Plan for godt skolemiljø

Transkript

1 Utdanningssektoren Plan for godt skolemiljø Internkontroll og avvikshåndtering Gjeldende fra 23. mai 2012 (Sist revidert mai 2014) 1

2 Innhold 1 INNLEDNING Elevenes rett til et godt skolemiljø Formålet med planen Oppbygging av planen DET FYSISKE SKOLEMILJØET Individuell tilpasning DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET BRUKERMEDVIRKNING Elevdeltakelse Foreldresamarbeid Samarbeidsorganer Skolens plikt til å gi informasjon INTERNKONTROLL Rutiner for individrettet arbeid ( 9a 3): Rutiner for systemrettet arbeid ( 9a 4): HÅNDTERING AV AVVIK Det fysiske skolemiljøet Det psykososiale skolemiljøet Skoleårsrapportering til skoleeier Rutiner for avvikshåndtering på skolen Vedlegg 1: Registreringsskjema avvikssak om elevs psykososiale miljø Vedlegg 2: Registreringsskjema ansatt har grepet inn med makt Vedlegg 3: Ordensreglementet

3 1 INNLEDNING 1.1 Elevenes rett til et godt skolemiljø Opplæringsloven kapittel 9a omtales ofte som elevenes arbeidsmiljølov og er ment å sikre elever et like godt vern av sitt «arbeidsmiljø» som arbeidstakere har. Hovedregelen om elevenes skolemiljø står i 9a 1 og lyder: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Retten gjelder det fysiske og det psykososiale skolemiljøet, og er uavhengig av skolenes økonomi. Skolene må arbeide aktivt med miljøet, så det fremmer helse, trivsel og læring: Et skolemiljø som fremmer helse gir ikke elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, og er positivt med på å styrke elevenes helse. Et skolemiljø som fremmer trivsel er et miljø der alle elever kan trives og som bidrar til at skolen oppleves som et meningsfullt sted å være. Et skolemiljø som fremmer læring er et miljø som gir gode lærebetingelser. Reglene om et godt skolemiljø gjelder når skolen har ansvaret for elevene (i undervisningen, på turer og arrangementer i skolens regi, på SFO, leksehjelp, på skolens uteområder og på skoleveien). Opplæringsloven 9a 7 gir hjemmel for å straffe med bøter eller fengsel inntil tre måneder den som uaktsomt/forsettlig bryter kravene i lovens kap. 9a. 1.2 Formålet med planen Planen angir minstekrav for skolenes rutiner. Den skal være et redskap i skolenes arbeid for å sikre elevenes rett til et godt skolemiljø (internkontroll) og et hjelpemiddel når det oppstår avvik (brudd på retten til et godt skolemiljø). Planen må sees i sammenheng med kommunens Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet (PKL). 1.3 Oppbygging av planen I kap. 2, 3 og 4 gis det en kort oversikt over innholdet i elevenes rett til et godt skolemiljø, samt elev/foreldres rett til medvirkning i skolemiljøarbeidet. Kap. 5 og 6 inneholder rutiner for skolenes internkontroll av skolemiljøet, og for håndtering av avvik (v/brudd på elevens rett til et godt skolemiljø eller når elev/foreldre henstiller om tiltak). Vedlagt er registreringsskjema for avvikssak om elevs psykososiale miljø og når ansatt har grepet inn med makt, samt kommunens ordensreglement. 3

4 2 DET FYSISKE SKOLEMILJØET Alle elever har rett til et godt fysisk skolemiljø. Det fysiske miljøet omfatter både skolens inne og utemiljø. I opplæringsloven 9a 2 første ledd er det oppstilt nærmere krav: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Kravene gjelder både utformingen av selve skoleanlegget, og driften av det. Forhold som skader elevene eller gjør dem syke, for eksempel dårlig luftkvalitet som gir elevene hodepine eller gjør dem trøtte, er i strid med loven. Kravene til det fysiske skolemiljøet reguleres mer i detalj i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det fysiske skolemiljøet skal også være i samsvar med faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. Statlige helse og byggfaglige myndigheter har laget retningslinjer for skolemiljøet. De viktigste er: Helsetilsynet: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager/skoler Folkehelsa: «Anbefalte faglige normer for inneklima» SINTEF Byggforsk: «Skolemiljø for læring veiledning for skoleeiere» Forskriften og retningslinjene inneholder blant annet krav til utforming og innredning, rengjøring og vedlikehold, sikkerhet og helsemessig beredskap, røyking, inneklima og luftkvalitet, belysning, lydforhold, og mulighet for aktivitet og hvile. 2.1 Individuell tilpasning Etter lovens 9a 2 har elevene en rett til en arbeidsplass tilpasset deres behov og skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonshemninger. F.eks. må stol og pult være ergonomisk utformet og tilpasset en elev i rullestol, og elever med synsproblemer bør plasseres slik at de får best mulig utbytte av undervisningen. Viser også til 12 i diskriminerings og tilgjengelighetsloven om at skoler «skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings og utdanningsmuligheter». 3 DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET Alle elever har rett til et godt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. lovens 9a 1. Det psykososiale miljøet har med mellommenneskelige forhold å gjøre, herunder samhandling og kommunikasjon mellom individer. Sentralt i retten til et godt psykososialt miljø er at elevene ikke skal utsettes for krenkende ord eller handlinger. Avgjørende er hvordan det psykososiale miljøet virker på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Dvs. elevens subjektive opplevelse av 4

5 miljøet, ikke hvordan læreren vurderer det eller hva elevundersøkelser sier om miljøet generelt. For mer informasjon, se Udirs rundskriv Retten til et godt psykososialt miljø kapittel 9a. 4 BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning (elevers/foreldres mulighet til medvirkning på skolen) er en viktig faktor for å få et godt skolemiljø. 4.1 Elevdeltakelse Etter opplæringsloven 9a 5 er alle elever gitt rett til deltakelse i skolemiljøarbeidet. Skolen skal legge oppgaver til rette for elevene etter hva som er naturlig for de enkelte årstrinn. Det kan f.eks. være involvering i arbeidet med å lage klasseregler, kartlegging av det fysiske miljøet ved målinger av inneklima mv. 4.2 Foreldresamarbeid Opplæringsloven 1 1 slår fast at opplæringen skal gjennomføres i samarbeid og i forståelse med hjemmet. Samarbeidet skal bl.a. bidra til elevens faglige og sosiale utvikling, og det er en viktig ressurs for å styrke utviklingen av gode læringsmiljøer. 4.3 Samarbeidsorganer Opplæringsloven kapittel 11 gir regler om elevenes og foreldrene rett til deltakelse i ulike samarbeidsorganer, begrunnet i hensynet til demokrati og kvalitet i skolen. Det er lovpålagt å ha følgende samarbeidsorganene på alle skoler: Samarbeidsutvalg (SU) (opplæringsloven 11 1) Skolemiljøutvalg (SMU) (opplæringsloven 11a 1) Elevråd (opplæringsloven 11 2 og 9a 5) Foreldreråd (opplæringsloven 11 4) 4.4 Skolens plikt til å gi informasjon Etter opplæringsloven 9a 6 er skolen forpliktet til å holde alle samarbeidsorganene løpende orientert om alle forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet (dagligdagse hendelser eller mindre endringer av rutiner omfattes ikke). Resultater fra skolemiljøundersøkelser er ett eksempel, lovens forarbeider nevner andre: - alvorlige voldsepisoder - vedvarende dårlige psykososiale forhold - problemer med temperaturreguleringen i klasserommet - utarbeidelse av opplegg for det systematiske arbeidet med skolemiljøet - pålegg fra tilsynsmyndighetene 5

6 Skolen skal ta organene med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltak så tidlig som mulig. Dette er særlig viktig ved oppføring eller rehabilitering av skolebygg, og ved større revisjoner av det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet ved skolen. Videre har skolen en plikt til snarest mulig å varsle alle elever og eventuelt alle foreldrene, dersom skolen blir klar over forhold ved skolemiljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen til elevene. 5 INTERNKONTROLL Opplæringsloven inneholder krav til skolens internkontroll av det fysiske og det psykososiale skolemiljøet. Skolene skal jobbe aktivt, kontinuerlig og systematisk for å sikre at elevens rett ivaretas. Internkontrollen må gå som en rød tråd i skolens arbeid, dvs. være gjennomtenkt og planmessig. Skolen må jobbe med tiltak som virker både forebyggende og positivt fremmende på miljøet, både generelt (systemrettet) og for den enkelte elev (individrettet). Skolenes internkontrollarbeid må dokumenteres fortløpende, og evalueres ved behov. Internkontrollen bør ses i sammenheng med internkontroll etter arbeidsmiljøloven og annen HMS lovgivning, for å unngå dobbeltarbeid. Følgende minstekrav til skolenes rutiner for internkontroll skal gjelde: 5.1 Rutiner for individrettet arbeid ( 9a 3): Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt Bruke aktivt Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet (PKL) rektor/alle ansatte kontinuerlig Aktivt bruk av ordensreglementet alle ansatte kontinuerlig Kartlegging av trivsel, orden og oppførsel på skolen i utviklingssamtalen/elevsamtalen. Rapportere ev. bekymring til rektor. Følge opp elevfravær etter kommunens rutiner. Ved kunnskap/mistanke om brudd på elevs rett til et godt psykososialt miljø følge handlingsplikten ved avvikssaker (se punkt 6.3) kontaktlærer alle ansatte alle ansatte minst to ganger i året kontinuerlig kontinuerlig 6

7 5.2 Rutiner for systemrettet arbeid ( 9a 4): Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. ( ) Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt Bruke aktivt Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet (PKL) + alle ansatte kontinuerlig Hver skole utarbeider en lokal skolemiljøplan for det fysiske og psykososiale miljøet ved skolen. Planen baseres på kartlegging av utfordringer v/miljøet. Elevene er involvert i arbeidet med planen. Planen har konkrete mål og tiltak for skolemiljøet. Planen går som en rød tråd i skolehverdagen. Informasjon til alle elever og foreldre: Skolens egen skolemiljøplan Kommunens (og ev. skolens) ordensreglement Kommunens retningslinjer for hjem skole samarbeid Kommunens rutiner for oppfølging av elevfravær Foreldre/elevers rettigheter etter lovens kap. 9a (brosjyre kan lastes ned eller bestilles gratis fra Udir) Opplæring av og informasjon til alle ansatte: Denne planen, skolens egen skolemiljøplan, samt kommunens plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet Kommunens (og ev. skolens) ordensreglement Kommunens retningslinjer for hjem skole samarbeid Kommunens rutiner for oppfølgning av elevfravær alle ansatte evalueres årlig kontinuerlig ved skolestart hvert år minst én gang i året Diskusjon om og skriftliggjøring av skolens syn på: 1. Hva er et godt fysisk og psykososialt miljø? 2. Hvordan forebygge og arbeide positivt m/miljøet? 3. Hva ligger i handlingsplikten for ansatte? (Gripe direkte inn, varsle skoleledelsen, undersøke, sett inn tiltak og evaluere.) 4. Hva er forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet (se pkt. 4.4 i planen)? Inspeksjonsrutinene gjennomgås og diskuteres med personalet og elevene. Revideres ved behov. Samarbeidsorganene (SU, SMU, elevråd, FAU): Skolen holder alle samarbeidsorganer løpende orientert om alle forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet (se pkt. 4.4). Skolen tar samarbeidsorganene med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltak så tidlig som mulig. / kontaktlærer/ elevrådskontakt ved skolestart hvert år fortløpende 7

8 Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt Varsle alle elever/foreldre, om forhold ved skolemiljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen til elevene (se punkt 4.4 i planen). snarest mulig Den nasjonale elevundersøkelsen om skolemiljøet gjennomføres (obligatorisk på 7. og 10 trinn). Resultater fra undersøkelsen analyseres, og gjennomgås med personalet, elever, og foreldre (se rutine 47 i MLG). Skolen setter inn nødvendig tiltak. Foreldreundersøkelsen om elevenes læringsmiljø og samarbeidet mellom hjem og skole gjennomføres. Resultatene fra undersøkelsen analyseres, og gjennomgås med personalet, elever, og foreldre (se rutine 47 i MLG). Skolen setter inn nødvendig tiltak. Vurderer ev. kontakt med PPT og/eller TOFU: For hjelp i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for alle elever i Skedsmoskolen. Evaluere eget skolemiljøarbeid og rutiner/planer for skolemiljøarbeidet. Ha rutiner for evalueringen: når, hvem, hva og hvordan? Er arbeidet og rutinene egnet for å nå målene som er satt for skolemiljøet? Dokumentere at evalueringen er gjennomført. i løpet av vårhalvåret hvert år annethvert år fortløpende årlig 8

9 6 HÅNDTERING AV AVVIK 6.1 Det fysiske skolemiljøet Elever, foreldre og råd/utvalg ved skolen har rett til å be om tiltak for å rette på fysiske miljøforhold på skolen ( 9a 2 fjerde ledd). Skolen skal da snarest mulig fatte et enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven. Dersom skolen ikke treffer vedtak, kan elev/foreldre klage til Fylkesmannen som om det var fattet et vedtak. 6.2 Det psykososiale skolemiljøet Handlingsplikten Alle ansatte på skolen har en klar handlingsplikt dersom de har kunnskap/mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger ( 9a 3 annet ledd): Gripe inn dersom det er nødvendig og mulig. Varsle. Undersøke hva har faktisk skjedd? Samtale med involverte. Sette inn egnede tiltak. Både faktisk kunnskap og mistanke utløser handlingsplikten snarest. Mistanken kan baseres på endring i oppførsel (f.eks. innesluttethet, aggressivitet, trøtthet, manglende konsentrasjon, dårligere skoleresultater, urovekkende adferd). Loven gjelder både der krenkelser kommer fra medelever òg fra personalet. Dersom undersøkelsene avdekker av en elev ikke har et godt skolemiljø, må egnede tiltak settes inn. Tiltakene må stå i forhold til alvorlighetsgraden i saken. De må være egnet til å bidra til at situasjonen som har oppstått eller lignende hendelser ikke skal skje igjen, og medvirke til at eleven(e) føler trygghet og sosial tilhørighet på skolen. Vedtaksplikten retten til å be om tiltak Elever, foreldrene, og råd/utvalg ved skolen har rett til å be skolen om tiltak om det psykososiale miljøet ( 9a 3 tredje ledd). Skolen skal da snarest mulig fatte et enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven. En henstilling må ikke være skriftlig, skolen må også ta stilling til muntlige krav. Terskelen for å anse noe som en henstilling er lav. De kan gjelde både enkeltelevers/elevgruppers psykososiale miljø, og skolens systemarbeid for skolemiljøet. Dersom skolen ikke treffer vedtak, kan elev/foreldre klage til Fylkesmannen som om det var fattet vedtak. 6.3 Skoleårsrapportering til skoleeier Ved slutten av hvert skoleår svarer skolene på en elektronisk undersøkelse fra skoleeier om skolemiljøet det året, bl.a. om antall skolemiljøvedtak og klager, ansattes maktbruk, bortvisning, involvering av politi og barnevern, og brukermedvirkning. 9

10 6.4 Rutiner for avvikshåndtering på skolen Følgende minstekrav til skolens rutiner for avvikshåndtering skal gjelde, dvs. når skolen har kunnskap/mistanke om at en elev blir utsatt for krenkelser, eller mottatt henstilling fra elev/foreldre om tiltak om det psykososiale miljøet: 1) HANDLINGSPLIKTEN Ansvar Dokumentasjon Rutiner for avdekking: Kartlegging av trivsel på skolen to ganger i året i utviklingssamtalen Inspeksjonsrutiner Fortløpende observasjon av og involvering i den enkelte elevs situasjon på skolen kontaktlærer alle ansatte Skriftlige rutiner Gripe direkte inn dersom det er nødvendig og mulig. Formål: stanse uønskede handlinger så fort som mulig for å unngå/redusere fysiske/psykiske skader. Husk svært begrenset adgang til bruk av fysisk makt i skolen. Skoleledelsen skal varsles snarest. Den som varsler skal tas på alvor. Undersøkelser skal settes i gang straks etter kunnskap/mistanke om krenkende ord/handlinger. Undersøkelsene kan bestå i: Samtale med involverte elever (må sikre at elevenes subjektive opplevelse kommer fram). Samtaler med foreldre til alle parter Samtaler/diskusjoner i kollegiet ansatt som observerer situasjonen ansatt som observerer situasjonen/ kontaktlærer/ ansatt som observerer situasjonen/ kontaktlærer/ Referat ved behov Se skjema Ansattes bruk av makt (vedlegg 2). Referater ved behov 10

11 2) TILTAK OG EVALUERING Ansvar Dokumentasjon Dersom skolens undersøkelser avdekker at en eller flere elevers skolemiljø ikke er tilfredsstillende: Skolen må sette inn tiltak. Registreringsskjema (se vedlegg 1) Hva er egnede tiltak? Hvem settes tiltakene inn mot (enkeltelever, flere elever, klassemiljøet, hele skolen)? Skolen må ivareta alle involverte elever. Skolen må sikre godt samarbeid med foreldrene. Hvis elev/foreldre ber om tiltak skal rektor fatte enkeltvedtak: rektor Enkeltvedtak 9a 3 (se mal i Ephorte) Vedtaket skal fattes snarest mulig og ha følgende innhold: Nevne de faktiske forhold. Ta stilling til om elevens skolemiljø er tilfredsstillende eller ikke. Angi hvilke konkrete tiltak som iverksettes, og begrunne valg av tiltak. Angi hvem på skolen som har ansvar for tiltak, og når de evalueres. Ved en eventuell klage på vedtak: Skolen vurderer innholdet i klagen. Om skolen vil ta klagen til følge, drøftes dette med sektorkontoret, før det ev. fattes nytt vedtak til elev/foreldre. Dersom klagen ikke tas til følge, sendes saken til sektorkontoret for vurdering før ev. klagebehandling hos Fylkesmannen. Hvis enkeltvedtak etter 9a 3 ikke fattes: Skolen må likevel sette inn tiltak og dokumentere disse. rektor kontaktlærer/ Enten nytt vedtak, eller oversendelse til sektorkontoret. Referat ved behov 11

12 2) TILTAK OG EVALUERING forts. Ansvar Dokumentasjon Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, må det fattes enkeltvedtak. (f.eks. bortvisning i inntil tre dager, klassebytte. Husk å forhåndsvarsle elev og foreldre før slike vedtak). Ev. reaksjoner mot elev som har krenket en annen må være i tråd med ordensreglementet. Oppfølging og evaluering av tiltak: Saken følges opp inntil krenkelsene/ problemsituasjonene opphører helt. Skolen evaluerer og vurderer fortløpende behov for evt. nye tiltak. Dersom krenkende atferd ikke opphører, bringes andre eksterne parter inn i saken. For eksempel PPT, tverrfaglig råd, TOFU, barnevern, politi eller konfliktråd. Personalsak og skolemiljøsak: Hvis voksne v/skolen har krenket en elev, er dette både en personalsak og en sak om elevens skolemiljø, som utløser handlingsplikt hos skolen. Rektor, jf. rutine 43 (delegasjonsreglem entet) kontaktlærer/ rektor/ kommunaldirektør kontaktlærer/ Enkeltvedtak (vedtaksmal for bortvisning i Ephorte) Referat ved behov/ev. enkeltvedtak Referat ved behov/ev. nye enkeltvedtak Referat ved behov Referat ved behov 12

13 Vedlegg 1: Registreringsskjema avvikssak om elevs psykososiale miljø (Jf. opplæringsloven 9a 3 og 9a 1) Skjemaet brukes som grunnlag for skoleledelsens vurdering av egnede tiltak: når noen ved skolen har kunnskap/mistanke om at elev er eller har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, eller ved henstilling fra elev/foreldre om tiltak om skolemiljøet (husk vedtaksplikten). Hvis henstillingen er muntlig, skal den skrives inn i dette skjemaet. Elevens navn, f.dato, klasse: Meldes av: Dato for meldingen: Hva handler saken om (kort)? Hvilke tiltak setter skolen inn for å bidra til at situasjonen som har oppstått eller lignende hendelser ikke skal skje igjen? Dato og underskrift av representant for Skjema lagres i elevens mappe i Ephorte. Husk å lage ett skjema for hver elev. For videre oppfølging og dokumentering av saken, følg rutiner for avvikshåndtering i planen punkt

14 Vedlegg 2: Registreringsskjema ansatt har grepet inn med makt (Jf. straffeloven 47 og 48) Skjemaet brukes som grunnlag for skoleledelsens vurdering av elevers skolemiljø, når ansatt har brukt fysisk makt overfor elev. Ansatt(e) som brukte makt: Elevens navn, f.dato, klasse: Dato for meldingen: Hva handler saken om (kort)? (Skoleledelsens beskrivelse av hendelsesforløp, involverte parter, hva har skolen/ansatt gjort på forhånd, var maktbruk nødvendig og forholdsmessig?) Hvilke tiltak setter skolen inn for å bidra til at situasjonen som har oppstått eller lignende hendelser ikke skal skje igjen? Dato og rektors underskrift Skjema lagres i elevens mappe i Ephorte. Husk å lage ett skjema for hver elev. For videre oppfølging og dokumentering av saken, følg rutiner for avvikshåndtering i planen punkt 6.3. Generell informasjon om fysisk maktbruk i skolen Det er ingen hjemmel i opplæringsloven om tvangsbruk i skolen. Ansattes bruk av tvang/makt overfor elever er ulovlig og kan medføre straff. Svært milde former for fysisk maktbruk kan imidlertid være lovlig (f.eks. å ta tak i armen og føre bort en elev som etter oppfordring har nektet å flytte seg, med mindre læreren er særlig hardhendt, se Udirs rundskriv punkt 4.2.3). I tillegg kan bruk av fysisk makt for å hindre at elevene skader seg selv eller andre eller skolens/annens eiendom, i ekstraordinære tilfeller kunne være lovlig (jf. regler om nødrett og nødverge i straffeloven). 14

15 Vedlegg 3: Ordensreglementet Utdanningssektoren FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I SKEDSMO KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret Sist endret i kommunestyret Kapittel 1 Innledning 1 1 Hjemmel og ikrafttredelse Skedsmo kommunestyre har fastsatt forskrift om felles ordensreglement for de kommunale grunnskolene i Skedsmo. Reglementet ble vedtatt og trådte i kraft Det ble sist endret i vedtak av , med ikrafttredelse Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 2 9 første ledd. 1 2 Skolenes egne regler I tillegg til dette ordensreglementet, kan den enkelte skole lage supplerende skoleregler om orden og oppførsel. I slike skoleregler kan den enkelte skole blant annet ha regler om orden og oppførsel begrunnet i sikkerheten til elevene, for eksempel om bruk av sykkel og rullebrett, kasting av snøball mv. Ved mulig motstrid, går kommunens reglement foran de enkelte skolers lokale regler. 1 3 Formål Skedsmoskolen har som mål å fremme trygghet, trivsel, helse, respekt, samarbeid og medansvar. På denne måten har Skedsmoskolen som mål å gi elvene de beste muligheter for læring og personlig utvikling. Ordensreglementet skal være et virkemiddel for å nå disse målene. 1 4 Innhold og virkeområde Ordensreglementet inneholder regler om orden og oppførsel, regler om reaksjoner dersom eleven bryter reglementet, og regler om fremgangsmåten ved bruk av reaksjoner. Ordensreglementet gjelder når skolen har ansvaret for elevene. Det gjelder i undervisningen, på turer og arrangementer i skolens regi (leirskole, idrettsdager mv.), på SFO, leksehjelp, på skolens uteområder, og på skoleveien. Skolene skal gjøre elever, foreldre og ansatte kjent med dette ordensreglementet og eventuelle lokale skoleregler hvert år ved skoleårets begynnelse. Reglementet skal være tilgjengelig på skolens og kommunens nettsider. Ordensreglementet gjelder ikke for Skedsmo voksenopplæring. Denne skolen gis myndighet til å utarbeide et eget ordensreglement, tilpasset deres elevgruppe. Deres reglement skal være i tråd med grunnprinsippene i kommunens ordensreglement, og det skal forelegges kommunaldirektøren for godkjenning. 15

16 1 5 Vurdering i orden og oppførsel Elever på trinn skal gis karakter i orden og oppførsel. Elever på trinn skal bare gis en vurdering uten karakter. Grunnlaget for skolenes vurdering av elevers orden og oppførsel er knyttet til i hvilken grad de opptrer i tråd med dette ordensreglementet og eventuelle lokale skoleregler. Vurderingen i orden baserer seg på om elevene er forberedt til undervisningen og hvordan arbeidsvanene og arbeidsinnsatsen er. Vurdering i oppførsel baserer seg på hvordan elevene oppfører seg overfor medelever, lærere og ansatte. I vurderingen skal det tas hensyn til de forutsetningene elevene har. Vanligvis skal det ikke legges avgjørende vekt på enkelthendelser, hvis ikke en hendelse er særlig klanderverdig eller grov. For elever på trinn kan ulovlig fravær medføre nedsatt karakter i enten orden eller oppførsel. Kapittel 2 Regler for orden/oppførsel og reaksjoner 2 1 Elevenes rettigheter Elevene i Skedsmoskolen har rett til å a. bli behandlet hensynsfullt og med respekt, b. ha et godt lærings og skolemiljø, c. ikke utsettes for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, rasisme eller vold, 2 2 Elevenes plikter (regler for oppførsel og orden) Elevene i Skedsmoskolen skal vise hensyn og respekt for andre. Dette innebærer blant annet å: a. ikke utsette andre for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, rasisme eller vold, b. holde arbeidsro i timene og vise respekt for undervisningen, c. ikke jukse i skolearbeidet, d. overholde kommunens felles regler for bruk av datautstyr og internett (vedlegg 1), og bare bruke skolens datautstyr og internettilgang til skolerelaterte ting i undervisningen, hvis ikke annet er avtalt, e. slå av mobiltelefon, MP3 spillere, elektroniske spill mv. i skoletiden (dvs. i undervisningen, i friminutt, på arrangementer i skolens regi, på SFO/leksehjelp og på skolens uteområder), og la slikt utstyr ligge ute av syne i sekk, veske eller lignende, hvis ikke annet er avtalt. På skoleveien er bruk av slikt utstyr tillatt. Rektor kan bestemme i lokale skoleregler at ungdomsskoleelever kan bruke slikt utstyr i friminutt, f. ikke banne eller forstyrre andres lek eller arbeid, g. la andre ha sine private eiendeler i fred, h. ikke ha med eller nyte brus, godterier eller lignende, hvis ikke annet er avtalt, i. ikke ha med eller bruke tobakk, snus, alkohol, narkotika eller andre rusmidler, j. ikke ha med gjenstander som kan skade personer, bygninger eller inventar på skolen. k. ikke bruke plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt (gjelder ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig). Unntak kan gjøres dersom det er nødvendig av helsemessige grunner, eller utendørs på vinterstid når værforholdene tilsier det. Elevene i Skedsmoskolen skal holde god orden. Dette innebærer blant annet å: l. møte presis til timer og avtaler, m. ha med nødvendige skolesaker til undervisningen, n. gjøre skolearbeidet til avtalt tid, o. ta godt vare på alt som tilhører skolen, p. bidra til å holde skolens område rent og ryddig, q. ta godt vare på personlige eiendeler og verdisaker. 16

17 2 3 Reaksjoner dersom elevene bryter reglementet Dersom en elev bryter ordensreglementet, kan det medføre en eller flere av disse reaksjonene: a. Samtale med eleven. b. Muntlig/skriftlig advarsel eller anmerkning. c. Kontakt med foreldre. d. Beslag av gjenstander medbrakt eller brukt i strid med ordensreglementet. Beslaglagte gjenstander leveres tilbake til eleven etter skoletid samme dag. Farlige gjenstander må hentes av foreldrene. Ulovlige gjenstander (f.eks. våpen, narkotika) overlates til politiet. e. Tap av goder (f.eks. retten til bruk av internett for en periode). f. Pålegg om å rette opp skade som er påført skolens eiendom (f.eks. rydde søppel, fjerne tagging mv.). g. Pålegg om å være på skolen før eller etter skoletid for samtaler og/eller for å gjøre pålagte oppgaver. h. Annullering av prøver, dersom eleven blir tatt i juks. i. Bortvisning fra undervisningen for inntil to klokketimer. Dette skal besluttes av rektor, men kan delegeres til lærer. j. Bortvisning fra undervisningen for resten av dagen. Dette må besluttes av rektor. Foreldre til elever på trinn skal varsles før det blir satt i verk bortvisning for resten av dagen. k. Bortvisning fra undervisningen i inntil tre dager for elever på årstrinn, som alvorlig eller flere ganger bryter ordensreglementet. Dette må besluttes av rektor. l. Midlertidig eller permanent klassebytte. Dette må besluttes av rektor. m. Midlertidig eller permanent skolebytte i særlige tilfeller. Dette besluttes av kommunen. Alle reaksjoner skal være tilpasset sakens alvor og elevens alder og utvikling. Også mindre alvorlige reaksjoner enn det som følger av dette reglementet kan benyttes. Dette kan også skolene ta inn i supplerende skoleregler om orden og oppførsel. Det er ikke tillatt med kollektiv avstraffelse, dvs. å straffe en hel gruppe elever for noe én elev har gjort. Fysisk refsing eller annen krenkende behandling er heller ikke tillatt. Med fysisk refsing mener ikke arbeid i forbindelse med reparasjoner, rydding eller vask etter seg selv. Elever plikter å overholde reaksjoner de får. Ved manglende overholdelse kan skolen gi nye reaksjoner. 2 4 Fravær Fravær fra undervisningen på grunn av sykdom, legeundersøkelse eller lignende skal meldes skolen så snart som mulig. Slikt fravær er lovlig. Når det er forsvarlig, kan rektor etter søknad gi en elev permisjon i inntil to uker, dvs. 10 skoledager. Om søknaden innvilges, er slik permisjon også lovlig fravær. Elever som tilhører et trossamfunn utenfor Den norske statskirke, har etter søknad rett til lovlig fravær fra undervisningen på trossamfunnets helligdager. Ulovlig fravær er brudd på ordensreglementet og kan medføre reaksjoner etter 2 3. For elever på trinn kan ulovlig fravær medføre nedsatt karakter i orden eller oppførsel, se Erstatningsansvar Ved skadeverk på skolens eiendom kan eleven få reaksjoner etter dette reglementet, se 2 3 over. I tillegg kan eleven bli erstatningsansvarlig etter lov om skadeserstatning av 13. juni 1969 nr. 26 (skadeserstatningsloven) 1 1 (barns ansvar). Foreldre kan også bli erstatningsansvarlige etter skadeserstatningsloven 1 2 (foreldres ansvar), med inntil kr for hver enkelt skadevolding. 17

18 2 6 Straffbare forhold Straffbare forhold skal som hovedregel tas opp med politiets forebyggende tjeneste. Som hovedregel skal straffbare forhold også anmeldes til politiet. Dette gjelder også elever under den kriminelle lavalder (15 år). Før en anmeldelse skal skolen konferere med elevens foreldre. Dersom foreldrene ikke ønsker at forholdet anmeldes, må skolen vurdere konkret om det skal gjøres eller ikke. Relevante momenter er forholdets alvor, om det er et enkeltstående tilfelle eller gjentakelse, elevens alder og utvikling, skolens forhold til og samarbeid med elev og foreldre mv. Dersom en elev har begått en straffbar handling mot en ansatt eller en annen elev, skal det i vurderingen også sees hen til den fornærmedes ønske anmeldes eller ikke. Skolen skal på forhånd alltid avklare en anmeldelse med kommunaldirektøren. Kapittel 3 Fremgangsmåten ved bruk av reaksjoner 3 1 Elevens rettigheter Så langt det er mulig skal eleven få uttale seg til den som treffer avgjørelsen, før det blir besluttet en reaksjon. Alle reaksjoner skal gjøres slik at eleven kan forstå hvilke regler som er brutt og hvorfor skolen må reagere på dette. 3 2 Myndighet til å beslutte en reaksjon En lærer kan beslutte reaksjoner som nevnt i 2 3 bokstav a h. Hvem som kan beslutte de øvrige reaksjonene (bortvisning, klassebytte eller skolebytte) fremgår av Gjentatte og alvorlige regelbrudd enkeltvedtak Hvis en elev har begått gjentatte eller et alvorlig regelbrudd, skal skolen vurdere reaksjoner som nevnt i 2 3 bokstav k, l eller m (bortvisning i inntil tre dager, klassebytte eller skolebytte). I slike tilfeller skal det fattes enkeltvedtak etter reglene i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Før det blir fattet et slikt enkeltvedtak, skal det vurderes om andre tiltak eller reaksjoner kan benyttes. Elevens foreldre skal varsles på forhånd og gis rett til å uttale seg. Et enkeltvedtak kan påklages. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt eleven/foreldrene har mottatt enkeltvedtaket. Klagen sendes skolen. Dersom skolen/kommunen ikke finner grunn til å gjøre om på vedtaket, blir det sendt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klageinstans. 18

19 Utdanningssektoren Vedlegg 1 til ordensreglementet: Felles regler om bruk av datautstyr og internett i Skedsmoskolen I forskrift om ordensreglement i Skedsmoskolen 2 2 står det at elevene bare skal bruke skolens datautstyr og internettilgang til skolerelaterte ting i undervisningen, hvis ikke annet er avtalt. I tillegg står det at elevene skal overholde kommunens felles regler for bruk av datautstyr og internett. Disse felles reglene er: Skolens datautstyr: På skolens PC er logger elevene seg på med den bruker IDen som skolen benytter. I MLG (læringsplattformen) logger elevene seg på med personlig brukernavn og passord. Elevene plikter å sikre at deres passord ikke blir kjent for andre. All lagring av egne arbeider gjøres som hovedregel i MLG hvor hver elev har sin elevmappe. Uten samtykke fra IKT ansvarlig på skolen, er det ikke tillatt å: - legge inn programmer eller spill - gjøre forandringer på eller fjerne datautstyr fra skolen Det er forbudt å spre filer med datavirus eller andre sabotasjeprogram. Utskrift skal skje etter avtale med lærer. Spising og drikking foregår ikke ved skolens PC er eller annet datautstyr. Bruk av Internett Nettsamfunn og sosiale medier brukes kun i samråd med lærer. Elevene skal ikke søke frem til, besøke, lagre, sette bokmerke ved eller skrive ut sider som inneholder vold, terror, rasisme eller noen former for pornografi. Elevene skal ikke produsere eller legge ut slike sider på Internett. Personopplysninger skal ikke legges ut på Internett uten spesielt samtykke. Elevene skal ikke bruke PC er til å drive med handel eller spill som kan ha økonomiske følger. Konsekvenser ved brudd på retningslinjene Brudd på retningslinjene kan medføre reaksjoner etter ordensreglement for Skedsmoskolen. 19