Gabong. Minst 4 motiverte spillere Minst 2 kortstokker (fortrinnsvis med jokere) Blyant og papir

Transkript

1 Gabong 1 Innledning Gabong er et kortspill for flere spillere. Opphavet er ukjent, og det finnes ingen fastlagte regler. Dette regelheftet viser en variant av Gabong spilt i Lillesand sommeren 2011, men alle spillere oppfordres til å lage egne regler. Svensk wikipedia 1 inneholder bl.a. spillregler som minner om en enkel versjon av reglene som presenteres i dette heftet. 2 Materiellbehov Minst 4 motiverte spillere Minst 2 kortstokker (fortrinnsvis med jokere) Blyant og papir 3 Spillets mål I Gabong er målet å vinne. Dette gjøres enklest gjennom å samle færrest mulig poeng i hver omgang, gjerne 0. Vær oppmerksom på at juks også kan medføre seier dersom det ikke oppdages

2 4 Forberedelser Kort Verdi Poeng Ess 1/ / J Q K Joker N/A 200 / 40 Tabell 1: Kortverdier ved opptelling av poeng Spillet begynner alltid med at man velger Gabongmester (fra sp. El Maestro de Gabong, heretter kalt GM). GM har siste ord i alle diskusjoner og leder spillet. Han/hun noterer poeng og tildeler spillerne straffekort. GM velges i første omgang ved avstemning med simpelt flertall. 5 Poengsystem I Gabong taper man dersom man akkumulerer mer enn 1000 poeng. Poengene beregnes ved å legge sammen tallene i kolonnen Poeng i tabell 1. Joker og åtter er litt spesielle, den høyeste poengsummen gjelder dersom det kortet er ditt eneste kort, ellers gjelder den laveste poengsummen. I tillegg er hvert kort tildelt en verdi som brukes når man skal gabonge, denne kan også leses fra tabellen. Merk at ett ess på bordet er verdt 14, mens den kun er verdt én i hånden. Man kan altså gabonge ett ess på bordet med et ess og en konge på hånden. Se 6.2 for nærmere regler på gabonging. Merk at dersom man havner på en akkumulert poengsum som er delelig med 100 (for eksempel 100, 200, 300,... ) halveres den akkumulerte poengsum- 2

3 men, for eksempel fra 700 til 350 eller 1200 til 600 poeng. Dette gjelder likevel ikke dersom spilleren treffer 1000 poeng, da går han/hun ned til 245 poeng på grunn av sine uovertrufne beregningsevner. 6 Spillets gang 6.1 Utdelingsfasen I spillets første fase velger GM én eller flere spillere som skal stokke kortene. Kortene legges i en bunke og GM sier hvor mange kort han vil dele ut (alle skal ha likt antall kort i starten). Samlet antall kort (for eksempel gir seks kort og fire spillere et samlet antall på 6 4 = 24) må være mellom 12,5 % og 45 % av antall kort i bunken. Han/hun skal prøve å dele bunken slik at man kommer nærmest mulig det meldte antall kort (24 i eksempelet), det er ikke lov å telle kortene og delingen av bunken skal gjøres på så kort tid som mulig. Dersom man treffer på antall kort tildeles GM -100 poeng (spillerne kan også ha minuspoeng, 0 er ikke en nedre grense); dersom GM har plukket opp for få kort skal GM ta kort fra den gjenværende bunken for at alle spillerne skal få riktig antall kort, og deretter gi tilsvarende antall straffekort til seg selv. Hvis GM tok for mange kort skjer det ingenting, de overskytende kortene legges i bunken. GM legger deretter det øverste kortet fra bunken på bordet med bildesiden opp. Ingen andre enn GM har lov til å røre ved kortene i utdelingsfasen (med unntak av eventuell pålagt stokking av kort). Utdelingsfasen stopper idet GM har tatt opp egne kort i den hensikt å se på dem. 6.2 Spillfasen I Gabong spilles det i begge retninger, med og mot klokka. Retningen snur på grunn av noen av kortenes spesielle egenskaper. Retningen er ikke bestemt før første utlegg. Førstemann av spillerne til venstre/høyre for GM til å legge et gyldig kort bestemmer retningen i begynnelsen av spillet. Dersom ingen kan eller ønsker å legge ut, bestemmer GM spillretning. Generelt er et utlegg kun gyldig dersom det har samme farge eller samme verdi som det øverste kortet på bordet. Dersom man tviler, nøler, legger kort 3

4 utenfor tur eller legger et ulovlig kort blir man tildelt ett straffekort fra GM (kalt fail) og turen går videre til nestemann. Man kan velge å bruke sin tur til å trekke inn ett kort istedenfor å legge. Det er også mulig å kosetrekke under andres tur (man trenger da ikke hoppe over egen), dette gjøres ved å trekke et kort fra bunken samtidig som man maler sensuelt «mm-mmm». Siden Gabong spilles med minst to kortstokker vil det alltid finnes flere like kort (samme verdi og farge), samt flere jokere. Dette åpner for muligheten til å smette. Man kan alltid legge ned et identisk kort eller en joker for å smette, uavhengig av hvem sin tur det. Spillretningen forblir uforandret, men man spiller videre fra spilleren som smettet. Dersom en spiller blir kvitt alle kortene sine og ingen klarer å gabonge ham/henne, har spilleren vunnet runden. Det er likevel ikke lov å juble før alle andre har forstått at personen er ferdig og lagt ned sine kort. For tidlig jubling straffes med legendary fail, 3 straffekort. Selv om spilleren klarer å holde maska er det viktig at han/hun husket å melde ett kort på hånda forrige runde. Dersom dette ikke gjøres og spilleren legger på sitt siste kort straffes det med legendary fail, derimot straffes spilleren kun med fail hvis han/hun bare var treg til å melde ett kort (og ikke legger på et vinnende kort). Man kan når som helst, også utenfor egen tur, gabonge. Det gjøres dersom den summerte, numeriske verdiene av kortene på hånden (man må ha minst to kort på hånden for å gabonge) er lavere enn verdien av det øverste kortet på bordet. Se tabell 1 for verdi av kort på hånd og på bord. Dette gjøres ved å legge kortene sine oppå bunken og proklamere gabong. Man vinner da omgangen og blir ny Gabongmester. Vær oppmerksom på at andre spillere kan gabonge en Gabong, såfremt kortene på hånden kan summeres opp til det øverste kortet i den forrige Gabongen, altså det øverste kortet på bordet. Det er heller ikke lov til å juble etter en Gabong. 6.3 Summeringsfasen Idet alle har forstått at en spiller har vunnet er spillfasen over og vinneren er tillatt å juble. De andre spillerne teller opp poengene de sitter med i hånden etter tabell 1 og disse noteres av GM. Man starter deretter en ny omgang som beskrevet i

5 7 Kortenes egenskaper Alle kortene har spesielle egenskaper. Spesialreglene som formuleres i tabell 2 går alltid foran de generelle reglene i Oppklarende regler for spesialtilfeller I dette avsnittet er det et tenkt spillebord med seks spillere, A, B, C, D, E og F. Spiller C er GM. Retningen A B C og så videre er per definisjon med klokka og er den opprinnelige spillretningen i alle eksemplene. 8.1 Smetting Dersom man smetter smetter kort med spesielle egenskaper vil disse egenskapene legges sammen. Dette gjelder spesielt: B smetter en knekt oppå en annen. Da vil turen gå til C, deretter snu og gå mot klokka til B og så videre. Dette gjelder uansett hvor mange knekter det ligger oppå hverandre, da retningen uansett må bli den samme. B smetter en dame oppå en annen. Siden turen egentlig skulle snudd før smettingen, vil smetten gjøre at turen går videre med klokka til C og deretter snur tilbake til B og så videre. I dette tilfellet vil selvfølgelig tre damer være ekvivalent med én dame spillretningsmessig. B smetter konge oppå konge. Retningen snur to ganger og fortsetter i opprinnelig retning til C. B smetter en treer oppå en treer. Siden en treer hopper over en spiller vil to treere hoppe over to. Altså er det E sin tur, men både C og D kan legge på en sekser i samme farge dersom de er raske. B smetter en firer oppå en nier. Spillretningen består, og noen andre kan smette nieren med en ny firer i samme farge. Man kan smette med joker. 5

6 Kort Egenskaper Ess Teller som én på hånden, men 14 på bordet. 2 Dersom det ligger en toer på bordet må det legges en ny toer for å unngå å trekke inn kort. Dersom man ikke kan legge en toer må man trekke to kort fra bunken per toer som er blitt lagt etter hverandre på bordet. 3 Hopper over neste spiller i spilleretningen dersom denne ikke har en sekser i samme farge. 4 Man kan aldri legge firer på firer, men derimot nier på firer. Dersom man vil smette en firer må man smette med en nier i samme farge. 5 Turen hopper til GM og spillet fortsetter fra ham/henne i spillretningen. 6 Kan brukes til å legge som førstemann i spillretningen fra en som har lagt en treer i samme farge 7 Man kan ikke legge noen slags syvere på syv, ei heller joker som skal være en syver 8 Kan brukes til å vri, bytte farge. Nestemann kan legge et hvilket som helst kort dersom man ikke spesifiserer farge før det nye kortet treffer bunken. Man kan ikke legger åtter som siste kort. 9 Kan legges på en firer i samme farge for å smette, eller en hvilken som helst firer i egen tur. Det er ikke lov å legge nier på nier. 10 Dersom det legges tre tiere etter hverandre på bordet skal deltakerne gripe bordflaten med tommelen på oversiden og en knytteneve under. Tommelen skal peke innover, vinkelrett på bordkanten (kjent fra kortspillet Gris). Sistemann til å gripe bordet tildeles legendary fail. J Turen går videre til nestemann, etter at denne har lagt snur spillretningen vei. Q Spillretningen snur umiddelbart, for så å snu tilbake igjen når neste spiller har lagt på. K Spillretningen snur umiddelbart. Joker Kan være hvilket som helst kort, må spesifiseres av den som spiller kortet. Hvis ikke kan neste spiller anta det er et hvilket som helst lovlig utlegg. Tabell 2: Kortenes egenskaper 6

7 8.2 Jokere Jokere kan være et hvilket som helst annet kort. Dersom spilleren som spiller jokeren ikke definerer det før nestemann legger på, kan denne nestemann anta at det er hvilket som helst lovlig, spillbart kort. Jokere kan likevel ikke brukes til å gabonge, man kan ikke legge på en joker som siste kort og det er ikke lov å legge en joker som nest siste kort og deretter smette siste kortet oppå (det er imidlertid lov å legge jokeren tredje sist og smette to identiske kort oppå). 7