MØTEREFERAT. Innkalling til møte i Brukerutvalget Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen. Samhandlingsavdelingen

Transkript

1 MØTEREFERAT Samhandlingsavdelingen Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Innkalling til møte i Brukerutvalget Sted: Nordlandssykehuset Bodø Tid: 13:00 BUs medlemmer møter kl. 12:00 på Zefyr hotell. Møterom/sted: Vår ref.:2015/2727 /SPP Deltagere : Tilstede Forfall Barbara Priesemann SAFO - leder Carl Eliassen MARBORG, nestleder Arild Amundsen Mental Helse Karsten Seglan FFO LHL Helge Jenssen FFO - LPP Mai-Helen Walsnes Nordland fylkes eldreråd Per Dalhaug Kreftforeningen Inga Karlsen Samisk repr. Fra NLSH: Paul Martin Strand Steinar Pleym Pedersen Adm.direktør NLSH Saksbehandler/sekretær Agenda: 81/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste 82/2016 Godkjenning av referat fra møtet /2016 Pasient- og brukerombud orientering dialog 84/2016 Etablering av ny syketransport i Vesterålen tilbud og erfaringer. 85/2016 Nasjonal helse- og sykehusplan status i arbeidet. Orientering. 86/2016 Operasjonsrobot orientering om virksomheten. Orientering ved klinikkoverlegen. 87/2016 Brukerutvalget Budsjettarbeidet 88/2016 Brukerutvalget møteplan /2016 Når taushet IKKE er gull. Orientering fra seminar v. Helge Jenssen 90/2016 Prehospital klinikk akuttmedisinsk beredskap i kommunene 91/2016 Brukerutvalget handlingsplan /2016 Adm. dir orienterer 93/2016 BUs leder orienterer 94/2016 BUs medlemmer orienterer 95/2016 Referater Saksnr. Beskrivelse / tiltak Merknader Side 1

2 81/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Det vises til utsendt innkalling og saksliste. Forslag til 1. Innkalling og saksliste godkjennes 82/2016 Godkjenning av referat fra møtet Viser til vedlagte referat, som også ble sendt BUs medlemmer i etterkant av møtet. Forslag til 1. Referatet godkjennes 83/2016 Kl 13:00 Pasient- og brukerombud orientering dialog Pasient- og brukerombud Inger-Marie Sommerseth har tidligere vært i Brukerutvalget. Sist 9. november Både Pasient- og brukerombudet og Brukerutvalget var enig om at det var nyttig med slik erfaringsutveksling. Denne praksisen videreføres ved at Pasient- og brukerombudet kommer til Brukerutvalget. Forslag til Vedtak 1. Brukerutvalget tar informasjonen til orientering. 84/2016 Etablering av ny syketransport i Vesterålen tilbud og erfaringer Saksbehandler Trond Solem Nordlandssykehuset HF inngikk våren 2016 en midlertidig avtale med Nordland Personbefordring AS om syketransport av pasienter som må ligge på båre såkalt Syketransportbil. Avtalen hadde oppstart 6. juni og omfatter hele Vesterålen, med stasjoneringssted Sortland. Tjenesten er tilgjengelig alle dager i tidsrommet 08:00-18:00. Syketransportbil er et tilbud som kan velges dersom pasienten kun har behov for å ligge på båre under transporten. Det er viktig å understreke at dette ikke er en erstatning for ambulansetjenesten, men et supplement som kan benyttes når det ikke er behov for medisinsk oppfølging eller behandling underveis Syketransportbilene Side 2 av8

3 har sjåfør med grunnleggende førstehjelpsopplæring, men det er ingen fast ledsager om bord. Dersom rekvirenten mener det er behov for ledsager under selve transporten, ordnes det av den som rekvirerer reisen, som ved annen pasientreise. Syketransportbilen avlaster ambulansetjenesten ved å utføre de enkle transportoppdragene, slik at ambulanseberedskapen opprettholdes. I tillegg bidrar syketransportbilen til at tilbakeføring av ferdigbehandlede pasienter ikke forsinkes pga manglende transportkapasitet, noe som har vært en utfordring i Vesterålen. Siden oppstarten i juni har det ikke vært flere slike tilfeller i Vesterålen. Ordningen har over tid fungert svært tilfredsstillende i Salten. I perioden juni-sept utførte Syketransportbilen 176 transporter, hvorav 121 gikk mellom Hadsel og de øvrige kommunene i Vesterålen. Det resterende 55 turene var internturer i enkeltkommuner, hovedsakelig i Hadsel fordi bilen var stasjonert der i oppstartfasen. Transportoppdrag juni-sept 2016 Hentested Kommuneintern Kommunekryssende Kommunekryssende, bestemmelsessted Hadsel Sortland Andøy Øksnes Bø Hadsel Sortland Andøy Øksnes Bø Totalt Forslag til 1. Brukerutvalget er svært tilfreds med ordningen om syketransportbilen i Vesterålen. 2. Brukerutvalget ber om at samme ordning blir vurdert i Lofoten. 85/2016 Nasjonal helse- og sykehusplan status i arbeidet Brukerutvalget behandlet i sak 71/2016 Nasjonal helse- og sykehusplan håndtering/prosess i Nordlandssykehuset. Det ble gjort slikt vedtak: Brukerutvalget ønsker å bli orientert om det videre arbeid. For øvrig tas informasjonen til orientering. Saken følges opp med oppdatering mht status fremdrift. Side 3 av8

4 Forslag til Vedtak 1. Saken tas til orientering. 2. Brukerutvalget ønsker fortsatt å bli holdt løpende orientert om arbeidet. 86/2016 Kl 13:45 Operasjonsrobot orientering om virksomheten Nordlandssykehuset har anskaffet operasjonsrobot. Brukerutvalget vil bli orientert om robotens muligheter og begrensninger. Informasjonen vil bli gitt av klinikkledelsen og klinikkoverlege Torun Nestvold. Idet en viser til forannevnte over foreslås slikt 1. Brukerutvalget er svært tilfreds med at Nordlandssykehuset har fått anskaffet operasjonsrobot slik at sykehuset fortsetter å være ledende innen faget i Nord-Norge. 87/2016 Kl. 14:45 Budsjettarbeidet Brukerutvalget ble i møte 14.9 orientert om budsjettarbeidet i Nordlandssykehuset HF. Det ble gjort slikt vedtak: 1. Informasjonen tas til etterretning, men BU ønsker å bidra aktivt i budsjettarbeidet med særlig fokus på evt. pasientkonsekvenser. 2. BU ber om oppdatert informasjon i neste møte Økonomisjef Marit Barosen vil orientere om status i budsjettarbeidet. Forslag til 1. Brukerutvalget tar informasjonen/gjennomgangen av budsjettarbeidet til orientering. 88/2016 Brukerutvalget møteplan 2017 Brukerutvalgets møter legges i forkant av styremøte slik at BU skal få anledning til evt. å behandle saker som skal til styret. Side 4 av8

5 Brukerutvalget Styret - vedtatt Møterom Tidspunkt - forslag G :30 16: G :30 16: G :30 16: og 16.5 G :30 16: G :30 16: G :30 16: G :30 16: og G :30 16: G :30 16:00 Idet en viser til tabellen over foreslås slikt 1. Brukerutvalget fastsetter sin møteplan i 2017 slik: Møtestart 12:30 estimert avslutning ca 16: Brukerutvalgets medlemmer møter 1 time før møtestart på Zefyr hotell. 89/2016 Når taushet IKKE er gull seminar om barn som pårørende. Utsatt sak fra møtet Saksbehandler: Helge Jenssen Nordlandssykehuset stod som arrangør, og hadde invitert psykiater og forfatter, Anne Kristine Bergem, til å lede oss gjennom denne fagdagen. Deltakerne jobbet innafor sykehuset og kommuner, og møter barn, unge/og eller familier som står i en utfordrende hverdag med sykdom og lidelser. Av en deltakergruppe på anslagsvis 70 personer, var vi kun 5 menn. Innledning og negative erfaringer For noen år tilbake var det vanlig å henvise barna av syke foreldre, til BUP og mange endte opp med en diagnose. Disse barna var i utgangspunktet friske, men var sliten og nedstemt på grunn av opplevd ansvar for syke foreldre. Mange voksne har tatt med seg gamle holdninger om barneoppdragelse, som går ut på at barn skal sees, men ikke høres og de skal være snille, smile og være glad. Ingen liker sinte barn. I følge Barnevernkonvensjonen skal vi ta hensyn til barn i alle situasjoner. Barn skal få lov til å være barn, kjenne på og uttrykke sine følelser og meninger. Anne K. Bergem konsentrerte seg i første omgang om viktige psykologiske prosesser som skal ivaretas i barnesinnet. Å føle trygghet og tilknytning til sine nærmeste. Utvikle evne til mentalisering; ved å få bevissthet om å være senter i sitt eget liv, i Side 5 av8

6 egne følelser og /-suttrykk, kan man kjenne seg igjen i den andre. Man sosialiseres og opparbeider evne til å se og forstå fra ulike perspektiver. Vi speiler gjerne barnets følelsesmessige reaksjoner for at det skal lære, og etter hvert gjenkjenne hos andre. Barn som sliter, er låst i en situasjon får ofte ikke utviklet sin mentaliseringsevne. Mentaliseringsevne er også en forutsetning for empati. Bergem viser til litteratur som hun har skrevet selv eller vært medforfatter for: I for store sko = tekstsamling om barn som pårørende i omsorgsroller Pappa n min er syke i tankene sine Jeg skal passe på deg og hennes siste bok Barn som pårørende i akuttsituasjoner = en praktisk guide til hjelpere Barn blir pårørende Mange av disse barna blir forklart lite om foreldres/ev. søskens sykdom! Er det et misforstått hensyn om å skåne barnet? Barnet eier ikke sin egen historie. Alle instanser og fagfolk jobber så bra på hvert sitt område skole, sykehus, barnehage, helsesøster, men de klarer ikke å samarbeide i tilstrekkelig grad barn i Norge er i omsorgsroller for foreldre. Folkehelseinstituttet har gjennom målinger kommet frem til at 40,5% av barn i Norge har foreldre med en diagnostiserbar psykisk lidelse og/eller ruslidelse; hvorav 26,5% omfatter moderate lidelser, mens 12,2% av disse har en alvorlig lidelse. Man kan ikke/skal ikke skjerme barna for hva som er vondt og vanskelig. I dette ligger også å lære barna strategier for å håndtere det vonde og vanskelige; f.eks. En alvorlig lidelse og sykdom med fare for brå død barnet trenger å vite. Ikke gå rundt å anta hva -2- som er situasjonen for barnet! Når et barn som er blitt omsorgsperson for en foreldre, kan oppleve at mor/far ramler om, og er bevisstløs eller forvirret. Vedkommende blir hentet av ambulanse og fraktet bort uten noen informasjonen eller forklaring. Barnet vil da ofte ta på seg ansvar og kjenne på skyldfølelse; Var det min skyld? Hva skjer? Og barnet føler seg svært uroet og utrygg! Nye lovbestemmelser i 2010 I Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven og ved Rundskriv IS -5/2010, kom det på plass egne bestemmelser om barn som pårørende: Ved behandling i Spesialisthelsetjenesten, skal disse barna kartlegges, samt informasjon om hva slags omsorgssituasjon de befinner seg i! Ps! Loven sier ikke noe om barn som etterlatte. Hva med fravær fra skolen pga omsorg for foreldre ikke nevnt i fraværsreglementet? Ps! Det står ikke i Instruksen for AMK-sentralen at man skal spørre om det er barn som trenger hjelp og/eller informasjon, heller ikke retningslinjer for barn som ringer AMK. Lovverket savner bestemmelser om søsken som pårørende % av alle barn har en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse. Det er som regel en eller flere søsken i enhver familie. Søsken er ofte nært knyttet til hverandre, vet mye om hverandre, og søsken gir omsorg til hverandre. Søskenforhold påvirkes av hvordan familien har det. Men søsken kan oppleve belastning (må f.eks bestandig hente lillebror/-søster i skolen), blir slitne, blir flaue og stenger inne sykdomssituasjonen for sine venner og skolekamerater/-lærere oa. Psykiater A.K. Bergem mener det er viktig at den syke i familien ikke skal bli spesielt beskyttet, vernet, eller oppleves mer verdt enn øvrige familiemedlemmer. Noen faktorer er spesielt viktige for å ivareta/håndtere en best mulig familiesituasjon: Foreldrenes stressnivå, deres innstilling/holdninger, åpenhet, tillit, kunne snakke sammen, informasjon og om diagnose og utsikter fremover. Side 6 av8

7 Evaluering av lovendring fra 2010 Det ble i fjor gjort en evaluering på en rekke sykehus angående implementeringen av de nye og viktige lovbestemmelsene som kom i Det synes som om man har fått til relativt gode rutiner med hensyn til kartlegging av barn og deres situasjon i familier hvor foreldre sliter med sykdom eller lidelse. Likevel er det fortsatt en ikke god nok situasjon med hensyn til samarbeid mellom involverte instanser, som sykehus, kommune, skole, barnehage mv. Mange gjør en tilfredsstillende jobb hver for seg, men klarer ikke å samkjøre dette med andre involverte fagfolk, og gir således avvikende signaler ut til familie og pårørende. Det er i løpet av det siste året utarbeidet en grundig Veiledningsmanual for arbeide med pårørende. Dette er et godt og formalisert fremskritt, men foreløpig vet man ikke i hvor stor grad den er blitt operasjonalisert eller kommet til praktisk anvendelse! Forslag til Vedtak 1. Brukerutvalget gir Helge Jenssen betydelig ros for det grundige referatet og orienteringen forøvrig. 2. Brukerutvalget understreker samtidig viktigheten av at medlemmer som deltar i eksterne kurs/seminar bidrar med kunnskapsoverføring til øvrige medlemmer i BU. 90/2016 Prehospital klinikk akuttmedisinsk beredskap i kommunene Saken ettersendes. 91/2016 Brukerutvalget handlingsplan Brukerutvalget har tidligere ikke utarbeidet egen handlingsplan. I henhold til BUs Vedtekter pkt 5 skal BU utarbeide 2-årige handlingsplaner for eget arbeid. I denne saken bes BU vedta egen handlingsplan for perioden En mener det ikke er forutsatt at Handlingsplanen skal være veldig detaljert, men derimot gi retning for brukerutvalgets arbeid. Brukerutvalgets medlemmer er bedt om å og innspill til handlingsplanen. Vedlagt ett innspill. I samråd med BUs leder legges saken frem til en åpen drøfting. Brukerutvalgets vedtekter, som danner grunnlaget for handlingsplanen vedlegges. Brukerutvalget vi i møte skissere egen handlingsplan for /2016 Adm.dir orienterer Side 7 av8

8 94/2016 BUs medlemmer orienterer 1. Per Dalhaug om nytt prostatasenter 2. Helge Janssen ref. fra møte i klinisk etikkomite 95/2016 Referater 1. Tanker om pasientbehandling brev fra pasient 2. Tanker om pasientbehandling svar fra avdelingsoverlegen 3. Referat fra Heidi Heinrich 4. Kontaktlege Nordlandssykehuset 5. Åpent brev vedr. busstrace til ny hovedinngang Forslag til 1. Referatene tas til orientering. Side 8 av8

9 MØTEREFERAT Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Brukerutvalget - referat fra møte Sted: Nordlandssykehuset, Bodø Tid: 13:00 16:00 Møterom/sted: Vår ref.:2015/2727 /SPP Deltagere : Tilstede Forfall Barbara Priesemann SAFO - leder X Carl Eliassen MARBORG, nestleder X til 15:45 Arild Amundsen Mental Helse X til 15:30 Karsten Seglan FFO LHL X Helge Jenssen FFO - LPP X Mai-Helen Walsnes Nordland fylkes eldreråd X Per Dalhaug Kreftforeningen X Vigdis Eriksen Kreftforeningen X Inga Karlsen Samisk repr. X Marit Madsen Samisk repr. X Fra NLSH: Paul Martin Strand Adm.direktør NLSH X Steinar Pleym Pedersen Saksbehandler/sekretær X Andre: Trond Solem Seksjonsleder pasientreiser X Marit Barosen Øk.sjef Sak 68 Gro-Marith Villadsen Rådgiver dir. stab Sak 71 Jan Terje Henriksen Avd.leder Sak 72 Nina Jamissen Klinikksjef Sak 74 Agenda: 66/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste 67/2016 Godkjenning av referatet fra møtet /2016 Budsjettprosessen for Økonomisjef Marit Barosen deltar. 69/2016 Pasientreiser anbud landveis transport dialog om prosess. Seksjonsleder Trond Solem deltar. 70/2016 Invitasjon «Når taushet IKKE er gull» seminar om barn som pårørende 71/2016 Nasjonal helse- og sykehusplan. Intern prosess i Nordlandssykehuset. Orientering. Prosjektleder Gro-Marit Villadsen deltar. Side 1

10 72/2016 Pasienterfaringer (Pas-Opp) ved norske sykehus 2015 resultater for Nordlandssykehuset og tiltak. Avdelingsleder Jan Terje Henriksen deltar. 73/2016 Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset orientering ag valg av brukerrepresentant til referansegruppen 74/2016 Sommerdrift fødestua i Lofoten oppsummering av erfaringene 75/2016 Adm. direktør orienterer herunder fra styremøtet /2016 BUs leder orienterer 77/2016 Brukerutvalgets medlemmer orienterer om deltakelse i eksterne råd/utvalg 78/2016 Avlysning av møtet 29.9? 79/2016 Referater 80/2016 Tracevalg buss protest til Bodø kommune.ekstrasak tatt opp under møtet Saksnr. Beskrivelse / tiltak Evt. merknad 66/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Enstemmig 1. Innkalling og saksliste godkjennes. 67/2016 Godkjenning av referatet fra møtet Enstemmig 1. Referatet godkjennes. 68/2016 Budsjettprosessen for 2017 Enstemmig 1. Informasjonen tas til etterretning, men BU ønsker å bidra aktivt i budsjettarbeidet med særlig fokus på evt. pasientkonsekvenser. 2. BU ber om oppdatert informasjon i neste møte /2016 Pasientreiser anbud landveis transport dialog om prosess Enstemmig Side 2 av6

11 1. Brukerutvalget slutter seg til de prinsipper og føringer som legges til grunn for arbeidet med anbud knyttet til landveis transport. 2. Brukerutvalget er kjent med at det er etablert «ligge» syketransportbil i Vesterålen. BU ønsker nærmere informasjon om virksomheten i neste møte /2016 Invitasjon «Når taushet IKKE er gull» seminar om barn som pårørende Enstemmig 1. Saken utsettes. Helge Jenssen gir informasjon i neste møte /2016 Nasjonal helse- og sykehusplan. Intern prosess i Nordlandssykehuset. Orientering. Enstemmig 1. Brukerutvalget ønsker å bli orientert om det videre arbeid. For øvrig tas informasjonen til orientering. 72/2016 Pasienterfaringer (Pas-Opp) ved norske sykehus 2015 resultater for Nordlandssykehuset og tiltak Enstemmig 1. Brukerutvalget er tilfreds med måten ledelsen i Nordlandssykehuset håndterer resultatene i Pas-Opp undersøkelsen. 2. Brukerutvalget ber om å bli holdt løpende orientert og involvert i framdriften i arbeidet. 73/2016 Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset orientering og valg av brukerrepresentant til referansegruppen Enstemmig 1. Som bruker representant velges Barbara Priesemann med Carl Eliassen som vararepresentant. 74/2016 Sommerdrift fødestua i Lofoten Enstemmig 1. Brukerutvalget tar informasjonen til orientering. 75/2016 Adm. direktør orienterer Side 3 av6

12 Styresaker behandlet Åpningssermoni 28.9 BUs medlemmer inviteres til denne, Etablering av kompetansesenter psykose for Helse Nord v NLSH Enstemmig 1. Brukerutvalget tar informasjonen til orientering. 76/2016 Brukerutvalgets leder orienterer Arbeidet med ny nasjonal Helse og sykehusplan Leder har sagt ja til å være brukerrepresentant i forskningsprosjektet Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester blant eldre (over 75 år) i Norge - studier av geografisk variasjon, familieforhold og sosioøkonomiske faktorer (Prosjektleder Beate Hauglann.) Enstemmig Brukerutvalget tar informasjonen til orientering. 77/2016 Brukerutvalgets medlemmer orienterer om deltakelse i eksterne råd/utvalg Utsatt. 78/2016 Avlysning av berammet møte i BU 29.9 Enstemmig 1. Brukerutvalgets møte 29.9 avlyses. 2. Neste møte blir etter ordinær møteplan /2016 Referater 1. Utskrivningsklare døgn pr Referat fra møte i Klinisk etikkomite Referat fra nettverkssamling klinisk etikkomiteer 4. Ambulerende akutteam i Lofoten rutinebeskrivelse 5. Stomisykepleier svar på henvendelse fra BU sa 63/2016 Enstemmig 1. Referatene tas til orientering. 80/2016 Tracevalg buss protest til Bodø kommune Ekstrasak tatt opp under møtet. Side 4 av6

13 Enstemmig Brukerutvalget ved Nordlandssykehuset HF viser til at Bodø Kommune har gitt byggetillatelser og, siden 2006, vært godt kjent med Nordlandssykehusets utbyggingsplaner i Bodø. Herunder at Sykehusets hovedinngang blir etablert mot Parkveien. Det har vært forventet at Bodø Kommune har hatt denne kunnskapen med seg i planleggingen av trace for kollektiv trafikken i kommunen. Nordland fylkeskommune har signalisert positiv holdning til ruteendringer, endrede trace og foreslått fordeling av ruter som på en god måte tar hensyn til de ulike brukergrupper med alternativ til hovedinngang og personalinngang. Nordlandssykehuset og Nordland Fylke har som følge av dette bedt Bodø Kommune legge til rette for at regionsbussene kan få sin trace med tilhørende busstopp i Parkveien ved den nye hovedinngangen. En befart og mulig trace vil være Snippen Parkveien Biskop Kroghs gt (forbi Zefyr Hotel) Kongensgt som tidligere. Brukerutvalget reagerer sterkt på at Bodø Kommune avslår å godkjenne slik trace med den begrunnelse at Kommunen da taper parkometeravgifter fra om lag 30 parkometre i Biskop Kroghs gata. Som følge av dette mener man pasientene selv må ta seg frem fra eksisterende busstopp i Kongensgt, opp til Prinsensgt, og rundt sykehuset fram til Hovedinngangen. Brukerutvalget mener dette er uttrykk for manglende forståelse og vennlighet ovenfor pasienter og befolkning fra Bodø s nabokommuner. Side 5 av6

14 Side 6 av6

15

16

17

18 REFERAT FRA KLINISK ETIKK-KOMITE MØTE 18.OKTOBER 2016 KL Det var kun 3 av medlemmene tilstede på dette møtet. 1. Ny styreleder og sekretær er ikke kommet på plass. Dette handler om hensyn i forhold til annen jobb. Situasjonen er ikke tilfredsstillende for NLSH s KEKgruppe, og det hemmer komiteens utadrettede virksomhet mht informasjon og markedsføring overfor sykehusets avdelinger. 2. Professor Berit Støre Brinchmann har vært engasjert i gruppa siden oppstart som faglig veileder. Hun er forsker og underviser til daglig i etikk ved sykepleieutdanningen på Nord Universitet. Sykehusets administrasjon har nå fjernet lønnstilskuddet for denne stilling. Brinchmann anser det ikke lenger aktuelt å være medlem av gruppa når tilskuddet faller bort etter nyttår. 3. KEK ønsker å være pådriver for å få i gang etiske refleksjonsgrupper på sykehusets avdeling for psykiatri. Nytt styremedlem, Inger Overvoll, har vært involvert som veileder og gruppeleder i et prøveprosjekt, og oppsummerer dette som positivt for de deltakende ansatte. Berit S. Brinchmann vurderer tiltaket som interessant som hun ønsker å kunne delta i, og eventuelt få utviklet til å bli et forskningsprosjekt. Saken er foreløpig på planleggingsstadiet, og skal avklares med ledelse og den enkelte avdeling. 4. Neste KEK-møte er 8.november. Dette møtet kolliderer med møte i Brukerutvalget, og undertegnede vil derfor ikke være til stede. For Brukerutvalget Helge Jenssen brukerrepresentant

19

20

21

22

23 Hei! Jeg har i dag snakket med pasienten. Han har time hos oss neste uke og jeg skal være med på deler av den konsultasjonen. Tilbakemelding er gitt til legen som hadde pas Vi vil også ta dette brevet opp i personalgruppa som jobber på EBK som læring. I tillegg håper vi innføring av kontaktlege hos oss skal hjelpe på kontinuitet. Mvh Astrid Dahlhaug Avd.overlege

24 Prostatasenter i Nordlandssykehuset Kirurgisk Ortopedisk klinikk etablerte i 2015 et Prostatasenter etter oppdrag fra Helse Nord. HOD stilte i 2014 krav om at det skulle etableres minst ett slik senter i Helse Nord, hvor ett ble plassert i UNN og det andre i Nordlandssykehuset. Det er avdekket et behov for å: Beskrive oppdrag, organisatorisk og praktisk oppbygging av senteret Utarbeide oversikt over pasientforløp Samarbeid med andre klinikker må avklares og beskrives Avklare eventuelt ressursbehov må avklares En arbeidsgruppe bestående av følgende medlemmer har på oppdrag fra medisinsk direktør behandlet det ovenstående i møter og : Lars Hoem, seksjonsoverlege urologi og arbeidsgruppens leder Per Dalhaug, brukerutvalget NLSH Roy Morten Kristensen, urolog Ellinor Haukland, onkolog Trine Skjeflo, radiolog Khalid al-shibli, patolog Espen Solberg, kreftkoordinator John Arild Saksenvik, arbeidsgruppens sekretær 1. Oppdrag, organisatorisk og praktisk oppbygging av senteret Prostatasenteret i Nordlandssykehuset skal være et senter for utredning i Nordlandssykehusets lokalområde og behandling av prostatakreft i Nordland fylke foruten Narvik og Tysfjords nordre del. Senteret er organisert under Kirurgisk ortopedisk klinikk, med seksjonsoverlege urologi som fagansvarlig. Alt fagpersonell som er involvert i senteret er administrativt og faglig underlagt sine respektive klinikker/seksjoner/enheter og har ikke et ansettelsesforhold i senteret. Når det foreligger mistanke om prostatakreft, henvises pasienten til Kirurgisk avdeling. Nordlandssykehuset har et felles henvisningsmottak som tar imot og fordeler henvisninger til de ulike lokasjonene. Urologiske henvisninger vurderes på alle lokasjoner ut fra pasientens bosted slik at det første møtet og «filterfunksjonen» i forløp på prostatakreft kan ivaretas nært pasienten. Urologisk seksjon i Lofoten dekkes av regelmessig ambulering fra Bodø og vikarer, i Vesterålen av vikarer med faste uker. Navet i senteret er det multidisiplinære team (MDT) som møtes hver onsdag, bestående av urolog, onkolog, MR-kompentent radiolog, patolog og kreftkoordinator. Her gjøres det opp konsensus om anbefalt behandling, før pasienten informeres om anbefaling og beslutning om behandlingsstrategi tas sammen. MDT i Nordlandssykehuset tar opp pasienter fra hele Nordland fylke foruten Narvik og Tysfjords nordside.

25 Senteret har tilknyttet en kreftkoordinator som følger opp og koordinerer tjenester mellom oppmøtene i sykehuset. I Bodø er Kirurgisk ortopedisk poliklinikk med tilhørende støttepersonell utredende enhet og preoperativ poliklinikk. Urologene har faste dager, gjennomsnittlig ca tre dager per uke. Det tilstrebes one-stop utredning med preoperativ poliklinikk samme dag som første oppmøte til utredning når det er praktisk mulig i Bodø. Utredning av pasienter i Helgelandssykehusets opptaksområde frem til MDT-møtet skjer i regi av Helgelandssykehuset, men Nordlandssykehuset betjener også Helgeland med MR og patologitjenester i utredningsfasen. Ved kirurgisk behandling møter pasienten normalt til sammedagskirurgi i Kirurgisk mottak og dagkirurgi for preoperative forberedelser. Kirurgisk mottak er organisert under Akuttmedisinsk klinikk og er et felles senter for alle opererende fagområder. Urologisk seksjon har felles med seksjon Kar/thorax sengepost B6 som håndterer den postoperative fasen. Postoperativ kontroll og opplæring inkludert hjelpemidler og seksualveiledning ivaretas av uroterapeut i samarbeid med urolog. Nordlandssykehuset har uroterapeut med spesialutdanning på alle lokasjoner. Urologisk seksjon vil være blant de første som tar i bruk robotassistert kirurgi i Nordlandssykehuset fra høsten Medikamentell kreftbehandling, palliativ strålebehandling og profylaktisk mamillebestråling ivaretas av avdeling for kreft og lindrende behandling ved Nordlandssykehuset. Avdelingen gir alle typer medikamentell behandling til pasienter som har metastasert sykdom. Dette være seg hormonbehandling, bisfosfonater, cellegift, nyere legemiddel som Abiraterone/Enzalutamide og Radium 223 (Xofigo) behandling. Medikamentell behandling administreres på alle tre lokasjoner i Nordlandssykehuset i regi av avdeling for kreft og lindrende behandling. Nordlandssykehuset har også et palliativt senter underlagt avdeling for kreft og lindrende behandling. Disse tilbyr bistand og oppfølging av både innlagte og polikliniske pasienter med uttalte smerter, andre symptomer eller psykososiale behov.

26 Per d.d. tilbys ikke kurativ strålebehandling ved Nordlandssykehuset. Pasienter som skal vurderes for stråling i kurativ hensikt henvises fra urolog til kreftavdelingen ved UNN. Prostatasenteret vil jobbe for at det på sikt også etableres kurativ strålebehandling av prostatakreft ved Nordlandssykehuset. 2. Oversikt over pasientforløp Pasientforløp skal følge pakkeforløp for prostatakreft når det er indisert. Oversikt over dette forløpet i Nordlandssykehusets prostatasenter er beskrevet i vedlegg 1 Rapportering av urologiske pakkeforløp gjennom pakkeforløpskoding har så langt ikke fungert i Nordlandssykehuset Bodø og gir så langt ingen reell indikasjon på overholdelse av pakkeforløpstider og inklusjon i pakkeforløp. Det er utarbeidet en ny rutine med tydeligere presisering av ansvar for koding, docmap nr Samarbeid med andre klinikker Følgende klinikker, avdelinger og enheter/seksjoner er involvert i Prostatasenteret: KLINIKK AVDELING ENHET/SEKSJON ROLLE KIRURGISK Avdeling for Urologisk seksjon ORTOPEDISK KLINIKK bløtdelskirurgi Ledelse av senteret, utredning og kirurgisk behandling, MDT Avdeling Vesterålen Legestab Vesterålen Filterfunksjon pakkeforløp Avdeling Lofoten Legestab Lofoten Filterfunksjon pakkeforløp Avdeling for dagbehandling Avdeling for ortopedi og drift Avdeling for sengeområde Bodø Kirurgisk ortopedisk poliklinikk Kreftkoordinator Kirurgisk enhet B6 Uroterapeut poliklinikk Utredning og preoperativ poliklinikk Kontaktperson for pasient og fremdrift i forløp, MDT Postoperativ oppfølging Postoperativ kontroll og veiledning KLINIKK AVDELING ENHET/SEKSJON ROLLE MEDISINSK KLINIKK Avdeling for kreft og lindrende behandling Enhet for blodsykdommer og Medikamentell behandling, MDT kreft Enhet for stråleterapi Palliativ strålebehandling Palliativt team Koordinering av DIAGNOSTISK KLINIKK Billeddiagnostisk avdeling Radiologisk enhet Bodø palliativ behandling Billedddiagnostikk inkl MR og nukleærmedisinsk,

27 AKUTTMEDISINSK KLINIKK MDT Avdeling for patologi Patologiavdelingen CITO Histologisk diagnostikk av biopsiene og prostatektomipreparater. Samt evt. lymfeknuter for staging, MDT Laboratoriemed. Avd. Sentrallaboratoriet Klinisk kjemi Avdeling for operasjon Kirurgisk mottak og Preop forberedelse og anestesi dagkirurgi Anestesienheten Anestesitjenester Operasjonsenheten Operasjon 4. Ressursbehov TILTAK BESKRIVELSE KOSTNAD SEKRETÆR FOR Prostatasenteret ville tjene på en dedikert ressurs som ,-/år PROSTATAKREFT/ planlegger/koordinerer innkallinger og følger opp UROLOGISK koding/rapportering. Denne vil kunne være et bindeledd KREFT mellom klinikkene og lokasjonene i tillegg til å følge opp den enkelte pasient. De to kreftkoordinatorene i NLSH følger opp 28 kreftpakker, og en ressurs dedikert til dette spesifikke forløpet vil kunne fylle et behov som i dag ikke er dekket. Anslagsvis vil 50% stilling være tilstrekkelig. I tillegg er det ansatt en ressurs i 20% som sørger for kreftmeldinger ved urologisk kreft. Denne stillingen har eksistert i flere år men er ikke finansiert. Det vil være nødvendig å gjøre dette til en permanent løsning, med finansiering. REKTALPROBER TIL POLIKLINIKKER LO/VE RADIOLOGI/MR- KAPASITET Anskaffelse av rektalprober til ultralydapparater vil gi mulighet til å starte utredning med biopsitaking i Lofoten/Vesterålen. Kostnaden er ikke avklart. Pakkeforløp for prostatakreft har utløst en ikke ubetydelig økt bruk av MR. Disse MR-undersøkelsene må i dag gjøres med 3T-maskin, som kun fins ved NLSH Bodø. UNN har fått i oppdrag å utvikle protokoll for MRundersøkelser av prostata på 1,5T-maskin, noe som ville gitt mulighet til å ta MR ved lokalsykehus og privat røntgeninstitutt, men slik protokoll foreligger ikke i dag. Det er satt av to faste timer til MR prostata i pakkeforløp, men behovet viser seg å ligge på rundt fire. MR prostata tas, men det går på bekostning av andre undersøkelser som skyves ut og eventuelt kjøpes andre steder. Behovet for MR-undersøkelser er i dag og vil i fremtiden være Ikke avklart, i størrelsesorden +/ Ikke avklart, kostnad må ses i sammenheng med øvrige planer for radiologi i fremtiden

28 PATOLOGI/SVART ID PATOLOGI/DIGI- TALE BILDER større enn tilbudet. Pakkeforløp prostatakreft utløser store volum av biopsier cito, fra NLSH og HLSH. Ca 50% patologstilling går med til denne pasientgruppen, samme gjelder bioingeniør i histologi lab. Svartiden er kort, og går til en viss grad på bekostning av andre undersøkelser. Patologiavdelingen bruker spesielle blokker og slides for prostatektomipreparater, som er større enn de vanlige (dobbelt så stor som vanlige slides og blokker) og er meget krevende å preperere og å snitte. Det vil være mulig å redusere svartiden ytterligere og minske forsinkelseseffekten på andre prøver ved å tilsette en 50% bioingeniør for å klargjøre prostatakasus (inkludert de store blokker/slides som er tidkrevende). Patologiavdelingen anbefaler anskaffelse av et digitalt mikroskop som kan digitalisere bilder av preparater. Dette vil gi mulighet til en helt annen og mer dynamisk vurdering/drøfting av preparater, i MDT-møter, da man vil kunne hente disse frem på skjerm i stedet for å diskutere en beskrivelse. Dette tillater en bedre diskusjon av vanskelig kasus og endelig konklusjon. Innkjøp av at slikt mikroskop vil ligge i størrelsesorden litt over kr ,- (utstyret kan brukes til andre MDT møter). Ca ,-/år Ca ,- i anskaffelse

29 REFERAT FRA KEK-MØTE 6.SEPT.2016 Dette var Klinisk Etikk-Komite s første møte etter sommeren. Vi avviklet møte i nytt flott lokale, i 4.etasje i den nye G-fløya. Vi satser på å legge alle fremtidige møter her. 7 av medlemmene var til stede. Aktuelle saker: 1. Møteplan for vår og høst. Vi har bestemt månedlige møter, frem til mai Disse blir avholdt på tirsdager fra kl Det er 20-årsjubileum for etablering av KEK-grupper ved helseforetakene. Dette skal markeres på Soria Moria Vi satser på å stille med 5 deltakere fra vår KEK, deriblant undertegnede. I denne sammenheng skal alle KEK fremlegge en sak behandlet i hver sin komite. 3. Det er aktuelt å følge opp tema Åpenhetskultur i sykehussystemet/forhold til media, - som ble behandlet under årets regionale KEK-konferanse i Bodø. 4. Vi behandlet en sak som dreide seg om Varsling ved dødsfall. Saken har blitt fremmet overfor sykehusledelsen fra prost på Helgeland, som ikke ble varslet av politiet ved brått og tragisk dødsfall. Varsling ble gitt av lege på sykehuset, pr. tlf til nærmeste pårørende. Det er generelt en normal prosedyre at prest foretar varsling etter henstilling fra politi. I dette tilfellet døde pasienten på sykehuset. Det er aktuelt å se nærmere på prosedyrene i slike saker, og sørge for at pårørende blir best mulig ivaretatt, primært varsling med personlig oppmøte. 5. Neste KEK-møte blir tirsdag 18.oktober kl For Brukerutvalget ved NLSH HF Helge Jenssen

30 Hei Steinar! Håper det er greit at jeg oversender denne saken som kom i siste liten, og som jeg ikke har hatt tid til å sende over. Har vært bortreist. 1: Overføring av pasienter fra sykehus til kommunehelsetjeneste. Det ønskes at det ses på en måte å kvalitetsikre overføring mellom sykehus og kommunehelsetjeneste, slik at pågående tiltak og behandling oppfølges i kommunehelsetjenesten. dette fordrer lik journal systemer slik at medisinlisten samstemmes og at det er god dialog mellom behandlene team i kommunen og sykehus. Dagens rehabeliteringsteam kan utnyttes på en bedre måte og være bindeleddet mellom kommunen og sykehus. 2: Sykehus bidrar til økt kunnskap om behandlingsformer i kommunene. I dag foregår mye av den videre oppfølging og behandling av pasienter i kommunehelsetjenesten. Det fordrer økt kompetanse hos dette personellet. Kunnskapsøkning vil derfor stå sentralt for å møte disse utfordringene. Her kan sykehus være en formidler for dette. Hilsen Mai-Helen W.

31 Den 20. sep kl skrev Heidi Heinrich Hei! Jeg vil informere om at videreføring av prosjektet 'Verdig transport av psykisk syke' og samarbeidet med kommunene i Lofoten og Vesterålen er godt i gang. Det dreier seg om transport av pasienten fra legevakt til flyplassen og et ev. transittsted når det er bestemt innleggelse av pasienten. Også her skal det være frivillige kompetente ledsagere som får et ledsagerkurs innenfor prosjektet. Det blir ledsagere fra de respektive kommunene fra legevakt til flyplassen eller transittsted inntil nye ledsagere tilknyttet flytransporten overtar. Også denne gangen er det meningen at jeg som brukerrepresentant har et innlegg om brukerperspektivet. Det har vært noen skypemøter og i november arrangeres ledsagerkurs i Lofoten for ambulansepersonell og fremtidige ledsagere, Så langt er prosjektarbeidet kommet. Håper dette er forståelig og nok informativ. Med vennlig hilsen Heidi Heinrich

32 Retningslinjer for kontaktlege i Nordlandssykehuset HF 1 Hensikt Retningslinjen beskriver hvilke krav som stilles til kontaktlegeordningen, og hvordan klinikkene skal legge til rette for funksjonen som kontaktlege iht spesialisthelsetjenesteloven 2-5 c. 2 Omfang -- Utkast -- Retningslinjen gjelder for alle klinikker med klinisk virksomhet i Nordlandssykehuset HF. Dette gjelder både dag-, døgn-, poliklinisk og ambulant behandling. 3 Grunnlagsinformasjon 3.1 Lovgrunnlag Det framgår spesialisthelsetjenesteloven 2-5 c at helseforetaket skal oppnevne kontaktlege for pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. Pasientens rett til å få oppnevnt kontaktlege framgår av pasient- og brukerrettighetsloven 2-5 a. For utfyllende informasjon vises til IS-2466 Veileder for kontaktlege i spesialisthelsetjenesten. 3.2 Formålet med kontaktlegeordningen En viktig målsetning med kontaktlegeordningen er at pasienten skal oppleve å ha én bestemt lege å forholde seg til om spørsmål og problemstillinger av medisinskfaglig karakter. Kontaktlegen skal medvirke til gode behandlingsforløp samt at nødvendig informasjon formidles til pasienten på en god måte. Kontaktlegen skal også være tilgjengelig for pårørende, annet samarbeidende helsepersonell og fastlege eller annen henviser. 4 Ansvar Medisinsk direktør er systemansvarlig. Klinikksjef er ansvarlig for at klinikken har en fungerende kontaktlegeordning. 1 Skrevet ut: :23:37 Gyldig fra: -

33 5 Arbeidsbeskrivelse 5.1 Retten til kontaktlege Alle pasienter som har behov for behandling eller oppfølging i spesialisthelsetjenesten skal vurderes mot to vilkår. Rett til kontaktlege forutsetter at begge vilkårene er møtt. Vilkår 1: Alvorlig tilstand En lege må ha vurdert tilstanden og konkludert med at den er alvorlig ut fra medisinskfaglige kriterier. Vilkår 2: Varighet -- Utkast -- I tillegg til at pasientens tilstand må være alvorlig skal pasienten også ha behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. For inneliggende pasienter vil det som hovedregel omfatte tilfeller der det er behov for behandling over et tidsrom på mer enn 3-4 dager. Ved oppfølging vil det vanligvis innebære at det er behov for mer enn én avtale etter utskrivelse eller avsluttet ambulant behandling. Ved vurdering av barn: Terskelen for å oppnevne kontaktlege til barn skal være lav. Vurderingen av om tilstanden er alvorlig skal være mildere enn vurderingen av en tilsvarende tilstand hos voksne. 5.2 Hvem vurderer om pasienten har rett til kontaktlege? Klinikksjef har ansvar for at alle pasienter blir vurdert opp mot vilkårene for å få kontaktlege. Oppgaven delegeres til leger med vurderingskompetanse, som regel spesialister innen det fagområdet som pasienten er henvist til eller der behandlingen skal finne sted. Dersom flere klinikker eller spesialiteter er involvert i behandlingen av en pasient, forutsettes det at involverte spesialister i samråd vurderer rett til kontaktlege og hvem som skal oppnevnes som kontaktlege. 5.3 Tidspunkt for vurdering av om vilkårene er oppfylt Kontaktlege skal tildeles pasienten så snart som mulig etter at det er vurdert at pasienten har rett til kontaktlege, senest første virkedag etter innleggelse eller poliklinisk undersøkelse. Ved planlagte innleggelser kan det være hensiktsmessig at legen som vurderer henvisningen samtidig vurderer om pasienten fyller vilkårene for å få tildelt kontaktlege, dersom det er mulig ut fra informasjonen i henvisningen. 2 Skrevet ut: :23:37 Gyldig fra: -

34 Ved akutte innleggelser kan vurderingen foretas i forbindelse med innleggelsen, dersom en lege med vurderingskompetanse er tilgjengelig. 5.4 Kontaktlegens oppgaver Kontaktlegen skal være pasientens faste medisinskfaglige kontakt gjennom hele pasientforløpet. Kontaktlegen skal informere pasient og pårørende, og være tilgjengelig for pasienten og helsepersonell i medisinske spørsmål. Sykehuset bør legge til rette for at kontaktlegen er jevnlig i kontakt med pasienten, eksempelvis ved å gå visitt. Dersom dette er vanskelig å gjennomføre, må pasienten få informasjon om når kontaktlegen er tilgjengelig, og når hun eller han vil ta kontakt med pasienten. -- Utkast -- Det anbefales at kontaktlegen også har rollen som informasjonsansvarlig etter helsepersonelloven 10, fordi det er kontaktlegen som har den helhetlige oversikten over behandlingsforløpet. Kontaktlegen skal holde seg informert om status i behandlingen, være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av pasienten og bidra til at pasientforløpet går som planlagt. Dersom det er utfordringer med pasientforløpet, er det naturlig at kontaktlegen tar kontakt med aktuelt personell / behandlingsenhet. 5.5 Hvem kan være kontaktlege? Kontaktlegen skal være pasientens faste medisinskfaglige kontakt. Det anbefales at kontaktlegefunksjonen i hovedsak legges til den lege (som regel spesialist) som har forutsetning for å følge pasienten gjennom forløpet. Kontaktlegen må ikke nødvendigvis være den som har hovedansvaret for behandlingen eller oppfølgingen, men må være involvert i behandlingsforløpet og må være en del av teamet rundt pasienten. Lege i spesialisering (LIS) kan utpekes som kontaktlege dersom leder vurderer det som faglig forsvarlig. Innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet kan kontaktpsykolog utpekes i stedet for kontaktlege, dersom det er mest hensiktsmessig ut fra den behandling eller oppfølging som skal gis. 5.6 Informasjon til pasienten Pasienter som fyller vilkårene for rett til kontaktlege, skal så snart som mulig informeres om at de har fått denne retten. 3 Skrevet ut: :23:37 Gyldig fra: -

35 Pasienten skal informeres om at det er foretatt en vurdering og at pasienten har fått rett til kontaktlege, navnet på kontaktlege, kontaktlegens oppgaver og ansvar, og hvordan pasienten kan oppnå kontakt med kontaktlegen. I tilfeller der pasienten ber om å få kontaktlege, men hvor sykehuset/ institusjonen mener at pasienten ikke har rett til dette, skal pasienten få en begrunnelse for vurderingen og informasjon om muligheten til å klage til Fylkesmannen. 5.7 Informasjon til fastlege / henviser Fastlegen eller annen henviser bør så raskt som mulig informeres om navn på kontaktlegen. Det skal framgå av epikrise at pasienten har fått utnevnt kontaktlege, og hvordan denne kan kontaktes. -- Utkast Når kan det tildeles ny kontaktlege? Som hovedregel skal det kun være én kontaktlege innen ett pasientforløp, også når det oppstår situasjoner som krever aktiv behandling av annet fagmiljø. Dersom kontaktlegen ved fravær ikke har mulighet til å ivareta sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, må det ut fra en helhetlig vurdering av pasientens behov, avklares om det skal utpekes en stedfortreder. Det kan være aktuelt å skifte kontaktlege dersom pasienten viser seg å ha en annen tilstand enn det som var bakgrunnen for tildeling av kontaktlegen, eller det oppstår situasjoner som endrer behandlingsmålet. Dersom en pasient som er til behandling for én alvorlig tilstand pådrar seg en ny alvorlig tilstand, må det vurderes om det skal oppnevnes ny kontaktlege for det nye behandlingsløpet. I slike tilfeller skal kontaktlegen sikre god dialog med pasientens tidligere kontaktlege. Det må gjøres en individuell vurdering av om pasienten i en avgrenset periode kan ha to kontaktleger videre i forløpet, eller om én kan ivareta funksjonen. 5.9 Forholdet mellom kontaktlege og koordinator For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester i spesialisthelsetjenesten skal det oppnevnes en koordinator, jfr spesialisthelsetjenesteloven 2-5 a. Noen få pasienter har tilstander av en slik karakter at spesialisthelsetjenesten har plikt til å oppnevne både kontaktlege og koordinator. Kontaktlegens rolle er å være pasientens medisinskfaglige kontakt. Koordinator skal sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med sykehusoppholdet og overfor andre tjenesteytere, samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan i perioden pasienten er under behandling eller oppfølging ved sykehuset. 4 Skrevet ut: :23:37 Gyldig fra: -

36 Henvendelser og kontakt med annet helsepersonell som er av medisinskfaglig karakter håndteres av kontaktlegen, mens praktisk tilrettelegging og samordning av ulike tjenestetilbud utføres av koordinator. Kontaktlegen kan delegere praktiske oppgaver til koordinator der det er hensiktsmessig og avklart med koordinator Oppfølging etter behandling Det bør tilrettelegges for at pasienten treffer sin kontaktlege ved polikliniske konsultasjoner gjennom hele kontaktlegeperioden, også etter utskrivelsen Når avsluttes kontaktlegeperioden? Kontaktlegefunksjonen opphører når det ikke lenger er behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten. Dette er en faglig vurdering. Ved avslutning av kontaktlegefunksjonen, må fastlege og eventuelt annen henviser eller oppfølgende behandler eller institusjon utenfor spesialisthelsetjenesten informeres Klagemulighet Dersom sykehuset vurderer at pasienten ikke fyller vilkårene for rett til kontaktlege, kan pasienten klage etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7. Klagefristen er fire uker. Klagen skal sendes til det sykehus som har tatt avgjørelsen. Sykehuset skal vurdere om det er grunnlag for å endre avgjørelsen. -- Utkast -- Dersom avgjørelsen blir opprettholdt, skal dokumentene i saken sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Oversendelsen til Fylkesmannen skal inneholde klagen, en begrunnelse for at vedtaket opprettholdes, herunder en vurdering av klagerens synspunkter, og en oversikt over sakens dokumenter. Sykehuset skal sende kopi av oversendelsesbrevet og fullstendig oversikt over alle vedlagte dokumenter til klageren. Retten til å klage gjelder bare på avgjørelsen om at pasienten ikke har rett til kontaktlege. Pasienten har ikke rett til å velge hvem som skal pekes ut til kontaktlege. Klageretten omfatter derfor ikke et ønske om å bytte ut den tildelte kontaktlegen. 6 Administrative forhold ved vurdering av rett til kontaktlege 6.1 Registrering av kontaktlege Lege som gjør vurderingen oppretter dokumentet «Vurdering av rett til kontaktlege». o Det skal kort redegjøres for bakgrunnen og utfallet av vurderingen. 5 Skrevet ut: :23:37 Gyldig fra: -

37 o Dersom pasienten får rett til kontaktlege, skal kontaktlegens navn og kontaktinformasjon oppgis. o Dato for vurderingen og navn på legen som har foretatt vurderingen skal framgå av notatet. Godkjent dokument går i arbeidsflyten til merkantilt personale, som registrerer kontaktlege i F5-bildet i DIPS, i rullemeny under fanen Roller overfor pasient. Merkantilt personale sender ut informasjonsbrev til pasient og fastlege/henviser. Kontaktlege kan tildele seg selv tilgang til pasientens journal ved andre klinikker/avdelinger som er involvert i det aktuelle behandlingsforløpet, når legen vurderer dette nødvendig for å ivareta sin funksjon som kontaktlege. 6.2 Rapporter Legen kan få oversikt over hvilke pasienter han/hun er kontaktlege for i DIPS-rapport id=8124 Avdelingen kan få oversikt over hvilke pasienter som er tildelt kontaktlege i DIPS-rapport id= Referanser -- Utkast -- Veileder for kontaktlege i spesialisthelsetjenesten Lov om pasient- og brukerrettigheter Spesialisthelsetjenesteloven Prop. 125 L ( ) Endringar i spesialisthelsetjenesteloven m.m. 6 Skrevet ut: :23:37 Gyldig fra: -

38 Åpent brev til Bodø kommune og Nordland Fylkeskommune Busstopp ved den nye hovedinngangen på Nordlandssykehuset. Den 28.september blir den nye hovedinngangen til Nordlandssykehuset i Parkveien tatt i bruk. Bodø kommune har vært kjent med sykehusets utbyggingsplaner og at hovedinngangen skulle bli ved Parkveien siden Nå har Bodø kommune avslått å legge til rette for et busstopp ved den nye hovedinngangen. Det betyr at alle som kommer med buss til Bodø og skal på sykehuset, - må gå av i Kongens gate, gå opp Prinsens gate og rundt sykehuset for å komme til hovedinngangen. Det er lang vei å gå og gjør det ekstra slitsomt for eldre, syke og bevegelseshemmede. Sånn kan det bare ikke være, det er syke og bevegelseshemmede mennesker som får en ekstra belastning! Det er diskriminering av eldre, syke og bevegelseshemmede dersom det ikke blir tilrettelagt for busstopp nært den nye hovedinngangen til Nordlandsykehuset. Nordland Fylkeslag av Norsk Revmatikerforbund er helt enig med brukerutvalget på Nordlandsykehuset som reagerer sterk på Bodø kommune sitt avslag på å etablere busstopp ved den nye hovedinngangen. Vi ber Bodø kommune etablere nytt busstopp ved den nye hovedinngangen snarest slik at tilgjengeligheten for det nye og flotte sykehuset blir enkel for alle. Mvh NRF Nordland Fylkeslag V/leder Marianne Pantdalslid Brekke. Laila Aag Mathisen IP-leder Randi Aag Styremedlem