INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Tirsdag , 12:15-14:00 Styrerom 125, EAL-hus Faste medlemmer: Inge Jan Henjesand, leder forsknings-, innovasjons- og næringslivspolitikk, Abelia Ola Kvaløy, professor Håvard Hansen, professor Kristoffer W. Eriksen, førsteamanuensis Anne-Lin Brobakke, rådgiver Charlotte Ringar Skei, studentrepresentant Raissa Noronha, studentrepresentant Varamedlemmer: Gunnar Christensen, prorektor NHH (vara, ekstern) Gorm Kipperberg, førsteamanuensis (1. vara) Tarjei Mandt Larsen, førsteamanuensis (2. vara) Cecilie Egenæs Lund (vara, teknisk administrativt personale) Sekretariat: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: HHUIS-16/13 Innhold: Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-17/13 Godkjenning av møtebok av HHUIS-18/13 HHUIS-19/13 HHUIS-20/13 Programstruktur: Økonomi og administrasjon (bachelor) Programstruktur: Regnskap og revisjon (bachelor) Programstruktur: Rettsvitenskap (bachelor) HHUIS-21/13 Programstruktur: Economic Analysis (masterprofil)

2 HHUIS-22/13 Programstruktur: Applied Finance (masterprofil) HHUIS-23/13 HHUIS-24/13 Programstruktur: Strategy and Management (masterprofil) Programstruktur: Femårig masterprogram HHUIS-25/13 Programstruktur: Valgfag ØKAD (bachelor) HHUIS-26/13 Programstruktur: Valgfag ØKAD (master) HHUIS -27/13 Strategi HHUIS-28/13 Eventuelt Inge Jan Henjesand styreleder Bjarte Ravndal instituttleder

3 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, styrerom 125 Tid: Tirsdag , 12: Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Inge Jan Henjesand Kristoffer W. Eriksen Anne-Lin Brobakke Charlotte Ringar Skei Gorm Kipperberg I tillegg var Kenneth Wathne, Benn Folkvord, Marius Sikveland og Kathrine Sevheim tilstede på deler av seminaret. Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Ola Kvaløy Håvard Hansen Raissa Noronha Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal Egil Kristensen Saksnummer: Innhold: HHUIS-13/13 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-14/13 Godkjenning av møtebok av HHUIS-15/13 Forslag til møteplan for styret Diskusjonsnotat 1 Internasjonalt opptak Diskusjonsnotat 2 Internasjonalisering Diskusjonsnotat 3 Rettsvitenskap Diskusjonsnotat 4 Regnskap og revisjon Diskusjonsnotat 5 Femårig master Diskusjonsnotat 6 Fra institutt til fakultet Eventuelt

4 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 13/13: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak: Styret godkjenner innkalling og saksliste. HHUIS- 14/13: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av HHUIS- 15/13: Forslag til møteplan for styret studieåret Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til styremøteplan for studieåret Stavanger Inge Jan Henjesand styreleder Bjarte Ravndal instituttleder 2

5 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS-18/13: Programrevisjon: Økonomi og administrasjon (bachelor) Dokumenter i saken: Bachelorprogram ØKAD 2014 (vedlegg 2) Bachelorprogram ØKAD 2013 (vedlegg 3) Bachelorprogram ØKAD 2012 (vedlegg 4) Programbeskrivelse ØKAD (vedlegg 5) Plan for bachelor i ØKAD (vedlegg 6) Vedlegg 2 viser forslag til struktur for bachelorprogrammet i Økonomi og administrasjon. Forslaget gjelder for studenter tatt opp fra og med studieåret Det foreslås ingen endringer i programstrukturen. I uke 42 ( ) avholder HHUiS et personalseminar. En arbeidsgruppe har undersøkt metodefagenes stilling i studieprogrammene. Et resultat av dette arbeidet kan være forslag til konkrete endringer i programstrukturen. Dette vil i såfall legges fram i styremøtet. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i Økonomi og administrasjon. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

6 Bachelorprogram Økonomi og administrasjon Gjeldende for nye studenter fra og med høstsemesteret 2014 Kurs Kurs Kurs 1. semester (høst 2014) SVEXPHIL (10) Examen Philosophicum BØK195 (10) Grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomi BØK135 (10) Matematikk 2. semester (vår 2015) BØK225 (10) Organisasjon og ledelse BØK103 (10) Driftsregnskap og økonomistyring BØK104 (10) Statistikk 3. semester (høst 2015) BØK250 (10) Markedsføring BØK265 (10) Mikroøkonomi BØK260 (10) Investering og finansiering 4. semester (vår 2016) BØK255 (10) Makroøkonomi Valgfag (10) Valgfag (10) 5. semester (høst 2016) BØK400 (10) Strategisk HRM Valgfag (10) Valgfag (10) 6. semester (vår 2017) BREBAO (20) Bacheloroppgave BØK235 (10) Strategi

7 Bachelorprogram Økonomi og administrasjon Gjeldende for studenter fra og med høstsemesteret 2013 Kurs Kurs Kurs 3. semester (høst 2014) BØK250 (10) Markedsføring BØK265 (10) Mikroøkonomi BØK260 (10) Investering og finansiering 4. semester (vår 2015) BØK255 (10) Makroøkonomi Valgfag (10) Valgfag (10) 5. semester (høst 2015) BØK400 (10) Strategisk HRM Valgfag (10) Valgfag (10) 6. semester (vår 2016) BREBAO (20) Bacheloroppgave BØK235 (10) Strategi

8 Bachelorprogram Økonomi og administrasjon Gjeldende for studenter tatt opp høstsemesteret 2012 Kurs Kurs Kurs 5. semester (høst 2014) BØK400 (10) Strategisk HRM Valgfag (10) Valgfag (10) 6. semester (vår 2015) BREBAO (20) Bacheloroppgave BØK235 (10) Strategi

9 Programbeskrivelse: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Bachelor i økonomi og administrasjon gir deg en bred og spennende faglig plattform med mange ulike karrierevalg. Som økonom kan du få jobb i ulike typer bedrifter og bransjer. Handelshøgskolen ved UiS har nær kontakt med næringslivet, stor forskningsaktivitet og et aktivt studentmiljø. Målet med bachelorprogrammet i økonomisk administrative fag er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å ivareta økonomiske og administrative arbeidsoppgaver i privat næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor. Etter fullført studium skal studenten Kunnskap ha kunnskap om hvordan ulike finansieringsformer ha kunnskap om strategiske analyser, forstå hvordan organisasjoner fungerer og ha kunnskap om hvordan de kan organiseres og ledes kjenne til hvordan produkter og tjenester kan utvikles og markedsføres kjenne til hvordan et lands økonomi kan påvirkes av for eksempel endringer i etterspørselen, myndighetenes politikk, internasjonale forhold eller teknologiske utvikling kjenne til ulike analysemetoder; ha et godt metodegrunnlag i matematikk, statistikk og samfunnsvitenskapelig metode Ferdigheter kunne se de ulike fagområdene i sammenheng; kunnskaper og ferdigheter fra flere fagområder skal kunne brukes på én bestemt problemstilling være i stand til å vurdere nye investeringer, kunne analysere inntekter og kostander, vite hvordan økonomiske styringsverktøy brukes og kunne utarbeide og analysere regnskap kunne analysere ulike konkurransesituasjoner ut fra en bedrifts ståsted anvende relevante resultater fra forsknings og utviklingsarbeid anvende annen relevant kunnskap og begrunne sine valg beherske sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer innen det økonomiskadministrative fagområdet identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team kunne finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kunne se de ulike fagområdene i sammenheng; kunnskaper og ferdigheter fra flere fagområder skal kunne brukes på en bestemt problemstilling Generell kompetanse ha innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv kunne formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig kunne reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen kunne bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre kjenne til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap

10 Arbeids og undervisningsformer Det legges opp til pedagogiske arbeidsmåter som bidrar til å fremme vitenskapelig tilnærming, kritisk og analytisk tenkning. Det blir brukt varierte arbeidsformer så som forelesninger, gruppearbeid, obligatoriske og frivillige innleveringer (individuelle og gruppeoppgaver). Selvstudium utgjør en vesentlig del av arbeidet. Vurderingsformer Vurderingsformene varierer fra emne til emne. Noen emner bruker underveisvurderinger, andre bare sluttvurderinger. Se emneomtaler for nøyaktig angivelse av type vurdering som er valgt. Alle emner bruker bokstavkarakter A F. Privatister Bachelorprogrammet i økonomisk administrative fag er ikke åpent. Enkelte emner i studiet er likevel åpne for privatister. Hvilke emner dette gjelder, framgår av den enkelte emnebeskrivelse. Annen informasjon Universitetet i Stavanger benytter datasystemet it s learning for direkte kommunikasjon mellom lærer og student, utveksling av notater, samarbeid mellom studenter, opplysninger om opplegg og lignende. Det medfører at studentene har tilgang på undervisningsmateriell uansett hvor de befinner seg så lenge de har internettilgang. Fagplan Studieprogrammet i økonomi og administrasjon er på totalt 180 studiepoeng, og går over tre år. Hvert semester må du fullføre 30 studiepoeng. For å oppnå bachelorgraden må du i siste semester skrive en selvstendig oppgave (bacheloroppgave) på 20 studiepoeng. Studieprogrammet er delt inn i fire hovedområder. Disse er: bedriftsøkonomisk analyse administrasjonsfag samfunnsøkonomi metodefag Innenfor disse fire hovedområdene gis det undervisning i et bredt spekter av emner, blant annet: regnskap og budsjettering investering og finansiering samfunnsøkonomi (mikro og makroøkonomi) samfunnsvitenskapelige metoder (inkludert matematikk og statistikk) markedsføring strategi organisasjon og ledelse Hva kan du bli Utdanningene gir svært allsidige arbeidsmuligheter. Du kan arbeide i bank, innenfor finans og forsikring; innenfor informasjonsteknologi og telekommunikasjon; revisjon, handel, industri og energi; du kan jobbe i offentlig virksomhet, transport og shipping selskaper, innenfor olje og gass eller konsulentvirksomhet. Uteksaminerte studenter kan søke opptak ved mastergradsprogram i økonomisk administrative fag eller annen høyere utdanning.

11 Emneevaluering Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til SV fakultetets evalueringssystem. Utenlandsopphold Det gis muligheter for studieopphold i utlandet både på fjerde og femte semester. Kontaktinformasjon Handelshøgskolen ved UiS. Telefon: E post: [email protected].

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS 19/13: Programrevisjon: Regnskap og revisjon (bachelor) Dokumenter i saken: Bachelorprogram REGREV 2014 (vedlegg 7) Bachelorprogram REGREV 2013 (vedlegg 8) Bachelorprogram REGREV 2012 (vedlegg 9) Programbeskrivelse REGREV (vedlegg 10) Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon (vedlegg 11) Nasjonale retningslinjer (vedlegg 12) Vedlegg 7 viser forslag til struktur for bachelorprogrammet i Regnskap og revisjon. Forslaget gjelder for studenter tatt opp fra og med studieåret For å innfri krav gitt av rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon (vedlegg 11) erstattes emnet BRE230 (Regnskap og økonomistyring) av emnet BREXXX (Videregående regnskap). Det foreslås ingen ytterligere endringer i programstrukturen. I uke 42 ( ) avholder HHUiS et personalseminar. En arbeidsgruppe har undersøkt metodefagenes stilling i studieprogrammene. Et resultat av dette arbeidet kan være forslag til konkrete endringer i programstrukturen. Dette vil i så fall legges fram i styremøtet. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i Regnskap og revisjon. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

32 Bachelorprogram Regnskap og revisjon Gjeldende for nye studenter fra og med høstsemesteret 2014 Kurs Kurs Kurs Kurs 1. semester (høst 2014) SVEXPHIL (10) Examen Philosophicum BØK195 2 (10) Grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomi BØK135 (10) Matematikk 2. semester (vår 2015) BØK225 (10) Organisasjon og ledelse BØK103 (10) Driftsregnskap og økonomistyring BØK104 (10) Statistikk 3. semester (høst 2015) BØK250 (10) Markedsføring BØK265 (10) Mikroøkonomi BØK260 (10) Investering og finansiering 4. semester (vår 2016) BRE255 (5) Makroøkonomi BØK275 (10) Rettslære revisoreksamen BREXXX (10) Videregående regnskap BRE235 (5) Strategi 5. semester (høst 2016) BRE210 (10) Finansregnskap og verdsettelse BRE340 (10/20) Skatterett revisoreksamen BRE330 (10/15) Revisjonsteori og metode 6. semester (vår 2017) BRE320 (15) Årsregnskap BRE340 (10/20) Skatterett revisoreksamen BRE330 (5/15) Revisjonsteori og metode

33 Bachelorprogram Regnskap og revisjon Gjeldende for studenter fra og med høstsemesteret semester (høst 2014) BØK250 (10) Markedsføring BØK265 (10) Mikroøkonomi BØK260 (10) Investering og finansiering 4. semester (vår 2015) BRE255 (5) Makroøkonomi BØK275 (10) Rettslære revisoreksamen BREXXX (10) Videregående regnskap BRE235 (5) Strategi 5. semester (høst 2015) BRE210 (10) Finansregnskap og verdsettelse BRE340 (10/20) Skatterett revisoreksamen BRE330 (10/15) Revisjonsteori og metode 6. semester (vår 2016) BRE320 (15) Årsregnskap BRE340 (10/20) Skatterett revisoreksamen BRE330 (5/15) Revisjonsteori og metode

34 Bachelorprogram Regnskap og revisjon Gjeldende for studenter fra og med høstsemesteret 2012 Kurs Kurs Kurs Kurs 5. semester (høst 2014) BRE210 (10) Finansregnskapspraksis og teori BRE340 (10/20) Skatterett revisoreksamen BRE330 (10/15) Revisjonsteori og metode 6. semester (vår 2015) BRE320 (15) Årsregnskap BRE340 (10/20) Skatterett revisoreksamen BRE330 (5/15) Revisjonsteori og metode

35 Programbeskrivelse: Bachelorprogram i regnskap og revisjon Ordet revisjon kommer fra latin og betyr ettersyn. I norsk lovgivning er det stilt krav om revisjon av ulike foretak. Det kalles lovbestemt revisjon og utføres av registrerte eller statsautoriserte revisorer. Bachelorprogrammet er i utgangspunktet en yrkesorientert utdanning innenfor økonomi og regnskap. Studieprogrammet kan også betraktes som et økonomisk administrativt studium med fordypning i regnskapsfag. Selv om du ikke har planer om å bli revisor, kan studiet allikevel være interessant dersom du sikter mot en karriere som økonomimedarbeider. I studiet legges det vekt på etikk, normer og verdier og at revisor/økonomimedarbeider har forståelse for lover, regelverk og god praksis. I tillegg skal samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike beslutninger kunne vurderes. Etter fullført studium skal studenten Kunnskap ha bred kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen regnskap og revisjon ha grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og samfunnsøkonomiske fag ha kjennskap til ulike revisjonsbehov og revisjonsordninger i privat og offentlig sektor kjenne til forsknings og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene Ferdigheter anvende analysemetoder anvende relevante resultater fra forsknings og utviklingsarbeid anvende annen relevant kunnskap og begrunne sine valg beherske sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i regnskap og revisjon identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team kunne finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kunne bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser gjennom revisjonsberetning og annen rapportering Generell kompetanse ha innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv kunne formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig kunne reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen kunne bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre kjenne til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ha faglig innsikt, analytisk trening og problemforståelse innenfor regnskaps- og revisjonsfag, og kjenne til regelverket som utgjør rammebetingelsene for utøvelsen av yrket

36 Målgruppe Alle studenter som har generell studiekompetanse, kan søke opptak. Studiets varighet, omfang, nivå Bachelorprogrammet i regnskap og revisjon går over tre år og er et godkjent revisorstudium som gir grunnlag for bevilling som registrert revisor. Studiet bygger på Rammeplan for treårig revisorutdanning av , fastsatt av Utdannings og forskningsdepartementet. Studenter som har fullført godkjent to år av treårig studium i økonomisk administrative fag, kan søke opptak direkte til det tredje året. Ta kontakt med administrasjonen for nærmere informasjon om søknadsfrister og skjema. Studiet inkluderer de 90 studiepoeng som anbefales av Nasjonalt råd for økonomisk administrative studier, NRØA. Fordelingen av fagområder er slik: Hovedemner: Bedriftsøkonomisk analyse, 30 studiepoeng Administrasjonsfag, 25 studiepoeng Samfunnsøkonomi, 15 studiepoeng Metode, 20 studiepoeng Revisjonsfag, 90 studiepoeng Sum, 180 studiepoeng Innpassing / overgangsordninger Studenter med eksamener innenfor økonomi/revisjonsfag fra andre utdanningsinstitusjoner kan, etter opptak til bachelorstudiet i regnskap og revisjon, søke innpass for disse eksamenene i bachelorgraden i regnskap og revisjon fra Universitetet i Stavanger. Søknaden leveres ved semesterstart og må dokumenteres med karakterutskrift og emnebeskrivelser/fagplan. Hver søknad blir behandlet individuelt Arbeids og undervisningsformer Det legges opp til pedagogiske arbeidsmåter som bidrar til å fremme vitenskapelig tilnærming, kritisk og analytisk tenkning. Det blir brukt varierte arbeidsformer så som forelesninger, gruppearbeid, obligatoriske og frivillige innleveringer (individuelle og gruppeoppgaver). Selvstudium utgjør en vesentlig del av arbeidet. Vurderingskriterier Vurderingsformene varierer fra emne til emne. Noen emner bruker underveisvurderinger, andre bare sluttvurderinger. Se emneomtaler for nøyaktig angivelse av type vurdering som er valgt. Alle emner bruker bokstavkarakter A F. Privatister Bachelorstudiet i regnskap og revisjon er ikke et åpent studium. Enkelte emner i studiet er likevel åpne for privatister. Hvilke emner dette gjelder, fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Annen informasjon Universitetet i Stavanger benytter datasystemet it s learning for direkte kommunikasjon mellom lærer og student, utveksling av notater, samarbeid mellom studenter, opplysninger om opplegg og lignende. Det medfører at studentene har tilgang på undervisningsmateriell uansett hvor de befinner seg så lenge de har internettilgang. Fagplan Bachelorprogrammet i regnskap og revisjon går over tre år og er et godkjent revisorstudium som gir grunnlag for bevilling som registrert revisor. Programmet er regulert av Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon.

37 Studiet gir undervisning i et bredt spekter av emner, blant annet: regnskap og budsjettering videregående emner i regnskap og verdsetting revisjonsteori og internkontroll yrkesetikk for revisorer rettslære og skatterett investering og finansiering samfunnsøkonomi (mikro og makroøkonomi) samfunnsvitenskapelige metoder (inkludert matematikk og statistikk) markedsføring organisasjon og ledelse Hva kan du bli Etter at du har fullført bachelorstudiet i regnskap og revisjon og skaffet deg tre års relevant praksis, kan du søke Finanstilsynet om bevilling (tillatelse) til å bli registrert revisor. Du kan også søke om å bli autorisert regnskapsfører. For å oppnå bevilling som registrert revisor, har Finanstilsynet fastsatt karakterkravet C i en del emner (rettslære, skatterett, revisjon og årsregnskap). Studiet er også aktuelt for deg som liker tall og som sikter mot en karriere som økonomimedarbeider i private foretak eller innenfor offentlig sektor. Uteksaminerte studenter kan søke opptak til mastergradsprogram i økonomisk administrative fag (siviløkonomutdanning), mastergradsprogram i regnskap og revisjon (høyere revisorutdanning) eller annen høyere utdanning. Emneevaluering Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til SV fakultetets evalueringssystem. Utenlandsopphold Det finnes ikke muligheter for utveksling i bachelorprogrammet i regnskap og revisjon. Kontaktinformasjon Handelshøgskolen ved UiS. Telefon: E post: [email protected]

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS 20/13: Programrevisjon: Rettsvitenskap (bachelor) Dokumenter i saken: Bachelorprogram RETTV 2014 (vedlegg 13) Bachelorprogram RETTV 2013 (vedlegg 14) Bachelorprogram RETTV 2012 (vedlegg 15) Programbeskrivelse RETTV (vedlegg 16) Vedlegg 13 viser forslag til struktur for bachelorprogrammet i Rettsvitenskap. Forslaget gjelder for studenter tatt opp fra og med studieåret Det foreslås ingen endringer i programstrukturen. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i Rettsvitenskap. Med bakgrunn i dette får instituttleder ansvar for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

52 Bachelorprogram Rettsvitenskap Gjeldende for nye studenter fra og med høstsemesteret 2014 Kurs Kurs Kurs Kurs 1. semester (høst 2014) SVEXPHIL (10) Examen Philosophicum SVEXFAC (10) Juridisk forprøve BSS280 (10) Forvaltningsrett I 2. semester (vår 2015) BRV100 (10) Familie og barnerett BRV110 (10) Kontraktsrett I BRV120 (10) Juridisk metode I 3. semester (høst 2015) BRV200 (15) Norske og internasjonale rettslige institusjoner BRV350 (10) Tingsrett BRV330 (5) Rettskultur og komparativ rett 4. semester (vår 2016) BSS270 (10) Arbeidsrett BRV220 (10) Erstatningsrett BRV230 (10) Internasjonale menneskerettigheter 5. semester (høst 2016) 6. semester (vår 2017) BRV320 (10) Juridisk metode II BRV310 (15) Kontraktsrett II BRV340 (10) Selskapsrett Fordypning Næringsliv BRV210 (15) Forvaltningsrett II BRE360 (10) Skatterett I Fordypning Næringsliv BRV300 (20) Offentlig rett med fokus på helse og sosialrett Fordypning Helse

53 Bachelorprogram Rettsvitenskap Gjeldende for studenter tatt opp høstsemesteret 2013 Kurs Kurs Kurs Kurs 3. semester (høst 2014) BRV200 (15) Norske og internasjonale rettslige institusjoner BRV350 (10) Tingsrett BRV330 (5) Rettskultur og komparativ rett 4. semester (vår 2015) BSS270 (10) Arbeidsrett BRV220 (10) Erstatningsrett BRV230 (10) Internasjonale menneskerettigheter 5. semester (høst 2015) 6. semester (vår 2016) BRV320 (10) Juridisk metode II BRV310 (15) Kontraktsrett II MØA230 (10) Selskapsrett Fordypning Næringsliv BRV210 (15) Forvaltningsrett II BRE360 (10) Skatterett I Fordypning Næringsliv BRV300 (20) Offentlig rett med fokus på helse og sosialrett Fordypning Helse

54 Bachelorprogram Rettsvitenskap Gjeldende for studenter tatt opp høstsemesteret 2012 Kurs Kurs Kurs Kurs 5. semester (høst 2014) 6. semester (vår 2015) BRV350 (10) Tingsrett BRV310 (15) Kontraktsrett II MØA230 (10) Selskapsrett Fordypning Næringsliv BRV210 (15) Forvaltningsrett II BRE360 (10) Skatterett I Fordypning Næringsliv BRV300 (20) Offentlig rett med fokus på helse og sosialrett Fordypning Helse

55 Programbeskrivelse: Bachelorprogram i rettsvitenskap Rettsreglene er en viktig del av samfunnet, og samfunnet er preget av økende rettsliggjøring. Det er et voksende behov for juridisk kompetanse på en rekke samfunnsområder; i offentlig forvaltning, i privat næringsliv og i organisasjoner. Studieprogrammet bidrar til å dekke et behov for juridisk kompetanse i privat og offentlig administrativ virksomhet, som for eksempel i oljerelatert virksomhet, bank, forsikring, forretningsvirksomhet, offentlig forvaltning og undervisning. I løpet av studiet skal studentene få grundig innføring i flere sentrale og viktige rettsområder. Videre skal studentene også gjennom hele studiet få grundig innføring i juridisk metode, både i egne metodefag og i forbindelse med arbeidet med de andre fagene. Studiet er bygget opp slik at det er aktuelt både for studenter som ønsker å jobbe i privat sektor og for studenter som ønsker å jobbe i offentlig sektor. På tredje studieår er det to ulike fordypningsretninger. Studenten kan velge mellom fordypning i Offentlig forvaltning med hovedvekt på helse og sosialrett og fordypning Næringslivsjuss. Se nedenfor for mer informasjon knyttet til dette. Fullført bachelor i rettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger kan godskrives som de tre første årene på masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Opptaket i Bergen skjer på grunnlag av karakterene fra videregående skole (pluss eventuelle tilleggspoeng). Etter fullført studieprogram forventes det at studenten skal ha følgende: Kunnskap kunnskap om rettssystemet og juridisk metode kunnskap om sentrale juridiske begreper kunnskap om de sentrale deler av norsk rett og kunnskap om de utvalgte deler av internasjonal rett som omfattes av studiet spesialisert kunnskap innen valgt fordypningsretning Ferdigheter kunne være i stand til å identifisere juridiske spørsmål kunne analysere, drøfte og ta stilling til praktiske og teoretiske rettsspørsmål på grunnlag av etablert juridisk metode kunne formidle selvstendig juridisk arbeid både skriftlig og muntlig kunne bidra i faglig samhandling med andre, og herunder kunne kommentere andre studenters skriftlige og muntlige arbeid innenfor juridiske fag Generell kompetanse Ha innsikt i sentrale og generelle juridiske problemstillinger Ha kompetanse til å tilegne seg nye kunnskaper også på andre rettsområder enn innen de fagene som er del av studiet Ha kompetanse til å delta i faglige diskusjoner om juridiske problemstillinger Ha utviklet evnen til rettspolitisk tenkning Ha evnen til å arbeide selvstendig med rettsspørsmål Kunne delta i samarbeid med andre som en deltaker som bidrar aktivt til akademisk diskusjon av problemstillinger

56 Innpassing / overgangsordninger: Studenter med eksamener i juridiske emner fra andre utdanningsinstitusjoner kan, etter opptak til bachelorprogrammet i rettsvitenskap, søke innpass for disse eksamenene ved Universitetet i Stavanger. Søknaden leveres ved semesterstart, og må dokumenteres med karakterutskrift og emnebeskrivelser/fagplan. Hver søknad blir behandlet individuelt. Arbeids og undervisningsformer Det blir brukt varierte arbeidsformer som forelesninger, seminar, gruppearbeid, oppgaveskriving og oppgavegjennomgang. I de fleste emnene stilles det krav om flere obligatorisk arbeider før studenten kan melde seg opp til eksamen. Se emneomtale for hvert enkelt emne. Vurderingsformer Vurderingsformene varierer fra emne til emne. Noen emner bruker underveisvurderinger, andre bare sluttvurderinger. Se emneomtalen for det enkelte emnet for å få nøyaktig angivelse av type vurdering som er valgt. Privatister Bachelorprogrammet i rettsvitenskap er ikke et åpent studium. Enkelte emner i studiet er likevel åpne for privatister. Hvilke emner dette gjelder, framgår av den enkelte emnebeskrivelse. Annen informasjon Universitetet i Stavanger benytter datasystemet it s learning for direkte kommunikasjon mellom lærer og student, utveksling av notater, samarbeid mellom studenter, opplysninger om opplegg og lignende. Det medfører at studentene har tilgang på undervisningsmateriell uansett hvor de befinner seg så lenge de har internettilgang. Fagplan Studiet består av flere ulike emner: juridisk forprøve examen philosophicum forvaltningsrett I familie og barnerett juridisk metode I kontraktsrett I norske og internasjonale rettslige institusjoner rettskultur og komparativ rett arbeidsrett erstatningsrett internasjonale menneskerettigheter tingsrett juridisk metode II kontraktsrett II forvaltningsrett II I tillegg kommer valgt fordypningsretning innen enten Næringslivsjuss eller Offentlig forvaltning med hovedvekt på helse og sosialrett: Fordypning i Offentlig forvaltning med hovedvekt på helse og sosialrett Her vil man vektlegge emner som: Retten til helse og sosialhjelp

57 Autonomi og tvang i helse og sosialomsorgen Sosiale menneskerettigheter og velferdsstat Fordypning i Næringslivjuss Her vil man ha anledning til å særlig gå inn på: Selskapsrett Skatterett Hva kan du bli Bachelorprogrammet i rettsvitenskap retter seg mot yrkesutøvelse innenfor privat og offentlig sektor, som oljerelatert virksomhet, bank og forsikring, forretningsvirksomhet, offentlig forvaltning og undervisning. Etter fullført bachelorstudium kan studenter søke opptak på masterprogram i rettsvitenskap ved andre universiteter i Norge. Fullført masterstudium kvalifiserer for juridiske toppstillinger (advokat, dommer osv). Emneevaluering Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til SV fakultetets evalueringssystem. Utenlandsopphold Studenter med opptak på bachelorprogrammet i rettsvitenskap har muligheter for utvekslingsopphold i 3. studieår. Det anbefales imidlertid at studentene følger vanlig studieløp. Kontaktinformasjon Handelshøgskolen ved UiS, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Telefon: E post: [email protected]

58

59 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS 21/13: Programrevisjon: Economics (masterprofil) Dokumenter i saken: Plan for toårig master NRØA (vedlegg 17) Programbeskrivelse masterprogrammet (vedlegg 18) Masterprofil Economics 2013 (vedlegg 19) Masterprofil Economics 2012 (vedlegg 20) Vedlegg 19 viser forslag til struktur for masterprofilen i Economics. Forslaget gjelder for studenter tatt opp fra og med studieåret Det foreslås ingen endringer i programstrukturen. I uke 42 ( ) avholder HHUiS et personalseminar. En arbeidsgruppe har undersøkt metodefagenes stilling i studieprogrammene. Et resultat av dette arbeidet kan være forslag til konkrete endringer i programstrukturen. Dette vil i såfall legges fram i styremøtet. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen Economics. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

60

61

62

63 Programbeskrivelse: Toårig masterprogram i økonomi og administrasjon Siviløkonomstudiet er en anerkjent utdanning i Norge, som gir svært allsidige karrieremuligheter innenfor privat og offentlig virksomhet. Handelshøgskolen ved UiS har nær kontakt med næringslivet, stor forskningsaktivitet og et aktivt studentmiljø. Masterprogrammet tilbyr tre profiler (studiespesialiseringer): Økonomisk analyse Anvendt finans Strategi og ledelse Undervisningsspråk i alle tre profiler er hovedsakelig engelsk. Det samme gjelder for pensumlitteratur. Etter fullført studium skal studenten Kunnskap ha kunnskap om internasjonale konjunkturbevegelser og kapitalmarkeder (Økonomisk analyse) ha kunnskap om bedrifters konkurransestrategi og organisering (Økonomisk analyse) kjenne til verktøy for å analysere økonomiske sammenhenger i næringslivet og samfunnet for øvrig (Økonomisk analyse) ha kunnskap ulike finansieringsstrukturer (Anvendt finans) ha kunnskap om verdsetting (Anvendt finans) kjenne til grunnlaget for oppkjøpsbeslutninger (Anvendt finans) ha kunnskap om forvaltning av ulike typer investeringsporteføljer (Anvendt finans) ha kunnskap om ulike former for organisering (Strategi og ledelse) ha kunnskap om organisasjoners konkurransedyktighet og samfunnsmessige nytteverdi (Strategi og ledelse) kjenne til ulike strategier for å sikre hensiktsmessige leverandører nasjonalt og internasjonalt (Strategi og ledelse) Ferdigheter kunne analysere relevante fag, yrkes og forskningsetiske problemstillinger kunne bruke relevante metoder for forskning og fagligutviklingsarbeid på en selvstendig måte være i stand til selv å oppdatere seg og ta i bruk ny kunnskap gjennom hele sitt yrkesaktive liv kunne bidra til nytenking og delta i innovasjonsprosesser kunne kommunisere med både spesialister og andre om problemstillinger innenfor det økonomisk administrative fagfeltet Generell kompetanse ha innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv kunne formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig kunne reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen kunne bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

64 kjenne til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap være godt rustet til å gå videre på doktorgradsstudier i inn og utland Arbeidsformer Det legges opp til pedagogiske arbeidsmåter som bidrar til å fremme vitenskapelig tilnærming, kritisk og analytisk tenkning. Det blir brukt varierte arbeidsformer så som forelesninger, gruppearbeid, obligatoriske og frivillige innleveringer (individuelle og gruppeoppgaver). Selvstudium utgjør en vesentlig del av arbeidet. Vurderingsformer Vurderingsformene varierer fra emne til emne. Noen emner bruker underveisvurderinger, andre bare sluttvurderinger. Se emneomtaler for nøyaktig angivelse av type vurdering som er valgt. Alle emner bruker bokstavkarakter A F. Annen informasjon Universitetet i Stavanger benytter datasystemet its learning for direkte kommunikasjon mellom lærer og student, utveksling av notater, samarbeid mellom studenter, opplysninger om opplegg og lignende. Det medfører at studentene har tilgang på undervisningsmateriell uansett hvor de befinner seg så lenge de har internettilgang. Fagplan Masterstudiet i økonomisk administrative fag er organisert som et heltidsstudium på 120 studiepoeng, som leder frem til graden Master i økonomi og administrasjon Siviløkonom. Studentene velger ett av følgende spesialiseringsområder: Økonomisk analyse Anvendt finans Strategi og ledelse Studieprogrammet avsluttes med innlevering av en masteroppgave (30 studiepoeng). For å gi studentene både fordypning og bredde i kursdelen av programmet må studentene velge ett spesialiseringsområde (major/hovedprofil) og et breddeomfang som kan være i form av et støtteområde (minor/støtteprofil). Spesialiseringsområdet og støtteområdet skal begge være innenfor det økonomisk administrative fagområdet. Det vil eksempelvis være mulig å ta Strategi og ledelse som spesialiseringsområde, med Økonomisk analyse eller Anvendt finans som støtteområde. I tillegg tilbys valgfrie masterkurs som gir ytterligere bredde til studiet. Disse kan ligge utenfor det økonomisk administrative fagområdet. Hva kan du bli Du kan jobbe innen bank, finans, forskning, transport, shipping, revisjon, handel, industri, energi, informasjonsteknologi, olje og gass og konsulentvirksomhet for å nevne noe. Emneevaluering Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til SV fakultetets evalueringssystem. Utenlandsopphold Det gis muligheter for studieopphold i utlandet.

65 Masterprofil Economics Gjeldende for nye studenter fra og med høstsemesteret 2014 Kurs Kurs Kurs 1. semester (høst 2014) MØA145 (10) Econometrics MØA120 (10) Microeconomics MØA130 (10) Macroeconomic analysis 2. semester (vår 2015) MØA280 (10) Empirical Labor Economics MØA290 (10) Applied Game Theory Valgfag (10) 3. semester (høst 2015) MØA350 (10) Environmental and Resource Economics MØA300 (10) Economics of Human Resource Management Valgfag (10) 4. semester (vår 2016) MØAHOV (30) Thesis

66 Masterprofil Economics Gjeldende for studenter tatt opp høstsemesteret 2013 Kurs Kurs Kurs 3. semester (høst 2014) MØA350 (10) Environmental and Resource Economics MØA300 (10) Economics of Human Resource Management Valgfag (10) 4. semester (vår 2015) MØAHOV (30) Thesis

67 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS 22/13: Programrevisjon: Applied Finance (masterprofil) Dokumenter i saken: Masterprofil Applied Finance 2014 (vedlegg 21) Masterprofil Applied Finance 2013 (vedlegg 22) Vedlegg 21 viser forslag til struktur for masterprofilen i Applied Finance. Forslaget gjelder for studenter tatt opp fra og med studieåret Det foreslås ingen endringer i programstrukturen. I uke 42 ( ) avholder HHUiS et personalseminar. En arbeidsgruppe har undersøkt metodefagenes stilling i studieprogrammene. Et resultat av dette arbeidet kan være forslag til konkrete endringer i programstrukturen. Dette vil i såfall legges fram i styremøtet. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen Applied Finance. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

68 Masterprofil Applied Finance Gjeldende for nye studenter fra og med høstsemesteret 2014 Kurs Kurs Kurs 1. semester (høst 2014) MØA145 (10) Econometrics MØA120 (10) Microeconomics MØA155 (10) Financial Economics 2. semester (vår 2015) MØA310 (10) Corporate Finance MØA205 (10) Investments Valgfag (10) 3. semester (høst 2015) MØA210 (10) Derivatives and Risk Management MØA370 (10) Valuation Valgfag (10) 4. semester (vår 2016) MØAHOV (30) Thesis

69 Masterprofil Applied finance Gjeldende for studenter fra og med høstsemesteret 2013 Kurs Kurs Kurs 3. semester (høst 2014) MØA210 (10) Derivatives and Risk Management MØA370 (10) Valuation Valgfag (10) 4. semester (vår 2015) MØAHOV (30) Thesis

70

71 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS 23/13: Programrevisjon: Strategy and Management (masterprofil) Dokumenter i saken: Masterprofil Strategy and Management 2014 (vedlegg 23) Masterprofil Strategy and Management 2013 (vedlegg 24) Vedlegg 23 viser forslag til struktur for masterprofilen i Strategy and Management. Forslaget gjelder for studenter tatt opp fra og med studieåret Det foreslås ingen endringer i programstrukturen. I uke 42 ( ) avholder HHUiS et personalseminar. En arbeidsgruppe har undersøkt metodefagenes stilling i studieprogrammene. Et resultat av dette arbeidet kan være forslag til konkrete endringer i programstrukturen. Dette vil i såfall legges fram i styremøtet. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen Strategy and Management. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

72 Masterprofil Strategy and management Gjeldende for nye studenter fra og med høstsemesteret 2014 Kurs Kurs Kurs 1. semester (høst 2014) MØA145 (10) Econometrics MØA120 (10) Microeconomics MØA240 (10) Strategy 2. semester (vår 2015) MØA265 (10) Strategic Marketing MØA185 2 (10) Strategic Sourcing Valgfag (10) 3. semester (høst 2015) MØA275 (10) Individual and Organizational Decision Making MØA255 (10) Operations Management Valgfag (10) 4. semester (vår 2016) MØAHOV (30) Thesis

73 Masterprofil Strategy and management Gjeldende for studenter fra og med høstsemesteret 2013 Kurs Kurs Kurs 3. semester (høst 2014) MØA275 (10) Individual and Organizational Decision Making MØA255 (10) Operations Management Valgfag (10) 4. semester (vår 2015) MØAHOV (30) Thesis

74

75 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS 24/13: Programrevisjon: Økonomi og administrasjon (femårig master) Det femårige studieprogrammet i Økonomi og administrasjon består av det treårige bachelorprogrammet og det toårige masterprogrammet. Endringer i det femårige programmet framgår derfor av utfallet i sak 18 og sakene Forslag til vedtak: Instituttstyret tar revisjonen av det femårige programmet til orientering. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

76

77 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS 25/13: Programrevisjon: Valgfag (bachelor i Økonomi og administrasjon) Følgende valgfag er tilgjengelige fra HHUiS: BØK365 Næringsøkonomi høst BØK350 Operation Management høst BØK345 Market Research høst BRE210 Finansregnskap og verdsettelse høst BRE360 Skatterett I høst BØK275 Rettslære revisoreksamen vår BØK310 Personlig økonomi vår BØK375 International Business vår BØK385 Entrepreneurship and Business Plan vår BØK285 Financial Markets and Institutions vår MØA390 Business Ethics vår I tillegg til dette vil flere emner ved andre institutter og fakulteter være tilgjengelige for våre studenter. Eksterne emner skal godkjennes faglig før de kan legges inn i studentenes studieplan. Dette gjøres ved å rette en søknad til administrasjonen, som sikrer at den faglige vurderingen blir gjort. Det foreslås ingen endringer i programstrukturen. I uke 42 ( ) avholder HHUiS et personalseminar. En arbeidsgruppe har undersøkt metodefagenes stilling i studieprogrammene. Et resultat av dette arbeidet kan være forslag til konkrete endringer i programstrukturen. Dette vil i såfall legges fram i styremøtet. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner valgfagtilbudet på bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Med bakgrunn i dette får instituttleder ansvar for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

78

79 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS 26/13: Programrevisjon: Valgfag (master i Økonomi og administrasjon) For masterprogrammet i Økonomi og administrasjon skal det være valgfag tilgjengelig for både vår og høstsemesteret (ett per semester se sak 21 23). Economics: Valgemner 2. semester: MØA185 Strategic Sourcing MØA205 Investments MØA220 Financial Statement Analysis MØA265 Strategic Marketing MØA310 Corporate Finance MØAXXX Knowledge based entrepreneurship MØAXXX Economics of Energy Markets Valgemner i 3. semester: MØA155 Financial Economics MØA210 Derivatives and Risk Management MØA230 Selskapsrett MØA240 Strategy MØA255 Operations Management MØA275 Individual and organizational decision making MØA235 Ledelse og mestring MØA360 Behavioral Finance MØA370 Valuation MØA390 Business Ethics MØAXXX Business Innovation Applied Finance: Valgemner 2. semester: MØA185 Strategic Sourcing MØA220 Financial Statement Analysis MØA265 Strategic Marketing (Kenneth H. Wathne) MØA280 Empirical Labor Economics MØA290 Applied Game Theory MØAXXX Knowledge based entrepreneurship MØAXXX Economics of Energy Markets Valgemner i 3. semester: MØA130 Macroeconomic analysis MØA230 Selskapsrett MØA240 Strategy MØA255 Operations Management MØA275 Individual and organizational decision making MØA300 Economics of Human Resource Management MØA235 Ledelse og mestring MØA350 Environmental and Resource Economics MØA360 Behavioral Finance MØA390 Business Ethics MØAXXX Business Innovation

80 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, Strategy and Management: Valgemner 2. semester: MØA205 Investments MØA220 Financial Statement Analysis MØA280 Empirical Labor Economics MØA290 Applied Game Theory MØA310 Corporate Finance MØAXXX Knowledge based entrepreneurship MØAXXX Economics of Energy Markets Valgemner i 3. semester: MØA130 Macroeconomic analysis MØA155 Financial Economics MØA210 Derivatives and Risk Management MØA230 Selskapsrett MØA300 Economics of Human Resource Management MØA235 Ledelse og mestring MØA350 Environmental and Resource Economics MØA360 Behavioral Finance MØA370 Valuation MØA390 Business Ethics MØAXXX Business Innovation I tillegg til dette vil flere emner ved andre institutter og fakulteter være tilgjengelige for våre studenter. Eksterne emner skal godkjennes faglig før de kan legges inn i studentenes studieplan. Dette gjøres ved å rette en søknad til administrasjonen, som sikrer at den faglige vurderingen blir gjort. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner valgfagtilbudet på masterprogrammet i økonomi og administrasjon. Med bakgrunn i dette får instituttleder ansvar for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

81 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS 27/13: Strategi Dokumenter i saken: Strategi for HHUiS (vedlegg 25) Brev om strategiprosessen (vedlegg 26) UiS Strategi (vedlegg 27) Tverrgående handlingsplan (vedlegg 28) Revidert handlingsplan for HHUiS (vedlegg 29) I brev fra rektor og universitetsdirektør (vedlegg 26) av bes fakultetene og instituttene operasjonalisere og implementere vedtatt strategi for UiS (vedlegg 27). Dette skal gjøres ved å revidere nåværende handlingsplan (vedlegg 29) i tråd med universitetets strategi. Det ble derfor satt ned en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til revidert strategi for HHUiS (vedlegg 25). Arbeidsgruppen bestod av: Bjarte Ravndal, Ola Kvaløy, Bernt Arne Ødegaard, Kennet H. Wathne, Marius Sikveland, Anne Lin Brobakke og Egil Kristensen. Arbeidsgruppens forslag ble presentert for personalet i møte 8.10, og har blitt justert noe som følge av innspill gitt i møtet. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner strategidokumentet Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

82

83 Strategi Vedtatt av instituttstyret Handelshøgskolen ved UiS

84 Strategi for Handelshøgskolen ved UiS Visjon Gjennom våre aktiviteter vil Handelshøgskolen ved UiS (HHUiS) bidra til at vi realiserer visjonen om at: Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Visjonen til HHUIS er dessuten å være en regionalt forankret og internasjonalt orientert handelshøgskole. 2. Misjon Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. 3. Verdigrunnlag Som del av en institusjon bygd på demokratiske verdier vil vi med etisk bevissthet verne om vår akademiske tradisjon og integritet og ivareta våre idealer om ytringsfrihet og likeverd på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Verdigrunnlaget skal være styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet og si oss hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. En ytterligere presisering av dette verdigrunnlaget finnes i Universitetets og SV fakultetets strategidokumenter. Det må innledningsvis presiseres at fakultetets strategi er førende for instituttene, på samme måte som UiS strategi er førende for fakultetene. I og med at HHUiS slik må akseptere fakultetets rammer, vil også fakultetets risikovurderinger gjøres gjeldende for HHUiS. 4. En innovativ handelshøgskole HHUiS er en innovativ handelshøgskole med særtrekk som vi skal tydeliggjøre, dyrke og videreutvikle i hele vår faglige bredde. Vi skal ha ettertraktede studier i et attraktivt læringsmiljø. Vi skal styrke satsingen på studentaktiv og innovativ læring og arbeide aktivt med å styrke undervisningskvaliteten. Vi skal videreutvikle kultur for innovasjons og entreprenørskapsaktiviteter, styrke vår forskningsaktivitet og opprettholde vår omfattende formidlingsproduksjon. Vi skal utnytte de konkurransefortrinnene UiS har ved å være lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag. Vi skal ha tett samarbeid med vår region og være en sentral aktør i den regionale utvikling, og vi skal være internasjonalt orienterte i videreutviklingen av våre faglige aktiviteter. Studieporteføljen ved HHUiS består primært av flerfaglige og yrkesrettede utdanninger innen økonomi, ledelse og rettsvitenskap. HHUiS forskning er for en stor del rettet mot de samfunnssektorer vi utdanner til. Våre mest profilerte forskningsområder er knyttet til masterprofilene anvendt finans, samfunnsøkonomi og strategi og ledelse i tillegg kommer innovasjon. 5. Akkreditering: Kvalitetssikring og internasjonalisering HHUiS vil jobbe med å bli EQUIS akkreditert av EFMD (European Foundation for Management Development). EFMD er et akkrediteringsorgan med 800 medlemsorganisasjoner fra 81 land innen akademia, privat næringsliv og offentlig sektor. EQUIS (The European Quality Improvement System) er EFMDs system for kvalitetssikring av ledelsesutdanninger, og gjelder for institusjonene i seg selv ikke studieprogrammene alene. HHUiS ønsker å akkrediteres først og fremst for å sikre at kvaliteten i organisasjonen og studiene holder et internasjonalt nivå. En EQUIS akkreditering vil gjøre kommunikasjonen av kvalitet enklere både i forhold til institusjonelle samarbeidspartnere og studenter. Ikke minst gjelder dette på internasjonale markeder. Men i tillegg er det slik at akkrediteringsprosessen i seg selv vil føre til en bevisstgjøring gjeldende instituttets undervisningsproduksjon og kvaliteten på organisasjonen for øvrig. EFMD beskriver EQIUS slik: EQUIS looks for a balance between high academic quality and the professional relevance provided by close interaction with the corporate world. A strong interface with the world of business is, therefore, as much a requirement as a strong research potential. EQUIS attaches particular importance to the creation of an effective learning environment that favours the development of students managerial and entrepreneurial skills, and 2

85 Strategi for Handelshøgskolen ved UiS fosters their sense of global responsibility. It also looks for innovation in all respects, including programme design and pedagogy. Institutions that are accredited by EQUIS must demonstrate not only high general quality in all dimensions of their activities, but also a high degree of internationalisation. With companies recruiting worldwide, with students choosing to get their education outside their home countries, and with schools building alliances across borders and continents, there is a rapidly growing need for them to be able to identify those institutions in other countries that deliver high quality education in international management. I sine standarder og kriterier utgjør internasjonalisering et eget kapittel. Handelshøgskoler som skal akkrediteres skal utdanne studenter i et internasjonalt utdanningsmiljø for et internasjonalt marked: The School should have a clearly articulated strategy and policies for internationalisation. It should demonstrate its commitment to educating and preparing students and participants for management in an international environment. This should be underpinned by active collaboration with international partner institutions in fields such as student exchanges, joint programmes, research activity and corporate connections. The School should be able to attract students and faculty from other countries. It should carry out research of international relevance and scope. I Norge er det for tiden kun BI og Norges handelshøyskole som er EQUIS akkreditert. Kravene gitt av EFMD gjeldende EQUIS legges til grunn i de følgende kapitlene når mål og strategiske føringer beskrives. 6. Utdanning og læringsmiljø Programmes should be well designed with clear learning outcomes and an appropriate balance between knowledge acquisition and skills acquisition. Delivery methods should be diverse and reflect up to date educational practice. The curriculum should emphasise student learning and allow for practical work. There should be rigorous assessment processes for monitoring the quality of students work. Programmes should be regularly evaluated through feedback from students and other stakeholders. Programmes should be adequately staffed, managed and administered ( ) The School should ensure the quality of its students through appropriate selection processes, through the management of student progression in its programmes, and through the provision of appropriate student services. In particular, it should ensure the quality of the placement of its graduates through a well resourced career service. It should strive to bring together in its programmes a well balanced student body representing a diversity of backgrounds and nationalities. (EFMD) Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Antall kvalifiserte primærsøkere per 4,4 4,6 studieplass i Samordna Opptak (SO): Totalt antall studenter: Andel Masterstudenter Andel internasjonale studenter Andel internasjonale studenter på masterprogrammet Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden ,6 % 7,4 % 11,5 % 1025* 30 % 12 % 20 % 20 % Antall PhD studenter (3 per år) Tilfredse studenter i målinger 8 av 10 9 av 10 *HHUiS vil jobbe for økt basistildeling, jfr. punkt 9. Økes basisbevilgningen tilstrekkelig, kan antallet studenter økes. HHUiS skal nå disse målene ved å prioritere: 6.1 Studentaktiv læring og forskning videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer, veiledning og læringsarenaer med siktemål å fremme fremragende undervisning at studentene får jobbe med relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til 3

86 Strategi for Handelshøgskolen ved UiS inkludering av bachelor og masterstudenter i aktive forskergrupper utnyttelse av forskernes internasjonale nettverk til beste for studentene utbedring av de faglige evalueringssystemene for å sikre at den faglige leveransen, inkludert pedagogiske virkemidler, er god aktiv deltakelse i Nasjonalt råd for økonomisk administrativ utdanning (NRØA) 6.2 Innovasjon og entreprenørskap styrking av innovasjon og entreprenørskap i studie /emneporteføljen, herunder å vurdere etablering av et internasjonalt masterstudium i innovasjon og entreprenørskap ved HHUiS stimulering av studentenes entreprenørskapsaktiviteter internt og i samarbeid med Ipark og andre eksterne aktører 6.3 Gjennomstrømning, internasjonalisering og rekruttering tiltak for økt gjennomstrømning og redusert frafall i studieprogrammene tiltak for å øke antallet som fullfører grader opprette internasjonalt opptak for masterprogrammet i økonomi og administrasjon ytterligere forbedring av mottaket av nye studenter tilrettelegging for utvekslingsstudier for bachelorprogram i rettsvitenskap økning i antall inn og utreisende studenter etablering av avtaler om partnerskap med utvalgte internasjonale utdanningsinstitusjoner aktiv markedsføring av studieporteføljen regionalt, nasjonalt og internasjonalt 6.4 Sosialt miljø og infrastruktur jobbe med utviklingen av en karriereservice for egne studenter faglig og sosialt samarbeid med studentenes linjeforeninger støtte til tiltak for videreutvikling av sosialt miljø rundt studiene effektivisering av kommunikasjonen mellom studenter og institutt arbeid med en tettere integrering av studenter og institutt på campus 7. Forskning og innovasjon The School should regularly produce original contributions to knowledge that are effectively disseminated. These should demonstrably make an impact on one or more constituencies that are strategically important for the successful development of the School: academic peers, management professionals, students, etc.(efmd) Resultater Resultatmål Styringsparametere Publiseringspoeng per UFF stilling 0,48* 1,0 *For 2012 tilsvarer dette 40 artikler; 35 på nivå 1 og 5 på nivå 2. HHUiS skal nå disse målene ved å prioritere: 7.1 Toppforskning og publisering økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler satsing på programområder for forskning aktiv deltagelse i det internasjonale forskerfellesskapet stimuleringsordninger for yngre fremragende forskere anvendbar næringsrettet og samfunnsrelevant forskning, også på oppdrag fra, og i samarbeid med, samfunnet og arbeidslivet insentivering av publisering Punktene under 7.1 er gitt i prioritert rekkefølge. 4

87 Strategi for Handelshøgskolen ved UiS Formidling og samfunnskontakt The School should have a clearly articulated strategy and policy with regard to its corporate connections. It should demonstrate that it develops students and participants with a practical understanding of business and management through interaction with the corporate world. Faculty should be involved with current management practice through research and consultancy undertaken in collaboration with corporate partners and through executive education. Corporate input should be a key feature of the School s activities. (EFMD) Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Antall formidlingsbidrag i Cristin Tilfredse arbeidsgivere i målinger 8 av 10 HHUiS skal nå disse målene ved å prioritere: 8.1 Ekstern kommunikasjon videreutvikling av vår Executive Master in Business Administration (EMBA) profilering av våre sentre innen entreprenørskap og innovasjon styrke samarbeidet med finansnæringen i Stavanger, blant annet gjennom Stiftelsen for Anvendt Finans (SAFI) videreutvikling av uis.no/hhuis som effektiv informasjonskanal for HHUiS, i tillegg til spredning av informasjon gjennom sosiale medier arbeidet med alumninettverk å være en aktiv arrangør av seminarer og konferanser en styrking av formidlingsprofilen gjennom eksterne foredrag, kronikker og andre innslag i mediene 8.2 Regionalt samarbeid og regionutvikling deltakelse i relevante regionale kompetanseklynger og Norwegian Centres of Expertise (NCE) systematisk arbeide for å forbedre kontaktflaten mot sentrale næringslivsaktører gjennom etablering av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 8.3 Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere deltakelse i nasjonalt utredningsarbeid 9. Organisasjon og ressurser The School should be able to demonstrate financial viability and institutional continuity, with physical resources and facilities to provide a high quality learning environment and with sufficient high quality administrative staff and processes to support the School s range of activities ( )The School should recruit, develop and manage its faculty in accordance with its strategic objectives and have sufficient core faculty to cover the major disciplines and constitute a viable body of distinctive expertise (EFMD) Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Andel førstestillinger og høyere Andel kvinner i førstestillinger og høyere 83 % 90 % 50 % Samlet statsbevilgning Basisbevilgning Basisbevilgning i % av statsbevilgningen 26,2 % 33,7 Ekstern finansiering Ekstern finansiering i % av statsbevilgningen 44,5 % 30 % * Inntekter fra Forskningsrådet per UFF stilling EU inntekter per UFF stilling Tilfredse medarbeidere i målinger 9 av 10 *En prognose utarbeidet av Avdeling for økonomi og virksomhetsstyring viser at basisbevilgningen ved 5

88 Strategi for Handelshøgskolen ved UiS utgangen av 2016 vil utgjøre 33,7 % av statsbevilgningen mot dagens 26,2 %. For samme periode har prognosen også beregnet en økning i studiepoenginntekter på nærmere 4 millioner kroner. Dette betyr at HHUiS legger opp til en økning i aktiviteten i perioden fram mot Den relative nedgangen i total ekstern finansiering (sett i forhold til statsbevilgningen) reflekterer slik ikke en reduksjon i aktivitet. *I tallene ovenfor ligger det inne en forventning om videreføring av midler gitt av Senter for anvendt finans (SAFI). Disse midlene dekker ordinær aktivitet ved instituttet ( for 2012), og det knytter seg slik en risiko ved et eventuelt bortfall av disse. Det er derfor viktig at basisbevilgningen øker i den takten prognosen framviser. Instituttet vil jobbe målrettet for å sikre denne typen inntekter gjennom industrielle relasjoner (kfr. kapittel 9 i strategidokumentet). HHUiS skal nå disse målene ved å prioritere: 9.1 Menneskelige ressurser styrking av den pedagogiske kompetansen gjennom rekruttering av dyktige ansatte med engasjement for undervisning kompetanseutvikling; blant annet med sikte på utvikling og bruk av moderne undervisningsmetoder rekruttering av forskertalenter 9.2 Organisasjonsutvikling å søke medlemskap i EFMD og jobbe mot EQUIS akkreditering god og effektiv informasjonsflyt internt gjennom aktivt søke, gi og dele informasjon å få på plass et evalueringssystem for administrative støttefunksjoner ved UiS samarbeid om undervisning internt på UiS tilrettelegging av nybygg (fra 2015) slik at dette understøtter utviklingen av en HHUiS identitet og kultur både blant studenter og ansatte fortsatt bygging av et fleksibelt administrativt apparat inkludert utvidet prosjektstøtte 9.3 Ekstern finansiering økning i den totale eksterne finansieringen gjennom gode søknader til Forskningsrådet og EU og annen bidrags og oppdragsvirksomhet kfr. punkt 8.1: Videreutvikling av EMBA og sentrene, og sikre samarbeidsrelasjoner med relevante bransjeaktører (som SAFI) industrielt samarbeid inkludert avtaler om såkalte næringslivsdoktorgrader 6

89 Strategi for Handelshøgskolen ved UiS Oppsummering av handlingsplan Studentaktiv læring og forskning videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer, veiledning og læringsarenaer med siktemål å fremme fremragende undervisning at studentene får jobbe med relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til inkludering av bachelor og masterstudenter i aktive forskergrupper utnyttelse av forskernes internasjonale nettverk til beste for studentene utbedring av de faglige evalueringssystemene for å sikre at den faglige leveransen, inkludert pedagogiske virkemidler, er god aktiv deltakelse i Nasjonalt råd for økonomisk administrativ utdanning (NRØA) Innovasjon og entreprenørskap styrking av innovasjon og entreprenørskap i studie /emneporteføljen, herunder å vurdere etablering av et internasjonalt masterstudium i innovasjon og entreprenørskap ved HHUiS stimulering av studentenes entreprenørskapsaktiviteter internt og i samarbeid med Ipark og andre eksterne aktører Gjennomstrømning, internasjonalisering og rekruttering tiltak for økt gjennomstrømning og redusert frafall i studieprogrammene tiltak for å øke antallet som fullfører grader opprette internasjonalt opptak for masterprogrammet i økonomi og administrasjon ytterligere forbedring av mottaket av nye studenter tilrettelegging for utvekslingsstudier for bachelorprogram i rettsvitenskap økning i antall inn og utreisende studenter etablering av avtaler om partnerskap med utvalgte internasjonale utdanningsinstitusjoner aktiv markedsføring av studieporteføljen regionalt, nasjonalt og internasjonalt Sosialt miljø og infrastruktur jobbe med utviklingen av en karriereservice for egne studenter faglig og sosialt samarbeid med studentenes linjeforeninger støtte til tiltak for videreutvikling av sosialt miljø rundt studiene effektivisering av kommunikasjonen mellom studenter og institutt arbeid med en tettere integrering av studenter og institutt på campus Toppforskning og publisering økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler satsing på programområder for forskning aktiv deltagelse i det internasjonale forskerfellesskapet stimuleringsordninger for yngre fremragende forskere anvendbar næringsrettet og samfunnsrelevant forskning, også på oppdrag fra, og i samarbeid med, samfunnet og arbeidslivet insentivering av publisering Ekstern kommunikasjon videreutvikling av vår Executive Master in Business Administration (EMBA) profilering av våre sentre innen entreprenørskap og innovasjon styrke samarbeidet med finansnæringen i Stavanger, blant annet gjennom Stiftelsen for Anvendt Finans (SAFI) videreutvikling av uis.no/hhuis som effektiv informasjonskanal for HHUiS, i tillegg til spredning av informasjon gjennom sosiale medier arbeidet med alumninettverk å være en aktiv arrangør av seminarer og konferanser en styrking av formidlingsprofilen gjennom eksterne foredrag, kronikker og andre innslag i mediene Regionalt samarbeid og regionutvikling deltakelse i relevante regionale kompetanseklynger og Norwegian Centres of Expertise (NCE) systematisk arbeide for å forbedre kontaktflaten mot sentrale næringslivsaktører gjennom etablering av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere deltakelse i nasjonalt utredningsarbeid Menneskelige ressurser styrking av den pedagogiske kompetansen gjennom rekruttering av dyktige ansatte med engasjement for undervisning kompetanseutvikling; blant annet med sikte på utvikling og bruk av moderne undervisningsmetoder rekruttering av forskertalenter Organisasjonsutvikling å søke medlemskap i EFMD og jobbe mot EQUIS akkreditering god og effektiv informasjonsflyt internt gjennom aktivt søke, gi og dele informasjon å få på plass et evalueringssystem for administrative støttefunksjoner ved UiS samarbeid om undervisning internt på UiS tilrettelegging av nybygg (fra 2015) slik at dette understøtter utviklingen av en HHUiS identitet og kultur både blant studenter og ansatte fortsatt bygging av et fleksibelt administrativt apparat inkludert utvidet prosjektstøtte Ekstern finansiering økning i den totale eksterne finansieringen gjennom gode søknader til Forskningsrådet og EU og annen bidrags og oppdragsvirksomhet kfr. punkt 8.1: Videreutvikling av EMBA og sentrene, og sikre samarbeidsrelasjoner med relevante bransjeaktører (som SAFI) industrielt samarbeid inkludert avtaler om såkalte næringslivsdoktorgrader 7

90

91

92 STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER University of Stavanger Bilde: Medlemmene i European Consortium of Innovative Universities Vedtatt av UiS-styret

93 Forord Vår institusjon har vært i en rivende utvikling de siste 15 årene. I 2004 oppnådde vi nasjonal status som universitet og i 2012 internasjonal anerkjennelse ved å bli tatt opp som medlem i European Consortium of Innovative Universities (ECIU). Gjennom å realisere målene i Strategi ønsker Universitetet i Stavanger å tydeliggjøre sin profil og oppnå en ytterligere markant posisjon i det norske og internasjonale universitetslandskapet. Vi skal i løpet av strategiperioden styrke oss som et attraktivt lærested og et innovativt universitet med de særtrekk som fremkommer i profilen. Dette skal vi gjøre i samarbeid med faglige samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt og de aktørene eksternt som er viktige for at vi kan utføre vårt samfunnsoppdrag. I Strategi har vi derfor, basert på ønsket utviklingsretning (visjon), lagt vekt på profil- og kvalitetsbyggende områder som sikter mot å: a) i større grad integrere innovasjon og entreprenørskap i studieporteføljen, b) styrke satsingen på studentaktiv læring og moderne undervisningsformer, c) intensivere internasjonaliseringsarbeidet, d) bedre gjennomstrømningen i studiene, e) styrke satsingen på toppforskning, f) øke rekrutteringen av Master- og PhD-studenter, g) styrke universitetets samlede kompetanse, h) ha tett samarbeid med samfunnet regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å bidra til å synliggjøre universitetet og styrke forskningsbasert innovasjon og verdiskaping, samt i) øke den eksterne finansieringen Fagområder der vi har vår særlige styrker er fremhevet som satsingsområder i strategien. På mange områder som ikke er spesifikt nevnt, gjøres det også et viktig og godt arbeid. Denne innsatsen ønsker vi å videreutvikle. Skal vi nå våre mål, vil det kreve hardt arbeid, vilje, samarbeid, respekt og tillit fra ansatte og studenter, fra regionen og samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Jeg skal gjøre mitt. Marit Boyesen rektor Organiseringen av Universitetet i Stavanger og vårt samfunnsoppdrag 2

94 Visjon Visjonen angir Universitetet i Stavangers utviklingsretning: Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon Misjon Universitetet i Stavangers verdigrunnlag hviler på en grunntanke som vi har gjort til vår misjon og vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente Verdigrunnlag Som institusjon bygd på demokratiske verdier vil vi med etisk bevissthet verne om vår akademiske tradisjon og integritet og ivareta våre idealer om ytringsfrihet og likeverd på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Verdigrunnlaget skal være styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet og si oss hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger verdsetter og tilstreber: Verdiskaping Universitetet i Stavanger skal flytte grenser for kunnskap og ferdigheter og bidra til å skape verdier for studentene, de ansatte og samfunnet. Vi skal møte samfunnets behov og utfordringer med åpenhet og bidra til nyskaping og innovasjon for å styrke grunnlaget for livskvalitet, gode levekår og bærekraftig utvikling. Offensivitet Vi skal sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. I tråd med vår misjon og vårt motto vil vi utfordre etablerte sannheter og utforske nye områder. Dette offensive tankesettet skal prege UiS, og vi vil arbeide hardt for å nå de målene vi har satt oss. Kunnskap Studenter og ansatte skal finne innsikt og vinne visdom gjennom studier, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling til gode for den enkelte og samfunnet. Studietiden skal være en dannelsesreise som skal utvikle evne til kritisk tenkning, til å ta gode beslutninger i og utenfor arbeidslivet og gi motivasjon for livslang læring. Samarbeid Samarbeid mellom ansatte og med studentene skal bidra til kontinuerlig kvalitetsheving i studier og forskning. Vi skal søke samhandling med arbeidslivet og utdannings- og forskningsinstitusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt til gjensidig kunnskapsutvikling. Energi Energi har en dobbel betydning for oss. Denne verdien illustrerer vår nære tilknytning til vår innovative og energiske region, som utgjør et viktig fundament for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Engasjement, energi og glød hos studenter og ansatte skal også være drivkraften i organisasjonen for gode faglige resultater og godt miljø. 3

95 Profil: Et innovativt universitet Universitetet i Stavanger er et innovativt universitet med særtrekk som vi skal tydeliggjøre, dyrke og videreutvikle i hele vår faglige bredde. Vi skal ha ettertraktede studier med hovedvekt på teknologi og profesjonsutdanninger i et attraktivt læringsmiljø. Vi skal styrke satsingen på studentaktiv og innovativ læring og arbeide aktivt med å styrke undervisningskvaliteten. Vi skal videreutvikle kultur for innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter og spisse vår forskning. Vi skal prioritere formidling og museal virksomhet. Vi skal utnytte de konkurransefortrinnene UiS har ved å være lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag. Vi skal ha tett samarbeid med vår region og være en sentral aktør i den regionale utvikling, og vi skal være internasjonalt orienterte i videreutviklingen av våre faglige aktiviteter. Studieporteføljen består primært av flerfaglige og yrkesrettede utdanninger innen teknologi, utdanning, helse og sosial, økonomi og ledelse, hotell og reiseliv, kunst-, kultur- og mediefag. Disiplinfagene (realfag, samfunnsfag og språk) utgjør et viktig fundament i våre tverrfaglige utdanninger. Universitetets forskning er for en stor del rettet mot de samfunnssektorer vi utdanner til. Grunnleggende forskning står sentralt innen alle våre doktorgradsområder. Våre mest profilerte forskningsområder er petroleums- og offshoreteknologi, risikostyring og samfunnssikkerhet, atferdsforskning og leseforskning. Faglige satsingsområder Universitetets faglige satsingsområder angir fagområder der UiS har sin faglige styrke innen både studier og forskning. Disse fagmiljøene har utviklet forskningssentra som utgjør nasjonale tyngdepunkt innen sine felt, og de driver med forskningsaktiviteter på internasjonalt anerkjent nivå. De er kjennetegnet ved en bred studieportefølje med studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og er sentrale for utviklingen av universitetets visjon om å være et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Innenfor vår profil med hovedvekt på teknologi og profesjonsfag er ingeniørutdanningene, lærerutdanningene, økonomi- og ledelsesfagene og helsefag- og sosialfagutdanningene særlig viktige. Vi er beredt til å ta et større nasjonalt ansvar for å utdanne nasjonens og regionens tiltrengte arbeidskraft innen disse områdene. Vår undervisning skal være forskningsbasert. Publisering, forskning i etablerte forskningssentra og regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid er vesentlig i arbeidet med å fremme kvalitet i disse utdanningene. I strategiperioden skal Innovasjon og entreprenørskap prioriteres som tverrgående satsingsområde for integrering i studieporteføljen på fakultetene. Universitetet i Stavanger skal ha følgende faglige satsingsområder: Petroleums- og offshorerelaterte fag Risikostyring og samfunnssikkerhet Utdanningsvitenskap I tillegg skal vi videreutvikle disse områdene: Formidling ved Arkeologisk Museum Helsefag Økonomi- og ledelsesfag (inklusiv Norsk hotellhøgskole) 4

96 Mål og strategiske føringer Utdanning og læringsmiljø Universitetet i Stavanger skal tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet med et læringsutbytte som møter studentenes, arbeidsmarkedets og samfunnets behov. Vi skal være ledende regionalt innen etter- og videreutdanning (EVU) og legge til rette for livslang læring. Studentene skal få innsikt i forskningsprosessen gjennom deltakelse i forskningsarbeid. Undervisningen skal være variert og tilpasset fag, læringsutbytte og dagens og morgendagens generasjon studenter. Universitetet i Stavanger skal ha minst et senter for fremragende utdanning. Vi skal være internasjonale i vår utdanningsvirksomhet. Vi skal ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for god studentservice og aktiv medvirkning fra studentene. Kvalitativt gode studier og et attraktivt læringsmiljø skal være den beste garanti for økning i søkertallet. Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2020 Antall kvalifiserte primærsøkere per 1,65 2,0 studieplass i Samordna Opptak (SO): Totalt antall studenter: Antall egenfinansierte studenter, herav: Andel Masterstudenter Andel Internasjonale studenter Andel ferdige kandidater 1 som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden ,4 % 10,8 % 9,3 % % 15 % 30 % Antall PhD-studenter, hvorav: Ferdige kandidater = uteksaminerte gradsstudenter på heltid 5

97 Antall nærings-phd-er 7 30 Antall uteksaminerte Phd-kandidater Tilfredse studenter i målinger 8 av 10 9 av 10 Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: Studentaktiv læring og forskning - satsing på IKT-støttet undervisning og læring med siktemål å være ledende innen et universelt utformet, digitalt læringsmiljø - videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer, veiledning og læringsarenaer (herunder bl.a. IKT-støttet, problem-, case- og simulatorbasert læring) med siktemål å fremme fremragende undervisning - at studentene får presentert og søker å løse relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til - etablering og styrking av arenaer for diskusjoner knyttet til undervisning og læring med deltakelse av både undervisere og studenter - inkludering av Bachelor- og Masterstudenter i aktive forskergrupper - utnyttelse av forskernes internasjonale nettverk til beste for studentene - deltakelse i nasjonale og internasjonale forskerskoler, hvor UiS har koordineringsansvar for flere av dem Innovasjon og entreprenørskap - styrking av innovasjon og entreprenørskap i studie-/emneporteføljen, herunder å vurdere etablering av et internasjonalt Master-studium i innovasjon og entreprenørskap - stimulering av studentenes entreprenørskapsaktiviteter internt og i samarbeid med Ipark og andre eksterne aktører Gjennomstrømning, internasjonalisering og rekruttering - tiltak for økt gjennomstrømning og redusert frafall i studieprogrammene fra Bachelor- til Phd-nviå - utvikling av flere Joint Masters og engelskspråklige studietilbud på Master-nivå og innarbeiding av et internasjonalt semester på Bachelor-nivå - økning i antall inn- og utreisende studenter - styrking av kvaliteten i Bachelor-studiene som grunnlag for økt studenttilfredshet - økning i rekrutteringen av Master- og Phd-studenter; inklusiv nærings-phd-er - aktiv markedsføring av studieporteføljen regionalt, nasjonalt og internasjonalt Sosialt miljø og infrastruktur - faglig og sosialt samarbeid med studentenes organisasjoner, særlig StOr og linjeforeningene - støtte til tiltak for videreutvikling av sosialt miljø rundt studiene - utvidelse av bibliotek og bibliotektjenester, studentarealer, påbygg og nybygg i takt med veksten i den faglige virksomheten, studenttall og studentenes tidsmessige behov - aktiv deltakelse i arbeid for utbygging av Campus Ullandhaug med servicefunksjoner som dagligvarebutikk, hotell/boliger for besøkende/midlertidig ansatte, idrettsanlegg, helsetilbud og lignende i samarbeid med SIS, randsonevirksomheter og andre samarbeidspartnere - arbeid for en bærekraftig campus med lavest mulig klimabelastning - aktiv deltakelse i arbeidet for bygging av flere studentboliger i samarbeid med SiS og StOr gjennom informasjon til sentrale myndigheter og å støtte opp om SiS sitt arbeid med alternative finansieringsordninger o.a. 6

98 Forskning og innovasjon Faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning skal være uavhengig, nyskapende og holde høy kvalitet og være i tråd med god forskningsetikk. Forskning og innovasjon skal medvirke til et kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv og til å løse globale utfordringer. FoU-aktivitetene skal møte samfunnets behov for fler- og tverrfaglig forskning. Våre spissområder skal holde høy internasjonal kvalitet. Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2020 Publiseringspoeng per UFF-stilling 2 0,8 1,05 Antall totale kommersialiseringer Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: Toppforskning og publisering - satsing på programområder for forskning - gjennomføring av et toppforskningsprogram som styrker vår posisjon i utlysingen av nasjonale Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og prosjekter i European Research Council - anvendbar næringsrettet, praksisnær profesjonsrettet og samfunnsrelevant forskning, også på oppdrag fra, og i samarbeid med, samfunnet og arbeidslivet - økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - økt vitenskapelig publisering med internasjonalt medforfatterskap - internasjonal utveksling av forskere - stimuleringsordninger for yngre fremragende forskere - tilgang til avansert vitenskapelig utstyr for å tiltrekke oss topp internasjonal kompetanse og eksterne samarbeidspartnere 2 UFF-stilling = undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 3 Totale antall kommersialiseringer = Forretningsideer, patentsøknader, lisensieringer og nye foretak fra aktivitet ved egen institusjon 7

99 Randsone og kommersialisering - etablering av forskningssentre i nært samarbeid med IRIS - aktivt eierskap i IRIS med klare forskningsstrategiske interesser i videreutviklingen forskningsinstituttet - styrking av Prekubator TTO 4 som universitetets TTO og sammen med IRIS Forskingsinvest og Ipark utvikle et helhetlig innovasjonssystem på Ullandhaug basert på samarbeid og arbeidsdeling og med målsetting om å bli nasjonalt ledende innen forskningsbasert nærings- og tjeneste-utvikling Formidling og samfunnskontakt Universitetets ansatte og studenter skal være synlige innen allmenn- og brukerrettet formidling og gjennom samfunnsaktiviteter og sette sitt preg på fag- og samfunnsdebatten. God og relevant ekstern informasjon og kommunikasjon med samfunnet på ulike arenaer og i tidsmessige formidlingskanaler skal tilstrebes. Universitetet i Stavanger skal være en regional drivkraft og en nasjonal utviklingsaktør med internasjonal betydning innen utdanning, forskning og innovasjon. Vi skal være en foretrukket samarbeidspartner for kultur-, samfunns- og arbeidslivet på Vestlandet. Samspillet med eksterne aktører skal bidra til en positiv og kunnskapsbasert kultur-, samfunns- og næringsutvikling på Vestlandet og være til gjensidig nytte og berikelse for så vel samarbeidspartnerne som for universitetet, de ansatte og studentene. Vi skal være internasjonalt orienterte og videreutvikle våre aktiviteter gjennom samarbeid med ECIU og andre internasjonale samarbeidspartnere. 5 Resultater Resultatmål Styringsparametere Antall alumner TTO = Technology Transfer Office 5 Relasjonskartet UiS: SUS = Stavanger Universitetssykehus, SAFER = Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research, HSH = Høgskolen Stord-Haugesund, MHS= Misjonshøyskolen. Lokale myndigheter = Stavanger kommune (vertskommunen), Greater Stavanger, Rogaland fylkeskommune og institusjoner tilknyttet kommunal og fylkeskommunal sektor, herunder skoleverket. UH-sektoren = universitets- og høgskolesektoren. UiA = Universitetet i Agder, UiN = Universitetet i Nordland. 8

100 Antall formidlingsbidrag i Cristin Tilfredse arbeidsgivere i målinger na 9 av 10 Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: Ekstern kommunikasjon - videreutvikling av uis.no som universitetets primære eksterne informasjonskanal og spredning av informasjon gjennom sosiale medier - kontakt med universitetets alumner - faglige, bruker- og allmennrettede konferanser i regi av Universitetet i Stavanger, også i samarbeid med andre aktører - videre satsing på Open Access-publisering - styrking av profilen som formidlingsinstitusjon gjennom eksterne foredrag, konserter, utstillinger, ved produksjon av læremidler, fonogrammer og kunstneriske bidrag og gjennom kronikker og andre innslag i mediene Regionalt samarbeid og regionutvikling - videreutvikling av Universitetsbyen Stavanger i samarbeid med StOr, SiS, vertskommunen og andre regionale aktører - samarbeid med Stavanger Universitetssykehus og andre relevante kompetanseinstitusjoner på Vestlandet innen flere fagområder og i utviklingen av et Helsefakultet ved Universitetet i Stavanger - samarbeid for studenter og ansatte med arbeidslivet på Vestlandet på interne og eksterne samhandlingsarenaer - innspill og tiltak som kan realisere Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommune sine strategiske næringsplaner innen de områder universitetet kan bidra - deltakelse i relevante regionale kompetanseklynger og Norwegian Centres of Expertise (NCE) Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere videreutvikling av universitetssamarbeidet med Universitetet i Agder og Universitetet i Bergen, samt Høgskolen Stord-Haugesund og Høgskolen i Bergen for å styrke Sør- og Vestlandets langsiktige innovasjons- og verdiskapingsevne - samarbeid med universitetene i Agder og Nordland, særlig i utviklingen av fagområdene skole, helse og velferd - samarbeid med nord-norske og internasjonale institusjoner om utviklingen i Nord-områdene - aktiv deltakelse i ECIUs ulike organer og videreutvikle våre faglige og administrative aktiviteter i samarbeid med medlemsuniversitetene - samarbeid med internasjonale universiteter med hovedvekt på Europa og Nord-Amerika Organisasjon og ressurser Vi skal være en serviceorientert, handlings- og endringsdyktig organisasjon, kjent for en universitetskultur preget av innovasjon og nytenking, gjensidig respekt og samarbeid. Det er gjennom dyktige ansatte at universitetet kan nå sine mål. Vi skal derfor prioritere å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere og ledere slik at universitetet kan nå sine mål innenfor kjerneområdene utdanning og læringsmiljø, forskning og innovasjon, formidling og samfunnskontakt og museumsvirksomhet. Lederne skal være resultatorienterte og opptatte av å utvikle et godt arbeidsmiljø, kjønnsbalanse og gode arbeidsvilkår for de ansatte. Vi skal tilstrebe god og relevant informasjon og kommunikasjon internt på ulike arenaer og i rette kanaler. Infrastruktur, administrative og tekniske tjenester og rammevilkår skal støtte opp om utviklingen i faglige aktiviteter og læringsmiljøet. Vi skal arbeide for å øke statsbevilgningen og den eksterne finansieringen. 6 Cristin = Nasjonalt forskningsinformasjonssystem 9

101 Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2020 Andel førstestillinger og høyere Andel kvinner i førstestillinger og høyere 67,3 % 35 % 75 % 45 % Total ekstern finansiering i % av statsbevilgningen 18,5 % 30 % Inntekter fra Forskningsrådet per UFFstilling (i 1000 kroner) EU-inntekter per UFF-stilling (i 1000 kr) 7 20 Tilfredse medarbeidere i målinger na 9 av 10 Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: Menneskelige ressurser - styrking av den pedagogiske kompetansen gjennom rekruttering av dyktige ansatte med engasjement for undervisning og gjennom kompetanseutvikling, blant annet med sikte på utvikling og bruk av moderne undervisningsmetoder - rekruttering av forskertalenter og forskerentreprenører og samtidig legge vekt på kvalifikasjoner innenfor formidling - lederutvikling og rekruttering av ledere med gode resultater, prosjektledere med pådriv og teknisk-administrativ personale med kompetanse som kan videreutvikle støttefunksjonene - konkurransedyktig lønn for å kunne rekruttere og beholde dyktige ansatte - videreutvikling av de ansattes IKT-kompetanse gjennom relevante kurstilbud - aktiv personalledelse og personalpolitiske tiltak som legger til rette for at ansatte gjennom hele karrieren skal kunne kombinere en utfordrende og utviklende arbeidssituasjon hvor det stilles krav til levering, med de utfordringer de ulike livsfasene fører med seg Organisasjonsutvikling - god og effektiv informasjonsflyt internt gjennom aktivt å søke, gi og dele informasjon - videreutvikling av vår digitale campus, som omfatter utbygging av IT-infrastruktur som gir universitetet gode IKT-verktøy til undervisning og veiledning, bedre muligheter til å gjøre undervisningen tilgjengelig på nett, bedre IKT-støtte til forskning og effektiv IKT-støtte for administrativt arbeid og digitale bibliotektjenester Ekstern finansiering - økning i den totale eksterne finansieringen til samme nivå som gjennomsnittet av universitetene i Norge gjennom EVU-virksomhet, gode søknader til Forskningsrådet og EU og annen bidrags- og oppdragsvirksomhet Museumsvirksomhet Den høye standarden til samlingene ved Arkeologisk museum skal sikres og utvikles. Arkeologisk museum skal utvikle den tverrvitenskapelige forskningen og formidlingen med utgangspunkt i museets forvaltningsoppgaver og samlinger. Dette vil være kjernen i det nye magasin- og formidlingsbygget. Arkeologisk museum skal fremstå som landets beste formidlingsinstitusjon i sin genre. Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2020 Publikumsbesøk på Arkeologisk museum Ferdig reviderte og digitaliserte samlinger/arkiv na 100 % Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: 10

102 - videreutvikling av universitetets forvaltningsansvar for kulturminner fra forhistorien og middelalder i samarbeid med regionale og nasjonale aktører - utvikling av forskningen med utgangspunkt i samlingene av kultur- og naturhistorisk materiale fra Rogaland. - utvikling av formidlingen på grunnlag av forskningen ved museet og universitetet i Stavanger gjennom utstillinger, skoletjeneste, annen publikumsvirksomhet og de digitale mediene - utvikling av et bredere spekter av forskningsformidling gjennom samarbeidsprosjekter og innlån av store utstillinger 11

103 Tverrgående handlingsplan for Universitetet i Stavanger Institusjonelle utviklingsprosjekter I Strategi for Universitetet i Stavanger finnes det flere institusjonelle tiltak som skal prioriteres for utvikling og implementering i perioden Noen av disse tiltakene må vi i fellesskap ta fatt i før andre. For perioden er det de institusjonelle tiltakene nedenfor som skal prioriteres og som inngår i universitetets tverrgående handlingsplan. Disse vil bli organisert som institusjonelle utviklingsprosjekter og danner grunnlag for utvikling og bedre gjennomføring av ett eller flere av tiltakene (delprosjekter) i strategien. Det betyr at det vil bli nedsatt arbeidsgrupper med bred representasjon som vil utrede/utvikle sakene. Institusjonelle prosjekter - Prosjekt: Innovasjon og entreprenørskap som tverrgående satsingsområde for integrering i studieporteføljen og stimulering av studentenes entreprenørskapsaktiviteter a) Utarbeide oversikt over og styrke innslaget av innovasjon og entreprenørskap i studie-/emneporteføljen, inklusiv å vurdere etablering av et internasjonalt MAstudium i innovasjon og entreprenørskap b) utarbeide oversikt over studentenes entreprenørskapsaktiviteter og se på tiltak for å styrke disse på instituttene og på UiS som helhet. Senter for entreprenørskap, Start UiS og Ipark må inkluderes i arbeidet I strategidokumentet og i Handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet står det at vi skal prioritere at studentene får presentert og søker å løse relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til - Prosjekt: Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer Utarbeide oversikt over og videreutvikle undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer og læringsarenaer (herunder bl.a. IKT-støttet, problem-, case- og simulatorbasert læring) med siktemål å fremme fremragende undervisning I strategidokumentet og i Handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet står det at vi skal prioritere at studentene får presentert og søker å løse relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til. (Denne formuleringen har relevans både for dette prosjektet og prosjektet med innovasjon og entreprenørskap som tverrgående satsingsområdet). - Prosjekt: Samfunnskontakt, triple helix-samarbeid og UiS som regional drivkraft a) Kartlegge samfunnskontakt (ledelse, ansatte og studenter), samhandlingsarenaer og triple helix-samarbeid i UiS med sikte på å utvikle bedre systemer for totaloversikt, rapportering, organisering, styrking og profilering av slik aktivitet b) Styrke Prekubator TTO som universitetets TTO, og sammen med IRIS Forskingsinvest og Ipark utvikle et helhetlig innovasjonssystem på Ullandhaug basert på samarbeid og arbeidsdeling og med målsetting om å bli nasjonalt ledende innen forskningsbasert nærings- og tjenesteutvikling 1

104 - Prosjekt: Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnere Det skal utarbeides egne prosjektplaner for hvert av prosjektene som involverer fakultetene, institutter og stabs- og støttefunksjoner. Resultatmål 2017: Utdanning og læringsmiljø Styringsparametere Resultatmål 2017 Antall kvalifiserte primærsøkere per 1,8 studieplass i Samordna Opptak (SO): Totalt antall studenter: Antall egenfinansierte studenter, herav: Andel Masterstudenter 25 % Andel Internasjonale studenter 13 % Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 20 % Antall PhD-studenter, hvorav: 300 Antall nærings-phd-er 20 Antall uteksaminerte Phd-kandidater 55 Tilfredse studenter i målinger 8 av 10 Forskning og innovasjon Styringsparametere Resultatmål 2017 Publiseringspoeng per UFF-stilling 0,99 Antall kommersialiseringer 100 Formidling og samfunnskontakt Styringsparametere Resultatmål 2017 Antall alumner Antall formidlingsbidrag i Cristin Tilfredse arbeidsgivere i målinger 8 av 10 Organisasjon og ressurser Styringsparametere Resultatmål 2017 Andel førstestillinger og høyere Andel kvinner førstestillinger og høyere 72 % 42 % Total ekstern finansiering i % av statsbevilgningen 26 % Inntekter fra Forskningsrådet per UFF-stilling (i kroner) EU-inntekter per UFF-stilling (i 1000 kroner) 17 Tilfredse medarbeidere i målinger 8 av 10 Museumsvirksomhet Styringsparametere Resultatmål 2017 Publikumsbesøk på Arkeologisk museum Ferdig reviderte og digitaliserte samlinger/arkiv 90 % 2

105 Handlingsplan Handelshøgskolen ved UiS

106 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > Handelshøgskolen ved UiS (HHUiS) ble formelt etablert gjennom en navneendring fra Institutt for økonomi og ledelse. Følgende studieprogram finnes ved HHUiS gjeldende fra og med studieåret 2011/ 2012: Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i rettsvitenskap Master i økonomi og administrasjon (2 årig) Master i økonomi og administrasjon (5 årig) 1. Visjon HHUiS: en regionalt forankret og internasjonalt orientert handelshøgskole. Handlingsplanen vil med utgangspunkt i dette gjøre rede for satsningsområder ved HHUiS for gjeldende periode, hvilke tiltak som er hensiktsmessige og nødvendige og ha et kritisk blikk på disse med hensyn til risiko. Samtidig er det slik at fakultetets handlingsplan er styrende for instituttene. Instituttstyrene får sin fullmakt fra universitetsstyret, men rammene gis av fakultetet. I og med at HHUiS slik må akseptere fakultetets rammer fullt ut, vil også fakultetets risikovurderinger for fakultetets handlingsplan gjøres gjeldende for HHUiS. I noen tilfeller er det allikevel slik at HHUiS identifiserer andre risikoer enn det som framkommer fra fakultetets vurderinger. Disse er imidlertid formulert som del av tiltaksbeskrivelsene i handlingsplanen ikke i eget dokument. I perioden handlingsplanen gjelder for, vil det primært være kvalitetsrapporten som årlig drøfter måloppnåelse sett opp mot tiltakene som er beskrevet. 2. Læringsmiljø, utdanning og undervisning Vi vil være kjent for et godt læringsmiljø og fremragende undervisning som skaper entusiasme for faget og utdanner kompetente yrkesutøvere og legger et grunnlag for livslang læring. (UIS strategi ) a. Sikre en kollektiv forankring av det pedagogiske og faglige utviklingsarbeidet I likhet med andre enheter har HHUiS i stor grad latt enkeltlærere ha tilnærmet full beslutningsmyndighet med hensyn til administrering av emner. I sist handlingsplan ble ønsket om å etablere formaliserte faggrupper tilknyttet HHUiS fagområder drøftet, men arbeidet ble ikke fullført. Dette vil derfor prioriteres i handlingsplanens periode. Slike grupper vil ha ansvaret for å drøfte pedagogiske virkemidler og andre forhold i emnenes omland: faggruppene vil sikre en kollektiv forankring av emnenes utvikling, samt tilføre refleksjonen en ny dynamikk. HHUiS vil også trekke på kompetansen til Uniped. Det vil i tillegg gjennomføres møter for hele staben knyttet til dette, spesielt i forbindelse med årlig revisjon av emner og studieprogram. b. Emnebeskrivelsen etableres som reell kontrakt mellom HHUiS og studenter Emnebeskrivelsen kan betraktes som en kontrakt mellom studentene og HHUiS om regulering av en faglig leveranse. HHUiS forplikter å levere et tilbud slik dette framgår av beskrivelsen. Dersom leveransen har signifikante avvik, kan studentene klage noe som kan få svært uheldige konsekvenser. HHUiS vil i handlingsplanens periode sørge for at en konsekvent kontraktstenkning rundt emnebeskrivelsen også innebærer en reell kvalitetssikring av det pedagogiske og faglige utviklingsarbeidet. Men det skal gå begge veier: HHUiS skal være helt klare på hva som er kravene til 2

107 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > studentene i emnebeskrivelsene. Dette skal brytes ned på antall timer selvstudier, kontakttid og undervisingstid. For at dette skal fungere, må det også etableres noen ytre rammer for tenkning rundt omfanget av leveransen. Dette skal gjøres som del av emnerevisjonen i handlingsplanens første år. c. Sikre et hensiktsmessig grensesnitt mellom ansatte og studenter HHUiS er i faktiske studenttall blant de absolutt største instituttene. Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er det mest søkte studiet ved UiS gjennom Samordna opptak, mens Master i økonomi og administrasjon (2 årig) og Rettsvitenskap er de to mest søkte studiene i det lokale opptaket. Hovedutfordringene er knyttet til bemanning og store studentkull. Derfor har HHUiS gjennomført en konsolidering av programmene fra og med høsten Allikevel er det en stor utfordring knyttet til antall studenter per faglige og administrative ansatte. Store studentkull gir på den ene siden en langsiktig og forutsigbar god økonomi, men det er også utfordringer knyttet til gjennomføring og uteksaminering av ferdige kandidater. I den årlige revisjonen av studieprogram og emner er det i neste periode spesielt viktig å ha en eksplisitt refleksjon rundt antallet studenter, lærekrefter og pedagogiske virkemidler/ bruk av støttesystemer for eksempel studentassistenter. Det er også nødvendig å ha en gjennomgang av hvorvidt HHUiS har tilstrekkelige administrative ressurser for å opprettholde god leveranse til studentene, men ressursspørsmål vil drøftes senere i handlingsplanen. d. Styrke mottaket av nye studenter I forlengelsen av forrige punkt blir det viktig å sørge for at nye studenter ved HHUiS mottas på best mulig måte. Allerede for studieåret 2011/ 2012 ble det tatt initiativ for å sikre kvaliteten i mottaket av studenter. Dette ble gjort ved at studentorganisasjonene (MASTØK og ØSF) ble gitt medansvar for organisering og gjennomføring av studentmottaket i forbindelse med semesterstart. Organisasjonene er også gitt økonomisk støtte til å gjennomføre arrangementer gjennom studieåret. På nåværende tidspunkt er ikke dette tilstrekkelig evaluert, men det meste tyder på at dette har vært vellykket. I samarbeid med organisasjonene vil HHUiS sørge for at studentene ikke bare mottas godt, men at de også tas vare på underveis i studiet. Det settes derfor opp faste møter mellom ledelsen ved HHUiS og studentorganisasjonene og tillitsvalgte, hvor dette vil være et sentralt punkt. e. Effektivisere kommunikasjon HHUiS har behov for nettsider som fungerer som en reell kommunikasjonskanal mot studentgruppen og andre interessenter, og vil derfor arbeide for betydelig forbedret funksjonalitet av vår egne nettsider. Dette er også viktig for å bygge identitet og en forståelse for HHUiS internt og eksternt. HHUiS vil fortsette arbeidet med nyhetsbrev (Alltid først) som kommer ut hver 14. dag. Nyhetsbrevet/informasjonsskrivet skal fortelle historien om HHUiS mens den skapes; konferanser, seminar, publikasjoner, formidling, priser, ansettelser alt relevant skal med. Dette vil forsterke identitetsbyggingen internt, men siden dette legges ut på nettsidene våre, vil det også være en effektiv presentasjon av oss selv til omverdenen. f. Utbedre evalueringssystemet HHUiS har i lang tid jobbet for å gjøre evalueringssystemet ved fakultetet bedre. For å måle om den faglige leveransen, inkludert pedagogiske virkemidler, er god, må gode måleverktøy være på plass. Fagstaben ved HHUiS opplever ikke at dagens webevaluering i tilstrekkelig grad gir tilbakemeldinger som oppleves som nyttige. For å intensivere dette arbeidet, vil det etableres en arbeidsgruppe som utarbeider et helt konkret forslag til endringer, og disse oversendes fakultetet i løpet av våren

108 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > g. Femårig master i økonomi og administrasjon: Konkludere prøveordning Det femårige siviløkonomstudiet ble opprettet som en prøveordning fra og med studieåret Hensikten var primært tydeligere markedskommunikasjon; framvise at det er mulig å bli siviløkonom ved HHUiS. Søker og opptakstall tyder på at dette var et vellykket grep. Det er allikevel viktig at dette evalueres grundig denne perioden, og at det tas en endelig beslutning på å konvertere studiet fra prøveordning til fast ordning. h. Økning i studentopptak for rettsvitenskap Bachelorstudiet i rettsvitenskap ble også etablert studieåret Søkertallene er gode, og perioden framover bør brukes til å konsolidere studiet med hensyn til lærerkrefter, stabil finansiering og fagleveranse. I perioden skal opptaket her økes til 50 studenter per år. Dersom departementet ikke gir en nødvendig økning i antall studenter, vil HHUiS vurdere å avslutte programmet. Det er viktig at faget, mens det fortsatt er under etablering, har et eksplisitt fokus på internasjonalisering; det er et stort potensiale for internasjonalt fokus på næringsliv, olje og gass, kontrakter og liknende. i. Jobbe for en master i regnskap og revisjon HHUiS vil jobbe for å få utvikle en master i regnskap og revisjon. En slik master kan gjerne utvikles og leveres i samarbeid med Universitetet i Agder, og det er naturlig at næringen inviteres inn i dette. j. Aktiv deltaker i NRØA Nasjonalt råd for økonomisk administrativ utdanning (NRØA) setter rammebetingelser for de økonomisk administrative utdanningene i Norge, og er en premissleverandør når det gjelder vår forståelse av studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner. HHUiS har deltatt aktivt i dette rådet, og det er ønskelig at vi søker ytterligere innflytelse og definisjonsmakt over fagområdet gjennom relasjonsbygging og gjennom å søke formelle posisjoner i rådets beslutningsstruktur. 3. Forskning og nyskaping Vi vil være kjent nasjonalt og internasjonalt for fremragende forskning innenfor utvalgte områder. Vi vil utvikle robuste programområder og forskningssentre og samtidig gi handlingsrom til individuelle forskere. Vi vil legge til rette for grunnforskning, anvendt forskning og oppdragsforskning, og bidra til nyskaping og forskningens anvendelse. (UiS strategi ) a. Det skal etableres en tydeligere forskningskultur og klarere forventinger til forskningsproduksjon Forskningsaktiviteten ved HHUiS er ikke tilfredsstillende målt etter publiseringspoeng. Faktum er at det fra 2009 til 2010 er en reell nedgang i registrerte publikasjoner på 3,7 poeng (fra 18,7 til 15). Det er ikke helt entydig om dette er en nedgang i faktiske publikasjoner, eller om det skyldes manglende registreringer eller en kombinasjon. I alle tilfeller skal dette snus i perioden I tillegg til fokus på publikasjonspoeng i seg selv, er det også viktig å ha et fokus på hvilke publiseringskanaler som søkes. Det er en kjensgjerning at publikasjoner på nivå 2 krever mer arbeid og tid enn artikler på nivå 1. HHUiS skal publisere på begge nivåer, og det må gjøres en strategisk beslutning hvor det legges til rette for alle typer publiseringer. Det vil være store forskjeller på hvordan enkeltforskere tenker rundt dette; det viktige for HHUiS som samlet enhet er at den totale produksjonen er tilfredsstillende både med hensyn til volum og kvalitet. Som det framgår av kapittel 5, punkt b, vil HHUiS også utrede et incentivsystem knyttet til forskningsproduksjon. 4

109 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > Arbeidsplanen for hver enkelt ansatt skal gi et balansert bilde av forholdet mellom undervisningsbelastning og forsknings /utviklingsarbeid. For enkelte kan det allikevel være slik at rammebetingelsene er til hinder for forskningsaktivitet. Andre igjen er utelukkende orientert mot undervising, og har lite eller ingen forskningsproduksjon. Dette skal i så fall reguleres i arbeidsplanen. Det sentrale er at HHUiS må legge forholdene til rette både for god undervisning og forskning. HHUiS vil i perioden jobbe for å få på plass en strukturert dialog mellom ledelse og ansatte, hvor forskningsproduksjon og undervisningsbelastning synliggjøres for hver enkelt medarbeider. Et slikt system kan bestå i en årsplan som leveres leder i januar, og som det rapporteres på ved årets slutt. En slik plan skal da inneholde alle planlagte aktiviteter for gjeldende periode. Dette vil synliggjøre aktiviteten og det dynamiske aspektet ved denne på en annen måte enn arbeidsplanen som har en mer statisk karakter. b. Utrede behovet for et tydelig felles fokus i forskningsorientering I løpet av perioden skal det vurderes etablert et klarere felles fokus med hensyn til forskning. Dette må utredes nærmere, men å ha fokus på bestemte nærings og samfunnsnisjer med tversgående prosesser knyttet til disse vil kunne være hensiktsmessig. Disse nisjene kan for eksempel være energi, finans, mat, arbeidsliv og utdanning. Videre kan tverrgående prosesser knyttet til disse være bærekraft, innovasjon og tjenesteperspektivet. c. Satsing på programområder Følgende programområder finnes ved HHUiS per i dag. Anvendt finans (Bernt Arne Ødegaard) Law and Economics (Ola Kvaløy) Work and Family (Mari Rege) Food Market Research (Frank Asche) UiS forskningsproduksjon er i stor grad strukturert rundt slike programområder, og det er derfor viktig at HHUiS understøtter dette blant annet for å være i posisjon i forhold til strategiske midler. Programområdene tilfører både fagområdet og enheten ressurser som kan benyttes til seminarer, konferanser og liknende. I tillegg stilles det krav om ekstern finansiering knyttet til programområdene, noe som er sentralt for HHUiS. Det vil også være et mål at et av disse miljøene søker status som senter for fremragende forskning eller senter for fremragende innovasjon. d. Øke antallet doktorgradsstipendiater Antallet stipendiater ved HHUiS er per i dag for lavt. Det vil være en målsetting å øke dette i perioden Stipendiatene bidrar vesentlig til den totale forskningsproduksjonen ved instituttet, og vil samtidig være viktige for å bygge opp fremtidig kompetanse innen for HHUiS kjerneområder. 4. Formidling og kommunikasjon Vi vil formidle siste nytt innen forskning og synliggjøre universitetets totale bidrag til samfunnet. Vi vil at medarbeidere og studenter deltar kritisk og konstruktivt i den offentlige debatt. Vi vil tilstrebe god informasjonsflyt internt. Vi vil ha toveiskommunikasjon mellom Universitetet i Stavanger og våre partnere i samfunnet. (UiS strategi ) HHUiS er gode på formidling. Det er flere som skriver kronikker, leserinnlegg og har faste spalter både i Aftenbladet og Aftenposten. Flere har også vært på TV (både lokalt og nasjonalt) sist periode. 5

110 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > Men de fleste er ikke aktive på formidling gjennom massemedier. HHUiS er heller ikke systematiske i sin oppfølging av dette. Formidling er viktig av flere grunner, kanskje først og fremst fordi det bidrar til å belyse og opplyse de offentlige ordskiftene med relevant fagkunnskap. Samtidig er det viktig for å promotere HHUiS og UiS som den kunnskapsbanken HHUiS/institusjonen faktisk er. Dette gjelder både på regionalt og nasjonalt nivå. a. Etablere nettportalen HHUiS som en kunnskapsbank Det er ønskelig å få etablert en tydeligere profil på nettsidene til HHUiS. Med større autonomi og bruksrett til disse, vil det være mulig å ha en helt annen presentasjon av formidlingsaktivitetene ved HHUiS enn slik det er nå. Presentasjonen av fagstaben kan også gjøres på en slik måte at journalister og andre lettere kan finne fram til ønsket kompetanse i forbindelse med konkrete saker de jobber med. Formidlingsaktivitet skal også synliggjøres i informasjonsbrevet (Alltid først) ved HHUiS. Dette for å ha et kontinuerlig fokus på formidling som en viktig ressurs både i merkevarebygging av enkeltforskere, men også av enheten disse tilhører. b. Formidling skal registreres i Cristin UiS har som det andre universitetet i landet innført et belønningssystem for formidling. Målet er å stimulere til økt formidlingsaktivitet fra de vitenskapelig ansatte. Myndighetene premierer forsknings og undervisningsaktivitet ved universiteter og høgskoler gjennom det resultatbaserte finansieringssystemet. Dette gjenspeiles i institusjonenes interne finansieringssystem. Nå gir også universitetenes tredje kjerneoppgave formidling økonomisk uttelling ved UiS. I likhet med forskningsvirksomhet, skal også formidling registreres i dokumentdatabasen Cristin. Det er en rekke registrerte formidlingsaktiviteter som belønnes. Blant disse er kronikker, intervjuer i mediene, produksjon av fag og lærebøker, foredrag, konserter og debattinnlegg i tidsskrifter. c. Etablere profesjonelt brosjyremateriale I periodens første år skal HHUiS utarbeide brosjyremateriale som kan brukes både overfor studentgruppen og eksterne kontakter. Innholdet i dette skal harmoniseres med presentasjonen av oss selv på nettsidene. d. Utbedre kommunikasjonen mot studentgruppen HHUiS skal ha et tett samarbeid med studentorganisasjonene. Like fullt er det viktig at HHUiS kommuniserer bedre mot studentgruppen. Dette kan gjøres gjennom en bedret funksjonalitet på nettsidene, men det må også vurderes om andre tiltak også vil være hensiktsmessige. Disse kan være regelmessige informasjonsmøter, nyhetsbrev eller liknende. 6

111 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > 5. Organisasjon og ressurser Vi vil utvikle en fleksibel organisasjon som sammen med våre selskap IRIS og Prekubator ivaretar det samlede samfunnsoppdraget. Vi vil være kjent for en universitetskultur som preges av begeistring og nytenking, gjensidig respekt og samarbeid. Vi vil sammen med IRIS planlegge langsiktig og offensivt for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere og attraktiv kompetanse. Vi vil arbeide for en større statsbevilgning og økt ekstern finansiering. (UiS strategi ) a. Arbeide for eget bygg skape en egen identitet og kultur Etterspørselen etter arbeidskraft med økonomisk administrativ utdanning vil øke kraftig i årene fremover. Dette beskrives blant annet i departementets rapport Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 (desember 2010). Gjennom HHUIS har UiS en unik mulighet til å styrke sin merkevare både regionalt og nasjonalt, men dette forutsetter at HHUIS prioriteres sterkere ressursmessig. Historiske opptakstall, dagens søkertall og samfunnets behov for kompetansen som produseres ved HHUIS, understreker behovet for strategiske grep både på SV fakultetet og UiS med hensyn til å gi HHUiS en helt annen ressursmessig posisjon. Dette vurderes som avgjørende for fremtiden. Arbeidet med byggsituasjonen anses å være det enkelttiltaket i handlingsplanen som vil ha størst betydning i inneværende periode. Det vil skape store problemer med å utvikle en handelshøgskole dersom HHUiS forblir i EAL bygg sammen med NHS med de implikasjonene det vil ha for alle de andre tiltakene i handlingsplanen. Og omvendt: Gis HHUiS mulighet til å vokse, blant annet med hensyn til byggtilgang, vil det øke sannsynligheten for måloppnåelse i alle tiltakspunkter og det vil være en like stor berikelse for UiS som for HHUiS i seg selv. For en enhet organisert og tenkt som en skole, er også det uformelle faglige (og sosiale) samvirket mellom ansatte og studenter og samspillet internt i studentgruppen viktig for å skape samhold, trygghet og tillit. Slik situasjonen er ved HHUiS høsten 2011, er dette i svært liten grad mulig. Dette begrenses først og fremst av mangel på plass altså for lite dedikerte byggressurser. Studentorganisasjonene peker selv på dette som det kanskje viktigste tiltaket med hensyn til å skape et tettere sosialt nettverk innenfor studentgruppen. Det bør søkes en løsning hvor HHUiS tildeles det nye SV bygget som skal ha byggestart i begynnelsen av handlingsplanens periode. I forlengelsen av det, mener HHUiS at NHS kan forbli i EAL hus, gjerne sammen med fakultetsadministrasjonen. For IMKS del bør det søkes en løsning i Tjølv Egelands bygg. b. Forbedret næringslivskontakt I den kommende perioden må det etableres et bedre og utvidet samarbeid mellom HHUiS og næringslivet. I skrivende stund er det satt ned en arbeidsgruppe som skal undersøke hvordan HHUiS best kan gå fram for å sikre en profesjonell og ryddig kontaktflate med sentrale næringslivsaktører. En slik kontaktflate skal blant annet brukes til å få studentene koblet på faglige problemstillinger i relevante bransjer. I tillegg er det viktig å sørge for å vedlikeholde allerede eksisterende kontakter. Med utgangspunkt i dette vil HHUiS i kommende periode utrede muligheten for å lage et opplegg hvor studentene kan skrive sine bacheloroppgaver og/eller masteroppgaver i tett samarbeid med bedrifter. Dette punktet framstår som særlig viktig med hensyn til å sikre en tilstrekkelig regional forankring av HHUiS. c. Fleksibelt og tilstrekkelig utbygd administrativt apparat For å sikre god studiekvalitet og betjene oppfølgingen av store studentgrupper, er det nødvendig 7

112 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > med et administrativt støtteapparat som har høy kompetanse og et tilstrekkelig omfang til å betjene et voksende antall ansatte og studenter. HHUiS mener det vil være riktig å ha en gjennomgang av ressursfordelingen internt på fakultetet og også organiseringen av administrasjonen fordelt på fakultetsnivå og instituttnivå. HHUiS vil i løpet av handlingsplanens periode ta et initiativ til å utrede om de dedikerte administrative ressursene på instituttnivå skal være underlagt instituttstyrer, og ikke fakultetsdirektør slik det er nå. En slik justering kan være viktig i bygging av identitet ved enhetene, men først og fremst vil det kunne gi instituttene mer fleksibilitet, dynamikk og mulighet til lokale tilpasninger. HHUiS er av den oppfatning av at en slik endring vil kunne styrke og tydeliggjøre de administrative aktivitetene både på fakultetsog instituttnivå. d. Evaluere støttefunksjoner HHUiS skal jobbe for å få på plass et evalueringssystem for administrative støttefunksjoner ved UiS. Det anses å være nødvendig å få gitt systematisk tilbakemelding på forhold som ikke fungerer hensiktsmessig. e. Intensivere arbeidet med alumninettverk I løpet av handlingsplanens første periode, vil HHUiS i samarbeid med Strategi og kommunikasjonsavdelingen intensivere arbeidet med alumninettverket i tråd med UiS modell for dette. Et slikt nettverk har mange fordeler, både for studentene og universitetet. Studentene treffer igjen gamle kjente og kan danne egne nettgrupper for å holde kontakten. Det kan være hyggelig i seg selv, samtidig som man får et karrierenettverk innenfor den bransjen man er utdannet til. I tillegg blir man oppdatert på kurs, konferanser og åpne forelesninger og andre nyheter fra universitetet. Tidligere studenter som nå sitter med ansettelsesansvar, vil kunne bruke nettverket for å finne gode medarbeidere. HHUiS vil gjennom dette få en gratis, målrettet og unik kanal for dialog med tidligere studenter som nå er ute i arbeidslivet. Men for at dette skal fungere godt, er det viktig at det settes av egne ressurser til å administrere en slik forening. f. Utarbeide bemanningsplan Det anses å være viktig å få på plass en ny overordnet plan for rekruttering og bemanning. Denne planen må ta utgangspunkt i de enkelte fagområdene/faggruppenes behov både på kort og lengre sikt. Planen må ta hensyn til både behov for undervisnings og forskningsressurser. g. Utrede incentivsystem HHUiS vil utrede muligheten for etablering av et lokalt incentivsystem hvor produksjon innenfor kjerneområdene undervisning, forskning og formidling vektlegges. 8

113 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > 6. Strategiske allianser, ekstern finansiering og internasjonalisering Vi vil utvikle en universitetsallianse med Universitetet i Agder og Universitetet i Bergen, samt Høgskolen Stord Haugesund og Høgskolen i Bergen for å styrke Sørvestlandets langsiktige innovasjons og verdiskapingsevne. Vi vil videreutvikle universitetsalliansen med Universitetet i Tromsø for å styrke Nordområde utviklingen. Vi vil ha tette strategiske samarbeid med utvalgte universiteter og institusjoner i utlandet som støtter opp om våre hovedsatsinger. (UiS strategi ) a. Internasjonal orientering engelsk som undervisningsspråk I løpet av perioden skal det etableres et engelskspråklig tilbud på bachelornivå med et omfang på minimum 30 studiepoeng. For mastergraden skal det utredes hvorvidt undervisningsspråket utelukkende skal være engelsk. Uavhengig av utfallet her, skal det i perioden etableres et tilbud på engelsk med et omfang på minimum 60 studiepoeng. Det er en målsetting for HHUiS at antallet studenter som reiser ut på våre avtaler avstemmes i forhold til antallet inngående studenter. Det skal også gå tydelig fram av emnebeskrivelsene hvilket språk som benyttes i undervisningen. b. Satsing på språk og kultur HHUiS skal gå i dialog med Humanistisk fakultet og andre aktuelle enheter ved UiS om mulige leveranser av relevante emner som kan inngå som del av vår samlede emneportefølje. c. Utrede behovet for et internasjonalt råd For å sikre kvaliteten og hensiktsmessig benchmarking, må det i perioden vurderes om det kan være behov for et internasjonalt råd med representanter fra samarbeidspartnere ved andre økonomiskadministrative utdanningsinstitusjoner i Europa og/eller andre deler av verden. Næringslivsrepresentanter kan også ha en naturlig plass i et slikt råd. d. Fokus på partneruniversiteter Den totale porteføljen av partneruniversiteter i verden må gjennomgås, og HHUiS må gå fra reaktivt til proaktivt modus med hensyn til bygging av strategiske allianser med andre institusjoner med hensyn til studentutveksling og forskersamarbeid. HHUiS må i perioden klargjøre hvilken type samarbeidspartnere som er ønskelige, og omfanget (antallet partnere) av disse. e. EFMD og akkreditering HHUiS skal jobbe systematisk for å bli akkreditert av The European Foundation of Management Development (EFMD). Organisasjonen har 750 medlemsorganisasjoner fra akademia, næringsliv, offentlig sektor og konsulentselskaper i 81 land. EFMD er anerkjent som en av de viktigste akkrediteringsaktørene gjeldende kvalitetssikring i økonomisk administrative utdanninger. Prosessen mot akkreditering er tid og ressurskrevende, men vil kunne bidra til å øke kvaliteten i vår egen virksomhet. f. Etablere næringslivsråd Styret ved UiS har vedtatt etablering av et sentralt Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). RSA skal utvikle en strategi for samarbeid med arbeidslivet, som skal vedtas av styret og inngå i en handlingsplan for kommunikasjon og samfunnskontakt. Fagmiljøer, institutter og fakulteter blir også bedt om å etablere eller videreutvikle fora med 9

114 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > representanter fra den bransjen de utdanner til. Disse foraene skal bidra i utvikling av/kvalitetsheving i gradsstudier, frivilllig bruk av praksisopphold i utdanningen og andre relevante formål. HHUiS vil etablere et slikt råd. g. Medlemskap i Næringsforeningen Næringsforeningen skal fremme næringslivsinteresser i Stavanger regionen for å sikre at regionen har de kvaliteter som gjør at folk ønsker å bo og arbeide her. Dette gjøres ved å være en medlemsorientert, samfunnsbevisst aktør og en attraktiv samarbeidspartner. Foreningen setter fokus på regionens næringsliv gjennom våre medlemsmøter, næringslivsmagasinet Rosenkilden og digital kommunikasjon som nyhetsbrev og internett. Næringsforeningen deltar også i ulike fora som arbeider med næringspolitiske spørsmål. HHUiS skal søke medlemskap i foreningen, og skal også være en aktiv bidragsyter i de fora/ undergrupper som kan være relevante for HHUiS. h. Praksisplasser, prosjektsamarbeid og næringslivskontakt Dette er beskrevet i underpunkt til handlingsplanens kapittel 5. Praksismuligheter i studiet skal utredes. Den kontakten som etableres med aktører i næringslivet skal også kunne brukes strategisk med hensyn til ekstern finansiering av prosjekter og prosjektsamarbeid generelt. i. Etablere Executive Master in Business Administration (MBA) I løpet av høsten 2011/våren 2012 skal HHUiS utvikle en MBA i samarbeid med UiS Pluss. I handlingsplanens periode er det viktig å få dette til å bli et tilbud med solid søkermasse. I forlengelsen av dette blir det avgjørende å avklare om HHUiS også skal tilby enkeltemner på dette markedet (etter og videreutdanning), eller om det utelukkende er MBA som skal ha fokus og satses på. Dette må utredes nærmere. j. Arrangør av seminarer og konferanser HHUiS skal aktivt søke roller som arrangør av konferanser og seminarer både rene forskningsarrangementer og arrangementer i samarbeid med næringslivet regionalt og nasjonalt. 7. Prioriterte resultatindikatorer For å sikre fremdriften i utviklingen av HHUiS, er det viktig med fokus på spesielle resultatområder. For HHUiS, som kun har vært egen enhet ved UiS siden juli 2009, er det lite hensiktsmessig å fokusere på historiske tall, og derfra beskrive ønsket utvikling på bakgrunn av disse. Det er allikevel klart at HHUiS har et sterkt potensial for vekst, både med hensyn til undervisning og forskning dersom forholdene legges til rette. I perioden fram mot neste handlingsplan, vil HHUiS jobbe for en økning i studenttall. Dette forutsetter imidlertid en annen prioritering ved SV fakultetet/uis enn det som ligger inne i fakultetets handlingsplan som er styrende for HHUiS. For neste periode ( ) vil HHUiS også ha historiske data som muliggjør en tydeligere målsetting av konkrete resultatindikatorer. 10

115 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > Målsettingen om økning i studenttallene, er satt med utgangspunkt i følgende historiske tall: Studieprogram 2010 Opptaksplasser Søknader totalt Søknader 1. pri Bachelor i revisjonsfag Bachelor i økonomi og administrasjon Master i økonomi og administrasjon Økonomi og administrasjon, 5 årig masterløp Rettsvitenskap Studieprogram 2011 Opptaksplasser Søknader totalt Søknader 1. pri Bachelor i revisjonsfag Bachelor i økonomi og administrasjon Master i økonomi og administrasjon Økonomi og administrasjon, 5 årig masterløp Rettsvitenskap Når de ulike tiltakene beskrevet i handlingsplanen framlegges for styrebehandling, er det viktig at sakene i størst mulig grad kvantifiseres. I tillegg til at dette vil belyse de konkrete målsettingene, vil dette også være med på å utvikle en forståelse av hvilke resultatindikatorer som vil være hensiktsmessige for HHUiS. Videre er det slik at handlingsplanen beskriver en lang rekke tiltak uten at det foreligger en konkret presisisering av hvilken rekkefølge disse sakene skal jobbes med i perioden. Flere av tiltakene har beskrivelser som periodiserer arbeidet med disse, men det vil være en fordel om det utarbeides en prioriteringsrekkefølge for å sikre en balansert utrulling av tiltakene. Det må også vurderes om en slik prioriteringsliste skal inneholde en tydeligere tallfesting av målsettingene. 11

116 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > Oppsummering av handlingsplan 1. Visjon HHUiS: en regionalt forankret og internasjonalt orientert handelshøgskole. 2. Læringsmiljø, utdanning og undervisning Sikre en kollektiv forankring av det faglige og pedagogiske utviklingsarbeidet Emnebeskrivelsen etableres som reell kontrakt mellom HHUiS og studenter Sikre et hensiktsmessig grensesnitt mellom ansatte og studenter Styrke mottaket av nye studenter Effektivisere kommunikasjon Utbedre evalueringssystemet Femårig master i økonomi og administrasjon: Konkludere prøveordning Økning i studentopptak for rettsvitenskap Jobbe for en master i regnskap og revisjon Aktiv deltaker i NRØA 3. Forskning og nyskapning Det skal etableres en tydeligere forskningskultur og klarere forventinger til forskningsproduksjon Utrede behovet for et tydelig felles fokus i forskningsorientering Satsting på programområder Øke antallet stipendiater 4. Formidling og kommunikasjon Etablere nettportalen HHUiS som en kunnskapsbank Formidling skal registreres i Cristin Etablere profesjonelt brosjyremateriale Utbedre kommunikasjonen mot studentgruppen 5. Organisasjon og ressurser Jobbe for eget bygg skape en egen identitet og kultur Forbedret næringslivskontakt Fleksibelt og tilstrekkelig utbygd administrativt apparat Evaluere støttefunksjoner Intensivere arbeidet med alumninettverk Utarbeide bemanningsplan Utrede incentivsystem 6. Strategiske allianser, ekstern finansiering og internasjonalisering Internasjonal orientering engelsk som undervisningsspråk Satsing på språk og kultur Utrede behovet for et internasjonalt råd Fokus på partneruniversiteter EFMD og akkreditering Etablere næringslivsråd Medlemskap i Næringsforeningen Praksisplasser, prosjektsamarbeid og næringslivskontakt Etablere Executive Master in Business and Administration (MBA) Arrangør av seminarer og konferanser 12

117