BARNEHAGEVIRKSOMHETEN I LUNNER KOMMUNE

Transkript

1 BARNEHAGEVIRKSOMHETEN I LUNNER KOMMUNE Utredning av styring, organisering, kapasitet og lokalisering Oktober 2014

2 Innhold 1 Sammendrag INNLEDNING Oppdrag Mandat Prosess for utredningsarbeidet Arbeidsgruppe Disposisjon Historikk til barnehagene i Lunner KVALITET OG INNHOLD I KOMMUNENS BARNEHAGER Den gode barnehage Områder og mål for kvalitetsheving Kommunens videre arbeid for å utvikle kvalitet og kompetanse Samarbeid mellom foreldre/hjem og barnehage BARNEHAGEMYNDIGHET, EIERSKAP OG RAMMEVERK Rammer for barnehagevirksomheten Kommunen som barnehagemyndighet Barnehageeiers ansvar Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan oppvekst BARNEHAGEDEKNING Hva er full barnehagedekning? Full barnehagedekning Ett-åringer Null-åringer Andre forhold Situasjonsbeskrivelse etter hovedopptaket Status pr Foreldrenes tilfredshet Åpningstider og oppholdstider Barnehagenes størrelse Arealnorm og krav til innemiljø Krav til uteplass BARNEHAGESTRUKTUR Fremtidige behov ut fra forventet befolkningsvekst Hvor blir arbeidsplasser etablert? Barnehageplasser og lokalisering i perioden Kapasitet i dag og planlagt Dagens barnehageplasser Situasjon etter utbygging av Klemmaparken Bygningsmessige forhold i kommunale barnehager Kapasitet og lokalisering i fremtiden BARNS LÆRINGSMILJØ Barnegrupper: alder, størrelse og sammensetninger Kapasitet og antall barn pr avdeling og barnehage Barn med minoritetsbakgrunn Barn med spesielle behov Opptakskriterier i barnehagen Organisering ved opptak

3 7.5.1 Barn under 3 år telles som to Godkjente små- og storebarns- plasser Rekruttere og beholde barnehagelærere i barnehagene Status barnehagelærerutdanning i barnehagene per Kommunens mål og videre arbeid for å beholde og rekruttere barnehagelærere Organisering av barnehageområdet Barnehagefaglig rådgiver Styrerressurser i kommunale barnehager Pedagogiske ledere Fagarbeidere og assistenter Alternativer for fremtidig organisering Dagens organisering videreføres med få justeringer Barnehageområder Felles organisering under Barnehageleder ANBEFALINGER OG MULIGE KONSEKVENSER Hvilket behov ser vi for fremtidig kapasitet og lokalisering av barnehagene i Lunner kommune? Hvordan sikre enhetlig barnehagetilbud med høy kompetanse og tilstrekkelig bemanning? Hvilken organisering fremmer høy faglig kvalitet og god myndighetsutøvelse best mulig? Behov for endring i vedtekter

4 1 Sammendrag En god barndom varer hele livet. Å bidra til at alle barn får en god start i livet er det viktigste vi kan gjøre som samfunn og kommune. Hensikten med denne utredningen er å utrede barnehagevirksomheten, gjennom å beskrive styring, organisering, kapasitet og lokalisering av barnehagene i Lunner kommune. Utredningen har som ambisjon å svare på følgende hovedproblemstillinger: Hvilket behov ser vi for fremtidig kapasitet og lokalisering av barnehagene i Lunner kommune? Hvordan sikre enhetlig barnehagetilbud med høy kompetanse og tilstrekkelig bemanning? Hvilken organisering fremmer høy faglig kvalitet og god myndighetsutøvelse best mulig? Arbeidsgruppen har hatt en bred sammensetning, og har gjennomført en rekke arbeidsmøter i perioden juni-oktober. I tillegg har arbeidsgruppen vært på besøk i 4 andre kommuner (Øvre Eiker, Nannestad, Oslo, Vestby) for å lære av andre erfaringer og beste praksis. Dette er lagt til grunn for arbeidsgruppens anbefalinger. Anbefalingene angir ikke konkret økonomisk effekt eller annen effektivisering, men anbefalingene har som målsetning å fremme faglig kvalitet og sikre økonomisk bærekraft over tid. Det betyr et arbeid knyttet til bedre løsninger innenfor rammene av Varig balanse. Full barnehagedekning Arbeidsgruppen anbefaler å definere full barnehagedekning gjennom å kunne tilby plass for søkere i løpet av 2 måneder etter ønsket oppstart, eventuelt i måneden etter fylte ett år når det er søkt innen frist for hovedopptak. Det anbefales også å planlegge med ledig kapasitet på 3 plasser for å ivareta behovet for innflyttere og flyktninger. Kapasitet og lokalisering av kommunale barnehager Lunner kommune har i dag tilstrekkelig med kapasitet av barnehageplasser i en kombinasjon av kommunale og private barnehager. Det er på kort og mellomlang sikt ikke behov for justering av kapasitet nord (Lunner/ Kalvsjø/Roa) i kommunen. Arbeidsgruppen anbefaler full utnyttelse av privat kapasitet på Grua, og nedleggelse av kommunalt tilbud i Malmgruben barnehage fra høsten Videre utvikling av kommunal kapasitet på Grua avventes til realisering av boligområdet Østhagan (2D). På Harestua er det tilstrekkelig kapasitet i dag og på mellomlang sikt. Det anbefales nedleggelse av Harestua barnehage når barnehagen i Klemmaparken åpnes. Åpningstid Brukerundersøkelser og tilbakemelding fra foreldre viser at det kan være behov for utvidet åpningstid i de kommunale barnehagene. Det anbefales en prøveordning med utvidet åpningstider i Eventyrskogen og Roa barnehage for Dagens tilbud om 1- og 2-dags plass fjernes. Det videreføres et tilbud om 3-, 4-dager og full plass. Prisen for tilbudet til barna som går 3 eller 4 dager justeres, slik at denne harmoniserer bedre i forhold til barn med full plass. Størrelsen på kommunale barnehager Arbeidsgruppen anbefaler endring av organisering generelt i dagens kommunale barnehager slik at barnehagene har en størrelse på 60 plasser eller mer. Det skal alltid legges til grunn full utnyttelse av bemanningstettheten og ped.leder-ressursen. 4

5 Arbeidsgruppa anbefaler med bakgrunn i erfaring fra andre kommuner og NOU 2012:1 at kommunen i videre planlegging og utvikling av kommunale barnehager skal legge en størrelse på minst 60 barn til grunn for å sikre optimale forhold knyttet til faglig utvikling og effektiv administrasjon. Kommunen vil ved etablering av kommunale barnehager i fremtiden alltid forutsette en kapasitet på 4 avdelinger eller mer. Bemanningsnorm i fremtidens barnehager i Lunner Utredningen har pekt på at bemanningstetthet i Lunner kommunes barnehager har gått ned de siste 20 årene. Det er også pekt på store variasjoner i bemanningen mellom de kommunale barnehagene. Det anbefales at kommunen legger til grunn en strategisk utvikling for bemanningstetthet, hvor bemanningen innen 2020 (alternativt tidspunkt for ikrafttredelse av ny lov) skal være på maksimalt 6 barn pr voksen. Første skritt er harmonisering av bemanningstettheten til 6,5 barn pr voksen for budsjett Dette vil legge til rette for harmonisering av barnehagetilbudet, også det pedagogiske opplegget til alle barn i kommunale barnehager. Kvalitet i barnehagen Den viktigste kvaliteten i barnehagen står personalet i den enkelte barnehage for. Det må være nok og kvalifisert personale tilstede i barnehagen. Kommunen, både som eier og barnehagemyndighet, har som ansvar å hjelpe til med utvikling av kvalitet i barnehagene. Kompetanseutvikling Arbeidsgruppen anbefaler at Lunner kommune som arbeidsgiver utreder muligheten for å gå inn på ordninger med arbeidsplass, basert barnehagelærerutdanning. Kommunen bør også etablere et program med veiledning til nyutdannede barnehagelærere. Det anbefales videre at Lunner kommune jobber for et mangfold i yrkesgruppa. Ansatte med forskjellig utdanning og yrkesbakgrunn kan være med og styrke en barnehage og gi nye impulser. Til sist anbefales det en fortsatt satsning på lærlingeordning for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kommunens prioriteringskriterier i forbindelse med opptak Gjennom barnehagelovens 13 skal barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres ved opptak i kommunale barnehager. Dette gjelder også barn det er fattet vedtak om etter lov til barnevernstjenesten. Ut over dette står kommunen fritt til å sette opptakskriterier og prioriteringer. Lunner kommune prioriterer i dag barn med flyktningstatus, eller barn av foreldre med flyktningstatus på lik linje med de nevnte gruppene over. Det anbefales at barn med flyktningstatus prioriteres lavere i forbindelse med opptak. Barn med spesielle behov Om barnehageteamet Lunner kommune har i dag barnehagetemaet som dekker behovet for spesialpedagoger i de kommunale barnehagene. Barnehageteamet består av vernepleier, barnevernspedagog og logoped) med til sammen 2,5 stillinger. I tillegg til å dekke behovet for spesialpedagogisk hjelp, ligger det en 50% stilling som språkpedagog i barnehageteamet. Det anbefales at teamet også skal tilby tjenester til private barnehager. Om støtteassistenter Arbeidsgruppen anbefaler at styrer har ansvar for å ivareta alle barn, inkludert de som har enkeltvedtak om støtteassistent, innenfor den totale budsjettrammen. For å imøtekomme en slik utfordring er det foreslått avsatt en sentral pott for å løse særlige utfordringer i de små barnehagene. Dette sees i sammenheng med drøftingen i forhold til barnehagenes generelle størrelse (kapasitet) i fremtiden. 5

6 Om vikarer Det anbefales å opprette en felles vikarpool, der det er ansatt et visst antall personer fast i kommunen, med klare avtaler og forventinger om at de er ansatt slik at de kan flyttes dit behovet er størst. Løsningen vil gi gode vikarer som kan gå inn i kortere eller lengre vikariater i kommunen, også ved langtidsfravær og/eller permisjoner. Arbeidsgruppen anbefaler at en ordning med vikarpool utredes raskt, og etableres så tidlig som mulig i Organisering av barnehagesektoren Med dagens struktur og organisering i kommunen anbefales det en omorganisering til barnehageområder. Arbeidsgruppen anbefaler en løsning med 2 barnehageområder under forutsetning av at vedtak knyttet til struktur og kapasitet på Grua løses som anbefalt. Dersom Grua består som i dag, anbefales en 3 barnehageområder. Det pågår en OU-prosess som omfatter hele Lunner kommune sin organisasjon. Ved en eventuell etablering av virksomhetsområder anbefales en organisering med Barnehageleder. Dette vil kreve en nærmere gjennomgang for å sikre samhandling og helhetlig kvalitet i tjenestetilbudet. Ut fra forslag i denne utredningen vil det være behov for å se på vedtektene til de kommunale barnehagene. Dette vil komme som en egen sak etter at høring er gjennomført. 6

7 2 INNLEDNING 2.1 Oppdrag En god barndom varer hele livet. Å bidra til at alle barn får en god start i livet er det viktigste vi kan gjøre som samfunn og kommune. Hensikten med rapporten er å utrede barnehagevirksomheten, gjennom å beskrive styring, organisering, kapasitet og lokalisering av barnehagene i Lunner kommune. I Kommunedelplan Oppvekst kap. 3.1 er det nedfelt følgende: «På bakgrunn av befolkningsanalyse samt eksisterende og planlagte barnehager, legges det fram en utredning om kommende barnehagebehov.» Barnehagen skal være en arena for en god barndom gjennom omsorg, lek og læring. Videre skal barnehagen gi barn både grunnlaget for livslang læring og for medvirkning i et demokratisk samfunn. Barnehagens rolle og funksjon innebærer her-og-nå-perspektiv og et framtidsperspektiv. Visjon og mål Lunner kommune sin visjon: «Nær naturen - nær byen» ligger også til grunn for strategisk utvikling av barnehageområdet. Målet med barnehageutredningen er å sikre en utvikling av et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn i Lunner. Barnehageloven 1 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 2.2 Mandat Kommunestyret vedtok i sitt møte sak 61/14 følgende mandat for utredning av barnehagevirksomhet i Lunner: Barnehagedekning Dagens situasjon Fremtidige behov ut fra forventet befolkningsvekst Bosetning og fremtidens bosetningsmønster Hvor blir arbeidsplasser etablert? Bygningsmessige forhold i kommunale barnehager Dagens situasjon Hvilke barnehager er aktuelle for videre drift? Forventet levetid på barnehagene 7

8 Barnehagestruktur Sammensetningen private barnehager/familiebarnehager og kommunale barnehager Barnehagens størrelser Foreldrenes tilfredshet Barnas læringsmiljø Arealnorm og krav til innemiljø Krav til uteplass Barnegrupper: alder, størrelse og sammensetninger Pedagogisk tetthet Konsekvenser og anbefalinger Kapasitet og kostnad i fremtidens barnehager i Lunner Struktur og krav til lokalisering Kompetanseutvikling generelt, og spesielt i forhold til å møte flerkulturelle utfordringer Kommunens vedtekter og prioriteringskriterier i forbindelse med opptak Arbeidsgruppen har konkludert med følgende problemstillinger etter en drøfting av mandatet: Hvilket behov ser vi for fremtidig kapasitet og lokalisering av barnehagene i Lunner kommune? Hvordan sikre enhetlig barnehagetilbud med høy kompetanse og tilstrekkelig bemanning? Hvilken organisering fremmer høy faglig kvalitet og god myndighetsutøvelse best mulig? 8

9 2.3 Prosess for utredningsarbeidet Tid Organ Innhold Kommunestyre Godkjenning av mandat Arbeidsgruppa Møte i arbeidsgruppa, fordeling av oppgaver, planlegge fremdrift Arbeidsgruppa (enkeltvis) Innsamling av materiale, dokumentasjon og innledende diskusjoner Brev til alle barnehager med informasjon og mulighet for innspill til prosessen Arbeidsgruppa Gjennomgang av det vi har samlet inn. Oppstart utredning med konsekvenser og anbefalinger August og september Arbeidsgruppa Læringsreiser til andre kommuner Utredningsarbeid Formannskapsmøte Presentasjon av Barnehageutredning for utsendelse på høring. Samme høringsprosess som Budsjett Høringsfrist Kommunestyret Endelig behandling og vedtak 2.4 Arbeidsgruppe Utredningen har hatt en arbeidsgruppe bestående av følgende personer: - Styrer Malmgruben barnehage Anne-Berit Stavenes - Styrer Harestua barnehage Gjertrud Widme - Styrer Roa barnehage Vigdis Rustad - Skole- og barnehagekonsulent Berit Westheim - Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Hans Ivar Gustavsen - Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Brita Bollum Mala - Rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold - Kommunalsjef Bente Rudrud Det er lagt vekt på medvirkning og involvering fra ansatte, foreldre og private barnehager. Det ble sendt ut brev til alle barnehager for innspill med frist Det blir gjennomført et felles personalmøte i høringsperioden for å sikre involvering og delaktighet for alle. Dette kommer i tillegg til løpende informasjon fra alle styrerne til sine medarbeidere. Leder for Oppvekstkomiteen Roger Tvenge har fått utredningen til gjennomlesing før utsendelse på høring. 2.5 Disposisjon Utredningen er bygd opp ut fra mandatet for utredningen. I tillegg er det tatt inn sentrale og lokale føringer. Kapittel 2 er et sammendrag av utredningen Kapittel 3 ser på Kvalitet og innhold i kommunens barnehager Kapittel 4 har fokus på barnehagemyndighet og rammeverk. Kapittel 5 beskriver dagens barnehagedekning og fremtidens behov. Kapittel 6 beskriver barnehagestruktur, og størrelse på barnehage og organisasjonsformer innenfor dette Kapittel 7 handler om barns læringsmiljø og bemanning i barnehagene Kapittel 8 gir anbefalinger og beskriver konsekvenser ved de ulike alternative løsninger 9

10 2.6 Historikk til barnehagene i Lunner I Lov om barnehager mv. av 06. juni 1975 heter det: «Kommunen skal utarbeide program for utbygging av barnehager mv. Programmet skal registrere bestående tiltak og nåværende behovsdekning, kartlegge behovet for ulike tiltak og legge opp til en dekning av det kartlagte behov. Det skal særlig legges vekt på å differensiere tilbudene. Programmet skal fastslå prioritet, utbyggingstakt og kostnadsnivå. Det skal vedtas av kommunestyret.» Det ble foretatt en behovsundersøkelse i Gjennom den undersøkelsen pekte Harestua og Roa seg klart ut som de områdene hvor behovet for barnehage var størst. Undersøkelsen viste et behov for ca. 180 plasser; både hel- og deltidsplasser. I 1977 ble det foreslått følgende satsing på lokalisering og utbyggingstakt av barnehager i kommunen: - Roa /78 - Harestua /78 - Grua /81 - Lunby/Kalvsjø /82 Barnehagene skulle drives privat, men med økonomisk støtte fra Lunner kommune, og planlagt med 16 plasser for hver barnehage. Fra 1976 ble det etablert en enhet for funksjonshemmede førskolebarn i lokalene til tidligere Solheim skole (tidligere Oslo kommune, nå Lunner barneskole). Her tok de inn barn både fra Gran og Lunner. Behovet for barnehage ved Lunby/Kalvsjø-området ble sett i sammenheng med rekruttering av stillinger ved det nye alders- og sykehjemmet. Harestua og Grua barnehage (nå Malmgruben) barnehage ble kommunale fra barnehageåret Harestua ble tidligere drevet av Harestua Vel, Grua drevet av fritidsklubben. Begge barnehagene søkte allerede i 1981 om kommunal overtakelse. Roa barnehage ble etablert i sept Roa barnepark (foreldredrevet) ble overtatt av Lunner kommune Kommunen overtok også Grindvoll barnehage fra samme dato. Grindvoll private barnehage ble opprettet i Fra 1988 ble den kommunale og private barnehagen samlokalisert, med hhv. 3 og 2-dagerstilbud. Den kommunale delen ble lagt ned i forbindelse med etableringen av Lunner barneskole. Fagertun barnehage startet opp i august fra 1986 med én avdeling i lokalene til «gamle» Fagertun skole. Den første familiebarnehagen ble etablert allerede i I perioden 1988 til 2013 ble det etablert og avviklet 9 barnehager, som alle driftet i perioder fra 1 til 10 år. Av dagens familiebarnehager startet den første opp i Kun én av disse startet opp med 4 plasser, men de øvrige startet opp med 8 plasser. Våren 1987 ble barnehageplan for Lunner kommune for vedtatt, hvor det blant annet ble vedtatt at Harestua barnehage skulle få tilbud til 16 barn 5 dg/u fra , og barnehage nr. 2 på Harestua skal bygges innen (Furumo barnehage). Den største endringen i kommunale barnehager kom med etableringen av Eventyrskogen barnehage i 2008 med 81 plasser. Samtidig ble Furumo barnehage avviklet. Eventyrskogen har fram til 2013 gradvis økt kapasiteten til dagens 117 plasser. Kalvsjø barnehage ble etablert i tidligere Fagertun skoles lokaler fra august 2008 med 46 plasser. Underetasjen i bygget ble ferdigstilt 2009, slik at barnehagen fra august 2009 hadde 92 plasser. Siste utvidelsen skjedde fra barnehageåret 2013/14, slik at barnehagen i dag er godkjent for 102 plasser. 10

11 De ordinære private barnehagene har i perioden fra de ble etablert fram til høsten 2013, utvidet kapasiteten med til sammen 30 plasser. 3 KVALITET OG INNHOLD I KOMMUNENS BARNEHAGER Et hovedmål er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet. Barnehagene skal være til barns beste. Barna skal få leke, lære og utvikle seg og delta aktivt i et sosialt og kulturelt fellesskap. For å få høy kvalitet er barnehagen avhengig av personale med god kompetanse i arbeid med barn. Gode barnehager formidler verdier og holdninger, gir barn grunnleggende ferdigheter og kunnskaper og trening i å delta aktivt i et fellesskap med andre barn og med voksne utenfor familien. Barnehagen skal være en god støttespiller for foreldrene i omsorgen for barna. Barnehagesektoren har i løpet av få år gått fra å være en liten sektor i det norske velferdssamfunnet, til å bli en stor og viktig sektor. I Lunner kommune har så godt som alle barn vært i barnehagen før oppstart skole. Av den grunn påligger det oss et stort ansvar for kvaliteten og innholdet i barnehagen. Behov for høy faglig kvalitet og innhold i barnehagene Samfunnsøkonomisk analyse av barnehage- og førskoletiltak (fra NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst) James Heckman, nobelprisvinner i økonomi, har i sin forskning sett på sammenhenger mellom tiltak tidlig i barndommen og senere utbytte for den enkelte og for samfunnet. Heckman sier at tidlig læring fostrer mer læring læring er en selvforsterkendeprosess og gir en såkalt «multiplikatoreffekt». Førskoletiltak vil derfor være særskilt virkningsfulle fordi de sikrer barnet et større læringsutbytte i 1. klasse, noe som fører til ytterligere større læringsutbytte i 2. klasse og så videre. En viktig konsekvens av multiplikatoreffekten er at forskjellene som eksisterer blant barn allerede i små barns alder, vil forsterke seg i skolealder. Dette betyr at jo senere vi setter inn læringstiltak, jo mindre effektive og dyrere vil slike tiltak være. Heckman underbygger sin teori med en rekke empiriske studier som viser at tiltak i skolen og arbeidsmarkedstiltak har svært begrenset betydning sammenliknet med førskoletiltak. Det finnes fire typer kvalitet i barnehagen (Dansk Clerahouse for Uddanelsesforskning 2013) 1. Strukturell kvalitet som inkluderer de strukturelle elementene ved kvalitet som normering og bemanning, barnehagepersonalets kvalifikasjoner og utdanning, arbeidsforhold, samt fasiliteter og ressurser i barnehagen. Strukturelle faktorer er i høy grad styrt av rammer utenfor barnehagen, som økonomi. 2. Prosesskvalitet som omhandler de prosessuelle elementene ved kvalitet som i høyere grad handler om interaksjon mellom barn og voksne. Dessuten omhandler prosesskvalitet barnehageledelse, barnehageansattes pedagogiske kompetanse i praksis, samt læringsmiljøet i barnehagen. 3. Innholdskvalitet som betegner barnehagens «indre kvalitet» og hvordan barnehagen lever opp til kravene i rammeplanen. 4. Resultatkvalitet betegner det som ofte nevnes som effekter eller virkninger av barnehagen, som for eksempel faglig utbytte eller sosialt utbytte for det enkelte barn. Det kan også henvise til samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av å ha barn i barnehagen. Resultatkvalitet kan altså både ses på individnivå, institusjonsnivå og på samfunnsnivå. 11

12 Strukturell kvalitet er avhengig av personalressursen. Dette er igjen avhengig av økonomi og er svært avgjørende for små barns opplevelse av trygghet og forutsigbarhet. Særlig for de yngste barna er det av stor betydning at det til enhver tid er kompetent bemanning til stede for å ivareta behovene til denne gruppen. I Lunner har barnehagene de siste årene hatt stor oppmerksomhet rettet mot prosesskvaliteten og det som omhandler interaksjon mellom barn og voksne. Læringsmiljøet i barnehagene med fokus på tidlig innsats har vært gjenstand for refleksjon og drøftinger både i styrergruppen og også i barnehagene. Dette vil vi fortsette å ha fokus på også i det videre arbeidet, og ha spesiell fokus på dokumentasjon og refleksjon rundt egen praksis. Pedagogiske premisser ut fra lov og rammeplan Barnehagens personale skal vurdere alt sitt pedagogiske arbeid opp mot målet om å skape et godt barneliv her og nå. Personalet må bruke sin kunnskap og erfaring om barn og barndom, og må ikke minst hente kunnskap om hva som er barns beste fra barna selv gjennom å få fatt i fortellinger om hva som gir verdi i deres liv her og nå. Rom til leken er en grunnverdi i barnehagen, i leken får barna mulighet til å uttrykke seg på mange ulike måter. Leken har betydning for barns muligheter til å bearbeide opplevelser, få ny erfaring og skape trivsel. Leken har en egenverdi som grunnleggende livs og læringsform. Barnehagens formål og pedagogiske innhold er nedfelt i lov og rammeplan. Barnehageeier har ansvar for å drive barnehagen i samsvar med samfunnsmandatet. Kommunen som forvaltningsorgan har ansvar for å føre tilsyn med alle barnehagene i kommunen, slik at de driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og forskrifter. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Samarbeidet med barnas hjem skal ligge til grunn for virksomheten. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Fagområdene i rammeplanen er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form 3.1 Den gode barnehage Hva er en god barnehage? Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen (2008/2009) gir den gode barnehage følgende karakteristika: Samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelige Godt utdannet personale som er engasjert i sitt arbeid med barn Fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilgjengelige for foreldre Gruppestørrelser som gjør det mulig for de voksne å samhandle med barna på en god måte Kontroll som sikrer konsistent behandling 12

13 Personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer En utviklingsorientert læreplan 3.2 Områder og mål for kvalitetsheving Gjennom Kompetanseløftet etablerte staten en strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Strategien retter seg mot personalet i barnehagene med fire sentrale områder for opplæring; språkmiljø og språkstimulering, barns medvirkning, samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole samt pedagogisk ledelse. I 2008/2009 kom Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen. Denne framhevet tre satsningsområder for kvalitetsarbeidet i barnehagene; likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og at alle barn skal kunne delta i et inkluderende fellesskap. Fylkesmannen har i samarbeid med kommunen igangsatt en satsning på «Barns trivsel» med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 24 «Fremtidens barnehage». Alle kommuner i Oppland er med i fylkesmannens hovedsatsning. Kommunene på Hadeland har et felles prosjekt «Barns trivsel i barnehagene på Hadeland» i samarbeid med Høgskolen i Hedmark ved Senter for utdanningsforskning SEPU. Her settes det fokus på hvordan barn trives i barnehagen, og hva barnehagen kan gjøre for å legge til rette for best mulig trivsel. 3.3 Kommunens videre arbeid for å utvikle kvalitet og kompetanse NOU 2012:1 «Til barns beste» sier at kvalitet er helheten av egenskaper en barnehage har, som vedrører barnehagens evne til å tilfredsstille barnas, foreldres og samfunnets uttalte og underforståtte behov. For å nå målet om gode barnehager i Lunner kommune skal arbeidet med kvalitet i barnehagen ha fokus på følgende: Omsorg og stabilitet Vennskap og tilhørighet Lek, læring og danning Medvirkning og deltakelse Mangfold I Lunner kommune har det blitt lagt til rette for et systematisk arbeid med de satsningsområdene som framheves i kompetanseløftet og kvalitetsmeldingen. Dette har vært gjort blant annet ved at kommunen, i samarbeid med kommunale og private barnehager, har lagt til rette for etterutdanningskurs og fagsamlinger knyttet til satsningsområdene. Andre arenaer for arbeid med barnehagekvalitet kan være personalmøter, planleggingsdager og nettverksgrupper for styrere, pedagogiske ledere og støttepedagoger. Kommunen vil også fremover legge til rette for faglig samarbeid mellom kommunale og private barnehager. Kompetanseutvikling i den enkelte barnehage, både kommunale og private, er barnehageeiers ansvar. Det skal utarbeides et system for kvalitetsstyring for barnehagene i Lunner kommune. Målet er at kommunens barnehagebarn skal ha et kvalitativt likeverdig barnehagetilbud, uavhengig av om tilbudet gis av privat eller kommunal barnehage. 3.4 Samarbeid mellom foreldre/hjem og barnehage Til barnas beste skal det samarbeides tett og tillitsfullt mellom foreldre og barnehagene i Lunner. Daglig dialog skal sammen med planmessig foreldresamtaler utgjøre fundamentet for et trygt og godt klima. 13

14 For å støtte opp under denne målsetningen har Lunner kommunes kommunale barnehager samarbeidsutvalg bestående av to representanter fra foreldre/foresatt, to fra de ansatte, og en representant fra kommunestyret. Styrer tiltrer med tale og forslagsrett. 4 BARNEHAGEMYNDIGHET, EIERSKAP OG RAMMEVERK 4.1 Rammer for barnehagevirksomheten Lov om barnehager med forskrifter setter forpliktende rammer for all barnehagevirksomhet, enten barnehagen eies av kommunen eller har privat eier. Barnehageloven inneholder blant annet bestemmelser om formål og innhold i barnehagen, barn og foreldres rett til medvirkning, godkjenningsplikt og oppgavefordeling mellom staten, kommunen og barnehageeier. Likeså regulerer den barnehagemyndighetens generelle oppgaver, barnehagens bemanningsnorm, samt forskjellige bestemmelser som for eksempel taushetsplikt, opplysningsplikt til sosialtjenesten osv. Rammeplan for barnehagen er en forskrift til barnehageloven og utdyper lovens bestemmelser på ulike områder. Blant annet tydeliggjør rammeplanen fagområder som alle godkjente barnehager skal arbeide med gjennom barnehageåret. Alle barnehager skal ha en plan over årets aktiviteter, en årsplan/virksomhetsplan. Denne utdyper blant annet hvordan barnehagen praktiserer barnehagelovens og rammeplanens bestemmelser. Årsplanen skal hvert år fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Barnehagepersonalet og foreldrene har en gjensidig forpliktelse til å samarbeide om barnet beste i barnehagen. Brukerundersøkelser, foreldremøter og foreldresamtaler bidrar til å styrke både brukermedvirkning og samarbeid mellom hjem og barnehage. Mål for tjenestekvalitet i kommunale barnehager settes i økonomiplanen og årsbudsjettet for Lunner kommune. Dette er i tråd med Kommuneplanens samfunnsdel som inneholder mål knyttet til lokaldemokrati og brukermedvirkning. 4.2 Kommunen som barnehagemyndighet Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Dette innebærer blant annet at kommunen skal gi veiledning til barnehagene og påse at barnehagene til enhver tid drives i tråd med gjeldende regelverk. Kommunens oppgaver omfatter videre godkjenning av ordinære barnehager og familiebarnehager, utbetaling av offentlig tilskudd til barnehagene, gjennomføring av samordnet barnehageopptak og tilsyn med barnehagene. Barnehagemyndighet Barnehagesektoren har gjennomgått omfattende forandringer når det gjelder struktur, omfang og ansvarsfordeling. Kommunene har fått et langt større ansvar, bl.a. ved innføring av rett til barnehageplass, rammefinansiering og lovregler som gir kommunene ansvar for å kontrollere barnehagenes bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Etter barnehageloven har kommunene ansvar for veiledning og for å sikre at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Som barnehagemyndighet har kommunen plikt til å føre tilsyn etter barnehageloven med de enkelte barnehager, både kommunale og private. Barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at både private og kommunale barnehager drives i tråd med de krav som stilles i barnehageloven med tilhørende forskrifter. 14

15 En forutsetning for å få statlige midler er at kommunen utvikler kompetanseplaner som ivaretar både nasjonale føringer og lokale behov. En forutsetning for å få utbetalt midler er at kommunen/regionen i søknaden orienterer om hvordan lokal deltakelse og forankring i kommunale og private barnehager er ivaretatt. De sentrale kompetansemidlene skal ses i sammenheng med lokale midler til kompetanseutvikling i sektoren. Ledelse Lederressurs i barnehagene er regulert gjennom opplæringsloven og barnehageloven, hvor det stilles krav til at barnehager skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Hver barnehage skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. God ledelse i barnehagen er viktig for å kunne utvikle og sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Utviklingen mot større barnehager krever økt kunnskap om administrasjon og ledelse. Som pedagogisk institusjon må barnehagene tilpasse seg denne utviklingen. Lederutdanning for styrere er viktig for den videre utvikling av barnehagene. Det er derfor opprettet et nasjonalt videreutdanningstilbud i ledelse for styrere i barnehagene. Så langt har 1 styrer i kommunale barnehager i Lunner gjennomført dette og en er i gang med utdannelsen. Organisering/bemanning Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet. Med hjemmel barnehageloven 17 og 18 har departementet utarbeidet forskrift om pedagogisk bemanning (forskriften). Etter forskriftens 1 skal det «være minimum èn pedagogiske leder per barn når barna er over tre år og èn pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer.» Forskriftens ordlyd gir ingen føringer på at man kan legge til grunn en brøkvis beregning av antall pedagoger. I tillegg til pedagogisk bemanning skal barnehagen ha tilstrekkelig bemanning til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagelovens 1,2 og 3 skal være utgangspunkt for vurdering av forsvarlig og tilstrekkelig bemanning. For å vurdere tilstrekkelig bemanning må man også ta utgangspunkt i åpningstider og oppholdstid for barna. De kommunale barnehagene i Lunner følger stort sett den samme bemanningsplanen. Likevel søkes det nå løsninger hvor bemanningen i de ulike barnehagene harmoniseres for å sikre likhet i tilbud og fokus på kvalitet. Barnehageloven regulerer i liten grad hvor mye tid hver barnehage skal ha til administrasjon utover at det skal være en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Overstående sentrale tema er gjenstand for videre drøftinger i denne utredningen. Kompetanse Barnehagens kvalitet avhenger av personalets kompetanse. I «Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering » angis følgende satsingsområder: Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Satsingsområdene skal være førende for barnehagenes arbeid med kompetanseutvikling i årene framover. Satsingsområdene står ikke oppført i prioritert rekkefølge. Det forventes at kommunen som barnehagemyndighet, barnehageeier og barnehagen tar ansvar for å 15

16 sikre helhet og god sammenheng i arbeidet med satsingsområdene og utviklingen av barnehagen som lærende organisasjon i strategiperioden Det vil bidra til kompetanseutviklingen for alle grupper ansatte i barnehagen. Tiltakene skal være lokalt tilpasset. Hele personalet skal være involvert i tiltakene som kan foregå i den enkelte barnehage. Alternativt kan flere barnehager samarbeide om felles kompetansesatsing. Lunner kommunes barnehager har hatt spesielt fokus på barns trivsel gjennom et felles prosjekt sammen med Gran og Jevnaker. 4.3 Barnehageeiers ansvar Alle godkjente barnehager i Lunner arbeider i overensstemmelse med barnehagelovens krav. Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen, som er en forskrift til barnehageloven, utvikler den enkelte barnehage en årsplan som redegjør for barnehagens pedagogiske innhold, satsingsområder og eventuelle særtrekk. Årsplanen utarbeides i samarbeid med foreldrene. Barnehagene kan ha satsingsområder som er fast etablert, eller satsingsområder som er vedtatt for en gitt periode. Uansett satsingsområde skal barnehagen i løpet av et år ha aktiviteter og opplegg som sikrer at alle fagområdene i rammeplanen er ivaretatt. Barnehagene i Lunner har i de siste årene jobbet med prosjektet «Barns trivsel i barnehagene på Hadeland». Dette er et samarbeid mellom Hadelandskommunene og Høgskolen i Hedmark. Prosjektet har fokus på hvordan det kan legges best mulig til rette for barns trivsel i barnehagen, i tillegg til bevissthet om voksenrollens store betydning for et godt barnehagemiljø. Det er etablert et faglig samarbeid mellom private og kommunale barnehager, med tanke på utvikling av kvalitet i barnehagene. Det samarbeides tett i nettverk med skolene og barnehagene i forhold til det å skape gode overganger for hvert enkelt barn ved overgang fra barnehage til skole. Tidlig innsats krever at barnehageansatte har faglig trygghet og kunnskap om å tilrettelegge et barnehagetilbud som fanger opp barn i en tidlig fase. Barnehageansatte bør også ha kunnskap om betydningen av sunne levevaner og hvordan de kan tilrettelegge for gode aktivitets- og kostvaner. Folkehelseperspektivet må ivaretas. 4.4 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel fastlegger mål for kommunen som helhet og strategier for blant annet barnehagene. Målsettingen om å være en kommune i vekst medfører følgende strategier som gjelder barnehagene: Barnehagene og skolene skal framstå som attraktive og med en høy kvalitet på tjenestene Det skal være tilstrekkelig kapasitet i forhold til barnehageplasser/skoleplasser i den enkelte skolekrets Tilbud til barn og deres familier skal organiseres slik at det letter dagliglivet Tilbud skal lokaliseres slik at det er mulig å kombinere transport til barnehage, skole, butikk og servicetilbud. Dette gir effekt i forhold til klima, miljø og helse. Lunner kommune har i plansammenheng satt folkehelse på dagsorden. Det er i den sammenheng nedfelt at barnehager skal planlegges, slik at det er gangavstand fra barnehagene til boligområder. For å skape best mulig oppvekst vilkår for barn og unge og for at disse skal få størst mulig utbytte av de kommunale tjenestene, skal følgende prinsipper ligge til grunn for kommunens tjenesteproduksjon: 16

17 Tidlig innsats o Forebygging skal prioriteres o Maksimal effekt av innsats o Bedret livskvalitet o Større mulighet for ønsket utvikling Helhetlige tilbud o Tverrfaglig samarbeid o Hensiktsmessige arenaer for formelt samarbeid o Velfungerende samarbeidsrutiner Planene setter en faglig god intensjon og angir en strategisk/politisk retning. Likevel er det ulike rammer som setter begrensninger for tidlig innsats og forebygging. 4.5 Kommunedelplan oppvekst Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet, gi et trygt omsorgs- og læringstilbud som fremmer barnets utvikling. Målsetting Ambisjon Målemetode Foreldrene skal oppleve at Trivselsscore > 5 (av 6) Brukerundersøkelse barna har et trygt og godt barnehagemiljø Foreldre skal oppleve at barna får et individuelt tilrettelagt tilbud ut fra sitt utviklingsnivå. Resultat for brukerne > 5 (av 6) Brukerundersøkelse Åpningstid tilpasset foreldrenes behov Tilgjengelighetsscore > 4,5 (av 6) Brukerundersøkelse Strategier (Oppdatert i forhold til formannskapets forslag av ): A. Barnehagenes åpningstider tilpasses foreldrenes behov Det skal legges til rette for at en barnehage sør og en nord i kommunen har utvidet åpningstid tilpasset pendlere Ved planlegging av utbyggingsområder skal analyser av barnehagebehov være en del av planleggingen Det er i loven hjemlet rett til barnehageplass. Utbygging må baseres på analyser av befolkningsutviklingen. Dette må ivaretas når nye utbyggingsområder planlegges. Kompetansehevende tiltak for ansatte skal sikre ønsket utvikling av innholdet i barnehagetilbudet i kommunen Personalets kompetanse om barns trivsel økes gjennom deltakelse i Hadelandskommunenes samarbeid med Høgskolen i Hedmark i prosjektet «Barns trivsel ». Private barnehager inviteres med. Fokus på forebygging av mobbing fortsetter. Bedre balansen mellom kjønn i forbindelse med rekruttering. Det er viktig at barn har voksne rollemodeller av begge kjønn. Det skal derfor etterstrebes å rekruttere menn til barnehagene. Det gjennomføres systematisk kartlegging og oppfølging av barns språkferdigheter. Lese- og skriveopplæringsplanen for Lunner kommune følges opp i alle barnehager. Dette skal øke barnas språkforståelse. Det gjennomføres kartlegging med verktøyet «Alle med» to ganger pr år. Tilsvarende opplæringsplan utarbeides i forhold til tall- og regneforståelse. Barnehagene aktiviseres på en positiv måte i klima- og energiarbeid 17

18 Systematisk holdningsarbeid om temaet gjennom egnede programmer og aktiviteter. Kommunen deltar i satsingen «Trafikksikker kommune». Det utvikles felles tiltak innenfor dette området på barnehagesektoren. Satsing på språkpedagog til minoritetsspråklige som et lavterskeltilbud. Endre organisering for støtteassistenter og spesialpedagogisk hjelp i barnehagene for å få en bedre ressursutnyttelse. 5 BARNEHAGEDEKNING 5.1 Hva er full barnehagedekning? Full barnehagedekning er et tema som er gjenstand for mye diskusjon og som det er mange oppfatninger om. Regjeringen har i lov om barnehager 12a satt et nasjonalt mål for barnehagedekningen: «Alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om plass, og som har søkt til hovedopptaket, har rett til barnehageplass fra august det året det søkes om plass. Retten gjelder i den kommunen der barnet er bosatt». Lunner kommune har oppfylt denne retten siden rett til plass trådte i kraft fra Tall og analyse av barnehager I 2013 gikk om lag barn i barnehage. Dette er ca.1000 flere barn enn i 2012 Det er barnehager i Norge, 53 % av disse er private 95 % av norske tre-åringer går i barnehage. Snittet i OECD er 67% Stadig flere barn går i store barnehager. 16% av barna går i barnehager med mer enn 100 barn Stadig flere barnehagetilsatte har relevant utdanning. 9% av de er menn. 49% av barnehagene oppfyller pedagognormen uten bruk av dispensasjon Foreldrene betaler ca. 15% av det barnehageplassen koster Full barnehagedekning Det finnes per i dag ingen kommunale vedtak som definerer begrepet full barnehagedekning ut over de bestemmelser som framgår av barnehagelovens 12a. For å kunne planlegge det nødvendige antall barnehageplasser med tilhørende lokalisering, er det derfor avgjørende at begrepet full barnehagedekning tydeliggjøres og gis et konkret innhold Ett-åringer Barnehageplass tildeles fortrinnsvis i henhold til bestemmelser i barnehagelovens 12a. Utover lovens krav kan det derfor være mulig med en ytterligere målsetting rundt dette. I praksis tildeles barn plass, født i perioden 1. september desember, også i kommunale barnehager dersom det er ledig kapasitet Null-åringer Neste trinn kan være å tilby barn under ett år (0-åringene) barnehageplass. Mange av 0- åringenes foreldre kan ønske barnehagestart i løpet av barnehageåret. Dette gjelder særlig barn som er født i tidsrommet 1. januar til 31. juni. 18

19 5.1.4 Andre forhold Kommunen erfarer hvert år at det kommer inn søknader om barnehageplass i løpet av året. Dette er søkere som av ulike årsaker ikke har søkt til hovedopptaket. I forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehager heter det i 3 at ved supplerende opptak skal først søkere fra søkerlisten tilbys plass i samsvar med opptakskriteriene. Dette betyr i praksis at barn som er født etter 31.08, og som har søkt innen fristen for hovedopptaket, skal prioriteres foran en 5-åring som kommer tilflyttende i løpet av sitt siste barnehageår. Dersom kommunen skal kunne tilby nyinnflyttede/ flyktningbarn plass i barnehagene innen rimelig tid må det etableres flere barnehageplasser, og/eller barnehagedriften må gjennom året planlegges med ledig kapasitet. I regjeringens budsjettforslag for 2015 foreslås det å bevilge 100 millioner kroner gjennom kommunerammen til et mer fleksibelt barnehageopptak. Forslaget bidrar til at kommunene kan etablere flere barnehageplasser, slik at barn som fyller ett år 1. september eller senere, får kortere ventetid for en barnehageplass. Målet, for Lunner kommune, må være å definere full barnehagedekning ved å kunne tilby plass for søkere i løpet av 2 måneder etter ønsket oppstart, eventuelt i måneden etter at barnet fylte ett år når det er søkt innen frist for hovedopptak. I tillegg bør kommunen legge til rette for ledig kapasitet, for å sikre tilbud til innflyttere og flyktninger. Dette vil bli drøftet videre sett i sammenheng med kapasitet i barnehagene. 5.2 Situasjonsbeskrivelse etter hovedopptaket 2014 Det var til sammen 236 søkere til hovedopptaket for barnehageåret 2014/15. Av disse hadde 212 rett til plass. Av disse igjen var det kun 8 barn som ikke fikk første- eller andrevalget innfridd. Kommunen oppfyller rett til plass iht. Barnehagelovens 12 A, når barnet får de dagene det er søkt om i den kommunen barnet er bosatt i. Det gis klageadgang iht. Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak 6. Dette gjelder dersom søker ikke får første eller andrevalget innfridd. Ut fra folkeregistrerte barn pr , født 2009, benytter alle et barnehagetilbud. Vi har 102 barn i våre barnehager, mens 3 barn har tilbud i våre nabokommuner. Dette ut fra hva som er mest hensiktsmessig for den enkelte familie ut fra arbeidssted, og tilgjengelighet til barnehage. Folkeregistrerte barn i denne aldresgruppen er 105. For barn født 2010 og 2011 benytter 214 barn seg av tilbud i våre barnehager, mens vi ser at 1 barn har tilbud i andre kommuner. Folkeregistrerte barn i denne aldersgruppa er 217. For aldersgruppa født 2012 benytter 90 barn seg av tilbud i våre komme, mens 4 barn har tilbud i andre kommuner. Folkeregistrerte barn er 103. For barn født i perioden benytter 77 seg av tilbud i våre barnehager. Folkeregistrerte barn er 104. Dette betyr at til sammen 92,8% av barn med rett til plass benytter seg av barnehagetilbudet inneværende barnehageår. Godkjente plasser gjelder for barn over 3 år i de kommunale barnehagene ut fra ny oppmåling av leke- og oppholdsareal godkjent i K-sak 22/13: 19

20 Kommunale Alderskategori Åpn.tid. Antall plasser i Dekningsgrad i % barnehager henhold til arealnorm Eventyrskogen 0 6 år 47,5 t/u Gamleskolen 0 6 år 47,5 t/u Harestua 0 6 år 47,5 t/u 37 97,1 Kalvsjø 0 6 år 47,5 t/u Malmgruben 0 6 år 47,5 t/u Roa 0 6 år 47,5 t/u Private Alderskategori henhold til arealnorm Antall plasser i Åpn.tid. barnehager Furumohaugen 0 3 år. 51,25 t/u 8 50 fam.barnehage Grindvoll 0 6 år 50 t/u 34 89,4 barnehage Grua barnhage 0 6 år 50 t/u 40* 100 Harestumoen 0 3 år 47,5 t/u Myllatoppen 0 6 år 47,5 t/u barnehage N. Oppdalen 0 6 år 45,0 t/u familiebarnehage Regnbuen 0 3 år 50 t/u familiebarnehage Småtjern 3 6 år 45 t/u naturbarnehage Spurven fam.bhg 0-3 år (-6) 50 t/u Åstroll fam.bhg. 0-6 år 45 t/u Tabell 1 Dekning per i alle barnehager *Grua barnehage har godkjent leke- og oppholdsareal til 40 plasser. Den har tilsagn på driftstilskudd til 15 barn barnehageåret 2014/ Status pr Etter hovedopptaket våren 2014, var det til sammen ledig ca. 15 plasser, både i kommunale og private barnehager. Årsaken til ledig kapasitet skyldes etablering av Grua barnehage og forholdsvis stor andel barn over i skolen fra august Overgang til skolen fra høsten 2014 var 116 barn. Overgang til skolen ved utgangen av kommende barnehageår ser det ut til å ligge på ca. 100 barn. Pr er det 4 barn, født september desember 2013 som har søkt innen fristen for hovedopptak, som ønsker plass i perioden oktober - 14 til januar -15. Disse vil få tilbud, men det vil ikke være mulig å gi tilbud i barnehagene det er søkt til. I tillegg er det registrert 8 barn født 2014, som ønsker tilbud fra januar 2015 og utover våren. 5.4 Foreldrenes tilfredshet Det ble gjennomført en brukerundersøkelse for alle kommunale og private barnehager i Lunner kommune våren Ved en sammenligning av private og kommunale barnehager i Lunner, finner vi samme tendens som for landet generelt: de private scorer høyere enn de kommunale. Det er verdt å merke seg at i de private barnehagene er det like mange foreldre til barn over og under 3 år som har svart, mens i de kommunale barnehagene er ca. 25 % av svarene avgitt i forhold til barn under 3 år og 75 % relatert til barn over 3 år. 20

21 *89 enheter (kommuner) er med i snittet for Norge. Resultatene viser at snittet for barnehagene i Lunner kommune gjennomgående ligger litt under snittet for landet (0,1-0,2 poeng), unntatt for «Tilgjengelighet» der vi ligger betydelig lavere (0,5 poeng). Tilgjengelighet og fysisk miljø er de to områdene det er gjort en nærmere analyse av. Sammenfattende resultater Snitt LK barnehage Snitt Norge Snitt kommunale Snitt Private Høyeste kommune* Laveste kommune* Resultat for 4,9 5,0 4,7 5,3 5,6 3,5 brukerne Trivsel 5,1 5,2 4,9 5,5 5,5 3,6 Brukermedvirkning 4,6 4,7 4,4 5,1 5,4 3,6 Respektfull behandling 5,2 5,3 5,1 5,4 5,7 3,9 Tilgjengelighet 4,9 5,4 4,6 5,6 5,8 3,7 Informasjon 4,5 4,7 4,3 5,1 5,3 3,4 Fysisk miljø 4,6 4,6 4,4 5,1 5,6 3,4 Helhets- 5,0 5,2 4,8 5,4 5,6 3,0 Vurdering Snitt totalt 4,9 5,0 4,7 5,3 5,6 3,5 Tabell 2 Brukerundersøkelse 2013 Tilgjengelighet Snitt LK barnehage Snitt Norge Snitt kommunale Snitt Private Høyeste kommune* Laveste kommune* Åpningstidspunktet? 5,0 5,4 4,8 5,6 5,8 3,0 Lukketidspunktet? 4,7 5,4 4,4 5,5 5,9 4,0 Mulighet 5,0 5,3 4,7 5,7 5,8 4,2 variert oppholdstid? Snitt totalt 4,9 5,4 4,6 5,6 5,8 3,7 Tabell 3 Brukerundersøkelse 2013: Tilgjengelighet Lunner kommune er en utstrakt pendler-kommune. Med denne tydelige tilbakemeldingen på krevende åpningstider bør det vurderes om dagens oppholdstider skal endres. Dette er også viktig i forhold for å sikre bosetting og attraktivitet som kommune. 5.5 Åpningstider og oppholdstider Lunner kommunes kommunale barnehager er alle dag-åpne barnehager, med 9,5 times åpningstid. Når barnehagene åpner og stenger varierer etter tilpassinger til for eksempel togtider. Av svarene på brukerundersøkelsen ser kommunen at dette er punkter foreldrene i de kommunale barnehagene er mindre fornøyd med enn i de private og i gjennomsnittet for landet forøvrig. Resultatene tyder også på at det er stenge-tidspunktet som er mest kritisk. Det må derfor ses på mulighet for å utvide barnehagenes åpningstid til 10 timer pr. dag. 21

22 Utfordringen med lengre åpningstider er at personalet må fordeles utover flere timer. Det vil bli noe mindre personaltetthet på morgen og ettermiddag. Det bør alltid være to ansatte tilstede i barnehagene på grunn av sikkerhetshensyn, selv i et kort tidsrom på morgen eller ettermiddag. Arbeidsgruppen vil derfor foreslå en prøveordning for utvidet åpningstid i noen utvalgte kommunale barnehager, før eventuell full utrulling. De fleste barna i de kommunale barnehagene har i dag fulltidsplass. Noen barn benytter seg av 3- (22 barn) eller 4- (36 barn) dagers tilbud. Lunner kommune tilbyr også 1 eller 2 dagers tilbud. Det er i dag 6 barn som har to dagers tilbud, mens ingen barn har barnehageplass bare en dag i uka. Tilbakemeldinger fra barnehagene som har barn to dager i uka er at disse barna ofte sliter med å komme inn i barnehagehverdagen og bli trygge i barnehagen. Tilvenningen tar mye lenger tid enn for et barn som har tre dager i uka. Arbeidsgruppen peker derfor på et behov for endret tilbud i forhold til antall dager. Muligheten for å velge en eller to dager i uka fjernes, mens øvrig valgmuligheter opprettholdes. Læringsreisene som er gjennomført i forbindelse med arbeidet med utredningen har avdekket ulik praksis knyttet til betaling for deltidsplasser. Gjennomgående legges det til grunn lavere differensiering av pris enn det Lunner kommune gjør. Det er nesten like mye arbeid både faglig og administrativt å ha et barn 3 dager i uken som 5 dager. Derfor innstiller utredningen på endring av betalingssatsene for deltidsplasser til 90 % av fulltidsplass for 4 dager og 80 % av fulltidsplass for et tilbud på 3 dager i uka. I dag er disse betalingssatsene 85 % for 4 dager og 68 % av fulltidsplass for 3 dager i uken. 5.6 Barnehagenes størrelse Det er ingen lovregulering på størrelse på ordinære barnehager (kommunale og private). For familiebarnehager er det regulert at et hjem kan godkjennes for maksimalt fem barn over tre år som er tilstede samtidig. Et hjem som er egnet for det, kan godkjennes for dobbel gruppe med maksimalt ti barn over tre år samtidig. Er flertallet av barna under tre år, må antallet reduseres. Det skal som hovedregel være minst to barn i et familiebarnehagehjem. Lunner kommune har i dag 6 kommunale barnehager, der antall plasser varierer fra 30 i den minste, til 117 i den største. Det er 10 private barnehager, hvorav 5 av disse er familiebarnehager (alle disse godkjent for 8 barn). Det er 5 ordinære private barnehager, hvor den minste er en barnehage for barn fra 0-3 år som har 6 plasser. De andre er på mellom plasser. IRIS (International Research Institute of Stavanger) har i rapporten «Barnehagens organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet» sett på hvilken betydning barnehagens organisering og størrelse har for barnehagens strukturelle og pedagogiske kvalitet. Denne rapporten anbefaler å satse sterkere på mellomstore barnehager, anslått til ca. 60 barn. Det trekkes frem at disse barnehagene kommer godt ut på ulike indikatorer for strukturell kvalitet, som ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn, størrelse på barnegruppa, pedagogisk leders tilstedeværelse i barnegruppa og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. Barnehager på denne størrelsen er store nok til å sikre faglig utvikling av de voksne, og små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for barn. Dette støttes også av NOU 2012:1 «Til barns beste» som har sett på barnehagenes størrelser og sammenhengen mellom kvalitet og størrelse: Over tid har barnehagene blitt større. De nyere barnehagene ( ) er gjennomgående større enn barnehager startet i årene , som igjen er klart større enn barnehager startet opp mellom 1985 og De enda eldre barnehagene er 22

23 gjennomgående litt større enn barnehager fra årene mellom 1985 og 1994, men likevel av klart mindre størrelse enn de barnehagene som startet opp de siste fem årene. Kommunale barnehager er gjennomgående større enn de private. Samtidig er svært store barnehager fortsatt relativt uvanlig. Barnehager med over 100 barn utgjør kun fire prosent av alle barnehager i Norge (SSB). Andelen barn som går i de største barnehagene er naturlig nok høyere, rundt 10 prosent. Av de 5 kommunene som er besøkt gjennom læringsreisene høsten 2014 er det en uttalt prioritet knyttet til etablering og omstrukturering i forhold til barnehagenes størrelse. De fleste kommunene hadde gjennom prioritert satsning arbeidet for etablering av større enheter for å sikre fremtidig kvalitativ utvikling av tjenestetilbudet. Arbeidsgruppen anbefaler med bakgrunn i erfaringene fra andre kommuner og NOU 2012:1 at kommunen i videre planlegging og utvikling av kommunale barnehager skal legge en størrelse på minst 60 barn til grunn for å sikre optimale forhold knyttet til fagligutvikling og økonomisk forsvarlig størrelse. Barnehagene skal ha en kapasitet som gir full utnyttelse av ressurser opp mot antall barn. Gitt dagens krav betyr dette for eksempel 3 voksen pr 18 barn, inklusive 1 pedagog. Kommunen vil ved etablering av kommunale barnehager i fremtiden alltid forutsette en kapasitet på 4 avdelinger eller mer. En forsvarlig god størrelse på ny barnehage kan med dette normtallet være 72 barn. 5.7 Arealnorm og krav til innemiljø Barnehageloven gir ingen absolutte krav til arealet i barnehager, men departementet har gitt en veiledende norm for antall kvadratmeter per barn i barnehagen. Arealberegningen ved fastsettelsen av leke- og oppholdsareal skal ta utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter. Dette gjelder for eksempel lekerom, grupperom, sove- og hvilerom. Dersom garderobe og kjøkken egner seg til lekeareal, kan dette også regnes med. Personalrom, kontorer, stellerom, toaletter og lignende skal ikke regnes med. Veiledende norm for barns lekeareal inne er fire kvadratmeter netto per barn over tre år og ca. 1/3 mer per barn under tre år. Det ble i 2013 gjennomført en ny arealoppmåling i Lunner sine kommunale barnehager. Med bakgrunn i dette ble det gjort vedtak på antall plasser i de kommunale barnehagene i k-sak 22/13. Lunner kommune har i sine vedtekter valgt å forholde seg til den veiledende normen på 4 kvm per barn over 3 år og 5,33 kvm for barn under tre år. Barn har rett til godt fysisk miljø i barnehagene, gjennom forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole. Forhold av betydning for innemiljøet er i tillegg til barnehagens leke- og oppholdsareal luft, temperatur, lys, stråling, akustikk og øvrig fysisk utforing av interiør og materiell. Dette er viktige hensyn og ta når man skal planlegge nye barnehager og utforming av disse. Arealnormen legges til grunn ved beregning av kapasitet i barnehagene, og det gås ikke utover arealnorm ved opptak. Når nye barnehager planlegges, må de planlegges for god samhandling. Ved eventuell bygging av nye kommunale barnehager er det også viktig å ta hensyn til signaler om økt krav til pedagog-tetthet. NOU 2012:1 «Til barns beste» foreslår en pedagog pr 12 barn over 3 år eller inntil 6 barn under 3 år. Dette bør det tas høyde for ved nybygg ved å legge avdelinger tett sammen, gjerne med noe felles areal. Med dagens krav om pedagogtetthet vil disse avdelingene til sammen kunne ha 36 barn over 3 år og 2 pedagogiske ledere, mens med eventuelle nye krav om pedagogisk tetthet kan kapasiteten på 36 barn over 3 år opprettholdes ved å øke antall pedagoger til 3. Utredningen har valgt å peke på disse forholdene generelt, da de har relevans til fremtidig kapasitet og organisering innenfor barnehagesektoren. 23

24 5.8 Krav til uteplass Opplevelser og aktiviteter ute er en viktig del av barnehagevirksomheten. Etter barnehageloven skal barnehager vanligvis ha sitt eget uteområde i direkte tilknytning til lokalene. Det må oppfattes som et minimum at alle barnehager kan ha uteaktiviteter som en integrert del av virksomheten. For de fleste barnehagene er det i tillegg ønskelig å ta barna med til andre områder i nærmiljøet. Utearealet bør være omtrent seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Her medregnes ikke parkeringsplass, tilkjørsel og lignende. Utemiljø omfatter blant annet barnehagens plassering, utforming av utearealet og lekeapparater. Det stilles også ulike krav til lekeapparatene som brukes i barnehagene, blant annet til fallunderlag og sikkerhetssoner til ulike lekeapparater (for eksempel huskestativ). Den veiledende normen for lekeareal føres videre i forslaget til ny barnehagelov. I tillegg foreslås det i en ny 9 Det fysiske miljøet: «Det fysiske miljøet inne og ute skal være trygt og pedagogisk utfordrende. Miljøet skal gi alle barn allsidig bevegelses- og sanseerfaring og mulighet for mestring og utvikling. Barnehagene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at barnas trygghet, helse, trivsel, lek og læring fremmes». Det har vært satset mye på uteområdene i de kommunale barnehagene i Lunner de siste årene. Uteområdene og lekeapparatene tilfredsstiller kravene til sikkerhet og bidrar til å gi barna et godt og stimulerende aktivitetstilbud. Sikkerhet og vedlikehold er nøkkelord i forhold til uteområdene, og ressurser til kontroll av barnehagenes uteområder er derfor et sentralt tema. De ordinære private barnehagene har gode uteområder i samsvar med forskrifter. Familiebarnehagene har tilpassede uteområder i forhold til aldersgruppa. Barna får gode bevegelsesmuligheter i alle de private barnehagene. Alle barnehagene har tilbud om naturområde i nærheten til barnehagen. Ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften, skal det tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole 8 Plassering av nye barnehager må vurderes ut fra kriteriene nevnt over. Dette er viktig for å gi barn et godt læringsmiljø ute i barnehagene. Videre må det legges til rette for en god lekeplass ute som stimulerer til allsidige bevegelses- og sanseerfaringer. Det er også viktig og sikre at barnehagen har et naturlig turområde nær barnehagen sin, som kan være med og gi et utfyllende miljø til det barna møter innenfor gjerde. 6 BARNEHAGESTRUKTUR 6.1 Fremtidige behov ut fra forventet befolkningsvekst Befolkningsprognoser baseres på kommunens prognose for boligbygging og innflytting. Kommunens virkemiddel for å styre bygging av nye boliger er reguleringsplanleggingen. I befolkningsprognosen er det veksten som er den styrende parameteren. Prognosene benyttes ved at de legges til grunn for hvor man antar vekst innenfor barnehageområdet kommer. Det kan derfor skje at veksten styres til «feil» område, hvis byggingen ikke kommer i gang, eller hvis veksten i hovedsak skjer på grunn av flytting. Flyttemønster påvirkes av boligtyper og pris. Rekkehus og eneboliger frigjøres når man bygger seniorboliger, og er attraktive for 2.flyttegenerasjon. I prognosene for befolkningsutviklingen er det tatt utgangspunkt i befolkningstall pr med en vekst på 1,5-2% pr år i planperioden. 24

25 Det er en klar tendens at folk over 50 år har endret sine boligpreferanser. Denne delen av befolkningen ønsker seg sentrumsnære og lettstelte boliger. Lunner kommune har i dag et stort underskudd på slike boliger, - leilighetskomplekser finnes knapt nok. Man antar derfor at det på kort sikt ved etablering av leiligheter på for eksempel Harestua vil skje et lite «rush» innen salg av eldre eneboliger, og at småbarnsfamilier er kjøpegruppen. Dette vil være en faktor for økt behov for barnehageplasser. En annen faktor som vil være viktig å ta med seg innen bosettingsmønster er flyktningfamilier med barn. Lunner kommune har i mange år tatt inn en større kvote enn landsgjennomsnittet. Dette har gitt et særlig press på barnehagene på Roa og Grua. Flyktningene ønsker å bo sentrumsnært med kort vei til skole og barnehage. I tillegg er boligprisene lavere her, og tilsvarende i leiemarkedet. SSB sin framskriving av befolkningsutviklingen tar ikke opp i seg konkrete utbyggingstiltak, og hvordan disse vil kunne påvirke både vekst og bosettingsmønster. Det er under planlegging store utbygginger i alle tre skolekretsene. Lengst er arbeidet med utbygging i Sagparken på Harestua kommet. Der planlegges det bygging av 130 leiligheter, noe som tidligst kan få effekt fra Vi vet lite om hvem som vil være målgruppe for disse boenhetene eller hvor attraktive de vil være. I tillegg planlegges det bygging av et stort antall boliger både på Østhagan, Grua (felt 2D) og på boligfeltet Liåker på Lunner. Det er også tilgang til tomter for eneboliger, både nord og sør i kommunen. Hvilken effekt utbyggingsprosjektene har for befolkningsveksten er avhengig av den framdrift utbygger ønsker/får til. Det er derfor viktig at kommunen har en god dialog med utbyggerne for på den måten å kunne tilpasse tjenesteproduksjonen i forhold til den reelle befolkningsveksten. 6.2 Hvor blir arbeidsplasser etablert? Lunner kommune er kommunens største arbeidsgiver og vil i fremtiden også inneha en slik rolle. Det er i dag lite som skal tilsi at det etableres en bedrift som trenger like mange ansatte som kommunen. Næringsarealer som i dag utvikles er først og fremst populære for bedrifter som trenger stor plass og som har få ansatte. Derimot ser vi en trend hvor små og mellomstore bedrifter etablerer seg i kontorfellesskap. Et eksempel på dette er utviklingen av Garverigården. Med vekst i befolkningen vil behovet for servicenæringen øke. Tjenester som dagligvare, frisør, café og lignende vil skape nye arbeidsplasser. Arbeidsplassene vil være nært tilknyttet tettsteder som Harestua og Roa. 6.3 Barnehageplasser og lokalisering i perioden Lunner kommune har i Kommuneplanens samfunnsdel lagt til grunn at vi skal ha en vekst på personer i en 12-årsperiode. Dette er knyttet til konkrete utbyggingsprosjekter, men synes så langt å være en målsetting det tar noe lengre tid å nå. Dersom vi legger til grunn SSB s framskrivinger med middels vekst vil veksten innenfor barnehagesektoren se slik ut frem til 2025: 25

26 Figur 1 Endring i aldersgruppen 0-5 år frem mot år 2040 KMD og SSBs befolkningsframskriving viser at fram til 2040 vil kommunen kun ha marginale endringer i aldersgruppa 0 5 år i forhold til den totale befolkningen i kommunen. Gitt prognoser for boligbygging og tilflytting kan det imidlertid for deler av kommunen være grunn til å anta en endring mellom nord, sør og midt i kommunen. Figur 2 Fremtidig behov for barnehageplasser i kommunen Gitt disse prognosene og en forventning om middels utvikling vurderes det slik at det ikke er vesentlig behov for å endre den totale kapasiteten i Lunners barnehager i perioden frem mot Samtidig er det viktig å se kapasitet i forhold til hvor i kommunen fremtidig bosetting vil skje. Her peker Grua og Harestua seg ut som særlige satsningsområder. Ved realisering av utbyggingen D2 på Grua er det grunn til å anta at det vil være et økt behov for barnehageplasser raskere enn det dagens prognoser tilsier. Tilsvarende vil være for Harestua. Harestua vil ha to sentrale forhold som påvirker kapasiteten; utbyggingen av Sagparken og etablering av nytt helse- og omsorgssenter. For videre utredning og anbefaling legges prinsippet om riktig (tilstrekkelig) kapasitet i riktig område av kommunen til riktig tid (når behovet er reelt oppstått) til grunn. 26

27 6.4 Kapasitet i dag og planlagt Dagens barnehageplasser En oversikt over barnehageplasser per i dag fordelt etter skolekretser. Plasser i kommunale barnehager er for barn over 3 år. Når barn under 3 år blir tatt inn går antall barn i barnehagen ned i forhold til arealkrav (gjelder kommunale barnehager). Skolekrets Kommunale Private Totalt Kommentarer barnehager barnehager Harestua Private: Furumohaugen, Harestumoen, Regnbuen og Spurven Grua Private: Grua, Småtjern og Myllatoppen Nordbygda Private: Grindvoll, Nordre Oppdalen og Åstroll Totalt plasser Tabell 4 Oversikt over dagens barnehageplasser Situasjon etter utbygging av Klemmaparken. Det foreligger kommunestyrevedtak på at modulen ved Eventyrskogen skal bort, og den reduserer antall barn der med 18 plasser. Konsekvenser for Harestua barnehage er ikke del av dette vedtaket. Skolekrets Kommunale Private Totalt Kommentarer barnehager barnehager Harestua Klemmaparken er regnet inn med 90 plasser, og 18 plasser på Eventyrskogen er fjernet Grua (84) 123 (152) Tall i parentes er mulig utvidelse av Grua med 25 plasser og 4 til Småtjern Nordbygda Totalt plasser (164) 579 (608) Tabell 5 Oversikt over barnehageplasser etter Klemmaparken Arbeidsgruppen presiserer at uutnyttet kapasitet ikke gir en økonomisk forsvarlig drift. Det vil derfor kreve stram styring fremover i forhold til utnyttelse av ressurser (bemanning) og ledig kapasitet i barnehagene. Dersom det oppstår ledig kapasitet i barnehagene skal det søkes å fylle opp hele avdelinger, og holde andre avdelinger stengt. Det kan bety at barn tilbys plass i andre barnehager for å sikre full kapasitetsutnyttelse fremfor å drifte med for mange spredte ledige plasser. 6.5 Bygningsmessige forhold i kommunale barnehager Skal kommunen lykkes med strategisk utvikling i forhold til økt bosetting og tettstedsutvikling, må også bygningsmessige forhold i de kommunale barnehagene analyseres. En gjennomgang av den fysiske tilstanden i de kommunale barnehagebyggene er derfor nødvendig. Høsten 2014 er det gjennomført tilsyn i alle kommunale og private barnehager. For de kommunale barnehagene er det dokumentert store variasjoner, både når det gjelder tilstand og levetid på de forskjellige byggene. Den forventede levetiden for alle barnehagene er sett ut fra at det utføres et normalt vedlikehold og ettersyn av bygning, uteanlegg og teknisk utstyr. 27

28 Kort oppsummert kan tilstanden beskrives slik: Roa barnehage - ferdigstilles i år etter omfattende oppgraderinger av ventilasjonsanlegg, brannsikring, drenering, uteområdet, samt oppgradering av HMS og sikkerhet. Teknisk rom og kontorbygg er påbygd barnehagen. Ble bygget i Forventet levetid er anslått til å være 15 år. Malmgruben barnehage - fikk påbygd administrasjonsarealer i ellers er bygget gammelt og slitt, og det mangler ventilasjonsanlegg. Tomten er fullt utnyttet, slik at utvidelsesmuligheter mangler. Selve bygget er fra ca. år Denne barnehagen har desidert kortest levetid, og den bør avvikles innen kort tid. Dersom den skal leve videre, må det brukes mye ressurser på oppgradering og vedlikehold. Gamleskolen barnehage - er preget av slitasje og alder. Bygget er fra Tomtens beskaffenhet og utnyttelse hindrer ekspansjon i fremtiden. Adkomst, parkering og evakuering ved brann (samleplass) er trøblete. I 2011 ble det påbygd garderober og satt inn nytt ventilasjonsanlegg. Forventet levetid er anslått til å være 5 10 år. Eventyrskogen barnehage - har gradvis utvidet med flere forskjellige bygg. Alle byggene er i bra stand. Det første bygget ble satt opp i Forventet levetid er anslått til å være år. Harestua barnehage - ble satt opp i 1977 og utvidet i Den ble renovert i 2008, med påbygging av nytt inngangsparti og garderobe, og fikk nytt ventilasjonsanlegg året etter. Forventet levetid er anslått til å være 5 10 år. Kalvsjø barnehage - ble bygget i 1987, og påbygd med ny modul i Det tekniske anlegget i den eldre delen av barnehagen er gammelt. Forventet levetid er satt til år. I vedtatt EPC-prosjekt (sak 14/87 vedtatt 4. september 2014) er det ikke prioritert tiltak for Malmgruben, Gamleskolen eller Harestua barnehage på grunn av byggenes tilstand og forventet levetid. Konsekvensen av dette er et vesentlig bakteppe for videre drøftinger av struktur og organisering. 6.6 Kapasitet og lokalisering i fremtiden Overordnet kan det oppsummeres med at Lunner kommune pr. i dag har tilstrekkelig med kapasitet av barnehageplasser i en kombinasjon av kommunale og private barnehager. Videre drøfting skjer i forhold til følgende soner i kommunen; Nord (Roa/Kalvsjø/Lunner) Grua og Harestua. Nord (Roa/Kalvsjø/Lunner) Nord i kommunen er kapasiteten på kort og mellomlang sikt tilstrekkelig, og bygningsmassen av en karakter som ikke krever vesentlige tiltak i denne perioden. Videre utredning er derfor ikke gjort. 28

29 Grua For midtre delen av kommunen er det slik at de kommunale barnehagenes tilstand er av kritisk karakter. Det er behov for nye barnehage-bygg i løpet av kort tid med en minste kapasitet på ca 68 plasser, som erstatter dagens kommunale barnehageplasser. Arbeidsgruppen presiserer i forhold til tidligere argumentasjon at antall plasser i en eventuelt ny kommunal barnehage bør være 72. Denne kapasiteten vil gi rom for mulig befolkningsvekst om og når utbygging i område D2 skjer. Hvorledes kapasiteten på Grua skal ivaretas krever nøyere gjennomgang. Arbeidsgruppen peker på behovet for et snarlig valg i forhold til videre drift i Malmgruben og Gamleskolen barnehage, med særlig fokus på Malmgruben. Det er avsatt areal for fremtidig bygging av ny kommunal barnehage i område D2. Forskriftens føringer til kravet om likebehandling betyr at ledig kapasitet i private barnehager må utnyttes før kommunale plasser kan bygges. En kombinasjon av økt utnyttelse av privat kapasitet og bygging av ny kommunal barnehage vil kunne dekke morgendagens behov ut fra de forutsetningene som ligger til grunn. Arbeidsgruppen anbefaler likevel full utnyttelse av privat kapasitet i området, og nedleggelse av kommunalt tilbud i Malmgruben barnehage fra høsten Videre utvikling av kommunal kapasitet avventes til realisering av boligområdet D2. Harestua På Harestua er det god kapasitet i dag og på mellomlang sikt. Når barnehagen i Klemmaparken åpner vil det fremdeles være tilstrekkelig kapasitet i forhold til de forutsetningene utredningen har lagt til grunn. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at modulbygget ved Eventyrskogen fjernes når barnehagen i Klemmaparken åpner, tilsvarende må vurderes i forhold til Harestua barnehage. Med dagens forutsetninger vil det være for stor kapasitet på Harestua totalt sett til å forsvare videre drift av Harestua barnehage. Dette støttes også av vurderingen knyttet til bygningsmassen i Harestua barnehage. Her har arbeidsgruppen hatt en rekke diskusjoner. Et mindretall har ønsket å prioritere videre drift av Harestua barnehage på tross av hensynet til kapasitet. Driftsøkonomisk vil det med dagens forutsetninger være bedre med økt kapasitet i den nye barnehagen i Klemmaparken enn en videreføring av Harestua barnehage på mellomlang sikt. 7 BARNS LÆRINGSMILJØ 7.1 Barnegrupper: alder, størrelse og sammensetninger De kommunale barnehagene er godkjent for barn i alderen 0-5 år. Det er i dag opp til hver enkelt barnehage å dele barna inn i ulike aldersgrupper på de forskjellige avdelingene. Barnegruppene skal ha en størrelse ut fra barnas alder og forutsetninger, og i tillegg være knyttet til pedagogisk forsvarlige løsninger. Organiseringen må ivareta barnas behov for forutsigbarhet og tilhørighet til en barnegruppe og tilknytning til voksne. Ved vurderingen av om en gruppe er trygg og pedagogisk forsvarlig, skal det legges vekt på barnas alder, barnas mulighet til å etablere tilhørighet og vennskap, tilgjengelige voksne og personalets kompetanse samt barnehagens fysiske og psykososiale miljø Kapasitet og antall barn pr avdeling og barnehage Små barn har et grunnleggende behov for trygghet. Stabile relasjoner, og små og stabile grupper, skaper tilhørighet og trygghet. Voksen-barn-relasjonen er den aller viktigste faktoren for at små barn skal ha det bra i barnehagen (May-Britt Drugli, professor-2013). Gjennomsnittlig antall barn per ansatt i undersøkelsen fra Riksrevisjonen (2009) ligger på 3,4 barn per ansatt for grupper med barn inntil 3 år, og 5,5 for grupper med barn over 3 år (Vassenden m. fl. 2011). For blandede grupper er gjennomsnittet 4,6 barn per ansatt. 29

30 Undersøkelsen finner ingen forskjeller etter organiseringsform (avdelingsbasert/ avdelingsfri). Det fremvises en svak tendens til at med økende antall barn i barnehagen totalt, følger en økning i antall barn per ansatt. Dette gjelder særlig de eldste barna, der gjennomsnittet er 5,7 barn per ansatt i de aller største barnehagene og henholdsvis 4,7 og 5,3 i barnehagene med under 30 barn og mellom 30 og 44 barn. Forskjellen er til stede også for aldersblandede grupper. En gjennomgang av bemanningen i de kommunale barnehagene i Lunner vår/høst 2014 viser en variasjon i bemanningen fra 6 barn per voksen til en bemanning ned i 6,75 barn per voksen. Det er grunn til å anta at en slik forskjellighet i bemanningsnorm også har konsekvenser for tilbudet til det enkelte barn i barnehagen. En harmonisering av bemanningsnorm kombinert med satsning på felles oppfølgning av pedagogisk opplegg er derfor av betydning. I forslaget til ny Lov om barnehager, foreslås det en bemanningsnorm på 6 barn per voksen. (Se mer under kap ). Arbeidsgruppen anbefaler derfor at kommunen legger til grunn en strategisk utvikling for bemanningstetthet, hvor bemanningen innen 2020 (alternativt tidspunkt for ikrafttredelse av ny lov) skal være på maksimalt 6 barn pr voksen. Første skritt er harmonisering av bemanningstettheten til 6,5 barn pr voksen for budsjett Slik vil voksentettheten i alle kommunale barnehager være likt. Dette vil videre legge til rette for harmonisering av barnehagetilbudet, også det pedagogiske opplegget til alle barn i kommunale barnehager. Det er gjort studier i andre land som peker på virkninger av barnegruppestørrelse for barna i barnehagen. Skolverket i Sverige peker på at store barnegrupper kan ha negative effekter på visse grupper barn, og det nevnes spesielt de yngste barna, minoritetsspråklige barn og barn med spesielle behov (Skolverket 2003). Forskningen viser at gruppestørrelse og personaltetthet påvirker kvaliteten i barnehagene. Gruppestørrelse har større betydning enn personaltettheten for kvaliteten, dvs. at mindre grupper er å foretrekke fremfor større med samme personaltetthet. Lav personaltetthet og store barnegrupper kan ha negativ effekt på språkutviklingen, samspillet mellom barn og voksne, kjønnenes identitetsutvikling og relasjoner, og på det daglige miljøet i form av stress, støy og konflikter. Samtidig fremheves at også andre faktorer er viktige for god kvalitet, blant annet barnegruppens sammensetning, personalets kompetanse og pedagogiske samsyn, barnehagens ledelse og lokalenes utforming. (Kunnskapsdepartementet) 7.2 Barn med minoritetsbakgrunn I Lunner kommune er det i dag 32 barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Dette er et resultat av ønsket satsning på bosetting av flyktninger og økt tilflytting fra arbeidsinnvandrere. Det betyr at flere, både kommunale private barnehager, har fått utfordringer i forhold til sin kompetanse på området. Behovet for morsmålsassistent har også økt. «Minoritetsspråklige barn defineres som barn med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Disse barna kan i de fleste tilfeller kommunisere med andre i barnehagen og omfattes derfor ikke av tilskuddsordningen. Begge foreldrene til barnet må ha et annet morsmål enn norsk, samisk, engelsk, svensk eller dansk. Samiske barn omfattes ikke av ordningen da disse omfattes av tilskuddet til samiske barnehager som forvaltes av Sametinget. Barn som tilhører nasjonale minoriteter omfattes av ordningen.» Det er nasjonalt utarbeidet en plan for mottak av barn med flerkulturell bakgrunn. Lunner kommune må med utgangspunkt i denne lage en lokal plan på hvordan kommunen skal møte disse barna i våre barnehager. Språk og språkopplæring blir særlig viktig i dette 30

31 arbeidet. Forskning viser at det er de majoritetsspråklige barna som drar best nytte av de voksne som samtalepartnere. Derfor må personalet i barnehagene være seg bevisste de minoritetsspråklige barna når det gjelder å ha samtaler med dem (Palludan 2005). Læring og utvikling av norsk språk er helt avgjørende for å kunne mestre skolegang og videre kvalifisering. (Kunnskapsdepartementet) For å sikre den ønskede utviklingen framover, innstilles det på å etablere en språkpedagog i tilknytning til barnehageteamet i Lunner kommune fra Denne styrkingen gjøres gjennom tilskudd fra Flyktningetjenesten for de barna som har status som flyktningbarn, og med midler som tildeles fra Utdanningsdirektoratet. Dette ansees som et særskilt pedagogisk tiltak som raskt vil kunne gi resultater i form av lavterskel tilbud til alle kommunens barnehager. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. (Rammeplanen for barnehage) I et flerkulturelt samfunn er det viktig at barnehagens personale er profesjonelle og åpne i sine holdninger i møtet med barn med ulik bakgrunn. Små barn møter hverandre uten fastlåste forestillinger om hvordan andre mennesker er eller bør være. Barnehagen som flerkulturelt miljø har derfor ekstra store muligheter for å utvikle en arena der alle barn blir møtt med respekt og anerkjennelse. Desto tidligere barna får gode opplevelser ved å delta og bli verdsatt i et offentlig rom som barnehagen er, desto mer gunstig vil det være for dem. Likeverd og mangfold må prege barnehagens innhold. I barnehagen må det tilstrebes åpenhet for ulike vaner og tradisjoner. Her kan foreldrene være en viktig kilde til kunnskap, og de kan bidra aktivt til at alle barna i gruppen får ta del i andre tradisjoner enn de som er kjent fra før. Det er her også viktig å huske på at flerspråklige (eller minoritetsspråklige) barn ikke er en ensartet gruppe, men rommer et stort mangfold av barn, med svært ulike utgangspunkt for barnehagedeltakelsen. Dersom dagens bosettingsmønster i Lunner fortsetter vil det også i fremtiden være mange flerspråklige barn på Grua og Roa. Satsning på kompetanseutvikling i forhold til språk og traumer blir sentralt. Det er også viktig å ha fokus på hvorledes samarbeid med foreldrene og integrering generelt skal skje. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at dette videreføres inn i et nytt prosjekt med spesielt fokus på integrering. 7.3 Barn med spesielle behov «Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld 5-4 andre og tredje leddet i lova. 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar.» (Opplæringsloven 5,7) 31

32 FNs barnekonvensjon artikkel 23 slår fast at et barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet. Barnehagen har etter Barnehagelovens 2, tredje ledd, plikt til å støtte og ta hensyn til det enkelte barnet. Med andre ord har barnehagene et særlig ansvar for å forebygge vansker, og oppdage og henvise barn som trenger ekstra oppfølging av ulike årsaker. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt barnehagetilbud. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen (jf. Barnehageloven 2 og Rammeplanen del 1.9). Det vil til enhver tid være barn i barnehagene som har større eller mindre behov for særskilt tilrettelegging. Mye av dette kan imøtekommes ved at den enkelte barnehage planlegger ut i fra de ulike barnas behov. I følge Opplæringsloven (1998) er ikke tilbud om spesialpedagogisk hjelp avhengig av om barnet går i barnehage. Hjelpen kan også knyttes til andre sosiale eller medisinske institusjoner eller organiseres som egne tiltak, for eksempel i barnets hjem. Barnehagen er en viktig arena i forhold til målsetninger om tidlig innsats, særlig i forhold til barnehagen som en sosial arena og et språkstimulerende miljø. De nyeste barnehagene har universell utforming, og er godt tilrettelagt for alle barn. Ifølge barnehageloven 13 skal barn med nedsatt funksjonsevne ha prioritet ved opptak til barnehage dersom barnet kan ha nytte av oppholdet. Dersom opptaksmyndigheten ser at barn med nedsatt funksjonsevne vil kunne gis et bedre tilbud i en annen barnehage enn den foreldrene har søkt, kan det være aktuelt å vurdere om barnet kan ivaretas best et annet sted. Det er viktig å ha en god dialog med foreldrene om hva som er viktigst for dem; barnehage i nærmiljøet, som ikke er optimalt tilrettelagt for barnet, eller en barnehage som ligger lenger unna, men hvor tilretteleggingen er veldig god. «Alle barn har rett til å delta i det sosiale, faglige og kulturelle fellesskap på en likeverdig måte. Målet med inkludering er ikke likhet, men variasjon og respekt for ulikhet, som igjen er en forutsetning for demokrati» (Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne- Rammeplan)» Mange av disse barna kan profitere på å være i ordinære barnegrupper med barn som kan være modeller i for eksempel den språklige og sosiale utviklingen. Dette innebærer at alle barnehagene skal kunne ta imot barn med nedsatt funksjonsevne. Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter vedtak i Opplæringslovens 5-7, har rett til å få denne hjelpen gratis. Det skal derfor gis fradrag i foreldrebetalingen for den tiden barnet etter enkeltvedtak er tildelt spesialpedagogisk hjelp. Det er kvaliteten på det totale tilbudet som avgjør om barna får den hjelpen de har behov for. Kunsten er å la barnets behov og interesser styre valget om hvordan den spesialpedagogiske hjelpen skal foregå. Det er verken den ansattes behov for å synliggjøre jobben sin, eller ulike pedagogiske retninger som skal være styrende. For å få til dette komplekse arbeidet, trengs kunnskap, åpenhet og samarbeid med foreldre og fagpersoner. Dette handler om hvordan barnas behov kan imøtekommes i det allmennpedagogiske arbeidet i barnehagen og hvordan de kan møtes med spesialpedagogiske tiltak. Det er kommunen som har ansvaret for at barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp, faktisk mottar den hjelpen som er forutsatt i vedtaket. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) 32

33 I Lunner er det diskutert forskjellige måter å organisere dette tilbudet på. Dette ble spesielt tydelig etter læringsbesøk i andre kommuner som har løst denne utfordring på helt andre måter. Av de kommunene administrasjonen og barnehagestyrere har besøkt, har ingen kommuner tilsvarende organisering av støtteassistenter som Lunner (se under). Andre kommuner har en organisering med barnehagefaglig rådgiver som fatter vedtakene vedrørende spesialpedagogiske tiltak. Det er ut til at Lunner har flere/mer omfattende vedtak i sin barnehagegruppe, sammenlignet med tilsvarende barnegrupper i andre kommuner. Det er viktig å stille seg spørsmålet om nivået på tjenestene i vår kommune, og hvordan tilbudet kan organiseres på best mulig måte. Budsjettene for støtteassistenter er i alle besøkskommunene fordelt ut til barnehagene, selv om det rapporteres på sentral tjeneste. Støtteassistenter Spesialpedagogiske tiltak og ressurser er en egen tjeneste, og budsjettet til denne tjenesten er sentralt budsjettert i dag. Dette betyr at støtteassistentene organisatorisk er sentralt plassert, mens styrer i den enkelte barnehage har det operative personalansvaret. I praksis fungerer assistentene som en del av personalgruppa i den enkelte barnehage, men har ansvar for å utføre arbeidet som ivaretar det særskilte barnets behov. Stillingene er ofte deltidsstillinger, og kombineres gjerne med ordinær assistentstilling. Siden det alltid er noen barn i kommunen som har behov for styrket tilbud, har disse assistentene faste stillinger. En fordel med denne organiseringen er at assistenten er godt kjent med alle barn og ansatte i barnehagen, barna blir sett i mange situasjoner i løpet av dagen, og barna kan få ekstra støtte når det har størst behov i løpet av dagen. Ulempen kan være at assistenter som får opplæring i forhold til spesielle sykdommer/diagnoser, blir værende i barnehagen etter at barnet har begynt på skolen, og kompetansen som er opparbeidet forblir i barnehagen uten at andre barn i kommunen drar nytte av denne. Modellen er krevende i forhold til økonomisk styring og kompetanseutvikling av personell rettet mot barn med spesielle behov. En annen måte å organisere assistentene på, er at budsjettpotten til støtteassistene fordeles gjennomsnittlig mellom barnehagene, slik det er foreslått i budsjettet for Dette harmoniserer med funnene fra læringsreiser til andre kommuner. Da får styrer ansvar for å ivareta alle barn, inkludert de som har enkeltvedtak om støtteassistent, innenfor den totale budsjettrammen. For de store barnehagene vil denne løsningen være lite utfordrende, mens det for små barnehager kan være krevende da et barn med særdeles store hjelpebehov vil kreve uforholdsmessig stor andel av ressursene i forhold til resten av barna. For å imøtekomme en slik utfordring er det foreslått avsatt en sentral pott for å løse denne mulige utfordringen. Dette må sees i sammenheng med drøftingen i forhold til barnehagenes generelle størrelse (kapasitet) i fremtiden. Tilstrekkelig kompetanse og ressurser for å sikre godt faglig tilbud til alle barn i barnehagen krever barnehager av en viss størrelse, jf. kap Vikarpool Vikarer og kapasitet til å håndtere endringer gjennom året er en stor utfordring for barnehagene. Arbeidsgruppen anbefaler at det opprettes en felles vikarpool, der et visst antall personer blir faste vikarer i kommunen. Medarbeiderne får klare avtaler og forventinger om at de er ansatt slik at de vil bli flyttet ut fra hvor det til enhver tid er behov som må dekkes. Løsningen med felles vikarpool gir mulighet for å utvikle faglig gode vikarer som kan gå inn i kortere eller lengre vikariater. Det kan også på lengre sikt tenkes at denne vikarpoolen kan utvides til andre områder i kommunen. 33

34 Barnehageteamet Barnehageteamet tilbyr sine tjenester til de kommunale barnehagene i dag. Teamet består av 2,5 årsverk, og er administrativt underlagt leder for Tilrettelagte Tjenester. En av årsakene til dette, er at barnehagene ikke har noen barnehagefaglig rådgiver eller barnehageleder som naturlig kan være deres leder. Teamet fordeler sin arbeidstid på alle barnehager hvor det er barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Deres oppgaver er knyttet direkte til det enkelte barn, samt veilede støtteassistenter, øvrig personale og foreldre. Tidligere hadde de også kapasitet til å drive forebyggende arbeid. Siden barnehageteamet yter tjenester bare til barnehagene, har den administrative tilknytningen blitt diskutert. Hvis barnehagene skal endre organisasjonsstruktur, bør barnehageteamets administrative tilknytning sees i sammenheng med dette (se kap. 7.8). Barnehagefaglig rådgiver og vedtak Lunner har pr i dag ingen barnehagefaglig rådgiver. Som nevnt over har alle besøkskommunene hatt en slik rolle, og det oppleves som en utfordring for hele barnehagesektoren i vår kommune at denne ikke er på plass. Spesielt gjelder dette i forhold til oppfølgningen av det faglige pedagogiske tilbudet, men også i forhold til etablering av vedtak for barn med spesielle behov. Se for øvrig kapittel Læringsreisene til andre kommuner tydeliggjorde også behovet for en gjennomgang av vedtaksprosessen i kommunen. Dette støttes også av KOSTRA, som viser at det ser ut til at kommunen yter flere vedtak innenfor spesialpedagogiske tilbud enn sammenlignbare kommuner. En enhetlig vedtaksprosess kan sikre likere tilbud og bedre vedtak totalt sett til det beste for barna. Utredningen angir derfor en anbefaling om endring av støtteassistenter, etablering av vikarpool, organisering av barnehageteamet, budsjettmodell og etablering av barnehagefaglig rådgiver, jf. kapittel Opptakskriterier i barnehagen Barnehageloven 13 gir barn med nedsatt funksjonsevne prioritet ved opptak, også barn med vedtak etter lov om barnevernstjeneste skal ha prioritet ved opptak i kommunale barnehager. Barnehageeiers vedtekter skal si noe om opptakskriterier, dette fordi det skal være etterprøvbart hvilke barn som får tilbud, og skal være grunnlag for behandling av eventuelle klager. Prioriteringer ved opptak til Lunner kommune sine barnehager slik de er i dag: 1. Barn med utsatt skolestart. Funksjonshemmede barn som er anbefalt plass av pedagogisk tjeneste (PPT) såfremt de etter foreldrenes vurdering har nytte av oppholdet. Barn det er fattet vedtak om etter Lov om barneverntjeneste Barn med flyktningstatus 2. Barnets alder (eldste barn gis høyest prioritet). 3. Barnet med eller fra hjem med dokumenterte helsemessige, sosiale eller psykiske problemer. (Prioritering vedr. dette punkt gis kun dersom dokumentasjon er gitt på vedlagte skjema). 4. Søsken til barn som har plass i samme barnehage 5. Barn med foreldre som er mangelpersonell i minst 50 % stilling i Lunner kommune. Rådmannen avgjør til enhver tid hvem som kommer inn under dette punktet. 6. Barn med enslig forsørger i arbeid/utdanning/registrert som arbeidssøker 7. Barn der begge foreldre/samboere er i arbeid/utdanning/registrert som arbeidssøker 34

35 Opptakskriteriene til Lunner kommune ble utarbeidet før kommunen fikk full barnehagedekning. Situasjonen i Lunner i dag er slik at alle barn som har krav på plass er sikret plass i en barnehage. Det har kommet innspill på rekkefølgen til opptakskriterier, spesielt gjelder dette punktet om at barn av foreldre med flyktningstatus, skal prioriteres på lik linje med de barna som er nevnt i barnehagelovens 13. Dette betyr at de uansett alder vil få plass i den barnehagen de har som sitt første valg. Det kan oppstå situasjoner hvor et lite barn av foreldre med flyktningstatus får tilbud foran en 5 åring, som for eksempel har flyttet hit etter søknadsfristen. I andre tilfeller vil dette gå på bekostning av søsken til barn som allerede er i barnehagen. Bakgrunnen for å prioritere barn av foreldre med flyktningstatus høyt opp, ligger i ønsket om å gi foreldrene mulighet til å delta på introduksjonsprogram i kommunen. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller at krav om deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram i henhold til dette kapittel til person som omfattes av 2 Introduksjonsloven 3 For at kommunen skal kunne gi tilbud om introduksjonsprogram kort tid etter bosetning, må det være plasser og tilbud til barn med flykningestatus også utenom hovedopptaket. Det betyr at kommunen må ha noe ledig kapasitet (3 plasser) i barnehagene. Lunner kommune har også opptakskriterier for barn av foreldre som er mangelpersonell i minst 50 % stilling i Lunner kommune. Det er rådmannen som avgjør hva som er mangelpersonalet. Dette punktet anbefales også endret, da det ikke har vært definert noe mangelpersonell på flere år. 7.5 Organisering ved opptak Barnehagene i Lunner har godkjente plasser i forhold til normen for leke- og oppholdsarealer i barnehagen, jf Videre er det slik at for barn over 3 år skal det være én pedagogisk leder pr barn, mens for barn under 3 år skal det være én pedagogisk leder for 7-9 barn (jf. Barnehagelovens 18 og Forskrift om pedagogisk bemanning 1). Dette er faktorer som det må tas hensyn til ved opptak og i forbindelse med sammensetning av grupper og avdelinger. De kommunale barnehagene tar i dag opp barn ut fra areal. Når det blir søkt barnehageplass, blir barna gitt poeng etter kriterier som; når de er født (år), begge foreldre i arbeid/under utdanning, barn med nedsatt funksjonsevne (barnehagelovens 13) og flyktningstatus. Under opptaket tas de barna med høyest poengsum opp først. Når det er flere barn med samme poengsum legges barnets fødselsdato til grunn. Dette gir stor variasjon i hvordan barnegruppa ser ut fra år til år, for eksempel om det kommer inn mange førskolebarn eller om det er flere små som kommer inn. Etter opptaket må den enkelte barnehage se på gruppesammensetning og bemanningen i forhold til kommende barnehageår. Vurderinger knyttet til bemanning handler om antall pedagoger i forhold til normen med en pedagog per 18 barn over 3 år eller 9 barn under 3 år. Man må også vurdere om den øvrige bemanningen er tilstrekkelig i forhold til den nye barnegruppa. De kommunale barnehagene får sitt budsjett ut fra hvordan barnetallet er per foregående år, mens barnehageåret starter 1. august. Kombinasjonen av telletidspunkt og opptaksrutiner gjør at det kan være store variasjoner på hvor mye bemanning man har behov for i forhold til tildelt budsjettramme. Denne løsningen gjør at barnehagene får 35

36 store variasjoner i barnegruppene og dermed også i bemanningen gjennom året. Godt faglig forsvarlig tilbud, likhet i tilbud mellom barnehagene og økonomisk styring er dermed krevende for kommunen. Basert på erfaringer fra andre kommuner er det utarbeidet to alternativer for å kunne gjøre barnehagens budsjett og bemanning mer stabil Barn under 3 år telles som to Ved å telle barn under 3 år som to i opptaket, vil barnehagene ha den bemanningen som kreves ut fra krav om pedagogisk bemanning og bemanningsnorm. Barnehagene har fortsatt fleksibilitet. Budsjettet må her fordeles ut fra det antall årsverk som barnehagen har, regnet ut fra hvor mange barn det er plass til i barnehagen. Fordeler De barna med flest poeng får plass først Stabil bemanning Budsjettrammen fordeles likt fra år til år mellom barnehagene Ulemper Gruppesammensetninger må endres hvert år, variasjon i hvor mange barn barnehagen vil ha Mulighet for at full utnyttelse av leke- og oppholdsarealene ikke oppnås Godkjente små- og storebarns- plasser Det er på forhånd bestemt at den enkelte barnehage har et gitt antall plasser for barn over tre år og et antall plasser for barn under tre år. På denne måten vil barnegruppene ha lik størrelse fra år til år, og bemanningen kan fastsettes ut fra antall små- og storebarnsplasser i hver enkelt barnehage. Budsjettet vil bli fordelt ut fra antall ansatte. Forslag til fordeling mellom små/storbarns- plasser i de forskjellige barnehagene: Barnehage Godkjente plasser for barn over 3 år (slik det er i dag) Forslag til plasser barn over 3 år Forslag til plasser barn under 3 år. Eventyrskogen Gamleskolen Harestua Kalvsjø Malmgruben Roa Fordeler Kan ha ganske like grupper fra år til år, vet hvor mange store og små barn det blir Utnyttelse av leke- og oppholdsarealet i barnehagene Stabil bemanning fra år til år Mer fysisk tilrettelagt for de aldersgruppene som er der Ulemper Kan være at vi tar inn en ett åring fremfor en treåring, fordi storebarns- plassene er fulle, men småbarns- plassene har ledig kapasitet 36

37 En utfordring med denne løsningen kan være at det ikke er nok søkere til for eksempel de plassene som er satt av til barn over 3 år, men mange små som ønsker plass i den barnehagen. Løsningen på dette vil da være å ta inn et barn under 3 år og redusere storebarns- plasser med 2 det året. Motsatt vei, barn over 3 år som står på venteliste, kan tas inn en mot en. 4 barn over 3 år skal ha samme areal som 3 barn under 3 år. Altså kan man ta inn 4 barn over 3 år hvis det er 3 plasser avsatt til barn under 3 år. Arbeidsgruppen anbefaler alternativ 2, hvor de kommunale barnehagene får godkjent småog storebarns- plasser og bruker dette under opptaket. Det vil gi god forutsigbarhet, både når det gjelder bemanning og god planlegging av barnehagens drift. 7.6 Rekruttere og beholde barnehagelærere i barnehagene Fokus har i de siste årene vært på full barnehagedekning, der lovfestet rett til barnehage med høy kvalitet til lav pris, har stått sentralt. På bakgrunn av barnehagesektorens sterke vekst de siste årene, er det behov for særskilte tiltak for å rekruttere og beholde kompetent personale i barnehagene. Utfordringen er størst i forhold til å skaffe nok barnehagelærere/pedagogiske ledere. Med hjemmel i barnehageloven 17 og 18 fjerde ledd er det mulighet for å søke kommunen om dispensasjon fra kravet om utdanning i inntil ett år av gangen. Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagelovens 8 1. og 5. ledd Status barnehagelærerutdanning i barnehagene per 2013 KOSTRA-tall fra 2013 viser at andelen av styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning er lavere i Lunner sammenlignet med de fleste Opplandskommunene. Type utdannelse (%) Lunner Oppland Ansatte med barnehagelærerutdanning 29,1 34,0 Ansatte med annen ped. utdanning 3,6 4,0 Styrere og ped.ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 81,4 89,0 Ped.ledere med annen pedagogisk utdanning 4,7 4,0 Regjeringen har siden 2007 igangsatt en rekke tiltak for å øke antall barnehagelærere, både når det gjelder opprettelse av nye studieplasser og tiltak for å beholde og rekruttere barnehagelærere. Dette har blant annet vært økonomisk støtte til høgskolene til opprettelse av flere gratis studieplasser for barnehagelærerstudenter, lederutdanning for styrere, og videreutdanning i barnehagepedagogikk Kommunens mål og videre arbeid for å beholde og rekruttere barnehagelærere Kunnskapsdepartementet varsler i nytt forslag til barnehagelov (NOU 2012: 1 «Til barnas beste») der man ønsker å lovfeste et krav om én barnehagelærer per 6 barn under tre år (mot 7 9 i dag) og per 12 barn over tre år (mot barn i dag). På grunn av den store mangelen på barnehagelærere må dette kravet innføres over tid. Det anbefales at utdanningskapasiteten snarest mulig økes i de delene av landet der 37

38 barnehagelærermangelen er størst, og at det satses på deltidsutdanning og Ablu (arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning). Arbeidsgruppen vil derfor anbefale at det iverksettes et arbeid for å planlegge hvordan kommunen skal styrke sitt arbeid med å rekruttere, beholde og utdanne flere barnehagelærere. 7.7 Organisering av barnehageområdet Barnehagefaglig rådgiver Etter at barnehagefaglig rådgiver sluttet i kommunen (2011/12), ble denne rollen nedprioritert. Erfaringene i perioden som har gått, hvor også erkjennelsen av kommunens store ansvar som barnehagemyndighet og barnehageeier er sentral, tilsier at det er nødvendig å gjeninnføre rollen som barnehagefaglig rådgiver. De viktigste oppgavene og områdene en slik rolle skal ivareta er: Videreutvikling av barnehagesektoren i forhold til kvalitet og pedagogisk tilbud Samordne barnehageopptaket for kommunale og private barnehager Fatte enkelt vedtak blant annet ovenfor barn med spesielle behov Godkjenning og tilsyn i kommunale og private barnehager Samordning og koordinering av innspill fra barnehagene i barnehagefaglige spørsmål Sørge for at barnehageeier har et forsvarlig system knyttet til gjeldende lover og oppfølgingen av disse Være barnerepresentant i alle saker som omhandler barn og unge Styrerressurser i kommunale barnehager Barnehageloven og forskrift til krav om pedagogisk bemanning i barnehage, gir retningslinjer for barnehagens pedagogiske bemanning. Her heter det at det skal være en styrer i hver barnehage. For å sikre dette skal barnehagen ha en styrer som har utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnehagefaglig og pedagogisk kompetanse. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Her vises det til styrerens fire hovedoppgaver: Lede pedagogisk virksomhet Utøve personalansvar Utføre administrative oppgaver Samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten Kunnskapsdepartementets veileder har regler for krav om pedagogisk bemanning, hvor det blant annet står at «dimensjoneringen av styrerressursen skal foretas på bakgrunn av en konkret vurdering av oppgavene som skal løses, barnehagens samlede ressurser og brukernes behov. Rent unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen i en felles virksomhet med en styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale». Lunner kommune er en to-nivåkommune, der styrer er tjenesteleder og har rådmannens fullmakt. Etter bestemmelsen i særavtale SFS 2201 pkt skal en barnehage som hovedregel ha styrer i hel stilling. Fra 2009 har alle kommunale barnehager i Lunner hatt 100 % styrer, uavhengig av størrelse på barnehagen. Denne ressursen er avsatt til å lede barnehagen, og inngår ikke i barnehagens grunnbemanning. Styrer møter på ledersamlinger og deltar i kommunens ulike fora, har administrativt ansvar for barnehagen der blant annet budsjett-, fag- og personalansvar inngår. 38

39 «Det er i lovforarbeidene vist til at det i særskilte unntakstilfeller kan være rom for at flere barnehager samler sine styrerressurser, for eksempel i et lederteam. En slik samordning skal ikke føre til reduksjon av styrerressursen for den enkelte barnehage. Denne løsningen kan bare nyttes der det er en hensiktsmessig avstand mellom barnehagene, der styrerteamet har daglig oppfølging av hver enkelt barnehage og under forutsetning av at den forskriftsfestede normen for pedagogisk bemanning overholdes. Kommunen som barnehagemyndighet må ved godkjenning, og ved etterfølgende tilsyn i de tilfellene der en slik ordning etableres mellom allerede godkjente barnehager, foreta en totalvurdering av hvorvidt de barnehager som velger å samordne sine styrerressurser på denne måten, oppfyller barnehagelovens krav til barnehagedrift.» Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Barnehageutredningen peker på behovet for økt fokus på det faglige tilbudet i barnehagene, behov for harmonisering av tilbudet mellom barnehagene i kommunen, krevende struktur med små og store barnehager og til sist god forsvarlig bemanningsnorm. Muligheten for endret organisering av barnehagesektoren er derfor utredet i kapittel Pedagogiske ledere Punkt 7.6 beskriver forholdene knyttet til pedagogisk personell i kommunale barnehager i Lunner. I forslaget til ny lovgivning for barnehagene anbefaler flere nye bestemmelser, blant annet: «31 Styrer: Hovedregelen sier at det skal være en styrer i hver barnehage. Rent unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen som en felles virksomhet med en styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale. Med små barnehager menes barnehager med til sammen noen få titalls barn. Det er en forutsetning at slik samordning ikke fører til svekkelse av styrerressursen for den enkelte barnehage. Det forutsettes videre at det er en hensiktsmessig avstand mellom barnehagene, at styrerteamet har daglig kontakt og at der skjer en daglig oppfølging av hver enkelt barnehage. 32 Barnehagens grunnbemanning. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en god pedagogisk virksomhet. Andre ledd regulerer antall barn per ansatt til: en ansatt kan ha ansvaret for inntil tre barn under tre år, eller en ansatt kan ha ansvaret for inntil seks barn over tre år. - Tredje ledd regulerer den pedagogiske bemanningen til: en førskolelærer kan ha ansvaret for inntil seks barn under tre år, eller inntil tolv barn over tre år. - Fjerde ledd viser at barne- og ungdomsarbeidere skal utgjøre minst 25 % av grunnbemanningen.» Barnehagene i Lunner, både kommunale og private, preges stort sett av et stabilt personale. Pedagogdekningen har økt de siste årene, men det er fortsatt mange dispensasjoner fra pedagogkravet. Høyskolen i Hedmark har hatt desentralisert barnehagelærerutdanning på Hadeland i to omganger. Dette har hatt stor betydning for rekrutteringen, men vi har fortsatt behov for flere barnehagelærere. Derfor bør det søkes slik at Hadelandskommunene får en ny desentralisert barnehagelærerutdanning lagt til vårt distrikt. Lunner kommune har pr i dag 2 styrere som har tatt/tar styrerutdanning. 39

40 Pedagoger på dispensasjon pr : Type barnehage Årsverk dispensasjon Årsverk totalt % dispenasjon Kommunale 4,6 28,10 16,37 Ordinære private 2,0 7,85 25,47 Familiebarnehager 1,2 2,0 60,0 Pedagoger på dispensasjon pr Kommunale 6,0 29,0 20,6 Ordinære private 7,2 3,5 48,6 Familiebarnehager 2,0 2,0 100 Pedagoger på dispensasjon pr Kommunale 8,0 27,5 29,0 Ordinære private 4,5 1,4 31,1 Familiebarnehager 2, ,0 For kommunale og ordinære private barnehager gjelder Barnehagelovens 17 om pedagogisk bemanning. I forskrift om familiebarnehager, 3, kan det maksimalt være 30 barn per førskolelærer som gir pedagogisk veiledning. Den forholdsvis høye andelen av dispensasjonssøknader i ordinære private og kommunale barnehager skyldes i hovedsak pedagoger som er ute i permisjon, men fremstår likevel som en réell utfordring i kommunen Fagarbeidere og assistenter En barnehage må i tillegg til pedagogisk leder og styrer, være bemannet med barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Barnehageloven sier i 18: «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet». Kunnskapsdepartementet har i rundskriv F08/2006 skrevet at «med begrepet tilfredsstillende pedagogisk bemanning menes at barnehagen skal drive i samsvar med de krav til formål og innhold som fremgår av formålsbestemmelsen i 1, innholdsbestemmelsen i 2 og bestemmelse om barns rett til medvirkning i 3 og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver». Lunner kommune har lagt godt til rette for lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget, slik at andelen av fagarbeidere har økt på bekostning til assistenter uten formell utdanning. Dette er en ønsket strategi mot målet om flest mulig fagarbeidere i barnehagene. På sikt er det ønskelig at alle ansatte i barnehagen har barnehagefaglig utdanning, enten som pedagoger eller fagarbeidere. 7.8 Alternativer for fremtidig organisering For å sikre økt kvalitet i barnehagene med fokus på pedagogisk tilbud og effektiv organisering, er det nødvendig å se på organiseringen av barnehagesektoren i kommunen. Argumentasjonen og mulighetsrommet er funnet i foregående utredning knyttet til arealnorm, bemanning, rekruttering og faglig tilbud. I tillegg har læringsreisene til andre kommuner inspirert til å utrede andre organiseringsformer, som vil fremme kjernen selve barnehagedriften, nemlig et godt tilbud til barna gjennom læring og medvirkning. Observasjonene i forhold til dagens utfordringer er kortfattet knyttet til at i kommunens barnehager er spriket mellom store og små barnehager stort, det gis et ulikt tilbud mellom 40

41 barnehagene og organiseringen med 100% styrer i alle barnehagene medfører et stort ressursuttak. Dermed er det økonomiske handlingsrommet redusert som følge av dette. Det er utredet 3 mulige organisasjonsmodeller for fremtidig organisering: Dagens organisering videreføres med få justeringer Definisjon Videreført organisering, men med justert styrer-stilling i henhold til barnehagenes størrelse. Barnehagefaglig rådgiver prioriteres etablert. Styrke Styrerstilling i alle barnehagene tilstedeværelse og kommunikasjon Barnehagefaglig rådgiver vil samordne og koordinere barnehagene (både private og kommunale) Enkeltvedtak fattes sentralt av barnehagefaglig rådgiver Svakhet Mange ledere ingen effektiviseringsmulighet Ikke felles faglig koordinering av det pedagogiske opplegget i barnehagene Barnehageteamet har ingen naturlig organisering inn i barnehageområdet Utfordrende med harmonisering av bemanning og ressursstyring Opprettholder dagens struktur med små barnehager, hvor det er krevende å tilrettelegge for god økonomistyring og godt faglig tilbud Krevende for styrer i små barnehager å gjennomføre alle administrative og lederoppgaver Organisasjonsmodell Lunner kommune forøvrig Denne løsningen kan gjennomføres uavhengig av hvilken organisasjonsmodell som vurderes generelt i kommunen. Forutsetning/vurdering Den andel av styrerstillingen som trekkes inn skal gå inn i grunnbemanning. Barnehageteamet har ikke en tydelig naturlig plass i organiseringen. Ved omorganisering til virksomhetsområder kan barnehageteamet ligge rett under Oppvekstleder/ barnehageleder. Konklusjon Anbefales ikke Barnehageområder Definisjon Flere barnehager organiseres sammen i områder med felles tjenesteleder/styrer. Tjenesteleder/styrer er en ren administrativ stilling, som har det totale økonomiske og administrative ansvaret, også for bemanning i hele området (fast ansatte og vikarer). Det etableres i tillegg en rolle som fagstyrer. Fagstyreren har ansvaret for det pedagogiske tilbudet for barnehagene i området, og samhandler tett med barnehagefaglig rådgiver. Tilstedeværelse i barnehagene deles mellom tjenesteleder (styrer) og fagstyrer. Barnehagefaglig rådgiver prioriteres etablert. 41

42 Alternativ A 2 barnehageområder Alternativ B 3 områder I det videre drøftes styrker og svakheter samlet for begge alternativene. Styrker Styrkning av det pedagogiske opplegget i barnehagene Harmonisering av bemanning og ressurser i større enheter Felles opplegg og utvikling av barnehagene Like rutiner og prosesser i barnehagene Styrer (tjenesteleder) har alt personal og økonomiansvar Reduksjon i antall tjenesteledere påvirker administrativ deltagelse og tidsuttak totalt sett Styrker og tydeliggjør rollen til fagstyrer og pedagogisk leder Barnehagefaglig rådgiver fatter alle enkeltvedtak for kommunale barnehager Svakheter Omlegging av vaner og måten å gjøre ting på Nærhet til øvrige medarbeidere og foreldre Forutsetning/vurdering Annen type rolle for tjenesteleder/styrer og fagstyrer. Krever planlegging i forhold til tilstedeværelse og oppfølgning av foreldre og medarbeidere. Rollene til 42

43 barnehagefagligrådgiver, ped.ledere, fagstyrer og styrer (tjenesteleder) må tydeliggjøres. Organisasjonsmodell Lunner kommune Dette alternativet kan innebære en organisering med 2 eller 3 barnehageområder. Det avhenger av hvordan strukturen blir på Grua og Harestua. I den kommende omleggingsfasen kan det være hensiktsmessig å se dette området under ett. Forutsettes det effektiv drift er barnehager med størrelse på 60 barn eller fler kan både to- og tredeling forsvares. Organisering av dagens barnehageteam kan legges direkte under kommunalsjef hvis dagens struktur opprettholdes, alternativt under en av tjenestelederne. Organiseringen vil fungere både med dagens organisasjonsmodell og ved en sektororganisering. Styrere (tjenesteledere) rapporterer til kommunalsjef. Fagstyrer rapporterer til styrer (tjenesteleder). Dette vil også være gjennomførbart i en organisasjonsmodell med virksomhetsområder under forutsetning av Oppvekstleder. Med en organisering med egen Barnehageleder vil denne modellen kunne gi et unødvendig mellomledd, men er gjennomførbart. Konklusjon Anbefales Felles organisering under Barnehageleder Definisjon Felles ledelse for barnehagene gjennom en barnehageleder, hvor styrerne rapporterer til barnehageleder. Barnehageleder har overordnet personal- og økonomiansvar, deltar på tjenesteledersamlinger (og andre lederaktiviteter) og innehar barnehagemyndigheten for alle private og kommunale barnehager. Barnehagelederen har overordnet personalansvaret, inklusive oppfølging av barnehagefaglig rådgiver, styrerne, barnehageteamet og vikarer. Styrerne får rolle som daglig leder, og skal bruke tiden til operativ drift og oppfølging i respektiv barnehage. Styrer-ressursen differensieres i forhold til størrelse på barnehagen. Det betyr i praksis at styrerne i en prosentandel vil inngå i grunnbemanningen i barnehagene. Arbeidsgruppen ser for seg en løsning med mellom 40 80% driftsleder stilling avhengig av størrelsen på barnehagen. Styrker Styrkning av det pedagogiske opplegget i barnehagene Harmonisering av bemanning og ressurser under felles ledelse 43

44 Felles opplegg og utvikling av barnehagene Barnehagefaglig rådgiver fatter alle enkelt vedtak for kommunale barnehager Svakheter Stort spenn i ledelse av barnehagene for barnehageleder Uklare roller mellom styrer og ped.ledere Ikke harmonisering av faglig pedagogisk opplegg i stor grad Forutsetning/vurdering Krever plan for å sikre dialog og medvirkning mellom barnehageleder og styrerne. Organisasjonsmodell Lunner kommune Denne modellen vil medføre et ekstra ledd og lang beslutningsvei dersom kommunalsjefsnivå opprettholdes. Modellen støtter en organisering i virksomhetsområder. Påpekte svakheter må da belyses ytterligere. Konklusjon Anbefales kun ved en endring i Lunners overordnede organisering til virksomhetsområder. 44

45 8 ANBEFALINGER OG MULIGE KONSEKVENSER Utredningen har ambisjon om å svare på følgende hovedproblemstillinger: Hvilket behov ser vi for fremtidig kapasitet og lokalisering av barnehagene i Lunner kommune? Hvordan sikre enhetlig barnehagetilbud med høy kompetanse og tilstrekkelig bemanning? Hvilken organisering fremmer høy faglig kvalitet og god myndighetsutøvelse best mulig? Nedenfor følger oppsummering av anbefalingene til arbeidsgruppa. 8.1 Hvilket behov ser vi for fremtidig kapasitet og lokalisering av barnehagene i Lunner kommune? Full barnehagedekning Arbeidsgruppen anbefaler å definere full barnehagedekning gjennom å kunne tilby plass for søkere i løpet av 2 måneder etter ønsket oppstart, eventuelt i måneden etter fylte ett år når det er søkt innen frist for hovedopptak. Det anbefales også å planlegge med ledig kapasitet på 3 plasser for å ivareta behovet for innflyttere og flyktninger. Kapasitet og lokalisering av kommunale barnehager Lunner kommune har i dag tilstrekkelig med kapasitet av barnehageplasser i en kombinasjon av kommunale og private barnehager. Det er på kort og mellomlang sikt ikke behov for justering av kapasitet nord (Lunner/Kalvsjø/Roa) i kommunen. For midtre delen av kommunen (Grua) er det ikke behov for å endre kapasiteten på kort og mellomlang sikt. Derimot er det behov for å finne løsning for kapasitetsbehovet, da den kommunale bygningsmassen har krevende utfordringer. Arbeidsgruppen anbefaler full utnyttelse av privat kapasitet i området, og nedleggelse av kommunalt tilbud i Malmgruben barnehage fra høsten Videre utvikling av kommunal kapasitet avventes til realisering av boligområdet Østhagan (2D). På Harestua er det tilstrekkelig kapasitet i dag og på mellomlang sikt. Det anbefales nedleggelse av Harestua barnehage når barnehagen i Klemmaparken åpnes. Åpningstid Brukerundersøkelser og tilbakemelding fra foreldre viser at det kan være behov for utvidet åpningstid i de kommunale barnehagene. Det anbefales en prøveordning med utvidet åpningstider i Eventyrskogen og Roa barnehage fra Dagens tilbud om 1- og 2-dags plass fjernes. Det videreføres et tilbud om 3-, 4-dager og full plass. Prisen for tilbudet til barna som går 3 eller 4 dager justeres, slik at denne harmoniserer bedre i forhold til barn med full plass. Størrelsen på kommunale barnehager Arbeidsgruppen anbefaler endring av organisering generelt i dagens kommunale barnehager slik at barnehagene har en størrelse på 60 plasser eller mer. Det skal alltid legges til grunn full utnyttelse av bemanningstettheten og ped.leder-ressursen. 45

46 Arbeidsgruppa anbefaler med bakgrunn i erfaring fra andre kommuner og NOU 2012:1 at kommunen i videre planlegging og utvikling av kommunale barnehager skal legge en størrelse på minst 60 barn til grunn for å sikre optimale forhold knyttet til fagligutvikling og effektiv administrasjon. Kommunen vil ved etablering av kommunale barnehager i fremtiden alltid forutsette en kapasitet på 4 avdelinger eller mer. 8.2 Hvordan sikre enhetlig barnehagetilbud med høy kompetanse og tilstrekkelig bemanning? Bemanningsnorm i fremtidens barnehager i lunner Utredningen har pekt på at bemanningstetthet i Lunner kommunes barnehager har gått ned de siste 20 årene. Det er også pekt på store variasjoner i bemanningen mellom de kommunale barnehagene. Det anbefales at kommunen legger til grunn en strategisk utvikling for bemanningstetthet, hvor bemanningen innen 2020 (alternativt tidspunkt for ikrafttredelse av ny lov) skal være på maksimalt 6 barn pr voksen. Første skritt er harmonisering av bemanningstettheten til 6,5 barn pr voksen for budsjett Dette vil legge til rette for harmonisering av barnehagetilbudet, også det pedagogiske opplegget til alle barn i kommunale barnehager. Kvalitet i barnehagen Den viktigste kvaliteten i barnehagen står personalet i den enkelte barnehage for. Det må være nok og kvalifisert personale tilstede i barnehagen. Kommunen både som eier og barnehagemyndighet har som ansvar å hjelpe til med utvikling av kvalitet i barnehagene. Relevante tiltak er: Kommunen som barnehageeier utarbeider standarder for barnehagekvalitet i Lunner kommune, og inviterer representanter for private barnehageeiere med i dette arbeidet Kvalitetsarbeidet følges opp ved tilsyn i barnehagene av barnehagemyndigheten i kommunen Barnehagene setter relevante mål for virksomheten. Disse framgår blant annet i barnehagenes virksomhets og årsplaner og evalueres årlig Barnehagene synliggjør sin pedagogiske profil og sine arbeidsmåter i barnehagens årsplan og virksomhetsplan, på kommunens barnehagenettside osv. Kompetanseutvikling Arbeidsgruppen anbefaler at Lunner kommune som arbeidsgiver utreder muligheten for å gå inn på ordninger med arbeidsplass, basert barnehagelærerutdanning. Kommunen bør også etablere et program med veiledning til nyutdannede barnehagelærere. Det anbefales videre at Lunner kommune jobber for et mangfold i yrkesgruppa. Ansatte med forskjellig utdanning og yrkesbakgrunn kan være med og styrke en barnehage og gi nye impulser. Til sist anbefales det en fortsatt satsning på lærlingeordning for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kommunens prioriteringskriterier i forbindelse med opptak Gjennom barnehagelovens 13 skal barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres ved opptak i kommunale barnehager, dette gjelder også barn det er fattet vedtak for etter Lov om barnevernstjenesten. Ut over dette står kommunen fritt til å sette opptakskriterier og prioriteringer. Lunner kommune prioriterer i dag barn med flyktningstatus, eller barn av foreldre med flyktningstatus på lik linje med de nevnte gruppene over. 46

47 Arbeidsgruppen anbefaler endring av opptakskriterier til: 1. Barn med utsatt skolestart a. Funksjonshemmede barn som er anbefalt plass av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) såfremt de etter foreldrenes vurdering har nytte av oppholdet. b. Barn det er fattet vedtak om etter Lov om barneverntjeneste 2. Barnets alder (eldste barn gis høyest prioritet). 3. Barnet med eller fra hjem med dokumenterte helsemessige, sosiale eller psykiske problemer. (Prioritering vedr. dette punkt gis kun dersom dokumentasjon er gitt på vedlagte skjema). 4. Søsken til barn som har plass i samme barnehage 5. Barn med flyktningstatus 6. Barn med enslig forsørger i arbeid/utdanning/registrert som arbeidssøker 7. Barn der begge foreldete/samboere er i arbeid/utdanning/registrert som arbeidssøker Organisering ved opptak Arbeidsgruppa anbefaler at det blir godkjent små- og storebarns- plasser i de kommunale barnehagene, og bruker dette ved opptak. Det vil være med å gi og forutsigbarhet, både når det gjelder bemanning og god planlegging av barnehagens drift. Barn med spesielle behov Om barnehageteamet Lunner kommune har i dag barnehagetemaet som dekker behovet for spesialpedagoger i de kommunale barnehagene. Barnehageteamet består av vernepleier, barnevernspedagog og logoped), med til sammen 2,5 stillinger. I tillegg til å dekke behovet for spesialpedagogisk hjelp, ligger det en 50% stilling som språkpedagog i barnehageteamet. Det anbefales at teamet også skal tilby tjenester til private barnehager. Om støtteassistenter Arbeidsgruppen anbefaler at styrer har ansvar for å ivareta alle barn, inkludert de som har enkeltvedtak om støtteassistent, innenfor den totale budsjettrammen. For å imøtekomme en slik utfordring er det foreslått avsatt en sentral pott for å løse særlige utfordringer i de små barnehagene. Dette sees i sammenheng med drøftingen i forhold til barnehagenes generelle størrelse (kapasitet) i fremtiden. Om vikarer Det anbefales å opprette en felles vikarpool, der det er ansatt et visst antall personer fast i kommunen, med klare avtaler og forventinger om at de er ansatt slik at de kan flyttes dit behovet er størst. Løsningen vil gi gode vikarer som kan gå inn i kortere eller lengre vikariater i kommunen, også ved langtidsfravær og/eller permisjoner. Arbeidsgruppen anbefaler at en ordning med vikarpool utredes raskt, og etableres så tidlig som mulig i Vikarpoolen må organisatorisk tilhøre under barnehagefaglig rådgiver, eventuelt barnehageleder. Dersom ordningen med felles vikarpool blir vellykket kan det på et senere tidspunkt vurderes å se vikarpoolen i sammenheng med støtteassistentene. Dette må i såfall utredes nærmere. 47

48 8.3 Hvilken organisering fremmer høy faglig kvalitet og god myndighetsutøvelse best mulig? Barnehagefaglig rådgiver Arbeidsgruppen anbefaler snarlig etablering av barnehagefaglig rådgiver for å ivareta rollen som barnehagemyndighet og barnehageeier fullt ut. Organisering av barnehagesektoren Med dagens struktur og organisering i kommunen anbefales det en omorganisering til barnehageområder. Arbeidsgruppen anbefaler en løsning med 2 barnehageområder under forutsetning av at vedtak knyttet til struktur og kapasitet på Grua løses som anbefalt. Dersom Grua består som i dag anbefales 3 barnehageområder. Det pågår en OU-prosess som omfatter hele Lunner kommune sin organisasjon. Ved en eventuell etablering av virksomhetsområder anbefales en organisering med Barnehageleder. Dette vil kreve en nærmere gjennomgang for å sikre samhandling og helhetlig kvalitet i tjenestetilbudet. 8.4 Behov for endring i vedtekter Ut fra forslag i denne utredningen vil det være behov for å se på vedtektene til de kommunale barnehagene. Dette vil komme som en egen sak etter at høring er gjennomført. 48