NIKU RAPPORT 56 GAMLE HUS DA OG NÅ. Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke omdrev. Åse Dammann

Transkript

1 NIKU RAPPORT 56 GAMLE HUS DA OG NÅ Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke omdrev Åse Dammann

2

3 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Tittel Gamle hus da og nå Status for SEFRAK-registrerte bygninger Tromsø kommune Troms fylke omdrev Forfatter(e) Åse Dammann Rapporttype/nummer NIKU Rapport 56 Prosjektnummer Avdeling Bygning ISSN ISBN Publiseringsdato Sider 74 Tilgjengelighet Åpen Periode gjennomført Forsidebilde : Lakselvdalen, Tromsø. Foto: Anne Sætren, NIKU Prosjektleder Åse Dammann Prosjektmedarbeider(e) Leidulf Mydland, Anneli Nesbakken, Troels Pettersen, Johanne Sognnæs, Grete Swensen og Anne Sætren Kvalitetssikrer Anne Sætren Finansiert av Riksantikvaren Sammendrag I denne rapporten beskrives tap, endringer og tilstand for SEFRAK-registrerte bygninger eldre enn 1900 i Tromsø kommune i Troms fylke i perioden , samt for Nittedal og Tromsø kommune samlet i samme periode. Tap, endringer og tilstand analyseres i forhold til samfunnssektor, sosial miljøsammenheng, bygningstyper og geografiske variasjoner. Undersøkelsen er del av Riksantikvarens overvåkningsprogram Gamle hus da og nå, som gjennomføres ved kontrollregistrering i felt hvert femte år i 18 utvalgte kommuner. 3. omdrev av feltregistreringen startet i Bygningene som inngår i undersøkelsen ble SEFRAK-registrert i perioden Det opprinnelige undersøkelsesgrunnlaget i overvåkningsprogrammet for Tromsø kommune var 1086 bygninger. Ved første gangs kontrollregistrering i 2001 var 152 av bygningene gått tapt og i 2006 ytterligere 40. I 2011 ble det registrert 53 nye tap, slik at antall gjenstående bygninger i 2011 er % av bygningene av det opprinnelige undersøkelsesgrunnlaget i Tromsø er tapt. Det årlige tapet i perioden 2006 til 2011 er på 1,2 %. Abstract This report describes losses, alterations and current condition of SEFRAK-listed buildings older than 1900 in Tromsø municipality, Troms County during the period , and a compilation of survey results covering the same period for the municipalities of Nittedal and Tromsø. These results have been analysed in relation to numerous factors, such as socio-economic sector, physical and social geography, demographics, and building types. Control surveys are carried out every fifth year in 18 selected municipalities. The third cycle of such surveys started in All the buildings were registered in SEFRAK between 1975 and By the latter date, the baseline figure for the control surveys in Tromsø was 1086 buildings. By 2001, 152 buildings had been lost, with a further 40 by new losses were discovered in 2011, bringing the total of remaining buildings down to % of the baseline figure for the control surveys in Nittedal municipality has been lost. Looking at the period on its own, we find that the annual rate of loss is 1,2 %. Emneord Kulturminne, bygning, miljøovervåkning, kontrollregistrering, tap, endring, tilstand, Tromsø, Troms Keywords Cultural heritage, buildings, monitoring, control survey, loss, alteration, condition, Tromsø, Troms Avdelingsleder Leidulf Mydland 3

4 Forord Gamle hus da og nå er Riksantikvarens miljøovervåkningsprogram for SEFRAK-registrerte bygninger eldre enn Målet med overvåkningsprogrammet er å få oversikt over utviklingen av tap, endringer og fysisk tilstand for SEFRAK-registrerte bygninger, gjennom kontrollregistrering i felt i utvalgte kommuner. Overvåkingsresultatene for denne bygningsmassen vil gi grunnlag for målrettete tiltak i fremtidig forvaltning. I alt 18 kommuner er med i dette miljøovervåkningsprogrammet, og kontrollregistrering foretas hvert femte år i hver av kommunene. I 2011 ble det foretatt kontrollregistrering i Nittedal og Tromsø kommune. Programmet ble opprettet i år 2000 og har et langsiktig perspektiv. 1. og 2. omdrev av overvåkningsprogrammet, som ble avsluttet i henholdsvis 2004 og 2009, ble gjennomført av Kulturminnekompaniet. 3. omdrev, som pågår fra 2010 til og med 2014, gjennomføres av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), på oppdrag fra Riksantikvaren. Feltarbeidet i 2011 foregikk i juni, august, september og oktober og ble gjennomført av Leidulf Mydland, Johanne Sognnæs, Grete Swensen, Anne Sætren og prosjektleder Åse Dammann. Anneli Nesbakken og Troels Pettersen har bidratt med metodeutvikling og presentasjon av kartverk og tabeller til registreringen, og kart og planstatus til rapportene. Anne Sætren har ansvar for kvalitetssikring. Resultater og rapporter er utarbeidet av Åse Dammann. Alle er ansatt ved NIKU. Rapportene fra 3. omdrev er i stor grad utformet med samme systematikk som rapportene fra tidligere omdrev. Rapporter fra kontrollregistreringene er tilgjengelige som PDF-fil på og og kan fås i papirformat hos Riksantikvaren. Oslo, mars 2012 Åse Dammann, NIKU 4

5 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag Kvantitative forandringer Kvalitative forandringer Årsak til tap og endring Bruk av SEFRAK-registeret, planforhold m.m Om prosjektet Riksantikvaren og miljøovervåking (MOV) Nasjonale mål SEFRAK Miljøovervåkingens gjennomføring kommuner Undersøkte SEFRAK-data Parametere for MOV-undersøkelsen Metode Lagring av rådata og fotomateriale Grunnlagsmaterialet for MOV-undersøkelsen De utvalgte kommunene i MOV-undersøkelsen Undersøkte bygninger Grunnlagsmaterialet for MOV-undersøkelsen i Tromsø Resultat Tap Tap samlet Tap samfunnssektor Tap sosial miljøsammenheng Tap bygningstyper Tapsårsaker Endringer av gjenstående bygninger Endringer samlet Endring bygningstyper Tilstand Tilstand samlet Tilstand sosial miljøsammenheng Tilstand bygningstyper

6 4 Geografiske variasjoner Tap og geografiske variasjoner Tap områder: Tidligere kommuner Tap tettbygd/spredtbygd Endringer og geografiske variasjoner Endring områder: Tidligere kommuner Endring tettbygd/spredtbygd Tilstand og geografiske variasjoner Tilstand områder: Tidligere kommuner Tilstand tettbygd/spredtbygd Utvikling og tendenser Utviklingen i kommunen Tendenser i trusselbildet Samlet resultatoversikt MOV Kvantitative forandringer Kvalitative forandringer Bestandsutviklingen i forhold til sosial miljøsammenheng Bestandsutviklingen i forhold til bygningstyper Tapsårsaker Figurliste Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Bygningstyper. Tap, endring og tilstand omdrev Tromsø kommune Vedlegg 2: Registreringskretser. Tap, endring og tilstand omdrev Tromsø kommune Vedlegg 3: Kart. Kommune og fylke Vedlegg 4: Kart. Tap 3. omdrev Tromsø kommune Vedlegg 5: Kart. Endring 3. omdrev Tromsø kommune Vedlegg 6: Kart. Tilstand 3. omdrev Tromsø kommune

7 0 Sammendrag 0.1 Kvantitative forandringer Undersøkelsesgrunnlaget for Tromsø i 3. omdrev besto av 894 bygninger. Mellom 2006 og 2011 har 53 bygninger gått tapt, dvs. 6 % av bygningene i undersøkelsesgrunnlaget. Dette tilsvarer et årlig tap på 1,2 % fra 2006 til Til sammen er 372 bygninger i Tromsø registrert som endret (alle endringstyper). Dette tilsvarer 44 % av de gjenstående bygningene i 3. omdrev. Det betyr at det i 2011 er 104 flere endrete bygninger enn i 2006 og 165 flere enn i bygninger i Tromsø er sterkt endret (endringstype A), det vil si 4 % av de gjenstående bygningene i 3. omdrev. Dette er 22 flere sterkt endrete bygninger enn i 2006 og 25 flere enn i % av de gjenstående bygningene har middels endringer (endringstype B) og 28 % har mindre endringer (endringstype C). 40 bygninger i Tromsø er sterkt truet. Dette tilsvarer 5 % av de gjenstående bygningene. I tillegg er 62 bygninger registrert som truet, en andel på 7 %. I 2006 var 7 % av de gjenstående bygningene i Tromsø sterkt truet. Til sammen er 120 av bygningene i Tromsø tapt, sterkt endret (endringstype A) og/eller sterkt truet. (4 av bygningene er både sterkt endret og sterkt truet). Dette tilsvarer 13 % av bygningene i undersøkelsesgrunnlaget for Til sammen er 367 bygninger i Tromsø i tilnærmet samme form som ved den opprinnelige SEFRAKregistreringen, fratrukket bygninger som er tapt, truet, sterkt truet eller endret (alle endringstyper). Dette tilsvarer 41 % av undersøkelsesgrunnlaget for Tromsø i 3. omdrev. I 2006 var denne andelen på 60 %. 9 bygninger i Tromsø er registrert med står/status ukjent. Det betyr at man vet at bygningen står, men ikke om den er endret eller truet. For Tromsø utgjør dette litt over 1 % av de gjenstående bygningene i : 53 bygninger er tapt i Tromsø i 3. omdrev. 1 av 9 bygninger i Sjursnes krets var tapt. Foto: AS, NIKU

8 Gjenstående 841 Tapt 3. omdrev 53 Undersøkelsesgrunnlag 3. omdrev 894 Figur 1: Tapte og gjenstående bygninger Uendret 460 Står/status ukjent 9 C-liten endring 234 B-middels endring 107 A-stor endring 31 Gjenstående 3. omdrev 841 Figur 2: Endrete og uendrete bygninger Intakt 739 Truet 62 Sterkt truet 40 Gjenstående 3. omdrev 841 Figur 3: Bygningstilstand 8

9 Akkumulert tap, endring og tilstand Det akkumulerte tapet etter 3. omdrev i Tromsø er på 23 % av undersøkelsesgrunnlaget på 1086 bygninger fra 1. omdrev. I 2. omdrev var det akkumulerte tapet på 18 %, og i 1. omdrev var det på 14 %. Den akkumulerte andelen bygninger som er sterkt truet etter 3. omdrev er på 3 % av undersøkelsesgrunnlaget for 1. omdrev. I tillegg er andelen som er registrert som truet på 6 %. Det akkumulerte antall endrete bygninger (alle endringstyper) etter 3. omdrev i Tromsø utgjør 34 % av undersøkelsesgrunnlaget for 1. omdrev. Til sammenligning var den akkumulerte andelen endrete bygninger 25 % i 2. omdrev og 19 % i 1. omdrev. Den akkumulerte andelen bygninger som er tapt, sterkt truet og/eller sterkt endret (endringstype A) etter 3. omdrev i Tromsø utgjør 29 % av undersøkelsesgrunnlaget i 1. omdrev. Til sammenligning var den akkumulerte andelen tapte, sterkt truete og/eller sterkt endrete bygninger 25 % i 2. omdrev og 20 % i 1. omdrev. Uendret 460 Står/status ukjent 9 C-liten endring 234 B-middels endring 107 A-stor endring 31 Tapt omdrev 245 Undersøkelsesgrunnlag omdrev Figur 4: Akkumulert tap og endringer Intakt 739 Truet 62 Sterkt truet 40 Tapt omdrev 245 Undersøkelsesgrunnlag omdrev Figur 5: Akkumulert tap og bygningstilstand 9

10 0.2 Kvalitative forandringer Samfunnssektor Litt over halvparten av de undersøkte bygningene i Tromsø tilhører SEFRAK-kategorien landbruk, fiske, fangst (53 %), og det er denne kategorien som har høyest tapsandel i 3. omdrev (8 %). Mange av bygningene i Tromsø kommune ligger imidlertid i en bymessig sammenheng, noe som reflekteres i at en stor andel tilhører kategorien fast bosetting uten næringstilknytning (32 %). I 2. omdrev var det like høy tapsandel for bygninger av denne kategorien som for bygninger i kategorien landbruk, fiske, fangst (5 %), men mens tapsandelen har økt for sistnevnte kategori, er tapsandelen uendret for fast bosetting uten næringstilknytning. Sosial miljøsammenheng Når det gjelder bygningenes tilhørighet til sosial miljøsammenheng er bonde den største SEFRAKkategorien i Tromsø (42 % av bygningene), og det er bondens bygninger som har den høyeste tapsandelen i Tromsø i 3. omdrev (8 %). Dette er en økning fra 2. omdrev (4 % tap). Det er også denne kategorien som ligger dårligst an når det gjelder tilstanden for de gjenstående bygningene (8 % sterkt truete). Andelen av bondens bygninger som er sterkt truet har imidlertid sunket noe siden 2. omdrev. Den nest største kategorien for sosial miljøsammenheng i Tromsø er arbeider, husmann, tjenestemann (21 % av bygningene). Også i denne kategorien har tapsandelen økt fra 2. omdrev, fra (2 % til 3 %). Bygningstyper Bolighus/våningshus er den største av bygningskategoriene i Tromsø (49 %). Tapsandelen for bolighusene er som i 2. omdrev (3 %), som er lavere enn gjennomsnittet for Tromsø i 3. omdrev (6 % tap), og i tillegg er det relativt få av bolighusene som er sterkt truet (4 %). Desto verre er tilstanden for driftsbygningene i landbruket. Både for kategoriene hus i utmark/seter, mindre uthus i/nær tunet og driftsbygninger i tunet er tapsandelen høy (henholdsvis 28 %, 14 % og 13 %), som betyr økt tapstakt siden 2. omdrev. Som tidligere er det bygningsgruppen mindre uthus i/nær tunet som er mest utsatt, med høyest andel sterkt truete. Dette er alarmerende ettersom det er få slike bygninger igjen i kommunen, 13 er gjenstående i 3. omdrev (2 % av Tromsø samlet). Andelen sterkt truete har imidlertid sunket siden 2. omdrev (fra 39 % til 15 %). Også bygningsgruppen naust, sjøhus, fyr m.m. har en høy andel sterkt truete (10 %), men tilstanden er bedre enn i 2. omdrev (13 %). Bolighusene, driftsbygningene i tunet og mindre uthus i/nær tunet ligger rundt gjennomsnittet i Tromsø samlet, med henholdsvis 4 %, 5 % og 6 % sterkt truete, mens bygningstilstanden er best for bygårdene i Tromsø. I denne bygningsgruppen er det nå ingen sterkt truete. 3 av bygårdene i Tromsø er imidlertid tapt i 3. omdrev (4 %). Når det gjelder bygningsendringer er det bygårdene og utmarkshusene som topper endringstakten (17 % økning fra 2. omdrev), og etter bygårdene er det bolighusene som er mest endret (53 %). For øvrig har andelen endrete bygninger økt i alle bygningskategorier. Geografiske variasjoner Av de ulike geografiske områdene i Tromsø var det i 2. omdrev Ullsfjord som hadde høyest tapsandel i kommunen, mens det i 3. omdrev er Hillesøy som topper statistikken (10 % tap). Tromsøysund har også en tapsandel som ligger over gjennomsnittet for kommunen (7 % tap), mens Ullsfjord og Gamle Tromsø by ligger under gjennomsnittet når det gjelder tap. Tilstanden for de gjenstående bygningene er best i området gamle Tromsø by (1 % sterkt truete), mens områdene Hillesøy, Tromsøysund og 10

11 Ullsfjord har høyere andel sterkt truete (henholdsvis 8 %, 11 % og 13 %). Også i 2. omdrev var bygningstilstanden best i gamle Tromsø by. Andelen av endret bygninger er høyest i gamle Tromsø by (55 %) og lavest i Ullsfjord (19 %). Når det gjelder forholdet mellom tettbygde og spredtbygde strøk i Tromsø kommune er det i 3. omdrev de spredtbygde områdene som har høyest tapsandel (7 %), mens det i 1. omdrev var høyest gjennomsnittlig tap i tettbygde strøk (16 %). I 2. omdrev var tapsandelen like stor i tettbygde som i spredtbygde strøk. I de tettbygde områdene er det lavest tapsandel i områdene som omfattes av sentrumsplanen. Som i 2. omdrev er bygningstilstanden gjennomsnittlig bedre, med mindre andel sterkt truete bygninger i tettbygde strøk (2 %) enn i spredtbygde (8 %). De tettbygde områdene som ikke omfattes av sentrumsplanen har imidlertid den høyeste andelen av den mildere tilstandsvurderingen truet. Som i de tidligere omdrevene er det høyere andel av endrete bygninger i tettbygde enn i spredtbygde strøk (51 % mot 36 %). I de tettbygde områdene er det klart høyest andel av endrete bygninger i områdene som omfattes av sentrumsplanen, mens bygningene i de tettbygde områdene utenom sentrumsplanen har omtrent samme endringsandel som i de spredtbygde områdene av kommunen : Både tap, endring og tilstand varierer i de ulike geografiske områdene. Fordelingen av tap mellom tettbygde og spredtbygde strøk i Tromsø har gradvis endret seg i løpet av perioden med kontrollregistreringer. I 1. omdrev var tapsandelen høyest i tettbygde områder, i 2. omdrev lå det likt, mens det i 3. omdrev var høyest tapsandel i spredtbygde områder. Andersdal er en av de spredtbygde kretsene i Tromsø kommune. Her var 3 av 16 bygninger tapt i 3. omdrev (19 %), mens det var null tap i 1. og 2. omdrev. Foto: ÅD, NIKU

12 0.3 Årsak til tap og endring 53 bygninger er tapt i Tromsø kommune i 3. omdrev. Av disse var det 22 som var truet i 2. omdrev, og det betyr at forfall er en viktig årsak til tap i Tromsø kommune. I forbindelse med kontrollregistreringen i 3. omdrev er 26 av de tapte bygningene registrert med ukjent tapsårsak (49 %), 15 er registrert som revet (28 %), 11 er falt i ruin (21 %) og 1 er brent (2 %). Tapsandelen for bygårdene i Tromsø sentrum er relativt lav, som i de tidligere omdrevene, og det er ingen av disse bygningene som er sterkt truet. Samtidig er bygårdene i Tromsø sentrum den av bygningskategoriene som har høyest andel av endringer (69 %). Det er imidlertid kun et fåtall av endringene som er store (3 %), og de fleste av endringene er av minste endringsgrad (53 %), som omfatter mye av det vanlige bygningsvedlikeholdet. Forholdet mellom tapsandelen i tettbygde og spredtbygde områder i Tromsø har gradvis endret seg i løpet av de ti årene kontrollregistreringene har foregått. I 1. omdrev var det høyest tapsandel i tettbygde områder, i 2. omdrev var forholdet likt, mens det i 3. omdrev er en høyere tapsandel i spredtbygde områder enn i tettbygde. Denne utviklingen må sees i sammenheng med fraflytting fra grisgrendte strøk og økt bosetting i Tromsø by og nærområdene rundt. Tromsø kommune har stor utstrekning, og reiseveien er lang fra periferi til senter, hvor de fleste av arbeidsplassene befinner seg. Tapsandelen er høyest for bygningene i landbruket, noe som er en naturlig følge av at det nå er langt færre som har landbruk som næringsvei enn før 1900, da de undersøkte bygningene ble oppført. Mange av plassene er fraflyttet, og driftsbygninger og utmarkshus har mistet sin opprinnelige funksjon. Likeledes er det bygningene i landbruket og utmarkshusene som er i dårligst stand og som har færrest endringer, noe som kan ha sammenheng med funksjonstap. For bolighusene og våningshusene er imidlertid tapsandelen lavere, og dette gjelder for hele kommunen. Også tilstanden er bedre og endringsandelen høyere enn gjennomsnittet for Tromsø, noe som tyder på at bolighusene fortsatt er i bruk, selv om landbruksvirksomheten nedlegges. En del tidligere boliger og våningshus er også i bruk som fritidsboliger : Områdene som omfattes av sentrumsplanen har lavest andel tapte og sterkt truete bygninger i Tromsø i 3. omdrev, men det er i dette området det er høyest andel av endrete bygninger. Denne bygningen i Storgata er tilbakeført til eldre uttrykk og er registrert med C-liten endring. Foto: AS, NIKU

13 0.4 Bruk av SEFRAK-registeret, planforhold m.m. I Tromsø kommune ivaretas den kommunale kulturminneforvaltningen etter plan- og bygningsloven av Byutviklingssjefen. Originalmaterialet til SEFRAK-registreringen oppbevares i fylkeskommunens kulturvernavdeling. På et overordnet plannivå, i kommuneplan for Tromsø , settes fokus på kulturminner i kapittelet Kulturminner, kulturmiljø og bygningsvern, som skal fungere som styringsdokument i det pågående arbeidet med en egen kommunedelplan for kulturminner. Planen skal bl.a. inneholde hensynssoner, strategi for fremtidig vern og verdianalyse av kulturmiljøer og landskaper. I kommuneplanen fremheves betydningen av systematisk kunnskap om byens historiske utvikling, og en arkitekturpolitikk som tar hensyn til slik kunnskap. Det heter videre at bevaring av eldre bebyggelse og tilpasning av ny bebyggelse vil styrke byens identitet og fremme verdiskaping. Det blir lagt vekt på betydningen av både synliggjøring og formelt vern av kulturminnene, for å sikre en god forvaltning. Arkitektonisk kvalitet ved tilpasning mellom nyere og eldre bebyggelse nevnes som en utfordring. 2 I kommuneplanen pekes det på at Tromsø var den eneste byen i Nord-Norge som kom uskadd fra siste verdenskrig, og at dette gir byen en nasjonal kulturhistorisk verdi. Riksantikvarens NB!-register over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer av nasjonal verdi, begrunner Tromsø bys nasjonale verdi med at byen er det eldste bevarte eksempelet på urbaniseringen i Europas nordlige utkant, og at Tromsø siden 1830-tallet har vært den viktigste norske byen for ishavsfangst og internasjonal polarforskning. 3 I arbeidet med å vurdere hensynssoner i kommunedelplan for kulturminner, er deler av Tromsø sentrum og Tromsøbrua med området rundt Tromsdalen kirke vurdert. Sentrumsplanen, kommunedelplan for Tromsø sentrum, som legger premissene for arealbruken i Tromsø sentrum, definerer bevaringsverdig bygningsmiljø som områder med stor andel bevaringsverdige enkeltbygg og hvor den historiske bebyggelsesstrukturen til dels er intakt. Innenfor disse områdene skal den historiske bebyggelsen ligge til grunn for utbygging. Planen legger blant annet føringer for byggehøyder, og skal sikre det kulturhistoriske miljøet i sentrum med sammenhengende trehusbebyggelse og spesielt bevaringsverdige enkeltbygninger. 4 Tromsø kommune har mer enn 1700 reguleringsplaner, og det pågår en gjennomgang av disse, for å identifisere bevaringsområder og verneverdige områder og lage en oversikt som skal inngå i kommunedelplan for kulturminner. For planstatus i henhold til reguleringsplaner for bygningene i undersøkelsen, vises det derfor til rapportering fra Tromsø kommunes pågående gjennomgang for oversikt over hvilke av bygningene som ligger i bevaringsområder. 10 av bygningene som inngår i undersøkelsesgrunnlaget i 3. omdrev i Tromsø kommune er fredet etter kulturminneloven. Alle ligger i Tromsø sentrum. Av disse 10 er det 3 bygninger som er endret, alle med C-liten endring. Ingen av de fredete bygningene er registrert som tapt, truet eller sterkt truet. 2 av de fredete bygningene som er endret ligger i krets 104 Skansen og 1 bygning ligger i krets 105 Stortorget. Se planstatus-kart på side Kommuneplan Tromsø kommune. Arealdelen planbeskrivelse. 2 Kommuneplan Tromsø kommune. Arealdelen vedleggene. 3 lest Kommunedelplan for Tromsø sentrum. Sentrumsplanen. 13

14 1 Om prosjektet 1.1 Riksantikvaren og miljøovervåking (MOV) I Riksantikvarens Strategi for miljøovervåking på kulturminnefeltet heter det: Kunnskap om kulturminnenes og kulturmiljøenes tilstand, hvordan de utvikler seg og årsaker til endringer, er en grunnleggende forutsetning for en faktabasert politikkutforming og forvaltning. Miljøovervåking (MOV) produserer resultater gjennom systematisk og langsiktig innhenting av data og bidrar dermed til denne kunnskapsutviklingen. Miljøovervåking er et viktig verktøy for kulturminneforvaltningen. Gjennom standardiserte metoder produseres data som tolkes og analyseres. Resultatene skal bidra til et forutsigbart og konfliktforebyggende vernearbeid innenfor miljøvernforvaltningen. De skal også gi indikasjoner på kulturminnenes og kulturmiljøets tålegrense i forhold til naturlig og menneskeskapt slitasje. Tidlig varsling av en utvikling som kan slå negativt ut for kulturminner og kulturmiljøer er også en viktig intensjon med miljøovervåking. Overvåkingsresultater kan dessuten bidra til rapportering i henhold til internasjonale forpliktelser. 5 Gamle hus da og nå er ett av Riksantikvarens miljøovervåkningsprogram. Målet med overvåkningsprogrammet er å få oversikt over utviklingen av tap, endringer og fysisk tilstand for SEFRAK-registrerte bygninger eldre enn Dette gjøres ved innsamling av data gjennom kontrollregistrering av et stort antall bygninger i felt i 18 utvalgte kommuner. Overvåkingsresultatene for denne bygningsmassen vil gi faktagrunnlag for målrettete tiltak i fremtidig forvaltning Nasjonale mål Et overordnet miljømål er nedfelt i St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner, hvor det i Nasjonalt resultatmål 1 heter: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer skal innen 2020 ikke overstige 0,5 prosent. Bygningene som inngår i overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå er utvalgt på bakgrunn av alder, og det innsamlete materialet gir et bredt tilfang av opplysninger om bestandsutviklingen for den eldre bygningsmassen i de 18 kommunene, uavhengig av bygningenes verneverdi SEFRAK SEFRAK er en forkortelse for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner. Sekretariatet, som ble opprettet i 1970, ledet fra 1975 en landsomfattende feltregistrering av eldre bygninger. I 1989 ble SEFRAK nedlagt som sekretariat, og ansvarsområdet ble overført til Riksantikvaren. SEFRAKnavnet ble beholdt som betegnelse på registeret som var bygd opp. Registreringene ble avsluttet i SEFRAK-registeret omfatter i prinsippet alle bygninger eldre enn 1900, samt rester av bygninger og andre objekter. For noen områder ble også nyere bygninger registrert, f. eks. der krigshandlinger eller bybranner har ødelagt eldre bebyggelse. Det ble i alt registrert ca objekter i SEFRAK. I underkant av av disse objektene er bygninger som står i dag. Registreringen besto av 5 Riksantikvaren: Strategi for miljøovervåking på kulturminnefeltet

15 kartfesting, oppmåling og fotografering av objektene, ved bruk av standardiserte skjema. Deler av tekstinformasjonen i SEFRAK-skjemaene er digitalisert og koblet til Matrikkelen. SEFRAK-registrering innebærer ingen formell vernestatus for objektene, men SEFRAK-registeret er et viktig verktøy i forvaltningen av kulturminner og har verdi som kulturhistorisk kildemateriale Miljøovervåkingens gjennomføring I 1994 ble SEFRAK-registreringen fra i Nittedal kommune i Akershus kontrollregistrert. Utover 1990-tallet kom det i stand andre mindre overvåkingsprosjekter med kontroll av tidligere registrerte kulturminner, både bygninger og arkeologiske kulturminner. Systematisk kontrollregistrering av SEFRAK-registrerte bygninger begynte i overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå i kommuner inngår i overvåkningsprogrammet, og hver kommune blir kontrollregistrert hvert femte år. For hvert omdrev blir det publisert kommunevise rapporter med resultater fra kontrollregistreringen. Disse er tilgjengelige via Riksantikvarens og NIKUs hjemmesider. Den opprinnelige SEFRAK-registreringen strakk seg over et lengre tidsrom, fra midten av 1970-tallet og frem til 1990-tallet. Dette betyr at de 18 kontrollkommunene i Gamle hus da og nå ble registrert i ulike år, og at tallene for tap, endring og tilstand i 1. omdrev av kontrollregistreringen refererer seg til ulike tidsspenn for de 18 kommunene. Kontrollresultatene fra 1. omdrev gir dermed et skjevt bilde med hensyn til å sammenligne de kommunevise resultatene. Tidsintervallene i den videre kontrollregistreringen er imidlertid faste, og hvert omdrev vil gi et bedre grunnlag for sammenligning mellom kommunene. Den landsomfattende SEFRAK-registreringen ble gjennomført i perioden Objektene ble kartfestet, oppmålt og fotografert. I år 2000 startet kontrollregistreringen av SEFRAK-registrerte bygninger i 18 kommuner innenfor overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå : Våningshuset på Karlstad i Straumsbukta ble SEFRAK-registrert i Foto: SEFRAK-registreringen : Ved kontrollregistreringen i 2011 var det samme våningshuset på Karlstad intakt men endret, med endringsgrad B-middels endring. Foto: ÅD, NIKU Riksantikvarens hjemmeside. Lest

16 kommuner De 18 kommunene som inngår i overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå er fordelt på 16 av landets fylker, og de utgjør en geografisk og samfunnsmessig bredde. 1. omdrev av kontrollregistreringen startet opp i 2000 og ble avsluttet i 2004, og 2. omdrev pågikk fra 2005 til omdrev, som startet i 2010, vil pågå til og med omdrev 2. omdrev 3. omdrev Kommune Fylke Antall bygninger i 3. omdrev Fræna Møre og Romsdal Gjerstad Aust-Agder Kautokeino Finnmark Nord-Aurdal Oppland 20 (1994) Nittedal Akershus Tromsø Troms Eidskog Hedmark Saltdal Nordland Sandnes Rogaland Skjåk Oppland Flora Sogn og Fjordane Melhus Sør-Trøndelag Snåsa Nord-Trøndelag Vega Nordland Bø Telemark Holmestrand Vestfold Samnanger Hordaland Sarpsborg Østfold : I Tromsø kommune har kontrollregistreringene innenfor Gamle hus da og nå blitt gjennomført i 2001, 2006 og Åtte hus på Ryøya er registrert som intakt gjennom alle tre omdrev. Foto: ÅD, NIKU Første kontrollregistrering i Nittedal ble gjennomført før oppstart av overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå, i

17 I overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå blir 18 kommuner i til sammen 16 fylker kontrollregistrert hvert femte år. 17

18 1.1.5 Undersøkte SEFRAK-data Utgangspunktet for overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå har vært å undersøke hvor mange av de opprinnelige SEFRAK-registrerte bygningene som fremdeles står, og i hvilken grad de er endret eller truet. I tillegg til å undersøke de kvantitative endringene i kulturminnebestanden, det vil si antall tapte, endrete og truete bygninger, har man også ønsket å belyse enkelte kvalitative aspekter i endringsprosessene. Med utgangspunkt i strukturen i SEFRAK-registeret, har man valgt ut fire kvalitative kategorier som er undersøkt nærmere. Disse kategoriene er samfunnssektor, sosial miljøsammenheng, bygningstyper og geografiske variasjoner. Disse er igjen delt opp i underkategorier. Samfunnssektor Landbruk, fiske, fangst Andre sektorer Sosial miljøsammenheng Arbeider, husmann, tjenestemann Bonde Embetsverk, institusjon Fisker Annen næringsdrivende Ukjent Bygningstyper Bolighus/våningshus Mindre uthus i/nær tunet Sidebygning Stabbur/loft Andre mindre uthus i/nær tunet Uthus knyttet til bolig/bygård Driftsbygninger i tunet Fjøs, stall, låve Driftsbygning Hus i utmark/seter Utløe, sommerfjøs Kvern, sag Koie Andre hus i utmark Seterbu/sel Seterløe Seterfjøs Andre hus på setra Naust, sjøhus, fyr m.m. Naust, sjøbu Sjøhus, brygge Rorbu Fyr mm Bygård Andre hustyper Næringsbygg Kraftstasjon, transformatorstasjon Forretningsbygg Hotell, gjestgiveri, skysstasjon, kafé m.m. Stasjonsbygning Kirke, kapell Skole/internat Forsamlingshus Sykehus, pleiehjem Kommunehus Bygdemagasin, telthus, tollbu Hytte Ukjent Geografiske variasjoner Områder Tettbygd/spredtbygd Samfunnssektor Kategorien samfunnssektor tilsvarer bygningens opprinnelig funksjon og formål, og følger klassifiseringene i SEFRAK-kodelisten for registrering av hus, rubrikk 12. Sosial miljøsammenheng Med sosial miljøsammenheng menes opprinnelig sosial miljøsammenheng, som er klassifisert i SEFRAK-kodelisten for registrering av hus, rubrikk

19 Bygningstyper De syv hovedkategoriene av bygningstyper er ment å ta vare på typiske trekk ved eldre byggeskikk, med egne hus for ulike funksjoner og ressursutnytting. Betegnelsene som brukes er standardiserte for alle de 18 kommunene og fanger ikke opp lokale variasjoner av bygningsbenevning. For oversikt over resultatene fra kontrollregistreringen fordelt på alle bygningstyper, viser vi til tabell i vedlegg 1 i hver kommunerapport. Geografiske variasjoner Et siktemål med overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå er å undersøke om variasjoner i beliggenhet, slik som sentrum/periferi eller tettbygde/spredtbygde områder, påvirker kulturminnebestanden, og om visse strøk i en kommune er mer utsatt enn andre. For hver kommune er det derfor laget individuelt definerte, hensiktsmessige geografiske kategorier for å analysere slike variasjoner. Hver geografisk kategori består av en eller flere av registreringskretsene i SEFRAK. Se kapittel 4. SEFRAK-registreringen ble organisert i felt etter de samme registreringskretser som Statistisk sentralbyrå (SSB) har brukt i folketellingene fra 1970, 1980 og Kretsinndelingen for Nittedal er organisert etter grensene som gjaldt ved folketellingen i Tromsø er organisert etter kretsinndelingen som ble innført ved folketellingen i : Denne bygningen er kategorisert som naust, sjøhus fyr m.m., og samfunnssektoren er landbruk/fiske/fangst. Sosial miljøsammenheng er bonde, og som 46 % av de undersøkte bygningene i Tromsø i 3. omdrev ligger dette naustet i spredtbygde strøk, nærmere bestemt i Sørfjorden. Foto: AS, NIKU Broe, Unni og Solrun Skogstad 2009: Gamle hus da og nå. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Tromsø kommune. Troms fylke Riksantikvaren 19

20 1.1.6 Parametere for MOV-undersøkelsen I overvåkningsprogrammet Gamle hus da og nå registreres status, årsaker til tap, endringsgrad og bygningstilstand. Utgangspunktet for vurdering av endringer er bygningen slik den så ut ved første gangs SEFRAKregistrering, det vil si slik den fremstår på det opprinnelige SEFRAK-skjemaet. I vurderingen av endringsgrad og tilstand er det et element av skjønn. Når det gjelder endringer gjøres det ikke vurderinger av om disse er gode eller dårlige. Status Tap Står Gjenoppstått Uendret Endret Årsaker til tap Forfall/opprydding Falt i ruin Riving Offentlig vedtak/planvedtak Flytting Brent/naturkatastrofe Ukjent Endring ABC A-stor endring B-middels endring C-liten endring Annen endring Deler av hus revet Tilbakeført til eldre uttrykk Dokumentert stilhistorisk tilbakeført Tilstand Intakt Truet Sterkt truet Absolutt tap av SEFRAK-registrerte objekter siden registreringstidspunktet. Det betyr at huset fysisk sett er tapt eller flyttet til annet sted. Ukjent endringsgrad eller tilstand. For enkelte bygninger er det vanskelig å klassifisere endringsgrad. Årsaken kan være kvaliteten på det opprinnelige SEFRAK-skjemaet, eller huset kan være under oppussing/ombygging. Fra 2. omdrev ble gjenoppståtte hus tatt med som egen kategori. Hus som har vært midlertidig tatt ned, lagret ved tidligere kontrollregistrering, og som er satt opp igjen i tilnærmet opprinnelig materiale og fysisk sammenheng. Ingen endringer. Mindre endringer, som skifting mellom relativt moderne taktekke som bølgeblikk, eternitplater, asbestsplater, aluminiumsplater, papp m.m. regnes ikke som endring. Det samme gjelder også utskifting av enkelte vinduer som har samme format, men hvor detaljene er vanskelig å kontrollere før/nå. Hvis panel, listverk, vinduer og takbelegg er helt fornyet, men er av samme typer som ved den opprinnelige registreringen, vil dette i de fleste tilfelle ikke bli registrert som endring. Undersøkelsen vil derfor ikke fange opp tap av autentisitet på detaljnivå. Endret i forhold til den opprinnelige SEFRAK-registreringen. Hus som er flyttet vil framkomme som tap, med unntak for flytting innen et snevert geografisk område, som for eksempel et gårdstun. Sterk grad av ombygging. Endring av bygningens grunnflate. Tilbygg/påbygg som i størrelse dominerer den opprinnelige bygningen. Bygningens opprinnelig volumkarakter er endret. Stor del av bygningen revet. Mindre omfattende ombygging. Utvidelse av bygningens grunnflate. Mindre påbygg/tilbygg som underordner seg det eksisterende bygningsvolum. Mindre del av bygningen revet. Endring av bygningens karakter gjennom generelt vedlikehold, for eksempel ved utskifting av ytre bygningselementer som panel, takbelegg og vinduer/listverk. Mindre endringer kan være vanskelige å observere og klassifisere. Se Status/uendret En typisk endring her er at deler av huset som er bygd i lettere konstruksjon er mer utsatt for forfall og derfor blir revet, mens den tømrete delen står igjen. Ofte gjelder slike delrivinger driftsbygninger. Enkelte endringer representerer en tilbakeføring til eldre uttrykk eller stil. Tilbakeføring basert på dokumentert grunnlag. Huset står og er i normalt god teknisk tilstand. Dårlig teknisk tilstand. Manglende vedlikehold over lengre tid. Huset er i svært dårlig teknisk tilstand. 20