Høringssvar ny lov om inn- og utførsel av varer og ny lov om tollavgift

Transkript

1 Tolldirektoratet Avdeling for regelverk og prosedyre Rettsseksjonen Vår ref: 19/ Arkivkode: 008 Vår dato: Deres dato: Deres ref: 19/1597 FINANSDEPARTEMENTET Postboks 8008 DEP 0030 OSLO Høringssvar ny lov om inn- og utførsel av varer og ny lov om tollavgift Innhold 1. Innledning Elementer i et godt regelverk generelle merknader til forslaget Tolletatens kontrollvirksomhet Innledning Kontrollhjemler for nye teknologiske muligheter Behov og nytte ved å utnytte ny teknologi Kjøretøyidentifisering Kontrollmetoder som er aktuelle å regulere nærmere Fremtidige kontrollmetoder og -hjelpemidler Utveksling av personopplysninger Overordnet behov for informasjonsutveksling Personvernkonsekvenser Krav til åpenhet og tydelighet Utveksling av opplysninger med andre myndigheter Innhenting av kontrollopplysninger fra andre offentlige etater Utvidet utveksling Fasiliteter og kostnadsdekning Innledning Lovregulering av kontrollfasiliteter i Sverige og Danmark Svensk Tullag Dansk Toldlov Politiets tilsvarende hjemler i utkast til ny grenselov Tidligere utredninger Postadresse: Besøksadresse: Org.nr: Postboks 2103 Vika Schweigaards gate 15 E-post: post@toll.no 0125 OSLO Oslo Internett: Sentralbord:

2 Vår ref.: 19/ Side Hjemmel i ny vareførselslov Kommentarer til de enkelte bestemmelsene Ansvarssubjekt gjelder begge lover Innledning Ansvarssubjekt ved feildeklarering og manglende deklarering av varer Ulike ansvarssubjekt i tollavgiftsloven og vareførselsloven Ny lov om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven) Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Plikter ved ankomst til tollområdet Kapittel 3 Tollbehandling Kapittel 4 Tollprosedyrer ved innførsel mv Kapittel 5 Plikter ved avreise fra tollområdet og tollprosedyren utførsel Kapittel 6 Klassifisering og tollverdi Kapittel 7 Særlige forvaltningsregler Kapittel 8 Kontroll Kapittel 9 Samarbeid med annen stat Kapittel 11 Tilbakehold og beslag Kapittel 12 Administrative reaksjoner og straff Ny lov om tollavgift (tollavgiftsloven) Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Plikt til å svare tollavgift Kapittel 3 Satser og beregningsgrunnlag for tollavgift Kapittel 4 Preferansetoll Kapittel 5 Nedsettelse av tollavgift på landbruksvarer Kapittel 6 Tollavgiftsfritak Kapittel 8 Særlige forvaltningsregler Kapittel 9 Opplysningsplikt, fastsetting og beregning av tollavgift Kapittel 10 Kontroll Kapittel 11 Endring uten klage og endringsfrister Kapittel 12 Administrative reaksjoner, straff og søksmål... 68

3 Vår ref.: 19/ Side 3 1. Innledning Vi viser til høringsbrev av 6. mai 2019 fra Finansdepartementet med forslag til ny lov om innog utførsel av varer, ny lov om tollavgift samt endringer i merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven. I høringsnotatet viser departementet til at formålet med forslaget er å etablere et oppdatert lovverk som er tilpasset Tolletatens ansvarsområder, både ved å synliggjøre etatens oppgaver etter eget regelverk og å klargjøre og forankre i lov at etaten også utfører oppgaver på vegne av andre myndigheter. Tolletatens samfunnsoppdrag er å sikre etterlevelse av lover og regler for grensekryssende vareførsel, jf. Prop. 1 S ( ) for Finansdepartementet. Hovedoppgaven er å fasilitere, behandle og kontrollere den grensekryssende varestrømmen (inn- og utførsel), herunder deklarasjoner og tilhørende vareinformasjon. Tolletaten har en unik førstelinjeposisjon på grensen og kontrollerer varer, transportmidler og reisende inn og ut av landet. Tolletaten utfører også etterkontroller av vareførselen. Tolletatens evne til å løse samfunnsoppdraget blir utfordret av et mer komplekst og krevende kriminalitetsbilde. Samtidig ser vi en stadig økning i import og eksport, og dermed av det volum som skal kontrolleres. For å møte disse utfordringene vil etaten intensivere bruk av teknologi som støtte til kontrollprosessen og som virkemiddel for å gjøre det enklere for reisende og næringslivet, og for å effektivisere interne prosesser. Tolletaten er tilfreds med at regelverket er søkt tilpasset disse utviklingstrekkene, herunder at regelverket er teknologinøytralt. Dette vil legge til rette for nye metoder og løsninger som kan styrke etatens evne til å motvirke ulovlig inn- og utførsel av varer, bidra til finansiering av offentlige tjenester og til rettferdige konkurransevilkår for lovlydige aktører. Som kontrolletat er det avgjørende for Tolletaten å ha kontrollhjemler som gir det nødvendige handlingsrom, samtidig som reglene er så presise at de gir forutberegnelighet for borgerne. Tolletaten støtter i hovedsak forslaget til kontrollbestemmelser i vareførselsloven og vi mener at det samlet sett er et godt forslag. Vi vil likevel redegjøre for noen områder der nye teknologiske muligheter tilsier en særlig regulering i loven. Tilsvarende er det noen kontrollmetoder som er aktuelle å regulere nærmere. Når det gjelder kontrollbestemmelsene i tollavgiftsloven som er begrenset til kontroll av noens plikt til å svare tollavgift er vår erfaring at kontroll av vareførsel og kontroll av tollavgift i det vesentlige er to sider av samme sak. Tolletaten anbefaler derfor at det blir vurdert om det er hensiktsmessig med en slik duplisering av kontrollbestemmelsene. Departementet foreslår å erstatte tolloven fra 2007 med en lov om vareførsel og en lov om tollavgift, samt å flytte en del tollfritak til merverdiavgiftsloven. Tolletaten av den oppfatning at grepet med å splitte opp dagens regelverk på tre lover innebærer at regelverket blir

4 Vår ref.: 19/ Side 4 vanskeligere tilgjengelig. Vi mener hensynet til brukervennlighet og tilpasning til internasjonalt regelverk og praksis på området for toll og vareførsel, bør veie tyngre enn ønsket om å harmonisere regelverket med forvaltningsreglene på skatteområdet. I lovforslagene er Tolletatens hjemmel til fri adgang til områder og dekning av kostnaden ved slik adgang regulert i vareførselsloven. Tolletaten er ikke gitt hjemmel for å sikre kostnadsdekning for utgifter knyttet til tilstedeværelse på flyplasser, havner og andre steder der vi må utøve vår operative funksjon som tolletat. Tolletaten mener at det bør være en klar hjemmel som pålegger den private eller offentlige aktøren som bekoster og driver flyplassen eller havneanlegget å dekke nødvendige fasiliteter for Tolletaten. Vi har redegjort nærmere for dette senere i høringssvaret. Tolletaten er en sentral aktør i arbeidet med å sikre staten korrekte inntekter fra merverdiavgift og toll på internasjonal handel. Etaten har ansvar for kontroll av og forvaltning av regelverket for beregning av tollverdien på over 700 milliarder kroner i året som ligger til grunn for avgiftsberegningen for importmerverdiavgift. Videre har etaten oppgaver knyttet til fastsettelse, klassifisering av varer og bestemmelser om opprinnelse, som særlig er relevant for tollavgiften. Departementet gir i høringsnotatet uttrykk for at toll er av historisk lav betydning med den begrunnelse at tollinntektene er lave og at det kun er et fåtall varer som er ilagt toll. Vi ser imidlertid nå en situasjon der bruk av toll som handelspolitisk virkemiddel er tiltagende. Storbritannias mulige uttreden fra EU aktualiserer også økte tollsatser i Europa. På landbruksområdet er tollvernet avgjørende for å opprettholde ønsket næringsstruktur. For å oppfylle landbrukspolitiske målsettinger gis det for eksempel administrative tollnedsettelser verdt flere milliarder kroner hvert år, for eksempel ca. 12 milliarder kroner i Toll med tilhørende reguleringer fremstår derfor fortsatt som viktige områder for forvaltningen, med betydelig potensiale for å påvirke handelen hos ulike næringer. Det foreslåtte regelverket er omfattende og Tolletaten har lagt vekt på å foreta en grundig gjennomgang av de enkelte bestemmelsene i lovforslagene. I tråd med dette inneholder høringssvaret omfattende merknader til lovteksten. Vi har en særlig omtale av reglene om ansvarssubjekt og vi bemerker at det i regelverket må fremgå klart hvem de ulike rettigheter og plikter retter seg mot. 2. Elementer i et godt regelverk generelle merknader til forslaget Et godt regelverk legger til rette for at Tolletaten kan løse samfunnsoppdraget best mulig med de ressursene samfunnet stiller til rådighet, og gir etaten tilstrekkelige fullmakter til å gjennomføre pålagte oppgaver. Særlig viktig er det å kunne gjennomføre effektive kontroller. Regelverket må også være tilpasset næringslivet ved at rettigheter og plikter er lett tilgjengelig, at regelverket gjenspeiler virkeligheten og legger til rette for forenkling og effektive tollprosedyrer. Harmonisering med EUs tollkodeks (UCC) letter tilgjengeligheten for næringslivet og gir godt grunnlag for samarbeid med andre tollmyndigheter, ikke minst i våre naboland Sverige og

5 Vår ref.: 19/ Side 5 Finland. Tolletaten er positive til at departementet foreslår å harmonisere blant annet regler på vareførselsområdet ved å innføre lignende tollprosedyrer som i våre viktigste handelspartnere. Tolletaten ønsker ytterligere harmonisering av enkelte prosedyrer. Herunder foreslår vi at sluttbruk av varer bør reguleres som tollprosedyre slik som i UCC. Vi viser til nærmere omtale i spesielle merknader til lovforslaget. Et godt regelverk er dynamisk ved at det tilrettelegger for effektivisering gjennom bruk av ny teknologi. Ved at departementet i hovedsak har foreslått teknologinøytrale fullmaktshjemler hvor detaljene reguleres i forskrift mener vi dette behovet er godt ivaretatt. Området for toll og vareførsel er detaljert og til dels teknisk. Mye av den materielle reguleringen egner seg derfor i forskrift. Departementets forslag med fullmaktshjemler og utstrakt bruk av forskrift anser vi derfor som en god løsning. Av høringsnotatet punkt 1.1 fremgår det at det har vært et ønske å klargjøre oppgavefordelingen og ansvarsområdene mellom Tolletaten og Skatteetaten. Departementets forslag til regelverk og toll og vareførsel er på flere områder harmonisert med og gitt likelydende ordlyd som skatteregelverket. Tolletaten vil til dette bemerke at tollregelverket inneholder bestemmelser om både vareførsel og fastsetting i motsetning til regelverk på skatte- og avgiftsområdet. Ved deklarering av varer vurderer deklaranten den enkelte vare og det enkelte produkt. Tollmyndighetene vil på sin side i enkelte tilfeller innhente vareprøver for å ta stilling til de vurderingene som gjøres av den tollpliktige. Ved vurderingen av om det er deklarert korrekt toll må man derfor benytte en rekke bestemmelser knyttet til vareførselen. Fastsetting av tollbeløpet følger automatisk av innholdet i deklarasjonen. At selve tollbeløpet følger av grunnlaget i deklarasjonen, innebærer at bestemmelsene om vareførsel er svært sentrale, og at de spesifikke bestemmelsene knyttet til fastsettelse av avgiften alene ikke regulerer alle elementer som må til for å finne frem til tollbeløpet. Toll og vareførsel henger således tett sammen og vi mener at dette best reguleres i én lov. Oppsplittingen medfører kompliserte henvisningsteknikker og dette gjør regelverket mer fragmentert og mindre tilgjengelig. Dette synliggjøres i vår kommentar til vareførselsloven kapittel 6 under overskriften «tollverdi». Vi viser også til at begrunnelsen for revisjonen som førte til gjeldende tollov fra 2007 blant annet var å samle et fragmentert regelverk i én lov. Å skille ut tollen og anvende skatteforvaltningslovens regler på et område som de opprinnelig ikke er utformet for, kan vanskeliggjøre samordning mellom norsk og internasjonalt regelverk, blant annet ved utvikling av internasjonalt regelverk og internasjonale konvensjoner på området for toll og vareførsel som har stor betydning for vareførselen og fastsetting av toll. Disse rettskildene beveger seg i en annen takt og har andre kilder til endring enn det som gjør seg gjeldende for innenlandske skatter.

6 Vår ref.: 19/ Side 6 Departementets forslag om å splitte regelverket kan komplisere gjennomføringen av internasjonale avtaler fordi Norge vil ha et regelverk som skiller seg fra avtaleparters regelverk. 3. Tolletatens kontrollvirksomhet 3.1. Innledning Tolletatens kontrollvirksomhet er basert på risikoanalyser og etterretning for å avdekke alvorlige lovbrudd og profittmotivert ulovlig inn- og utførsel av varer. Finansdepartementet har i Prop. 1 S ( ) blant annet fremhevet følgende for 2019: «( ) Etaten må nytte kontrollressursane på best mogleg måte og prioritere på grunnlag av risikovurderingar. Departementet forventar at etaten prioriterer betre utnytting av teknologi, og at etaten sørgjer for rett kompetanse til dei ulike oppgåvene etaten skal løyse.» Finansdepartementet skriver videre følgende under prioriteringer for 2019 om digitalisert systemstøtte på kontrollområdet: «Med betre systemstønad kan informasjonsinnhentinga effektiviserast, analysekapasiteten og -kvaliteten aukast og kontrollane verte meir treffsikre. Røynsler frå kontrollresultata kan brukast meir systematisk og etaten kan nytta informasjon frå eigne og eksterne kjelder betre. Tiltaket skal auke både kor stor del av objekta som vert vurderte for kontroll, og bidra til at det i auka grad er dei mest kontrollverdige objekta som faktisk vert kontrollert. Det skal styrkje Tolletatens evne til å identifisere hittil ukjende, kontrollverdige objekt, og til å gjennomføre tilstrekkeleg mange kontrollar av slike objekt. ( )» Finansdepartementet har også i tildelingsbrevet for 2019 trukket frem at Tolletaten skal digitalisere virksomheten, og i større grad ta i bruk teknologi som støtte til kontrollprosessen. Det er også fremhevet at Tolletaten skal også fortsette arbeidet med å vurdere hvordan ny teknologi på flere felt kan brukes i etatens oppgaveløsning. Føringene fra Finansdepartementet er tatt opp i Tolletatens strategi. I kontrollvirksomheten vil særlig vår strategi om å vurdere bredt og kontrollere målrettet være viktig. Strategien er formulert som følgende målbilde: «Vi har god kunnskap om brukere, varer, varestrømmer og trusler takket være dyktige tjenestemenn, effektiv informasjonsdeling og god etterretning. Dette gir grunnlag for risikostyrt virkemiddelbruk og målrettet objektutvelgelse. Prosedyrer og kontrollformer er tilpasset vareflyt og etterlevelsesevne. Operative ressurser har hensiktsmessig og fleksibel tilstedeværelse, med moderne utstyr og kontrollfasiliteter som gir effektive kontroller.» Videre har Tolletaten en strategi om å være bygget for fremtiden, som innebærer at vi har en kultur for kontinuerlig forbedring og utvikler oss i takt med samfunnets behov. Dette gjør vi gjennom å bruke ny teknologi og automatisere prosesser. Målet er at vår digitaliseringsgrad er høy og at vi har brukervennlige og samspillende løsninger. Det er viktig at regelverket som regulerer vår virksomhet støtter samfunnsoppdraget, og at regelverket tar høyde for at Tolletaten utvikler seg i takt med samfunnets behov.

7 Vår ref.: 19/ Side 7 Tolletaten mener departementets forslag langt på vei støtter opp under samfunnsoppdraget og utviklingen og vi støtter derfor forslaget til kontrollbestemmelser i vareførselsloven. Vi vil samtidig påpeke at ytterligere bruk av teknologiske muligheter bør utredes. Tolletaten oppfatter at forslaget til kontrollhjemler i vareførselsloven legger opp til en fremtidsrettet regulering. Vi viser særlig til at det i kapittel 8 foreslås at de sentrale kontrollbestemmelsene endres slik at utgangspunktet for kontrollen blir knyttet til grensekryssende vareførsel. Vi viser til nærmere redegjørelse i kommentarene til de enkelte bestemmelsene i kapittel 8 i vareførselsloven. Tolletatens forståelse er at lovforslaget i stor grad muliggjør utstrakt bruk av moderne teknologi i vår kontrollvirksomhet. Vi viser til at det i utgangspunktet er slik at det er inngrepet overfor private borgeres rettssfære i seg selv som må være regulert, og ikke hvilken teknologi som skal benyttes. Tolletaten vil for eksempel kunne bruke ulike typer skannere, prober, sensorer og liknende i kontrollvirksomheten. I noen tilfeller er det imidlertid slik at teknologi og inngrep henger sammen på en slik måte at det krever særlig regulering i lov eller forskrift. I en kontrollvirksomhet som Tolletaten innebærer digitalisering en stor grad av innhenting, behandling og sammenstilling av informasjon, herunder personopplysninger. Derfor må det lovmessige grunnlaget for å kunne gripe inn i folks privatliv være tydelig, slik at vi kan nå målene om økt digitalisering og effektivisering innen rammene av personvernloven Kontrollhjemler for nye teknologiske muligheter Behov og nytte ved å utnytte ny teknologi Tolletaten mener lovforslagene på noen områder ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for en pågående teknologisk utvikling og større krav til effektivisering også ved hjelp av teknologi. Ny teknologi kan brukes for å kontrollere enda mer målrettet, og bidra vesentlig til Tolletatens digitalisering av virksomheten. Det vil også føre til mer effektiv ressursbruk, bedre kvalitet på tollkontrollen og bedre adgang til å sikre bevis til en eventuell rettssak. Det er Tolletatens erfaring at organiserte smuglere tar i bruk mange ulike metoder for å unngå tollkontroll. Systematisk spaning for å kartlegge når og hvor Tolletaten er til stede. Grensepassering med mange kjøretøyer i konvoi for å sprenge Tolletatens kontrollkapasitet. Bytting av skilt, tildekking av skilt, bruk av forfalskede skilt og å stikke fra tollkontroll er også metoder som benyttes. Samfunnsnytten ved økt bruk av teknologiske løsninger og hjelpemidler vil være at tollkontrollen i mindre grad blir en belastning for lovlydige borgere, at aktørene i vareførselen oppfatter risikoen ved ikke å etterleve som høy og ikke minst økt etterlevelse av vareførselsreglene. Bruk av ny teknologi kan føre til flere beslag av ulovlige varer, økt mulighet for inndragning av vinning fra lovovertredelser, flere pågripelser av involverte personer og mer virkningsfull sanksjonering. For eksempel kan kontroll i grensenære områder gjøres mer

8 Vår ref.: 19/ Side 8 effektivt at tolltjenestemenn i stedet for å selv være til stede og observere et veikryss og ser hvilken vei en bil kjører, kan bruke et kamera som registrerer veivalget til et potensielt kontrollobjekt Kjøretøyidentifisering I tråd med Stortingets vedtak er Tolletaten i ferd med å bygge ut et skiltgjenkjenningssystem (ANPR) ved grenseovergangene langs landeveien og på fergeterminalene med utenlands trafikk. Dagens regulering av skiltgjenkjenningssystemet i tolloven er foreslått videreført i vareførselsloven 7-7 annet ledd og 8-9. Det er Tolletatens erfaring så langt at vi har stor nytte av dette verktøyet. Ordningen skal evalueres i løpet av 2019 og Tolletaten støtter forslaget om å videreføre ANPR-løsningen, men vi ønsker å knytte noen kommentarer til reguleringen. Tolletaten fremmer også forslag til utvidet bruksområde som vil kreve ny regulering Teknologinøytral benevnelse Etter Tolletatens vurdering bør de uttrykkene som beskriver ulike tekniske hjelpemidler i kontrollutøvelsen beskrives på en så teknologinøytral måte som mulig. Dette for å ta høyde for at nye tekniske løsninger vil være tilgjengelige i fremtiden. Tolletaten foreslår å endre begrepet «skiltgjenkjenningssystem» i forslaget til vareførselslov 7-7 annet ledd og 8-9 til «kjøretøygjenkjenningssystem». Dette for å synliggjøre at systemet i fremtiden kan omfatte annet elektronisk utstyr enn det som benyttes i dag så fremt slikt utstyr i det vesentlige samler inn samme type opplysninger. Dette er forutsatt i Prop. 1 LS ( ) punkt Vi mener forutberegneligheten og presisjonen i lovverket blir bedre dersom dette også kommer inn i ordlyden i lovteksten. Tolletaten ser en tendens til økt unndragelse fra kontroll ved bruk av falske kjennemerker, kjemikaliebehandlede kjennemerker, midlertidig fjernede kjennemerker og liknende. Vi vil derfor vurdere andre sensorteknologier for å gjenkjenne kjøretøyer som passerer grensen slik at vi kan få identifiserende kjennetegn av transportmidler som forsøker å unndra seg registrering gjennom det vanlige skiltgjenkjenningssystemet. Slike systemer kan være sensorer som måler vekt på kjøretøy, bombrikkeidentifikasjon eller liknende Grensenære taktiske kameraer/sensorer For at Tolletaten kan kontrollere målrettet og ressurseffektivt, må også kameraer eller andre typer sensorer kunne plasseres på grensenære steder der det er taktiske behov. Dette er steder der føreren kan gjøre veivalg etter grensepassering. Plassering av taktiske kameraer eller sensorer gjør at det er mulig for tollmyndighetene å innhente og kontrollere kjøretøy uten å være permanent plassert ved lite trafikkerte grensekryssende veier. En slik utnyttelse av teknologi vil frigjøre kapasitet hos tjenestemennene ved at samme mannskap kan dekke større 1 Se omtale av evalueringen i Prop. 1 LS ( ) punkt 13 og Finansdepartementets tildelingsbrev til Tolletaten for 2019 punkt

9 Vår ref.: 19/ Side 9 områder, samt bidra til økt målretting av kontrollaktiviteten. Slike kameraer/sensorer kan være både stasjonære og mobile, for eksempel montert på Tolletatens biler. Bruk av grensenære taktiske kameraer/sensorer innebærer at også innenlands trafikk blir registrert. Derfor må et slikt system ha funksjonalitet som sletter opplysningene om den innenlandske trafikken før opplysningene presenteres for tjenestemennene. Dette gjøres ved at opplysninger om innenlands reisende automatisk slettes straks det er verifisert om kjøretøyet har passert grensen eller ikke. Det kan variere hvor lang tid som trengs for en slik automatisk verifikasjon. På Østlandet vil det være korte avstander mellom grensekameraet og det taktiske kameraet, mens det i Finnmark og Troms er lengre avstander. Grensenære taktiske kameraer/sensorer kan også være kameraer som registrerer utgående trafikk slik at tjenestemennene får tid til å stanse kjøretøy for kontroll før det krysser grensen. I dag er det ikke mulig å ha kunnskap om trafikk i grensenære områder skal ut av landet. For tolltjenestemennene vil det bare være aktuelt å gjennomføre utgående kontroll på allerede listeførte risikoobjekter, og det er derfor ikke nødvendig å vise andre kjøretøy fra slike kameraer til tjenestemennene. Det må være funksjonalitet som sletter innenlands trafikk fra slike kameraer. Det vil ikke være behov for å lagre opplysningene i seks måneder, da kontroll av aktuelle kjøretøy skjer der og da. Tolletaten har tidligere hatt noen grensenære taktiske kameraer/sensorer i form av såkalte veivalgskameraer. Tolletaten hadde stor nytte av disse kameraene. For at Tolletaten kan benytte grensenære taktiske kameraer/sensorer, foreslår vi at begrepet «grensekryssende trafikk» endres til «grensenær trafikk» i vareførselsloven Flere detaljer i oversiktsbildene Tolletaten foreslår at ANPR-kameraene skal ta oversiktsbilder av kjøretøy slik at innsiden av kjøretøyet er synlig. Dersom vi kan ta slike bilder, øker det sannsynligheten for en treffsikker utvelgelse da enkelte bildeelementer på innsiden av bilen, for eksempel antall personer, om det er montert synlig navigasjonsutstyr, om det er synlige bokser/kasser i bilen og annet, kan gi et bedre grunnlag for å avgjøre om kjøretøyet skal stanses for kontroll eller ikke. Detaljer i bildene kan også bidra til å gjenkjenne kjøretøy i situasjoner der kjøretøy er forsøkt unndratt gjenkjenning ved for eksempel bruk av falske skilt. Det tas oversiktsbilder av kjøretøyene i ANPR-løsningen i dag, men det er ikke mulig å identifisere personer fra bildene. Dersom flere detaljer blir synlige på bildene kan det bli mulig å identifisere personer i enkelte tilfeller. Oversiktsbildene tas i skrå vinkel mot kjøretøyet, noe varierende utfra kameraets plassering mot veibanen. Hvor mye av bilens innside som vil være synlig vil variere sterkt avhengig av årstid, værforhold, dagslys/mørke, solvinkel og forhold ved det enkelte kjøretøy. I hvilken grad det er mulig å identifisere fører og passasjer på bildene vil derfor variere.

10 Vår ref.: 19/ Side 10 Tilgangen til bildene begrenses til medarbeidere i Tolletaten med tjenstlige behov, og det vil være klare vilkår for å utlevere bilder til andre myndigheter i forslag til vareførselslov 7-3. Tolletaten tar sikte på å utrede dette nærmere, og eventuelt fremme et konkret forslag til Finansdepartementet utenom denne pågående lovprosessen Kameraer/sensorer andre steder i landet Det kan bedre vareførselskontrollen ytterligere å sette opp kameraer/sensorer for kjøretøygjenkjenning også andre steder i landet (utover grensenære taktiske kameraene). Et slikt tiltak kan gi mulighet til på en mer ressursbesparende å følge eventuelle kontrollobjekter i en pågående grensekryssende vareførsel. Systemet må ha funksjonalitet som sletter opplysningene om den innenlandske trafikken før opplysningene presenteres for tjenestemenn. Dette gjøres ved at opplysninger om innenlands reisende automatisk slettes straks etter at det er verifisert om kjøretøyet har passert grensen eller ikke. Tolletaten tar sikte på å utrede dette nærmere, og eventuelt fremme et konkret forslag til Finansdepartementet utenom denne pågående lovprosessen Lagring av andre opplysninger om trafikken Teknologi som kan avlese, registrere og lagre informasjon om vekt, temperatur eller liknende om kjøretøyet eller varene inne i kjøretøyet kan snart være tilgjengelig. Tolletaten kan da bruke slik teknologi for å avstemme opplysningene mot opplysninger kommersielle transportører har avgitt i manifest/deklarasjoner. Tolletaten tar sikte på å utrede i hvilket omfang etaten kan benytte slik teknologi, og eventuelt fremme et konkret forslag til Finansdepartementet utenom denne pågående lovprosessen Kontrollmetoder som er aktuelle å regulere nærmere Kontrollopplysninger fra tredjeparter med lovbestemt taushetsplikt For å avdekke ulovlig vareførsel og for å kontrollere at toll er korrekt fastsatt, har tollmyndighetene behov for å innhente opplysninger fra tredjeparter som banker og forsikringsselskaper. Opplysningene kan eksempelvis avklare hvem som er eier av innførte varer, hvor lenge varene har vært i tollområdet og hva som er den reelle verdien på varene. Departementets foreslåtte bestemmelser i vareførselsloven 8-11 og tollavgiftsloven 10-2 om tredjepartsopplysninger viderefører tolloven 13-3b, som igjen er en videreføring av den tidligere merverdiavgiftsloven En tredjepart har etter departementets forslag opplysningsplikt, forutsatt at tredjeparten ikke har taushetsplikt etter annen lov. I forarbeidene til tolloven 13-3b uttalte departementet i Prop. 1 LS ( ) punkt (side 175) at hjemmelen er ment å dekke innhenting av opplysninger fra typiske tredjeparter som banker og forsikringsselskaper. Slike tredjeparter har imidlertid taushetsplikt etter finansforetaksloven 16-2 og de foreslåtte bestemmelsene om opplysningsplikt må derfor vike for denne taushetsplikten.

11 Vår ref.: 19/ Side 11 For å oppfylle bestemmelsens intensjon foreslår Tolletaten at det tilføyes et nytt annet ledd i ny vareførselslov 8-11 og ny tollavgiftslov 10-2 som sier at taushetsplikt etter lov må vike for opplysningsplikten. Bestemmelsen bør utformes slik at advokaters taushetsplikt ikke viker for denne opplysningsplikten Systematisk og langvarig observasjon (spaning) Som vist til i høringsnotatet punkt er skjult observasjon et svært viktig hjelpemiddel for å gjøre utvelgelsen av kontrollobjekter så målrettet som mulig. Dette gjelder både tilfeldig skjult observasjon for eksempel på flyplasser, men også mer systematisk og planlagt observasjon. Tolletaten er enig i departementets vurdering av at det i påvente av en nærmere rettslig regulering av aktiviteten, vil være Grunnloven 102 og EMK artikkel 8 som setter grenser for spaningsaktiviteten Bruk av mobile/håndholdte kameraer under spaning Regulering av bruk av mobile/håndholdte kameraer under spaningen er ikke foreslått i ny vareførselslov. Hvordan eventuelle bilder eller videoer skal håndteres i ettertid er heller ikke omtalt i høringsnotatet. Det er Tolletatens vurdering at bilder og videoopptak vil gi spaningen notoritet. Dette vil i seg selv anses som en rettssikkerhetsgaranti for individet. I en etterfølgende rettssak vil dessuten bilder og videoopptak fungere som sentrale bevis. Bilder og videopptak vil også kunne inneholde viktig etterretningsinformasjon. EMDs dom i saken Vukota-Bojić mot Sveits omhandlet spaning ved hjelp av optisk utstyr rettet mot klageren. 2 EMD vurderte at hjemmelsgrunnlaget verken var tilstrekkelig presist utformet eller ga noen form for garantier eller nærmere prosedyrer for hvordan spaningen skulle foregå. Det forelå ingen regler om lagring, bruk, sletting etc. av innhentet spaningsinformasjon, og det forelå usikkerhet om hvor bildene og videoopptakene ble lagret og hvem som hadde adgang til disse. 3 EMD konkluderte med at inngrepet [spaning med optisk utstyr] var et brudd på EMK artikkel 8. Departementet foreslår å utsette reguleringen av selve spaningsaktiviteten til etter politiets regulering er på plass. Tolletaten mener imidlertid at vareførselsloven bør regulere bruk av mobile/håndholdte bilde- og videokamera under spaning. En slik regulering kan gjøres i forskrift til vareførselsloven 8-1 om ulike tiltak som er nødvendig for å gjennomføre kontrollen med vareførselen ut og inn av landet. Tolletaten anbefaler at departementet inntar en omtale av slik regulering i proposisjonen Informanter og åpne kilder på internett 2 Vukota-Bojić mot Sveits [EMD ] avsnitt 46 til 47 3 Op.cit. avsnitt 72-75

12 Vår ref.: 19/ Side 12 For tollmyndighetene er bruk av både informanter og åpne kilder på internett svært viktige verktøy for å målrette kontrollen. Tolletatens interne prosjekt for personvern- og informasjonssikkerhet har vurdert hjemmelsgrunnlag, gjeldende praksis og rutiner for etatens informantvirksomhet og bruk av åpne kilder på internett, og nye/presiserte instrukser er i ferd med å bli utarbeidet. I noen tilfeller kan det være nyttig å bruke infiltrasjon av kriminelle miljøer som metode, for eksempel ved å bruke en falsk profil på internett for å innhente informasjon fra et smuglernettverk. Dette gjelder i tilfeller der personer forsøker å ulovlig innføre høyt beskattede varer, narkotika, dopingmidler, medisin, sprengstoff eller annet som kan utgjøre en stor fare for samfunnssikkerheten. Infiltrasjon tilsvarende det som er beskrevet i Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2018 vil etter Tolletatens vurdering kreve hjemmel i lov. Tolletaten tar sikte på å utrede dette temaet nærmere, og eventuelt fremme et konkret forslag til Finansdepartementet utenom denne pågående lovprosessen. Utredningen må omfatte den konkrete bruken av metoden, hvordan lovreguleringen skal være, og hvilke prosessuelle garantier som må etableres i Tolletaten ved bruk av metoden Postsperre Elektronisk handel over internett har økt sterkt de siste årene, og det er en stadig økende mengde med varer som sendes med post til privatpersoner. Tall fra Posten Norge AS viser at fra 2017 til 2018 var det en økning i antall pakker på 8,9 %. Det er Tolletatens erfaring at økningen også omfatter postsendinger med ulovlige varer som narkotika, legemidler og våpen/våpendeler som er bestilt fra utlandet til privatpersoner i Norge. En postsperre er en melding til postleverandørene om at postsendinger (brev/pakker) til en navngitt privatperson ikke skal utleveres før sendingen er kontrollert av Tolletaten. Postsperrer er et effektivt og målrettet tiltak for å kontrollere postsendinger til bestemte mottakere. Postsperre benyttes når det er sterk indikasjon om at ulovlige varer vil bli sendt med post til en bestemt person, for eksempel fordi beslag i passasjer- eller postkontrollen gir grunn til å mistenke forsendelser med ulovlige varer. Forholdet mellom Tolletatens taushetsplikt og ordningen med postsperre bør være avklart, og Tolletaten foreslår at adgangen til å sette postsperre mot bestemte personer reguleres i forskrift med hjemmel i vareførselsloven Bedret mulighet for innhenting av informasjon om småfly Smugling av narkotika med småfly skjer både til Norge og andre steder i Europa. Småfly har i dag en meldeplikt til Tolletaten og det skal legges frem en reiseplan senest fire timer før ankomst til landingsplass, jf. tollforskriften annet ledd. Tolletaten er imidlertid kjent med at det er flere småfly som unnlater å oppfylle meldeplikten. For å gi et bedre grunnlag for å avgjøre hvilke småfly som bør tas ut til tollkontroll, har Tolletaten behov for tilgang til systemer

13 Vår ref.: 19/ Side 13 som har oversikt over denne flytrafikken. Både Eurocontrol og Avinor har systemer som er aktuelle i denne sammenhengen. Også andre tiltak kan gi nyttig informasjon om småflytrafikken. For eksempel tilgang til Flysertifikatregisteret og økt samarbeid/informasjonsutveksling med Luftfartstilsynet og Luftforsvaret. Antall landingsplasser med småfly vil også innvirke på Tolletatens mulighet til å utøve kontroll. Tolletaten tar sikte på å utrede disse spørsmålene i tilknytning til utarbeidelse av forskrift til vareførselsloven Fremtidige kontrollmetoder og -hjelpemidler Teknisk sporing/peiling av kjøretøy eller varer Teknisk sporing/peiling innebærer plassering av en elektronisk sender på et objekt, for eksempel kjøretøy eller gjenstand, slik at objektets bevegelser kan følges. For Tolletaten kan teknisk sporing/peiling være et egnet virkemiddel på flere måter. For å styrke kontrollen med ufortollet vare, kan sporing av enkelte varetyper frem til angitt bestemmelsessted være et alternativ. Ureglementert lossing av varer før ankomst vil da kunne avdekkes ved at varene spores. Sporing av kjøretøy kan være et annet virkemiddel for å styrke kontrollen med varer. Enkelte eiere/utleiefirmaer/transportselskaper vil for eksempel kunne pålegges å installere sendere. Tollmyndighetene vil normalt motta en del informasjon om transporten, men ikke nødvendigvis tidspunktet eller sted for grensepassering. Bruk av sporing vil gi kjøretøy mindre mulighet til å stikke av, samt bidra til å samordne kontroll mellom ekspedisjon og grensekontrollenhet og mobile kontrollgrupper. I tillegg vil utplassering av skjult sendere være et særlig egnet virkemiddel ved mistanke om smugling av varer som alkohol, tobakk og narkotika. Politiet har hjemmel for slik sporing i straffeprosessloven 202b, og i tillegg hjemmel til å benytte teknisk sporing på en persons klær, veske eller andre gjenstander vedkommende har på seg eller med seg i straffeprosessloven 202c. Det vil ikke være aktuelt med sporing på person for Tolletaten. Forslag om hjemmel for bruk av teknisk sporing for tollmyndighetene ble sendt på høring våren , men ble ikke innført. Tolletaten tar sikte på å utrede bruk av teknisk sporing av transportmidler og varer, og eventuelt fremme et konkret forslag til Finansdepartementet utenom denne pågående lovprosessen. Tolletaten mener at slik sporing vil gi stor nytte for ytterligere målretting av kontrollen. Utredningen vil måtte ha en nærmere redegjørelse for hvordan utstyret konkret er tenkt brukt, herunder om sporing skal skje skjult eller åpent, vilkår for bruk, samt en grundig drøftelse av metodebruken. I tillegg bør også forholdet til EMK utredes nøyere. 4 Se Finansdepartementets høring av 4. februar 2013

14 Vår ref.: 19/ Side 14 Det bør også vurderes om bruk av teknisk sporing på varer og transportmiddel skal hjemles i vareførselsloven kapittel 3 dersom det skjer åpent og i kapittel 8 dersom det skjer skjult Droner Bruk av droner kan være både et supplement til dagens virkemiddelbruk, og et nytt hjelpemiddel for Tolletaten i utøvelsen av kontrollvirksomheten. Ulike bruksområder for droner kan for eksempel være: - Overvåking av en kontrollplass eller ekspedisjonsområde. Det er raskt å forflytte en drone, og man kan se områder som ellers ikke er enkelt å komme til, for eksempel skrenter, bak kontainere og liknende. - Som et supplement i forbindelse med kontrollen etter observert grensepassering for å følge objektet inntil tolltjenestemennene som gjennomfører kontrollen får kontakt med objektet. Hjelpemiddelet kunne vært svært nyttig i et område som for eksempel Hedmark med mange grenseoverganger og relativt lange avstander. - Droner kan også være et hjelpemiddel i forbindelse med spaning. Det kan for eksempel brukes på oversiktlige steder med stor oppdagelsesrisiko, eventuelt for å se hvem en person er i kontakt med og se eventuelle overleveringer av varer. - Droner kan også benyttes til å følge personer som stikker fra kontrollen, i påvente av at politiet skal ta opp forfølgelsen av personen. - Overvåkning av trafikken før grensepassering kan også være nyttig, for å følge møter mellom person, overleveringer av varer, og eventuelle bytter av kjennemerker på kjøretøy eller bytte av kjøretøy. Slik bruk av droner må samsvare med avtalene om grensetollsamarbeid og eventuelle begrensninger i utenlandsk regelverk. Bruk av droner er delvis omfattet av tolloven og personvernlovgivningen, for eksempel filming av en kontrollplass ved grensen. I mange tilfeller krever imidlertid dronebruk en annen regulering, både av hensyn til personvernregelverket og av hensyn til luftfartsregelverket som regulerer droner. Praktisk bruk og behov må også kartlegges nærmere. Tolletaten tar sikte på å utrede en regulering av bruk av droner i Tolletatens kontrollvirksomhet, og eventuelt fremme et konkret forslag til Finansdepartementet utenom den pågående lovprosessen. 4. Utveksling av personopplysninger 4.1. Overordnet behov for informasjonsutveksling Tolletaten bidrar til etterlevelse av regelverkene til en rekke andre statlige etater i forbindelse med inn- og utførsel av varer. Dette gjelder blant annet regelverk for skatter og avgifter, samt lovgivning om narkotika, alkohol, tobakk, legemidler, våpen, farlige stoffer, næringsmidler, dyr, miljø og avfall. Tolletaten bidrar også til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser knyttet til vareflyten inn og ut av landet. Strømmen av varer inn og ut av Norge er samtidig økende og stadig mer sammensatt. Det er derfor viktig at vi har god kunnskap om brukere, varer, varestrømmer og trusler. For å oppnå gode resultater er det svært viktig med gode

15 Vår ref.: 19/ Side 15 muligheter til informasjonsflyt- og deling. Tilgang på informasjon er helt nødvendig for risikostyrt virkemiddelbruk og målrettet objektutvelgelse gjennom god etterretning. Personvernforordningen setter klare krav til hvordan personopplysninger kan innhentes og brukes. Særlig viktig er kravene til hjemler for behandling av opplysninger knyttet til utøvelse av offentlig myndighet. Slike hjemler skal være forutsigbare og klare, og for øvrig fylle kravene til rettsgrunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 nr Personvernkonsekvenser Departementet viser i høringsnotatet punkt 5.4 og 9.2 til at lovforslagene ikke innebærer vesentlige endringer i tollmyndighetens adgang til å innhente, behandle og utlevere personopplysninger, men at det på enkelte områder er foreslått bestemmelser som tydeliggjør Tolletatens adgang, behov og formål med å innhente og behandle personopplysninger. Etter personvernforordningen artikkel 35 skal den behandlingsansvarlige foreta en vurdering av hvilke personvernkonsekvenser en behandling vil ha for personopplysningsvernet dersom behandlingen medfører en risiko for fysiske personers rettigheter og friheter. Etter samme artikkel nr. 10 kan en slik konsekvensvurdering unnlates dersom konsekvensene er vurdert i forbindelse med vedtakelsen av det rettslige grunnlaget etter artikkel 6 nr.1 bokstav c eller e. Mange av Tolletatens behandlinger av personopplysninger vil kunne gripe inn i fysiske personers rettigheter og friheter. Det er derfor viktig at slike konsekvenser er vurdert i proposisjonen Krav til åpenhet og tydelighet Personvernforordningen artikkel 5 og artikkel 6 nr. 1 bokstav c og e, jf. nr. 3, oppstiller strenge krav til nasjonalt rettsgrunnlag. Tolletaten viser særlig til at lovgivningen må forholde seg til kravene til klarhet, nødvendighet, proporsjonalitet og formålsbegrensning. Andre prinsipper som gjennomsiktighet, rettferdighet og lagringsbegrensning kan også oppstille krav til nasjonal lovgivning. For Tolletaten som kontrollmyndighet vil kravene ofte måtte ses i sammenheng. Formålet med behandlingen vil være styrende for hvilke personopplysninger vi kan samle inn, hva personopplysningene kan brukes til, og hvor lenge de kan lagres. Formålet skal kunne utledes av behandlingsgrunnlaget, altså loven. Følgelig blir utformingen og forståelsen av loven sentral for Tolletatens rammer ved behandling av personopplysninger. Presisjon i lovgivningen skal også stå i forhold til inngrepet en hjemmel utgjør i den private rettssfære. I forslaget til nye lover er formål og virkeområde definert i kapittel 1. Foreslått vareførselslov gjelder innhenting av opplysninger om og kontroll med varer som føres inn og ut av tollområdet, jf. forslag til vareførselslov 1-2 første ledd. Dette er etter Tolletatens vurdering positivt, og de øvrige delene av loven må leses i lys av dette når bestemmelsene skal holdes opp mot personvernlovgivningen.

16 Vår ref.: 19/ Side 16 I forslagene til de nye lovene er flere av lovbestemmelsene som hjemler innsamling og registrering av personopplysninger formulert på et noe overordnet nivå. Dette gjelder for eksempel reglene om meldeplikter i forslag til vareførselslov i kapittel 2, deklareringsplikt i kapittel 3 og delvis også i kapittel 8 om kontroll. Med noen få unntak er det heller ikke i særlig grad gitt supplerende eller utfyllende regler til personopplysningsloven for tollmyndighetenes behandling av personopplysninger. En slik mer overordnet, lite detaljert lovregulering samsvarer med tolloven, og også langt på vei med andre tilstøtende forvaltningsområder, for eksempel skatteforvaltningsloven og utlendingsloven. Politiet og påtalemyndigheten har en mer detaljert lovregulering i politiregisterloven med tilhørende forskrifter. Dette har nok sammenheng med at politiets oppgaver med å bevare ro og orden og bekjempe kriminalitet kan utgjøre svært inngripende behandlinger, samt at politiregisterloven også gjennomfører EU direktiv 2016/680 om politiets og påtalemyndighetens behandling av personopplysninger til kriminalitetsbekjempende formål, politisamarbeid mv. Tollmyndighetenes virksomhet skiller seg fra andre kontrolletaters virksomhet, ved at det er betydelige innslag av maktutøvelse som kan sammenlignes med deler av politiets virksomhet. Dette kan tale for at det bør være en mer presis regulering av innsamling og behandling av personopplysninger i det nye regelverket for toll og vareførsel. Utfyllende bestemmelser om rammene for tollmyndighetenes behandlinger vil i så fall kunne reguleres i forskrift med hjemmel i lov. På enkelte steder er adgangen til å gi utfyllende regler i forskrift begrenset (for eksempel i forslag til vareførselsloven 7-6) eller helt fraværende (for eksempel forslag til vareførselsloven 7-5, 7-7 og 8-14). Tolletaten foreslår at det gis hjemler til utfyllende forskriftsbestemmelser der det kan gis nærmere bestemmelser om innhenting, behandling, lagring, sletting og sammenstilling av ulike opplysninger. 5. Utveksling av opplysninger med andre myndigheter Tolletaten utøver kontroll på vegne av mange samarbeidende myndigheter, og har derfor behov for utstrakt samarbeid og informasjonsutveksling med disse myndighetene for å kunne utføre kontrollvirksomheten. Tolletaten har for eksempel behov for utveksling av informasjon om fiske, fiskeeksportører, trender innen fiskeribransjen med videre med Fiskeridirektoratet. Et annet eksempel er utveksling av informasjon om import av matvarer og dyr med Mattilsynet. Tolletaten har tilgang på store mengder informasjon til bruk i kontrollen. Mye av denne informasjonen kommer fra andre offentlige etater. Som forutsatt av departementet skal etaten få bedre systemstøtte i alle ledd av kontrollprosessen, med hovedvekt på objektutvelgelse. Systemstøtten skal legge til rette for utveksling av opplysninger og samhandling med andre etater. En slik bruk av informasjon som også Finansdepartementet forutsetter i omtalen i Prop. 1 S ( ), vil kreve klare hjemler for utlevering og innhenting av opplysninger med samarbeidende myndigheter.

17 Vår ref.: 19/ Side Innhenting av kontrollopplysninger fra andre offentlige etater Den foreslåtte bestemmelsen i vareførselsloven 8-14 vil være særlig viktig når det gjelder innhenting av kontrollopplysninger fra andre offentlige myndigheter. Tolletaten støtter denne videreføringen av tolloven 12-2, og er positiv til forslaget om at veimyndighetene skal gi opplysninger om motorvogn og førerkort uten hinder av taushetsplikt til tollmyndighetene. Når det gjelder øvrige myndigheters opplysningsplikt etter bestemmelsens første ledd, er det oppstilt samme krav som i tolloven 12-2 første ledd om at opplysninger skal gis etter «krav fra tollmyndighetene». Vi forstår begrepet «etter krav» slik at det er Tolletaten som må henvende seg til aktuell etat for å få opplysninger. Dette betyr ikke at det hindrer ordninger som innebærer løpende overføring av opplysninger eller søkemulighet i registre der opplysninger ligger, dersom dette er en praktisk løsning i tilfeller der tollmyndighetene har hyppig behov for opplysninger. Tolletaten forstår bestemmelsen slik at den ikke hjemler tilgang til taushetsbelagt informasjon. Videre synes bestemmelsen å være lite teknologinøytral tatt i betraktning presiseringer som «I nødvendig utstrekning skal opplysningene gis i form av utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv», jf første ledd andre setning. Elektronisk utveksling bør være det foretrukne og i hvert fall et alternativ i bestemmelsen. Tolletaten legger til grunn at det kan innhentes opplysninger fra offentlige myndigheter til etterretningsformål, også der det er usikkert om opplysningene har betydning for en konkret kontroll. Det kan for eksempel være i forbindelse med målretting av kontroll. Tolletaten forstår at dette ligger i ordene «kan ha betydning» i forslaget til vareførselslov Som nevnt mener Tolletaten at det er et behov for ytterligere presisering og konkretisering av bestemmelsen i forskrift. En forskriftshjemmel i bestemmelsen kan se slik ut: (3) Departementet kan gi forskrift om lagring, sletting og sammenstilling av opplysninger innhentet fra offentlige myndigheter, herunder om opplysninger kan gjøres tilgjengelig ved tilgang til registre etter denne paragrafen Utvidet utveksling Tolletaten har i dag tilgang til ulike registre med opplysninger fra andre etater. Tilgangene er regulert både i særlovgivning og i tolloven. Eksempler på slike registre er NAVs AA-register, SafeSeaNet og Valutaregisteret. Tolletaten vil i tillegg kunne ha stor nytte av tilgang til flere registre. Tilgang til slike registre må reguleres. De mest aktuelle systemene er: svenske og finske tollmyndigheters datasystemer svensk bilregister systemer med oversikt over småflytrafikken, både fra Eurocontrol og Avinor informasjon om ansattes tilganger og bevegelser på flyplassene (de største beslagene av narkotika på flyplasser har vært tilknyttet flyplassansatte eller flybesetning)

18 Vår ref.: 19/ Side 18 politiets BL-system og straffesaksregister (se under) Det er særlig viktig å ha gode muligheter til utveksling av informasjon med politiet. Dette er regulert i politiregisterloven med tilhørende forskrifter, og taushetspliktbestemmelsene i tolloven. Tolletaten ser behov for å utvide informasjonsutvekslingen med politiet. Mange av Tolletatens kontroller ender i straffesporet. Det er ønskelig med informasjon om videre saksgang i disse sakene, for å kunne følge opp disse enda bedre. Tolletaten mangler status og avgjørelser i mange tollsaker, selv etter purringer. Lesetilgang begrenset til tollsaker i BLsystemet ville følgelig vært ressursbesparende. Tolletaten ser også et behov for tilgang til politiets straffesaksregister og eventuelt andre registre hos politiet hvor det fremgår opplysninger om personer som anses farlige, eventuelt er etterlyst. Dette knytter seg til tjenestemennenes sikkerhet i kontrollsituasjonen. En slik tilgang bør være en begrenset lesetilgang. Det vil være et behov for å videreutvikle rekognoserings- og overvåkningssamarbeidet med Forsvaret. Dette gjelder spesielt innenfor maritim situasjonsforståelse eller til støtte under maritime aksjoner. 6. Fasiliteter og kostnadsdekning 6.1. Innledning Dagens regler i tollforskriften , gitt med hjemmel i tolloven 13-2 (2), som omhandler tollmyndighetenes adgang til havner og lufthavner, inneholder en bestemmelse om at sikkerhets- og avgangsprosedyrene skal «tilpasses tollmyndighetenes behov» og at «eier av området belastes kostnadene med å gi tollmyndighetene adgang til området». I utkast til ny vareførselslov 1-5 er bestemmelsene om fri adgang for tollmyndighetene og dekning av kostnadene ved slik adgang foreslått videreført med samme ordlyd som i nåværende tollforskrift Tolletaten mangler imidlertid hjemmel for å sikre kostnadsdekning for utgifter knyttet til tilstedeværelse på flyplasser, havner og andre punkter/steder der vi må utøve vår operative funksjon som tolletat, samtidig som det ikke er mulig å utlede hvor langt Tolletaten kan gå i å kreve å få lokaler og installasjoner tilpasset til sine behov for eiers regning. Når offentlig infrastruktur, næringslivets aktivitet, kommunale etater som Havnevesen, og halvstatlig virksomhet, som AVINOR, endrer på tidligere etablerte fasiliteter, tjenestebehov eller nyetablerer punkter som krever vår tilstedeværelse, så er utgangspunktet at Tolletaten selv må dekke eventuelle økte kostnader knyttet til den ordinære kontrollvirksomheten som gjelder personell og eget kontrollutstyr, eller eventuelt tilpasse kontrollaktiviteten til de til enhver tid tilgjengelige ressurser.