Landsstyremøte i Norsk Journalistlag mars 2009

Transkript

1 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag mars 2009 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler kl til kl 1600 Dagsorden Sak 1 Landsstyresak 168 Åpning ved Elin Floberghagen Sak 2 Landsstyresak 169 Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 3 Landsstyresak 170 Politisk situasjonsrapport a. NJ-politikk: Kostnadskutt og nedbemanning b. Prosedyrer ved stevning c. Utvikling og endring i mediebruken Sak 4 Landsstyresak 171 Godkjenning av LS-protokoll fra februar Sak 5 Landsstyresak 172 NJs regnskap 2008 Sak 6 Landsstyresak 173 Landsmøtet 2009 a) Planer og arbeidsdeling landsmøtet b) Innstilling innkomne forslag c) Forslag til tiltaksplan d) Forslag til program e) Forslag til vedtekter f) Forslag til økonomiske hovedmål og vederlagsforvaltning g)landsstyrets beretning Sak 7 Landsstyresak 174 Nye frilanssatser Sak 8 Landsstyresak 175 Avtale om ansattes medbestemmelse i aviser og nyhetsbyrå Sak 9 Landsstyresak 176 Orienteringssaker: a) NJs solidaritetsfond regnskap og beretning 2008 b) Pressens Arbeidsledighetskasse regnskap 2008 c) Pressens Gravferdskasse regnskap 2008 d) Pressens Faglitteraturfond regnskap 2008 e) Pressens Stipendfond regnskap 2008 f) Torgny Segerstedt Minnefond regnskap 2008 Sak 10 Landsstyresak 177 Eventuelt Til stede Landsstyret: Elin Floberghagen, Kjetil Haanes, Audun Solberg, Cecilie Klem, Eva Stabell, Jørn Wad(under sak 1, 2, 4, 6, 7), Åsne Haugli, Hege Iren Frantzen, Kjetil Frugård, Lars Løkkebø (under sak 3, 5, 6, 8, 9, 10), Hege Lyngved Odinsen, Stein Sneve, Else Gro Ommundsen og Svein Bjørnerem. Forfall: Terje Eidsvåg, Trondar Lien og Finn Våga. Protokoll fra landsstyremøte , side 1 av 73

2 Ansatte: Jahn-Arne Olsen, Tore Sjølie, Aslaug Watten (protokollfører). Følgende var tilstede under deler av møtet: Ina Lindahl, Mona Askerød, Gunhild Mohn, Hilde Tretterud, Trond Idås, Bente Sabel. Gjester: Bjarne Kristiansen, TNS Norsk Gallup, under sak 3c. Sak 1 Landsstyresak 168 Åpning ved Elin Floberghagen Til Dagsorden Sak 2 Landsstyresak 169 Godkjenning innkalling og dagsorden Sakspapirer: Innkalling Vedtak: Godkjent. Til Dagsorden Sak 3 Landsstyresak 170 Politisk situasjonsrapport a. NJ-politikk: Kostnadskutt og nedbemanning b. Prosedyrer ved stevning c. Utvikling og endring i mediebruken Sakspapirer: Råd til tillitsvalgte. Forslag til prosedyrer ved stevninger omdelt. a. NJ-politikk: Kostnadskutt og nedbemanning Elin Floberghagen, redegjorde. Følgende tok ordet: Bente Sabel, Hege Iren Frantsen, Cecilie Klem, Audun Solberg, b. Prosedyrer ved stevning Elin Floberghagen, redegjorde. Elin Floberghagen, la frem følgende forslag til vedtak: Som hovedregel skal en stevning behandles av NJs arbeidsutvalg før den iverksettes. I oppsigelsessaker hvor dette er upraktisk pga. tidspress kan den enkelte advokat selv ta ut stevning. Følgende tok ordet: Audun Solberg, Åsne Haugli, Protokoll fra landsstyremøte , side 2 av 73

3 c. Utvikling og endring i mediebruken Trond Idås redegjorde. Bjarne Kristiansen, Norsk Gallup, redegjorde. Følgende tok ordet: Jahn-Arne Olsen, Elin Floberghagen, Cecilie Klem, Svein Bjørnerem, Hege Lyngved Odinsen, Hege Iren Frantzen, Stein Sneve, Trond Idås Til Dagsorden Sak 4 Landsstyresak 171 Godkjenning av LS-protokoll fra februar Sakspapirer: LS-protokoll fra februar Elin Floberghagen, la frem følgende forslag til vedtak: Under punktet til stede skal det tilføyes: Else Gro Ommundsen til stede under sak 1, 2, 3, 4 og 7 Eva Stabell til stede under sak 5, 6, 7,8,9 Audun Solberg, la frem følgende forslag til vedtak: Audun Solberg, forfall til sak 7 og 8 Hege Iren Frantzen, la frem følgende forslag til vedtak: Hege Iren Frantzen, tok ordet i sak 4A delegatfordeling Vedtak: Forslagene Til Dagsorden Sak 5 Landsstyresak 172 NJs regnskap 2008 Sakspapirer: Notat fra AU, Jahn-Arne Olsen og Anne Hilde Thue. Landsmøtets vedtak om økonomiske mål. Landsmøtets vedtak om fordeling av kopi- og kabelvederlag. Årsrapport for Driftsregnskap for Vederlagsregnskap for Desisjonsrapport omdlet. Jahn-Arne Olsen, redegjorde. Jahn-Arne Olsen, la frem følgende forslag til vedtak: AU foreslår at overskuddet på NJ drift overføres til annen egenkapital, overskuddet på konfliktfondet tilføres konfliktfondet og at overskuddet på vederlagsfondet tilføres vederlagsfondet. AU anbefaler LS å vedta NJs regnskap og årsberetning for Følgende tok ordet: Elin Floberghagen, Til Dagsorden Protokoll fra landsstyremøte , side 3 av 73

4 Sak 6 Landsstyresak 173 Landsmøtet 2009 a) Planer og arbeidsdeling landsmøtet b) Innstilling innkomne forslag c) Forslag til tiltaksplan d) Forslag til program e) Forslag til vedtekter f) Forslag til økonomiske hovedmål og vederlagsforvaltning g)landsstyrets beretning Sakspapirer: Innkomne forslag med innstilling. Revidert forslag til resolusjon fra politikkutvalget. Forslag til tiltaksplan. Forslag til program. Forslag til vedtekter. Forslag til økonomiske mål og vederlagsforvaltning. Forslag til landsstyrets beretning Til Dagsorden a) Planer og arbeidsdeling landsmøtet Elin Floberghagen, la frem følgende forslag til vedtak: Punktet utsettes.det innkalles til eksordinært landsstyremøte på telefon. b) Innstilling innkomne forslag Elin Floberghagen, redegjorde. Innkomne forslag til landsmøtet gruppert etter følgende tema: Kvalitet Bemanning Kompetanseheving Medierett Tariff Pensjon Etikk Organisasjonsbygging + en samle-kategori av ulike typer forslag Politikk-utvalget har gått gjennom og innstilt på hvert enkelt forslag. Kvalitet Fra styret i Oslo Journalistklubb Det tenkes brukt: a)som en generell uttalelse fra landsmøtet. Protokoll fra landsstyremøte , side 4 av 73

5 b)de operative punktene fra Landsmøtet i Norsk Journalistlag krever at... foreslås tatt inn som punkter i tiltaksplanen, med en språklig tilpasning.. Midlertidig krise evig kvalitet. Mediebransjen gjennomlever nå en alvorlig krise hvor opplag og annonseinntekter svikter dramatisk. Til forskjell fra andre kommersielle virksomheter har mediene et samfunnsoppdrag som utgjør en av bærebjelkene i et demokratisk samfunn: Mediene er både aktør og arena for informasjon, debatt, analyse og samfunnskritikk. En fri, uavhengig og mangfoldig mediestruktur er en nødvendig forutsetning for både bred folkelig deltagelse og en levende debatt i vårt samfunn. Den viktigste oppgaven for Norsk Journalistlag er å kjempe for å bevare mangfoldet og kvaliteten i det norske medielandskapet. Mediebransjen er historisk sett en syklisk bransje som svinger mellom perioder med store overskudd og nedgangstider. Også denne krisen vil bli erstattet med oppgang og vekst selv om fremtidens inntektsgrunnlag er i endring. Mange medier må gjennomføre tilpasninger i organisasjon, produksjon og kostnadsnivå. Samtidig er det viktig at eierne erkjenner sitt publisistiske ansvar og avstår fra overilte, kortsiktige og irreversible grep og erkjenner sitt langsiktige samfunnsansvar. Landsmøtet i Norsk Journalistlag krever at: Myndighetene fortløpende vurderer gjeldende, og eventuelt nye støtteordninger, for å hindre at mediebedrifter må innstille eller avstå fra å fylle sitt samfunnsoppdrag. Eierne lever opp til tidligere løfter. Krav til avkastning og omstilling vil kunne få konsekvenser i lang tid. De må ikke henfalle til kortsiktig og grådig kvartalskapitalisme. Tiden er inne for at eierne leverer tilbake til ansatte og samfunnet. Samfunnet har bidratt med støtteordninger for å opprettholde en variert og kvalitetspreget dagspresse. Nå må mediene må få tid og ressurser til å foreta levedyktige tilpasninger. Eierne må avstå fra eller sterkt begrense, utbyttet i krisetider. Redaktørene våger å stå opp mot urimelige krav fra eierne og være lojale mot sin publisistiske ansvar og norske medietradisjon. De må også gå foran og ta en minst like stor personlig andel av innsparingene som journalistene. Norsk Journalistlag arbeider for å sikre arbeidsplasser, goder og rettigheter, og hindrer at kvaliteten i norske medier forringes. Ledelse og stab må gi skolering av og rådgiving til medlemmer og tillitsvalgte høyeste prioritet. Medlemmene må sette seg inn i bedriftens situasjon og bidra til omstillingene på en måte som gjør mediene rustet til å løse sitt samfunnsoppdrag også i fremtiden. Samtidig må journalistene i sitt daglige arbeid vokte om vår yrkesetiske plattform gitt i Vær Varsom og Tekstreklameplakaten, og stå imot alle former for press som kan svekke den journalistiske kvaliteten. Innstilling fra politikk-utvalget: 1. Ideen om en resolusjon støttes, men behov for noe redigering. Alternativt forslag sendes parallelt med dokumentene. Protokoll fra landsstyremøte , side 5 av 73

6 2. Forslagene under punktene landsmøtet krever at.. støttes, og meningsinnholdet tas inn i tiltaksplanen. Vedtak: Innstillingen Sak 6 b Revidert forslag til resolusjon på kvalitet og bemanning fra politikk-utvalget. Midlertidig krise evig kvalitet Mediene har en svært viktig samfunnsrolle i et demokratisk samfunn som arena for informasjon, debatt, analyse og samfunnskritikk. Et mangfold av frie og uavhengige medier er nødvendige forutsetninger for bred folkelig deltagelse og en levende debatt. At mediene oppfyller sitt samfunnsoppdrag er avgjørende for utviklingen av demokratiet. Når store deler av mediebransjen nå gjennomlever en alvorlig krise hvor opplag og annonseinntekter svikter dramatisk, er det viktigere enn noen gang å kjempe for å bevare mangfoldet og kvaliteten i norske medier. Norsk Journalistlag vil kjempe den kampen med alle midlene en fagforening rår over. Som følge av fallende inntekter kutter mange mediebedrifter kostnader og endrer organisasjonen og produksjonen. I denne situasjonen skal Norsk Journalistlag kjempe for arbeidsforhold som sikrer en styrking av den journalistiske kvaliteten. Norsk Journalistlags medlemmer og tillitsvalgte godtar ikke arbeidsforhold som svekker det enkelte medlems mulighet, plikt og rett til å overholde kravene og kriteriene for god journalistikk i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Mediebransjen er historisk sett en syklisk bransje. Perioder med store overskudd avløses med jevne mellomrom av nedgangstider. Selv om fremtidens inntektsgrunnlag er i endring, vil også den pågående krisen bli erstattet med oppgang og vekst. Det er derfor helt nødvendig at eierne erkjenner sitt publisistiske ansvar og avstår fra overilte, kortsiktige og irreversible grep. Medieeiere må erkjenne sitt langsiktige samfunnsansvar. Eierne må styrke, ikke svekke, medienes og journalistenes evne til å utføre samfunnsoppdraget. Eierne må erkjenne sitt ansvar for å skape gode arbeidsplasser og et faglig godt arbeidsmiljø for journalistene. Landsmøtet i Norsk Journalistlag krever at myndighetene øker pressestøtten og fortløpende vurderer gjeldende og eventuelt nye støtteordninger for å hindre at mediebedrifter må innstille eller svekke den redaksjonelle kvaliteten. Landsmøtet i Norsk Journalistlag krever at eierne ikke tar ut utbytte i bedrifter som sparker journalister. Krav til avkastning og omstilling vil kunne få konsekvenser i lang tid. Eierne må ikke henfalle til kortsiktig og grådig kvartalskapitalisme. Samfunnet har bidratt med støtteordninger for å opprettholde en variert og kvalitetspreget dagspresse. Nå må mediene få tid og ressurser til å foreta levedyktige tilpasninger. Landsmøtet i Norsk Journalistlag krever at redaktørene våger å stå opp mot urimelige krav fra eierne og være lojale mot sitt publisistiske ansvar og den norske, publisistiske medietradisjonen. Protokoll fra landsstyremøte , side 6 av 73

7 Norsk Journalistlag vil arbeide for å sikre arbeidsplasser, goder og rettigheter. NJ vil arbeide for å hindre at kvaliteten i norske medier forringes. Skolering og rådgiving som styrker medlemmenes og de tillitsvalgtes muligheter til å kjempe mot forringelse av arbeidsforhold og dermed forringelse av journalistisk kvalitet, må gis høyeste prioritet i NJs ledelse og stab. Medlemmer og tillitsvalgte må aktivt påvirke omstillingene og endringsprosessene slik at mediene også i fremtiden er i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag. Journalistene må i sitt daglige arbeid vokte om vår yrkesetiske plattform gitt i Vær Varsom og Tekstreklameplakaten. Vi må stå imot alle former for press som kan svekke våre arbeidsforhold, vår mulighet til å utføre det journalistiske håndverket og vår mulighet til å verne om den journalistiske kvaliteten. Følgende tok ordet: Eva Stabell, Åsne Haugli, Audun Solberg, Kjetil Haanes, Hege Lyngved Odinsen, Cecilie Klem, Elin Floberghagen, Vedtak: Det er behov for ytterligere redigering. Se forslag under. NYTT FORSLAG TIL UTTALELSE Eva Stabell, Åsne Haugli, la frem følgende alternative forslag til vedtak: Midlertidig krise alltid kvalitet Store deler av mediebransjen er i økonomisk krise. At mediene oppfyller sitt samfunnsoppdrag er avgjørende for utviklingen av demokratiet. Det er derfor viktigere enn noen gang å bevare et mangfold av frie og uavhengige medier. Som følge av fallende inntekter kutter mange mediebedrifter kostnader og endrer organisasjon og produksjon. I denne situasjonen skal Norsk Journalistlag kjempe for arbeidsforhold som gir grunnlag for journalistisk kvalitet. Norsk Journalistlags medlemmer og tillitsvalgte godtar ikke arbeidsforhold som svekker det enkelte medlems mulighet, plikt og rett til å overholde kravene og kriteriene for god journalistikk i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Mediebransjen er syklisk. Perioder med store overskudd avløses med jevne mellomrom av nedgangstider. Det er derfor helt nødvendig at eierne erkjenner sitt publisistiske ansvar og avstår fra overilte, kortsiktige og irreversible grep. Medieeierne må styrke, ikke svekke medienes og journalistenes evne til å utføre samfunnsoppdraget. Eierne må erkjenne sitt ansvar for å skape gode arbeidsplasser og et faglig godt arbeidsmiljø for journalistene. Norsk Journalistlag vil slåss kompromissløst mot eiere som tar ut utbytte i bedrifter som kutter redaksjonelle stillinger på grunn av inntektssvikt. Landsmøtet i Norsk Journalistlag krever at redaktørene står imot urimelige krav fra eierne og er lojale mot sitt publisistiske ansvar. Journalistene i Norsk Journalistlag må i sitt daglige arbeid vokte om den yrkesetiske plattformen gitt i Vær varsom- og Tekstreklameplakaten. Vi må stå imot alle former for press som kan svekke arbeidsforholdene, muligheten til å utføre det journalistiske håndverket og muligheten til å verne om den journalistiske kvaliteten. Protokoll fra landsstyremøte , side 7 av 73

8 Landsmøtet i Norsk Journalistlag krever at myndighetene øker dagens mediestøtteordninger for å sikre medienes evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag også i en økonomisk krisetid. Eva Stabell, redegjorde. Følgende tok ordet: Kjetil Haanes, Svein Bjørnerem. Fra Akershus Journalistlag Godt eierskap: AJ mener NJ må fokusere på hva som er godt eierskap. Vi ønsker fokus på disse områdene. Utbyttepolitikk og driftsmargin: Her oppfordrer vi NJ til å jobbe for å påvirke eierne til å utvise stor moderasjon i utbyttepolitikken og driftsmarginene. I tider med kriser og nedbemanning må eierne vise moderasjon. Kvalitet på produktet. Vi ønsker at NJ må jobbe for å påvirke eierne til å prioritere kvalitet på produktet slik at opplagstallene ikke raser ytterligere ned som følge av kvalitetsforringning. Vi ber NJ arbeide for å fremme forståelsen for at ensidig nedbemanning har konsekvenser. Risikoen er at færre medarbeider øker risikoen for feil på grunn av for høyt produksjonspress i forhold til antall medarbeidere. Feil av alle slag virker kvalitetsforringende. Innstilling: Støttes. Meningsinnholdet ivaretas i forslag til tiltaksplan. Vedtak: Innstillingen Fra Trondhjems Journalistforening m støtte fra NTJ Journalistikk i ulvetider Norske medier kutter i ansatte og produkter: TJ frykter for journalistikken i ei slik tid. Vi frykter større eierkonsentrasjoner i norske medier, at kvalitetskravet senkes når man skal løse like mange oppgaver med færre hender i arbeid. Det kan gå på troverdigheten løs. Færre ansatte i redaksjonen fører også til mer enfold. I større grad blir det klipp og lim fra andre i stedet for å sjekke ut saken selv. Derfor ønsker vi å fremme følgende forslag til tiltaksplanen på landsmøtet 2009: Pkt 1: KVALITET Utbytte og kvalitet NJ skal utvikle kunnskap om det er en sammenheng mellom kvalitet i det journalistiske arbeidet og kravet til økonomisk resultat i norske mediebedrifter. NJ skal arbeide for at det må bli en sammenheng mellom bedriftenes utbytte og de midler som føres tilbake til drift. Arbeidsmiljø og kvalitet NJ skal arbeide for at medlemmene skal få bedre kunnskap om den journalistiske kvaliteten, og utvikle praktiske arbeidsredskaper for måling av redaksjonell kvalitet. Innstilling: Støttes delvis. Forslag til formulering til første del til tiltaksplanen: Protokoll fra landsstyremøte , side 8 av 73

9 NJ skal utvikle kunnskap om hvilken sammenheng det er mellom kvaliteten i det journalistiske arbeidet, og de ressurser redaksjonen råder over. Meningsinnholdet i avsnitt to under punkt 1, samt punkt om arbeidsmiljø og kvalitet ivaretas i forslag til tiltaksplan. Følgende tok ordet: Hege Iren Frantzen, Jahn-Arne Olsen, Audun Solberg, Vedtak: Innstillingen vedtatt med unntak av; Utvikle kunnskap endres til innhente kunnskap. Fra Nord-Trøndelag Journalistlag til tiltaksplan: "NJ vil arbeide for at det blir mindre attraktivt for eierne å ta ut stort utbytte i stedet for å satse på utvikling av bedriftene. Begrunnelsen for momsfritak og andre økonomiske virkemidler må være å opprettholde gode journalistiske produkt og mediemangfold. NJ må skaffe seg kunnskap om og komme med forslag til ordninger som hindrer at grådige eierne nyter godt av offentlige midler som egentlig skulle styrke mediebedriftene. " Innstilling: Avvises, fordi det er uheldig med innholdskrav som følge av momsfritak og pressestøtte. Følgende tok ordet: Audun Solberg, Vedtak: Innstillingen Fra NJ i Schibsted Utbytte I bedrifter som må kutte bemanning vil NJ kjempe mot utbytte til eierne. Innstilling: Støttes og tas inn i både resolusjonen og i tiltaksplanen. Følgende tok ordet: Kjetil Haanes, Vedtak: Innstillingen Fra Stavanger Journalistlag KVALITET I JOURNALISTIKKEN Beskrivelse: Endringer i mediebransjen har gjort at flere og flere journalister føler at de ikke får gjort jobben sin skikkelig. I undersøkelser, både medievis og i NJ, svarer alarmerende mange at de ofte ikke får sjekket sakene sine godt nok før de publiseres. I NJs siste arbeidsmiljøundersøkelse svarte 73 prosent av de spurte at kravet om høy produksjonsmengde svekker kvaliteten på det redaksjonelle produktet. Svært mange av dem som mener dette, jobber på nett. NJ bør ta følgene av dette, om så utradisjonelle virkemidler må tas i bruk. Selv om det er utradisjonelt, mener Stavanger Journalistlag NJ må vedta en eller flere uttalelser som med tiden kan gi NJ-klubbledere og medlemmer landet over myndighet til å sette foten ned når produksjonen går over alle støvleskaft. Forslag 1: Kutt koster. Ved større kutt må redaktørene ansvarliggjøres. De må vise konkret hvordan kuttene skal påvirke produksjonen. Hva man skal levere mindre av når det kuttes? Dette gjelder også når redaksjonene går inn på nye satsingsområder, uten å oppbemanne. Når en liten avis også skal lage nettavis uten å ansette flere, hva skal de slutte å gjøre? Protokoll fra landsstyremøte , side 9 av 73

10 Forslag 2: Deskledd på nett. Hver dag setter hundrevis av nettjournalister sitt navn på saker som de ikke føler holder høy nok kvalitet (ref. NJs arbeidsmiljøundersøkelse). Mange redaksjoner har ikke engang rutiner for gjennomlesning, langt mindre for prioritering av hvilket stoff som skal på nett. NJ bør jobbe for at det samme kravet til kvalitet stilles til nettstoff som avis- radio- og TV-saker. En løsning kan være at alle nettsaker skal innom minst ett annet ledd (desk eller avvikler) før de går ut. Innstilling: Pkt 1. Støttes. Meningsinnholdet ivaretas i resolusjonen og i tiltaksplanen. Pkt 2. avvises, fordi det er uheldig å sette spesielle krav til nettjournalistikk vs journalistikk på andre medieplattformer. Følgende tok ordet: Hege Lyngved Odinsen, Eva Stabell, Cecilie Klem, Vedtak: Innstillingen vedtatt med presisering av at VVP gjelder alle plattformer. Bemanning Fra Trondhjems Journalistforening Midlertidig ansatte og frilansere Stramme tider i flere redaksjoner kan gå ut over midlertidige ansatte og frilansere i form av mindre arbeid, mindre forutsigbarhet, dårligere arbeidsforhold og lavere lønn. NJ skal i perioden prioritere arbeidsforholdene og rettighetene til midlertidige ansatte og frilansere, med særlig fokus på forutsigbarhet og lønnssystem. Innstilling: Støttes. Meningsinnholdet ivaretas i tiltaksplanen. Følgende tok ordet: Jørn Wad, Vedtak: Innstillingen Fra Vestfold, Telemark og Buskerud Journalistlag Midlertidig ansatte NJ krever at arbeidsgivere fyller åpne stillingshjemler med fast ansatte. I mange redaksjoner blir frilansere benyttet i stedet for å ansette vikarer. Vi mener NJ må jobbe hardere for at midlertidig ansatte skal få samme rettigheter som faste ansatte. Vi etterspør en proffere oppfølging av midlertidig ansatte, dette kan blant annet gjøres ved at nærmeste leder er forpliktet til å ha en samtale med midlertidig ansatte når det er to måneder igjen av et vikariat. De ulike redaksjonsklubbene må sørge for å verve inn sine midlertidige ansatte. Innstilling: Støttes delvis. Meningsinnholdet i de tre første setningen ivaretas i tiltaksplanen. Resten av punktet oversendes til forhandlingsutvalgene. Følgende tok ordet: Audun Solberg, Hege Iren Frantzen, Cecilie Klem, Vedtak: Innstillingen Protokoll fra landsstyremøte , side 10 av 73

11 Kompetanseheving Fra NJ i Schibsted Moderniser Institutt for journalistikk Norske medier er i en rivende utvikling og kravet til innholdet i journalistikken øker i dybde og omfang. De grunnleggende journalistiske prinsipper er viktigere enn noen gang. Stadig flere ikke-journalistiske medier vokser i omfang og innhold, men det betyr langt i fra at de praktiserer vær varsomplakaten, tekstreklameplakaten og grunnleggende journalistiske prinsipper. For å lykkes i å videreutvikle oss og for å styrke de journalistiske prinsipper stilling trenger vi en faglig oppdatert og vital institusjon for etterutdanning. Mange mediebedrifter er svært flinke til å videreutvikle seg. Dessverre har vi per i dag ikke et system som gjør at vi får utnyttet fullt ut den kompetansen som faktisk finnes i medie- Norge.NJ Schibsted mener Institutt for journalistikk (IJ) kan være en vesentlig drivkraft for å videreutdanne norske journalister. Norsk journalistlag eier i dag IJ sammen med Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening. Instituttet skal"... driver faglig utviklingsarbeid (anvendt forskning), etter- og videreutdanning i form av kurs, produksjon av faglitteratur og annet fagverktøy, utredningsarbeid for organisasjonene og iverksettelse av andre tiltak som kan være til praktisk nytte for yrkesaktive journalister og redaktører. NJ Schibsted stiller spørsmål ved om IJ i dag lykkes godt nok i å oppfylle denne målsetningen? Vi mener vesentlige sider av institusjonen må under lupen. NJ Schibsted forslår derfor at Norsk journalistlag: 1. Utreder innføring av åremål på IJ både for fagstaben og lederstillingene. 2. Evaluerer finansieringsmodellen og tildelingen av kursplasser ut fra målet om at IJ skal være et kurssted hvor journalistikkens grunnprinsipper står i sentrum. Åremål vil gjøre IJ attraktiv som arbeidsplass for journalister og redaksjonelle ledere som kommer rett fra redaksjoner og kan øse av sin kunnskap til kolleger. Samtidig vil instituttet kunne tilby ett avbrekk for redaksjonelle medarbeidere som ønsker å gå i dybden på fagfelt, produsere faglitteratur og forskning, samt undervise kolleger. Åremål kan gjøre IJ til et levende og pulserende mediemiljø som framstår som en ressurs for både små og store mediebedrifter. Audun Solberg, la frem følgende forslag til vedtak: Åremål for underordende stillinger er ulovlig og i strid med NJs politikk, og avvises. Spørsmålet om organisering av IJ og finansieringsmodell oversendes det nye landsstyret. Følgende tok ordet: Audun Solberg, Elin Floberghagen, Svein Bjørnerem, Hege Lyngved Odinsen, Cecilie Klem, Jahn-Arne Olsen, Åsne Haugli, Stein Sneve, Eva Stabell. Fra Akershus Journalistlag Betydning av kompetanseheving og videreutdannelse: AJ ber NJ arbeide for at arbeidsgiverne får større forståelse for betydningen av å opprettholde videreutdannings- og kompetansehevende tilbud også i krisetider. Slike tilbud er viktige både faglig og også for å gi motivasjon og inspirasjon. Det inkluderer tilbud som SKUP og regionale konferanser som Hell-konferansen og Gull & gråstein på Østlandet. Protokoll fra landsstyremøte , side 11 av 73

12 Kompetanseheving av tillitsvalgte: AJ mer NJ videreutvikle sitt utdannings og kompetansehevende opplegg for tillitsvalgte. Dette spesielt med henblikk i å gi tillitsvalgte mer trening i å få gjennomslag for sine saker overfor ledelsen i bedriften, eventuell konsernledelse sentralt og overfor styrene. Sak 7. NJ bør arbeide for at medarbeidere som må utføre multimediearbeid gis grundig og tilstrekkelig opplæring. Innstilling: Alle tre punkt støttes og tas inn i tiltaksplanen. Vedtak: Innstillingen Fra Møre og Romsdal Journalistlag Til programmets punkt 67 om Start-opplæring (ordet nyansatte fjernes) START-opplæringen bør tilbys alle redaksjonelle medarbeidere uten journalistutdanning til redusert betalingssats. Begrunnelse: Startopplæringa er ei god opplæring for journalistar utan fagutdanning, og kan vere svært nyttig også for dei som har nokre år bak seg i journalistikken. Innstilling: Støttes som nytt punkt 67 i NJs program. Følgende tok ordet: Audun Solberg, Stein Bjørnerem, Tore Sjølie, Hege Iren Nestegard, Stein Sneve, Cecilie Klem, Else Gro Ommundsen, Kjetil Haanes, Jørn Wad, Vedtak: Innstillingen avvist, mot 3 stemmer. Fra Trondhjems Journalistforening Ny teknologi og kvalitet NJ skal stille større krav til opplæring før medarbeidere skal ta i bruk ny teknologi. Innstilling: Støttes. Meningsinnholdet ivaretas i tiltaksplanen. Vedtak: Innstillingen Medierett Fra Håkon Okkenhaug: Til programmet: " NJ skal arbeide for at redaktøransvaret skal være medienøytralt. " Til tiltaksplan: "NJ skal i perioden jobbe for at redaktøransvaret i mediebedriftene som aksepterer redaktørplakaten, skal gjelde alle publiseringsplattformer " Innstilling: Begge punkt støttes. Meningsinnholdet ivaretas i program og tiltaksplan. Følgende tok ordet: Kjetil Haanes, Audun Solberg, Hege Lyngved Odinsen, Jørn Wad, Eva Stabell, Ina Lindahl Protokoll fra landsstyremøte , side 12 av 73

13 Vedtak: Innstillingen Fra Møre og Romsdal Journalistlag Til Programmet nytt punkt under eierskap: NJ skal arbeide for å bevare og eventuelt styrke lov om eierskapsbegrensing i media. Begrunnelse: Fordi eigarskapsavgrensinga har vist seg nyttig. Innstilling: Forslaget ivaretatt gjennom eierskapsutvalgets innstilling til program. Vedtak: Innstillingen Fra klubben i Utdanning og styret i OJ Mediefridomslova 1. Lov om redaksjonell fridom Redaksjonsklubben i Utdanning og OJ-styret ber styret i Norsk Journalistlag å ta opp blant sine prioriterte områder: Å følge kritisk og nøye hvordan redaktører og eiere følger implementeringa av Lov om redaksjonell fridom i media. Vi oppfordret styret til å særlig å ha et kritisk blikk mot fagpressa. Styret bør være beredt til å handle når den finner at lova ikke blir etterlevd tilfredsstillende. Bakgrunn: Innføringa av Lov om redaksjonell fridom i media skulle styrke redaktørplakatens posisjon. Lova gir et bedre utgangspunkt for redaktørplakat i fagpresseorganene. Men erfaring har vist at å få eiere til å innføre redaktørplakat ikke nødvendigvis fører til at den etterleves. NJ bør derfor følge kritisk hvordan redaktører og eiere følger den nye lova. Innstilling: Forslaget ivaretatt i forslag til nytt punkt 14 og 15 i NJs program. Forslaget avvises som punkt i tiltaksplanen. Følgende tok ordet: Hege Iren Frantzen, Ina Lindahl, Kjetil Haanes, Else Gro Ommundsen, Cecilie Klem, Vedtak: Innstillingen Tariff Fra NJ i A-pressen 1. Om NJs lønnspolitikk Det er et faktum at mange av NJs medlemmer, og ekstra mange av dem i A-pressen har en lønn som ligger lavt i forhold til nesten alle andre grupper vi kan sammenligne oss med. Dette til tross for at media er en kompetansesektor, der god lønn må til for å rekruttere gode fagfolk. I mange medier er lønna alt på et høyt nivå, gjennomsnittlig lønn for redaksjonelt ansatte i Protokoll fra landsstyremøte , side 13 av 73

14 norske medier pr. 1.januar 2008 var Men mediebransjen er som kjent en bransje med svært store lønnssprik, og det er særlig blant de som lønnes langt under dette gjennomsnittet at et støt bør settes inn i år. Hvis vi tar utgangspunkt i gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, så er den for tiden kroner. I 65 aviser ligger i dag gjennomsnittslønna under denne gjennomsnittlige industriarbeiderlønna. I 32 aviser er gjennomsnittslønna under , mange av disse er i A-pressen er 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og ved de sentrale oppgjørene mellom LO og NHO er det det som settes som grensen for ekstra lavtlønnstillegg. Altså regnes de som tjener under som lavtlønte. Vi synes det er et godt utgangspunkt for å argumentere for at NJ bør kreve at ingen ansatte vi organiserer skal tjene under kroner (evt el ). Vi har ikke fått undersøkt hvor mange personer som tjener under lavtlønnsgrensa, men når snittet er under for 32 aviser/lokal-tv er det en god del. Et slikt krav vil gi et oppgjør med skikkelig lavløtlønnsprofil etter flere år der ansiennitet er blitt belønnet ekstra. Dette vil også løfte mange. 2. Innspel lokale tingingar Lønsoppgjera i mediebransjen blir delvis avgjorde sentralt, og delvis lokalt. Skilnadane på kor mykje kvar einskild klubb får ut av denne ordninga er store. Mange klubbar slit med å få arbeidsgivaren med på lokal lønsvekst, og desse arbeidsplassane sakkar akterut, både i høve til andre redaksjonar, og i høve til lønsveksten i samfunnet generelt. Vi treng difor fleire lokale virkemiddel, som kan brukast til å presse fram lokale oppgjer som gir arbeidstakarane sin rettvise del av verdiskapinga i bedriftene. NJ må fram mot neste hovudoppgjer finne strategiar som kan gi oss desse verktøya. Innstilling: Punkt 1: Landsmøtet oversender forslaget til forhandlingsutvalgene. Punkt 2: Meningsinnholdet ivaretas i forslag til tiltakplan. Følgende tok ordet: Audun Solberg, Cecilie Klem, Eva Stabell, Jørn Wad, Elin Floberghagen, Stein Sneve, Vedtak: Innstillingen Fra Vestfold, Telemark og Buskerud Journalistlag Lønnsforhandlinger Landsmøtet ber landsstyret vurdere om medlemmene i fremtiden kan sikres en bedre lønnsutvikling ved at det sentrale lønnsoppgjøret vektlegges tyngre i forhold til de lokale lønnsforhandlingene. Landsmøtet ber også landsstyret vurdere mulighetene for, og konsekvensene av, å innføre lønnsoppgjør på konsernnivå. Vurderingene forelegges landsrådet. Fortsatt er det få virkemidler til bruk ved lokale lønnsforhandlinger. Derfor bør NJ jobbe for flere virkemidler slik at lokale lønnsoppgjør blir mer realistiske. Innstilling: Meningsinnholdet ivaretas i forslag til tiltaksplan. Følgende tok ordet: Svein Bjørnrem, Kjetil Haanes, Audun Solberg, Elin Floberghagen, Vedtak: Innstillingen Protokoll fra landsstyremøte , side 14 av 73

15 Fra klubben i LO Media. NJ jobber for at lønnsstigen i MBL Avis-overenskomsten strekker seg over færre år og at det er mindre lønnsgap mellom topp og bunn på stigen. Innstilling: Forslaget avvises. Bryter med NJs lønnspolitikk. Vedtak: Innstilingen Fra Haugesund Journalistlag 2. Den nystarta ordninga med oppsøkande hjelp frå NJ til mindre redaksjonsklubbar, der dei kan få hjelp til førebuing av lokale forhandlingar, må halda fram i komande to-årsperiode. Innstilling: Støttes og ivaretas i forslag til tiltaksplan. Følgende tok ordet: Jahn-Arne Olsen, Cecilie Klem, Vedtak: Innstillingen Fra Møre og Romsdal Journalistlag Generelt: MRJ ønsker videreføring av dagens tiltaksplan, program og vedtekter. MRJ ønskjer vidare at NJ skal bli enno betre i lønnskampen. Mange synes journalistar over ein periode; og ikkje minst siste åra, har sakka akterut i lønnsutvikling. Del 4, Tariffpolitikk, nytt avsnitt NJ skal ha som mål og arbeide for at journalistene skal være mellom lønnsvinnerne ved oppgjørene i 2010 og -11. Begrunnelse: Fordi journalistar ikkje har vore mellom lønnsvinnarane dei siste åra. Innstilling: Forslaget oversendes til forhandlingsutvalgene Følgende tok ordet: Lars Løkkebø. Vedtak: Innstillingen Pensjon Fra Møre og Romsdal Journalistlag Til tiltaksplanen foreslår eget punkt om pensjon: NJ skal i perioden skaffe dokumentasjon om- eller om nødvendig gjennomføre undersøkelse for å dokumentere verdiutviklingen i innskuddsbaserte pensjonsordninger. Basert på framkommet dokumentasjon, skal styret i NJ vurdere om det bør arbeides mer aktivt for å få flere over på ytelsesbasert pensjonsordning Innstilling: Første del av forslaget støttes, og tas inn i forslag til tiltaksplan. Siste del avvises, fordi det anses lite sannsynelig. Vedtak: Innstillingen Protokoll fra landsstyremøte , side 15 av 73

16 Etikk Fra Agder Journalistlag I Agder har vi de siste ukene hatt en heftig debatt om reklamebilag med journalistisk innhold. Vi har et inntrykk av at annonsører i økende grad er interessert i journalistikk i sine store og små reklameinnstikk i avisene. Vi har også flere eksempler på det vi mener er uheldig sammenblanding av redaksjonell omtale og reklame i vår landsdel. Se eksemplene vedlagt(kommer på en cd i posten) 2 bilag fra Agderposten som kom ut som innstikk i avisen i desember, et bilag som kom ut som innstikk i Fædrelandsvennen 2. Januar i år. Vi gjør oppmerksom på at disse bilagene har vært gjenstand for debatt. Bilaget til Fædrelandsvennen ble klaget inn for pressens faglige utvalg av journalistene i avisen. Klaget ble trukket etter at sjefredaktøren beklaget utformingen av bilaget. I slutten av februar kommer neste bilag i en serie på fem. Vi avventer utformingen av det. Bilagene i Agderposten og flere andre ble debattert i et åpent møte i Agder journalislag i februar, vi har opplysninger om at det har ført til intern debatt i Agderpostens redaksjon. Det kan se ut som journalistikken også på dette området er på vikende front. Vi frykter at manglende integritet og de tøffe økonomiske tidene skal øke dette presset. Agder journalistlag ønsker at NJ i sin tiltaksplan skal ta med at man ønsker å undersøke og overvåke utviklingen som skjer på dette området. Vi ønsker at NJ skal ha fokus på de rene reklamebilagene, reklameavisene som distribueres sammen med avisene, temasider inne i avisene, for eksempel reise, båt og bil, samt temabilagene som mange av de store avisene utgir innen felter som bolig, bil, mote og annet. Vi har inntrykk av regelverket er forholdsvis klart og at PFU på dette feltet har angitt en ryddig linje gjennom avgjørelser. Vi tror likevel det er nødvendig å se på hvordan regelverk og retningslinjer praktiseres. Innstilling: Landsstyret deler bekymringen fra Agder Journalistlag, og ber landsmøtet oversende innspillet til det nye landsstyret for vurdering og oppfølging. Vedtak: Innstillingen Fra styret i Oslo Journalistklubb Dyplenking Forslag: NJs landsmøte ber landsstyret arbeide for følgende tillegg til Vær Varsom plakaten: Ved sitering av andre redaksjoners selvstendige arbeid er det god presseskikk å henvise ved lenking til den opprinnelige artikkelen. Begrunnelse: Dyplenking innebærer at hvert nettsted viser tilbake til den opprinnelige artikkelen på nett når de klipper og limer. I dag kan det ofte bare gå minutter fra en sak er publisert på nett til konkurrerende nettpublikasjoner har plukket den opp og lagt ut en egen versjon på sin side. Eksklusivitetsperioden er ofte så ekstremt kort at den i seg selv praktisk talt knapt har noen verdi. I tillegg til at det er god presseskikk å vise leseren hvor de ved et enkelt klikk kan finne den komplette saken, og at lenking burde være ren anstendighet, er vårt mål er å gi egensaker høyere verdi på nett. Protokoll fra landsstyremøte , side 16 av 73

17 Vår oppfatning av saken er at lenking direkte til den opprinnelige artikkelen (ikke mediets forside) vil føre til kvalitetsmessig bedre journalistikk, fordi nettstedet som opprinnelig jobbet frem saken vil få klikkene og det er jo det som teller for de som sitter på budsjettene. Det vil da lønne seg mer å jobbe frem egensaker enn å klippe og lime. Mangel på skikkelig sitering og lenking fører også stadig til at feil medium blir kreditert for en historie, i for eksempel NTB eller NRK som siterer hyppig. Til informasjon stammer begrepet dyplenking fra nettavisenes spede barndom da man skilte mellom lenking, som henviste til mediets forside, og dyplenking som førte tilbake til selve artikkelen. Det er ikke sikkert det er nødvendig å bruke begrepet videre. Innstilling: Støttes. LS foreslår at landsmøtet oversender det til det nye landsstyret for oppfølging. Følgende tok ordet: Hege Lyngved Odinsen, Hege Iren Frantzen, Else Gro Ommundsen, Jahn-Arne Olsen, Elin Floberghagen, Cecilie Klem, Eva Stabell, Audun Solberg, Kjetil Haanes, Jørn Wad, Stein Sneve, Kjetil Frugård, Jørn Wad la fram følgende forslag: LS foreslår at landsmøtet oversender det til det nye landsstyret for oppfølging. falt mot 4 stemmer Vedtak: Innstillingen fra politikkutvalget vedtatt med presisering om at intensjonen i forslaget støttes. Mot en stemme. Fra Vestfold, Telemark og Buskerud Journalistlag Gratisaviser: NJ må jobbe for at gratisaviser følger Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Det bør undersøkes hvorvidt mediehus som utgir egne gratisaviser undergraver de andre avisene. Det er viktig å bevare avisenes kvalitet og journalistenes arbeidsplasser. Innstilling: Avvises. LS mener fokuset på redaktørplakaten, VVP, kvalitet og journalistenes arbeidsplasser må gjelde all media, og ikke bare knyttes til gratisaviser. LS mener også det er uheldig å knytte kvalitetsbegrepet til prisen for en publikasjon. Følgende tok ordet: Kjetil Haanes, Vedtak: Innstillingen Sitering vær redelig: Manglende sitering og lenking er et problem innen media. Det viser at Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 ikke er nok i forhold til sitering. Vi skal som prinsipp lenke på web og sitere. Derfor foreslår vi at det utarbeides en Vær redelig-regel. Det er bedre å sitere en gang for mye enn en gang for lite. Følgende tok ordet: Lars Løkkebø, Lars Løkkebø la frem følgende forslag til vedtak: Forslaget ses i sammenheng med forslaget fra OJ. Intensjonen støttes. LS foreslår at landsmøtet oversender det til det nye landsstyret for oppfølging. Protokoll fra landsstyremøte , side 17 av 73

18 Forhåndsredigering: Forhåndsredigering av nettdebatter er fortsatt et hovedkrav fra NJ, men vi mener NJ bør sette enda strengere krav til debatter på nett. Ordninger der de som kommenterer saker på nett må signere med fullt navn, og hvor redaksjonene så langt det er mulig kjenner identiteten til debattantene bør vurderes. Vi mener at en slik kontroll vil høyne kvaliteten og seriøsiteten på nettdebattene. Innstilling: LS foreslår at landsmøtet oversender det til det nye landsstyret for oppfølging. Følgende tok ordet: Audun Solberg, Vedtak: Innstillingen Fra NRKJ Sørlandsklubben Med utgangspunkt i NJs tiltaksplan pkt 1. (vedlagt) forslår NRKJ Sørlandsklubben at Norsk Journalistlag oppnevner et etikkutvalg. Det eksisterte et utvalg fra 1999 til 2003 som ble brukt som tenketank med henblikk på NJs innspill til revisjonsarbeids av bl.a. VVP og Grunnlovens 100. Siden den gang har produksjonstempo i redaksjonene blitt enda høyere og plattformene flere. Slik det er nedfestet i handlingsplanens pkt. 1 skal NJ fremme journalistisk kvalitet og styrke etikken på alle plattformer. NRKJ Sørlandsklubben mener et godt verktøy i dette arbeidet er et etikkutvalg satt sammen av medarbeider med erfaring fra flere publiseringsplattformer og redaksjoner. Det blir opp til Landsstyret å avgjøre hvor mange medlemmer og hvilke plattformer som skal representeres i utvalget. 1. Journalistisk kvalitet NJ skal fremme journalistisk kvalitet på alle plattformer. NJ vil aktivt jobbe mot at døgnkontinuerlig produksjon og flermedial publisering svekker redaksjonenes krav til kvalitet og arbeid med kildekritikk og kildemangfold. Interaktiv journalistikk og publisering av brukernes informasjon, bilder og tekster under tidspress stiller strenge krav til kildekritikk, kildemangfold og etiske redaksjonelle vurderinger. Derfor skal NJ skal arbeide med å styrke etikken på alle plattformer gjennom revisjon av Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. NJ aksepterer ikke at virksomheter begrenser kilders mulighet til å uttale seg til media. NJ skal arbeide for at mediene selv får velge ut og intervjue kildene direkte. NJ skal styrke journalistenes arbeidsvilkår ved å fremme faglig debatt om forholdet mellom journalister og informasjonsmedarbeidere, og i samarbeid med presseorganisasjonene skolere og bevisstgjøre redaksjonelle medarbeidere i møtet med stadig mer profesjonelle kilder. Innstilling: Forslaget oversendes det nye landsstyret for vurdering. Følgende tok ordet: Hege Frantzen, Elin Floberghagen, Åsne Haugli, Lars Løkkebø, Jørn Wad, Vedtak: Innstillingen Protokoll fra landsstyremøte , side 18 av 73

19 Organisasjonsbygging og lagsøkonomi Fra Møre og Romsdal Journalistlag 1. Generelt ønskjer vi at NJ skal halde fram med prioritert satsing på mindre redaksjonar. Arbeidet er godt i gong, men det trengs meir tid for å oppnå dei resultata ein ønskjer. Dette m.a. fordi det å få med dei som no ikkje er medlemer, handlar mykje om å endre haldningar og skape tru på at det nyttar. Skal ein lukkast når situasjonen er slik, må ein vere budd på å bruke tid. Innstilling: Avvises som eget punkt i tiltaksplanen. Arbeidet med mindre redaksjoner får prioritet både gjennom punktene tariff og organisasjonsbygging. Vedtak: Innstillingen 2. NJ skal aktivt arbeide for å etablere nye konsernstrukturer når det er aktuelt. Begrunnelse: Fordi NJ bør vere proaktiv for å få til tillitsmannsapparat i nye konsern etter kvart som dei oppstår Merk: MRJ ønsker dette som tillegg til punktet om organisasjonsbygging i dagens tp første avsnitt. Innstilling: Avvises som tiltaksplanpunkt, fordi dette allerede er ivaretatt. Vedtak: Innstillingen Fra NRKJs mellomlederklubb Mellomlederklubb i NJ NJ bør styrke sitt tilbud ovenfor journalistiske mellomledere. Det er nå opprettet en egen klubb for mellomledere i NRKJ. Denne klubben har vist seg å være viktig for å løse arbeids og lønnspørsmål for mellomledere i NRK. Nå bør NJ arbeide for å sikre alle redaksjonelle mellomledere et tilbud. Hensikten må være å bedre arbeids og lønnsvilkår for mellomledere, og i tillegg sikre mellomledere et godt faglig nettverk. NJs mellomlederundersøkelse fra 2007 synligjorde et ønske om et faglig forum, kurs og seminarer for mellomledere på tvers av bedrifter og eierstrukturer. Faglige spørsmål knytta til lønn og arbeidstid for mellomledere skiller seg ofte i stor grad fra NJs øvrige medlemmer. Derfor vil bistand fra et lokallag ofte ikke være tilstrekkelig. Særlig mellomledere i små redaksjoner i uavhengige mediebedrifter vil ha behov for en egen riksdekkende mellomlederklubb. En mellomlederklubb i NJ kan organiseres på lik linje med frilanseklubben. En slik klubb vil være godt egnet til å hjelpe mellomledere fra hele landet og skreddersy egne kurs/konferanser. Tiltak: NJ etablerer i løpet av perioden en egen riksdekkende klubb for alle mellomledere i NJ. Innstilling: Landsstyret støtter å bygge ut tilbudet til mellomledere, men er kritiske til at de skal organiseres i egen klubb. Landsstyret foreslår i tiltaksplanen at det utredes etablering av riksdekkende faggruppe for mellomlederne i perioden. Protokoll fra landsstyremøte , side 19 av 73

20 Følgende tok ordet: Elin Floberghagen, Hege Iren Frantzen, Eva Stabell, Åsne Haugli, Audun Solberg, Hege Lyngved Odinsen, Svein Bjørnrem, Lars Løkkebø, Jahn-Arne Olsen, Stein Sneve, Cecilie Klem, Audun Solberg, la frem følgende forslag til vedtak: 1. Landsstyret støtter ønsket om å bygge ut tilbudet til mellomledere og innarbeider dette inn i tiltaksplanen 2. Spørsmålet om organisering oversendes det nye landsstyret for vurdering og utredning. fra Audun Solberg enstemmig Fra Finnmark Journalistlag Bedre dekning av reiseutgifter NJ har i løpet av de siste årene redusert reisestøtten til vanlige medlemmer som deltar på lokallagsarrangementer betraktelig. Dette har ført til at stadig færre medlemmer ser seg råd til å delta på slike arrangementer. I store fylker som Finnmark har dette ført til at medlemmene splittes. De som bor øst i fylket får ikke råd til å delta i arrangementer som skjer i vestfylket og omvendt. Det er også et stort paradoks at Finnmark er det fylket hvor journalistene har de laveste lønningene, samtidig som medlemmene sitter igjen med de største utgiftene når de skal delta i lokallagets arrangementer. Derfor ber vi i Finnmark Journalistlag om at NJ går gjennom støtteordningene til slike arrangementer. En mulighet kan være å innføre en differensiert støtteordning for lokallagsarrangementer. Mvh. Dan Robert Larsen Leder, Finnmark Journalistlag Innstilling: Forslaget avvises etter gjennomgang av de faktiske bevilgningene til medlemmene, som viser at de over tid har fått økt reisestøtte. Følgende tok ordet: Jørn Wad, Vedtak: Innstillingen Fra Haugesund Journalistlag 1. For at lokallaga skal kunne setjast best mogeleg i stand til å yta hjelp og støtte til småredaksjonar er det ein føresetnad at ordninga prosjektstøtte til frikjøp av lokallagsstyremedlemmer, som vil reisa rundt til klubbar, blir oppretthalden og helst styrka. Innstilling: Avvises, fordi det anses unødvendig. Ingen lag har fått avslag på prosjektstøtte til organisasjonsbygging for og i småredaksjoner. Vedtak: Innstillingen Fra Stavanger Journalistlag NJ-AKUTTEN - TIL TJENESTE Beskrivelse: Spesielt de mindre redaksjonsklubbene kan ofte føle behov for hjelp og vet ofte ikke hvor de får den. Terskelen for å ringe NJ er høy i mange klubber. I andre klubber er den ikke høy for første kontakt, men den kan være høy for å spørre om hjelp til samme problem Protokoll fra landsstyremøte , side 20 av 73

21 for andre eller tredje gang. NJ svarer allerede kjapt på henvendelser. Dette dreier seg heller om å tydeliggjøre kommunikasjonslinjene og minne om hvilken hjelp man som klubbleder kan få. Forslag: En egen e-posttjeneste, eller lignende, bør opprettes. Dette trenger ikke være veldig ressurskrevende. Her skal man ha svar innen 24 timer, og oppfølging fram til problemet eller utfordringen er løst. Dette som en opprusting på vei inn i krisetider, og spesielt en hjelp til de små. Innstilling: Avvises, fordi tilbudet finnes allerede. På telefon og på nj@nj.no sitter det hver dag en rådgiver på vakt, som svarer fortløpende og i de fleste tilfeller samme dag. Forslaget viser at tilbudet ikke er nok kjent, og det tydeliggjøres heretter på NJs nettsted. Vedtak: Innstillingen Andre forslag ikke gruppert etter tema Fra Akershus Journalistlag Sak 4. NAV-penger må brukes. AJ ber NJ fokusere på at NAV penger ikke må brukes som sparepenger for økt profitt. Dessverre registrerer AJ at enkelte arbeidsgivere i dag mottar NAV-midler for medarbeidere som enten er i svangerskapspermisjon eller i sykemelding. Disse pengene brukes imidlertid ikke til å erstatte de fraværende med vikarer - men derimot til å øke eiernes overskudd. Dette mener vi er helt forkastelig, og praksisen bør opphøre umiddelbart. Innstilling: Forslaget avvises. Følgende tok ordet: Audun Solberg, Cecilie Klem, Jahn-Arne Olsen, Svein Bjørnerem Vedtak: Innstillingen Sak 5. Ansvar som IA-bedrift. AJ ber NJ jobbe for at arbeidsgiverne tar sitt ansvar som IAbedrifter på alvor. Dette inkluderer at bedriften i praksis legger til rette for at arbeidstakere med psykiske eller fysiske utfordringer får tilrettelagt sin arbeidsdag på en best mulig måte for at de skal kunne fungere i arbeidslivet. Dette inkluderer å ha åpenhet for fleksible arbeidstidsordninger og fleksibilitet med hensyn til hvor arbeidet utføres. Innstilling: Forslaget avvises som punkt i tiltaksplanen. Vedtak: Innstillingen Sak 6. Informasjonsstrøm. NJ bør ta initiativ slik at politiets vaktjournaler gjøres allment tilgjengelige. Innstilling: Forslaget oversendes Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg. Vedtak: Innstillingen Protokoll fra landsstyremøte , side 21 av 73

22 Fra Vestfold, Telemark og Buskerud Journalistlag Journalisters arbeidsforhold: NJ må ta initiativ overfor politiet med spørsmål om hvordan informasjonsstrømmen skal organiseres når det åpne politiradionettet stenges. Innstilling: Forslaget avvises. Vedtak: Innstillingen Pressefotografen: NJ må ta initiativ for å opprettholde fotografiets rolle og styrke fotografenes posisjon i redaksjonene. Pressefotografenes yrkesstatus må forsvares og høynes. Det må jobbes for bedre kvalitet i alle ledd, i avis så vel som på nett og TV. Innstilling: Meningsinnholdet støttes og tas inn i forslag til tiltaksplan. Vedtak: Innstillingen Fra Bergen Journalistlag Til Program: Trangere økonomiske forhold og økt produksjonspress fører til at det blir stadig vanskeligere å drive med klubbarbeid innenfor arbeidstiden. NJ skal arbeide for at arbeidsgiver skal legge til rette for at det blir mulig for tillitsvalgte å utføre sine verv. Innstilling: Støttes i innhold, men revideres og oversendes landsmøtet som forslag til nytt programpunkt: Tillitsvalgte på alle nivå skal gis mulighet til, i arbeidstiden, å utføre de arbeidsoppgaver som følger med vervet. Vedtak: Innstillingen Til tiltaksplan: NJ skal sammenfatte funnene fra de siste års undersøkelser om journalisters eksponering for sterke inntrykk til et informasjonsskriv som klargjør arbeidsgivers ansvar og muligheter for tiltak og oppfølging. Informasjonen skal distribueres til redaksjonene, med særlig fokus på små redaksjoner. Innstilling: Viktig sak. Revisjon av eksisterende materiell er under planlegging. Avvises derfor som punkt i tiltaksplanen. Vedtak: Innstillingen Fra Dag Hellesund Programformuleringen om ytringsfrihet er i dag litt for selvsagt, og den sier ingenting om hvor arbeidet for ytringsfrihet bør skje i Norge i dag. Jeg foreslår å spisse den mot kvalitet, uttrykksfrihet, mangfold og integritet. Jeg håper landsstyret vil ta formuleringen med seg videre, og anbefale endringen til Landsmøtet. Forslag til endret punkt 8: 8. NJ arbeider for å styrke ytringsfriheten, både nasjonalt og internasjonalt. Ytringsfrihet er en Protokoll fra landsstyremøte , side 22 av 73