Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåkning etter arbeidsmiljøloven
|
|
- Johanna Håkonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåkning etter arbeidsmiljøloven 1.0 Innledning De overordnede spørsmål fra et bedriftsperspektiv vil ofte være: Kan vi innføre et nytt system og hvordan skal vi gå frem? Fra arbeidstakersiden vil bedriften kunne bli møtt med spørsmål og skepsis. Derfor er det viktig å ha grunnleggende kunnskap om de juridiske problemstillingene som oppstår. Det er helt nødvendig å gjennomføre en åpen og fornuftig dialog med de ansatte/tillitsvalgte for å skape forståelse og trygghet i forhold til de systemer som ønskes innført. Begrepet kontrolltiltak er i mange sammenhenger ikke treffende idet bedriftene ofte innfører verktøyer av driftsmessige årsaker og ikke av kontrollhensyn. I det følgende benyttes både begrepet styringsverktøy og kontroll/overvåkning om aktuelle tiltak. Det er viktig å være oppmerksom på at det er de samme vurderinger som må gjøres uansett begrepsbruk. Vi anbefaler at bedriftene følger saksbehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven også ved tiltak som ikke har et direkte kontrollformål. Denne veilederen tar sikte på å gi en oversikt over hvilke regler som regulerer bruk av elektroniske styringssystemer og kontrolltiltak. Veilederen gir ingen fullstendig oversikt, og den må benyttes som et utgangspunkt og en innføring. Ethvert tilfelle må deretter vurderes konkret. Om det kan iverksettes kontrolltiltak i en virksomhet reguleres for det første av arbeidsmiljøloven /KAPITTEL_9#KAPITTEL_9, kapittel 9, se under punkt 2.0. Disse reglene gjelder alle former for kontrolltiltak både de som utføres ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, og mer tradisjonelle kontroller, for eksempel veskekontroll. Loven har videre særlige regler for helsekontroller som ikke omtales nærmere. Personopplysningsloven (pol) er videre sentral. Dersom kontrolltiltak innebærer at bedriften får hånd om personopplysninger, vil reglene i personopplysningsloven gjelde for behandlingen av disse, se nærmere under punkt 3. I tillegg finner vi bestemmelser om kontrolltiltak i Tilleggsavtale V til Hovedavtalen LO NHO. Denne vil være gjeldende for tariffbundne 1
2 bedrifter. Avtalen legger opp til at det skal søkes oppnådd lokal enighet om kontrolltiltak, og hver av partene kan bringe saken inn til organisasjonene om dette ikke oppnås. Arbeidsgivers plikter etter tilleggsavtale V samsvarer for øvrig i grove trekk med lovgivningen og omtales således ikke nærmere. Under punkt 4 tar vi for oss enkelte praktiske eksempler knyttet til bruk av elektroniske hjelpemidler. Hva gjelder bruk av elektronisk generert informasjon fra styringsverktøy i forbindelse med stillingsvernssaker, har dette vært fremme i flere saker for domstolene. Temaet behandles kort under punkt Arbeidsmiljølovens regler om kontrolltiltak i virksomheten Arbeidsgiver står ikke fritt til å innføre kontrolltiltak i bedriften. Begrensningene i arbeidsgivers styringsrett i så måte fremgår av arbeidsmiljølovens kapittel 9. Vilkårene for å innføre kontrolltiltak følger av 9 1 og er følgende: tiltaket må ha saklig grunn i virksomhetens forhold, tiltaket må ikke innebære en uforholdsmessig belastning for arbeidstaker Vurderingen av om tiltaket er saklig må foretas for det første i forhold til bedriftens behov har den et saklig behov for kontrollen. Saklige behov kan være av både økonomisk, sikkerhetsmessig eller teknologisk karakter og må knytte seg til bedriftens virksomhet. Videre må tiltaket også i forhold til den enkelte arbeidstaker/arbeidstakergruppe være saklig. Det vil eksempelvis kunne være saklig å innføre veskekontroll av personell som har tilgang til apotekvarer, mens det kanskje ikke er det samme behovet for kontroll av ansatte på lønningskontoret i samme bedrift. Her skal det understrekes at det skal foreligge gode grunner til å forskjellsbehandle ansattegrupper. At tiltaket må være forholdsmessig, betyr at bedriften må foreta en avveining mellom egne behov og det inngrepet kontrollen innebærer for den ansatte. Jo større inngrep tiltaket innbærer for den enkeltes personvern, desto større interesse må bedriften ha i å gjennomføre det. Det skal mye til for at mer tradisjonelle kontrolltiltak i arbeidslivet som for eksempel tidsregistrering, adgangskontroll, produksjons og resultatkontroll vil bli ansett som uforholdsmessig. Er det snakk om flere kontrolltiltak, må summen av disse vurderes. 2
3 Dersom det foreligger konkrete, velbegrunnede mistanker om misligheter i arbeidsforholdet, vil det være større adgang for arbeidsgiver til å iverksette kontroll. Dersom vilkårene for kontroll er oppfylt, vil arbeidsgiver ha rett til å gjennomføre tiltaket, og det foreligger en motsvarende plikt for den enkelte arbeidstaker til å medvirke. Dersom det er tvist om hvorvidt tiltaket er rettmessig, må den enkelte som hovedregel medvirke inntil saken eventuelt prøves i rettssystemet eller bringes inn for Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøloven har videre regler for saksbehandlingen når systemer for kontroll og overvåkning skal innføres eller endres, jf Reglene skal sikre at arbeidstakerne får informasjon om kontrolltiltakene og at de tillitsvalgte gis anledning til å komme med innspill i prosessen. Før kontrolltiltaket iverksettes/endres vesentlig skal arbeidsgiver drøfte med de tillitsvalgte: behovet for tiltaket utforming og gjennomføring av tiltaket Hvis bedriften ikke har tillitsvalgte, må tiltaket drøftes med andre representanter, f.eks verneombud eller andre som kan opptre på vegne av de ansatte. Det fremgår av loven at drøftelsene skal foretas så tidlig som mulig. Dette innebærer at drøftelsene må foretas på et tidspunkt før beslutningene reelt sett er tatt slik at de tillitsvalgtes innspill kan vurderes i prosessen. Drøftingsplikten gjelder i forhold til innføringen av selve tiltaket. Det er ikke drøftelsesplikt for hvert konkrete tilfelle av kontroll under det innførte systemet. Eksempelvis vil en rutinemessig veskekontroll ikke utløse drøftelsesplikt når et system for dette har vært drøftet i forkant. Når tiltaket er innført, skal arbeidsgiver sammen med de tillitsvalgte jevnlig evaluere behovet for fortsatt kontrolltiltak. Det kan være at behovene endres slik at tiltaket ikke lenger anses som forholdsmessig selv om det opprinnelig var det. Hvor ofte en evaluering skal gjennomføres, er ikke nærmere presisert i loven. Dette vil avhenge av tiltakets karakter. Det er å anbefale at det i drøftelsene før innføring av tiltaket avklares hvordan og hvor hyppig den etterfølgende evalueringen skal foretas. 3
4 Før tiltaket iverksettes, skal arbeidsgiver gi de ansatte som berøres av tiltaket informasjon om: formålet med kontrolltiltaket hvilke praktiske konsekvenser dette har og hvordan det vil bli gjennomført, for eksempel hva slags utstyr som vil bli brukt og hvor det plasseres, hvordan det virker, om bruk av eksterne medhjelpere etc. hvor lenge tiltaket antas å vare Manglende overholdelse av drøftelses og informasjonsplikten medfører ikke automatisk at tiltaket er ulovlig, men dette vil være av betydning i en slik vurdering. Det anbefales uansett av hensynet til en god prosess at bedriftene er påpasselige med å følge reglene om informasjon og drøftelse. 3.0 Personopplysningsloven Personopplysningsloven (lov av ) gjelder for det første behandling av personopplysninger med elektroniske hjelpemidler. Begrepet personopplysning er definert som enhver opplysning /vurdering som kan knyttes til en enkeltperson, jf. 2. Forenklet sagt omfatter dette det meste av informasjon en arbeidsgiver har om en ansatt. Informasjon som innhentes gjennom ulike kontrollmekanismer (adgangskontroller, GPS, timeregistrering, datalogging etc) vil omfattes der informasjonen kan kobles opp mot den enkelte ansatte. Bedriften må, for å vurdere om et aktuelt tiltak kan iverksettes, undersøke vilkårene i arbeidsmiljøloven, mens personopplysningsloven har regler for om informasjonen man da får kan behandles og hvordan dette skal gjøres. Behandling omfatter forenklet sagt alt en bedrift gjør med opplysninger, fra innsamling til kun oppbevaring. Loven omfatter også manuell behandling av opplysninger der disse inngår i et register, dvs. en systematisk fortegnelse, for eksempel organisert alfabetisk etter navn, ansattenummer, fødselsdato eller lignende. Dette behandles ikke nærmere i det følgende Grunnvilkår for behandling av personopplysninger For at det skal være anledning til å behandle personopplysninger med elektroniske hjelpemidler, stilles det krav i personopplysningsloven om et 4
5 behandlingsgrunnlag. Dette vil for det første kunne være et samtykke fra den registrerte, at behandlingen har en særlig hjemmel i lov, eller at den må anses nødvendig for å oppfylle nærmere bestemte formål, eksempelvis for å oppfylle en avtale med den registrerte. Dette fremgår av loven 8. Det kan i en del tilfeller være tvilsomt om samtykke er reelt frivillig slik loven krever idet ansatte kan oppleve å være i en pressituasjon i forhold til å samtykke til tiltaket. Dette må man se nærmere på for hvert enkelte kontrolltiltak. Som oftest er det nærliggende å vurdere hvorvidt behandlingen kan foretas ut fra en nødvendighetsvurdering. En slik skjønnsmessig hjemmel finner vi i 8 f) som viser til at opplysninger kan behandles dersom det er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse og hensynet til personvernet hos den registrerte ikke veier tyngre. Her må bedriften altså se på det tiltaket man vurderer å igangsette, og ta stilling til om det er så sterke behov for å gjennomføre dette at det blir avgjørende i forhold til den enkelte ansattes personvern. Det er arbeidsgiver selv som må foreta vurderingen av om det er grunnlag for behandling. Ofte vil rasjonelle tiltak for hensiktsmessig drift være hjemlet i denne bestemmelsen, f.eks flåtestyring og adgangskontroll, men arbeidsgiver må se konkret på hvor tyngende tiltaket er for den ansatte, og om det eventuelt kan gjennomføres på en mindre inngripende måte. Den interesseavveiningen som bedriften da må foreta, er som hovedregel den samme som er foretatt etter arbeidsmiljøloven 9 2 om det er et saklig behov og om tiltaket er forholdsmessig. Finner man først at innføringen av tiltaket er lovlig etter arbeidsmiljøloven, vil grunnvilkåret for behandling av opplysningene som genereres som oftest også være oppfylt. For hver type behandling som foretas, må det videre fastsettes et formål med behandlingen, og bedriften må opplyse om dette. Formålet med behandlingen må ha en saklig begrunnelse i den virksomheten som drives for eksempel vil det kunne være et saklig formål å registrere et kjøretøys posisjon i forhold til å kunne disponere kjøretøy og personell på en hensiktsmessig måte. Dersom opplysningene benyttes til et annet formål enn det angitte, vil behandlingen kunne være lovstridig. Bedriften må vurdere om et nytt formål er uforenlig med det som opprinnelig ble oppgitt. F.eks vil det kunne være uforenelig med det opprinnelige formålet om å disponere kjøretøy og personell hensiktsmessig hvis opplysningen også brukes til å kontrollere om arbeidstakeren har oppfylt arbeidsplikten. Dette formålet ligger langt fra det første, og en slik bruk 5
6 utløser krav om en ny prosess etter arbeidsmiljøloven og en ny vurdering etter personopplysningsloven. Vær oppmerksom på at grunnvilkåret må være oppfylt når opplysningene samles inn. Dette betyr at det ikke er anledning til å gjenbruke innsamlede opplysninger for et annet formål etter en etterfølgende interesseavveining etter f.eks. 8 f, jf. Rt side Sensitive personopplysninger Noen opplysninger er mer følsomme for den det gjelder såkalte sensitive personopplysninger. Det er presisert i loven hvilke opplysninger som kan karakteriseres som sensitive. Dette er for eksempel opplysninger om helseforhold, om politisk eller religiøs tilknytning og seksuell legning, samt medlemskap i fagforening. Det gjelder noe strengere vilkår for behandlingen av disse. Disse fremgår av lovens 9 og kommer i tillegg til kravene nevnt over Melde og konsesjonsplikt Som hovedregel skal det gis melding til Datatilsynet før behandling av personopplysninger med elektroniske hjelpemidler igangsettes. Det samme gjelder ved manuell behandling av sensitive opplysninger. Melding er kun en orientering til Datatilsynet om behandlingen, og det verken kreves eller gis noen godkjenning på at behandlingen er i overensstemmelse med loven. Dette er bedriftens ansvar. Melding gis på eget skjema utarbeidet av Datatilsynet. ogkonsesjon/konsesjonsskjema/ Dersom det behandles sensitive personopplysninger, kreves det i utgangspunktet konsesjon fra Datatilsynet. I forskrift til personopplysningsloven (Forskrift nr 1265) er det fastsatt en rekke unntak fra melde og konsesjonsplikten. Pratisk viktig i arbeidsforhold er unntaket i 7 16 om personalregistre. Av denne bestemmelsen fremgår at en arbeidsgivers behandling av ikke sensitive personopplysninger er unntatt meldeplikt under visse forutsetninger. Dersom det behandles sensitive personopplysninger, er disse unntatt fra konsesjonsplikten under visse forutsetninger som fremgår av bestemmelsen. Det gjelder da kun meldeplikt. Grensen for melde/konsesjonsplikt behandles ikke nærmere her. Det vises til Datatilsynes nettsider for ytterligere informasjon. 6
7 3.4. Informasjon/innsyn/sletting/lagring Den ansatte har krav på informasjon om hvilke data som samles inn og har som hovedregel rett til innsyn i de opplysningene som gjelder vedkommende selv. Bedriften kan kreve at begjæring om innsyn skjer skriftlig. Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen. Her må det utvises et skjønn. Er formålet eksempelvis flåtestyring i sanntid, vil lagringsbehovet ikke være tilstede. På den annen side kan formålet også omfatte planlegging for fremtiden slik at lagring i en viss tid vil være nødvendig. 4.0 Nærmere om enkelte særlige tiltak 4.1. Bruk av datautstyr Internett Alle datasystem har automatiske loggfunksjoner. Virksomheten er forpliktet etter forskrift til personopplysningsloven ( nr 1265) til å logge alle bevegelser i datasystemet som har betydning for informasjonssikkerheten. Logging innebærer en behandling av personopplysninger som i utgangspunktet er meldepliktig etter personopplysningsloven. Loggingen er likevel fritatt fra meldeplikten dersom opplysningene bare skal brukes til administrasjon av datasystemet eller oppdagelse og oppklaring av brudd på sikkerheten. (jf. forskrift til personopplysningsloven 7 11.) Ved å undersøke loggene kan det avdekkes en rekke opplysninger om brukerne, eksempelvis hvilke internettsider som er besøkt. Det følger av personopplysningsforskriften 9 2 at arbeidsgiver ikke har rett til å overvåke arbeidstakers bruk av elektronisk utstyr, herunder bruk av Internett, ut over logging for administrasjonshensyn/sikkerhet. En konstant overvåkning av den ansattes PC bruk og internettbruk er således ikke tillatt. Enkeltstående innsyn i den enkeltes internettbruk er noe annet enn overvåkning. Dette vil under gitte omstendigheter kunne tillates, men her må det tas som utgangspunkt at personverninteressene er sterke. 7
8 Det anbefales at virksomheten utarbeider en datadisiplininstruks for bruk av systemet. Denne må gjøres kjent blant de ansatte. ogkontrolltiltak/dokumenter/datadisiplininstruks/ Har man en begrunnet mistanke om at instruksen brytes, vil det kunne være lovlig å foreta en nærmere kontroll av loggene og følge opp mistanken. Dette synes å følge av Høyesteretts avgjørelse i Rt side 518. Det må vurderes i hvert tilfelle hvorvidt innsyn er den riktige fremgangsmåte fra arbeidsgivers side. Ved mindre alvorlige forhold kan det være tilstrekkelig å gjøre kjent blant de ansatte at uberettiget bruk er avdekket og må opphøre, mens det ved mistanke om alvorlige pliktbrudd/straffbare forhold, vil være berettiget/påkrevet å avdekke hvem som står bak misbruket Innsyn i e post Personopplysningsforskriften kapittel #KAPITTEL_9 inneholder regler om arbeidsgivers rett til innsyn i arbeidstakernes e postkasse mv. Reglene omfatter innsyn i e postkasser den ansatte har fått av virksomheten til bruk i sitt arbeid, men også innsyn i og gjennomsøkning av arbeidstakernes personlige område i virksomhetens nettverk og innsyn i annet elektronisk utstyr som eksempelvis telefon, Ipad el. Forutsetningen er at det er arbeidsgiver som eier utstyret og at arbeidstaker har fått tilgang til utstyret for bruk i sitt arbeid. Arbeidsgivere har bare rett til å gjennomsøke, åpne eller lese e post i arbeidstakerens e postkasse dersom vilkår satt i 9 2 er oppfylt. Bestemmelsen inneholder flere alternative vilkår, og det er tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt. Bestemmelsene skiller ikke ut fra om innholdet er å anse som privat eller virksomhetsrelatert. Vilkårene er imidlertid utformet slik at det bare unntaksvis vil være anledning til innsyn i private e poster. Innsyn kan være aktuelt i følgende situasjoner: Når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften. Når det er nødvendig for å ivareta andre berettigede interesser ved virksomheten. Ved begrunnet mistanke om at bruk av e postkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet. 8
9 Ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e postkassen kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Hva som er nødvendig, må vurderes konkret og bero på en interesseavveining. Dersom det samme kan oppnås på annen og mindre belastende måte, kan dette tale for at innsyn ikke er nødvendig. Det er ikke anledning til å avtale innsyn i andre situasjoner enn det som følger av denne bestemmelsen. Bestemmelsen er ikke til hinder for at arbeidstakeren selv uoppfordret gir arbeidsgiver rett til innsyn, for eksempel ved uventet sykdom. Merk at det er forskjell på innsyn i konkrete tilfeller som kan skje dersom vilkårene er oppfylt, og kontinuerlig overvåkning av den ansattes e postkorrespondanse. Slik kontinuerlig overvåkning er ikke tillatt. Reglene i personopplysningsforskriften oppstiller videre konkrete regler for hvordan arbeidsgiver skal gå frem dersom arbeidsgiver ønsker innsyn. (saksbehandlingsregler #KAPITTEL_9 Arbeidstaker skal så langt som mulig få varsel og anledning til å uttale seg før innsynet blir gjennomført. I tillegg sikrer reglene at arbeidstaker og tillitsvalgt eller annen representant så langt som praktisk mulig har rett til å være tilstede under innsynet. Dersom innsyn er begrunnet i mistanke om misligheter i arbeidsforholdet, kan det være fare for at varsling om innsyn kan medføre at arbeidstakeren sletter relevante opplysninger. Arbeidsgiver kan i slike situasjoner sikre en kopi av innholdet før innsynet gjennomføres i kopien etter forskriftens saksbehandlingsregler Elektronisk adgangskontroll tidsregistrering Med elektronisk adgangskontroll menes tekniske løsninger som sørger for at bare de som rettmessig har adgang til et bestemt område, slipper inn. Dette gjøres for eksempel ved bruk av elektroniske nøkkelkort. Elektronisk adgangskontroll vil innebære behandling av personopplysninger. Arbeidsgiver har derfor plikt for å sørge for at bestemmelsene i personopplysningsloven overholdes. Arbeidsgiveren kan kreve at de ansatte registrerer seg automatisk når de kommer på arbeid og når de forlater arbeidsplassen. Det kan også kreves 9
10 at de registrerer seg ut på forskjellige koder dersom de forlater arbeidsplassen i avtalt arbeidstid, for eksempel for å gå til eksterne møter, tannlegen eller lignende. Dette følger av arbeidsgiverens styringsrett og arbeidsavtalen der de ansatte stiller sin tid til arbeidsgiverens disposisjon mot betaling. Et slikt tiltak vil regelmessig være et kontrolltiltak som også ligger innenfor arbeidsmiljøloven kapittel 9. Innenfor enkelte bransjer har arbeidstakerne ikke noe fast arbeidssted. Dette gjelder typisk for sjåfører, håndverkere og for arbeidstakere innen en rekke servicevirksomheter. I disse tilfellene kan arbeidsgiveren ha et ønske eller behov for å vite hvor den enkelte ansatte befinner seg til enhver tid. Det vil på samme måte som for ansatte med fast arbeidssted være rettmessig å kreve en rapportering om arbeidsoppstart og slutt, for eksempel via sms. Det må videre legges til grunn at arbeidsgiver har anledning til å benytte lokaliseringsdata til registrering av arbeidstid ut fra en konkret interesseavveining etter arbeidsmiljøloven 9 1. I denne vurderingen blir det imidlertid av betydning at kontrollen ikke genererer mer informasjon enn det som er nødvendig, gjennomføres på den måten som er minst inngripende overfor den ansattes personvern, samt at saksbehandlingsreglene er fulgt og de ansatte tilstrekkelig informert GPS sporing av kjøretøy flåtestyring elektronisk kjørebok Arbeidsgivere kan også av andre årsaker enn tidsregistrering (se under punkt 4.3) ønske å installere sporingsenheter i virksomhetens egne kjøretøy. Lokalisering av kjøretøy har vel så ofte det formål effektivt å kunne styre ressurser slik at arbeidsgiver for eksempel til enhver tid vet hvilken budbil som befinner seg nærmest kunden. Slike systemer har et klart saklig formål, og det vil som hovedregel være rettmessig etter aml Som ellers må det vurderes om hensynet kan oppnås på en mindre belastende måte, og det har i den forbindelse vært reist spørsmål ved om det er berettiget å benytte systemer som konstant lokaliserer, eller om det må kreves at enheten kan slås av slik at arbeidstaker ikke overvåkes ved private (berettigede!) ærend i arbeidstiden, eksempelvis legetime. Datatilsynet peker på at denne type løsninger vil kunne gjøre at interesseavveiningen lettere faller ut i arbeidsgivers favør. Videre vil denne type systemer kunne registrere en rekke opplysninger som ikke er 10
11 nødvendige for selve lokaliseringen eksempelvis data knyttet til kjøremønster. Flåtestyring i seg selv vil antagelig ikke nødvendiggjøre slik registrering, mens andre saklige formål kan tilsi en annen vurdering. Det vil således bero på en konkret vurdering ut fra hvilken saklig interesse virksomheten har i registrering av slike opplysninger og hvilke inngrep i personvernet tiltaket innebærer om dette er rettmessig. GPS benyttes videre i forbindelse med føring av såkalt elektronisk kjørebok for å oppfylle skattelovgivningens krav om dokumentasjon på at yrkeskjøretøy ikke benyttes til privat bruk. Et slikt tiltak vil som utgangspunkt være rettmessig, men igjen må det da vurderes nærmere hvilke opplysninger som registreres og hvorvidt disse er nødvendige for å oppfylle formålet. Videre kommer lagringsspørsmålet opp hvor lenge er det ut fra formålet nødvendig å lagre disse opplysningene? En naturlig tolkning vil da være at man har gjennomført formålet når dokumentasjonsplikten opphører. Behovet vil i utgangspunktet strekke seg parallelt med skattekontorenes adgang til å foreta bokettersyn eller lignende kontroller. Datatilsynet tar dette som utgangspunkt Automatisk opptak av telefonsamtaler Dagens IT systemer gir mulighet for automatiske opptak av telefonsamtaler. Enkelte arbeidsgivere kan ønske å gjøre dette. Det er ikke ulovlig å ta opp telefonsamtaler man selv deltar i. Det settes likhetstegn mellom arbeidsgiver og den ansatte i denne sammenhengen. Det anses dermed normalt ikke som ulovlig at arbeidsgiver foretar opptak av en samtale mellom seg selv, ansatte og eventuell tredjeperson. Opptak gjøres eksempelvis ofte på callsenter for å ha kontroll med effektivitet og kvalitet hos den enkelte ansatte, men også for å kartlegge hensiktsmessig bemanning og kapasitet. Opptak kan også gjøres i opplæringsøyemed. Så fremt saksbehandlingsreglene er fulgt, må det antas at dette i stor grad er rettmessige tiltak i forhold til de ansatte. Informasjon til den ansatte vil særlig være av stor betydning Kameraovervåking 11
12 Kamera/fjernsynsovervåkning av ansatte, vil falle inn under aml. kap. 9, og må vurderes ut fra interesseavveiningen det her legges opp til, og saksbehandlingsreglene i denne må følges. I tillegg reguleres kameraovervåkning generelt (ikke bare på arbeidsplasser) av strengere regler i personopplysningsloven. I praksis blir disse spesialreglene derfor avgjørende for når slik overvåkning kan finne sted. Med kameraovervåking menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende overvåkningskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert. Det er greit å merke seg at også utstyr som lett kan forveksles med en ekte kameraløsning, såkalte "dummies" også vil omfattes. Kameraovervåking av sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, er bare tillatt dersom det ut fra virksomheten er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet eller det for øvrig er et særskilt behov for overvåkingen. I dette ligger noe mer enn saklig grunn, og samtykke vil ikke være tilstrekkelig. Vilkåret antas å innebære at det må være en særskilt og konkret risiko enten for sikkerhetsmessige forhold eventuelt for å avdekke kriminalitet. Typisk kan dette foreligge i produksjonsvirksomheter som medfører fare for den enkelte, oljeindustrien og så videre, eller på områder med stor fare for ran, slik som banker og postkontor. Datatilsynet er av den oppfatning at rutinemessig overvåkning av kassa for butikkansatte, ikke uten videre er tillatt. Det må for den konkrete virksomheten foreligger et dokumentert problem eller en konkret fare for svinn eller underslag av en viss størrelse. Kameraovervåkning skal varsles ved skilting eller lignende Særskilt om PDA Bruk av såkalte PDA i arbeidslivet har ført til enkelte konflikter de siste årene. En PDA er en liten håndholdt datamaskin og kan som arbeidsverktøy ikke i seg selv være særskilt kontroversielt. En PDA kan 12
13 for eksempel brukes for å føre fortløpende elektroniske timelister, noe som kan ha stor betydning for virksomhetens rapporterings og faktureringsmuligheter. Bedriften kan også benytte programvare som sikrer en best mulig arbeidsflyt ved at arbeidsoppgaver logges og fordeles elektronisk. Slik programvare kan eventuelt kobles mot sporingsutstyr som GSM og GPS. Dette betyr at det ikke er PDA i seg selv som byr på personvernmessige problemstillinger. De personvernmessige problemstillinger må i stedet drøftes ut fra den enkeltes bedrifts faktiske bruk av PDA. Vi viser for øvrig til redegjørelsen ovenfor. 5.0 Begrensninger i bruk av innhentet informasjon. Bevisavskjæringsspørsmål. Som gjennomgangen over viser, forutsetter både arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven at tiltaket/kontrollen har et uttalt formål som det skal informeres om. I forhold til personopplysningsloven vil behandling av opplysninger til annet formål enn det oppgitte i utgangspunktet være behandling i strid med loven, og således ulovlig etter personopplysningsloven. Dette innebærer eksempelvis at har bedriften innført lovlig adgangskontroll av sikkerhetsmessige årsaker, vil det som utgangspunkt ligge utenfor formålet med denne å kontrollere den ansattes tilstedeværelse. Benyttes informasjonen slik, vil dette kunne innebære et brudd på personopplysningsloven. Konsekvensene for overtredelse av personopplysningsloven er regulert i loven og omfatter bla. ileggelse av gebyr samt erstatningsansvar. En praktisk problemstilling vil være hvorvidt arbeidsgiver da også er avskåret fra å bruke informasjonen i en disiplinær prosess mot arbeidstakeren. Dette reguleres av regler om rettens adgang til å avskjære bevis, jf. tvisteloven (17. juni 2005) 22 7: Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte. Det må legges til grunn at opplysninger innhentet i strid med arbeidsmiljøloven og/eller personopplysningsloven som utgangspunkt vil 13
14 være utilbørlig innhentet bevis. Det klare utgangspunket er imidlertid at enhver står fritt til å benytte de bevis man ønsker i en sak for domstolene, slik at dette er en innskrenkning som begrenses til de særlige tilfeller. Hvorvidt en informasjon innhentet i strid med reglene i personopplysningsloven skal avskjæres (dvs. at domstolen ikke tillater at man legger dem frem i saken) eller ikke, beror på en avveining av på den ene side hensynet til sakens opplysning og hensynet til et materielt riktig resultat mot det prinsipielt betenkelige ved å tillate bevis som er innhentet på kritikkverdig måte. I denne type saker vil det altså være avgjørende om personvernhensyn taler mot at prinsippet om fri bevisførsel skal legges til grunn. Praksis fra domstolen viser eksempler både på at informasjon ikke er tillatt ført som bevis og på det motsatte. Høyesterett har i flere avgjørelser konkludert med at hemmelig videoovervåkning innebærer en slik krenkelse at vesentlige personvernhensyn taler mot å tillate dette ført som bevis. I en mye omtalt kjennelse fra Hålogaland lagmannsrett 10. mars 2011 la lagmannsretten til grunn at informasjon om den ansattes timebruk og pauser innhentet fra et GPS system innført for effektiv drift, ikke skulle avskjæres i en oppsigelsessak. Retten gikk konkret gjennom personverninteressen i dette tilfellet, og kom til at den ikke tilsa bevisavskjæring. Avgjørelsen viser hvorledes hvert tilfelle må vurderes for seg gode råd ved innføring av kontrolltiltak/elektroniske styringsverktøy 1. Sørg for å starte prosessen etter arbeidsmiljøloven i god tid og hold en åpen og lyttende dialog. Forklare hvorfor bedriften ønsker innføre ny teknologi og hvordan. 2. La de ansatte få komme med sine synspunkter tidlig i prosessen lytte, evt. justere i forhold til dette. 3. Legg arbeid i avveiningen mellom behovet for å ivareta bedriftens interesser contra hensynet til den enkeltes personvern. Kan målet nås på en mindre belastende måte? Skaff deg grundig kjennskap til hvilken informasjon systemet du ønsker faktisk genererer det kan være mer enn ditt behov tilsier. 14
15 4. Fastsett i drøftelsene tidspunkt for evaluering av tiltaket. 5. Skrive referat fra møtet med de ansatte/tillitsvalgte der saken er drøftet. 6. Vær bevisst på hva som nedfelles i eventuelle avtaler med tillitsvalgte om bruk av elektroniske verktøy. 7. Vurder behovet for lagring og hvor lenge lagring er nødvendig. 8. Vær forsiktig med kopling av data vurder alltid om bruk av informasjonen er innenfor det opprinnelige formålet med tiltaket. 9. Søk bistand om du er usikker! 15
Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåking etter arbeidsmiljøloven
Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåking etter arbeidsmiljøloven 1.0 Innledning De overordnede spørsmål fra et bedriftsperspektiv vil ofte være: Kan vi innføre et nytt system og
DetaljerGPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg?
GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? 25. Mars 2015, Maskinentreprenørenes Forbund Seniorrådgiver Hågen Thomas Ljøgodt Sentrale rettskilder: Lov om behandling av personopplysninger
DetaljerKontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo
Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo 26. november 2015 2 Filmet ansatte med skjult kamera De nye eierne av Norsk Kylling har funnet flere kamera
DetaljerArbeidsgiver ser deg:
eforvaltningskonferansen 2011 9. februar 2011 Arbeidsgiver ser deg: Om grensene for arbeidsgivers rett til å kontrollere sine ansatte Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere
DetaljerArbeidsgivers styringsrett og ansattes personvern. Partnerforum 16. september 2008 Aslaug Bendiksen
Arbeidsgivers styringsrett og ansattes personvern Partnerforum 16. september 2008 Aslaug Bendiksen Disposisjon Hva er overvåking? Litt om lover og bruk av personopplysninger i arbeidslivet Enkelte eksempler:
DetaljerArbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender
Senter for rettsinformatikk 12. 10.2011 Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere gjesteforsker
DetaljerPersonopplysningsloven
Innsyn i ansattes e-post Gjeldende rett og forslag til nye regler Personvernkommisjonen, 10. April 2008 Astrid Flesland, seniorrådgiver, Datatilsynet Personopplysningsloven Formål: å beskytte den enkelte
DetaljerViktige spørsmål. 5 Metode og materialet. 8 Kontrolltiltak GPS-kjennelsen. 7 Bevisavskjæring tvistelov
Viktige spørsmål Personvernkonferansen 2011 Rettspraksis om personvern og grensene for arbeidsgivers styringsrett Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS 2. desember 2011 Har arbeidsgiver
DetaljerArbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?
Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig
DetaljerRegistrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger
Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde
DetaljerHøyesterettsdom i Avfallsservice-saken
Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning
DetaljerREGISTRERING OG MÅ LING ÅV ÅRBEIDSPRESTÅSJONER - HVILKE REGLER GJELDER?
Dato: 21.12.2016 REGISTRERING OG MÅ LING ÅV ÅRBEIDSPRESTÅSJONER - HVILKE REGLER GJELDER? Nedenfor gis det en beskrivelse av hovedelementene i reglene om kontrolltiltak og reglene om personopplysninger
DetaljerLovligheten av å bruke lyd- og bildeopptak i arbeidstvister. I ulike tvister vil det kunne oppstå
Lovligheten av å bruke lyd- og bildeopptak i arbeidstvister I ulike tvister vil det kunne oppstå situasjoner hvor det kan være aktuelt for en av partene å ta opp samtaler eller filme hendelser til bruk
DetaljerGDPR - Personvern
Eid Elektro AS skrevet ut av Ove Kjøllesdal 3/9/18 15:37:31 00.110 GDPR - Personvern Hensikt Personopplysningslovens bestemmelser gir de overordnede rammene for behandling av personopplysninger. Prosedyren
DetaljerGDPR HVA ER VIKTIG FOR HR- DATA
GDPR HVA ER VIKTIG FOR HR- DATA Ane Wigers og Kjersti Hatlestad VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Forordningen stiller tydelige krav til fremgangsmåte ved behandling av personopplysninger Risikobasert tilnærming
DetaljerRENOVASJONSKONFERANSEN 2011
RENOVASJONSKONFERANSEN 2011 GPS-overvåkning Hva er status i Troms-saken og hva sier loven? Advokat Kjetil Edvardsen "GPS-saken" KORT OM HVA DEN DREIER SEG OM Avfallsservice AS driver blant annet renovasjon
DetaljerRutiner for gjennomføring av innsyn i brukeres e-post og annet elektronisk lagret materiale.
1 av 5 Personalavdelingen 01.12.2015 Rutiner for gjennomføring av innsyn i brukeres e-post og annet elektronisk lagret materiale. Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Mål... 2 1.2 Gyldighetsområde... 2 1.3 Forhold
DetaljerEksempel på datadisiplininstruks
Eksempel på datadisiplininstruks Denne datadisiplininstruksen gjelder bruk av [bedriftens navn]s datautstyr, nettverk og datasystemer, inkludert fjernpålogging og mobiltelefoner. 1. Hovedprinsipp Den ansatte
DetaljerLydopptak og personopplysningsloven
Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...
DetaljerPersonvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner. Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet
Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet Disposisjon Innledende bemerkninger om a) personvern b) personopplysning c) personopplysningslovens
DetaljerVarsling i Ringebu kommune
Varsling i Ringebu kommune Lovhjemmel Arbeidsmiljøloven, spesielt: 1-1 Lovens formål 2-3 Arbeidstakers medvirkningsplikt 2-A Varsling 2 A-1.Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten 2
DetaljerRetningslinjer for bruk av informasjonssystemer i Oppland fylkeskommune
W Retningslinjer for bruk av informasjonssystemer i Oppland fylkeskommune Innhold 1. Bruker-ID og passord... 3 2. Privat bruk og eiendomsrett... 3 3. Innsyn... 3 4. Virus og spam... 4 5. Konfidensialitet...
DetaljerUnntak - når kan arbeidsgiver ansette midlertidig?
1 Innhold Midlertidige ansettelser... 3 Hovedregel: Arbeidstaker skal ansettes fast... 3 Unntak- når kan arbeidsgiver ansette midlertidig?... 3 Når arbeidet er av midlertidig karakter... 3 For arbeid i
DetaljerVEILEDER GDPR PERSONVERN DEL 1 ANSATTE OG TILLITSVALGTE
VEILEDER GDPR PERSONVERN DEL 1 ANSATTE OG TILLITSVALGTE Prinsippet i behandling av alle personopplysninger er med utgangspunkt i det nye regelverket er at alle har rett til å bestemme over opplysninger
DetaljerVARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK
VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige
DetaljerRusmiddeltesting i arbeidslivet
Rusmiddeltesting i arbeidslivet Adgang og begrensninger til generell rusmiddeltesting Advokat Nina Melsom, NHO 20. september 2007 Bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler i arbeidslivet kan representere risiko
DetaljerAdressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE
Adressemekling Oppdatert februar 2012 Innhold Adressemekling... 1 INNLEDNING... 1 AKTØRENE... 1 1. Når kan man foreta mekling uten samtykke?... 2 2. Når krever bruk av adresselister samtykke?... 3 3. Den
DetaljerLagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning
DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig
DetaljerNyheter i arbeidsretten
Nyheter i arbeidsretten Partner Christel Søreide og advokat Julie Piil Lorentzen Oslo, 6. desember 2018 Agenda 01 Nye regler i arbeidsmiljøloven Krav til innholdet i en fast ansettelse Begrenset adgang
DetaljerProsedyre for personvern
Formål: Hensikten med denne prosedyren er å sørge for samsvar med relevant regelverk for vern av personopplysninger. Prosedyren skal også sikre styring, gjennomføring og kontroll av hvordan selskapet håndterer
DetaljerEr din bedrift klar for ny personopplysningslov?
Er din bedrift klar for ny personopplysningslov? 1. Hva er GDPR? GDPR står for General Data Protection Regulation. GDPR er EUs nye personvernforordning som blir norsk lov den 25. mai i år. Innføringen
DetaljerLovligheten av å bruke lyd- og bildeopptak i arbeidstvister
Lovligheten av å bruke lyd- og bildeopptak i arbeidstvister I ulike tvister vil det kunne oppstå situasjoner hvor det kan være aktuelt for en av partene å ta opp samtaler eller filme hendelser til bruk
DetaljerVarslingsrutiner ved HiST
Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.
DetaljerPersonvern overvåking og kontrolltiltak i arbeidslivet. Paratkonferansen, 16. november 2010 Bjørn Erik Thon
Personvern overvåking og kontrolltiltak i arbeidslivet Paratkonferansen, 16. november 2010 Bjørn Erik Thon Disposisjon - Kort om Datatilsynet og det lovverk vi forvalter - Kort om regler som regulerer
DetaljerJuridiske betraktninger. knyttet til den nye. personvernforordningen. Advokat/partner Gerd Aaland Fagerli
Juridiske betraktninger knyttet til den nye personvernforordningen Advokat/partner Gerd Aaland Fagerli Tema for dagen o Noen utvalgte emner: Status lovarbeidet i Norge Hva ligger i kravet til internkontroll?
DetaljerSamhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.
VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge
DetaljerIKT-reglement for NMBU
IKT-reglement for NMBU Vedtatt av Fellesstyret for NVH og UMB 23.05.2013 IKT-reglement for NMBU 1 Innhold 1 Virkeområde for NMBUs IKT-reglement... 3 1.1 Virkeområde... 3 1.2 Informasjon og krav til kunnskap
DetaljerEndelig kontrollrapport
Saksnummer: 12/00057 Dato for kontroll: 18.01.2012 Rapportdato: 21.05.2012 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Paulsens Hotell AS Sted: Lyngdal Utarbeidet av: Stein Erik Vetland 1 Innledning Datatilsynet
DetaljerBruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (april 2016)
Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (april 2016) Innhold 1. Innledning... 2 2. Regelverk... 2 2.1. Arbeidsmiljøloven... 2 2.2. Personopplysningsloven... 3 2.2.1. Behandlingsgrunnlag... 3
DetaljerMerknader til personopplysningsforskriften kapittel 9:
Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9: Til 9-1 Virkeområdet for bestemmelsene er innsyn i arbeidstakers e-postkasse mv. Mv viser til 9-1 2. ledd, der det er nærmere angitt hvilke elektroniske
DetaljerRutine for varsling av kritikkverdige forhold
Rutine for varsling av kritikkverdige forhold Om dokumentet Dette dokumentet er knyttet opp mot Sykehusinnkjøp HF sine etiske retningslinjer. Dokumentet skal fortelle hvilken kultur for varsling som skal
DetaljerRutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken
Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf
Detaljer2. Arbeidstakers rett til å varsle Arbeidsmiljølovens regler gir arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold i egen virksomhet:
Dok. type: Veiledning BKDOK-2016-00060.02 Rev. dato: 030817 Gyldig til: 010919 Side 1 av 5 Varsling- veileder for deg som mottar et varsel Rutine og saksbehandlingsprinsipper 1. Innledning Bergen kommune
DetaljerBEVISAVSKJÆRING SOM KONSEKVENS AV URETTMESSIGE KONTROLLTILTAK I ARBEIDSLIVET
BEVISAVSKJÆRING SOM KONSEKVENS AV URETTMESSIGE KONTROLLTILTAK I ARBEIDSLIVET Med særlig vekt på bevis ervervet gjennom innsyn i e-post, datalogg og fjernsynsovervåkning Universitetet i Oslo Det juridiske
DetaljerVeiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt
Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Informasjon om personopplysninger Formålet med personopplysningsloven Formålet med personopplysningsloven (pol) er å beskytte den
DetaljerNyheter fra arbeidsretten. NBBL Autorisasjonskurs, Cambridge 31. august 2017, Astrid Flesland, SAMFO
Nyheter fra arbeidsretten NBBL Autorisasjonskurs, Cambridge 31. august 2017, Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket har profesjonelle
DetaljerPersonvernerklæring. Del 1. Personvern og datasikkerhet i Det frivillige Skyttervesen (DFS) Det frivillige Skyttervesen
Det frivillige Skyttervesen Del 1 Personvernerklæring Personvern og datasikkerhet i Det frivillige Skyttervesen (DFS) Etablert: 23/4-2018: Norges Skytterstyre sak 60-2018 Revisjon 1: 10/5-2019 Side 1 av
DetaljerAdministrative arbeidsgruppe, A1 Virksomhetsoverdragelse, avklaringer Konkretisering av virksomhetsoverdragelse rettslig krav på stilling
Informert om 5.9.2018 Administrative arbeidsgruppe, A1 Oppgave A1.1.1 Virksomhetsoverdragelse, avklaringer Konkretisering av virksomhetsoverdragelse rettslig krav på stilling Hensikten med notatet er å
DetaljerRetningslinjer for LYN Fotball Varslingsordning
Retningslinjer for LYN Fotball Varslingsordning Vedtatt av styret i LYN Fotball 7. november 2017 1. Innledning Lovendring i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 01.07.2017 innebærer at alle arbeidsplasser
DetaljerBruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy
Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (januar 2012) Innhold 1. Innledning... 2 2. Regelverk... 2 2.1. Arbeidsmiljøloven... 2 2.2. Personopplysningsloven... 3 2.2.1. Behandlingsgrunnlag...
DetaljerOmstilling ved bruk av egne ansatte
Omstilling ved endret bruk av egne ansatte Jan Fougner, Advokat (H), partner/phd, Prof II BI HR Norge 9. desember Omstilling ved bruk av egne ansatte 01 02 03 04 Styringsretten som omstillingsverktøy Hvordan
DetaljerPraktisk arbeidsrett. Sentrale arbeidsrettslige temaer for arbeidsgivere i anleggsbransjen. Leder for juridisk avdeling Thomas Kollerød
Praktisk arbeidsrett Sentrale arbeidsrettslige temaer for arbeidsgivere i anleggsbransjen Leder for juridisk avdeling Thomas Kollerød Praktisk informasjon tema og mål Varighet 8 timer Kursets innhold Forskjellen
DetaljerEndelig kontrollrapport
Saksnummer: 12/00707 Dato for kontroll: 11.07.2012 Rapportdato: 21.08.2012 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: BIT Oslo City Utarbeidet av: Stian D Kringlebotn Sted: Oslo City Mari Hersoug Nedberg
DetaljerHovedavtalen. Skjulte skatter
Hovedavtalen Skjulte skatter Bedriftsbesøkene 2018 Hvor ofte er det møter mellom klubben og bedriften? Hvor ofte er det møter mellom klubb og bedrift? 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Veldig sjelden
DetaljerPersonvern og informasjonssikkerhet
Det frivillige Skyttervesen Personvern og informasjonssikkerhet Personvernerklæring Veiledning for skytterlag og samlag Etablert: 23/4-2018: Norges Skytterstyre sak 60-2018 Revisjon 1: 10/5-2019 Side 1
DetaljerDRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato
Oppgave 1 361 2015-05-05 For å kunne vite hvilken betydningen det har for anvendelsen av personopplysningsloven når det skal behandles sensitive personopplysninger så må man vite hva «sensitive personopplysninger»
DetaljerUtdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold
Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...
DetaljerVarsling- veileder for deg som ønsker å varsle
Dok. type: Veiledning BKDOK-2016-00059.02 Rev. dato: 030817 Gyldig til: 010919 Side 1 av 5 Varsling- veileder for deg som ønsker å varsle 1. Innledning Bergen kommune ønsker at kritikkverdige forhold i
DetaljerInformasjonssikkerhet Retningslinjer for behandling av personopplysninger og annen informasjon underlagt taushetsplikt
Informasjonssikkerhet Retningslinjer for behandling av personopplysninger og annen informasjon underlagt taushetsplikt For hvem? Retningslinjene omfatter alle som har tilgang til kommunens IT-systemer.
DetaljerForsikringssvindel og personvern. Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad
Forsikringssvindel og personvern Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad Personopplysningsloven - behandlingsgrunnlag Grunnvilkår for behandling av personopplysninger i
DetaljerNye personvernregler
Nye personvernregler Rollen som tillitsvalgt Akademikerforeningenes tillitsvalgtkurs Soria Moria 15. og 16. januar 2018 Ellen Røyneberg, Legeforeningen Agenda Grunnleggende om personvern Personvernforordningen
DetaljerForsikringselskaper adgang til etterforskning
Forsikringselskaper adgang til etterforskning Forum rettsinformatikk Foreningen for jus & EDB 03.09.2015 2 Saksbehandling / utredning Saksbehandling vs. Utredning 3 Tiltak Samtaler med kunder og andre
DetaljerLynkurs i arbeidsrett
Grunnkurs for tillitsvalgte i Norsk Lektorlag 14-15 september 2017 Lynkurs i arbeidsrett Med vekt på partenes rettigheter og plikter v/marianne Pedersen Juridisk rådgiver Oversikt Arbeidsrett en oversikt
DetaljerFORSLAG TIL INNHOLD I INTERNKONTROLLSYSTEMET
20.09.2018 FORSLAG TIL INNHOLD I INTERNKONTROLLSYSTEMET Innholdet her må tilpasses basert hvilke formål systemet skal benyttes for. Forslaget tar høyde for flere formål, her må man stryke det som ikke
DetaljerVelferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet
Velferdsteknologi og personvern Camilla Nervik, Datatilsynet Datatilsynet http://itpro.no/artikkel/20499/vipps-deler-din-kundeinformasjon-medfacebook/ http://e24.no/digital/undlien-vil-skape-medisiner-tilpasset-dine-gener-uioprofessor-vil-digitalisere-genene-dine/23608168
DetaljerVEDLEGG TIL HOVEDAVTALE DATABEHANDLERAVTALE
VEDLEGG TIL HOVEDAVTALE DATABEHANDLERAVTALE 1. Avtalens parter og bakgrunn Det vises til avtale ( Hovedavtalen ) mellom takstmann/takstfirma (Databehandler) og Crawford & Company (Norway) AS om at Databehandler
DetaljerRetningslinjer for konflikthåndtering
Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller
DetaljerKonflikthåndtering presentasjon av nye retningslinjer ved UiO
Konflikthåndtering presentasjon av nye retningslinjer ved UiO PK-nettverket UiO 22.oktober 2015 v/ seniorrådgiver Berit Hernes Bakke, Avdeling for personalstøtte Avdeling for personalstøtte har revidert
DetaljerVedlegg 14 Behandleravtalen. Bussanbud Stor-Trondheim
Vedlegg 14 Behandleravtalen Bussanbud Stor-Trondheim 2019-2029 1 Behandleravtale for [billetteringssystem] Denne avtale er inngått mellom AtB AS («AtB») og XXXX («Operatøren») 2 1 Avtalens bakgrunn og
DetaljerVeileder om kontroll og overvåking i arbeidslivet. Arbeidstilsynet Datatilsynet Petroleumstilsynet Partene i arbeidslivet
Veileder om kontroll og overvåking i arbeidslivet Arbeidstilsynet Datatilsynet Petroleumstilsynet Partene i arbeidslivet Innhold Innhold 2 Innledning 3 Om denne veilederen 4 5 grunnleggende råd om kontrolltiltak
DetaljerVarslingsrutine i NOAH AS
1 Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold NOAH skal være en trygg arbeidsplass for alle. Det er viktig at vi skaper et godt ytringsklima, og legger til rette for varsling, slik at nødvendige forhold
DetaljerDel II Noen viktige rettslige utgangspunkt Hentet fra
Del II Noen viktige rettslige utgangspunkt Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/apenhetsutvalget-har-levert-sinutredning/id2643314/ Det overordnet regelverket gjelder for hele offentlig sektor.
DetaljerDatabehandleravtaler
Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7
DetaljerVEILEDER GDPR PERSONVERN. DEL 2 - personopplysninger utover ansatteforhold
VEILEDER GDPR PERSONVERN DEL 2 - personopplysninger utover ansatteforhold Nye krav fra 20. juli 2018 Forordningen ble norsk lov og den gjeldende loven ble erstattet. Det nye lovverket styrker forbrukernes
DetaljerArbeidsmiljølovens regler gir arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold i egen virksomhet:
Varsling- veileder for deg som mottar et varsel Rutine og saksbehandlingsprinsipper 1. Innledning Verdal kommune ønsker at kritikkverdige forhold i kommunen avdekkes og ryddes opp i. Ansatte har rett til
DetaljerPersonvernerklæring. 3) være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for («dataminimering»)
Personvernerklæring 1. Om personverndokumentet Dette dokumentet skal bidra til at vi etterlever lov om personopplysninger fra 1.juli 2018. Dokumentet skal også bidra til å påvise at vår behandling av personopplysninger
DetaljerHer får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet.
Undervisningsvurdering noen juridiske forhold Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerProsedyre. Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte
Prosedyre Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Dato: 03.10.2016 JpID: 16/29587
DetaljerEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).
Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det
DetaljerBilag 14 Databehandleravtale
Bilag 14 Databehandleravtale Telefoni- og sentralbordtjenester Bilag 12 Databehandleravtale Side 1 av 7 Databehandleravtale I henhold til personopplysningslovens 13, jf. 15 og personopplysningsforskriftens
DetaljerOppsigelse Juridisk prosess
Oppsigelse Juridisk prosess Hurtigguider - prosess Sist redigert 02.06.2014 Få en enkel gjennomgang av de vurderinger bedriften må foreta, en kronologisk gjennomgang av oppsigelsesprosessen, herunder hvilke
DetaljerBestemmelsene om prøvetid finnes i aml (1) bokstav f, 15-3 (7) og 15-6.
Innhold Innledning... 2 Vilkår for bruk av prøvetid... 2 Har arbeidsgiver anledning til å forlenge prøvetidsperioden?... 2 Oppsigelse i prøvetid... 3 Oppsigelse i prøvetiden som er begrunnet i virksomhetens
DetaljerOPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD.
OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD. PROSEDYRE FOR OPPSIGELSE FRA ARBEIDSGIVER. MANDAL KOMMUNE Støtteenhet for personal og organisasjon Prosedyre for oppsigelse fra arbeidsgiver. Skjemaer: Ingen. Vedlegg: 1. Forslag
DetaljerLov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)
Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid
DetaljerVarsling Verdier - Vern
Varsling Verdier - Vern Hva er varsling? 13.05.2019 Hildemerethe Berg 1 Hva er varsling? Arbeidstilsynet får kjennskap til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen gjennom: - Tips kan meldes av flere -
DetaljerE-billetteringsnorm: Mal for databehandleravtale (bearbeidet utgave av Datatilsynets avtaleskisse)
Vedlegg 3 til Bransjenorm for behandling av personopplysninger i elektronisk billettering (Bransjenormen) E-billetteringsnorm: Mal for databehandleravtale (bearbeidet utgave av Datatilsynets avtaleskisse)
DetaljerVarsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Rutiner for varsling 1. Innledning Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Nye lovbestemmelser om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Bestemmelsene lovfester retten
DetaljerPersonvernveileder. for medlemsbedrifter i Norges Bilbransjeforbund
Personvernveileder for medlemsbedrifter i Norges Bilbransjeforbund (NBF) I denne veilederen gir NBF en oversikt over de viktigste pliktene den enkelte bedrift må overholde når det gjelder personvern. Herunder
DetaljerSIKKERHETSINSTRUKS - Informasjonssikkerhet
SIKKERHETSINSTRUKS - Informasjonssikkerhet Sikkerhetsinstruksen er fastsatt av fylkesdirektøren 23.08.2017, og erstatter «Reglement for bruk av fylkeskommunens IT-løsninger» fra 2014. Instruksen er en
DetaljerRettferdighet. Fordelingsrettferdighet. Samhandlingsrettferdighet. Prosedyrerettferdighet. Gjenopprettingsrettferdighet
Rettferdighet Fordelingsrettferdighet Samhandlingsrettferdighet Prosedyrerettferdighet Gjenopprettingsrettferdighet Fase II: Personlige motsetninger, blokkeringer, sabotasje (4-6) Fase I: Sakskonflikt
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Notat Til UiOs sentrale arbeidsmiljøutvalg - AMU 28.5.2015 Forslag til nye retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO 1. Innledning Avdeling for personalstøtte har revidert
DetaljerPersonvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08
Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08 1 2 Spørsmålene som belyses: 1. Hvordan defineres ansattes rett på personvern i arbeidslivet, og hvordan står dette i forhold til
DetaljerDet vises til Datatilsynets tilsynets varsel om vedtak og overtredelsesgebyr av 16. april 2013 og virksomhetens merknader i brev av 14. mai 2013.
Retura Sør-Trøndelag Postboks 94 7301 ORKANGER Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato TEV/450/99/2013 12/00571-8/HTE 3. juli 2013 Retura Sør-Trøndelag - bruk av GPS - vedtak og overtredelsesgebyr
DetaljerBEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER
BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER 1.0 Innledning 1.1 Definisjon av personopplysninger 1.2 Behandlingsansvarlig 1.3 Vilkår for å behandle personopplysninger 1.3.1 Samtykke 1.3.2 Krav om informasjon 1.3.3
DetaljerVerktøy for tillitsvalgte. Varslerveileder
Verktøy for tillitsvalgte Varslerveileder September 2018 Innhold Forord... 3 Arbeidsmiljøloven har samlet reglene om varsling i kapittel 2 A... 4 2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten...
DetaljerOversikt over arbeidsretten. Grunnopplæring GK 2
Oversikt over arbeidsretten Grunnopplæring GK 2 Agenda Hva er arbeidsrett Arbeidsgivers styringsrett Tillitsvalgtrollen muligheter og utfordringer Arbeidsrett er den rettslige reguleringen av arbeidsforhold
DetaljerARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune
ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget den 29.05.07 sak 05/712 Ansvarlig for dokument: Kontorleder 1 ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE
DetaljerLønns- og arbeidsvilkår
Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger
DetaljerEndelig kontrollrapport
Saksnummer: 12/01141 Dato for kontroll: 28.11.2012 Rapportdato: 22.01.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Grottebadet AS Sted: Harstad Utarbeidet av: Ragnhild Castberg Stein Erik Vetland 1 Innledning
DetaljerINNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE
INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE INSTRUKS FOR BRUK AV INTERNETT OG E-POST Vedtatt av administrasjonsutvalget i Levanger XX.XX.XXXX Vedtatt av administrasjonsutvalget i Verdal XX.XX.XXXX
Detaljer