Papirfabrikk. i barnehagen. La oss gjenvinne meir. Gøy med kjeldesortering på skular og i barnehagar. Side 4

Transkript

1 Miljøbladet Juli 2013 Papirfabrikk i barnehagen Gøy med kjeldesortering på skular og i barnehagar. Side 4 Avfallsbrønnar - avfallet trygt gøymt under bakken. Side 6 Vinn el-sykkel Side 8 La oss gjenvinne meir

2 Klart vi kjeldesorterer metall, seier du? Åtte av ti seier dei kjeldesorterer glas- og metallemballasje. Likevel finn vi like mykje metall i restavfallsdunkane som på nærmiljøstasjonen. Kva er det som bremsar kjeldesorteringa? La oss ta ein prat om kva som faktisk er metallemballasje Til fredagstacoen opnar du kanskje ananas- og maisboksar som kan kjeldesorterast som metall. Den er grei. Likeeins veit dei fleste at boksar for tomatpurè og sylteglas med lokk kan gjenvinnast. Men ta ein grundigare titt inn i kjøleskapet ditt. Kva gjer du med kaviartuba, leverposteien eller makrell i tomatboksen når desse er tomme? Eller laks- eller kyllingformer i mjuk aluminium? Og kva med telysa som står på bordet? Alt vi har snakka om her, er laga av metall og kan kjeldesorterast. Dei fleste av oss har meir gjenvinnbar metallemballasje i heimen enn vi er klare over. Klarer du å sortere ut meir enn du gjer i dag? Å gjenvinne metall er svært miljøvennleg. Metalla kan gjenvinnast i det uendelege. Ved å gjenvinne aluminium blir det brukt berre 5 prosent av energien det tek å framstille ny aluminium. Ved å gjenvinne stål brukar ein 25 prosent av energien som trengs for å utvinne stål frå malm. Etterspurnaden etter stål og aluminium i verda aukar, på samme tid som vi er på veg til å bruke opp ressursane. Metallemballasje er material som i størst mogleg grad må gjenvinnast og bli brukt på ny. Dersom du tilhøyrer gjennomsnittet, kjeldesorterte du sju hundre gram metallemballasje i fjor. Ein familie på fem leverte altså tre og ein halv kilo til saman. Stopp opp ein augneblink neste gong du tenker å kaste metallboksen i søpla. Kan du ta han med til nærmiljøstasjonen din i staden? Metallemballasjen du leverer blir til noko Du skal vere trygg på at materiala du kjeldesorterer blir brukt på ny. Glas og metall blir sendt til Onsøy utanfor Fredrikstad, eit av dei mest moderne anlegga for sortering av råstoff for glas og metallemballasje. Aluminiumen kan for eksempel bli til ny aluminiumsfolie, makrell i tomatboksar og syklar. Stålet du leverer kan bli brukt i stålkonstruksjonar i bygg, verktøy, spikar og skruar. Om du aukar frå sju til åtte hundre gram metallemballasje i år, så gjer du eit godt tiltak for miljøet. Sorter metallemballasjen for: ananas erter fiskebollar hundemat kattemat tomatpurè leverpostei makrell i tomat smøreostar mykje meir... Metallemballasje er emballasje for mat og drikke, som er laga av metall Emballasjen må vere tom for mat og vere så rein at han ikkje luktar når du lagrar han. Storparten av emballasjen skyller du raskt i kaldt vatn. Kaviarog majonestuber er så tette og lukka, at dei sorterer du direkte. Når du kjeldesorterer telys må veikehaldaren takast ut slik koppen ikkje blir med stålet og går opp i røyk i gjenvinningsprosessen. Takk til deg som svarte på kundeundersøkinga vår I vinter gjennomførte ÅRIM ei brukarundersøking blant kundane våre. Kva kjeldesorterer du? Korleis opplever du tenestetilbodet? Kva kan selskapet bli betre på? Svara kundane gav er med når selskapet tek stega vidare. Åtte av ti leverer ee-avfall til butikk eller miljøstasjon Mengda med elektrisk og elektronisk avfall aukar. Fordi miljønytten ved å gjenvinne er så stor, er det bra at åtte av ti leverer inn dette avfallet. ÅRIM har også utført ein plukkanalyse som viste at noko framleis havnar i dunken. Kvar person kastar 2,38 kilo ee-avfall i restavfallet i året. Dette blir tilsaman 230 tonn i Ålesundregionen. Du kan levere dette kostnadsfritt til butikkar som sel elektronikk eller til miljøstasjonen. Folk er flinke å sortere farleg avfall Ei stor gruppe svarer at dei lagrar ein del farleg avfall heime, særleg batteri, måling, lim, lakk og tomme målingsspann. Vi veit og at kvar person årleg leverer elleve kilo farleg avfall til miljøstasjonen og at 880 gram havnar i restavfallsdunken. At vi får inn storparten av denne avfallstypen er positivt, likevel er det slik at ei lita mengd av denne avfallstypen på avveg kan gjere stor skade. Vi må difor arbeide for å få enda meir farleg avfall til trygg behandling. Folk sorterer minst av avfallet det er mest av Kundane våre sorterer storparten av det farlege avfallet og ee-avfallet. Metallemballasje og drikkekartong kjem dårlegare ut. Det er tydeleg at vi må seie meir om kva som faktisk kan sorterast, og vise til miljøgevinsten ved å kjeldesortere avfallstypane. Hugs også på kartonglotteriet som gir økonomisk gevinst til dei som er så heldige å vinne. Folk ønskjer meir informasjon Vi får og svar om at informasjon kan bli betre. Eit døme på dette er at halvparten svarer at dei ikkje har kjennskap til kva som skjer med avfallet etter innsamling, og at meir informasjon om miljønytte trengs for å auke motivasjonen til auke kjeldesorteringa. Vi ser på samme tid at vi har ei positiv utvikling frå 2010, da seks av ti svarte at dei ikkje hadde kjennskap til kva som skjedde med avfallet. Her skal ÅRIM stå på med aktivt informasjonsarbeid. Alt-i-alt: fornøgd med renovasjonstenesta. På spørsmålet om kor fornøgde folk er alt-i-alt med renovasjonstenesta i sin kommune, svarte 89 % på den positive sida av skalaen. Vi oppfattar dette som at storparten er rimeleg godt fornøgde med renovasjonstenesta. GODKJEN 2 3

3 Gøy med gjenvinning Kjeldesortering er både lærerikt og morosamt. Det har borna som går på Åse sfo fått oppleve. Etter eit prosjekt om avfall og gjenvinning har barna blitt miljøekspertar som kan kjeldesortering. Papirfabrikk i barnehagen Grønmyr barnehage Bjørkavåg på Sula lånte papirfabrikken frå ÅRIM, bretta opp ermene og gjekk til arbeid. Ein ting er sikkert; barna kan å gjenvinne papir. Difor bestemte miljøsuperhelten Mr. Boss seg for å ta eit besøk. 4 God kontroll på kva avfallet blir til - Kvart år har Åse sfo eit prosjekt vi fordjupar oss i. I år valte vi kjeldesortering, og tok kontakt med ÅRIM for å få idèar til aktivitetar og materiell, seier dagleg leiar på Åse sfo, Britt Kleppe. Åse sfo har hatt fleire praktiske aktivitetar for å få kunnskapen både inn i fingrane og hovudet. For å få ekte engasjement har det vore viktig at elevane har fått ta på, skape og gjere sjølve, fortel Kleppe. - Elevane var ivrige og laga ein liten privat miljøstasjon der dei sorterte glas og metall, batteri, lyspærer, farleg avfall, papir og plast. Alle tok med kvar sin ting heimanfrå som dei kjeldesorterte. Dei har fått god kontroll på kva avfallet vil bli brukt til. Gjenbruk i praksis Barna hadde også oppgåver som handla om gjenbruk. - Vi klipte opp gamle klede og vevde små tepper. Melkekartongane brukte vi til å så karse i. Her fekk barna sjå i praksis at det som er avfall kan brukast og bli til noko nytt. Arbeidet styrka sosial kompetanse I tillegg til å lære om riktig kjeldesortering vart dette, kanskje meir enn forventa, eit prosjekt som også styrkar sosial kompetanse, venskap og å ta ansvar, fortel Kleppe. - Barna er opptekne av å ta vare på naturen, at dyra har det bra og at fuglane syng, fortel Kleppe blidt. Vi fekk mange gode diskusjonar både om gjenvinning og å bry seg om andre gjennom prosjektet. ÅRIM besøker skular og barnehagar Farleg avfall! ropte borna entusiastiske da ÅRIM kom på besøk og spurte kva batteri skal sorterast som. Plast!, på spørsmål om potetgull- og kaffeposar. Hos Åse sfo var det full kontroll. - Born er engasjerte og lærer fort, seier Heidi Steinnes i ÅRIM fornøgd. Det var jammen ikkje mange feil da vi testa kunnskapane med ein kjeldesorteringskonkurranse. - Vi har ulike tips til aktivitetar som skal lære borna om kjeldesortering og gjenvinning, fortel Steinnes. Vi arbeider med ulike opplegg for ulike aldersgrupper, og forsøker å gi gode forslag til dei som tek kontakt. Vi har tru på læring gjennom praksis, leik og moro, avsluttar Steinnes. Barna lagar papir Ivrige små hender badar i lilla, blaut papirmasse. Assistent Jannicke Darup forklarer tydeleg korleis barna skal løfte forsiktig opp treramma, sile av vatnet, og leggje papiret forsiktig til tørk. Førskulebarna er med. Pedagogisk leiar, Ann Katrin Nesheim Viddal fortel ivrig at barna har klipt opp alt frå brukte brødposar til kartong for å lage det nye papiret. - Kven vil ha smoothie? ler ho når Emilian tømmer meir finmalt papirmasse i baljen. Alle hjelper til. - Dette er kunstverk, da skal det vere slik, overbeviser ho jenta som fekk ein rufsete kant på papiret ho laga. - Kva farge skal vi ha no? spør Jannicke. - Blått, svarer Sara og Vegard. - Raudt, svarer Ingrid Camilla. - Gult, svarer Alva. Her blir det avstemming, svarer Jannicke og den neste papirmassen blir blå. Små hender lagar nytt papir etter tur. Det er dette som er resirkulering Etter ei lang arbeidsøkt set barna seg ned rundt bordet saman med Ann Katrin. - Kva har de lært i dag, spør ho barna. Barna fortel ivrige om papiret dei har klipt i små bitar før dei miksa det saman med cellulose, vatn og tryllepulver. Så blanda dei alt i ein balje, tilsette farge og laga nytt papir som dei skal bruke til fine sommarkort. - Det er dette som er resirkulering, fortel Heidi Steinnes frå ÅRIM. De brukar gammalt papir og lagar nytt. Slik gjer vi med plast, glas og metall òg. Emilian lurer på om dei som er på besøk frå ÅRIM lagar lilla papir i baljar kvar dag, og sa seg ikkje heilt tilfreds med svaret om at det er fabrikkar som gjer arbeidet. Miljøsuperhelten Mr. Boss - No skal Mr Boss lage papir, foreslår Jørgen. - Ja, skal tru om han kan det, utfordrar Ann Katrin med eit smil og ser på Vegard Waagan frå ÅRIM, som har rolla som miljøsuperhelt denne dagen. Mr Boss, som har vore omsverma av energiske barn sidan han viste seg, brettar opp ermene og det blir heilt stilt rundt han. Barna følgjer han konsentrerte med blikket da han gjer akkurat som dei. - Resirkulering er moro, overbeviser han idet han løftar treramma med det som skal bli nytt lilla papir opp av vatnet. 5

4 Avfall-under-bakken Du snakkar med Eva i ÅRIM. Kva kan eg hjelpe deg med Å gi kunden gode svar og best mogleg hjelp er noko eg arbeider for kvar dag, fortel Eva Ødegaard som tek imot kundane med eit smil på kontoret, telefonen og mail. Med underjordisk avfallssystem, forsvinn mange av problema avfall ofte forårsakar. Bort med overfylling. Bort med lukt. Bort med brannfare. Dei nye avfallssystema har mange fordelar, fortel avdelingsleiar i ÅRIM, Lars Fugledal. - Vi har plassert ut vårt første underjordiske avfallssystem på Utstillingsplassen i Ålesund sentrum. Avfallsbrønnane erstattar miljøstasjonen som brann ned for eit par år sidan. Her kan innbyggjarane i nærområdet levere glas og metall, sko og klede. Avfallet blir lagra i store brønnar under jorda. Når desse er fulle blir heile konstruksjonen heist opp og tømt. - Ein av fordelane er sjeldnare tømming. Det betyr mindre tungtrafikk frå vår side og dermed auka trafikktryggleik. Systemet er lukka, så her blir det verken støy, lukt eller plagar med skadedyr. Vi håper også på mindre forsøpling enn vi har på dei andre nærmiljøstasjonane, fortset Fugledal. Slike avfallsløysingar er også gode for tettbygde område, sameige og burettslag. - Løysinga sparer mykje plass. Ein slik avfallsbrønn erstattar fleire tradisjonelle behaldarar og frigjer dermed plass i nærområdet. Avfall-under-bakken er difor godt eigna i byggjefelt, for burettslag eller område med vanskelege trafikkforhold. Vi er svært positive til utbyggjarar som tek kontakt med oss for råd og rettleiing. Det beste er er å leggje til rette for rasjonell og trygg avfallsløysing tidleg i prosjekteringa. For ÅRIM er avfallsbrønnane på Utstillingsplassen eit prøveprosjekt. - Andre byar i landet har gjort seg mange gode erfaringar som vi ser til. Avfallunder-bakken er ei framtidsretta avfallsløysing for å få meir til gjenvinning og meir rasjonell innsamling. Vi ser fram til å gjere oss eigne erfaringar å byggje vidare på, avsluttar Fugledal. Fordelar med avfall-under-bakken: luktdempande brannsikre estetiske lang levetid hindrar skadedyr reinare bomiljø universell utforming betre utnytting av plass mindre støy Ødegaard fortel at fleire finn vegen til ÅRIM etter at selskapet flytta i nye lokaler. - Ja, det er positivt. No kan folk enkelt komme på besøk for å få informasjon når dei er på Moa. Det er difor vi er her. Eva sit bak den orange skranken og får mange spørsmål om avfallshandtering. Kvar og når blir avfallet mitt henta, kvar kan eg levere det. - Forseinka henting av avfallet er ikkje å spøke med, ler Eva. I periodar med dårleg ver møter vi ein del utfordringar med vegforhold og forseinkingar, likeeins rundt feriar og helgedagar. Slike dagar er det mange som tek kontakt. Målet er å gi dei som tek kontakt ei positiv kundeoppleving. - Vi er til for hundre tusen innbyggjarar og tømmer tusen dunkar i timen. Det er klart dette gir oppgåver kundesenteret må gi god og aktiv respons på. SMS for henting av papir og plast Eva trekker fram tilbodet om SMSvarsling og seier dette er eit tilbod som skal hjelpe kundane å hugse når avfallet blir samla inn. - Å hugse tidspunktet for når plast og papir blir henta er ikkje alltid like lett. SMS- varsling er difor eit tilbod som gir ei god påminning i ein travel kvardag. Besøk miljøstasjonen Dei aller fleste kan levere glas og metall, sko, klede og tekstilar til ein nærmiljøstasjon nokre minutt unna. Mange leverer til ein kontainar, som på bildet. I Ålesund leverer dei fleste til små miljøstasjon-hus. Desse står ofte nær butikkar og i tettbygde område. Lokala ligg i første etasje i Daaegården. Kontoret ligg nær busstasjonen og Moa. Kom gjerne innom eller kontakt oss på e-post / telefon om du har spørsmål. post@arim.no Bestill SMS-varsling og få beskjed om henting av plast og papir. Tilbodet kostar ei krone pr melding. Du kan også bestille e-postvarsel, som er gratis. Besøk arim. no. Vel få varsel om henting under din renovasjon. 6 7

5 TRYKKSAK Konkurranse i kjeldesortering VINN ein EL-sykkel Bli med på Facebook-konkurransen vår og du er med på trekkinga av ein elektrisk sykkel. Med el-sykkel kjem du deg raskt og enkelt fram, også på lengre avstandar. 1 2 Kva sorterer du makrell i tomat-emballasje som? Kva sorterer du kaffepose som? Du kan raskt få utført tenester ved å ta kontakt via nettsida vår. Klikk på den grøne hjelp og service-fana, og du kan blant anna: Bestille større papirdunk Gi beskjed om manglande tømming av avfall Gi tilbakemeldingar eller stille spørsmål om avfallshandtering og tenestetilbod. Du vil vanlegvis få tilbakemelding samme dag som du har tatt kontakt, innanfor normal arbeidstid. Utdeling av plastemballasjesekkar Du får nye sekkar etter behov. Knyt ein ordinær berepose på dunken, så leverer renovatøren ut ein ny rull. Vi deler også ut nye plastemballasjesekkar til hausten. Sett dunken godt synleg og lett tilgjengeleg Plasser dunken nærast mogleg vegen renovasjonsbilen køyrer slik at det blir enkelt for renovatør å tømme dunken. Avfallet må stå framme kl Vi har av og til behov for å endre køyrerutene våre. Difor er det viktig at dunken alltid står klar for henting frå kl seks om morgonen. Legg alt papir i dunken Bestill større papirdunk utan tillegg i pris dersom du treng større dunk. Design: Spirdesign. Foto: Irene Lovund, Istockphoto, Loop, ÅRIM. Tekst: ÅRIM Trykk: PK Trykk 100% resirkulert papir. Cocoon Offset. MILJØMERKET Kva sorterer du øydelagt mobiltelefon som? Knyt sekken med dobbel knute Hugs å knyte sekken godt saman før levering. Besøk Miljøselskapet ÅRIM på Facebook og svar på konkurransen der. Vi trekker vinnaren 15. august (svara er å finne i bladet) Om du ikkje brukar Facebook, kan du sende svar til post@arim.no eller i posten. Merk e-posten vinn ein sykkel. EKSTRA AVFALL Du kan kjøpe orange sekk til ekstra restavfall. Plasser sekken ved sida av dunken din når det er henting av restavfall. ÅRIM har ansvar for slam (septik) i din kommune Ring ÅRIM dersom du har spørsmål om tidspunkt for slamtømming, om du har behov for ekstratømming, eller har andre spørsmål om slam. ÅRIM har ansvar for innsamling og gjenvinning av avfall og slam. ÅRIM er eit kompetansesenter som legg vekt på miljøvennleg og effektiv drift. Vi arbeider for å gjere det enkelt å levere avfallet til riktig behandling og gjenvinning, gjennom betre informasjon og framtidsretta løysingar. post@arim.no Langelandvegen Ålesund - arim.no