Møteprotokoll. Møtestad: Hotel Union, Geiranger Dato: Tid: 09:00 Protokoll nr: 6/13

Transkript

1 Møteprotokoll Utval: Fylkestinget Møtestad: Hotel Union, Geiranger Dato: Tid: 09:00 Protokoll nr: 6/13 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jon Aasen Leiar AP Gunn Berit Gjerde Nestleiar V Toril Melheim Strand Medlem AP Bjarne Storfold Elde Medlem AP Eva Mariann Vinje Aurdal Medlem AP Line Hoem Medlem AP Hege Merethe Gagnat Medlem AP Bjørn Inge Ruset Medlem AP Hanne Notøy Medlem AP Rolf Kårvand Medlem AP Helge Orten Medlem H Toril Røsand Medlem H Kirsti Hammerø Medlem H Knut Anders Oskarson Medlem H Ewa Hildre Medlem H Knut Garshol Medlem H Charles Tøsse Medlem H Frank Sve Medlem FRP Margareth Hoff Berg Medlem FRP Geir Stenseth Medlem FRP Cine Finstad Austnes Medlem FRP Knut Flølo Medlem FRP Hans Olav Myklebust Medlem FRP Oddbjørn Vatne Medlem SP Kjersti Løge Medlem SP Knut Støbakk Medlem KRF Randi Walderhaug Frisvoll Medlem KRF Torgunn Nerland Medlem KRF Iver G. Nordseth Medlem V Pål Farstad Medlem V Frøydis Austigard Medlem V Randi Karin Asbjørnsen Medlem SL/TVP Torleiv Rogne Medlem UAVH Bjarne Kvalsvik Medlem UAVH Ingrid Opedal Medlem SV

2 2 Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Åge Austheim Medlem FRP Steve Runar Kalvøy Medlem FRP Håvard Jostein Kongshaug Medlem AP Petter Bjørdal Medlem AP Lilly Gunn Nyheim Medlem AP Steinar Reiten Medlem KRF Kristin Marie Sørheim Bergsvein Brøske Medlem Medlem SP SP Torgeir Dahl Medlem H Ole Bjørn Sandøy Medlem H Per Magne Waagen Anne Dyb Liaaen Medlem Medlem H H Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Marit Cathrin Thorstensen Håvard J Kongshaug AP Trygve Holm Lilly Gunn Nyheim AP Sidsel Rykhus Petter Bjørdal AP Randi Bergundhaugen Torgeir Dahl H Dag Vaagen Torbjørn Sagen Ole Bjørn Sandøy Per Magne Waagen H H Ina Beate Giske Åge Austheim FRP Arve Hans Otterlei Steve Runar Kalvøy FRP Marit Nerås Krogsæter Kristin Marie Sørheim SP Olav Myklebust Bergsvein Brøske SP Arild Iversen Steinar Reiten KRF Frå administrasjonen møtte: Namn Ottar Brage Guttelvik Willy Loftheim Ingunn Bekken Sjåholm Inger Johanne Moene Ole Helge Haugen Sverre Hollen Arvid Blindheim Arild Fuglseth Kari Rundmo Kari Lilleng Stilling fylkesrådmann ass fylkesrådmann seksjonssjef informasjonssjef fylkesplansjef konst. fylkesutdanningssjef fylkeskultursjef samferdselssjef konsulent konsulent Sekretariat: Namn Robert Løvik Stilling rådgivar Dersom det er merknader til protokollen, ber vi om at dette blir gjort kjent for sekretariatet så snart som råd. År 2013, den 19. juni kl 0900 kom fylkestinget i Møre og Romsdal saman til fylkesting på Hotel Union, Geiranger under leiing av fylkesordførar Jon Aasen.

3 Forfalla blei godkjent og fylkestinget blei lovleg sett med 45 medlemer. Dette grunna at ingen møtte for Anne Dyb Liaaen (H) og at Geir Stenseth (Frp) var opptatt i anna møte ved opninga. 3 Fylkesordføraren orienterte om dagsorden. T Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring 1. Kompetanseheving for lærarane, betre gjennomføring og tettare oppfølging skal i planperioden ha eit gjennomgåande fokus i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. 2. Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei prioriteringar som kjem fram i planen. 3. Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. 4. Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane, og inngå i kriteriegrunnlaget for lokal lønnsfastsetting for lærarar og skoleleiarar. 5. Skoleeigars kompetansestrategi blir teke til vitande. T Søknad frå Møre og Romsdal fylkeskommune om opptak i "Sunne kommuner - WHO's norske nettverk" Møre og Romsdal fylkeskommune gir si tilslutning til målsettingar og føresegner i Sunne kommuner WHO`s norske nettverk, og søkjer om medlemskap frå T Søknad om dekking av arkeologiske utgravingar for delutbygging av Fv654, Innfartsveg Fosnavåg Geir Stenseth (Frp) kom til møtet 46 voterande. Charles Tøsse (H) fremma følgjande forslag til vedtak: Vedtak som i samferdselsutvalet med følgjande tillegg: Alle kostnadar knytt til utbygginga skal dekkast av Herøy kommune, jf sak SA Votering: Tilrådinga frå fylkesutvalet blei sett opp i mot forslaget Charles Tøsse. Tilrådinga frå fylkesutvalet fekk 27 røyster og blei vedtatt, medan forslaget frå Tøsse fekk 19 røyster og fall. Vedtak i fylkestinget Møre og Romsdal fylkeskommune finn ikkje å kunne gå inn med økonomisk støtte til arkeologiske utgravingar i samband med ny innfartsveg til Fosnavåg, så lenge dette ikkje er eit prioritert vegprosjekt for fylkeskommunen.

4 Alle kostnader knytt til prosjektet vert å rekne som ein del av kommunen sitt bidrag i tilknyting til den samla realiseringa av ny innfartsveg til Fosnavåg. 4 Prioritering av vidare framdrift for FV654 Innfartsveg til Fosnavåg blir å kome tilbake til ved seinare oppdatering av investeringsprogrammet for fylkesvegar. T Aksjekapitalen i Imarfinans AS Iver Nordseth (V) fremma spørsmål om sin habilitet som nestleiar i styret i selskapet. Han gjekk frå under behandlinga. Votering (habilitet): Nordseth blei samrøystes kjent inhabil jf forvaltningslova 6 1. ledd bokstav e. 45 voterande. Fylkestinget vil tilrå nedskriving av aksjekapitalen i Imarfinans AS slik som omsøkt. Det er ein føresetnad at dei andre aksjonærane gjer det same. T Romsdalsmuseet - søknad om fylkeskommunal garanti for lån vedk. utstillings- og magasinbygg i Molde 1. Møre og Romsdal fylkeskommune stiller sjølvskyldnargaranti avgrensa til NOK 74,25 mill med tillegg av inntil 10 % som sikkerheit for pådregne/ikkje forfalte renter og/eller misleghaldne terminar for lån som Romsdalsmuseet tek opp i Kommunalbanken Norge. Garantiperioden er 30 år. Garantien etter ein avdragsfri periode på inntil 3 år skal garantien trappast ned over 27 år i samsvar med lånet sin nedbetalingsplan. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune stiller sjølvskyldnargaranti avgrensa til NOK 15,0 mill som sikkerheit for eventuelle rentebytteavtalar Romsdalsmuseet inngår knytt til lånet omtalt i pkt. 1. Garantiperioden er 12 år rekna frå tidspunktet for inngåing av rentebytteavtalen/avtalane. 3. Det er et vilkår for garantiane at Molde kommune stiller sjølvskyldnargarantiar på til saman NOK 25,75 mill med tillegg av inntil 10 % som sikkerheit for pådregne/ikkje forfalte renter og/eller misleghaldne terminar på same vilkår og til same långjevar som nemnd i pkt Det er eit vilkår at det samla garantiansvaret Møre og Romsdal fylkeskommune og Molde kommune tek på seg, begge skal sikrast på same prioritet med pant i utstillings-og magasinbygget. 5. Det er eit vilkår for garantien knytt til lånet at Romsdalsmuseet trekkjer opp låna i takt med framdrifta/fakturaplanen for prosjektet, likevel slik at lånet kan trekkast opp i samsvar med prosjektet sitt kvartalsvise likviditetsbehov.

5 6. Det vert inngått avtale med Romsdalsmuseet om fylkeskommunalt driftstilskott til dekning av renter og avdrag knytt til fylkeskommunens deltaking i prosjektet - NOK 48,5 mill Fylkesrådmannen får mynde til å inngå naudsynte avtaler knytt til fylkeskommunalt tilskott, fylkeskommunal sjølvskyldnargaranti og pantesikring av fylkeskommunens garantiansvar. T Interpellasjon frå Ingrid Opedal (SV) om utprøving av elbuss i Møre og Romsdal Fylkesordføraren svarte på interpellasjonen. Ingrid Opedal takka for svaret og fremma følgjande forslag til oversendingsforslag på vegne av Ingrid Opedal og Iver Nordseth (V): Fylkestinget er glade for at administrasjonen har fokus på ein meir miljøvenleg bilpark. Når det skal forhandlast nye anbod/ skaffast nye bussar, ber fylkestinget administrasjonen vurdere å søkje Transnovamidlar for til få til eit prøveprosjekt med elbuss på ei eigna strekning i fylket, til dømes strekninga Moa- Ålesund innanfor dei økonomiske rammene vi rår over. Votering: Oversendingsforslaget blei samrøystes vedtatt oversendt fylkesutvalet. (oversendingsframlegg) Fylkestinget er glade for at administrasjonen har fokus på ein meir miljøvenleg bilpark. Når det skal forhandlast nye anbod/ skaffast nye bussar, ber fylkestinget administrasjonen vurdere å søkje Transnovamidlar for til få til eit prøveprosjekt med elbuss på ei eigna strekning i fylket, til dømes strekninga Moa- Ålesund innanfor dei økonomiske rammene vi rår over. T Uttale: Skredsikring av fylkesvegar - fylkesvis fordeling av nasjonal pott Fylkesrådmannen fremma følgjande forslag til uttale: Skredsikring av fylkesvegar fylkesvis fordeling av nasjonal pott Møre og Romsdal er eit skredutsett fylke. Skred og stengde vegar fører til mange og til dels store problem for trafikken på vegane. Heile lokalsamfunn kan i periodar verte heilt isolerte grunna skred. I forslag til nasjonal transportplan skriv regjeringa at det skal leggjast opp til ei gjennomsnittleg nasjonal ramme på 750 millionar kroner til skredsikring av fylkesvegnettet. Skredsikringsprosjektet Røyr-Hellesylt har høgste prioritet i Møre og Romsdal. Prosjektet er delt inn i fleire byggesteg, og for ikkje å måtte rigge ned prosjektorganisasjonen og stoppe arbeidet må Møre og Romsdal fylkeskommune har føreseielege økonomiske rammer. Den fylkesvise fordelinga av skredsikringsmidlane til skredsikring av fylkesveg må difor snarast leggjast fram. For at fylkestinget eventuelt skal kunne forskottere neste byggesteg på Røyr-Hellesylt, for å sikre rasjonell framdrift, må me

6 kjenne til dei framtidige bevillingane. Ein midlertidig nedrigging av prosjektet vil bety store unødvendige kostnader og forseinkingar. 6 Fylkestinget i Møre og Romsdal oppmodar samferdsledepartementet til snarast å leggje fram den fylkesvise fordelinga av skredsikringsmidlane til fylkesveg. Votering: Samrøystes som forslag til uttale frå fylkesrådmannen. Møre og Romsdal er eit skredutsett fylke. Skred og stengde vegar fører til mange og til dels store problem for trafikken på vegane. Heile lokalsamfunn kan i periodar verte heilt isolerte grunna skred. I forslag til nasjonal transportplan skriv regjeringa at det skal leggjast opp til ei gjennomsnittleg nasjonal ramme på 750 millionar kroner til skredsikring av fylkesvegnettet. Skredsikringsprosjektet Røyr-Hellesylt har høgste prioritet i Møre og Romsdal. Prosjektet er delt inn i fleire byggesteg, og for ikkje å måtte rigge ned prosjektorganisasjonen og stoppe arbeidet må Møre og Romsdal fylkeskommune har føreseielege økonomiske rammer. Den fylkesvise fordelinga av skredsikringsmidlane til skredsikring av fylkesveg må difor snarast leggjast fram. For at fylkestinget eventuelt skal kunne forskottere neste byggesteg på Røyr- Hellesylt, for å sikre rasjonell framdrift, må me kjenne til dei framtidige bevillingane. Ein midlertidig nedrigging av prosjektet vil bety store unødvendige kostnader og forseinkingar. Fylkestinget i Møre og Romsdal oppmodar samferdsledepartementet til snarast å leggje fram den fylkesvise fordelinga av skredsikringsmidlane til fylkesveg. T NOU 2013:4 Kulturutredningen Høyringsuttale Fylkesordføraren presiserte at fylkesutvalet i punkt 1 må endrast til fylkestinget. Margareth Hoff Berg (Frp) fremma følgjande forslag til endring i punkt 5: Kulturminnevernet bør styrkast og organiserast under same departement som museene. Votering: Punkt 1 4 i forslag til vedtak frå fylkesrådmannen blei samrøystes vedtatt. I punkt 5 blei forslaget frå Hoff Berg blei sett opp i mot første setning i forslaget frå fylkesrådmannen. Forslaget frå fylkesrådmannen fekk 31 røyster og blei vedtatt, medan forslaget frå Hoff Berg fekk 15 røyster og fall. Andre setning i punkt 5 blei samrøystes vedtatt. Vedtak i fylkestinget Møre og Romsdal fylkeskommune meiner det er grunn til å gje honnør til det arbeidet Engerutvalet har utført, og støttar opp om hovudkonklusjonane i tilrådinga frå utvalet. Likevel peikar fylkestinget på at utgreiinga manglar ei drøfting av strategiar for å sikre kulturelle kraftsentra over heile landet. Møre og

7 7 Romsdal fylkeskommune er kritisk til den sterke posisjonen Norsk Kulturråd har fått som forvaltar av økonomiske verkemiddel. Staten bør derfor gå i dialog med KS om korleis legge til rette for ei regional forvaltning av heile eller delar av verkemidla som er tilpassa ei ønska utvikling i fylka. 2 Ei generell styrking av kommuneøkonomien må til, m.a. for å kunne vitalisere den generelle kulturkompetansen i kommunane. 3 Ytringskulturen som del av den kulturelle grunnmuren må styrkast ved å sikre økonomien til dei kommunale kulturskulane, folkebiblioteka og frivillig sektor. Tiltak som bør vurderast, er: Bruk av øyremerka tilskot eller utarbeiding av føresegner til lov som fastset volum og standard. 4 Møre og Romsdal fylkeskommune ber staten om å styrkje DKS økonomisk og organisatorisk. Den økonomiske styrkinga bør vere retta mot å kompensere for manglande løns- og prisauke gjennom mange år, samt å styrkje dei fagfelta i DKS som i dag har lite produksjonsmidlar. Møre og Romsdal fylkeskommune ber staten om å styrkje DKS organisatorisk gjennom å opprette eit kompetansesenter for DKS. Eit slikt senter skal inkludere alle dei 6 fagområda som DKS skal ivareta. Rikskonsertane si skolekonsertordning må som følgje av ei slik organisering bli ein integrert del av DKS på lik linje med dei andre fagområda både ressursmessig og organisatorisk. Det er ein føresetnad at DKS held fram med å vere ei lokal og regionalt styrt ordning utan sentralisering. Eit kompetansesenter for DKS må ivareta koordinerande funksjonar som gjeld forhandlingar om arbeidsvilkår, tildelingar og rapportering, kommunikasjonsressursar, kompetansebygging og arbeid med kvalitetsutvikling. 5 Det vert ikkje tilrådd at ansvaret for kulturminnevernet vert flytta frå Miljøverndepartementet til Kulturdepartementet. Det vert ikkje tilrådd å flytte ansvaret for kulturskolane frå Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet. T Uttale: Staten må vidareføre finansieringa av fjellskredovervakinga Fylkesrådmannen fremma følgjande forslag til uttale: Staten må vidareføre finansieringa av fjellskredovervakinga Fylkestinget i Møre og Romsdal er svært uroa over at forhandlingane mellom staten v/nve og eigarane av Åknes/Tafjord Beredskap IKS (ÅTB) om statleg overtaking av fjellskredovervaking i Noreg har stoppa opp. Fjellskred er ein reell risiko i fylket vårt, og ÅTF vart bygd opp av kommunane og fylkeskommunen for å gi tryggleik til dei samfunna som er truga av ras. Det er svært viktig at finansieringa av dette arbeidet blir vidareført minst på same nivå som tidlegare. Møre og Romsdal fylkeskommune har arbeidd for at staten må overta dei kommunale forpliktingane som er knytt til utbygging av overvakingsanlegg i Noreg. Både dei faglege og dei økonomiske utfordringane er for store for lokalsamfunna å handtere. Fylkestinget meiner derfor at staten må stille til råde dei midlane som er nødvendig for å drifte dagens etablerte overvaking. Fylkestinget finn det svært beklageleg at staten v/nve ikkje synest å vere innstilt på dette, jf. NVEs tildelingsvedtak til drift i 2013 og OEDs brev av Fylkestinget finn situasjonen uhaldbar, og ber regjeringa om snarast - og seinast innan utløpet av august å finne ei løysing der staten overtek verksemda og

8 forpliktingane som er knytt til dette, og i tråd med reglane om verksmdsoverdraging. Vidare forventar fylkestinget at staten legg til grunn tilstrekkeleg finansiering slik at ein tilfredsstillar krava i TEK. 8 Alternativt ber fylkestinget regjeringa, innan same tidsfrist, å leggje til grunn ein stabil og føreseieleg finansiering av ÅTB. Dette kan gjerast ved at ÅTB blir løyvd driftstilskot på liknande måte som kommunane blir tildelt rammetilskot. Slik det er no må ÅTB årleg søke om driftstilskot etter same mal som ein søker investeringstilskot, og får utbetalt tilskot etter at utgiftene er påløpt. Selskapet får avkorting dersom det genererer eigne inntekter. Denne ordninga finn fylkestinget uakseptabel. Konsekvensane er eit uoversiktleg og variabelt finansieringsgrunnlag som vil hemme utviklinga av selskapet. Frank Sve (Frp) fremma følgjande forslag til tillegg: Fylkestinget ber departementet og statsråden avklare dei forholda som fylkestinget har omtala i denne uttalen, og ber om at dette vert avklart endeleg innan 22/ Fylkestinget forventar at departement og statsråden, tek denne saka på høgaste alvor, og minner om at Åknes/Tafjord beredskap iks har ansvaret for svært alvorlege beredskapsoppgåver gjeldande fleire nasjonalt kartlagte høgrisikobjekt innan store fjellskred. Fylkesordføraren foreslo at fylkesrådmannen og fylkesordføraren får fullmakt til å gjere endringar i uttalen i tråd med signala frå fylkestinget. Votering: Samrøystes som forslaget frå fylkesordføraren. Fylkesordførar og fylkesrådmann får fullmakt til å gjere endringar i uttalen i tråd med signala frå fylkestinget T Uttale til Helse Midt-Norge RHF om ny finansieringsmodell og prioritering av investeringsprosjekt Assisterande fylkesrådmann la fram følgjande forslag til uttale: Uttale til Helse Midt-Norge RHF om ny finansieringsmodell og prioritering av investeringsprosjekt Møre og Romsdal fylkesting er nøgd med at helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre foreslår å utvide rammene for nye investeringslån frå Stortinget til helseføretaka/sjukehusa frå 50 til 70 prosent av prosjektbeløp, og at regjeringa samtidig foreslår å utvide avdragstida frå 20 til 25 år. Sjukehusa vil kunne kome raskare i gang med investeringar. Det vil likevel, slik fylkestinget ser det, framleis vere krevjande å realisere store investeringar utan at dette gir driftsmessige utfordringar. Situasjonen i Møre og Romsdal understrekar dette. Møre og Romsdal fylkesting er vidare nøgd med at det er vedtatt at bygging av nytt sjukehus i Møre og Romsdal skal prioriterast etter at St Olavs hospital så langt har hatt prioritet i fleire år. (13 milliardar) Vi viser også til

9 9 forslag til vedtak i Helse Midt-Norge Langtidsplan og budsjett der det går fram at nytt sjukehus i Møre og Romsdal skal ha førsteprioritet. Møre og Romsdal fylkesting ser særs alvorleg på ein langvarige situasjon der befolkninga i Møre og Romsdal ikkje har fått eit likeverdig tilbod med befolkninga i andre delar av regionen, og vil understreke behovet for at ein held fast ved denne prioriteringa. Vi viser her blant anna til at det tekniske oppgraderingsbehovet på bygningsmassen i perioden 0-5 år er på mill. kroner i Møre og Romsdal, mot 115 i Helse Nord-Trøndelag og 290 mill. i Sør-Trøndelag. Dette gir eit bilde av tilstanden for bygningsmassen i Møre og Romsdal. Helse Midt-Norge har under arbeid forslag til nytt investeringsregime for sjukehusbygg. Møre og Romsdal fylkesting merkar seg at det i saksframlegg/langtidsplan blir peika på at dette inneber at nytt bygg ved St Olav kan realiserast uavhengig av gjennomføringa av nytt sjukehusbygg i Nordmøre og Romsdal. På den andre sida blir det vist til nødvendige planprosessar og driftseffektivisering når det gjeld nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkesting er svært uroa over at ein i langtidsplan/- budsjettet formulerer seg slik at det blir opna for endring i prioritering av kommande investeringar. Møre og Romsdal fylkesting vil sterkt understreke at det ikkje må vere tvil om at nybygg i Møre og Romsdal skal prioriterast som nr. 1. Helseregionen må ha eigenkapital å sette inn på det prosjektet som er prioritert først, og ikkje bruke den opp på prosjekt med lågare prioritering. Det må settast inn tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse i planprosessane for å sikre realisering snarast råd. Møre og Romsdal fylkesting er bekymra for framdrifta så langt. Det må ikkje vere slik at til dømes manglande tomteval eller manglande framdrift for tomteval, blir brukt som argument for å vente med nødvendig planarbeid og avvike prioriteringslista. Møre og Romsdal fylkesting ser vidare særs alvorleg på dei store økonomiske utfordringane som Helse Møre og Romsdal står overfor. Helse Møre og Romsdal får reduserte rammer på over 300 mill. kr dei næraste åra. Då er ikkje nye behov teke omsyn til. Møre og Romsdal fylkestinget vil understreke at det i første rekke er Helse Midt-Norge som må sikre realisering av nytt sjukehusbygg som planlagt, inklusiv sikre økonomisk berekraft. Ny finansieringsmodell har så langt gitt Helse Møre og Romsdal ein dårlegare posisjon i forhold til å lykkast. Effektiviseringskravet er størst i Helse Møre og Romsdal. Helse Midt-Norge bør gjennomføre ei konsekvensvurdering av kva naudsynt effektivisering vil føre til av tiltak ved dei ulike helseføretak. Helse Midt-Norge må ikkje sette Helse Møre og Romsdal i ein situasjon som gjer at ein ikkje lykkast med nødvendige investeringar, men ha fokus på likeverdige tilbod i regionen. Helse Møre og Romsdal har lenge satsa på generell effektivisering, noko som ikkje lenger er tilstrekkeleg. Styret i Helse Møre og Romsdal peikar på at dei førebelse rammene blir vanskeleg å klare innan noverande sjukehusstruktur, og at perioden fram til nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal vil bli krevjande. Det er derfor positivt at Helse Møre og Romsdal får eit ekstra tilskot/strukturtilskot på 50,6 mill. kroner. Dette må vidareførast og aukast fram til nytt sjukehus er på plass. Det er også positivt med endringa som er gjort med kostnadsberekninga for psykiatrien som inneber auka overføringar til Møre og Romsdal. Helse Møre og Romsdal har starta prosessar for tilpassing av dagens tilbod/struktur, og det regionale helseføretaket vil støtte opp om dette. Møre

10 10 og Romsdal fylkesting vil understreke at dette er særs viktig, og at dette også bør skje gjennom konkret deltaking og medansvar frå Helse Midt- Norge. Møre og Romsdal fylkesting vil understreke at faglege krav til sjukehus må samsvare med faglege krav elles i regionen og landet. Møre og Romsdal har store geografiske avstandar med øyer, fjordkryssingar og fjellovergangar, og befolkningstette område fleire stader. Dette må det takast omsyn til. Møre og Romsdal fylkesting vil også understreke at ein ved forslag om eventuelle strukturendringar må sikre nødvendige høyringsprosessar, då sjukehustilbodet er viktig for befolkninga og gir også store samfunnsmessige ringverknader av regional karakter. Møre og Romsdal fylkesting ser det som viktig å vere ein aktiv medspelar her. Avklaring av kva innhald sjukehusa skal ha og kva desentraliserte sjukehustilbod som skal bli gitt i og utanfor sjukehusa, må prioriterast og vere i samsvar med både nasjonale og regionale føringar. Fylkestinget i Møre og Romsdal ønskjer også å vere tydelege på at prosessen med val av tomt for nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal ikkje dreg unødig ut i tid. Det blir viktig framover å ikkje spreie usikkerheit, men bidra i skrift og tale til å snakke opp det nye sjukehuset. Fylkesordføraren foreslo at ordet unødig i siste avsnitt blir tatt bort. Votering: Samrøystes som forslag til uttale frå assisterande fylkesrådmann med korrigeringa frå fylkesordføraren. Uttale til Helse Midt-Norge RHF om ny finansieringsmodell og prioritering av investeringsprosjekt Møre og Romsdal fylkesting er nøgd med at helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre foreslår å utvide rammene for nye investeringslån frå Stortinget til helseføretaka/sjukehusa frå 50 til 70 prosent av prosjektbeløp, og at regjeringa samtidig foreslår å utvide avdragstida frå 20 til 25 år. Sjukehusa vil kunne kome raskare i gang med investeringar. Det vil likevel, slik fylkestinget ser det, framleis vere krevjande å realisere store investeringar utan at dette gir driftsmessige utfordringar. Situasjonen i Møre og Romsdal understrekar dette. Møre og Romsdal fylkesting er vidare nøgd med at det er vedtatt at bygging av nytt sjukehus i Møre og Romsdal skal prioriterast etter at St Olavs hospital så langt har hatt prioritet i fleire år. (13 milliardar) Vi viser også til forslag til vedtak i Helse Midt-Norge Langtidsplan og budsjett der det går fram at nytt sjukehus i Møre og Romsdal skal ha førsteprioritet. Møre og Romsdal fylkesting ser særs alvorleg på ein langvarige situasjon der befolkninga i Møre og Romsdal ikkje har fått eit likeverdig tilbod med befolkninga i andre delar av regionen, og vil understreke behovet for at ein held fast ved denne prioriteringa. Vi viser her blant anna til at det tekniske oppgraderingsbehovet på bygningsmassen i perioden 0-5 år er på mill. kroner i Møre og Romsdal, mot 115 i Helse Nord-Trøndelag og 290 mill. i Sør-Trøndelag. Dette gir eit bilde av tilstanden for bygningsmassen i Møre og Romsdal. Helse Midt-Norge har under arbeid forslag til nytt investeringsregime for sjukehusbygg. Møre og Romsdal fylkesting merkar seg at det i saksframlegg/

11 langtidsplan blir peika på at dette inneber at nytt bygg ved St Olav kan realiserast uavhengig av gjennomføringa av nytt sjukehusbygg i Nordmøre og Romsdal. På den andre sida blir det vist til nødvendige planprosessar og driftseffektivisering når det gjeld nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal. 11 Møre og Romsdal fylkesting er svært uroa over at ein i langtidsplan/-budsjettet formulerer seg slik at det blir opna for endring i prioritering av kommande investeringar. Møre og Romsdal fylkesting vil sterkt understreke at det ikkje må vere tvil om at nybygg i Møre og Romsdal skal prioriterast som nr. 1. Helseregionen må ha eigenkapital å sette inn på det prosjektet som er prioritert først, og ikkje bruke den opp på prosjekt med lågare prioritering. Det må settast inn tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse i planprosessane for å sikre realisering snarast råd. Møre og Romsdal fylkesting er bekymra for framdrifta så langt. Det må ikkje vere slik at til dømes manglande tomteval eller manglande framdrift for tomteval, blir brukt som argument for å vente med nødvendig planarbeid og avvike prioriteringslista. Møre og Romsdal fylkesting ser vidare særs alvorleg på dei store økonomiske utfordringane som Helse Møre og Romsdal står overfor. Helse Møre og Romsdal får reduserte rammer på over 300 mill. kr dei næraste åra. Då er ikkje nye behov teke omsyn til. Møre og Romsdal fylkestinget vil understreke at det i første rekke er Helse Midt- Norge som må sikre realisering av nytt sjukehusbygg som planlagt, inklusiv sikre økonomisk berekraft. Ny finansieringsmodell har så langt gitt Helse Møre og Romsdal ein dårlegare posisjon i forhold til å lykkast. Effektiviseringskravet er størst i Helse Møre og Romsdal. Helse Midt-Norge bør gjennomføre ei konsekvensvurdering av kva naudsynt effektivisering vil føre til av tiltak ved dei ulike helseføretak. Helse Midt-Norge må ikkje sette Helse Møre og Romsdal i ein situasjon som gjer at ein ikkje lykkast med nødvendige investeringar, men ha fokus på likeverdige tilbod i regionen. Helse Møre og Romsdal har lenge satsa på generell effektivisering, noko som ikkje lenger er tilstrekkeleg. Styret i Helse Møre og Romsdal peikar på at dei førebelse rammene blir vanskeleg å klare innan noverande sjukehusstruktur, og at perioden fram til nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal vil bli krevjande. Det er derfor positivt at Helse Møre og Romsdal får eit ekstra tilskot/strukturtilskot på 50,6 mill. kroner. Dette må vidareførast og aukast fram til nytt sjukehus er på plass. Det er også positivt med endringa som er gjort med kostnadsberekninga for psykiatrien som inneber auka overføringar til Møre og Romsdal. Helse Møre og Romsdal har starta prosessar for tilpassing av dagens tilbod/struktur, og det regionale helseføretaket vil støtte opp om dette. Møre og Romsdal fylkesting vil understreke at dette er særs viktig, og at dette også bør skje gjennom konkret deltaking og medansvar frå Helse Midt-Norge. Møre og Romsdal fylkesting vil understreke at faglege krav til sjukehus må samsvare med faglege krav elles i regionen og landet. Møre og Romsdal har store geografiske avstandar med øyer, fjordkryssingar og fjellovergangar, og befolkningstette område fleire stader. Dette må det takast omsyn til. Møre og Romsdal fylkesting vil også understreke at ein ved forslag om eventuelle strukturendringar må sikre nødvendige høyringsprosessar, då sjukehustilbodet er viktig for befolkninga og gir også store samfunnsmessige ringverknader av regional karakter. Møre og Romsdal fylkesting ser det som viktig å vere ein aktiv medspelar her. Avklaring av kva innhald sjukehusa skal ha og kva desentraliserte sjukehustilbod som skal bli gitt i og utanfor sjukehusa, må prioriterast og vere i samsvar med både nasjonale og regionale føringar.

12 Fylkestinget i Møre og Romsdal ønskjer også å vere tydelege på at prosessen med val av tomt for nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal ikkje dreg ut i tid. Det blir viktig framover å ikkje spreie usikkerheit, men bidra i skrift og tale til å snakke opp det nye sjukehuset. 12 Møtet slutt