Troll og Fram - årsrapport 2015 til Miljødirektoratet AU-TRO-00059

Transkript

1 Gradering: Open Side 1 av 84

2

3 Innhold 1 Generelt Feltets status Troll A Troll B Troll C Fram og Fram H-Nord PUD og produksjonsstart Endringer i forhold til Årsrapport for Forventede endringer kommende år Oversikt over utslippstillatelser på Trollfeltet Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Status på produksjon olje/gass Nullutslippsarbeidet Teknologivurdering Substitusjon av kjemikalier EIF beregninger EIF Troll A EIF Troll B EIF Troll C Forbruk og utslipp knyttet til boring Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Bruk og utslipp av oljebasert borevæske Oljeholdig vann Utslippsstrømmer på Troll Organiske forbindelser og tungmetaller Bruk og utslipp av kjemikalier Evaluering av kjemikalier Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Tilsetninger og forurensninger av stoff som står på prioritetslisten Forbrenningsprosesser og utslipp til luft Utslipp fra forbrenningsprosesser på faste installasjoner Utslipp fra forbrenningsprosesser på mobile innretninger Diffuse utslipp/kaldventilering Utslipp ved lagring og lasting av olje Bruk og utslipp av gass-sporstoffer Utilsiktede utslipp Gradering: Open Side 3 av 84

4 8.1 Utilsiktede utslipp av olje Utilsiktede utslipp av kjemikalier Utilsiktede utslipp til luft Avfall Oversikt over avfallsmengder Vedlegg App A Troll A-spesifikk informasjon A.1 Oljeholdig vann fra Troll A A.2 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe for Troll A A.3 Utslipp til luft fra Troll A App B Troll B-spesifikk informasjon B.1 Oljeholdig vann fra Troll B B.2 Bruk og utslipp av kjemikalier på Troll B B.3 Historisk utvikling av kjemikalieforbruk og -utslipp Troll B B.4 Utslipp til luft fra Troll B App C Troll C-spesifikk informasjon C.1 Oljeholdig vann fra Troll C C.2 Bruk og utslipp av kjemikalier på Troll C C.3 Historisk utvikling av kjemikalieforbruk og -utslipp Troll C C.4 Utslipp til luft App D Mobile rigger D.1 Oljeholdig vann Utslipp av oljeholdig drenasjevann D.2 Bruk og utslipp av kjemikalier Bruk og utslipp av borevæskekjemikalier Bruk og utslipp av hjelpekjemikalier App E Miljøanalyser Resultat per innretning E.1 BTEX - Prøvetaking og analyse av produsert vann E.2 Fenoler - Prøvetaking og analyse av produsert vann E.3 Olje i vann - Prøvetaking og analyse av produsert vann E.4 Organiske syrer - Prøvetaking og analyse av produsert vann E.5 PAH-Forbindelser - Prøvetaking og analyse av produsert vann E.6 Tungmetaller - Prøvetaking og analyse av produsert vann Gradering: Open Side 4 av 84

5 1 Generelt Denne årsrapporten omfatter følgende installasjoner: Troll A Troll B Troll C Troll borerigger Fram Fram H-Nord 1.1 Feltets status Feltet Troll ligger i nordre del av Nordsjøen, om lag 65 kilometer vest for Kollsnes i Hordaland. Feltet strekker seg over et område på 750 kvadratkilometer og havdypet i Troll-området er ca. 340 meter. Feltet består av hovedstrukturene Troll Øst og Troll Vest. Statoil produserer både olje og gass på feltet. Gassen og oljen befinner seg hovedsakelig i Sognefjordformasjonen som består av sandstein av jura alder. En del av reservoaret er også i den underliggende Fensfjordformasjonen. Feltet består av tre roterte forkastningsblokker. Det er tre permanente installasjoner på feltet. Troll A, hvor gassen i Troll Øst utvinnes, og Troll B og Troll C som utvinner olje og gass fra Troll Vest. Statoil er operatør på alle installasjonene her. Produksjonsboring på Troll Vest bygger på en fire-riggs strategi, slik at det vil til enhver tid normalt være fire mobile borerigger som produksjonsborer på Troll Vest. Unntaket er noen få, kortere perioder hvor det har vært utskiftning av hvilke mobile rigger som har operert på feltet Troll A Troll A er en fast brønnhodeinnretning med understell av betong. Plattformen er elektrifisert fra land og benytter derfor ikke gass til eget energiforbruk. Gassen i Troll Øst produseres ved trykkavlastning. Gass fra Troll B og Troll C går via Troll A og gassen fra de tre installasjonene føres herfra tre flerfaserørledninger til gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. Her blir kondensat skilt fra gassen før det transporteres videre i rørledninger, primært til Mongstad, men med mulighet til å sendes til Stureterminalen. Tørrgassen transporteres i Zeepipe II A og II B. Mindre gassmengder leveres Kollsnes næringspark og energiverk Mongstad via separate rørledninger. Gradering: Open Side 5 av 84

6 1.1.2 Troll B Troll B er en flytende betonginnretning som produserer olje og gass via en rekke havbunnsrammer som er koplet opp mot installasjonen. Produksjonen av oljen skjer gjennom horisontale brønner som bores like over olje-vann kontakten i den tynne oljesonen. En del av den produserte gassen reinjiseres i reservoaret til trykkstøtte og det er samtidig ekspansjon av gasskappen og av vannsonen under oljen. For optimalisering av oljeproduksjon brukes gass-kappe gassløft og riser gass. Oljen fra Troll B transporteres i Troll Oljerør I til oljeterminalen på Mongstad, hvor oljen måles fiskalt. Gassen transporteres via Troll A før den går til land. Gassen føres fra Troll A, sammen med gass fra Troll C og Troll A, gjennom tre flerfaserørledninger til gassbehandlingsanlegget på Kollsnes Troll C Troll C er en halvt nedsenkbar stålinnretning som produserer olje og gass via en rekke havbunnsrammer som er koplet opp mot installasjonen. Produksjonen av oljen skjer gjennom horisontale brønner som bores like over olje-vann kontakten i den tynne oljesonen. Det brukes trykkstøtte, gasskappe, gassløft og risergass for optimalisering av produksjonen, og det er samtidig ekspansjon av gasskappen og av vannsonen under oljen. Gassinjeksjon benyttes kun ved manglende gassavsetningsmulighet, eksempelvis ved nedstenging av Troll A/Kollsnes Det er installert en modul på Troll C for produksjon fra feltene Fram Øst, Fram Vest og Fram H-Nord. Det benyttes gass til trykkstøtte i noen av brønnene her og i tillegg reinjiseres noe av produsertvannet fra Troll C i Framreservoaret for trykkstøtte. Troll Pilot, et pilotanlegg for havbunnsseparasjon og reinjeksjon av produsert vann, er knyttet til en av havbunnsrammene på Troll C. Vannet fra undervannsseparasjonsanlegget reinjiseres direkte i reservoaret uten å gå via Troll C-plattformen. Oljen fra Troll C transporteres i Troll Oljerør II til oljeterminalen på Mongstad, hvor oljen måles fiskalt. Gassen transporteres via Troll A før den går til land. Gassen føres fra Troll A, sammen med gass fra Troll B og Troll A, gjennom tre flerfaserørledninger til gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. Gradering: Open Side 6 av 84

7 1.1.4 Fram og Fram H-Nord Fram er et oljefelt og består av Fram Vest og Fram Øst. Feltene ligger ca 20 km nord for Trollfeltet og er utbygd med med to havbunnsrammer hver. Brønnstrømmen fra feltene prosesseres på Troll C. Fram H-Nord er et oljefelt som ligger rett nord for Fram. Feltet er utbygd med en havbunnsramme og er koblet til eksiterende bunnramme på Fram Vest og oljen prosesseres på Troll C PUD 1 og produksjonsstart PUD for Troll fase I, som omfattet Troll A og gassreservene i Troll Øst, ble godkjent En oppdatert plan, der prosesseringen ble flyttet til land (til Kollsnes) ble godkjent i PAD 2 for NGL 3 anlegg på Kollsnes ble godkjent i PUD for Troll fase II, som innbefattet Troll B og utbygging av Troll Vest oljeprovins, ble godkjent En videre utbygging av Troll Vest, med Troll C, ble godkjent i Det har vært flere PUD godkjenninger som omfattet flere havbunnsrammer på Troll Vest. PUD for Fram Vest modulen ble godkjent og PUD for Fram Øst ble godkjent feltene ble satt i drift i henholdsvis 2003 og Fram H-Nord hadde oppstart høsten Fram H-Nord hadde PUD-unntak som ble godkjent av myndighetene i Endringer i forhold til Årsrapport for 2014 Troll A har installert to nye gasseksportkompressorer som startet opp 1.oktober Energibruk på Troll A vil øke på grunn av disse. Kompressorene drives med strøm fra land. Tilgjengelig eksport kapasitet er 124 Msm3 pr døgn fra 5.oktober Troll B byttet emulsjonsbryter sommeren 2015, og optimalisering av kjemien har fortsatt etter dette. Troll C har lagt om strømmene for injeksjon av produsertvann slik at det nå er mulig å injisere deler av vannet fra Epconanlegget. Det er fremdeles mulig å injisere vann fra avgassingstank. Vannet fra avgassingstanken er renere enn vannet fra Epcon, slik at omleggingen skal bidra til reduksjon av utslipp av olje til sjø. Det er imidlertid observert en økning i oljeinnholdet fra Epcon ved injeksjon av dette vannet. Dette skyldes redusert effekt i Epcon-anlegget på grunn av økt trykk ved injisering Dermed oppnås ikke den tiltenkte reduksjon i utslipp av olje til sjø. Antall brønner i aktivitet er vist under. 1 Plan for utbygging drift 2 Plan for anlegg og drift 3 Natural Gas Liquids Gradering: Open Side 7 av 84

8 Brønnstatus 2015 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG [1] -injektor Observasjon Troll A Troll B Troll C 0 60 [2] Fram Fram H-Nord Troll B har fått re-boret 9 produksjonsbrønner i løpet av Troll C har fått re-boret 4 produksjonsbrønner i løpet av Det er i tillegg til de oppgitte oljeproduserende brønnene 2 brønner på Troll B og tre brønner på Troll C som det pr i dag ikke produseres fra. Det har ikke vært boring på de faste installasjonene. Følgende mobile rigger har vært på Trollfeltet: COSL Innovator ( ) COSL Promoter ( ) Stena Don ( ) West Venture ( ) Songa Equinox ( ) Riggen Songa Equinox er ny i Statoils portefølje og ny på feltet. West Venture har forlatt feltet og er ikke lenger i operasjon for Statoil på det nåværende tidspunkt. Det har vært stor bore- og brønn-aktivitet, samt riggaktivitet på feltet i På begynnelsen av 2016 kom enda en ny rigg på feltet, riggen Songa Endurance. Riggen COSL Innovator gikk av kontrakt i begynnelsen av mars LWI-fartøyene Island Frontier opererte på Fram ved ulike tidsrom i 2015 og Island Wellserver opererte på Trollfeltet (IMR-aktivitet). Det har ikke vært noen mobile rigger på Framfeltet Forventede endringer kommende år Troll A vil ha et økende effektbehov i årene fremover og antas at i 2020 må alle fire eksportkompressorer kjøres i full drift for å holde eksportkapasiteten oppe på dagens nivå. På Troll B planlegges det ombygging av 2.trinns separator og produsertvann avgassingstank for å bedre separasjonseffektiviteten, under revisjonsstans i august [1] Vann, Alternerende Gass [2] Fem av brønnene fungerte som gassinjektor i 2015 over ein periode på 19 døgn i april og/eller 2 døgn i august. Gradering: Open Side 8 av 84

9 Troll C bygde om en av turbinene til lav-nox-turbin i Med denne i full drift antas det en utslippsreduksjon fra turbinen på 278 tonn NOx pr år. Denne ble satt i drift først i 2015, men det har vært utfordringer med omvendt osmose systemet og turbinen har dermed ikke vært i regulær lav-nox modus. Utslipp av NOx vil reduseres når lavnox-turbinen er satt i full drift. I 2016 vil de mobile riggene COSL Promotor, Stena Don, Songa Equinox og Songa Endurance holde frem boreaktiviteten på Trollfeltet inntil Stena Don går over til boreaktiviteter på Fram våren På Fram Øst og Astero er det planlagt boring på 3 brønner fremover med oppstart våren Oversikt over utslippstillatelser på Trollfeltet Utslippstillatelse Dato Miljødirektoratets referanse Tillatelse til testing av ny metode for brønnoppstart på Troll Statoil ASA. Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven /915 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Statoil Petroleum AS, Troll Vest (Troll B og Troll C) /133. T Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Statoil Petroleum AS, Troll A /695 Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon på Troll A / Tillatelse etter forurensningsloven for Troll B og Troll C, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord /915 Midlertidig tillatelse til forbruk og utslipp av sporstoff / Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Troll B og Troll C Ref søknad om oppdatering av Utslippstillatelse datert (AU-TRO-00042) Utslippstillatelse- Grenseverdier for utslipp av rødt stoff fra produksjonskjemikalier Utslipp av emulsjonsbryter økte i Det har vært uttesting og utbytting av emulsjonsbrytere i Overskridelsen ble oppdaget i etterkant grunnet utfordringer med å få korrekte økotoksikologiske data til beregning av utslippet. Gradering: Open Side 9 av 84

10 1.2 Status på produksjon olje/gass Status på forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Troll inkludert Fram og Fram H-Nord er gitt i Tabell Data fra mobile rigger/fartøy er ikke inkludert i tabellen. Tabell Forbruk for Troll Tabell 1.2: Status forbruk Injisert gass Brutto faklet gass Brutto brenngass Måned [Sm3] Injisert vann [Sm3] [Sm3] [Sm3] Diesel [l] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Tabell gir status for produksjonen på Troll. Produksjonen på Fram H-Nord er inkludert i brutto produksjon oppgitt her. Produksjonsstatus på Fram er gitt i egen tabell, Tabell Tabell Produksjon for Troll inkludert Fram H-Nord Tabell 1.3: Status produksjon Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Vann [m3] Netto NGL [Sm3] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Gradering: Open Side 10 av 84

11 Tabell Produksjon for Fram Tabell 1.3: Status produksjon Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Vann [m3] Netto NGL [Sm3] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Nullutslippsarbeidet Det jobbes aktivt med å redusere utslipp til sjø på Troll. På Troll C ble injeksjonsstrømmen lagt om i 2015, slik at det nå er en vannstrøm med høyere andel olje som injiseres i Fram-reservoaret. Det vises til kapittel for mer detaljert informasjon om dette. Til produksjonsboring på Troll benyttes kun vannbaserte væskesystem som kun inneholder kjemikalier i gule og grønn miljøkategori. Som et ledd i miljøforbedringsarbeidet har man forsøkt å redusere forbruk kjemikalier og diesel, samt generering av avfall, og øke gjenbruk. Dette har blant annet resultert i rensing av oljeholdig drenasjevann for alle de mobile riggene på feltet med unntak av Stena Don som snart går av kontrakt og stadig økende gjenbruk av slop og gammelt boreslam som drepevæske. Nyere borevæske gjenbrukes i høy grad. Høsten 2015 testet Statoil ut en ny brønnoppstartsmetode med bruk av gul baseolje som reduserer både tid, og dermed kraftgenerering, kjemikaliebruk og avfall generert i forbindelse med oppstart av brønner på feltet. Denne metoden er innført som en permanent brønnoppstartsmetode fra og med februar Island Frontier og Island Wellserver er såkalte lett brønnintervensjonsfartøy. Det jobbes kontinuerlig med å forebygge utslipp til ytre miljø av hydraulikkoljer/væsker gjennom selskapets slange drift- og vedlikeholds- system. Det pågår for tiden en vurdering av installasjon av sloprenseanlegg på Island Frontier og Island Wellserver Teknologivurdering I forbindelse med implementering av OSPARs anbefaling om risikobasert tilnærming til utslipp av produsert vann (RBA) i Norge og videre arbeid med nullutslippsmålet, varslet Miljødirektoratet i brev av 4. juli 2014, ref 2013/5126, krav om å gjennomføre feltvise teknologi- og kost/nyttevurderinger innen utgangen av 2015 for alle installasjoner med EIF større enn 10 eller oljeinnhold i vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l. Miljødirektoratet har i etterkant sendt brev til hver enhet med krav om rapportering innen 15. mars Gradering: Open Side 11 av 84

12 Troll B og Troll C har EIF som er større enn 10 og er nå vurdert opp mot tilgjengelig teknologi. En faggruppe sentralt bestående av fagleder renseteknologi i tillegg til andre medarbeidere med spisskompetanse innen fagfeltet har hatt en gjennomgang av anleggene, og sett på mulige forbedringer og tiltak i samarbeid med enhetene i Troll (systemansvarlig, driftsingeniør, estimator modifikasjoner og miljøkoordinator). Det er også sett på mulighet for bruk av teknologi under utvikling, men eventuell implementering må vurderes videre når kvalifisering har kommet til et tilstrekkelig nivå. Estimat av renseeffekt til foreslått utstyr er gjort på bakgrunn av tilgjengelig informasjon og erfaring, men vil være beheftet med usikkerhet. Det er foretatt kostnyttevurderinger av identifiserte aktuelle tiltak. Rapportene for Troll B og Troll C er i ferd med å ferdigstilles. Oppsummeringen fra disse vil tilsi at det ikke er store gap til BAT som utgjør stor effekt på EIF i et ALARP perspektiv. Det mest attraktive tiltaket for Troll B vil være å stabilisere reject strømmen fra avgassingstanken ved hjelp av mindre modifikasjoner. For Troll C vil det mest attraktive tiltaket være å undersøke coalescerende pumper på innløpet av EPCON, men det er knyttet store usikkerheter til gjennomførbarheten av dette tiltaket. Troll C vil vurderer resultatene fra testing av lavskjærchoker før eventuell videre implementering. Veien videre med hensyn til BAT for Troll B og C vil være å nominere de mest aktuelle sakene inn til beslutning i Troll B og Troll C sine porteføljer. 1.4 Substitusjon av kjemikalier Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal klassifiseres ut fra miljøegenskaper i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon er tema. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Kjemikalier i lukkede systemer medfører lav risiko for miljøpåvirkning og det eksisterer få/ingen reelle erstatningsproduker pr i dag. Disse inngår derfor ikke i substitusjonsplanene. Unntak fra vurdering er i henhold til Produktkontrollovens 1 og 3a under er substitusjonsplaner for Troll vist i tabell. Gradering: Open Side 12 av 84

13 Substitusjonsplaner Troll Innretning Kjemikalie for Kategori Status substitusjon Nytt substitusjon nummer kjemikalie Troll B EB Byttet ut med EB-8075 som har en litt høyere andel rødt stoff, men i EB-8075 noe mindre grad følger vannfasen til sjø. EB-8075 gir bedre separasjon av olje og vann og bidrar dermed til reduksjon av utslipp av olje. Troll B EB Det jobbes videre med sammensetning av emulsjonsbryter for å oppnå NA best mulig separasjon av olje og vann. Det er planlagt tester i Troll B SI Alternativt Y1-kjemikalie er kvalifisert. Implementering av produktet NA avventes inntil kartlegging av behov for scale inhibitor i de ulike clusterne er utført. Troll B WT Det er ikke identifisert mer miljøvennlig alternativer til dette per i dag. NA Troll C SI Alternativt Y1-kjemikalie er kvalifisert. Implementering av produktet SI-4538 avventes inntil kartlegging av behov for scale inhibitor i de ulike clusterne er utført. Troll C EB Fullskaltest og felttest vil bli utført når testing av emulsjonsbryter på NA Troll B er utført og nytt produkt er utviklet. Troll C / Fram PI Det er ikke identifisert mer miljøvennlig ppd 4 substitusjonsalternativer NA til dette per i dag. Troll C WT Det er ikke identifisert mer miljøvennlige alternativer til dette per i dag. NA Troll C Shell Morlina S2 BL 5 3 Det finnes ingen reelle miljøvennlige alternativer pr i dag. NA Mobile rigger Troll B213 Dispersant (Sementkjemikalie) 102 Substitusjonsalternativ er ikke identifisert NA Mobile rigger Oceanic HW 443 ND (subsea hydraulikkvæske) 102 Substitusjonsalternativ er ikke identifisert NA 1.5 EIF beregninger For en samlet forståelse av miljøskadelige utslipp fra produsert vann som inkluderer både utslipp av dispergert olje, løste organiske komponenter og tungmetaller samt tilsatte kjemikalier, foretas beregning av Environmental Impact Factor (EIF) for Troll B og Troll C. EIF er en miljøindeks som kvantifiserer risikoen for miljøskade ved utslipp av produsert vann. EIFverdien beregnes ut fra sammensetning og mengde produsert vann som slippes ut. I tillegg til et kvantitativt tall på 4 Pour point depression Gradering: Open Side 13 av 84

14 miljørisikoen får man en oversikt over hvilke komponenter som bidrar til miljørisikoen og i hvilken grad de bidrar. Dette indikerer hvor man bør sette inn tiltak. OSPAR utarbeidet nye retningslinjer gjeldende fra og med I henhold til disse skal det benyttes tidsintegrert EIF (i stedet for maksimum-verdi) og vekting av enkeltkomponenter fjernes. Grenseverdiene for giftighet (PNEC-verdier), er også oppdatert i retningslinjene. Resultater fra 2014 viste at overgangen til nye PNEC-verdier ikke gav store utslag for det enkelte felt når vekting tas bort. Heller ikke forskjellen mellom vektet og ikke vektet EIF var særlig stor. Tidsintegrert EIF gir et mer realistisk bilde av risikoen og det er denne endringen som utgjør den største forskjellen mellom ny og gammel metode. Det er denne metoden som benyttes videre. For å følge historisk utvikling og trender synliggjøres også maksimum EIF EIF Troll A Troll A slipper små volum produsert vann til sjø og konsentrasjonen av olje i vannet er lav. EIF for Troll A er beregnet til EIF Troll B Historisk utvikling av EIF er vist i tabellen under. Tabell EIF Troll B EIF maks (gammel metode) EIF tidsintegrert Figur gir en oversikt over hvilke komponenter som bidrar til EIF for Troll B, basert på utslipp i Det er kun naturlige komponenter som bidrar til EIF i 2015, det vil si ingen bidrag fra kjemikalier. Kombinasjonen av økt utslipp av produsertvann (9 % økning fra 2013 til 2014), samt økt konsentrasjon av enkelte naturlige komponenter fører til økning i EIF ti i Anthracene- bidraget har økt med 110 % og øker EIF ti med 4 og Chrysene- bidrag har økt med 254 % og øker EIF ti med 5. Gradering: Open Side 14 av 84

15 Figur Komponenters bidrag til EIF i produsert vann fra Troll B i EIF Troll C Historisk utvikling av EIF er vist i tabellen under. Tabell EIF Troll C EIF maks EIF tidsintegrert Figur gir en oversikt over hvilke komponenter som bidrar til EIF for Troll C, basert på utslipp i EIF bidraget kommer hovedsakelig fra naturlige komponenter. Årsak til økning i EIF ti kan henge sammen med økning i produsertvann utslipp, men tallene ligger innenfor modellens feilmargin. Gradering: Open Side 15 av 84

16 Figur Komponenters bidrag til EIF i produsert vann fra Troll C i 2014 Gradering: Open Side 16 av 84

17 2 Forbruk og utslipp knyttet til boring 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Tabell viser total oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske i forbindelse med produksjonsboring på Troll- feltet i tabellene viser tilsvarende forbruk og utslipp av vannbasert borevæske for hver av de ulike mobile riggene som har operert på feltet i Det var ingen bore-aktivitet på Framfeltet i Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske på Troll Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske D-5 AH 231,61 119,48 166,54 263,23 780,86 D-5 BY1H 606,82 0,00 0,00 389,53 996,35 D-5 BY2H 270,50 0,00 0,00 206,40 476,90 D-5 BY3H 202,23 0,00 0,00 249,31 451,54 E-4 AY1H 1 054,48 0,00 0,00 404, ,08 E-4 AY2H 620,71 0,00 0,00 340,05 960,75 E-4 AY3H 492,20 0,00 0,00 176,23 668,43 F-1 BY1H 105,99 0,00 0,00 107,53 213,52 F-1 BY2H 83,20 0,00 0,00 0,00 83,20 F-1 CY1H 1 081,95 0,00 0, , ,36 F-1 CY2H 532,86 0,00 0,00 282,48 815,34 F-1 CY3H 756,92 0,00 0,00 257, ,79 F-6 BY1H 274,38 0,00 0,00 320,00 594,38 K-21 AY1H 470,43 270,24 0,00 281, ,06 K-21 BY1H 759,93 0,00 0,00 525, ,40 K-21 BY2H 511,46 0,00 0,00 376,75 888,21 K-21 BY3H 500,76 0,00 0,00 253,59 754,35 L-11 BY1H 105,88 196,24 0,00 256,82 558,94 L-11 CY1H 1 940,23 0,00 0,00 533, ,05 L-11 CY2H 377,50 0,00 0,00 568,60 946,09 L-11 CY3H 1 268,59 0,00 0, , ,94 L-21 AY1H 30,46 61,71 0,00 157,92 250,10 L-21 BH 807,74 0,00 0,00 179,76 987,50 L-22 BY3H 1 269,23 0,00 0,00 602, ,75 L-22 BY4H 860,92 0,00 0,00 256, ,62 M-11 AY1H 1 611,44 0,00 0,00 280, ,92 M-11 AY2H 846,73 0,00 0, , ,95 M-11 H 2 000,60 0,00 55,20 660, ,44 Gradering: Open Side 17 av 84

18 M-12 AY1H 2 325,83 0,00 0, , ,30 M-12 H 295,09 0,00 0,00 638,55 933,65 N-23 AY1H 259,21 0,00 0,00 487,19 746,40 P-22 AY1H 164,05 0,00 10,00 529,31 703,36 P-22 BY1H 1 426,44 0,00 0,00 400, ,92 P-22 BY2H 977,02 0,00 0,00 273, ,83 P-22 BY3H 345,82 0,00 0,00 659, ,05 Q-13 BY3H 874,44 0,00 0, , ,03 Q-13 BY4H 809,03 0,00 0,00 267, ,78 S-11 H 35,96 0,00 0,00 431,46 467,42 X-14 AY1H 3,36 0,00 0,00 0,00 3,36 X-14 BY1H 1 105,03 0,00 0,00 289, ,76 X-14 BY2H 526,55 0,00 0,00 206,51 733,06 X-14 BY3H 455,61 0,00 0,00 350,96 806,57 Y-13 BY1H 493,69 93,30 0,00 339,36 926,35 Y-13 CY1H 464,23 0,00 0, , ,47 Y-22 Y1H 58,94 87,00 0,00 266,76 412,70 31/3-S-23 AY1H 527,82 20,80 0,00 546, ,98 31/5-I-14 BY1H 623,73 457,00 0,00 519, ,21 31/5-I-14 CY1H 394,56 0,00 0,00 172,34 566,90 31/5-I-14 CY2H 273,92 0,00 0,00 224,70 498,62 31/5-I-14 CY3H 182,97 0,00 0,00 184,04 367,01 31/5-I-21 BY1H 209,51 233,36 0,00 146,02 588,89 31/5-I-21 CY1H 565,74 0,00 0,00 609, ,02 31/5-I-21 CY2H 237,97 0,00 0,00 369,79 607,76 31/5-I-21 CY3H 261,08 0,00 0,00 833, ,61 31/5-J-13 AY1H 389,39 130,92 0,00 295,86 816,17 31/5-J-13 BY1H 137,55 0,00 0,00 39,30 176,85 31/5-J-14 AY1H 35,64 367,76 37,29 197,64 638,33 31/5-J-14 BH 697,64 0,00 0, , ,17 31/5-J-21 AY1H 801,07 0,00 0,00 128,92 929,99 31/5-J-21 AY2H 208,65 0,00 0,00 191,53 400,18 31/5-J-21 AY3H 256,80 0,00 0,00 188,32 445,12 31/5-J-21 AY4H 126,26 0,00 0,00 313,51 439,77 31/5-J-21 Y1H 415,59 0,00 15,68 82,53 513,80 31/5-J-23 BY2H 312,44 0,00 0,00 454,75 767,19 31/5-J-23 BY3H 512,53 0,00 0, , ,93 SUM , ,80 284, , ,33 Gradering: Open Side 18 av 84

19 Forbruk, injeksjon, avfalls- og utslippsmengde varierer etter bore- og brønnaktivitet, varighet og brønn. Totalt er forbruk vannbasert borevæske noenlunde tilsvarende for 2015 som for Utslipp av vannbasert borevæske har økt ca. 12 % og borevæske sendt til land som avfall er nesten halvert i forhold til fjoråret. I enkelte PP&A-operasjoner har vi klart å gjenbruke slop/oljeholdig drenasjevann og slam som drepevæske. Dette er spesifisert som injisert i tabellene. Av ca. 716 tonn gammel borevæske (eldre enn 10 år) som ble sirkulert ut av brønnen ved P&A-operasjoner ble ca. 51,4 tonn gjenbrukt som drepeslam, ca. 593 tonn sluppet til sjø og ca. 72 tonn sendt til land som avfall. Ca. 546 tonn slop/oljeholdig drenasjevæske er gjenbrukt som drepevæske. Gjenbruk av slam og slop som drepevæske har altså redusert forbruk av kjemikalier og mengden boreavfall med ca. 595 tonn, samt redusert behov for transport av nærmere 1200 tonn avfall til land. Gradering: Open Side 19 av 84

20 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske på Troll Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Total mengde Brønn bane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt D-5 AH 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 D-5 BY1H 4 157,00 265,77 789,35 789,35 0,00 0,00 0,00 D-5 BY2H 2 585,00 94,64 281,07 281,07 0,00 0,00 0,00 D-5 BY3H 1 800,00 65,90 195,72 195,72 0,00 0,00 0,00 E-4 AY1H 4 862,00 315,31 936,48 936,48 0,00 0,00 0,00 E-4 AY2H 3 497,00 128,02 380,23 380,23 0,00 0,00 0,00 E-4 AY3H 3 218,00 117,81 349,90 349,90 0,00 0,00 0,00 F-1 BY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 F-1 BY2H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 F-1 CY1H 4 618,00 252,84 735,66 735,66 0,00 0,00 0,00 F-1 CY2H 3 158,00 115,61 343,37 343,37 0,00 0,00 0,00 F-1 CY3H 3 117,00 114,11 338,91 338,91 0,00 0,00 0,00 F-6 BY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 K-21 AY1H 17,00 2,64 7,54 7,54 0,00 0,00 0,00 K-21 BY1H 5 065,00 305,51 873,75 873,75 0,00 0,00 0, ,00 143,55 410,54 410,54 0,00 0,00 0,00 Gradering: Open Side 20 av 84

21 K-21 BY2H K-21 BY3H 3 769,00 137,98 394,63 394,63 0,00 0,00 0,00 L-11 BY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 L-11 CY1H 5 984,00 265,67 789,04 789,04 0,00 0,00 0,00 L-11 CY2H 3 578,00 130,99 389,04 389,04 0,00 0,00 0,00 L-11 CY3H 5 066,00 185,46 550,83 550,83 0,00 0,00 0,00 L-21 AY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 L-21 BH 4 120,00 150,83 447,97 447,97 0,00 0,00 0,00 L-22 BY3H 4 096,00 149,95 428,87 428,87 0,00 0,00 0,00 L-22 BY4H 2 803,00 102,62 293,48 293,48 0,00 0,00 0,00 M-11 AY1H 4 553,00 254,69 728,40 728,40 0,00 0,00 0,00 M-11 AY2H 4 532,00 165,91 474,52 474,52 0,00 0,00 0,00 M-11 H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 M-12 AY1H 6 285,00 322,76 923,09 923,09 0,00 0,00 0,00 M-12 H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 N-23 AY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 P-22 AY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 P-22 BY1H 6 105,00 343, , ,08 0,00 0,00 0,00 P-22 BY2H 3 642,00 133,33 396,00 396,00 0,00 0,00 0,00 Gradering: Open Side 21 av 84

22 P-22 BY3H 3 307,00 121,07 359,57 359,57 0,00 0,00 0,00 Q-13 BY3H 4 071,00 149,04 426,25 426,25 0,00 0,00 0,00 Q-13 BY4H 3 359,00 122,97 351,70 351,70 0,00 0,00 0,00 S-11 H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 X-14 AY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 X-14 BY1H 4 277,00 215,44 639,85 639,85 0,00 0,00 0,00 X-14 BY2H 3 303,00 120,92 359,14 359,14 0,00 0,00 0,00 X-14 BY3H 3 618,00 132,45 393,39 393,39 0,00 0,00 0,00 Y-13 BY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Y-13 CY1H 1 086,00 140,35 416,84 416,84 0,00 0,00 0,00 Y-22 Y1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 31/3- S-23 AY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 31/5-I- 14 BY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 31/5-I- 14 CY1H 3 081,00 150,70 430,99 430,99 0,00 0,00 0,00 31/5-I- 14 CY2H 2 905,00 106,35 304,16 304,16 0,00 0,00 0,00 31/5-I- 14 CY3H 2 874,00 105,22 300,92 300,92 0,00 0,00 0,00 31/5-I- 21 BY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 31/5-I- 21 CY1H 3 531,50 171,51 490,51 490,51 0,00 0,00 0,00 31/5-I- 21 CY2H 3 165,00 115,87 331,39 331,39 0,00 0,00 0,00 Gradering: Open Side 22 av 84

23 31/5-I- 21 CY3H 3 475,00 127,22 363,85 363,85 0,00 0,00 0,00 31/5- J-13 AY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 31/5- J-13 BY1H 684,00 106,14 280,22 280,22 0,00 0,00 0,00 31/5- J-14 AY1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 31/5- J-14 BH 5 003,00 183,16 523,83 523,83 0,00 0,00 0,00 31/5- J-21 AY1H 4 214,00 269,95 772,07 772,07 0,00 0,00 0,00 31/5- J-21 AY2H 2 918,00 106,83 305,53 305,53 0,00 0,00 0,00 31/5- J-21 AY3H 3 015,00 110,38 315,68 315,68 0,00 0,00 0,00 31/5- J-21 AY4H 2 183,00 79,92 228,57 228,57 0,00 0,00 0,00 31/5- J-21 Y1H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 31/5- J-23 BY2H 3 667,00 134,25 383,95 383,95 0,00 0,00 0,00 31/5- J-23 BY3H 4 506,00 164,96 471,79 471,79 0,00 0,00 0,00 SUM , , , ,64 0,00 0,00 0,00 Samlet boret lengde og mengde kaks generert er økt med nærmere 12 % fra 2014 til På samme tid er forbruket borevæskekjemikalier noenlunde likt fjorårets forbruk, noe som indikerer en svært positiv trend med mindre forbruk kjemikalier per boret lengde. 2.3 Bruk og utslipp av oljebasert borevæske Det er ikke benyttet eller sluppet ut oljeholdig borevæske på feltet. Gradering: Open Side 23 av 84

24 3 Oljeholdig vann Utslipp i form av utilsiktet utslipp er rapportert i kapittel 8 og omtales ikke i dette kapittelet. Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene er i all hovedsak produsert vann og litt drenasjevann. Troll A har svært lavt utslipp av oljeholdig vann i forhold til Troll B og Troll C. Mobile rigger bidrar med drenert vann, men bidraget er relativt lite i forhold til produsert vann fra plattformene Troll B og Troll C. Fortrengningsvann og sandspyling er ikke relevant for Troll. 3.1 Utslippsstrømmer på Troll Det er to utslippsstrømmer av oljeholdig vann på Troll A; Produsert vann fra innløpsseparatorene føres til avgassingstank for avgassing. Vannet går deretter til rensing i sentrifuge, så via boreskaft sør før utslipp til sjø. Ved lav vannrate vil noe av vannet resirkuleres til avgassingstanken. Drenasjevann samles i sumptanker og renses videre i sentrifuger før utslipp til sjø. Det er en utslippsstrøm av oljeholdig vann på Troll B; Produsert vann på Troll B skilles ut i 1. og 2. trinns separator og 1. og 2. trinns testseparatorer og føres via hydrosykloner til produsertvannstank for avgassing og skimming av olje. Etter avgassingstanken går vannet til Epcon renseanlegg før det slippes til sjø. Det er ikke eget utslipp av drenasjevann. Drenasjevannet rutes til oljeeksport.. Det er to utslippsstrømmer av produsert vann på Troll C; Produsert vann skilt ut i Fram separator, 1. trinn separator og testseparator føres til hydrosykloner for rensing og videre derfra til avgassingstank for avgassing og skimming av olje. Produsert vann fra Fram separator, 2. trinn separator og elektrostatisk væskeutskiller går til skittensiden på avgassingstanken og deretter gjennom et Epcon 5 rensetrinn. Etter rensing samles strømmene og slippes til sjø fra felles utløp Noe av det rensede vannet ut av Epcon går til reinjeksjon på Fram. Det er ikke eget utslipp av drenasjevann. Drenasjevannet rutes til oljeeksport. Utslippsstrømmer mobile rigger Troll: Alle de mobile riggene på Troll har et renseanlegg for oljeholdig drenasjevann utenom Stena Don, som transporterer alt oljeholdig drenasjevann til land for avfallshåndtering. Stena Don slipper kun drenasjevann fra motorrom til sjø. Tabell gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. En historisk oversikt over utslipp av produsert vann og olje i produsert vann til sjø på Troll er vist i Figur Epcon er et rensetrinn med kombinasjon av sykloneffekt og gassflotasjon ved hjelp av nitrogen. Gradering: Open Side 24 av 84

25 Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann på Troll Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Totalt Vanntype vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Produsert ,41 300, Fortrengning Drenasje ,63 0, Annet Sum , Utslipp av olje i til sjø med produsert vann er på samme nivå som året før. Andel produsert vann til injeksjon har gått ned. Dette skyldes at B-14 som er en av to injeksjonsbrønner, er stengt. Dette er en følge av nedstenging av to produserende Fram Øst brønner, B-12 og B-13. Det kan ikke injiseres videre i B-14 uten fare for oppsprekking når disse brønnen er stengt. Den totale mengden utslipp drenasjevann fra de mobile riggene på Troll litt lavere i 2015 sammenlignet med Enkeltvis varierer den årlige mengden drenasjevann fra riggene alt ettersom hvorvidt renseanleggene er operative og i hvilken grad de klarer å behandle slop-volumene av varierende kvalitet. Sammenfallende med dette gjenbrukes slop/oljeholdig drenasjevann som drepeslam i økt grad enn før noe som også kan påvirke disse tallene. Usikkerheten til rapporterte mengder olje til sjø fra faste installasjoner, kommer i all hovedsak fra usikkerhet i analysemetoden da antall prøver/analyser er høyt og usikkerhet i målt vannmengde er 0,3 %. Den totale usikkerheten er vurdert å være ca. 15 %. Det er ingen regulære utslipp av oljeholdig vann på Fram. Gradering: Open Side 25 av 84

26 Troll - olje i produsert vann Produsert vann (millioner m3) Olje (tonn) Olje til sjø (tonn) Produsert vann til sjø (m3) Produsert vann injisert (m3) Figur Historisk oversikt over utslipp av produsert vann og olje i produsert vann til sjø på Troll. Troll A bidrar med ca. 0,1 % av total mengde produsert vann og har minimal innvirkning på kurven. 3.2 Organiske forbindelser og tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller og løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse er gitt i tabellene i App E, side 77. Der fremkommer det også hvilke komponenter som foreligger under deteksjonsgrensen og det gis en oversikt over hvilke metoder og laboratorier som er benyttet for miljøanalyser i Vannprøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller er tatt to ganger fra hvert prøvepunkt som var i drift i 2015, etter avtale med Miljødirektoratet. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp, og der konsentrasjon ligger under deteksjonsnivå benyttes halve konsentrasjonen av deteksjonsgrensen. Det er stor usikkerhet i rapporterte mengder (antatt opp til over 100 %), og grunnlaget for å sammenligne resultater fra år til år er derfor dårlig. Høy usikkerhet kommer av få prøver og lave nivåer som til dels er under kvantifiseringsgrensen. Tabell viser innhold av tungmetaller i produsert vann i 2015 basert på analyseresultatene. En historisk oversikt over utslipp av tungmetaller er gitt i Figur Gradering: Open Side 26 av 84

27 Tabell Utslipp av tungmetaller 2015 Tabell 3.2: Utslipp av tungmetaller med produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Arsen 0,001 11,40 Barium 190, ,12 Jern 10, ,67 Bly 0, ,91 Kadmium 0, ,14 Kobber 0,0005 8,35 Krom 0,0004 6,49 Kvikksølv 0, ,20 Nikkel 0, ,46 Zink 0, ,79 Sum 200, ,52 Det er ikke påvist kvikksølv i nivåer over deteksjonsgrensen i utslipp av tungmetaller 10000, ,00 100,00 10,00 1,00 0,10 0,01 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Figur Utslipp av tungmetaller i årene fra produsert vann på Troll Fra og med 2009 er tall fra Troll A inkludert. Tidligere har disse blitt rapportert i egen årsrapport. Troll A slipper ut lite med vann sammenlignet med Troll B og Troll C, og bidrar derfor minimalt til viste nivåer. Gradering: Open Side 27 av 84

28 Tabell til Tabell viser innhold av organiske komponenter i produsert vann basert på analyser i Historisk oversikt over utslipp av organiske komponenter er gitt i Figur Tabell Tabell 3.3.a: Utslipp av BTEX-forbindelser i produsertvann Konsentrasjon Forbindelse [g/m3] Utslipp [kg] Benzen 1, ,18 Toluen 1, ,97 Etylbenzen 0, ,37 Xylen 1, ,92 Sum 5, ,44 Tabell Tabell 3.3.b: Utslipp av PAH-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] NPD [kg] EPA-PAH 14 [kg] EPA-PAH 16 [kg] Naftalen 0, ,54 JA JA C1-naftalen 0, ,95 JA C2-naftalen 0, ,67 JA C3-naftalen 0, ,23 JA Fenantren 0,02 321,94 JA JA C1-Fenantren 0,04 676,73 JA C2-Fenantren 0, ,61 JA C3-Fenantren 0,03 604,89 JA Dibenzotiofen 0,00 35,17 JA C1-dibenzotiofen 0,01 100,50 JA C2-dibenzotiofen 0,01 265,45 JA C3-dibenzotiofen 0,01 267,96 JA Acenaftylen 0,00 47,10 JA JA Acenaften 0,00 44,04 JA JA Antrasen 0,00 14,13 JA JA Fluoren 0,02 303,20 JA JA Fluoranten 0,00 20,69 JA JA Pyren 0,00 15,72 JA JA Krysen 0,00 36,09 JA JA Benzo(a)antrasen 0,00 6,33 JA JA Benzo(a)pyren 0,00 1,77 JA JA Benzo(g,h,i)perylen 0,00 2,48 JA JA Benzo(b)fluoranten 0,00 6,30 JA JA Benzo(k)fluoranten 0,00 1,46 JA JA Indeno(1,2,3-c,d)pyren 0,00 0,74 JA JA Dibenz(a,h)antrasen 0,00 0,85 JA JA Sum 1, Gradering: Open Side 28 av 84

29 Tabell Tabell 3.3.c: Utslipp av fenoler i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Fenol 0, ,21 C1-Alkylfenoler 0, ,95 C2-Alkylfenoler 0, ,51 C3-Alkylfenoler 0, ,21 C4-Alkylfenoler 0,04 676,42 C5-Alkylfenoler 0,03 551,57 C6-Alkylfenoler 0,00 26,46 C7-Alkylfenoler 0,00 16,33 C8-Alkylfenoler 0,00 4,12 C9-Alkylfenoler 0,00 0,93 Sum 1, ,70 Tabell Tabell 3.3.d: Utslipp av organiske syrer i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Maursyre 1, ,34 Eddiksyre 33, ,34 Propionsyre 1, ,49 Butansyre 1, ,34 Pentansyre 1, ,34 Naftensyrer Sum 38, ,85 Gradering: Open Side 29 av 84

30 PAH BTEX Tonn Fenoler Organiske syrer Tonn Tonn Tonn Figur Historisk oversikt over utslipp av organiske komponenter i produsert vann fra Troll. Usikkerheten er stor i oppgitte utslipp grunnet lave konsentrasjoner, ofte under kvantifiseringsgrensen. Gradering: Open Side 30 av 84

31 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra Troll. Tabell 4.2 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Fram Øst og Fram Vest. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Troll Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier* , ,73 770,02 B Produksjonskjemikalier 387,00 196,23 18,18 C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier 0,13 0,13 0,00 E Gassbehandlingskjemikalier 153,78 76,89 0,00 F Hjelpekjemikalier 1 574, ,55 1,18 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 131,79 0,00 0,00 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring 0,00 0,00 0,00 SUM , ,53 789,38 *Mengdene bore- og brønnkjemikalier er forskjellige i tabell 2.1 og 4.1 da vann tilsatt borevæskene offshore i tabell 2.1 ikke inkluderes i mengden bore- og brønnkjemikalier summert her i tabell 4.1. Utslippene er dominert av kjemikalier fra bore- og brønnaktiviteter. På Troll er forbruk av bore- og brønnkjemikalier noe høyere i 2015 sammenlignet med 2014, men ikke så mye som en kunne ha forventet sett ut i fra den økte aktiviteten (boret lengde). Utslipp av bore- og brønnkjemikalier er økt med tilnærmet 15 %, noe som reflekterer økningen i bore- og brønnaktiviteten. Antall meter boret har i samme tidsrom økt med 12 %, se kapittel 2. Som tidligere nevnt har man sterkt fokus på å redusere forbruk og utslipp av kjemikalier, samt økt gjenbruk av kjemikalier. Tallene for 2015 ser ut til å underbygge denne trenden, samtidig som forløpet av bore- og brønnoperasjoner og tilhørende kjemikalieforbruk avhenger av fysiske vilkår slik som til eksempel vind og værforhold og formasjonens stabilitet som kan være svært utfordrende å forutsi og planlegge for. Injiserte mengder er ti-doblet fra 2014 til 2015, noe som i all hovedsak skyldes gjenbruk av slam og slop som drepevæske. Gjenbruk av gamle bore- og brønnkjemikalier utgjør ca. 2,5 % forbruk av borevæskekjemikalier. Gjenbruksprosenten for nyere bore- og brønnkjemikalier er i snitt for alle de mobile boreriggene 46,88 %. Av den totale mengden borevæsker forbrukt er det ingenting brukt som «beredskapskjemikalier». Brannskum inngår i rapporterte data som hjelpekjemikalie med funksjonsgruppe 28. Det er injisert sporstoff i en brønn på Troll i Utslipp fra dette vil foregå over en ti-årsperiode, men rapporteres i sin helhet i årets rapport. Kommentarer på endringer fra i fjor er gitt i A.2, B.2 og C.2 for henholdsvis Troll A, Troll B, Troll C. Gradering: Open Side 31 av 84

32 Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Fram Tabell 4.2: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 57,87 57,87 0,00 B Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 4,56 3,70 0,00 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 62,43 61,57 0,00 Usikkerhet i rapporterte mengder er hovedsakelig knyttet til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning gitt i HOCNF og volumusikkerhet. Størst bidrag til usikkerhet er produktsammensetning gitt i HOCNF. Komponentsammensetning oppgis her i intervaller og rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt. Faktisk innhold i produktene kan imidlertid avvike fra gjennomsnittet. Operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Komponenter er i enkelte tilfeller oppgitt med vanninnhold i HOCNF og bidrar dermed til usikkerhet ved, overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket rapporteres. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10 %. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. 5 Evaluering av kjemikalier Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i henholdsvis. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. I henhold til Aktivitetsforskriften 62 siste ledd er disse uorganiske syrene og basene fritatt fra testing. Under nøytrale ph-betingelser vil de i praksis foreligge som Plonorkjemikalier. Natriumhypokloritt er nylig bestemt omklassifisert fra gul til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle relevante leverandører. Natriumhypokloritt er en uorganisk forbindelse som i konsentrert form er giftig for planktonorganismer og faller dermed inn under rød miljøfareklasse i henhold til OSPAR-kriteriene. I følge brev fra Miljødirektoratet vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 2016 for Gradering: Open Side 32 av 84