Ungdomsrådet

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Grorud Møteinnkalling Ungdomsrådet Fra lysvandringen 2013

2 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Møteinnkalling 8/13 Møte: Ungdomsrådet Grorud Møtested: Ammerudhellinga 47. oppgang C Møtetid: Tirsdag 10. desember 2013 kl Sekretariat: SAKSKART Saker til behandling Sak 65/13 Godkjenning av innkalling og dagsorden URG... 1 Sak 66/13 Godkjenning av protokoll... 2 Sak 67/13 Informasjon fra bydelens tjenestesteder... 3 Sak 68/13 Programplan områdeløft Ammerud Sak 69/13 Erfaringer med områdeløftet på Romsås - sluttrapport... 7 Sak 70/13 Budsjett 2014 og økonomiplan Sak 71/13 Søknad om støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - åpne møteplasser, for Sak 72/13 MØTEPLAN VÅREN 2014 FOR UNGDOMSRÅDET Sak 73/13 Nytt fra ungdomsmiljøet Sak 74/13 Nytt fra arbeidsgruppene i URG Sak 75/13 Campus Grorud Vy-Vy Tran leder Habib R. Tahir sekretær

3

4 Sak 65/13 Godkjenning av innkalling og dagsorden URG Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /13 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN URG Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkallingen godkjennes 1

5 Sak 66/13 Godkjenning av protokoll Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /13 GODKJENNING AV PROTOKOLL Bydelsdirektørens forslag til vedtak Ungdomsrådets vedtar protokoll fra møtet 19.november 2

6 Sak 67/13 Informasjon fra bydelens tjenestesteder Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Henrik Mevold Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /13 Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Byutvikling- og miljøkomiteen /13 Bydelsutvalget /13 Helse- og sosialkomiteen INFORMASJON FRA BYDELENS TJENESTESTEDER Barnevern Omorganiseringsprosessen er i rute. Oppstart januar Det er utlyst stilling som avdelingsleder til nytt Ungdomsteam Det er utlyst stilling som fagkonsulent med ansvar for samhandling, fagutvikling og prosjekter. Fra januar til 21. november 2013 kom det inn 403 bekymringsmeldinger. Det er ett snitt på 1,24 bekymringsmeldinger per dag. Snitt er en oppgang siden oktober. Bekymringsmeldinger siste tre år ligger ikke stabilt på årsbasis: Jan-november (21/ ) Helsestasjonen Helsestasjonen har gitt tilbud til ansatte i bydelen over 65 år eller i risikogruppene om å få influensavaksine. Helsesøstre og jordmødre har startet med kartlegging av nedstemthet hos gravide og barselkvinner ved hjelp av Edinburghmetoden. Vi har i den forbindelse startet et samarbeid med Groruddalen DPS ( Distriktpsykiatrisk poliklinikk ) om oppfølging av kvinner som trenger støttesamtaler. Seniorkonsulent: Alle beboere som har fylt 80 år i 2013 har i løpet av året hatt besøk eller fått tilbud om hjemmebesøk av seniorkonsulent Planlegger oppstart og informasjon av «Livstils-kafe» i samarbeid med Rødtvet seniorog aktivitetssenter Mottar ukentlig bekymringsmelding om brukere i bydelen. Henvendelsene tas videre til rett instans. Barnehagene Lilleslottet barnehage på Romsås fikk besøk av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne og byråd for kultur og utdanning Anniken Hauglie 3

7 fredag 29. november. Bakgrunnen var ny rapport om gode resultater med gratis kjernetid ordningen i barnehagene. Besøket ble dekket av Dagsavisen og NTB Informasjon: Bydelen har fått 2 ukers gratis reklame på 30 av reklameleskurene til Oslo kommune i juni 2014, for å markedsføre Grorudparken Hjemmetjenesten Bydelens nye kreftkoordinator er på plass. Kreftkoordinatoren er et gratis tilbud til kreftsyke og deres pårørende. Målet er å gjøre deres hjemmesituasjon og hverdag best mulig, samt bistå i en vanskelig tid. Det er et lavterskeltilbud, som betyr at man ikke trenger et vedtak for å få råd eller hjelp. HR/Personal Det er ansatt ny HR leder og ny HR konsulent. De starter i januar Aktivitetsenheten for barn og unge Ammerud aktivitetssenter 31. oktober arbeidet 11 ungdommer på Ammerud Aktivitetssenter i forbindelse med Operasjon Dagsverk. Samme dag tok Aktivitetssenteret imot over 200 elever fra aktivitetsskolene i bydelen til et Halloween-arrangement hvor ungdommene selv fungerte som aktivitetsledere. Ammerud Aktivitetssenter har i november startet opp en ny sanggruppe for ungdom. Gruppa skal sammen med en sanginstruktør møtes til øving en kveld i uka. Arrangementet «So you think you can dance AMD Crew Battle» gikk av stabelen lørdag 23. november på Ammerud Aktivitetssenter. 140 ungdommer møtte opp for å se dansecrew fra hele Oslo konkurrere om vinnerpremien på 1000 kroner. Ni ansatte fra Ammerud Aktivitetssenter har til sammen deltatt på Grunnkurs for ungdomsarbeidere, BUFF (Barne- og ungdomsfaglig forum i Sandefjord) tema «Fattigdom og psykisk helse», Helseetatens og Pro Senterets opplæringsdag tema «Forebygging av voldtekt og arbeid med ungdom som bytter eller selger seksuelle tjenester», og Justis- og beredskapsdepartementets «Radikaliseringskonferansen 2013 felles ansvar for tidlig forebygging». Erfaringene vil bli delt med de øvrige ansatte gjennom foredrag på personalmøtet i desember. Ammerud aktivitetssenter arrangerer gratis julefeiring for barn og familier. Som det eneste aktivitetssenteret i kommunen holder Ammerud aktivitetssenter åpent på kvelden den for alle mellom 10 og 18 år, med eller uten foreldre. Det er sjette året det gjennomføres julekveld på aktivitetssenter, og det har blitt en populær tradisjon for mange å legge turen til klubben denne kvelden. Fra den spede begynnelse med 40 gjester det første året har det bare økt, og i fjor var 170 stykker på besøk for mat og hygge. Det blir også i år servering av norsk julemat og internasjonale retter. Ungdomshuset The Raven Romsås Hiphop workshop med Don-martin og Jonathan Castro 29.nov. Ungdomskveld med lokale idoler som veiledet ungdom. Lanparty, Spill kveld på Ungdomshuset Nattfotball for ungdom fra 13 til 18 år 7.des. Enkelt og moro turnering, 7 personer på hvert lag, vinner laget fikk kino billetter. Nattfotball for eldre ungdom des. 4

8 Kalbakken fritidssenter Kalbakkenklubben har i november fortsatt arbeidet med film og foto verksted. Klubben har også arbeidet mye med t-skjorte trykk dere juniorene og ungdommene selv designer trykket. 19. November hadde klubben besøk av Samsaya med fullt band. 150 juniorer og ungdom overvar konserten. Helgen november arrangerte klubben foto kurs for hele familien. Tirsdag 26. november var det masse god mat på vår internasjonale matfest. Teatergruppa linje 5 arbeider i disse dager med et julestykke som gruppa har laget selv. Stykket fremføres 10 desember på Kalbakkenklubben. Salto Sinnamann. Mandag ble det satt fokus på Vold i nære relasjoner og det å være vitne til vold til alle 9 klassene i Bydelen. Nærmere 200 elever + lærere deltok. Gjennom teaterforestillingen Sinnamann( ) fikk ungdomsskolen se forestillingen i auditoriet på Grorud skole. Etter var det dialog og refleksjoner mellom elevene og et panel bestående av representanter fra skolehelsetjenesten, IMDI, Politi, barneverntjenesten. Det er etablert en Styringsgruppe og koordineringsgruppe for SaLTo arbeidet i bydelen. Det er 2 faste arbeidsgrupper som møtes fast hver måned. De 2 gruppene har følgende alder i fokus år og år. I disse representer barneverntjenesten, ungdomsskoler, skolehelsetjenesten, Røde Kors, Politi, Oppfølgingsteam, ettervern barneverntjenesten, fritidsklubbene, NAV kvalifisering, Skjer a, Campus Grorud SaLTo koordinator har søkt om midler til å sette fokus på radikalisering og ekstremisme. Det skal gis økt kunnskap til unge i ungdomsråd og ungdomsutvalg i bydelen. Målet er å forebygge ekstremisme med blant annet ung til ung info, dialogmøter. Et utvalg ungdommer skal sammen med ansatte fra Bydelen på studietur til København og besøke VINK. Søknaden er godkjent og penger er bevilget. SaLTo-koordinator koordinerte feltarbeider under Granittrock. SaLTo-koordinator deltar i et Kontaktforum med fokus på radikalisering, ekstremisme og radikalisering, ledet av SaLTo sekretariatet Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar saken til orientering Marit Jansen bydelsdirektør 5

9 Sak 68/13 Programplan områdeløft Ammerud 2014 Arkivsak: Arkivkode: 514 Saksbehandler: Cecilie Kjølnes Skar Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /13 Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Helse- og sosialkomiteen Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Byutvikling- og miljøkomiteen /13 Bydelsutvalget /13 PROGRAMPLAN OMRÅDELØFT AMMERUD 2014 Saksframstilling: Programplanen er programleders arbeidsverktøy og bydelens styringsredskap i områdeløftet. I del 1 skisseres det overordnede grunnlaget for programarbeidet med områdets utfordringer, mål, strategier og overordnet organisering av arbeidet. I del 2 beskrives programmets prosjektportefølje med budsjett og finansieringsplan for På bakgrunn av denne planen, tildeler Husbanken årlige midler til gjennomføring av programarbeidet. Programplanen rulleres årlig, godkjennes av programmets styringsgruppe, og blir kommunalt forankret gjennom vedtak i Bydelsutvalget. Områdeløftets prioriteringer utspiller seg i strategier og prosjekter som er basert på kunnskap fra rapporten Vi her på Ammerud, gjennomførte medvirkningsprosesser og nullpunktsanalyse bestående av spørreundersøkelse, levekårs- og boligprisstatistikk. Nullpunktsanalysen som ble ferdigstilt i 2013 er tilgjengelig i egen rapport. Det er gjort små endringer i hele planen siden 2013, men det er særlig kapittel 1.2, der Husbankens nye mål for områdeløft er satt inn, samt hele del 2 som beskriver prosjektene for 2014, som har størst endringer i forhold til programplan Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud Bydelsutvalg vedtar fremlagte programplan for områdeløftet på Ammerud Marit Jansen bydelsdirektør Ole-Jørgen Pettersen avdelingssjef 6

10 Sak 69/13 Erfaringer med områdeløftet på Romsås - sluttrapport Arkivsak: Arkivkode: 514 Saksbehandler: Ole Jørgen Pettersen Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /13 Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Byutvikling- og miljøkomiteen /13 Bydelsutvalget /13 Helse- og sosialkomiteen ERFARINGER MED OMRÅDELØFTET PÅ ROMSÅS - SLUTTRAPPORT Innledning: Samarbeidsutvalget for Groruddalen vedtok i sitt møte 17.juni 2013 at bydelene skal bes om å utarbeide en kort rapport til den politiske ledelsen for Groruddalssatsingen i forbindelse med fire områdeløftene som avsluttes i Rapporteringen skal være en kort oppsummering på 2-3 sider og erfaringene skal beskrives på et overordnet nivå. Saksframstilling: Samarbeidsutvalget ønsker svar på følgende spørsmål: På hvilken måte og i hvilken grad har områdeløftene bidratt til å styrke de aktuelle områdene? I bydel Grorud er det områdeløftet på Romsås som avsluttes Et av de første tiltakene som blei gjennomført ved oppstart av områdeløftet på Romsås var å gjennomføre og få utarbeidet en skriftlig rapport med overskriften: Fysisk og sosiokulturell stedsanalyse for Romsås Romsås vil. Bydel Grorud utlyste en offentlig anskaffelse for å få utarbeidet stedsanalysen. Gate Design vant konkurransen og i januar 2008 var rapporten utarbeidet. Funnene i denne analysen har vært førende for alle prioriteringer som er gjort i hele prosjektperioden Bydel Grorud hadde ikke stor troverdighet blant mange av beboerne på Romsås. De opplevde bydelsreformen i 2003 som et nederlag, da Romsås blei avviklet som en selvstendig bydel og blei en del av den nye Bydel Grorud. Innbyggernes opplevelse av at det offentlige tok mindre ansvar blei forsterket ved at den nye bydelsadministrasjonen blei flyttet ut av Romsås og samlet på Ammerud. Derfor var det var viktig for Bydel Grorud at stedsanalysen blei gjennomført av et uavhengig konsulentmiljø, som kunne formidle innbyggernes vurderinger, behov og ønsker for framtida. Svarttjern: Svarttjern er et tjern som ligger inne i boområdet på Romsås. Ved utbygging av Romsås ble vannet fremhevet som badedam, og var et salgsfremmende virkemiddel for området. Tjernet og området rundt har vært flittig benyttet av beboerne på Romsås. Blant annet fremhever mange gode minner knyttet til Romsås-duppen, som fungerte som kvalifisering til Ta sjansen i Holmenkollen. De siste årene - før områdeløftet - har bading i tjernet vært frarådet grunnet høyt bakterieinnhold. Helse- og velferdsetaten stiller også spørsmål ved vannets kvalitet tidligere. Prøvetakning foregikk tidligere ikke fullt så systematisk. Å få tilbake badevannskvalitet på Svarttjern, og en bedre tilrettelegging av området rundt har vært et av de høyest prioriterte 7

11 tiltaket innenfor områdesatsingen for Romsås. Tiltaket var beskrevet i handlingsplanen for 2007, 2008 og ferdigstilt i I utviklingen av dette tiltaket blei det gjennomført idedugnader sammen med befolkningen og det blei etablert referansegrupper som fulgte arbeidet fra ide til ferdigstilt produkt. Opprustingen av Svarttjern og etablering av parkanlegget var det endelige bevis på at Bydel Grorud hadde alvorlige hensikter med sitt engasjement for å bidra til gode møteplasser for befolkningen på Romsås. I 2009 blei Svarttjernsparkens venner etablert utelukkende bestående av befolkningen selv. Dette var og er et viktig uttrykk for at befolkningen selv opplever eierskap til parkanlegget. Dette eierskapet har frem til dags dato resultert i at parkanlegget ikke er utsatt for hærverk og at parken brukes aktivt av alle på Romsås også i Hvilken betydning har tverrsektorielt samarbeid hatt for områdeløftarbeidet? Svarttjernparken hadde ikke vært mulig å etablere uten et tett samarbeid med daværende Friluftsetat (FRI) nå Bymiljøetat (BYM) og Vann og avløpsetaten. Bydel Grorud innledet allerede i 2007 et samarbeid med Friluftsetaten som forvalter av området. FRI hadde ikke ressurser til å prioritere arbeidet med Svarttjernparken på dette tidspunktet. Bydel Grorud kunne gjennom ressurser fra områdeløftet prioritere dette og FRI og Bydel Grorud blei enige om at Bydel Grorud skulle ta prosjektledelse og byggherreansvar for prosjektet i tett samarbeid med FRI og VAV. Denne modellen fungerte godt i dette prosjektet og nødvendige avtaler for overføring av anlegget til FRI etter ferdigstillelse blei utarbeidet og undertegnet av partene. Romsås bibliotek har vært og er en viktig møteplass for barn og unge på Romsås senter. Biblioteket ligger under Kulturetatens ansvarsområde. Biblioteket hadde kun åpningstid 3 dager i uka. Via områdesatsingen inngikk Bydel Grorud en avtale med Kulturetaten om utvidelse av åpningstiden for Romsås bibliotek fra 3 til 5 dager i uken. Kostnaden på kr blei dekket av områdesatsingen fra oktober 2007 til Fra overtok Kulturetaten også det finansielle ansvaret for utvidet åpningstid. Dette er et ansvar de har ivaretatt. Utvidet åpningstid har resultert i utvidet utlån av bøker, flere besøk fra publikum og sannsynligvis en økt leseaktivitet i befolkningen. Økt besøk har også ført til at Romsås senter fremstår som et mer levende senter en tidligere. I 2013 har den lokale KIWI butikken også utvidet sin virksomhet med 150 m2 som igjen betyr at flere av innbyggerne på Romsås bruker senteret mer aktivt enn tidligere. 3. Hva har bydelen lært av arbeidet med områdeløft og hva vil dere ta med dere videre? Områdeløftet på Romsås har hatt 3 hovedstrategier for sitt arbeid: - Utvikling av gode møtesteder og sentra/næringsarealer - Utvikling av bo - og oppvekstmiljøer - Utvikling av lokal kunnskap og ledelseskapasitet. 8

12 Arbeidet med områdeløft har gitt bydelen mulighet til å satse på sosiale tiltak, lokal mobilisering og deltakelse fra befolkningen. Derfor har Bydel Grorud de siste årene i satsingen på Romsås hatt fokus på frivillighet i sentrum. Områdeløftet på Romsås har siden oppstart 2007 økt beboernes deltakelse i aktiviteter knyttet til nærmiljøet. Det er opprettet 14 selvstendige organisasjoner/lag og foreninger på Romsås i perioden. Aktivitet i tilknytning til frivillig-sentralen på Romsås har økt markant i tidsrommet. Økning i antall frivillige ved sentralen gir et godt måltall. Fra 80 personer i 2007 til 142 personer i I perioden har antall registrerte frivillige med minoritetsbakgrunn også steget. Det har vært en merkbar økning i antall arrangementer og opplæringstilbud som tilbys befolkningen i nærområdet og i bydelen. I perioden ble det gjennomført 45 arrangementer i regi av Kultur-Arrangørene (KA). Romsås dans og møteplass har åpen frivilligkafe seks dager i uken, i tillegg arrangeres det danseaften en gang i måneden. Romsås Reiret har frivillig kafe på Nærmiljøhuset hver søndag. Prateklubben for kvinner har språk- og kulturopplæring hver onsdag. Dette er noen av de organisasjonene som er konkrete resultater av Områdeløftet på Romsås. Arbeidet med lokalbefolkningen er spennende, læringsrikt og ressurskrevende. Bydel Grorud foreslår derfor at et årsverk blir videreført fra områdeløftet på Romsås slik at dette viktige arbeidet kan vedlikeholdes og videreutvikles etter programperioden er over. 4. Hvilke anbefalinger kan bydelen gi før igangsetting av nye områdebaserte innsatser? Bydel Grorud har gode erfaringer med områdebasert innsats. Denne måten å arbeide på gir større muligheter for å utvikle ny kunnskap, nye arbeidsmetoder og modeller. Et viktig mål har vært å skape nye samarbeidsformer på tvers av sektorer og organisasjonsenheter. Ved å bygge på de lokale ressursene som allerede eksisterer er det mulig å skape nye partnerskapsmodeller mellom offentlige tjenesteyting, private og frivillige organisasjoner. Bydel Grorud vil gi følgende anbefalinger før igangsetting av nye områdebaserte innsatser: - Det må gjennomføres en grundig stedsanalyse før tiltak iverksettes. - Det bør lages en informasjonsplan som gjennomføres i hele programperioden. - Det må sikres en brei lokal mobilisering og deltakelse fra lokalbefolkningen. - Offentlige tjenester i det aktuelle området må mobiliseres til forpliktende deltakelse i dette arbeidet. - Handlingsprogram som utvikles må være realistiske. Det må ikke skapes urealistiske forventninger og fremtidsvisjoner i lokalbefolkningen. - Vær klar over at denne måten å arbeide på er en langsiktig strategi. Det er viktig å ha fokus på hva som skal og kan videreføres etter at programperioden er over. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud Bydelsutvalg tilslutter seg bydelsdirektørens vurderinger og anbefalinger slik det fremgår av saksfremlegget. Marit Jansen bydelsdirektør Ole-Jørgen Pettersen avdelingssjef 9

13 Sak 70/13 Budsjett 2014 og økonomiplan Arkivsak: Arkivkode: 121 Saksbehandler: Odd Arne Fagerheim Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /13 Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Byutvikling- og miljøkomiteen /13 Bydelsutvalget /13 Helse- og sosialkomiteen BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Sammendrag: Vedlagt følger bydelsdirektørens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan Forslaget ble offentliggjort Kapittel 1 inneholder en oppsummering av hovedpunktene i budsjettet. Saksframstilling: Den 11. desember vedtar bystyret budsjett 2014 og økonomiplan Endringer som følge av dette vedtaket blir innarbeidet i det endelige forslaget fra bydelsdirektøren. Endelig forslag blir lagt frem for vedtak i bydelsutvalgets møte 19. desember. Etter offentliggjøring av budsjettforslaget er det oppdaget en teknisk feil i dokumentet. Under de forskjellige tjenesteområdene er det satt opp en tabell med budsjettspesifikasjon. Denne tabellen inneholder enkelte tall som ikke er korrekte for 2014-budsjettet. Den samme budsjettspesifikasjonen fremkommer også i slutten av dokumentet. Tabellene som fremkommer i kapittel 20 og 21 er korrekte. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Budsjett 2014 og økonomiplan vedtas slik den fremkommer av dette dokumentet. Tallbudsjettet for 2014 vedtas iht tabellene som fremkommer nedenfor. I tallbudsjettet er følgende aktivitetsendringer innlagt: Flere tiltak i bydelsadministrasjonen iverksettes for å redusere bydelens kostnader med til sammen 0,4 millioner kroner Områdeløftet på Romsås avsluttes Bydelen har i tilknytning til områdeløftet hatt en egen prosjektleder. Stillingen som prosjektleder avsluttes samtidig som områdeløftet avsluttes. For å kunne videreføre noe av aktiviteten som har vært en del av områdeløftet opprettes en ny stilling ved Frivillighetssentralen. Siden den nye stillingen er lavere lønnet enn prosjektlederen, sparer bydelen årlig 0,25 millioner kroner Stillingen som bydelsoverlege er for tiden ubesatt. Det foreslås å redusere denne stillingen midlertidig fra 100 % til 50 % I tråd med økt tildeling av midler til arbeid med booppfølging opprettes en 100 % stilling som boligfremskaffer/booppfølger 10

14 Budsjettet for Kalbakkenklubben kompenseres for reduserte inntekter når Aktivitetsskolen flytter ut av lokalene. Dagens aktivitetsnivå på Fyrhuset er lagt inn i budsjettforslaget Stillingen som Salto-koordinator økes fra 50 % til 100 % stilling I tråd med økt tildeling av midler styrkes Helsestasjon og skolehelsestjenesten med 160 % stilling som helsesøstre Samlokalisering av helsestasjonene i bydelen til Grorud har gjort det mulig å redusere bemanningen ved helsestasjonen med 30 % merkantil stilling Bemanningen ved pedagogisk team reduseres med 60 % Nivået på antall barn som får hjelp av barnevernet opprettholdes, men kostnadene ved barnevernstjenesten reduseres med 2,3 millioner kroner Det etableres et innsatsteam i pleie- og omsorgstjenesten Vedtakstiden i hjemmetjenesten reduseres med 100 timer per uke Forbruket av sykehjemsplasser reduseres med 10 plasser Forbruket av TT-kjøring reduseres med en million kroner Forbruket av økonomisk sosialhjelp reduseres til tildelt budsjettramme Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett 2014 FO1 Helse, sosial og nærmiljø FO2A Barnehager FO2B Oppvekst FO3 Pleie og omsorg FO4 Økonomisk sosialhjelp Sum bydel Grorud Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett 2014 Bestillerkontoret Barnevern Nav Kommune ESIS Bydelsadministrasjonen Avdeling for barn og unge Avdeling for samfunn og nærmiljø Avdeling for velferd og sosiale tjenester Sum bydel Grorud Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett 2014 Regnskap Beløp i hele tusen kroner Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon

15 120 Administrasjon Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Annet forebyggende helsearbeid Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Bistand til etablering og opprettholdelse av bolig Naturforvaltning og friluftsliv Andre kulturaktiviteter og tilskudd til kulturbygg Kommunale kulturbygg FO1 Helse, sosial og nærmiljø Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss FO2A Barnehager Aktivtetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten Barnevernstjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien FO2B Oppvekst Aktivisering og servicetjenesten overfor eldre og 234 funksjonshemmede Pleie og omsorg i institusjon Kjernetjenester knyttet til pleie og omsorg til hjemmeboende Transport (ordninger) for funksjonshemmede FO3 Pleie og omsorg Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp FO4 Økonomisk sosialhjelp og KVP Sum bydel Grorud Fullmakter m.v til bydelsdirektør Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta den detaljerte budsjettfordeling innenfor rammen av bydelsutvalgets vedtak. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer for alle artsgrupper innenfor funksjonsområdene. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å opprette og inndra stillinger innenfor rammen av vedtatt budsjett. 12

16 Budsjettet skal dekke de aktiviteter som er forutsatt i motivteksten. Bydelsdirektøren pålegges å gjennomføre budsjettet i henhold til de vedtatte tiltakene og de bevilgninger som er gitt innefor hvert hovedinnsatsområde. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å fordele midler som tildeles gjennom året som er øremerket til spesielle formål. I tilknytning til tertialrapporten redegjør bydelsdirektør for disse budsjettendringene. Betalingssatser Betalingssatser for fulltidsplasser i barnehagene vedtas av bystyret. Betalingssatser for deltidsplasser fastsettes av bydelen. Bydelsutvalget gir bydelsdirektøren fullmakt til å justere oppholdsbetalingen i barnehagene for 50 % plass og korttidsbarnehager i tråd med økningen i fulltidsplasser. Bydelsutvalget vedtar at egenbetaling for trygghetsalarmer videreføres i Marit Jansen bydelsdirektør 13

17 Sak 71/13 Søknad om støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - åpne møteplasser, for 2014 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /13 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Bydelsutvalget /13 SØKNAD OM STØTTE TIL BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN - ÅPNE MØTEPLASSER, FOR 2014 Sammendrag: På vegne av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet forvalter Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Ansvaret for å utlyse ordningen for beboere og ansatte i Bydel Grorud, motta søknadene og sørge for administrativ og politisk prioritering er delegert bydelsdirektøren. Bydelens innstilling oversendes Bufdir som skal sikre fordelingen av tilskuddsmidler mellom tiltak, byer og byområder. Bufdir har fullmakt til å omprioritere den enkelte søknad. Søker har klagerett på det endelige vedtak i henhold til Forvaltningsloven 27 tredje ledd. For 2014 er søknadsordningen todelt hvorav den ene, Tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier, ennå ikke er klar for utlysning. Tilskuddsordningen Åpne Møteplasser skal være et virkemiddel for å bidra til å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn gjennom å etablere og utvikle åpne møteplasser for målgruppen. En åpen møteplass innebærer at tjenesten er en sosial arena hvor barn og ungdom fra alle sosiale lag kan møtes og delta på like vilkår. Møteplassen skal særlig legge til rette for inkludering og deltakelse for barn og ungdom som faller utenfor og ikke benytter seg av andre fritidsaktiviteter. Møteplassen skal være et lavterskeltilbud, hvor det ikke stilles krav om kunnskap, politisk ståsted eller religiøs bakgrunn for å delta. Tilbudet skal så langt det er mulig ha lave eller ingen kostnader for deltakerne. Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn står overfor spesielle utfordringer, og arbeid som fremmer integrering er høyt prioritert. Det vil videre bli lagt vekt på samarbeid mellom bykommuner og frivillig sektor. Formål Formålet med tilskuddsordningene er å bedre oppvekst- og levekårene for barn og unge i Bydel Grorud ved å gi tilskudd til: a) tiltak som forebygger uønsket sosial atferd, bl.a. vold, mobbing, kriminalitet og rus, og motvirker fordommer, diskriminering og fremmer gjensidig aksept b) tiltak som bidrar til medvirkning og deltakelse for ungdomsgrupper som i liten grad benytter seg av de eksisterende kultur- og fritidstilbud c) tiltak som bidrar til kvalifisering og inkludering blant annet gjennom etablering av alternative mestringsarenaer d) tiltak som motvirker og/eller demper fattigdomsproblemer blant barn, unge og deres 14

18 familier e) tiltak som fremmer likeverd og like muligheter for jenter og gutter f) tiltak som fremmer deltakelse og likeverdige muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Målgruppe Barn og ungdom i alderen 10 til 20 år med spesielle behov, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Hvem kan søke Offentlige og private instanser, bydelens tjenesteapparat, frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper. Tiltak som prioriteres bør ha barn og unge bosatt i Bydel Grorud som målgruppe og Bydel Grorud som geografisk nedslagsfelt for tiltaket. Rapport og regnskap Bydel Grorud har ansvar for at regnskap og rapport for hvert enkelt tiltak oversendes samlet til departementet innen 1. mars. Regnskap skal være revidert av statsautorisert eller registrert revisor. Generelle krav Tildelingene kan ikke benyttes til klientrettede tiltak eller tiltak av behandlende karakter. Ei heller til tiltak/prosjekter som inngår i aktivitetsskolen eller har deltakelse i ordinære idrettsaktiviteter som målsetting. Tildeling for 2013 For 2013 var søknadsordningen med ovennevnte formål og målgruppe todelt hvorav den ene, Spesialsatsing fases ut i 2014 og ressursene overføres Åpne møteplasser. Totalt ble Bydel Grorud tildelt 1,110 mill. kroner til 8 tiltak, hvorav to er Åpne møteplasser med 0,650 mill. kroner i 2013, 0,800 mill. i 2014 og Søknader for 2014 Ordningen Åpne møteplasser ble annonsert på intranett og internett 21. oktober og i Akers Avis 23. oktober, med søknadsfrist 11. november For 2014 er det innkommet 6 søknader med et samlet søknadsbeløp på 2,672 mill. kroner. Som nevnt over ble Bydel Grorud allerede i 2013 tildelt 0,800 mill. kroner til denne ordningen for I vurderingen som ligger til grunn for bydelsdirektørens innstilling er det lagt vekt på: 1) Målgruppe og søknadenes tydelighet på hvilke rekrutteringsarenaer og metoder som skal benyttes. 2) Plan for videreføring etter støtteperioden. 3) Konkretisering av unges innflytelse på gjennomføringen av tiltaket. 4) Konkretisering av samarbeid mellom fag- og etatsgrupper og mellom privat og offentlig sektor. 5) Etablere/videreutvikle en mangfoldig og flerkulturell møteplass med lavterskeltilbud og alternative mestringsarenaer. Vedlagt følger en skjematisk framstilling som viser søknadsbeløp og forslag på tildeling og begrunnet prioritering av seks nye søknader for

19 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tilslutter seg bydelsdirektørens innstilling til fordeling av midler til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, Åpne møteplasser for 2014 Marit Jansen /s bydelsdirektør 16

20 Sak 72/13 MØTEPLAN VÅREN 2014 FOR UNGDOMSRÅDET Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /13 MØTEPLAN VÅREN 2014 FOR UNGDOMSRÅDET Saksframstilling: Grorud bydelsutvalg vedtok i sitt møte følgende møteplan våren 2014: BU: BU: BU: BU: Bydelsdirektøren foreslår at Ungdomsrådet avholder sine møter tirsdag uken før BU- møtet. Dette gir følgende møtedatoer: Bydelsdirektørens forslag til vedtak Ungdomsrådet gjennomfører følgende møtedatoer våren 2014: , , og Møtene avholdes i Ammerudhellinga 47 kl

21 Sak 73/13 Nytt fra ungdomsmiljøet Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /13 NYTT FRA UNGDOMSMILJØET 18

22 Sak 74/13 Nytt fra arbeidsgruppene i URG Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /13 NYTT FRA ARBEIDSGRUPPENE I URG 19

23 Sak 75/13 Campus Grorud Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /13 CAMPUS GRORUD Campus Grorud orienterer om fremdrift i prosjektet og URG får anledning til å gi innspil. 20

24 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Vedleggshefte Møte: Ungdomsrådet Grorud Møtested: Ammerudvn. 22 møterom 3.etj Møtetid: Tirsdag 10. desember 2013 kl Sekretariat: Saksnr Sakstittel- Dokumentbeskrivelse Dokumentnr Sak 65 /13 Godkjenning av innkalling og dagsorden URG Godkjenning av innkalling og dagsorden URG Sak 66 /13 Godkjenning av protokoll protokoll nov 2013 Sak 68 /13 Programplan områdeløft Ammerud Programplan områdeløft Ammerud 2014 til BU Sak 70 /13 Budsjett 2014 og økonomiplan Budsjettdokument bydelsdirektørens forslag Sak 71 /13 Søknad om støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - åpne møteplasser, for vedlegg Forslag til prioritering

25 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Protokoll 7/13 Møte: Ungdomsrådet Grorud Møtested: Ammerudvn. 22 møterom 3.etj Møtetid: Tirsdag 19. november 2013 kl Sekretariat: Møteleder: Vy-Vy Tran Sharik Ahmad (Apalløkka skole), Lars Digerud (Groruddalen skole), Martine Simonsen (Apalløkka skole), Kristiane Jøkling Solvang (Kalbakken fritidssenter), Anujan Kathirkamalingam (Ammerud aktivitetssenter), Kristian Pedersen (The Raven), Ida Emilie Bjørlo (Groruddalen skole), Balla Rasool (Apalløkka skole), Aurora Maaby (Fyrhuset musikkverksted), Carl Kampevold (Bjøråsen skole), Jamila Daush (Bjøråsen skole). Forfall: I tillegg møtte: Natasa Stevanovic Glenn Korshaugen (politisk observatør, AP), Anne C. Bjørnstad (politisk observatør, V). Møtesekretær: Habib Tahir og Tonje Brustuen Saker behandlet under møte Sak 55 /13 Godkjenning av innkalling og dagsorden URG... 2 Sak 56 /13 Godkjenning av protokoll for Ungdomsrådet... 2 Sak 57 /13 Skisse til Strategisk plan Sak 58 /13 Valg av nye representanter til ungdomsrådet og valg av komite medlemmer!... 2 Sak 59 /13 Informasjon fra bydelens tjenestesteder... 3 Sak 60 /13 Nytt fra ungdomsmiljøet... 3 Sak 61 /13 Fokus på radikalisering og ekstremisme - Studiebesøk København... 4 Sak 62 /13 Rapport og regnskap 2013 for "Et sted å være" - søknad om driftsstøtte for Sak 63 /13 Nytt fra SUR... 4 Sak 64 /13 REFERAT OG ORIENTERINGSSAKER

26 Sak 55 /13 Godkjenning av innkalling og dagsorden URG Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkallingen godkjennes Vedtak Innkallingen godkjennes Sak 56 /13 Godkjenning av protokoll for Ungdomsrådet Bydelsdirektørens forslag til vedtak Ungdomsrådets vedtar protokoll fra møtet Vedtak Ungdomsrådets vedtar protokoll fra møtet Sak 57 /13 Skisse til Strategisk plan Bydelsdirektørens forslag til vedtak Skisse til Strategisk plan tas til orientering med følgende kommentarer: Vedtak Skisse til Strategisk plan tas til orientering. Sak 58 /13 Valg av nye representanter til ungdomsrådet og valg av komite medlemmer! Vedak: Valg av nye representanter til Ungdomsrådet Tre nye representanter deltok på møtet. Jamila Dausch, Bjøråsen skole, Carl Kampevold, Bjøråsen skole og Aurora Maaby, Fyrhuset musikkverksted. Representanter i URG som også sitter i elevråd: Aurora Maaby Apalløkka skole Carl Kampevold Bjøråsen skole Emilie Bjørlo - Groruddalen skole (også i driftsstyret) Jamila Daush - Bjøråsen (også i driftsstyret) Valg av komitemedlemmer Komiteene bidrar med arbeid minst 4 timer i måneden utenom URG-møtene.

27 Komiteene har møte- og kontorlokaler i Campus Grorud i Ammerudhellinga 47. Neste URGmøte blir også avholdt der. Komite 1 Debatt Ansvar: Planlegge og avholde debattmøter for ungdom. Arbeidsgruppe: Balla, Jamila, Anujan og Carl Komite 2 Faglig utvikling Ansvar: Opplæringsplan, informasjon, leserinnlegg, media (og Ung hjelper eldre) Arbeidsgruppe: Lars, Natasa, Kristiane, Martine Komite 3 Arrangementer Ansvar: Arrangementer, UngMed, UKM, sosiale aktiviteter (og uteområde Ammerudhellinga) Arbeidsgruppe: Aurora, Emilie, Sharik, Kristian Nye punkter i protokollen Det settes opp to nye, faste poster i protokollen: 1. «Nytt fra arbeidsgruppene», hvor det orienteres om komiteene og enkeltsaker som URG har jobbet med mellom hvert møte. 2. «Campus Grorud», hvor det orienteres om fremdrift i prosjektet og URG får anledning til å gi innspill. Sak 59 /13 Informasjon fra bydelens tjenestesteder Bydelsdirektørens forslag til vedtak Informasjonen fra bydelens tjenestesteder tas til orientering Vedtak Informasjonen fra bydelens tjenestesteder tas til orientering Sak 60 /13 Nytt fra ungdomsmiljøet Groruddalen har valgt ny elevrådsleder. Ingen endring når det gjelder kantinetilbud. Kalbakken fritidssenter arrangerer gratiskonsert med Samsaya The Raven har valgt ny klubbrådsleder. Bjøråsen har valgt ny elevrådsleder Ammerud aktivitetssenter har fått mange nye medlemmer. Kan også få hjelp til jobbsøk. Det skal arrangeres danse-battle. Fyrhuset skal ha juleavslutning 14. desember. Ammerud aktivitetssenter skal ha en medvirkningsprosess i uke 49. Lars, Anujan, Sharik, Balla vil være med på medvirkningen. Vi inviterer lokalavisen til å lage en sak på dette.

28 Det har vært mye diskusjon angående ønske om bønnerom på Apalløkka skole. URG diskuterte saken og besluttet at elevrådet på Apalløkka tar opp saken førstkommende tirsdag og at også de andre elevrådene undersøker skolenes praksis. Hvis de ikke finner en løsning, inviterer vi skoleledelsen Sak 61 /13 Fokus på radikalisering og ekstremisme - Studiebesøk København Studiebesøk for gamle URGere og GUF Vi har fått kr fra SALTO til studietur januar til København og Malmø. Balla og Kristiane deltar. Martine, Sharik og Lars gir beskjed innen en uke. Av de nye ønsket Emilie, Jamila, Anujan, Kristian og Carl å delta hvis det blir ledige plasser. Sak 62 /13 Rapport og regnskap 2013 for "Et sted å være" - søknad om driftsstøtte for 2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget tar rapport og regnskap 2013 for «Et sted å være» til orientering. 2. Søknad om driftsstøtte 2014 behandles sammen med budsjettet for Bydel Grorud 2014 i bydelsutvalgets møte i desember. Vedtak 1. Ungdomsrådet tar rapport og regnskap 2013 for «Et sted å være» til orientering. 2. Søknad om driftsstøtte 2014 behandles sammen med budsjettet for Bydel Grorud 2014 i bydelsutvalgets møte i desember Sak 63 /13 Nytt fra SUR Ungdomshøring om skole Emilie deltok på Ungdomshøringen og syns opplegget var veldig bra. UBM er 6. februar Sak 64 /13 REFERAT OG ORIENTERINGSSAKER a) Det holdes julebord på neste URG-møte b) Bydelen har åpent på juleaften for sjette år på rad. I fjor med 171 gjester. Ammerud aktivitetssenter trenger da frivillige. Anujan ønsker å stille

29

30 Områdeløft Ammerud

31 Innhold Del 1- Strategisk grunnlag Innledning Bakgrunn, programlederens forord Områdeløftets avgrensing og forankring Områdets utfordringer Utvikling og gjennomføring av programplanen Lokale mål og strategier Overordnet mål Strategier og mål Programorganisering Organisering av områdeløftet Organisasjonskart for områdeløftet Utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter Risiko og suksess Overordnet risikoanalyse Suksesskriterier...18 Del 2- Prosjektene Prosjektoversikt Alle prosjekter i områdeløftet på Ammerud fra Årets prosjekter i områdeløftet på Ammerud Prosjektbeskrivelser av enkeltprosjekter Prosjekt 1.2: Campus Grorud Tiltak 1.3: SamBo Prosjekt 1.4: Folkehelse i barnehagene Prosjekt 2.1: Opprusting av underganger Prosjekt 2.3: Utvikling av Ammerudhellinga Prosjekt 2.4 Trygt og trivelig på Ammerud Prosjekt 3.2: Vi her på Ammerud Prosjekt 4.2 Sett pris på 60-tallsarkitekturen! Prosjekt 4.1 Samarbeid på tvers Budsjett og finansiering Stipulert budsjett for områdeløft Ammerud Finansieringsplan for områdeløft Ammerud i Områdeløft Ammerud

32 Del 1- Strategisk grunnlag 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, programlederens forord Bydel Grorud har vært aktiv deltaker i Groruddalssatsingen siden oppstarten i 2007, og har siden da koordinert områdeløft Romsås. Områdeløft Ammerud ble startet i andre halvdel av 2011 som bydelens andre områdeløft. Programleder har det operative ansvaret for gjennomføringen av områdesatsingen i tråd med denne programplanen. Dermed er programplanen et viktig arbeidsverktøy. Ammerud er en del av Bydel Grorud, som også består av områdene Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Ammerud har god offentlig kommunikasjon som gir en tidsavstand til sentrum på ca. 20 minutter, og kort vei til marka. Ammerud består av fire grunnkretser; Ammerud krets, Ammerudskogen, Ammerudkollen og Ammerudgrenda. Området grenser til delbydelene Grorud og Rødtvet samt Lillomarka. Alnaelva øst i området skiller Ammerud fra Grorud. Elva fungerer som en grønn lunge i bydelen, og har enda større potensial som rekreasjonsområde enn det er i dag. Ammerudveien skjærer av fra Riksvei 4 og går gjennom Ammerud med tungtrafikk til Huken pukk- og asfaltverk. Plangrensen for områdeløftet, med innsatsområde og influensområde, vises i kartet nedenfor. Denne avgrensingen har utgangspunkt i de fire rodene som Ammerud geografisk består av. I tillegg omfatter planområdet Huken pukkverk og Lillomarka arena. Årsaken til det er at aktiviteten i Huken genererer tungtrafikk og støy som har konsekvenser for Ammerud, i tillegg til at det er et fremtidig utviklingsområde når aktiviteten der avvikles innen Nærmiljøanlegget Lillomarka arena er et anlegg som brukes av mange på Ammerud, og det arbeides parallelt med en reguleringsplan for området. I sørøst strekker planområdet seg også bort til og med undergangen under skinnene ved Grorud t-banestasjon. Denne vurderingen er tatt for å sikre helhet i tur- og gangveisystemet på Ammerud. Selv om planområdet innebefatter hele dette området ønsker vi å konsentrere innsatsen i områdene som har dårligst levekår, dette innebærer områder med blokkbebyggelse i rodene Ammerud og Ammerudkollen. Influensområdet er satt fordi det er områder utenfor Ammerud som har betydning for stedet. Områdeløft Ammerud

33 Bildet viser planavgrensningen av Ammerud er markert med rødt (den midterste avgrensingen), særlig innsatsområde er markert med blått (den innerste avgrensingen) og influensområde er markert med grønt (den ytterste avgrensingen). 1.2 Områdeløftets avgrensing og forankring Hovedmålet for Groruddalssatsingen som helhet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet styrkes. Satsingen, som er et samarbeid mellom staten og Oslo kommune, har fire programområder: 1. Miljøvennlig transport i Groruddalen 4 Områdeløft Ammerud

34 2. Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 3. Bolig-, by- og stedsutvikling i Groruddalen 4. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Områdeløft hører inn under Programområde 3a, og områdeløftets målsetting må dermed underbygge følgende målsetting: Hovedmål for Programområde 3 Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentra og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårutsatte områdene bør prioriteres særskilt. 1. delmål Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse. Lokal kompetanse og lederressurser skal anvendes og styrkes. 2. delmål Områdeplanlegging skal tilrettelegge for en helhetlig, fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder, der lokalsentre og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og bygninger som oppgraderes. 3. delmål Lokal tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. 4. delmål Det skal utvikles gode sosiale og inkluderende møteplasser i lokalmiljøet. 5. delmål Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge. Bydelen er eier av områdeløftprogrammet og det er viktig at områdeløftets overordnede mål understøtter målene som danner grunnlaget for bydelens prioriteringer for ressursbruk i Strategisk plan ( ): Hovedutfordringer Hovedmål 1. Kultur og miljø Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter med fokus på bomiljø, grønt miljø, kultur og positive aktiviteter i nærmiljøet, oppleves bydelen som et godt sted å bo for alle hele livet. 2. Språk og sosiale ferdigheter Bydel Groruds innbyggere har de språklige og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å fremme deres utdanning og yrkeskarriere, realisere muligheter og skape seg et selvstendig liv. 3. Omsorg Alle bydelens innbyggere har tilgang til de tjenester de trenger. 4. Helse Folkehelsearbeidet omfatter både helsefremmende og forebyggende arbeid og innebærer langsiktig, strategisk innsats. Bydelens tjenester bidrar, ved tilrettelegging av tilbud og tiltak, slik at alle har mulighet til selv å kunne bedre egen helse og velvære. 5. Service og brukermedvirkning I Bydel Grorud står innbyggerne i fokus. Service og brukermedvirkning preger bydelens tjenesteproduksjon. De ansatte møter brukerne med respekt, redelighet og engasjement. Husbankens programbeskrivelse for områdeløft er også førende for utforming og gjennomføring av områdeløft, og Husbankens to hovedmål er som følger med sine tilknyttede resultatområder: Områdeløft Ammerud

35 Hovedmål 1 1. resultatområde 2. resultatområde 3. resultatområde 4. resultatområde 5. resultatområde 6. resultatområde Hovedmål 2 1.resultatområde 2.resultatområde Program for områdeløft skal gjøre et levekårsutsatt område mer fysisk og sosialt bærekraftig. Bolig- og bygningskvalitet omfatter funksjoner i boligen, energi- og miljøkvaliteter samt boligsammensetning. Bomiljø er det nære fysiske ute- og innemiljøet knyttet til boområdene, og det sosiale miljøet. Barn- og unges bo- og nærmiljø. Bomiljøets fysiske og sosiale uttrykk preger barn og unge i stor grad. Et godt bomiljø, både fysisk og sosialt, er viktig for å gi barn og unge trygghet, trivsel og en god stabil oppvekst som forebygger framtidige problemer. Deltakelse og medvirkning. Et variert tilbud lokalt bidrar til samhandling og muligheter for økt sosial kapital. Målet med lokal deltakelse er å fremme tilhørighet til og interesse for lokale forhold. Et variert og lett tilgjengelig tjeneste- og servicetilbud, som er basert på befolkningens behov, er viktig for et velfungerende lokalsamfunn. Opplevd bokvalitet knyttes her til beboernes meninger om egen livskvalitet relatert til bolig og boområder. Program for områdeløft skal ha styrket kommunens og Husbankens samlede kunnskap om områdeløft og lokale utviklingsprosesser. Kunnskapsbasert praksis som består av dokumentasjon, formidling, analyse og praktisk bruk av denne kunnskapen. Kunnskapsbasert organisasjons- og tjenesteutvikling. Husbanken og kommunene skal få økt kunnskap om behov, om metoder innen utviklingsarbeid og nye nettverk. Bydel Grorud kan ut fra sine utfordringer og behov velge ut hvilke av disse resultatområder vi konsentrerer vår innsats om. Bydel Groruds Strategier for levekårsforbedring , Folkehelsestrategi 2011 og Budsjett 2014 vil også være førende for arbeidet. Som grunnlag for områdeløft Ammerud har kommunen ved Bydel Grorud og Husbanken inngått en avtale der det legges opp til en finansiering per år som følgende: Finansieringskilde Beløp NOK Bydel Grorud ,- Oslo kommune ,- Husbanken Totalt per områdeløft 1,5 2,5 millioner 3-4 millioner 6 Områdeløft Ammerud

36 Områdeløftet gir en unik mulighet for å prøve ut nye måter å arbeide på i bydelen, der det kan skapes nye koblinger i bydelens tjenesteapparat koordinert med eksterne aktører, som borettslag, idrettsforeninger, velforeninger eller andre offentlige eller private aktører. Programmet vil tydeliggjøre oppover i bydelsledelsen at en viktig suksessfaktor er at de som jobber i bydelen kan føle eierskap til programmet, og på at vellykkede prosjekter kan videreføres lokalt i bydelen etter endt områdeløft. 1.3 Områdets utfordringer Bydelen har valgt Ammerud som satsningsområde fordi det er store forskjeller i bokvalitet og levekår innad i bydelen. Støy fra Riksvei 4 og tungtrafikken til og fra Huken asfaltverk er et problem. Ifølge rapporten Vi her på Ammerud laget av Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR) synes det å være interne skillelinjer som er relativt sterke på Ammerud. Disse skillelinjene er dels geografiske, dels sosiale og kulturelle. Det er fravær av kunnskap om hverandre, noe som kan tolkes som et uttrykk for manglende kontakt og samhandling. Ammerud har ikke noe senter (Grorud senter er planlagt som forretningssenter for boligområdene på Ammerud) og området mangler møteplasser som er tilgjengelige for alle, og et hovedsamlingssted som kan fungere som en arena for fellesskap. Lokalbefolkningen møter fortellinger om Ammerud som ikke stemmer med virkeligheten, altså har Ammerud et negativt omdømme, eller i beste fall et omdømme som er lite kjent. Bydelen ønsker en utjevning av levekår. Det skal fokuseres på at Ammerud er et eget lokalsamfunn, der man styrker samhandling og samhold mellom ulike grupper. Ammeruds styrker som lokalsamfunn og boområde skal gjøres kjent gjennom en bevisst satsing på omdømmebygging. Krefter i lokalsamfunnet jobber langsiktig med en avvikling av Huken asfaltverk, slik at forurensning og støy fra tungtrafikken reduseres. Byrådet har vedtatt at virksomheten ved Huken pukkverk skal avsluttes innen Norsk institutt for by- og regionsforskning har på oppdrag fra Bydel Grorud gjennomført en foranalyse. Vi her på Ammerud fellesskap og skillelinjer i et lokalsamfunn i Groruddalen ble ferdigstilt desember Foranalysen kartla ressurser og muligheter, samt svakheter og mangler ved området. Svakheter Størrelsen på noen av blokkene: mange leiligheter og mennesker samlet på ett sted kan gjøre det vanskeligere å etablere et fellesskap og et eierskap til fellesområder/arealer. Anonymitet og usynlighet. Noen som bor i blokkene kan slite uten at noen vet om det (kan også oppleves som positivt). En viss geografisk/boligmessig hopning av individer/familier med levekårsproblemer og vanskelige livssituasjoner. Mange kommunale leiligheter på ett sted. Relativt stor andel beboere med svak sosioøkonomisk ressurssituasjon, både innvandrere og personer med norsk bakgrunn. Relativt mange nye innvandrere som i liten grad behersker norsk og som ikke har rukket å få forståelse for norsk samfunn/kultur/hverdagspraksis. Små tradisjoner/få fora for deltakelse/medvirkning på lokalsamfunnsnivå. Få innvandrere med nøkkelposisjoner i det offentlige/borettslag/lag og foreninger. Sterkere bonding og svakere bridging Sterk sosial kapital innad i noen miljøer men svakere i lokalsamfunnet som helhet. Intern segregering. De og vi mellom blokkmiljøer og småhusmiljøer. Ildsjeler begynner å bli trøtte etter mange års innsats? Manglende hjerte i området; grendehus, kulturarena eller lignende som tiltrekker ulike aldersgrupper, interessegrupper, kulturelle/etniske grupper. Områdeløft Ammerud

37 Dårlig omdømme eksternt eller i beste fall: Lite kjent og dermed anonymt image. Eksterne kjenner ikke til området og er derfor verken potensielle besøkende eller innbyggere. Ressurser og muligheter Variert boligmasse Prisnivået på boliger En tydelig stedsidentitet Vi her på Ammerud Raushet og usnobbethet. Åpenhet for, og verdsetting av, det flerkulturelle. Grøntområder, marka, turområder med badevann Gode skoler og skolemiljøer Gode helse- og sosialtjeneste rettet mot (individer) familier. Ressurspersoner i nabolag, sivilsamfunn og lokalsamfunn. Ildsjeler innen idrett og kultur med stor betydning for driften og kunnskap om Ammerudsamfunnet. Identifiseringen av disse faktorene er viktig kunnskap i det videre arbeider med områdeløftet. I 2013 gjennomførte vi en nullpunktmåling som besto av boligprisanalyse, gjennomgang av levekårsindikatorer og en spørreundersøkelse blant beboerne på Ammerud. Funnene herfra gir ekstra innsikt i utfordringene man opplever på Ammerud, og ny informasjon om aktiviteter og bruk av nærmiljøet i ulike deler av befolkningen. Dette blir med på å forme innhold i områdeløftets prosjekter. Generelt trives folk på Ammerud, rundt 80% har et godt inntrykk av nærmiljøet og 75% har ingen planer om å flytte. Det er en gruppe som skiller seg ut her, og det er ungdom. Bare 48% har et godt inntrykk av Ammerud og halvparten kunne ikke tenke seg å bo her når de vokser opp. Ved spørsmål om trygghetsfølelse er det også en større andel av ungdommer som føler seg utrygge enn resten av befolkningen. Det forsterker grunnlaget for å jobbe med prosjekter rettet mot ungdom. Rapporten bekrefter at det er sterke skillelinjer mellom ulike områder på Ammerud. Dette gjelder utdanningsnivå, aktiviteter, boligpris. Tendensen er at de som bor i blokkområder oftere føler seg utrygge, er mindre fornøyd med nabolaget og mindre aktive på fritiden. Også mellom etnisk norske og innvandrere er det forskjeller i hvordan man bruker nærområdet og hvilke aktiviteter man deltar i. Områdeløftet har som mål å utjevne forskjeller, og et ledd i dette er å jobbe med skillelinjene mellom blokk småhus og ulik etnisitet. Dette vil ha innvirkning på prioriteringene innen strategien «Samarbeid på tvers». Boligprisanalyse viser at Ammerud har et dårlig omdømme eksternt. Prisene ligger noe høyere enn snittet for bydelen, men vesentlig lavere sammenliknet med Oslo generelt. Det vil tas ut data igjen i juni 2014 for å se om det er noen utvikling sammenliknet med resten av Oslo og Bydel Grorud. At Ammerud har et omdømme som er dårligere enn virkeligheten er også noe som kommer fram av spørreundersøkelsen. For å få oppfatningen av Ammerud eksternt til å stemme bedre med virkeligheten for dem som bor her, skal områdeløftet jobbe videre med omdømme, og håper å se en positiv utvikling. 1.4 Utvikling og gjennomføring av programplanen Programplanen er programleders arbeidsverktøy og bydelens viktigste styringsredskap i områdeløftet. I del 1 skisseres det overordnede grunnlaget for programarbeidet ved å beskrive områdets utfordringer, mål, strategier og overordnet organisering av arbeidet. I del 2 beskrives programmets prosjektportefølje med budsjett og finansieringsplan for årets arbeid. 8 Områdeløft Ammerud

38 På bakgrunn av denne planen, tildeler Husbanken årlige midler til gjennomføring av programarbeidet. Planen ligger også til grunn ved løpende resultatrapportering Programplanen rulleres årlig, godkjennes av programmets styringsgruppe, og blir kommunalt forankret gjennom vedtak i Bydelsutvalget. Områdeløftets prioriteringer utspiller seg i strategier og prosjekter som er basert på kunnskap fra rapporten Vi her på Ammerud, gjennomført medvirkningsprosess og gjennom dialog med Husbanken. Erfaringer fra områdeløft Romsås er også verdifull kunnskap for områdeløftet. Medvirkningsprosessen ble gjennomført i mai 2012 og resultatene er tilgjengelig i egen rapport. Arbeidsgrupper bestående både av ansatte i bydelen og representanter fra lag, foreninger og andre institusjoner, jobbet med temaer i lokalmiljøet basert på anbefalinger fra Vi her på Ammerud -rapporten. Gjennom dette arbeidet har det kommet forslag til strategier og mål som er bearbeidet og beskrevet i kapittel 2. Områdeløftet ønsker å bidra til at befolkningens behov ivaretas gjennom medvirkningsprosesser. Vi vil gjennom prosjektet Trygt og trivelig Ammerud under strategien Fysisk rom med hjerte å gi oss selv spillerom til å ivareta lokale innspill der disse sammenfaller med mål og andre rammer i områdeløftet. Aktiviteten ved Huken pukkverk skal avvikles innen Byrådet har gitt Eiendomsog byfornyelsesetaten i oppdrag å etablere en arbeidsgruppe som skal se på alternativ arealbruk for Huken. Områdeløftet vil gjerne delta i denne gruppen på bakgrunn av at det kan bidra til måloppnåelse på effektmålet til strategien Fysisk rom med hjerte. I Programområde 2 i Groruddalssatsingen arbeides det blant annet med å styrke Groruddalens blågrønne struktur. Grorud park er et prosjekt med mål om å opparbeide et attraktivt rekreasjonsområde med nærhet til Alna, og området strekker seg fra Grorud senter, under Trondheimsveien og videre ned mot Kalbakken. Det har vært en suksessfaktor for områdeløftet å kople seg sammen med prosjektet for å kunne sikre gjennomføring av prosjektet som er prosjektert, men ikke sikret finansielt enda, slik som Undergangen under Trondheimsveien (katedralen) som ble åpnet 26. september i Områdeløftet vil i 2014 og utover videreføre dette samarbeidet for å få utviklet Ammerudområdet, som er fase fire (siste fase) i Grorud park og skal programmeres i I 2012 kom det ny folkehelselov som sier at nå har hele kommunen, fylkeskommunen og staten et ansvar for folkehelse. Ammerud har stor ulikhet i helse og skårer dårlig på levekårsstatistikken. I et helseperspektiv er forebygging blant barn- og unge effektivt. På grunn av dette er det en satsing blant barnehagene i bydelen pål forbedring av levekår og med fokus på folkehelse. Områdeløftet vil samarbeide videre om levekårsarbeidet i barnehagene i 2014, gjennom oppstartet Ammerudpilot som tester ut forebyggingstiltak som kan føre til måloppnåelse for strategien Medvirkning og levekår. Det er ansatt to midlertidige prosjektmedarbeidere som skal arbeide med dette i barnehagene, gjennom midler fra programområde 4 i Groruddalsatsingen. Lillomarka arena er et alternativ lokasjon for skiskyting og paralympics i Oslos søknad til OL 2022.Det blir klarlagt innen 2014 om Kulturdepartementet godkjenner at det sendes OL søknad fra Oslo kommune i juni Områdeløftet følger med på arbeidet da det kan ha betydning for nærmiljøanlegget som nå planlegges gjennom reguleringssaken for Lillomarka arena. Detaljreguleringen for Lillomarka arena skal sendes fra Plan- og bygningsetaten til Bystyret for behandling våren Planene for arenaen vil kunne realisere en utviklingen v området som møteplass for lokalbefolkningen. Områdeløftet vil i 2014 støtte arrangement som skaper aktivitet i arenaen. Områdeløft Ammerud

39 2. Lokale mål og strategier 2.1 Overordnet mål Det som beskrives i dette kapitelet er det vi ønsker å få til på overordnet nivå. Målet for områdeløftet gir et bilde av en ønsket situasjon etter gjennomført områdeløft. Dette skal kjennetegne området når vi har lykkes. Når vi har utarbeidet målsetting for områdeløftet har vi fokusert på følgende: Målet skal være kort. Målet skal være realistisk og stå i forhold til hva som er mulig å oppnå i et områdeløft (med varighet i 5 år og med en ordinær økonomisk ramme på totalt mill kroner). Målet skal henge sammen med årsakene til at Ammerud ble valgt som satsingsområde. Områdeløftets overordende mål/visjonen skal også underbygge målet til Programområde 3 i Groruddalssatsingen, målet til Bydel Grorud, som eier av programmet og Husbankens programmål (se for øvrig under punkt 1.2). Overordnet mål for områdeløftet er følgende: Ammerud er kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en raus, stolt, trygg og aktiv lokalbefolkning. Beskrivelse av målet, og forklaring på hvordan det henger sammen med overordnede mål for programområde 3, Bydel Groruds mål og Husbankens programmål (ref. punkt 1.2): At Ammerud er kjent, at Ammerud er et lokalsamfunn og med en befolkning som er stolt, sier at vi vil arbeide med omdømmebygging og stedsidentitet. Dette vil vi gjøre gjennom å fokusere på å styrke og profilere bydelens kvaliteter, kommunisere med befolkningen og andre aktører, samt gjennom prosjekter som søker å legge til rette for økt deltakelse i lokalsamfunnet. I tillegg vil vi jobbe med en omdømmestrategi som også kan gjøre Ammerud kjent for befolkning også utenfor Ammerud. Dette arbeidet underbygger bydelens hovedmålsetting nr.1 og programområde 3 i Groruddalssatsingens (GDS) 3. delmål og Husbankens hovedmål 1 (resultatområde 4, 5 og 6). At Ammerud er et sted det er godt å bo og være for alle sier at vi skal jobbe med bomiljø, levekår og utforming av fysisk rom. Gjennom samarbeid med borettslagene ønsker vi å jobbe med bomiljøutfordringer. Det gjelder både uteområdene, sosiale forhold i borettslagene og arbeid opp mot styrene i borettslagene. Å oppgradere enkelte utsatte fysiske rom og jobbe med å styrke eksisterende møtearenaer kan bidra til at folk opplever Ammerud som et godt sted å være. Dette underbygger bydelens hovedmål 1 og GDS 1, 2, 4 og 5 delmål samt Husbankens hovedmål 1 (resultatområde 2, 3, 4 og 5). Å jobbe med oppgradering av de områdene som er dårligst stilt, samt å samarbeide med borettslagene innenfor innsatsområdet på Ammerud, kan være en måte å trekke i retning av å utjevne levekårsforskjeller mellom de geografiske rodene på Ammerud. Det henger således sammen med bydelens målesettinger nr. 2, 3 og 4. En raus befolkning er en karakteristikk av befolkningen som ble beskrevet i Vi her på Ammerud -rapporten og sier at vi ønsker å jobbe på en inkluderende måte. En trygg befolkning sier noe om at vi ønsker å jobbe med en styrking av både bydelens fysiske, så vel som sosiale kvaliteter. Dette ved å bidra til at befolkningen oppfatter sine fysiske omgivelser som trygge, gjennom en opprusting av utsatte fysiske rom, og en styrking av positive aktiviteter i nærmiljøet. Områdeløftet ønsker også å bidra til en sosial trygghet i befolkningen, i tråd med Bydel Groruds 5. målsetting; å møte lokalbefolkningen med respekt, redelighet og 10 Områdeløft Ammerud

40 engasjement. Dette ordet i områdeløftets mål bygger også opp under bydelens 1. målsetting, GDS 5. delmål og Husbankens hovedmål 1 (resultatområde 2, 3, 4 og 6). En aktiv befolkning sier at vi ønsker å legge til rette for at befolkningen kan være deltakende. Gjennom all sin aktivitet ønsker områdeløftet å bidra til en stedsidentitet som sier noe om at befolkningen her på Ammerud er aktiv. Dette gjelder både i et helseperspektiv i tråd med Folkehelsestrategien, bydelens 4.mål og Husbankens mål, gjennom å styrke arenaer for fysisk aktivitet og fortelle om de mulighetene som Ammerud byr på når det gjelder fysisk utfoldelse. Det gjelder også når vi arbeider med prosjekter som kan bidra til å utvikle lokal kompetanse for å skape økt engasjement/aktivitet i styrer i borettslag og foreninger, andre kulturaktiviteter, i demokratiske prosesser med mer. Dette underbygger bydelens 1. målsetting, GDS 1, 2. og 3. delmål og Husbankens hovedmål 1 (resultatområde 2, 3, 4 og 5) og hovedmål 2 (resultatområde 1). 2.2 Strategier og mål Områdeløftets strategier skal bringe området mest mulig effektivt fra områdets utfordringer og fram mot det overordnede målet for området. Husbanken anbefaler at det bør være mellom 2 og 5 strategier. For områdeløft Ammerud har vi gjennom arbeidsgruppearbeidet kommet frem til 4 foreløpige strategier. Det er sannsynlig at dette kan endre seg over tid, dersom det viser seg hensiktsmessing å kople sammen arbeidet på en annen måte. NIBR-rapporten Vi her på Ammerud foreslår fire strategier som de anbefales at det jobbes videre med i områdeløftet; En tydelig fellesarena, Medvirkningsstrategi, Kulturstrategi og Omdømmestrategi. Strategiene har vært diskutert på nærmiljøkonferanse med blant annet tjenesteledere. I tillegg har programleder gjennom dialog med tjenesteledere diskutert ytterligere to temaer for å kunne dekke det vi jobber med. Disse temaene er Fysisk rom og utjevning av levekår. I programfasen har vi arbeidet videre med temaene: Medvirkning og levekår, fysisk rom inkludert en fellesarena som kan fungere som et hjerte i Ammerudsamfunnet, kultur og idrett, samt omdømme og stedsidentitet. På bakgrunn av dette har vi gjennom en medvirkningsprosess konkretisert følgende strategier med tilhørende effektmål som vi vil arbeide videre etter: Omdømme og stedsidentitet - Effektmål: Oslos befolkning har en oppfatning av Ammerud som et lokalsamfunn der det er godt å bo og være for alle. Ammeruds positive kvaliteter slik de oppleves av lokalbefolkningen er styrket og synliggjort. I denne strategien jobbes det med omdømmebygging og aktiviteter som fremmer stedsidentiteten på Ammerud. Dette skjer på bakgrunn av kartlagte kvaliteter man er stolte av på Ammerud, og som man vil synliggjøre. Medvirkning og levekår - Effektmål: Nye og styrkede arenaer for fellesskap og økt lokal kompetanse gjør at befolkningen på Ammerud opplever det som meningsfylt å delta i lokalsamfunnet sitt. I denne strategien jobbes det for bedre levekår og utjevning av sosiale forskjeller gjennom kunnskapsheving og demokratiforståelse. Områdeløft Ammerud

41 Fysisk rom med hjerte - Effektmål: På Ammerud kan man være aktiv i et godt og trygt fysisk miljø som inspirerer til fellesskap. I denne strategien jobbes det med opprusting av Ammeruds mest utsatte fysisk rom for et tryggere og mer aktivt Ammerud. Se kart over prioritert område på side 5. Samarbeid på tvers - Effektmål: På Ammerud samarbeider aktører om Kultur for alle gjennom både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Samarbeidet styrker deltakelse og de positive fortellingene om Ammerud som et godt sted å bo og være for alle. I denne strategien jobbes det med kultur og idrett som arenaer der man kan skape møteplasser på tvers og legge til rette for samlende aktiviteter. Dette bidrar også til profilering av Ammerud. Strategier og mål er gjeldende for inneværende år, og kan utvikles/revideres fra år til år. Prosjektmål for 2014: Medvirkning og levekår Det er utviklet gode og varige samarbeidsformer mellom bydelen, Ungdomsrådet, elevrådene og klubbrådene. Det er utviklet gode og varige samarbeidsformer mellom Ammerud aktivitetssenter, borettslag og andre ressurser i nærmiljøet. Kompetansen til Ungdomsrådet, elevrådene, klubbrådene og andre som deltar i prosjektet er hevet. Kurs- og jobbtilbud for 2014 er utviklet og gjennomført. Saker fra UngMed og komitearbeid i Ungdomsrådet er fulgt opp. En prosess hvor ungdomsrådet kan uttale seg i plansaker er testet, formalisert og etablert. Lokaler i Ammerudhellinga 47 er tilrettelagt for aktiviteter. Campus Grorud har deltatt på minst tre arrangementer. Informasjonsarbeidet er knyttet sammen med Ammerud aktivitetssenter, og prosjektet blir kontinuerlig markedsført. BUK og BUKA er styrket med flere kveldsravner, både voksne frivillige og unge, og er så solid at det sikrer drift hele Kveldsravnordningen er markedsført til alle andre borettslag og velforeninger på Ammerud og FoU på Ammerud skole. Tilsvarende ordning startes opp i borettslag som selv ønsker det, med støtte fra områdeløftet. Barne- og ungdomskomiteene videreutvikles til også å ha festkomiteer der ungdom og barn selv arbeider med sosiale arrangementer i borettslagene. Det utprøves en ordning etter Ammerudlia borettslag sin modell på velkomstinformasjon til nyinnflyttede beboere. Egenutviklet kurs i konflikthåndtering er tatt i bruk i rekrutteringsarbeidet. Styrene i Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag er kurset. Økt kunnskap om fysisk aktivitet, kosthold og konsekvensene av sunne og usunne vaner blant foreldre gjennom kursing og foreldrekontakt. Fysisk aktivitet, kosthold og helse skal være implementert i tema- og metodeplaner, samt årsplaner. Barnehagene skal følge retningslinjer for fysisk aktivitet, kosthold og helse i foreldrekontakt. Økt kompetanse om fysisk aktivitet, kosthold og helse blant barna. Foreldre skal følge retningslinjer for medbragt mat i barnehagen, inklusive ved bursdager og feiringer. 12 Områdeløft Ammerud

42 Økt mulighet for fysisk aktivitet for barna i nærhet til de tre barnehagene og boligblokkene og gjennomført vinteraktivitetsdag i nærmiljøet. Fysisk rom med hjerte Fullføre opprustning av tunnelen ved Ammerud T-banestasjon etter forslaget fra samarbeidet med Arkitekthøgskolen. Lyssette undergangen under Ammerudveien slik at gangveisystemet helt opp til Lysløypa i marka er helhetlig. Lyssette undergangen ved Grorud T-banestasjon. Det skal utføres en minikonkurranse for innkjøp av detaljprosjektering for uteområdet på Ammerudhellinga 47, basert på mulighetsstudie. Det skal legges ut et anbud for bygging og oppgradering av uteområdet på Ammerudhellinga 47, basert på detaljprosjekteringen. Ammerudhellinga 47 er styrket som møteplass på Ammerud med økt bruk av kompetansesenterets ute- og inneområde. Det skal oppføres lysmaster langs det kommunale gangveisystemet ved Alnaelva fra Grorud T-banestasjon til den møter Ammerudveien. Det skal etableres armaturer på eksisterende stolper fra Ammerudveien og inn til møtende lysløype i marka, og i undergangen under Ammerudveien. Omdømme og stedsidentitet Gjennomført 4-5 enkelttiltak der tjenestesteder og samarbeidspartnere bruker Gretes historier som formidlingsverktøy Antallet følgere på facebooksiden har økt til 600 og flere bruker facebook til toveis kommunikasjon med områdeløftet. Møteplass mellom områdeløftet og befolkningen («Grete-hjørnet») er etablert, og Grete er gjort mer kjent for lokalbefolkningen gjennom tradisjonelle og nye medier, slik at vi kommuniserer ut til fleire. Vi har gjort en vurdering av omdømmeutvikling på bakgrunn av boligprisanalyse og medieomtale som grunnlag for omdømmearbeid Ammeruddagene og lysvandring er gjennomført med deltakelse fra områdeløftet og har skapt positiv oppmerksomhet for områdeløftet og Ammerud. Gjennomført 3-5 tiltak som bedrer omdømmet til blokkene. Få større oppmerksomhet om sosiale skjevheter mellom blokk/småhusområdene på Ammerud hos beslutningstakere for å videreutvikle og legge til rette for ønsket utvikling. Samarbeid på tvers Gjennomgått nullpunktmåling for å finne ut hvilke problemområder vi ikke allerede har oppmerksomhet på i områdeløftet og bydelen. Utfordret administrasjonen, lag, organisasjonsliv og befolkningen til å komme med løsninger som senker skillelinjer og gir økt aktivitet og rekruttering. Barne- og ungdomsfestivalen i Grorud 2014 har blitt brukt til å utforske samarbeid mellom borettslag, aktivitetssenter og organisasjonsliv. Områdeløftet har deltatt i planlegging av vintersportsdag for rekruttering og økt aktivitet på tvers av skillelinjer. Områdeløft Ammerud

43 3. Programorganisering 3.1 Organisering av områdeløftet PROGRAMEIER Bydelsutvalget PROGRAM- ANSVARLIG Programstyrets leder Bestiller og godkjenner av programmet Mottaker og forvalter av midlene i områdesatsningen. Vedtar programplanen. Gir mandat til den overordnede satsningen. Forankrer handlingsplanen i sine politiske organisasjoner sentralt og nasjonalt. Følger opp Programleders programgjennomføring Har det totale prosjektansvaret. PA kan initiere, endre retning og/eller stoppe prosjekter der målene ikke nås, eller forutsetninger endrer seg. Er økonomisk ansvarlig og ansvarlig for at beslutninger tas. Har det overordnede ansvaret for fremdrift og resultater. Underskriver kontrakter og avtaler samarbeid og innkjøp. Forankrer satsingen i bydelens linjeorganisasjoner og etater i Oslo kommune. Ansvaret for informasjon og formidling av resultater. PROGRAMSTYRET Er aktiv part i beslutninger vedrørende styring av programmet, og sikrer at programmet får den nødvendige lederstøtte. Godkjenner sluttrapporter, og følger opp fremdrift og økonomi. KOORDINERENDE PROSJEKTLEDER GDS Arbeidsgiveransvaret for programleder og prosjektledere ansatt i avdelingen Samfunn og nærmiljø i bydelen. Ansvaret for å koordinere informasjon på tvers av programgrupper og områder. Ansvaret for at områdesatsningen innlemmes i annen Groruddalssatsingsaktivitet. PROGRAMLEDER Portoføljeleder/koordinator for alle prosjekter i programmet. Har det operative ansvaret for gjennomføringen av programmet i tråd med programplanen. Styrer økonomien og tar beslutninger i samråd med programansvarlig og koordinerende prosjektleder GDS. Rapporterer om fremdrift og økonomi til styringsgruppen/plankontor. Faglig ansvar for, og følger opp prosjektteam og prosjektledere. Deltar i styringsgrupper for prosjekter med prosjektledere. 14 Områdeløft Ammerud

44 3.2 Organisasjonskart for områdeløftet Områdeløft Ammerud

45 3.3 Utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter Et områdeløft er et program som består av en gruppe prosjekter som understøtter samme mål. Man fastsetter målsetting for programmet (og eventuelt revurderer dette underveis) og så er det mer fleksibelt underveis i programmet hvordan man skal nå målet. Husbankens prosjektutviklingsmodell foreskriver et fasedelt arbeid. Vi arbeider etter denne modellen, men på en dynamisk måte slik at dette verktøyet blir mest mulig tilpasset hvert enkelt prosjekt. Fremtidige prosjektledere kan kurses i fasedelt prosjektutvikling slik at alle i prosjektgruppen får en felles plattform å jobbe ut ifra. Prosjektutviklingsmodellen inneholder følgende faser: Idè/problemanalyse: Målet med en innledende problemanalyse er å avgjøre om en idé er i henhold til de valgte strategier og målsetninger, og om det er mulig å skaffe til veie ressurser til gjennomføring, samt å utforme et prosjektoppdrag. Forstudie: Målet for en forstudie er å avklare om en idé har et interessant potensial. I denne forbindelse undersøker man mulighetene for realisering, skisserer alternative utviklingsmodeller, og man vurderer og avklarer risikoelementer. En forstudie danner basis for beslutning om videre satsing. Forprosjekt: Forprosjektfasen etterprøver forstudien og skal gi svar på om- og hvordan prosjektet skal realiseres, utsettes, gjennomgå videre utprøving, eller avsluttes. Hovedprosjekt: Gjennom hovedprosjektet realiseres prosjektet, fra plan til målleveranse. Prosjektledelse ligger normalt hos etat/ aktør med aktuell spisskompetanse, og finansieres vanligvis i tillegg til tilskuddet som går til programplanen. Ammerud områdeløft, som alle områdeløftene, har utgangspunkt i Groruddalssatsingens overordnede målstruktur. I tillegg er Bydel Groruds målsettinger, anbefalinger fra rapporten Vi her på Ammerud, samt bydelens og befolkningens øvrige kunnskap om området viktige utgangspunkter for løftet. I gjennomføring av programmet involveres befolkning og aktører i ulike medvirkningsprosesser i oppstarten, og også på delprosjektnivå underveis. I tillegg ønsker vi å benytte oss av styrings-, prosjekt- og referansegrupper på delprosjektnivå for å avdekke behov og ønsker for utviklingen av Ammerud. Rollefordeling mellom programleder og prosjektledere: Prosjektansvarlig: Gir prosjektleder et oppdrag. Dette kan være programleder, men ikke alltid. Programleder: Programleder har det operative ansvaret for gjennomføringen av områdeløftet. Dette innebærer å følge opp prosjektgruppen og prosjektledere, samt å delta i prosjektgrupper sammen med prosjektledere. Prosjektledere: Prosjektledere utarbeider forslag til prosjektplaner og har ansvar for å nå mål og fremdrift i det enkelte prosjekt innenfor tildelt økonomisk ramme, samt å rapportere på fremdrift og økonomi til programleder, inkludert sluttrapportering. Videre er det prosjektlederes ansvar å opprette prosjekt/referansegrupper med lokale beboere og ansatte i bydel og kommunen. Prosjektledergruppe: Prosjektledergruppen avklarer deltakelse og samarbeid mellom delprosjekter, samt rapporterer på aktivitet vedrørende fremdrift i prosjektene. Videre holdes prosjektledergruppen informert og sikrer at aktivitet er i tråd med annen aktivitet i Groruddalssatsingen. 16 Områdeløft Ammerud

46 4. Risiko og suksess 4.1 Overordnet risikoanalyse Risiko i denne sammenheng handler om de utfordringer som programmet og prosjektene står overfor. Kritiske faktorer som kan påvirke gjennomføringen av områdeløft Ammerud i negativ retning: Samarbeid: Det en utfordring å lykkes med å forankre områdeløftet i befolkning og moderetater slik at prosjektene får gjennomføringsevne i selve programfasen. For å få til dette er det vesentlig med godt samarbeid med involverte parter tidlig i prosessen, dette er vanskelig å få til i praksis med Bymiljøetaten og Omsorgsbygg som til nå ikke synes å prioritere prosjekter i områdeløft i særlig stor grad. Forankring: For å klare å gi stafettpinnen videre etter at Groruddalssatsingen er over er det vesentlig at Bydel Grorud kjenner prosjektene og ser verdien av å videreføre dem. For å få til dette er det en forutsetning med utvikling/utprøving av samarbeidsformer og metoder i Områdeløft Ammerud

47 områdeløftperioden. Det er kritisk at en ikke avslutter prosjektene før man har fått jobbet tilstrekkelig med forankring. Målgruppe: Det er en utfordring å treffe riktig målgruppe for prosjektene. Det er viktig å klart definere hvem som er målgruppe og målrettet nå ut til denne gruppen. Økonomi: Stat og kommune kan endre de økonomiske rammebetingelsene. Risiko kan også reduseres dersom ansvarlige for Groruddalssatsingen i Oslo kommune arbeider godt med å få hele organsisasjonen Oslo kommune til å fokusere på gjennomføring av prosjekter innenfor områdeløftområder. Programmet har fokus på risikohåndtering. Risikoanalyse for delprosjekter er et virkemiddel som vil bli tatt i bruk i områdeløftet. Risikofaktorer er et produkt av to elementer; sannsynligheten for at faktoren vil inntreffe og konsekvensen dersom den inntreffer. Når vi gjennom en slik analyse identifiserer risikoer med høy risikoverdi, må vi utarbeide tiltak for å redusere både sannsynligheten og konsekvensen for at risikoen inntreffer. Programleder og programansvarlig har et overordnet ansvar for å overvåke de kritiske faktorene for hele programmet. Prosjektleder og prosjektansvarlig har ansvar for å overvåke de kritiske faktorene i hver enkelt prosjekt. 4.2 Suksesskriterier Et vesentlig suksesskriterium er å ha fokus på risiko slik som beskrevet overfor. Tjenesteledere og andre som jobber i bydelens tjenesteapparat, med sin erfaring, lokalkunnskap og fagkunnskap, er særs viktig for områdeløftet. Gjennom samarbeid kan få til nye arbeidsmåter på tvers av de ulike tjenestestedene.slike koblinger vil manifestere seg i områdeløftet i videre arbeid. Samarbeid med annen kommunal virksomhet er også essensielt. Særlig innenfor arbeidet med fysisk rom. Plan- og bygningsetaten er interessert i å se nærmere på utviklingspotensialet i Ammerud også i sammenheng med andre deler av bydel Grorud. Andre kommunale eller andre offentlige virksomheter og private aktører vil også bli motivert til å delta i tidlig fase under de delprosjekter der et samarbeid er fruktbart. Innbyggerne i innstatsområdet er områdeløftets sluttbruker, som gjør involvering av beboerne til et helt vesentlig suksesskriterium. Vi vil jobbe med å involvere befolkningen og deres ressurser i utviklingen av Ammerud. Både når det gjelder medvirkning i form av å komme med ideer til hva man kan gjøre i områdeløftet, og når det gjelder deltakelse i prosjekter med mål om å fremme aktiv deltakelse i lokalsamfunnet (foreninger, idrettslag, borettslag, velforeninger med mer). Prosjektet Campus Grorud som blir nærmere beskrevet i del 2 av programplanen er et prosjekt som har som mål å skape økt deltakelse blant ungdom. Omdømmearbeid, samt arbeid med stedsintentitet, er vesentlig i områdeløftet. Som del av dette arbeidet er det sentralt å synliggjøre resultater gjennom god kommunikasjon. I 2013 begynte en ny informasjonssjef i Bydel Grorud der halve stillingen var finansiert av, og skulle brukes til å arbeide med informasjon for; områdeløft Ammerud, områdeløft Romsås og Boligsosialt utviklingsprogram. For forankring av programarbeidet i bydelen er det en stor fordel at bydelens informasjonssjef arbeider med programmene og ser dem i sammenheng med bydelen forøvrig når det gjelder informasjonsarbeid. Omfanget av bydelens ordinære informasjonsarbeid har slukt hele stillingen til Informasjonssjefen, og dermed tas den stillingen ut av områdeløftet i Likevel er dette en styrking av bydelens 18 Områdeløft Ammerud

48 informasjonsarbeid da stillingen blir foreslått lagt 100 % inn i bydelens ramme, og områdeløftets informasjonsarbeid er ivaretatt av ansatt for prosjektet «Vi her på Ammerud». Områdeløftet arbeider med hvordan vi kan synliggjøre områdeløftet og tilhørende arbeid og prosjekter, og har utarbeidet et kommunikasjonsverktøy «Grete» for å kommunisere med befolkningen både på Ammerud og utenfor Ammerud. I programplan 2014 videreføres dette arbeidet under prosjektet Vi her på Ammerud under strategien Omdømme og stedsidentitet. Områdeløft Ammerud

49 Del 2- Prosjektene 5. Prosjektoversikt 5.1 Alle prosjekter i områdeløftet på Ammerud fra Områdeløft Ammerud

50 5.2 Årets prosjekter i områdeløftet på Ammerud 2014 Her vises alle planlagte prosjekt i områdeløft kommende år inndelt etter strategi, prosjektfase (forstudie, forprosjekt eller hovedprosjekt) og forventet varighet (kvartalsvis) Hensikten er å skape en oversikt som forenkler kommunikasjon mellom programleder og programstyre ved tertialgjennomgang. 6. Prosjektbeskrivelser av enkeltprosjekter Her gis en kort beskrivelse av enkeltprosjektene med prosjektmål som beskriver prosjektets mål for Prosjekt 1.2: Campus Grorud Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Campus Grorud Prosjektleder: Tonje Brustuen Prosjektansvarlig: Habib Tahir Prosjektfase: Hovedprosjekt Bakgrunn Målet med Campus Grorud er å styrke ungdommens engasjement og deltagelse i samfunnet. Gjennom tiltak i prosjektet skal vi gi ungdommene relevant kompetanse til å delta aktivt i elevråd, borettslag, klubbråd, idrettslag og frivillige foreninger, og dermed Områdeløft Ammerud

51 myndiggjøre de unge i sine egne liv. Samtidig skal kursene som tilbys være kompetansegivende med tanke på å bygge CV og å øke de unges mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet. For en langsiktig måloppnåelse er det avgjørende at vi gjennom prosjektet utvikler varige nettverk og gode rutiner for samarbeid. I løpet av det første året har vi testet forskjellige arbeidsmetoder og gjort oss noen viktige erfaringer for videreutvikling av prosjektet. Vi har sett at UngMed har gitt positive virkninger, og ønsker derfor å fokusere på aktiviteter som styrker Ungdomsrådet, elevrådene og klubbrådene i året som kommer. Samtidig ønsker vi å styrke frivilligheten gjennom samarbeid med Ammerud aktivitetssenter og borettslagene. Prosjektmål for 2014 Det er utviklet gode og varige samarbeidsformer mellom bydelen, Ungdomsrådet, elevrådene og klubbrådene. Det er utviklet gode og varige samarbeidsformer mellom Ammerud aktivitetssenter, borettslag og andre ressurser i nærmiljøet. Kompetansen til Ungdomsrådet, elevrådene, klubbrådene og andre som deltar i prosjektet er hevet. Kurs- og jobbtilbud for 2014 er utviklet og gjennomført. Saker fra UngMed og komitearbeid i Ungdomsrådet er fulgt opp. En prosess hvor ungdomsrådet kan uttale seg i plansaker er testet, formalisert og etablert. Lokaler i Ammerudhellinga 47 er tilrettelagt for aktiviteter Campus Grorud har deltatt på minst tre arrangementer Informasjonsarbeidet er knyttet sammen med Ammerud aktivitetssenter, og prosjektet blir kontinuerlig markedsført Prosjektets innhold Nå når vi kommer lengre inn i gjennomføringsfasen for prosjektet vil det være naturlig å legge vekt på bærekraft, risikovurdering og forankring på bekostning av utprøving og testing av nye modeller. Vi gjør derfor i prosjektplanen for 2014 flere grep for å styrke samarbeidet mellom Aktivitetsenheten og prosjektet. For det første vil vi knytte mer formell kontakt mellom prosjektet og Ammerud aktivitetssenter ved å invitere klubbleder inn i styringsgruppe og prosjektgruppe. Vi vil også arbeide for å trekke deltidspersonalet mer inn i gjennomføringen av prosjektaktiviteter. Videre vil vi sette Campus Grorud opp som fast punkt på Ungdomsrådsmøtene, slik at Ungdomsrådet fungerer som referansegruppe resten av prosjektperioden. En viktig del av innsatsen for bedre samarbeid neste år blir å utvikle en formalisert prosess hvor Ungdomsrådet og Bydelsutvalget møtes i forbindelse med behandlingen av bydelens budsjett for Dette tiltaket vil erstatte årets gjennomføring av Grorud ungdomskonferanse, som vi tar sikte på å arrangere annethvert år fra nå av. Videre vil vi arbeide med å få på plass en struktur for hvordan Ungdomsrådet skal involveres i plansaker. Saker som behandles i Ungdomsrådet vil fortsatt bli fulgt opp i prosjekt. Nytt i 2014 er at det er utnevnt tre komiteer, og at ungdomsrådsrepresentantene får ansvar for å jobbe med ulike områder innenfor temaene debatt, opplæring og arrangementer. Aktiviteter i tilknytning til samarbeid med borettslagene er beskrevet under prosjektet «SamBo». Campus Grorud bidrar inn i dette samarbeidet ved å utvikle kurs for BUK/BUKA, jobbe med rekruttering, invitere til samarbeidsmøter og arrangere åpen dag og fest for borettslagene. I vårt arbeid for kompetanseheving vil vi videreføre de aktivitetene som hadde størst suksess i 2013, som sommerjobb, svømmementor, jobb på OD-dagen, jobbsøkerkurs, og søke midler-kurs. Nytt i 2014 er å utvikle et kurs for kveldsravner og et hjelpelederprogram i samarbeid med Ammerud aktivitetssenter, og å utvikle rutiner for kvalifisering, med en «arbeidsformidling» hvor vi kan formidle småoppdrag til ungdom som har deltatt i prosjektet. 22 Områdeløft Ammerud

52 Vi vil arbeide videre med tilrettelegging av lokalene i Ammerudhellinga 47. Vi håper å få en avklaring vedrørende utbedringer fra huseier i løpet av året. I påvente av dette vil vi tilrettelegge lokalene i den grad det er mulig uten å gjøre de store inngrepene, og undersøke behov og samarbeidsformer når det gjelder fremtidig bruk av lokalene. I løpet av året skal Campus Grorud være representert på bydelens ungdomsarrangementer, som Barne- og ungdomsfestivalen, Lysvandringen og Ammeruddagen. Vi planlegger også en inspirasjonstur til København sammen med Ungdomsrådet og samarbeidspartnere i januar. Når det gjelder informasjonsarbeidet skal det tas grep for å integrere markedsføringen av tiltak i prosjektet sammen med markedsføringen som gjøres av Ammerud aktivitetssenter. For å kvalitetssikre dette skal det settes ned en arbeidsgruppe på nyåret. Målgrupper Målgruppen er ungdom i alderen år i Bydel Grorud, der Ammerud vil være pilotområde. Det kreves ikke spesielle forkunnskaper for å delta. En del av tiltakene vil rettes spesielt inn mot ungdommer som ikke opplever å lykkes på skolen. I rekruttering til aktiviteter vil det gis forrang til ungdom som har bidratt med frivillig innsats i aktivitetssentrene. Slik ønsker vi å oppmuntre til frivillighet og danne en «karrierevei» fra frivillig til lønnet innsats for de unge som deltar i våre aktiviteter. Samarbeid og medvirkning Aktuelle samarbeidspartnere er borettslagene, idrettslagene, ungdomsskolene, SaLTo, Groruddalssatsingen, UngOrg, oppfølgningstjenesten, politiet, prosjektene Ung i arbeid og Unges kafé, Gatemeglingsprosjektet, Ungdom og fritid, Enhet for mangfold og diskriminering i Oslo kommune, NAV, ICDP-Grorud, FAU barne- og ungdomsskoler. Tidsbruk Antatt varighet er ut programperioden med antatt behov for 100 % prosjektleder Budsjettrammer og finansiering for 2014 Prosjektkostnad: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Bydelens egenandel: ,- Overførte midler fra 2012: ,- Ekstern finansiering: fra Salto til studietur URG fra VEL til Svømmementor** ,- FriFond 6.2 Tiltak 1.3: SamBo Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: SAMBO Prosjektleder: Tonje Brustuen, Cecilie Kjølnes Skar og Trond Werner Prosjektansvarlig: Habib Tahir Prosjektfase: Forprosjekt Bakgrunn Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag kontaktet bydel Grorud i 2012 på grunn av utfordringer de stod ovenfor, som var så store at de trengte hjelp til å hanskes med dem, når det gjalt barn og unge som er ute sent på kvelden og skaper uro. Vi har hatt møtevirksomhet med disse borettslagene, og som et resultat har de nå startet barne- og ungdomskomiteer under borettslagsstyrene sine. Områdeløftet har støttet borettslagene i dette arbeidet, og hjulpet med å rekruttere barn- og unge inn i disse komiteene. Dette rekrutteringsarbeidet trenger vi å jobbe videre med i Områdeløft Ammerud

53 Økt engasjement og aktivitet der man bor er en viktig for et godt bomiljø som også henger nært sammen med bedring/utjevning av levekår. Et samarbeid mellom borettslagene, Ammerud aktivitetssenter, områdeløftet og Boligsosialt utviklingsprogram kan være en viktig nøkkel for å få dette til. Beboere kan gjennom informasjon og involvering få kontakt med hverandre som kan føre til en felles forståelse og økt engasjement i forhold til sitt eget bomiljø. Å kunne samarbeide om løsninger og felles utfordringer, styrke den lokale påvirkning, finne løsninger for bruk av utearealer, og sikre rekruttering til borettslagstyrer og andre utvalg. Vi har i forstudie hentet erfaringer fra Furuset om BoSammen-prosjekt der og startet dialog med noen av borettslagene.i 2013 har områdeløftet gjennomført møte med Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag, og har diskutert oppstart av et prosjekt initiert av Ammerudlia borettslag som handler om «velkomstpakker» til nyinnflyttere til borettslaget. Prosjektmål for 2014 BUK og BUKA er styrket med flere kveldsravner, både voksne frivillige og unge, og er så solid at det sikrer drift hele Kveldsravnordningen er markedsført til alle andre borettslag og velforeninger på Ammerud og FoU på Ammerud skole. Tilsvarende ordning startes opp i borettslag som selv ønsker det, med støtte fra områdeløftet. Barne- og ungdomskomiteene videreutvikles til også å ha festkomiteer der ungdom og barn selv arbeider med sosiale arrangementer i borettslagene. Det utprøves en ordning etter Ammerudlia borettslag sin modell på velkomstinformasjon til nyinnflyttede beboere. Egenutviklet kurs i konflikthåndtering er tatt i bruk i rekrutteringsarbeidet. Styrene i Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag er kurset. Prosjektets innhold En visjon er at det skal være etablert samarbeid med alle borettslagene og velforeningene på Ammerud. Dersom disse aktørene ser verdien av et storvel /samarbeidsavtale mellom borettslagene og Bydel Grorud så skal en slik avtale etableres, slik som etter modellen på Romsås. Dette er et langsiktig mål som tar tid å forme. Barne- og ungdomskomiteer i Ammerudlia og Ammerudsletta borettslag er etablert og det er blitt gjennomført kurs i samarbeid med borettslagene i Vi vil videreutvikle dette arbeidet i 2014, slik at kveldsravnene er en så robust ordning at ordningen sikres drift hele Da må det rekrutteres både flere ungdomsravner og frivillige voksne fra borettslagene. For å få til dette skal vi gjennom Campus Grorudprosjektet utvikle et kurs i konflikthåndtering og ravning som er tilrettelagt for borettslagene. Kurset kan utvikles i samarbeid med Røde Kors, Ammerud aktivitetssenter og borettslagene. I tidlig fase var det også tenkt at barne- og ungdomskomiteer kunne jobbe med sosiale arrangementer i borettslagene, og dette vil vi videreutvikle i BUK og BUKA skal markedsføres il de andre borettslagene og velforeningene på Ammerud og FoU på Ammerud skole. Og de borettslag som ønsker å starte opp kveldsravn/barne- og ungdomskomiteeordning skal få støtte av områdeløftet til dette. Prosjektide foreslått av Ammerudlia borettslag om velkomstpakker til nyinnflyttere startes som forstudie i samarbeid med Husbanken og OBOS. Det skal arbeides opp mot styret gjennom kursing og dialog for å sette bomiljø på dagsorden. Målgrupper Borettslagene og velforeningene på Ammerud. Samarbeid og medvirkning Aktuelle samarbeidsparter er borettslagene på Ammerud, velforeningene på Ammerud, Bydel Grorud, Boligsosialt Utviklingsprogram, Ammerud aktivitetssenter, Røde Kors, Husbanken v/bomiljøtilskudd, OBOS. 24 Områdeløft Ammerud

54 Tidsbruk Hele programplanperioden. Budsjettrammer og finansiering for 2014 Prosjektkostnad: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Bydelens egenandel: 0,- Overførte midler fra 2012: 0,- Annen medfinansiering av prosjektet: ,- Ammerudlia borettslag 6.3 Prosjekt 1.4: Folkehelse i barnehagene Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Folkehelse i barnehagene Prosjektleder: Julie Dønnestad og Anette Strandmyr Prosjektansvarlig: Elizabeth Hernholm og Morten Sanden Prosjektfase: Forprosjekt Bakgrunn Bydel Groruds folkehelsearbeid er forankret i bydelens strategiske plan for 2011 til 2014, der ett av hovedmålene er å fremme innbyggernes helse og forebygge livsstilssykdommer gjennom langsiktig og strategisk innsats. Barnehagene utgjør en betydningsfull læringsarena utenfor hjemmet og har en viktig helsefremmende og forebyggende funksjon. Her har en mulighet til å iverksette både strukturelle forebyggende tiltak og individrettede tiltak rettet mot barn i risikogrupper. Barnehagepersonell er i en unik posisjon til å påvirke barnas levevaner, da levevaner etableres tidlig, og barna tilbringer en stor del av hverdagen i barnehagen. Gjennom å fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og helsefremmende vaner blant barn og deres foreldre, øker vi sannsynligheten for varig livsstilsendring i de enkelte familiene. På den måten kan prosjektet bidra til å nå Bydel Groruds langsiktige visjon om redusert sosial ulikhet i helse. I programplan 2013 signaliserte områdeløftet at vi skulle følge med på levekårsarbeidet i barnehagene, og se på muligheten for å utvikle en Ammerudpilot i forhold til å teste ut forebyggingstiltak som kan medføre måloppnåelse for strategien «Medvirkning og levekår». En av årsakene til at Ammerud ble valgt som områdeløftområde var store ingerne skillelinjer når det gjelder levekår innad i delbydelen. Gjennom samarbeid har bydelen nå startet opp dette pilotprosjektet nettopp i tre barnehager som ligger i områdeløft Ammerud sitt kjerneområde, og ved dette prosjektet kan vi oppnå måloppnåelse i områdeløftet. Det er i løpet av 2013 ansatt to prosjektarbeidere under avdelingen barn- og unge i bydel Grorud som arbeider med prosjektet. Stillingene er finansiert av STORK-midler fra programområde 4 i Groruddalssatsingen. Vi ser på dette som et spennende prosjekt for å arbeide med utgjevning av levekår og økt folkehelse på Ammerud og deler av prosjektet tar vi dermed inn i programplanen i Prosjektmål for 2014 Økt kunnskap om fysisk aktivitet, kosthold og konsekvensene av sunne og usunne vaner blant foreldre gjennom kursing og foreldrekontakt. Fysisk aktivitet, kosthold og helse skal være implementert i tema- og metodeplaner, samt årsplaner. Barnehagene skal følge retningslinjer for fysisk aktivitet, kosthold og helse i foreldrekontakt. Økt kompetanse om fysisk aktivitet, kosthold og helse blant barna. Områdeløft Ammerud

55 Foreldre skal følge retningslinjer for medbragt mat i barnehagen, inklusive ved bursdager og feiringer. Økt mulighet for fysisk aktivitet for barna i nærhet til de tre barnehagene og boligblokkene og gjennomført vinteraktivitetsdag i nærmiljøet. Prosjektets innhold Visjonen er at flere får god leveår med god helse, sosial ulikhet innen helse skal reduseres og å forebygge mer for å reparere mindre. Overordnede mål er å: Sikre at alle barn følger helsemyndighetenes råd om fysisk aktivitet, og er aktive med moderat til høy intensitet minimum 60 minutter per dag Barnas kosthold skal være i henhold til helsemyndighetenes kostholdsråd Barnehagene som er inkludert i prosjektet fra start er Ammerudlia barnehage med 140 barn og 28 ansatte, Ammerudgrenda barnehage med 54 barn og 12 ansatte, samt Grorud barnehage med 108 barn og 24 ansatte. Barnehagene er plukket ut til å delta i prosjektet fordi de ligger i kjerneområdet for områdesatsingen på Ammerud. Videre ble tre barnehager ansett som en håndterlig mengde innledningsvis, og det er hensiktsmessig at alle barna i de inkluderte barnehagene sogner til samme barneskole (Ammerud skole). Dette er et stort prosjekt der kun deler av det dekkes av denne programplanen. Gjennom samhandling om dette prosjektet har områdeløftet mulighet til å oppnå synergieffekter at det som gjøres i barnehagene også føres utover barnehagens åpningstid. Det er altså særlig arbeidet som gjøres mot at barna skal få endrede vaner for kosthold og fysisk aktivitet i hele sitt liv og ikke bare innenfor barnehagens åpningstider som områdeløftet vil arbeide med. Til nå er følgende gjennomført i prosjektet som helhet: Det er ansatt 2 prosjektmedarbeidere fra Det er laget en prosjektplan: «Folkehelseprosjekt i barnehager» for å implementere tiltak i barnehagene på områdene fysisk aktivitet og kosthold. Planen er lagt fram for bydelens ledelse. Prosjektmedarbeiderne har hatt stor framdrift og har gjort en nullpunktsanalyse og er i gang med å implementere tiltak i de tre pilotbarnehagene. Gravide med glukoseverdier i det området hvor de henvises fastlegen, får samtidig en frisklivsresept for trening og oppfølging på Frisklivssentralen. Alle gravide som ønsker kan være med på frisklivstreningene mandager og torsdager. Barseltreningsgrupper fortsetter på Frisklivssentralen etter sommerferien. Jordmødre har startet på kurs i motiverende samtale. Videre tiltak i 2014 vil være: Utarbeide felles retningslinjer for kosthold på tvers av barnehagene. Utarbeide felles retningslinjer for fysisk aktivitet på tvers av barnehagene. Arrangere kurs og temadager for ansatte. Arrangere kurs og temadager for foreldre. Implementere kosthold, fysisk aktivitet og helse i tema- og metodeplaner, samt årsplaner. Målgrupper Ansatte, foreldre og barn i de tre barnehagene innenfor hovedinnsatsområdet til områdeløft Ammerud. Samarbeid og medvirkning Ammerudlia barnehage, Ammerudgrenda barnehage, Grorud barnehage, seksjonslederne for barnehagene i avdeling for barn- og unge i bydelen, Programområde 4 i Groruddalssatsingen, Frisklivssentralen og helsestasjonen i Bydel Grorud. Tidsbruk 200% stilling i 2014 Budsjettrammer og finansiering for Områdeløft Ammerud

56 Prosjektkostnad totalt sett: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Bydelens egenandel: 0,- Overførte midler fra 2013: 0,- Forventet ekstern finansiering: ,- STORK-midler fra Programområde 4 i Groruddalssatsingen 6.4 Prosjekt 2.1: Opprusting av underganger Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Opprusting av underganger Prosjektleder: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektansvarlig: Ole-Jørgen Pettersen Prosjektfase: Forprosjekt og hovedprosjekt Bakgrunn Medvirkningsprosess 2012 og spørreundersøkelsen som vi gjennomførte på Ammerud sommeren 2013 forteller oss at beboere på Ammerud ønsker et mer opplyst og vedlikeholdt tur- og gangveisystem. Undergangene ved Grorud T-bansestasjon, Ammerud T-banestasjon og katedralen under Trondheimsveien samt gangveisystemet generelt, ble trukket frem som områder der beboerne følte seg mindre trygge. I områdeløftet vil vi jobbe med utbedring av de fysiske omgivelsene innenfor planområdet. Underganger under Grorud og Ammerud t- banestasjon er nedslitte og er lite belyste. Å øke belysningen og forbedre undergangens estetiske uttrykk, samt å styrke gangveisystemet på Ammerud med lys, er synlige tiltak som kan få befolkningen til å se merkbare endringer rundt seg i forbindelse med områdeløftet. Prosjektet videreføres fra i Tillegg er det et tiltak som vil kunne ha positiv effekt på folkehelsen ved at gangveisystemet i større grad kan brukes til fysisk aktivitet i området der man bor. I 2013 ferdigstilte vi katedralen, undergangen under Trondheimsveien, med åpning samtidig som resten av Grorudparken den 26. september Prosjektet var vellykket takket være et godt samarbeid med styringsgruppa til Grorud park-prosjektet. Styringsgruppa fortsetter å eksistere i 2014, og områdeløftet vil samarbeide med den for videre arbeid med Ammerudområdet og det som beskrives som fase fire (siste fase) i Grorudparkprosjektet. Planen for Grorud park prosjektet har vært at fase fire som er siste fase- skal programmeres i Fullføring av amfi, scene og belysning i katedralen har ført til at Grorudparkens sammenheng med resten av Ammerudområdet er tydligere og oppleves som tryggere. Belysning av gangveisystemet er beskrevet under prosjektet «Trygt og trivelig på Ammerud». Vi har også i 2013 inngått samarbeid med Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo. Tre studenter har nå Trygghet, trivelig og kanskje morsomt på Ammerud som case i sin masterutdanning i faget teknoform, med start 15. august. Sluttresultat fremlegges 16. desember 2013 med et forslag til hvordan undergangen ved Ammerud T-banestasjon. I 2014 ønsker vi å få gjennomføre opprustning av undergangen etter studentenes forslag. Prosjektmål for 2014 Fullføre opprustning av tunnelen ved Ammerud T-banestasjon etter forslaget fra samarbeidet med Arkitekthøgskolen. Lyssette undergangen under Ammerudveien slik at gangveisystemet helt opp til Lysløypa i marka er helhetlig. Lyssette undergangen ved Grorud T-banestasjon. Områdeløft Ammerud

57 Prosjektets innhold Resultatmålet på sikt er å gi en økt følelse av trygghet og trivsel blant Ammeruds befolkning og de som ellers ferdes i Ammeruds turveisystem gjennom å pusse opp og lyssette undergangene under Grorud og Ammerud T-banestasjon og i katedralen under Trondheimsveien. Områdeløft vil sammen med Bydel Grorud sitt arbeid med Programgruppe 2 videreføre planene for Grorudpark-prosjektet til også å programmere siste fase, som er Ammerudområdet. Et slik samarbeid er fordelaktig både for å nå målsettingen i områdeløftet og for Grorud park og Programområde 2. I tillegg vil vi tilrettelegge for aktivitet i og lyssette tunnelen ved Ammerud T-banestasjon, lyssette undergangen ved Grorud T-banestasjon og undergangen under Ammerudveien. Målgrupper Alle som benytter gangveisystemet på Ammerud. Samarbeid og medvirkning Hvem skal medvirke: Bymiljøetaten/Statens Vegvesen//Kollektivtransport AS/Vann- og avløpsetaten. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2014 Prosjektkostnad totalt sett: ,- Husbankens finansielle bidrag: 0,- Bydelens egenandel: 0,- Overførte midler fra 2013: 0,- Forventet ekstern finansiering: ,- Ekstra midler til store prosjekter frå Husbanken 6.5 Prosjekt 2.3: Utvikling av Ammerudhellinga 47 Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Utvikling av Ammerudhellinga 47 Prosjektleder: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektansvarlig: Sidsel Krakeli Prosjektfase: Forprosjekt Bakgrunn Bakgrunnsdokumentasjon foreslår å styrke lokalsamfunnsaksen ved å gi den en fellesarena som skal fungere som et hjerte i Ammerudsamfunnet. VI gjorde i 2012 et forsøk på å få lagt inn investeringsmidler konseptvalgsutredningen i EST s budsjett, men det gikk ikke. Dermed arbeider vi nå utifra de lokalene vi har i forhold til funkjsoner i huset og oppgradering av uteområdet. Huset ligger sentralt på Ammerud og uteområdet er svart synlig i nærmiljøet og T-banene som går forbi, og det kommunale gangveisystemet ligger helt inntil tomta. Dette gjør det mulig for flerbruk av uteområdet og de apparatene som etableres der, og vil således kunne bidra til måloppnåelse både når det gjelder folkehelse og trivsel. Det er i 2013 gjennomført en medvirkningsprosess med barn- og ungdom for å kartlegge kva de ønsker å bruke utearealet til. Det kom også gjennom Ungdomskonferansen 2012 frem at ungdommen ønsker seg utendørs treningsapparater, og lokale ungdommer har selv begynt å jobbe for å få dette til. Funksjonene i huset er i 2013 omorganisert slik at huset har blitt et kompetansesenter for ungdom. Det er utført et mulighetsstudie for uteområdet på Ammerudhellinga 47 i Områdeløft Ammerud

58 Prosjektmål for 2014 Det skal utføres en minikonkurranse for innkjøp av detaljprosjektering for uteområdet på Ammerudhellinga 47, basert på mulighetsstudie. Det skal legges ut et anbud for bygging og oppgradering av uteområdet på Ammerudhellinga 47, basert på detaljprosjekteringen. Ammerudhellinga 47 er styrket som møteplass på Ammerud med økt bruk av kompetansesenterets ute- og inneområde. Prosjektets innhold Områdeløftet skal jobbe videre med å involvere barn- og unge i prosessen. Konsulent skal anskaffes for utarbeidelse av detaljprosjektering og legges frem for Omsorgsbygg og Bymiljøetaten, før det skal kjøpes inn og etableres utendørs trenignsapparater, lekeapparater og spillebaner på tomta. Omsorgsbygg har laget en tilstandsrapport for huset, og ser nå på vedlikeholdet av eiendommen og tilhørende bygning. OBY har sagt at de skal sette opp en vedlikeholds- og rehabiliteringplan. Områdeløftet vil være i videre dialog med OBY og aktuelle parter i forhold til hvordan det skal jobbes videre med en rehabilitering og oppgradering av huset. Målgrupper Barn- og ungdom som bor i Ammerud, borettslagene på Ammerud og barn- og ungdom i Bydel Grorud forøvrig. Samarbeid og medvirkning Aktivitetssenteret Ammerudhellinga 47, avdeling for barn og unge i Bydel Grorud, Omsorgsbygg, borettslagene på Ammerud. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2014 Prosjektkostnad totalt sett: ,- Husbankens finansielle bidrag: 0,- Bydelens egenandel: 0,- Overførte midler fra 2013: ,- Forventet ekstern finansiering: ,- Ekstra midler til store prosjekter frå Husbanken. 6.6 Prosjekt 2.4 Trygt og trivelig på Ammerud Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Trygt og trivelig på Ammerud Prosjektleder: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektansvarlig: Jørn Linnerud Prosjektfase: Hovedprosjekt Bakgrunn Resultater fra medvirkningsprosesser i områdeløftet viser at utebelysning henger sammen med folks følelse av trygghet. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant Ammerudbeboere i 2013 der det kommer frem at hver fjerde innbygger på Ammerud føler seg utrygg ofte eller av og til. I tillegg viser den at dårlig belysning på gang- og sykkelveier er en stor årsak til at de føre seg utrygge. Den viser også at områder de føler seg mest utrygge er i underganger og langs gang- og sykkelveier på Ammerud. Vi har kartlagt hvor det mangler belysning og områdeløftet samarbeider med styringsgruppa for Grorud park for å se hvordan vi kan få etablert lysene på en mest effektiv måte. Områdeløft Ammerud

59 Bydelen har også mottatt flere henvendelser fra lokalbefolkningen om at forsøpling av uterommet er en utfordring på Ammerud. Forsøpling av nærmiljøet oppleves som negativt og påvirker totalinntrykket av Ammerud. Ved å holde Ammerud ryddig håper vi at folks bilde av Ammerud blir mer positivt. Det er ønskelig å ha mulighet i områdeløftet til å følge opp og bidra direkte til tiltak av mindre art, og også kunne imøtese forslag fra befolkningen som oppstår i løpet av året. Det er en forutsetning at dette er tiltak som vil føre til måloppnåelse for områdeløftet. I tillegg jobber bydelen og herunder også områdeløft med å få til en avtale med bydelsrusken i forhold til enkelte faste oppgaver de kan gjennomføre for å øke følelsen av trivsel og trygghet i nærmiljøet. Prosjektmål for 2014 Det skal oppføres lysmaster langs det kommunale gangveisystemet ved Alnaelva fra Grorud T-banestasjon til den møter Ammerudveien. Det skal etableres armaturer på eksisterende stolper fra Ammerudveien og inn til møtende lysløype i marka. Prosjektets innhold Hovedtiltak i dette prosjektet i 2014 vil være lyssetting av gangveisystemet. Det er kartlagt hvor det mangler belysning og områdeløftet samarbeider med styringsgruppa for Grorud park for å se hvordan vi kan få etablert lysene på en mest effektiv måte. Ammerudområdet ligger som fase fire (siste fase) i Grorud park-prosjektet i programområde 2 i Groruddalssatsingen. Grorudparken frem til Ammerudområdet er gjennomført, med åpning 26.september Områdeløft Ammerud har samarbeidet med Grorud-park prosjektet for å få gjennomført belysning av gangveisystemet. Et slikt samarbeid er fordelaktig både for å nå målsettingen i områdeløftet i programområde 3 og for Grorud park i programområde 2. Prosjektet består av oppføring av lysstolper langs Alna fra Grorud T-banestasjon til oversiden av Ammerudveien. Dette er et strekke på ca meter. En avstand mellom stolper er ca. 12 meter som tilsier ca. 105 stolper på strekket. Det ønskes videreføring av samme type lysstolper som er brukt i Grorudparken og som er etablert helt opp til undergangen under Grorud T-banestasjon. Vi vil også etablere armaturer på 27 eksisterende stolper fra Ammerudveien og inn til møtende lysløype i marka., samt oppføring av enkle armaturer i undergangen under Ammerudveien. Første strekk med foreslått belysning fra undergangen ved Grorud T-banestasjon og opp til broen der gangvei skifter over fra vestsiden til østsiden av elva, er innenfor fase fire i Grorud park prosjektet, som opprinnelig var planlagt til å gjennomføres etter Resten av strekket opp til Ammerudveien ligger ikke innenfor prosjektet, men er i direkte tilknytning og skaper helhet i tur- og gangveisystemet i nærområdet og styrker forbindelsen til Grorudparken. I tillegg vil vi i prosjektet også i år ha fokus på forebygging av forsøpling. Målgrupper Bydelens befolkning. Samarbeid og medvirkning Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, skoler, lag, foreninger og organisasjoner. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2013 Prosjektkostnad totalt sett: ,- 30 Områdeløft Ammerud

60 Husbankens finansielle bidrag: ,- Bydelens egenandel: 0,- Overførte midler fra 2013: 0,- Forventet ekstern finansiering: ,- ekstra midler til stpore prosjekter fra Husbanken 6.7 Prosjekt 3.2: Vi her på Ammerud Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Vi her på Ammerud Prosjektleder: Mari Tharaldsen Prosjektansvarlig: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektfase: Gjennomføring Bakgrunn Det kom fram i rapporten Vi her på Ammerud at folk på Ammerud opplever stedet som et eget lokalsamfunn som de identifiserer seg med, og de er opptatt av omdømmet eksternt. Det ligger en ressurs i tankegangen om at Ammerud er et eget lokalsamfunn og det anbefales i rapporten at dette løftes tydeligere frem; at det dyrkes og styrkes. I tillegg kom det fram at innbyggerne møter andre folks bilder av Ammerud, og at disse forestillingene er negative, feilaktige eller mangelfulle. De stemmer ikke med virkeligheten. Det er dermed viktig å fortelle de gode historiene om Ammerud. Viktige aktiviteter i 2013 var utvikling av områdeløftets kommunikasjonsverktøy Grete, gjennomføring av nullpunktsmåling for strategiene og arbeid med å bygge opp en facebookside for toveis kommunikasjon med befolkningen. Prosjektinnhold i 2014 bygger på erfaringene fra de gjennomførte aktivitetene, men selv om prosjektet er i en gjennomføringsfase vil det beholdes rom for utforsking og utvikling. Å skape engasjement og oppmerksomhet rundt de andre prosjektene er essensielt for å lykkes, f.eks. ved etablering av aktivitetsmuligheter. Kommunikasjonsverktøyet Grete er utviklet for å kunne formidle aktiviteter på en bedre måte både i områdeløftet og bydelen generelt. Bruk av figuren Grete skaper gjenkjennelse, gjør kommunikasjonen personlig og gir mulighet for å bruke humor og interaksjon på en innovativ måte. Prosjektmål for 2014 Gjennomført 4-5 enkelttiltak der tjenestesteder og samarbeidspartnere bruker Gretes historier som formidlingsverktøy Antallet følgere på facebooksiden har økt til 600 og flere bruker facebook til toveis kommunikasjon med områdeløftet. Møteplass mellom områdeløftet og befolkningen («Grete-hjørnet») er etablert, og Grete er gjort mer kjent for lokalbefolkningen gjennom tradisjonelle og nye medier, slik at vi kommuniserer ut til fleire. Vi har gjort en vurdering av omdømmeutvikling på bakgrunn av boligprisanalyse og medieomtale som grunnlag for omdømmearbeid Ammeruddagene og lysvandring er gjennomført med deltakelse fra områdeløftet og har skapt positiv oppmerksomhet for områdeløftet og Ammerud. Prosjektets innhold Områdeløftets aktiviteter kommuniseres gjennom dette prosjektet. Arbeidet er tett knyttet opp til prosjekter under de andre strategiene, da resultatspredning og informasjon fra disse prosjektene vil være en viktig del av omdømmebyggingen. Områdeløft Ammerud

61 «Grete» benyttes i samarbeid med tjenestesteder og andre for å formidle budskap (aktiviteter, verdier, tilbud) på en mindre byråkratisk måte. Aktuelle samarbeidspartnere er barnehage (innledet godt samarbeid i 2013, se prosjekt X.X), borettslag, Ammerud aktivitetssenter, helsestasjon, frisklivsentral. Det er viktig at arbeidet med Grete er forankret i tjenestene, men arbeidet med formidling og kommunikasjon kan også brukes til å utvikle tjenestene slik vi ser eksempel på i barnehagene. For å gjøre Grete mer kjent i befolkningen vil vi jobbe med å bruke henne i tilknytning til lokale arrangementer og utvikle profilen hennes i sosiale medier. Dersom Grete får et større publikum som følger aktivt med på hva hun har å si, blir det lettere for oss å spre budskap om aktiviteter og tjenester. Utviklingen i omdømmet til Ammerud måles gjennom en boligprisanalyse der man kan se utviklingen fra 2011 til 2014 relativt til Oslo og Bydel Grorud. Det vil også arbeides med måling av utvikling i antall positive/negative presse- og nyhetsoppslag om Ammerud. I 2014 vil vi derfor kunne fastslå om Ammerud sitt omdømme er i bevegelse i en positiv eller negativ retning. Målgrupper Bydelens befolkning og Oslo for øvrig. Samarbeid og medvirkning Lag og organisasjoner. Tidsbruk 50% stilling Budsjettrammer og finansiering for 2014 Prosjektkostnad totalt sett: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Bydelens egenandel: 0,- Overførte midler fra 2013: 0,- Forventet ekstern finansiering: 0,- 6.8 Prosjekt 4.2 Sett pris på 60-tallsarkitekturen! Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Sett pris på 60-tallsarkitekturen Prosjektleder: Mari Tharaldsen Prosjektansvarlig: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektfase: Forstudie Bakgrunn Ammeruds omdømme påvirkes av mange faktorer, og det er vanskelig å peke på konkrete årsakssammenhenger som gjør at Ammerud har et dårlig omdømme utad. I rapport fra nullpunktsmålingen som ble gjennomført sommer 2013 ble det pekt på at blokkområdene på Ammerud har et dårlig omdømme som også påvirker oppfattelsen av resten av Ammerud. En del av dette skyldes et stort antall kommunale boliger som trekker inntrykket ned. Holdningene til den brutalistiske arkitekturen i de 4 store blokkene som preger Ammerud, og generelt inntrykket av boområdene på Ammerud, er noe vi ønsker å jobbe særskilt med for å få omdømmet til å stemme mer med faktisk situasjon, slik som det beskrives i rapporten «VI her på Ammerud» fra Områdeløft Ammerud

62 Målet er å bedre inntrykket av boområdene og arkitekturen på Ammerud gjennom flere parallelle, kortvarige tiltak. I tillegg sette fokus på hvilke endringer som trengs for å gjøre en større forskjell i omdømme og levekår. Prosjektmål for 2014 Gjennomført 3-5 tiltak som bedrer omdømmet til blokkene. Få større oppmerksomhet om sosiale skjevheter mellom blokk/småhusområdene på Ammerud hos beslutningstakere for å videreutvikle og legge til rette for ønsket utvikling. Prosjektets innhold Se blokkene med nye øyne: Lansere mulighet for street art på gavl, skape diskusjon gjennom (fag-)presse. Samarbeid med eiendomsmeglere for å framheve det positive og unike i det arkitektoniske uttrykket i annonsering. Promotere det varierte boligmarkedet på Ammerud med mulighet for å gjøre boligkarriere. Målgrupper Befolkningen på Ammerud, i bydelen og Oslo for øvrig. Samarbeid og medvirkning Borettslag, velforeninger, OBOS, USBL Tidsbruk 4 ukesverk Budsjettrammer og finansiering for 2014 Prosjektkostnad totalt sett: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Bydelens egenandel: 0,- Overførte midler fra 2013: 0,- Forventet ekstern finansiering: 0,- 6.9 Prosjekt 4.1 Samarbeid på tvers Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Samarbeid på tvers Prosjektleder: Mari Tharaldsen Prosjektansvarlig: Jørn Linnerud Prosjektfase: Forprosjekt Bakgrunn Rapporten «Vi her på Ammerud» anbefaler en helhetlig og samlende kulturstrategi som tar utgangspunkt i de ressurser og virksomheter som allerede finnes, og som er innrettet mot behovene på stedet. I nullpunktmålingen har vi fått ny informasjon om organisert og uorganisert aktivitet i forskjellige grupper på Ammerud. Dette vil vi bruke til å starte diskusjon hos ulike aktører og miljøer på Ammerud, som igjen kan være med på å øke aktivitet og deltakelse og skape nye tilbud. Vår rolle i dette blir å motivere til å få fram gode ideer og realisere disse, men eierskapet til alt utviklingsarbeid må ligge hos organisasjonene og miljøene. I tillegg til at en sterkere satsing på kultur og idrett kan gi større aktivitet og bedre omdømme, er det et ønske i bydelen om å bruke idrett og kultur for å skape nettverk på tvers av sosiale og geografiske skillelinjer. Inntrykket av et delt Ammerud forsterkes av funnene i Områdeløft Ammerud

63 nullpunktmålingen. For å få til dette må vi tenke bredere på kultur, idrett og aktivitet enn det tradisjonelle organisasjonslivet. Idrett, kultur og frivillighet er et viktig kjennetegn for Ammerud og arbeid med dette kan ses i sammenheng med arbeid med stedsidentitet og omdømmebygging. Områdeløftet ønsker å utvikle samarbeidet mellom ulike organisasjoner, inspirere til økt deltakelse og vise at Ammerud har en engasjert befolkning. Prosjektmål for 2014 Gjennomgått nullpunktmåling for å finne ut hvilke problemområder vi ikke allerede har oppmerksomhet på i områdeløftet og bydelen. Utfordret administrasjonen, lag, organisasjonsliv og befolkningen til å komme med løsninger som senker skillelinjer og gir økt aktivitet og rekruttering. Barne- og ungdomsfestivalen i Grorud 2014 har blitt brukt til å utforske samarbeid mellom borettslag, aktivitetssenter og organisasjonsliv. Områdeløftet har deltatt i planlegging av vintersportsdag for rekruttering og økt aktivitet på tvers av skillelinjer. Prosjektets innhold Arbeidet dreier seg i første omgang rundt formidling og diskusjon av resultatene fra nullpunktmåling, i administrasjonen og i bydelen generelt. Vi holder flere møter i første tertial av 2014 for å jobbe internt med diskusjon og mulig utvikling for å møte problemstillinger, parallelt med formidling og kommunikasjon med organisasjoner og andre aktører som skole, borettslag. To arrangementer vil brukes til å prøve ut ideer og samarbeid med ulike aktører, - barne- og ungdomsfestival i juni og aktivitetsdag - Vinteraktive barn- og familier, der Lillomarka skiklubb, skolene, barnehagene og bydelen/områdeløftet samarbeider om en aktivitetsdag for barn i Lillomarka arena i anledning OL i Sotsji. Barne- og ungdomsfestival: Etablert arrangement med uutnyttet potensial for samarbeid på tvers. Vinteraktivitetsdag: Et slikt arrangement kan skape engasjement rundt OL og Lillomarka arena som nærmiljøanlegg, og ses også i klar sammenheng med vårt fokus på folkehelse. Det videre arbeidet i 2014 består av oppfølging av diskusjonene fra nullpunktmåling og avhenger av eventuelle ideer som kommer ut av dette. Målgrupper Bydelens befolkning. Samarbeid og medvirkning Lag og organisasjoner. Tidsbruk Ikke beregnet. Budsjettrammer og finansiering for 2013 Prosjektkostnad totalt sett: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Bydelens egenandel: 0,- Overførte midler fra 2013: 0,- Forventet ekstern finansiering: 0,- 34 Områdeløft Ammerud

64 7. Budsjett og finansiering 7.1 Stipulert budsjett for områdeløft Ammerud 2013 Områdeløft Ammerud

65 7.2 Finansieringsplan for områdeløft Ammerud i Områdeløft Ammerud

66 Områdeløft Ammerud

67 Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Budsjettdokument Budsjett 2014 Økonomiplan Bydelsdirektørens budsjettforslag pr

68 1) Forord Bydel Groruds budsjettramme for 2014 er 973,7 millioner kroner. Det er en reell reduksjon på 8,4 millioner fra Bystyret har varslet at bydelen får mindre penger til drift også de neste årene. Ifølge økonomiplanen skal bydelen redusere sin aktivitet med 39 millioner fra 2013 til Selv om befolkningsveksten i Bydel Grorud relativt sett er lavere enn Oslo samlet, er det nødvendig å planlegge for veksten som kommer. For å gi innbyggerne best mulig tilbud jobbes det langsiktig med strategiske endringer som skal gi best tilbud til innbyggerne og forutsigbarhet for alle ansatte innenfor de gitte rammene. Det er viktig å sikre barn og unge en trygg og god oppvekst. Det foreslås å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Stillingen som salto-koordinator økes fra 50 prosent til 100 prosent stilling. Salto-koordinatoren er bindeleddet mellom politi, barnevern og bydelens forebyggende barneog ungdomstiltak. Det foreslås at ungdomsklubbenes tilbud videreføres på samme nivå i 2014 og at de delene av Fyrhuset musikkverksteds aktivitet som tidligere var prosjektfinansiert nå er tatt med i bydelens ordinære budsjett. Bydelen har ansvar for å følge opp utskrivningsklare pasienter når de kommer hjem fra sykehus. Det opprettes et innsatsteam for å gi de som kommer hjem fra behandling på sykehus en trygg overgang til å bo hjemme. Dette tiltaket er forventet å redusere behovet for hjemmetjenester og sykehjemsplasser. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten tilbyr helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og ungdom. Det foreslås å styrke tjenesten med helsesøstre tilsvarende 160 prosent stilling. Samlokaliseringen av helsestasjonene i bydelen som ble utført i 2013, er forventet å redusere behovet for merkantile funksjoner med en 30 prosent merkantil stilling. Bydelens boliger for personer med psykisk utviklingshemming skal fra 2014 utvide tilbudet med egen transport. Det sammen med andre tiltak gjør at bydelen foreslår å redusere kostnadene til TT-kjøring med 1 million kroner. I tillegg foreslås det blant annet å styrke tjenestetilbudet gjennom å opprette en ny stilling ved frivillighetssentralen og å opprette en ny stilling som booppfølger. Det foreslås også blant annet flere mindre tiltak for å redusere kostnader i bydelsadministrasjonen, redusere antall sykehjemsplasser og forbruket av hjemmetjenester, redusere bruken av økonomisk sosialhjelp, redusere bemanningen ved pedagogisk team, og noen flere reduserende tiltak på andre tjenesteområder. Ingen av reduksjonene som foreslås medfører at ansatte i bydelen mister jobben eller blir overtallige. Budsjettet som legges frem er stramt. Det er en særlig stor risiko i budsjettet når det gjelder forbruket av sosialhjelp og sykehjemsplasser. Marit Jansen bydelsdirektør Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 2

69 Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 3

70 2) Økonomisk handlingsfrihet omstillingsbehov Bydel Groruds budsjettramme for 2014 er 973,7 millioner kroner. Den reelle endringen i bydelens budsjettramme fra 2013 til 2014 er en reduksjon på 8,4 millioner kroner. Realendringen vokser til en reduksjon på 39 millioner kroner i Beløp i millioner kroner Opprinnelig budsjett ,5 926,5 926,5 926,5 Rammekutt -11,8-26,5-34,6-42,4 Oppdatering kriterieandeler 2,6 2,6 2,6 2,6 Styrkning sosialhjelp 3,1 3,1 3,1 3,1 Innstramming refusjon EMF -2,3-2,3-2,3-2,3 Andre realendringer av budsjettet 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum realendring -8,4-23,1-31,2-39,0 Demografikompensasjon 4,4 8,7 13,1 17,4 Økt sosialhjelp AAP 1,5 1,5 1,5 1,5 Særskilte styrkninger 2,2 2,2 2,2 2,2 Prisvekst, teknisk endring m.v. 47,4 47,4 47,4 47,4 Budsjettramme økonomiplan 973,7 963,3 959,5 956,1 Hovedårsaken til realnedgangen i budsjettet er at bydelen har fått et uspesifisert rammekutt på 11,8 millioner kroner. Store deler av rammekuttet i Oslo kommunes totale budsjett er tatt fra bydelene. Kriteriesystemet innebærer at midler blir fordelt mellom de 15 bydelene etter behovet for tjenester (kriteriandeler) som beregnes på bakgrunn av en rekke demografiske og sosioøkonomiske data. Oppdateringen av denne statistikken slår positivt ut for Bydel Grorud i Bydelen får 2,6 millioner kroner mer enn i 2013 som følge av kriterieoppdateringen. Det er flere årsaker til at bydelen får mer midler gjennom kriteriesystemet. Blant annet har det vært en økning i antallet personer over 90 år. I Oslo kommune har det i 2013 vært en samlet økning i utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Derfor er det i 2014 lagt inn en styrkning av sosialhjelpsbudsjettene til bydelene, som for Bydel Grorud er 3,1 millioner kroner. I statsbudsjettet er det foreslått en innstramming av refusjonsordningen tilknyttet enslige mindreårige flyktninger (EMF). Denne endringen anslås å gi bydelen 2,3 millioner kroner mindre i inntekter fra staten. Det er flere andre realendringer i budsjettet som samlet sett ikke gir en endring. Deler av budsjettrammen blir fordelt på bakgrunn av 2012-regnskapet for barnevern og sosialhjelp. Tallene fra 2012-regnskapet har medført at bydelen får en reduksjon i budsjettrammen. Samtidig har flere tekniske endringer av fordelingen innenfor barnehageområdet gjort at bydelen har fått økt budsjettrammen. Realendringen er summen av endringene som er beskrevet over. Den tilsier at bydelen får redusert budsjettrammen i 2014 med 8,4 millioner kroner på tross av rammekuttet. Realnedgangen i budsjettet gjør det nødvendig å foreta innstramminger på flere områder. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 4

71 Flere andre forhold påvirker den tildelte budsjettrammen. Disse påvirker ikke det reelle handlingsrommet til bydelen. Demografikompensasjonen henspeiler på at innbyggertallet i Oslo øker kraftig. Som en følge av dette blir det avsatt mer midler til bydelene for å kompensere for at flere mennesker har behov for tjenester. Økningen i folketallet har økt Bydel Grorud budsjettramme med 4,4 millioner kroner. Tidligere års endringer i statlige ordninger tilknyttet trygd til personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) gjør at det forventes at det i 2014 vil gå flere personer fra denne ordningen over til sosialhjelp. For å kompensere for denne forventede økningen har bydelen fått økt budsjettrammen til sosialhjelp med 1,5 millioner kroner. Budsjettrammen har økt med 2,2 millioner kroner for særskilte styrkninger. Økningen er gitt for å styrke bydelens arbeid med boligsosial oppfølging og helsestasjonstjenesten. I budsjettet er det foreslått å bruke denne styrkningen til å opprette en stilling som boligfremskaffer samt å øke bemanningen av helsestasjonen med 1,6 årsverk. Prisvekst, teknisk endring m.v. gjør at budsjettrammen øker med 47,4 mill. kroner. Denne potten kompenserer for generell prisvekst, økning i pensjonskostnader, mv. 3) Demografi og sosiale forhold Bydel Grorud er den minste bydelen i Oslo, med innbyggere. Selv om befolkningsveksten i Bydel Grorud relativt sett er lavere enn Oslo samlet, er det nødvendig å planlegge for veksten som kommer. Et moderat anslag tilsier en vekst på personer til totalt innbyggere i Bydel Grorud i Bydel 10 Grorud - befolkningsprognose for kriteriebefolkningen år 6-15 år år år år år år år 90 år+ I alt Bydel Grorud har en ung befolkning. Det forventes en økning i alle aldersgrupper fram mot 2018 (se tabell), bortsett fra de over 80 år. Fra 2013 til 2018 forventes en vekst på 24 personer aldersgruppen 0-5 år, 303 personer mellom 6-15 år og 48 personer i aldersgruppen år. Fra 2013 til 2018 forventes en nedgang i antall personer mellom år (27 personer), år (11 personer) og over 90 år (14 personer). Antallet kvinner i fødedyktig alder vil fortsatt være høyt i Bydel Grorud. Derfor forventes det en vekst i antall fødte, selv om antall fødte per kvinne går ned. Hvor mange som flytter inn og ut av bydelen varierer en del fra år til år. I 2012 var det omtrent like mange (rundt personer) som flyttet inn og ut, netto innflytting var -44 personer. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 5

72 I bydelen bor det personer fra 151 nasjonaliteter. Det har vært en vekst i innbyggere som har innvandret eller er norskfødt med to innvandrerforeldre, fra 32 prosent i 2004 til 45 prosent i prosent har norsk bakgrunn i Veksten av ikke-vestlige innvandrere er avtakende. Bydel Grorud er blant de bydelene i Oslo som har størst utfordringer knyttet til levekår. Dette viser seg blant annet et i Oslo-sammenheng lavt utdanningsnivå, en lavere yrkesdeltakelse, høyere arbeidsledighet og et inntektsnivå som ligger i nedre sjikt sammenlignet med andre bydeler. Helseutfordringer viser seg for eksempel i høyt legemeldt sykefravær og en økning av antall barn med fedme og overvekt. Bydelen har en relativt høy andel av sosialhjelpsmottakere og uføretrygdede. Et flertall av innbyggerne i Bydel Grorud har gode levekår, og undersøkelser viser at mange trives godt der de bor. 4) Aktivitetsendringer og omstillingstiltak i 2014 Bydelens tjenesteproduksjon er stort sett en videreføring av aktiviteten fra Men på følgende områder foreslås det aktivitetsendringer: Flere tiltak i bydelsadministrasjonen iverksettes for å redusere bydelens kostnader med til sammen 0,4 millioner kroner Områdeløftet på Romsås avsluttes Bydelen har i tilknytning til områdeløftet hatt en egen prosjektleder. Stillingen som prosjektleder avsluttes samtidig som områdeløftet avsluttes. For å kunne videreføre noe av aktiviteten som har vært en del av områdeløftet opprettes en ny stilling ved Frivillighetssentralen. Siden den nye stillingen er lavere lønnet enn prosjektlederen, sparer bydelen årlig 0,25 millioner kroner Stillingen som bydelsoverlege er for tiden ubesatt. Det foreslås å redusere denne stillingen midlertidig fra 100 % til 50 % I tråd med økt tildeling av midler til arbeid med booppfølging opprettes en 100 % stilling som boligfremskaffer/booppfølger Budsjettet for Kalbakkenklubben kompenseres for reduserte inntekter når Aktivitetsskolen flytter ut av lokalene. Dagens aktivitetsnivå på Fyrhuset er lagt inn i budsjettforslaget Stillingen som Salto-koordinator økes fra 50 % til 100 % stilling I tråd med økt tildeling av midler styrkes Helsestasjon og skolehelsestjenesten med 160 % stilling som helsesøstre Samlokalisering av helsestasjonene i bydelen til Grorud har gjort det mulig å redusere bemanningen ved helsestasjonen med 30 % merkantil stilling Bemanningen ved pedagogisk team reduseres med 60 % Nivået på antall barn som får hjelp av barnevernet opprettholdes, men kostnadene ved barnevernstjenesten reduseres med 2,3 millioner kroner Det etableres et innsatsteam i pleie- og omsorgstjenesten Vedtakstiden i hjemmetjenesten reduseres med 100 timer per uke Forbruket av sykehjemsplasser reduseres med 10 plasser Forbruket av TT-kjøring reduseres med en million kroner Forbruket av økonomisk sosialhjelp reduseres til tildelt budsjettramme Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 6

73 5) Årsprognose 2013 Bydelen forventer å få et mindreforbruk i 2013 på 3,8 millioner kroner. I 2013 forventer bydelen å bruke 932,5 millioner kroner. Mindreforbruket utgjør 0,4 % av den totale aktiviteten. I 2012 hadde bydelen et mindreforbruk på 4,0 millioner kroner. I 2013 har bydelen dermed et forbruk som tilsvarer den tildelte budsjettrammen for Årsprognosen for 2013 påvirker derfor i svært liten grad handlingsrommet i 2014-budsjettet. 6) Klimavurdering av budsjettet Bydelen benytter ikke ISO14001 som miljøsertifisering, men har valgt å følge Miljøfyrtårnstandarden. I 2013 ble det i bydelen foretatt ti nye sertifiseringer og seks resertifiseringer. Målet for 2014 er at ytterligere 10 tjenestested skal bli sertifisert. Kontrakten for leasing av åtte biler i hjemmetjenesten går nå ut. Bydelen vil derfor bytte ut disse åtte bensinbilene med åtte elektriske biler. Bilene blir byttet ut i vinterhalvåret 2013/2014. Dette gir en reduksjon i forventet forbruk av bensin og utslipp av CO 2 i Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 7

74 7) Byrådets mål og tiltak 7.1) Folkehelse Byrådets mål er å: sikre at konsekvenser for folkehelse skal vurderes i alt planarbeid bedre helsen til Oslos befolkning med fokus på utsatte grupper sørge for at befolkningen tilbys likeverdige helse-tjenester uavhengig av bakgrunn sikre gode pasientforløp og en god behandlings-kjede hjemmefra og hjem igjen sikre brukermedvirkning For å nå målene vil byrådet: at alle bydeler skal ha en folkehelseplan som følger opp og konkretiserer satsinger i sentral folkehelse-plan utvikle en modell for brukermedvirkning på individ- og tjenestenivå samarbeide med ideelle organisasjoner, brukerorganisasjoner og private virksomheter om tjenester og tiltak som kan skape merverdi for brukerne, deres familier og lokalsamfunnet ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne i egen bydel gjennomføre helsefremmende og forebyggende tiltak som reduserer helseforskjeller øke innsatsen på forebygging og rehabilitering etablere frisklivssentraler og frisklivstilbud i bydelene i tråd med befolkningens behov forebygge psykiske lidelser og sikre tidlig intervensjon at informasjon skal nå alle og tilgjengeligheten til tjenestene skal være god benytte tolk når det er nødvendig for å sikre god kommunikasjon at bydelene medvirker til utvikling av Samhandlingsarena Aker utvikle lokale tilbud som gir redusert behov for spesialisthelsetjeneste at elektronisk dokumentasjon og meldingsutveksling skal være standard i kommunal tjenesteproduksjon og samhandling at bydelenes samordnede planer for barn og unge i en vanskelig livssituasjon utvides til å omfatte forebygging av vold i nære relasjoner videreføre og utvikle tiltak som forebygger overgrep 7.2) Barnehager I økonomiplanperioden vil byrådet at: det skal være høy kvalitet og likeverdig tilbud i Oslos barnehager alle barn skal kunne norsk før skolestart alle ansatte i barnehagene skal kunne godt norsk og ha kunnskap om barns språkutvikling det skal tilbys barnehageplass til flere barn enn de som omfattes av lovfestet rett til plass Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 8

75 Konkrete tiltak i 2014 omfatter: Oslo-standard for tilsyn og godkjenning av barnehagene i bruk i alle bydeler. Kompetanseutvikling av ansatte i barnehagen gjennom opplæring i barns språkutvikling og arbeid med språk. Styrke norskferdigheter til ansatte i barnehagene gjennom egen norskopplæring. Kartlegge barns språkutvikling fra de er 2 år og gjennomføre tiltak for barn som trenger ekstra språkhjelp. Utdanne barnehagelærere gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Rekruttere barnehagelærere til Oslos barnehager gjennom tiltak i Kunnskapsdepartementets GLØD satsing egne tiltak i Oslo. Øke brukerorienteringen i barnehagetilbudet gjennom bedre informasjon om barnehagetilbudet og økt medvirkning for foreldre og foresatte. Gjennomføre egen lederutdanning for styrere i Oslobarnehagene. Innføre heldigital opptaksprosess til barnehagene. 7.3) Fritidstilbud til barn og unge Byrådets mål er at: alle barn og unge i Oslo har tilbud om gode og inkluderende fritidsaktiviteter hvor de unge selv kan medvirke i utformingen av tilbudene barne- og ungdomskriminaliteten reduseres og at unges rusbruk reduseres barn og ungdom deltar i og fullfører utdanning For å nå målene vil byrådet: videreføre inkluderende og forebyggende ungdomstiltak i bydelene og i sentrum gi utsatte barn og unge særskilt oppmerksomhet og sette inn tiltak tidligst mulig iverksettes gode tiltak for unge som er registrert for alvorlig eller gjentatt kriminalitet arbeide for at kompetanse tilføres, at erfaringer deles og at ungdomsarbeidere får tilgang til oppdatert fagkunnskap stimulere frivillig innsats for barn og unge og vektlegge de unges medvirkning 7.4) Helsestasjon og skolehelsetjeneste Byrådets mål er å: Ha en god og lett tilgjengelig helsestasjons- og skolehelsetjeneste til alle barn, unge og deres foresatte bidra til at barn, unge og familier med spesielle behov får koordinerte tjenester og hjelp så tidlig som mulig forhindre tvangsekteskap og bistå de som har vært utsatt for dette forhindre og avdekke overgrep mot barn Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 9

76 For å nå målene vil byrådet: at skolehelsetjenesten har en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid og arbeider helsefremmende og forebyggende, både med fysisk og psykisk helse og med sosiale forhold følge opp gravide og småbarnsfamilier med helse-stasjonstilbud og tilbud om hjemmebesøk etter fødsel at bydelene skal legge til rette for et godt samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skolene, og med minoritetsrådgiverne at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være årvåkne for tegn på overgrep og omsorgssvikt at virksomheten skal ha et system for å sende bekymringsmeldinger om mulige overgrep til barnevernet ha et system for helsekontroller av småbarn og innkallings- og oppfølgingsrutiner som sikrer at alle barn får et tilbud. gi tilpassede råd og veiledning om kosthold og ernæring at bydelene skal arbeide for å øke vaksinasjonsdekningen opp til landsgjennomsnittet ha en planmessig forebygging av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og hjelp til de som er utsatt for slike overgrep. 7.5) Barnevern Byrådets mål er at: barn, unge og familier får oppfølging og tiltak i tråd med sine behov barn, unge og familier får likeverdige tjenester uavhengig av bydelstilhørighet brukere av barneverntjenesten skal sikres medvirkning i egen sak ved at deres synspunkter blir hørt For å nå målene vil byrådet: at bydelene utvikler egne kvalitative gode hjelpetiltak i bydelen, eller i samarbeid med andre bydeler gjennomføre felles opplæringsprogram for alle bydelene, blant annet i Barnesamtalen og Familieråd vurdere endringer i fosterforeldres lønns- og arbeidsvilkår ta initiativ til et samarbeid med familiekontorene om oppfølging av foreldre som mister omsorgen for eget barn 7.6) Pleie og omsorg Byrådets mål er å: bidra til at flere eldre skal kunne bo hjemme og mestre egen hverdag bidra til at eldre skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel bidra til at intensjonene i Seniormeldingen Selvstendige, aktive og trygge eldre i Oslo blir oppfylt. bidra til innovasjon i eldreomsorgen legge til rette for at kommunens tilbud innen pleie og omsorgssektoren fortsatt leveres av høy kvalitet fra både kommunale, ideelle og private aktører legge til rette for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få egen bolig gjennom oppfølging av boligbehovsplanen Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 10

77 For å nå målene vil byrådet: videreutvikle seniorsentrene som en sosial og aktiv møteplass for flere eldre bedre ernæringssituasjonen for brukere av hjemmetjenesten styrke demenskunnskapen i kommunens ulike tjenesteledd sikre operasjonalisering av strategisk kompetanseplan bidra til økt trygghet og sosial aktivitet gjennom satsingen på Omsorg+boliger i alle bydeler tilby brukerne fleksible hjemmetjenester gjennomføre modell for hverdagsrehabilitering i alle bydeler styrke andre rehabiliteringstilbud i pleie og omsorgstjenestene blant annet gjennom frisklivssentre, fysisk trening og forsterkede kortidsenheter på sykehjemmene prøve ut behovstilpassede arbeidstidsordninger for å tilby brukere kontinuitet utvikle et variert aktivitets- og dagtilbud for demente som bor hjemme legge til rette for at ideelle private og kommunale aktører kan videreutvikle sine tilbud i pleie og omsorgssektoren til det beste for brukerne øke lederkompetansen ved å styrke lederskoleringen i pleie og omsorgssektoren gi brukerne av helse- og omsorgstjenestene større medvirkning og valgfrihet styrke kunnskapen om ernæring, matglede og helse på eldresentrene, i hjemmetjenestene og på sykehjemmene investere i og ta i bruk ny velferdsteknologi i eldreomsorgen der dette gir mer frihet og selvstendighet for brukerne bygge flere Omsorg+boliger, jf. målet om å bygge 1000 boliger innen ) Sosialtjenesten Byrådets mål er å: sikre at virksomhetene driver forebyggende arbeid gjøre flere i stand til å klare seg selv gi tilbud om egnete boliger og en sammenhengende kjede av botiltak for vanskeligstilte sikre bedre og mer tilpasset yrkesrettet norskopplæring Raskt bosette og integrere nyankomne flyktninger legge til rette for at flyktninger raskt blir økonomisk selvhjulpne sørge for at personer i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet får muligheter til å komme i arbeid eller annen aktivitet redusere bruken av sosialhjelp som livsgrunnlag og langtidsytelse for målgruppen sørge for at sosialhjelpsmottakere i størst mulig grad blir selvhjulpne sørge for at unge voksne raskt kommer i arbeid eller annen aktivitet Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 11

78 For å nå målene vil byrådet: gi hjelp til selvhjelp gjennom råd, veiledning og kvalifiserings- og arbeidstiltak sikre at unge får tilbud raskt tilby kvalifiseringsprogram og gi oppfølging samarbeide med staten om riktige tjenester til brukernes beste ved NAV-kontorene implementere og følge opp boligbehovsplanen tilby booppfølging til brukere med behov arbeide for at ingen har langvarige opphold, eller er gjengangere, i akutt- og døgnovernattingsplasser at individuell plan tilbys brukere med langvarige og sammensatte behov prioritere bosetting av flyktninger innen tre måneder gi tilbud om introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og bydelene sikre at enslige mindreårige som kommunen bosetter, får gode omsorgstiltak tilby individuelt tilrettelagt opplæring, arbeidspraksis og tiltak tilby individuell, tett og koordinert oppfølging og bistand tilby kvalifisert råd og veiledning med sikte på å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen sette vilkår ved tildeling av økonomisk sosialhjelp målrette innsatsen ved å prioritere aktive tiltak og kvalifiseringsprogrammet tilby unge sosialhjelpsmottakere opplæring, arbeidspraksis og tiltak som har positiv sysselsettingseffekt Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 12

79 8) Bydelsadministrasjon og fellesområder 8.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon Administrasjon Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Diagnose, behandling, re-/habilitering Sum ) Ansvarsområde Bydelsadministrasjonen er etablert med hjemmel i Kommuneloven. Sammen med andre sentrale lover og forskrifter som Forvaltnings- og offentlighetsloven, Statistikk-, arkiv- og personregisterloven, Regnskaps-, skatte- og avgiftslovene, Anskaffelsesloven, Arbeidsmiljøloven og Ferieloven gir dette rammer og innhold til forvaltningen. I tillegg har Oslo kommune et supplerende regelverk i form av rundskriv og instrukser som regulerer mye av arbeidet som utføres i bydelsadministrasjonen. De viktigste er Tariffavtalen (dok. 25) og Hovedavtalen (dok. 24), Instruks for økonomiforvaltningen i bydeler og de budsjettfullmakter som til enhver tid legges til bydelsutvalgene. Bydelsadministrasjonen har følgende oppgaver: Overordnet administrativ ledelse Sekretariat for politisk ledelse og administrative utvalg Budsjett, utredning, rapportering, kvalitetsutvikling, strategiske planer, regnskap, personalpolitiske planer IA-arbeid, HMS og miljøledelse Kompetanseutvikling og administrering av lærlingordningen Tilsyn med egne og kjøpte tjenester Støttefunksjoner for tjenesteapparatet Informasjon og kommunikasjon (IKT) Driftstekniske tjenester og renhold Smittevern, medisinsk faglig rådgivning og oppfølging av fastleger 8.3) Status og utfordringer Viktige utfordringer for bydelsadministrasjonen i 2014 vil være å møte endringer i rammebetingelser, økte forventninger fra brukere og pårørende samt nødvendige omstillingsprosesser. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 13

80 Fokus i 2014 vil være en stram økonomistyring for å tilpasse driften til økonomiske rammer som gis i økonomiplanperioden Administrasjonen vil videreføre og videreutvikle systemet for resultat- og økonomistyring med mål om å komme i forkant av utviklingen. Bydelen må gjennomføre langsiktige effektiviserings- og omstillingsprosesser for å tilpasse driften til gitte rammer. Innføringen av Kvalitetslosen, et elektronisk verktøy for kvalitetsstyring og internkontroll, videreføres og systemet forventes å forbedre arbeidet med risikovurderinger og kvalitetsrutiner innenfor alle tjenesteområder. Bydelens ansatte er den viktigste ressursen for å sikre god kvalitet på tjenestene. Sentrale oppgaver for bydelsadministrasjonen er videreføring av arbeidet med å øke nærvær og få ned sykefravær. Sykefraværet har gått noe ned, fra 11,5 % i snitt for 2012 til 9,5 % i snitt pr. september 2013, men anses fortsatt for høyt i forhold til målet om maks 8,95 jfr. avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Bydelen gjennomfører årlige medarbeiderundersøkelser for å få en indikator på medarbeidertilfredshet samt at den utgjør et verktøy i arbeidet for å øke jobbtrivsel og nærvær. I 2012 var det en deltakelse i undersøkelsen på 70 %, mens den i 2013 har økt til 78 %. Medarbeidertilfredsheten i bydelen har holdt seg stabil med snitt på 4,6 både i 2012 og Dette er samme nivå som snittet i norske kommuner generelt. Vi vil i 2014 videreføre arbeidet med å øke både deltakelse i undersøkelsen og medarbeidertilfredsheten i alle tjenester. Bydelen har en offensiv seniorpolitikk og sjenerøse ordninger. Det er behov for å gjennomgå ordningene ift målet om økt gjennomsnittlig avgangsalder for ansatte. Implementering av nytt HR-system vil prege organisasjonen også i 2014 da mange vil bli involvert i opplæringsprosesser og nye arbeidsprosesser knyttet til systemet. Det vil fokuseres på å benytte fullt ut de muligheter HR-systemet gir når det gjelder felles anvendelse, organisasjonsutvikling og effektivisering. Som følge av tidligere omstillinger har bydelen overtallige som vi ikke har lykkes å skaffe annet arbeid de er kvalifisert for. I 2014 må bydelen forsterke arbeidet med dette oppfølgingsarbeidet. Bydelens tjenester har ansvar for informasjon på sine områder. Det er behov for å gjennomgå bydelens samlede informasjonsarbeid for å sikre at informasjonsperspektivet ivaretas i alle relevante prosesser og støtter opp om virksomhetens overordnede mål. Hovedmålet i bydelens Folkehelsestrategi er å jobbe for å redusere sosial ulikhet i helse. Bydelen har valgt å prioritere tre innsatsområder: Arbeide for å bedre levekårene i Bydel Grorud Forebygge diabetes, hjerte-kar sykdom og kreft i Bydel Grorud Redusere andelen av befolkningen med psykiske plager og lidelser. Bydelen vil i 2014 følge opp målene i Folkehelsestrategi Det har ikke lyktes bydelen å rekruttere ny bydelsoverlege etter at den forrige sluttet sommeren I fravær av bydelsoverlege er deler av oppgavene fordelt til andre fagpersoner i administrasjonen samtidig som det er inngått avtale med en fastlege om oppgaver som kun kan utføres av lege. Bydelen vil fortsette arbeidet med å rekruttere bydelsoverlege, men ser at det kan være lettere å rekruttere i en 50 % stilling. I 2014 vil vi derfor midlertidig inndra 50 % stilling som bydelsoverlege. Ordningen vil bli evaluert innen utgangen av I forbindelse med innføring av samhandlingsreformen fra 2011 opprettet bydelen en stilling som samhandlingskoordinator. Stillingen ble ved oppstart finansiert gjennom statlige samhandlingsmidler, men ble fra 2013 finansiert over bydelens ordinære budsjettramme. Stillingen har vært svært nyttig i Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 14

81 forbindelse med oppstart av reformen, med fokus på samhandling innen pleie og omsorg både eksternt og eksternt. Etter hvert som samhandlingsrutiner er etablert ser bydelen at oppgavene knyttet til samhandling med sykehus i større grad bør overtas av de tjenestene som gjennomfører samhandling i praksis. Stillingen er derfor inndratt fra og med etter behandling i medbestemmelsesutvalget den , MBU-sak 63/13. BU vedtok i budsjett 2013 at bydelen skal ha 8 hjemler for lærlingplasser, det vil si en økning på 2 plasser fra Lærlingplassene er fordelt med 4 plasser i barne- og ungdomsarbeiderfag og 4 plasser i helsefag. Det har vært en utfordring å skaffe kvalifiserte lærlinger noe som har ført til at det ikke ble rekruttert nye høsten Det skal gjennomføres ny rekruttering på nyåret 2014 med mål om å fylle lærlingeplassene. Lærlinger krever tett oppfølging, mye faglig veiledning både i det praktiske arbeidet og skriftlige planer og rapporter. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 15

82 8.4) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for administrasjonen er: Påse at tjenesteytingen skjer innenfor de gjeldende økonomiske rammer, lover, forskrifter og reglementer Sikre at bydelen har tilstrekkelig kompetanse i forhold til kjøp av varer og tjenester jfr. Lov om offentlige anskaffelser Videreutvikle kvalitets-, avviks- og styringssystemer i KvalitetsLosen Sørge for at alle ansatte opplever at de arbeider i et inkluderende, forsvarlig og godt arbeidsmiljø At HMS-arbeid skal inngå som en naturlig del av driften Sørge for god tilrettelegging slik at flere ansatte skal stå i arbeid frem til oppnådd pensjonsalder for stillingen Øke nærværet i bydelen til minimum 91,5 % i snitt Øke deltakelse i medarbeiderundersøkelsen 2014 til minimum 80 % Øke snitt for medarbeidertilfredshet i bydelen til minimum 4,7 Ta i bruk alle muligheter i HR-systemet i henhold til krav om felles anvendelse Sikre at informasjonsperspektivet ivaretas i virksomheten slik at ansatte og innbyggere får løst sine oppgaver Følge opp målene i bydelens folkehelsestrategi Hele bydelsorganisasjonen er godt koordinert og arbeider målrettet for å fremme folkehelse Videreføre lærlingeordning på samme nivå som 2013 For å nå målene vil administrasjonen: Gjennomføre en stram og effektiv resultat- og økonomistyring Rullere bydelens anskaffelsesstrategi Utarbeide lokal tiltaksplan for anskaffelser Sørge for at Kvalitetslosen skal benyttes i den løpende driften og i kontinuerlig forbedringsarbeid Gi tjenestene nødvendig støtte og bistand innen IKT, personalforvaltning, økonomi, regnskap, lønnsarbeid, renhold og tekniske tjenester Sikre godt lederskap via HR-systemet som gir verktøy som støtter lederoppgaver knyttet til rekruttering, oppfølging, kompetanseutvikling og strategisk kompetanseutvikling Sørge for god oppfølging av medarbeiderundersøkelser der gjennom utarbeidelse av lokale tiltak i hver tjeneste Gjennomføre trivselstiltak i alle tjenester som en del av IA-avtalen Ha tett oppfølging av sykemeldte og attførte Rullere bydelens personalpolitiske plan Ha tett oppfølging med overtallige Utarbeide informasjonsplan Sørge for god oppfølging av bydelens folkehelsestrategi gjennom lokale tiltak i hver tjeneste Midlertidig inndragelse av 50 % stilling som bydelsoverlege Ta inn 4 nye læringer i 2014 slik at bydelen har 8 totalt Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 16

83 9) Kultur og nærmiljø 9.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett Annet forebyggende helsearbeid Naturforvaltning og friluftsliv Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kulturbygg Sum ) Ansvarsområde Ansvarsområdet i avdelingen omfatter miljørettet helsevern, drift av Frisklivssentralen og Romsås frivilligsentral. Videre omfattes ansvar for lokale parker og nærmiljøanlegg som Nordtvet gård, Bånkall gård, Grorudveien 3-5, Grorud idrettspark/grorudparken og Lillomarka arena i samarbeid med Kulturetaten, Bymiljøetaten og Omsorgsbygg Oslo KF. Avdelingen har også ansvar for fordeling av tilskudd til frivillig virksomhet i bydelen, kulturformidling, forberedelse og oppfølging av saker for Byutvikling- og miljøkomiteen samt samarbeid med lag, organisasjoner og næringsliv. Til slutt ligger bydelens arbeid med Groruddalssatsingen, herunder områdeløft Ammerud og Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) til denne avdelingen. Folkehelseloven utgjør overbygningen Miljørettet helsevern og Frisklivsentralen. Frivilligsentralens aktivitet er tuftet på retningslinjer fra Kulturdepartementet. Kommunalt ansvar på kulturområdet er hjemlet i Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova). Plan- og bygningsloven legger premissene for saksbehandling i miljø- og byutviklingssaker. 9.3) Status og utfordringer Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern skal føre tilsyn og foreslå tiltak for å forebygge og for rette opp miljøfaktorer som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helse. Med utgangspunkt i bydelens folkehelsestrategi utformes årlige tilsynsplaner. I 2013 har fokus vært oppfølging av bygg for å forebygge legionellasmitte, tilsyn med skoler og barnehager med fokus på fysisk aktivitet, sikkerhet på lekeplasser samt hygienesaker hos enkeltpersoner der uhygieniske forhold sjenerer naboer. Det skal utformes ny tilsynsplan for Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 17

84 Frisklivsentralen Frisklivsentralen har vært i drift siden , og er nå etablert som lavterskel helsetjenestetilbud i Bydel Grorud. Frisklivsentralen tar i mot pasienter med henvisning hovedsakelig fra fastlege, jordmor eller helsestasjons- og skolehelsetjeneste, men også fra seksjon psykisk helse, NAV og fysioterapeutene. Flere kommer også selv, med ønske om å være med. Det er opprettet tilbud for frisklivsdeltakere på flere dager i uka både på dag- og ettermiddagstid. Vi har også trening for barselkvinner, Smart Start, som er et gratis tilbud til alle kvinner som har fått baby bosatt i bydelen. Kvinnene rekrutteres fra helsestasjonen, og kan bli med 6 uker etter fødsel. Gravide med forhøyede glukoseverdier kan også komme til oss for veiledning og trening gjennom svangerskapet. I samarbeid med skolehelsetjenesten har vi prosjektet Frisk Familie. Dette er et tilbud til familier med overvektige barn. Etter veiing og måling i 3.klasse, kan familier med overvektige barn henvises til Frisklivsentralen etter samtale med skolehelsesøster. Prosjektet er et samarbeid med Ahus, og sammen skal vi arrangere et seminar i januar 2014 om barn og overvekt. Vi arrangerer kostholdskurset «Bra mat for bedre helse» for deltakere som ønsker/trenger å gjøre endringer i kostholdet, og diabeteskurset «Å leve med diabetes» for ulike minoritetsgrupper med tolk. Sistnevnte kurs holdes i samarbeid med Ahus og Bydel Alna og- Stovner. I tillegg får alle deltakere som kommer til oss tilbud om ukentlig samtale/temagruppe samt minimum to individuelle oppfølgingssamtaler. Frisklivsentralen samarbeider med andre tjenester i bydelen, samt frivillige organisasjoner om tilbud utover de som drives av Frisklivsentralen. Et mål er å få en god oversikt over de fleste fysisk aktivitetstilbud som finnes i bydelen. Vi samarbeider også med de andre Frisklivsentraler i Groruddalen, og Oslo forøvrig, både om felles arrangementer, faglig oppdatering og kompetanseutveksling. Frisklivsentralen har mottatt midler for 2013 (overføres til 2014) for å videreutvikle konseptet Friskliv - Livskvalitet. Denne delen av frisklivssatsingen bygger videre på etablerte tilbud, særlig knyttet til kronikergrupper. Tilskuddet er ment å gå til utvikling av kommunale oppfølgingstilbud i kommunene for kronikergrupper, herunder diabetes og KOLS og tilskudd til utvikling og utprøving av ulike modeller for hverdagsrehabilitering. Tilbudene skal utvikles i samarbeid med brukere av Frisklivsentralen, frivillige og brukerorganisasjoner. Det skal arbeides med rekruttering til eksisterende tilbud i bydel og eventuelt settes i gang kveldsaktivitet for de som er i arbeid. Det er 3,0 stillinger tilknyttet Frisklivsentralen, hvorav 1,0 årsverk, folkehelsekoordinatorstilling er finansiert av bydelen. 2,0 årsverk er delvis finansiert (50 %) av prosjektmidler fra Helsedirektoratet, og delvis (50 %) av prosjektmidler fra Oslo kommune, Helseetaten og Groruddalssatsingen. Prosjektmidler vil sikre finansiering av 2 årsverk i Dette sikrer at bydelen kan opprettholde dagens aktiviteter. Frivilligsentralen Romsås Frivilligsentral eies og drives av bydelen, med støtte fra Kulturdepartementet. Frivilligsentralen legger til rette for kontakt mellom befolkning organisasjoner og det offentlige. Sentralen veileder enkeltpersoner og organisasjoner med igangsetting av aktivitet i nærmiljøet. Ved å være en sentral som tar tak i enkeltmenneskets ønske og sette disse i kontakt med andre, gir man mulighet til å utvikle grupper/aktivitet som skaper arenaer for nettverksbygging, kunnskap og sosiale møteplasser. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 18

85 Romsås frivilligsentral drifter Nærmiljøhuset og Gymsalen ved Romsås bad, i tillegg til eget lokale. Sentralen har 142 registrerte frivillige som er aktive i organisasjonsarbeid, grupper, TV-aksjonen, en til en hjelp (besøksvenner med mer), sykehjemmet, Frivillig-skolen, Utlånssentralen, Prosjekt skisport for alle. Områdeløftet på Romsås avsluttes Områdeløftet har siden oppstart 2007 økt beboernes deltakelse i aktiviteter knyttet til nærmiljøet. Det er opprettet 14 selvstendige organisasjoner/lag og foreninger på Romsås. Aktivitetene i tilknytning til frivilligsentralen på Romsås har økt markant i tidsrommet. Økning i antall frivillige ved sentralen gir et godt måltall. Fra 80 personer i 2007 til 142 personer i I perioden har antall registrerte frivillige med minoritetsbakgrunn også steget. Det har vært en merkbar økning i antall arrangementer og opplæringstilbud tilrettelagt for befolkningen i nærområdet og i bydelen ved hjelp av Frivilligsentralen og prosjekt Frivillig i sentrum. I perioden ble det gjennomført 45 arrangementer i regi av Kultur-Arrangørene, og i 2013 er det samlede tallet 74 arrangementer og 26 kurskvelder. Bydelen ønsker å opprettholde og videreutvikle aktivitetene som er iverksatt som følge av områdeløftet. Dette tenkes gjennomført med base i Romsås frivilligsentral og sentralen styrkes derfor med en stilling for å ivareta dette. Stilling som prosjektleder for områdeløft Romsås inndras. Nærmiljø Lokale parker som Bydel Grorud har ansvar for: Ballplass, lekeplass og naturområde ved Groruddalen ungdomsskole. Naturområde uten opparbeidelse øst for Teppaveien. Friområde mellom Kirkesvingen og tomtegrense til Vestbysletta borettslag. Åpent naturområde ved tidligere Kirkesvingen barnepark (leies av Grorud IL). Åpent naturområde ved nedre Ammerud/Flaenveien. Naturområde mellom Lilloseterveien 45 og 55 til tomtegrense mot Ammerudkollen borettslag. Bydelen har inngått en samarbeidsavtale med Vestbysletta borettslag som på vegne av bydelen har ansvar for løpende drift av området ved Groruddalen skole. Vedlikehold av naturområde ved tidligere Kirkesvingen barnepark og rundt Steinhuggeren ved bussterminalen på Grorud blir ivaretatt av Bydelsrusken som en arbeidstreningsoppgave. Grorud park Grorud park fikk sin offisielle åpning 26.september Det er avgjørende at bydel Grorud i samspill med befolkningen og forvaltende etat i fremtiden klarer å holde anlegget i fysisk god stand og ikke minst klarer å tilrettelegge for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturelle aktiviteter i samspill med Grorud idrettspark og Grorudveien 3 og 5. Nordtvet gård Reguleringen av Nordtvet gård fikk en ny vending etter at det ble besluttet at alle nyetablerte barnehager skulle legges ut for privat drift. Reguleringsplanen er vedtatt men før dette kan utlyses må barnehagens andel av tomten utskilles. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 19

86 Grorudveien 3 og 5 Rehabiliteringen av Grorudveien 3 ble ferdigstilt i 2011 og det er opprettet et steinhuggermuseum. Bydelen har leieavtale med Kulturetaten. Rehabiliteringen av Grorudveien 5 sto ferdig i november Bydel Grorud har til hensikt å leie også dette huset på samme måte som nr. 3. Bydelen arbeider med å få til en avtale med lokale organisasjoner om leie og bruk av lokalene. Dette er satt på vent til leieforholdet er avklart med Kulturetaten. Granittrock Granittrock ble gjennomført som planlagt i Arrangementet ble støttet med kroner fra Groruddalssatsingen og kr ,- fra bydelens økonomiske ramme. Tildelingen på kroner ble omdisponert av bydelsutvalget i budsjettsaken for I likhet med for 2013 foreslår bydelsdirektøren ikke å avsette penger til Granittrock for Det er signalisert at tildelingen til denne type tiltak gjennom Groruddalssatsingen blir redusert i Kulturmidler og kulturdager Bydelsutvalgets Mangfold, oppvekst og kulturkomite (MOKK) fordelte bydelens kulturmidler, kr ,- som forutsatt i budsjett I tillegg har kr fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet blitt fordelt etter søknad og vedtak i MOKK. Det avsettes til kultur- og frivillighetsmidler også i Det har i løpet av året blitt gjennomført bydelsdager på Romsås, Nordtvet og Ammerud. Bydelens Kulturpris ble i 2013 tildelt Ammerud skoles musikkorps. Områdeløft Ammerud Områdeløft Ammerud ligger godt an når det gjelder måloppnåelse i I 2014 vil det arbeides videre etter de samme strategier som i Prosjektene: «Oppgradering av katedralen under Trondheimsveien», «Bom og lys ved Lillomarka arena», «UngMed 2013», «Samarbeid med Arkitekthøgskolen om forstudie for et tryggere og triveligere Ammerud» og «Omrømme og levekårsundersøkelse for Ammerud (nullpunktsmåling)» ferdigstilles i løpet av Områdeløftets facebook- og internettsider er utviklet og vil brukes i 2014, sammen med vårt egenutviklede kommunikasjonsverktøy «Grete», for å kommunisere med befolkningen. Det er kartlagt hvor det mangler utebelysning og vi vil arbeide videre med utebelysning samt søppelaksjoner i Prosjektet Ung Kompetanse har byttet navn til Campus Grorud og vil videreføres, samarbeid med borettslagene, kultur- og idrettsaktører på Ammerud vil også videreføres og utvikles. Uteområdet utenfor Ammerudhellinga 47 og underganger under t-banetrasé skal oppgraderes. I tillegg vil vi jobbe videre med folkehelseprosjekt i barnehagene på Ammerud, og vurdere å få deler av dette prosjekt inn i områdeløftets portefølje for Områdeløftet er en del av Groruddalssatsingen, et felles prosjekt finansiert av Husbanken og Oslo kommune. Handlingsplan for Områdeløft Ammerud legges frem for bydelsutvalget i egen sak i desember Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) er et samarbeidsprogram finansiert av Husbanken og Oslo kommune. BOSO er i sitt tredje år. Programarbeidet i bydel Grorud har sine årlige handlingsplaner som vedtas av Grorud Bydelsutvalg. Programplan for 2014 fremmes som egen sak for bydelsutvalget i desember Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 20

87 Hovedmålet med programarbeidet er: Bidra til å få mer ut av midlene og ressursene i kommunen til boligsosialt arbeide. Bidra til bedre levekår og livskvalitet for de vanskeligstilte på bolig- markedet. Bidra til flere boliger, og en mer variert boligmasse som differensierer mellom behovene til befolkningen i bydelen. Bidra til utvikling av gode bomiljøer, tilhørighet og trygghet Bidra til videreutvikling av det tverrfaglige arbeidet i Bydel Grorud for vanskeligstilte 9.4) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for avdelingen er: Fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge skade og utbredelse av sykdom Bydelens møteplasser skal være attraktive for alle og deltakelsen gjenspeiler mangfoldet i befolkningen Bydel Grorud skal bidra til at et rikt og mangfoldig kulturliv får utvikle seg Bydel Grorud har et fysisk miljø som er kjennetegnet av gode vedlikeholdte fellesarealer som styrker befolkningens tilhørighet til området Romsås frivilligsentral skal fortsatt være en katalysator for befolkningen og inspirere til frivillig innsats i nærmiljøet samt bidra til å bygge og utvikle sosiale nettverk For å nå målene vil avdelingen: Videreutvikle samarbeidet mellom bydelens fastleger, helsestasjon og Frisklivssentral Utarbeide tilsynsplan 2014 innen Miljørettet helsevern Sørge for at bydelens møteplasser er godt kjent i befolkningen Romsås frivilligsentral skal fortsatt være en møteplass for befolkningen Romsås frivilligsentral skal tilby ulike kurs i organisasjons- og kulturarbeid Romsås frivilligsentral skal bidra til at Romsås Vel blir den organisasjonen folk vil ha Romsås frivilligsentral samarbeider med 4H og barneskolene på Romsås for økt fysisk aktivitet Videreføre og videreutvikle aktivitet fra Områdeløft på Romsås i regi av Romsås frivilligsentral Inndra 100 % stilling som prosjektleder Områdeløft Romsås pga prosjektavvikling Opprette 100 % stilling ved Romsås frivilligsentral for å videreføre og videreutvikle aktivitet fra områdeløftet Samarbeide med aktører i og utenfor bydelen for å bedre bydelens fysiske miljø Bidra til å gjøre kjent ulike støtteordninger som organisasjoner kan søke på lokalt og nasjonalt Videreutvikle bydelens samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Bidra til at helsekonsekvenser blir utredet i plan og reguleringssaker Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 21

88 10) NAV og Enhet for sysselsetting, integrering og språk 10.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett Voksenopplæring Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Sum Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp FO4 Økonomisk sosialhjelp og KVP ) Ansvarsområde Sosialtjenesten skal arbeide for å fremme økonomisk og sosial trygghet og bedre levekårene for vanskeligstilte. Tjenesten skal bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Arbeidet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV, Helse- og omsorgsloven i forhold til rus, samt Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. 10.3) Status og utfordringer Bydel Grorud er blant bydelene i Oslo med størst levekårsutfordringer. Ungdom, rusmisbrukere og personer med psykiske og/eller fysiske helseutfordringer er utsatte grupper når det gjelder økonomiske og sosiale utfordringer og arbeidsledighet. Det gjelder også deler av befolkningen med minoritetsbakgrunn som i tillegg kan ha utfordringer knyttet til språk. Nyankomne flyktninger har særlig store utfordringer knyttet til integrering i arbeid, utdanning og sosialt liv. Barn er ekstra sårbare i vanskeligstilte familier. For enkelte grupper er det en utfordring å etablere gode og stabile boforhold. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 22

89 Sosialtjenesten ligger an til et merforbruk på kr. 12 mill. i Per 31. oktober har sosialtjenesten ved NAV Grorud 114 flere brukere som mottar økonomisk sosialhjelp enn på samme tid i fjor. I samme periode har arbeidsledigheten i bydelen økt med 26 prosent, noe som tilsvarer 144 personer av bydelens arbeidsstyrke. Den gjennomsnittlige utbetalingen av sosialutgifter per bruker har økt i Bydelen har iverksatt en rekke tiltak for å redusere de samlede utgiftene på sosialhjelp til livsgrunnlag og langtidsytelse, og arbeidet videreføres i Via den brede innsatsen hos NAV og Enhet for sysselsetting, integrering og språk (ESIS), bistås brukere med råd og veiledning, praktisk bistand, boligtiltak og økonomisk sosialhjelp. Bydelen har hatt en økning av sysselsettingstiltak rettet mot ulike grupper som står utenfor arbeidslivet, slik at den samlete aktiviteten har vokst de senere år. Det kan vises til gode resultater. Hovedtyngden av sysselsettingstiltakene ligger under Sysselsettingsavdelingen. I perioden fra 1. januar til 31. august i år avsluttet denne avdelingen oppfølging av totalt 97 brukere. 54 av disse gikk over til ordinært arbeid eller utdanning, det vil si 56 % måloppnåelse. Brukerne hadde vært deltagere i Kvalifiseringsprogram, Introduksjonsprogram, Ny sjanse eller andre ordninger. Samarbeid Sosial- og sysselsettingsfeltet er bredt og komplekst, og det vil til en hver tid være utfordringer knyttet til tverrfaglig samarbeid internt i bydelen og med eksterne partnere. På flere områder vil vi styrke det formelle og uformelle samarbeidet internt i NAV-systemet og med andre tjenester. Bydelens sosialtjeneste samarbeider tett med den statlige delen av NAV, blant annet rundt gruppen av brukere som ble konvertert til arbeidsavklaringspenger (AAP) fra andre ytelser i Dette er en gruppe som kan risikere å måtte søke om økonomisk sosialhjelp etter endt AAP-periode, hvis de ikke får arbeid eller en varig trygdeytelse. Vi vil fortsette å prioritere oppfølging av unge, for å sikre at de ikke blir avhengige av velferdssystemene. Ungdomstjenestene jobber nå tettere sammen. Ungdomsteamet i NAV er samlokalisert med to ettervernkonsulenter fra barnevernet. Etter hvert vil også et eget ungdomsteam fra barnevernet, samt flere ansatte i Aktivitetsenheten for unge komme inn. Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid NAV sosial har i år i gjennomsnitt 512 brukere per måned (per oktober) mot 454 i månedlig gjennomsnitt i hele En stor del av arbeidet går til å gi personlig oppfølging til de som har krav på økonomisk støtte og annen bistand. Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid er en integrert del av hjelpen brukerne får. Dette vil være del av kjernevirksomheten også i Tilbud til personer med rusproblemer Personer med rusproblemer, gjerne kombinert med psykisk helseutfordringer, er en av de større brukergruppene våre. I den ordinære saksbehandlingen og personlige oppfølgingen legges det ned en betydelig arbeidsinnsats for å hjelpe disse brukerne. Bydelen har fått eksterne midler til et prosjekt som skal utprøve og utarbeide nye samhandlingsmodeller innen rusfeltet. Formålet er å forbedre oppfølgingen av bydelens rusmiddelbrukere med psykiske og/eller somatiske lidelser. Vi skal øke den interne samhandlingen i bydelen mellom sosialtjenesten og seksjon for psykisk helse, og sammen gå i dialog med eksterne samarbeidspartnere som spesialisthelsetjenesten. Prosjektet skal videreføres i Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 23

90 Som et supplement til den generelle rusoppfølgingen, driver bydelen prosjektene LønnSom og Skjer a med ekstern finansiering fra Oslo kommune (i 2013). LønnSom skal forebygge og redusere khatavhengighet blant i hovedsak somaliske menn. Skjer a skal forebygge rusmisbruk og avslutte ruskarriere for unge mellom år. Begge prosjektene forventes videreført med ekstern finansiering i Kommunalt disponerte boliger og bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Sosialtjenesten har fokus på boligsosialt arbeid for å kunne bidra til å sikre gode og stabile boforhold, hindre utkastelse og bostedsløshet. Vi har likevel hatt en økning i antall døgnovernattinger i Tiltak er iverksatt for å redusere antallet. Vi har blant annet hatt en gjennomgang og oppfølging av alle nåværende beboere, funnet alternative botilbud og vektlagt kun å tilby døgnovernatting i helt spesielle tilfeller. I tillegg besøkes døgnovernattingssteder hver 14. dag og vi tilbyr bydelens boligskole. Tiltakene videreføres i Sosialtjenesten har fått prosjektmidler til å ansette en bo-supporter for ungdom i aldersgruppen år. Dette vil bidra til at vanskeligstilte ungdom kan få hjelp til å fremskaffe egen bolig, slik at de kan mestre sin bo- og livssituasjon. Kommunale sysselsettingstiltak Jobbtorget åpnet våren 2013 og er en stor satsing på et samlet og effektivt kvalifiseringstilbud for NAVbrukere og andre innbyggere som trenger bistand for å komme i jobb. Det tilbys sysselsettingstiltak, kurs, aktiviteter og kvalifiserende grupper. Bydelen finansierer 12,5 årsverk innenfor sysselsettingsfeltet. I tillegg kommer 19,5 årsverk i eksternt finansierte prosjekter (i 2013). Kvalifiseringsprogrammet er et heltids program bestående av arbeidsrettede aktiviteter, med tett individuell oppfølging av personer som står utenfor arbeidslivet. Det finansieres av bydelen. Per 31. august 2013 deltok 88 personer i Kvalifiseringsprogrammet. Det er noe under måltall på 105 deltagere månedlig i Kvalifiseringsprogram for Måltallet øker gradvis utover høsten, og vil være på 105 ved utgangen av Måltall for 2014 vil være på 104 deltagere. Bydel Grorud har de siste årene levert de beste resultatene i byen innenfor Kvalifiseringsprogrammet, og satser på en ytterligere styrking av arbeidet i Vi skal trekke veksler på en styrket norskopplæring for målgruppen, en utvikling av markedsarbeidet og et utstrakt samarbeid med de andre Groruddalsbydelene. Brukerne i 2014 vil få et mer motiverende og omfangsrikt gruppetilbud ved Jobbtorget. Lavterskeltilbudet Kokepunktet er finansiert og driftet av bydelen. Formålet er å kvalifisere jobbsøkende til ordinært arbeid gjennom arbeidstrening i bydelens kantine. Dette er et heltidstilbud som blir videreført i Bydelen finansierer også Jobbsøker n. Vi bistår ungdom mellom år med jobbsøking tre dager i uka. Tilbudet videreføres i Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 24

91 I tillegg drifter bydelen er rekke eksternt finansierte sysselsettingstiltak: Lavterskeltiltaket BydelsRusken Groruddalen (AFS) er et heltidstilbud med arbeidsoppgaver som opprydding av uteområder og enklere rehabilitering av leiligheter. Tiltaket blir videreført i 2014 med eksterne midler. For personer med psykiske lidelser tilbys Arbeidsrettet rehabilitering. Prosjektet startet i 2013 og forventes videreført i 2014 med ekstern finansiering. Oppfølgingen av unge har prioritet. Bydelen tilbyr flere sysselsettingstiltak for ungdom: Jobbsjansen for ungdom (Ny sjanse for ungdom) skal bistå arbeidsledig minoritetsungdom over i utdanning eller ordinært arbeid via karriere- og gruppeveiledning S.T.O.L.T. skal forebygge kriminalitet som vold, narkotika og hærverk og samtidig gi økt trygghetsfølelse blant befolkningen i Groruddalen. Eldre utsatt ungdom mellom år jobber som miljøarbeidere for yngre risikoungdommer Begge disse tiltakene forventes videreført i 2014 med ekstern finansiering Push skal motivere ungdom som ikke er klar for skolegang til å komme i praksis og arbeid. Finansieringen i 2014 er usikker Bydelen tilbyr også sysselsettingstiltak rettet inn mot minoritetsbefolkningen: Jobbsjansen for ungdom (se over) Jobbsjansen for kvinner retter seg mot kvinner med minoritetsbakgrunn som er på overgangsstønad eller er hjemmeværende. Kvinner med minoritetsbakgrunn er i særlig grad utsatt for lav sysselsetting i bydelen. Formålet er å få deltakerne ut i praksis eller arbeid innen to år. Tiltaket forventes videreført i 2014 med eksterne midler Etablererprosjektet skal sikre at bedriftsetablering lykkes for minoritetsspråklige. Prosjektet forventes videreført i 2014 med eksterne midler Yrkesrettet norskopplæring skal bidra til økt sysselsetting blant minoritetsspråklige i Groruddalen. Prosjektperioden er 2012 april 2014, men kan bli forlenget til ut 2015 med ekstern finansiering Norskoffensiven i Groruddalen har som formål at NAV-brukere med minoritetsbakgrunn skal lære norsk. Tiltaket forventes videreført i 2014 med ekstern finansiering Språkopplæring i bedrift gjennom aktivt markedsarbeid skal bidra til at flere NAV-brukere i Groruddalen kan få praksisplass hos bedrifter med rekrutteringsbehov. Tiltaket forventes videreført i 2014 med ekstern finansiering Introduksjonsordningen Introduksjonsprogrammet har som formål å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen, og finansieres over bydelens budsjett. Det var en økning på seks personer til totalt 39 i programmet fra august 2012 til august Første halvdel av 2013 har 57 prosent av de som avsluttet programmet kommet i arbeid eller utdanning. Dette er høyere enn det nasjonale måltallet til IMDi. Likevel vil bydelen jobbe for å øke måloppnåelsen til 65 prosent for Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 25

92 IMDi støtter i 2014 Groruddalsbydelene med midler til å forsterke innsatsen med å få deltakerne ut i praksis. Brukertilfredshet NAV har gjennomført brukerundersøkelse knyttet til publikumsmottaket i oktober Resultatene av denne vil sannsynligvis ikke bli klar før på nyåret Denne type brukerundersøkelse foretas annethvert år. Brukerundersøkelsen i 2012 var konsentrert om den kommunale delen av NAV knyttet til brukere som hadde vært på timeavtale. 83 % av brukerne oppga at de var fornøyd med sosialtjenesten totalt sett. Nytt måltall for 2014 er 85 prosent brukertilfredshet dersom tilsvarende undersøkelse skal gjennomføres i ) Mål, strategier og tiltak Mål for Sosialtjenesten og Enhet for sysselsetting, integrering og språk (ESIS): Å gjøre flere i stand til å klare seg selv Å sørge for at flest mulig kommer i arbeid eller annen aktivitet Å redusere bruk av sosialhjelp som livsgrunnlag og langtidsytelse Å redusere bruk av døgnovernatting Å gi tilbud om egnete boliger og en sammenhengende kjede av botiltak for vanskeligstilte Å behandle søknader om økonomisk sosialhjelp raskt i henhold til måltall Å ha et særlig fokus på utsatte grupper, som unge, barnefamilier, personer med helseutfordringer og personer med minoritetsbakgrunn Å sikre bedre og mer tilpasset yrkesrettet norskopplæring Å bosette og integrere nyankomne flyktninger raskt For å nå målene vil Sosialtjenesten og ESIS i 2014 gjennomføre følgende tiltak, i tillegg til ordinær drift: Tiltakspakke for å redusere utgiftene til sosialhjelp: Strengere vedtakspraksis og sette vilkår ved tildeling av økonomisk sosialhjelp Redusere antall døgnovernattinger og arbeide for at ingen har langvarig opphold, eller er gjengangere, i akutt- og døgnovernattingsplasser Gi raskere behandling av nye saker i mottak, overføre saker som hører hjemme i andre bydeler Sikre rett ytelse til brukere Bedre rutinene for henvisning til sysselsettings- og kvalifiseringstiltak Analysere økningen i antall brukere og det økonomiske merforbruket Rusfeltet: Prosjekt om nye samhandlingsmodeller innen rusfeltet Prosjektene LønnSom og Skjer a Boligoppfølging: Implementere og følge opp boligbehovsplanen Opprette 100 % stilling som boligfremskaffer/booppfølger Tilby booppfølging til brukere med behov Prosjekt: bo-supporter for ungdom år Tilby kvalifiserings- og sysselsettingstiltak rettet mot utsatte grupper: Kvalifiseringsprogrammet, med utvidet tilbud til deltakerne Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 26

93 Kokepunktet Jobbsøker n BydelsRusken Groruddalen Arbeidsrettet rehabilitering Jobbsjansen for ungdom S.T.O.L.T. Jobbsjansen for kvinner Etablererprosjektet Yrkesrettet norskopplæring Norskoffensiven i Groruddalen Språkopplæring i bedrift Prioritere bosetting av flyktninger innen tre måneder Tilby introduksjonsprogram, med et ekstra prosjekt som skal få deltakerne ut i praksis Utvikle samarbeidet internt og med eksterne partnere om riktige tjenester til brukernes beste Måltall for brukertilfredshet i NAV for 2014 er satt til 85 prosent 10.5) Måltall / budsjettekniske forutsetninger Måltall for funksjonsområde 1 Sosialtjenesten Måltall 2012 Resultat 2012 Måltall 2013 Måltall 2014 Finansiering til kjøp av boliger - andelen søknader behandlet innen 1 måned 80 % 50 % 80 % 80 % Søknad om kommunal bolig - andelen søknader behandlet innen 3 måneder 95 % 100 % 95 % 95 % Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder 80 % 100 % 80 % 80 % Antall personer i døgnovernattingssteder uten kvalitetsavtale (pr ) Antall personer i døgnovernatting pr med opphold > 3 måneder Økonomisk sosialhjelp - andel søknader behandlet innen to uker 95 % 88 % 95 % 95 % Budsjettpremisser økonomisk sosialhjelp Gjennomsnittlig antall aktive klienter med utbetalt øk. sosialhjelp per måned 495 Gjennomsnittlig brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp per klient per måned Kr Gjennomsnittlig antall deltakere i kvalifiseringsprogram per måned 104 Gjennomsnittlig brutto utbetalt kvalifiseringsstønad per deltaker per måned Kr Gjennomsnittlig antall deltakere i introduksjonsordningen 40 Gjennomsnittlig brutto utbetalt introduksjonsstønad per måned Kr Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 27

94 11) Barnehager 11.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss FO2A Barnehager ) Ansvarsområde Dette området omfatter: Drift av kommunale barnehager og samhandling med og tilskudd til private barnehager Tilbud om spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder Tilsynsansvar, også for de ikke-kommunale barnehagene Samarbeide med Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning og Omsorgsbygg Oslo KF om utbygging av barnehager Lovverk som regulerer området er: Lov om barnehager, sist endret nr. 30, i kraft Opplæringsloven 5-7 Lov om miljørettet helsevern i barnehager, skoler m.v Bydel Grorud har totalt 21 barnehager, av dem er 19 kommunale og 2 private. 87 % av alle barn mellom 1-5 år går i våre barnehager. Barnehagene i bydelen er ulike i størrelse og organisering. Bydelen har barnehager som er organisert i soner/baser og tradisjonelle avdelingsbarnehager. I tillegg kan vi tilby åpen barnehage, korttidsbarnehage og naturbarnehage. Pedagogisk team utfører den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagene, for barn med vedtak om spesialpedagogiske hjelp etter opplæringsloven 5-7. Bydelen er tilsynsmyndighet og fører tilsyn med barnehagene etter «lov om barnehage». Dette er et elektronisk tilsyn som gjennomføres årlig. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 28

95 11.3) Status og utfordringer Barnehager Barnehagene jobber kontinuerlig med å videreutvikle et kvalitativt godt barnehagetilbud. Delprosjektene fra standardiseringen Oslobarnehagen implementeres fortløpende. Delprosjektet Oslostandarden for kartlegging av språkmiljø i barnehagen og «Oslostandard for samarbeid mellom barnevern og barnehager» er implementert i Det er utarbeidet flere og supplerende modeller, på barnehage/enhets nivå, for arbeid med systematisk språkopplæring. Språkpedagogene er avgjørende i utvikling, implementering og gjennomføring av disse. For å sikre kvaliteten i barnehagene er det viktig med kvalifisert personale. Oslo mangler fortsatt mange førskolelærere, men tross det har Bydel Grorud rekruttert bra. Bydelen har 105 stillinger (hjemler) for pedagogisk leder, hvorav 18 har midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet (av disse har 8 annen pedagogisk utdannelse) Videre er åtte barnehageassistenter under utdanning til førskolelærere (barnehagelærere). Disse er tilbudt arbeidsplassbasert utdanning som et samarbeid mellom Oslo kommune og Høgskolen i Oslo og Akershus. Barnehagene i bydel Grorud har definert to hovedutfordringer for Den ene hovedutfordringen er å fortsette arbeidet for å sikre at alle barn har gode norskferdigheter og er godt forberedt til skolestart. Et av de viktigste målene vi har for barn i våre barnehager er å gi dem gode betingelser og muligheter for videre læring og deltakelse i samfunnet. Barnehagene i Bydel Grorud har i 2013 utvidet og videreutviklet innholdet i Gratis kjernetid. Gratis kjernetid skal sikre alle 4 og 5-åringer tilgang til et kvalitativt godt barnehagetilbud. Tilbudet har fokus på systematisk språkopplæring, opplæring i grunnleggende matematikkferdigheter og utvikling av sosiale ferdigheter før skolestart. Barnehagenes andre hovedutfordring i 2014 er å redusere de store forskjellen innenfor befolkningens helse i Oslo. Bydel Grorud har blant annet et voksende fedmeproblem blant barn og unge. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver presiserer barnehagens samfunnsmandat innenfor dette området: «Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller». Barnehageansatte møter barnefamiliene tidlig i barnets liv og kan ved forebyggende og systematisk arbeid med kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen gi barnet sunne levevaner fra de er små. Ansatte i barnehagene er i en unik posisjon til å motivere familier til å gjøre positive livsstilsendringer som gir helsefremmende effekt for barna og deres familier både på kort og lengre sikt. I 2013 har barnehagene igangsatt et folkehelseprosjekt, finansiert av STORK midler. Prosjektets visjoner: - Flere leveår med god helse - Redusere sosial ulikhet innen helse - Forbygge mer for å reparere mindre Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 29

96 Prosjektet har som hovedmål å: Sikre at alle barn følger helsemyndighetenes råd om fysisk aktivitet, og er aktive med moderat til høy intensitet minimum 60 minutter hver dag. Barnas kosthold skal være i henhold til myndighetenes kostholdsråd. Styrket tilbud til førskolebarn Pedagogisk team har støttepedagoger, spesialpedagoger og musikkterapeut som utfører den spesialpedagogiske hjelpen for barn med vedtak om slik hjelp. Pedagogisk team gir også hjelp til barnehagen for å sikre at alle barn, uansett funksjonsnivå, skal kunne dra nytte av det pedagogiske tilbudet i barnehagen. Denne hjelpen er ikke enkeltvedtak, men regulert av barnehageloven. Pr 1.10 er det 53 barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i Bydel Grorud. Til sammen utgjør dette årstimer spesialpedagogisk hjelp (ca. 519 uketimer). I Bydel Grorud ser vi at antallet barn med behov for spesialpedagogisk hjelp har stabilisert seg de siste årene. Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 i Opplæringsloven Antall barn med vedtak Gjennomsnittlig størrelse på 9,8 9, ,8 vedtak i timer pr uke Andel barn av barn i førskolealder (1-5 år) som får spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 i Opplæringsloven 3,6 % 3,1 % 2,6 % 2,8 % Det foreslås å redusere bemanningen i pedagogisk team med 60 % stilling. Dette vil redusere omfanget av hjelp som gis etter barnehageloven. Bydelsdirektøren vurderer at bydelen fortsatt vil gi et godt tilbud. Åpen barnehage Åpen barnehage er et tilbud til hjemmeværende foreldre med små barn. Barnehagen er åpen tre dager i uka og foreldre med barn er faste brukere av tilbudet. Åpen barnehage har hovedfokus på språk og sosiale ferdigheter, herunder viktigheten av fysisk og psykisk helse. Derfor har tjenesten tett samarbeid med helsestasjonen og familieveileder som er fast tilgjengelig for familiene til avtalte tider, og tilbyr individuelle samtaler etter behov. Ansatte i barnehagen er utdannet ICDP-veiledere (International Child Development Program) og programmet brukes aktivt i samhandling med barn og foreldre. Familie- og læringssentret har ansvar for implementering av ICDP (International Child Development Program) i alle våre tjenester til barn og unge, samt utdanne ICDP-veiledere til bydelen. Foreldreveiledning foregår både i språkhomogene- og til tverrkulturelle foreldregrupper. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 30

97 Tilsyn med barnehager Bydel Grorud har hatt elektronisk tilsyn for alle sine barnehager våren Tilsynet omhandlet vedtekter, oppholdsbetaling/ søskenmoderasjon, barnehagens godkjenning, oppholdsareal inne og ute, antall plasser, rutiner for internkontroll, system for rett til spesial pedagogisk hjelp, foreldreråd og samarbeidsutvalg, pedagogisk bemanning, innhenting av politiattest, taushetserklæringer, opplysningsplikt og rutiner for å handle ved bekymring for barn og barnehagens årsplan. Utover dette er det gjennomført tre tilsynsbesøk og to befaringer grunnet søknad om etablering av familiebarnehage. Rødtvet barnehage skal rehabiliteres og utbygges. Omsorgsbygg Oslo KF er i gang med prosjekteringen og påregner byggestart sommeren Det er beregnet at prosjektet skal være ferdig sommeren Under byggeperioden leier Omsorgsbygg Oslo KF erstatningslokaler i Groruddalen Skole for barna i Rødtvet barnehage. Brukerundersøkelser: Som en del av prosjekt Oslobarnehagen, har Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning utviklet en brukerundersøkelse for barnehagene i Oslo. Målet med brukerundersøkelsen er å øke kunnskapen om foreldrenes tilfredshet med og forventninger til barnehagetilbudet. Bydel Grorud gjennomførte brukerundersøkelsen i oktober Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk og foreldrene skulle svare på spørsmål på en skala fra 1-6, der 6 var beste skår. Byrådets mål for foreldres generelle tilfredshet med barnehagetilbudet var for 2013 et gjennomsnittlig skår på 5,2. Den generelle tilfredsheten for bydel Grorud for 2013 er 5,0. Sammenlignet med 2012 har svarprosenten økt fra 59,4 % til 64,33 %. Svarprosenten for hele Oslo var 68, ) Mål, strategier og tiltak Barnehagenes mål for 2014: Barnehagene i bydel Grorud skal tilby et barnehagetilbud av god kvalitet. Oslobarnehagens standarder for kvalitet i barnehagen skal implementeres i alle barnehager. Alle skolestartere skal ha gode norskkunnskaper og være forberedt til skolestart Barnehagen skal bidra aktivt og målrettet for å fremme god helse og levevaner blant barna og deres familier. For å nå målene vil barnehagene: Gi gratis kjernetid til alle 4 og 5 åringer Gi alle barn minst tre års språktilbud før skolestart Tilby foreldreveiledningsprogrammet ICDP til foreldre Gjennomføre brukerundersøkelser og oppnå en grad av tilfredshet tilsvarende måltall for Oslo kommune Gjennomføre bydelsovergripende Folkehelseprosjekt. Felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet skal implementeres i alle bydelens barnehager Redusere pedagogisk team med 60 % stilling Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 31

98 11.5) Måltall / budsjettekniske forutsetninger Måltall Måltall 2012 Resultat 2012 hele kommunen Resultat 2012 Grorud Måltall 2013 Måltall 2014 Innhold Foreldreundersøkelse: Foreldres generelle tilfredshet* 5,2 5,0 5,0 5,2 5,2 Utbygging Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,0 % 85,3 % 70,1 % 87,0 % 87,0 % Andel barn 1-2 år med barnehageplass 74,8 % 52,1 % 59,7 % 59,7 % Andel 3-5 år med barnehageplass 93,9 % 83,1 % 89,7 % 89,7 % * Svar på spørsmål: "Alt i alt, hvor fornøyd er du med din barnehage?" (Skala fra 1-6 der 6 er best) Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 32

99 12) Aktivitetstilbud til barn og unge 12.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett Aktivitetstilbud barn og unge Sum ) Ansvarsområde Dette området omfatter: Drift av 3 fritidsklubber: Kalbakken Fritidssenter, Ammerud Aktivitetssenter og The Raven Drift av 1 musikkverksted: Fyrhuset musikkverksted Kriminalitetsforebyggende arbeid (SaLTo) Ferieaktiviteter for barn og unge 12.3) Status og utfordringer Fritidsklubber Det kommunale aktivitetstilbudet for barn og ungdom i Bydel Grorud er stort og variert og organiseres gjennom aktivitetsenheten i bydelen. Bydelen drifter tre fritidssentre: Kalbakken Fritidssenter, Ammerud Aktivitetssenter og et musikkverksted: Fyrhuset samt flere andre aktivitetstilbud. Fritidstilbudene er åpne og tilgjengelige for barn og unge som bor i, eller har tilknytning til bydelen. Fritidssentrene har aktiviteter til barn og unge fra 9 til 19 år. Ammerud Aktivitetssenter har stått bak flere større arrangementer i år. Julaften 2012 var et familiearrangement med over 170 besøkende. Samarbeidet med skoler og aktører i nærmiljøet har blitt opprettholdt og videreutviklet. Ved å tilpasse enkelte arrangementer til hele familien har fritidssentre også bidratt med å være et positivt tilskudd til nærmiljøet ved å gi et tilbud til barn og voksne som ikke ellers har en tilknytning til senterne. Fyrhuset Musikkverksted er møteplass for musikkinteresserte barn og unge. I tre øvingsrom på Nordtvet gård og ett innspillingsstudio/øvingsrom i kjelleren på Kalbakken Fritidssenter får Fyrhusets medlemmer instruksjon i samspill, instrumentopplæring og innspillinger. Fyrhuset deltar på en rekke kulturarrangementer i bydelen og har egne sen-lørdagsarrangementer flere ganger i året. Ungdom får arrangørerfaring gjennom Fyrhusets rolle som innholdsleverandør og ansvar for drift ved ungdomsscenen under Granittrock i samarbeid med Stovner Rockefabrikk. Fyrhuset musikkverksted har i 2013 fått styrket budsjettet slik at driften er opprettholdt på samme nivå som i Driften foreslås videreført på samme nivå i Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 33

100 Andre aktiviteter Ungdommens Kafe er et møtested på søndagskveld for ungdom Her serveres enkel middag til en rimelig pris og det tilbys aktiviteter som musikkstudio, bordtennis, TV-spill, biljard, internettmaskiner, aviser/blader, og TV. Tilbudet er spesielt rettet mot uorganisert ungdom, men vi ønsker å være et tilbud til alle ungdommer i aldersgruppen. Vi ønsker også å støtte opp om aktiviteter som ungdommene selv setter i gang, enten det da er snakk om turer, idrettsaktiviteter, kulturarrangementer eller temakvelder. Jenter med ikke vestlig bakgrunn har hatt et eget tilbud på Ammerud aktivitetssenter og Ungdomshuset The Raven Romsås. Her får jenter mulighet til å møte likesinnede en gang i uka. Gruppene ledes av to voksne, og driver med mange ulike aktiviteter som å dra på kino, ha hjemmespa, lærer selvforsvar, lager mat og annet. Noen av kveldene er temakvelder der de snakker om ulike temaer som opptar dem. Aktivitetene er finansiert av midler fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. SaLTo Sammen lager vi et trygt Oslo SaLTo er en samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt om kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge. Gjennom modellen blir ressursene i det kriminalitetsforebyggende arbeidet samordnet. SaLTo har målgruppe ungdom år. Arbeidet har som hovedmål å samordne ressursene i arbeidet for å sikre barn og unge et koordinert tilbud, redusere barne- og ungdomskriminaliteten og redusere rusmisbruket blant barn og unge. I første halvår 2013 var det registrert 8 unge gjengangere under 18 som er anmeldt for 4 eller fler forhold. Dette er en økning fra 2012 hvor det var 1 gjenganger med 4 eller mer forhold gjennom hele året. I 2013 ser man en økning på voldsrelatert kriminalitet som ran, legemsbeskadigelser, trusler. Dette fører også til at det er en registrert økning av voldsoffer i bydelen. Politiet rapporterer om at det er en øking av vold i nære relasjoner, og at mange unge er vitne til vold. Vi vet av kriminalitetsstatistikken at flere unge utøver lovbrudd, men kriminaliteten ofte ikke synlig for ansatte i fritidssektoren og Politi i nærmiljøene. Internettet er et stort og uoversiktlig arena hvor unge i dag er aktive brukere. Det rapporteres bekymringer for at kriminelle handlinger og annen negativ atferd av barn og unge, forekommer regelmessig på internett. Spesielt i forbindelse med bruk av sosiale medier forekommer mobbing, trusler, trakassering, seksualisering, identitetstyveri, heleri. Dette skjer både i skoletiden og på fritiden. Det er behov for større grad av kriminalitetsforebyggende arbeid og økende samarbeid internt og ekstern i forbindelse med dette. Bydel Grorud vil derfor intensivere dette arbeidet i Bydelsdirektøren foreslår å øke Salto koordinatorstillingen fra 50 % til 100 % i Ferietilbud for barn og unge Fritidssentrene i Bydel Grorud har lenge gitt tilbud om spesielle aktiviteter i skoleferiene, også i Sommeren bød på ekskursjoner/dagsturer, og selvfølgelig ukesturer til det populære feriestedet Kinsbakken. Også høst- og vinterferien ble fylt med lett tilgjengelige aktiviteter for barn mellom 10 og 18 år. Hvert år utgir bydelen en brosjyre over ferieaktiviteter som blir delt ut på alle barne- og ungdomskoler i bydelen. Det ble også arrangert kurser innen klatring, foto, gitar, mat, skating og rap/betastasjon. Ca. 500 barn og unge har deltatt på aktiviteter i skoleferier. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 34

101 Ungdomskonferansen 2013 Bydel Grorud gjennomførte i 2013 for tredje år på rad demokratiprosjektet UngMed og Grorud ungdomskonferanse. UngMed innledes med kursing av elevrådsrepresentanter, som samler inn forslag fra samtlige elever og holder debatter i sine klasser. Disse forslagene går så videre til elevrådsskonferanser på hver enkelt skole. Sammen med forslag fra Fritidskonferansen, som samler innspill fra fritidsklubber, organisasjonsliv og uorganisert, eldre ungdom, ender prosessen opp i Grorud ungdomskonferanse, hvor de innsendte forslagene prioriteres og oversendes Bydelsutvalget og andre relevante aktører. Gjennom UngMed dannes det komiteer med engasjerte ungdommer som i etterkant av konferansen følges opp, og gis veiledning og kursing i hvordan å få gjennomslag for sine saker. Prosjektet er et samarbeid mellom Ungdomsrådet i Grorud (URG), Områdeløft Ammerud (Groruddalssatsingen), ungdomsskolene og Aktivitetsenheten i Bydel Grorud. «Ung i arbeid» Ung i arbeid er et kvalifiserende, lavterskel og frivillig fritidstilbud for unge år som har brutt med, eller har vansker med å følge opp et normalt skoleløp, eller har psykiske utfordringer, provoserende atferd eller andre problemer som påvirker hverdagen negativt. Formålet er å redusere antallet som faller inn under kategoriene som nevnt over. Dette skal oppnås ved å etablere gjensidig forpliktende ansvarsforhold som basis for kvalifiserende fritidsaktiviteter tilrettelagt både individuelt og i gruppe og skal bygge på følgende komponenter. I tillegg til arbeidstilknytningen arbeides det med skolefag, da spesielt med norsk, matte, engelsk og naturfag. Det er lagt stor vekt på utvikling av sosiale ferdigheter. Tiltaket er finansiert av midler fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Private tilbud Onsdagsklubben på Nordtvet Gård Dette er en privat Fritidsklubb rettet mot ungdom med nedsatt kognitiv funksjonsevne har tilbud 3 onsdager i måneden. Fritidsklubben drives av frivillige. I samarbeidet med bydelen har klubben fått midler fra Byrådsavdeling for Eldre og Sosiale Tjenester til aktiviteter. Bydel Grorud stiller lokaler til disposisjon. Formålet med onsdagsklubben er å skape et miljø der ungdommene føler seg trygge og kan være sammen med andre med samme forutsetninger og interesser. De går ofte på spesialskoler/arbeider i varig tilrettelagte bedrifter, og trenger som andre ungdommer skaffe seg en vennekrets i nærmiljøet. Et sted å være «Stedda» er en klubb drevet av FAU ved Rødtvet skole. Klubben har over mange år fått støtte til driften av Bydel Grorud mottok de kr fra Bydel Grorud. Dette er et viktig frivillig initiativ med barn og unge i nærmiljøet som målgruppe. Bydelsdirektøren foreslår å videreføre støtten på kr i Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 35

102 Medlemstall ved bydelens fritidssentre Medlemmer 2012 Medlemmer september 2012 Medlemstall september 2013 Måltall 2014 Ammerud aktivitetssenter The Raven Romsås Kalbakken fritidssenter Fyrhuset musikkverksted ) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for aktivitetsenheten i 2014 er: Å øke ungdomsmedvirkningen gjennom klubbråd, arrangementskomiteer og hjelpeleder/arbeidsgruppemuligheter Bruke ungdommen selv i rekruttering av nye medlemmer Øke kompetansen i konflikthåndtering i ved fritidssentrene Fyrhuset skal kvalifisere ungdom til å skape kulturarrangementer med ungdomsmedvirkning i alle ledd, fra arrangørgrupper til lyd- og lysgrupper. Utvide og videreutvikle SALTO-samarbeidet For å nå målene vil aktivitetsenheten sørge for at: Klubblederne deltar på foreldremøter og FAU-møter på skolene. Minst 2 personer fra hvert fritidssenter har kompetanse i konflikthåndtering Ammerud aktivitetssenter utvider tilbudet på lørdager til juniorer og viderefører åpent tilbud for ungdom 45 uker i året Grorud barne- og ungdomsfestival utvikles til den største barne- og ungdomsarena i Groruddalen for kultur, mangfold og integrering Kalbakken fritidssenter utvider åpningstiden noen timer hver ettermiddag som møtested for gruppearbeid og samtale Aktiviteten ved Fyrhuset musikkverksted videreføres på dagens nivå Ha en åpen møteplass og et arrangørprosjekt for kulturinteressert barn og unge ved Fyrhuset 80 % av alle ungdomsarbeidere i Bydel Grorud har gjennomført Oslo kommunes grunnkurs for ungdomsarbeidere Opprette 50 % stilling slik at SaLTo-koordinator utvides til en 100 % stilling Bydel Grorud gir kr i driftsstøtte til Et sted å være «Stedda» Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 36

103 13) Helsestasjonen og skolehelsetjenesten 13.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten Sum ) Ansvarsområde Tilbud om skolehelsetjeneste på bydelens 9 skoler Helsestasjonstjeneste for alle barn 0-5 år Svangerskapskontroll til alle gravide som ønsker det Barnefysioterapitjeneste Psykologtjeneste til ungdomsskoleelever Familieveiledertjeneste til familier med barn 0-9 år Tilbud om helsestasjon for ungdom år Smittevern Lovverk som regulerer området er: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm. (LOV ). Lov om helsepersonell mv. (LOV ). Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV ) Folkehelseloven 13.3) Status og utfordringer Helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir tjenester etter veiledere, forskrifter og ut fra gitte rammer, og forsvarlighet. Gjennom veileder for tjenesten og vaksinasjonsprogrammet er helsestasjonstjenesten et lavterskeltilbud for hele barnebefolkningen og har dermed en oversikt over helsetilstanden for barn og unge i bydelen. Økende barnetall utfordrer helsestasjonen i forhold til å opprettholde nødvendig kvalitet innenfor snevrere rammer, samtidig med økende forventninger gjennom myndighetskrav. Mellom 60 og 70 % av alle nyfødte ved helsestasjonen har en eller begge foreldre som ikke er etnisk norske. Det gir andre utfordringer og annen ressursbruk å gi likeverdige helsetjenester enn i en mer homogen befolkning. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 37

104 Helsestasjonstjenesten ble våren 2013 samlet i felles lokaler i Grorud senter. Det oppleves stor etterspørsel etter tjenestene. Bydelen prioriterer de minste og hjemmebesøk til alle nyfødte. Kortere liggetid på barselavdelingene gir behov for tettere samarbeid med Ahus. Særskilt behov er det å få til gode overgang for barselkvinner med innvandrerbakgrunn. Det er innvilget eksterne samhandlingsmidler for et prosjekt i 2014 sammen med bydelene Alna, Stovner og Ahus for å bedre pasientforløp for barselkvinner med innvandrerbakgrunn. Dette arbeidet vil gjøres i samarbeid med senter for Migrasjonshelse ved Samhandlingsarena Aker. Videre vil helsestasjonen i 2014 ha et fokus på familier med funksjonshemmede barn med tiltak som besøk på sykehus før hjemreise, ekstra hjemmebesøk, tett samarbeid med spesialisthelsetjeneste samt individuell plan der det er riktig. Når det oppstår bekymring for et barns omsorgssituasjon melder helsestasjons- og skolehelsetjenesten dette til barneverntjenesten jfr. etablerte rutiner. Med mål om å avdekke omsorgssvikt tidligst mulig vil helsestasjonen i 2014 inngå et tettere samarbeid med barneverntjenesten. Det pågår også et samarbeid mellom helsestasjonen og seksjon for psykisk helse for å ivareta barn av psykisk syke. Dette samarbeidet vil man i 2014 videreutvikle slik at det også omfatter spesialisthelsetjenesten ved DPS. For å motvirke den negative utviklingen i forhold til fedme og overvekt blant bydelens barn og unge samarbeider helsestasjons- og skolehelsetjenesten med bydelens Frisklivssentral, barnehager, Områdeløft Ammerud og Ammerud skole med ulike prosjekter for å øke aktivitet og bedre kosthold. Målet er å etablere samarbeidsformer som skal vedvare og kan implementeres på flere skoler. Når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet vil helsestasjonen også i forhold til gravide gjennom ekstra konsultasjon om livsstilsendring tidlig i svangerskapet. Helsestasjonen vil i 2014 innføre kartleggingsverktøyet i barnekontrollen EPDS (The Edinburgh postnatal depression scale) for å fange opp mødre som står i fare for å utvikle svangerskapsdepresjon som et målrettet tiltak. Aktuelle mødre henvises til hhv fastlege, DPS og BUP. Bydelsdirektøren foreslår å opprette 1, 6 stilling som helsesøster ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Styrkingen gjøres i tråd med at byrådet i sitt budsjettforslag har tildelt bydelene midler med en uttrykt forventning om økning i kapasitet ved helsestasjon- og skolehelsetjeneste og dermed en forventning om at det gis tilbud i tråd med det nasjonale programmet. Videre inndras en 30 % merkantil stilling ved helsestasjonen på grunn av at samlokaliseringen av helsestasjonen gir grunnlag for mer effektiv drift. 13.4) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er: Bydelens befolkning har et tilbud fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten som fremmer fysisk, psykisk og sosial helse og forebygger sykdom og skade Gi barn, unge og foreldre tilbud fastsatt i retningslinjer og veileder Bidra til at barn, unge og familier med spesielle behov får koordinerte tjenester og hjelp så tidlig som mulig Identifisere og målrette innsatsen mot de som trenger det mest Forhindre og avdekke overgrep mot barn Styrke samarbeidet på tvers av fag og sektorer med vekt på forebygging og helsefremmende tilbud Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 38

105 For å nå målene vil helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Prioritere hjemmebesøk til alle nyfødte Forbedre pasientforløp for kvinner med innvandrerbakgrunn Særskilt oppfølging for familier med funksjonshemmede barn Videreutvikle samarbeid med barneverntjenesten for å forhindre og avdekke omsorgssvikt Videreføre samarbeid med seksjons psykisk helse og innlemme DPS i arbeidet for å følge opp barn av psykisk syke Øke aktivitet og bedre kosthold hos barn og unge gjennom samarbeid med Frisklivsentralen, Områdeløft, Ammerud skole. Implementere tiltaket også ved bydelens øvrige skoler Videreføre tilbudet til alle gravide om ekstra veiledning i forhold til kosthold og fysisk aktivitet Innføre kartleggingsmetoden for å avdekke svangerskapsdepresjon og henvise aktuelle til rett tilbud Opprette 160 % stilling som helsesøster Inndra 30 % merkantil stilling ved helsestasjonen Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 39

106 14) Barnevern 14.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett Barnevernstjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sum ) Ansvarsområde Barneverntjenesten har ansvar for å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Det inkluderer ansvar for å følge med på barns og ungdommers situasjon i bydelen og hvordan risikoarenaer kan forebygges. Ansvaret er regulert i lov om barneverntjenester (barnevernloven) med forskrifter. 14.3) Status og utfordringer De viktigste utfordringene i bydelens barneverntjeneste er: Økning av bekymringsmeldinger og tiltakssaker Økning av andelen innvandrerbarn Stor andel av vold i nære relasjon Betydelig forekomst av psykiatrisk problematikk hos barn og foreldre Økt andel ungdomssaker og økt ungdomskriminalitet Samhandling og forebyggende arbeid Akuttarbeid og plasseringsalternativ Oppfølging og tilsyn av fosterhjemsbarn Mulighet til «å beskytte» kompetanseheving Siden tjenesten har vokst, barnevernssakene har blitt mer sammensatte og det administrative ansvaret har økt, omorganiseres nå barneverntjenesten. Organisasjonsmodellen er klar og skal implementeres i januar-februar Organisasjonsendringene er i tråd med bydelens behov for omstilling. Det er også behov for å ha stort fokus på kostnadskontroll. Status på kostnader og kostnadskontroll i bydelens barnevern er rimelig god for Kostnadsutviklingen fra 2012 til 2013 ser ut å være stabil, til tross for at arbeidsoppgavene totalt sett øker og at tjenestens aktivitet har en årlig prisstigning. I en situasjon med økt press på våre tjenester, er det nødvendig å ha fortsatt sterk kontroll med kostnadene. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 40

107 Bekymringsmeldinger og tiltakssaker Bydelens barnevern hadde en økning av bekymringsmeldinger på 12 prosent fra 2. tertial 2012 til 2. tertial Bekymringsmeldinger i hele Oslos bydelsbarnevern økte med ca. 7,5 prosent fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal Alna og Stovner barnevern økte med respektive 6 og 8 prosent i samme periode. Vi vet ikke hvorfor det har skjedd en så markant økning i Bydel Grorud. Økningen er ikke relativ til økningen av antall nye innbyggere. Tjenesten følger opp hvilke typer saker som øker statistisk og legger til rette for lokale analyser. Innvandrerbarn står for en betydelig del av denne økningen. I 2008 representerte innvandrerbarn 58 prosent av alle bekymringsmeldinger. I 2. tertial 2013 hadde andelen innvandrerbarn økt til 72 prosent. Innvandrerbarn er betydelig overrepresentert. Mens 55 prosent av bydelens barn mellom 0-19 år per definisjon er innvandrerbarn, representerer de hele 72 prosent av alle barnevernsmeldinger. Disse fakta utgjør en utfordring nå og for kommende år og må møtes med kunnskap, innsikt og realisme. For barneverntjenesten er ikke definisjonen innvandrer av betydning, men oppgaven er å forstå denne gruppens utfordringer og hvordan hjelpe og endre. Dette indikerer at en stor andel av de som får bekymringsmeldinger, har en annen kulturell, etnisk og språklig bakgrunn enn resten av befolkningen. I tillegg gjelder det enda flere enn tallene tilsier, siden den offisielle definisjonen på innvandrere og barn av innvandrere ikke treffer alle med annen kulturell, etnisk og språklig bakgrunn. Når barnevernsmeldingene øker, stiger også tjenestens tiltakssaker. Antall tiltakssaker i bydelens barnevern har økt med syv prosent fra 2. tertial 2012 til samme periode i Vold og psykiatri Tiltakssakene retter seg ofte mot komplekse barnevernssaker, der andel av vold i nære relasjon er stor. Kombinasjonen av vold og psykiatri er vanlig. Den psykiatriske problematikken er ofte den utløsende, primære årsaken. Sammen med arbeidsledighet er psykiatrirelatert problematikk en stor og alvorlig risikofaktor for barns utvikling og behov for omsorg. Tjenesten vurderer denne utviklingen som en av de mest utfordrende. Det er krevende å få til samhandling med eksterne instanser og det er utfordringer i det individuelle arbeidet. Det er blant annet vanskeligere å få til samtykke til tiltak. Hvis vi får samtykke, er endringsarbeid ressurskrevende og en kompetanseutfordring. Ungdomssaker Barneverntjenesten har en økende andel av ungdomssaker. I 2. tertial i 2012 representerte 21 prosent av barnevernsmeldingene ungdom i alderen år. I 2. tertial i 2013 er andelen over 25 prosent. I Oslo kommunes Datavarehusstatistikk går det frem at andelen barnevernsaktuelle ungdommer i bydelen var 4,67 prosent i 2. tertial i I 2012 var tallet 3,52 prosent og tilbake i 2006 var det 2,6 prosent. En slik utvikling er ikke uvanlig for en bydel med en befolkningssammensetning og levekårsproblematikk som Grorud. Av den grunn er det nødvendig å forberede seg på en annen generell utvikling og risikoer som kommer i kjølevannet av denne kjente tendens i større byer. Det er en utfordring å finne virkningsfulle endringstiltak for denne målgruppen. Samhandling med foreldre, skole og politi er fortsatt sentralt. Det er viktig å sette lys på de felles strukturelle rammene for denne målgruppen. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 41

108 Samhandling og forebygging Barneverntjenestens arbeid og nedfelte ansvar for forebygging har potensial til å bli bedre. Men vi kan ikke bli det alene. Samhandlingen trenger å bli bedre. Tjenesten har fokus på hva som er virkningsfullt forebyggende arbeid i alle målgrupper. Vi har kompetanse på det forebyggende tiltaket Tibir (tidlig innsats for barn i risiko), som retter seg mot målgruppen 3-12 år. I 2014 skal vi arbeidet for å utnytte denne kompetanse mer samordnet og strukturelt. Mot aldersgruppen år og yngre atferdsungdom trengs det også å rettes mer fokus. Samhandling med blant annet NAV/Enhet for sysselsetting, integrering og språk, SALTO, Ungdomsklubbene, skolene, BUP og DPS er viktig i det arbeidet. Internt har barneverntjenesten i 2013 begynt å samlokalisere en del av sin aktivitet med NAV og tatt initiativ for å trekke avdeling Barn og unge inn i denne samlokaliseringen. Den utviklingen fortsetter i Samhandling i det løpende klientarbeidet, blant annet gjennom å ta i bruk profesjonelle nettverk, fungerer ikke godt nok. Tjenesten har styrket kompetansen ved hjelp av videreutdanning, og kommer til å rette internkontrollarbeidet inn på dette området, for å sikre at gode arbeidsmetoder konkret gjennomføres. Akuttarbeid og plasseringsalternativer Akuttarbeid er utfordrende i seg selv. Siden antallet barnevernssaker øker, er det en stor utfordring å være fleksibel nok og løse situasjonene på best mulig måte. Vold i nære relasjoner er ofte forekommende og fremtvinger akuttarbeid. I forbindelse med tjenestens omorganisering vil denne delen av arbeidet styrkes. Det skal gi innvirkninger på flere områder, som bedre arbeidsmiljø, bedre løsninger for brukene og lavere kostnader. Fosterhjem Bydelens barneverntjeneste er omsorgskommune og har oppfølgingsansvar for ca. 70 fosterhjem. Det er fosterhjem hvor barneverntjenesten har ansvaret for plasseringen av barna, samt tilsyn og oppfølging. Barneverntjenesten vurderer at måltallene vedrørende tilsyn og oppfølging vil bli bedre for 2013 enn for 2012, på grunn av bedre oppfølging av tilsynsførere og oppfølgingsprosedyrene. Dette arbeidet videreføres i Kompetanseheving En bevisst satsing på noen utvalgte kompetansetiltak har vært en sentral aktivitet de siste 2-3 årene. Den kompetansehevingen må «beskyttes» og pleies så vi ikke mister den. Kompetanseområdene som spesielt beskyttes er; barnesamtalen, «Kvello-metodikken», Parent Management Training Oregon (PMTO), familieråd, metodikk vedrørende vold i nære relasjon og offentlige anskaffelser og innkjøp. Det trenges god og tydelig oppfølgning av alles arbeid, hvor det kan kvitteres ut riktig bruk kvalitetsmessig og kvantitativt. Økning av kostnader og forventning om kostnadsreduksjon I en situasjon med økt press på våre tjenester, er det nødvendig å ha fortsatt sterk kontroll med kostnadene. Tjenestens økte kostnadskontroll, fra saksbehandlers tiltaksoppfølgning til controllers arbeid, vurderes å gi resultater og skal derfor videreføres og optimaliseres. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 42

109 Barnevernstiltak oppdeles i tiltak i familien og tiltak utenfor familien. Årsaker til høye kostnader i barneverntjenesten er ofte koblet til dyre akutt- og langtidstiltak utenfor familien. I bydelen har andelen tiltak utenfor familien gått langsomt ned, fra nesten 50 prosent i 2006 til 30 prosent i 2. tertial Snittet i Oslo er 33 prosent, der Stovner har 33 prosent og Alna har 35 prosent. Det vurderes å være en positiv sammenheng mellom andelen tiltak i familien, lavere kostnader, godt barnevernsfaglig arbeid og god organisering. Dette er et område barneverntjenesten fortsatt vil fokusere på i Statistikken viser at bruttokostnaden per barn som har tiltak utenfor familien har variert de siste tre årene. Sammenlignet med andre bydeler med dårlige levekår og ressurskrevende barnevernssaker, er en slik variasjon vanlig. Det vurderes at disse tallene og variasjonen kan indikere om vi når målet om den nødvendige kostandskontrollen. Oslo kommunes bruttokostnad i 2012 ble per barn og bydelens barnevern fikk et resultat på per barn. I 2013 ligger barnevernet an til per barn. Barneverntjenestens egne lokale tiltakspersoner i ressursavdelingen og tjenestens korttidshjem gir fortsatt bra resultater og faglige gevinster. Barnevernets ressursavdeling har et løpende mål om å være nettobesparende. I 2013 er nettogevinsten med denne lokale satsingen litt mer enn 2 millioner kroner. Det er ca kroner lavere enn i ) Mål, strategier og tiltak Barneverntjenestens mål for 2014: Barn, unge og familier skal få oppfølging og tiltak i tråd med sine behov Barn, unge og familier skal få likeverdige tjenester Få en tydelig struktur på tjenestens samhandling og forebyggende arbeid Styrke arbeidet med internkontroll Holde budsjettet Barneverntjenestens interne strategier: Kompetanseheving Bredt forankret internkontroll Alltid være kunnskapsbaserte Tiltak: Implementere ny organisering Tjenestens opplegg for kartleggings- og analysearbeid skal være ferdig utarbeidet Lage en tydelig struktur på tjenestens samhandling, fagutvikling og prosjektutvikling i løpet av våren 2014 Ferdigstille struktur på samhandling med interne og eksterne instanser vedrørende psykiatri i løpet av 2014 Utvikle samarbeidsfora mellom NAV og bestillerenheten Utvide samhandling med Groruddalsbydelene Alna og Stovner, bl a vedrørende Prosjekt kultursensitivitet (PROKUS). Nytt Ungdomsteam skal raskt bli implementert med gode arbeidsprosedyrer og samhandlingsarenaer med NAV/Enhet for sysselsetting, integrering og språk, samt SALTO Nytt Oppstartsteam skal raskt implementeres Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 43

110 Tilsyn av fosterhjem skal videreutvikles med bedre oppfølgingsprosedyrer Øke kompetanse på endringsfremmende metoder og tiltak Sterk internkontroll generelt, og spesielt vedrørende bruk av Familieråd og nettverksmetodikk Etablere og avklare samarbeid med familiekontoret ved Homansbyen i Oslo 14.5) Måltall / budsjettekniske forutsetninger Måltall for funksjonsområde 2B - Barnevern Måltall 2012 Resultat 2012 Måltall 2013 Måltall 2014 Andel avsluttede undersøkelser innen 3 mnd. 100,0 % 98,0 % 100,0 % 100,0 % Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr fosterbarn under 18 år hvor Oslo har tilsynsansvar 4,0 2,1 4,0 4,0 Antall gjennomførte oppfølgingsbesøk pr fosterbarn 4,0 3,2 4,0 4,0 Andel barn i hjelpetiltak med gyldig tiltaksplan per ,0 % 91,0 % 100,0 % 100,0 % Budsjettpremisser barnevern Barneverntiltak i familien (kostrafunksjon 251) Antall barn med tiltak i familien i løpet av budsjettåret 290 Brutto årlige driftsutgifter per barn i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter F 251/Antall barn med tiltak i familien i løpet av året) Kr Barneverntiltak utenfor familien (kostrafunksjon 252) Antall barn med tiltak utenfor familien i løpet av budsjettåret 130 Brutto årlige driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (Brutto driftsutgifter F 252/Antall barn med tiltak utenfor familien i løpet av året) Kr Antall oppholdsdøgn i institusjon i løpet av året (kun institusjoner som faller inn under godkjenningsforskriften ikke for eksempel familiesenter, og kun til barn under 18 år) Gjennomsnittlig pris per oppholdsdøgn (kun selve døgnprisen, dvs. artene og ikke utgiftsdekning og lignende) Kr Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 44

111 15) Pleie og omsorg Dette kapittelet inneholder budsjettspesifikasjon tilknyttet områder innenfor pleie og omsorg. De fire påfølgende kapitlene «Bestillerkontoret», «Hjemmetjenester», «Avdeling for bolig, aktivitet- og miljøarbeidertjeneste» og «Psykisk helse» inneholder beskrivelser av tjenesteproduksjonen innenfor pleie- og omsorgsområdet. 15.1) Budsjettspesifikasjon Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett Aktivisering og servicetjenesten overfor eldre og funksjonshemmede 253 Pleie og omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 254 Kjernetjenester knyttet til pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede FO3 Pleie og omsorg Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 45

112 15.2) Måltall / budsjettekniske forutsetninger Måltall Måltall 2012 Resultat 2012 Måltall 2013 Måltall 2014 Andel av årsverk i pleie og omsorg med relevant fagutdanning 1), 2) 65% 66% 70% Brukertilfredshet i hjemmetjenesten - andel fornøyde brukere av hjemmesykepleie > 80% > 80% Brukertilfredshet i hjemmetjenesten - andel fornøyde brukere av praktisk bistand > 80% > 80% 1) Kilde: Kostra, kvalitetsindikator pleie og omsorg 2) Nytt måltall. Kildegrunnlag endret til Kostra. Mål og resulater omfatter Oslo kommune totalt, dvs både bydelene og Sykehjemsetaten. Måltall Måltall 2012 Resulta t 2012 Måltall 2013 Måltall 2014 Andel egne innbyggere 66 år og under som mottar hjemmetjenester 2) 1,40 1,5 % 1,5 % Andel egne innbyggere år som mottar hjemmetjenester 2) 9,9 9,1 % 9,1 % Andel egne innbyggere år som mottar hjemmetjenester 2) 30,7 32,1 % 32,1 % Andel egne innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 43,2 41,8 % 43,0 % Andel egne innbyggere år som bor i institusjon 3) 2,7 2,6 % 2,2 % Andel egne innbyggere år som bor i institusjon 3) 14,7 13,6 % 13,2 % Andel egne innbyggere 90 år og over som bor i institusjon 3) 41,6 37,6 % 33,7 % Andel sykehjemsbeboere på tidsbegrenset opphold 4) 17,2 12,3 % 16,0 % Antall boenheter for Omsorg+ for innbyggere over 65 år Direkte tid hos bruker (nærværstid) hjemmesykepleien Direkte tid hos bruker (nærværstid) praktisk bistand Andel utførte timer av planlagte timer (reell planlagt tid/ressurser) 88 % 95 % 95 % Andel utførte timer av vedtatte timer hjemmetjeneste 68 % 80 % 80 % Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 46

113 Budsjettpremisser funksjon 253 Pris/kostnad pr institusjonsplass 2014 Institusjonsplasser 3) for brukere 67 år og over Kategori 6) Kjøp fra sykehjemsetaten Pris pr plass 2014 Ant. plasse r 1) Andre direktekjøp innenbys/utenbys Forventet gj. Andre sn. pris pr kjøp 1) plass Forventede kostnader Sum 2) Ordinær sykehjemsplass Korttidsplass Aldershjemsplass Plass i skjermet avdeling Forsterket plass - psykisk helsearbeid Forsterket plass - annet Plasser i rehabiliteringsavd Plasser i andre boformer m/ heldøgns oms. og pleie - Nattopphold 4) - Dagopphold 4) - Sum institusjonsplasser for brukere 67 år og over Institusjonsplasser for brukere 66 år og under Kjøp fra Andre direktekjøp Forventede sykehjemsetaten innenbys/utenbys kostnader Kategori Pris pr plass 2014 Ant. plasser 1) Forventet gj. sn. pris pr plass Andre kjøp 1) Sum 2) Ordinær sykehjemsplass Korttidsplass Aldershjemsplass Plass i skjermet avdeling Forsterket plass - psykisk helsearbeid Forsterket plass - annet Plasser i rehabiliteringsavd Plasser i andre boformer m/ heldøgns oms. og pleie - Plasser i barne-og avlastningsboliger Nattopphold 4) - Dagopphold 4) - Sum institusjonsplasser for brukere 66 år og under Sum institusjonsplasser totalt for alle aldersgrupper Andre kostnader på kostrafunksjon 253 5) Forventede inntekter på kostrafunksjon Netto budsjett på kostrafunksjon ) Beregnes som gjennomsnittlig antall plasser gjennom året. 2) Sum forventede kostnader beregnes som summen av produktet av pris ganger plass i de tre kategoriene kjøp fra Sykehjemsetaten, andre direktekjøp innenbys/utenbys og institusjonsplasser drevet av bydelen selv. 3) Sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg og pleie som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd bokstab c, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. Barneboliger og avlastningsboliger skal med. 4) Her føres plasser til dagopphold og nattopphold i institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd bokstab c, hvor det kan fattes vedtak om vederlag etter vederlagsforskriften (KOSTRA funksjon 253). 5) Andre kostnader kan her være den del av bestillerenhetens arbeid som har med med vurdering av søknader, tildeling og oppfølging av tjenester til enkeltbrukere som skal knyttes til funksjon 253, samt ressursinnsatsen til den del av merkantile støttefunksjoner som går med til arbeid som er knyttet til betjening av tjenester/tjenestesteder i forbindelse med registrering av brukere, beregning og oppfølging av brukerbetaling og andre merkantile oppgaver som skal føres på funksjon 253. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 47

114 Budsjettpremisser funksjon 254: Forventet antall utførte/budsjetterte timer 1) hjemmetjeneste pr. mnd. - årsgjennomsnitt. Til mottakere 66 år og under Til mottakere 67 år og over Sum Forventet pris/kostnad pr utførte/ budsjetterte vedtakstime 4) Forventet årskostnad (ant. vedtakstimer pr. mnd. * pris * 12 mnd) Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer praktisk bistand 2) pr mnd. (eksklusiv boliger/bofellesskap og BPA) Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer praktisk bistand i boliger/bofelleskap Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer BPA Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer hjemmesykepleie 2) pr mnd (ekskl. "psykisk helsearbeid" -timer utført av psyk. sykepl. e.a.) Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer utført av psykiatriske sykepleiere eller andre (psykisk helsearbeid) Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer til omsorgslønn Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer til avlastning utenfor institusjon Antall mottagere av kun praktisk bistand Antall mottagere av kun hjemmesykepleie Ant. mottagere av både praktisk bistand og hj.sykepleie Antall mottagere av omsorgslønn Antall mottagere av avlastning utenfor institusjon Gj.sn. ant. utførte vedtakstimer praktisk bistand pr mottaker Gj.sn. ant.utførte vedtakstimer hj.sykepleie pr mottaker Gj.sn. ant. utførte vedtakstimer omsorgslønn pr mottaker Gj.sn. ant. utførte vedtakstimer avlastning utenfor institusjon pr mottager Andre utgifter på kostrafunksjon 254 3) Forventede inntekter på kostrafunksjon Netto budsjett på kostrafunksjon ) Med vedtakstimer menes det antall ressurstimer som mottaker er tildelt gjennom enkeltvedtak. Med utførte/budsjetterte vedtakstimer menes antall planlagt utførte/budsjetterte timer i henhold til vedtaket. 2) Praktisk bistand og hjemmesykepleie (jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b ). Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor kategorien psykisk helsearbeid. I henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personlig assistent. 3) Andre utgifter kan være innsatsteam, trygghetsalarm, bestillerkontor, hjelpeverge, fellesutgifter (forsikring, IT kostn., avsetn til lønnsoppgjør) med mer. 4) Kostnad pr utførte/budsjetterte vedtakstimer kan avvike fra beregnet kostnad pr vedtakstime som mottaker er tildelt gjennom enkeltvedtak. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 48

115 16) Bestillerkontoret 16.1) Ansvarsområde Bestillerkontoret har ansvar for å gi informasjon, råd og veiledning, behandle søknader og fatte vedtak om og utløse tjenester innen hjemmebaserte tjenester, institusjonsplasser til eldre og funksjonshemmede, brukerstyrt personlig assistanse, dagsenter for eldre og funksjonshemmede, avlastning, trygghetsalarm, transportordninger for funksjonshemmede og støttekontakt. Tjenestene er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunale forskrifter samt Lov om anskaffelser. Unntak er dagsenter og trygghetsalarm som ikke er hjemlet i lov eller forskrift. 16.2) Status og utfordringer Leonprinsippet Bydelen har en tiltakstrapp for tjenester inndelt i forebyggende og aktivitetsskapende tiltak (laveste nivå), tjenester i egen bolig (mellomnivå) og varige tilrettelagte bo- og omsorgstilbud (høyeste nivå). Ved tildeling av tjenester og tiltak legger bydelen LEON-prinsippet til grunn (Laveste Effektive Omsorgsnivå). Det innebærer at man tilbyr tjenester som understøtter at befolkningen/bruker skal kunne bo i eget hjem livet ut eller lengst mulig. Noen ganger er det sammenfall mellom kostnad og tiltak høyere i tiltakstrappen, mens det andre ganger kan være mer kostnadskrevende med tiltak på lavere nivå. Det er behov for å videreutvikle tiltakstrappen i bydelen for å møte nye utfordringer blant annet som følge av samhandlingsreformen. All utvikling av nye tiltak krever nært samarbeid mellom Bestillerkontoret og utførertjenestene dersom tiltaket skal bli treffsikkert. Innsatsteam I 2014 ser bydelen behov for å etablere og iverksette Innsatsteam som en del av bydelens tiltakstrapp. Mange opplever en utrygghet ved å komme hjem etter et sykehusopphold og det kan være et behov for å yte hjelp som vurderes og er fleksibelt fra dag til dag før det kan vurderes hva den enkelte eventuelt har behov for på sikt. I andre tilfeller ser vi at det er behov for økt innsats hos brukere for å forebygge sykehusinnleggelser. Innsatsteamets hovedoppgaver vil være å yte rask og fleksibel hjelp i form av rehabilitering og pleie ved utskriving fra sykehus eller institusjonsopphold eller for å forebygge innleggelse. Teamet skal blant annet hjelpe bruker i gang igjen med intensiv trening og oppfølging av hjelpemidler i brukers hjem. Finansiering av innsatsteamet forutsettes opprettet innenfor bydelens ramme for pleie og omsorg. Andre tiltak bydelen jobber med i 2014 er Omsorg +, Tiltak for demente, Ambulant tjeneste for personer med psykiske lidelser og rusproblemer samt øke kapasitet aktivitetstiltak for mennesker med funksjonshemning. Disse tiltakene omtales senere i budsjettdokumentet. Sykehjem Bydelen har i 2013 budsjettert med et måltall på 261 plasser i sykehjem. Ved inngangen til 2013 var imidlertid antallet plasser i bruk 280. Det har i løpet av årets 10 første måneder vært fokus på å komme ned i antall plasser, og pr oktober benytter vi 272, av disse er 237 faste langtidsplasser, og 35 er korttidsplasser. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 49

116 Bydelen benytter flere sykehjemsplasser enn hva bystyret anser som gjennomsnittlig dekningsgrad for personer over 80 år og bydelen benytter også flere sykehjemsplasser enn bydeler det er naturlig å sammenligne seg med. Det er heller ikke forventet vekst i eldrebefolkningen. Bydelen vil derfor fortsette arbeidet med å redusere antall sykehjemsplasser og i stedet tilby eldre alternative tiltak i hjemmet. Bydelsdirektøren foreslår å redusere måltallet til 251 sykehjemsplasser. Det vil kreve mye av Bestillerkontoret og samhandlende tjenester å kunne redusere og holde forbruket på vedtatt nivå. Det vil fortsatt være fokus på å utnytte korttids- og rehabiliteringsplassene for å sikre god vurdering og målrettet rehabilitering av brukerne. Bestillerkontoret vil samarbeide med hjemmetjenesten om etablering av innsatsteam og bedre tilbud for demente vil bidra til å gi hjemmeboende eldre et bedre og mer differensiert tilbud. Hjemmetjenester Bestillerenheten har pr oktober fattet vedtak om hjemmesykepleie 1536 timer/uke, og praktisk bistand 829 timer/uke. Omfanget av hjemmetjenester har stort sett vært stabilt gjennom året. Det er tilrettelagt for brukervalg innen hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Omtrent 23 % av praktisk bistand utføres av private tjenesteleverandører. Bydelen har generelt et høyt forbruk av pleie- og omsorgstjenester. Etableringen av innsatsteam vil gjøre det mulig å redusere omfanget av hjemmetjenester noe. Det vil derfor gjennom 2014 fokuseres på å redusere omfanget av vedtakstimer innen hjemmesykepleie og praktisk bistand. Brukere som har behov for det, vil allikevel bli sikret tilstrekkelige tjenester med riktig kvalitet. Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Det har vært et økende behov for tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det gjelder både brukere i samlokaliserte boliger og barn/yngre voksne som bor sammen med foresatte med behov for egen bolig eller avlastningstilbud. Bydelen vil også få en betydelig kostnad i forbindelse med etablering av et privat bofellesskap. Bofellesskapet vil bestå av 10 beboere. Kun en av beboerne er innbygger i Bydel Grorud i dag. Bofellesskapet skal stå ferdig i løpet av våren Det er så langt ikke kartlagt hjelpebehov til de som skal flytte inn, men det er sannsynlig å påregne døgnkontinuerlig bemanning. Bydelen drifter eget aktivitetssenter for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Trondhjemsveien 387. I forbindelse med ombygging av 387 til Omsorg+- boliger, må aktivitetssenteret i løpet av 2014 flytte ut og etableres i nye lokaler. Det er da ønskelig å øke kapasiteten, slik at bydelen kan tilby flere brukere dagaktivitetstilbud i egen regi som alternativ til å kjøpe aktivitetstilbud utenfor bydelen. Tjenester til mennesker med psykiske lidelser Bydelen vil så langt det er mulig legge til rette for at mennesker med behov for tjenester med bakgrunn i psykiske lidelser kan motta disse i ordinær bolig. Det er under opprettelse av et ambulant team under seksjon psykisk helse som er ment å bidra til at flere brukere kan få oppfølging i egen bolig. Det siste året har det vært en økning i antallet henvendelser knyttet til sykehusinnleggelse og utskrivelse av brukere med psykososiale problemer og rusproblemer. Det har blitt en bedre samhandling om disse pasientene etter innføringen av elektronisk meldingssystem mellom sykehus og bydel. Bestillerkontoret involveres nå i større grad i vurdering av behovet for tjenester, mens disse har tidligere hatt oppfølging fra NAV. Bydelen får også tidligere melding om innlagte pasienter, og får bedre tid til å planlegge tilbud til pasienter som skrives ut. Enkelte brukere har behov for tjenester utover det bydelen kan yte i egen regi. Bydelen kjøpte pr oktober 2013 institusjonsplasser til 12 personer med psykiske lidelser. I 2013 Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 50

117 har det ikke blitt inngått nye avtaler om kjøp av heldøgns tilbud til brukere med psykiske lidelser. Bydelen forsøker alltid å etablere tilbud i bydelen før man vurderer å kjøpe tjenestetilbud til nye brukere. Anskaffelser av «myke tjenester» I de tilfeller bydelen ikke har egne tilbud tilpasset brukers behov for avlastning eller bo- og omsorgstilbud anskaffes det fra private leverandører. I likhet med øvrige bydeler i Oslo kommune har Bydel Grorud behov for å øke sin kompetanse i forhold til anskaffelse av myke tjenester både hva gjelder inngåelse av kontrakter iht anskaffelseslovgivningen men også i forhold til å forhandle frem riktig pris og kvalitet på tjenesten. Bydel Grorud har derfor gått sammen med bydelene Alna og Stovner og Velferdsetaten ved Enhet for anskaffelsesfaglig bistand om et felles toårig anskaffelsesprosjekt med oppstart der vi vil gjennomgå alle kontrakter, sikre at de skal fylle lovkrav samt fremforhandle nye avtaler med rett pris og kvalitet. Vi forventer at dette arbeidet over tid vil gi en betydelig kostnadsbesparelse for bydelen. TT-ordningen Bydelen har hatt en nedgang i forbruket av TT-reiser på ca reiser de 10 første månedene i 2013 sammenliknet med samme periode i Bydelen har strammet inn tildelingspraksis i I tillegg har vi hatt betydelig innsparing av at Ammerudtunet bosenter har overtatt den daglige transporten til Kalbakken aktivitetssenter for en del av sine brukere. Det er planlagt at de øvrige boligene skal gjøre det samme i Videreføring av nåværende tildelingspraksis, samt at mer av transportbehovet til brukerne i PU- boligene ivaretas av bydelens egne ansatte, taler for at utgiftene til TT-ordningen vil gå ned i Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført 1. januar Fra samme dato ble det innført betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter med kr 4000,- pr døgn. Det vil fortsatt være viktig å ha et stort fokus på utskrivningsklare pasienter, både for å tilrettelegge for riktig og godt tjenestenivå for brukerne og for å unngå unødvendig betalingsplikt for sykehusdøgn. Medfinansieringsordningen håndteres inntil videre av kommunen sentralt, men er planlagt lagt ut til bydelene etter hvert. 16.3) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for Bestillerkontoret er: Legge LEON-prinsippet til grunn ved tildeling av tjenester Ha en tildelingspraksis i tråd med sammenlignbare bydeler Ivareta samhandlingsreformen på en god måte Sikre gode pasientforløp For å nå målene vil Bestillerkontoret: Implementere nye saksbehandlingsrutiner Gjennomføre jevnlige vedtaksgjennomganger av eksisterende vedtak Sikre samhandling gjennom faste møter og god dialog med ulike tjenesteleverandører og spesialisthelsetjenesten Gjennomføre anskaffelser iht lov og sikre rett pris og kvalitet på tjenestene Utvikle nye tiltak i tiltakstrappen i nært samarbeid med utførertjenestene Samarbeide med brukere for å legge til rette for brukermedvirkning Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 51

118 17) Hjemmetjenester 17.1) Ansvarsområde Tjenesteområdet omfatter følgende tjenester: Hjemmesykepleie Praktisk bistand Rehabilitering; fysio- ergoterapitjeneste Ansvarsområdet er hjemlet i: Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientrettighetsloven, Lov om helsepersonell og Forvaltningsloven. 17.2) Status og utfordringer Bydelens hjemmetjenester består av tre hjemmesykepleieavdelinger og en avdeling for praktisk bistand. Bydelens hjemmetjenester skal iverksette og ivareta tjenester på bakgrunn av vedtak fattet av Bestillerkontoret. Hjemmetjenesten har mange samarbeidsparter og er kontinuerlig i dialog med både interne og eksterne aktører. Tjenesten har stort fokus på dokumentasjon og oppdatering i fagsystemet Gerica, og bruker elektronisk meldingssystem i samhandling med samarbeidsparter som fastleger og Ahus. Med innføring av samhandlingsreformen er det behov for kontinuerlig å øke kompetanse i hjemmetjenestene. Fagutviklingssykepleier har ansvar for internundervisning i tjenesten. Undervisning i etikk og holdninger, dokumentasjon, HMS, Kvalitetslosen og bruk av avvik gjøres jevnlig. Hjemmesykepleieavdelingene hadde som mål i 2013 å innføre IKOS (behovsstyrt bemanning) det har tatt lengre til enn forventet å få tilstrekkelig antall sykepleiere til å kunne iverksette dette. Det blir fortløpende omgjort ledige stillinger til sykepleiestillinger. Det er i 2013 omgjort 2,55 årsverk til sykepleierstillinger. Arbeidet med innføring av IKOS videreføres i Bydelen mottok i 2012 midler fra Kreftforeningen til opprettelse av en stilling som kreftkoordinator, dette videreføres ut Kreftkoordinator skal bistå brukere med kreftdiagnose og deres pårørende. Kreftkoordinator har mange samarbeidsparter internt i bydel og eksternt, med alle sykehus i Oslo regionen og Fransiskushjelpen. Bydelens hjemmetjenester har i 2013 deltatt i ernæringsprosjektet «Riktig mat for bedre helse» i samarbeid med Helseetaten. Prosjektet hadde fokus på opplæring av ansatte og kartlegging av ernæringsstatus hos brukere i faresonen. Prosjektet avsluttes i 2013, men hjemmetjenesten vil videreføre den kompetansen de har fått i Fem ansatte i hjemmesykepleien deltar i videreutdanning i Demens ABC. Dette er en utdanning som går over to år. Ansatte i praktisk bistand har deltatt på 60 timers opplæring for hjemmehjelpere i regi av helseetaten. Hjemmetjenesten deltar i prosjekt ved Helseetaten der fokus er utvikling av metoder og strategier i arbeidet med brukere som kan være truende og/eller voldelige. Hjemmetjenesten gjennomfører hvert år brukerundersøkelse. Undersøkelsen er i 2013 forsinket. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 52

119 Rehabilitering Avdelingen yter tjenester fra ergo- og fysioterapeuter i form av opptrening, hjelpemiddelformidling, bolig- tilpasning og forebyggende tiltak. Tilbudet fra ergoterapeuter er til alle aldre, fysioterapeuter fra 18 år og oppover. Tilbudet gis til hjemmeboende med den hensikt at de skal kunne fungere optimalt i eget hjem, skole, arbeidsplass og barnehage. En stor brukergruppe er eldre der det settes inn tiltak for at de skal kunne bli boende i egen bolig så lenge som mulig og unngå, utsette eller forkorte institusjonsinnleggelse. En annen stor brukergruppe for ergoterapi er funksjonshemmede barn, flere av disse har ikke etnisk norsk bakgrunn. Avdelingen har mange brukere med omfattende behov. Et vesentlig antall brukere har behov for kontinuerlig eller ofte tilbakevendende tjenester fra fysio- eller ergoterapeut. Avdelingen har i tillegg til fysioterapeuter og ergoterapeuter en miljøterapeut i omsorgsboligen i Trondheimsvn Miljøterapeuten følger opp og understøtter tiltak fra fysioterapeuter og ergoterapeuter, enkeltvis og i grupper. Stillingen har en viktig funksjon ved å stimulere til deltakelse, fysisk og sosialt, og bidrar til at beboerne kommer til kafeteriaen i eldresenteret, noe som har en positiv effekt med tanke på ernæring. Avdelingen driver forebyggende tiltak som: Fallforebyggende gruppe og treningsgruppe på Rødtvet seniorsenter, bassenggrupper på Ammerudhjemmet og Nordtvedt bad, treningsgruppe på Romsås. Avdelingen underviser i forflytningsteknikk for hjemmetjenesten 2 ganger i året. Videre har avdelingen oppgaver som kontaktperson, synskontakt og hørselskontakt mot Hjelpemiddelsentralen. Rehabiliteringsavdelingen har også ansvar for bydelens Hjelpemiddeltelefon. Det er økende utfordringer å tilpasse boliger pga. boligenes utforming og brukernes dårligere tilstand når de kommer hjem. Ventetid og samarbeidsutfordringer med Hjelpemiddelsentralen og Hjelpemiddelteknisk enhet fører til forsinkelser for brukere, rehabiliteringsavdelingen og andre tjenester i bydelen. Rehabiliteringsavdelingen har ansvar for oppfølging av private fysioterapeuter. Bydelen har 5,5 driftstilskudd for privatpraktiserende fysioterapeuter. Innsatsteam Bydelen skal etablere innsatsteam i Tiltaket skal utvikles i nært samarbeid mellom Hjemmetjenesten og Bestillerkontoret. 17.3) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for hjemmetjenesten: Tilby tjenester basert på lavest mulig effektive omsorgsnivå ved effektiv bruk av ressurser Utvikle bydelens hjemmetjenester slik at mennesker med omsorgsbehov kan bli boende i egen bolig Sikre god og riktig kompetanse Resultat fra brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten skal være 5 % bedre enn 2013, minimum 80 % brukertilfredshet Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 53

120 For å nå målene skal hjemmetjenesten: Videreføre samarbeidet med Bestillerkontoret for å sikre riktig vedtak og riktig tilbud etter LEONprinsippet Gjennomføre ernæringskartlegging og følge opp utsatte grupper Ha fokus på kartlegging og oppfølging av demente samt delta i utvikling av bydelens helthetlige tilbud til demente Videreføre kompetansehevende tiltak i hjemmetjenesten Opprette innsatsteam i nært samarbeid med Bestillerkontoret Gjennomføre forbedringstiltak med bakgrunn i resultater fra brukerundersøkelsen Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 54

121 18) Avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjeneste 18.1) Ansvarsområde Tjenesteområdet omfatter følgende tjenester for barn og voksne: Aktivitetssenter for funksjonshemmede Etter skoletid tilbud 5 samlokaliserte boliger for mennesker med nedsatt funksjonshemming Støttekontakt, avlastning og brukerstyrt personlig assistanse Seniorveileder Eldresenter Ansvarsområdet er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientrettighetsloven, Lov om helsepersonell og Forvaltningsloven. 18.2) Status og utfordringer Aktivitetstilbud for mennesker med funksjonshemninger Bydel Grorud har tilbud for funksjonshemmede på Kalbakken aktivitetssenter og «Etter skoletidtilbud» ved Humla. Kalbakken aktivitetssenter har plass til 31 brukere. Bydelen solgte to av disse plassene til andre bydeler frem til juli Humla «Etter skoletidtilbud» har plass til 10 brukere, der to plasser ble solgt til andre bydeler frem til skolestart Bydelen kjøper i tillegg dagsenter tilbud til 11 personer utenfor bydel der bydelens tiltak ikke er egnet for brukers behov. Brukernes behov og utfordringer er avgjørende om tilbudet blir lagt til Humla «Etter skoletidtilbud» eller aktivitetssenteret. Ved stort behov for faglig kompetanse, tettere oppfølging og oppfyllelse av lovkrav legges tilbudet til Kalbakken aktivitetssenter. Tilbudet er organisert med utgangspunkt i fra den enkeltes funksjonsnivå og ressurser. Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne Bydelen har 5 samlokaliserte boliger med heldøgns bemanning for mennesker med psykisk utviklingshemning. Boligene er av ulik størrelse fra den minste med 4 brukere til den største med 20 brukere. Mange av brukerne har store og sammensatte behov som krever store ressurser hele døgnet. Flere av boligenes brukere har endret funksjonsnivå og er i behov av mere hjelp og tilsyn. På grunn av ledige plasser er to nye brukere flyttet inn i boligene, disse har et større behov for tilsyn enn det boligens rammer kan gi. Bydelen har fattet 9 vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9; bruk av tvang og makt. Mange av beboerne er i ferd med å eldes i tillegg til at nye unge brukere kommer inn i bydelens boliger. Dette byr på nye faglige utfordringer for tjenesten som bestreber seg på å være dynamiske slik at hver bruker skal få godt tilpassede tjenester i ulike livsfaser. For å imøtekomme brukers behov blir ansatte fortløpende skolert i målrettet miljøarbeid, kap. 9 samt at det gjennomføres kontinuerlig opplæring i medikamenthåndtering. For ansatte som arbeider med brukere med utfordrende atferd blir det gjennomført kurs i håndtering av vold og trusler. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 55

122 Bydelens bestillerkontor og utførertjenestene har i 2013 samarbeidet tett med fokus på struktur, drift, nivå og organisering av tjenester for voksne med utviklingshemming. Vedtak blir fattet etter LEON prinsippet (lavest effektive omsorgs nivå) ut ifra den enkeltest behov og funksjonsnivå. Dette arbeidet videreføres i Bydelsutvalget bevilget i budsjett for 2013 midler til oppstart av aktivitetstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemning. Det er utarbeidet en aktivitetskalender med ulike aktiviteter over hele året. Dette er et tilbud til brukere i bydelens samlokaliserte boliger samt de som er hjemmeboende. Tilbudet videreføres i Støttekontakt, individuell avlastning og brukerstyrt personlig assistanse For å sikre stabilitet og kvalitet i støttekontakt- og avlastningsordningene er bydelens utfordring å se på muligheter for videreutvikling og nytenkning. Det er innført samarbeids- og nettverksmøter med andre bydeler hvor man diskuterer alternativ for bedre organisering av tjenesten. Bydelen har innført treningskontakt som en del av støttekontakttjenesten samt noen gruppetilbud for enkeltbrukere. Bydelen har inngått avtale med Oslo idrettskrets om implementering av treningskontakt som en del av støttekontaktordningen. Det er gjennomført flere kurs for å skolere treningskontakter som kan bidra til økt fysisk aktivitet for aktuelle brukere (grupper eller individuelt). Bydelen har signert samarbeidsavtale med Grorud IL. Bydelen har startet arbeidet med innføring av ACOS IP, en web-basert individuell plan som skal være implementert i alle tjenester med koordinator oppdrag juni Innføringen gjøres med bistand av Helseetaten. Brukerstyrt personlig assistanse er en ordning der bruker/foresatte er arbeidsleder og bydelen eller privat leverandør står for arbeidsgiveransvaret.12 brukere har vedtak om BPA i Av disse administreres 5 av bydelen og 7 av private aktører. Nye boligprosjekter Oddvar Solbergsvei Første fase i boligprosjektet i Oddvar Solbergs vei er godkjent og i forprosjekteringsfasen. Bydelen samarbeider med Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og Omsorgsbygg KF. Boligen er planlagt å bestå av 14 leiligheter og ferdigstillelse er anslått til desember Nordre Ammerud gård Avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjeneste har iverksatt et samarbeid om planlegging av oppstart og drift av tjenester til 10 nye brukere i ny privat eid samlokalisert bolig på Nordre Ammerud gård. Det vil bli et omfattende arbeid med rekruttering av personell og oppstart av tjenester i den nye boligen. Omsorg + i Trondheimsveien 387 I tiltakstrappa er Omsorg + ment å være et tilbud mellom det hjemmetjenesten kan tilby og tilbud som gis i sykehjem. Omsorg + konseptet omfatter omsorgsbolig, døgnbemannet husverttjeneste, middagsservering alle dager i uken samt personalbase. Bydel Grorud skal etablere Omsorg + i Trondheimsveien 387, og det er nødvendig å gjennomføre omfattende rehabilitering og ombygging før dette kan skje. Det ble laget en konseptvalgutredning i 2012, og i 2013 har fokus vært forprosjektering som forventes å være klar i løpet av januar Kvalitetssikringen av dette arbeidet, samt en beslutning om eventuelt å gå videre med prosjektet antas å bli tatt i mars Selve byggearbeidene Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 56

123 antas da å kunne starte opp senest februar 2015, og målet er at ombyggingen skal være ferdig i løpet av Bydelen er i gang med forberedelser til ombygging og informasjon til bebeoere og brukere i Trondheimsveien. Prosjekt Omsorg + er et samarbeid mellom bydelen, Boligbygg KF og Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Seniorveileder Seniorveiledertjenesten er et lavterskeltilbud til eldre beboere i Bydel Grorud. Seniorveileder tilbyr hjemmebesøk til alle 80-åringer som ikke mottar tjenester. Hjemmebesøk er et tiltak for å øke trygghet, forebygge ulykker og gi informasjon, råd og veiledning. På hjemmebesøk treffer seniorveileder jevnlig eldre med hukommelsesproblemer som er så omfattende at det går ut over daglige aktiviteter. Denne gruppen er i behov for utredning og oppfølging. Seniorveileder opplever likevel at hjemmebesøkene i 2013 har resultert i få henvisninger videre, og at 80 åringene stort sett er spreke. Det er ønskelig å gjøre noen endringer for Seniorveileder mottar hver uke telefoner fra eldre og deres pårørende, og det kommer jevnlig inn bekymringsmeldinger. De fleste av disse henvendelsene kommer på bakgrunn av bydelens nettsider. Seniorveileder opplever at denne veiledningstjenesten som verdifull for publikum, og at flere større saker har kommet på bordet ved at folk selv tar kontakt. Det kan virke som om nettsidene med seniorveiledertjenesten oppleves som lett tilgjengelig for publikum. Eldresenter Bydelen har et kommunalt drevet eldresenter på Kalbakken. Eldresenteret tilbyr tradisjonelle aktiviteter for målgruppen eldre over 67 år. Eldresenterets kafeteria er et viktig samlingspunkt for de som bor i bygget og i nærområdet. Eldresenteret er en viktig arena og fyller det laveste trinnet i bydelens omsorgstrapp. Eldresenteret vil i løpet av 2013 få nye midlertidige lokaler grunnet planlagt bygging av Omsorg+. Bydelen gir også et tilskudd til Rødtvet senior- og aktivitetssenter. Bydelen ønsker et tydeligere fokus på eldresentrene som arena for forebyggende helsearbeid og vil arbeide for å øke deltakelse på eldresentrene med spesiell vekt på yngre eldre. Tilskuddet videreføres i Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 57

124 18.3) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjenesten er: Yte målrettede og individuelt tilrettelagte tjenester til beboere og brukere Tilby tjenester basert på lavest mulig effektive omsorgsnivå ved effektiv bruk av ressurser Etablere nye tiltak i tiltakstrappa i samarbeid med Bestillerkontoret og andre samarbeidsparter Sikre god kvalitet på arbeidet med individuell plan For å nå målene skal avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjenesten: Sikre riktig tilbud etter LEON prinsippet ved jevnlig vedtaksgjennomgang i samlokaliserte boliger sammen med Bestillerkontoret Ha en gjennomgang for å sikre effektiv bruk av ressursene i samlokaliserte boliger Iverksette kjøring til bydelens aktivitetstilbud i egen regi i alle samlokaliserte boliger Videreføre aktivitetstilbud for brukergruppen på kveld Opprette personalbase ved Nordre Ammerud gård Videreføre samarbeidet med Bestillerkontoret, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og Omsorgsbygg KF om utbygging i Oddvar Solbergsvei Videreføre arbeidet med etablering av Omsorg + i samarbeid med Bestillerkontoret, Boligbygg KF og byrådsavdeling for eldre og sosial tjenester Etablere demensteam og dagtilbud for demente i samarbeid med Bestillerkontoret og Hjemmetjenesten Tilby informasjonsmøte til alle som fyller 80 år i regi av seniorveileder Tilby hjemmebesøk av seniorveileder til all 85, 90 og 95-åringene som ikke mottar tjenester Starte opp en livsstilkafe for friske eldre Innføre ACOS IP Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 58

125 19) Psykisk helse 19.1) Ansvarsområde Tjenesteområdet omfatter: Psykisk helsearbeid Aktivitetssenter for psykisk helse Samlokalisert bolig Ansvarsområdet er hjemlet i; Helse- og omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven Lov om psykisk helsevern 19.2) Status og utfordringer Psykisk helsearbeid utføres på bakgrunn av vedtak fattet av Bestillerkontoret. Tjenesten er i en utpreget grad relasjonelt arbeid. I perioder er etterspørsel etter tjenesten større enn det tjenesten klarer å ta iverksette. Tjenesten prioriterer i samarbeid med bestillerkontorets fagkonsulenter. Per oktober 2013 hadde 125 mennesker vedtak på tjenesten psykisk helsearbeid, 81 kvinner og 44 menn. 29 personer har innvandrerbakgrunn. Gjennomsnittsalder for kvinner er 47 år, og for menn 44 år. Totalt er det 146 mennesker med psykisk helseutfordringer som har individuell oppfølging. I tillegg er det rundt 70 faste brukere av aktivitetssenteret Løkta. Samarbeid med andre tjenesteytere er viktig for å være mer treffsikre på at det vi gjør har tilsiktet effekt. Vi har fortsatt et spesielt fokus på våre brukeres barn og vi har etablert rutine med å koble til helsesøster i alle saker der det er barn involvert. Bolig Per oktober 2013 får 20 personer oppfølging fra personalbasen. Disse personene er en sammensatt gruppe, der alle har en tung psykiatrisk problematikk. Ni av disse har i tillegg rusproblematikk. Botilbudet har etter hvert opparbeidet god realkompetanse i forhold til det å bosette mennesker med svært store psykiske helseutfordringer. Flere av brukerne flytter inn i boligen etter langvarige innleggelser på sykehus. En suksessfaktor i tillegg til en godt kompetent personalstyrke, er lange utskrivningsprosesser med gradvis tilvenning til ny livssituasjon. I år har det vært 7 slike prosesser i gang samtidig. 2 beboere er i prosess mot utflytning og vil da motta tjenester fra andre deler av tjenesteapparatet på lavere omsorgsnivå. Løkta aktivitetssenter Løkta aktivitetssenter har fokus på ressurser og mestring, fysisk aktivitet, sunt kosthold og brukermedvirkning. Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 59

126 Løkta har brukere i alderen fra 18 år til ca. 67 år. Brukermassen har i det siste året inkludert flere av beboerne i botilbudet vårt. Noen brukere kommer til Løkta for å delta på kurs som KID-kurs (kurs i mestring av depresjon), selvhjelpskurs, den gode samtale, fysisk aktivitet/aktiv på dagtid, mens andre kommer innom for sosial kontakt, - en kopp kaffe og et måltid. Andre igjen deltar i prosjektgrupper som planlegger ulike aktiviteter, som brukerseminarer i tillegg til å skape et hyggeligere sted å være. Husmøtene hver 2. uke har blitt et sted for ros og ris og brukermedvirkning i praksis. Brukerne har selv tatt initiativ til brukeråpent på Løkta hver 2. tirsdag da ansatte har kontordag. Vilje Viser Vei Vilje Viser Vei har to tilretteleggerstillinger finansiert via tilskudd fra NAV stat. De jobber med arbeid som bistand som metodikk rettet mot mennesker med psykiske helseutfordringer, og har til en hver tid ca. 25 deltagere. Tiltaket har som mål at mennesker med psykiske helseutfordringer skal komme seg i ordinært arbeid. For å få gode resultater er det viktig med en god vurdering i forhold til hvem som tas inn i tiltaket. Erfaring har vist at de som lykkes best i tiltaket er de som til tross for sin psykiske lidelse har et sterkt ønske om å delta i det ordinære arbeidsliv. Det siste året har inn søkningen vært lavere, og vi har derfor utvidet målgruppen noe, slik at målsettingen også kan være å gjøre en god utredning i forhold til arbeidsevne. Dette gir NAV et mye bedre grunnlag for å vurdere om uføretrygd er den rette ytelsen. Nytt bo-oppfølgingsteam - prosjekt Seksjon psykisk helse fikk tildelt en ny stilling til bo-oppfølging i budsjett I tillegg har bydelen etter søknad mottatt statlige prosjektmidler til 4,8 stillinger. Disse etableres i et nytt tverrfaglig booppfølgingsteam for lavt fungerende hjemmeboende brukere med store bistandsbehov som følge av rus/psykisk helseproblematikk. Det er svært viktig å få til et nært og godt samarbeid mellom alle involverte seksjoner for å lykkes med denne målgruppen. Det må utarbeides gode rutiner for henvisninger, hvor vedtak skal fattes, type vedtak og tjenesteinnhold samt sikre godt samarbeid i den daglige oppfølging av den enkelte bruker. Ny organisering av boligarbeidet i bydelen Et utredningsarbeid gjennomført i forbindelse med omstillingsarbeidet i 2013 viser at bydelens tjenester knyttet til bolig (boligtildeling og booppfølging) er fragmenterte og uoversiktlig både for brukere og ansatte. I løpet av første halvår av 2014 skal det vurderes ny organisering av bydelens boligarbeid med mål om mer helhetlige tjenester og bedre utnyttelse av ressursene. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med Bestillerkontoret, NAV sosialtjenesten, Avdeling for samfunn og nærmiljø, Hjemmetjenesten, Avdeling for bolig, aktivitets- og miljøarbeidertjeneste og Seksjon for psykisk helse. 19.3) Mål, strategier og tiltak Mål og strategier for seksjon for psykisk helse: Tilby gode og tilpassede tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusproblematikk For å nå målene skal seksjon for psykisk helse: Sikre riktig tilbud etter LEON-prinsippet ved jevnlig vedtaksgjennomgang i samarbeid med Bestillerkontoret Bidra til etablering av mer helhetlig organisering av bydelens boligarbeid Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 60

127 20) Bydelsdirektørens forslag til vedtak Budsjett 2014 og økonomiplan vedtas slik den fremkommer av dette dokumentet. Tallbudsjettet for 2014 vedtas iht tabellene som fremkommer nedenfor. I tallbudsjettet er følgende aktivitetsendringer innlagt: Flere tiltak i bydelsadministrasjonen iverksettes for å redusere bydelens kostnader med til sammen 0,4 millioner kroner Områdeløftet på Romsås avsluttes Bydelen har i tilknytning til områdeløftet hatt en egen prosjektleder. Stillingen som prosjektleder avsluttes samtidig som områdeløftet avsluttes. For å kunne videreføre noe av aktiviteten som har vært en del av områdeløftet opprettes en ny stilling ved Frivillighetssentralen. Siden den nye stillingen er lavere lønnet enn prosjektlederen, sparer bydelen årlig 0,25 millioner kroner Stillingen som bydelsoverlege er for tiden ubesatt. Det foreslås å redusere denne stillingen midlertidig fra 100 % til 50 % I tråd med økt tildeling av midler til arbeid med booppfølging opprettes en 100 % stilling som boligfremskaffer/booppfølger Budsjettet for Kalbakkenklubben kompenseres for reduserte inntekter når Aktivitetsskolen flytter ut av lokalene. Dagens aktivitetsnivå på Fyrhuset er lagt inn i budsjettforslaget Stillingen som Salto-koordinator økes fra 50 % til 100 % stilling I tråd med økt tildeling av midler styrkes Helsestasjon og skolehelsestjenesten med 160 % stilling som helsesøstre Samlokalisering av helsestasjonene i bydelen til Grorud har gjort det mulig å redusere bemanningen ved helsestasjonen med 30 % merkantil stilling Bemanningen ved pedagogisk team reduseres med 60 % Nivået på antall barn som får hjelp av barnevernet opprettholdes, men kostnadene ved barnevernstjenesten reduseres med 2,3 millioner kroner Det etableres et innsatsteam i pleie- og omsorgstjenesten Vedtakstiden i hjemmetjenesten reduseres med 100 timer per uke Forbruket av sykehjemsplasser reduseres med 10 plasser Forbruket av TT-kjøring reduseres med en million kroner Forbruket av økonomisk sosialhjelp reduseres til tildelt budsjettramme Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 61

128 Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett 2014 FO1 Helse, sosial og nærmiljø FO2A Barnehager FO2B Oppvekst FO3 Pleie og omsorg FO4 Økonomisk sosialhjelp Sum bydel Grorud Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap Beløp i hele tusen kroner 2012 Bestillerkontoret Barnevern Nav Kommune ESIS Bydelsadministrasjonen Avdeling for barn og unge Avdeling for samfunn og nærmiljø Avdeling for velferd og sosiale tjenester Budsjett 2014 Sum bydel Grorud Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 62

129 Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon Administrasjon Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Annet forebyggende helsearbeid Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Bistand til etablering og opprettholdelse av bolig Naturforvaltning og friluftsliv Andre kulturaktiviteter og tilskudd til kulturbygg Kommunale kulturbygg FO1 Helse, sosial og nærmiljø Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss FO2A Barnehager Aktivtetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten Barnevernstjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien FO2B Oppvekst Aktivisering og servicetjenesten overfor eldre og 234 funksjonshemmede Pleie og omsorg i institusjon Kjernetjenester knyttet til pleie og omsorg til hjemmeboende Transport (ordninger) for funksjonshemmede FO3 Pleie og omsorg Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp FO4 Økonomisk sosialhjelp og KVP Sum bydel Grorud Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 63

130 Fullmakter m.v til bydelsdirektør Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta den detaljerte budsjettfordeling innenfor rammen av bydelsutvalgets vedtak. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer for alle artsgrupper innenfor funksjonsområdene. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å opprette og inndra stillinger innenfor rammen av vedtatt budsjett. Budsjettet skal dekke de aktiviteter som er forutsatt i motivteksten. Bydelsdirektøren pålegges å gjennomføre budsjettet i henhold til de vedtatte tiltakene og de bevilgninger som er gitt innefor hvert hovedinnsatsområde. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å fordele midler som tildeles gjennom året som er øremerket til spesielle formål. I tilknytning til tertialrapporten redegjør bydelsdirektør for disse budsjettendringene. Betalingssatser Betalingssatser for fulltidsplasser i barnehagene vedtas av bystyret. Betalingssatser for deltidsplasser fastsettes av bydelen. Bydelsutvalget gir bydelsdirektøren fullmakt til å justere oppholdsbetalingen i barnehagene for 50 % plass og korttidsbarnehager i tråd med økningen i fulltidsplasser. Bydelsutvalget vedtar at egenbetaling for trygghetsalarmer videreføres i Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 64

131 21) Vedlegg 21.1) Budsjettoversikt på artsgrupper Beløp i hele tusen kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett 2014 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter Beløp i hele tusen kroner Brutto utgifter Brutto inntekter Netto utgifter Bestillerkontoret Barnevern Nav Kommune ESIS Bydelsadministrasjonen Avdeling for barn og unge Avdeling for samfunn og nærmiljø Avdeling for velferd og sosiale tjenester Totalt ( ) Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 65

132 Beløp i hele tusen kroner F01 Helse, sosial og nærmiljø F02A Barnehager F02B Oppvekst F03 Pleie og omsorg F04 Økonomisk sosialhjelp Sum budsjett 2014 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter (12 946) (29 365) (82) (43 134) - (85 526) Refusjonsinntekter (4 421) (4 500) (8 875) (98 844) (3 613) ( ) Overføringsinntekter (299) (826) (1 125) Finansinntekter (1 032) (1 032) Sum inntekter Netto driftsutgifter Beløp i hele tusen kroner Brutto utgifter Brutto inntekter Netto utgifter 100 Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon Administrasjon Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Annet forebyggende helsearbeid Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Naturforvaltning og friluftsliv Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kulturbygg FO1 Helse, sosial og nærmiljø (17 367) Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 66

133 Beløp i hele tusen kroner Brutto utgifter Brutto inntekter Netto utgifter 201 Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss FO2A Barnehager (33 865) Aktivtetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjons- og 232 skolehelsetjenesten Barnevernstjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien FO2B Oppvekst (8 957) Aktivisering og servicetjenesten overfor eldre og funksjonshemmede Pleie og omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon Kjernetjenester knyttet til pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende Transport (ordninger) for funksjonshemmede FO3 Pleie og omsorg ( ) Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp FO4 Økonomisk sosialhjelp og KVP (5 472) UUSammenhengen mellom de ulike vedtaksnivåene Inndelingen i funksjonsområder er basert på kostra-funksjonene. Hvert funksjonsområde består derfor av gitte kostra-funksjoner, slik disse fremkommer i blant annet tabellen ovenfor. Kostra-funksjonene er like for alle landets kommuner. Et av formålene med kostra-funksjonene er at de gir muligheter for å sammenligne ulike tjenester mellom kommunene, uavhengig av hvordan kommunene er organisert. Det er derfor ingen entydig sammenheng mellom budsjettoppsettet fordelt på resultatenheter (dvs. bydelens interne organisering) og kostra-funksjonene. Bestillerkontoret inneholder store deler av funksjonsområde 3 Pleie og omsorg men også noe av funksjon 201 førskole. Barnevernet omfatter funksjonene 244 barnevernstjeneste og 251/252 barneverntiltak. NAV omfatter flere funksjoner under funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø (242, 243, 265, 273, 283) og hele funksjonsområde 4 Økonomisk sosialhjelp Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 67

134 Bydelsadministrasjonen omfatter i hovedsak funksjonene 120 Administrasjon, 130 Administrasjonslokaler og 180 Fellesutgifter. I tillegg blir de fleste andre funksjoner benyttet for kostnader som gjelder spesifikke tjenesteområder. Avdeling for barn og unge omfatter funksjonsområde 2A Barnehager samt funksjonene 231 Aktivitetstilbud til barn og unge og 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Avdeling for samfunn og nærmiljø omfatter funksjonene 233 forebyggende arbeid, helse og sosial, 234 aktivisering eldre og funksjonshemmede, 385 Andre kulturaktiviteter og 386 kommunale kulturbygg. Avdeling for velferd og sosial tjenester omfatter i hovedsak funksjonsområde 3 Pleie og omsorg. 21.2) Nøkkeltall Nøkkeltall i bydelsbudsjett for FO1/FO4 Sosialtjenesten m.v Oslo 2010 Oslo 2011 Oslo 2012 Bydelen 2010 Bydelen 2011 Bydelen 2012 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Antall deltakere i kvalifiseringsprogram pr Antall deltakere i introduksjonsordning pr Andel sosialhjelpsottakere år i forhold til innbyggere år* 4,3 4,1 3,9 6,8 6,7 6,1 Andel sosialhjelpsmottakere år i forhold til innbyggere år** 4,2 3,9 3,8 8,5 7,9 7,4 Gjennomsnittlig brutto utbetalt stønad til sosialhjelp pr mottaker (bidrag + lån) Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp (måneder) 6,1 5,8 5,7 5,3 5,4 5,5 Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp - mottakere år 5,0 4,8 4,8 4,8 5,0 4,6 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 55,2 53,4 54,4 58,8 61,1 65,1 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer. 49,2 46,2 45,6 41,7 41,2 42,3 For 2010 og 2011 er nøkkeltallene for hele Oslo basert på spesialbestilling fra SSB for fjerne dobbelttelling av mottakere. De offisielle KOSTRA-tallene for disse årene har for høye brukerrater, for kort stønadsperiode og for lave enhetskostnader for Oslo som helhet, fordi mottakere som flytter mellom bydeler ble telt flere ganger. Fra 2012 vil også de offisielle KOSTRAtallene bli korrigert for flytting mellom bydelene. * Sosialhjelpsmottakere år per år delt på antall innbyggere år per 1.1.året etter ** Sosialhjelpsmottakere år per år delt på antall innbyggere år per 1.1.året etter Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 68

135 Nøkkeltall for: Funksjonsområde 2A Barnehager Resultat Oslo 2010 Resultat Oslo 2011 Resultat Oslo 2012 Bydelen 2010 Bydelen 2011 Bydelen 2012 Barn 1-2 år med barnehageplass i bydelen* Barn 3-5 år med barnehageplass i bydelen* Andel barn 1-2 år med barnehageplass* 73,6 % 74,3 % 74,8 % 53,8 % 50,1 % 52,1 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass* 93,5 % 93,4 % 93,9 % 86,9 % 82,9 % 83,1 % Andel barn 1-5 år med barnehageplass* 84,7 % 85,1 % 85,7 % 73,2 % 69,2 % 70,1 % Andel ansatte i kommunale barnehager med dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning** 27,3 % 24,7 % 21,0 % 33,3 % 27,0 % 24,6 % Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med dispensasjon fra kravet om forskolelærerutdanning som har annen pedagogisk utdanning 51,9 % 54,4 % 57,3 % 15,9 % 44,1 % 34,4 % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter som går i barnehage, i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 68,8 % 69,4 % 71,8 % 73,7 % 68,7 % 74,7 % Antall timer direkte hjelp til førskolebarn etter opplæringsloven 5-7 pr uke Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage *Inkluderer også barn fra andre bydeler og kommuner med plass i bydelens barnehager **) Når det gjelder ansatte med dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning er prognosen helt annerledes i Opptelling 21. oktober 2013 viser at kun 18 av i alt 105 har dispensasjon fra utdanningskravet, hvorav 8 av disse har annen pedagogisk utdanning og 2 er under utdanning til førskolelærer. Nøkkeltall for FO2B Oslo Oslo Oslo Grorud Grorud Grorud Oppvekst Helsestasjon- og skolehelse-tjeneste Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innbygger 0-20 år (f. 232) Årsverk i alt pr innbyggere 0-20 år (f. 232)** 29,2 29,0 27,6 30,2 26,9 26,3 Nøkkeltall for FO2B Oslo Oslo Oslo Grorud Grorud Grorud Oppvekst Tilbud til barn og unge Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr innbygger 6-20 år Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 69

136 Nøkkeltall for FO2B Oppvekst Oslo 2010 Oslo 2011 Oslo 2012 Grorud 2010 Grorud 2011 Grorud 2012 Barnevern Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år - barneverntjenesten Andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 4,7 4,6 4,4 5,8 6,4 6,8 Antall barn i tiltak i familien i løpet av året Antall barn i tiltak utenfor familien i løpet av året Antall barn i tiltak i familien pr Antall barn i tiltak utenfor familien pr Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) pr barn i barnevernet Brutto driftsutgifter pr barn (f. 244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (f. 251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) Andel barn med tiltak i familien av alle barn i tiltak i løpet av året Antall oppholdsdøgn i barnevernsinstitusjoner* Gjennomsnittlig oppholdsdøgn pr barn i barnevernsinstitusjon Andel barn med hjelpetiltak som har gyldig tiltaksplan per % 95 % 96 % 95 % 95 % 91 % Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr fosterbarn under 18 år hvor Oslo har plasseringsansvaret 3,1 3,0 3,0 3,8 3,0 2,1 Antall ubehandlede undersøkelser per Nøkkeltall Resultat Grorud 2010 Resultat Grorud 2011 Resultat Grorud 2012 Oslo 2010 Oslo 2011 Oslo 2012 Andel personer 80+ pr ,8 3,7 3,6 4,0 3,9 3,9 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger (Oslo tot. inkl. etater mm) 1) xxx xxx xxx Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger (Oslogjennomsnitt kun for bydelene) 1) Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 70

137 Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester (Oslo totalt inkl etater mm) 1) xxx xxx xxx Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester (Oslogjennomsnitt kun for bydelene)1) Netto driftsutgifter pr. hjemmetjeneste-mottaker (Oslo totalt inkl etater mm) 1) xxx xxx xxx Netto driftsutgifter pr. hjemmetjeneste-mottaker (Oslogjennomsnitt kun for bydelene)1) Andel egne innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 34,5 34,7 33,8 32,7 35,0 33,0 Andel egne innbyggere 66 år og under som mottar hjemmetjenester 2) 1,0 1,0 1,0 1,4 1,5 1,4 Andel egne innbyggere år som mottar hjemmetjenester 2) 8,3 7,8 7,5 10,5 10,1 9,9 Andel egne innbyggere år som mottar hjemmetjenester 2) 31,6 31,5 30,4 30,7 32,9 30,7 Andel egne innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 45,9 46,4 46,3 43,0 45,6 43,2 Andel egne innbyggere 80 år og over som bor i institusjon 3) 16,3 16,0 16,3 19,8 16,1 19,6 Andel egne innbyggere år som bor i institusjon 3) 2,1 2,0 2,0 2,9 2,7 2,7 Andel egne innbyggere år som bor i institusjon 3) 11,8 11,1 11,3 14,4 13,7 14,7 Andel egne innbyggere 90 år og over som bor i institusjon 3) 34,2 34,2 34,5 47,1 39,2 41,6 Andel sykehjemsbeboere på tidsbegrenset opphold 4) 12,9 12,7 13,9 16,4 15,7 17,2 Saksbehandlingstid 5) for søknad om institusjonsplass 3) 16,8 18,0 11, Saksbehandlingstid 5) for søknad om praktisk bistand 17,8 25,0 20, Saksbehandlingstid 5) for søknad om hjemmesykepleie 7,4 9,2 7, Iverksettingstid 5) for søknad om praktisk bistand 9 7,5 8, Iverksettingstid 5) for søknad om hjemmesykepleie 2,9 2,2 3, ) Netto driftsutgifter, Kostra nivå 3-, Rapporteres kun ved årsslutt pr ) Praktisk bistand og hjemmesykepleie (jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b). Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor kategorien psykisk helsearbeid. I henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personlig assistent. 3) Sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg og pleie som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd bokstab c, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. 4) Sykehjem, hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 5) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og iverksettingstid for perioden hele året Budsjett 2014 og økonomiplan for Bydel Grorud. Side 71

138 Forslag til prioritering av innkomne søknader til Barne- og Ungdomstiltak i større bysamfunn, Åpne møteplasser 2014 Søknadsordning: Åpne møteplasser Søknad 20 Prioritet (1 til 5) Beskrivelse av tiltaket og begrunnelse for prioritering: Navn på tiltak: MmM Møteplass med Mangfold Søker: Bydel Grorud v/aktivitetsenheten Adr.: Ammerudveien 22 Kontaktperson: Anders H. Rugelbak, Saltokoordinator/ Shuayb Mohammed Yassin, Ungdomshuset The Raven, leder 14: : : Målsetting med tiltaket/resultatmål: I Bydel Grorud bodde det personer fra 151 nasjonaliteter pr. 1. januar Innen bydelen har Romsås den høyeste andelen innvandrere med 50%. Romsås er for tiden et område innen Bydel Grorud hvor det er mye uro og bekymring knyttet til deler av ungdomsmiljøet (målgruppen i søknadsordningen). Dette bygger på aktuell informasjon fremkommet gjennom det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet i Saltogruppene, og omfatter unge på politiets gjengangerliste og unge med sympati for miljøer med ekstreme holdninger. Dagens personale og nåværende og tidligere medlemmer tilknyttet Ungdomshuset The Raven har direkte forbindelser og flere kanaler inn til det utsatte ungdomsmiljøet som i liten grad deltar i andre organiserte aktiviteter. Dette gjelder både jenter og gutter. Av totalt åringer på Romsås er 210 registrert som regelmessige brukere av Ungdomshuset i Av disse har 60% flerkulturell bakgrunn og 55% er gutter. Formålet med tiltaket Møteplass med Mangfold er å trekke uorganisert ungdom inn i kompetansegivende interessegrupper basert på samarbeid mellom offentlige og private/frivillige organisasjoner som forener kompetanse og utløser en synergieffekt som bygger bredere og tettere nettverk og utløser aktivitetstilbud som er kvalitativt og kvantitativt bedre enn det ville vært om organisajonene/sektorene hadde operert hver for seg. Resultatmålene er: 1) Etablere alternative mestringsarenaer (interessegrupper: film, sjakk, make-up) forankret i eksisterende Åpen virksomhet i Ungdomshuset The Raven. Innen utgangen av 2014 skal 4 interessegrupper være operative med minst 30 aktivt deltagende 1

139 unge av begge kjønn. Minst 2 av gruppene skal utvikle aktiviteten i et tett samarbeid mellom den offentlige grunnvirksomhet i Ungdomshuset og private/frivillige organisasjoner. 2) Unge i Bydelen skal utvikle bevissthet og kunnskap om vekstpotensialet sosialt og kreativt som ligger i det å ha en krysskulturell oppvekst. 3) Interessegruppene gir mestringsopplevelser som motiverer for fortsatt deltagelse i aktiviteter som bygger en positiv identitet og selvstendighet. Beskrivelse av tiltaket: Dagens personale, nåværende og tidligere medlemmer tilknyttet Ungdomshuset The Raven har direkte forbindelser og flere kanaler inn til utsatte miljøer, grupper og enkeltungdom. Dette nettet og eksisterende samarbeid med sosiallærer på ungdomsskolen, gjennom Salto og utvalget Ung kompetanse, vil bli brukt til en naturlig/ikkestigmatiserende selektiv rekruttering. I tillegg kommer Åpen virksomhet i Ungdomshuset som representerer en effektiv rekrutteringsarena for en bredt sammensatt gruppe ungdommer. Fornyelsen og utvidelsen skal bygge på et gjensidig mer forpliktende samarbeid med organisasjoner/tiltak som allerede har etablert samarbeid med The Raven og med andre hvor det er registrert et grunnlag for et fruktbart samarbeid. Dette gjelder først og fremst Groruddalen Frie Filmere (Video/media), Groruddalen sjakklubb, Stovner videregående - yrkesfaglig, Unges kafe og Ung i arbeid. I startfasen vil fokus ligge på å videreutvikle aktiviteten tilknyttet filmverkstedet (GFF.) Virkemiddelet er digitalfoto-, tv- og filmproduksjon. Et produksjonsmål er å fremstille tema som bevisstgjør identitet, krysskulturell oppvekst og tilhørighet. Det kan skje gjennom portrettering av unge på Romsås og dokumentering av gruppas arbeid og utvikling. Belønningen og spredningseffekten ligger i eksponeringen via Youtube, Facebook, fotoutstillinger på bibliotekene og i fritidsklubbene, foreldremøter, UKM, politiske møter m.m. Carlseneffekten har forsterket interessen for sjakk, også i Ungdomshuset. Erfaringene har vist at med et organisert opplegg har interessen vært stor, så stor at Romsås sjakklubb ble etablert av sjakkinteressert ungdom tilknyttet Ungdomshuset. Som en følge av nedprioritering har interessen dalt. Nå settes sjakkspill frem i Åpen virksomhet med sporadisk veiledning av en person med interesse for 2

140 spillet. Men selv med denne noe løse organiseringen viser fortsatt relativt mange gutter interesse. Sjakkspill stiller krav til dyp konsentrasjon over tid. Det kan være svært vanskelig for rastløse gutter og jenter, men ha høy gevinst for den rastløse når han/hun lykkes. Gevinsten ligger i styrket selvdisiplin, styrket impulskontroll, styrket logisk tenkeevne og økt selvinnsikt. Gutter og jenter tilknyttet Ungdomshuset ønsker å utvikle et sminke- og hudstudio. Det er her Stovner videregående blir en viktig samarbeidspartner. Selv om sminke og hudpleie anses som en feminin aktivitet, viser forsøk at gutter, også gutter på kanten, tiltrekkes av denne type aktivitet. Både isolert sett og i sammenheng med filmproduksjon skal denne aktiviteten fungere som en yrkesrettet aktivitet. Fremmer tiltaket integrering? På de aktuelle rekrutteringsarenaene befinner det seg unge som representerer svært mange kulturer og nasjonaliteter. Dette gjelder særlig fritidsarenaen The Raven, hvor terskelen for å komme inn er lav. Ingen blir utestengt pga økonomi, livssyn eller ferdighetskrav. Interessen for alle sider ved filmproduksjon, sjakk, hudpleie/sminke, musikk og fysisk aktivitet finnes uavhengig av kulturell bakgrunn, alder eller kjønn og det er aktivitetsinteressen som avgjør gruppesammensetningen. Dess bredere aktivitetstilbud, jo flere integreres gjennom samhandling i gruppene hvor prosessen og produktet er avhengig av et kollektiv som drar i samme retning og kvaliteten på produktet avhenger av den enkeltes utvikling og deling av sosial og kreativ kompetanse. Metoder som vurderes tatt i bruk som et instrument for å fremme forståelse av sammenhengen mellom kulturell bakgrunn og egenidentitet er FLEXid som er utviklet av Læringssenteret i Larvik. De unges innflytelse: Utviklingsarbeidet skal tuftes på et styringsutvalg med definerte mål og fullmakter. Styringsutvalget skal ha en representant fra elevrådet på Bjøråsen skole, Ungdomsrådet i Bydel Grorud, Groruddalen sjakklubb, Groruddalen Frie Filmere, Ungdomshuset The Raven og med saltokoordinator som sekretær. I saker styringsutvalget behandler har alle representantene en stemme. Plan for videreføring: I den perioden dette prosjektet løper skal det tas høyde for at aktiviteter og erfaringer med overføringsverdi skal implementeres i den samlede virksomhet i Ungdomshuset The Raven og således 3

141 Navn på tiltak: Kreativitet for barn og unge Søker: Norsk Institutt for Kreativitet Adr.: c/o Nordvik, Ammerudgrenda 197 Kontaktperson: Leif Runar Forsth 14: : : 800 dekkes dekkes av Ungdomshusets ordinære rammebudsjett når tilskuddsperioden avsluttes. Begrunnelse for prioritering: Søknaden har flest treff på de kriteriene som ligger til grunn for prioriteringen av søknadene. Det gjelder målgruppe, rekrutteringsarena, plan for videreføring, de unges innflytelse, samarbeid på tvers av faggrupper og mellom offentlig og privat sektor. Søknaden beskriver en flerkulturell møteplass med et mangfoldig lavterskeltilbud. 2 Målene for prosjektet er: Gjøre det enkelte menneske bedre i stand til å møte problemer, utfordringer og muligheter på skolen, i arbeidslivet og privat. Gi kunnskaper om hvordan bruke kreativitet i personlig og faglig utvikling. Via dette: Fungere bedre på skolen, i arbeid og privat. Gjøre det enkelte menneske bedre i stand til å se og til å utøve sitt ansvar for seg selv, sine omgivelser, sin arbeidsplass (/skole) og samfunnet for øvrig. Tiltaket Kreativitet for barn og unge består av følgende hoveddeler: Kurs (temaer som: Individuell kreativitet - Kreativitet i grupper - Visjoner - Beslutninger Lederskap Verdiledelse Møteledelse Taleteknikk Kommunikasjon Samarbeid - Personlig utvikling Etikk Hurtiglesing Studieteknikk) Arbeidssamlinger Prosjektarbeid i prosjekter innenfor tiltaket. Personlige og faglige nettverk Egenutvikling Internett Deltakerne skal også delta og danne nettverk i sosiale grupper på internett. Mye av det faglige innholdet i prosjektet er beskrevet på våre nettsteder:

142 Et av prosjektene i tiltaket er sjakk. Et av målene her å etablere sjakk på alle de ni skoler i Grorud bydel. Vi skal også etablere flere spillesteder og utvikle videre de vi har. Årsaken til satsningen på sjakk er at sjakk, i følge forskning og vår egen erfaring: Utvikler hjernen! Styrker hukommelsen! Utvikler den logiske og matematiske tenkeevnen! Øker kreativiteten! Bedrer leseferdighetene! Gir økte sosiale ferdigheter! Virker integrerende! Kan spilles i alle aldre! Gir opplevelse av mestring! Vi har i 2013 gjennomført et annet prosjekt Sjakk i Grorud bydel som er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Dette ble finansiert med kr ,-. Resultatene så langt er meget bra. Erfaringene med dette prosjektet er en av grunnene til herværende tiltakssøknad. Sjakk er også et lavterskeltiltak som mange barn og ungdom fra alle bakgrunner deltar i, hvis det er gratis. Vi har i instruktørgruppen, Magnus Carlsens første trener, noe som også trekker barn og ungdom. Dette samarbeidet lettes av at tiltaksansvarlige, Leif-Runar Forsth, også er leder av Groruddalen sjakklubb. Vi har allerede et samarbeid med sjakkurs på Romsås bibliotek og samarbeider i andre sammenheng også om andre tiltak på bibliotekene. Vi har avtalt utvidet samarbeid hvis denne tiltakssøknaden innvilges. Dette samarbeidet lettes av at tiltaksansvarlige, Leif-Runar Forsth, også er leder av Romsås biblioteks venner. Tiltaket vil også gjennomføres i samarbeid med Grorud bydel. Nå samarbeides med Frivillighetssentralen og flere skoler. Avhengig av den endelige utforming etter som tiltaket skrider fram, vil ytterligere samarbeid etableres. Grorud bydel har tidligere, også i 2013, støttet sjakktiltak og aktiviteter på biblioteket. Faglig leder og ansvarlig for prosjektet Kreativitet for barn og unge vil være dr.ing. Leif-Runar 5

143 Forsth. Bodil Nordvik vil ha hovedansvaret for det frivillige arbeidet i prosjektet. Forsth og Nordvik vil arbeide tett sammen. De har begge lange og omfattende erfaringer innenfor det som beskrives her. Se også de øvrige delene av søknaden og referansene over til internettsidene. Målgruppe: Spesielt: Kjernemålgruppe: Unge gutter og menn som ofte faller ut av skolesystemet, hvorav en del blir arbeidsledige. Øvrige målgrupper i tiltakets sammenheng: Barn i barneskolen Barn i ungdomsskolen Ungdom i videregående og annen skole Unge voksne som skal inn i sin første jobb. Unge voksne som er i jobb Unge voksne som skal skifte jobb. Unge arbeidsledige. Barn og ungdom i deres livssituasjoner utenom skole og jobb. Dette indikerer også det spesielle ved målgruppen barn og unge. For å få til best mulige resultater med kjernemålgruppen, er det beste å inkludere disse i tiltak som også inkluderer andre. Dette av flere grunner: Få tak i dem før de faller ut. Ikke stigmatiserer dem. Lettere rekruttere dem til våre tilbud. De blir lettere med på noe som er for alle barn eller ungdom, enn på noe som er karakterisert som å være for utsatte grupper. Få dem inn i vennekretser og nettverk som er bra for dem. Se også andre kommentarer i denne søknad, blant annet punkt 7 over. Begrunnelse for prioritering: Søknaden har en svært ambisiøs målbeskrivelse og en bred målgruppe. Svakheten er at den i liten grad er konkret på hvor og hvordan den målgruppen søknadsordningen er ment for skal rekrutteres. Den er også lite konkret på hvordan samarbeidet skal organiseres for å fange og holde på interessen og motivasjonen til de unge med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper. 6

144 Navn på tiltak: Se meg! - Ungdommens kulturarena Søker: Fyrhuset Musikkverksted t Adr.: Gårdsveien 1 Kontaktperson: Steffen Rogne 14: : : Målsetting med tiltaket a) Tiltaket er ment å være en åpen møteplass for ungdom i bydelen, en etterlengtet kulturarena for bydelens unge. b) Gjennom kursing i grupper og ansvar for planlegging og gjennomføring av arrangementer skapes neste generasjon kulturarrangører. Ungdom på og utenfor scenen vil få en mestringsarena hvor man skaper gode opplevelser for seg selv og andre. c) Rusfrie kvelds- og helgearrangementer med tydelige og trygge voksne til stede holder unge borte fra rus og kriminalitet, og gode mestringsopplevelser gjennom kultur bidrar til identitet og trygg ungdom. Sjangerblanding, som ofte også er kulturelt betinget, og felles deltagelse mot et felles mål fremmer gjensidig aksept og motvirker fordommer. Felles deltagelse mot et felles mål. d) Tiltaket skiller ikke på jenter og gutters deltagelse, og styringsgruppen får et spesielt ansvar for å sikre en viss kjønnsbalanse og like muligheter for gutter og jenter på scenen og i gruppene. Beskrivelse av tiltaket: Fyrhuset Musikkverksted har pr 2013 oppunder 100 barn og unge som aktivt driver med musikk. Savnet av en kulturarena er stort, ikke bare som et sted å opptre, men som en møteplass utenfor trange øvingslokaler. Å samle bydelens kulturinteresserte ungdom, fra fritidsklubbenes dansere og rappere, Fyrhusets musikere og frivillige organisasjoners ungdom til hyppige felles ungdomsarrangementer vil både kunne fremme integrering og bryte ned fordommer over kulturgrensene. Ved å opprette en arrangørgruppe håper vi også å fange opp en del av ungdommene som faller utenfor de øvrige tilbudene i bydelen, og gi de en alternativ mestringsarena. I 2014 forlater Aktivitetsskolen Kalbakken Fritidssenters lokaler. Dette åpner for å benytte seg av scenen og lokalene på åpne klubbkvelder hvor vi annenhver uke ønsker å innføre ungdomsdrevne kulturarrangementer. I tillegg vil vi en lørdag i måneden ha større rusfrie arrangementer, samt å tilby seminarer i lyd og lys og holde arrangørkurs. 7

145 Fyrhuset ønsker å tilføre prosjektet en 50 % stilling som prosjektkoordinator, en person som skal bistå ungdomsgruppene tilknyttet arrangementene gjennom opplæring og ha et overordnet ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Klubbrådene ved Fyrhuset og Kalbakken Fritidssenter vil i samarbeid med Ungdomsrådet og tjenesteleder danne en styringsgruppe for prosjektet, og rekruttere artister og arrangører blant eksisterende medlemmer og gjennom skoler og fritidssektoren. Fyrhuset ønsker å åpne for at spesielt utsatt ungdom tilknyttet skoler eller barnevern kan få oppfølging i arrangørgrupper, samt et spesielt ansvar for gjennomføring av arrangementer. Prosjektkoordinatoren vil også arbeide opp mot bydelens diverse kulturarrangementer for å sørge for ungdomsdeltagelse i alt fra frivillige arrangementer som Granittrock og Øyfestivalen til små lokale bydelsarrangementer. Tiltaket er ment å være ungdomsdrevet men med en prosjektkoordinator. 1) Styringsgruppe En overordnet styringsgruppe som inkluderer 1 representant fra Ungdomsrådet, 2 representanter fra klubbrådene og representant fra bydelen vil opprettes. Styringsgruppen skal foreta evaluering av tiltaket hver 3.mnd. 2) Arrangørgrupper Ungdomsdrevne arrangørgrupper skal stå for booking, planlegging og gjennomføring av arrangementer. 3) Tekniske grupper Gjennom kursing i lyd- og lysteknikk skal ungdomsgrupper selv ha kontrollen før og under arrangementene. 4) Artister Kulturarenaen skal være av og for ungdom, også på scenen. Artistene som inviteres til å delta skal lære om, samt og få et spesielt ansvar for promotering av egne arrangementer. En veiledning til promotering av egne arrangementer utarbeides av arrangørgruppen. 5) Publikum Ungdomsarrangementene vil åpnes for alle ungdommer i bydelen, og fritidssenteret vil kunne benyttes slik det er også under arrangementene. Arrangørgruppene får i samarbeid med Fritidsklubbens klubbråd ansvar for å sørge for et bredt aktivitetstilbud i klubbens lokaler under arrangementene slik at ungdom som kun ønsker å ha et sted å være på kveldstid og i helger også ivaretas. 8

146 Navn på tiltak: Romsås Naturaktivitetsplass Søker: Romsås Kulturarrangører Adr.: Romsås senter 3 Kontaktperson: Per Henning Sørensen 14: : : 420 Tiltaket ønsker å ha et bredt kulturelt nedslagsfelt der forskjellige sjangrer og uttrykk møtes i samme arrangement. Et samarbeid på tvers av kulturelle identiteter vil bidra til at ungdommene blir kjent med hverandres uttrykksform og kultur. Økt kunnskap om hverandres kultur vil fremme integrering. Begrunnelse for prioritering: Søknaden er tydelig på at målgruppen er gutter og jenter år med interesse for alle sider ved produksjon og spredning av populærmusikk. Søknaden er derimot ikke tydelig på hvordan arbeidet skal tilrettelegges for å fange opp de unge som befinner seg i utsatte ungdomsgrupper/har spesielle behov. 4 Målsetting med tiltaket: Lære barn/ungdom å bruke naturen/mestringsarena Bedre kondisjonen og bevegelsesmotorikken, Sosialt samarbeid/lek Minske den stillesittende innetiden- øke den aktive utetiden Tiltak: Utendørs hinderløype med fastmonterte utfordrende apparater i forskjellige vanskelighetsgrader. I sentralt skogsområde. Rekruttering: Brukere fra målgruppen er med på planlegging/montering/bygging. Under profesjonell og sikkerhetsmessig veiledning. Fremgangsmåte: Søke råd og ekspertise hos leverandører/bydelen/kommunen(pbe), for å få godkjennelse fra Lekeplasskontrollen. Barn og ungdoms medvirkning: Informasjon til skoler/ungdomsklubber/idrettslag/speideren på Romsås og omegn. Danne en brukergruppe for å gi innspill til styret i parken. Dette som et preventivt tiltak mot hærverk da de vil føle et eierforhold. Fremmer tiltaket integrering? Romsås består av 99 registrerte forskjellige kulturer, og vil med dette tiltaket oppmuntre til forbrødring mellom nasjonalitetene. For å lære målgruppen å kjenne og bruke norsk natur. Samarbeidspartnere: Tett samarbeid mellom; PBE, Teknisk personell fra bydelen, fritidsklubben for Ungdom, Skolene, de frivillige foreningene og Romsås Frivillig Sentral og kommende Romsås Vel. 9

147 Plan for videreføring etter prosjektperioden Søke støtte og tilskudd fra Romsås Frivilligsentral, Romsås Vel, samarbeidspartnere og sponsorer. Begrunnelse for prioritering: Det foreligger ingen formell godkjenning til å disponere det området som er tenkt brukt til det formålet det her søkes om støtte til. Det foreligger heller ikke en forhåndstillatelse til å iverksette forberedende arbeider i påvente av en formell godkjennelse. Søknaden er lite konkret på hvilke samarbeidspartnere og metoder som skal benyttes for å nå den spesielle målgruppa søknadsordningen retter seg mot. Ei heller organisering av målrettede aktiviteter og tilsyn. Navn på tiltak: Kulturarena Grorud - GFF Søker: Groruddalen Frie Filmere - GFF Adr.: c/o Geir Bergersen, PB 214, MBE, Pløensgt. 4 Kontaktperson: Geir Bergersen 14: : : Målet med tiltaket er å øke synligheten, identifikasjonen og samhandlingen mellom unge i Bydel Grorud, gjennom å løfte fram og synliggjøre kulturaktiviteter innen dans, musikk, teater, film og kreativ design o.l. Prosjektet skal støtte opp om egenaktivitet gjennom å bruke filmverksted som en arena, der unge selv skal bidra til å synliggjøre ungdomskulturen i bydelen, Groruddalen og utover Oslo. Grorud Bydel har et rikt utviklet dansemiljø med en rekke talenter f.eks i Juice Crew som gikk til semifinalen i Norske Talenter, der to av fire deltakere er fra området. I tillegg arrangeres Granittrock ved Steinbruvannet, som i løpet av de siste årene har framstått som en av de sentrale musikkarenaene i Groruddalen. Bydel Grorud driver også musikkverkstedet Fyrhuset der unge i bydelen får mulighet til å utvikle seg som musikere. Groruddalen Frie Filmere har vokst ut fra Bydel Grorud sin satsing på TV-Romsås som et informasjonstiltak og medieverksted som en jobb og mestringsarena. GFF har produsert en rekke kortfilmer og musikkvideoer fra området, og jobber nå sammen med UNG i Arbeid for å utdanne lokale krefter innen film og TV-produksjon. Målsetningen med dette tiltaket er å bruke film og sosiale medier som en visnings og motiveringsarena for å løfte lokalt omdømme opp og skape stolthet og innsatsvilje hos en ny generasjon Grorud-beboere. For å lykkes med dette skal det settes i gang en metodisk satsing på nettverksutvikling og profesjonalisering av lokale talenter. Lokale talenter i alderen 15 år og oppover skal gis ressurser, kunnskap og muligheter til å bistå lokale kulturtiltak på arenaer som fritidsklubbene, skolene, fyrhuset musikkverksted, filmverksted osv. Konkrete tiltak vi skal gjennomføre er som følger: Sammen med UNG i Arbeid / Bydel Grorud utvikle en filmavis drevet og utviklet av unge der man gjennom oppdateringer får følge og se hvordan lokalmiljøet kan utvikles. Etablere en stemme der man gjennom filmavis lærer opp unge til å være citicense-reporters som 10

148 undersøker og stiller spørsmål til utviklingstrekk i lokalsamfunnet. Videreutvikle et Filmverksted Grorud som kan støtte opp om ungdoms egenaktivitet gjennom bistand av profesjonelle filmarbeidere og kulturarbeidere i deres egenutvikling Utvikle et nettverk for unge talenter fra klubbmiljøer, danse-, film- og musikkmiljøer kan gis månedlige samlinger og kurs som kan utvikle dem som igangsettere og profesjonalisere dem som ledere overfor andre unge Begrunnelse for prioritering: Kulturarena Grorud GFF fremstår som en utvidelse av det eksisterende Filmverksted Grorud tilknyttet Ungdomshuset The Raven, til å omfatte hele Groruddalen og etter hvert hele Oslo. Det er et offensivt innspill som ville kunne bli en viktig kompetansarena for ungdom i Bydel Grorud. Men det er et problem at finansieringen som det fremkommer i søknaden, så langt i sin helhet hviler på en eventuell støtte tildelt åringer i Bydel Grorud, mens unge i hele Oslo er målgruppa.. I søknaden som har 1. prioritet i denne innstillingen, MmM - Møteplass med Mangfold, er Filmverksted Grorud videreført og utvidet som en viktig del av Ungdomshuset The Raven. Det innebærer at det tiltaket som ble etablert i 2013 mellom GFF og Aktivitetsenheten i Bydel Grorud, og som har vist god måloppnåelse til nå, blir utvidet og videreført om tiltaket MmM blir tildelt midler. Det bør arbeides for at Kulturarena Grorud blir opprettet som et byomfattende tiltak og finansiert av sentrale midler på linje med Stovner Rockefabrikk, Motorsenteret m.fl. Navn på tiltak: Oppgradering av uteområde Ammerudhellinga 47 Søker: Områdeløft Ammerud Adr.: Ammerudveien 22 Kontaktperson: 14: Målsetting med tiltaket/resultatmål: Det skal etableres aktivitetsmuligheter på uteområdet rundt Ammerudhellinga 47 (Ammerud aktivitetssenter). Ved å opparbeide uteområdet slik at det kan brukes til varierte aktiviteter styrkes stedet som møteplass. Tomta som skal brukes til aktiviteter ligger i tilknytning til gangveisystemet på Ammerud og sentralt plassert nær Grorud T-bane og den største blokkbebyggelsen på Ammerud. Den har et stort ubrukt potensial. Ammerud har begrenset med gode møteplasser. Det er et ønske fra beboere på Ammerud inkludert barn og unge å få flere møteplasser som er til for hele befolkningen (ref. rapporten «Vi her på Ammerud» (NIBR 2010), resultater fra Grorud Ungdomskonferanse (se rapport fra 2013) og resultater fra kvantitativ undersøkelse «Ammerud levekår og omdømme» (COWI 2013)). Fra dette bakgrunnsmaterialet har vi også god informasjon om aktivitetsvaner og ønsker fra ungdom om å etablere aktiviteter i området. Tiltaket vil føre til økt fysisk og sosial aktivitet både på området som opparbeides og i turveisystemet i hele aksen Grorudparken Aktivitetssenteret Marka. Det kan også 11

149 Cecilie Kjølnes Skar gjøre Aktivitetssenteret kjent for flere og styrke det som arena for integrering. Beboerne på Ammerud føler seg ofte utrygge når de bruker gangveiene. Særlig gjelder dette ungdommer. Det er behov for å styrke den sosiale kontrollen i området, og ved å etablere aktivitetsmuligheter og gjøre det attraktivt å oppholde seg der både på dagtid og kveldstid vil det styrke trygghetsfølelse og gi økt aktivitet på hele Ammerud. Oppgraderingen av uteområdet kan sees i sammenheng med mange faktorer: folkehelse, stedsidentitet, trygghetsfølelse og arbeid mot sosiale skillelinjer. Gjennom tiltaket jobber vi for måloppnåelse i områdeløftet, der ett av fire effektmål er: - På Ammerud kan man være aktiv i et godt og trygt fysisk miljø som inspirerer til fellesskap Strategiene som områdeløftet jobber etter bygger også opp under målsetningene til bydelen og Groruddalssatsingen sentralt. Beskrivelse av tiltaket: I dag er det stor aktivitet inne på aktivitetssenteret som er åpent hver dag. Det er også helsestasjon for ungdom, åpen barnehage og Campus Grorud kompetansesenter for ungdom i samme bygg. Møteplassen skal styrkes gjennom å etablere uteaktiviteter slik at det også blir stor aktivitet på uteområdet til bygget desember 2013 gjennomføres en mulighetsstudie i form av en workshop med 2 arkitektkontorer. Gjennom arbeidet i workshop utvikles konseptet for tomta. 12 ungdommer fra Apalløkka ungdomsskole involveres direkte i prosessen, i tillegg til at bakgrunnsmateriale fra tidligere medvirkning og Ungdomskonferansen i Grorud er med å forme resultatet. Vi holder en anbudskonkurranse i januar/februar 2014 for videre prosjektering. Deretter er det planlagt å begynne utførelsen vår/sommer Framdrift avhenger bl.a. av mengden grunnarbeid som må gjøres. Parallelt med byggearbeid jobber områdeløftet sammen med Ungdomsrådet, aktivitetssenteret, skole og andre aktører i nærmiljøet for å sikre eierskap til området og sørge for mye aktivitet i åpningsperioden. Fremmer tiltaket integrering? Spørreundersøkelsen som ble gjennomført på Ammerud i 2013 bekrefter inntrykket av sterke sosiale og kulturelle skillelinjer på Ammerud. En ny, felles møteplass kan virke samlende. Plasseringen er 12

150 også viktig; området ligger i hovedinnsatsområdet på Ammerud hvor andelen som er aktive i organiserte eller uorganiserte aktiviteter er lavest og flest føler seg utrygge. Tiltaket fremmer integrering og sosial omgang på tvers av skillelinjer. Samarbeidspartnere: - Aktivitetssenter: Hovedbruker av området i dag og viktig samarbeidspartner i alle ledd i etablering og bruk. - Skole: Samarbeider om rekruttering til medvirkning. Rektor ved ungdomsskole deltar som styringsgruppemedlem i områdeløftet. - Borettslag (Ammerudlia, Ammerudkollen): Samarbeid om trygghetstiltak (kveldsravnordning) og felles arrangementer. - Salto: Forebyggende tiltak - Frisklivssentralen: Fagkompetanse på etablering av fysiske aktivitetsmuligheter - Lokale lag og organisasjoner: Felles arrangementer Plan for videreføring: Robuste løsninger med lave krav til vedlikehold prioriteres. Begrunnelse for prioritering: Den øremerkede målgruppen er fraværende i søknaden. Tiltaket fremstår som et prosjekt rettet mot hele befolkningen på Ammerud og et tiltak som bør finansieres av Områdeløft Ammerud. 13

151