Høringsbrev - forskriftsendringer som følge av direktiv 2010/65/EU

Transkript

1 Hovedkontoret Se liste Deres ref: Vår ref: 2011/ Arkiv nr: Saksbehandler: Kjetil Borhaug Dato: Høringsbrev - forskriftsendringer som følge av direktiv 2010/65/EU Innledning I forbindelse med implementeringen av ovennevnte direktiv har Kystverket fått i oppdrag å sende forslag til endringer av følgende forskrifter på høring: Forskrift nr om ankomst og avgangsmeldinger og om adgang til fartøy, anlegg og innretninger (anløpsforskriften) Forskrift nr om lossing, lasting, lagring og transport innen kommunenes sjøområde og havner innenfor samme område av farlige stoffer og varer (farlig gods- forskriften) Forskrift nr om krav til melding for fartøy over 300 BT og fartøy som transporterer farlig eller forurensende last (HazMat- forskriften) Utkast til endringer følger vedlagt. Høringsforslaget er også tilgjengelig på under fanen Om Kystverket på siden Utgreiingar og høyringar. På grunn av implementeringsfristen blir høringsfristen kortet noe ned. Vi ber om at eventuelle merknader sendes til Kystverket innen den Merknader kan sendes per post til Kystverket, Serviceboks 1502, 6025 ÅLESUND eller per e-post til post@kystverket.no. Spørsmål vedrørende høringsforslaget kan rettes til Kjetil Borhaug på telefon Vi tar også sikte på å arrangere et åpent høringsmøte for å kunne få en dialog om direktivet. Dette er planlagt avholdt på Gardermoen i løpet av uke 12, mest sannsynlig den Vi ber om tilbakemelding på deltakelse innen fredag Påmelding kan sendes til kjetil.borhaug@kystverket.no. Kort presentasjon av direktivet Direktiv 2010/65/EU skal gjennomføres i norsk rett innen den Hovedformålet med direktivet er å forenkle meldepliktregimet for skipsfarten. Innholdet er i korte trekk at Hovedkontoret - Sjøsikkerhetsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: post@kystverket.no NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

2 meldeplikter for skip ved anløp til havner i all hovedsak skal oppfylles ved elektronisk melding til et nasjonalt meldepunkt (Single Window- system) innenfor standardiserte tidsfrister. På den måten vil skipene bare ha en portal for innmelding av anløpsinformasjon, og faste tidsfrister i hele EU/EØS- området. Direktivet gjelder uten unntak for EU- pålagte meldeplikter, og med sterk oppfordring om også å inkludere rent nasjonale meldeplikter i systemet. Det nasjonale meldepunktet skal så videreformidle meldingsinnholdet til de kompetente myndighetene i landet. Videre skal meldingene også kunne utveksles med andre EU/EØS- land. Det elektroniske meldesystemet med utveksling av informasjon skal være operativt senest den Direktivet er vurdert til å være EØS- relevant, og skal dermed også implementeres i Norge. Tekniske konsekvenser av direktivet Direktivet krever at hver stat oppretter et Single Window- system for fartøyrapportering, og at relevante myndighetsorganer henter sine meldinger ut av systemet. I Norge har vi etablert SafeSeaNet som nasjonalt meldepunkt. Dette systemet ble opprettet på bakgrunn av et EU- direktiv (2002/59/EF), og hadde som formål å samle inn og utveksle informasjon om farlig last (HazMat). Senere er systemet utvidet til også å omfatte innmelding av hvilke personer som er om bord, losbestilling, tidspunkt for havnestatskontroll og melding til Forsvaret. I tillegg er det forsøksordninger med melding til Tollvesenet, samt etablert samarbeid med Politiet om grensekontrollmeldinger. Direktiv 2010/65 vil medføre at det norske SafeSeaNet blir ytterligere utvidet. I og med at skipene etter direktivet i all hovedsak bare skal rapportere elektronisk i SafeSeaNet, blir en konsekvens at myndighetene ikke vil kunne kreve vesentlig informasjon direkte fra skipene. På den andre siden, blir sentral informasjon tilgjengelig for myndighetene i et elektronisk format, med mulighet for direkte implementering i saksbehandlingssystemer. Alternativt kan det tenkes at informasjonen kan videreformidles som en tekstmelding (per e-post eller lignende). Kystverket har blant annet vært i dialog med KS Bedrift Havn og Norsk Havneforening om de tekniske konsekvensene av direktivet, og vi er opptatt av å ha en bred dialog også med andre interessenter på hvilke tekniske løsninger som vil være tjenelige. Om forslaget til forskriftsendringer For å implementere direktivet i norsk rett har vi identifisert behov for endringer i tre forskrifter under havne- og farvannsloven. I tillegg er det behov for presiseringer av praksis i tolkningen av ytterligere en forskrift. De fire forskriftene vil bli nærmere behandlet i dette avsnittet. Forskrift nr. 825 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. Forskriften gjør forordning nr. 725/2004 gjeldende i Norge. Meldeplikten er ikke direkte regulert i forskriften, men står i forordningen artikkel 6. Forordningen opererer med samme meldetidspunkt som i direktiv 2010/65, men angir ikke meldekanal. Kystverket mener at ordlyden i forordningen holder spørsmålet om meldekanal åpent, og at en teknisk implementering i nasjonalt Single Window med informasjon om at ISPS- opplysninger skal meldes der vil være tilstrekkelig til at havnesikringsforskriften kan anses å være i harmoni med direktivet. Havnesikringsforskriften står også foran en større revisjon, og i den forbindelse vil det bli vurdert å nevne meldekanal og meldetidspunkt eksplisitt. Frem til Side 2

3 nasjonalt Single Window er operativt, vil havnene kunne kreve ISPS- opplysninger direkte fra skipene på samme måte som i dag. Forskrift nr om ankomst og avgangsmeldinger og om adgang til fartøy, anlegg og innretninger Forskriften pålegger skip som skal anløpe norsk havn å gi meldinger om ankomst og avgang. (Orlogsfartøy, fritidsbåter, norske fiskefartøy under 20 meter, rutegående fartøy og kommuneintern trafikk er unntatt. For norske fiskefartøy over 20 meter er det særlige regler). Meldingen består av FAL form 1 og 2, og den skal gis til havneadministrasjonen. Innholdet i forskriften må endres, både fordi den har andre meldetidspunkt enn direktivet angir og fordi den vil kunne pålegge meldeplikt i strid med fritaksregelen i direktivet artikkel 9. Artikkel 9 fastslår at skip i EU/EØS- intern fart skal fritas fra å melde informasjon som står i FAL- skjema ved ankomst eller avgang så lenge ikke en EU- rettsakt uttrykkelig pålegger skipene å melde om det. Det er også adgang for medlemsstatene til å kreve FALinformasjon dersom det er nødvendig for å beskytte statens indre orden og sikkerhet, eller for å håndheve medlemsstatens toll-, skatte-, immigrasjons-, miljø- eller helselovgivning. Ettersom EU/EØS- intern trafikk skal fritas, og det ikke er EU- rettsakter som pålegger skipene å oppgi alle informasjonselementene i FAL- skjema 1 og 2, må skip i slik trafikk unntas fra meldeplikten i forskriften 1 slik den står i dag. Vi har så vurdert om det er nødvendig å beholde bestemmelsen for fartøy som kommer utenfra EU/EØS- området. Hovedformålet med bestemmelsen er å sikre at havnene får melding om hvilket fartøy som kommer, hvilket tidspunkt det kommer på og hvilken last som skal lastes eller losses i havnen. De to første elementene plikter de aller fleste fartøyene å gi melding om på bakgrunn av forskrift nr (HazMatforskriften). Den samme forskriften pålegger også alle fartøy å melde om farlig eller forurensende last. Dersom bestemmelsen i 1 blir opphevet, vil havnene dermed miste hjemmelen til å kreve informasjon om last som ikke er farlig eller forurensende. For å sikre en hensiktsmessig tildeling av kaiplass, har imidlertid havnene også behov for å vite noe om hva som skal lastes og losses. Vi ser at det kan være hensiktsmessig å motta slik informasjon samtidig med informasjonen om ankomst, men på grunn av fritaksregelen kan informasjonen ikke kreves generelt fra alle skip. Det vil heller ikke være heldig om denne meldeplikten skulle variere ut fra hvor skipene kommer fra. Skipene har selv en betydelig egeninteresse i å få tildelt en kaiplass med adekvate fasiliteter så tidlig som mulig. Det er dermed ikke sikkert at det er behov for at havnene har hjemmel til å kreve denne informasjonen. En løsning kan da være å implementere en frivillig melding i nasjonalt Single Window, der skipene kan få oppgi en oversikt over hva som skal lastes og losses. Etablering av en slik funksjonalitet vil være i grenseland mellom myndighetsutøvelse og de mer kommersielle sidene ved havnedriften. Det kan dermed stilles spørsmål ved om det er en oppgave som bør ivaretas gjennom nasjonalt Single Window. På den andre siden kan behovet for slik informasjon, som nevnt ovenfor, begrunnes i havnens behov for effektiv utnyttelse av kaianleggene. Alternativt kan informasjon om lasten defineres som et rent kommersielt anliggende som skipet (eller agenten) og havnen må avklare direkte, uavhengig av plikter og funksjonalitet i nasjonalt Single Window. I begge tilfeller vil hjemmelen i 1 kunne bortfalle i sin helhet. Videre vil det å oppheve meldeplikten i forskriften 1 medføre at avgangsmeldingen for skip som ikke fører farlig eller forurensende last vil falle bort. I tillegg blir det etablert en nedre grense for hvilke skip som er pliktig å melde ankomst. Dette er en følge av at meldeplikten om anløp etter HazMat- forskriften bare gjelder for skip på og over 300 BT eller som fører farlig eller forurensende last. Orlogsfartøy, offentlige fartøy og fiskefartøy, fritidsfartøy og historiske fartøy under 45 meter er i alle tilfeller unntatt. Side 3

4 Vi har fått innspill på at havnene trenger informasjon om anløpende skip, uavhengig av størrelse. Problemstillingen blir imidlertid den samme som for lasteopplysningene: Unntaksregelen i artikkel 9 vil føre til at en stor gruppe skip må ha fritak fra å melde om FAL- informasjon, herunder de fleste nøkkelelementene i ankomstmeldingen. Forskriften 1 gir i dag orlogsfartøy, fritidsbåter og norske fiskefartøy under 20 meter fritak fra meldeplikten. Dersom bestemmelsen oppheves, vil det bli et bortfall av meldeplikt, sammenlignet med i dag, for skip i nyttefart under 300 BT som ikke er fiskefartøy, samt for utenlandske fiskefartøy under 45 meter og norske fiskefartøy mellom 20 og 45 meter. Dette er en begrenset gruppe fartøyer, og de er så små, at vi stiller spørsmål ved om det i det hele tatt er nødvendig eller ønskelig å regulere meldinger fra disse fartøyene i en forskrift. Fartøyene vil fortsatt ha et behov for å melde om sin ankomst for få tildelt kaiplass, men dersom de skal pålegges å gi melding i nasjonalt Single Window, vil det enten stille krav til at de har internettilkobling ombord, eller at de planlegger seilasen i detalj før avreise. Det vil da kunne være like hensiktsmessig at de kan kontakte havnen direkte, eksempelvis per telefon eller VHF, og avtale de praktiske forholdene uten at dette er forskriftsregulert. Dersom skip som ikke er pålagt meldeplikt likevel ønsker å melde i nasjonalt Single Window, er det ikke noe i veien for at de får tildelt brukertilgang på lik linje med større skip. Forslaget er dermed at forskriften 1 oppheves. Samtidig bør om ankomst og avgangsmeldinger og fjernes fra tittelen. Forskrift nr om lossing, lasting, lagring og transport innen kommunenes sjøområde og havner innenfor samme område av farlige stoffer og varer Farlig gods- forskriften 3-1 første ledd pålegger [a]gent eller transportør for, eller fører av, transportmiddel som bringer farlig gods inn i kommunens sjøområde eller havner innenfor samme område å gi melding til havneadministrasjonen om hva slags farlig gods som bringes inn og i hvilke mengder. Farlig gods er definert i forskriften 1-5. Definisjonen i HazMat- forskriften 3 bokstav c omfatter alt som faller inn under farlig gods- forskriften, men meldingen etter Haz-Mat- forskriften er mer utdypende. Skipene er dermed pålagt å melde informasjon om farlig gods i to forskrifter, med to forskjellige mottakere. Det vil være mer naturlig å samle skipenes meldeplikter om farlig gods i en forskrift. Forslaget går ut på at HazMat- forskriften endres slik at den pålegger skipene også å gi melding til havneadministrasjonen. Dette vil vi forklare nærmere i neste avsnitt. Bestemmelsen i farlig gods- forskriften pålegger imidlertid også andre transportører (veieller jernbanetransport) å melde om farlig gods. Vi vurderer det slik at havnene også kan ha behov for informasjon fra disse aktørene, og vil derfor bevare en hjemmel som krever dette. Bestemmelsens andre ledd inneholder en plikt for havneadministrasjonen til å underrette Skipskontrollen dersom fartøy har mangelfulle sertifikater eller dokumentasjon på den farlige lasten. Sjøfartsdirektoratet har hjemler i annet regelverk til å få slike opplysninger, og bestemmelsen er derfor overflødig. I 3-2 er det gjort visse unntak fra plikten til å melde om farlig gods til havneadministrasjonen. Ettersom vi foreslår å legge meldeplikten for skip over i HazMatforskriften, vil virkeområdet for bestemmelsen innskrenkes betraktelig. I forslaget har vi fjernet bestemmelsen bokstav b, mens unntaket for farlig gods i begrensede mengder i bokstav a foreslås opprettholdt. Fritaket fra meldeplikt vil da gjelde for farlig gods i begrensede mengder som ankommer havnen via vei eller jernbane. Forskrift nr om krav til melding for fartøy over 300 BT og fartøy som transporterer farlig eller forurensende last. Side 4

5 Denne forskriften har to formål, å sikre anløpsmelding fra fartøy over 300 BT, og å sikre anløps- og avgangsmelding fra skip som fører farlig eller forurensende last. Forskriften er et resultat av implementeringen av direktiv 2002/59/EF, som blant annet opprettet SafeSeaNet som et informasjonsutvekslingssystem for farlig og forurensende last i skipsfarten i EU/EØS- området. Forskriften angir i 4 at skip på 300 BT eller mer plikter å gi melding før ankomst til en norsk havn. Meldingen skal inneholde identifikasjon av skipet, ankomsthavn, ankomsttid og antall personer om bord. Meldetidspunktet er angitt på samme måte som i direktiv 2010/65. Ettersom meldeplikten etter denne forskriften er basert på en EU- rettsakt, vil de informasjonselementene som kreves i dag heller ikke være omfattet av unntaksregelen i direktivet artikkel 9. Som nevnt over, vil videreformidlingen av denne meldingen til havnene i stor grad ivareta deres behov for anløpsmelding, og det vil dermed kunne kompensere for bortfallet av meldingen etter anløpsforskriften 1. Vi foreslår imidlertid noen endringer for å sikre at havnenes informasjonsbehov ivaretas best mulig. I tillegg til elementene som inngår i meldingen i dag, foreslår vi å få med skipets største lengde og bruttotonnasje. Informasjon om skipets lengde er nødvendig å ha for å kunne tildele en hensiktsmessig kaiplass. Lengde er ikke et element som inngår i FAL- skjema, og er dermed en opplysning som vi kan anmode om uavhengig av direktivet artikkel 9. Informasjon om bruttotonnasje kan gis på FAL- skjema, og dette er dermed i utgangspunktet omfattet av unntaksregelen i artikkel 9. Statene har imidlertid anledning til å be om FAL- informasjon dersom det er nødvendig for å håndheve skattelovgivningen (engelsk versjon; fiscal laws). Informasjon om bruttotonnasje brukes i beregningen av anløpsavgiften, og vi mener derfor det er adgang til å innhente slik informasjon med hjemmel i unntaket fra artikkel 9. Vi anser også merbelastningen skipene får med å oppgi lengde og bruttotonnasje som ubetydelig. Videre må det gjøres en endring i forskriften 6 om ankomstmelding fra fartøy som fører farlig eller forurensende last som kommer fra en havn utenfor EØS- området. For å harmonisere meldetidspunktet med direktivet artikkel 4, foreslår vi å fjerne siste leddsetning i 6, og å erstatte den med en henvisning til 4 bokstavene a-c. For å presisere at meldingen bare skal gis elektronisk, foreslår vi å endre forskriften 8 der det er angitt at Kystverket kan fastsette andre måter å melde på enn gjennom nasjonalt Single Window. Vårt forslag er at bestemmelsen skal fastslå at meldinger skal gis elektronisk i Kystverkets meldingssystem. Videre foreslår vi å opprette en ny 9 for å sikre informasjonsflyten til havnene frem til det elektroniske systemet er operativt. For å fjerne en eventuell risiko for at bestemmelsene skal bli tolket i motstrid, foreslår vi å innta en setning i 8 om at meldinger etter 9 skal gis uavhengig av bestemmelsen i 8. Siste setning i bestemmelsen, om hvem som er autorisert til å gi melding, foreslår vi at får tilføyd en henvisning til 9. I den nye 9 ønsker vi å fastsette at meldinger om anløp for skip på 300 BT eller mer, og om skip med HazMat også skal gis til havnen. Ved å opprette en egen bestemmelse, vil resten av forskriften bli mindre berørt når systemet for elektronisk utveksling er operativt og særhjemmelen om rapportering direkte til havnene skal fjernes. Krav om at melding om HazMat også skal gå til havnene er en forutsetning for å kunne fjerne meldeplikten i farlig gods- forskriften som nevnt over. Vi vil samtidig minne om at HazMat- forskriften har vært gjennom en endringsprosess med høring, men at endringene enda ikke er trådt i kraft. Kort fortalt gjaldt endringene en utvidelse av hvilke skip som skal regnes for å føre farlig eller forurensende last, samt en korrigering av bestemmelsen om fritak for rutegående fartøy. Side 5

6 Kostnader med teknisk implementering Teknisk implementering vil føre med seg kostnader både innenfor selve SafeSeaNet, ved overføring av informasjon mellom SafeSeaNet og informasjonsbrukere i etater og havner og innenfor de systemene hos brukere som mottar informasjonen fra Kystverket. På den andre siden vil det også i noen tilfeller være et potensial for effektivisering av informasjonshåndteringen hos brukerne og en økonomisk gevinst som følge av det. Ettersom Kystverket driver SafeSeaNet Norge, vil vi ha ansvar for å videreformidle informasjon som blir registrert inn i nasjonalt Single Window til relevante myndighetsorganer og havner. Kystverket tar sikte på at drift og utvikling av selve SafeSeaNet frem til grensesnitt mot de etater og havner som skal gjøre bruk av meldingene vil finansieres over Kystverkets budsjetter. Hvert enkelt myndighetsorgan og havn må imidlertid selv sørge for å kunne motta og nyttiggjøre seg informasjonen. Det innebærer at mottakeren må sørge for tilpasninger av egne datasystemer og dekke kostnadene med dette. Etter direktivet skal systemet med fullelektronisk utveksling være operativt senest den For at løsningene skal kunne tilpasses slik at de blir mest mulig anvendelige for myndighetsorganene som skal være sluttmottakere av meldingene, vil vi presisere viktigheten av at organene starter arbeidet med å klargjøre sine systemer. Det er allerede flere etater og havner som mottar data fra SafeSeaNet. Med vennlig hilsen Arve Dimmen Avdelingsdirektør Kjetil Borhaug rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Vedlegg: Forslag til forskrifter om endring av Forskrift nr om ankomst og avgangsmeldinger og om adgang til fartøy, anlegg og innretninger (anløpsforskriften) Forskrift nr om lossing, lasting, lagring og transport innen kommunenes sjøområde og havner innenfor samme område av farlige stoffer og varer (farlig gods- forskriften) Forskrift nr om krav til melding for fartøy over 300 BT og fartøy som transporterer farlig eller forurensende last (HazMat- forskriften) Direktiv 2010/65/EU i engelsk og dansk versjon Side 6

7 MOTTAKERLISTE Navn Adr Postnr Poststed Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Kommunal og regionaldepartementet Sjøfartsdirektoratet Postboks 8112 Postboks HAUGESUND Forsvarets operative hovedkvarter Postmottak 2617 LILLEHAMMER Klima- og forurensningsdirektoratet - Klif Postboks 8100 Dep 0032 Politidirektoratet Fiskeridirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sysselmannen på Svalbard Næringslivets Hovedorganisasjon Norsk skipsmeglerforbund Postboks 8051 Dep Postboks Nordnes Rambergveien 9 Pb. 633 Postboks 5250 Majorstuen Fr. Nansens Plass BERGEN TØNSBERG LONGYEARBYEN Nordisk skibsrederforening Postboks 3033 Elisenberg 0207 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Postboks 5471 Majorstua 0305 Rederienes Landsforening Postboks 5201 Majorstuen 0302 Norges kystfiskarlag RAMBERG Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Fiskebåtredernes Forbund Postboks ÅLESUND Norges Rederiforbund Fraktefartøyenes Rederiforening Norsk Sjøoffisersforbund Rådhusgaten 25, Postboks 1452 Vika Postboks Nordnes Postboks 2000 Vika BERGEN KS Bedrift Havn 1378 Vika 0114 Norsk Havneforening Postboks 1022 Sentrum 0104 Side 7