-facement. (KOMP) Alex Thomson, Deconstruction (LTC, kap 22)

15 ALIT2201(LITT3000): Litteraturteori og tekstforståelse Professor Lars Nylander (ALIT) og Førsteamanuensis Sarah Paulson (Nordisk) PENSUM Oversiktsverk: Literary Theory and Criticism. An Oxford Guide. Red. av Patricia Waugh. Oxford: Oxford UP, Kompendium (LITT3000: Litteraturteori og tekstforståelse, fellesdel): Adorno, Theodor: Tale om lyrikk og samfunn. I: Moderne litteraturteori. En antologi, Red. Atle Kittang, m.fl., Oslo: Universitetsforlaget, 2003, ss Bakhtin, Mikhail: Fra From the Prehistory of Novelistic Discourse. I: The Dialogic Imagination, Red. Michael Holquist, Austin: Texas UP, ss Barthes, Roland: Textual analysis: Poe s Valdemar. I: Modern Criticism and Theory, Red. David Lodge, London: Longman, 1988, ss Brooks, Peter: Reading for the Plot, I: Reading for the Plot. Design and Intention in Narrative, New York: Vintage Books, 1985, ss Felman, Shoshana: Women and Madness: The Critical Fallacy (1975). I: Feminisms. An Anthology of Literary Theory and Criticism, Red. Robyn R. Warhol og Diane Price Herndl, New Brunswick, New Jersey: Rutgers UP, 1997, ss Freud, Sigmund: Det uhyggelige. København: Rævens sorte bibliotek, 1998, ss de Man, Paul: Autobiography as De-facement. I: MLN, Vol. 94, No. 5, December 1979, ss Iser, Wolfgang: Tekstens apellstruktur. I: Værk og læser. En antologi om Receptionsforskning, Red. Michel Olsen og Gunver Kelstrup, Københaven: Borgen/Basis, 1981, ss Kristeva, Julia: Melankoli og kunstnerisk skaperkraft (1987). I: Feministisk litteraturteori. Red. Irene Iversen, Oversatt av Agnete Øye, Oslo: Pax, 2002, ss Levi-Strauss, Claude: The Structural Study of Myth. I: Critical Theory Since Red. Hazard Adams og Leroy Searle, Tallahassee, Florida: Florida State UP, 1986, ss Said, Edward: Introduction. I: Orientalism, London: Penguin Books, 1995 [1978], ss Wimsatt & Beardsley, The Intentional Fallacy. I: 20th Century Literary Criticism, Red. David Lodge, London: Longman, 1972, ss

16 Kurs i fordypning og master i allmenn litteraturvitenskap Høsten 2010 ALIT2202/2205 og ALIT3302 (15 studiepoeng) Kursansvarlig: Siv Gøril Brandtzæg (siv.brandtzag@hf.ntnu.no) Tid og sted: Mandager , seminarrom D138/D tallets sentimentale roman Den sentimentale roman var en omstridt genre som vokste frem i perioden : elsket av middelklassens kvinner, men foraktet av tidens litteraturkritikere. I dette kurset på fordypning og master i allmenn litteraturvitenskap skal vi undersøke en gruppe engelske romaner som på ulike måter belyser fremveksten av et historisk skille mellom triviell og seriøs litteratur. Vi skal se nærmere på den gradvise negative forståelsen av sentimentalitet, drøfte kjønnspolitiske problemstillinger, undersøke genren gotikk, diskutere deler av Jane Austens forfatterskap og stifte bekjentskap med besvimende kvinner og gråtende menn i knebukser. Kurset vil bli holdt som forelesninger og seminar, 4 timer per uke, oppstartsdato: 30. august. Eksamensform er 2-ukers hjemmeeksamen. Pensumtekstene samt kurskompendium vil være i salg på Tapir bokhandel like over sommeren. Pensum: Jane Austen: Northanger Abbey. Georgina, Duchess of Devonshire: Emma or, the Unfortunate Attachment. A Sentimental Novel. Anononym: Anna. A Sentimental Novel in a Series of Letters Mary Wollstonecraft: Mary. A Fiction. Ann Radcliffe: The Romance of the Forest. Henry Mackenzie: The Man of Feeling. Henry Mackenzie: Julia de Roubigné

17 HØSTEN 2010 ALIT 2202/3302 Den antikke romanen Fredager , D 137 Prof. Lars Nylander Litteratur Apuleius, The Golden Ass. Penguin Chariton, Chaereas and Callirho. Transl. G P Goold. Harvard U. P., Michel Foucault, Seksualitetens historia: Omsorgen om seg selv. vol 3. Oslo: Pax Longus, Daphnis and Chloe. Oxford U.P Platon, Samlede verker, b. 4 (Faidon; Symposion; Faidros). Red. Øivind Andersen et al. Oslo: Vidarforlagets kulturbibliotek Ovid, Metamorphoses. Penguin (eller: Ovid, Metamorphoses. A complete English translation and Mythological index: Achilles Tatius, Leucippa and Cleitophon. Oxford U.P Kompendium Mikhael Bakhtin, Forms of Time and Chronotope in the Novel, The Dialogic Imagination, s Eric Havelock, Plato on Poetry og Psyche or the Separation of the Knower from the Known (3-19, ) Tomas Hägg, Den antika romanen (urval: 12-16, ) David Konstan, The Greek Novel: Sexual symmetry, s 14-59) Thomas Laqueur, Destiny is Anatomy (Making Sex, s 25-62) Schlam, Carl, The Tale of Cupid and Psyche. (The Metamorphoses of Apuleius s 1-17) Jesper Svenbro, I write, therefore I Efface Myself: The Speech-Act... (Phrasiekleia, s 26-43) Jesper Svenbro, The Reader and the èromenos (Phrasiekleia, s ) Victoria Rimell, The Satiric maze: Petronius, satire and the novel ( Mats Rosengren, Sanningens torpeder. Filosofins erotik Res Publika 28 (9-25) Petronius, Dinner with Trimalchio (Satyrikon. s 45-88) John Winckler, The Education of Chloe. Hidden Injuries of Sex.

18 UNDERVISNINGSPLAN All undervisning skjer fredager i D 137 Unntag: 29 oktober, då vi har heldagsseminar: i D Svenbro, I write, therefore I Efface Myself... (K) Havelock, Plato on Poetry (K) Plato, Faidros. Svenbro, The Reader and the èromenos (K ) Havelock, Psyche or the separation of the knower from the known (K) Platon, Symposion. Mats Rosengren, Sanningens torpeder. Filosofins erotik (K ) Chariton, Chaereas & Callirho. Hägg, Den antika romanen, s 12-16, (K) Bakhtin, Forms of Time and the Chronotope in the Novel (K ) Morgan, Chariton (K) Chariton (forts) Konstan, The Greek Novel: Sexual symmetry (K) Achilles Tatius, Kleitophon & Leukippa J. Morgan, Achilles Tatius (K) LESEUKE Achilles Tatius (forts) Foucault, Seksualitetens historie bok 3; s Laqueur, Destiny is Anatomy (K) Heldagsseminar ( ) Ovid. Metamorphoses (urval) STUDENTPRESENTATIONER Apuleius, The golden Ass. Schlam, The Tale of Cupid and Psyche (K) Apuleius (forts) Longus, Daphnis & Chloe. John Winckler, The Education of Chloë; Hidden Injuries of Sex (K) Petronius, ur Satyrikon (K) Rimell, The Satiric Maze: Petronius, satire and the novel (K) Foucault, Seksualitetens historie bok 3; s

19 Alit 2203/ Alit 3303 Litteratur, kjønn og identitet Mandag Rom D 102 Prof. Britt Andersen Pensumforslag Skjønnlitteratur: Knut Hamsun: Den siste glæde (1912) Knut Hamsun: Siste kapitel (1923) Virginia Woolf: Mrs. Dalloway (1925) Djuna Barnes: Nightwood (1936) Toni Morrison: Jazz (1992) Dag Solstad: T. Singer (1999) J.M Coetzee: Disgrace (1999) Teori: Rita Felski: The Gender of Modernity Harvard Univ. Press, Jørgen Lorentzen: Maskulinitet Spartacus forlag, KOMPENDIUM Anthony Giddens: Modernitet og selvidentiet, Julia Kristeva: Melankoli og kunstnerisk skaperkraft, Laqueur: Making Sex, Body and Gender from Greeks to Freud, Toril Moi: Innledende essay til Simone de Beauvoir Det annet kjønn.

20 Kurs i fordypning og master i allmenn litteraturvitenskap høsten 2010 ALIT2203/2205/3303 (15 studiepoeng) Kursansvarlig: Gerd Karin Omdal NB! Første undervisning blir 8. september p.g.a Åpen dag den 1. september. Fantastiske trekk i nordisk litteratur fra romantikken til i dag Kurset vil undersøke og gi innsikt i forekomst og utvikling av fantastiske trekk i nordisk litteratur fra romantikken til i dag. Det vil også være et viktig poeng å se verkene i forhold til aktuelle litterære og kulturelle strømninger. Finnes det spesielle kjennetegn for de fantastiske elementenes funksjon som står fast gjennom hele denne tiden, eller er endringene mer fremtredende? Pensum: Maurits Christopher Hansen: Othar av Bretagne Henrik Ibsen: Peer Gynt Ragnhild Jølsen: Hollases krønike Karen Blixen: Syv fantastiske fortellinger Tor Åge Bringsværd: Syvsoverskens dystre frokost John Ajvide Lindqvist: Låt den rätte komma in Kompendium med kortere tekster (kommer ved undervisningsstart) Teori/oversiktsverk: Teorikompendium (kommer ved undervisningsstart) Gerd Karin Omdal: Grenseerfaringer: s Pensumlitteraturen kan kjøpes på Tapir Gnist, Dragvoll.

21 ALIT 3100: Allmenn litteraturteori 1 Foucault; diskurs, makt, estetikk ved Knut Ove Eliassen Tid: Tirsdag Sted: D Ordene og tingene (Tingenes orden, innledning, kap. 2, eng. forord) Diskursen (Diskursens orden) Ingen forelesning Litteraturen ( En biblioteksfantastik, TO: kap 3.1 & 9.1) Forfatteren ( Vad er en författare? ) Arkivet (The Archaeology of Knowledge, del III) Kunsten (TO, kap. 1, Dette er ikke en pipe) Makten s genealogi ( Nietzsche, genalogien og historien ) Dispositivet (Vil bli oppgitt senere) Ledelse ( Regementalitet ) Selvet ( Jagskriften, Politisk individteknologi ) Aktualiteten ( Vad âr upplysning?) Sannheten Evt. spørsmål rettes til Knut Ove Eliassen, tel , knut.eliassen@ntnu.no

22 Kurset vil drøfte sentrale aspekter ved Michel Foucaults forfatterskap. Det vil særlig legges vekt på hans analyser av litteratur, kunst og estetikk og hvilke funksjoner disse tjener, og hvilke sammenhenger de inngår i. Leseliste. Michel Foucault: Michel Foucault: Michel Foucault: Michel Foucault: Michel Foucault: Michel Foucault: Michel Foucault: Michel Foucault: Michel Foucault: Michel Foucault: Michel Foucault: Tingenes orden, Spartacus forlag, Oslo (utvalg, ca 100 s.) Diskursens orden, Spartacus forlag, Oslo (35 s.) The Archaeology of Knowledge, (utvalg, 50 s.) Dette er ingen pipe, Pax forlag, Oslo (50 s.) En biblioteksfantastik, i Diskursernas kamp, Brutus Østlings förlag(22 s.) Hva er en forfatter?, i Diskursernas kamp, Brutus Østlings förlag (24 s.) Nietzsche, genealogien, historien, i Diskursernas kamp, Brutus Øst. (24 s.) ( Regementalitet ), i Diskursernas kamp, Brutus Østlings (22 s.) Jagskriften, i Diskursernas kamp, Brutus Østlings (18 s.) Politisk individteknologi, i Diskursernas kamp, Brutus Østlings (15 s.) Hva er Opplysning?, i Diskursernas kamp, Brutus Østlings (12 s.) Foreslått sekundærlitteratur Gilles Deleuze: Foucault, Det lille forlag, København Sverre Raffnsøe m.fl.: Foucault, Samfundslitteratur, København Mindre justeringer i utvalget vil kunne inntreffe. Listen kan også bli supplert.

23 ALIT 3800 MASTERSEMINAR H-2010 Ved Gunnar Foss ANNAKVAR TIRSDAG , D 109 Masterseminaret er for deg som skal til med å skrive hovedoppgave, eller som er i gang med å skrive. På seminaret legg masterstudentane fram skisser eller utkast til disposisjonar og kapittel til masteravhandlinga for å kunne diskutere emne og innfallsvinklar, men også problemstillingar og problemløysingar under vegs i arbeidet. Slik vil vi dele erfaringar, skriveproblem og skrivegleder, og sjå på dei praktiske forholda rundt det å skrive oppgave. Ettersom det er masterstudentane sjølve som bestemmer kva dei vil ha ut av seminaret, vil den første gongen gå med til å planlegge programmet forvåren. Det ville vera fint om du så snart som mulig kunne tenke over når det kan passe å legge fram idear, skisser, disposisjonar, kanskje også heile kapittel til masteravhandlinga. Program: : Planlegging av seminaret. Om masteravhandlinga : Framlegg og diskusjon ved: Kommentar ved: : Framlegg og diskusjon ved: Kommentar ved: : Framlegg og diskusjon ved: Kommentar ved: : Framlegg og diskusjon ved: Kommentar ved: : Framlegg og diskusjon ved: Kommentar ved: Oppsummering av seminaret.

24 Studenttillitsvalgte ved INL Allmenn litteraturvitenskap: Nordisk: Ellinor Engelstad Line Helganger Vår viktigste oppgave er å representere studentene på seksjonsmøter ved instituttet, og å informere om vedtak som angår oss studenter. Vi har også egne møter med seksjonslederne for nordisk språk, nordisk litteratur og allmenn litteraturvitenskap for å sørge for at studentene blir hørt. Vi representerer også instituttet i Studentrådet HF sammen med studenttillitsvalgte fra de andre instituttene på HF-fakultetet. Vår oppgave som studenttillitsvalgte er å være et bindeledd mellom studentene og instituttet. Ikke nøl med å ta kontakt med oss dersom det er noe du lurer på. Vi kan hjelpe deg å starte referansegruppe på faget ditt, eller å melde fra dersom du er misfornøyd med forelesningene, en foreleser eller andre ting på instituttet. Vi kan også formidle ros, eller hjelpe til med faglige spørsmål. Vi kan kontaktes på e-post: Ellinor: ellinoe@stud.ntnu.no Line: helgange@stud.ntnu.no I tillegg har vi kontortid på studentrådskontoret i bygg 2, nivå 3. Stikk gjerne innom oss der! (Tidspunktet for høstsemesteret kommer på It s learning så fort det er fastsatt). I fjor ble det dessuten opprettet et fagutvalg for nordisk og litteraturvitenskap, som nå vil fortsette å arbeide for å gjøre kommunikasjonen mellom instituttet og studentene tydeligere, blant annet ved å skape en faglig arena også utenfor forelesningene. Det skal også hjelpe oss å gripe fatt i det studentene er interessert i å formidle til instituttledelsen.

25 - linjeforeininga for allmenn litteratur og nordisk Gengangere er linjeforeninga for allmenn litteraturvitenskap og nordisk. Vi arbeider for å skape et sosialt fellesskap på tvers av linjene med både artige og intellektuelle aktiviteter. Gengangere er et nettverk av likesinnede studenter som finner på ting sammen! Hver onsdag i partallsukene samles vi til partallspils, og i tillegg arrangerer vi festlige sammenkomster som karrieredag, teaterturer, eksamensfest, julebord og den suksessrike prisutdelingen Prix de Gengangere. Vi ønsker at nettopp DU skal melde deg inn og bidra til et sosialt fellesskap! Våre medlemmer blir tatt godt vare på, du får fordeler og rabatter samt bli med på opplevelsesrike arrangementer. Medlemsskap koster ikke mer enn 30 kroner per semester. Vi trenger nye styremedlemmer denne våren. Vi ser etter nye ildsjeler som ønsker å være med på å gjøre både sin egen og andres studietid bedre. Dette vil være en unik mulighet til å være med å opprettholde noe bra, men også samtidig være med på å bygge opp noe nytt. Dersom Gengangere fortsatt skal eksisterer trenger vi nye styremedlemmer som kan være med på å drive linjeforeninga. Vel møtt! For spørsmål eller andre henvendelser, ta kontakt med leder Tuva Ottesen, tuvao@.ntnu.no Med vennlig hilsen alle oss i Gengangere

26 Interessert i et studieopphold ved et annet nordisk universitet? NORDLIKS er et nettverk som omfatter 35 institusjoner ved 28 universitet og høyskoler i Norden som tilbyr studier i nordisk litteratur, kultur og språk. har direktelenker til alle våre partnerinstitusjoner Du kan få stipendium på 200 euro/måned + reisebidrag (Ditt nasjonale studiebidrag tar du med deg, og du får godkjent studiene som en del av din nasjonale eksamen.) Din lokale Nordliks-kontakt Gunn Kyrkjeeide kan gi mer informasjon om hvordan du skal gå fram Søknadsfrist for studier våren 2011 er 5. oktober Søknadsskjema for NTNU finnes på INLs nettsider. Begynn planleggingen i god tid!!

27 N O R D L I K S FOR DEG SOM HAR LYST TIL Å STUDERE I NORDEN ER DU INTERESSERT I UTVEKSLINGSSTIPEND FOR VÅRSEMESTERET 2011? Hva er NORDLIKS? NORDLIKS er en forkortelse for Nordisk Litteratur, Kultur og Språk. Det er et avtalenett som omfatter institutt for nordisk språk og/eller litteratur i de nordiske landene. Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap (INL) ved NTNU er med i dette nettverket, hvilket innebærer at alle nordiskinstituttene i Norden (Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island og Sverige) er åpne for studentutveksling med Trondheim. NORDLIKS-avtalen åpner for at studium og eksamen ved et annet universitetsinstitutt i Norden kan erstatte en eller flere emneeksamener i nordisk språk og/eller litteratur ved NTNU. Studenter ved INL kan søke NORDLIKS-stipend via kontaktpersonen ved instituttet. Vilkår for å få NORDLIKS-stipend NORDLIKS omfatter ikke studenter på basisnivå; du må være på fordypnings- eller mastergradsnivå for å få stipend. Studenter på basisnivå søker stipend for fordypningsstudium i utlandet i det semesteret de tar den siste basisdeleksamen. Stipendiet forutsetter heltidsstudium i minst ett semester. INL må på forhånd ha godkjent studieopplegget ved gjesteuniversitetet, slik at en eksamen derfra kan erstatte en emneeksamen ved NTNU. Masterstudenter som skriver på masteravhandlingen, kan også ta ett eller to semestre i utlandet uten å måtte gå opp til eksamen. Hva slags støtte kan du få? 1. Mobilitetsstipend på 200 euro per måned. Dette kommer i tillegg til lån/stipend fra Statens lånekasse for utdanning, og er ment å dekke merkostnader ved studium i utlandet. 2. Reisestøtte i forhold til faktiske utgifter. 3. Som NORDLIKS-student har du de samme rettighetene og pliktene som alle andre studenter ved vertsuniversitetet, blant annet når det gjelder boligformidling. Les mer om NORDLIKS på INLs hjemmeside og/eller ta kontakt med studieveileder Gunn Stoum Kyrkjeeide, kontaktperson ved INL. Søknadsskjemaet er lagt ut på nettet. Søknader for vårsemesteret 2011 skal leveres til Gunn Stoum Kyrkjeeide (bygg 3, nivå 5) innen tirsdag 5. oktober 2010.