Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder

Transkript

1 NEK 420:2017 Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder Tospråklig utgave: EN/IEC , EN/IEC Norsk elektroteknisk norm NORSK ELEKTROTEKNISK KOMITE Zone 0 Zone 1 Zone 2

2 NEK 420B: utgave Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder Norsk elektroteknisk norm Classification of areas in potential explosive atmospheres Norwegian electrotechnical standard NEK har opphavsrett til denne publikasjonen. Ingen del av materialet må reproduseres på noen form for medium. For opphevelse av NEKs enerett til kopiering kreves i hvert enkelt tilfelle skriftlig avtale med NEK.

3 3 NEK 420B:2017 NEK 420B Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder INNHOLD FORORD... 4 Endringer... 7 Hvordan lese NEK Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder Gass NEK EN Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder Støv NEK EN Normative referanser Bekreftelse av harmoniserte normer Bibliografi

4 4 NEK 420B:2017 NEK 420B Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder FORORD Utarbeidelse og ikrafttredelse Normsamlingen NEK 420B:2017 er fastsatt av NEK/NK31 og består av utvalgte elektrotekniske normer publisert av NEK, CENELEC og IEC. Normsamlingen er gyldig fra publikasjonsdato og anbefales lagt til grunn for klassifisering av eksplosjonsfarlige områder innenfor virkeområdet til hver enkelt publikasjon i normsamlingen. Publikasjonene i denne normsamlingen inneholder en meningstro oversettelse av europeiske og internasjonale normer. Samlingen er revidert og språklig gjennomgått i forhold til siste tilgjengelig utgaver av internasjonale standarder. NEK 420B er en del av normserien NEK 420 som gis ut i fire normsamlinger, NEK 420A, NEK 420B, NEK 420C og NEK 420D. Normserien setter krav og gir veiledning til elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder. De ulike samlingene beskriver blant annet prosjektering, valg av utstyr, utførelse, vedlikehold, reparasjon, områdeklassifisering og krav til gruver. NEK 420A, NEK 420B og NEK 420C samlet sett, erstatter NEK 420:2010. Vedrørende tolkninger og eventuelle rettelser til NEK 420 vises det til Internasjonale, europeiske og nasjonale hensyn NEK er det norske medlemmet i de internasjonale standardiseringsorganisasjonene IEC og CENELEC. Ved utarbeidelse av norske elektrotekniske normer er derfor NEK forpliktet til å følge de regler som gjelder for dette arbeidet hhv. på internasjonalt og europe isk nivå. NEK ivaretar nasjonale behov gjennom deltagelse i det internasjonale standard iseringsarbeidet. Overfor CENELEC har også NEK avtalemessige forpliktelser til ikke å publisere nasjonale normer som teknisk er i strid med europeiske normer (EN). Innhold Hver oversatt publikasjon i samlingen har sin egen detaljerte innholdsfortegnelse. NEK 420B inneholder følgende internasjonale standarder: IEC :2015+COR1:2015 Explosive atmospheres - Part 10-1: Classification of areas - Explosive gas atmospheres IEC :2015 Explosive atmospheres - Part 10-2: Classification of areas - Explosive dust atmospheres MERKNAD Det er ingen tekniske forskjeller mellom disse IEC-publikasjonene og korresponderende ENpublikasjoner. IEC-standardene er derfor oversatt i sin helhet uten endringer fra den opprinnelige IEC-teksten. Oppbygging og struktur Denne normsamlingen er en delvis oppdatering av NEK 420:2010. Visuelt er den største forskjellen at teknisk innhold kan leses både på engelsk og norsk i to kolonner. Kolonneformatet gir leseren anledning til å lese den originale IEC-teksten i venstre kolonne og den norske oversettelsen i høyre. Dette gir lesere med ulike språkpreferanser anledning til å benytte samme publikasjon. I tolkningsspørsmål kan det også være til hjelp å kunne lese teksten på originalspråket.

5 5 NEK 420B:2017 Regelverk på Ex-installasjoner Eksplosjonsfarlige områder finnes svært mange steder. I Norge finner vi dem eksempelvis i oljeindustrien, gruveindustrien, prosessindustrien, distribusjonsleddene for petroleumsprodukter, næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, metallindustri, avfallsdeponier, landbruk, treforedling etc. Eksplosjonsfarlige områder er regulert i flere ulike lover med underliggende regelverk og involverer derfor flere norske myndigheter. Myndighetene forventer bruk av standarder som virkemiddel for å oppfylle forskriftenes sikkerhetskrav. Myndighetene refererer derfor ofte til NEK-publikasjoner i sine veiledninger. For eksempel viser DSB til NEK 420 i veiledning til Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, samt Elsikkerhet nr. 64, 68 og 72. NEK 420 er utarbeidet med sikte på å være henvisningsgrunnlag for nasjonale forskrifter forvaltet av følgende myndigheter: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB Direktoratet for arbeidstilsynet, DAT Petroleumstilsynet, Ptil Et viktig prinsipp i regelverket er at funksjonskrav angir hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås, men ikke hvordan. Dermed er den enkelte aktør nødt til å bestemme hvordan virksomheten konkret skal møte myndighetskravene. I veiledningen til de enkelte forskriftskravene refereres ofte til anerkjente normer som en mulig måte å oppfylle forskriftskravene på. Normene er imidlertid ikke juridisk bindende på samme måte som forskriftene. Dersom disse normene ikke benyttes, kreves det dokumentasjon for en alternativ løsning som er minst like god, eller bedre enn den refererte. Sentrale forskrifter Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer: Forskriften gjelder krav til vern av sikkerheten og helsen til arbeidstakere og andre personer som vil kunne utsettes for fare gjennom eksplosive atmosfærer. I tillegg gjelder forskriften krav til vern av materielle verdier. I virksomheter hvor det kan oppstå fare gjennom eksplosiv atmosfære, sier Arbeidstilsynet at arbeidsgiver, eller annen som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften følges. De plikter som påligger arbeidsgiver gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstaker. Forskriften stiller blant annet krav til: en risikovurdering for arbeidsaktiviteter hvor brennbare/eksplosjonsfarlige stoffer er involvert ( 6 og 7) tiltak for å eliminere eller redusere risikoen for ansamling av brennbare stoffer så mye som praktisk mulig ( 7, jf. 15 og 16) klassifisere i soner områder hvor eksplosiv atmosfære kan oppstå, og merke hvor den eksplosjonsfarlige sonen starter, se kap samt 19 i forskriften lære opp arbeidstakerne og gi dem tilstrekkelig informasjon i behandlin g og arbeid i områder med brennbare/eksplosjonsfarlige stoffer (ref. forskriften 14), samt varsle arbeidstakere med signal og rømningsveier hvis en farlig situasjon skulle oppstå ( 15) dokumentere tiltakene i et eksplosjonsvern dokument ( 9) Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område Forskriften gjelder for utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område, og som produseres, settes i omsetning og tas i bruk i EØS.

6 6 NEK 420B:2017 Forskriften gjelder tilsvarende for sikkerhetsinnretning, kontrollinnretning og betjeningsinnretning til bruk utenfor eksplosjonsfarlig område, men som er nødvendig for, eller bidrar til, sikker funksjon av utstyr og sikkerhetssystem i forbindelse med eksplosjonsfare. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg: Formålet med denne forskriften er å oppnå forsvarlig sikkerhet ved prosjektering, utførelse, endringer og vedlikehold av elektriske lavspenningsanlegg og ved bruk av utstyr tilkoplet slike anlegg. I veiledningen til 10, oppfyllelse av sikkerhetskrav, oppgis NEK 420 som en relevant norm som beskriver hvordan sikkerhetskravene kan oppfylles: ATEX-direktivene To europeiske direktiver legger føringer for myndighetenes krav til eksplosjons farlige områder. Begge ble obligatoriske innen det europeiske økonomiske området (EEA) fra 1. juli De to direktivene blir omtalt som ATEX direktivet og består av følgende: Directive 2014/34/EU of the European Parliament and of the Council of 26 February 2014 on the harmonisation of the laws of the Member States relating to equipment and protective systems intended for use in potentially explosive atmospheres Directive 1999/92/EC of the European Parliament and of the Council of 16 December 1999 on minimum requirements for improving the safety and health protection of workers potentially at risk from explosive atmospheres Det første direktivet omtales i Norge som utstyrsdirektivet og det andre som brukerdirektivet. I Norge er det utarbeidet følgende to forskrifter med tanke på å tilfredsstille europeiske direktiv samtidig som forskriftene er hjemlet i norske lover: Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Den første forskriften omtales som utstyrsforskriften eller FUSEX. Den andre forskriften omtales som brukerforskriften eller FHOSEX. Norske skip og flyttbare offshoreinnretninger i internasjonalt farvann Områdeklassifisering og krav til elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder om bord i norske skip skal samsvare med de til enhver tid gjeldende forskrifter for maritime elektriske anlegg (FME). FME henviser til NEK EN for utstyr og installasjoner i eksplosjonsfarlige områder. NEK 410 henviser generelt til NEK EN (NEK 420), og for tankskip til NEK IEC Dette innebærer at tankskip kan områdeklassifiseres (soneinndeles) etter samme prinsipper som for landanlegg. For norskregistrerte flyttbare offshoreinnretninger gjelder i prinsippet det samme som for skip med unntak av at det er IMO MODU code som henviser til IEC serien og IEC serien. Dermed følger prinsippet med områdeklassifisering. NEK 420 består av relevante standarder fra IEC serien og kan derfor benyttes i slike tilfeller. Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel utarbeides og håndheves av Petroleumstilsynet i felleskap med andre myndigheter innenfor sine respektive myndighetsområder. Veiledningen til krav om områdeklassifisering og krav til elektriske anlegg for bruk i eksplosjonsfarlige omgivelser, gitt av Innretningsforskriftens 5 og 47, henviser primært til IEC og IMO MODU Code som begge viser til IEC serien, og dermed NEK 420. Innretningsforskriftens 78 som omtaler ATEX krever at utstyrsforskriften (FUSEX) skal gjelde unntatt for havgående fartøyer og flyttbare offshore-innretninger.

7 7 NEK 420B:2017 Krav til kvalifikasjoner er gitt i Aktivitetsforskriften 21 som henviser til relevante krav i «Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr» (FEK) og «Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikater for sjøfolk», avhengig av om innretningen er fast eller flyttbar. ENDRINGER Dette avsnittet beskriver de vesentligste forskjellene mellom og NEK 420B:2017 og NEK 420:2010. NEK 420B:2017 inneholder ikke følgende publikasjoner sammenlignet med NEK 420:2010: IEC IEC IEC IEC NEK TR NEK TS NEK TS MERKNAD Publikasjonene ovenfor er delvis inkludert i NEK 420A. Endringene i NEK 420B er av praktiske hensyn sortert på de to delene. Det er imidlertid ikke tatt med beskrivelser av endringer for tilleggsmateriale som f.eks. forord og vedlegg. NEK420B NEK EN :2015 NEK EN :2015 bygger på IEC :2015 som er utviklet av teknisk komité: IEC SC 31J Områdeklassifisering og krav til installasjoner for eksplosjonsfarlige områder. IEC :2015 er en teknisk revisjon av IEC :2008, og inkluderer følgende vesentlige endringer. Oversikt over endringer Avsnitt Mindre Total restrukturering med inndeling i seksjoner for å kunne identifisere tilgjengelige metoder for områdeklassifisering, samt ytterligere forklaringer relater til enkelte vurderingsfaktorer. Hovedteksten i dokumentet eller kun språklige endringer Tillegg Større tekniske endringer X X X Nye termer og definisjoner 3 X Nye avsnitt for alternative områdeklassifiseringsmetoder 5 X X Oppdaterte eksempler på illustrasjon av områdeklassifisering Tillegg A X X Oppdatert beregning av utslippsrate Tillegg B X X Total omskriving med en ny tilnærming basert på fortynningsrate i stedet for ventilasjonsgrad Tillegg C X X Introdusert som et nytt Tillegg for soneutstrekning Tillegg D X

8 8 NEK 420B:2017 Oversikt over endringer Avsnitt Mindre eller kun språklige endringer Tillegg Større tekniske endringer Oppdatert med nye eksempler for å forklare metodene fremstilt i Tillegg A, B, C og D Tillegg E X Oppdatert flytskjemaet som illustrerer områdeklassifiseringsprosedyren ved å dele den inn i fire deler. Tillegg F X Introdusert som ett nytt Tillegg for hydrogen Tillegg H X Introdusert som nytt Tillegg for hybride blandinger Tillegg I X Introdusert som nytt Tillegg med flere ligninger Tillegg J X Introdusert som nytt Tillegg med referanser til nasjonale regler og industristandarder med spesifikke eksempler for områdeklassifisering Tillegg K X NEK 420B NEK EN :2015 NEK EN :2015 bygger på IEC :2015 som er utviklet av teknisk komité: IEC SC 31J Områdeklassifisering og krav til installasjoner for eksplosjonsfarlige områder. IEC :2015 er en teknisk revisjon av IEC :2009, og inkluderer følgende vesentlige endringer: Oversikt over endringer Avsnitt Mindre eller kun språklige endringer Definisjon på atmosfæriske forhold slettet 3 X Definisjon for brennbart støv tilpasset andre dokumenter etter anbefaling fra WG 28 Korrektur på definisjonen av eksplosiv støvatmosfære ved å slette svevestøv, ettersom definisjonen av støv i henhold til IEC inkluderer svevestøv Definisjon for brennbart svevestøv tilpasset andre dokumenter etter anbefaling fra WG X 3.5 X 3.8 X Lagt til definisjon for kontinuerlig dannelse av støvsky 3.14 X Lagt til definisjon for katastrofal feil 3.20 X Definisjon for tenntemperatur på støvlag tilpasset andre dokumenter etter anbefaling fra WG 28, og endret referanse fra IEC til IEC Lagt til definisjon for sone 20, sone 21 og sone 22. Disse definisjonene var tidligere implementert i teksten på feil måte. En støvskys tetthet og konsentrasjon lagt til som faktorer å ta hensyn til for et utslipp Endret formulering for å kreve EPL å bli notert på områdeklassifiseringstegningene 3.22 X X Tillegg 4.1 X 4.1 X Større tekniske endringer

9 9 NEK 420B:2017 Oversikt over endringer Avsnitt Mindre eller kun språklige endringer Tillegg Større tekniske endringer Note 1 og 3 endret til normative tekst 4.1 X Referanse til publiserte kilder for støvkarakteristikker fjernet 4.2 X Lagt til referanse til IEC a) X Lagt til del om kompetanse 4.3 X Note vedrørende verifikasjonsmappe fjernet 5.2 X Lagt til eksempel for kontinuerlig utslippsgrad. Informasjon om soner flyttet til Avsnitt X Lagt til et ledd vedrørende støvlag som hvirvles opp til en sky 7 X EPL lagt til listen over dokumentasjon, merk tillagt advarsel om variasjon i publisert støvdata 8.1 X Tegnforklaring er anvist som foreskrevet 8.2 X Note lagt Avsnittet om sone 21 og sone 22 vedrørende avstand rundt utslippskilde Tillegg A X Avsnitt om sone 22 lagt til dette eksempelet, og endret figuren slik at den viser sone 22-området A.2 X Fjernet Tillegg B for varme overflater Tillegg B i forrige X utgave Fjernet Tillegg D med forklaring på EPL Tillegg D i forrige X utgave Lagt til Tillegg om hybride blandinger Tillegg C X

10 10 NEK 420B:2017 HVORDAN LESE NEK 420? Referansen til en norsk elektroteknisk norm starter alltid med prefikset «NEK», f.eks. NEK EN Deretter kommer referansen «EN» dersom dokumentet også er publisert av CENELEC. Teksten i NEK 420 viser imidlertid for det meste direkte til IEC. Årsakene til dette er i hovedsak følgende: Det er ingen tekniske forskjeller mellom IEC-utgavene og CENELEC-utgavene. CENELEC og NEK ønsker ikke å modifisere IECs opprinnelige tekst ettersom dette kan villede leseren, f.eks. med hensyn til daterte referanser. Slike referanser er vanligvis ikke like mellom korresponderende IEC og CENELEC-publikasjoner. CENELEC publiserer en norm som bekrefter IEC-publikasjonen som europeisk elektroteknisk norm, men inneholder ofte ingen tekniske tilleggskrav. Publikasjonen kan også vise til aktuelle europeiske direktiv, når dette er aktuelt. I noen tilfeller er det også behov for å angi krav som gjelder spesielt for Europa, og som kommer i tillegg til IEC-kravene. På samme måte som CENELEC, viser NEK 420 til tabeller som indikerer hvilken «NEK ENpublikasjon som korresponderer med en gitt IEC-utgave. Ved utarbeidelse av dokumentasjon innenfor Europa er det vanligvis EN-referansene som skal benyttes og ikke IEC-referansene Flere markeder og prosjekter har internasjonalt preg der det i hovedsak vises til IEC - publikasjoner. Slike referansene er enklere å finne ved at NEK 420 inneholder opprinnelig IEC-tekst. Viktige begreper for korrekt forståelse av innholdet i normsamlingen: Normativ tekst: Normative referanser MERKNAD: NEK-VEILEDNING Tekst som inneholder de krav som skal tilfredsstilles ved erklæring om samsvar med normen. I NEK 420 inngår det normative referanser. Dette er publikasjoner som det refereres til i teksten og som er uunnværlige for å kunne benytte NEK 420. Kravene i disse normene inngår som en del av sikkerhetskravene i NEK 420. Se egen liste over normative referanser. Tekst som eventuelt gir tilleggsinformasjon til det aktuelle kravet, men som ikke inneholder krav eller anbefalinger Tekst som er lagt inn i normsamlingen og som gir ytterligere informasjon vedrørende norske forhold og norske anbefalinger. Anbefalinger gitt i en veiledning er ikke normative i den forstand at de skal etterleves, men de er ment å være retningsgivende. Det er ikke funnet grunn til å kreve nasjonale avvik for eventuelle anbefalinger gitt i veiledninger. Kravene i dokumentet er gjennomgående formulert på en bestemt måte med tanke på å øke forståelsen for hva de forskjellige kravene innebærer og hvilken tyngde bestemte ord har. NEK 420 benytter i hovedsak tre hjelpeverb i formulering av krav. ISO/IEC Directives 2 beskriver hvordan de tre hjelpeverbene skal leses. Deler av dette er gjengitt som følger: Skal (shall) Bør (should) Kan (may) Krav formulert med «skal» innebærer et krav som ikke kan fravikes. Det kan naturligvis forekomme betingelser knyttet til kravet, men dersom disse betingelsene er til stede, finnes ingen mulighet for fravik. Krav formulert med «bør» innebærer krav som kan fravikes, men underforstått skal det sterke faglige grunner til for ikke å følge kravet. Selv om det i NEK 420 kan virke som en uforpliktende anbefaling, innebærer bør et krav om etterlevelse men ikke i alle situasjoner. Krav formulert som «kan»-krav innebærer en mulighet, eller en aksept. MERKNAD ISO/IEC regelverket skiller på «may» og «can». På norsk er dette problematisk, noe som i visse tilfeller fører til omskriving eller bruk av hjelpeverbet «kan», både for «may og for «can».

11 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 NEK 420B Eksplosjonsfarlige områder NEK EN Områdeklassifisering Gass INNHOLD INTRODUCTION INNLEDNING Virkeområde Normative referanser Definisjoner Generelt Sikkerhetsprinsipper Målsetting for områdeklassifisering Risikovurdering av eksplosjonsfare Kompetanse Områdeklassifiseringsmetoder Generelt Klassifisering ved utslippskilde-metoden Bruk av industrispesifikasjoner og nasjonale standarder Forenklede metoder Kombinasjon av metoder Utslipp av brennbart stoff Generelt Utslippskilder Former for utslipp Ventilasjon (eller luftbevegelse) og fortynning Ventilasjonstyper Sonetype Generelt Påvirkning av graden for utslippskilden Påvirkning av fortynning Påvirkning basert på tilgjengeligheten på ventilasjon Sonens utstrekning Dokumentasjon Generelt Tegninger, datablad og tabeller Tillegg A (informativt) Forslag til presentasjon av eksplosjonsfarlige områder A.1 Soner for eksplosjonsfarlige områder foretrukne symboler A.2 Foreslåtte former for eksplosjonsfarlige områder Tillegg B (informativt) Estimering av utslippskilder B.1 Symboler B.2 Eksempler på utslippsgrad B.3 Vurdering av utslippsgrader B.4 Summering av utslipp B.5 Kildens hullstørrelse og radius... 56

12 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 B.6 Former for utslipp B.7 Utslippsrate B.8 Utslipp fra åpninger i bygninger Tillegg C (informativt) Ventilasjonsveiledning C.1 Symboler C.2 Generelt C.3 Vurdering av ventilasjon og fortynning og dens innflytelse på eksplosjonsfarlige områder C.4 Eksempler på ventilasjons-arrangementer og vurderinger C.5 Naturlig ventilasjon i bygninger Tillegg D (informativt) Estimering av eksplosjonsfarlige soner D.1 Generelt D.2 Anslå sonetyper D.3 Estimering av en eksplosjons-farlig sones utstrekning Tillegg E (informativt) Eksempler på områdeklassifisering E.1 Generelt E.2 Eksempler E.3 Eksempelstudie for områdeklassifisering Tillegg F (informativt) Skjematisk tilnærming til områdeklassifisering F.1 Skjematisk tilnærming til områdeklassifisering F.2 Skjematisk tilnærming til klassifisering av eksplosjonsfarlige områder F.3 Skjematisk tilnærming til områdeklassifisering F.4 Skjematisk tilnærming til klassifisering av farlige områder Tillegg G (informativt) Eksplosjonsfarlig tåke Tillegg H (informativt) Hydrogen Tillegg I (informativt) Hybride blandinger I.1 Generelt I.2 Bruk av ventilasjon I.3 Konsentrasjonsgrenser I.4 Kjemiske reaksjoner I.5 Energi/Temperaturgrenser I.6 Sonekrav Tillegg J (informativt) Nyttige ligninger til bruk for områdeklassifisering J.1 Generelt J.2 Fortynning av et utslipp av en brennbar substans med luft J.3 Overslag på tiden det tar å fortynne et utslipp av brennbar substans Tillegg K (informativt) Industrispesifikasjoner og nasjonale standarder K.1 Generelt

13 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Tabell A.1 Datablad for områdeklassifisering Del I: Liste og egenskaper for brennbart stoff Tabell A.2 Datablad for områdeklassifisering Del II: Liste over utslippskilder Tabell B.1 Foreslåtte hulltverrsnitt for sekundær utslippsgrad Tabell B.2 Virkning av eksplosjonsfarlige soner på åpninger som mulige utslippskilder Tabell C.1 Veiledende ventilasjons-hastigheter utendørs (uw) Tabell D.1 Sonetype basert på utslippsgrad og ventilasjonens funksjonsevne Tabell E.1 Kompressoranlegg for håndtering naturgass Tabell E.2 Klassifiseringsdatablad for eksplosjonsfarlig område Del I: Liste over brennbare stoffer og egenskaper Tabell E.3 Klassifiseringsdatablad for eksplosjonsfarlig område Del II: Liste over utslippskilder Tabell K.1 Eksempler på regelverk og standarder Figur A.1 Foretrukne symboler for soner i eksplosjonsfarlige områder Figur A.2 Gass/damp ved lavt trykk (eller ved høyt trykk ved uforutsigbar utslippsretning) Figur A.3 - Gass/damp ved høyt trykk Figur A.4 Flytende gass Figur A.5 Brennbar væske (ikke-kokende pøl med fordamping) Figur B.1 Former for utslipp Figur B.2 Volumetrisk fordampingsrate for væsker Figur C.1 Diagram for vurdering av fortynningsgraden Figur C.2 Selvspredning av et uhindret høyhastighets-jetutslipp Figur C.3 Ventilasjon med tilførsel alene Figur C.4 Ventilasjon med tilførsel og avtrekk Figur C.5 Lokal avtrekksventilasjon Figur C.6 Volumetrisk hastighet for friskluftsstrøm per m 2 for ekvivalent effektivt areal av en åpning Figur C.7 Eksempel på motstridende ventilasjonsdrivkrefter Figur D.1 Diagram for estimering av farlig avstand Figur E.1 Fortynningsgrad (Eksempel nr. 1) Figur E.2 Farlig avstand (eksempel nr. 1) Figur E.3 Soneklassifisering (Eksempel nr. 1) Figur E.4 Fortynningsgrad (Eksempel nr. 2) Figur E.5 Eksplosjonsfarlig utstrekning (Eksempel nr. 2) Figur E.6 Fortynningsgrad (Eksempel nr. 3) Figur E.7 Eksplosjonsfarlig avstand (Eksempel nr. 3) Figur E.8 Soneklassifisering (Eksempel nr. 3) Figur E.9 Fortynningsgrad (Eksempel nr. 4) Figur E.10 Eksplosjonsfarlig avstand (Eksempel nr.4) Figur E.11 Soneklassifisering (Eksempel nr. 4) Figur E.12 Fortynningsgrad (Eksempel nr. 5) Figur E.13 Eksplosjonsfarlig avstand (Eksempel nr. 5)

14 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Figur E.14 Innelukket kompressoranlegg for håndtering av naturgass Figur E.15 Eksempel for områdeklassifisering for et kompressor-anlegg for håndtering av naturgass Figur E.16 Eksempel på områdeklassifisering for et kompressor-anlegg for håndtering av naturgass (plan) Figur F.1 Skjematisk tilnærming til klassifisering Figur F.2 Skjematisk tilnærming til klassifisering av kontinuerlig utslippsgrad Figur F.3 Skjematisk tilnærming for klassifisering for utslipp av primær grad Figur F.4 Skjematisk tilnærming til klassifisering av sekundær utslippsgrad

15 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 INTRODUCTION In areas where dangerous quantities and concentrations of flammable gas or vapour may arise, protective measures need to be applied in order to reduce the risk of explosions. This part of IEC sets out the essential criteria against which the ignition hazards can be assessed, and gives guidance on the design and control parameters which can be used in order to reduce such hazards. INNLEDNING I områder hvor farlige konsentrasjoner av brennbar gass eller damp kan oppstå er det nødvendig med tiltak som reduserer risikoen for eksplosjoner. Denne delen av IEC fastlegger de viktigste kriteriene som trengs for å vurdere faren for antennelse, samt retningslinjer for utforming og kontrollparametere som kan benyttes for redusere fare.

16 IEC :2015+COR1: NEK EN : Scope This part of IEC is concerned with the classification of areas where flammable gas or vapour hazards may arise and may then be used as a basis to support the proper selection and installation of equipment for use in hazardous areas. It is intended to be applied where there may be an ignition hazard due to the presence of flammable gas or vapour, mixed with air, but it does not apply to: a) mines susceptible to firedamp; b) the processing and manufacture of explosives; c) catastrophic failures or rare malfunctions which are beyond the concept of abnormality dealt with in this standard (see and 3.7.4); d) rooms used for medical purposes; e) commercial and industrial applications where only low pressure fuel gas is used for appliances e.g. for cooking, water heating and similar uses, where the installation is compliant with relevant gas codes; f) domestic premises; g) where a hazard may arise due to the presence of combustible dusts or combustible flyings but the principles may be used in assessment of a hybrid mixture (refer also IEC ). NOTE Additional guidance on hybrid mixtures is provided in Tillegg I. Flammable mists may form or be present at the same time as flammable vapour. In such case the strict application of the details in this standard may not be appropriate. Flammable mists may also form when liquids not considered to be a hazard due to the high flash point are released under pressure. In these cases the classifications and details given in this standard do not apply. Information on flammable mists is provided in Tillegg G. For the purpose of this standard, an area is a threedimensional region or space. Atmospheric conditions include variations above and below reference levels of 101,3 kpa (1 013 mbar) and 20 C (293 K), provided that the variations have a negligible effect on the 1 Virkeområde Denne delen av IEC omhandler klassifisering av områder der brennbar gass eller damp kan forekomme, hvis klassifisering kan være grunnlag for å velge riktig type utstyr og rett installasjon av dette i eksplosjonsfarlige områder. Denne standarden er beregnet for bruk der det er fare for antennelse av brennbare gasser og damper blandet med luft, men gjelder ikke for: a) gruver som er eksplosjonsfarlige på grunn av gruvegass (metan), b) behandling og produksjon av eksplosiver c) katastrofal svikt eller sjeldne funksjonsfeil som faller utenfor begrepet forutsigbarhet som omtales i denne standarden (se og 3.7.4), d) rom for medisinsk bruk, e) kommersielle og industrielle innretninger hvor gass under lavt trykk benyttes til apparater, f.eks. for matlaging, oppvarming av vann og lignende formål, hvor installasjonen er i henhold til relevant regelverk for gass, f) boligområder, g) steder hvor fare kan oppstå på grunn av brennbart støv eller brennbart svevestøv, men at prinsippene for vurderingen av en hybrid blanding kan brukes (se også IEC ). MERKNAD Ytterligere veiledning om hybride blandinger er gitt i Tillegg I. Brennbar tåke kan dannes, eller være til stede samtidig med brennbar damp. I slike tilfeller vil en streng tolkning av standarden ikke nødvendigvis være riktig. Brennbar tåke kan også dannes når væske som normalt ikke betraktes som farlig utløses under trykk, på grunn av høyt flammepunkt. I disse tilfellene gjelder ikke klassifiseringene og beskrivelsene i denne standarden. Informasjon om brennbar tåke er angitt i Tillegg G. I denne standarden er et område å betrakte som et tredimensjonalt rom eller region. Atmosfæriske forhold inkluderer variasjoner over og under referansenivåene til 101,3 kpa (1 013 mbar) og 20 C (293 K), forutsatt at variasjonene har ubetydelig virkning på

17 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 explosion properties of the flammable substances. In any process plant, irrespective of size, there may be numerous sources of ignition apart from those associated with equipment. Appropriate precautions will be necessary to ensure safety in this context. This standard is applicable with judgement for other ignition sources. This standard does not take into account the consequences of ignition of an explosive atmosphere. eksplosjonsegenskapene til de brennbare stoffene. I alle prosessanlegg, uavhengig av størrelse, kan det være mange tennkilder i tillegg til de som knyttes til utstyr. Egnede forholdsregler er nødvendige for å ivareta sikkerheten også i slike sammenhenger. Denne standarden kan benyttes for vurdering av andre tennkilder. Denne standarden tar ikke høyde for konsekvensene av en antennelse av en eksplosjonsfarlig atmosfære. 2 Normative references The list of normative references is merged and moved to the last pages of publication 2 Normative referanser Listen over normative referanser er samlet og flyttet til de siste sidene i publikasjonen.

18 IEC :2015+COR1: NEK EN : Terms and definitions 3 Definisjoner For the purposes of this document, the terms and definitions given in IEC and the following apply. NOTE Additional definitions applicable to explosive atmospheres can be found in IEC explosive atmosphere mixture with air, under atmospheric conditions, of flammable substances in the form of gas, vapour, dust, fibres, or flyings, which, after ignition, permits self-sustaining flame propagation SOURCE: IEC :2013, explosive gas atmosphere mixture with air, under atmospheric conditions, of flammable substances in the form of gas or vapour, which, after ignition, permits selfsustaining flame propagation Note 1 to entry: Although a mixture which has a concentration above the upper flammable limit (UFL) is not an explosive gas atmosphere, it can readily become so and, generally for area classification purposes, it is advisable to consider it as an explosive gas atmosphere. Note 2 to entry: There are some gases and vapours which are explosive with the concentration of 100 % (e.g. acetylene, CAS no , C 2 H 2 ; monovinyl acetylene, CAS no , C 4 H 4 ; 1-propyl nitrate (vapour), CAS no , CH 3 (CH 2 ) 2 NO 3 ; isopropyl nitrate (vapour), CAS no , (CH 3 ) 2 CH ONO 2 ; ethylene oxide (vapour), CAS no , (CH 2 ) 2 O; hydrazine (vapour), CAS no , H 4 N 2. SOURCE: IEC :2013, 3.32, modified (addition of Notes to entry) 3.3 hazardous areas and zones hazardous area (on account of explosive gas atmospheres) an area in which an explosive gas atmosphere is or may be expected to be present, in quantities such as to require special precautions for the construction, installation and use of equipment Note 1 to entry: The interior of many items of process equipment are commonly considered as a hazardous area even though a flammable atmosphere may not normally be present to account for the possibility of air entering the equipment. Where specific controls such as inerting are used the interior of process equipment may not need to be classified as a hazardous area. I forbindelse med dette dokumentet gjelder vilkårene og definisjonene i IEC og følgene termer gjelder. MERKNAD Ytterligere definisjoner relevante for eksplosjonsfarlige atmosfærer finnes i IEC eksplosiv atmosfære blanding under atmosfæriske forhold av luft og brennbare stoffer i form av gass, damp, støv, fibrer eller svevestøv som gjør det mulig å danne en selvdrivende forbrenningsbølge etter antennelse. KILDE: IEC :2013, eksplosiv gassatmosfære blanding under atmosfæriske forhold av luft og brennbare stoffer i form av gass eller damp som gjør det mulig å danne en selvdrivende forbrenningsbølge etter antennelse. Merknad 1: Selv om en blanding med konsentrasjon over den øvre eksplosjonsgrensen (UEL) ikke er en eksplosiv gassatmosfære, kan den raskt bli det. Med hensyn til områdeklassifisering er det derfor anbefalt å betrakte en slik atmosfære som eksplosjonsfarlig. Merknad 2: Noen gasser er eksplosive ved en konsentrasjon på 100 % (f.eks. acetylene, CAS no , C 2 H 2 ; monovinyl acetylene, CAS no , C 4 H 4 ; 1-propyl nitrater (damp), CAS no , CH 3 (CH 2 ) 2 NO 3 ; isotropi nitrater (damp), CAS no , (CH 3 ) 2 CH ONO 2 ; etylene oxide (damp), CAS no , (CH 2 ) 2 O; hydrazine (damp), CAS no , H 4 N 2.) KILDE: IEC :2013, 3.32, modifisert (merknader er lagt til) 3.3 eksplosjonsfarlige områder og soner eksplosjonsfarlig område (i forbindelse med eksplosive gassatmosfærer) område hvor en eksplosiv blanding er til stede, eller forventes å være til stede, i slike mengder at det kreves særskilte forholdregler med hensyn til konstruksjon, installasjon og bruk av utstyr. Merknad: Innsiden av mye prosessutstyr regnes vanligvis som eksplosjonsfarlig område for å ta høyde for at luft kommer inn i utstyret, selv om brennbare atmosfærer ikke nødvendigvis normalt er til stede. Hvor spesifikke tiltak foreligger, f.eks. hvor særskilte styringer benyttes, f.eks. inertisering, er det ikke sikkert at innsiden av utstyret trenger å klassifiseres som eksplosjonsfarlig område.

19 IEC :2015+COR1: NEK EN : non-hazardous area (on account of explosive gas atmospheres) an area in which an explosive gas atmosphere is not expected to be present in quantities such as to require special precautions for the construction, installation and use of equipment zones hazardous area classification based upon the frequency of the occurrence and duration of an explosive atmosphere zone 0 an area in which an explosive gas atmosphere is present continuously or for long periods or frequently Note 1 to entry: Both long and frequently are the terms which are intended to describe a very high likelihood of a potentially explosive atmosphere in the area. In that respect, those terms do not necessarily need to be quantified zone 1 an area in which an explosive gas atmosphere is likely to occur periodically or occasionally in normal operation zone 2 an area in which an explosive gas atmosphere is not likely to occur in normal operation but, if it does occur, it will exist for a short period only Note to entry: Indications of the frequency of the occurrence and duration may be taken from codes relating to specific industries or applications. SOURCE: IEC :2009, extent of zone distance in any direction from the source of release to where a gas/air mixture will be diluted by air to a concentration below the lower flammable limit ikke-eksplosjonsfarlig område (med hensyn til eksplosiv gassatmosfære) område der en eksplosiv gassatmosfære ikke forventes å være til stede i slike mengder at særskilte forholdsregler for bygging, installasjon og bruk av utstyr er påkrevd soner eksplosjonsfarlig område klassifisert ut fra hvor ofte og hvor lenge en eksplosiv gassatmosfære er til stede sone 0 område hvor en eksplosiv gassatmosfære er til stede kontinuerlig, i lange perioder eller ofte. Merknad: Både «lange» og «ofte» er begreper som er ment å beskrive meget høy sannsynlighet for eksplosjonsfarlig atmosfære i området. I den forbindelse trenger ikke disse begrepene nødvendigvis å være tallfestet sone 1 område hvor en eksplosiv gassatmosfære kan forekomme regelmessig eller sporadisk under normal drift sone 2 område hvor det er lite sannsynlig at en eksplosiv gassatmosfære forekommer ved normal drift, men hvis den likevel skulle forekomme, vil den kun vare i en kort periode. Merknad: Indikasjon på frekvens og varighet av forekomst kan innhentes fra spesifikasjoner relatert til bestemte bransjer eller innretninger. KILDE: IEC :2009, ] sonens utstrekning avstand i alle retninger fra utslippskilden til der en gass/luft-blanding vil tynnes ut med luft til en konsentrasjon som ligger under den nedre antennelsesgrensen.

20 IEC :2015+COR1: NEK EN : releases source of release a point or location from which a flammable gas, vapour, mist or liquid may be released into the atmosphere so that an explosive gas atmosphere could be formed SOURCE: IEC :2009, , modified (addition of "mist") continuous grade of release release which is continuous or is expected to occur frequently or for long periods Note 1 to entry: Both frequently and long are the terms which are intended to describe a very high likelihood of a potential release. In that respect, those terms do not necessarily need to be quantified primary grade of release release which can be expected to occur periodically or occasionally during normal operation secondary grade of release release which is not expected to occur in normal operation and, if it does occur, is likely to do so only infrequently and for short periods release rate quantity of flammable gas, liquid, vapour or mist emitted per unit time from the source of release 3.5 ventilation and dilution ventilation movement of air and its replacement with fresh air due to the effects of wind, temperature gradients, or artificial means (for example, fans or extractors) dilution the mixing of flammable vapour or gas with air which, over time, will reduce the flammable concentration 3.4 utslipp utslippskilde et punkt eller sted hvor fra en brennbar gass, damp, tåke eller væske kan slippe ut i atmosfæren på en slik måte at en eksplosiv gassatmosfære kan dannes. KILDE: IEC :2009, , modifisert (tillegg av "tåke") kontinuerlig utslippsgrad utslipp som er kontinuerlig, eller som forventes å inntreffe ofte eller vare over lengre tid. Merknad: Både «ofte» og «lengre» er begreper som er ment å beskrive en meget stor sannsynlighet for et potensielt utslipp. I den forbindelse trenger ikke disse begrepene nødvendigvis å være tallfestet primær utslippsgrad utslipp som forventes å skje periodisk eller sporadisk under normal drift sekundær utslippsgrad utslipp som ikke forventes å skje under normal drift, og dersom det likevel skulle skje, vil det være sjelden og ha kort varighet utslippsrate mengden brennbar gass, væske, damp eller tåke som avgis pr. tidsenhet fra en utslippskilde. 3.5 ventilasjon og fortynning ventilasjon luftbevegelse og dens utskifting med frisk luft som følge av vind, temperaturgradienter eller kunstige midler (for eksempel vifter eller avtrekk) fortynning at brennbar damp eller gass blandes med luft, og som over tid vil redusere den brennbare konsentrasjonen.

21 IEC :2015+COR1: NEK EN : dilution volume the volume in the vicinity of a source of release where the concentration of flammable gas or vapour is not diluted to a safe level Note 1 to entry: In certain instances, the volumes under and could be the same background concentration the mean concentration of flammable substance within the volume under consideration outside of the release plume or jet volume under consideration the volume served by the ventilation in the vicinity of the release being considered Note 1 to entry: For an enclosed space this could be an entire room or part of a larger space where the considered ventilation will dilute the gas or vapour from a given source of release. Outdoors, this is the volume around a source of release where an explosive mixture could form. In congested outdoor places this volume could be dictated by the partial enclosure provided by the surrounding objects. 3.6 properties of flammable substance flammable substance substance which is itself flammable, or is capable of producing a flammable gas, vapour or mist flammable liquid liquid capable of producing a flammable vapour under any foreseeable operating conditions Note 1 to entry: An example of a foreseeable operating condition is one in which the flammable liquid is handled at temperatures close to or above its flash point. Note 2 to entry: This definition is used for the classification of hazardous areas and may be different from the definition of flammable liquids used for other purposes e.g. codes for classification of flammable liquids for transport liquefied flammable gas flammable substance which is stored or handled as a liquid and which at ambient temperature and atmospheric pressure is a flammable gas fortynningsvolum volumet der konsentrasjonen av brennbar gass eller damp ikke er tynnet ut til et sikkert nivå i nærheten av en utslippskilde. Merknad: I visse tilfeller kan volumene i og være de samme bakgrunnskonsentrasjon gjennomsnittlig konsentrasjon av brennbare stoffer i volumet man betrakter utenfor utslippsskyen eller jetutslippet volum under betraktning volumet som betjenes av ventilasjonen i nærheten av utslippskilden som vurderes. Merknad: For et lukket rom kan dette være et helt rom eller del av et større rom der ventilasjonen som vurderes vil tynne ut gass eller damp fra en gitt utslippskilde. Utendørs utgjør dette volumet rundt en utslippskilde der en eksplosiv blanding kan dannes. På steder utendørs med mye hindringer kan dette volumet bestemmes ved å avgrense volumet med de omkringliggende hindringene. 3.6 brennbare stoffers egenskaper brennbart stoff stoff som i seg selv er brennbart, eller som er i stand til å avgi en brennbar gass, damp eller tåke brennbar væske væske som kan avgi en brennbar damp under alle forutsigbare driftsforhold. Merknad 1: Et eksempel på et forutsigbart driftsforhold er når brennbare væsker håndteres ved temperaturer tett opptil eller over væskens flammepunkt. Merknad 2: Denne definisjonen benyttes til klassifisering av eksplosjonsfarlige områder og er ikke nødvendigvis lik definisjonen for brennbare væsker til andre formål, f.eks. regler for klassifisering av brennbare væsker for transport flytende brennbar gass brennbart stoff som lagres eller behandles som væske og som er en brennbar gass ved omgivelsestemperatur og atmosfærisk lufttrykk.

22 IEC :2015+COR1: NEK EN : flammable gas or vapour gas or vapour which, when mixed with air in certain proportions, will form an explosive gas atmosphere flammable mist droplets of liquid, dispersed in air so as to form an explosive atmosphere hybrid mixture mixture of a flammable gas or vapour with a dust relative density of a gas or a vapour density of a gas or a vapour relative to the density of air at the same pressure and temperature (air is equal to 1,0) flashpoint lowest liquid temperature at which, under certain standardized conditions, a liquid gives off vapours in a quantity such as to be capable of forming an ignitable vapour/air mixture boiling point temperature of a liquid boiling at an ambient pressure of 101,3 kpa (1 013 mbar) Note 1 to entry: The initial boiling point that should be used for liquid mixtures is to indicate the lowest value of the boiling point for the range of liquids present, as determined in a standard laboratory distillation without fractionation vapour pressure pressure exerted when a solid or liquid is in equilibrium with its own vapour Note 1 to entry: This is also, the partial pressure of the substance in the atmosphere above the liquid. It is a function of the substance and of the temperature ignition temperature of an explosive gas atmosphere lowest temperature of a heated surface which, under specified conditions (according to IEC ), will ignite a flammable substance in the form of a gas or vapour mixture with air SOURCE: IEC :2013, 3.37] brennbar gass eller damp gass eller damp som i visse blandingsforhold med luft danner en eksplosiv gassatmosfære brennbar tåke væskedråper spredd i luft på en slik måte at de danner en eksplosiv atmosfære hybrid blanding blanding av en brennbar gass eller damp med støv relativ tetthet av en gass eller en damp tettheten til en gass eller en damp i forhold til tettheten av luft ved samme trykk og temperatur (luft tilsvarer 1,0) flammepunkt den laveste væsketemperaturen ved standardiserte forhold hvor en væske avgir damp i slike mengder at den er i stand til å danne en eksplosjonsfarlig damp/luftblanding kokepunkt temperaturen hvor en væske koker ved et omgivelsestrykk på 101,3 kpa (1 013 mbar). Merknad: Det endelige kokepunktet som bør benyttes for væskeblandinger er det laveste av alle væskene som er til stede, bestemt i et standard laboratorium ved destillering uten fraksjonering damptrykk trykket som oppstår når et fast legeme eller en væske er i likevekt med sin egen damp. Merknad: Dette er også partialtrykket til stoffet i atmosfæren som befinner seg over væskespeilet. Trykket er en funksjon av stoffet og temperaturen tenntemperatur for en eksplosiv gassatmosfære laveste temperatur på en varm overflate som under gitte betingelser (iht. IEC ) vil antenne et brennbart stoff i form av gass eller damp blandet med luft. KILDE: IEC :2013, 3.37]

23 IEC :2015+COR1: NEK EN : lower flammable limit (LFL) the concentration of flammable gas, vapour or mist in air below which an explosive gas atmosphere will not be formed SOURCE: IEC :2009, , modified (definition in referred to "Lower Explosive Limit") upper flammable limit (UFL) the concentration of flammable gas, vapour or mist in air above which an explosive gas atmosphere will not be formed SOURCE: IEC :2009, , modified (definition in referred to "Upper Explosive Limit") 3.7 operation normal operation situation when the equipment is operating within its designed parameters Note 1 to entry: Failures (such as the breakdown of pump seals, flange gaskets or spillages) caused by accidents which involve repair or shut-down are not considered to be part of normal operation. Note 2 to entry: Normal operation includes start-up and shut-down conditions and routine maintenance, but excludes initial start up as part of commissioning routine maintenance action to be performed occasionally or periodically in normal operation to maintain proper performance of equipment rare malfunction type of malfunction which may happen only in rare instances Note 1 to entry: Rare malfunctions in the context of this standard include failure of separate and independent process controls, that may be either automated or manual, that could trigger a chain of events that would lead to major release of flammable substance. ` Note 2 to entry: Rare malfunctions could also include unanticipated conditions that are not covered by the plant design such as unexpected corrosion that results in a release. Where releases due to corrosion or similar conditions may or could reasonably be expected as part of the plant operations then this is not considered as a rare malfunction nedre eksplosjonsgrense (LFL) laveste konsentrasjonen av brennbar gass, damp eller tåke i luft som kan danne en eksplosiv gassatmosfære. Kilde: IEC :2009, , endret (definisjon i refererer til "nedre eksplosjonsgrense") øvre eksplosjonsgrense (UFL) høyeste konsentrasjonen av brennbar gass, damp eller tåke i luft som kan danne en eksplosiv gassatmosfære. Kilde: IEC :2009, , endret (definisjon i refererer til "øvre eksplosjons grense") 3.7 drift normal drift tilstand når utstyr opererer innenfor sine definerte konstruksjonsbetingelser. Merknad 1 Feil (f.eks. ødelagte pumpepakninger, flenspakninger eller søl) forårsaket av uhell som resulterer i reparasjon eller nedstenging er ikke å anse som normal drift. Merknad 2: Normal drift inkluderer forhold ved oppstart og nedstenging, samt rutinemessig vedlikehold, men gjelder ikke første gangs idriftsettelse rutinemessig vedlikehold handling utført sporadisk eller regelmessig under normal drift for å sikre at utstyr yter som forventet sjeldne funksjonsfeil type funksjonsfeil som kun skjer i sjeldne tilfeller. Merknad 1: Sjeldne funksjonsfeil relatert til denne standarden inkluderer svikt i separate og uavhengige prosesskontrollenheter, enten automatiske eller manuelle, som kan utløse en kjede av hendelser som vil medføre store utslipp av brennbare stoffer. ` Merknad 2: Sjeldne feil kan også omfatte uforutsette forhold som ikke er dekket av anleggets konstruksjon, f.eks. uventet korrosjon som resulterer i et utslipp. Utslipp grunnet korrosjon eller lignende forhold som rimeligvis kunne forventes som en del av anleggets drift, anses ikke som en sjelden funksjonsfeil.

24 IEC :2015+COR1: NEK EN : catastrophic failure an occurrence which exceeds the design parameters of the process plant and control system resulting in a release of flammable substance Note 1 to entry: Catastrophic failures in the context of this standard include, for example, major accidents such as the rupture of a process vessel, or large scale failures of equipment or piping such as total breakdown of a flange or seal katastrofal feil en hendelse som overskrider konstruksjonsparameterne for prosessanlegget og kontrollsystemet som resulterer i et utslipp av brennbart stoff. Merknad: Katastrofale feil relatert til denne normen inkluderer for eksempel store ulykker, som brudd på en prosesstank, eller storskalafeil på utstyr eller rør, f.eks. totalt sammenbrudd på en flens eller tetning. 4 General 4 Generelt 4.1 Safety principles Installations in which flammable substances are handled or stored should be designed, constructed, operated and maintained so that any releases of flammable substance, and consequently the extent of hazardous areas, are kept to a minimum, whether in normal or abnormal operation, with regard to frequency, duration and quantity of a release. It is important to examine those parts of process equipment and systems from which a release of flammable substance may arise and to consider modifying the design to minimize the likelihood and frequency of such releases and the quantity and rate of release of substance. These fundamental considerations should be examined at an early stage of the design development of any process plant and should also receive prime attention in carrying out the area classification study. In the case of activities other than those of normal operation, e.g. commissioning or nonroutine maintenance, the area classification may not be valid. It is expected that the activities other than those of normal operation would be dealt with by a safe system of work. The area classification should take into account any routine maintenance. In a situation in which there may be an explosive gas atmosphere, the following steps should be taken: a) eliminate the likelihood of an explosive gas atmosphere occurring around the source of ignition, or b) eliminate the source of ignition. Where this is not possible, protective measures, process equipment, systems and procedures should be selected and prepared 4.1 Sikkerhetsprinsipper Installasjoner hvor brennbare stoffer håndteres eller lagres bør utformes, konstrueres, driftes og vedlikeholdes slik at ethvert utslipp av brennbare stoffer og følgelig eksplosjonsfarlige områders utstrekning, blir minst mulig, uavhengig av normal eller unormal drift med hensyn til hyppighet, varighet og mengde utslipp. Det er viktig å undersøke de delene av prosessutstyr og systemer som kan gi utslipp av brennbart stoff og vurdere modifikasjoner av konstruksjonen for å begrense sannsynlighet og frekvens for slike utslipp, samt mengde og rate for utslipp av slike stoffer. Disse grunnleggende vurderingene bør foretas på et tidlig stadium under planlegging og utvikling av ethvert prosessanlegg og bør også få høyeste oppmerksomhet under gjennomføringen av områdeklassifiseringen. Under aktiviteter utover de normale driftsaktivitetene, for eksempel idriftsettelse eller ikke-planlagt vedlikehold, kan områdeklassifiseringen være ugyldig. Det forventes at dette blir tatt hensyn til i systemet for arbeidstillatelse. Områdeklassifiseringen bør ta hensyn til ethvert rutinemessig vedlikehold. I en situasjon der det kan forekomme en eksplosiv gassatmosfære, bør følgende tiltak iverksettes: a) eliminer sannsynligheten for at en eksplosiv gassatmosfære forekommer i nærheten av tennkilden, eller b) eliminer tennkilden Der dette ikke er mulig, bør det velges og implementeres prosessutstyr, beskyttelsestiltak, systemer og prosedyrer slik at

25 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 so the likelihood of the coincidence of a) and b) is so small as to be accepted as low as reasonably practicable. Such measures may be used individually, if they are recognized as being highly reliable or in combination to achieve the required level of safety. 4.2 Area classification objectives Area classification is a method of analysing and classifying the environment where explosive gas atmospheres may occur, so as to facilitate the proper selection, installation and operation of equipment to be used safely in that environment. The classification also takes into account the ignition characteristics of the gas or vapour such as ignition energy and ignition temperature. Area classification has two main objectives, the determination of the type of any hazardous zone, and the extent of the zone (see 7 and 8). NOTE Selected characteristics may be designated for equipment e.g. ignition energy and temperature ratings, see IEC In most practical situations where flammable substances are used, it is difficult to ensure that an explosive gas atmosphere will never occur. It may also be difficult to ensure that equipment will never give rise to a source of ignition. Therefore, in situations where an explosive gas atmosphere has a high likelihood of occurring, reliance is placed on using equipment which has a low likelihood of creating a source of ignition. Conversely, where the likelihood of an explosive gas atmosphere occurring is reduced, equipment constructed with less rigorous requirements may be used. In particular, zone 0 or zone 1 areas should be minimized in number and extent by design or suitable operating procedures. In other words, plants and installations should be mainly zone 2 or non-hazardous. Where release of a flammable substance is unavoidable, process equipment items should be limited to those which give secondary grade releases or, failing this (that is where primary or continuous grade releases are unavoidable), the releases should be of very limited quantity and rate. In carrying out plant design, these principles should receive prime consideration. Where necessary, the design, operation and location of process equipment should ensure that, even when it is operating abnormally, the amount of flammable substance released into the atmosphere is minimized, so as to reduce the extent of the sannsynligheten for at omstendighetene i a) og b) opptrer samtidig er så liten at det kan vurderes å være så lavt som praktisk mulig. Slike tiltak kan benyttes enkeltvis dersom de er ansett som meget pålitelige, eller i en kombinasjon for å oppnå påkrevd sikkerhetsnivå. 4.2 Målsetting for områdeklassifisering Områdeklassifisering er en metode for å analysere og klassifisere områder hvor eksplosiv gassatmosfære kan oppstå for å lette arbeidet med korrekt valg, installasjon og drift av utstyr til forsvarlig bruk i det aktuelle området. Klassifiseringen tar også hensyn til tennkarakteristikkene til den aktuelle gassen eller dampen, f.eks. tennenergi og tenntemperatur. Områdeklassifisering har to formål: Å bestemme typen til enhver sone, og og sonens utstrekning (se 7 og 8). MERKNAD Valgte karakteristikker kan være angitt for utstyr, f.eks. tennenergi og temperaturområder, se IEC I de fleste praktiske situasjoner hvor brennbare stoffer benyttes er det vanskelig å forsikre seg om at en eksplosiv gassatmosfære aldri kan forekomme. Det kan også være vanskelig å være sikker på at et utstyr aldri kan utvikle en tennkilde. Hvor det er stor sannsynlighet for at en eksplosiv gassatmosfære kan forekomme, bør det derfor benyttes utstyr med liten sannsynlighet for å utgjøre en tennkilde. Motsatt når sannsynligheten for en eksplosiv gassatmosfære er redusert. Da kan utstyr konstruert etter mindre strenge krav benyttes. Spesielt bør områder klassifisert som sone 0 eller sone 1 minimeres i antall og utstrekning ved design eller egnede driftsprosedyrer. Med andre ord bør anlegg og installasjoner hovedsakelig være klassifisert sone 2 eller ikke-eksplosjonsfarlig. Hvor utslipp av et brennbart stoff er uunngåelig, bør prosessutstyr begrenses til de som gir sekundærutslipp, eller der utslipp er uunngåelig (altså der primære eller kontinuerlige utslipp er uunngåelig), bør utslippene være svært begrenset i antall og mengde. Ved planlegging og utforming av anlegget bør disse prinsippene veie tungt. Der det er nødvendig bør konstruksjon, drift og plassering av prosessutstyr være slik at mengden brennbart stoff som slippes ut i atmosfæren er redusert til et minimum selv ved unormal drift, dette for å

26 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 hazardous area. Once a plant has been classified and all necessary records prepared, it is important that no modification to equipment or operating procedures is made without reference to those responsible for the area classification. The classification should be updated for any plant or operational changes. Reviews should be carried out during the life of the plant. 4.3 Explosion risk assessment Subsequent to the completion of the area classification, a risk assessment may be carried out to assess whether the consequences of ignition of an explosive atmosphere requires the use of equipment of a higher equipment protection level (EPL) or may justify the use of equipment with a lower equipment protection level than normally required. In some cases a zone of negligible extent (NE) may arise and may be treated as non hazardous. Such a zone implies that an explosion, if it takes place, will have negligible consequences. The zone NE concept can be applied irrespective of any other adjustments for risk assessment to determine EPL. NOTE 1 An example of Zone NE is a natural gas cloud with an average concentration that is 50 % by volume of the LFL and that is less than 0,1 m 3 or 1,0 % of the enclosed space concerned (whichever is smaller). The EPL requirements may be recorded, as appropriate, on the area classification documents and drawings to allow proper selection of equipment. NOTE 2 IEC describes EPLs and IEC defines the application of EPLs to an installation. 4.4 Competence of Personnel The area classification should be carried out by those who understand the relevance and significance of the properties of the flammable substances, principles of gas/vapour dispersion and those who are familiar with the process and the equipment. It may be beneficial for other engineering disciplines, e.g. electrical and mechanical engineers, and personnel with specific responsibility for safety to be part of and have an input to the area classification process. The competency of the person shall be relevant to the nature of the plant and methodology used for carrying out the area classification. Appropriate continuing redusere utstrekningen på det eksplosjonsfarlige området. Når et anlegg er blitt klassifisert og all nødvendig dokumentasjon er utarbeidet, er det viktig at det ikke gjøres endringer på utstyr eller driftsprosedyrer uten å konsultere de ansvarlige for områdeklassifiseringen. Klassifiseringen bør oppdateres for enhver endring i anlegg eller operasjon. Oppdatering av områdeklassifiseringen bør utføres regelmessig i løpet av anleggets levetid. 4.3 Risikovurdering av eksplosjonsfare Etter ferdigstillelse av områdeklassifiseringen kan det gjennomføres en risikovurdering for å vurdere om konsekvensene av antenning av en eksplosiv atmosfære krever utstyr med høyere utstyrsbeskyttelsesnivå (EPL), eller om man kan forsvare bruk av utstyr med lavere utstyrsbeskyttelsesnivå enn det som normalt kreves. I noen tilfeller kan det oppstå en sone med ubetydelig utstrekning (NE) som anses som ikke-eksplosjonsfarlig. En slik sone forutsetter at en eksplosjon, dersom den inntreffer, vil få ubetydelige konsekvenser. NE-sone-konseptet kan benyttes uavhengig av andre risikovurderingstilpasninger for å bestemme EPL. MERKNAD 1 Et eksempel på NE-sone er en naturgasssky med en gjennomsnittlig konsentrasjon på 50 % av LFL-volumet og som er mindre enn 0,1 m 3 eller 1,0 % av det aktuelle lukkede rommet (den av de to som er minst). EPL-kravene kan etter behov angis på områdeklassifiseringsdokumenter og tegninger for å muliggjøre korrekt valg av utstyr. MERKNAD 2 IEC beskriver EPL og IEC definerer bruk av EPL til en installasjon. 4.4 Kompetanse Områdeklassifisering bør utføres av personell som forstår relevansen og betydningen av egenskapene til de brennbare stoffene, prinsippene for spredning av gass/damp og som er kjent med prosessen og utstyret. Det kan være nyttig for andre tekniske disipliner, f.eks. elektro- og maskiningeniører og personell med spesifikt ansvar for sikkerhet, å delta i og gi innspill i områdeklassifiseringsprosessen. Kompetansen til personen skal være relevant for anleggstypen og metoden som brukes for å gjennomføre områdeklassifiseringen. Nødvendig videreutdanning eller opplæring av personell bør foretas

27 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 education or training should be undertaken by personnel on a regular basis where required. NOTE Competency can be demonstrated in accordance with a training and assessment framework relevant to national regulations or standards or user requirements. regelmessig der det er påkrevd. MERKNAD Kompetanse kan dokumenteres i samsvar med et rammeverk for kursing og vurderingsoppdrag som er relevant i henhold til nasjonale forskrifter, standarder og/eller brukerkrav. 5 Area classification methodology 5 Områdeklassifiseringsmetoder 5.1 General It is rarely possible by a simple examination of a plant or plant design to decide which parts of the plant can be equated to the three zonal definitions (zones 0, 1 and 2). A more detailed approach is therefore necessary and this involves the analysis of the basic possibility of an explosive gas atmosphere occurring. In determining where a release of flammable gas or vapour may occur, the likelihood and duration of the release should be assessed in accordance with the definitions of continuous, primary and secondary grades of release. Once the grade of release, the release rate, concentration, velocity, ventilation and other factors are assessed there is then a firm basis on which to assess the likely presence of an explosive gas atmosphere in the surrounding areas and determine the type and/or extent of the hazardous zones. This approach therefore requires detailed consideration to be given to each item of process equipment which contains a substance flammable by itself or due to process conditions, and which could therefore be a source of release. Subclauses 5.3 to 5.6 give guidance on options for classifying areas in which there may be an explosive gas atmosphere. An example of a schematic approach to the classification of hazardous areas is given in Annex F. NEK GUIDANCE Clause 5.6 does not exist. This is a mistype from the IEC. Correct reference should be 5.2 to 5.5. The area classification should be carried out when the initial process and instrumentation line diagrams and initial layout plans are available, and should be confirmed before plant start-up. Consideration should always be given to the type, number and location of various potential points of release so that relevant zone and boundary conditions are assigned in the overall assessment. Control systems designed and 5.1 Generelt Det er sjelden mulig ved en enkel vurdering av et anlegg eller anleggsdesign å avgjøre hvilke deler av anlegget som kan deles inn i de tre sonedefinisjonene (sone 0, 1 og 2). Detaljert tilnærming er derfor nødvendig, noe som medfører en analyse av den grunnleggende muligheten for at en eksplosiv gassatmosfære kan oppstå. Ved fastsettelse av hvor et utslipp av brennbar gass eller damp kan oppstå bør sannsynligheten og varigheten av utslippet vurderes i henhold til definisjonene for kontinuerlig, primær og sekundær utslippsgrad. Så snart utslippsgraden, utslippsrate, konsentrasjon, hastighet, ventilasjon og andre faktorer er vurdert danner dette et godt grunnlag for å vurdere sannsynligheten for eksplosiv gassatmosfære i de omkringliggende områdene, og dermed bestemme type og/eller utstrekning av eksplosjonsfarlige soner. Denne fremgangsmåten krever derfor at det gjøres en detaljert vurdering for hvert prosessutstyr som inneholder et stoff som i seg selv er brennbart, eller som kan bli det på grunn av prosessforhold, og som derfor kan utgjøre en utslippskilde. Avsnitt 5.3 til 5.6 gir veiledning om alternativer for klassifisering av områder der det kan oppstå eksplosive gassatmosfærer. Et eksempel på en skjematisk tilnærming til klassifisering av eksplosjonsfarlige områder er gitt i Tillegg F. NEK-VEILEDNING Avsnitt 5.6 eksisterer ikke. Dette er en skrivefeil fra IEC. Korrekt referanse bør være «5.2 til 5.5» Områdeklassifisering bør utføres når linjediagrammer for prosess og instrumentering samt anleggsplan foreligger, og bør bekreftes før oppstart av anlegget. Det bør alltid tas hensyn til type, antall og plassering av ulike potensielle utslippspunkter slik at relevante sone- og avgrensningsbetingelser adresseres i den samlede vurderingen. Styringssystemer konstruert og

28 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 installed to a Functional Safety standard may reduce the potential for a source of release and/or the quantity of a release (e.g. batch sequence controls, inerting systems). Such controls may therefore be considered where relevant to the hazardous area classification. When classifying areas consideration should be also be given to a careful evaluation of prior experience with the same or similar installations. It is not enough to identify only a potential source of flammable substance and proceed immediately to defining the extent of zone 1 or zone 2 classified areas. Where experience or documented evidence indicates that a particular plant design and operations are sound this may be used to support the classification chosen. Furthermore, it is conceivable that an area could be reclassified based on industry experience or new evidence. 5.2 Classification by sources of release method Classification may be approached by calculation, considering appropriate statistical and numerical assessments for the factors concerned, for each source of release. Refer to Tillegg F. The source of release approach can be summarized as follows: Identify sources of release; Determine the release rate and grade of release for each source based on likely frequency and duration of release; Assess ventilation or dilution conditions and effectiveness; Determine zone type based on grade of release and ventilation or dilution effectiveness; Determine extent of zone. Formulae relevant to determining the release rates under specified conditions can be found in Tillegg B. These formulae are generally accepted as providing a good basis for calculating release rates for the conditions provided. Guidance on the assessment of ventilation and dispersion is provided in Tillegg C. Other forms of assessment, e.g. computational fluid dynamics (CFD), may be used and may provide a good basis for assessment in some situations. Computer modelling is also an appropriate tool when assessing the interaction of multiple factors. installert i samsvar med en funksjonssikkerhetsstandard kan redusere sannsynligheten for en utslippskilde og/eller utslippsmengden (f.eks. styring av batchsekvenser og inertsystemer). Slike systemer kan derfor tas i betraktning der det er relevant for områdeklassifiseringen. Ved områdeklassifisering bør erfaring med like eller lignende installasjoner vurderes særskilt. Det er ikke tilstrekkelig å identifisere en potensiell kilde med brennbare stoffer og umiddelbart definere utstrekningen av sone 1 eller sone 2. Erfaring eller dokumentasjon som viser at drift og et bestemt anleggsdesign er fornuftig, kan brukes til å understøtte valgt områdeklassifisering. Videre er det fullt mulig at et område kan klassifiseres på nytt dersom bransjeerfaring eller ny kunnskap tilsier dette. 5.2 Klassifisering ved utslippskildemetoden Klassifisering kan begrunnes ved beregning av hver enkelt utslippskilde ved hjelp av relevante statistiske og numeriske analyser av de aktuelle faktorene. Se Tillegg F. Utslippskildemetoden kan oppsummeres som følger: identifiser utslippskildene, fastlegg utslippsrate og utslippsgrad for hver enkelt kilde basert på antatt hyppighet og varighet av utslipp, vurder ventilasjon eller fortynningsforhold og virkningen av disse, bestem sonetype basert på utslippsgrad og ventilasjon eller evne til å fortynne, fastsett sonens utstrekning. Tillegg B angir formler for å bestemme utslippsrater under bestemte forhold. Disse formlene er allment akseptert som et godt grunnlag for beregning av utslippsrater for angitte forhold. Tillegg C gir veiledning for vurdering av ventilasjon og spredning. Andre former for vurdering, f.eks. numerisk væskedynamikk (CFD), kan brukes og kan gi et godt grunnlag for vurdering i enkelte tilfeller. Datamodellering er også et velegnet verktøy ved vurdering av samspillet mellom et større antall faktorer.

29 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 In all cases the assessment method and tools used should be validated as suitable or used with appropriate caution. Those carrying out the assessment should also understand the limitations or requirements of any tools and adjust the input conditions or results accordingly to ensure appropriate conclusions. 5.3 Use of industry codes and national standards Industry codes and national standards may be used where they provide guidance or examples appropriate to the application and comply with the general principles of this standard. Tillegg K identifies some relevant industry codes and national standards that may provide further detail as well as examples. 5.4 Simplified methods Where it is not practicable to make required assessments from individual sources of release, a simplified method may be used. Simplified methods shall identify sources for each of the zone types, zone 0, 1 and 2 that are suitably conservative to allow for potential sources of release without individual detail. The judgement is best made by reference to a set of criteria based on industry experience and appropriate to the particular plant. It is not necessary to carry out a detailed assessment of all items in a plant where an assessment for one item or condition would be adequate to provide a conservative classification for all other similar items or conditions on the plant. Larger zone areas are characteristic of simplified methods, stemming from the approach and the necessity to apply more conservative zonal classification where doubt exists as to the hazards involved. This approach shall err on the side of safety. To arrive at less conservative or more accurate figures of the boundaries of the classified area, reference to illustrative examples or more detailed assessment of point sources of release, as applicable should be used. 5.5 Combination of methods The use of different methods may be appropriate for classification of a plant at I alle tilfeller skal vurderingsmetoder og verktøy anerkjennes som egnet eller de skal brukes med forsiktighet. De som gjennomfører vurderingen bør også forstå begrensningene eller kravene til ethvert verktøy, og justere betingelser eller resultater tilsvarende for å sikre korrekte konklusjoner. 5.3 Bruk av industrispesifikasjoner og nasjonale standarder Industrispesifikasjoner og nasjonale standarder kan benyttes hvor de gir veiledning eller egnede eksempler som er relevant for innretningen, og som samsvarer med de generelle prinsippene til denne standarden. Tillegg K oppgir noen relevante industrispesifikasjoner og nasjonale standarder som kan gi ytterligere beskrivelser og eksempler. 5.4 Forenklede metoder Der det ikke er praktisk mulig å foreta påkrevde vurderinger av hver enkelt utslippskilde, kan en forenklet metode benyttes. Forenklede metoder skal identifisere kilder for hver av sonetypene, sone 0, 1 og 2, som er tilstrekkelig konservative slik at potensielle utslippskilder kan aksepteres uten individuelle beskrivelser. Vurderingen gjøres best ved å basere seg på kriterier relatert til bransjeerfaring relevant for det aktuelle anlegget. Det er ikke nødvendig å gjennomføre detaljert vurdering av alle deler i et anlegg når vurdering av en enkelt del eller forhold er tilstrekkelig til å gi en konservativ klassifisering som dekker alle lignende deler eller forhold på anlegget. Større sone-områder er karakteristiske for forenklede metoder og kommer av metoden og nødvendigheten av mer konservativ soneklassifisering der det er usikkerhet om faresituasjonen. Denne tilnærmingen skal helle mot den sikre siden. For å oppnå mindre konservativ eller mer nøyaktige tall på grensene for det klassifiserte området der dette er relevant, bør det benyttes forklarende eksempler eller mer detaljerte vurderinger av utslippspunkter. 5.5 Kombinasjon av metoder Bruk av forskjellige metoder kan være fornuftig for klassifisering ved ulike utviklingsstadier av

30 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 various stages of its development or for various parts of the plant. For example, at the initial conceptual stage of a plant the simplified method may be appropriate to set out the equipment separations, plant layout and plant boundaries. This might be the only method that could be applied due to lack of detailed data on sources of release. As the plant design proceeds and detailed data is available on the potential sources of release, the classification should be upgraded using a more detailed method of assessment. et anlegg, eller på ulike deler av anlegget. For eksempel, kan den forenklede metoden være hensiktsmessig for å komme i gang med utstyrsinndeling, anleggslayout og anleggsgrenser i den innledende konseptfasen til anlegget. Dette er muligens den eneste metoden som kan brukes på grunn av manglende detaljerte data på utslippskilder. Etter hvert som anleggsdesignet tar form og detaljerte data blir tilgjengelig for potensielle utslippskilder, bør klassifiseringen oppdateres ved bruk av mer detaljerte vurderingsmetoder. In some cases the simplified method can be applied to a group of similar equipment in sections of plant (e.g. sections of piping with flanges, such as pipe racks) while applying a more detailed assessment to the more significant potential sources of release (e.g. relief valves, vents, gas compressors, pumps and the like). In many cases the classification examples provided in relevant national or industry codes can, where appropriate, be used to classify some components of larger plants. I noen tilfeller kan den forenklede metoden anvendes på grupper av lignende utstyr i seksjoner på anlegget (f.eks. rørseksjoner med flenser, f.eks. rørgater), mens en mer detaljert vurdering anvendes til mer utsatte, potensielle utslippskilder (f.eks. sikkerhetsventiler, avtrekk, gasskompressorer, pumper og lignende). I mange tilfeller kan klassifiseringseksempler fra relevante nasjonale forskrifter eller industrispesifikasjoner benyttes til å klassifisere enkelte deler av større anlegg. 6 Release of flammable substance 6 Utslipp av brennbart stoff 6.1 General The release rate of a flammable substance is the most important factor that affects the extent of a zone. Generally, the higher the release rate the larger the extent of the zone. NOTE Experience has shown that a release of ammonia, with a LFL of 15 % by volume, will often dissipate rapidly in the open air, so an explosive gas atmosphere will, in most cases be of negligible extent. An introduction to the nature of releases that should be considered when approaching classification of potentially explosive areas is provided in the 6.2 to Sources of release The basic elements for establishing the hazardous zone types are the identification of the source of release and the determination of the grade or grades of the release. Since an explosive gas atmosphere can exist only if a flammable gas or vapour is present with air, it is necessary to decide if any flammable substances can exist in the area 6.1 Generelt Utslippsraten av et brennbart stoff er den viktigste faktoren som påvirker omfanget av en sone. Generelt vil høyere utslippsrate gi sonen større utstrekning. MERKNAD Erfaring har vist at ammoniakkutslipp med LFL på 15 % av volum ofte vil fordampe hurtig i friluft, slik at en eksplosiv gassatmosfære i de fleste tilfeller vil få ubetydelig utstrekning. En innføring i reaksjonsmønsteret til ulike former for utslipp som bør vurderes ved klassifisering av potensielt eksplosjonsfarlige områder, er angitt i 6.2 til Utslippskilder Grunnleggende for fastsettelse av type eksplosjonsfarlig sone er identifikasjon av utslippskilder og bestemmelse av utslippsgrader. Ettersom eksplosiv gassatmosfære bare kan eksistere dersom brennbar gass eller damp kan blande seg med luft, er det nødvendig å avgjøre om brennbare stoffer kan forekomme i

31 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 concerned. Generally speaking, such gases and vapours (and flammable liquids or solids which may give rise to them) are contained within process equipment that may or may not be totally enclosed. It is necessary to identify where a flammable atmosphere can exist inside process equipment, or where a release of flammable substances can create a flammable atmosphere outside process equipment. Each item of process equipment (for example, tank, pump, pipeline, vessel, etc.) should be considered as a potential source of release of a flammable substance. If the item cannot foreseeably contain a flammable substance, it will clearly not give rise to a hazardous area around it. The same will apply if the item contains a flammable substance but cannot release it into the atmosphere (for example, a fully welded pipeline is not considered to be a source of release). If it is established that the item may release a flammable substance into the atmosphere, it is necessary, first of all, to determine the grade or grades of release in accordance with the definitions, by establishing the likely frequency and duration of the release. It should be recognized that the opening-up of parts of enclosed process systems (for example, during filter changing or batch filling) should also be considered as sources of release when developing the area classification. By means of this procedure, each release will be graded either continuous, primary or secondary. NOTE 1 Releases may form part of process, e.g. taking samples, or may occur as part of a routine maintenance procedure. These forms of release are generally classified as continuous or primary grades of release. Accidental releases are generally classified as secondary grades of release. NOTE 2 One item may give rise to more than one grade of release. For example, there may be a small primary grade release, but a larger release could occur under abnormal operation; thus giving rise to a secondary grade release. In this situation, both release conditions (both grades of release) need full consideration as described in this standard. Having established the grade or grades of the release, it is necessary to determine the release rate and other factors that may influence the type and extent of the zone. If the quantity of a flammable substance available for release is small, for example, laboratory use, whilst a potential explosion condition may exist, it may not be appropriate to use this area classification procedure. In det aktuelle området. Vanligvis befinner gasser og damper (samt brennbare væsker og stoffer som kan utvikle slik gass) seg inne i prosessutstyr som enten kan være helt lukket eller ha åpninger. Det er nødvendig å identifisere hvor en eksplosjonsfarlig atmosfære kan forekomme inne i et prosessutstyr, eller hvor utslipp av brennbart stoff kan utvikle en brennbar atmosfære utenfor prosessutstyret. Hvert enkelt prosessutstyr (for eksempel tank, pumpe, rørledning, beholder, etc.) bør betraktes som mulig utslippskilde av brennbart stoff. Hvis utstyret ikke kan inneholde brennbart stoff, vil det heller ikke være noe eksplosjonsfarlig område rundt delen. Det samme gjelder dersom delen inneholder brennbart stoff, men mulighet for utslipp til atmosfæren mangler (for eksempel er helsveiset rør vurdert til ikke å være en utslippskilde). Hvis det er fastslått at utstyret kan gi utslipp av brennbart stoff til atmosfæren, er det først nødvendig å bestemme utslippsgraden i samsvar med definisjonene om sannsynlig hyppighet og varigheten av utslippet. Det bør være allmenn praksis at åpning av lukkede prosessdeler (for eksempel filterbytte eller påfylling) også vurderes som potensiell utslippskilde ved områdeklassifisering. Ved bruk av denne prosedyren vil hvert enkelt utslipp bli gradert som enten «kontinuerlig», «primært» eller «sekundært». MERKNAD 1 Utslipp kan være en del av en prosess, f.eks. å ta prøver, eller at det er en del av et rutinemessig vedlikehold. Denne formen for utslipp er vanligvis klassifisert som kontinuerlig eller primært. Utilsiktet utslipp er vanligvis klassifisert som sekundær utslippsgrad. MERKNAD 2 Ett utstyr kan gi opphav til flere utslippsgrader. For eksempel kan en liten primær utslippskilde eksistere mens et større utslipp kan oppstå under unormal drift som dermed gir opphav til en sekundær utslippskilde. I denne situasjonen er det nødvendig at begge utslippsforhold (utslippsgrader) vurderes fullt ut som beskrevet i denne standarden. Når utslippsgraden(e) er fastsatt er det nødvendig å bestemme utslippsrate og andre faktorer som har innvirkning på type og utstrekning av sonen. Dersom mengden av brennbart stoff som er tilgjengelig for et utslipp er meget liten, for eksempel for bruk i laboratorier, men som likevel kan utgjøre eksplosjonsfare, er det ikke nødvendigvis riktig å følge denne prosedyren

32 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 such cases, account shall be taken of the particular factors involved. The area classification of process equipment in which a flammable substance is burned, for example, fired heaters, furnaces, boilers, gas turbines etc., should take into account any purge cycle, start-up and shut-down conditions. In some cases the construction of closed systems where specific construction codes are met can be accepted as effectively preventing and/or limiting releases of flammable substances to a negligible leakage hazard. The hazardous area classification of such equipment or installations requires a complete assessment to verify the full compliance of the installation to the relevant constructional and operating standards. Verification of compliance should consider design, installation, operation, maintenance and monitoring activities. Mists which form through leaks of pressurized liquid can be flammable even though the liquid temperature is below the flash point (see Tillegg G). 6.3 Forms of release General The characteristic of any release depends upon the physical state of the flammable substance, its temperature and pressure. The physical states include: a gas, which may be at an elevated temperature or pressure; a gas liquefied by the application of pressure, e.g. LPG; a gas which can only be liquefied by refrigeration, e.g. methane; a liquid with an associated release of flammable vapour. Releases from such plant items as pipe connections, pumps and compressor seals and valve packings often start with a low flow rate. However, if the release is not stopped erosion at the source of the release can greatly increase the rate of release and hence the extent of the hazard. A release of flammable substance above its flashpoint will give rise to a flammable vapour or gas cloud which may initially be less or more dense than the surrounding air or may be neutrally buoyant. The forms of release and the pattern of behaviour at various conditions are displayed as a flow chart in Figur B.1. for områdeklassifisering. I slike tilfeller skal det tas hensyn til hvilken risiko dette innebærer. Områdeklassifiseringen av prosessutstyr hvor brennbare stoffer brennes, for eksempel fyrte oppvarmingsenheter, ovner, kjeler, gassturbiner, etc. bør ta hensyn til gjennomluftingsintervaller, oppstart og nedstengings-forhold. I noen tilfeller kan bygging av lukkede systemer, der bestemte konstruksjonskrav er oppfylt, aksepteres for effektivt å hindre eller begrense utslipp av brennbare stoffer til en ubetydelig lekkasjefare. Områdeklassifiseringen av slikt utstyr eller slike installasjoner krever fullstendig vurdering av installasjonen for å verifisere fullt samsvar med relevante konstruksjons og operasjonelle standarder. Bekreftelse om samsvar bør omfatte design, installasjon, drift, vedlikehold og overvåkingsaktiviteter. Væsketåke som dannes ved lekkasje av væske kan være eksplosiv selv om væsketemperaturen er under flammepunktet (se Tillegg G). 6.3 Former for utslipp Generelt Egenskapene til ethvert utslipp avhenger av det brennbare stoffets fysiske tilstand, temperatur og trykk. De fysiske tilstandene omfatter: Gass som kan ha høy temperatur eller trykk Flytende gass under trykk, f.eks. LPG Gass som bare kan innta flytende form ved avkjøling, f.eks. metan Væske med et utslipp som avgir brennbar damp Utslipp fra slike anleggsdeler som rørkoblinger, pumpe- og kompressortetninger og ventiltetninger starter ofte med en lav utslippsrate. Dersom utslippet ikke blir stoppet, kan imidlertid erosjon rundt utslippskilden bidra til sterk økning av utslippsrate og dermed eksplosjonsfarens utstrekning. Et utslipp av brennbare stoffer med temperatur over sitt respektive flammepunkt vil skape en brennbar damp eller gassky som enten er lettere eller tyngre enn omkringliggende luft, alternativt oppdriftsmessig nøytral. Former for utslipp og hvordan disse oppfører seg under ulike forhold er vist som flytskjema i Figur B.1.

33 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Every form of release will eventually end as a gaseous or vapour release and the gas or vapour may appear as buoyant, neutrally buoyant or heavy (see Figur B.1). This characteristics will affect the extent of the zone generated by a particular form of release. The horizontal extent of the zone at ground level will generally increase with increasing relative density and the vertical extent above the source will generally increase with decreasing relative density Gaseous release A gas release will produce a gas jet or plume at the release source depending on the pressure at the point of release, e.g. pump seal, pipe connection or evaporative pool area. The relative density of the gas, the degree of turbulent mixing and the prevailing air movement will all influence the subsequent movement of any gas cloud. In calm conditions low velocity releases of a gas that is significantly less dense than air will tend to move upwards, e.g. hydrogen and methane. Conversely, a gas that is significantly denser than air will tend to accumulate at ground level or in any pits or depressions, e.g. butane and propane. Over time, atmospheric turbulence will cause the released gas to mix with air and become neutrally buoyant. A gas or vapour with density that is not significantly different to air is regarded as neutrally buoyant. Higher pressure releases will initially produce jets of released gas which will mix turbulently with the surrounding air and entrain air in the jet. At high pressures, a thermodynamic effect due to expansion can come into play. As the gas escapes, it expands and cools down and may initially behave as heavier than air. However, the cooling due to the Joule-Thomson effect is eventually offset by the heat supplied by the air. The resulting gas cloud will eventually become neutrally buoyant. The transition from heavier than air to neutrally buoyant behaviour may occur at any time depending on the nature of the release and may occur after the cloud has been diluted to below the LFL. NOTE Hydrogen demonstrates a reverse Joule- Thomson effect, heating up as it expands and so will never exhibit a heavier than air effect Liquefied under pressure Some gases can be liquefied by the application of pressure alone, e.g. propane and butane, Enhver form for utslipp vil til slutt ende som et gass- eller damputslipp som kan oppføre seg som oppdriftsmessig lett, nøytralt eller tungt (se Figur B.1). Denne egenskapen påvirker utstrekningen av sonen generert av en bestemt form for utslipp. Sonens horisontale utstrekning ved bakkenivå vil vanligvis øke ved økende relativ tetthet. Sonens vertikale utstrekning over utslippskilden vil vanligvis øke ved minkende relativ tetthet Gassutslipp Et gassutslipp danner en jetstrøm eller sky av gass som påvirkes av trykket ved utslippspunktet, f.eks. pumpepakning, rørkobling eller fordamping fra en pøl. Gassens relative tetthet, graden av turbulensblanding og rådende luftbevegelse vil påvirke påfølgende bevegelse av enhver gassky. Utslipp med lav hastighet under rolige forhold av en gass som er betydelig lettere enn luft vil med tiden bevege seg oppover, f.eks. hydrogen og metan. Derimot vil en gass som er betydelig tyngre enn luft med tiden samle seg på bakkenivå, eller i groper eller forsenkninger, f.eks. butan og propan. Over tid vil atmosfærisk turbulens medføre at gassen blander seg med luften og bli nøytral for oppdrift. Gass eller damp med tetthet som ikke vesentlig skiller seg fra luft, regnes som oppdriftsmessig nøytral. Utslipp med høyt trykk vil først danne jetskyer av gass som turbulensblander seg med omkringliggende luft ved at luft trekkes inn i jetstrømmen. Ved høyt trykk kan en termodynamisk effekt spille en rolle på grunn av ekspansjon. Etter hvert som gassen strømmer ut utvider den seg og kjøles ned, og vil til å begynne med oppføre seg tyngre enn luft. Avkjølingen på grunn av Joule-Thomson-effekten oppveies etter hvert av tilført varme fra luften. Dermed vil gassskyen etter hvert bli oppdriftsmessig nøytral. Avhengig av reaksjonsmønsteret til utslippet, kan overgangen fra gass tyngre enn luft til nøytral tilstand oppstå når som helst, også etter at skyen har blitt uttynnet til under LFL. MERKNAD Hydrogen har en motsatt Joule-Thomson effekt ved at temperaturen øker når den ekspanderer, og vil derfor aldri oppføre seg tyngre enn luft Flytende gass under trykk Noen gasser kan gjøres flytende ved å påføre trykk, f.eks. propan og butan, og disse lagres

34 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 and are usually stored and transported in this form. When a pressurized liquefied gas leaks from its containment the most likely scenario is that the substance will escape as a gas from any vapour space or gas lines. The rapid evaporation produces significant cooling at the point of release and icing due to the condensation of water vapour from the atmosphere may occur. A liquid leak will partially evaporate at the point of release. This is known as flash evaporation. The evaporating liquid pulls energy from itself and the surrounding atmosphere and in turn cools down the leaking fluid. The cooling of the fluid prevents total evaporation and therefore an aerosol is produced. If the leak is large enough then cold pools of fluid can accumulate on the ground which will evaporate over time to add to the gas release. The cold aerosol cloud will act like a dense gas. A pressurized liquid release can often be seen as the cooling effect of evaporation will condense ambient humidity to produce a visible cloud Liquefied by refrigeration Other gases, the so-called permanent gases, can only be liquefied by refrigeration e.g. methane and hydrogen. Small leaks of refrigerated gas will evaporate quickly without forming a pool of liquid by drawing heat from the environment. If the leak is large a cold pool of liquid may form. As the cold liquid pulls energy from the ground and surrounding atmosphere the liquid will boil generating a cold dense gas cloud. As with liquids, dikes or bund walls can be used to direct or hold the flow of leakages. NOTE 1 Care needs to be taken when classifying areas containing cryogenic flammable gases such as liquefied natural gas. Vapours emitted will generally be heavier than air at low temperatures but will become neutrally buoyant on approaching ambient temperature. NOTE 2 Permanent gases have a critical temperature lower than 50 C Aerosols An aerosol is not a gas, but consists of small droplets of liquid suspended in air. The droplets are formed from vapours or gases under certain thermodynamic conditions or by flash evaporation of pressurized liquids. The scattering of light within an aerosol cloud frequently makes the cloud visible to the naked og transporteres vanligvis i denne formen. Når trykksatt flytende gass lekker ut fra en beholder, er det mest sannsynlig at stoffet vil forsvinne som gass fra ethvert punkt som damper eller som er føringsveier for gass. Rask fordamping forårsaker betydelig kjøling på utslippsstedet, og ising av kondensert vanndamp fra atmosfæren kan oppstå. En væskelekkasje vil delvis fordampe ved utslippsstedet. Dette kalles hurtigfordamping. Væsken som fordamper trekker energi fra seg selv og omkringliggende atmosfære, og kjøler dermed ned lekkasjevæsken. Kjøling av væsken forhindrer total fordampning og derfor dannes det en aerosol. Hvis lekkasjen er stor nok, kan det dannes pøler med kald væske på bakken som over tid vil fordampe og bidra til en økning av gassutslippet. En kald aerosolsky kan oppføre seg som en tung gass. Et væskeutslipp under trykk er ofte synlig ettersom kjøleeffekten fra fordamping vil kondensere luftfuktighet og danne en synlig sky Flytende gass ved kjøling Andre gasser, de såkalte permanente gassene, kan bare gjøres flytende ved nedkjøling, f.eks. metan og hydrogen. Små lekkasjer av nedkjølt gass vil fordampe raskt uten å danne pøl av flytende væske ved å trekke varme fra omgivelsene. Hvis lekkasjen er stor, kan det dannes en kald væskepøl. Ettersom kald væske trekker energi fra bakken og omkringliggende atmosfære vil væsken koke og generere en kald og tung gass-sky. Som med væsker, kan diker eller terskler brukes for å styre eller samle opp lekkasjer. MERKNAD 1 Det er behov for å utvise varsomhet ved klassifisering av områder som inneholder kryogene brennbare gasser, f.eks. flytende naturgass. Utslipp av damp vil generelt være tyngre enn luft ved lave temperaturer, men ha nøytral oppdrift ved omgivelsestemperatur. MERKNAD 2 Permanente gasser har en kritisk temperatur lavere enn -50 C Aerosoler Aerosol er ikke en gass, men består av små væskedråper innblandet i luft. Dråpene dannes fra damper og gasser ved visse termodynamiske forhold eller ved hurtigfordampning av trykksatte væsker. Lysspredningen i en aerosolsky gjør ofte skyen synlig for det blotte øye. Spredning av aerosol

35 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 eye. The dispersion of an aerosol may vary between the behaviour of a dense gas or a neutrally buoyant gas. Aerosol droplets can coalesce and rain out of the plume or cloud. Aerosols from flammable liquids may absorb heat from the surrounding environment, evaporate and add to the gas/vapour cloud (for more details see Tillegg G) Vapours Liquids at equilibrium with their environment will generate a layer of vapour above their surface. The pressure this vapour exerts in a closed system is known as the vapour pressure, which increases in a non-linear function with temperature. The process of evaporation uses energy which may come from a variety of sources, for example from the liquid or the surrounding environment. The evaporation process may decrease the temperature of the liquid and limit temperature rise. However, changes in liquid temperature due to increased evaporation from normal environmental conditions are considered too marginal to affect the hazardous area classification. The concentration of the generated vapour is not easy to predict as it is a function of the evaporation rate, temperature of the liquid and the surrounding air flow Liquid releases The release of flammable liquids will normally form a pool on the ground, with a vapour cloud at the liquid s surface unless the surface is absorbent. The size of the vapour cloud will depend on the properties of the substance and its vapour pressure at the ambient temperature (see B.7.2). NOTE The vapour pressure is an indication of a liquid's evaporation rate. A substance with a high vapour pressure at normal temperatures is often referred to as volatile. As a general rule, vapour pressure of liquid at ambient temperatures increases with decreasing boiling point. As the temperature rises so does the vapour pressure. Release may also occur on water. Many flammable liquids are less dense than water and are often not miscible. Such liquids will spread on the surface of water, whether it is on the ground, in plant drains, pipe trenches or on open waters (sea, lake or river), forming a thin film and increasing the evaporation rate due to the increased surface area. In these circumstances the calculations in Tillegg B are not applicable. kan variere mellom hvordan en tett gass eller en nøytralt svevende gass oppfører seg. Aerosoldråper kan smelte sammen til regndråper og regne ut av skyen. Aerosoler fra brennbare væsker kan absorbere varme fra omgivelsene, fordampe og øke gass/dampskyen (se Tillegg G for flere detaljer) Damper Væsker i likevekt med omgivelsene vil danne et lag med damp over væskeflaten. Trykket denne dampen danner i et lukket system kalles damptrykket. Dette trykket øker i en ikke-lineær funksjon av temperaturen. Fordampingsprosessen bruker energi som kan komme fra flere ulike kilder, for eksempel fra væsken eller omgivelsene. Fordampingsprosessen kan redusere temperaturen i væsken og begrense temperaturøkningen. Imidlertid er endringer i væsketemperatur på grunn av økt fordampning fra normale atmosfæriske forhold ansett for å være for marginal til å kunne påvirke områdeklassifiseringen. Dampens konsentrasjon er vanskelig å forutsi ettersom den er en funksjon av fordampingshastighet, væskens temperatur og omkringliggende luftstrømmer Flytende utslipp Utslipp av brennbare væsker vil normalt danne en pøl på bakken med en dampsky over væskeflaten, med mindre overflaten er absorberende. Størrelsen på dampskyen avhenger av stoffets egenskaper og damptrykket på omgivelsestemperatur (se B.7.2). MERKNAD Damptrykket er en indikasjon på en væskes fordampingsrate. Et stoff med høyt damptrykk ved normale temperaturer er ofte referert til som flyktig. Generelt vil damptrykket til en væske ved omgivelsestemperatur øke når kokepunktet reduseres. Like-ledes stiger damptrykket når væsketemperaturen stiger. Utslipp kan også oppstå på vann. Mange brennbare væsker er lettere enn vann og vil ofte ikke løse seg opp. Slike væsker vil spre seg på vannoverflaten, enten det er på bakken, i dreneringsanlegg, rørgrøfter eller på åpent vann (hav, innsjø eller elv). Det dannes en tynn film, og fordampingsraten øker på grunn av økt areal. I disse tilfellene gjelder ikke beregningene i Tillegg B.

36 IEC :2015+COR1: NEK EN : Ventilation (or air movement) and dilution Gas or vapour released into the atmosphere may dilute through turbulent mixing with air, and to a lesser extent by diffusion driven by concentration gradients, until the gas disperses completely and the concentration is essentially zero. Air movement due to natural or artificial ventilation will promote dispersion. Increased air movement may also increase the rate of release of vapour due to increased evaporation on an open liquid surface. Suitable ventilation rates can reduce the persistence time of an explosive gas atmosphere thus influencing the type of zone. A structure with sufficient openings to allow free passage of air through all parts of the building is considered in many cases to be well ventilated and should be treated as an open air area, e.g. a shelter with open sides and rooftop ventilation openings. Dispersion or diffusion of a gas or vapour into the atmosphere is a key factor in reducing the concentration of the gas or vapour to below the lower flammable limit. Ventilation and air movement have two basic functions: a) To increase the rate of dilution and promote dispersion to limit the extent of a zone; b) To avoid the persistence of an explosive atmosphere that may influence the type of a zone. With increased ventilation or air movement the extent of a zone will normally be reduced. Obstacles which impede the ventilation or air movement may increase the extent of a zone. Some obstacles, for example, dykes, walls and ceilings, which limit the extent of vapour or gas movement, may also limit the extent of the zone. NOTE 1 Increased air movement may also increase the release rate of vapour due to increased evaporation from open liquid surfaces. However the benefits of increased air movement normally outweigh the increase in release rate. For low velocity releases the rate of gas or vapour dispersion in the atmosphere increases with wind speed, but in stable atmospheric conditions layering of the gas or vapour may occur and the distance for safe dispersal can be greatly increased. 6.4 Ventilasjon (eller luftbevegelse) og fortynning Gass eller damp som slippes ut i luft kan fortynnes ved blanding med luft på grunn av turbulens, i mindre grad på grunn av diffusjon drevet av ulike konsentrasjoner, inntil gassen fortynnes helt og konsentrasjonen er tilnærmet null. Bevegelse i luften på grunn av naturlig eller kunstig ventilasjon vil fremskynde spredning. Økt bevegelse i luften kan også øke utslippet av damp på grunn av økt fordamping fra åpne væskeflater. Egnet ventilasjon kan redusere tiden en eksplosiv gassatmosfære eksisterer, og dermed påvirke sonetypen. En bygningsstruktur med tilstrekkelig åpninger som tillater luft å passere fritt gjennom alle deler av bygningen anses i mange tilfeller å være godt ventilert, og kan betraktes som et utendørsområde, f.eks. leskur med åpne sider og ventilasjonsåpninger i taket. Spredning eller diffusjon av en gass eller damp i atmosfæren er avgjørende for å redusere gass- eller dampkonsentrasjonen til under nedre eksplosjonsgrense. Ventilasjon og luftbevegelse har to grunnleggende funksjoner: a) Øke fortynningsraten og fremskynde spredning for å begrense sonens utstrekning b) For å unngå at tiden en eksplosiv atmosfære eksisterer påvirker sonetypen. Med økt ventilasjon og luftbevegelse vil en sones utstrekning normalt kunne reduseres. Hindringer for ventilasjon og luft kan øke en sones utstrekning. Noen hindringer, for eksempel diker, vegger og tak som begrenser bevegelsen av damp eller gass, kan også begrense en sones utstrekning. MERKNAD 1 Økt bevegelse i luften kan også øke utslippsraten av damp på grunn av økt fordamping fra åpne væskeflater. Men fordelene med økt luftbevegelse oppveier normalt økningen i utslippsraten. Utslipp med lav hastighet får økt spredningsrate på gass eller damp når vindhastigheten øker, men ved stabile atmosfæriske forhold kan det oppstå lagdeling av gass eller damp og avstanden for sikker spredning kan øke betydelig.

37 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 NOTE 2 In plant areas with obstructions to ventilation such as large vessels and structures, even at low wind speeds, eddies may be formed behind such obstructions thus forming pockets of gas or vapour without sufficient turbulence to promote dispersion. In normal practice, the tendency of layering is not taken into account in area classification because the conditions which give rise to this effect are rare and occur only for short periods. However, if prolonged periods of low wind speed are expected for the specific circumstance then the extent of the zone should take account of the additional distance required to achieve dispersion. MERKNAD 2 I anleggsområder med hindringer for ventilasjon, f.eks. store tanker og strukturer, kan virvler dannes bak hindringene, selv ved lave hastigheter, og danner dermed lommer av gass eller damp uten tilstrekkelig turbulens til å sørge for spredning. Vanligvis tas det ikke hensyn til lagdeling ved områdeklassifiseringen fordi forholdene som gir opphav til dette fenomenet er sjeldne og forekommer bare i korte perioder. Forventes det derimot lengre perioder med lav vindhastighet, bør en ved fastleggelse av soneutstrekningen ta hensyn til nødvendig tilleggsavstand for å oppnå tilstrekkelig spredning. 6.5 Main types of ventilation General The two types of ventilation are: a) natural ventilation; b) artificial (or forced) ventilation, either general to the area or local to the source of release Natural ventilation Natural ventilation in buildings arises from pressure differences induced by the wind and/or by temperature gradients (buoyancy induced ventilation). Natural ventilation may be effective in certain indoor situations (for example, where a building has openings in its walls and/or roof) to dilute releases safely. Examples of natural ventilation: an open building which, having regard to the relative density of the gases and/or vapours involved, has openings in the walls and/or roof so dimensioned and located that the ventilation inside the building, for the purpose of area classification, can be regarded as equivalent to that in an openair situation; a building which is not an open building but which has natural ventilation (generally less than that of an open building) provided by permanent openings made for ventilation purposes. Consideration of natural ventilation in buildings should recognise that gas or vapour buoyancy may be a significant factor and so, ventilation should be arranged to promote dispersion and dilution. Ventilation rates arising from natural ventilation are inherently very variable. Where dilution of releases is by natural ventilation, the worst case scenario shall preferably be considered to 6.5 Ventilasjonstyper Generelt De to ventilasjonstypene er følgende: a) Naturlig ventilasjon b) Kunstig (eller tvunget) ventilasjon, enten generelt for området eller lokalt ved utslippskilden Naturlig ventilasjon Naturlig ventilasjon i bygninger oppstår ved trykkforskjeller skapt av vind og/eller temperaturforskjeller (oppdriftsskapt ventilasjon). I visse situasjoner innendørs kan naturlig ventilasjon være virkningsfullt (for eksempel der en bygning har åpninger i vegger og/eller taket) for å fortynne utslipp. Eksempler på naturlig ventilasjon: En åpen bygning, som med hensyn til relativ tetthet til aktuelle damper og gasser, har åpninger i vegger og/eller tak dimensjonert og plassert slik at ventilasjonen inne i bygningen, med hensyn til områdeklassifiseringen, kan betraktes å tilsvare en utendørssituasjon. En bygning som ikke er åpen, men som har naturlig ventilasjon (vanligvis mindre enn en åpen bygning) med permanente åpninger laget i ventilasjonsøyemed. Ved vurdering av naturlig ventilasjon i bygninger bør det tas høyde for at gass eller damp kan ha betydelig oppdrift. Derfor bør ventilasjon tilrettelegges med hensyn til spredning og fortynning. Ventilasjonsraten ved naturlig ventilasjon er i seg selv svært variabel. Hvor fortynning av utslipp skjer ved naturlig ventilasjon skal fortrinnsvis verste tilfelle legges til grunn ved

38 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 determine the degree of ventilation. Such a scenario will then lead to a higher level of availability even though the degree of the ventilation is reduced. Generally, with any natural ventilation, a lower degree of ventilation leads to a higher level of availability and vice versa which will compensate for overly optimistic assumptions made in estimating the degree of ventilation. There are some situations which require special care. This is particularly the case where the ventilation openings are limited to mainly one side of the enclosure. Under certain unfavourable ambient conditions, such as windy days when the wind is blowing onto the ventilated face of the enclosure, the external air movement may prevent the operation of the thermal buoyancy mechanism. Under these circumstances the level of ventilation and the availability will both be poor resulting in a more rigorous classification Artificial ventilation General Air movement required for ventilation may also be provided by artificial means, for example, fans or extractors. Although artificial ventilation is mainly applied inside a room or enclosed space, it can also be applied to situations in the open air to compensate for restricted or impeded air movement due to obstacles. The artificial ventilation may be either general (e.g. a whole room) or local (e.g. extraction near a point of release) and for both of these, differing degrees of air movement and replacement can be appropriate. With the use of artificial ventilation it is sometimes possible to achieve: reduction in the type and/or extent of zones; shortening of the time of persistence of an explosive gas atmosphere; prevention of the generation of an explosive gas atmosphere Ventilation considerations Artificial ventilation can provide an effective and reliable ventilation system in an indoor situation. The following considerations should be included for artificial ventilation systems: a) classification of the inside of the extraction system and immediately outside the extraction system discharge point and other openings of the extraction system; fastsettelse av ventilasjonsgrad. Dette medfører høyere tilgjengelighet av ventilasjon selv om ventilasjonsgraden reduseres. Ved naturlig ventilasjon vil normalt en lavere ventilasjonsgrad innebære et høyere tilgjengelighetsnivå og omvendt. Dette vil kompensere for overoptimistiske antagelser ved fastsettelse av ventilasjonsgrad. Noen situasjoner krever særskilt hensyn. Dette er tilfelle når ventilasjonsåpningene i hovedsak er begrenset til en side av rommet. Under ugunstige forhold, f.eks. vindfulle dager når vinden blåser mot den ventilerte siden, kan ekstern luftbevegelse forhindre virkning av termisk oppdrift. Under slike forhold vil både ventilasjonsgraden og tilgjengeligheten bli dårlig og resultere i en strengere klassifisering Kunstig ventilasjon Generelt Tilstrekkelig luftbevegelse kan også oppnås med kunstige midler, for eksempel vifter eller avtrekk. Selv om kunstig ventilasjon i hovedsak anvendes innendørs eller i lukkede rom, kan det også anvendes lokalt i friluft for å kompensere for redusert eller begrenset luftbevegelse på grunn av hindringer. Kunstig ventilasjon kan enten være generell (f.eks. for et helt rom) eller lokal (f.eks. et punktavtrekk), og for begge situasjoner kan ulike grader av luftbevegelse og utskifting være aktuelt. Ved bruk av kunstig ventilasjon er det tidvis mulig å oppnå: Redusert sonetype og/eller utstrekning Redusert tid en eksplosiv atmosfære eksisterer Utelukking av at en eksplosiv atmosfære dannes Vurdering av ventilasjon Innendørs kan kunstig ventilasjon være effektivt og pålitelig. Følgende betraktninger bør vurderes: a) Klassifisering på innsiden av avtrekkssystemet og direkte utenfor utluftingspunkter og andre åpninger avtrekkssystemet måtte ha.

39 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 b) for ventilation of a hazardous area the ventilation air should normally be drawn from a non-hazardous area taking into account the suction effects on the surrounding area; c) before determining the dimensions and design of the ventilation system, the location, grade of release, release velocity and release rate should be defined. In addition, the following factors will influence the quality of an artificial ventilation system: a) flammable gases and vapours usually have densities other than that of air, thus they may accumulate near to either the floor or ceiling of an enclosed area, where air movement is likely to be reduced; b) proximity of the artificial ventilation to the source of release; artificial ventilation close to the source of release will normally be more effective and may be needed to adequately control gas or vapour movement; c) changes in gas density with temperature; d) impediments and obstacles may cause reduced, or even no, air movement, i.e. no ventilation in certain parts of the area; e) turbulence and circulating air patterns. For more details, see Tillegg C. Consideration should be given to the possibility or need for recirculation of air in the ventilation arrangement. This may impact the background concentration and effectiveness of the ventilation system in reducing the hazardous area. In such cases the classification of the hazardous area may need to be modified accordingly. Recirculation of air may also be necessary in some applications e.g. for some processes or to provide for the needs of personnel or equipment in high or low ambient temperatures where supplemental cooling or heating of the air is required. Where recirculation of air is needed then additional controls for safety may also be required. e.g. a gas analyzer with dampers controlling fresh air intake Examples of artificial ventilation General artificial ventilation may include a building which is provided with fans in the walls and/or in the roof to improve the general ventilation in the building. b) Ved ventilering av et eksplosjonsfarlig område bør ventilasjonsluften hentes fra et ikke-eksplosjonsfarlig område og samtidig ta hensyn til sugevirkingen på området rundt. c) Utslippspunkter, utslippsgrad, utslippshastighet og utslippsrate bør fastsettes før dimensjonering og utforming av ventilasjonsanlegget. I tillegg påvirker følgende faktorer kvaliteten på kunstige ventilasjonssystemer: a) Brennbare gasser og damper har vanligvis tetthet forskjellig fra luft, slik at de vil kunne samle seg nær gulv eller oppunder tak i et innelukket område, hvor luftbevegelsen sannsynligvis er redusert b) Utslippskildens nærhet til ventilasjon: Kunstig ventilasjon i nærheten av utslippskilden vil vanligvis gi økt virkning og kan muligens være nødvendig for å kontrollere bevegelsen av gass eller damp på en tilfredsstillende måte c) Endring i gasstetthet som følge av temperaturforandringer d) Hindringer og sperrer kan forårsake redusert eller ingen bevegelse i luften, dvs. ingen ventilasjon i bestemte områder e) Turbulens og sirkulerende luftmønstre Se Tillegg C for mer informasjon. Muligheten eller behovet for resirkulering av ventilasjonsluften bør vurderes. Dette kan påvirke bakgrunnskonsentrasjonen og ventilasjonssystemets evne til å redusere det eksplosjonsfarlige området. I slike tilfeller kan det være nødvendig å endre områdeklassifiseringen. Resirkulering av luft kan også bli nødvendig for noen innretninger, f.eks. for noen prosesser eller der ekstra kjøling eller oppvarming av luften kreves for å sørge for behovene til personell eller utstyr ved høye eller lave temperaturer. Hvor resirkulering av luft er nødvendig kan flere sikkerhetstiltak også være påkrevd, f.eks. gassanalysator med spjeld for å kontrollere inntaket av frisk luft Eksempler på kunstig ventilasjon Et eksempel på vanlig kunstig ventilasjon kan være en bygning som er utstyrt med vifter i veggene og/eller i taket for å forbedre den generelle ventilasjonen i bygningen.

40 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 The role of fans may be twofold. They can increase the air flow through a building, helping to remove gas from the building. Fans within a building can also increase turbulence and aid the dilution of a cloud which is much smaller than the room which contains it, even if no gas is transported out of the room. Fans may also enhance dilution by increasing turbulence in some outdoor situations. Local artificial ventilation may be: a) An air/vapour extraction system applied to an item of process equipment which continuously or periodically releases flammable vapour. b) A forced or extraction ventilation system applied to a local area where it is expected that an explosive gas atmosphere may otherwise occur. For more details, see C Degree of dilution The effectiveness of the ventilation in controlling dispersion and persistence of the explosive atmosphere will depend upon the degree of dilution, the availability of ventilation and the design of the system. For example, ventilation may not be sufficient to prevent the formation of an explosive atmosphere but may be sufficient to avoid its persistence. The degree of dilution is a measure of the ability of ventilation or atmospheric conditions to dilute a release to a safe level. Therefore a larger release corresponds with a lower degree of dilution for a given set of ventilation / atmospheric conditions, and a lower ventilation rate corresponds with a lower degree of dilution for a given size of release. If other forms of ventilation, e.g. cooling fans are taken into account, then care should be exercised as to ventilation availability. Ventilation for other purposes may also affect dilution in either a positive or negative manner. The degree of dilution will also affect the dilution volume. The dilution volume is mathematically equal to the hazardous volume but the boundary of the hazardous area additionally takes into account other factors such as possible movement of the release due to the direction and velocity of the release and of the surrounding volume of air. Degrees of dilution depend not only on the ventilation, but also on the nature and the type Rollen til viftene kan være todelt. De kan øke luftstrømmen gjennom en bygning og slik bidra til å fjerne gass fra bygningen. Vifter i en bygning kan også øke turbulensen og bidra til fortynning av en sky som er mye mindre enn rommet som inneholder den, selv om ikke noe gass transporteres ut av rommet. Vifter kan også forbedre fortynning i noen utendørssituasjoner ved at turbulensen økes. Lokal kunstig ventilasjon kan være: a) Et avtrekkssystem tilknyttet en del av et prosessutstyr som kontinuerlig eller regelmessig slipper ut brennbart stoff b) Et trykk- eller avtrekkssystem anvendt lokalt der det forventes at en eksplosiv gassatmosfære vil oppstå dersom ikke slik ventilasjon blir brukt. For mer informasjon, se C Fortynningsgrad Ventilasjonens evne til å kontrollere spredning og eksistenstid av en eksplosiv atmosfære vil avhenge av fortynningsgrad, tilgjengelighet av ventilasjon og utforming av systemet. For eksempel klarer kanskje ikke ventilasjonen å hindre at en eksplosiv atmosfære dannes, men kan hindre at den vedvarer. Fortynningsgrad er et mål på evnen ventilasjonen eller de atmosfæriske forhold har til å fortynne et utslipp til et sikkert nivå. Derfor vil et større utslipp medføre lavere fortynningsgrad for gitt ventilasjon /atmosfæriske forhold. Lavere ventilasjonsrate medfører lavere fortynningsgrad for en gitt størrelse på et utslipp. Dersom andre former for ventilasjon blir tatt hensyn til, f.eks. kjølevifter, bør dette tas i betraktning med hensyn til ventilasjonstilgjengelighet. Ventilasjon for andre formål kan også påvirke fortynning i enten positiv eller negativ retning. Fortynningsgraden vil også påvirke fortynningsvolumet. Fortynningsvolumet er matematisk identisk med det eksplosjonsfarlige volumet, men yttergrensene for det eksplosjonsfarlige området tar i tillegg høyde for andre faktorer, f.eks. utslipp i bevegelse på grunn av retning og hastighet på utslippet, og volumet på den omkringliggende luften. Fortynningsgrad avhenger ikke bare av ventilasjonen, men også typen og

41 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 of the expected release of gas. Some releases, e.g. release with low velocity, will be amenable to mitigation by enhanced ventilation with others much less so, e.g. release with high velocity. The following three degrees of dilution are recognized: reaksjonsmønsteret til et forventet gassutslipp. Noen utslipp, f.eks. utslipp med lav hastighet, vil i større grad påvirkes av økt ventilasjon, mens andre påvirkes mye mindre, f.eks. utslipp med høy hastighet. Følgende tre fortynningsgrader benyttes: a) High dilution The concentration near the source of release reduces quickly and there will be virtually no persistence after the release has stopped. b) Medium dilution The concentration is controlled resulting in a stable zone boundary, whilst the release is in progress and the explosive gas atmosphere does not persist unduly after the release has stopped. c) Low dilution There is significant concentration whilst release is in progress and/or significant persistence of a flammable atmosphere after the release has stopped. a) Høy fortynning Konsentrasjonen nær utslippskilden reduserer raskt og det vil i praksis ikke være eksplosiv atmosfære til stede etter at utslippet er stoppet. b) Middels fortynning Konsentrasjonen kontrolleres, noe som medfører at sonens ytre grenser stabiliseres mens utslippet pågår og at den eksplosive gassatmosfæren ikke vedvarer lenge etter at utslippet er stoppet. c) Lav fortynning 7 Type of zone 7 Sonetype 7.1 General The likelihood of the presence of an explosive gas atmosphere depends mainly on the grade of release and the ventilation. This is identified as a zone. Zones are recognized as: zone 0, zone 1, zone 2 and the non-hazardous area. Where zones created by adjacent sources of release overlap and are of different zonal classification, the more severe classification criteria will apply in the area of overlap. Where overlapping zones are of the same classification, this common classification will normally apply. 7.2 Influence of grade of the source of release There are three basic grades of release, as listed below in order of decreasing frequency of occurrence and/or duration of release of flammable substance: a) continuous grade; b) primary grade; c) secondary grade. Det er betydelig konsentrasjon mens utslippet pågår og/eller betydelig varighet av en eksplosjonsfarlig atmosfære etter at utslippet er stoppet. 7.1 Generelt Sannsynligheten for at en eksplosiv gassatmosfære er til stede avhenger i hovedsak av utslippsgrad og ventilasjon. Dette kjennetegner en sone. Soner er inndelt i sone 0, sone 1, sone 2 og ikke-eksplosjonsfarlig område. Hvor forskjellige typer soner overlapper hverandre som følge av tilgrensende utslipp, gjelder høyeste klassifisering i overlappsområdet. Hvor overlappende soner har samme klassifisering vil vanligvis felles klassifisering gjelde. 7.2 Påvirkning av graden for utslippskilden Det finnes tre grunnleggende utslippsgrader, listet opp nedenfor med avtagende hyppighet og/eller varighet på utslipp av brennbart stoff: a) Kontinuerlig grad b) Primær grad c) Sekundær grad

42 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 A source of release may give rise to any one of these grades of release, or to a combination of more than one. The grade of release generally determines type of the zone. In an adequately ventilated area (typical open air plant) a continuous grade of release generally leads to a zone 0 classification, a primary grade to zone 1 and a secondary grade to zone 2. This general rule may be modified by considering the degree of dilution and availability of ventilation which may result in a more or less severe classification (see 7.3 and 7.4). 7.3 Influence of dilution The effectiveness of ventilation or degree of dilution shall be considered when estimating the type of zone classification. A medium degree of dilution will generally result in the predetermined types of the zones based upon the types of the sources of release. A high degree of dilution will allow a less severe classification, e.g. zone 1 instead of zone 0, zone 2 instead of zone 1 and even zone of negligible extent in some cases. On the other hand a low degree of dilution will require a more severe classification (see Tillegg D). 7.4 Influence of availability of ventilation The availability of ventilation has an influence on the presence or formation of an explosive gas atmosphere and thus also on the type of zone. As availability, or reliability, of the ventilation decreases, the likelihood of not dispersing flammable atmospheres increases. The zone classification will tend to be more severe, i.e. a zone 2 may change to a zone 1 or even zone 0. Guidance on availability is given in Tillegg D. NOTE Combining the concepts of the efficiency of ventilation and the availability of ventilation results in a qualitative method for the evaluation of the zone type. This is further explained in Tillegg D. 8 Extent of zone The extent of the zone depends on the estimated or calculated distance over which an explosive atmosphere exists before it disperses to a concentration in air below its lower flammable limit. Determination of the extent of the zone should consider the level of uncertainty in the assessment by the application of a safety factor. When assessing the area for spread of gas or vapour before En utslippskilde kan resultere i en av disse utslippsgradene, eller en kombinasjon av flere. Utslippsgraden bestemmer generelt sonetypen. I et tilstrekkelig ventilert område (typisk område i friluft) fører vanligvis en kontinuerlig utslippsgrad til klassifisering sone 0, primær grad til sone 1 og sekundær grad til sone 2. Denne hovedregelen kan påvirkes ved å vurdere fortynningsgrad og tilgjengelig ventilasjonsgrad, som kan resultere i en mer eller mindre streng klassifisering (se 7.3 og 7.4). 7.3 Påvirkning av fortynning Ved klassifisering av sonetypene skal fortynningsgrad eller ventilasjonens funksjonsevne vurderes. Fortynningsgrad «middels» vil vanligvis resultere i de sonetypene som på forhånd er basert på type utslippskilde. En høy fortynningsgrad vil tillate en mindre streng klassifisering, f.eks. sone 1 i stedet for sone 0, sone 2 i stedet for sone 1 og i noen tilfeller sone med ubetydelig utstrekning. Derimot vil en lav fortynningsgrad medføre en strengere klassifisering (se Tillegg D). 7.4 Påvirkning basert på tilgjengeligheten på ventilasjon Tilgjengeligheten på ventilasjon påvirker oppholdstiden eller dannelsen av en eksplosiv gassatmosfære, og dermed også sonetypen. I takt med at ventilasjonens tilgjengelighet eller pålitelighet synker, øker sannsynligheten for at den eksplosive atmosfæren ikke fortynnes. Sonetypen vil i så fall helle mot en strengere klassifisering, dvs. sone 2 endres muligens til sone 1, eller helt til sone 0. Veiledning om tilgjengelighet er gitt i Tillegg D. MERKNAD En kombinasjon av begrepene ventilasjonseffektivitet og ventilasjonstilgjengelighet resulterer i en kvalitativ metode for vurdering av sonetype. Dette er ytterligere forklart i Tillegg D. 8 Sonens utstrekning Sonens utstrekning er i hovedsak avhengig av antatt eller beregnet avstand på en eksplosiv atmosfære før den fortynnes til en lavere konsentrasjon enn nedre eksplosjonsgrense. Ved fastsettelse av sonens utstrekning bør usikkerhet i vurderingen tas høyde for ved bruk av en sikkerhetsfaktor. Ved vurdering av spredningsområdet for gass eller damp før fortynning under nedre eksplosjonsgrense bør

43 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 dilution to below its lower flammable limit, expert advice should be sought. Consideration should always be given to the possibility that a gas which is heavier than air may flow into areas below ground level (for example, pits or depressions) and that a gas which is lighter than air may be retained at high level (for example, in a roof space). Where the source of release is situated outside an area or in an adjoining area, the penetration of a significant quantity of flammable gas or vapour into the area can be prevented by suitable means such as: a) physical barriers; NOTE An example of a physical barrier is a wall or other obstruction that will limit the passage of gas or vapour at atmospheric pressure, thus preventing the accumulation of a flammable atmosphere. b) maintaining a sufficient overpressure in the area relative to the adjacent hazardous areas, so preventing the ingress of the explosive gas atmosphere; c) purging the area with sufficient flow of fresh air, so ensuring that the air escapes from all openings where the flammable gas or vapour may enter. The extent of the zone requires assessment of a number of physical and chemical parameters, some of which are intrinsic properties of the flammable substance; others are specific to the situation (refer also to Clauses 6 and 7). For releases where only a small mass is available to be released a lesser distance may be accepted to an on-going release. Under some conditions heavier than air gases and vapours can behave like a spilled liquid spreading down terrain slopes, through plant drains or pipe trenches and can be ignited at a point remote from the original leakage, therefore putting at risk large areas of a plant (see B.6). The layout of the plant, where possible, should be designed to aid the rapid dispersal of explosive gas atmospheres. An area with restricted ventilation (for example, in pits or trenches) that would otherwise be zone 2 may require zone 1 classification; on the other hand, wide shallow depressions used for pumping complexes or pipe reservations may not require such rigorous treatment. man oppsøke ekspertise. Det bør alltid tas høyde for at gass tyngre enn luft kan trekke ned til områder under bakkenivå, (for eksempel sjakter eller nedfelte områder) og at en gass som er lettere enn luft kan ha steget til et høyere nivå (for eksempel oppunder tak). Hvor utslippsstedet er lokalisert på utsiden av et område eller i et tilstøtende område, kan inntrenging av brennbar gass i større mengder forhindres fra å komme inn i området, for eksempel med: a) Fysiske barrierer MERKNAD Et eksempel på en fysisk barriere er en vegg eller annen hindring som begrenser muligheten for gass eller damp til å passere ved atmosfærisk trykk, og slik hindre akkumulering av eksplosiv atmosfære. b) Et tilstrekkelig overtrykk i området sammenlignet med de tilstøtende eksplosjonsfarlige områdene, og slik forhindre inntrengning av brennbar gass eller damp c) Gjennomlufting av området med en tilstrekkelig strøm frisk luft, og slik sikre at luften trenger ut gjennom alle åpninger hvor brennbar gass eller damp kan trenge inn. Sonens utstrekning krever vurdering av en rekke kjemiske og fysiske parametere, der noen kommer fra det brennbare stoffets egenskaper, mens andre er spesifikke for situasjonen (se også Avsnitt 6 og 7). For utslipp hvor kun små mengder er tilgjengelige for utslipp, kan en mindre avstand aksepteres for et pågående utslipp. Under bestemte forhold kan gass og damp tyngre enn luft oppføre seg som en væske og «flyte/renne» ned skrånende terreng, gjennom avløp eller rørgroper og kan antennes på et punkt langt vekk fra opprinnelig lekkasje, og dermed utgjøre en risiko for store deler av et anlegg (se B.6). Anlegget bør derfor planlegges og utformes slik at fortynning av eksplosiv gassatmosfære skjer raskest mulig. Et område med begrenset ventilasjon (for eksempel i groper eller grøfter) som normalt klassifiseres som sone 2, kan kreve klassifisering som sone 1. Likevel er det ikke sikkert at brede og grunne forsenkninger til pumpestasjoner eller forlegning av rør har behov for tilsvarende streng vurdering.

44 IEC :2015+COR1: NEK EN : Documentation 9 Dokumentasjon 9.1 General It is recommended that the steps taken to carry out area classification and the information and assumptions used are fully documented. The area classification document should be a living document and should include the method used for area classification and should be revised during any plant changes. All relevant information used should be referenced. Examples of such information, or of a method used, would be: a) recommendations from relevant codes and standards; b) gas and vapour dispersion characteristics and calculations; c) a study of ventilation characteristics in relation to flammable substance release parameters so that the effectiveness of the ventilation can be evaluated. d) the properties of all process substances used on the plant (see IEC ), which may include: molar mass flash point boiling point minimum ignition temperature vapour pressure vapour density flammability limits equipment group and temperature class A suggested format for the substances listing is given in Tabell A.1 and a format for recording the results of the area classification study and any subsequent alterations is given in Tabell A.2. The source of information (code, national standard, calculation) needs to be recorded so that, at subsequent reviews, the philosophy adopted is clear to the area classification team. 9.2 Drawings, data sheets and tables Area classification documents may be in hard copy or electronic form and should include plans and elevations or three dimensional models, as appropriate, which show both the 9.1 Generelt Det anbefales at måten områdeklassifisering gjennomføres på og hvilken informasjon og antagelser som legges til grunn dokumenteres fullstendig. Områdeklassifiseringsdokumentet bør være et levende dokument som inkluderer den anvendte metoden for områdeklassifisering, og bør oppdateres ved enhver endring i anlegget. For all relevant informasjon som benyttes bør kildene listes. Eksempler på slik informasjon eller anvendte metoder kan være: a) Anbefalinger fra relevant regelverk og standarder b) Spredningsforhold og beregninger for gass og damp c) Undersøkelser av ventilasjonsforholdene relatert til utslippsparameterne til de brennbare stoffene, slik at ventilasjonens funksjonsevne kan evalueres d) Egenskapene til alle prosess-stoffene som benyttes på anlegget (se IEC ), som kan omfatte: molmasse flammepunkt kokepunkt minste tenntemperatur damptrykk damptetthet flammepunktgrenser utstyrsgruppe og temperaturklasse Et format for listing av stoffer er foreslått i Tabell A.1. Et format for nedtegning av resultatene fra områdeklassifiseringsundersøkelsene og eventuelle påfølgende endringer er gitt i Tabell A.2. Det er nødvendig å registrere kildene for informasjon som brukes (regelverk, nasjonal norm, beregning), slik at anvendt filosofi er tydelig for områdeklassifiseringspersonell ved senere gjennomganger. 9.2 Tegninger, datablad og tabeller Områdeklassifiseringsdokumenter kan ha papirformat eller elektronisk format og bør ved behov inkludere snitt- og plantegninger, eller tredimensjonale modeller som viser både

45 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 type and extent of zones, equipment group, ignition temperature and/or temperature class. Where the topography of an area influences the extent of the zones, this should be documented. The documents should also include other relevant information such as: a) The location and identification of sources of release. For large and complex plants or process areas, it may be helpful to itemize or number the sources of release so as to facilitate cross-referencing between the area classification data sheets and the drawings; b) The position of openings in buildings (for example, doors, windows and inlets and outlets of air for ventilation). The area classification symbols which are shown in Figur A.1 are the preferred ones. A symbol key shall always be provided on each drawing. Different symbols may be necessary where multiple equipment groups and/or temperature classes are required within the same type of zone (for example, zone 2 IIC T1 and zone 2 IIA T3). sonetype og utstrekning, utstyrsgruppe, tenntemperatur og/eller temperaturklasse. Det bør dokumenteres hvor topografien til et område påvirker sonenes utstrekning. Dokumentasjonen bør også inneholde annen relevant informasjon, slik som: a) Lokaliseringen og identifikasjon av utslippskildene. For store og komplekse anlegg eller prosessområder kan det være nyttig å merke eller nummerere utslippskildene for å kunne kryssreferere mellom databladene og tegningene for områdeklassifisering. b) Plassering av åpninger i bygninger (for eksempel dører, vinduer og inntak og utløp for ventilasjon). Symbolene for områdeklassifisering vist i Figur A.1 foretrekkes. Tegnforklaring skal alltid angis på alle tegninger. Forskjellige symboler kan være nødvendig der hvor forskjellige utstyrsgrupper og/eller temperaturklasser kreves innenfor samme sonetype (for eksempel sone 2 IIC T1og sone 2 IIA T3).

46 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Annex A (informative) Suggested presentation of hazardous areas Tillegg A (informativt) Forslag til presentasjon av eksplosjonsfarlige områder A.1 Hazardous area zones Preferred symbols Figure A.1 shows preferred symbols for hazardous area zones. A.1 Soner for eksplosjonsfarlige områder foretrukne symboler Figur A.1 viser foretrukne symboler for soner i eksplosjonsfarlige områder. Figure A.1 Preferred symbols for hazardous area zones Sone 0 Sone 1 Sone 2 IEC Figur A.1 Foretrukne symboler for soner i eksplosjonsfarlige områder

47 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Table A.1 Hazardous area classification data sheet Part I: Flammable substance list and characteristics Plant/anlegg: Area/område: a Tabell A.1 Datablad for områdeklassifisering Del I: Liste og egenskaper for brennbart stoff Reference drawing: Referansetegning: Name Composition Molar mass Navn Sammensetn ing (kg/kmol) Molmasse (kg/kmol) Flammable substance Brennbart stoff Relative density gas/air Relativ tetthet gass/luft Polytropic index of adiabatic expansion γ Polytropindeks ved adiabatisk ekspansjon γ Flash point ( C) ( C) Ignition temp ( C) ( C) Boiling point ( C) Kokepunkt ( C) Volatility a Flyktighet Vapour pressure at 20 C (kpa) Damptrykk ved 20 C (kpa) vol (%) vol (%) LFL (kg/m 3 ) (kg/m 3 ) Ex characteristics Ex-egenskaper Equipment group Temp. class Flammepunkt Tenntemperatur Utstyrsgruppe Temperaturklasse Normally, the value of vapour pressure is given, but in the absence of that, boiling point can be used. / Normalt er damptrykket angitt, men i fravær av dette kan kokepunktet benyttes. Any other relevant information and remarks Annen relevant informasjon og anmerkninger

48 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Table A.2 Hazardous area classification data sheet Part II: List of sources of release Plant/Anlegg: Area/Område: Tabell A.2 Datablad for områdeklassifisering Del II: Liste over utslippskilder Reference drawing: Referansetegning a b c d e f Description Location Sted Source of release Utslippskilde Grade of release a Rate of release (kg/s) (kg/s) C Continuous; S Secondary; P Primary Quote the number of list in Part I G Gas; L Liquid; LG Liquefied gas; S Solid (m3/s) (m 3 /s) N Natural; AG Artificial General; AL Artificial Local See Annex C Indicate code reference if used, or calculation reference Release characteristic Reference b Beskrivelse Utslippsgrad Utslippsrate Utslippsegenskap Referanse b Flammable substance Brennbart stoff Operating temperature and pressure Ventilation Ventilasjon State c Type d Degree of dilution e Zone type Hazardous area Eksplosjonsfarlig område Zone extent (m) (C) (kpa) Vertical Horizontal Driftstemperatur og trykk Sonetype Sonens utstrekning (m) (C) (kpa) Vertikal Horisontal a b c d e f K Kontinuerlig, S Sekundært, P Primært Angi listenummer fra Del I (Tabell A.1) G Gass, L Væske, LG Flytende gass, S Fast stoff N Naturlig, AG Kunstig generell, AL Kunstig lokal. Se Tillegg C Indiker referanse til regelverk hvis brukt, eller kalkulasjonsreferanse Availability Reference f Tilstand Type d Fortynningsgrad Tilgjengelighet Referanse f Any other information or remark Annen informasjon eller anmerkning

49 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 A.2 Hazardous area suggested shapes Figures A.2 to A.5 show some suggested hazardous area shapes based on the forms of release described in B.6, which may be useful in the preparation of hazardous area classification drawings. The effects of impingement of the release on obstacles and the influence of topography are not considered. The hazardous area generated by a release may also result in the combination of different shapes. A.2 Foreslåtte former for eksplosjonsfarlige områder Figur A.2 til A.5 viser noen forslag på former for eksplosjonsfarlige områder basert på former for utslipp som beskrevet i B.6 som kan være nyttig i utarbeidelsen av områdeklassifiseringstegninger. Virkningen av utslipp som treffer hindringer og påvirkning av topografi er ikke vurdert. Eksplosjonsfarlige områder som genereres av utslipp kan også resultere i en kombinasjon av ulike former. r r Key SR r r, r h r r Source of release SR IEC Main extent of the hazardous area to be defined taking into consideration the estimated hazardous distance Secondary extents of the hazardous area to be defined taking into account release behaviour Distances between the source of release and ground level or surface below the release Figure A.2 Gas/vapour at low pressure (or at high pressure in case of unpredictable release direction) or eller Tegnforklaring (Figur A.2 A.5) SR Utslippskilde r Hovedutstrekningen av det eksplosjonsfarlige området som defineres, med hensyn til estimert farlig avstand r, r" h SR Sekundær utstrekning av det eksplosjonsfarlige området som defineres med hensyn til hvordan utslippet oppfører seg Avstand mellom utslippskilde og bakken eller overflaten under utslippet Figur A.2 Gass/damp ved lavt trykk (eller ved høyt trykk ved uforutsigbar utslippsretning) r IEC

50 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 r'' r'' r Release direction Utslippsretning or eller r Release direction Utslippsretning r' SR r' SR IEC IEC Figure A.3 Gas/vapour at high pressure Figur A.3 - Gass/damp ved høyt trykk NOTE Liquid pool would not normally be formed in case of dripping. Figure A.4a Gas or vapour (liquefied under pressure or by refrigeration) h SR Dripping Drypping Ground level Bakkenivå r IEC MERKNAD Væskepøl vil normalt ikke dannes ved drypp. Figur A.4a - Gass eller damp (flytende under trykk eller ved kjøling)

51 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 r 1 SR 1 r 2 h Spill Utslipp Ground level Bakkenivå SR 2 r 2 IEC NOTE Liquid pool could be formed in case of spillage. In this case, an additional source of release could be considered. Figure A.4b Gas or vapour (liquefied under pressure or by refrigeration) with spillage Figure A.4 Liquefied gas NOTE Source of spillage of flammable substance is not indicated. r' Ground level Bakkenivå SR Figure A.5 Flammable liquid (non boiling evaporative pool) MERKNAD Væskepøl kan dannes ved søl. I slike tilfeller kan dette behandles som en separat utslippskilde. Figur A.4b Gass eller damp (flytende under trykk eller ved kjøling) med søl r Figur A.4 Flytende gass IEC MERKNAD Kilde til søl av brennbare stoffer er ikke angitt. Figur A.5 Brennbar væske (ikke-kokende pøl med fordamping)

52 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Annex B (informative) Estimation of sources of release Tillegg B (informativt) Estimering av utslippskilder B.1 Symbols A pool surface area (m 2 ); p C d discharge coefficient (dimensionless) which is a characteristic of the release openings and accounts for the effects of turbulence and viscosity, typically 0,50 to 0,75 for sharp orifices and 0,95 to 0,99 for rounded orifices; c specific heat at constant pressure p (J/kg K); polytropic index of adiabatic expansion or ratio of specific heats (dimensionless); M molar mass of gas or vapour (kg/kmol); p pressure inside the container (Pa); p pressure difference across the opening that leaks in (Pa); p atmospheric pressure ( Pa); p a c critical pressure (Pa); p v vapour pressure of the liquid at temperature T (kpa); Q volumetric flow rate of flammable gas g from the source (m 3 /s); R universal gas constant (8314 J/kmol K); liquid density (kg/m 3 ); gas or vapour density (kg/m 3 ); g S cross section of the opening (hole), through which the fluid is released (m 2 ); T absolute temperature of the fluid, gas or liquid (K); T a absolute ambient temperature (K); u w wind speed over the liquid pool surface (m/s); W release rate of liquid (mass per time, kg/s); W evaporation rate of liquid (kg/s); e W mass release rate of gas (kg/s); g Z compressibility factor (dimensionless). B.1 Symboler A Pølareal (m 2 ) p C d Utslippskoeffisienten (dimensjonsløs) karakteristisk for utslippsåpninger tar høyde for virkning av turbulens og viskositet, vanligvis 0,50 til 0,75 for skarpe åpninger og 0,95 til 0,99 for avrundede åpninger c Spesifikk varme ved konstant trykk p (J/kg K) Polytropindeks ved adiabatisk ekspansjon eller spesifikke varmeforhold (dimensjonsløs) M Molmasse til gass eller damp (kg/kmol) p Trykk inne i beholderen (Pa) p Trykkdifferansen over lekkasjeåpningen (Pa) p a Atmosfærisk trykk ( Pa) p c Kritisk trykk (Pa) p v Damptrykket til væsken ved temperatur T (kpa) Q Volumetrisk strømningshastighet til g brennbar gass fra kilden (m 3 /s) R Den universelle gasskonstanten (8314 J/kmol K) Væskens tetthet (kg/m 3 ) Gass- eller damptetthet (kg/m 3 ) g S Tverrsnitt av åpningen (hullet), der væsken slipper ut (m 2 ) T Absolutt temperatur til mediet, gass eller væske (K) T a Absolutt omgivelsestemperatur (K) u w Vindhastighet over væskeflaten i pølen (m/s) W Utslippsrate for væske (masse per tid, kg/s) W e Fordampningshastighet på væsken (kg/s) W Utslippshastighet for masse (kg/s) g Z Kompresjonsfaktor (dimensjonsløs)

53 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 B.2 Examples of grade of release B.2.1 General The examples given in B.2.2 to B.2.4 are not intended to be rigidly applied and may need to be varied to suit particular process equipment and the situation. It needs to be recognised that some equipment may exhibit more than one grade of release. B.2.2 Sources giving a continuous grade of release Hereunder are some typical examples: a) The surface of a flammable liquid in a fixed roof tank, with a permanent vent to the atmosphere. b) The surface of a flammable liquid which is open to the atmosphere continuously or for long periods. B.2.3 Sources giving a primary grade of release Hereunder are some typical examples: a) Seals of pumps, compressors or valves if release of flammable substance during normal operation is expected. b) Water drainage points on vessels which contain flammable gases or liquids, which may release flammable substance into the atmosphere while draining off water during normal operation. c) Sample points which are expected to release flammable substance into the atmosphere during normal operation. d) Relief valves, vents and other openings which are expected to release flammable substance into the atmosphere during normal operation B.2.4 Sources giving a secondary grade of release Hereunder are some typical examples: a) Seals of pumps, compressors and valves where release of flammable substance during normal operation of the equipment is not expected. b) Flanges, connections and pipe fittings, where release of flammable substance is not expected during normal operation. c) Sample points which are not expected to release flammable substance during normal operation. B.2 Eksempler på utslippsgrad B.2.1 Generelt Eksemplene gitt i B.2.2 til B.2.4 er ikke ment å brukes bokstavelig og kan endres for å tilpasses bestemt prosessutstyr og situasjoner. Det er nødvendig å ta høyde for at noe utstyr kan ha mer enn en utslippsgrad. B.2.2 Kilder som gir kontinuerlig utslippsgrad Herunder er noen typiske eksempler: a) Overflaten til en brennbar væske i en tank med fast tak, med permanent lufting til atmosfæren. b) Overflaten av en brennbar væske som er åpen til atmosfæren, kontinuerlig eller over lengre perioder. B.2.3 Kilder som gir primær utslippsgrad Herunder er noen typiske eksempler: a) Pakninger for pumper, kompressorer eller ventiler hvor det forventes utslipp av brennbare stoffer under normal drift. b) Dreneringsutløp for vann på beholdere som inneholder brennbar gass eller væske som kan slippe ut brennbare stoffer i atmosfæren ved drenering av vann under normal drift. c) Punkter for prøvetagning som forventes å slippe ut brennbare stoffer til atmosfæren under normal drift. d) Overtrykksventiler, avtrekk og andre åpninger som forventes å slippe ut brennbare stoffer til atmosfæren under normal drift. B.2.4 Kilder som gir sekundær utslippsgrad Herunder er noen typiske eksempler: a) Pakninger for pumper, kompressorer og ventiler der utslipp av brennbare stoffer ikke forventes under normal drift av utstyret. b) Flenser, forbindelser og rørkoblinger der utslipp av brennbare stoffer ikke forventes under normal drift. c) Punkter for prøvetagning som under normal drift ikke forventes å slippe ut brennbare stoffer.

54 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 d) Relief valves, vents and other openings which are not expected to release flammable substance into the atmosphere during normal operation. B.3 Assessment of grades of release A wrong assessment of grades of release may compromise the outcome of the whole procedure. Although the grades of release are defined (see 3.4.2, and 3.4.4), in practice it is not always easy to distinguish one grade of release from the other. For example, it is usually considered that every release that does not occur in normal operation is a secondary release and the anticipated duration of the release is usually neglected. However, the concept of a secondary grade of release is also based upon the assumption that the release will only last for short periods. This implies that a potentially ongoing release will be detected soon after the beginning of the release and that remedial action will be taken as soon as possible. Such assumption leads to the issue of regular monitoring and maintenance of the equipment and installation. Obviously, if there is no regular monitoring and the maintenance is poor, the releases may last for hours if not days before being detected. Such delay in detection does not mean that the sources of the release should therefore be declared as primary or continuous. There are many unattended remote installations where a release may occur without being noticed for long time, but even such installations should be monitored and inspected on a reasonably regular basis. So, any assessment of the release grade must be based upon careful considerations and the assumption that monitoring and inspection of the equipment and installations will be performed in a reasonable way according to any manufacturer s instructions, relevant regulations and protocols and sound engineering practice. Area classification should not be a cover for a poor maintenance practice but the user must be aware that poor practices may compromise the established basis for area classification. There are many cases of release which may apparently fit comfortably with the definition of a primary grade of release. However when scrutinizing the nature of the release it may be revealed that the release could happen so frequently and so unpredictably that one cannot be reasonably assured that an explosive atmosphere will not exist near the d) Sikkerhetsventiler, avtrekk og andre åpninger som under normal drift ikke forventes å slippe ut brennbare stoffer i atmosfæren. B.3 Vurdering av utslippsgrader Feilvurdering av utslippsgraden kan kompromittere utfallet av hele prosedyren. Selv om utslippsgraden er definert (se 3.4.2, og 3.4.4), er det i praksis ikke alltid lett å skille en utslippsgrad fra en annen. For eksempel er det vanligvis vurdert at ethvert utslipp som ikke forekommer i normal drift har sekundær utslippsgrad, og forventet varighet av utslippet neglisjeres vanligvis. Konseptet med sekundær utslippsgrad baseres imidlertid på antagelsen om at utslippet kun varer i en kort periode. Dette innebærer at et potensielt pågående utslipp vil oppdages like etter utslippet og at avvergende tiltak vil iverksettes så snart som mulig. Slik antagelse peker på behovet for regelmessig overvåking og vedlikehold av utstyr og installasjon. Dersom det ikke eksisterer regelmessig overvåking og vedlikeholdet er dårlig, kan utslipp naturlig nok vare i timer eller dager før det blir oppdaget. Slik forsinket deteksjon betyr ikke dermed at utslippskilden bør angis som primær eller kontinuerlig. Det er mange fjerntliggende installasjoner uten tilsyn, hvor et utslipp kan oppstå uten å bli oppdaget før det har gått lang tid, men selv slike installasjoner bør overvåkes og kontrolleres på rimelig regelmessig basis. Vurdering av utslippsgraden må derfor baseres på nøye overveielse og forutsetning av at overvåking og kontroll av utstyr og installasjoner utføres på rimelig måte i henhold til fabrikantens instruksjoner, relevante forskrifter og sunn ingeniørpraksis. Områdeklassifisering bør ikke være et dekke for dårlig vedlikeholdspraksis, men brukeren må være klar over at dårlig praksis kan kompromittere det etablerte grunnlaget for områdeklassifiseringen. Det er mange tilfeller av utslipp som tilsynelatende passer godt med definisjonen primær utslippsgrad. Når man imidlertid gransker utslippets reaksjonsmønster, kan det avdekkes at utslippet skjer så ofte og er så uforutsigbart at man ikke rimeligvis kan forsikre seg mot at en eksplosiv atmosfære kan eksistere nær utslippskilden. I slike tilfeller kan

55 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 source of release. In such cases the definition of continuous grade of release may be more suitable. Therefore the definition of a continuous grade of release implies not only continuous releases but releases with a high frequency as well (see 3.4.2). definisjonen for kontinuerlig utslippsgrad være bedre egnet. Derfor innebærer definisjonen for kontinuerlig utslippsgrad ikke bare et kontinuerlig utslipp, men også utslipp som oppstår ofte (se 3.4.2). B.4 Summation of releases In indoor areas with more than one source of release, in order to determine the type and extent of zones, the releases need to be summated before the degree of dilution and background concentration is determined. Since continuous grade releases, by definition, can be expected to be releasing most if not all of the time, then all continuous grade releases should be included. Primary grade releases occur in normal operation but it is unlikely that all of these sources will be releasing at the same time. Knowledge and experience of the installation should be used to determine the maximum number of primary grade releases that may release simultaneously under worst conditions. Secondary grade releases are not expected to release in normal operation so, given that it is unlikely that more than one secondary source would release at any one time, only the largest secondary release should be considered. The summation of sources of release with regular (i.e. predictable) activity should be based on detailed analysis of operating conditions. In the determination of the summated releases (both mass and volumetric): the overall continuous release is the sum of all the individual continuous releases, the overall primary release is the sum of some of the individual primary releases combined with the overall continuous release, the overall secondary release is the largest individual secondary release combined with the overall primary release. Where the same flammable substance is released from all of the release sources then the release rates (both mass and volumetric) can be summated directly. However, when the releases are of different flammable substances, the situation is more complex. In the determination of the degree of B.4 Summering av utslipp For å fastslå sonetype og soneutstrekning i områder innendørs med mer enn én utslippskilde, er det nødvendig å summere utslippene før fortynningsgrad og bakgrunnskonsentrasjon bestemmes. Ettersom utslipp med kontinuerlig utslippsgrad per definisjon kan forventes å ha utslipp mesteparten av tiden, om ikke hele tiden, skal alle utslipp med kontinuerlige utslippsgrad inkluderes. Utslipp med primær utslippsgrad oppstår i normal drift, men det er usannsynlig at alle utslippskildene gir utslipp samtidig. Kunnskap og erfaring med installasjonen bør brukes til å bestemme det maksimale antall utslipp med primær utslippsgrad som kan gi samtidig utslipp under verste forhold. Utslipp med sekundær utslippsgrad forventes ikke å gi utslipp i normal drift. Under forutsetning av at det er usannsynlig at mer enn en sekundær kilde vil gi samtidig utslipp, bør kun det største sekundære utslippet tas med i betraktning. Summering av regelmessige utslipp (dvs. forutsigbare) skal baseres på detaljert analyse av driftsforhold. Ved fastsettelse av summert utslipp (både masse og volum) er: Samlet kontinuerlig utslipp er summen av alle de individuelle kontinuerlige utslippene Samlet primært utslipp er summen av noen av de individuelle primære utslippene kombinert med samlet kontinuerlig utslipp. Samlet sekundært utslipp er det største individuelle sekundære utslippet kombinert med samlet primært utslipp Hvor det brennbare stoffet som frigis fra alle utslippskilder er identisk, kan utslippsrater (både masse og volumetriske) summeres direkte. Når utslippene består av forskjellige brennbare stoffer, er imidlertid situasjonen mer kompleks. Ved fastsettelse av fortynningsgraden (se Figur

56 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 dilution (see Figur C.1), the release characteristics need to be determined for each flammable substance before any summation takes place. The secondary release with the highest value should be used. In the determination of the background concentration (see equation C.1) the volumetric release rates can be summated directly. The critical concentration with which the background concentration is compared is a proportion of the LFL (typically 25 %). Since there are a number of different flammable substances being released the combined LFL should be used as the comparator. In general, continuous and primary sources of release should preferably not be located in areas with a low degree of dilution. Either the sources of release should be relocated, ventilation should be improved or the grade of release should be reduced. B.5 Hole size and source radius The most significant factor to be estimated in a system is the hole radius. It determines the release rate of the flammable substance and thus eventually the type of zone and the extent of the zone. Release rate is proportional to the square of the hole radius. A modest underestimate of the hole size will therefore lead to a gross underestimate of the calculated value for release rate, which should be avoided. Overestimate of the hole size will lead to a conservative calculation which is acceptable for safety reasons, however, the degree of conservatism should also be limited because it eventually results with overlarge zone extents. A carefully balanced approach is therefore needed when estimating the hole size. NOTE While the term hole radius is used, most unintended holes are not round. In such cases the coefficient of discharge is used as a compensating term to reduce the release rate given a hole of equivalent area. For continuous and primary grades of release the holes sizes are defined by the size and the shape of the release orifice, e.g. various vents and breather valves where the gas is released under relatively predictable conditions. A guide to hole sizes that may be considered for secondary grade releases is included in Table B.1. C.1), er det nødvendig å fastslå utslippsegenskapene for hvert brennbart stoff før summering. Det sekundære utslippet med høyest verdi bør benyttes. Ved fastsettelse av bakgrunnskonsentrasjon (se formel C.1) kan volumetrisk utslippsrate summeres direkte. Kritisk konsentrasjon som bakgrunnskonsentrasjon sammenlignes med, er en del av LFL (vanligvis 25%). Siden det er en rekke ulike brennbare stoffer som frigis, bør den kombinerte LFL benyttes som komparator. Generelt bør kontinuerlige og primære utslippskilder helst ikke plasseres i områder med lav fortynningsgrad. Enten bør utslippskildene flyttes, ventilasjon forbedres eller utslippsgraden reduseres. B.5 Kildens hullstørrelse og radius Den mest avgjørende faktoren som bestemmes i et system er hullradiusen. Den bestemmer utslippsraten til det brennbare stoffet, og dermed sonetype og soneutstrekning. Utslippsraten er proporsjonal med kvadratet av hullradiusen. En beskjeden underestimering av hullstørrelsen vil derfor føre til en grov feilvurdering av den beregnede utslippsraten, og bør unngås. Overvurdering av hullstørrelsen vil føre til en konservativ beregning, noe som kan aksepteres av sikkerhetsgrunner, men graden av konservatisme bør også begrenses fordi det resulterer i for store soneutstrekninger. En nøye balansert tilnærming er derfor nødvendig ved estimering av hullstørrelsen. MERKNAD Begrepet «hullradius» brukes, men likevel er de fleste utilsiktede hull ikke runde. I slike tilfeller brukes utløpskoeffisienten som kompenserende term for å redusere utslippsraten for et gitt hull med ekvivalent areal. For utslipp med kontinuerlig og primær utslippsgrad er hullstørrelse definert av størrelsen og formen på utslippsåpningen, f.eks. ulike avtrekk og lufteventiler hvor gassen frigjøres under relativt forutsigbare forhold. En guide for hullstørrelser som kan benyttes for sekundære utslipp er inkludert i Tabell B.1.

57 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Table B.1 Suggested hole cross sections for secondary grade of releases Leak Considerations Type of item Item Typical values for the conditions at which the release opening will not expand Typical values for the conditions at which the release opening may expand, e.g erosion Typical values for the conditions at which the release opening may expand up to a severe failure, e.g blow out S (mm 2 ) S (mm 2 ) S (mm 2 ) Flanges with compressed fibre gasket or similar 0,025 up to 0,25 0,25 up to 2,5 (sector between two bolts) (gasket thickness) usually 1 mm Sealing elements on fixed parts Sealing elements on moving parts at low speed Sealing elements on moving parts at high speed a b c d e Flanges with spiral wound gasket or similar Ring type joint connections Small bore connections up to 50 mm a Valve stem packings Pressure relief valves b Pumps and compressors c 0,025 0,25 (sector between two bolts) (gasket thickness) usually 0,5 mm 0,1 0,25 0,5 0,025 up to 0,1 0,1 up to 0,25 1,0 0,25 2,5 To be defined according to Equipment Manufacturer s Data but not less than 2,5 mm 2 d 0,1 (orifice section) NA NA NA 1 up to 5 To be defined according to Equipment Manufacturer s Data and/or Process Unit Configuration but not less than 5 mm 2 d and e Hole cross sections suggested for ring joints, threaded connections, compression joints (e.g.,metallic compression fittings) and rapid joints on small bore piping. This item does not refer to full opening of the valve but to various leaks due to malfunction of the valve components. Specific applications could require a hole cross section bigger than suggested. Reciprocating Compressors The frame of compressor and the cylinders are usually not items that leak but the piston rod packings and various pipe connections in the process system. Equipment Manufacturer's Data Cooperation with equipment's manufacturer is required to assess the effects in case of an expected failure (e.g. the availability of a drawing with details relevant to sealing d evices). Process Unit Configuration In certain circumstances (e.g. a preliminary study), an operational analysis to define the maximum accepted release rate of flammable substance may compensate lack of equipment manufacturer s data. NOTE Other typical values may also be found in national or industry codes relevant to specific applications.

58 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Tabell B.1 Foreslåtte hulltverrsnitt for sekundær utslippsgrad Lekkasjevurderinger Utstyrstype Del Typiske verdier for forhold som innebærer at utslippsåpningen ikke vil ekspandere Typiske verdier for forhold som innebærer at utslippsåpningen kan ekspandere, f.eks. ved erosjon Typiske verdier for forhold som innebærer at utslippsåpningen kan utvides til en alvorlig feil, f.eks. utblåsing S (mm 2 ) S (mm 2 ) S (mm 2 ) Flens med komprimert fiberpakning eller lignende 0,025 opptil 0,25 0,25 opptil 2,5 (sektor mellom to bolter) (pakningstykkelse) vanligvis 1 mm) Tettingselementer på faste deler føyninger Tettingselementer på bevegelige deler ved lav hastighet Tettingselementer på bevegelige deler i høy hastighet Flens med spiralpakning eller lignende Feste for sirkulære sammen- Borede fester med liten diameter, inntil 50 mm a Ventilspindelpakninger Sikkerhetsventiler b Pumper og kompressorer c 0,025 0,25 (sektor mellom to bolter) (pakningstykkelse) vanligvis 0,5 mm) 0,1 0,25 0,5 0,025 opptil 0,1 0,1 opptil 0,25 1,0 0,25 2,5 Defineres av utstyrsfabrikantdata, men ikke mindre enn 2,5 mm 2 d 0,1 (åpningsareal) NA NA NA 1 opptil 5 Defineres ut fra utstyrsfabrikantdata og/eller prosessenhetens utforming, men ikke mindre enn 5 mm 2 d og e a Foreslått hulltverrsnitt for ringskjøt, gjengede forbindelser, kompresjonsforbindelser (f.eks. metalliske kompresjonskoblinger) og hurtigkoblinger på rør med mindre hulldiametere b c d e Dette punktet korresponderer ikke til full åpning av ventilen, men til ulike lekkasjer grunnet funksjonsfeil i ventilkomponentene. Særskilte innretninger kan innebære at et større hulltverrsnitt bør velges enn det som foreslås Stempelkompressorer kompressorens ramme og sylindere er vanligvis ikke enheter som lekker, men stempelstangpakninger og ulike rørtilkoblinger i prosesssystemet Utstyrsfabrikantdata samarbeid med utstyrsfabrikanten er nødvendig for å vurdere virkningen av en forventet feil (f.eks. tilgjengeligheten til en tegning med beskrivelser som er relevante for tettingselementer) Prosessenhetens konfigurasjon under bestemte forhold (f.eks. innledende undersøkelser) kan en operativ analyse for å definere maksimum tillatt utslippsrate av brennbare stoffer kompensere for mangel på data fra utstyrsfabrikanten MERKNAD Andre særskilte verdier som gjelder for bestemte anordninger kan også finnes i nasjonale forskrifter eller industrielle spesifikasjoner.

59 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Lower values in a range should be selected for ideal conditions where the likelihood of failure is low, e.g. operating at well below design ratings. Higher values in a range should be selected where operating conditions are close to design ratings and where adverse conditions such as vibration, temperature variations, poor environmental conditions or contamination of gases may increase the likelihood of failure. Generally, unattended installations require special considerations to avoid severe failure scenarios. The basis for selection of a hole size should be properly documented. Lavere verdier i et utvalg skal velges for ideelle forhold der sannsynligheten for feil er lav, f.eks. ved drift godt under designbetingelsene. Høyere verdier i et område skal velges der forholdene er nær design og hvor ugunstige forhold som vibrasjon, temperaturvariasjoner, ekstreme forhold eller forurensning av gasser kan øke sannsynligheten for feil. Vanligvis krever uovervåkede installasjoner spesielle hensyn for å unngå alvorlige feilscenarier. Grunnlaget for valg av hullstørrelse skal dokumenteres ordentlig. B.6 Forms of release B.6 Former for utslipp Figure B.1 illustrates the general nature of different forms of release. Figur B.1 illustrerer det generelle reaksjonsmønsteret til ulike former for utslipp.

60 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Buoyant gas (lighter than air) Buoyant At low pressure See eq. B.3 Neutrally buoyant gas Neutral Obstructed release See eq. B.4 Dense gas (heavier than air) Heavy Gases and vapours At high pressure Hot gas Initially buoyant Source of release Gases liquefied under pressure Gases liquefied by refrigera tion Flash evaporation Flammable liquids Flammable or combustible liquids Boiling pool See eq. B.6 Non boiling evaporative pools See eq. B.6 Possibility of mists See Annex G Sonic gas jet See eq. B.4 Conden sation Heat evapor ation Heat evapor ation Figure B.1 Forms of release Self diluted See Figure C.2 Cold gas Cold gas Aerosol Cold gas Vapour Initially heavy Any (depending on gas conditions and nature of release) Heavy Heavy Heavy Consider larger zone extent IEC

61 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Gass m/positiv oppdrift (lettere enn luft) Lett Ved lavt trykk Se formel B.3 Gass m/nøytral oppdrift Nøytral Hindret utslipp Se formel. B.4 Gass m/negativ oppdrift (tyngre enn luft) Tung Gasser og damper Ved høyt trykk Varm gass Lett til å begynne med Utslipps -kilde Flytende gasser under trykk Flytende nedkjølt gass Brennbare væsker Brennbare eller lettantennelige væsker Kokende pøl Se formel. B.6 Ikke-kokende fordampende pøl Se B.6 Mulig tåkedannelse Se Tillegg G Varmefordamping Overlydsgassjet Se formel. B.4 Kondensering Varmefordamping Figur B.1 Former for utslipp Tung Vurder større soneutstrekning Hurtigfordamping Selvfortynnet Se Figur C.2 Kald gass Kald gass Aerosol Kald gass Damp Tung til å begynne med Alle (avhengig av gasstilstand og reaksjonsmønster) Tung Tung IEC

62 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 B.7 Release rate B.7 Utslippsrate B.7.1 General The release rate depends on parameters such as: a) Nature and type of release This is related to the physical characteristics of the source of release, for example, an open surface, leaking flange, etc. b) Release velocity For a given source of release, the release rate increases with the release pressure. For a subsonic release of gas, the release velocity is related to the process pressure. The size of a cloud of flammable gas or vapour is determined by the rate of flammable vapour release and the rate of dilution. Gas and vapour flowing from a leak at high velocity will entrain air and may be self-diluting. The extent of the explosive gas atmosphere may be almost independent of air flow. If the substance is released at low velocity or if its velocity is reduced by impingement on a solid object, it will be carried by the air flow and its dilution and extent will depend on air flow. c) Concentration The mass of flammable substance released increases with the concentration of flammable vapour or gas in the released mixture. d) Volatility of a flammable liquid This is related principally to the vapour pressure, and the enthalpy (heat) of vaporization. If the vapour pressure is not known, the boiling point and flashpoint can be used as a guide. An explosive atmosphere cannot exist if the flashpoint is above the relevant maximum temperature of the flammable liquid (see NOTE 1).The lower the flashpoint, the greater may be the extent of the zone. However, if a flammable substance is released in a way that forms a mist (for example, by spraying) an explosive atmosphere may be formed below the flashpoint of the substance. NOTE 1 Published tables and experimentation giving data on flashpoint may not record accurate values and test data will vary. Unless values for flashpoint are known to be accurate, some margin of error is allowed against quoted values. A margin of B.7.1 Generelt Utslippsrate avhenger av parametere som: a) Utslippstype og reaksjonsmønster Dette er relatert til utslippskildens fysiske egenskaper, for eksempel en åpen overflate, en lekk flens, etc. b) Utslippshastighet For en gitt utslippskilde øker utslippsraten med utslippstrykket. For et gassutslipp med underlydshastighet er hastigheten knyttet til prosesstrykket. Størrelsen på en brennbar gass- eller dampsky bestemmes av utslippsraten og fortynningsraten. Gass og damp som strømmer fra en lekkasje i høy hastighet vil blande seg med luften og kan være selvfortynnende. En eksplosiv gass-atmosfæres utstrekning kan tilnærmet være uavhengig av luftstrømmen. Hvis stoffet slipper ut med lav hastighet eller at hastigheten reduseres fordi den treffer et fast objekt, vil stoffet bli tatt av luftstrømmen og dets fortynning og utstrekning vil avhenge av luftstrømning. c) Konsentrasjon Massen av brennbart utslipp øker med konsentrasjonen av brennbar damp eller gass i utslippet. d) Flyktigheten til en brennbar væske Dette er i prinsippet relatert til damptrykket og entalpi (varmen) til fordampingen. Hvis damptrykket ikke er kjent, kan kokepunktet og flammepunktet brukes som en pekepinn. En eksplosiv atmosfære kan ikke eksistere dersom flammepunktet er høyere enn en brennbar væskes aktuelle temperatur (se MERKNAD 1). Jo lavere flammepunkt, desto større utstrekning kan sonen få. Hvis et brennbart stoff slippes ut slik at det dannes en tåke (for eksempel ved sprøyting) kan det imidlertid dannes en eksplosiv atmosfære under stoffets flammepunkt. MERKNAD 1 Publiserte tabeller og eksperimenter som oppgir data på flammepunkt gir ikke nødvendigvis nøyaktige verdier, og testverdier vil variere. Med mindre verdiene for flammepunkt er kjent som nøyaktige, tillates noe feilmargin mot

63 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 ± 5 deg C for pure liquids, with greater margins for mixtures are not uncommon. NOTE 2 There are two measures of flash point; closed cup and open cup. For closed equipment, and to be more conservative, the closed cup flash point should be used. For a flammable liquid in the open, the open cup flash point may be used. NOTE 3 Some liquids (for example, some halogenated hydrocarbons) do not possess a flashpoint although they are capable of producing an explosive gas atmosphere. In these cases, the equilibrium liquid temperature which corresponds to the saturated concentration at the lower flammable limit should be compared with the relevant maximum liquid temperature. e) Liquid temperature B.7.2 Increasing liquid temperature increases the vapour pressure, thus increasing the release rate due to evaporation. NOTE 4 The temperature of the liquid may be increased after it has been released, for example, by a hot surface or by a high ambient temperature. However, vapourisation will also tend to cool the liquid until an equilibrium condition is reached based on the energy input and the enthalpy of the liquid. B General Estimation of Release Rate The equations and assessment methodologies presented in this clause are not intended to be applicable to all installations and only apply to the limited conditions noted in each section. The equations also provide indicative results due to the restrictions of trying to describe complex matters with simplified mathematical models. Other calculation methods may also be adopted. The following equations give the approximate release rates of flammable liquids and gases. Further refinement of release rate estimation would be achieved with consideration of properties of any openings and the viscosity of the liquid or gas. Viscosity may significantly reduce the release rate if the opening, through which the flammable substance is released, is long compared to the width of the opening. These factors are normally considered in the coefficient of discharge (C d 1). The coefficient of discharge C d is an empirical value which is obtained through a series of experiments for specific cases of release and for specific orifice details. As a result C d may take a different value for each particular case of release. A C d of not less than 0,99 for items with regularly shaped holes, e.g. for vents, and 0,75 for irregular holes can be a reasonably safe approximation if there is no other relevant angitte verdier. En margin på ± 5 C for rene væsker og større marginer for blandinger er ikke uvanlig. MERKNAD 2 Det finnes to typer mål for flammepunkt; «closed cup» og «open cup». For lukket utstyr, og for å være mer konservativ, bør lukket-kopp-flammepunkt brukes. For en brennbar væske i friluft kan åpen-kopp-flammepunkt brukes. MERKNAD 3 Noen væsker (for eksempel noen halogenerte hydrokarboner) har ikke flammepunkt, selv om de er i stand til å danne en eksplosiv gassatmosfære. I slike tilfeller bør væskens likevektstemperatur, som tilsvarer mettet konsentrasjon ved nedre eksplosjonsgrense, sammenlignes med relevant maksimal væsketemperatur. e) Væsketemperatur B.7.2 Økende væsketemperatur øker damptrykket, og dermed øker utslippsraten på grunn av fordamping. MERKNAD 4 Væskens temperatur kan øke etter at den har sluppet ut, for eksempel mot en varm overflate eller ved høy omgivelsestemperatur. Men fordamping vil også bidra til kjøling av væsken inntil en likevektstilstand oppnås basert på energitilførsel og væskens entalpi. B Estimering av utslippsrate Generelt Ligningene og vurderingsmetodene i dette avsnittet er ikke ment å gjelde for alle installasjoner, og gjelder bare for de begrensede forhold beskrevet i hvert enkelt avsnitt. Ligningene gir også veiledende resultater på grunn av begrensningene i forsøk på å beskrive kompliserte sammenhenger med forenklede matematiske modeller. Andre beregningsmetoder kan også tas i bruk. Følgende formler gir tilnærmede utslippsrater for brennbare væsker og gasser. Ytterligere tilnærming av utslippsrate kan oppnås ved vurdering av egenskapene til utslippsåpninger og viskositeten til gassen eller væsken. Viskositet kan redusere utslippsraten betydelig dersom åpningen som slipper ut brennbart stoff er lang i forhold til bredden. Disse faktorene er normalt medberegnet i utslippskoeffisienten (C d 1). Utslippskoeffisienten C d er en empirisk verdi som er fremkommet gjennom en serie eksperimenter for spesielle tilfeller av utslipp og for bestemte beskrevne åpninger. Et resultat av dette er at C d kan ha forskjellig verdi for hvert enkelt tilfelle av utslipp. En C d på ikke mindre enn 0,99 for tilfeller med jevnt formede hull, f.eks. avtrekk, og 0,75 for ujevne hull kan være en rimelig sikker tilnærming dersom det

64 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 information upon which to make the assessment. If C d is applied to the calculations the value applied should be used by reference to a suitable guide for the application. B Release rate of liquids The release rate of liquid can be estimated by means of the following approximation: ikke foreligger annen relevant informasjon for å gjennomføre vurderingen. Dersom C d benyttes i beregningene, bør verdien som brukes innhentes fra en relevant veiledning for innretningen. B Utslippsrate for væsker Utslippsraten for væske kan anslås med følgende tilnærming: W C S 2 p kg/s (B.1) d The rate of vapourisation of a liquid release is then required to be determined. Liquid releases may take many forms. The nature of the release and how any vapour or gas is generated is also dependant on many variables. Examples of releases include: a) Two phase release (i.e. combined liquid and gas release) Liquids such as liquefied petroleum gas (LPG), may include both gas and liquid phases either immediately before the release orifice or after the release orifice through a variety of thermodynamic or mechanical interactions. This may further lead to droplet and/or pool formation which results in further boiling of the liquid contributing to the vapour cloud. b) Single phase release of a non-flashing liquid For liquids with higher boiling points (above atmospheric ranges) the release will generally include a significant liquid component which may evaporate near the source of release. The release may also break up into small droplets as a result of a jet action. Vapour released will then depend on any jet formation and vapourisation from the point of release, from any droplets or any subsequent pool formation. Due to the large number of conditions and variables a methodology for assessing the vapour conditions of a liquid release is not provided in this standard. Users should carefully select a suitable model observing any limitations of the model and/or applying an appropriately conservative approach with any results. Det er dermed nødvendig å fastsette fordampingsraten fra et væskeutslipp. Flytende utslipp kan ta mange former. Utslippets reaksjonsmønster og hvordan damp eller gass dannes avhenger også av mange variabler. Eksempler på utslipp omfatter: a) To-fase-utslipp (dvs. kombinert utslipp av væske og gass). Væsker, slik som flytende petroleumsgass (LPG), kan være i både gass- og væskefase enten rett før utslippsåpningen, eller etter utslippsåpning ved en rekke termodynamiske eller mekaniske samhandlinger. Videre kan dette føre til dråpe- og/eller pøldannelse, som igjen fører til ytterligere koking av væsken, og bidrar dermed til dampskyen. b) En-fase-utslipp av en ikkehurtigfordampende væske. For væsker med høyere kokepunkt (over atmosfæriske tilstander) vil utslippet vanligvis omfatte en vesentlig væskekomponent som kan fordampe nær utslippskilden. Utslipp kan også brytes opp i små dråper som følge av et jetutslipp. Utsluppet damp vil deretter avhenge av hvorvidt det dannes en gassjetstrøm og fordamping fra utslippspunktet, fra dråper eller eventuell pøldannelse. På grunn av det store antallet ulike forhold og variabler er det i denne normen ikke angitt en metodikk for å vurdere dampforholdene i et væskeutslipp. Brukere bør nøye velge en passende modell, kjenne modellens eventuelle begrensninger og/eller bruke en tilstrekkelig konservativ tolkning av ethvert resultat.

65 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 B B Release rate of gas or vapour General The equations below are considered to provide reasonable estimations of release rate for gases. If the gas density approaches that of liquefied gas then two phase releases may need to be considered as noted in B The release rate of gas from a container can be estimated based on adiabatic expansion of an ideal gas if the pressurized gas density is much lower than liquefied gas density. The velocity of released gas is choked (sonic) if the pressure inside the gas container is higher than the critical pressure p c B B Utslippsrate for gass eller damp Generelt Formlene nedenfor anses å gi rimelig tilnærmet utslippsrate for gasser. Dersom gasstettheten nærmer seg flytende gass kan det være nødvendig å vurdere to-fase-utslipp, som nevnt i B Utslippsraten til gass fra en beholder kan estimeres basert på adiabatisk ekspansjon av en ideell gass dersom tettheten til den trykksatte gassen er mye lavere enn tetthet til flytende gass. Hastigheten på gassutslippet strupes (overlydshastighet) dersom trykket i beholderen blir høyere enn det kritiske trykket p c Critical pressure is determined by the following equation: For ideal gas the equation may be used Kritisk trykk bestemmes av følgende ligning: /( 1) 1 p c pa Pa 2 (B.2) M c NOTE For the majority of gases the approximation p c 1,89 p a will generally serve the purpose for a quick estimate. Critical pressures are generally low compared with the majority of operating pressures found in common industrial processes. Pressures below the critical pressure are normally found in terminal gas supply lines to fired equipment like e.g., heaters, furnaces, reactors, incinerators, vaporizers, steam generators, boilers and other process equipment. Such pressures can also be found in atmospheric storage tanks with moderate overpressures (usually up to 0,5 barg). In the following equations the compressibility factor for ideal gases is 1,0. For the real gases, the compressibility factor takes values below or above 1,0 depending on type of the gas concerned, the pressure and the temperature. For low to medium pressures, Z =1,0 can be used as a reasonable approximation and may be conservative. For higher pressures, e.g. above 50 bar, and where improved accuracy is required the real compressibility factor should be applied. The values for compressibility M c p For ideell gass kan ligningen p R benyttes MERKNAD For flertallet av gasser vil tilnærmingen p c 1,89 p a generelt tjene formålet for et raskt estimat. Kritisk trykk er generelt lavt sammenlignet med de fleste driftstrykk i vanlige industrielle prosesser. Trykk under kritisk trykk finnes normalt i gassforsyningslinjer til fyrt utstyr, f.eks. varmeapparater, ovner, reaktorer, forbrenningsanlegg, fordampere, dampgeneratorer, kjeler og annet prosessutstyr. Slike trykk kan også finnes i atmosfæriske lagertanker med moderat overtrykk (vanligvis opptil 0,5 barg). I de følgende formlene er kompressibilitetsfaktoren for ideelle gasser 1,0. For de reelle gassene er kompressibilitetsfaktoren verdier under eller over 1,0, avhengig av gasstype, trykk og temperatur. For lavt til middels trykk kan Z = 1,0 brukes som rimelig tilnærming og kan også være konservativ. For høyere trykk, f.eks. over 50 bar, og hvor bedre nøyaktighet er nødvendig, bør reell kompressibilitetsfaktor brukes. Verdiene for kompressibilitetsfaktor kan finnes i bøker for gassegenskaper.

66 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 factor can be found in data books for gas properties. B Release rate of gas with non choked gas velocity (subsonic releases) Non choked gas velocity is a discharge velocity below the speed of sound for the particular gas. The release rate of gas from a container, if the gas velocity is non-choked, can be estimated by means of the following approximation: B Utslippsrate for gass med ikke-strupet gasshastighet (utslipp med underlydshastighet) Ikke-strupet gasshastighet er en utslippshastighet under lydhastigheten for den bestemte gassen. Utslippsraten for gass fra en beholder, hvis gasshastigheten er ikke-strupet, kan estimeres med følgende tilnærming: ( 1)/ 1/ M 2 pa a g d 1 p W C S p kg/s (B.3) Z R T 1 p p B Release rate of gas with choked gas velocity (sonic releases) Choked gas velocity (see B.7.2.3) is equal to the speed of sound for the gas. This is the maximum theoretical discharge velocity. The release rate of gas from a container, if the gas velocity is choked, can be estimated by means of the following approximations: The volumetric flow rate of gas in (m 3 /s) is equal to: where B Utslippsrate for gass med strupet gasshastighet (utslipp med overlydshastighet) Strupet gasshastighet (se B.7.2.3) er lik lydens hastighet for gassen. Dette er maksimal teoretisk utslippshastighet. Utslippsraten for gass fra en beholder hvis gasshastigheten er strupet, kan estimeres ved bruk av følgende tilnærming: ( 1) / ( 1) M 2 W g Cd S p kg/s Z R T 1 (B.4) Volumetrisk strømmingsrate for gass i (m 3 /s) er gitt av: Wg Q m 3 / s g (B.5) g pa M g R T hvor is the density of the gas (kg/m 3 ); er gassens tetthet (kg/m 3 ). a

67 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 NOTE Where the temperature of the gas at the release opening may be below the ambient temperature, T a is often used as equal to the gas temperature to provide an approximation for the purpose of easier calculation. B.7.3 Release rate of evaporative pools Evaporative pools may be the result of liquid spillage or leakage but also part of a process system where a flammable liquid is stored or handled in an open vessel. The assessment in this section does not apply to thin surface spills since no account is taken for specific factors that may be relevant to such spills e.g. thermodynamic input from the surface on which the liquid is spilt. The following assumptions are made concerning the assessment below: MERKNAD Gasstemperaturen antas ofte å være lik T a for å forenkle beregningen, siden temperaturen på gass ved utslippsåpningen kan være under omgivelsestemperaturen. B.7.3 Utslippsrate fra pøler som fordamper Fordamping fra pøler kan være et resultat av søl eller lekkasje, men det kan også komme av et prosess-system der brennbar væske lagres eller håndteres i åpen beholder. Vurderingen i dette avsnittet gjelder ikke for søl med tynn overflate fordi det ikke blir tatt hensyn til spesifikke faktorer relevant for slikt søl, f.eks. termodynamisk innvirkning fra overflaten der væsken søles. Følgende forutsetninger er gitt for vurderingen nedenfor: There is no phase change and the plume is at ambient temperature (phase and temperature changes would cause variations in dispersion and evaporation rates). The flammable substance released is neutrally buoyant. Heavier than air vapour is treated the same way as neutrally buoyant gases in this analysis which will lead to a comparable assessment. A continuous release for catastrophic spillage loss is not considered in this analysis. Liquids are instantaneously spilled from containment onto a flat, level surface forming a 1 cm deep pool and are allowed to evaporate at ambient conditions. Then the evaporation rate could be estimated by using following equation: 0,78 NOTE 1 The source of this equation is U.S. Environmental Protection Agency, Federal Emergency Management Agency, U.S. Department of Transportation, Technical Guidance for Hazard Analysis Emergency Planning for Extremely Hazardous Substances, December NOTE 2 Vapour pressure can be estimated through various methods, e.g. derived from Antoine s equation. NOTE 3 It is assumed that the vapour pressure at the boiling temperature is 101,3 kpa. Since the density of the vapour in (kg/m 3 ) is: Det er ingen faseendring og skyen har omgivelsestemperatur (fase- og temperaturendringer ville forårsake variasjoner i sprednings- og fordampingsrater). Det brennbare utslippet er oppdriftsmessig nøytralt. Damp tyngre enn luft behandles på samme måte som nøytrale gasser i denne analysen, som vil gi en sammenlignbar vurdering. Et kontinuerlig utslipp med katastrofalt søl vurderes ikke i denne analysen. Uten å ta hensyn til tiden, søles væske fra en beholder på en flat, jevn overflate og danner en 1 cm dyp væskepøl som fordamper ved omgivelsestemperatur. Deretter kan fordampnigshastighet estimeres ved hjelp av følgende ligning: 0,667 6,55 uw Ap pv M We kg/s (B.6) RT MERKNAD 1 Kilden til denne ligningen er US Environmental Protection Agency, Federal Emergency Management Agency, US Department of Transportation, Technical Guidance for Hazard Analysis Emergency Planning for Extremely Hazardous Substances, December MERKNAD 2 Damptrykket kan estimeres med ulike metoder, f.eks. metode avledet fra Antoines ligning. MERKNAD 3 Det antas at damptrykket ved kokepunkttemperaturen er 101,3 kpa. Ettersom damptettheten i (kg/m 3 ) er:

68 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 g pa M R T a kg/m 3 then, the volumetric evaporation rate in (m 3 /s) is approximately: så er den volumetriske fordampingsraten i (m 3 /s) tilnærmet: 0,78 6,5 uw Ap pv Ta 3 Q m /s g (B.7) 5 0, M T NOTE 4 Since p v increases with liquid temperature then the evaporation rate ultimately increases with the rise of T. If we assume that the pool surface area is 1,0 m 2 that the wind speed above ground level is 0,5 m/s and that the liquid temperature is equal to the ambient temperature, then the volumetric evaporation rate in (m 3 /s) would be: The real pool area should be based on the quantity of the spilled liquid and the local conditions such as gradient and bunding at the spill location. The wind speeds for evaluation of evaporation rate shall be consistent with the wind speeds in later calculations for estimating the degree of dilution (see C.3.4). It should be emphasized that increasing the wind, speed will increase evaporation but at the same time contributes to the dilution of flammable gas or vapour. 5 MERKNAD 4 Siden p v øker med væsketemperaturen, vil fordampningsraten stige når T øker. Hvis vi antar at overflaten på pølområdet er 1,0 m 2, vindhastighet over bakken 0,5 m/s og væsketemperaturen tilsvarer omgivelsestemperaturen, vil fordampings-hastigheten i volum (m 3 /s) tilsvare: 3,78 10 p 3 Q v m /s g (B.8) 0,333 M Det reelle pølarealet bør baseres på mengde sølt væske og lokale forhold som fall/helling og spillkanter på utslippsstedet. Vindhastighetene benyttet for vurdering av fordampingshastighet skal samsvare med vindhastigheten i senere beregning av estimert fortynningsgrad (se C.3.4). Det bør understrekes at med økende vind vil fordampingen øke, men samtidig bidra til fortynning av brennbar gass eller damp.

69 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Specific Volumetric Evaporation Rate Q g1 (m/s) Spesifikk volumetrisk fordampningsrate ,5 2 1,5 u w = 0,5 m/s T = T a 1 0,5 Metanol Benzen 0 Pentan Bensin av forskjellig grad Damptrykk p v (kpa) Vapour pressure IEC Figure B.2 Volumetric evaporation rate of liquids The chart in Figure B.2 is based upon equation B.8. The values on the vertical axis refer to the pool surface area of 1,0 m 2. Thus the evaporation rate is obtained by multiplying the value on the vertical axis with the real pool surface area. The wind speed of 0,5 m/s is characteristic for meteorological calm just above ground level. Typically, it represents the worst case regarding dispersion of the vapour but not the worst case with respect to evaporation rate. The value for vapour pressure on the horizontal axis should be taken for the relevant liquid temperature. Gasoline of various grades Atmosfærisk trykk Athmospheric pressure Figur B.2 Volumetrisk fordampingsrate for væsker Diagrammet i Figur B.2 er basert på formel B.8. Verdiene på den loddrette aksen referer til en bassengoverflate på 1,0 m 2. Dermed oppnås fordampingshastighet ved å multiplisere verdien på den loddrette aksen med overflaten på det virkelige pølarealet. Vindhastighet på 0,5 m/s er karakteristisk for meteorologisk vindstille like over bakkenivå. Vanligvis er dette det verste tilfellet mht. spredning av dampen, men ikke verste tilfelle med hensyn til fordampingsrate. Verdien for damptrykket på den vannrette aksen skal relateres til relevant væsketemperatur.

70 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 B.8 Release from openings in buildings B.8 Utslipp fra åpninger i bygninger B.8.1 General The following clause provides examples for openings in buildings or walls. They are not intended to be rigidly applied and may need to be varied to suit the particular situation. B.8.2 Openings as possible sources of release Openings between areas should be considered as possible sources of release. The grade of release will depend upon: B.8.3 the zone type of the adjoining area, the frequency and duration of opening periods, the effectiveness of seals or joints, the difference in pressure between the areas involved. Openings classification For the purpose of this assessment, openings are classified as A, B, C and D with the following characteristics: Type A Openings not conforming to the characteristics specified for types B, C or D, e.g.: open passages for access or utilities (examples of utilities include ducts or pipes through walls, ceilings and floors); openings which are frequently opened; fixed ventilation outlets in rooms, buildings and similar openings. Type B Openings which are normally closed (e.g., automatic closing), infrequently opened and close-fitting. Type C Openings which are normally closed (e.g., automatic closing), infrequently opened and fitted with sealing devices (e.g, a gasket) along the whole perimeter; or two type B openings in series, having independent automatic closing devices. B.8.1 Generelt Følgende avsnitt gir eksempler på åpninger i bygninger eller vegger. De er ikke ment å brukes rigid og kan endres for å passe til den særskilte situasjonen. B.8.2 Åpninger som mulige utslippskilder Åpninger mellom områder bør betraktes som mulige utslippskilder. Utslippsraten vil avhenge av: B.8.3 sonetype for tilstøtende område hyppighet og varighet av åpne perioder pakninger eller skjøters funksjonsevne trykkforskjellen mellom områdene Klassifisering av åpninger Åpninger klassifiseres som type A, B, C og D med følgende egenskaper: Type A Åpninger som ikke samsvarer med egenskapene spesifisert for type B, C eller D, f.eks.: åpne passasjer for adkomst eller for installasjoner (eksempler på installasjoner kan være kanaler eller rør gjennom vegger, tak og gulv) åpninger som åpnes ofte fastmonterte ventilasjonsutløp i rom, bygninger og lignende åpninger Type B Åpninger som normalt er stengt (f.eks. automatisk lukking), sjelden åpne og tette i lukket tilstand. Type C Normalt stengte åpninger (f.eks. automatisk lukking), sjelden åpne og utstyrt med tettinger (f.eks. pakning) rundt hele enheten. Alternativt to type B-åpninger i serie med separate automatiske lukkemekanismer.

71 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Type D Openings which are effectively sealed, such as in utility passages; or openings normally closed conforming to type C which can only be opened by special means or in an emergency; or a combination of one opening type C adjacent to a hazardous area and one opening type B in series. Table B.2 shows the effect of openings on grade of release when a hazardous zone has been established upstream of those openings. Table B.2 Effect of hazardous zones on openings as possible sources of release Type D Åpninger som er effektivt tettet, slik som gjennomføringer (for kabler, rør, kanaler) eller åpninger som normalt er stengt i samsvar med type C, som bare kan åpnes med særskilte midler eller i et nødstilfelle. Alternativt en kombinasjon av typec-åpning tilstøtende et eksplosjonsfarlig område med en typeb-åpning i serie. Tabell B.2 viser virkning av åpninger relatert til utslippsgrad når en eksplosjonsfarlig sone etableres oppstrøms for disse åpningene. Tabell B.2 Virkning av eksplosjonsfarlige soner på åpninger som mulige utslippskilder Zone upstream of opening Sone oppstrøms for åpning Sone 0 Sone 1 Sone 2 Opening type Åpningstype For grades of release shown in brackets, the frequency of operation of the openings should be considered in the design. The grade of release of an opening may also be defined according to the basic principles. The grade of release of the opening between an indoor naturally ventilated classified location and an outdoor non classified area may be defined considering the grade of release of the source generating the indoor hazardous zone. Grade of release of openings considered as sources of release A Continuous Kontinuerlig Utslippsgrad for åpninger som anses som utslippskilder B (Continuous)/primary (Kontinuerlig)/primær C Secondary Sekundær D Secondary/no release Sekundær/null utslipp A Primary Primær B (Primary)/secondary (Primær)/sekundær C (Secondary)/no release (Sekundær)/null utslipp D No release Null utslipp A Secondary Sekundær B (Secondary)/no release (Sekundær)/Null utslipp C No release Null utslipp D No release Null utslipp For utslippsgrad vist i parentes bør brukshyppighet av åpningene vurderes under design. Utslippsgraden til en åpning kan også defineres ut fra de grunnleggende prinsippene. Utslippsgraden fra åpningen mellom et naturlig innendørs ventilert klassifisert område og et ikke-klassifisert uteområde kan bestemmes ved å vurdere utslippsgraden til utslippet som danner den eksplosjonsfarlige sonen innendørs.

72 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Annex C (informative) Ventilation guidance Tillegg C (informativt) Ventilasjonsveiledning C.1 Symbols C.1 Symboler A 1 effective area of the upwind or the lower opening where applicable (m 2 ); A effective area of the downwind or the A e A e 2 upper opening where applicable (m 2 ). equivalent effective area for upwind and downwind openings at the same height (m 2 ) equivalent effective area of the lower opening (m 2 ); C air change frequency in the room (s -1 ); pressure coefficient characteristic of the building (dimensionless); C discharge coefficient (dimensionless), C p f d characteristic of large ventilation openings, inlet or outlet, and accounts for the turbulence and viscosity, typically 0,50 to 0,75; mean background concentration X b in the room divided by the concentration at the ventilation outlet (dimensionless); g acceleration due to gravity (9,81 m/s 2 ); H vertical distance between the midpoints of the lower and upper openings (m); k safety factor attributed to LFL; LFL lower flammable limit (vol/vol); M molar mass of gas or vapour (kg/kmol); p a atmospheric pressure ( Pa); p pressure difference, due to wind or temperature effects (Pa); Q volumetric flow rate of air (m 3 /s); Q 1 a volumetric flow rate of air entering the room through apertures (m 3 /s); Q volumetric flow rate of flammable gas g from the source (m 3 /s); Q 2 Q1 Qg volumetric flow rate of air/gas mixture leaving the room (m 3 /s); R universal gas constant (8314 J/kmol K); air density (kg/m 3 ); a density of the gas or vapour (kg/m 3 ); g T absolute ambient temperature (K); a A 1 Effektivt areal på motvindsåpning eller nedre åpning, hvis relevant (m 2 ). A Effektivt areal på medvindsåpning eller A e A e 2 øvre åpning, hvis relevant (m 2 ). Ekvivalent effektivt areal for motvinds- og medvindsåpninger ved samme høyde (m 2 ). Ekvivalent effektivt areal av den nedre åpningen (m 2 ). C Luftvekslingsfrekvens i rommet (s -1 ). C p Bygningens trykkoeffisientkarakteristikk (dimensjonsløs). C d Utslippskoeffisienten karakteristisk (dimensjonsløs) for store ventilasjonsåpninger, inntak eller utløp, og tar høyde for turbulens og viskositet, vanligvis 0,50 til 0,75. f Gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon X b i rommet delt på konsentrasjonen ved ventilasjonsutløpet (dimensjonsløs). g Tyngdens akselerasjon (9,81 m/s 2 ). H Vertikal avstand mellom midtpunktene på nedre og øvre åpninger (m). k Sikkerhetsfaktor tillagt LFL. LFL Nedre eksplosjonsgrense (vol/vol). M Molmasse for gass eller damp (kg/kmol). p a Atmosfærisk trykk ( Pa). p Trykkforskjell på grunn av påvirkning fra vind eller temperatur (Pa). Q a Volumetrisk luftstrømmingsrate (m 3 /s). Q 1 Volumetrisk luftstrømmingsrate som entrer rommet gjennom åpninger (m 3 /s). Q Volumetrisk strømmingsrate fra utslippskilden for brennbar gass (m 3 g /s). Q2 Q1 Q Volumetrisk strømningsrate g for luft/gass-blanding som forlater rommet (m 3 /s). R Universell gasskonstant (8314 J/kmol K). Lufttetthet (kg/m 3 ). a Tettheten til gass eller damp (kg/m 3 ). g T Absolutt omgivelsestemperatur (K). a

73 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 T indoor temperature (K); in T outdoor temperature (K); out T difference between the indoor and the outdoor temperature (K); u wind speed at a specified reference w height or ventilation velocity at given release conditions where applicable (m/s); V volume under consideration (room or 0 building) (m 3 ); W mass release rate of flammable g substance (kg/s), for mixtures, only the total mass of flammable substance should be considered; X b background concentration (vol/vol). C.2 General The purpose of this annex is to provide guidance on determining the type of zone(s) by assessing the type and likely extent of gas or vapour releases and comparing these factors with the dispersion and dilution of those gases or vapours by ventilation or air movement. It should be emphasised that releases may take many forms and can be influenced by many conditions (see B.6). These include: gases, vapours or liquids; indoor or outdoor situations; sonic or subsonic jets, fugitive or evaporative releases; obstructed or unobstructed conditions; gas or vapour density. The information presented in this annex is intended to provide qualitative guidance on the assessment of the ventilation and dispersion conditions to determine the type of zone. The guidance applies to the conditions noted in each section and therefore may not be applicable to all installations. The guidance herein may be used in the selection and assessment of artificial ventilation systems and natural ventilation arrangements, since these are of paramount importance in the control and dispersion of releases of flammable gasses and vapours in enclosed spaces. NOTE Ventilation criteria for specific applications can also be found in national standards or industry codes. T Innetemperatur (K). in T out Utetemperatur (K). T Differansen mellom inne- og utetemperatur. u w Vindhastighet ved en angitt referansehøyde eller ventilasjonshastighet ved gitte utslippsforhold, hvis aktuelt (m/s). V 0 Aktuelt volum (rom eller bygning) (m 3 ). W Masseutslippsrate for brennbart stoff g (kg/s). For blandinger bør kun den totale massen brennbart stoff vurderes. X b Bakgrunnskonsentrasjon (vol/vol). C.2 Generelt Formålet med dette tillegget er å gi veiledning for fastsettelse av sone(r) ved å vurdere type og sannsynlig utstrekning av gass- eller damputslipp, og sammenligne disse faktorene med spredning og fortynning av disse gassene eller dampene ved ventilasjon eller luftbevegelse. Det bør understrekes at utslipp kan ta mange former, og kan påvirkes av mange forhold (se B.6). Disse inkluderer: gasser, damper eller væsker innendørs eller utendørssituasjoner overlyds- eller underlydsjet, flyktig eller fordampende utslipp hindrende eller uhindrende forhold tetthet på gass eller damp Informasjonen som presenteres i dette tillegget er ment å gi kvalitative retningslinjer for vurdering av ventilasjons og spredningsforhold for å bestemme sonetype. Retningslinjene peker på forhold beskrevet i hvert enkelt avsnitt og vil derfor ikke nødvendigvis gjelde for alle installasjoner. Disse retningslinjene kan brukes ved valg og vurdering av kunstige ventilasjonssystemer og naturlige ventilasjonsopplegg, som er avgjørende for kontroll og spredning av utslipp av brennbare gasser og damper i lukkede rom. MERKNAD Ventilasjonskriterier for særskilte innretninger kan også finnes i nasjonale standarder eller industrispesifikasjoner.

74 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 It is important to distinguish throughout these discussions between the concepts of ventilation (the mechanism by which air enters and leaves a room or other enclosed space) and dispersion (the mechanism by which clouds dilute). These are very different concepts, and both are important. In indoor situations it should be noted that the hazard depends on the ventilation rate, the nature of the expected source of gas and the properties of the gas released, in particular the gas density/buoyancy. In some situations the hazard may depend sensitively on the ventilation; in others it may be almost independent of it. In outdoor situations the concept of ventilation is not strictly applicable and the hazard will depend on the nature of the source, the properties of the gas and the ambient air flow. In open air situations, air movement will often be sufficient to ensure dispersal of any explosive gas atmosphere which arises in the area. Tabell C.1 provides guidance on wind speed for outdoor situations. C.3 Assessment of ventilation and dilution and its influence on hazardous area C.3.1 General The size of a cloud of flammable gas or vapour and the time for which it persists after the release stops can often be controlled by means of ventilation. Approaches for evaluating the degree of dilution required to control the extent and persistence of an explosive gas atmosphere are described below. Other calculations from reputable sources or alternative forms of calculation, e.g. computational fluid dynamics (CFD), may also be applied. Any assessment of the degree of dilution first requires an assessment of the expected release conditions including the size of the source of the release and the maximum release rate of gas or vapour at the source (see Tillegg B). It is normally indicated that a continuous grade of release leads to a zone 0, a primary grade to zone 1 and a secondary grade to zone 2. However, this is not always the case and may vary depending on the ability of a release to mix with sufficient air to dilute down to a safe level. I vurderingene er det viktig å skille mellom begrepene «ventilasjon» (mekanismen som driver luft inn og ut av et rom eller annet lukket område) og spredning (mekanismen som fortynner skyer). Dette er svært ulike konsepter og begge er viktige. For situasjoner innendørs bør det bemerkes at eksplosjonsfaren avhenger av ventilasjonsraten, egenarten til det forventede gassutslippet og egenskapene til gassen som slippes ut, spesielt gassens tetthet/oppdrift. I enkelte situasjoner kan eksplosjonsfaren avhenge av og være følsom for ventilasjon, andre ganger nesten uavhengig av den. Utendørs er begrepet ventilasjon strengt tatt ikke relevant og faren vil avhenge av kildens egenart, gassens egenskaper og luftbevegelse i omgivelsene. I friluft vil luftbevegelse ofte være tilstrekkelig for å sikre spredning av enhver eksplosiv gassatmosfære som oppstår i området. Tabell C.1 gir veiledning for vindhastighet for utendørs bruk. C.3 Vurdering av ventilasjon og fortynning og dens innflytelse på eksplosjonsfarlige områder C.3.1 Generelt Størrelsen på en sky brennbar gass eller damp og tiden den vedvarer etter at utslippet stoppes kan ofte kontrolleres ved hjelp av ventilasjon. Tilnærminger for å vurdere nødvendig fortynningsgrad for å kontrollere utstrekning og varighet til en eksplosiv gassatmosfære er beskrevet under. Andre beregninger fra anerkjente kilder eller alternative former for beregning, f.eks. numerisk væskedynamikk (CFD), kan også brukes. En vurdering av fortynningsgraden krever først en vurdering av forventede utslippsforhold, inkludert størrelsen på utslippskilden og maksimal utslippsrate av gass eller damp ved kilden (se Tillegg B). Det er vanligvis slik at en kontinuerlig utslippsgrad fører til sone 0, en primær utslippsgrad til sone 1 og en sekundær utslippsgrad til sone 2. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle og kan variere, avhengig av evnen et utslipp har til å blande seg med tilstrekkelig luft for å tynnes til et sikkert nivå.

75 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 In some cases, the degree of dilution and level of availability of ventilation may be so high that in practice there is no hazardous area or a hazardous area of negligible extent. Alternatively, the degree of dilution may be so low that the resulting zone has a lower zone number than might otherwise be applicable for the grade of release (i.e. a zone 1 hazardous area from a secondary grade source). This occurs, for example, when the level of ventilation is such that the explosive gas atmosphere persists and is dispersed only slowly after the gas or vapour release has stopped. Thus, the explosive gas atmosphere persists for longer than would be expected for the grade of release. The dilution of a release is determined by the interaction of the momentum and buoyancy forces of the release and the atmosphere within which it is dispersing. For an unimpeded jetted release, for example from a vent, the jet momentum dominates and the initial dispersion is dominated by the shear between the release and the atmosphere. However, if a jetted release is at low velocity or is impeded to such an extent that the momentum is redirected or dissipated, the release buoyancy and atmospheric effects become more important. For small releases of lighter than air gas the dispersion in the atmosphere will dominate, for example similar to dispersion of cigarette smoke. For larger releases of lighter than air gas the stage may eventually be reached, especially in low wind conditions, when the release buoyancy is significant and the release will lift off from the ground and disperse like a plume, for example similar to the plume from a large bonfire. For vapour releases from a liquid surface the vapour buoyancy and local air movement will dominate the dispersion behaviour. In all cases, where there is adequate fresh air for dilution of a release to very small concentrations (i.e. well below the LFL), the diluted gas or vapour will tend to move along with the general mass of the air and exhibit neutral behaviour. The exact concentration where such neutral behaviour is reached will depend on the relative density of the gas or vapour to air. For greater relative density differences a lower concentration of the gas or vapour is required for neutral behaviour. C.3.2 Effectiveness of ventilation The most important factor is the effectiveness of ventilation, in other words the quantity of air I noen tilfeller kan fortynningsgraden og tilgjengelighetsnivået på ventilasjon være så høy at det i praksis ikke er noen eksplosjonsfarlige områder eller at det er et eksplosjonsfarlig område med ubetydelig utstrekning. Alternativt kan fortynningsgraden være så lav at den resulterende sonen får en lavere soneklasse enn ellers for utslippsgraden (dvs. sone 1 for en sekundær utslippskilde). Dette skjer for eksempel når ventilasjonsnivået er slik at en eksplosiv gassatmosfære vedvarer og uttynnes kun sakte etter at gass- eller damputslippet har stoppet. Dermed vedvarer den eksplosive gassatmosfæren lenger enn man kunne forvente i forhold til utslippsgraden. Fortynning av et utslipp bestemmes av samspillet mellom bevegelsesmengden og oppdriftskreftene til utslippet og atmosfæren det sprer seg i. Bevegelsesmengden fra et uhindret jetutslipp, for eksempel fra en lufteåpning, vil dominere og til å begynne med vil spredningen domineres av forholdet mellom utslippet og atmosfæren. Hvis et jetutslipp har lav hastighet eller hindres i så stor grad at bevegelsesmengden blir avbøyd eller svekket, øker imidlertid viktigheten av utslippets oppdrift og atmosfæriske virkning. For små utslipp av gass lettere enn luft vil spredning i atmosfæren dominere, for eksempel tilsvarende spredning av sigarettrøyk. Ved større utslipp av gass lettere enn luft kan en til slutt komme til et stadium, spesielt under forhold med lite vind, der utslippets oppdrift er vesentlig og utslippet løftes fra bakken og spres som en sky, for eksempel lik røyksøylen fra et stort bål. Ved damputslipp fra en væskeoverflate vil dampoppdrift og omkringliggende luftbevegelser dominere spredningsadferden. I alle tilfeller hvor tilstrekkelig friskluft er tilgjengelig til fortynning av et utslipp til svært små konsentrasjoner (dvs. godt under LFL), vil uttynnet gass eller damp med tiden blande seg sammen med den generelle luftmassen og oppnå nøytral adferd. Nøyaktig konsentrasjon der slik nøytral adferd inntreffer vil avhenge av relativ gass- eller damptetthet i forhold til luft. Ved større forskjeller i relativ tetthet kreves lavere gass- eller dampkonsentrasjon for å oppnå nøytral adferd. C.3.2 Ventilasjonens funksjonsevne Den viktigste faktoren er virkningen av ventilasjon, altså mengden av luft i forhold til

76 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 relative to the type, release location and release rate of the flammable substance. The higher the amount of ventilation in respect of the possible release rates, the smaller will be the extent of the zones (hazardous areas) and shorter the persistence time of explosive atmosphere. With a sufficiently high effectiveness of ventilation for a given release rate, the extent of the hazardous zone may be so reduced to be of negligible extent (NE) and be considered a non-hazardous area. type, sted og rate for utslippet av det brennbare stoffet. Jo mer ventilasjon med hensyn til mulige utslippsrater, desto mindre utstrekning av sonene (eksplosjonsfarlige områder), og desto kortere varighet av eksplosiv atmosfære. Med tilstrekkelig effektiv ventilasjon for en gitt utslippsrate kan den eksplosjonsfarlige sonens utstrekning reduseres til et ubetydelig område (NE) og følgelig betraktes som et ikkeeksplosjonsfarlig område. C.3.3 Criteria for dilution The criteria for dilution are based upon the two values that are characteristic for any release: the relative release rate (ratio of release rate and LFL in mass units); the ventilation velocity (the value that symbolizes the atmospheric instability, i.e. air flow induced by ventilation or wind speed outdoors). The relation between the two determines the degree of dilution as displayed in Figur C.1. C.3.4 Assessment of ventilation velocity If a gas leak exists, the gas must be transported away, or gas build up will occur. The gas can be transported away by flow induced by the momentum in the gas leak, by buoyancy induced by the gas, or by flow caused by natural or forced ventilation or by wind. The flow caused by momentum in the release itself should generally not be taken into account unless it is very clear that this momentum will not be broken by impingement or other influence of geometry. The flow to transport away the gas should be assessed primarily based on an assessment of the ventilation for indoor situations, or by flow caused by the wind for outdoor situations. For indoor situations the flow or ventilation velocity may be based on an average flow velocity caused by the ventilation. This may be calculated as the volumetric flow of air/gas mixture divided by the cross section area perpendicular to the flow. This air velocity should be reduced by a factor due to inefficiency of the ventilation or due to flow being obstructed by different objects. Computational fluid dynamics (CFD) simulation is recommended if particular detail or accuracy is needed to get an estimate of the ventilation C.3.3 Fortynningsvilkår Vilkår for fortynning baseres på to verdier som karakteriserer ethvert utslipp: Relativ utslippsrate (forholdet mellom utslippsrate og LFL i masseenheter). Ventilasjonshastighet (verdien som symboliserer den atmosfæriske ustabiliteten, dvs. luftstrøm forårsaket av ventilasjon eller vindhastighet utendørs). Forholdet mellom de to punktene bestemmer fortynningsgraden, som vist i Figur C.1. C.3.4 Vurdering av ventilasjonshastighet Ved en gasslekkasje vil gassen enten transporteres bort eller bygge seg opp på stedet. Gassen kan transporteres bort av strømming forårsaket av bevegelsesmengden i gasslekkasjen, oppdrift forårsaket av gassen, eller strømming forårsaket av naturlig eller kunstig ventilasjon eller av vind. Strømming forårsaket av utslippets egen bevegelsesmengde bør vanligvis ikke tas i betraktning med mindre det er helt klart at bevegelsesmengden ikke hindres av fysiske barrierer eller andre geometriske påvirkninger. Vurdering av strømming som transporterer vekk gassen bør i hovedsak baseres på vurdering av ventilasjonen hvis innendørs, eller strømming forårsaket av vind hvis utendørs. For innendørssituasjoner kan strømmingseller ventilasjonshastigheten baseres på gjennomsnittlig strømmingshastighet forårsaket av ventilasjonen. Dette kan beregnes som volumetrisk strømming av luft/gassblanding delt på tverrsnittet vinkelrett på strømmingsretningen. Denne lufthastighet bør reduseres med en faktor på grunn av ventilasjonens ineffektivitet eller at strømmingen blir hindret av ulike objekter. Numerisk væskedynamikk (CFD-simulering) anbefales hvis særskilte detaljer og nøyaktighet er

77 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 velocity in different parts of the room under consideration. For naturally ventilated enclosures and for open areas, the ventilation velocity should be assessed as the velocity that is exceeded 95 % of the time. The availability of this ventilation can be considered to be fair. Ventilation velocity for open areas may be based on wind speed statistics using a reduction factor considering the reference height applied for any weather statistics. Published values are usually available for elevations above the height of a process plant and may need to be reduced due to local geometry such as topography, buildings, vegetation and other obstacles. E.g. in a process area with a lot of structures, piping and process equipment, the effective ventilation velocity could typically be as low as 1/10 of the free flow velocity above the plant. Assessment could also be made by measurement of the velocity in some locations around the plant and comparing these to the published figures. Computational fluid dynamics (CFD) is also recommended for any complex plant where there are a number of equipment items that could affect localised air movement. Lighter than air gases tend to move upwards where the ventilation normally will be better, and the buoyancy may also transport the gas away. This may be taken into account by increasing the effective ventilation velocity for such releases. For releases with a relative density of less than 0,8, it is normally considered safe to assume that the effective ventilation velocity is at least 0,5 m/s in outdoor situations. The availability of this minimum ventilation can be considered as good. Heavier than air gases tend to move downwards where the ventilation generally will be lower, and accumulation at ground level is a possibility. This can be taken into account by lowering the effective ventilation velocity. A gas can be heavy due to the molecular weight or due to low temperature. Low temperature can be caused by leak from high pressure. For gases with a relative density above 1,0 the effective ventilation velocity should be reduced by a factor of approximately 2. Where statistical data are not available, Tabell C.1 illustrates a practical approach to define ventilation velocity values outdoors. nødvendig for å anslå ventilasjonshastigheten i ulike deler av rommet som vurderes. I naturlig ventilerte rom og åpne områder bør ventilasjonshastigheten vurderes å være den hastigheten som overskrides 95% av tiden. Tilgjengeligheten av denne ventilasjon kan anses å være «rimelig». Ventilasjonshastighet for åpne områder kan baseres på statistisk vindhastighet og bruk av reduksjonsfaktor som tar hensyn til referansehøyden benyttet for værstatistikker. Publiserte verdier er vanligvis tilgjengelige for høyder som går over prosessanlegg. Det kan være behov for å redusere disse på grunn av lokal geometri som topografi, bygninger, vegetasjon og andre hindringer. Det kan f.eks. i et prosessområde med mye strukturer, rør og prosessutstyr ofte eksistere en effektiv ventilasjonshastighet så lav som 1/10 av den frie strømmingshastigheten over anlegget. En vurdering kan gjøres ved å måle hastigheten noen steder rundt om i anlegget og sammenligne disse med de publiserte verdiene. Numerisk væskedynamikk (CFD) anbefales også for komplekse anlegg hvor det er mange utstyrselementer som kan påvirke lokal luftbevegelse. Gasser som er lettere enn luft pleier å bevege seg oppover og der blir ventilasjonen normalt bedre. Oppdriften kan også transportere bort gassen. Dette kan tas i betraktning ved å øke effektiv ventilasjonshastighet for slike utslipp. For utslipp med en relativ tetthet mindre enn 0,8 er det normalt ansett trygt å anta at effektiv ventilasjonshastighet er minst 0,5 m/s ved situasjoner utendørs. Tilgjengeligheten av denne minimumsventilasjonen kan anses som «god». Gasser som er tyngre enn luft pleier å bevege seg nedover, og der blir ventilasjonen vanligvis lavere, og akkumulering på bakkenivå er mulig. Dette kan tas i betraktning ved å senke effektiv ventilasjonshastighet. En gass kan være tung på grunn av egen molekylvekt eller på grunn av lav temperatur. Lav temperatur kan forårsakes av lekkasje under høyt trykk. For gass med relativ tetthet over 1,0 bør effektiv ventilasjonshastighet reduseres med en faktor på ca. 2. Hvor statistisk materiale ikke er tilgjengelig, illustrerer Tabell C.1 en praktisk tilnærming for ventilasjonshastighetsverdier utendørs.

78 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Table C.1 Indicative outdoor ventilation velocities (uw) Tabell C.1 Veiledende ventilasjonshastigheter utendørs (uw) Type of outdoor locations Type utendørsområder Unobstructed areas Uhindrede områder Obstructed areas Hindrede områder Elevation from ground level Høyde over bakkenivå 2 m 2 m up to 5 m 5 m 2 m 2 m up to 5 m 5 m Indicative ventilation velocities for estimating the dilution of lighter than air gas/vapour releases Veiledende ventilasjonshastigheter for å estimere fortynning av gass/damputslipp som er lettere enn luft 0,5 m/s 1 m/s 2 m/s 0,5 m/s 0,5 m/s 1 m/s Indicative ventilation velocities for estimating the dilution of heavier than air gas/vapour releases Veiledende ventilasjonshastigheter for å estimere fortynning av gass/damputslipp som er tyngre enn luft 0,3 m/s 0,6 m/s 1 m/s 0,15 m/s 0,3 m/s 1 m/s Indicative ventilation velocities for estimating the liquid pool evaporation rate at any elevation Veiledende ventilasjonshastigheter for å estimere fordampingshastighet fra væskepøler ved alle høyder Generally, values in the table may be considered with an availability of ventilation fair (see D.2). For indoor areas, the evaluations should normally be based on an assumed minimum air speed of 0,05 m/s, which will be present virtually everywhere. Different values may be assumed in particular situations (e.g. close to the air inlet/outlet openings). Where ventilation arrangement can be controlled, minimum ventilation velocity may be calculated. C.3.5 Assessment of the degree of dilution The degree of dilution may be assessed by using the chart in Figur C.1: 0,25 m/s 0,1 m/s Vanligvis kan verdiene i tabellen anses å gjelde der det er «rimelig» god ventilasjonstilgjengelighet (se D.2). For innendørsområder bør evalueringene normalt være basert på en antatt minimum lufthastighet på 0,05 m/s, som i praksis finnes overalt. Andre verdier kan antas i særskilte situasjoner (f.eks. nær inn/utløpsåpningene for luft). Minimum ventilasjonshastighet kan beregnes der hvor ventilasjonsarrangementet kan styres. C.3.5 Vurdering av fortynningsgraden Fortynningsgrad kan vurderes ved hjelp av diagrammet i Figur C.1:

79 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Ventilation velocity u w (m/s) Ventilasjonshastighet u w (m/s) 10 1 Delution High Høy fortynning 0,1 Delution medium Middels fortynning 0,01 0,001 0,001 Figure C.1 Chart for assessing the degree of dilution Where 0,01 Release characteristic Utslippskarakteristikk is a characteristic of release in (m 3 /s); 0,1 W g / (ρ g k LFL) (m 3 /s) W g Der k LFL g pa M g R T Figur C.1 Diagram for vurdering av fortynningsgraden er en karakteristikk for utslipp i (m 3 /s) is the density of the gas/vapour (kg/m 3 ); er tettheten av gassen/dampen (kg/m 3 ) is the safety factor attributed to LFL, typically between 0,5 and 1,0. Figure C.1 is based on an initial zero background concentration. The degree of dilution is obtained by finding the intersection of respective values displayed on horizontal and vertical axis. The line dividing the chart area between dilution high and k a 1 Delution low Lav fortynning og sikkerhetsfaktoren tillagt LFL, vanligvis mellom 0,5 og 1,0. Figur C.1 er basert på en opprinnelig bakgrunnskonsentrasjon på null. Fortynningsgraden oppnås ved å finne skjæringspunktet mellom respektive verdier vist på den vannrette og loddrette aksen. Linjen som deler diagramområdet mellom «høy IEC

80 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 dilution medium represents a flammable volume of 0,1 m 3, so any intersection point left to the curve implies an even smaller flammable volume. In outdoor locations where there are no significant restrictions to air flow, the degree of dilution should be classified as medium if the condition for high dilution is not met. A low degree of dilution will not generally occur in open air situations. Situations where there are restrictions to air flow, for example, in pits, should be considered in the same way as an enclosed area. For indoor applications users should also assess the background concentration in accordance with C and if the background concentration exceeds 25 % of the LFL the degree of dilution should generally be considered as low. C.3.6 C Dilution in a room General Dilution may occur by either the exchange of fresh air that dominates the release of the gas or vapour or by having sufficient volume to allow the gas or vapour to disperse to a low concentration even with minimal fresh air. In this later case the volume available for dilution must be high with respect to the anticipated volume of the release. For a jet release of gas, dilution may occur even without any local air movement due to entrainment of air in the expanding jet. However if a jet is impeded due to impact on nearby objects then the ability for self dilution is greatly reduced. The degree of dilution can also be assessed by assessment of the average background concentration of the flammable substance (see C.3.6.2). The higher the ratio of release rate against the ventilation rate the higher will be the background concentration X b and the lower will be the degree of dilution. In assessing background concentration the release rate, ventilation rate and efficiency factor must be carefully selected to take into account all relevant factors considering an appropriate safety margin. The ventilation efficiency factor should recognize if there is a possibility of recirculating or impeded air flow in a space which may reduce the efficiency compared to a good air flow pattern. fortynning» og «middels fortynning» representerer et eksplosjonsfarlig volum på 0,1 m 3, slik at ethvert krysningspunkt til venstre for kurven innebærer et enda mindre eksplosjonsfarlig volum. Steder utendørs hvor hindringer for luftstrøm er ubetydelige, bør fortynningsgraden klassifiseres som middels dersom betingelsen for høy fortynning ikke oppfylles. En lav grad av fortynning skjer vanligvis ikke i friluft. Der det er hindringer for luftstrømming, for eksempel i groper, bør situasjonen vurderes som om det er et lukket område. For innretninger innendørs bør brukere også vurdere bakgrunnskonsentrasjon i samsvar med C.3.6.2, og hvis bakgrunnskonsentrasjonen overstiger 25 % av LFL bør fortynningsgraden vanligvis vurderes som «lav». C.3.6 C Fortynning i et rom Generelt Fortynning kan skje enten ved utveksling av frisk luft som vil dominere utslippet av gass eller damp, eller ved tilstrekkelig volum som tillater gass eller damp å kunne spres til en lav konsentrasjon, selv med lite friskluft. I det sistnevnte tilfellet må tilgjengelig volum for fortynning være stort i forhold til det forventede utslippsvolumet. Et jetutslipp av gass kan fortynnes selv uten lokal luftbevegelse på grunn av innblanding av luft i den ekspanderende jetstrømmen. Dersom jetstrømmen hindres fordi den treffer objekter i nærheten, reduseres imidlertid muligheten for selvfortynning kraftig. Fortynningsgraden kan også vurderes ved å se på gjennomsnittlig bakgrunns-konsentrasjon av det brennbare stoffet (se C.3.6.2). Jo høyere forhold mellom utslippsrate og ventilasjonsrate, desto høyere bakgrunnskonsentrasjon X b,, og desto lavere fortynningsgrad. Ved vurdering av bakgrunnskonsentrasjon må utslippsrate, ventilasjonsrate og virkningsfaktor være nøye bestemt for å ta hensyn til alle relevante faktorer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhetsmargin. Ventilasjonens virkningsfaktor bør ta høyde for mulige resirkulerende eller hindrede luftstrømmer i et rom som kan redusere ventilasjonens virkning sammenlignet med et godt luftstrømsmønster.

81 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 A zero background concentration should be considered only outdoors or in regions with local extraction ventilation which controls the movement of flammable substance near the source of release. A negligible background concentration, described as X b X crit, may be considered in highly ventilated rooms or enclosures. X crit is an arbitrary value below LFL, e.g., the value at which a gas detector is set to alarm. A low background concentration does not mean that the whole room is a non hazardous area. The larger part of the room may be considered non hazardous but the area near the source of the release is still a hazardous area until the release is sufficiently dispersed (similar as for open air situations). Consideration of background concentration and the extent of possible zones around sources of release also need to be moderated with practical factors considering variations in possible dispersion patterns in an enclosed space. Many enclosed areas contain multiple sources of release and it is not good practice to have multiple small hazardous areas within an enclosed area generally classified as non hazardous. Also, it is not good practice to have a limited hazardous area within a relatively small room and the whole room should be considered for a uniform classification. C Background concentration and releases in a ventilated room For indoor releases it is necessary to specify the room background concentration, X b, which embodies the effects of ventilation. Background concentration is the mean concentration of flammable substance within the volume under consideration (room or building) after a period of time during which a steady state has been established between the release and the flow of air induced by ventilation. Consideration of the background concentration then provides a measure for assessing ventilation in a room which removes gas or vapour compared to dispersion of the gas or vapour. This ratio then influences the consideration of the degree of dilution. The background (vol/vol) concentration may be assessed as: Bakgrunnskonsentrasjon lik null bør kun vurderes utendørs eller i områder med lokal avtrekksventilasjon som styrer bevegelsen av brennbare stoffer nær utslippskilden. En ubetydelig bakgrunnskonsentrasjon, beskrevet som X b X crit, kan antas i svært godt ventilerte rom eller kapslinger. X crit er en vilkårlig verdi under LFL, f.eks. verdien hvor en gassdetektor er satt til å gi alarm. En lav bakgrunnskonsentrasjon betyr ikke at hele rommet er et ikke-eksplosjonsfarlig område. Større del av rommet kan anses ikkeeksplosjonsfarlig, men området nær utslippskilden er fortsatt et eksplosjonsfarlig område inntil utslippet er tilstrekkelig uttynnet (tilsvarende som for situasjoner i friluft). Det er likeledes behov for å moderere vurdering av bakgrunnskonsentrasjon og utstrekning av mulige soner rundt utslippskilder med praktiske faktorer som tar hensyn til variasjoner i mulige spredningsmønstre i et lukket rom. Mange lukkede områder inneholder flere utslippskilder og det er ikke god praksis å ha flere små eksplosjonsfarlige områder i et lukket område klassifisert som ikkeeksplosjonsfarlig. Likeså er det ikke god praksis å ha et begrenset eksplosjonsfarlig område i et relativt lite rom. Hele rommet bør vurderes å ha en ensartet klassifisering. C Bakgrunnskonsentrasjon og utslipp i et ventilert rom For utslipp innendørs er det nødvendig å angi rommets bakgrunnskonsentrasjon X b som utrykker virkningen av ventilasjon. Bakgrunnskonsentrasjon er gjennomsnittskonsentrasjon av brennbare stoffer i volumet som vurderes (rom eller bygning) etter et tidsrom hvor en stabil tilstand mellom utslipp og ventilasjonsluftstrøm er etablert. Bakgrunnskonsentrasjonen er derfor et mål for vurdering av ventilasjon i et rom om den fjerner eller sprer gass eller damp. Dette forholdet påvirker deretter vurderingen av fortynningsgraden. Bakgrunnskonsentrasjonen (vol/vol) kan vurderes som:

82 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 X b f Qg f Qg vol/vol (C.1) Q Q Q g 1 2 and the air change frequency and ventilation flux are related by: og luftvekslingsfrekvens og ventilasjonsstrøm er relatert ved: Q 2 CV m 3 0 / s The average background concentration X b which is ultimately achieved depends on the relative magnitude of source and ventilation fluxes, but the timescale over which this is achieved is inversely proportional to the air change frequency. The factor f is a measure of the degree to which the air in the enclosure outside of the release zone is well mixed and can be considered as follows: f =1; the background concentration is essentially uniform and the outlet is distant from the release itself, so that the concentration at the outlet reflects the mean background concentration. f 1; there s a gradient of background concentration in the room due to inefficient mixing, and the outlet is distant from the release itself, so that the concentration at the outlet is smaller than the mean background concentration. f may be between 1,5 for mildly inefficient mixing and 5 for very inefficient mixing. Given the origin of the cases f = 1 or f 1, this value may be denoted as a safety factor related to the inefficiency of mixing (as progressively larger values reflect progressively less efficient mixing of air within the room). This factor allows for imperfections of air flow patterns in a real space with obstructions and where ventilation openings may not be ideally positioned for maximum ventilation (see C.5). NOTE Ventilation alone which describes how air enters the room has little to say about the expected hazardous volume. That depends on how the gas, or vapour and air are distributed within the room, i.e. on dispersion. C.3.7 C Criteria for availability of ventilation General The availability of ventilation has an influence on the presence or formation of an explosive gas atmosphere. Thus the availability (as well as the degree) of ventilation needs to be taken Gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon X b som med tiden etableres er avhengig av relasjonen mellom størrelsen på utslipp og ventilasjonsstrøm, men tiden det tar å oppnå dette er omvendt proporsjonal med luftvekslingsfrekvensen. Faktoren f er et mål på graden av hvor godt luften i rommet utenfor utslippssonen blir blandet, og kan betraktes som følger: f =1: Bakgrunnskonsentrasjon er i hovedsak homogen og ventilasjonsutløpet er langt fra selve utslippet, slik at konsentrasjonen ved utløpet gjenspeiler gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon. f =1: Det er ulike bakgrunnskonsentrasjoner i rommet på grunn av ineffektiv blanding og utløpet er fjernt fra selve utslippet, slik at konsentrasjonen på utløpsstedet er mindre enn gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon. f kan være mellom 1,5 for mildt ineffektiv blanding og 5 for svært ineffektiv blanding. Gitt et utgangspunkt der f = 1 eller f 1, kan denne verdien regnes som en sikkerhetsfaktor relatert til ineffektiv blanding (ettersom økende verdier gjenspeiler gradvis mindre effektiv blanding av luft i rommet). Denne faktoren tar høyde for at luftstrømsmønstre i et virkelig rom med hindringer ikke er perfekt og hvor ventilasjonsåpninger muligens ikke er plassert ideelt for best ventilasjon (se C.5). MERKNAD Ventilasjon alene som beskriver hvordan luften kommer inn i rommet har lite å si for forventet farlig volum. Dette avhenger av hvordan gass eller damp og luft fordeles i rommet, dvs. spredning. C.3.7 C Kriterier for ventilasjonstilgjengelighet Generelt Ventilasjonstilgjengeligheten påvirker tilstedeværelse eller dannelse av eksplosiv gassatmosfære. Dermed er det nødvendig å ta hensyn til ventilasjonstilgjengelighet (i tillegg til

83 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 into consideration when determining the type of zone. Three levels of availability of the ventilation should be considered (see Tabell D.1): good: ventilation is present virtually continuously; fair: ventilation is expected to be present during normal operation. Discontinuities are permitted provided they occur infrequently and for short periods; poor: ventilation which does not meet the standard of fair or good, but discontinuities are not expected to occur for long periods. Ventilation that does not even meet the requirement for poor availability must not be considered to contribute to the ventilation of the area, i.e. low dilution would apply. Different types of ventilation require different approaches for assessing their availability, e.g. availability of natural ventilation indoors shall never be considered as good because it depends heavily upon ambient conditions, i.e. outdoor temperature and wind (see C.5). As a matter of fact, the availability of natural ventilation depends on how realistic the assessment of indoor or outdoor conditions has been, i.e. whether the worst case scenario has been applied. If yes, then it may be that the level of availability could be fair, but never good. It has to be assumed that the higher the difference between indoor and outdoor temperature applied for calculation, the lower the level of availability in terms of diluting an explosive atmosphere. On the other hand, artificial ventilation that serves the areas exposed to explosion conditions usually has a good availability because it incorporates technical means to provide for high degree of reliability. The level of availability should be assessed as realistically as possible taking into account all the relevant factors. For outdoor gas jet releases dilution will occur irrespective of the ambient wind, and so the dispersion must be considered as being equivalent to good availability of ventilation indoors. C Criteria for natural ventilation In case of natural ventilation, the worst case scenario shall be considered to determine the degree of ventilation. Such a scenario will then lead to a higher level of availability. Generally, for any natural ventilation, a lower degree of graden) ved fastsettelse av sone. Tre nivåer av ventilasjonstilgjengelighet bør vurderes (se Tabell D.1): God: Ventilasjon er i praksis kontinuerlig til stede. Rimelig: Ventilasjon forventes å være til stede under normal drift. Avbrudd tillates hvis de forekommer sjeldent og i korte perioder. Dårlig: Ventilasjon som ikke samsvarer med «rimelig» eller «god», men avbrudd forventes ikke i lengre perioder. Ventilasjon som heller ikke oppfyller kravet for dårlig tilgjengelighet kan ikke anses å bidra til ventilasjon av området, dvs. lav fortynning vil gjelde. Forskjellige typer ventilasjon krever ulike tilnærminger for vurdering av tilgjengeligheten, f.eks. skal tilgjengeligheten av naturlig ventilasjon innendørs aldri vurderes som god fordi forholdene er helt avgjørende, dvs. utetemperatur og vind (se C.5). Faktisk avhenger tilgjengeligheten av naturlig ventilasjon av hvor realistisk vurderingen av forholdene innendørs eller utendørs har vært, dvs. om verste tilfelle er tatt hensyn til. Hvis ja, kan tilgjengelighetsgraden være «rimelig», men aldri «god». Det må antas at jo høyere differansen mellom inne- og utetemperatur brukt ved beregningen er, desto lavere blir nivået på tilgjengelighet i form av fortynning av en eksplosiv atmosfære. På den andre siden har kunstig ventilasjon som betjener områder eksponert for eksplosjonsmessige forhold vanligvis god tilgjengelighet fordi den inneholder tekniske elementer som sørger for høy grad av pålitelighet. Tilgjengelighetsgraden bør vurderes så realistisk som mulig og ta hensyn til alle relevante faktorer. For jetutslipp av gass utendørs vil fortynning skje uavhengig av omgivelsesvinden, slik at fortynning må anses som ekvivalent med god tilgjengelighet av ventilasjon innendørs. C Kriterier for naturlig ventilasjon Ved naturlig ventilasjon skal verste tilfelle legges til grunn for å bestemme ventilasjonsgraden. Et slikt scenario vil dermed føre til et høyere tilgjengelighetsnivå. Ved enhver naturlig ventilasjon vil en lavere ventilasjons-

84 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 ventilation leads to a higher level of availability and vice versa. That will compensate for too optimistic assumptions made in the procedure of estimating the degree of ventilation. There are some situations which require particular care. In the case of natural ventilation of enclosed spaces, consideration of unfavorable conditions needs to be accounted for. I.e. frequency and probability of occurrence of such situations. As an example, during hot and windy summer days, two potential scenarios exist. In one scenario the indoor temperature may be slightly above the outdoor temperature so that buoyancy induced ventilation may hardly work and the wind from a certain direction may prevent the flow of air. Therefore in this case there is a combination of poor ventilation and a poor availability which will likely result in a more onerous classification. In another scenario, if only buoyancy is considered, then modest, buoyancy induced ventilation could be present virtually all the time and hence the availability could be estimated as fair if not good. In open air situations the degree of dilution is generally considered as medium while the availability of ventilation in terms of wind presence may be considered as good unless there is restricted ventilation such as within pits, dykes or areas surrounded by high structures. C Criteria for artificial ventilation In assessing the availability of artificial ventilation, the reliability of the equipment and the availability of, for example, standby blowers should be considered. Good availability will normally require, on failure, automatic start-up of standby blower(s). However, if provision is made for preventing the release of flammable substance when the ventilation has failed (for example, by automatically closing down the process), the classification determined with the ventilation operating need not be modified, i.e. the availability may be assumed to be good. C.4 Examples of ventilation arrangements and assessments C.4.1 Introduction The following examples are intended to illustrate the interaction between the release of flammable substance and ventilation based on the principles outlined in clauses 6 and 7. It is important to understand that dilution is a complex process which takes place either grad vanligvis føre til høyere tilgjengelighetsnivå, og omvendt. Dette kompenserer for optimistiske antagelser gjort i fremgangsmåten for estimering av ventilasjonsgraden. Noen situasjoner krever særskilt varsomhet. Ved vurdering av naturlig ventilasjon i lukkede rom er det behov for å ta hensyn til ugunstige forhold, dvs. hyppighet og sannsynlighet for forekomst av slike forhold. For eksempel, under varme og vindfulle sommerdager er det to potensielle forløp. I ett forløp kan innetemperaturen være bare litt over utetemperaturen slik at oppdriftsgenerert ventilasjon knapt fungerer og vinden fra en bestemt retning kan hindre luftstrømmen. I dette forløpet er det derfor en kombinasjon av dårlig ventilasjon og dårlig tilgjengelighet som sannsynligvis vil resultere i en strengere klassifisering. I et annet forløp, hvis kun oppdrift vurderes, vil en beskjeden oppdriftsgenerert ventilasjon dermed i praksis være til stede hele tiden, og dermed kan tilgjengeligheten anslås som «rimelig» eller «god». I friluft regnes fortynningsgraden som «middels», mens tilgjengeligheten av ventilasjon i form av vind kan anses som «god», med mindre det er begrenset ventilasjon, slik som i groper, diker eller områder omgitt av høye strukturer. C Kriterier for kunstig ventilasjon Når tilgjengeligheten av kunstig ventilasjon vurderes bør påliteligheten til ventilasjonsutstyret og tilgjengeligheten av for eksempel standby-vifter vurderes. God tilgjengelighet vil ved svikt vanligvis kreve automatisk oppstart av standby-vifter. Hvis det er gjort tiltak for å hindre utslipp av brennbare stoffer når ventilasjonen feiler (for eksempel ved å automatisk stenge ned prosessen), er det imidlertid ikke nødvendig å endre klassifiseringen relatert til ventilasjonen i drift, dvs. tilgjengelighet kan antas å være «god». C.4 Eksempler på ventilasjonsarrangementer og vurderinger C.4.1 Introduksjon Eksemplene som følger er ment å illustrere samspillet mellom utslipp av brennbare stoffer og ventilasjon, basert på prinsippene i Avsnitt 6 og 7. Det er viktig å forstå at fortynning er en komplisert prosess som enten foregår via luftinnblanding i grenseovergangen mot en

85 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 through air entrainment at the boundaries of a release jet, or through mixing with air caused by ventilation flow or atmospheric instabilities. Usually, both mechanisms are considered because a jet eventually becomes a passive plume susceptible to air movement. Mixing with air generally does not happen uniformly throughout the ventilated space and the background concentration as the result of the mixing with air is just a very rough measure of the average contamination of the volume under consideration. In a real ventilated space the ventilation arrangement may not be adequate to dilute the flammable substance uniformly. In practice the true nature of dispersion and dilution may substantially deviate from the average results obtained by calculation. The ventilation arrangement, i.e. position of the inlet and outlet openings relative to each other and relative to source of the release, may sometimes have greater influence on the atmosphere than the capacity of the ventilation itself. The examples below illustrate a few possible scenarios which may help in better understanding of the ventilation arrangements that may be suited for a particular situation. C.4.2 Jet release in a large building This example (see Figur C.2) illustrates the conditions where there are a limited number of sources of gas release in a large space e.g. gas release from pipe fittings. A small leak in a pipe fitting would be expected to create a jet release with a high velocity if the pressure is high. The jet would self dilute and disperse even without much other apparent air movement in the building. For a space with normal ventilation, (e.g. good sized door and wall openings and/or roof ventilation or other designated ventilation provisions), the volume of the space and natural air movement would suggest the degree of dilution is medium and the availability of ventilation is fair. For a space with poor ventilation, (e.g. an unventilated basement), a jet release may initially self dilute and disperse into the space but the lack of air movement may also lead to a longer term build up of gas in the space. In this situation the diluted gas from the release will be re-entrained in the continuing jet release jetstrøm, eller ved innblanding av luft forårsaket av ventilasjonsstrømming eller atmosfæriske forhold. Vanligvis vurderes begge prosesser fordi jetstrømmen etter hvert forandres til en passiv sky som påvirkes av bevegelse i luften. Blanding med luft skjer vanligvis ikke homogent gjennom hele det ventilerte området og bakgrunns-konsentrasjonen, siden resultatet av innblanding av luft bare er en svært grov målestokk på gjennomsnittlig forurensing av volumet som vurderes. I et ventilert rom kan ventilasjonsarrangementet i praksis være utilstrekkelig for å tynne ut det brennbare stoffet på en homogen måte. I praksis kan det virkelige reaksjonsmønsteret til spredning og fortynning avvike vesentlig fra de gjennomsnittlige resultatene oppnådd ved beregning. Ventilasjonsarrangementet, dvs. plassering av innløp- og utløpsåpninger i forhold til hverandre og i forhold til utslippskilden, har noen ganger større innflytelse på atmosfæren enn kapasiteten til selve ventilasjonen. Eksemplene nedenfor viser noen mulige forløp som kan gi en større forståelse av ventilasjonsarrangementer, og hvilke som kan egne seg for en særskilt situasjon. C.4.2 Jetutslipp i en stor bygning Dette eksemplet (se Figur C.2) illustrerer forholdene i et stort område med et begrenset antall gassutslippskilder, f.eks. gassutslipp fra rørkoblinger. Dersom trykket er høyt forventes en liten lekkasje i en rørkobling å skape et utslipp i form av en jetstrøm med høy hastighet. Jetstrømmen vil selvfortynnes og spre seg, selv uten annen tilsynelatende luftbevegelse i bygningen. For et rom med normal ventilasjon (f.eks. store dører og veggåpninger, og/eller takluke eller andre dedikerte ventilasjonsanordninger), vil områdets volum og naturlige luftbevegelser tilsi «middels» fortynningsgrad og «rimelig» tilgjengelighet av ventilasjon. For et rom med dårlig ventilasjon (f.eks. en ikke ventilert kjeller), kan et jetutslipp først selvfortynnes og spres ut i rommet, men mangel på bevegelse i luften kan på lengre sikt føre til gassoppbygging i rommet. I denne situasjonen blir uttynnet gass fra utslippet bli gjeninnblandet i det pågående jetstråle-

86 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 resulting in a build-up of the background gas concentration. Unless the ventilation provisions are adequate to control the background concentration in the space the degree of dilution is considered low. However it may still be practical to provide for different zone classifications throughout the space. utslippet og resultere i en oppbygging av bakgrunnskonsentrasjon av gass. Med mindre ventilasjonsanordningene er tilstrekkelige for kontrollere bakgrunnskonsentrasjonen i rommet vil fortynningsgraden anses å være «lav». Det kan likevel være praktisk å legge til rette for ulike soneklassifiseringer i det aktuelle rommet. Eddy diffusion at extremities Hvirveldiffusjon i ytterkantene Concentration approaching 0 % Konsentrasjon tilnærmet 0 % (p w ) d s Zero velocity Null hastighet Concentration in flammable range Konsentrasjon i flammeavstand NOTE d s is pseudo source radius, i.e. the radius of the jet at the downstream cross section at which it becomes isobaric (reduced to atmospheric pressure). Figure C.2 Self diffusion of an unimpeded high velocity jet release C.4.3 Release velocity profile Hastighetsprofil på utslipp Jet release in a small naturally ventilated building This example illustrates conditions where there may be sources of gas release in a small room or building. Dispersion and dilution factors are the same as described in Where the building includes provision for ventilation to ensure adequate removal of any gas from a release then the interior of the building may be considered to have a medium degree of dilution. Where there are a limited number of sources of release (or locations for the sources of release) it may be practical to classify hazardous areas that are limited to regions around the sources of release. Where there are large numbers of possible sources of release then it is common practice to classify the entire space with a MERKNAD d s er uekte kilderadius, dvs. radiusen på jetstrømmen ved tverrsnittet nedstrøms der jetstrømmen blir isobarisk (redusert til atmosfærisk trykk). Figur C.2 Selvspredning av et uhindret høyhastighets-jetutslipp C.4.3 Jetutslipp i en liten naturlig ventilert bygning Dette eksemplet illustrerer forhold hvor det kan være gassutslippskilder i et lite rom eller bygning. Spredning og fortynningsfaktorer er de samme som beskrevet i Hvor bygningen inneholder ventilasjonsanordninger for å sikre tilstrekkelig fjerning av gass fra et utslipp, kan innsiden av bygningen anses å ha fortynningsgrad «middels». Der det er et begrenset antall utslippskilder (eller plasseringer av utslippskildene), kan det være praktisk å klassifisere eksplosjonsfarlige områder som begrenses rundt utslippskildene. Der det er et stort antall mulige utslippskilder, er det vanlig praksis å klassifisere hele rommet med en enkelt soneklassifisering. Dette IEC

87 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 single zone classification. This reflects the consideration of the self dilution volume from a jet from many possible positions and the possible variants in gas or vapour dispersion from various locations. Where the degree of dilution is low then it is normal practice to provide a single zone classification for the enclosed space irrespective of the number of sources of release. gjenspeiler hensynet til at selvfortynningsvolumet fra en jetstrøm kan ha mange mulige vinkler og mulige varianter av gass- eller dampspredning på forskjellige steder. Hvor fortynningsgraden er lav er det vanlig praksis å klassifisere et avgrenset område med én enkelt sone, uavhengig av antall utslippskilder. C.4.4 Jet release in a small artificially ventilated building This example (see Figure C.3) might apply to a situation such as a gas compressor room. Irrespective of the rate of ventilation or arrangement of a ventilation system a jet release is not likely to be diluted to below the LFL immediately at the source of release unless the pressure is very low. Therefore the degree of dilution at the source of release can rarely be described as high. The degree of dilution for the remainder of the space is largely dependent on the arrangement and rate of artificial ventilation. The degree of dilution may also be highly sensitive to both these factors as illustrated by Figur C.3 and Figur C.4.. Fan Vifte Air supply Luftinntak Source of release Utslippskilde Dilution area around source of release Fortynningsområdet rundt utslippskilden Figure C.3 Supply only ventilation In this case an enclosed space is supplied with fresh air with an equal volume discharging through a vent. Despite an apparently high number of air changes per hour the ventilation arrangement can create a circulatory air movement within the enclosure resulting in an elevated background concentration. An alternative way of looking at this is that the re-entrained gas increases the dilution volume from the sources C.4.4 Jetutslipp i en liten, kunstig ventilert bygning Dette eksemplet kan (se Figur C.3) gjelde for en situasjon som f.eks. et gasskompressorrom. Uansett ventilasjonsrate eller arrangement av et ventilasjonssystem, er det ikke sannsynlig at et jetutslipp kan fortynnes til under LFL umiddelbart ved utslippskilden med mindre trykket er svært lavt. Fortynningsgraden ved utslippskilden kan derfor sjelden beskrives som høy. Fortynningsgraden av resten av området er i stor grad avhengig av arrangementet og av kunstig ventilasjonsrate. Fortynningsgraden kan også være svært følsom for begge disse faktorene, som illustrert ved Figur C.3 og Figur C.4. Ventilation outlet Ventilasjonsutløp Figur C.3 Ventilasjon med tilførsel alene I dette tilfellet tilføres et lukket rom friskluft med et jevnt volum ventilert ut gjennom en ventilasjonsåpning. Til tross for tilsynelatende høyt antall luftvekslinger per time kan ventilasjonsarrangementet skape sirkulerende luftbevegelser i selve rommet, som resulterer i en forhøyet bakgrunnskonsentrasjon. En alternativ måte å se dette på er at resirkulert gassblanding øker fortynningsvolumet rundt IEC

88 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 of release. Where this happens the degree of dilution should be treated as low. utslippskilden. Der dette skjer bør fortynningsgraden anses som «lav». Fan Vifte Air supply Luftinntak Source of release Utslippskilde Dilution area around the source of release Fortynningsområdet rundt utslippskilden Fan Vifte Extraction air flow Avtrekksluftstrøm Alternate locations for extraction according to gas/vapour density Alternative plasseringer avhengig av gass/damptetthet Extraction air flow Avtrekksluftstrøm IEC Figure C.4 Supply and extraction ventilation In this case the enclosed space is provided with both supply and extraction ventilation. As with the case for supply only there is a possibility that the ventilation arrangement will create recirculating air movement and result in reentrainment of the diluted gas into a jet release thereby increasing the background gas concentration. With careful consideration of the ventilation arrangements and positioning of the extraction points it is possible to minimize any recirculatory air patterns. In this case a degree of dilution of medium or even high may be achieved. NOTE Ventilation is commonly applied as an extraction system only which may be either general or local (for local extraction ventilation see ). C.4.5 Release with low velocity Releases at low velocity are common in many industrial processes and include applications such as evaporation of flammable liquids from vents, baths, drains or printing and painting. A jet release may also be considered a low velocity release if the jet impinges on a surface. Velocity of the jet can be reduced with the jet turning into a passive plume. For releases at low velocity dispersion and dilution are influenced largely by air movement in the space and the buoyancy of the gas or vapour. As for jet releases the degree of dilution will be dependent on the size of the building or room, Figur C.4 Ventilasjon med tilførsel og avtrekk I dette tilfellet er rommet utstyrt med ventilasjon med både tilførsel og avtrekk. Tilsvarende eksempelet med «tilførsel alene» er det mulig at ventilasjonsarrangementet kan skape resirkulerende luftbevegelser som resulterer i at den fortynnede gassen trekkes inn i jetstrømmen, og dermed øker bakgrunnskonsentrasjonen. Med nøye planlegging av ventilasjonsarrangementet og plassering av avtrekkspunktene er det mulig å minimere resirkuleringsmønstrene. Ved slike tilfeller er det mulig å oppnå fortynningsgrad «middels», eller til og med «høy». MERKNAD Ventilasjon blir også ofte anvendt i form av et system med avtrekk alene, som kan være enten generelt eller lokalt (for lokal avtrekksventilasjon, se ). C.4.5 Utslipp med lav hastighet Utslipp med lav hastighet er vanlig i mange industriprosesser og omfatter også fordamping av brennbare væsker fra innretninger for avtrekk, væskebad, avløp eller trykking og lakkering. Et jetutslipp kan også betraktes som et lavhastighetsutslipp hvis jetstrømmen treffer en overflate. Hastigheten på jetstrømmen kan minske slik at jetstrømmen blir til en passiv sky. Ved utslipp med lav hastighet påvirkes spredning og fortynning i stor grad av luftbevegelsen i rommet og oppdriften i gassen eller dampen. På samme måte som for jetutslipp vil fortynningsgraden avhenge av størrelsen på

89 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 rate of release and ability to control any background concentration by general ventilation. C.4.6 Fugitive emissions Fugitive emissions are small releases of gases or vapours from pressurized equipment due to leaks (generally in an order of magnitude between 10-7 kg/s and 10-9 kg/s). Though small, these releases can still accumulate in enclosures that are not ventilated. Such fugitive emissions may accumulate in the course of time thus giving rise to an explosion hazard. Therefore, care must be taken when designing particular facilities or equipment such as analyzer houses and sealed enclosures e.g. instrument panels or instrument weather protection enclosures, thermally insulated heated enclosures or enclosed spaces between pipe installations and the envelope of thermal insulation or similar items with higher pressure gas lines. Such items should be provided with some ventilation or provision for gas dispersion even if only for critical periods of time. Where that is not possible or, practicable, effort should be made to keep major potential sources of release out of enclosures, e.g. pipe connections should normally be kept out of insulation enclosures as well as any other equipment that may be considered a potential source of release. Where tightly closed enclosures are used the effectiveness and availability of ventilation in such enclosures with natural ventilation may need consideration as low and poor respectively. C.4.7 Local ventilation-extraction Local artificial ventilation is recommended wherever practical (see Figure C.5). Local artificial ventilation can improve the degree of dilution near to the source of release. More importantly local artificial ventilation should control the movement of the gas or vapour to limit gas or vapour beyond the intended area of influence of the local ventilation system. Where this is achieved the degree of dilution around the source of release can be considered as medium. Generally local artificial ventilation should be located close to the source of release to be effective. Local artificial ventilation can be very effective where the source of release is bygningen eller rommet, utslippsraten og evnen til å kontrollere bakgrunnskonsentrasjonen med vanlig ventilasjon. C.4.6 Flyktige utslipp Flyktige utslipp er små utslipp av gass eller damp fra trykksatt utstyr på grunn av lekkasjer (vanligvis i en størrelsesorden mellom 10-7 kg/s og 10-9 kg/s). Til tross for små utslipp kan disse fortsatt akkumuleres i uventilerte rom. Slike flyktige utslipp kan akkumuleres over tid og dermed forårsake eksplosjonsfare. Det må derfor utvises forsiktighet ved design av enkelte anlegg eller utstyr, slik som analysehus og tette kapslinger, f.eks. instrumentpanel eller værbeskyttende kapslinger for instrumenter, termisk isolerte og oppvarmede skap, eller lukkede rom mellom rør og kappe av termisk isolasjon, eller lignende enheter med høytrykksgasslinjer. Slike elementer bør anordnes med ventilasjon eller gassfortynningsanordning, selv om det kun er for kritiske tidsrom. Der dette ikke er mulig eller praktisk, bør det tilstrebes å holde store potensielle utslipps-kilder utenfor skap, f.eks. rørtilkoblinger bør normalt holdes utenfor isolerte kapslinger så vel som annet utstyr som kan anses som potensiell utslippskilde. Hvor svært tette kapslinger med naturlig ventilasjon brukes kan det være nødvendig å vurdere funksjonsevne og tilgjengelighet av ventilasjon som henholdsvis «lav» og «dårlig». C.4.7 Lokal avtrekksventilasjon Lokal, kunstig ventilasjon anbefales der det er praktisk (se Figur C.5). Lokal, kunstig ventilasjon kan forbedre fortynningsgraden nær utslippskilden. Viktigere er at lokal, kunstig ventilasjon bør kontrollere bevegelsen til gassen eller dampen, for å hindre gass eller damp i å bevege seg utenfor området som er ment å dekkes av det lokale ventilasjonssystemet. Der dette oppnås kan fortynningsgraden rundt utslippskilden betraktes som «middels». Generelt bør lokal, kunstig ventilasjon være plassert nær utslippskilden for å bli effektiv. Lokal, kunstig ventilasjon kan være svært effektiv der utslippskilden kjennetegnes ved

90 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 characterized by a very low release velocity. As local artificial ventilation needs to overcome the release velocity of the gas or vapour to control the movement of that release, the applicability of local artificial ventilation for jet releases is greatly reduced over other forms of release. svært lav utslippshastighet. Ettersom lokal, kunstig ventilasjon må overvinne utslippshastigheten til gassen eller dampen for å kunne kontrollere bevegelsen til utslippet, blir lokal, kunstig ventilasjon for jetutslipp lite aktuelt sammenlignet med andre former for utslipp. Extraction air flow Luftstrøm fra avtrekk Fan Vifte Figure C.5 Local extraction ventilation Figur C.5 Lokal avtrekksventilasjon C.5 Natural Ventilation in buildings C.5 Naturlig ventilasjon i bygninger C.5.1 General Subclauses C.5.2 to C.5.4 provide a means for assessing the natural ventilation in buildings. Caution needs to be applied as without evidence and specific building features to promote natural ventilation, the size and shape of the building may not be conductive to promoting natural ventilation and in such cases the degree of the natural ventilation efficiency should be considered as low. C.5.2 Fresh air Friskluft Wind induced ventilation The degree of air movement in the interior of a building will depend on the size and position of the openings relative to wind direction, as well as on the shape of the building. Ventilation flows may be induced by infiltration through non-airtight doors and windows or cracks and gaps in parts of the structure even if there are no architectural openings in the walls and/or roof, or if those are closed. The equations used here assume flow through openings designed for ventilation, rather than infiltration. This C.5.1 Generelt Underavsnitt C.5.2 til C.5.4 angir en metode for å vurdere naturlig ventilasjon i bygninger. Det bør utvises forsiktighet siden størrelsen og formen på bygningen kan være slik at den ikke egner seg for naturlig ventilasjon, og det er dokumentert at det mangler bestemte bygningsfunksjoner som stimulerer naturlig ventilasjon. I slike tilfeller bør virkningsgraden til den naturlige ventilasjonen vurderes som «lav». C.5.2 Dilution volume Fortynnet volum Source of release with very low velocity Utslippskilde med meget lav hastighet Vinddrevet ventilasjon Graden av bevegelse i luften i en bygning vil avhenge av størrelsen og plasseringen til åpningene i forhold til vindretning, samt formen på bygningen. Ventilasjonsstrømmer kan påvirkes og infiltreres av ikke-lufttette dører og vinduer eller sprekker og hull i deler av strukturen, selv om det ikke er «arkitektoniske» åpninger i vegger og/eller tak, eller hvis disse er lukket. Ligningene brukt til dette forutsetter luftstrømming gjennom åpninger som er utformet for ventilasjon, i motsetning til IEC

91 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 philosophy is also appropriate to adopt for the classification of hazardous areas. Ventilation implies both ingress and egress of air and some openings will act primarily as inlet openings and others as outlet openings. Windward (upwind) openings will normally act as the inlet openings and leeward (downwind) and roof openings as the outlet openings. This implies that wind induced ventilation could be estimated only with a good knowledge of the wind rose diagram for a particular location. The driving force of wind induced ventilation is the pressure differential between the windward and leeward sides of a building. infiltreringsåpninger. Denne tankegangen er også aktuell for områdeklassifisering Ventilasjon innebærer både inngående og utgående luft og noen åpninger vil primært fungere som inntaksåpninger og andre som utløpsåpninger. Lovartsåpninger (motvindsåpninger) vil vanligvis fungere som inntaksåpninger, leside (medvindsretningen) og takåpninger som utløp. Dette medfører at vinddrevet ventilasjon bare kan anslås med god kjennskap til vindrosediagrammet for ett bestemt sted. Drivkraften til vinddrevet ventilasjon er trykkforskjell mellom Lovart og leside av en bygning. The air flow due to wind can be expressed as: Qa CdAe uw Values for C d should be derived from ventilation or building codes. The values for A 1 and A 2 refer to effective areas of the upwind and the downwind openings respectively. CFD modelling or wind tunnel testing may also be used to provide a more reliable assessment of the pressure coefficient for a building. Wind strength and direction are variable and not generally predictable. Guidance on wind speed is provided in Table C.1. Wind should be considered in conjunction with other types of ventilation to verify whether it complements or opposes other ventilation. Wind may have a positive effect if the inlet and outlet openings for purely wind-induced ventilation are the same as they would have been for other sources of ventilation, but an impairing effect if they are opposed. e.g. wind of any direction will have a positive effect if there is a ventilation opening on the roof top, but will have an impairing effect if the outlet ventilation openings happen to be upwind. Luftstrøm som følger av vind kan uttrykkes som: Cp 2 3 m / s (C.2) 2 2 2A1 A2 2 A e m (C.3) 2 2 A A 1 2 Verdier for C d bør innhentes fra regelverk knyttet til ventilasjon eller bygningen. Verdier for A 1 og A 2 refererer til effektive arealer til henholdsvis motvinds- og medvindsåpninger. CFD-modellering eller vindtunneltesting kan også brukes for å gi en mer pålitelig vurdering av en bygnings trykkoeffisient. Vindstyrke og vindretning varierer og er vanligvis uforutsigbar. Veiledning for vindhastighet er gitt i Tabell C.1. Vind bør vurderes i forbindelse med andre typer ventilasjon for å sjekke om vind utfyller eller motvirker annen ventilasjon. Vinden kan ha positiv virkning hvis innløps- og utløpsåpningene som kun er for vinddrevet ventilasjon er tilsvarende slik de ville ha vært for andre ventilasjonskilder, men med svekket virkning dersom ikke, f.eks. vil vind fra alle retninger ha positiv virkning på en ventilasjonsåpning på taket, men vil ha svekket virkning på ventilasjonsutløpsåpninger som tilfeldigvis står mot vinden.

92 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 C.5.3 Buoyancy induced ventilation Buoyancy induced Stack Effect ventilation is accomplished by the movement of air due to the difference between indoor and outdoor temperatures. The driving force is the difference in air density due to the different temperatures. The vertical pressure gradient depends on the density of air and will therefore not be the same indoors and outdoors, leading to a pressure difference. C.5.3 Oppdriftsbasert ventilasjon Oppdriftsdrevet ventilasjon ("Skorsteinseffekt") oppnås ved bevegelse av luften på grunn av forskjellen mellom inne- og utetemperatur. Drivkraften er forskjellen i lufttetthet på grunn av forskjellige temperaturer. Den vertikale trykkgradienten avhenger av lufttettheten og vil derfor ikke være lik inne og ute, og dermed føre til trykkforskjell. If the average indoor temperature is higher than the outdoor temperature the indoor air will have a lower density. If an enclosed space has openings at different heights air will enter through the lower openings and leave through the upper level openings. The flow rate will increase as the magnitude of the temperature difference grows larger. Therefore buoyancy induced ventilation will be more effective at lower ambient outdoor temperatures. At higher ambient outdoor temperatures buoyancy induced ventilation will become less effective and if the ambient outdoor temperature rises above the indoor temperature the flow would reverse. The indoor temperature may be higher due to natural causes, deliberate heating or process heat. Thermal currents may also be induced indoors varying the effect of average indoor temperature. Assuming that the inside of the building is fully mixed, constant temperatures can be used both inside and outside. For a temperature gradient, assuming the inside temperature at the lower opening is the same as the outside temperature, T out, and the inside temperature at the upper opening is T in, the volume flow rate of air can be calculated from the following equation: Qa Cd Ae The values for A 1 and A 2 refer to effective areas of the lower and the upper openings respectively. These equations give reasonable results only for rooms with inlet and outlet openings Hvis gjennomsnittstemperaturen innendørs er høyere enn utetemperaturen, har inneluften lavere tetthet. Hvis et lukket område har åpninger i ulike høyder vil luften komme inn gjennom de nedre åpningene og strømme ut gjennom de øvre. Luftstrømmen vil øke dersom temperaturforskjellene blir større. Derfor vil oppdriftsventilasjon virke ved lavere utetemperaturer. Ved høyere temperaturer utendørs vil virkningen av oppdriftsdrevet ventilasjon avta, og hvis utetemperaturen overstiger innetemperaturen vil luftstrømmen reverseres. Innetemperaturen kan være høyere av naturlige årsaker, bevisst oppvarming eller prosessvarme. Varmestrømmer kan også fremdrives innendørs og bidra til varierende påvirkning fra gjennomsnittstemperaturen innendørs. Forutsatt at innsiden av bygningen er fullstendig blandet kan konstante temperaturer brukes både inne og ute. For en temperaturgradient, forutsatt at innetemperaturen ved nedre åpning er lik utetemperaturen, T out, og innetemperaturen ved øvre åpning er T in, kan volumstrømmingsraten for luft beregnes med følgende ligning: T g H m / s 3 (C.4) Tin Tout 2A1 A2 2 A e m (C.5) 2 2 A A Verdiene A 1 og A 2 refererer til effektivt areal på henholdsvis nedre og øvre åpninger. Disse ligningene gir fornuftige resultater kun for rom med innløps- og utløpsåpninger

93 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 positioned on opposite walls relative to each other (see Figure C.7), and little or no obstructions which could impede the free flow of air. Also, if the vertical distance between the midpoints of the lower and upper openings H is small and the horizontal distance is large, then the buoyancy induced ventilation will be reduced and the calculation may be less accurate. E.g. where H is smaller than the width of the room, then a safety factor related to the inefficiency of ventilation must be applied (see C.3.6.1). The coefficient of discharge C d is an empirical value which is obtained through a series of experiments for specific cases of release and for specific types of openings or apertures. Any value above 0,75 should be based on established references for the application. The indoor temperature must be higher than the outdoor temperature to achieve the necessary conditions for buoyancy induced ventilation. During periods of high outdoor ambient temperatures the indoor temperature may become lower than the outdoor unless there is some heat source indoors. Temperature gradients are also affected by the substance of the building and for some constructions the indoor temperature may be lower than the outside temperature under certain conditions. If the indoor temperature is lower than the outdoor temperature, then equation C.4 is not applicable. The greater the vertical distance between the midpoints of the lower and upper openings, the more effective the natural ventilation will be. For buoyancy induced ventilation, the most desirable position for the inlet openings is at the bottom of the opposite walls and for outlet openings, at the roof top. However, where this is not feasible, the inlet and outlet openings should be positioned at the opposite walls to provide for air movement across the whole area. In many cases the heating requirements at the lower ambient temperatures may be compromised by the natural ventilation thus imposing the need to reduce, or close the ventilation openings. Consideration must be given to reduction of the openings to the extent that might impair natural ventilation thus preventing the dilution of the explosive atmosphere. Generally, all the openings that could be normally closed such as doors, windows and adjustable louvres should not be considered as ventilation openings. plassert på motsatte vegger overfor hverandre (se Figur C.7) og få eller ingen hindringer som hemmer fri luftstrøm. I tillegg, dersom den loddrette avstanden mellom midtpunktene på nedre og øvre åpninger H er liten og den vannrette avstanden er stor, vil oppdriftsdrevet ventilasjon reduseres og beregninger kan bli mindre nøyaktige. F.eks. hvor H er mindre enn bredden på rommet må en sikkerhetsfaktor brukes, knyttet til ventilasjonens ineffektivitet (se C.3.6.1). Koeffisienten av utslipp C d er en empirisk verdi som oppnås gjennom en serie eksperimenter for særskilte tilfeller av utslipp og bestemte typer åpninger. Alle verdier over 0,75 bør baseres på etablerte referanser for den bestemte innretningen. Innetemperaturen må være høyere enn utetemperaturen for å oppnå de nødvendige vilkårene for oppdriftsdrevet ventilasjon. I perioder med høye utetemperaturer kan temperaturen inne bli lavere enn ute, med mindre det finnes varmekilder innendørs. Temperaturgradienter er også påvirket av bygningsmassen, og for noen konstruksjoner kan temperaturen inne være lavere enn ute under visse betingelser. Hvis temperaturen inne er lavere enn ute, gjelder ikke ligningen C.4. Jo større den loddrette avstanden mellom midtpunktene på nedre og øvre åpninger er, desto mer effektiv blir den naturlige ventilasjonen. For oppdriftsdrevet ventilasjon er den mest attraktive posisjonen for innløpsåpninger nederst på motsatte vegger overfor uttaksåpninger på taket. Hvor dette ikke er mulig bør imidlertid innløp- og utløpsåpninger plasseres på motsatt vegg for å gi bevegelse i luften over hele området. I mange tilfeller kan behovet for oppvarming ved lavere omgivelsestemperaturer kompromitteres av den naturlige ventilasjonen og dermed skape behov for å redusere eller lukke ventilasjonsåpningene. I slike tilfeller må det tas hensyn til reduksjon av åpninger, i den grad det kan svekke naturlig ventilasjon og dermed hindre fortynning av eksplosiv atmosfære. Alle åpninger som normalt holdes stengt bør generelt ikke anses som ventilasjonsåpninger, f.eks. dører, vinduer, justerbare sjalusier/skodder, etc.

94 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Specific volumetric flowrate of fresh air Q a / A e (m 3 /sm 2 ) Spesifikk volumerisk strømmingsrate for friskluft Figure C.6 Volumetric flow rate of fresh air per m 2 of equivalent effective opening area The chart in Figure C.6 is based upon equation (C.4). Therefore the limitations in the use of these calculations described in C.5.2 also apply. C.5.4 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 Temperature factor [T/(T in T out )] 1/2 Temperaturfaktor Combination of the natural ventilation induced by wind and buoyancy Both, wind and buoyancy induced ventilation can occur separately but are likely to occur at the same time. Pressure differences due to thermal buoyancy will typically be the dominating driving force on a calm cold day with practically no wind, whereas pressure differentials created by wind may be the dominating driving force on a windy hot day. Their forces can oppose or complement each C d = 0,75 Figur C.6 Volumetrisk hastighet for friskluftsstrøm per m 2 for ekvivalent effektivt areal av en åpning Diagrammet i Figur C.6 baseres på formelen (C.4). Derfor gjelder også begrensningene beskrevet i C.5.2 ved bruk av disse beregningene. C.5.4 Kombinasjoner av vind- og oppdriftsdrevet, naturlig ventilasjon Både vind- og oppdriftsdrevet ventilasjon kan oppstå separat, men sannsynlig skjer det samtidig. Trykkforskjeller på grunn av termisk oppdrift vil vanligvis være en dominerende drivkraft på en rolig kald dag nesten uten vind, mens trykkforskjeller på grunn av vind kan være en dominerende drivkraft på en varm dag med mye vind. Deres drivkrefter kan utjevne hverandre eller summere seg, avhengig av inn- IEC

95 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 other depending on the position of the inlet and outlet openings (of the buoyancy-induced ventilation) in relation to the wind direction (see Figure C.7). A probability based assessment must be applied taking into account climate, the wind rose diagram for a particular location and the possible indoor temperatures. og utløpsåpningers plassering (for oppdriftsdrevet ventilasjon) i forhold til vindretning (se Figur C.7). En sannsynlighetsbasert vurdering som tar hensyn til klima, vindrosediagrammet for en bestemt plassering og mulig innetemperatur må benyttes. Higher relative to outdoor Høyere i forhold til ute A 2 A 1 Figure C.7 Example of opposing ventilation driving forces The ventilation flows caused by pressure differences, due to wind, or temperature differences, can also be calculated. For larger openings, designed for ventilation, the flow can be obtained from the following equation using the pressure difference due to wind and the change in air density due to the average temperature: H 'Stack' pressure (p s ) 'Skorsteinstrykk' Lower relative to outdoor Lavere i forhold til ute Figur C.7 Eksempel på motstridende ventilasjonsdrivkrefter Ventilasjonsstrømmer forårsaket av trykkforskjeller, på grunn av vind eller temperaturforskjeller, kan også beregnes. For større åpninger designet for ventilasjon kan luftstrømmen anslås fra følgende ligning, ved bruk av trykkdifferansen på grunn av vind og endring i lufttetthet på grunn av gjennomsnittlig temperatur: 2 p Q m 3 / s a Cd Ae (C.6) a p 2 = p s -p w Wind pressure (p w ) Vindtrykk 2 2 2A1 A2 2 A e m (C.7) 2 2 A A 1 2 IEC

96 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Annex D (informative) Estimation of hazardous zones Tillegg D (informativt) Estimering av eksplosjonsfarlige soner D.1 General The guidance in this annex provides for the estimation of the type of zone (D.2) and the extent of zone (D.3) to relate relevant factors including: D.1 Generelt Veiledningen i dette tillegget gjelder estimering av sonetype (D.2) og sonens utstrekning (D.3) på bakgrunn av relevante faktorer, inkludert: the grade of release (Annex B), the effectiveness of ventilation and degree of dilution (Annex C), and the availability of ventilation (Annex C). utslippsgrad (Tillegg B), ventilasjonens funksjonsevne og fortynningsgrad (Tillegg C), og ventilasjonens tilgjengelighet (Tillegg C). D.2 Estimating types of the zones Table D.1 can be used for estimating the type of zone for indoor areas and open areas. Table D.1 Zones for grade of release and effectiveness of ventilation Grade of release Continuous Primary Secondary b a High Dilution D.2 Anslå sonetyper Tabell D.1 kan brukes for etablering av sonetype for innendørs områder og åpne områder. Effectiveness of Ventilation Availability of ventilation Tabell D.1 Sonetype basert på utslippsgrad og ventilasjonens funksjonsevne Medium Dilution Good Fair Poor Good Fair Poor Non-hazardous (Zone 0 NE) a Non-hazardous (Zone 1 NE) a Non-hazardous (Zone 2 NE) a Zone 2 (Zone 0 NE) a Zone 2 (Zone 1 NE) a Non-hazardous (Zone 2 NE) a Zone 1 (Zone 0 NE) a Zone 2 (Zone 1 NE) a Zone 0 Zone 1 Zone 0 Zone 2 Zone 1 Zone 2 Zone 0 Zone 1 Zone 1 Zone 2 Zone 2 Zone 2 Zone 2 Zone 2 Low Dilution Good, fair or poor Zone 0 Zone 1 or zone 0 c Zone 1 and even Zone 0 c Zone 0 NE, 1 NE or 2 NE indicates a theoretical zone which would be of negligible extent under normal conditions. b The zone 2 area created by a secondary grade of release may exceed that attributable to a primary or continuous grade of release; in this case, the greater distance should be taken. c Will be zone 0 if the ventilation is so weak and the release is such that in practice an explosive gas atmosphere exists virtually continuously (i.e. approaching a no ventilation condition). signifies surrounded by. Availability of ventilation in naturally ventilated enclosed spaces shall never be considered as good.

97 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Ventilasjonens funksjonsevne Utslippsgrad Høy fortynning Ventilasjonens tilgjengelighet Middels fortynning Lav fortynning God Middels Dårlig God Middels Dårlig God, middels eller dårlig Kontinuerlig Ikkeeksplosjonsfarlig (Sone 0 NE) a Sone 2 (Sone 0 NE) a Sone 1 (Sone 0 NE) a Sone 0 Sone 0 Sone 2 Sone 0 Sone 1 Sone 0 Primær Ikkeeksplosjonsfarlig (Sone 1 NE) a Sone 2 (Sone 1 NE) a Sone 2 (Sone 1 NE) a Sone 1 Sone 1 Sone 2 Sone 1 Sone 2 Sone 1 eller sone 0 c Sekundær b a b c Ikkeeksplosjonsfarlig (Sone 2 NE) a Ikkeeksplosjonsfarlig (Sone 2 NE) a Sone 2 Sone 2 Sone 2 Sone 2 Sone 0 NE, 1 NE eller 2 NE angir en teoretisk sone som under normale forhold vil ha ubetydelig utstrekning Sone 1 og i tillegg sone 0 c Sone 2-området som følge av sekundær utslippsgrad kan overstige det som skyldes en primær eller kontinuerlig utslippsgrad; i dette tilfellet bør de største avstandene brukes. Vil bli sone 0 hvis ventilasjonen er så svak og utslippet er slik at en i praksis nesten alltid får en eksplosiv gassatmosfære (dvs. nærmer seg en «ikke-ventilert» tilstand). betyr «omgitt av». Ventilasjonens tilgjengelighet i naturlig ventilerte lukkede rom skal aldri anses som god. D.3 Estimating the extent of the hazardous zone The extent of the hazardous zone or region where flammable gas may occur depends on the release rate and several other factors such as gas properties and release geometry and surrounding geometry. Figure D.1 may be used as a guide to determine the extent of hazardous zones for various forms of release. Other forms of calculation or assessment based on reputable sources, e.g. Computational fluid dynamics (CFD) may also be applied. The appropriate line should be selected based on the type of release as either: a) An unimpeded jet release with high velocity; b) A diffusive jet release with low velocity or a jet that loses its momentum due to the geometry of the release or impingement on nearby surfaces; c) Heavy gases or vapours that spread along horizontal surfaces (e.g. the ground). D.3 Estimering av en eksplosjonsfarlig sones utstrekning En eksplosjonsfarlig sones utstrekning hvor brennbar gass kan oppstå avhenger av utslippsraten og flere andre faktorer, som gassegenskaper, utslippsgeometri og omkringliggende geometri. Figur D.1 gir veiledning og kan brukes for å fastslå eksplosjonsfarlige soners utstrekning for ulike utslippstyper. Andre typer beregninger eller vurderinger basert på anerkjente kilder, f.eks. numeriske strømmingsberegninger (CFD), kan også brukes. Valg av egnet kurve bør baseres på utslippstypen som enten er: a) et uhindret jetutslipp med høy hastighet b) et spredende jetutslipp med lav hastighet eller en jetstrøm som mister sin bevegelsesmengde på grunn av utslippets geometri eller hindring i form av nærliggende flater c) tung gass eller damp som spres utover horisontale flater (f.eks. bakken)

98 IEC :2015+COR1: NEK EN : Hazardous distance (m) Soneutstrekning Heavy gas Tung gass Diffusive Spredt Jet 10 Where 1 0,01 0, Figure D.1 Chart for estimating hazardous area distances is a characteristic of release in (m 3 /s); W g Figur D.1 Diagram for estimering av farlig avstand Der k LFL g g er en karakteristikk for utslipp i (m 3 /s); p a M R T is the density of the gas/vapour (kg/m 3 ); er tettheten for gass/damp (kg/m 3 ); is the safety factor attributed to LFL, typically between 0,5 and 1,0. Where a zone of negligible extent (NE) is suggested then the use of this chart is not applicable. k a 100 Release characteristic W g / (ρ g k LFL) (m 3 /s) Utslippskarakteristikk IEC er sikkerhetsfaktoren lagt til LFL, vanligvis mellom 0,5 og 1,0. Når en sone med ubetydelig utstrekning (NE) foreslås, gjelder ikke dette diagrammet.

99 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 The curves are based on a zero background concentration and are not applicable for indoor low dilution situations. NOTE This chart has been developed based on continuity equations and selected computational fluid dynamics (CFD) simulations assuming a dispersion distance proportional to the square root of the X axis and the results have been moderated for the purpose of this standard. Figure D.1 does not identify different zones and zones should be assessed based on the ventilation around the source of release (see Annex C) and possible variations in release conditions. The method of using the chart in Figure D.1 is demonstrated in the examples of Annex E (see Figure E.2, Figure E.5, Figure E.7, Figure E.10 and Figure E.13). Kurvene er basert på null bakgrunnskonsentrasjon og gjelder ikke for situasjoner innendørs med lav fortynning. MERKNAD Diagrammet har blitt utviklet basert på kontinuitetsligninger og simuleringer med bestemte numeriske strømmingsberegninger (CFD) som forutsetter at spredningsavstand er proporsjonal med kvadratroten av X-aksen og at resultatene er moderert med hensyn til denne standarden. Figur D.1 identifiserer ikke ulike sonetyper, og sonetype bør vurderes basert på ventilasjonen rundt utslippskilden (se Tillegg C) og mulige variasjoner i utslippsforholdene. Metoden med å benytte diagrammet i Figur D.1 demonstreres i eksemplene i Tillegg E (se Figur E.2, Figur E.5, Figur E.7, Figur E.10 og Figur E.13).

100 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Annex E (informative) Examples of hazardous area classification Tillegg E (informativt) Eksempler på områdeklassifisering E.1 General The practice of area classification involves knowledge of the behaviour of flammable gases and liquids when they are released from containment, and sound engineering judgement based on experience of the performance of items of plant equipment under specified conditions. For this reason, it is not practicable to give examples for every conceivable variation of plant and process characteristics. The examples are not intended to be applied in practice and are provided only to illustrate an optional means of assessment as presented in this standard. E.2 Examples Example 1 A normal industrial pump with mechanical (diaphragm) seal, mounted at ground level, located outdoor, pumping flammable liquid. Characteristics of release: Flammable substance: Benzene (CAS no ) Molar mass: 78,11 kg/kmol Lower flammable limit, LFL: 1,2 % vol. (0,012 vol./vol.) Auto-ignition temperature, AIT: 498 C Gas density, ρ g : 3,25 kg/m 3 (calculated at ambient conditions) Gas density indicates the curve that should be applied from the chart in Figure D.1 Source of release, SR: Mechanical seal Grade of release: Secondary (leakage due to a seal rupture) Liquid release rate, W: 0,19 kg/s, determined considering a discharge E.1 Generelt Arbeidet med områdeklassifisering omfatter kunnskap om adferden til brennbare gasser og væsker når de slipper ut fra sine beholdere, og god ingeniørpraksis basert på erfaring med anleggsutstyr under bestemte forhold. Derfor er det ikke praktisk mulig å gi eksempler for alle tenkelige varianter av anlegg og prosessforhold. Eksemplene er ikke ment å bli brukt i praksis og foreligger bare for å illustrere muligheten for en alternativ vurderingsmetode, som angitt i denne standarden. E.2 Eksempler Eksempel 1 En vanlig industriell pumpe med mekaniske tetninger (membran) montert på bakkenivå utendørs som pumper brennbar væske. Utslippsegenskaper: Brennbart stoff: Benzen (CAS no ) Molmasse: 78,11 kg/kmol Nedre eksplosjonsgrense, LFL: 1,2 % vol. (0,012 vol./vol.) Auto-tenntemperatur, AIT: 498 C Gasstetthet, ρ g : 3,25 kg/m 3 (beregnet ved omgivelsestemperatur). Gasstetthet angis av den kurven som bør benyttes i diagrammet Figur D.1. Utslippskilde, SR: Mekanisk tetning Utslippsgrad: Sekundær (lekkasje grunnet tetningsbrudd) Utslippsrate for væske, W: 0,19 kg/s, bestemt ved å legge til grunn

101 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 coefficient C d = 0,75, a hole size S = 5 mm 2, a liquid density ρ = 876,5 kg/m 3 and a pressure difference p = 15 bar Gas release rate, W g : 3,85 x 10 3 kg/s, defined considering the fraction of liquid vaporised from the point of release (2 % of W); remaining liquid drained to sewer system Release characteristic, W g /(ρ g k LFL): 0,1 m 3 /s Safety factor, k: 1,0 Characteristics of location: Outdoor situation: Un-obstructed area Ambient pressure, p a : Pa Ambient temperature, T: 20 C (293 K) Ventilation velocity, u w : 0,3 m/s Ventilation availability: Good (wind speed at meteorological calm condition) Effects of release: Degree of dilution (see Figure E.1): Medium Type of zone(s): Zone 2 Equipment group and temperature class: IIA T1 utslipppskoeffisient C d = 0,75, hullstørrelse S = 5 mm 2, væsketetthet ρ = 876,5 kg/m 3 og trykkforskjell p = 15 bar Utslippsrate for gass, W g : 3,85 x 10 3 kg/s, bestemt ved å legge til grunn den delen av væsken som fordamper ved utslippspunktet (2 % av W). Resterende væske drenert til avløpssystemet. Utslippskarakteristikk, W g /(ρ g k LFL): 0,1 m 3 /s Sikkerhetsfaktor, k: 1,0 Områdets egenskaper: Situasjon utendørs: Uhindret område Omgivelsestrykk, p a : Pa Omgivelsestemperatur, T: 20 C (293 K) Ventilasjonshastighet, u w : 0,3 m/s Ventilasjonstilgjengelighet: God (Vindhastighet: Meteorologisk vindstille) Virkning av utslipp: Fortynningsgrad (se Figur E.1): Middels Sonetype(r): Sone 2 Utstyrsgruppe og temperaturklasse: IIA T1

102 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Ventilation velocity u w (m/s) Ventilasjonshastighet 10 1 Dilution high Høy fortynning Dilution medium Middels fortynning 0,1 0,01 0,001 0,001 0,01 Figure E.1 Degree of dilution (Example No. 1) 0,1 1 Dilution low Lav fortynning Release characteristic W g / (ρ g k LFL) (m 3 /s) IEC Utslippskarakteristikk Figur E.1 Fortynningsgrad (Eksempel nr. 1)

103 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Hazardous distance (m) Eksplosjonsfarlig utstrekning 100 Heavy gas Tung gass Diffusive Spredt Jet ,01 0, Release characteristic W g / (ρ g k LFL) (m 3 /s) Utslippskarakteristikk IEC Figure E.2 Hazardous distance (Example No. 1) Hazardous area classification: Figure E.3 displays the front view of the facility. The figure is based on heavier than air vapour; the vertical distance is less than the horizontal as illustrated in Figure A.5. Figur E.2 Farlig avstand (eksempel nr. 1) Områdeklassifisering: Figur E.3 viser anlegget sett forfra. Figuren er basert på damp som er tyngre enn luft. Den loddrette avstanden er mindre enn den vannrette som vist i Figur A.5.

104 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Not to scale Ikke skalerbar 3,0 m IIA T1 1,5 m SR Ground level Bakkenivå Source of release Utslippskilde Sone 1 Sump Drenskum Sone 2 IEC NOTE The more severe classification of the sump due to the low degree of dilution. Example 2 Figure E.3 Zone classification (Example No. 1) A normal industrial pump with mechanical (diaphragm) seal, mounted at ground level, located indoor, pumping flammable liquid Characteristics of release: Flammable substance: Benzene based liquid product Molar mass: 78,11 kg/kmol Lower flammable limit, LFL: 1,2 % vol. (0,012 vol./vol.) Auto-ignition temperature, AIT: 498 C Gas density, ρ g : 3,25 kg/m 3 (calculated at ambient conditions) Gas density indicates the curve that should be applied from the chart in Figur D.1 Source of release, SR: Mechanical seal Grade of release: Secondary (leakage due to a seal rupture) Liquid release rate, W: 0,19 kg/s, determined considering a discharge coefficient C d = 0,75, a hole size S = 5 mm 2, a MERKNAD En strengere klassifisering av drenskummen på grunn av lav fortynningsgrad Eksempel 2 Figur E.3 Soneklassifisering (Eksempel nr. 1) En vanlig industriell pumpe med mekaniske tetninger (membran) montert på bakkenivå innendørs som pumper brennbar væske. Utslippsegenskaper: Brennbart stoff: Benzenbasert flytende produkt Molmasse: 78,11 kg/kmol Nedre eksplosjonsgrense, LFL: 1,2 % vol. (0,012 vol./vol.) Auto-tenntemperatur, AIT: 498 C Gasstetthet, ρ g : 3,25 kg/m 3 (beregnet ved omgivelsestemperatur). Gasstetthet angis av den kurven som bør benyttes i diagrammet i Figur D.1. Utslippskilde, SR: Mekanisk tetning Utslippsgrad: Sekundær (lekkasje grunnet tetningsbrudd) Utslippsrate for væske, W: 0,19 kg/s, bestemt ved å legge til grunn utslipppskoeffisient C d = 0,75, hullstørrelse

105 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 liquid density ρ = 876,5 kg/m 3 and a pressure difference p = 15 bar Evaporation rate, W e : 3, kg/s, defined considering the fraction of liquid vaporised from the point of release (2 % of W); remaining liquid drained to sewage system NOTE Information taken from industrial code. Gas volumetric release rate, Q g : 1, m 3 /s Release characteristic, Wg/(ρ g k LFL): 0,2 m 3 /s Safety factor, k: 0,5 (due to high uncertainty related to LFL) Characteristics of location: Indoor situation: Building naturally ventilated (by wind) Ambient pressure, p a : Pa Ambient temperature, T a : 20 C (293 K) Enclosure size, L B H = V 0 : 6,0 m 5,0 m 5,0 m = 150,0 m 3 Air flow rate, Q a : 306 m 3 /h (0,085 m 3 /s) Air flow rate availability: Good, defined considering the worst environmental conditions (wind speed at meteorological calm condition) Ventilation velocity, u w : 0,003 m/s, estimated by Q a / (L H) Critical concentration, X crit : 0,003 vol./vol., equal to (0,25 LFL) Effects of release: Ventilation (in)efficiency factor, f: 5 Background concentration, X b : 0,07 vol./vol. Concentrations comparison: X b X crit S = 5 mm 2, vesketetthet ρ = 876,5 kg/m 3 og trykkforskjell p = 15 bar Fordampingsrate, W e : 3, kg/s, bestemt ved å legge til grunn den delen av væsken som fordamper ved utslippspunktet (2 % av W). Resterende væske drenert til avløpssystemet. MERKNAD Informasjon er hentet fra industrielle spesifikasjoner. Gass volumerisk utslippsrate, Q g : 1, m 3 /s Utslippskarakteristikk, Wg/(ρ g k LFL): 0,2 m 3 /s Sikkerhetsfaktor, k: 0,5 (på grunn av høy usikkerhet knyttet til LFL) Områdets egenskaper: Situasjon innendørs: Naturlig ventilert bygning Omgivelsestrykk, p a : Pa Omgivelsestemperatur, T a : 20 C (293 K) Kapslingsdimensjoner, L B H = V 0 : 6,0 m 5,0 m 5,0 m = 150,0 m 3 Luftstrømsrate, Q a : 306 m 3 /h (0,085 m 3 /s) Tilgjengelig luftstrømsrate: God, bestemt ved å legge til grunn de verste miljøforholdene (Vindhastighet: Meteorologisk vindstille) Ventilasjonshastighet, u w : 0,003 m/s, estimert av Q a / (L H) Kritisk konsentrasjon, X crit : 0,003 vol./vol., tilsvarer (0,25 LFL) Virkning av utslipp: Ventilasjonens virkningsfaktor, f: 5 Bakgrunnskonsentrasjon, X b : 0,07 vol./vol. Konsentrasjonssammenligning: X b X crit

106 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Time required to reach X crit, t d : 7,67 h (safety margin equal to f) Degree of dilution (see Figure E.4): Low (also due to X b X crit ) Type of zone(s): Zone 1 Equipment group and temperature class: IIA T1 Tidskrav for å oppnå X crit, t d : 7,67 h (sikkerhetsmargin lik f) Fortynningsgrad (se Figur E.4): Lav (også pga. X b X crit ) Sonetype(r): Sone 1 Utstyrsgruppe og temperaturklasse: IIA T1 Ventilation velocity u w (m/s) Ventilasjonshastighet ,1 0,01 0,001 0,001 Dilution high Høy fortynning 0,01 Figure E.4 Degree of dilution (Example No. 2) 0,1 Dilution medium Middels fortynning The procedure of estimating the degree of dilution by using the chart is not necessary in this case because the background concentration in the enclosed space is higher than the critical (X b X crit ). So the degree of dilution would be declared as low anyway. Figure E.4 just confirms the assessment. 1 Dilution low Lav fortynning Release characteristic W g / (ρ g k LFL) (m 3 /s) IEC Utslippskarakteristikk Figur E.4 Fortynningsgrad (Eksempel nr. 2) Prosedyren for å estimere fortynningsgraden ved hjelp av diagrammet er i dette tilfellet ikke nødvendig fordi bakgrunnskonsentrasjonen i det lukkede rommet er høyere enn den kritiske (X b X crit ). Fortynningsgraden vil derfor uansett bli erklært «lav». Figur E.4 bekrefter bare vurderingen.

107 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Hazardous distance (m) Eksplosjonsfarlig utstrekning 100 Heavy gas Tung gass Diffusive Spredt Jet ,01 0, Release characteristic W g / (ρ g k LFL) (m 3 /s) Utslippskarakteristikk IEC Figure E.5 Hazardous distance (Example No. 2) Extent of zone (see Figure E.5), r = 4,0 m (approximately) Hazardous area classification: The resulting hazardous area will encompass the volume of the indoor location considering the comparisons of concentrations, and the time required to reach the critical ones after the stop of the release. Openings, if any, should be considered as potential sources of release. If the air flow rate were to be improved, then the degree of dilution could be medium and the zone extent could be smaller and maybe of zone 2 instead of zone 1. Figur E.5 Eksplosjonsfarlig utstrekning (Eksempel nr. 2) Sonens utstrekning (se Figur E.5), r = ca 4,0 m Områdeklassifisering: Det fastsatte eksplosjonsfarlige området vil omfatte volumet innendørs og ta høyde for sammenligning av konsentrasjoner, samt tiden det tar å oppnå de mest kritiske etter stopp av utslippet. Åpninger, om noen, bør anses som potensielle utslippskilder. Dersom luftstrømsraten blir bedret kunne fortynningsgraden bli «middels» og soneutstrekningen blitt mindre og kanskje bli en sone 2 i stedet for en sone 1.

108 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Example 3 Vapour from a breather valve in the open air, from a process vessel. Characteristics of release: Flammable substance: Benzene (CAS no ) Molar mass: 78,11 kg/kmol Lower flammable limit, LFL: 1,2 % vol. (0,012 vol./vol.) Auto-ignition temperature, AIT: 498 C Gas density, ρ g : 3,25 kg/m 3 (calculated at ambient conditions) Gas density indicates the curve that should be applied from the chart in Figur D.1 Source of release, SR: Breather valve Grade of release: Primary (process vessel filling) Release rate, W g : 4, kg/s (manufacturer s data) Release characteristic, W g /(ρ g x k x LFL): 0,12 m 3 /s (k = 1,0) Grade of release: Secondary (sealing device rupture) Release rate, W g : 4, kg/s (manufacturer s data) Release characteristic, W g /(ρ g x k x LFL) 1,27 m 3 /s (k = 1,0) Characteristics of location: Outdoor situation: Un-obstructed area Ambient pressure, p a : Pa Ambient temperature, T: 20 C (293 K) Ventilation velocity, u w : 1,0 m/s Eksempel 3 Damp fra en lufteventil i en prosessbeholder til friluft. Utslippsegenskaper: Brennbart stoff: Benzen (CAS no ) Molmasse: 78,11 kg/kmol Nedre eksplosjonsgrense, LFL: 1,2 % vol. (0,012 vol./vol.) Auto-tenntemperatur, AIT: 498 C Gasstetthet, ρ g : 3,25 kg/m 3 (beregnet ved omgivelsestemperatur). Gasstetthet angis av den kurven som bør benyttes fra diagrammet i Figur D.1. Utslippskilde, SR: Pusteventil Utslippsgrad: Sekundær (fylling av prosesstanker) Utslippsrate, W g : 4, kg/s (fabrikantens data) Utslippskarakteristikk, W g /(ρ g k LFL): 0,12 m 3 /s (k = 1,0) Utslippsgrad: Sekundær (tetningsbrudd) Utslippsrate, W g : 4, kg/s (fabrikantens data) Utslippskarakteristikk, Wg/(ρ g k LFL): 1,27 m 3 /s (k = 1,0) Områdets egenskaper: Situasjon utendørs: Uhindret område Omgivelsestrykk, p a : Pa Omgivelsestemperatur, T: 20 C (293 K) Ventilasjonshastighet, u w : 1,0 m/s

109 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Ventilation availability: Good (wind speed at calm conditions) Effects of releases: Degree of dilution (see Figure E.6): Medium Type of zone(s): Zone 1 Zone 2 Equipment group and temperature class: IIA T1 Ventilasjonstilgjengelighet: God (Vindhastighet: Meteorologisk vindstille) Virkning av utslipp: Fortynningsgrad (se Figur E.6): Middels Sonetype(r): Sone 1 sone 2 Utstyrsgruppe og temperaturklasse: IIA T1 Ventilation velocity u w (m/s) Ventilasjonshastighet ,1 0,01 0,001 0,001 Dilution high Høy fortynning 0,01 Figure E.6 Degree of dilution (Example No. 3) 0,1 Dilution medium Middels fortynning Release characteristic W g / (ρ g k LFL) (m 3 /s) Utslippskarakteristikk Dilution low Lav fortynning Figur E.6 Fortynningsgrad (Eksempel nr. 3) IEC )

110 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Hazardous distance (m) Eksplosjonsfarlig avstand 100 Heavy gas Tung gass Diffusive Spredt Jet ,01 0, Release characteristic W g / (ρ g k LFL) (m 3 /s) Utslippskarakteristikk IEC Figure E.7 Hazardous distance (Example No. 3) Extent(s) of zone(s), r primary grade release = 1,5 m; secondary grade release = 5,0 m Hazardous area classification: Taking into account relevant parameters, the following hazardous areas are specific for the considered breather valve (see Figure E.7). Figur E.7 Eksplosjonsfarlig avstand (Eksempel nr. 3) Utstrekning(er) av sone(r), r primær utslippsgrad = 1,5 m; sekundær utslippsgrad = 5,0 m Områdeklassifisering Med hensyn til relevante parametere er følgende eksplosjonsfarlige områder spesifikke for denne vurderte lufteventilen (se Figur E.7).

111 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 5,0 m IIA T1 Not to scale Ikke skalerbar 1,5 m SR Ground level Bakkenivå Source of release Utslippskilde Sone 1 Sone 2 IEC Example 4 Figure E.8 Zones classification (Example No. 3) Control valve in congested location, installed in a closed process pipe-work system conveying flammable gas. Characteristics of release: Flammable substance: Propane based gas mixture Molar mass: 44,1 kg/kmol Lower flammable limit, LFL: 1,7 % vol. (0,017 vol./vol.) Auto-ignition temperature, AIT: 450 C Gas density, ρ g : 1,83 kg/m 3 (calculated at ambient conditions) Gas density indicates the curve that should be applied from the chart in Figur D.1 Source of release, SR: Valve stem packing Grade of release: Secondary (packing rupture) Release rate, W g 5, kg/s, determined considering an operating pressure p = 10 bar, temperature T = 15 C, hole size S = 2,5 mm 2, compressibility factor Z = 1, polytropic index = 1,1 and discharge coefficient C d = 0,75 Eksempel 4 Figur E.8 Soneklassifisering (Eksempel nr. 3) Kontrollventil i et trangt område installert i et lukket prosessrørsystem som fører brennbar gass. Utslippsegenskaper: Brennbart stoff: Propanbasert gassblanding Molmasse: 44,1 kg/kmol Nedre eksplosjonsgrense, LFL: 1,7 % vol. (0,017 vol./vol.) Auto-tenntemperatur, AIT: 450 C Gasstetthet, ρ g : 1,83 kg/m 3 (beregnet ved romtemperatur). Gasstetthet angis av den kurven som bør benyttes fra diagrammet i Figur D.1. Utslippskilde, SR: Ventilstammepakning Utslippsgrad: Sekundær (Brudd på pakning) Utslippsrate, W g 5, kg/s, bestemt ved å legge til grunn driftstrykk p = 10 bar, temperatur T = 15 C, hullstørrelse S = 2,5 mm 2, komprimeringsfaktor Z = 1, polytropisk indeks = 1,1 og utslippskoeffisient C d = 0,75

112 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Safety factor, k: 0,8 (due to uncertainty related to LFL) Release characteristic, W g /(ρ g x k x LFL): 0,22 m 3 /s Characteristics of location: Outdoor situation: Unobstructed area Ambient pressure, p a Pa Ambient temperature, T: 20 C (293 K) Ventilation velocity, u w : 0,3 m/s Ventilation availability: Good (wind speed at calm condition) Effects of releases: Degree of dilution (see Figure E.9): Medium Type of zone(s): Zone 2 Equipment group and temperature class: IIA T1 Sikkerhetsfaktor, k: 0,8 (på grunn av usikkerhet knyttet til LFL) Utslippskarakteristikk, W g /(ρ g x k x LFL): 0,22 m 3 /s Områdets egenskaper: Situasjon utendørs: Uhindret område Omgivelsestrykk, p a : Pa Omgivelsestemperatur, T: 20 C (293 K) Ventilasjonshastighet, u w : 0,3 m/s Ventilasjonstilgjengelighet: God (Vindhastighet: Meteorologisk vindstille) Virkning av utslipp: Fortynningsgrad (se Figur E.6): Middels Sonetype(r): Sone 2 Utstyrsgruppe og temperaturklasse: IIA T1

113 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Ventilation velocity u w (m/s) Ventilasjonshastighet 10 1 Dilution high Høy fortynning Dilution medium Middels fortynning 0,1 0,01 0,001 0,001 0,01 Figure E.9 Degree of dilution (Example No. 4) 0,1 1 Dilution low Lav fortynning Release characteristic W g / (ρ g k LFL) (m 3 /s) IEC Utslippskarakteristikk Figur E.9 Fortynningsgrad (Eksempel nr. 4)

114 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Hazardous distance (m) Eksplosjonsfarlig avstand 100 Heavy gas Tung gass Diffusive Spredt Jet ,01 0, Release characteristic W g / (ρ g k LFL) (m 3 /s) Utslippskarakteristikk IEC Figure E.10 Hazardous distance (Example No. 4) Extent(s) of zone(s) (see Figure E.10), r extent of zone from 1,0 m to 2,0 m due to surrounding characteristics (i.e. impeded or unimpeded jet release) Hazardous area classification: Taking into account relevant parameters, the following hazardous area is specific for the considered control valve. Figur E.10 Eksplosjonsfarlig avstand (Eksempel nr.4) Utstrekning(r) av sone(r) (se Figur E.10), r utstrekning til sone fra 1,0 m til 2,0 m på grunn av omkringliggende egenskaper (dvs. hindret eller uhindret jetutslipp) Områdeklassifisering: Med hensyn til relevante parametere er følgende eksplosjonsfarlige områder spesifikke for denne vurderte kontrollventilen (se Figur E.7).

115 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 2,0 m 1,0 m Not to scale Ikke skalerbar SR IIA T1 Ground level Bakkenivå Source of release Utslippskilde Sone 2 Diffusive Spredt Jet dispersion Jetspredning IEC Figure E.11 Zones classification (Example No. 4) Example 5 Closed process pipework system, located indoor, conveying flammable gas. Characteristics of releases: Flammable substance: Wet, oil well natural gas Molar mass: 20 kg/kmol Lower flammable limit, LFL: 4 % vol. (0,04 vol./vol.) Auto-ignition temperature, AIT: 500 C Gas density, ρ g : 0,83 kg/m 3 (calculated at ambient conditions) Gas density indicates the curve that should be applied from the chart in Figur D.1 Multiple sources of release, MSR: a) grade of release: Continuous (fugitive emissions) type: Pipe fittings (discontinuities along piping) release rate per unit, W g : kg/s (laboratory data) volumetric release rate per unit, Q g : 1, m 3 /s number of releases: 10 Eksempel 5 Figur E.11 Soneklassifisering (Eksempel nr. 4) Lukket prosessrørsystem plassert innendørs som fører brennbar gass. Utslippsegenskaper: Brennbart stoff: Våt naturgass fra oljebrønn Molmasse: 20 kg/kmol Nedre eksplosjonsgrense, LFL: 4 % vol. (0,04 vol./vol.) Auto-tenntemperatur, AIT: 500 C Gasstetthet, ρ g : 0,83 kg/m 3 (beregnet ved romtemperatur). Gasstetthet angis av den kurven som bør benyttes fra diagrammet i Figur D.1. Flere utslippskilder, MSR: a) Utslippsgrad: Kontinuerlig (flyktige utslipp) Type: Rørkoblinger (ikke-kontinuitet langs rør) Utslippsrate per enhet, W g : kg/s (laboratoriedata) Volumerisk utslippsrate rate per enhet, Q g : 1, m 3 /s Antall utslipp: 10

116 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 b) grade of release: Primary type: Sealing elements on moving parts at low speed (control valves stem packing) release rate per unit, W g : 1, kg/s (manufacturer s data) volumetric release rate per unit, Q g : 1, m 3 /s number of releases: 3 c) grade of release: Secondary type: Sealing elements on fixed parts (flange with fibre gasket) release rate per unit, W g : 1, kg/s, determined considering operating pressure p = 5 bar, a temperature T = 15 C, a hole size S = 2,5 mm 2, a compressibility factor Z = 1, polytropic index = 1,1 and a discharge coefficient C d = 0,75 volumetric release rate per unit, Q g : 2, m 3 /s number of releases: 1, the largest ones Characteristics of location: Indoor situation: Building naturally ventilated (by wind) Ambient pressure, p a : Pa Ambient temperature, T a : 20 C (293 K) Enclosure size, L B H = V 0 : 2,5 m 2,5 m 3,5 m = 21,9 m 3 Air flow rate, Q a : 266,4 m 3 /h (0,074 m 3 /s) Air flow rate availability: Good, defined considering the worst environmental conditions (wind speed at meteorological calm condition) Ventilation (in)efficiency factor, f: 3 Ventilation velocity, u w : 0,008 m/s, estimated by Q a / (L H) b) Utslippsgrad: Primær Type: Tetningselementer på bevegelige deler ved lav hastighet (stammepakning for kontrollventiler) Utslippsrate per enhet, W g : 1, kg/s (fabrikantens data) Volumerisk utslippsrate per enhet, Q g : 1, m 3 /s Antall utslipp: 3 c) Utslippsgrad: Sekundær Type: Tetningselementer på faste deler (flens med fiberpakning) Utslippsrate per enhet, W g : 1, kg/s, bestemt ved å legge til grunn et driftstrykk på p = 5 bar, temperatur T = 15 C, hullstørrelse S = 2,5 mm 2, kompresjonsfaktor Z = 1, polytropisk indeks = 1,1 og utslippskoeffisient C d = 0,75 Volumetrisk utslippsrate per enhet, Q g : 2, m 3 /s Antall utslipp: 1, de største Områdets egenskaper: Situasjon innendørs: Naturlig ventilert bygning (ved vind) Omgivelsestrykk, p a : Pa Omgivelsestemperatur, T a : 20 C (293 K) Kapslingsdimensjoner, L B H = V 0 : 2,5 m 2,5 m 3,5 m = 21,9 m 3 Luftstrømsrate, Q a : 266,4 m 3 /h (0,074 m 3 /s) Tilgjengelig luftstrømsrate: God, bestemt ved å legge til grunn de verste miljøforholdene (Vindhastighet: Meteorologisk vindstille) Ventilasjonseffektfaktor, f: 3 Ventilasjonshastighet, u w : 0,008 m/s, estimert av Q a / (L H)

117 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Critical concentration, X crit : 0,01 vol./vol., equal to (0,25 LFL) Effects of multiple sources of release: Grade of release: Continuous (fugitive emissions) summation of release rates, ΣW g : 1, kg/s summation of volumetric release rates, ΣQ g : 1, m 3 /s background concentration, X b : 4, vol./vol. concentrations comparison: X b X crit release characteristic W g /(ρ g x k x LFL): 6, m 3 /s safety factor, k: 0,5 (due to uncertainty of LFL) degree of dilution: High type of zone(s): Zone 0 NE Grade of release: Primary plus continuous summation of release rates, ΣW g : 4, kg/s summation of volumetric release rates, ΣQ g : 5, m 3 /s background concentration, X b : 2, vol./vol. concentrations comparison: X b X crit release characteristic W g /(ρ g x k x LFL): 9, m 3 /s safety factor, k: 0,5 (due to uncertainty of LFL) degree of dilution: High type of zone(s): Zone 1 NE Grade of release: Secondary plus primary plus continuous summation of release rates, ΣW g : 2, kg/s summation of volumetric release rates, ΣQ g : 2, m 3 /s background concentration, X b : 0,103 vol./vol. Kritisk konsentrasjon, X crit : 0,01 vol./vol., tilsvarer (0,25 LFL) Virkning av flere utslippskilder: Utslippsgrad: Kontinuerlig (flyktige utslipp) Sum utslippsrater, ΣW g : 1, kg/s Sum volumetriske utslippsrater, ΣQ g : 1, m 3 /s Bakgrunnskonsentrasjon, X b : 4, vol./vol. Konsentrasjonssammenligning: X b X crit Utslippskarakteristikk W g /(ρ g x k x LFL): 6, m 3 /s Sikkerhetsfaktor, k: 0,5 (pga. usikkerhet i LFL) Fortynningsgrad: Høy Sonetype(r): Sone 0 NE Utslippsgrad: Primær pluss kontinuerlig Sum utslippsrater, ΣW g : 4, kg/s Sum volumetriske utslippsrater, ΣQ g : 5, m 3 /s Bakgrunnskonsentrasjon, X b : 2, vol./vol. Konsentrasjonssammenligning: X b X crit Utslippskarakteristikk W g /(ρ g x k x LFL): 9, m 3 /s Sikkerhetsfaktor, k: 0,5 (pga. usikkerhet av LFL) Fortynningsgrad: Høy Type sone(r): Sone 1 NE Utslippsgrad: Sekundær pluss primær pluss kontinuerlig Sum utslippsrater, ΣW g : 2, kg/s Sum volumetriske utslippsrater, ΣQ g : 2, m 3 /s Bakgrunnskonsentrasjon, X b : 0,103 vol./vol.

118 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 concentrations comparison: X b X crit time required to reach X crit, t d : 0,57 h (safety margin equal to f) safety factor, k: 0,5 (due to uncertainty of LFL) release characteristic W g /(ρ g x k x LFL): 0,13 m 3 /s degree of dilution (see Figure E.12): Low (due to X b X crit ) type of zone(s): Zone 1 Equipment group and temperature class: IIA T1 Konsentrasjonssammenligning: X b X crit Tiden det tar å nå X crit, t d : 0,57 h (sikkerhetsmargin lik f) Sikkerhetsfaktor, k: 0,5 (pga. usikkerhet i LFL) Utslippskarakteristikk W g /(ρ g x k x LFL): 0,13 m 3 /s Fortynningsgrad (se Figur E.12): Lav (pga. X b X crit ) Sonetype(r): Sone 1 Utstyrsgruppe og temperaturklasse: IIA T1 Ventilation velocity u w (m/s) Ventilasjonshastighet ,1 0,01 0,001 0,001 Dilution high Høy fortynning 0,01 0,1 Figure E.12 Degree of dilution (Example No. 5) The procedure of estimating the degree of dilution by using the chart is not necessary in this case because the background concentration in the enclosed space is higher than the critical (X b X crit ). So the degree of dilution would be declared as low anyway. Dilution medium Middels fortynning 1 Dilution low Lav fortynning Release characteristic W g / (ρ g k LFL) (m 3 /s) IEC Utslippskarakteristikk Figur E.12 Fortynningsgrad (Eksempel nr. 5) Prosedyren for å estimere fortynningsgraden ved hjelp av diagrammet er i dette tilfellet ikke nødvendig fordi bakgrunnskonsentrasjon i det lukkede rommet er høyere enn den kritiske (X b X crit ). Fortynningsgraden vil derfor uansett bli erklært «lav». Figur E.4 viser at

119 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Figur E.4 shows that the intersection point is within the area of dilution medium but almost on the dividing line. Allowing for uncertainties in the methodology this shows the preceding assessment is appropriate. skjæringspunktet er innenfor området «middels» fortynning, men nesten på skillelinjen. Tatt i betraktning usikkerhet i metodikken viser dette at foregående vurdering er anvendbar. Hazardous distance (m) Farlig avstand ,01 0, Release characteristic W g / (ρ g k LFL) (m 3 /s) Utslippskarakteristikk IEC Figure E.13 Hazardous distance (Example No. 5) Extent of zone (see Figure E.13), r extent of zone is 1,5 m due to surrounding characteristics (i.e. impeded or unimpeded jet release) Hazardous area classification: The resulting hazardous area will encompass the whole volume of the indoor location because the background concentration exceeds the critical concentration and the time, for the concentration to fall to the critical concentration after the release has stopped, is significant. Figur E.13 Eksplosjonsfarlig avstand (Eksempel nr. 5) Sonens utstrekning (se Figur E.13). Sonens utstrekning r er 1,5 m på grunn av omkringliggende forhold (dvs. hindret eller uhindret jetutslipp). Områdeklassifisering: Heavy gas Tung gass Diffusive Spredt Jet Det fastsatte eksplosjonsfarlige området vil omfatte hele rommet innendørs fordi bakgrunnskonsentrasjonen overskrider den kritiske konsentrasjonen, og tiden det tar konsentrasjonen å falle til kritisk konsentrasjon etter at utslippet har stoppet, er vesentlig.

120 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 E.3 Example case study for area classification The following example is intended to illustrate the methodology of area classification and the way in which Zones should be displayed. Zone details may vary depending on the specific installation details or application of the relevant code of practice. This example has been taken because it contains a variety of forms of release which are frequently met in practice, separately or in various combinations or in different contexts. That's why the compressor facility in this example should be considered just as a framework for the methodology set forth in the standard. The example is a compressor facility handling natural gas (see Figur E.14). The compressor units are skid mounted packages consisting of a gas engine, compressor, combined air cooler, process piping, on-skid scrubbers, pulsation bottles, and auxiliary equipment. Gas engines and compressors in this example are considered to be installed within a naturally ventilated shelter with air entering through louvered openings at the bottom and an open front of the shelter and leaving through a rooftop opening (see Tabell E.1). The external part of the facility is considered to consist of combined air coolers with cooling water and process gas heat exchangers, piping, valves (emergency shut down, block and regulating), off-skid scrubbers, etc. The flammable substances that appear in this example are presented in Table E.2: 1) Process gas (natural gas with 80 % vol methane), 2) Process gas condensate collected in the scrubbers and automatically drained towards a collecting reservoir (mainly heavier hydrocarbons in quantities which are determined by the respective equilibrium state at each stage of compression), 3) Gas engine fuel and starting gas (dry pipeline quality natural gas, min 96 % vol methane), 4) Various chemicals applied in the process, e.g. corrosion inhibitors, antifreezing additives. E.3 Eksempelstudie for områdeklassifisering Følgende eksempel er ment å illustrere metodikken ved områdeklassifisering og måten soner bør presenteres på. Beskrivelser av soner kan variere avhengig av spesifikke installasjonsbeskrivelser og/eller anvendelsen av relevant praksis. Dette eksemplet er valgt fordi det inneholder en rekke former for utslipp som viser seg ofte i praksis, enkeltvis eller i forskjellige kombinasjoner, eller i ulike sammenhenger. Derfor skal kompressoranlegget i dette eksemplet kun betraktes som et rammeverk for metodikken i standarden. Eksemplet er en kompressorinnretning som håndterer naturgass (se Figur E.14). Kompressorenhetene er rammemonterte pakker bestående av gassmotor, kompressor, kombinert luftkjøler, prosessrørsystem, påmonterte væskeutskillere, pulseringsflasker og hjelpeutstyr. Gassmotorer og kompressorer i dette eksemplet anses å være installert i et naturlig ventilert leskur med luft inn gjennom ventilasjonsåpninger ved bunnen og en åpen front i leskuret, samt luft ut gjennom en åpning i taket (se Tabell E.1). Ytre del av anlegget regnes å bestå av kombinerte luftkjølere med vannkjøling og prosessgassvarmevekslere, røropplegg, ventiler (nødstopp, blokkering og regulering), væskeutskillere på utsiden, etc. Brennbare stoffer som oppstår i dette eksemplet er vist i Tabell E.2: 1) Prosessgass (naturgass med 80 % vol. metan) 2) Prosessgasskondensat samlet i væskeutskillere og som automatisk dreneres mot et samlereservoar (hovedsakelig tyngre hydrokarboner i mengder som fastsettes av de respektive likevektsstadier for hvert komprimeringsstadium) 3) Gassmotordrivstoff og startgass (tørr naturgass av rørledningskvalitet, min 96 % vol. metan) 4) Ulike kjemikalier som brukes i prosessen, for eksempel korrosjonshemmer, frosthindringstilsetningsstoffer

121 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 The sources of release that appear in this example are presented in Table E.2: 1) Starting gas vent (a predictable source that gives primary grade of release; happens at each start of the engine), 2) Compressor blowdown vent (a predictable source that gives primary grade of release; happens at each depressurization of the blocked compressor), 3) Gas engine shut-off valve vent (a relatively predictable source that gives primary grade of release (happens at each shutdown of the engine when the incoming fuel gas gets blocked and the trapped gas is evacuated to atmosphere), 4) Pressure relief valve vent (a non predictable source that typically gives secondary grade of release; happens if the pressure upstream increases above the set point; usually a shutdown safety device is installed in the protective system of compressor units to trip before the safety relief valve opens and therefore it should not normally be considered as the source that gives primary grade of release; see B.2.2 and B.2.3), 5) Compressor piston rod packings vent (a source that typically gives primary grade of release, however, if in doubt regarding monitoring, control and quality of maintenance, this vent may be considered as a source that gives continuous grade of release, see B.2.2 and B.2.3), 6) Gas engine, compressor and air cooler (sources that give secondary grade of release), 7) Process gas scrubbers and drains (sources that give secondary grade of release of the liquid phase). 8) Valves inside and outside of the shelter (sources that give secondary grade of release). 9) Pipe connections (sources that give secondary grade of release). The rates of release for the purpose of this illustration are assessed as follows: 1) For starting gas, the gas flow rate delivered as shown in the manufacturer s data sheet for pneumatic starters, 2) For blowdown vent, the pressurized gas trapped in the compressor cylinders, scrubbers, pulsation bottles and process piping, Utslippskildene som vises i dette eksemplet er presentert i Tabell E.2: 1) Lufting for startgass (en forutsigbar kilde som gir primær utslippsgrad, og forekommer ved hver oppstart av motoren). 2) Lufting for kompressorens avblåsing (en forutsigbar kilde som gir primær utslippsgrad, og skjer ved hver trykkavlastning av blokkert kompressor). 3) Lufting for nedstengingsventil for gassmotor (en relativt forutsigbar kilde som gir primær utslippsgrad ved hvert stopp av motoren når innkommende drivstoffgass blir blokkert og innestengt gass blir luftet ut til atmosfæren). 4) Lufting for overtrykksventil. (En ikkeforutsigbar kilde som vanligvis gir sekundær utslippsgrad. Skjer hvis trykket oppstrøms øker over settpunktet. Vanligvis er en sikkerhetsanordning for nedstenging installert i beskyttelsessystemet til kompressorenheter for å trippe før trykkventilen åpner, og derfor bør dette normalt ikke anses som primær utslippskilde, se B.2.2 og B.2.3.) 5) Lufting for stempelstangpakning for kompressor. (En kilde som vanligvis gir primær utslippsgrad, men ved tvil om overvåking, kontroll og kvalitet på vedlikehold kan dette utløpet betraktes som en kilde som gir kontinuerlig utslippsgrad, se B.2.2 og B.2.3.) 6) Gassmotor, kompressor og luftkjøler (utslippskilder som gir sekundær utslippsgrad). 7) Væskeutskillere og dreneringer for prosessgass (utslippskilder som gir sekundær utslippsgrad i væskefase). 8) Ventiler i og utenfor leskuret (utslippskilder som gir sekundær utslippsgrad). 9) Rørforbindelser (utslippskilder som gir sekundær utslippsgrad). Utslippsratene for denne illustrasjonen vurderes som følger: 1) For startgass: Gass-strømningsrate som vist i produsentens datablad for pneumatiske startere. 2) For avblåsningsutløp: Trykksatt gass fanget i kompressorsylindere, væskeutskillere, pulseringsflasker og prosessrør.

122 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 3) For gas engine shut-off valve vent, the gas trapped in the fuel line and cylinders, 4) For safety relief valves vent, the gas flow rate delivered in the manufacturer s data sheet for the respective pressure set point, or the gas flow rates calculated according to B , or B , or estimated otherwise. NEK GUIDANCE Clause B and B do not exist. This is a mistype from the IEC. 5) For all other sources of release, the gas flow rates calculated according to B , or B , or estimated otherwise. NEK GUIDANCE Clause B and B do not exist. This is a mistype from the IEC. 3) Åpning for gassmotoravstengingsventil: Gass fanget i drivstofflinje og sylindere. 4) Lufting for overtrykksventil: Gassstrømmingsraten som angitt i produsentens datablad for respektive trykksettpunkt, eller gass-strømmingsrater beregnet i henhold til B eller B eller som estimeres på annet vis. NEK-VEILEDNING Avsnitt B og B eksisterer ikke. Dette er en skrivefeil fra IEC. 5) For alle andre utslippskilder: Gassstrømmingsrater beregnes i henhold til B eller B eller estimeres på annet vis. NEK-VEILEDNING Avsnitt B og B eksisterer ikke. Dette er en skrivefeil fra IEC. H Air Inlet Luftinntak Figure E.14 Enclosed compressor handling natural gas Table E.1 Compressor facility handling natural gas Classification procedure considerations for the shelter 01 What are the flammable substances involved? H1 02 Is the composition of those Air outlet Utlufting B V 0 1 H2 Air inlet Luftinntak Process gas, gas condensate collected in the interstage scrubbers of the compressor units and engine fuel and starting gas. It is known for the process, fuel and starting gas but it is not known for the process gas condensate. We can assume that it is a mixture of air cooler 1 Air outlet ventilation opening Ventilasjonsåpning 2 Starting gas vent Lufting for startgass 3 Compressor blowdown vent Lufting for kompressoravblåsning 4 Fuel gas shut-off valve vent Lufting for stoppventil for drivstoff 5&5a Figur E.14 Innelukket kompressoranlegg for håndtering av naturgass Tabell E.1 Kompressoranlegg for håndtering naturgass Vurderinger for klassifiseringsprosedyre for leskuret Hvilke antennelige stoffer er involvert? Er sammensetningen av disse stoffene kjent? Pressure relief valve vents Lufting for overtrykksventil 6 Compressor piston rod packings vent Lufting for kompressorstangspakninger 5a IEC Prosessgass, gasskondensat samlet i mellomtrinnsvæskeutskillere i kompressorenhetene, motordrivstoff og startgass. Det er kjent for prosessen, drivstoff og startgass, men ikke kjent for prosessgasskondensat. Vi kan anta at det er en blanding av ulike høyere

123 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Classification procedure considerations for the shelter substances known? various higher hydrocarbons, mostly pentane and hexane with water. Vurderinger for klassifiseringsprosedyre for leskuret hydrokarboner, hovedsakelig pentan og heksan med vann. 03 Can we calculate or reasonably assume the lower flammable limits of the flammable substances? for the process gas: LFL = 0,04; for the fuel and starting gas: LFL = 0,05; for the condensate: LFL = 0,013 to 0,08 depending on the compression stage. Kan vi beregne eller anta med rimelighet de nedre eksplosjonsgrensene for de brennbare stoffene? For prosessgassen: LFL = 0,04 For drivstoff og startgass: LFL = 0,05 For kondensatet: LFL = 0,013 til 0,08 avhengig av komprimeringstrinnet. 04 What are the sources of release within the shelter? Pipe connections on the gas engines, compressors, scrubbers and the piping as well as local instruments connections Hva er utslippskildene i leskuret? Rørkoblinger på gassmotorene, kompressorer, væskeutskillere og røranlegg, samt lokale instrumenttilkoblinger. 05 What are the grades of release? 06 What would be the most representative sources of release under given conditions? 07 Since the sources that give secondary grades of release are not summated, which of those should be chosen for the purpose? 08 If we decide that the leak at the blown gasket appears as more abundant, what would be The grades of release are all secondary. It is assumed that there should be no gas in the room under normal operating conditions provided that the facility is well monitored and maintained. Reciprocating compressors rarely leak at the cylinders. However, they are vibrant machinery with the process piping exposed to dynamic and thermal stresses. Therefore, any hot pipe connection may be a source of release. The other realistic source of release would be crankcase breather valve of the compressor. When a piston rod packing gets worn or broken, then the compressed gas may blowby, enter the crankcase and then leak through the breather valve into the surrounding area. There are also other sources of release which have to be scrutinized. Some may not be obvious and may remain hidden for quite some time thus raising the doubts about the grade. The one that will give higher release rate, e.g. at 2 nd stage of compression which is the more stressed, taking the release orifice of 2,5 mm 2 (see Table B.1). M = 21,6 kg/kmol; γ = 1,2; p = 51 bara; T = 422 K (max allowed working temperature). Since the operating pressure indicates sonic release, the result shall be: 2 W g 1,5410 kg/ s ; with C d being 0,75 and S as 2,5 mm 2 (see equation B.4) 2 3 Q 1,8510 m / s g Hva er utslippsgradene? Hva ville være de mest representative utslippskildene under gitte forhold? Ettersom utslippskildene som gir sekundær utslippsgrad ikke summeres, hvilke av disse bør dermed velges? Hvis vi beslutter at lekkasjen på den ødelagte pakningen viser seg som den største, hva blir Alle utslippsgradene er sekundære. Det antas at det ikke bør være gass i rommet under normale driftsforhold, forutsatt at anlegget er godt overvåket og vedlikeholdt. Stempelkompressorer lekker sjelden fra sylindere, men de er vibrerende maskiner med prosess-rørsystemer utsatt for dynamisk og termisk stress. Derfor kan enhver sammenføyning av varme rør være en utslippskilde. Andre realistiske utslippskilder kan være pusteventilen til veivhuset på kompressoren. Når en stempelstangpakning blir slitt eller ødelagt, kan komprimert gass blåse gjennom, entre veivhuset og deretter lekke gjennom pusteventilen ut i det omkringliggende området. Det finnes også andre utslippskilder som må undersøkes. Noen er ikke opplagte og kan forbli skjult i lengre tid og dermed reise tvil om utslippsgraden. Den som gir høyeste utslippsrate, f.eks. på andre og mer stressede trinnet av komprimeringen, med utslippsåpning 2,5 mm 2 (se Tabell B.1). M = 21,6 kg/kmol γ = 1,2 p = 51 bara T = 422 K (høyeste tillatte arbeidstemperatur) Siden driftstrykk indikerer utslipp med overlydshastighet, skal resultatet bli: 2 W g 1,54 10 kg/ s, med C d blir 0,75 og S er 2,5 mm 2 (se ligningen B.4) 2 3 Q 1,8510 m / s g

124 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Classification procedure considerations for the shelter the release rate? Vurderinger for klassifiseringsprosedyre for leskuret utslippshastigheten? 09 Is natural ventilation of the shelter possible at all ambient conditions throughout a year? Yes, the buoyancy induced natural ventilation will be possible even during hot summer days because the heat dissipated by the engines and compressors will constantly keep the interior temperature above the ambient. The configuration of the shelter will also enable wind to enhance the ventilation no matter at which direction it is blowing. Er naturlig ventilering av leskuret mulig ved alle omgivelsesforhold året rundt? Ja, oppdriftsdrevet naturlig ventilasjon vil være mulig selv under varme sommerdager fordi varmetap fra motorer og kompressorer konstant ville holdt den indre temperaturen over omgivelsestemperaturen ute. Leskurets konstruksjon medfører også at vind forbedrer ventilasjonen uansett hvilken retning det blåser. 10 What are the geometrical characteristics of the building? 11 What is the equivalent effective area of the lower opening? 12 What are the temperatures at the most unfavourable conditions? 13 What is the volumetric flow rate of fresh air? 14 What is the number of air changes per hour in the volume under consideration? Length of the shelter: L = 12 m Breadth of the shelter: B = 12 m Overall height of the shelter: H = 8,0 m Total volume concerned: V 1000 m 3 Volume under consideration: V 0 0,80 = 800 m3 ; A volume less than V 0 is applied as an allowance for the enclosed equipment which reduces the effective volume. Total effective area of the air inlet openings: A 1 = 30 m 2 Total effective area of the air outlet openings: A 2 = 24 m 2 Vertical distance between the midpoints of rear inlet and outlet openings: H 1 = 7,0 m Vertical distance between the midpoints of front inlet and outlet openings: H 2 = 5,4 m Average vertical distance between the midpoint of the openings: H a = 6,2 m Hva er de geometriske målene på bygningen? 2 Ae 26, 5m (see C.5.2) Hva er tilsvarende effektivt areal for den nedre åpningen? Average inside temperature: T in = 316 K Outside temperature: T out = 313 K 3 Q a 10,7 m / s ; with C d being 0,75 (see equation C.4) Q C V a 48 h 0 48 air changes per hour is selected for the purpose of this example to illustrate very draughty conditions and may not be applicable for actual conditions in a real situation. 1 Hva er temperaturene ved de ugunstigste forholdene? Hva er den volumetriske strømmingsraten på friskluft? Hva er antall luftutskiftinger per time av det aktuelle volumet? Lengde: L = 12 m Bredde : B = 12 m Høyde : H = 8,0 m Totalt volum: V 1000 m 3 Aktuelt volum: V 0 0,80 = 800 m 3 : Et volum under V 0 brukes som bidrag for det tette utstyret som reduserer det effektive volumet. Effektivt totalareal på luftinntaksåpningene: A 1 = 30 m 2 Effektivt totalareal på luftutløpsåpninger: A 2 = 24 m 2 Loddrett avstand mellom midtpunktet på bakre innløpsog utløpsåpninger: H 1 = 7,0 m Loddrett avstand mellom midtpunktet på fremre innløpsog utløpsåpninger: H 2 = 5,4 m Gjennomsnittlig loddrett avstand mellom midtpunktet til åpningene: H a = 6,2 m 2 Ae 26, 5m (se C.5.2) Gjennomsnittlig innetemperatur: T in = 316 K Utetemperatur: T out = 313 K 3 Q 10,7 m / s a, med C d lik 0,75 (se ligning C.4) Q C V a 48 h 0 48 luftvekslinger per time er valgt for dette eksemplet for å illustrere veldig trekkfulle forhold, noe som ikke behøver å gjelde for faktiske forhold i en virkelig situasjon. 1

125 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Classification procedure considerations for the shelter Vurderinger for klassifiseringsprosedyre for leskuret 15 What is the ventilation velocity? The ventilation velocity should be calculated according to the air flow pattern and that implies that the referent cross section of the shelter is horizontal: Hva er ventilasjonshastigheten? Ventilasjonshastigheten bør beregnes med hensyn til luftstrømsmønsteret, og det innebærer at referansetverrsnittet av leskuret er horisontalt: Qa u w 0,075 m / s L B Qa u w 0,075 m / s L B 16 What is the background concentration in the volume under consideration? f Qg X b 0,18% 4,5% LFL CV (see equation C.1) 0 Hva er bakgrunnskon sentrasjonen i volumet under vurdering? f Qg X b 0,18% 4,5% LFL CV (se ligningen C.1) 0 17 What is the release characteristic? 18 What is the degree of dilution? 19 Is the background concentration in this volume higher than 25 % LFL? 20 What is the availability of the ventilation? 21 What will be the type of the zone within the shelter? 22 Is there any opening which may be considered as the source of release? 23 What is the mass release rate of the gas through this opening? Wg 3 0,5m / s ( k x LFL ) g with k being 1,0 Since the air flow pattern indicates movement of the air upwards, there is no reason to apply a more strict factor of (in) efficiency of ventilation than 1,0. See the chart in Figur C.1 and find the intersection of the values for axis X and Y. The dilution appears as medium. No, it is 4,5 % LFL. Taking into account the answer, the degree of dilution can be considered as medium. The availability in naturally ventilated enclosed spaces should never be considered as good due to the various natural uncertainties. So we have to consider the availability as fair. Taking into account the grades of release, the degree of dilution and the availability of ventilation, the interior of the shelter is classified as zone 2 (see Tabell D.1). Yes, it is the rooftop outlet opening. It is type A opening. Wg u2 A2 W g 1, kg/s; g Xb uw L B ; g Xb The result is the same as with equation (B.4) which is in compliance with Mass Conservation Law. Hva er utslippsegenskapen? Hva er fortynningsgraden? Er bakgrunnskonsentrasjonen i dette volumet høyere enn 25% LFL? Hva er tilgjengeligheten av ventilasjon? Hva blir sonetypen inne i leskuret? Er det noen åpning som kan anses som utslippskilden? Hva er masseutslippsraten for gassen gjennom denne åpningen? Wg 3 0,5m / s ( k x LFL ) g med k lik 1,0 Siden luftstrømsmønsteret indikerer at luften beveger seg oppover, er det ingen grunn til å bruke en strengere faktor enn 1,0 for (in)effektiviteten til ventilasjonen. Se diagrammet i Figur C.1 og finn skjæringspunktet mellom verdiene for X- og Y-akse. Fortynningen opptrer som «middels». Nei, det er 4,5% LFL. Tatt i betraktning svaret kan fortynningsgraden betraktes som «middels». Tilgjengeligheten i naturlig ventilerte, lukkede rom bør aldri anses som «god» på grunn av de ulike naturlige usikkerhetene. Dermed må tilgjengeligheten vurderes som «middels». Tatt i betraktning utslippsgradene, fortynningsgraden og tilgjengelighet av ventilasjon er innsiden av leskuret klassifisert som sone 2 (se Tabell D.1). Ja, det er åpningen i taket. Det er type A-åpning. Wg u2 A2 W g 1, kg/s; g Xb uw L B : g Xb Resultatet er det samme som med likning (B.4), som er i samsvar med Massebevaringsloven.

126 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Classification procedure considerations for the shelter Vurderinger for klassifiseringsprosedyre for leskuret 24 What is the degree of dilution? The degree of dilution is again obtained by using the chart in Figur C.1, except that the ventilation velocity u w is now the wind speed. We assume that 1,0 m/s is a realistic approximation taking into account the height of the opening above the ground (see Tabell C.1). The degree of dilution still appears as medium. Hva er fortynningsgraden? Fortynningsgraden hentes igjen ved hjelp av diagrammet i Figur C.1, bortsett fra at ventilasjonshastigheten u w nå er vindhastigheten. Vi antar at 1,0 m/s er en realistisk tilnærming som tar hensyn til høyden på åpningen over bakken (se Tabell C.1). Fortynningsgraden fremstår fremdeles som «middels». 25 What is the hazardous area around the opening? The hazardous area shall apparently be zone 2. (see Figur E.15). Hva er det eksplosjonsfarlige området rundt åpningen? Det eksplosjonsfarlige området skal angivelig være sone 2. (se Figur E.15). 26 What is the hazardous distance around the opening? The hazardous distance can be estimated by applying the method set in Tillegg D (see Figur D.1). Taking into account the position of the source of release, there is no need for too much conservatism and the lower curve should be the logical choice. Hazardous distance in the chart appears somewhat above 1,0 m so the zone will have the extent of 1,5 m. (see Figur E.15). 27 Conclusion The whole area under the shelter is zone 2. There is no need to extend the zone beyond the walls except at the rooftop where the air and gas mixture may escape as result of the buoyancy induced natural ventilation. (see Figur E.15 and Figur E.16). Similar considerations could be applied for other sources of release quoted in this case study. Hva er den eksplosjonsfarlige avstanden rundt åpningen? Konklusjon Den eksplosjonsfarlige avstanden kan bestemmes ved å bruke metoden i Tillegg D (se Figur D.1). Med hensyn til plasseringen av utslippskilden er det ikke behov for mye konservatisme, og den nedre kurven bør være det logiske valget. Eksplosjonsfarlig avstand i diagrammet synes å være noe over 1,0 m, så sonen får en utstrekning på 1,5 m (se Figur E.15). Hele området under leskuret er sone 2. Det er ikke nødvendig å utvide sonen utenfor veggene, bortsett fra på taket, hvor blanding av luft og gass kan unnslippe som et resultat av oppdriftsdrevet, naturlig ventilasjon (se Figur E.15 og Figur E.16). Lignende vurderinger som vist i dette eksempelet kan anvendes for andre utslippskilder.

127 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 English, sheet 1 of 3 Table E.2 Hazardous area classification data sheet Part I: Flammable substance list and characteristics Plant: Compressor facility handling natural gas (case analysis) Area: a Figures E.2, E.2a Name Process gas Process gas conden sate Starting and fuel gas Compositi on 80 % vol CH 4 higher hydrocarb ons Iso- and normal pentane, hexane and heptane 96 % vol CH 4 higher hydrocarb ons Molar mass (kg/ kmol) Flammable substance Volatility a LFL Ex characteristics Relative density gas/air Polytropic index of adiabatic expansion γ Flash point ( C) Ignition temp. ( C) Boiling point ( C) Vapour pressure 20 C (kpa) vol (%) (kg/m 3 ) Equip ment group 21,6 0,8 1, ,0 0,036 IIA T2 46 3, unknown 1,3 to 8,0 0,025 to 0,153 16,8 0,6 1, ,0 0,035 IIA T1 Normally, the value of vapour pressure is given, but in the absence of that, boiling point also indicates the volatility. IIA Temp. class T3 Any other relevant information or remark The values are estimated

128 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Norsk, side 1 av 3 Tabell E.2 Klassifiseringsdatablad for eksplosjonsfarlig område Del I: Liste over brennbare stoffer og egenskaper. Anlegg: Kompressoranlegg for håndtering av naturgass (analyseeksempel) Område: a Figur E.2, E.2a Navn Temperaturklasse Prosessgass 80 % vol CH 4 høyere hydrokarboner Prosessgasskondensat Start- og drifstoffgass Iso- og normal pentan, hexan og heptan 96 % vol CH 4 høyere hydrokarboner Komposisjon Molmasse (kg/ kmol) Brennbart stoff Flyktighet a LFL Ex-egenskaper Relativ tetthet gass/luft Polytropindeks ved adiabatisk ekspansjon γ Flammepunkt ( C) Tenntemp -eratur ( C) Kokepunkt ( C) Damptrykk 20 C (kpa) vol (%) (kg/m 3 ) Utstyrsgruppe 21,6 0,8 1, ,0 0,036 IIA T2 46 3, ukjent 1,3 to 8,0 0,025 to 0,153 16,8 0,6 1, ,0 0,035 IIA T1 Vanligvis er verdien av damptrykket gitt, men i fravær av dette, indikerer kokepunktet også flyktigheten. Annen relevant informasjon eller bemerkning IIA T3 Estimerte verdier

129 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 English, sheet 2 of 3 Table E.3 Hazardous area classification data sheet Part II: List of sources of release Plant: Compressor facility handling natural gas (case analysis) Area: a 6 7 7a Descrip tion Air outlet opening Starting gas vent Compre ssor blowdown vent Fuel gas shut-off valve vent Safety valve vent Safety valve vent Piston rod packings vent Gas engine Compre ssor Source of release Flammable substance Ventilation Hazardous area Location Roof top Above the roof Above the roof Above the roof Above the roof Scrubber Above the roof Inside the shelter Inside the shelter Grade of rele ase a S Rate of release (kg/s) 1,54 2 Release characte ristic (m 3 /s) Refere nce b 0,5 1 - Operating temperature and pressure State c Type d Degree of dilution e Availa bility Zone type Zone extent (m) ( C) (kpa) Vertical Horizontal 101, 325 G N Medium Good 2 1,5 1,5 P 0, G N Medium Good 1 P 1, G N Medium Good 1 P 0,25 7, G N Medium Good 1 S S P/C S S 1, , , , , , G N Medium Good 2 0, G N Medium Good 2 0, , 325 G N Medium Good 0 or 1 0, G N Medium Good 2 0, to G N Medium Good 2 9,0 from vent outlet 8,0 from vent outlet 6,0 from vent outlet 3,0 from vent outlet 3,0 from vent outlet 1,5 from vent outlet Interior of the shelter Interior of the shelter 9,0 from vent outlet 8,0 from vent outlet 6,0 from vent outlet 3,0 from vent outlet 3,0 from vent outlet 1,5 from vent outlet Interior of the shelter Interior of the shelter Refe rence f Figures E.2, E.2a Any other informa tion or remark Manufac turer's data Limited volume release Limited volume release Not full flow operation Not full flow operation

130 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 English, sheet 3 of 3 Plant: Compressor facility handling natural gas (case analysis) Area: a b c d e f b 8 8a Descrip tion Air cooler Process gas scrubber Process gas scrubber 9 Valves 9a 10 10a Valves Pipe connec tions Pipe connec tions Source of release Flammable substance Ventilation Hazardous area Location Infront of the shelter Inside the shelter Outside of the shelter Inside the shelter Outside the shelter Inside the shelter Outside the shelter Grade of rele ase a S S S S S S S Rate of release (kg/s) 1, , , , , , , Release characte ristic (m 3 /s) C Continuous; S Secondary; P Primary Quote the number of list in Part I G Gas; L Liquid; LG Liquid gas; S Solid N Natural; A Artificial See Annex C Indicate code reference if used or calculation reference Refere nce b 0, Operating temperature and pressure State c Type d Degree of dilution e Availa bility Zone type Zone extent (m) ( C) (kpa) Vertical Horizontal to G N Medium Medium 2 0, L N Medium Medium 2 0, L N Medium Medium 2 0,54 1/2/3 50 0,54 1/2/3 50 0,54 1/2/3 50 0,54 1/2/ to to to to G/L N Medium Medium 2 G/L N Medium Medium 2 G/L N Medium Medium 2 G/L N Medium Medium 2 3,0 from air cooler Interior of the shelter 3,0 from the scrubber Interior of the shelter 3,0 from valves Interior of the shelter 3,0 from pipe connec tions. 3,0 from air cooler Interior of the shelter 3,0 from the srcubber Interior of the shelter 3,0 from valves Interior of the shelter 3,0 from pipe connec tions Refe rence f Figures E.2, E.2a Any other informa tion or remark

131 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Norsk, side 2 av 3 Tabell E.3 Klassifiseringsdatablad for eksplosjonsfarlig område Del II: Liste over utslippskilder Anlegg: Kompressoranlegg for håndtering av naturgass (analyseeksempel) Område: a 6 7 7a Utluftingsåpninger Avtrekk for startgass Avtrekk for kompressor «blowdown» Avtrekk for drivstoffgassventil Avtrekk for sikkerhetsventil Avtrekk for sikkerhets ventil Avtrekk for Ikke full avtrekksfunksjon stempelstangs pakninger Gassmotor Kompressor Lokaliser -ing Tak Utslippskilde Brennbart stoff Ventilasjon Eksplosjonsfarlige områder Utslipp -sgrad S (kg/s) 1,54 2 Beskrivelse Utslippsrate Utslipps- (m 3 /s) egen- skap Referanse b 0,5 1 - Driftstemp. og trykk Form Type d Fortynnings -grad Tilgjengelighet Sonetype Utstrekning av sone ( C) (kpa) Vertikal Horisontal 101, 325 G N Middels God 2 1,5 1,5 Over tak P 0, G N Middels God 1 Over tak P 1, G N Middels God 1 Over tak P 0,25 7, G N Middels God 1 Over tak Ikke full avtrekksfunksjon Væskeutskiller Over tak Inne i leskur Inne i leskur S S P/K S S 1, , , , , , G N Middels God 2 0, G N Middels God 2 0, , 325 G N Middels God 0, G N Middels God 2 0, to eller 1 G N Middels God 2 (m) 9,0 9,0 fra avtrekksutløp fra avtrekksutløp 8,0 8,0 fra avtrekksutløp fra avtrekksutløp 6,0 6,0 fra avtrekksutløp fra avtrekksutløp 3,0 3,0 fra avtrekksutløp fra avtrekksutløp 3,0 3,0 fra avtrekksutløp fra avtrekksutløp 1,5 1,5 fra avtrekksutløp fra avtrekksutløp Innvendig i leskur Innvendig i leskur Innvendig i leskur Innvendig i leskur Refera nse f Figurene E.2, E.2a Annen informasjon eller merknad Fabrikantens input Begrenset utslippsvol um Begrenset utslippsvol um

132 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Anlegg: Kompressoranlegg for håndtering av naturgass (analyseeksempel) Område: a b c d e f b 8 8a Luftkjøler Prosessgassutskiller Prosessgassutskiller 9 Ventiler 9a 10 10a Ventiler 3,0 fra væskeutskiller Rørkoblinger Rørkoblinger Lokaliser -ing Fremside av leskur Inne i leskur Utenfor leskur Inne i leskur Utenfor leskur Inne i leskur Utenfor leskur Utslippskilde Brennbart stoff Ventilasjon Eksplosjonsfarlige områder Utslipp -sgrad S S S S S S S (kg/s) 1, , , , , , , K Kontinuerlig; S Sekundær P Primær Oppgi nummeret fra Del I (Tabell E.2) Beskrivelse Utslippsrate Utslipps- (m 3 /s) G Gass;L Flytende; LG Flytende gass; S Fast N Naturlig; A Kunstig See Tillegg C egen- skap Referanse b 0, Driftstemp. og trykk Form Type d Fortynnings -grad Tilgjengelighet Sonetype Utstrekning av sone ( C) (kpa) Vertikal Horisontal to G N Middels Middels 2 0, L N Middels Middels 2 0, L N Middels Middels 2 0,54 1/2/3 50 0,54 1/2/3 50 0,54 1/2/3 50 0,54 1/2/3 50 Indiker referanse til regelverk når det benyttes, eller kalkulasjonsreferanse to to to to G/L N Middels Middels 2 G/L N Middels Middels 2 G/L N Middels Middels 2 G/L N Middels Middels 2 3,0 fra luftkjøler Innvendig i leskur 3,0 fra væskeutskiller Innvendig i leskur 3,0 fra ventiler Innvendig i leskur 3,0 fra rørkoblinger (m) 3,0 fra luftkjøler Innvendig i leskur Innvendig i leskur 3,0 fra ventiler Innvendig i leskur 3,0 fra rørkoblinger Refera nse f Figurene E.2, E.2a Annen informasjon eller merknad

133 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Air inlet wind pressure (pw) Vindtrykk på luftinntak Sone 1 Sone 2 Engine Motor Figure E.15 Example of area classification for a compressor facility handling natural gas 1,5 Not to scale/ Ikke skalerbar 1 V0 Kompressor Air inlet Luftinntak ,0 6, 3, 1,5 9,0 air cooler Luftkjøler 3, 3,0 1 Air outlet openings Utluftingsåpninger 2 Starting gas vent Avtrekk for startgass 3 Compressor blowdown Kompressor- blowdown 4 Fuel gas shut-off valve Stoppventil for drivstoffgass 5 & 5a Safety relief Sikkerhetsventil 6 Compressor piston rod packings vent Avtrekk for kompressorstangspakninger Figur E.15 Eksempel for områdeklassifisering for et kompressoranlegg for håndtering av naturgass IIA T3 i 5 a 3, 3,0 Scrubber Utskiller IEC

134 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 L Figure E.16 Example of area classification for a compressor facility handling natural gas (plan) B 4 1 6, 0 9, 0 Figur E.16 Eksempel på områdeklassifisering for et kompressoranlegg for håndtering av naturgass (plan) 3,0 3,0 IEC

135 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Annex F (informative) Schematic approach to classification of hazardous areas F.1 Schematic approach to classification of hazardous areas Figure F.2 shows a schematic approach to classification of hazardous areas. Tillegg F (informativt) Skjematisk tilnærming til områdeklassifisering F.1 Skjematisk tilnærming til områdeklassifisering Figur F.1 viser en skjematisk tilnærming til klassifisering av eksplosjonsfarlige områder. Starting ENGLISH Flammable substance container CONTINUOUS grade of release NOTE Go to F.2 Does it contain a quantity of flammable substance which is capable of producing a dangerous volume of explosive gas atmosphere? Go to F.3 A source of release may give rise to more than one grade of release or a combination. Yes Are there any sources of release? Yes Can the sources of release be eliminated? No The grades of each release must be determined PRIMARY grade of release Figure F.1 Schematic approach to classification No No Yes Non-hazardous area SECONDARY grade of release Go to F.4 IEC

136 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Start NORSK Beholder med brennbart stoff Inneholder den så mye brennbare stoffer at den kan produsere en farlig mengde eksplosiv gassatmosfære? Nei Ja Finnes det utslippskilder? Nei Ja Kan utslippskildene elimineres? Ja KONTINUERLIG utslippsgrad Gå til F.2 Graden av hvert enkelt utslipp skal bestemmes Gå til F.3 MERKNAD En utslippskilde kan gi opphav til mer enn én utslippsgrad, eller også en kombinasjon. Figur F.1 Skjematisk tilnærming til klassifisering F.2 Schematic approach to classification of hazardous areas Figure F.2 shows a schematic approach to classification of hazardous areas. Nei PRIMÆR utslippsgrad Ikke-Ex-område SEKUNDÆR utslippsgrad Gå til F.4 F.2 Skjematisk tilnærming til klassifisering av eksplosjonsfarlige områder Figur F.2 viser en skjematisk tilnærming til klassifisering av eksplosjonsfarlige områder. IEC

137 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 From F.1 ENGLISH CONTINUOUS grade of release Can it be changed to PRIMARY grade? No Yes Go to F.3 Parameters which affect the type and extent of zones must be evaluated (e.g. release rate, velocity, etc.) The degree of dilution must be determined (indoor locations require background concentration assessment) NOTE High The availability of the ventilation must be determined Good Zone 0 NE Nonhazardous Fair Poor Good Fair Poor Zone 0 NE Zone 2 Zone 0 NE Zone 1 Yes Zone 0 Medium Can it be changed to High Dilution? No The availability of the ventilation must be determined Zone 0 + Zone 1 Zones NE indicate theoretical zones which would be of negligible extent under normal conditions. Figure F.2 Schematic approach to classification for continuous grade releases Yes Low Can it be changed to Medium Dilution? No The availability of the ventilation is not considered The type of zone is determined The type of zone is determined The type of zone is determined Using an appropriate code or calculations determine the extent of zone Zone 0 + Zone 2 Using an appropriate code or calculations determine the extent of zone Zone 0 Using an appropriate code or calculations determine the extent of zone IEC

138 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Fra F.1 NORSK KONTINUERLIG utslippsgrad utgivelsen Kan det endres til PRIMÆR grad? Nei Ja Gå til F.3 Parametere som påvirker typen og omfanget av soner må evalueres (f.eks. utslippsrate, hastighet, etc.) Graden av fortynning må bestemmes (innendørs er det nødvendig med vurdering av bakgrunnskonsentrasjon) MERKNAD Høy Tilgjengeligheten av ventilasjonen må bestemmes God Sone 0 NE Ikke-Ex Bra Dårlig God Bra Dårlig Sone 0 NE Sone 2 Sone 0 NE Sone 1 Ja Sone 0 Middels Kan det bli endret til høy fortynning? Nei Tilgjengeligheten av ventilasjonen må bestemmes Sone 0 + Sone 1 Soner NE angir teoretiske soner som er av ubetydelig utstrekning under normale forhold. Figur F.2 Skjematisk tilnærming til klassifisering av kontinuerlig utslippsgrad Ja Lav Kan det endres til middels fortynning? Nei Tilgjengeligheten av ventilasjonen vurderes ikke Sonen må bestemmes Sonen må bestemmes Sonen må bestemmes Bruk gjeldende spesifikasjoner eller beregninger for å fastslå omfanget av sonen Sone 0 + Sone 2 Bruk gjeldende spesifikasjoner eller beregninger for å fastslå omfanget av sonen Sone 0 Bruk gjeldende spesifikasjoner eller beregninger for å fastslå omfanget av sonen

139 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 F.3 Schematic approach to classification of hazardous areas F.3 Skjematisk tilnærming til områdeklassifisering Figure F.3 shows a schematic approach to classification of hazardous areas. From F.1 or F.2 Figur F.3 viser en skjematisk tilnærming til klassifisering av eksplosjonsfarlige områder ENGLISH PRIMARY grade of release Can it be changed to secondary grade? No Yes Go to F.4 Parameters which affect the type and extent of zones must be evaluated (e.g. release rate, velocity, etc.) NOTE 1 The degree of dilution must be determined (indoor locations require background concentration assessment) High The availability of the ventilation must be determined Good Fair Poor Good Fair Poor The type of zone is determined Zone 1 NE (1) Nonhazardous Zone 1 NE (1) Zone 2 Zone 1 NE (1) Zone 2 Using an appropriate code or calculations determine the extent of zone Yes Zone 1 Medium Can it be changed to High Dilution? Zone 1 + Zone 2 Zone 1 + Zone 2 Zones NE indicate theoretical zones which would be of negligible extent under normal conditions. NOTE 2 Will be Zone 0 if the low dilution is so weak and the release is such that in practice an explosive atmosphere exist virtually continuously i.e. approaching a no ventilation condition. No The availability of the ventilation must be determined The type of zone is determined Using an appropriate code or calculations determine the extent of zone Figure F.3 Schematic approach to classification for primary grade releases Yes Low Can it be changed to Medium Dilution? No The availability of the ventilation is not considered The type of zone is determined Zone 1 or Zone 0 (2) Using an appropriate code or calculations determine the extent of zone IEC

140 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Fra F.1 eller F.2 NORSK PRIMÆR utslippsgrad Det kan endres til sekundær klasse? Nei Ja Gå til F.4 Parametere som påvirker typen og omfanget av soner må evalueres (f.eks. utgivelses rate, hastighet, etc.) Fortynningsgraden må bestemmes (innendørs kreves det vurdering av bakgrunnskonsentrasjonen ) Høy Tilgjengeligheten av ventilasjon må bestemmes God Bra Dårlig God Bra Dårlig Sonen må bestemmes Sone 1 NE (1) Ikke-Ex Sone 1 NE (1) Sone 2 Sone 1 NE (1) Sone 2 Bruk gjeldende spesifikasjoner eller beregninger for å fastslå omfanget av sonen Ja Sone 1 Middels Det kan bli endret til høy fortynning? Sone 1 + Sone 2 Sone 1 + Sone 2 MERKNAD 1 Soner NE angir teoretiske soner som vil være av ubetydelig utstrekning under normale forhold. Nei Tilgjengeligheten av ventilasjon må bestemmes Sonen må bestemmes Bruk gjeldende spesifikasjoner eller beregninger for å fastslå omfanget av sonen MERKNAD 2 Blir sone 0 hvis lav fortynning er så svak og utslippet er slik at det i praksis finnes en eksplosiv atmosfære kontinuerlig, dvs. nærmer seg en "ingen ventilasjon"-tilstand. Figur F.3 Skjematisk tilnærming for klassifisering for utslipp av primær grad Ja Lav Det kan endres til middels fortynning? Nei Ventilasjonstilgjengeligheten vurderes ikke Sonen må bestemmes Sone 1 eller Sone 0 (2) Bruk gjeldende spesifikasjoner eller beregninger for å fastslå omfanget av sonen

141 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 F.4 Schematic approach to classification of hazardous areas F.4 Skjematisk tilnærming til klassifisering av farlige områder Figure F.4 shows a schematic approach to classification of hazardous areas. From F.1 or F.3 Figur F.4 viser en skjematisk tilnærming til klassifisering av eksplosjonsfarlige områder ENGELSK SECONDARY grade of release Can it be eliminated? No Yes Non-hazardous area Parameters which affect the type and extent of zones must be evaluated (e.g. release rate, velocity, etc.) NOTE 1 The degree of dilution must be determined (indoor locations require background concentration assessment) High The availability of the ventilation must be determined Good Fair Poor Good Fair Poor The type of zone is determined Zone 2 NE (1) Nonhazardous Zone 2 NE (1) Zone 2 Zone 2 (3) Using an appropriate code or calculations determine the extent of zone Yes Medium Can it be changed to High Dilution? No The availability of the ventilation must be determined The type of zone is determined Zone 2 Zone 2 (3) Zone 2 Using an appropriate code or calculations determine the extent of zone Zone 1and even Zone 0 (2) Zones NE indicate theoretical zones which would be of negligible extent under normal conditions. NOTE 2 Will be Zone 0 if the low dilution is so weak and the release is such that in practice an explosive atmosphere exists virtually continuously i.e. approaching a no ventilation condition. NOTE 3 The Zone 2 area created by secondary grade of release can exceed that attributable to a primary or continuous grade of release. Figure F.4 Schematic approach to classification for secondary grade releases Yes Low Can it be changed to Medium Dilution? No The availability of the ventilation is not considered The type of zone is determined Using an appropriate code or calculations determine the extent of zone IEC

142 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Fra F.1 eller F.3 NORSK SEKUNDÆR utslippsgrad Kan det fjernes? Nei Ja Ikkeeksplosjonsfarlig Parametere som påvirker typen og omfanget av soner må evalueres (f.eks. utslipps rate, hastighet, etc.) Fortynningsgraden må bestemmes (innendørs kreves vurdering av bakgrunnskonsentrasjonen Høy Tilgjengeligheten av ventilasjon må bestemmes God Bra Dårlig God Bra Dårlig Sonen må bestemmes Sone 2 NE (1) Ikke-Ex Sone 2 NE (1) Sone 2 Sone 2 (3) Bruk gjeldende spesifikasjoner eller beregninger for å fastslå omfanget av sonen Ja Middels Det kan bli endret til høy fortynning? Sone 2 Sone 2 (3) Sone 2 Sone 1 og selv sone 0 (2) MERKNAD 1 Sone NE angir teoretiske soner som vil være av ubetydelig utstrekning under normale forhold. Nei Tilgjengeligheten av ventilasjon må bestemmes Sonen må bestemmes Bruk gjeldende spesifikasjoner eller beregninger for å fastslå omfanget av sonen MERKNAD 2 Blir sone 0 hvis lav fortynning er så svak og utslippet slik at en eksplosiv atmosfære i praksis finnes kontinuerlig, dvs. nærmer seg en "ingen ventilasjon"-tilstand. MERKNAD 3 Sone 2-området som oppstår fra sekundær utslippsgrad kan overstige det som dannes på grunn av en primær eller kontinuerlig utslippsgrad. Figur F.4 Skjematisk tilnærming til klassifisering av sekundær utslippsgrad Ja Lav Det kan endres til middels fortynning? Nei Ventilasjonstilgjengeligheten vurderes ikke Sonen må bestemmes Bruk gjeldende spesifikasjoner eller beregninger for å fastslå omfanget av sonen

143 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Annex G (informative) Flammable mists G.1 When a liquid is handled at or above its flash point, any release will be treated through the normal area classification process described in this standard. If it is released below the flash point, under certain conditions, it may form a flammable mist cloud. Even the liquids that can be considered as non hazardous at process temperatures, in some situations may form a flammable mist which may then give rise to an explosion hazard. Examples of liquids that are commonly considered in this regard include high flash point liquid fuels, heat exchange oils and lubricating oils. G.2 In practice, a liquid release will normally comprise of broad range of droplet sizes with larger droplets tending to fallout immediately, leaving only a small fraction of the release airborne in the form of an aerosol. The flammability of the mist depends upon the concentration in air of the droplets plus any vapour, a function of the volatility of the liquid and the droplet sizes within the cloud. The size of droplets depends upon the pressure at which the liquid is being released, the properties of the liquid (primarily density, surface tension and viscosity) and the size and shape of the release opening. Normally, higher pressures and smaller openings will contribute to the degree of atomization of the release jet thus giving the rise to an explosion hazard. On the other hand, smaller release openings imply smaller release rates thus reducing the hazard. G.3 It has been proved that aerosol sized droplets are the most easily ignitable portion of the mist cloud, though generally these are only a small fraction of the total release. This fraction may increase if the release jet impacts on a nearby surface. NOTE 1 Aerosols are small (sub-micron to 50 microns) particles in suspension in the atmosphere. NOTE 2 Droplets in the aerosol range might be as low as 1 % of the total mass released, subject to release conditions. NOTE 3 Fuel droplet clouds have generally been found difficult to ignite, unless there is sufficient mass of vapour or very small droplets present. G.4 The likelihood that the release of liquid will generate a flammable mist during normal operation and/or expected malfunctions should Tillegg G (informativt) Eksplosjonsfarlig tåke G.1 Når en væske håndteres på eller over sitt flammepunkt, behandles alle utslipp gjennom vanlig prosess for områdeklassifisering beskrevet i denne standarden. Hvis utslippet er under flammepunktet, kan det under visse forhold dannes en brennbar tåkesky. Selv væske ansett som ufarlig ved prosesstemperaturen, kan i enkelte situasjoner danne en brennbar tåke som deretter kan gi opphav til eksplosjonsfare. Eksempler på væsker som vanligvis betraktes i denne forbindelse er flytende drivstoff med høyt flammepunkt, varmeveksleroljer og smøroljer. G.2 I praksis vil et væskeutslipp normalt bestå av et bredt spekter av dråpestørrelser der større dråper tenderer mot å falle ned umiddelbart, og der kun en liten brøkdel av utslippet i luften i form av finfordelt aerosol blir igjen. Brannfare fra tåke avhenger av dråpekonsentrasjonen i luften pluss eventuell damp, en funksjon av væskens flyktighet og dråpestørrelsene i skyen. Størrelsen på dråpene avhenger av trykket på væskeutslippet, egenskapene til væsken (hovedsakelig tetthet, overflatespenning og viskositet) og størrelsen og formen på utslippsåpningen. Vanligvis vil høyere trykk og mindre åpninger forsterke forstøvingsgraden av jetutslippet og dermed skape eksplosjonsfare. Derimot innebærer mindre utslippsåpninger mindre utslippsrater og dermed redusert fare. G.3 Det er bevist at dråpestørrelser i aeresolområdet er den mest lettantennelige delen av tåkeskyen, men generelt er dette bare en brøkdel av det totale utslippet. Denne brøkdelen kan øke hvis jetutslippet treffer en nærliggende overflate. MERKNAD 1 Aerosoler er små (submikron til 50 mikron) partikler i suspensjonen til atmosfæren. MERKNAD 2 Dråper i aerosolområdet kan være så lite som 1 % av det totale utslippet, avhengig av utslippsforhold. MERKNAD 3 Skyer av drivstoffdråper er generelt vanskelige å tenne, med mindre det er tilstrekkelig mengde damp eller svært små dråper til stede. G.4 Sannsynligheten for at væskeutslippet vil generere en brennbar tåke under normal drift og/eller ved forventet feil, bør nøye vurderes

144 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 be carefully assessed along with the likelihood of events that could lead to such a release. The assessment may indicate that the release of substance is of a very low probability or that the mist cloud could be generated only during rare malfunctions or catastrophic failures. Assessments should be backed up by references or operational experience with similar plants. However, due to thermodynamic complexity of mists and a large number of factors that influence formation and flammability of mists, the reference may not be available for every given situation. In such cases, a judgement based upon relevant data should be applied. sammen med sannsynligheten for hendelser som kan føre til et slikt utslipp. Vurderingen kan indikere at utslippet av stoffet er svært lite sannsynlig eller at tåkeskyen kan genereres bare ved sjeldne feil eller katastrofale feil. Vurderinger bør bygge på referanser eller operativ erfaring med lignende anlegg. På grunn av termodynamisk kompleksitet i tåke og et stort antall faktorer som påvirker dannelsen og brannfare av tåke, er imidlertid ikke referanser tilgjengelige for enhver gitt situasjon. I slike tilfeller bør beslutning tas basert på relevante data. G.5 It is important to point out that not every leak will cause a mist formation, e.g. the leaks through broken flange gaskets or stuffing boxes/packing glands that are the most common secondary grades of release in case of gases or vapours, will usually be negligible in case of viscous liquids and in most cases will cause dripping rather than mist. That means that the likelihood of mists being generated through leaks at pipe joints, valves, etc. should not be overstated. Such considerations should take into account the physical properties of the liquid, the conditions at which it is being handled, mechanical details of the equipment through which it is being processed, quality of equipment and obstructions near source of release. NOTE 1 For liquids released well below their flash point, examples of mist explosions are rare in process industries. This is probably due to difficulty in generating sufficiently small droplet sizes from an accidental release and the associated difficulty of ignition. NOTE 2 Flammable mists may be ignited by sparks of similar energy as for vapour ignition but generally require very high surface temperatures for ignition. Ignition of mists by contact with hot surfaces generally requires temperatures higher than for vapour ignition. G.6 If formation of a flammable mist is considered possible, then the source of release should preferably be contained or managed to reduce the hazard, e.g. by porous guards in order to promote the coalescing of the mist, mist detectors or suppression systems. Where containment or similar controls cannot be assured, then the potential for a hazardous area should be considered. However, because the dispersion mechanisms and the criteria of flammability for mists are different than those for gases and vapours, the methodology of classification presented in Tillegg B cannot be applied. G.5 Det er viktig å påpeke at ikke alle lekkasjer vil føre til tåkedannelse, f.eks. lekkasjer gjennom ødelagte flenspakninger eller pakkbokser/pakknipler som er de vanligste sekundære utslippsgradene av gass eller damp, vil vanligvis være ubetydelig ved viskøse væsker og vil i de fleste tilfeller føre til dråper i stedet for tåke. Det betyr at sannsynligheten for tåke som genereres gjennom lekkasjer på rørforbindelser, ventiler, etc. ikke bør overdrives. Slike vurderinger bør ta hensyn til de fysiske egenskapene til væsken, betingelsene under håndtering, mekaniske detaljer om prosessutstyret, kvaliteten på utstyr og hindringer nær utslippskilden. MERKNAD 1 For væskeutslipp godt under sitt flammepunkt er eksempler på tåkeeksplosjoner sjelden i prosessindustrien. Dette skyldes sannsynligvis problemer med å generere tilstrekkelig små dråpestørrelser fra en lekkasje og tilknyttede vanskeligheter med tenningen. MERKNAD 2 Brennbar tåke kan bli antent av gnister med lignende energi som tenning av damp, men krever vanligvis svært høye overflatetemperaturer før tenning. Tenningen av tåke ved kontakt med varme flater krever vanligvis temperaturer høyere enn for tenning av væskedamp. G.6 Hvis dannelse av brennbar tåke anses som mulig, bør utslippskilden fortrinnsvis begrenses eller kontrolleres for å redusere faren, f.eks. ved bruk av porøse skjermer for å fremme fortetting av tåke, tåkedetektorer eller undertrykkelsessystemer. Der begrensning eller lignende kontroller ikke kan sikres bør potensialet for et eksplosjonsfarlig område vurderes. Ettersom spredningsmekanismer og kriteriene for tåkens brennbarhet er annerledes enn for gasser og damper, kan imidlertid ikke klassifiseringsmetodikken presentert i Tillegg B brukes.

145 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 NOTE 1 The conditions that are needed to form a flammable mist are so complex that only a qualitative approach may be appropriate. It might be useful to identify the factors related to the handled liquid which contribute to formation, and to the flammability of mist. These factors along with the probability of events that would lead to release of the liquid may be sufficient to evaluate the degree of the hazard and help to decide whether a hazardous area is required. NOTE 2 In general, the only element relevant to determining the type of zone is the grade of release. In most cases, it will be a secondary grade of release. Continuous or primary grades of release would typically be associated with equipment which is intended for spraying, e.g. spray painting. If a hazardous area for mist has been established, it shall be distinguished on the area drawing from other areas associated with gases and vapours, e.g. by appropriate marking. MERKNAD 1 Betingelsene nødvendig for å danne en brennbar tåke er så komplekse at bare en kvalitativ tilnærming er hensiktsmessig. Det kan være nyttig å identifisere forhold knyttet til håndtering av væske som kan bidra til dannelse av brennbar tåke. Disse faktorene sammen med sannsynligheten for hendelser som ville føre til utslipp av væsken kan være tilstrekkelig for å vurdere graden av fare og bidra til å avgjøre om området er eksplosjonsfarlig. MERKNAD 2 Generelt er utslippsgraden det eneste relevante elementet for fastsettelsen av sonetype. I de fleste tilfeller vil det være en sekundær utslippsgrad. Kontinuerlig eller primær utslippsgrad vil vanligvis være knyttet til utstyr som er beregnet for sprøyting, f.eks. sprøytelakkering. Dersom et område med eksplosjonsfarlig tåke er blitt etablert skal dette vises uthevet på områdetegningene adskilt fra andre områder relatert til gass og damp, f.eks. ved god merking. G.7 Even the mists that are not ignitable according to the criteria of droplets size could eventually land on a hot surface, relative to the ignition temperature of the vapour, thus causing a fire hazard. Care should be taken to contain potential releases and prevent contact with hot surfaces. G.8 Mists require minimum concentrations to be flammable (in a similar manner to flammable vapours or combustible dusts). For nonflammable liquids, this would typically be associated with a cloud that reduces visibility. Mists are typically visible and hence releases can be usually mitigated. Consideration should be given to the time frame before a leak is detected. NOTE Lower flammability limits for fuel aerosols have been shown to be similar to or less than those associated with the fuel vapour. G.9 Flammable mists may occur within equipment due to oil lubrication systems, splashing or agitation as a part of the process operations. Internal parts of process plant should then be considered as hazardous areas. Under certain conditions, such mists may also be vented to atmosphere, e.g. lubricating oil mists through crankcase breathers, tank or gearbox vents, thus giving the rise to fire hazard. Venting of such mists should preferably be eliminated by mist extractors. G.7 Selv tåke som ikke er antennbar i henhold til kriteriene til dråpestørrelser, kan til slutt lande på en varm overflate og i forhold til tenntemperaturen på dampen dermed skape brannfare. Forsiktighet bør utvises ved å hindre potensielle utslipp og hindre kontakt med varme overflater. G.8 Tåke krever minimumskonsentrasjoner for å bli brennbar (på en lignende måte som brennbar damp eller brennbart støv). For ikkebrennbar væske vil dette vanligvis kunne ses som sky som reduserer sikten. Tåke er vanligvis synlig og dermed kan utslipp normalt dempes. Det bør tas hensyn til tidsrammen før en lekkasje kan oppdages. MERKNAD Nedre eksplosjonsgrenser for drivstoffaerosoler har vist seg å være lik eller mindre enn de forbundet med drivstoffdamp. G.9 Brennbar tåke kan oppstå i utstyr på grunn av oljesmøresystemer, sprut eller miksing som en del av prosessoperasjonen. Innsiden av prosessanlegget skal derfor anses som eksplosjonsfarlige områder. Under visse forhold kan slik tåke også være ventilert til atmosfæren, f.eks. smøreoljetåke gjennom veivhusutlufting, tank eller girkasseåpninger, og dermed gi opphav til brannfare. Ventilering av slik tåke bør fortrinnsvis elimineres ved tåkeekstraktorer.

146 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 G.10 Additional considerations should be applied for situations where the liquids are being sprayed intentionally, e.g. spray painting. Area classification in such cases is usually the subject of specific industrial codes. G.11 IEC for selection of equipment and installations does not include requirements for mist hazards due to liquids with a high flash point where flammable vapours are not present. G.10 Ekstra hensyn bør tas for situasjoner der væske sprøytes med vilje, f.eks. sprøytelakkering. Områdeklassifisering er i slike tilfeller vanligvis gjenstand for bruk av industrispesifikasjoner. G.11 IEC for valg av utstyr og installasjoner inkluderer ikke krav til tåkeeksplosjoner på grunn av væsker med et høyt flammepunkt hvor brennbar damp ikke er til stede.

147 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Annex H (informative) Hydrogen H.1 The flammable range of hydrogen in air is between 4 % and 77 % by volume. Hydrogen is also commonly found in mixtures of flammable gases such as refinery process streams. With gas mixtures, the gas group gas mixture includes 30 % or more of hydrogen by volume unless other specific data is available. The temperature class should be taken as the lowest ignition temperature for any gas exceeding 3 % in the mixture. NOTE IEC includes guidance for specific gas mixtures including hydrogen such as coke oven gas and industrial methane for relevant gas groups. H.2 The ignition temperature of hydrogen is 560 C. Although very high temperatures are required to ignite a hydrogen-in-air mixture, precautions should be taken to ensure hydrogen leaks are not exposed to any hot surfaces. H.3 The diffusion rate of a gas due to buoyancy is proportional to its density relative to that of air. Hydrogen is a lighter than air gas which diffuses rapidly with a tendency to rise upwards. However, as the gas diffuses the bulk density of a given volume will tend to approach that of air. As the concentration of hydrogen reduces, such that the bulk density approaches that of air, the low concentration of hydrogen will tend to move with the air. H.4 High volume releases of hydrogen are likely to accumulate in overhead spaces. A hydrogen gas release can form gas pockets in alcoves, roof peaks, and dormers which tend to be poorly ventilated. Conversely, relatively small openings in such spaces will allow hydrogen to escape and may be sufficient to prevent hydrogen concentrating due to low volume releases. H.5 Hydrogen gas releases will generally result in a jet plume in the orientation of the point of release. Once the jet momentum is dissipated the plume will take a more vertical ascent and generally harmlessly disperse in a well ventilated area. Tillegg H (informativt) Hydrogen H.1 Det brennbare området for hydrogen blandet med luft ligger mellom 4 % og 77 % av volumet. Hydrogen finnes også vanligvis i blandinger av brennbare gasser, slik som raffineriprosesstrømmer. Ved gass blandinger bør gass gruppe IIC eller IIB+H2 benyttes der en gassblanding som inneholder 30 % vol. eller mer av hydrogen med mindre andre spesifikke data er tilgjengelig. Temperaturklassen som bør tas, er den laveste tenntemperaturen for enhver gass som overstiger 3 % i blandingen. MERKNAD IEC inneholder veiledning for bestemte gassblandinger, inkludert hydrogen som koksovngass og industriell metan for relevante gassgrupper H.2 Tenntemperaturen for hydrogen er 560 C. Selv om svært høy temperatur er nødvendig for å tenne en hydrogen- og luftblanding, bør det tas forholdsregler for at hydrogenlekkasjer ikke utsettes for noen hete overflater. H.3 Diffusjonsraten for gass på grunn av oppdrift er proporsjonal med tettheten i forhold til luft. Hydrogen er en gass lettere enn luft som diffunderer raskt med en tendens til å stige oppover. Men etter som gassen diffunderer tenderer tettheten av et gitt volum å nærme seg luftens. Ettersom konsentrasjonen av hydrogen reduseres slik at tettheten tilnærmer seg luftens, vil lav konsentrasjon av hydrogen tendere til å bevege seg med luften. H.4 Høye volumutslipp av hydrogen vil sannsynlig samle seg på høye steder. Et hydrogengassutslipp kan danne gasslommer i alkover, under tak og arker som pleier å være dårlig ventilerte. På den andre siden vil relativt små åpninger i slike områder tillate hydrogen å unnslippe og kan være tilstrekkelig til å hindre hydrogenkonsentrasjoner ved lave utslippsvolum. H.5 Hydrogengassutslipp vil vanligvis resultere i en jetsky i utslippskildens retning. Når jetmomentet forsvinner, tar skyen en mer vertikal oppstigning og vil generelt sett harmløst spre seg i et godt ventilert område.

148 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 H.6 A liquid hydrogen spill, which commonly has a vessel saturation pressure of 4 bar, can suddenly expose the cryogenic content of the vessel to ambient pressure. Such a condition will instantly boil or flash a significant portion of the liquid to cryogenic vapour potentially resulting in the remaining contents to spill. Liquid hydrogen boils at 20 K at 1 atmosphere and the contents when exposed to ambient temperatures will have sufficient heat to rapidly vaporize the liquid hydrogen. The exposed cross-sectional area of the liquid hydrogen spill affects the rate at which the contents flash to vapour and warms. At hydrogen s boiling point, the cold hydrogen vapour is heavier than air until it warms. As the cold vapours mix with air, the air can be chilled below the dew point, causing condensation and forming a visible cloud. After dwelling near the ground and warming sufficiently, the visible vapour cloud may form a plume as it rises. H.7 The flame fronts observed with hydrogen-in-air mixtures burn less readily when constrained to burning in a horizontal direction, and even less so in a downward direction. The release of a large quantity of hydrogen can form a plume that possesses an increasing concentration of hydrogen towards the centreline of the plume. Regions of lowerconcentration hydrogen-air mixtures require greater initiation energy to ignite than those of higher concentration towards the centre of a plume. Movement and water vapour in a plume will also result in greater initiation energy when compared to the same composition mixture, that is dry and without movement. Therefore, as a plume of hydrogen rises, the exterior regions of the plume (the regions likely to encounter an ignition source) are less likely to ignite when compared to near-stoichiometric mixtures. Should ignition occur in an exterior region of the plume, only the gas in the immediate vicinity of the ignition source will tend to burn and the potential for flame propagation or deflagration throughout the cloud is reduced. Therefore, unless some process rapidly mixes the hydrogen plume to form a near-stoichiometric mixture with air throughout the cloud, the normal factors that typically influence mixing (diffusion, buoyancy, wind, and turbulence) in a release will not result in complete combustion of the plume. H.6 Flytende hydrogenutslipp, som vanligvis har et metningstrykk på 4 bar, kan plutselig eksponere det kryogene innholdet av tanken for omgivelsestrykk. Slike forhold vil umiddelbart koke eller lynfordampe en betydelig del av væsken til nedkjølt damp som kan resultere i at gjenværende innhold lekker ut. Flytende hydrogen koker ved 20 K under 1 atmosfære, og innholdet vil derfor ha nok varme ved eksponering mot omgivelsestemperaturer til at flytende hydrogen raskt fordamper. Det synlige tverrsnittet av utslippet av flytende hydrogen påvirker raten hvor innholdet formes til damp og varmes. Ved hydrogenets kokepunkt er den kalde hydrogendampen tyngre enn luft inntil den blir varmet opp. Når den kalde dampen blandes med luft, kan luft som er blitt kjølt under duggavsnitt forårsake kondens og danne en synlig sky. Etter opphold nær bakken og tilstrekkelig oppvarming kan en synlig dampsky danne en søyle etter som den stiger. H.7 Flammefrontene observert med hydrogenluftblandinger brenner dårligere når de blir begrenset til å brenne i en vannrett retning og enda dårligere i en nedadgående retning. Utslipp av en stor mengde hydrogen kan danne en sky som besitter en økende konsentrasjon av hydrogen mot midtlinjen av skyen. Regioner i lavere konsentrasjon av hydrogen-luftblandinger krever større antenningsenergi for å tenne enn høyere konsentrasjon mot sentrum av en sky. Bevegelse og vanndamp i en sky vil også resultere i større antenningsenergi i forhold til en blanding med samme sammensetning som er tørr og uten bevegelse. Derfor, etter hvert som en sky av hydrogen stiger, vil de utvendige regionene av skyen (regionene som sannsynlig vil møte en tennkilde) ha mindre sannsynlighet for å tenne sammenlignet med nær støkiometriske blandinger. Skulle tenningen oppstå i den utvendige regionen i skyen vil bare gassen i umiddelbar nærhet av tennkilden tendere til å brenne og potensialet for flammepropagering eller deflagrasjon av hele skyen reduseres. Så med mindre en prosess blander hydrogenskyen til å danne en nær- støkiometrisk blanding med luft gjennom skyen, vil de vanlige faktorene som vanligvis påvirker blandingen (diffusjon, oppdrift, vind og turbulens) ikke resultere i en fullstendig forbrenning av skyen.

149 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 H.8 Mitigation strategies for hydrogen release should consider providing for rapid ascension of the gas to open air away from structures to assist with prevention of potential ignition during a release. Indoors, supplemental ventilation and/or adequate space for dilution and dispersion of a release may be provided. Where gas detection is used as a control measure sensors should be placed above release points and/or near the ceiling, exit fan or exit duct. The sensors require a routine calibration schedule, and the sensor should only be calibrated using hydrogen as the calibration gas. H.9 Hydrogen gas has several personnel safety and health hazard implications that should be considered during facility installation. Hydrogen gas has the potential to cause oxygen deficiency. An increased hydrogen-inair mixture condition may be safe for breathing for short periods of time, but the atmosphere would be above the lower flammable limit (LFL) causing a potentially explosive atmosphere. Hydrogen flames, unless seeded with impurities, are very hard to see in daylight. This property, combined with its low emissivity producing very little infrared radiation, makes hydrogen combustion hard to sense until physical contact is made with the flame. Hydrogen combustion in air also produces ultraviolet (UV) radiation capable of producing effects similar to overexposure to the sun. Direct exposure to hydrogen flames produces immediate burns. Hydrogen is very easily ignited where it is released and ignition and/or fire is normally expected to occur. Small leaks may occur and ignite, but go unnoticed until maintenance personnel enter the area. A plume of hydrogen that is ignited will rapidly flash back to the source of hydrogen. From the perspective of controlling hazards, a hydrogen fire localized to a source or leak is often preferable to a growing hydrogen plume. Where hydrogen leaks are known to be problematic, e.g. very high pressure or high temperature systems, then additional safeguards for the leak sources should be considered. These safeguards could include: Deflection guards to limit jet momentum and promote dispersion, H.8 Reduksjonsstrategier for hydrogenutslipp bør vurdere å sørge for rask oppstigning av gassen til friluft fra strukturer for å bistå med forebygging av potensiell tenning av et utslipp. Innendørs kan ekstra ventilasjon og/eller tilstrekkelig rom sørge for fortynning og spredning av et utslipp. Når gassdeteksjon brukes som et kontrolltiltak, bør sensorer plasseres over utslippssteder og/eller nær taket, avtrekksvifte eller avtrekkskanal. Sensorene krever en rutinemessig kalibreringsplan, og sensoren bør bare kalibreres ved å bruke hydrogen som kalibreringsgass. H.9 Hydrogengass har flere implikasjoner for sikkerhet og helsefare for personell, og disse bør vurderes under installasjonen av anlegget. Hydrogengass har potensial til å forårsake oksygenmangel. En tilstand av økt hydrogen - luft-blanding kan være trygg for pusting i korte perioder, men atmosfæren vil være over den nedre eksplosjonsgrense (LFL) og forårsaker en potensielt eksplosiv atmosfære. Hydrogenflammer er, med mindre de er forurenset av urenheter, svært vanskelige å se i dagslys. Denne egenskapen kombinert med lav strålingsevne som produserer svært lite infrarød stråling, gjør hydrogenforbrenning vanskelig å merke før det er fysisk kontakt med flammen. Hydrogenforbrenning i luften produserer også ultrafiolett (UV) stråling som kan produsere effekter som ligner på overeksponering for sol. Direkte eksponering til hydrogenflammer gir umiddelbare brannskader. Hydrogen antennes enkelt der det er utsluppet, og tenning og/eller brann forventes normalt å inntreffe. Små lekkasjer kan oppstå og tenne, men skje ubemerket frem til vedlikeholdspersonell entrer området. En sky av hydrogen som er antent slår raskt tilbake til hydrogenkilden. Ut fra behovet for å kontrollere farer er hydrogenbrann lokalisert til en kilde eller lekkasje ofte å foretrekke fremfor en voksende hydrogensky. Hvor hydrogenlekkasjer skjer ofte, f.eks. ved systemer med svært høyt trykk eller høy temperatur, bør derfor flere sikkerhetsanordninger for utslippskildene vurderes. Disse sikkerhetstiltakene kan omfatte: Deflektorskjermer for å begrense jetmomentet og fremme spredning,

150 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Steam jets around the source of release to cool high temperature releases, wet the gas and modify jet dispersion behaviour. Combustion of a hydrogen cloud will occur completely within several seconds. There is not enough deposition of thermal energy to ignite typical substances of construction used in buildings. Personnel caught in close proximity may be severely burned and directly exposed flammable liquids may also be ignited. Hydrogen stored at high pressure will normally produce a jet on release. If ignited, this would create a loud jet of nearly invisible flame that would be extremely dangerous to anything in its path. In high pressure systems with joints that are known to be susceptible to leakage supplemental controls should be considered. Dampstråle rundt utslippskilden for å avkjøle utslipp med høy temperatur, bløte gassen og endre jetspredningens atferd. En komplett forbrenning av en hydrogensky skjer på sekunder. Det er ikke nok deponering av termisk energi til å tenne typiske konstruksjonsstoffer som brukes i bygninger. Personell i nærheten kan få alvorlige forbrenninger, og direkte utsatte brennbare væsker kan også bli antent. Hydrogen lagret ved høyt trykk produserer normalt jetutslipp. Hvis antent vil dette skape en kraftig jetstrøm av nesten usynlige flammer som vil være ekstremt farlig for alt i sin vei. I høytrykksystemer med flensskjøter som er kjent for å være utsatt for lekkasje, bør ekstra tiltak vurderes.

151 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Annex I (informative) Hybrid mixtures Tillegg I (informativt) Hybride blandinger I.1 General A hybrid mixture is a combined mixture of a flammable gas or vapour with a combustible dust or combustible flyings. This hybrid mixture may behave differently than the gas/vapour or dust individually. The number of situations that may be encountered in industry will be highly variable and as such it is not practical to provide specific guidance. However this Annex provides guidance on issues that should be considered when hybrid mixtures are found. I.1 Generelt En hybrid blanding er en kombinert blanding av en brennbar gass eller damp med et brennbart støv eller brennbart svevestøv. Denne hybride blandingen kan virke annerledes enn gass/damp eller støv individuelt. Hvor mange situasjoner som kan oppstå i industrien blir svært variabelt, og som sådan er det ikke praktisk å gi spesifikke tiltak. Men dette tillegget gir veiledning om problemer som bør vurderes når hybride blandinger finnes. I.2 Use of ventilation The use of ventilation as a control measure needs to be carefully considered as it may reduce the gas/vapour hazard but increase the dust hazard or have other varying effects on the different components of the mixture. I.3 Concentration limits A hybrid mixture may form an explosive atmosphere outside the individual explosive limits of the gas/vapour or explosive concentrations for the dust. It is recommended, unless further data is available, that a hybrid mixture is considered explosive if the concentration of the gas/vapour exceeds 25 % of the LEL or the concentration of the dust exceeds 25 % of the MEC. I.4 Chemical reactions Considerations should also be taken to chemical reactions that may occur within the materials or entrapped gas in the dust that may result in evolution of gas in the process. I.5 Energy/Temperature limits Where a hybrid mixture exists, the minimum ignition parameters such as MIE and autoignition temperature for gas/vapour or minimum ignition temperature of a dust cloud could be lower than any component parameter in the mixture. In the absence of other information, the parameter used should be the lowest of any component in the mixture. I.2 Bruk av ventilasjon Bruk av ventilasjon som kontrolltiltak må vurderes nøye. Det kan redusere gass/dampfaren, men øke støvfaren eller ha varierende effekt på de ulike komponentene i blandingen. I.3 Konsentrasjonsgrenser En hybrid blanding kan danne en eksplosiv atmosfære utenfor de individuelle eksplosjonsgrensene for gass/damp eller eksplosive konsentrasjoner av støv. Det anbefales, med mindre ytterligere data er tilgjengelige, at en hybrid blanding vurderes som eksplosiv dersom konsentrasjonen av gass/damp overstiger 25 % av LFL eller konsentrasjonen av støvet overstiger 25 % av MEC. I.4 Kjemiske reaksjoner Det bør også tas hensyn til kjemiske reaksjoner som kan oppstå i materialer eller fanget gass i støv som kan føre til utvikling av gass i prosessen. I.5 Energi/Temperaturgrenser Der en hybrid blanding finnes, kan minimumstennparameterne som MIE og autotenntemperaturen for gass/damp eller minste tenntemperatur til en støvsky være lavere enn noen komponentparametere i blandingen. I fravær av annen informasjon, bør parameteren som brukes være den laveste av alle komponentene i blandingen.

152 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 I.6 Zoning requirements Consideration should be given to the assignment of both gas and dust zones with the same rating to match the worst case requirement for any component, e.g. zone 21 with zone 2 should be considered as zone 21 with zone 1. It should be identified that the result of ignition of any component will lead to a worst case consequence when considering any EPL assessment. I.6 Sonekrav Det bør tas hensyn til tildeling av både gassog støvsoner med samme grad som passer behovet for det verste tilfellet for komponenter, f.eks. anses sone 21 med sone 2 som sone 21 med sone 1. Det bør defineres at resultatet av antennelse av enhver komponent konsekvensmessig vil føre til et verste tilfelle ved vurdering av EPL.

153 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Annex J (informative) Useful equations in support to hazardous area classification J.1 General Tillegg J (informativt) Nyttige ligninger til bruk for områdeklassifisering J.1 Generelt The approach to hazardous area classification requires sound understanding of flammable substance properties to identify their behaviour when released or being released. The following sections contain useful equations that could be used to calculate some parameters influencing the dispersion and dilution of flammable gas or vapour in air at ambient conditions. Laboratory or field tests are preferred where appropriate. J.2 Dilution with air of a flammable substance release The theoretical minimum ventilation flow rate of fresh air to dilute a given release of flammable substance to a concentration below the lower flammable limit Q a min can be calculated by means of the equation: where Q a min is theoretical minimum ventilation flow rate of fresh air required for dilution (m 3 /s); W g k LFL m T a EXAMPLE is the release rate of flammable substance (kg/s); is the safety factor attributed to LFL m ( 1,0); is the mass based lower flammable limit (kg/m 3 ); Q is the ambient temperature (K). Find the theoretical minimum ventilation flow rate of fresh air required to dilute a release rate W g = 0,003 kg/s of benzene due to the evaporation of a confined liquid pool, at an ambient temperature of 40 C: W Tilnærming til klassifisering av eksplosjonsfarlige områder krever god forståelse om brennbare stoffers egenskaper for å identifisere deres atferd ved utslipp eller når de blir sluppet ut. Følgende deler inneholder nyttige ligninger som kan brukes til å beregne noen parametere som påvirker spredning og fortynning av brennbar gass eller damp i luften ved normale omgivelsestemperaturer. Hensiktsmessige laboratorie- eller felttester foretrekkes hvor dette er aktuelt. J.2 Fortynning av et utslipp av en brennbar substans med luft Den teoretisk minste ventilasjonsstrømraten av frisk luft for å fortynne et gitt utslipp av brennbare stoffer til en konsentrasjon lavere enn den nedre eksplosjonsgrense Q a min, kan beregnes ved hjelp av ligningen: Ta 293 g a min (J.1) k LFL m hvor Q a min er minste teoretiske ventilasjonsstrømmingshastighet for frisk luft som kreves for fortynning (m 3 /s) W g k LFL m T a EKSEMPEL er utslippsraten av brennbart stoff (kg/s) er sikkerhetsfaktoren lagt til LFL m ( 1,0) er masse basert på nedre eksplosjonsgrense for brannfare (kg/m 3 ) er omgivelsestemperaturen (K) Finn den teoretiske minste ventilasjonsstrømmingsraten av friskluft nødvendig for å fortynne en utslippsrate W g = 0,003 kg/s av benzen på grunn av fordamping fra en avgrenset væskepøl ved omgivelsestemperatur på 40 C:

154 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Wg Ta 0, Q a min 0,164 m / s k LFL 293 0,5 0, m NOTE The lower flammable limit was taken from IEC J.3 Estimate of the time required to dilute a flammable substance release The theoretical time t d required to dilute the concentration of flammable substance from a certain steady state background concentration X b to a required critical concentration X crit, in a specific volume, can be estimated from: MERKNAD Nedre eksplosjonsgrense er tatt fra IEC J.3 Overslag på tiden det tar å fortynne et utslipp av brennbar substans Teoretisk tid t d nødvendig for å fortynne konsentrasjonen av brennbart stoff, fra en bestemt stasjonær bakgrunnskonsentrasjon X b, til en nødvendig kritisk konsentrasjon X crit, i et bestemt volum, kan estimeres ut fra: where t d C is the theoretical time required to dilute a defined value of flammable substance concentration to another one lesser than first (s); is the number of air changes per unit time in the specific volume (s 1 ); X b is the flammable substance background concentration at steadystate conditions (vol/vol); X crit EXAMPLE is the desired/critical value of the flammable substance concentration (vol/vol). Find the theoretical time to reduce a flammable substance concentration into an enclosure artificially ventilated to obtain a number of air changes per unit time C = 6 h 1 (0,002 s -1 ) from the initial value X b = 0,012 to the desired value X crit = 0, X b t d ln (J.2) C X crit hvor t d C X b X crit EKSEMPEL er den teoretiske tiden det tar å fortynne en definert konsentrasjonsverdi av brennbar substans til en verdi lavere enn den første er antall luftvekslinger per tidsenhet i det spesifikke volumet (s 1 ) er det brennbare stoffets bakgrunnskonsentrasjon ved stabile forhold (vol/vol); er ønskelige/kritiske verdi av konsentrasjonen av brennbart stoff (vol/vol). Finn den teoretiske tiden det tar å redusere konsentrasjonen til en brennbar substans i et kunstig ventilert avlukke for å oppnå antall luftvekslinger per tidsenhet C = 6 h -1 (0,002 s -1 ) fra den opprinnelige verdien X b = 0,012, til ønsket verdi X crit = 0, X b 1 0,012 td ln ln s 0, 65 h C X crit 0,002 0,0024 The theoretical time t d calculated as above is based on an ideal dilution of the flammable substance released into the enclosure. Safety margins should always be considered. Teoretisk tid t d beregnet som ovenfor er basert på en ideell fortynning av det brennbare stoffet som slippes ut i bygningen. Sikkerhetsmarginer bør alltid vurderes.

155 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Annex K (informative) Industry codes and national standards Tillegg K (informativt) Industrispesifikasjoner og nasjonale standarder K.1 General In general, examples of classification may be accepted in accordance with national or industry codes where their application to the particular situation can be clearly demonstrated. Any criteria or limitations identified in the national or industry code should be followed. If it is intended that the examples given in the reference national or industry codes be used for area classification, account must be taken of the specific details of each individual case, e.g. process and location characteristics. In general, the examples provided in industry codes and national standards are based on the assumption that plant and equipment are adequately maintained. The codes and standards may not apply to specific situations, for example where: a) the quantity of release is either very large or very small; b) the design of a particular plant does not comply with all the requirements of the appropriate national standard or industry code; or c) ventilation, use of inert gases, vapour barriers or other methods are used to reduce the extent of the hazard or the likelihood of the occurrence of a particular hazardous area. Where the use of examples from specific codes or standards is followed, standards and codes addressing the same example should not be interchanged, e.g. where a standard is selected as a preferred base for a site or application, examples from another standard should not be selected to achieve a less rigorous classification without due justification. Where examples from industry codes or national standards are used, then they shall be quoted as the basis for classification and not IEC Examples of national standards or industry codes include, but are not limited to those shown in Table K.1. The K.1 Generelt Vanligvis kan eksempler på klassifisering aksepteres i samsvar med nasjonale krav eller industrikrav dersom anvendelse av eksemplene for den bestemte situasjonen kan demonstreres tydelig. Alle kriterier eller begrensninger angitt i nasjonale eller industrielle krav bør da følges. Dersom det er meningen at eksemplene gitt i refererte nasjonale krav eller industrikrav skal brukes for områdeklassifisering, må det tas hensyn til spesifikke detaljer i hver enkelt sak, f.eks. prosess- og plasseringsegenskaper. Generelt er eksemplene i industrikrav og nasjonale standarder basert på antagelsen om at anlegg og utstyr er tilstrekkelig vedlikeholdt. Regelverk og standarder gjelder ikke for bestemte situasjoner, for eksempel hvor: a) antall utslipp er enten svært store eller svært små b) utformingen av et bestemt anlegg ikke overholder alle kravene til den aktuelle nasjonale normen eller industrikravet, eller c) ventilasjon, bruk av inerte gasser, dampbarrierer eller andre metoder brukes til å redusere omfanget av fare eller sannsynligheten for forekomsten av et bestemt eksplosjonsfarlig område Hvor det benyttes eksempler fra bestemte regelverk eller standarder, bør de ulike standardene og regelverkene som viser til det samme eksempelet ikke brukes om hverandre, f.eks. der en standard er valgt som foretrukket grunnlag for et anlegg eller innretning, bør ikke eksempler fra en annen standard benyttes for å oppnå en mindre streng klassifisering uten særskilt begrunnelse. Hvor eksempler fra industrielle krav eller nasjonale standarder brukes, skal disse være sitert som grunnlag for klassifisering, og ikke IEC Eksempler på nasjonale standarder eller industrielle krav inkluderer, men er ikke begrenset til, de som vises i Tabell

156 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 countries of origin are listed in alphabetical order. Table K.1 Examples of codes and standards K.1. Opprinnelsesland er ramset opp i alfabetisk rekkefølge. Tabell K.1 Eksempler på regelverk og standarder Country or Code or Standard Region of Designation Origin Australia and AS/NZS (IEC) New Zealand Germany DGUV-Regel Explosions schutz-regeln (Rx-RL) TRBS Italy GUIDA CEI & GUIDE CEI 31-35/A Sweden Klassning av explosionsfarliga områden Switzerland SUVA Merkblatt Nr The NPR Netherlands Title Developing Body Application Notes Explosive Atmospheres Part 10-1: Classification of areas Explosive Gas Atmospheres ExRL Explosionsschutz- Regeln Regeln für das Vermeiden der Gefahren durch explosionsfähige Atmosphäre mit Beispielsammlung ExRL Explosion Protection- Rules Rules for avoiding the dangers of explosive atmospheres with examples collection Technischen Regeln fϋr Betriebssicherheitsverordnung Technical Rules for Plant Safety Provisions Explosive atmospheres Guide for classification of hazardous areas for the presence of gas in application of CEI EN (CEI 31-87) Classification of Hazardous Areas Explosionsschutz Grundsätze Mindestvorschriften Zonen Explosion protection Basics Minimal requirements Zones Netherlands practical guideline NPR , Classification of hazardous areas with respect to explosion hazard part 1: gas explosion hazard, based on NEN- EN-IEC Standards Introduced in AS/NZS Australia/ as the Standards national Annex New Zealand CEI Comitato Scope of this Guide is elettrotecnico the analysis in details of Italiano the classification of CEI Italian hazardous areas due to Electrotechnical the presence of Commission flammable gases, vapours or mists, according to IEC standard Svensk Elstandard Available only in Swedish Schweizerische Unfall- versicherungsanstalt Netherlands Standardization Institute, NEN

157 IEC :2015+COR1: NEK EN :2015 Country or Code or Standard Region of Designation Origin Title Developing Body Application Notes UK IP15 Model code of safe practice for the petroleum industry, Part 15: Area Classification Code for Petroleum Installations Handling Flammable Energy Institute IP15 is used as an industry standard in the petro(chem) industry in many countries Liquids. IGEM/SR/25 Hazardous area classification of natural gas installations. Institution of Gas Engineers and Managers USA API RP 505 Recommended Practice for Classification of Locations for Electrical Installations at Petroleum American Petroleum Institute (API) Facilities classified as Class I, Zone 0, Zone 1 and Zone 2. NFPA 59A Standard for the Production, Storage, and Handling of Liquefied Natural Gas. National Fire Protection Association NFPA 497 Recommended Practice for the Classification of Flammable Liquids, Gases, or Vapours and of Hazardous (Classified) Locations for Electrical Installations in Chemical Process Areas. National Fire Protection Association

158 IEC : NEK EN :2015 NEK 420B Eksplosjonsfarlige områder NEK EN Områdeklassifisering Støv INNHOLD INTRODUCTION INNLEDNING Virkeområde Normative referanser Definisjoner Klassifisering av områder Generelt Fremgangsmåte for klassifisering av områder med eksplosive støvatmosfærer Kompetanse Utslippskilder Generelt Støv i tette rom Identifisering og gradering av utslippskilder Soner Generelt Utstrekning av soner Støvlag Dokumentasjon Generelt Tegninger, datablader og tabeller Tillegg A (informativt) Eksempler på områdeklassifisering A.1 Oversikt A.2 Tømmestasjon for sekker innvendig i et bygg og uten avtrekk A.3 Tømmestasjon for sekker med avtrekk A.4 Syklon og filter med støvfri utblåsning utenfor bygning A.5 Helleutstyr innendørs uten avtrekk for fat Tillegg B (informativt) Renhold B.1 Innledning B.2 Renholdsnivåer Tillegg C (informativt) Hybride blandinger C.1 Generelt C.2 Ventilasjon C.3 Eksplosive grenser C.4 Kjemiske reaksjoner C.5 Minimum-tenn-parametere C.6 Endelig klassifisering

159 IEC : NEK EN :2015 Tabell 1 Fastsettelse av soner utfra sannsynligheten for tilstedeværelse av støv Figur 1 Merking av soner på sonekartet Figur A.1 Tømmestasjon for sekker innvendig i et bygg og uten avtrekk Figur A.2 Tømmestasjon med aspirasjon innvendig i bygning Figur A.3 Syklon og filter med støvfri utblåsning utenfor bygning Figur A.4 Helleutstyr innendørs uten avtrekk for fat

160 IEC : NEK EN :2015 INTRODUCTION Dusts, as defined in this standard, are hazardous because when they are dispersed in air by any means they may form potentially explosive atmospheres. Furthermore, layers of dust may ignite and act as ignition sources for an explosive atmosphere. This part of IEC gives guidance on the identification and classification of areas where such hazards from dust can arise. It sets out the essential criteria against which the ignition hazards can be assessed and gives guidance on the design and control parameters which can be used in order to reduce such a hazard. General and special criteria are given for the process of identification and classification of hazardous areas. This standard contains an informative Tillegg A giving examples for classifying areas. INNLEDNING Støv, som definert i denne standarden, utgjør en risiko fordi når blandet med luft, kan det dannes en potensiell eksplosjonsfarlig atmosfære. Videre kan støvlag antennes og fungere som tennkilde for en eksplosiv atmosfære. Denne delen av IEC gir veiledning om identifisering og klassifisering av områder hvor risiko for støveksplosjoner kan oppstå. Den fastsetter de grunnleggende kriterier og gir veiledning for vurdering av tennkilder og utforming og kontrollparametere som kan brukes for å redusere støveksplosjonsfare. Generelle og særskilte kriterier er gitt for den prosedyren som brukes til å identifisere og klassifisere områder. Denne standarden inneholder et informativt Tillegg A som gir eksempler på område klassifisering.

161 IEC : NEK EN : Scope This part of IEC is concerned with the identification and classification of areas where explosive dust atmospheres and combustible dust layers are present, in order to permit the proper assessment of ignition sources in such areas. In this standard, explosive dust atmospheres and combustible dust layers are treated separately. In Clause 4, area classification for explosive dusts clouds is described, with dust layers acting as one of the possible sources of release. In Clause 7 other general considerations for dust layers are described. The examples in this standard are based on a system of effective housekeeping being implemented in the plant to prevent dust layers from accumulating. Where effective housekeeping is not present, the area classification includes the possible formation of explosive dust clouds from dust layers. The principles of this standard can also be followed when combustible fibres or flyings might cause a hazard. This standard is intended to be applied where there can be a risk due to the presence of explosive dust atmospheres or combustible dust layers under normal atmospheric conditions (see Note 1). NOTE 1 Atmospheric conditions include variations in pressure and temperature above and below reference levels of 101,3 kpa (1 013 mbar) and 20 C (293 K), provided that the variations have a negligible effect on the explosive properties of the combustible materials. It does not apply to underground mining areas, dusts of explosives that do not require atmospheric oxygen for combustion such as pyrophoric substances, propellants, pyrotechnics, munitions, peroxides, oxidizers, water-reactive elements or compounds, or other similar materials. catastrophic failures which are beyond the concept of abnormality dealt with in this standard, any risk arising from an emission of toxic gas from the dust. This standard does not apply to where a hazard might arise due to the presence of flammable gas or vapour, but the principles may be used 1 Virkeområde Denne delen av IEC omhandler identifisering og klassifisering av områder hvor det kan forekomme eksplosive støvatmosfærer og brennbare støvlag, for best å kunne kartlegge potensielle tennkilder i slike områder. I denne standarden behandles eksplosive støvatmosfærer og brennbare støvlag hver for seg. Avsnitt 4 omhandler klassifisering av områder med eksplosive støvatmosfærer, hvor støvlag utgjør en mulig utslippskilde. Avsnitt 7 beskriver andre, generelle retningslinjer som gjelder støvlag. Eksemplene i denne standarden er basert på et effektivt renholdssystem i anlegget for å hindre støvlag i å akkumuleres. Dersom slike tiltak ikke er iverksatt, skal områdeklassifiseringen inkludere mulig oppvirvling av slike støvlag til eksplosive støvatmosfærer. Prinsippene i denne standarden gjelder også for områder hvor brennbare pulver, fibre eller svevepartikler kan utgjøre en risiko. Anvendelsen av denne standarden gjelder områder hvor eksplosive støvatmosfærer og/eller brennbare støvlag er til stede og disse kan utgjøre en risiko under normal drift og normale atmosfæriske forhold (se Merknad 1). MERKNAD 1 Atmosfæriske forhold inkluderer variasjoner i trykk og temperatur over og under referansenivåene 101,3 kpa (1 013 mbar) og 20 C (293 K), forutsatt at variasjonene har ubetydelig effekt på eksplosjonsfaren for brennbart materiale. Normen gjelder ikke for: gruver under bakkenivå støv fra eksplosiver og stoffer som ikke trenger oksygen for forbrenning eller til fyrverkeri, ammunisjon, peroksider, oksidanter, vannreaktive forbindelser eller andre lignende stoffer katastrofetilstander som faller utenfor det denne standarden beskriver som unormalt enhver fare forårsaket av avgivelse av giftig gass fra støvet. Denne standarden gjelder ikke der en fare kan oppstå på grunn av tilstedeværelsen av brennbar gass eller damp, men prinsippene

162 IEC : NEK EN :2015 in the assessment of a hybrid mixture (see also IEC ). NOTE 2 Additional guidance on hybrid mixtures is provided in Annex C. This standard does not take into account the effects of consequential damage following a fire or an explosion. kan brukes i vurderingen av en hybrid blanding (se også IEC ). MERKNAD 2 Ytterligere veiledning om hybride blandinger finnes i Vedlegg C. Denne standarden tar ikke hensyn til konsekvensene av en brann eller eksplosjon. 2 Normative references The list of normative references is merged and moved to the last pages of publication 2 Normative referanser Listen over normative referanser er samlet og flyttet til de siste sidene i publikasjonen. 3 Terms and definitions 3 Definisjoner For the purposes of this document, the terms and definitions given in IEC and the following apply. NOTE Additional definitions applicable to explosive atmospheres can be found in IEC area three-dimensional region or space 3.2 hybrid mixture mixture of a flammable gas or vapour with a dust 3.3 dust generic term including both combustible dust and combustible flyings 3.4 combustible dust finely divided solid particles, 500 m or less in nominal size, which may form an explosive mixture with air at atmospheric pressure and normal temperatures Note 1 to entry: ISO This includes dust and grit as defined in Note 2 to entry: The term solid particles is intended to address particles in the solid phase and not the gaseous or liquid phase, but does not preclude a hollow particle. Note 3 to entry: Materials passing a U.S. No. 40 Standard sieve as defined in ASTM E are considered to meet the 500 m criterion. Note 4 to entry: Combustible dust test methods can be found in ISO/IEC I forbindelse med dette dokumentet gjelder vilkårene og definisjonene i IEC og følgende termer gjelder. Merknad Ytterligere definisjoner relevante for eksplosjonsfarlige atmosfærer finnes i IEC område tredimensjonalt område eller rom 3.2 hybrid blanding blanding av brennbar gass eller tåke/damp og støv 3.3 støv samlebegrep som inkluderer både brennbart støv og brennbare svevepartikler 3.4 brennbart støv fine adskilte faste partikler, med nominell størrelse på 500 μm eller mindre, som kan danne en eksplosiv blanding med luft ved atmosfærisk trykk og normale temperaturer Merknad 1 Denne definisjonen gjelder også støv og korn, som definert i ISO Merknad 2 Begrepet partikkel av fast stoff inkluderer ikke væskedråper eller gassmolekyler, men partiklene kan være hule. Merknad 3 Materialene som følger den amerikanske standarden U.S. No. 40 som definert i ASTM E anses å møte 500 μm-kriteriet. Merknad 4 Testmetoder for brennbart støv finnes i ISO/IEC

163 IEC : NEK EN : explosive dust atmosphere mixture with air, under atmospheric conditions, of flammable substances in the form of dust, which, after ignition, permits self-sustaining propagation 3.6 conductive dust combustible dust with electrical resistivity equal to or less than 10 3 m 3.5 eksplosiv støvatmosfære blanding av luft og brennbart støv som under atmosfæriske forhold vil kunne antennes og deretter forårsake egendrevet spredning 3.6 elektrisk ledende støv brennbart støv med elektrisk motstand 10 3 Ωm Note 1 to entry: IIIC. Conductive dust is classified as Group Merknad 1 Ledende støv er klassifisert som Gruppe IIIC. 3.7 non-conductive dust combustible dust with electrical resistivity greater than 10 3 Ωm Note 1 to entry: Group IIIB. Non-conductive dust is classified as 3.8 combustible flyings solid particles including fibers, greater than 500 Ωm in nominal size, which may form an explosive mixture with air at atmospheric pressure and normal temperatures Note 1 to entry: Examples of flyings include rayon, cotton (including cotton linters and cotton waste) sisal, jute, hemp, cocoa fiber, okum and waste kapok. Note 2 to entry: Group IIIA. Combustible flyings are classified as 3.9 hazardous area (dust) area in which combustible dust, in the form of a cloud is present, or may be expected to be present, in quantities such as to require special precautions for the construction, installation and use of equipment Note 1 to entry: Hazardous areas are divided into zones based upon the frequency and duration of the occurrence of explosive dust atmospheres (see 6.2 and 6.3). NEK GUIDANCE Clause 6.3 does not exist. This is a mistype from IEC. Read reference to Clause 6.2 Note 2 to entry: The potential of creating an explosive dust cloud from a dust layer also needs to be considered non-hazardous area (dust) area in which combustible dust in the form of a cloud is not expected to be present in quantities such as to require special precautions for the construction, installation and use of equipment 3.7 elektrisk ikke-ledende støv brennbart støv med en elektrisk motstand > 10 3 Ωm Merknad 1 Ikke-ledende støv er klassifisert som Gruppe IIIB. 3.8 brennbare svevepartikler faste partikler, inkludert fibre større enn 500 Ωm i nominell størrelse, som med luft kan danne en eksplosiv blanding ved normal temperatur og atmosfærisk trykk Merknad 1 Eksempler på svevepartikler inkluderer rayon, bomull (også korte fibre og overskuddsmateriale), sisal, jute, hamp, kakao, oakum og overskuddskapok. Merknad 2: Brennbare svevepartikler klassifiseres som Gruppe IIIA. 3.9 eksplosjonsfarlig område (støv) område hvor en brennbar støvsky er til stede eller forventes å være til stede, og i slike mengder at særskilte tiltak kreves for konstruksjon, installasjonen og bruk av utstyr Merknad 1: Eksplosjonsfarlige områder er delt inn i soner basert på hyppighet og varighet av eksplosive støvatmosfærer (se 6.2 og 6.3) NEK-VEILEDNING Avsnitt 6.3 eksisterer ikke. Dette er en skrivefeil fra IEC. Les referanse til Avsnitt 6.2. Merknad 2: Muligheten for at en eksplosiv støvsky kan dannes som følge oppvirvling av et støvlag må også vurderes ikke-eksplosjonsfarlig område (støv) område hvor en brennbar støvsky ikke forventes å være til stede i slike mengder at ulike tiltak ved selve anlegget, installasjonen og/eller bruk av utstyr er nødvendig

164 IEC : NEK EN : dust containment process equipment housing which is intended to handle, process, transport or store materials inside of it, while minimizing the risk of the release of dust to the surrounding atmosphere 3.12 source of dust release point or location from which dust may be released into the atmosphere Note 1 to entry: The source of dust release can be from a dust containment or from a dust layer continuous grade of release release which is continuous or is expected to occur frequently or for long periods 3.14 continuous formation of a dust cloud locations in which a dust cloud may exist continuously, or may be expected to continue for long periods or for short periods which occur frequently 3.15 primary grade of release release which can be expected to occur periodically or occasionally during normal operation 3.16 secondary grade of release release which is not expected to occur in normal operation and, if it does occur, is likely to do so only infrequently and for short periods 3.17 extent of zone distance in any direction from the edge of a source of release to the point where the hazard associated with the release is considered to exist no longer 3.18 normal operation operation of equipment conforming electrically and mechanically with its design specification and used within the limits specified by the manufacturer Note 1 to entry: Minor releases of dust which may form a cloud or layer (e.g. releases from filters) can be part of normal operation inneslutning av støv fysisk avgrensing av prosessutstyr som er ment for håndtering, bearbeiding, transport eller lagring av pulver/støv for å minimere risikoen for utslipp av brennbart støv til omkringliggende deler av anlegget 3.12 støvutslippskilde punkt eller område hvor støvatmosfærer kan slippe ut i atmosfæren Merknad 1: Dette kan være fra en støvbeholder eller fra et støvlag kontinuerlig utslippsgrad utslipp som er kontinuerlig eller forventes å inntreffe ofte eller vare over lengre tid 3.14 kontinuerlig dannelse av støvatmosfærer områder der støvatmosfærer kan forekomme kontinuerlig, eller forventes å forekomme i lengre perioder eller i korte perioder som inntreffer ofte 3.15 primær utslippsgrad utslipp som forventes å inntreffe periodisk eller sporadisk ved normal drift 3.16 sekundær utslippsgrad utslipp som ikke forventes å inntreffe ved normal drift, men dersom det likevel inntreffer, vil det være sjelden og ha kort varighet 3.17 utstrekning av sone avstand i alle retninger fra utslippskilden til punktet der utslippet ikke lenger anses å være eksplosjonsfarlig 3.18 normal drift tilstand der utstyr, elektrisk og mekanisk, samsvarer med designspesifikasjoner og som driftes innenfor grenser fastsatt av utstyrsfabrikanten Merknad 1: Mindre utslipp av støv som kan danne en støvsky eller et støvlag (f.eks. utslipp fra et filter) kan anses som del av normal drift.

165 IEC : NEK EN : abnormal operation process-linked malfunctions that occur infrequently 3.20 catastrophic failure occurrence which exceeds the design parameters of the process plant and control system resulting in major release of flammable material Note 1 to entry: Catastrophic failure in this context is applied, for example, to the rupture of a storage silo or a pneumatic conveyor equipment (for explosive atmospheres) general term including apparatus, fittings, devices, components, and the like used as a part of, or in connection with, an installation in an explosive atmosphere 3.22 ignition temperature of a dust layer lowest temperature of a surface at which ignition occurs in a dust on the surface Note 1 to entry: The ignition temperature of a dust layer may be determined by the test method given in ISO/IEC ignition temperature of a dust cloud lowest temperature of the hot inner wall of a furnace at which ignition occurs in a dust cloud in air contained therein Note 1 to entry: The ignition temperature of a dust cloud may be determined by the test method given in ISO/IEC verification dossier set of documents showing the compliance of electrical equipment and installations Note 1 to entry: Requirements for a verification dossier are given in IEC zones Zone 20 a place in which an explosive dust atmosphere, in the form of a cloud of dust in air, is present continuously, or for long periods or frequently 3.19 unormal drift prosessrelatert funksjonssvikt som inntreffer sjelden 3.20 katastrofal feil hendelse som overstiger designparameterne for prosessanlegget og kontrollsystemet, som resulterer i et stort utslipp av brennbart materiale Merknad 1: Et eksempel på katastrofal feil i denne sammenhengen kan være brudd på en lagringssilo eller et pneumatisk transportbånd utstyr (for eksplosjonsfarlige atmosfærer) generell betegnelse som omfatter apparater, tilkoblingsutstyr, innretninger, komponenter, etc. brukt som del av eller i forbindelse med en elektrisk installasjon i et eksplosjonsfarlig område 3.22 laveste tenntemperatur for et støvlag laveste temperatur en varm flate kan ha før et støvlag antennes Merknad 1: Tenntemperaturen på et støvlag kan bestemmes med testmetode gitt i ISO/IEC laveste tenntemperatur for en støvsky laveste temperatur overflaten på innsiden av en ovn kan ha for å antenne en støvsky som kommer i kontakt med overflaten. Merknad 1: Tenntemperaturen i en støvsky kan bestemmes med testmetode gitt i ISO/IEC verifikasjonshistorikk dokumentsamling som viser samsvar mellom elektrisk utstyr og installasjoner Merknad 1: Krav til verifikasjonshistorikken er gitt i IEC soner sone 20 område der det alltid, i lange perioder eller ofte dannes en eksplosiv atmosfære i form av en støvsky

166 IEC : NEK EN : Zone 21 a place in which an explosive dust atmosphere, in the form of a cloud of dust in air, is likely to occur in normal operation occasionally Zone 22 area in which an explosive dust atmosphere, in the form of a cloud of combustible dust in air, is not likely to occur in normal operation but, if it does occur, will persist for a short period only Note 1 to entry: The potential of creating an explosive dust cloud from a dust layer also needs to be considered Sone 21 område der det ved normal drift er sannsynlig at det til tider dannes en eksplosiv atmosfære i form av en støvsky Sone 22 område der det ved normal drift ikke er sannsynlig at det dannes eksplosiv atmosfære i form av en brennbar støvsky, men hvis det likevel skjer, vil det kun være kortvarig MERKNAD 1 Det er også nødvendig å vurdere muligheten for at et støvlag kan forårsake en eksplosiv støvsky 4 Area classification 4 Klassifisering av områder 4.1 General This standard adopts the concept, similar to that used for flammable gases and vapour, of using area classification to give an assessment of the likelihood of an explosive dust atmosphere occurring. Dusts form explosive atmospheres only at concentrations within the explosion range. Although a cloud with a very high concentration may not be explosive, the danger nevertheless exists that, should the concentration fall, it may enter the explosive range. Depending on the circumstances, not every source of release will necessarily produce an explosive dust atmosphere. Dust clouds are also rarely of uniform density and consideration should be given to possible variances in concentration within a cloud for any condition or release. Dusts that are not removed by mechanical extraction or ventilation, settle out at a rate depending on properties, such as particle size, into layers or accumulations. It shall be taken into account that a dilute or small continuous source of release, in time, is able to produce a potentially hazardous dust layer. The hazards presented by dusts are as follows: the formation of a dust cloud from any source of release, including a layer or accumulation, to form an explosive dust atmosphere (see Clause 5); the formation of dust layers, which are not likely to form a dust cloud, but may ignite due to self-heating or exposure to hot surfaces or thermal flux and cause a fire hazard or over-heating of equipment. The 4.1 Generelt Denne standarden er basert på samme konsept som for klassifisering av områder med brennbare gasser og damper, for å vurdere sannsynligheten for at eksplosive støvatmosfærer dannes. Brennbart støv danner bare eksplosive atmosfærer dersom støvkonsentrasjonen ligger innenfor eksplosjonsområdet. En støvsky med meget høy konsentrasjon er ikke nødvendigvis eksplosiv, men det vil likevel være fare for at støvkonsentrasjonen kan synke og komme innenfor eksplosjonsområdet. Avhengig av omstendighetene vil ikke ethvert støvutslipp nødvendigvis skape en eksplosiv atmosfære. Støvatmosfærer er sjelden like i tetthet, og mulige variasjoner i konsentrasjon i støvskyen bør derfor vurderes ved enhver situasjon og ved ethvert utslipp. Støv som ikke fjernes ved mekanisk uttrekk eller ventilasjon kan avsettes som støvlag med en hastighet avhengig av bl.a. partikkelstørrelse. Det skal tas hensyn til at små utslipp av støv over tid vil kunne bygge opp støvlag og slik skape et potensielt farlig støvlag. Faren med støv knytter seg til følgende forhold: Støvatmosfærer fra enhver utslippskilde, inkludert støvlag og avsetninger, kan danne en eksplosiv atmosfære (se Avsnitt 5). Støvlag, som trolig ikke vil bli virvlet opp til en støvsky, men som vil kunne selvantenne eller antenne som følge av kontakt med varme flater eller varmefluks, kan forårsake brannfare eller overoppheting av utstyr. Det

167 IEC : NEK EN :2015 ignited layer may also act as an ignition source for an explosive atmosphere. Since explosive dust clouds and dust layers may exist, any source of ignition should be avoided. If the source of ignition cannot be avoided, then measures shall be taken to reduce the likelihood of dust and/or ignition sources so that the likelihood of coincidence is so small as to make the risk negligible. NOTE In some cases, where the risk of explosion cannot be completely avoided, it can be necessary to employ some form of explosion protection such as explosion venting, explosion suppression or explosion isolation. Subsequent to the completion of the area classification, a risk assessment may be carried out to assess whether the consequences of ignition of an explosive atmosphere requires the use of equipment of a higher equipment protection level (EPL) or may justify the use of equipment with a lower equipment protection level than normally required. In this standard, explosive dust atmospheres and dust layers are treated separately. In this clause, area classification for explosive dust clouds is described, with dust layers acting as one of the possible sources of release. Considerations for dust layers are described in Clause Area classification procedure for explosive dust atmospheres Area classification is based on a number of factors and may require informed input from a number of sources. These factors include: Whether the dust is combustible or not. Dust combustibility can be confirmed by laboratory tests to ISO/IEC Material characteristics for the dusts that are present. These may be obtained from a variety of published sources, a process specialist or by testing. Characteristics that are obtained from published sources should be validated for the particular application, since there are often significant variations in dust characteristic values from one data source to another. Nature of dust releases from particular process sources. Specialist engineering knowledge may be required for this antente støvlaget kan også utgjøre en tennkilde for en eksplosiv støvsky. Ettersom eksplosive støvskyer og støvlag kan eksistere bør enhver tennkilde unngås. Dersom tennkilder ikke kan unngås, skal det iverksettes tiltak for å redusere sannsynligheten for at støv og/eller tennkilder oppstår samtidig, helt til risiko er brakt til et ubetydelig nivå. MERKNAD I noen tilfeller, der eksplosjonsfaren ikke kan unngås helt, kan det imidlertid bli nødvendig å bruke en eller annen form for eksplosjonsbeskyttelse, slik som trykkavlastning, eksplosjonsundertrykking eller eksplosjonsisolering. Når områdeklassifisering er utført, kan en utføre en risikovurdering for å se om konsekvensene av antenning av en eksplosiv atmosfære krever utstyr med et høyere beskyttelsesnivå (EPL), eller rettferdiggjøre bruk av utstyr med lavere beskyttelsesnivå enn normalt. Denne standarden omtaler eksplosive støvatmosfærer og brennbare støvlag hver for seg. Dette avsnittet omhandler områdeklassifisering av eksplosive støvatmosfærer, hvor støvlag er en av de mulige utslippskildene. Forhold som gjelder støvlag, er beskrevet i Avsnitt Fremgangsmåte for klassifisering av områder med eksplosive støvatmosfærer Områdeklassifisering baserer seg på en rekke faktorer, og kan kreve innhenting av pålitelig informasjon fra ulike kilder. Slike faktorer inkluderer: Hvorvidt støvet er brennbart eller ikke. Brennbarhet kan bekreftes ved laboratorieforsøk i samsvar med ISO/IEC Informasjon om støvets spesifikke egenskaper. Slik informasjon kan innhentes fra ulike publiserte kilder, en spesialist på den aktuelle prosessen eller ved testing. Egenskaper beskrevet i publiserte kilder bør valideres for den aktuelle situasjonen, siden det ofte er betydelige variasjoner i støvkarakteristiske verdier fra en informasjonskilde til en annen. Støvutslippets reaksjonsmønster fra aktuell prosesskilde. Særskilt ingeniørkunnskap om relevant prosessteknologi kan være

168 IEC : NEK EN :2015 information. Operational and maintenance procedures for the plant, including housekeeping. Other equipment and safety information. Close co-operation is necessary from specialists in safety and equipment. Although the definitions for dust zones deal only with the cloud risk, layers that can be disturbed to form a dust cloud shall also be considered. The procedure for identifying zones is as follows. a) The first step is to identify whether the material is combustible and, for the purpose of assessment of ignition sources, determine the material characteristics. Parameters such as particle size, moisture content, cloud and layer minimum ignition temperature and electrical resistivity shall be considered. The appropriate dust group; Group IIIA for combustible flyings, Group IIIB for non-conductive dust, or Group IIIC for conductive dust shall be identified. NOTE Information on dust characteristics can be found in ISO/IEC b) The second step is to identify items of equipment where explosive dust mixtures may be contained or sources of dust release can be present, as given in Clause 5. It may be necessary to consult process line diagrams and plant layout drawings. This step should include the identification of the possibility of the formation of dust layers as given in Clause 7. c) The third step is to determine the likelihood that dust will be released from those sources and thus, the likelihood of explosive dust atmospheres in various parts of the installation as given in 5.3. It is only after these steps have been taken that the zones can be identified and their boundaries defined. The decisions on the zone types and extent and the presence of dust layers shall be documented, usually on an area classification drawing. These documents are used subsequently as the basis for the assessment of ignition sources. The reasons for the decisions taken should be recorded in notes of the area classification study to facilitate understanding at future area classification reviews. Reviews of the area classification shall take place following nødvendig for å fremskaffe slik informasjon. Anleggets drifts- og vedlikeholdsrutiner, inkludert renhold. Annen informasjon om utstyr og sikkerhet. Det er nødvendig med tett samarbeid mellom spesialister på henholdsvis sikkerhet og utstyr. Selv om definisjonene på støvsoner kun omhandler risiko forbundet med støvatmosfærer, skal man også ta hensyn til støvlag som ved oppvirvling kan danne støvatmosfærer. Fremgangsmåten for identifisering av soner er som følger: a) Først trinn er å avgjøre om støvet er brennbart, og bestemme materialkarakteristikk som videre benyttes for vurdering av tennkilder. Parametere som partikkelstørrelse, fuktighetsinnhold, laveste tenntemperatur for både støvsky og støvlag og resistivitet skal tas med i vurderingen. De aktuelle støvgruppen(e), skal identifiseres, Gruppe IIIA for brennbare svevepartikler, Gruppe IIIB for ikke-ledende støv og Gruppe IIIC for ledende støv. MERKNAD Informasjon om støvegenskaper finnes i ISO/IEC b) Andre trinn er å kartlegge utstyr der eksplosive støvblandinger og støvutslippskilder kan være til stede, som angitt i Avsnitt 5. Det kan være nødvendig å studere flytdiagrammer for aktuell prosess og tegninger av anlegget. Dette arbeidet bør omfatte kartlegging av muligheten for at støvlag kan dannes, som angitt i Avsnitt 7. c) Tredje trinn er å fastsette sannsynligheten for at utslipp fra de aktuelle kildene vil forekomme, og følgelig sannsynligheten for at eksplosive støvatmosfærer kan dannes i ulike deler av prosessanlegget, som angitt i 5.3. Det er først etter at disse tre trinnene er utført at de ulike sonene kan fastsettes og deres utstrekning bestemmes. Avgjørelsen om sonetype(r) og deres utstrekning, samt omfang og tilstedeværelse av støvlag skal dokumenteres, vanligvis på et sonekart. Denne dokumentasjonen er grunnlaget for vurderingen av tennkilder. Begrunnelsene for beslutninger som treffes skal nedtegnes løpende ved utredning av områdeklassifisering for å gjøre det lettere å forstå den opprinnelige tankegangen ved fremtidige revisjoner. Revisjon av område-

169 IEC : NEK EN :2015 changes to the process, changes to process materials, or if dust emission becomes more common due to deterioration of the plant. It is expected that a review be made following the commissioning of a plant or process, and thereafter on a periodic basis. Because this standard covers a wide range of circumstances, no exact identification of necessary measures can be given for each individual case. It is important, therefore, that the recommended procedure should be carried out by personnel having knowledge of the principles of area classification, the process material used, the specific plant involved and its functioning. klassifisering skal foretas ved alle endringer i produksjonsprosess, endringer i prosessmaterialer eller når slitasje medfører at støvutslipp skjer hyppigere. En revisjon av disse forhold skjer normalt ved oppstart av et anlegg eller en prosess, for deretter å bli revidert periodisk. Fordi denne standarden dekker et bredt spekter av ulike produksjonsanlegg og prosessbetingelser, er det ikke mulig å angi spesifikke løsninger som dekker alle tilfeller. Det er derfor viktig at anbefalte prosedyre utføres av personell med kompetanse knyttet til prinsippene for områdeklassifisering, benyttet prosessmateriale, det spesifikke anlegget, samt og prosessen. 4.3 Competence of personnel The area classification should be carried out by those who are competent and understand the relevance and significance of the characteristics of dust and those who are familiar with the process and the equipment, along with safety, electrical, mechanical, and other qualified engineering personnel. NOTE These elements are covered in several personnel certification schemes, such as the IECEx Unit of Competence Ex002 according to IECEx OD Kompetanse 5 Sources of release 5 Utslippskilder 5.1 General Explosive dust atmospheres are formed from sources of dust release. A source of dust release is a point or location from which dust can be released or raised, such that an explosive dust atmosphere can be formed. This definition includes layers of dust capable of being dispersed to form a dust cloud. Depending on the circumstances, not every source of release will necessarily produce an explosive dust atmosphere. However, a dilute or small continuous source of release in time can produce a dust layer. The conditions need to be identified under which process equipment, process steps or other actions expected in plants, can form explosive dust atmospheres or create dust layers. It is necessary to consider separately the inside and outside of a dust containment. Områdeklassifisering bør utføres av personell med kunnskap og erfaring, og som forstår relevansen og betydningen av egenskapene til støv, og som er kjent med prosessen og utstyret inkludert elektrisk og mekanisk sikkerhet, samt annet kvalifisert personell. MERKNAD Disse elementene dekkes av flere sertifiseringsordninger for personell, for eksempel IECEx Unit of Competence Ex002 i henhold til IECEx OD Generelt Eksplosive støvatmosfærer dannes der hvor det er utslipp av støv. En kilde til støvutslipp er et punkt eller plassering hvor støv formes eller oppsamles, slik at en eksplosiv støvatmosfære kan oppstå. Denne definisjonen omfatter lag av støv som kan bli virvlet opp og danne en støvsky. Avhengig av omstendighetene vil ikke alle utslipp danne en eksplosiv støvatmosfærer. Små eller kontinuerlige utslipp kan likevel med tiden danne støvlag. De forhold som kan danne eksplosive støvatmosfærer eller støvlag må undersøkes, både i og utenfor prosessutstyr. Det er nødvendig å vurdere innsiden og utsiden individuelt.

170 IEC : NEK EN : Dust containment Inside a dust containment, dust is not released into the outside atmosphere but as part of the process, continuous dust clouds may form inside the containment. These clouds may exist continuously or may be expected to continue for long periods or for short periods. The frequency of their appearance depends on the process cycle. The equipment shall be studied for normal operation, abnormal operation and in the start up and shut-down conditions so that the incidence of cloud and layer presence can be identified and the results of this study shall be included in the verification dossier. Where layers are formed, these should be noted (see Clause 7 for dust layers). 5.3 Identification and grading of sources of release Outside the dust containment, many factors can influence the area classification. Where higher than atmospheric pressures are used within the dust containment (e.g. positive pressure pneumatic transfer) dust can easily be blown out of leaking equipment. In the case of negative pressure within the dust containment, the likelihood of formation of dusty areas outside the equipment is very low. Dust particle size, moisture content and, where applicable, factors such as transport velocity, dust extraction rate and fall height can influence release rate potential. Once the process potential for release is known, each source of release shall be identified and its grade or grades of release determined. Grades of release are as follows: continuous grade of release: release that exists continuously, or may be expected to continue for long periods, or for short periods that occur frequently. For example, the inside of a mixing vessel or a storage silo that is filled and emptied often; primary grade of release: release that can be expected to occur periodically or occasionally during normal operation. For example, the close vicinity around an open bag filling or emptying point; secondary grade of release: release that is not expected to occur in normal operation and, if it does occur, is likely to do so only infrequently and for 5.2 Støv i tette rom I tette rom vil ikke støv bli sluppet ut til den omkringliggende atmosfæren, men det vil kontinuerlig kunne dannes støvskyer inne i rommet på grunn av selve prosessen. Disse kan forekomme kontinuerlig, i lange eller korte perioder. Hvor ofte de forekommer, avhenger av prosess-syklusen. Utstyr skal utredes for normal og unormal drift, samt ved forhold knyttet til driftsoppstart og driftsstans for å identifisere sky- og lagdannelse, hvorpå resultatet av denne studien skal legges til i verifikasjonshistorikken. Det bør noteres hvor det danner seg støvlag (se Avsnitt 7 vedrørende støvlag). 5.3 Identifisering og gradering av utslippskilder Utenfor en støvtett kapsling kan mange eksterne faktorer påvirke områdeklassifiseringen. Dersom det er overtrykk inne i kapslingen (f.eks. pneumatisk pulvertransport med overtrykk) kan mindre mengder støv enkelt blåses ut ved lekkasje fra kapslingen. Er det undertrykk, er sjansen for støv utenfor utstyret meget lav. Støvets partikkelstørrelse, fuktighetsinnhold og der det er aktuelt, faktorer som transporthastighet og virkningsgrad for støvavtrekk, samt fallhøyde, vil innvirke på utslippsraten. Først når mulighetene for utslipp fra prosessen er kjent, skal hver utslippskilde identifiseres og tilhørende utslippsgrad(er) bestemmes. Utslippsgradene er som følger: Kontinuerlig utslippsgrad: Utslipp som er kontinuerlig eller forventes å inntreffe ofte eller vare over lengre tid. For eksempel inni en blandetank eller en lagringssilo som fylles opp og tømmes ofte. Primær utslippsgrad: Utslipp som forventes å inntreffe periodisk eller sporadisk ved normal drift. For eksempel i nærheten av en tømme- eller fyllestasjon for sekker. Sekundær utslippsgrad: Utslipp som ikke forventes å inntreffe ved normal drift, men dersom det likevel inntreffer, vil det være sjelden og ha kort

171 IEC : NEK EN :2015 short periods. For example, a dust handling plant where deposits of dust are present. Consideration of catastrophic failures is not required in assessing potential sources of release. For example some of the items that should not be regarded as sources of release during normal and abnormal operation include: pressure vessels, the main structure of the shell including closed nozzles and manholes; pipes, ducting and trunking without joints; valve glands and flanged joints, provided that in the design and construction, adequate consideration has been given to the prevention of the release of dust. varighet. For eksempel i støvhåndteringsanlegg der det lagres overskuddsstøv. Vurdering av katastrofale feil er ikke nødvendig når man vurderer potensielle utslippskilder. For eksempel er følgende prosessenheter ikke å betrakte som utslippskilder ved normal eller unormal drift: Trykktanker, hovedstrukturen med stengte dyser og mannhull Rør og kanaler uten skjøter Ventilpakkbokser og flenseskjøter, forutsatt at det ved design og konstruksjon er tatt tilstrekkelig hensyn for å forhindre lekkasjer av støv 6 Zones 6 Soner 6.1 General Areas classified for explosive dust atmosphere are divided into zones, which are identified according to the frequency and duration of the occurrence of explosive dust atmosphere. Some examples of zones are given in Tillegg A. Layers, deposits and heaps of dust shall be considered as any other source which can form an explosive dust atmosphere. 6.2 Extent of zones General The extent of a zone for explosive dust atmospheres is defined as the distance in any direction from the edge of a source of dust release to the point where the hazard associated with that zone is considered to no longer exist. Explosive dust atmospheres from a dust cloud would normally be deemed not to exist if the dust concentration is a suitable safety margin less than the minimum dust concentration required for an explosive dust atmosphere to exist. Consideration should be given to the fact that fine dust can be carried from a source of release by air movement within a building. Where the classification gives rise to small unclassified areas between classified areas, the classification should be extended to the full area. For Zone 21 and Zone 22 areas located outside buildings (open air), the zones can be altered due to weather effects such as wind, rain, etc. For outdoor areas the boundaries of the zones should provide for such variances. 6.1 Generelt Områder klassifisert for eksplosive støvatmosfærer, deles inn i ulike sonekategorier i henhold til hyppighet og varighet på eksplosive støvatmosfærer. Noen eksempler på sonekart er gitt i Tillegg A. Støvlag, lagring og hauger av støv skal betraktes som "enhver annen kilde" som kan gi opphav til eksplosive støvatmosfærer. 6.2 Utstrekning av soner Generelt Omfanget av en sone for eksplosive støvatmosfærer er definert som avstanden i alle retninger fra utslippskilden til punktet der utslippet ikke lenger anses å være eksplosjonsfarlig. En eksplosiv støvsky vil normalt anses å ikke eksistere dersom støvkonsentrasjonen er lavere enn den laveste støvkonsentrasjon, inkludert en sikkerhetsmargin, som er nødvendig for å danne en eksplosiv støvatmosfære. Det bør tas med i beregningen at fint støv kan spres grunnet luftbevegelser inne i et bygg. Dersom klassifiseringen resulterer i små uklassifiserte områder mellom klassifiserte områder, bør klassifiseringen utvides til å gjelde hele området. For sone 21 og sone 22 utenfor bygninger (friluft), kan sonene endres som følge av vær, f.eks. vind, regn, etc. I utendørsområder bør sonegrensene ta høyde for slike variasjoner.

172 IEC : NEK EN :2015 NOTE While natural ventilation (wind) may cause dilution to below the explosive limit (therefore reducing the extent of the zone) it might also cause disturbance of any existing dust layer (thereby increasing the extent of a zone) Zone 20 The extent of zone 20 includes the inside of ducts, producing and handling equipment in which explosive dust atmospheres are present continuously, for long periods, or frequently. If an explosive dust atmosphere outside dust containment is continuously present, a Zone 20 classification is required Zone 21 In most circumstances, the extent of Zone 21 can be defined by evaluating sources of release in relation to the environment causing explosive dust atmospheres. The extent of Zone 21 is as follows: the inside of some dust handling equipment in which an explosive dust atmosphere is likely to occur periodically, for example starting and stopping of filling equipment; the Zone 21 formed outside the equipment by a primary grade of release, depends on several dust parameters, such as; dust amounts, flow rate, particle size and the dust moisture content. Consideration needs to be given to the source of release taking into account the conditions leading to the release in order to determine the appropriate extent of the zone. where the spread of dust is limited by mechanical structures (walls, etc.), their surfaces can be taken as the boundary of the zone. A non-confined Zone 21 (not limited by mechanical structures, e.g. a vessel with an open man-hole) located inside, will usually be surrounded by a Zone 22. NOTE 1 If dust layers are found to have accumulated outside the original Zone 21, then the classification of the zone 21 area might be required to be extended (it could become a Zone 22) taking into account the extent of the layer and any disturbance of the layer that produces a cloud. NOTE 2 If the boundary between Zone 21 and Zone 22 is difficult to determine, it might be practical to classify the entire area or room as Zone 21. MERKNAD Vær oppmerksom på at naturlig ventilasjon (vind) kan fortynne utslippet slik at det kommer under eksplosjonsgrensen (og dermed redusere omfanget av sonen). Slike forhold også kan virvle opp eventuelle eksisterende støvlag (og dermed øke omfanget av en sone) Sone 20 Utstrekningen av sone 20 omfatter blant annet innsiden av kanaler og prosess og hjelpeutstyr der eksplosjonsfarlige støvatmosfærer er til stede kontinuerlig, i lange perioder eller forekommer hyppig. Dersom eksplosjonsfarlige støvatmosfærer forekommer kontinuerlig utenfor lukkede støvkapslinger, skal også utsiden klassifiseres som sone Sone 21 I de fleste tilfeller kan utstrekningen av sone 21 bestemmes ved å vurdere utslippskilder i relasjon til omgivelsene som forårsaker de eksplosive støvatmosfærene. Utstrekning av Sone 21 angis av følgende: Innsiden av enkelte prosessenheter hvor eksplosive støvatmosfærer er forventet å oppstå med jevne mellomrom, for eksempel ved start og stopp av påfyllingsutstyr. Sone 21 som oppstår på utsiden av prosessutstyr fra en primær utslippsgrad, avhenger av flere støvparametere, for eksempel støvmengde, strømningsrate, partikkelstørrelse og støvets fuktighetsinnhold. For å kunne fastslå et hensiktsmessig omfang av sonen er nødvendig å vurdere utslippskilden på bakgrunn av årsaken til utslippet. Der spredning av støv avgrenses av fysiske strukturer (vegger, etc.), kan slike overflater kunne betraktes som grense for sonen. En uavgrenset Sone 21 innendørs (ikke begrenset av fysiske strukturer, f.eks. en tank med et åpent mannhull), vil vanligvis være omgitt av Sone 22. MERKNAD 1 Hvis det avdekkes at støvlag har lagt seg utenfor den opprinnelige grensen til Sone 21, kan det bli nødvendig å utvide grensene til den opprinnelige Sone 21 (det kan evt. bli en Sone 22), etter en vurdering av omfanget av støvlaget og eventuelt hvilke støvskyer oppvirvling av støvlaget kan skape. MERKNAD 2 Dersom grensene mellom Sone 21 og Sone 22 er vanskelige å fastslå, kan det være praktisk å klassifisere hele området som sone 21.

173 IEC : NEK EN : Zone 22 In most circumstances, the extent of Zone 22 can be defined by evaluating secondary grade sources of release in relation to the environment causing the explosive dust atmospheres. The extent of Zone 22 is as follows: Sone 22 I de fleste tilfeller kan omfanget av Sone 22 fastsettes ved å vurdere utslippskilder med sekundær utslippsgrad, i relasjon til miljøet som forårsaker den eksplosjonsfarlige støvatmosfæren. Utstrekning av Sone 22 angis av følgende: the extent of an area formed by a secondary grade source of release depends on several dust parameters such as dust amounts, flow rate, particle size and the dust moisture content. Consideration needs to be given to the source of release taking into account the conditions leading to the release in order to determine the appropriate extent of the zone. where the spread of dust is limited by mechanical structures (walls, etc.), their surfaces can be taken as the boundary of the zone. NOTE If dust layers are found to have accumulated outside the original zone 22, then the classification of the Zone 22 area may be required to be extended taking into account the extent of the layer and any disturbance of the layer which produces a cloud. Based on the likelihood of the formation of explosive dust atmospheres, the areas can be designated according to Table 1. Table 1 Designation of zones depending on presence of dust Presence of dust Continuous grade of release Primary grade of release Secondary grade of release 7 Dust layers Resulting zone classification of area of dust clouds Inside containment, where dusts are handled or processed, layers of dust of uncontrolled thickness often cannot be prevented because they are an integral part of the process. Et område avgrenset av en sekundær utslippskilde avhenger av flere støvparametere som støvmengde, strømningshastighet, partikkelstørrelse og støvets fuktighetsinnhold. Utslippskilden må vurderes med hensyn til årsaken til utslippet for å kunne fastslå sonens korrekte utstrekning. Der spredning av støv begrenses av mekaniske konstruksjoner (vegger, etc.), kan deres overflater kunne betraktes som grense for sonen. MERKNAD Hvis støvlag har samlet seg utenfor den opprinnelige grensen til en Sone 22, kan det være nødvendig å utvide klassifiseringen på bakgrunn av omfanget av støvlaget og eventuelle oppvirvlinger av støvlaget, som kan skape en støvsky. Utfra sannsynligheten for dannelse av eksplosive støvatmosfærer, kan områdene fastsettes i henhold til Tabell 1. Tabell 1 Fastsettelse av soner utfra sannsynligheten for tilstedeværelse av støv Støvtilgang Soneklassifisering av støvholdige områder 20 Kontinuerlig utslippsgrad Primær utslippsgrad Sekundær utslippsgrad 22 7 Støvlag Inne i en prosessenhet hvor pulver håndteres eller bearbeides er det ofte vanskelig å forhindre at det bygges opp støvlag av ulik tykkelse, da dette er en integrert del av produksjonsprosessen.

174 IEC : NEK EN :2015 Outside containment the thickness of dust layers should be controlled by housekeeping and the level of housekeeping shall be known for the purpose of classification. It is essential to agree the nature of the housekeeping arrangements with plant management. Other risks associated with dust layers and the effect of housekeeping are discussed in Tillegg B. Conditions that may cause dust layers to be raised to form a dust cloud, such as ventilation, wind or other conditions, must be taken into consideration during the area classification. Utenfor prosessenheten bør støvlag holdes under kontroll med renhold, hvorpå nivået på renholdet skal gjøres kjent med hensyn til områdeklassifisering. Det er avgjørende å komme til enighet med anleggsledelsen med hensyn til renholdsrutiner. Andre risikofaktorer knyttet til støvlag og betydning av renholdsrutiner er omtalt i Tillegg B. Forhold som kan føre til oppvirvling av støvlag som så danner eksplosive støvatmosfærer, som ventilasjon, vind og annet, må vurderes i forbindelse med områdeklassifiseringen. 8 Documentation 8 Dokumentasjon 8.1 General Area classification, and the various steps taken which lead to the area classification, shall be documented. All relevant information used shall be referred to. Examples of such information include: a) recommendations from relevant codes and standards, b) assessment of dust dispersion from all sources of release, c) process parameters and dust mitigation measures, which influence the formation of explosive dust atmospheres and dust layers, d) operational and maintenance parameters, e) housekeeping programs; f) assigned EPLs. The results of the area classification study and any subsequent alteration to it shall be included in the verification dossier. The properties, or basis for properties, used for the area classification concerning all process materials used on the plant shall be listed. The information should include items such as: ignition temperatures of a dust clouds, ignition temperatures of dust layers, minimum ignition energy of a dust cloud, the dust group, explosive limits, electrical resistivity, moisture content, particle size. 8.1 Generelt Selve områdeklassifiseringen, samt de forutsetninger klassifiseringen bygger på, skal dokumenteres. All relevant informasjon benyttet skal refereres til. Eksempler på slik informasjon er: a) Anbefalinger fra relevante regelverk og standarder b) Vurdering av spredning av støv fra enhver utslippskilde c) Prosessparametere og støvbegrensende tiltak som påvirker dannelse av eksplosive støvatmosfærer og støvlag d) Forhold knyttet til drift og vedlikehold e) Renholdsrutiner f) Angitte EPL-er Resultater av områdeklassifiseringen og eventuelle endringer skal inngå i verifikasjonsdokumentasjonen. Egenskaper for alle prosessmaterialer, og/eller grunnlaget for disse, som benyttes i sammenheng med områdeklassifiseringen skal listes opp. Informasjonen bør omfatte parametere som: Tenntemperaturen på støvskyer Tenntemperaturen på støvlag Laveste tennenergi for en støvsky Støvgruppen Eksplosjonsgrenser Elektrisk resistivitet Fuktighetsinnhold Partikkelstørrelse

175 IEC : NEK EN :2015 NOTE There are reference materials available that may provide some of the dust parameters related to explosive atmosphere safety, but there is a wide variability in dusts and testing may be necessary to determine all of the relevant parameters. 8.2 Drawings, data sheets and tables Content of documents Area classification documents may be in hard copy or electronic form and should include plans and elevations or three dimensional models, as appropriate, which show both the type and extent of zones, the extent and permitted thickness of dust layers, the minimum ignition temperature of the dust cloud and the dust layer. The documents should also include other relevant information such as: a) the location and identification of sources of release. For large and complex plants or process areas, it may be helpful to itemize or number the sources of release so as to facilitate cross-referencing between the area classification data sheets and the drawings; b) information about housekeeping and other preventative measures to obtain the classification made; c) methods for maintaining and regularly reviewing the classification, as well as methods for reviewing when process materials, methods and equipment change; d) distribution list of the classification; e) the reasons for the decisions taken to establish the type and extent of zones and the extent of dust layers. A symbol key shall always be provided on each drawing. The preferred area classification symbols shown in Figure 1 may be varied,, e.g. for drawing clarity or to show differing dust characteristics. MERKNAD Det eksisterer referansemateriale som kan gi noen av støvparameterne knyttet til eksplosjonssikkerhet, men det er stor variasjon i type støv og støvtesting kan være nødvendig for å bestemme alle relevante parametere. 8.2 Tegninger, datablader og tabeller Innhold i dokumenter Områdeklassifiseringsdokumentasjonen kan være på papir eller elektronisk format. Den bør omfatte nødvendige plantegninger og vertikalsnitt eller 3D-modeller som viser både sonetype og utstrekning, omfang av støvlag og lagtykkelse, samt laveste tenntemperatur for støvskyen og støvlaget. Dokumentasjonen bør også omfatte annen relevant informasjon, som: a) Plassering og identifisering av utslippskilder. For større og mer komplekse prosessanlegg kan det være nyttig å indeksere eller nummerere alle utslippskilder for lettere å kunne kryssreferere mellom datablad og tegninger. b) Opplysninger om renholdsrutiner og andre preventive tiltak for å opprettholde klassifiseringen. c) Prosedyrer for vedlikehold og regelmessig revidering av områdeklassifiseringen, samt prosedyrer for revisjon av materialprosessering, metoder og utskifting utstyr. d) Distribusjonslister for områdeklassifiseringsdokumentasjonen. e) Begrunnelse for beslutning om sonens type og utstrekning, samt omfang av støvlag. Tegnforklaring skal alltid angis for hvert sonekart. De anbefalte områdeklassifiseringssymbolene vist i Figur 1 kan modifiseres, f.eks. for å gjøre tegninger tydeligere eller for å illustrere forskjellige støvkarakteristikker.

176 IEC : NEK EN : Preferred Symbol key for area classification zones Anbefalte tegnforklaring for soner i områdeklassifiseringen Zone 20 Sone 20 IEC Zone 21 Sone 21 Zone 22 Sone 22 Figure 1 Identification of zones on drawings IEC IEC Figur 1 Merking av soner på sonekartet

177 IEC : NEK EN :2015 Annex A (informative) Area classification examples Tillegg A (informativt) Eksempler på områdeklassifisering A.1 Examples of zones A.1.1 General The following examples are not intended to be rigidly applied, and may need to be varied to suit particular process equipment and the situation. It also needs to be recognized that some equipment may exhibit more than one grade of release. A.1.2 Zone 20 Examples of locations that may give rise to Zone 20: locations inside the dust containment; hoppers, silos, cyclones and filters, etc; dust transport systems, except some parts of belt and chain conveyors, etc; blenders, mills, dryers, bagging equipment, etc. A.1.3 Zone 21 Examples of locations that may give rise to Zone 21: areas adjacent to dust containment and in the immediate vicinity of access doors subject to frequent removal or opening for operation purposes when internal explosive dust atmospheres are present; areas outside dust containment in the proximity of filling and emptying points, feed belts, sampling points, truck dump stations, belt dump over points, etc. where no measures are employed to prevent the formation of explosive dust atmospheres; areas outside dust containment where dust accumulates and where, due to process operations, the dust layer is likely to be disturbed and form explosive dust atmospheres; areas inside dust containment where explosive dust clouds are likely to occur (but neither continuously, nor for long periods, nor frequently), e.g. filling of a silo with bulk material with a low dust content A.1 Oversikt A.1.1 Generelt Følgende eksempler er ikke ment å følges bokstavelig. Det kan være behov for å tilpasse dem til aktuelt prosessutstyr og situasjon. Det er også nødvendig å ta høyde for at utstyr kan representere mer enn én utslippsgrad. A.1.2 Sone 20 Eksempler på områder som kan bli klassifisert sone 20 er: Områder inne i prosessenheter som inneholder pulver/støv Trakter, siloer, sykloner, filtre, etc. Transportsystemer for pulver/støv, unntatt deler av bånd- og kjedetransportører, etc. Pulverblandere, møller, tørkere, sekkefyllingsutstyr, etc. A.1.3 Sone 21 Eksempler på områder som kan bli klassifisert sone 21 er: Områder ved siden av og rett ved støvprosessutstyr som inneholder pulver/støv-atmosfærer, og i umiddelbar nærhet av dører/luker som ofte åpnes eller fjernes under normal drift når eksplosive støvatmosfærer er til stede. Områder utenfor støvprosessutstyr, i nærheten av fyllings- og tømmingspunkter, doseringsbånd, overgangsområder fra ett transportbånd til et annet, prøvetakingspunkter, tømmestasjoner for lastebil, etc. hvor det ikke er truffet tiltak for å unngå eksplosive støvatmosfærer. Områder utenfor støvprosessutstyr hvor støvlag dannes, og hvor det på grunn av produksjonsprosessen er sannsynlig at støv/pulver vil bli virvlet opp og danne eksplosive støvatmosfærer. Områder inne i prosessutstyr hvor det er sannsynlig at eksplosive støvatmosfærer vil kunne dannes (men ikke kontinuerlig, over lang tid eller ofte), f.eks. i siloer som fylles i bulk med materiale med lavt støvinnhold, samt på støvsiden av

178 IEC : NEK EN :2015 and the dirty side of filters, if large selfcleaning intervals exist. NOTE In many situations a distance of approximately 1 m around the source of release is often sufficient (with a vertical downwards extension to the ground or to the level of a solid floor) in considering a Zone 21. A.1.4 Zone 22 Examples of locations that may give rise to Zone 22: outlets from bag filter vents which, in the event of a malfunction, can emit explosive dust atmospheres; locations near equipment opened at infrequent intervals or locations near equipment, that from experience can easily form leaks where dust is blown out, for example, pneumatic equipment or flexible connections that can become damaged, etc; storage of bags containing dusty products. Failure of bags can occur during handling, causing dust emission; areas that are normally classified as Zone 21 can fall into Zone 22 when measures, including exhaust ventilation, are employed to prevent the formation of explosive dust atmospheres. The measures should be carried out in the vicinity of (bag) filling and emptying points, feed belts, sampling points, truck dump stations and belt dump over points, etc; areas where controllable dust layers are formed that are likely to be disturbed and create explosive dust atmospheres. Only if the layer is removed by cleaning before hazardous dust atmospheres can be formed, is the area designated nonhazardous. This is the major purpose of good house keeping. NOTE In many situations a distance of approximately 3 m around the source of release is often sufficient (with a vertical downwards extension to the ground or to the level of a solid floor) in considering a Zone 22. A.2 Bag emptying station within a building and without exhaust ventilation In this example, shown in Figur A.1, bags are manually emptied frequently into a hopper from which the contents are conveyed pneumatically into some other part of the plant without exhaust ventilation. Part of the hopper is normally filled with product. posefiltre med lengre intervaller på automatisk rens. MERKNAD En sone på ca. 1 m utstrekning rundt utslippskilden i alle retninger er ofte tilstrekkelig (med en vertikal utstrekning ned til bakken eller gulvet) for sone 21. A.1.4 Sone 22 Eksempler på områder som kan bli klassifisert sone 22 er: Utløp fra posefilteråpninger, som ved feilfunksjoner kan avgi eksplosive støvatmosfærer. Områder nær utstyr som åpnes sjelden, eller områder nær utstyr som erfaringsvis vil kunne lekke slik at støv blåses ut, eksempelvis pneumatisk utstyr eller fleksible forbindelser som kan ta skade, etc. Lagring av sekker som inneholder støvende produkter. Perforering av sekkene ved håndtering kan føre til at støv slipper ut. Områder som normalt klassifiseres som sone 21 kan vurderes til sone 22 dersom tiltak iverksettes, inkludert støvavtrekk, for å hindre dannelse av eksplosive støvatmosfærer. Disse tiltakene bør iverksettes rundt kanten av fyllings- og tømmestasjoner, doseringsbånd, prøvetakingspunkter, tømmestasjoner for lastebil, fra ett transportbånd til et annet, etc. Områder hvor håndterbar tykkelse på støvlag dannes, men hvor det er sannsynlig at støvlaget kan virvles opp og danne eksplosive støvatmosfærer. Slike områder kan bare vurderes som ufarlige når støvlag fjernes før de ved oppvirvling vil kunne gi eksplosive støvatmosfærer. Dette er hovedhensikten med gode renholdsrutiner. MERKNAD Ofte er en avstand på ca. 3 m rundt utslippskilden tilstrekkelig (med en vertikal utstrekning til bakken eller gulvet) til å vurdere det som en sone 22. A.2 Tømmestasjon for sekker innvendig i et bygg og uten avtrekk I dette eksempelet, som vist i Figur A.1, tømmes sekker manuelt og hyppig i en mellomlagringssilo, hvorfra innholdet transporteres pneumatisk til en annen del av anlegget uten avtrekk. Siloen er normalt delvis fylt med pulver.

179 IEC : NEK EN :2015 Zone 20 Inside the hopper because an explosive dust atmosphere is present frequently or even continuously. Zone 21 The open man-hole has no exhaust ventilation and is a primary grade source of release. Consequently, a Zone 21 is defined around this man-hole, extending some distance from the edge of the man-hole and extending down to the floor. Zone 22 A Zone 22 could occur adjacent to the Zone 21 due to accumulation of dust as a layer, or if the dust release is composed of very fine particles that could occasionally travel outside the normal Zone 21 boundary under abnormal operating conditions. NOTE If dust layers accumulate, then further classification may be required taking into account the extent of the layer and any disturbance of the layer which produces a cloud, together with the level of housekeeping (see Tillegg B). Any air movements during the discharge of bags may occasionally carry the dust cloud beyond Zone 21 under abnormal operating conditions, in which case a Zone 22 may be required in accordance with Key 1 Zone 22, se Zone 21, se Zone 20, se floor 5 bag discharge hopper 6 to process via a rotary valve 6 NOTE 1 The relative dimensions are for illustration only. In practice other distances may be required. NOTE 2 Additional measures such as explosion venting or explosion isolation, etc. may be necessary but are outside the scope of this standard and are not therefore given. Figure A.1 Bag emptying station within a building and without exhaust ventilation Sone 20 Innvendig i silo, ettersom eksplosiv støvsky forutsettes å være til stede ofte eller til og med kontinuerlig. Sone 21 Det åpne mannhullet har ikke avtrekk og er en primær utslippskilde. Følgelig er det sone 21 rundt mannhullet, med en viss avstand fra kanten av mannhullet og videre loddrett ned til gulvet. Sone 22 Sone 22 grenser ofte til sone 21 som følge av opphopning av støv som et lag, eller dersom det lekker svært finkornet pulver/støv som kan havne utenfor sone 21 ved unormale driftsforhold. MERKNAD Dersom støvlag bygger seg opp, kan det være nødvendig med ytterligere klassifisering som tar hensyn til omfanget av støvlaget og muligheter for eventuell oppvirvling av dette til en eksplosiv støvsky, samt renholdsnivå (se Tillegg B). Alle luftbevegelser under tømming av poser kan tidvis bære støvskyen utover sone 21 ved unormale driftsforhold, og i så fall kan en sone 22 kreves i samsvar med Tegnforklaring 1 Sone 22, se Sone 21, se Sone 20, se Gulv 5 Mellomlagringssilo for tømming av sekker 6 Tømming via roterende ventil MERKNAD 1 Sonens utstrekning er kun illustrativ. I praksis kan det være aktuelt med annen utstrekning. MERKNAD 2 I noen tilfeller kan det være nødvendig med ytterlige tiltak, som trykkavlastning eller eksplosjonsundertrykking, men dette ligger utenfor virkeområdet for denne standarden og er dermed ikke omtalt her. Figur A.1 Tømmestasjon for sekker innvendig i et bygg og uten avtrekk 5 IEC

180 IEC : NEK EN :2015 A.3 Bag emptying station with exhaust ventilation The example shown in Figur A.2 is similar to the example given in Clause A.2, but in this case the system has extract ventilation. In this way, the dust can be kept within the system as much as possible. Zone 20 Inside the hopper because an explosive dust atmosphere is present frequently or even continuously. Zone 22 The open man-hole is a source with a secondary grade of release. There is no escape of dust in normal circumstances because of the dust extraction system. In a well-designed extraction system, any dust released will be sucked inside. Consequently, only a Zone 22 is defined around this man-hole, extending some distance from the edge of the man-hole and extending down to the floor. The exact extent of the Zone 22 area needs to be determined based on the characteristics of the dust and the process. Key 1 Sone 22, se Sone 20, se floor bag discharge hopper 5 to process via a rotary valve 6 to extract within containment NOTE 1 The relative dimensions are for illustration only. In practice other distances may be required. NOTE 2 Additional measures, such as explosion venting or explosion isolation etc. may be necessary but are outside the scope of this standard and are not therefore given. Figure A.2 Bag emptying station with exhaust ventilation A.3 Tømmestasjon for sekker med avtrekk Eksempel i Figur A.2 ligner eksemplet i Avsnitt A.2, men i dette tilfellet er tømmestasjonen utstyrt med avtrekk. Dermed begrenses støvet så godt som mulig til innsiden av systemet. Sone 20 Innvendig i mellomlagringssiloen, ettersom eksplosiv støvatmosfære er til stede ofte eller kontinuerlig. Sone 22 Det åpne mannhullet utgjør en sekundær utslippskilde. På grunn av avtrekkssystemet er det under normale omstendigheter ingen utslipp av støv. I et velutformet avtrekkssystem vil alt støv som slipper ut bli sugd inn igjen. Derfor er sone 22 definert rundt mannhullet, med en viss avstand fra mannhullet og loddrett ned til gulvet. Det eksakte omfanget av sone 22 må defineres basert på støvets/pulverets egenskaper og selve prosessen. 2 Tegnforklaring 1 Sone 22, se Sone 20, se Gulv 4 Mellomlagringssilo for tømming av sekker 5 Tømming via roterende ventil 6 Støvavtrekk med avskjerming MERKNAD 1 Sonens utstrekning er kun illustrativ. I praksis kan det være aktuelt med annen utstrekning. MERKNAD 2 I noen tilfeller kan det være nødvendig med ytterlige tiltak, som trykkavlastning eller eksplosjonsundertrykking, men dette ligger utenfor virkeområdet for denne standarden og er dermed ikke omtalt her. Figur A.2 Tømmestasjon med aspirasjon innvendig i bygning 4 6 IEC

181 IEC : NEK EN :2015 A.4 Cyclone and filter with clean outlet outside building In the example shown in Figur A.3, the cyclone and filter are part of a suction extraction system. The extracted product passes via a continuously operating rotary valve and falls into a closed bin. Due to the cyclone, the amount of dust in the filter is very small and therefore the self-cleaning intervals are large. For this reason, the interior only occasionally contains a dust cloud during normal operation. The extraction fan on the filter unit blows the extracted air to the outside. Zone 20 Inside the cyclone because an explosive dust atmosphere is present frequently or even continuously. Zone 21 There is a Zone 21 on the dirty side of the filter only if small quantities of dust are not collected by the cyclone in normal operation. Zone 22 The clean side of the filter may contain a dust cloud if the filter element fails. This applies to the interior of the filter, downstream of the filter element, extract ducting and around the discharge of the extract duct. Zone 22 will extend some distance around the outlet of the ducting and extends down to the ground (not shown in diagram). The exact extent of the Zone 22 area needs to be determined based on the characteristics of the dust and the process. NOTE 1 If dust layers accumulate outside the plant equipment, then further classification may be required, taking into account the extent of the layer, environmental conditions and any disturbance of the layer that produces a cloud. A.4 Syklon og filter med støvfri utblåsning utenfor bygning I eksempelet vist i Figur A.3 er syklonen og filteret en del av et avtrekksystem operert med undertrykk. Overskuddsproduktet passerer gjennom en roterende ventil og faller ned i en lukket beholder. Grunnet syklonen er konsentrasjonen av støv i filteret svært lav, og derfor er intervallene på selvrensing av filterposene lange. På grunn av dette dannes det sjelden støvatmosfærer på innsiden under normale driftsforhold. Filterenhetens avtrekksvifte blåser avtrekksluften til utsiden av bygningen. Sone 20 Den innvendige delen av syklonen, hvor det vil være en eksplosiv støvsky til stede ofte eller kontinuerlig. Sone 21 Støvsiden av posefilteret er sone 21 dersom syklonen slipper ut små støvmengder under normal drift. Sone 22 Filterets rene side vil kunne inneholde en støvsky dersom filterduken skulle punktere. Dette gjelder både området inne i filterhuset, i utblåsningskanalen og i et begrenset område utenfor kanalens utløp. Sone 22 vil omfatte en viss avstand fra traktutløpet og loddrett ned på gulvet (ikke vist i diagrammet). Det eksakte omfanget av sone 22 må defineres basert på støvets/pulverets egenskaper og selve prosessen. MERKNAD 1 Dersom det viser seg at det avsettes støvlag utenfor prosessutstyret, vil forutsetningene endres og nødvendiggjøre en utvidelse av soneklassifiseringen, med hensyn til utstrekning, miljømessige forhold og eventuelle oppvirvlinger av støvlag til støvatmosfærer.

182 IEC : NEK EN : IEC Key 1 Zone 22, see Zone 20, see floor 4 cyclone 5 to product silo 6 inlet 7 filter 8 to fines bin 9 extract fan 10 to outlet 11 Zone 21, see NOTE 1 The relative dimensions are for illustration only. In practice, other distances may be required. NOTE 2 Additional measures, such as explosion venting or explosion isolation etc. may be necessary but are outside the scope of this standard and are not therefore given. Figure A.3 Cyclone and filter with clean outlet outside building A.5 Drum tipper within a building without exhaust ventilation In the example shown in Figur A.4, powder in drums is emptied into a hopper to be transported by screw conveyor to an adjacent room. A full drum is positioned on the platform and the lid removed. Hydraulic cylinders clamp the drum to the diaphragm valve which is closed. The hopper lid is opened and the drum carrier rotated to place the diaphragm valve on top of the hopper. The diaphragm valve is opened and powder is transported by the screw conveyor over a period of time until the drum is empty. When a new drum is required, the diaphragm valve is closed. The drum carrier is rotated Tegnforklaring 1 Sone 22, se Sone 20, se Gulv 4 Syklon 5 Til produktsilo 6 Innløp 7 Filter 8 Til silo for finstøv 9 Vifte for støvavsug 10 Til kanalutløp 11 Sone 21, se MERKNAD 1 Soneutstrekning er kun illustrativ. I praksis kan det være aktuelt med en annen utstrekning. MERKNAD 2 I noen tilfeller kan det være nødvendig med ytterlige tiltak, som trykkavlastning eller eksplosjonsundertrykking, men dette ligger utenfor virkeområdet for denne standarden og er dermed ikke omtalt her. Figur A.3 Syklon og filter med støvfri utblåsning utenfor bygning A.5 Helleutstyr innendørs uten avtrekk for fat I eksempelet i Figur A.4 tømmes pulver fra fat ned i en mellomlagringssilo før videre transport til et annet rom ved hjelp av skruetransportør montert under mellomlagringssiloen. Et fullt fat plasseres på plattformen til hellestasjonen og lokket fjernes. Hydrauliske sylindere låser tønnen til den stengte ventilen på tømmeanordningen. Mellomlagringssiloens lokk åpnes og hellestasjonen roteres rundt slik at ventilen posisjoneres over siloåpningen. Deretter åpnes ventilen og pulveret tømmes fra fatet ved hjelp av skruetransportør. Ved behov for tømming av et nytt fat, stenges ventilen og hellestativet tippes tilbake til sin

183 IEC : NEK EN :2015 back to its original position and the hopper lid is closed. The hydraulic cylinders release the drum and its lid is replaced before the drum is removed. Zone 20 The interior of the drum, hopper and screw conveyor will contain dust clouds frequently and for long periods and are therefore classified Zone 20. Zone 21 Releases of dust in the form of a cloud occur when the lid of the drum and the lid of the hopper are removed and when the diaphragm valve is placed on or removed from the top of the hopper. Consequently Zone 21 is defined for some distance around the tops of the drum, hopper and around the diaphragm valve. The exact extent of the Zone 21 needs to be determined based on the characteristics of the dust and the process. Zone 22 The remainder of the room is Zone 22 due to the possibility of accidental spillage forming dust layers and disturbance of large quantities of dust. opprinnelige posisjon. Mellomlagringssiloens åpning stenges. Deretter løsnes den hydrauliske festemekanismen fra det tomme fatet, lokket festes på igjen og fatet blir så fjernet. Sone 20 Områdene inne i fatet, i mellomlagringssiloen og i skruetransportøren klassifiseres som sone 20 ettersom støvatmosfærer ofte vil være til stede og i lange perioder. Sone 21 Utslipp av støv i form av en støvsky antas å inntreffe mellom fjerning og tilslutning av lokkventil på henholdsvis fat og mellomlagringssilo. Følgelig legges sone 21 med passende radius rundt toppen av fatet, mottakerbeholderen og membranventilen. Soneutstrekningen avhenger av både støvets og produksjonsprosessens parametere. Sone 22 Den øvrige delen av rommet klassifiseres som sone 22 grunnet muligheten for søl som danner støvlag og kan virvle opp større mengder støv.

184 IEC : NEK EN : IEC Key 1 Zone 20, see Zone 21, see Zone 22, see hopper 5 diaphragm valve 6 screw conveyor 7 hopper lid 8 drum platform 9 hydraulic cylinders 10 wall 11 drum 12 floor NOTE 1 The relative dimensions are for illustration only. In practice, other distances may be required. NOTE 2 Additional measures such as explosion venting or explosion isolation etc. may be necessary but are outside the scope of this standard and are not therefore given. Figure A.4 Drum tipper within a building without exhaust ventilation Tegnforklaring 1 Sone 20, se Sone 21, se Sone 22, se Mellomlagringssilo 5 Membranventil 6 Skruetransportør 7 Lokk til mellomlagringssilo 8 Plattform for fat 9 Hydrauliske sylindre 10 Vegg 11 Fat 12 Gulv MERKNAD 1 Soneutstrekningen er kun illustrativ. I praksis kan det være aktuelt med en annen utstrekning MERKNAD 2 I noen tilfeller kan det være nødvendig med ytterlige tiltak, som trykkavlastning eller eksplosjonsundertrykking, men dette ligger utenfor virkeområdet for denne standarden og er dermed ikke omtalt her. Figur A.4 Helleutstyr innendørs uten avtrekk for fat

185 IEC : NEK EN :2015 Annex B (informative) Housekeeping Tillegg B (informativt) Renhold B.1 Introductory remarks Area classification in this standard is based on definitions for zones. Any hazards presented by dust layers should be considered separately from dust clouds. Three risks are presented by dust layers: 1) A primary explosion within a building may raise dust layers into clouds and cause secondary explosions more damaging than the primary event. Dust layers should always be controlled to reduce this risk. 2) Dust layers may be ignited by the heat flux from equipment on which the layer rests, which may be a slow process. 3) A dust layer, even a thin layer, may be raised into a cloud, ignite and cause an explosion. These risks depend on the properties of the dust and the thickness of layers, which is influenced by the nature of the housekeeping. The likelihood of a layer causing a fire can be controlled by the correct selection of equipment and effective housekeeping. Changes to the state of the dust layer, e.g. moisture absorbency, may reduce or eliminate the ability to raise a dust layer into a dust cloud. In this case, there may be no secondary explosion risk, and any fire risk may remain the same or be similarly reduced. B.2 Levels of housekeeping The frequency of cleaning alone is not enough to determine whether a layer contains sufficient dust to be a risk as identified in B.1. The rate of deposition of the dust has different effects, for example, a secondary grade of release with a high deposition rate may create a dangerous layer much more quickly than a primary grade with a lower deposition rate. Both the frequency of cleaning and the effectiveness of cleaning are important. B.1 Innledning Områdeklassifisering i denne standarden er basert på fastlegging av soner. Eksplosjonsfare grunnet støvlag bør behandles separat fra støvskyer. Tre typer farer er knyttet til støvlag: 1) En primæreksplosjon innendørs kan virvle opp støvlag til støvskyer og forårsake sekundæreksplosjoner, som kan gjøre vesentlig mer skade enn primæreksplosjonen. Støvlag bør derfor alltid holdes under kontroll for å minimere denne risikoen. 2) Støvlag kan antennes av varmestråling fra utstyr som det ligger på, og denne prosessen kan skje langsomt. 3) Et støvlag, selv et tynt lag, kan virvles opp til en støvsky, antennes og forårsake en eksplosjon. Disse risikoene avhenger av egenskapene til støvet og tykkelsen på lagene, som påvirkes av renholdsrutinene. Sannsynlighet for at et støvlag forårsaker brann kan kontrolleres med riktig valg av utstyr og effektiv rengjøring. Endringer i støvlagets tilstand, for eksempel evne til å absorbere fuktighet, kan redusere eller eliminere mulighet for at et støvlag kan utvikles til en støvsky. Da er sannsynligheten for sekundæreksplosjoner lav eller fraværende, og brannfaren kan forbli uendret eller tilsvarende redusert. B.2 Renholdsnivåer Hyppigheten av rengjøring alene er ikke nok til å bestemme om et lag inneholder tilstrekkelig støv til å utgjøre risiko som vist i B.1. Støvsedimenteringen har ulik virkning, for eksempel kan en sekundær utslippsgrad med høy sedimenteringsrate utgjøre et farlig støvlag mye raskere enn en primær grad med lavere sedimenteringsrate. Både hyppigheten og virkningen av renholdet er viktig.

186 IEC : NEK EN :2015 Thus, the presence and duration of a dust layer depends on: the grade of release from the source of the dust, the rate at which dust is deposited, and the effectiveness of housekeeping (cleaning). Three levels of housekeeping can be described. Good: Dust layers are kept to negligible thickness, or are non-existent, irrespective of the grade of release. In this case, the risk of the occurrence of explosive dust clouds from layers and the risk of fire due to layers has been removed. Fair: Dust layers are not negligible but are short-lived (typically less than one shift). The dust is removed before any fire can start. Poor: Dust layers are not negligible and persist for a long period of time (typically more than one shift). The fire risk and secondary explosion risk may be significant. Poor housekeeping combined with conditions that can create a dust cloud from a layer should be prevented. Any conditions that can create a dust cloud (for example, someone entering the room) shall be considered in the hazardous area classification. NOTE When a planned level of housekeeping is not maintained, additional fire and explosion risks are created. Tilstedeværelse og varighet av støvlag avhenger av: støvmengden som slippes ut partikkelstørrelsesfordeling (sedimentasjonshastighet) virkningen av renhold Tre nivåer på renhold defineres slik: God: Støvlag holdes helt borte eller lagtykkelsen holdes på et ubetydelig nivå, uavhengig av utslippsgrad. Sannsynlighet for at eksplosive støvatmosfærer skal inntreffe ved oppvirvling av støvlag, samt brannfare grunnet støvlag, er i dette tilfellet ikke-eksisterende. Akseptabel: Ikke ubetydelige støvlag opptrer i korte perioder (normalt kortere enn et skift). Støv blir fjernet før brann kan oppstå. Dårlig: Ikke ubetydelige støvlagene som blir liggende i lengre perioder (som oftest lenger enn et skift). Faren for brann og sekundære eksplosjoner kan være betydelig. Dårlig renhold kombinert med forhold som kan forårsake oppvirvling av støvlag til støvatmosfærer bør forhindres. Enhver faktor som kan føre til en støvsky (f.eks. at en person går inn i et rom) skal tas med i vurderingen av områdeklassifiseringen. MERKNAD Dersom det er planlagt et bestemt renholdsnivå som ikke blir vedlikeholdt, kan ytterligere brann- og eksplosjonsfare oppstå.

187 IEC : NEK EN :2015 Annex C (informative) Hybrid mixtures Tillegg C (informativt) Hybride blandinger C.1 General A hybrid mixture is a combined mixture of a flammable gas or vapour with a combustible dust or combustible flyings. This hybrid mixture may behave differently than the gas / vapour or dust individually. The number of situations that may be encountered in industry will be highly variable and as such it is not practical to provide specific guidance. However this Annex provides guidance on issues that should be considered when hybrid mixtures are found. C.1 Generelt En hybrid blanding er en blanding av brennbar gass eller damp og brennbart pulver/støv. Den hybride blandingen kan oppføre seg annerledes enn gass/damp eller støv individuelt. Mange ulike scenario kan oppstå, og der er derfor ikke praktisk mulig å utarbeide spesifikke retningslinjer. Dette tillegget gir likevel veiledning om utfordringer som bør vurderes når man kommer over hybride blandinger. C.2 Ventilation The use of ventilation as a control measure needs to be carefully considered as it may reduce the gas/vapour hazard but increase the dust hazard or have other varying effects on the different components of the mixture. C.3 Explosive limits A hybrid mixture may form an explosive atmosphere outside the explosive limits of the gas / vapour or explosive concentrations for the dust individually. It is recommended that a hybrid mixture is considered to be explosive if the concentration of the gas / vapour exceeds 25 % of the LEL for the gas / vapour. C.4 Chemical reactions Consideration should also be given to chemical reactions that may occur within the materials or entrapped gas in the dust that may result in evolution of gas in the process. C.5 Minimum ignition parameters Where a hybrid mixture exists, the minimum ignition parameters such as the minimum ignition energy and auto ignition temperature for the gas / vapour mixture, or the minimum ignition temperature of a dust cloud, could be different than any component present in the mixture. In the absence of other information the parameters used should be the worst case of any component in the mixture. C.2 Ventilasjon Bruk av ventilasjon som kontrolltiltak bør vurderes nøye fordi det kan redusere gass/damp-faren, men samtidig øke støvfaren, eller ha varierende effekt på de ulike komponentene i blandingen. C.3 Eksplosive grenser En hybrid blanding kan danne en eksplosiv atmosfære utenfor de eksplosive grensene for gass/damp eller eksplosive konsentrasjoner av støv individuelt. Det anbefales at en hybrid blanding anses å være eksplosiv når konsentrasjonen overstiger 25 % av LEL for gass/damp. C.4 Kjemiske reaksjoner Hensyn bør tas i forhold til kjemiske reaksjoner som kan oppstå i materialene eller gass stengt inne i støvet, da det kan føre til utvikling av gass underveis i prosessen. C.5 Minimum-tenn-parametere Der det finnes en hybrid blanding, kan minimum-tenn-parameterene, som laveste tennenergi og selvantennelsestemperatur for gass/damp-blandinger, eller laveste tenntemperatur for en støvsky, være en annen enn for de individuelle komponentene i blandingen. Dersom ikke annen informasjon er tilgjengelig, bør man bruke parametere for verste tilfelle for alle komponentene i blandingen.

188 IEC : NEK EN :2015 C.6 Final classification Where a hybrid mixture exists, consideration should be given to the assignment of both gas and dust zones to match the worst case requirement for both the gas and dust hazard. The worst case consequence should be considered when considering any EPL assessment. C.6 Endelig klassifisering Der en hybrid blanding finnes, bør både gassog støvsoner vurderes for å finne verste tilfelle for både gass- og støvfaren. Verste tilfelle bør også benyttes når EPL skal vurderes og bestemmes.

189 189 NEK 420B:2017 NORMATIVE REFERENCES Normative references to international publications with their corresponding European publications, which have been implemented in Norway The following documents, in whole or in part, are normatively referenced in NEK 420B and are indispensable for its application. For dated references, only the edition cited applies. For undated references, the latest edition of the referenced document (including any amendments) applies. NORMATIVE REFERANSER Normative referanser til internasjonale publikasjoner med deres korresponderende Europeiske publikasjoner som er implementert i Norge Følgende dokumenter er normativt referert i NEK 420B, og er uunnværlige for anvendelse av denne normen. Der datert referanse er benyttet gjelder kun den refererte utgaven. Der udatert referanse er benyttet gjelder den nyeste utgaven av det refererte dokumentet (inkludert eventuelle endringer). Publikasjon År Tittel NEK NEK EN/HD År IEC Explosive atmospheres Part 0: Equipment General requirements IEC Explosive atmospheres Part 10-1: Classification of areas Explosive gas atmospheres IEC Explosive atmospheres Part 14: Electrical installations design, selection and erection IEC Explosive atmospheres - Part 20-2: Material Characteristics Combustible dusts test methods NEK EN NEK EN NEK EN NEK EN

190 190 NEK 420B:2017 BEKREFTELSE AV HARMONISERTE NORMER Teksten i de internasjonale publikasjonene IEC :2015+COR1:2015 og IEC :2015 ble godkjent av CENELEC som europeisk norm uten endringer. Videre er de europeiske normene godkjent som norske elektrotekniske normer (angitt med «NEK»). Teksten skal leses med følgende merknader der IEC normer er nevnt. IEC MERKNAD Harmonisert og adoptert av NEK som NEK EN IEC MERKNAD Harmonisert og adoptert av NEK som NEK EN IEC MERKNAD Harmonisert og adoptert av NEK som NEK EN IEC MERKNAD Harmonisert og adoptert av NEK som NEK EN IEC MERKNAD Harmonisert og adoptert av NEK som NEK EN IEC MERKNAD Harmonisert og adoptert av NEK som NEK EN IEC MERKNAD Harmonisert og adoptert av NEK som NEK EN IEC MERKNAD Harmonisert og adoptert av NEK som NEK EN IEC 61285:2004 MERKNAD Harmonisert og adoptert av NEK som NEK EN 61285:2004 (not modified).

191 191 NEK 420B:2017 BIBLIOGRAFI IEC [1] A.W. Cox; F.P. Lee & M.L. Ang; Classification of Hazardous Locations, Ichem, 1993 [2] IGEM/SR/25; Hazardous Area Classification of Natural Gas Installations; UK Institution of Gas Engineers and Managers, [3] P.F. Linden, The Fluid Mechanics of Natural Ventilation, Annual Review, Fluid Mechanics, [4] A. Walker, Natural Ventilation, National Renewable Energy Laboratory, [5] ASHRAE, Handbook of Fundamentals, [6] M.J. Ivings, S. Clarke, S.E. Gant, B. Fletcher, A. Heather, D.J. Pocock, D.K. Pritchard, R. Santon and C.J. Saunders, 2008, Area Classification for secondary releases from low pressure natural gas systems, Health and Safety Executive Research Report RR630. [7] Ballal and Lefebvre (1982), Flammability of Fuel Mists. Int. Symposium of Combustion [8] Bowen and Shirvill (1994), Combustion Hazards posed by Pressurised Release of High Flashpoint Liquid Fuels (Journal of Loss Prevention). [9] Bowen, Bull and Rowson (1997), Explosions in Fuel Aerosol Systems. Combustion, Science and Technology. [10] Bowen and Cameron (2001), Explosions in Flammable Mists: A Review. Journal of Institute of Chemical Engineers. [11] R P Cleaver, R E Britter, A workbook approach to estimating the flammable volume produced by a gas release, FABIG Newsletter, Issue 30, R416 (2001). [12] Maragkos and Bowen (2003), Combustion Hazards from Impinging Jets of High Flashpoint Liquid Fuels. Int. Symposium on Combustion. [13] The Institute of Petroleum, Model Code of Safe Practice Part 15 Area Classification Code for Installations Handling Flammable Fluids; [14] The Institute of Petroleum, Model Code of Safe Practice Part 15 Area Classification Code for Installations Handling Flammable Fluids; [15] The Institute of Petroleum, A Risk Based Approach to Hazardous Area Classification [16] American Petroleum Institute, Risk Based Inspection Base Resource Document API Publication 581; [17] American Petroleum Institute, Risk-Based Inspection Technology API Recommended Practice 581:

192 192 NEK 420B:2017 [18] BS 5925:1991, Code of practice for ventilation principles and designing for natural ventilation [19] IEC 60050, International Electrotechnical Vocabulary [20] IEC , Explosive atmospheres - Part 10-2: Classification of areas - Explosive dust atmospheres [21] IEC 61285, Industrial-process control - Safety of analyser houses [22] European Standard EN , Explosive Atmospheres Explosion Prevention and Protection Part 1: Basic Concept and Methodology; [23] Comitato Elettrotecnico Italiano, Guide CEI Electrical Apparatus for Explosive Gas Atmospheres Guide for Classification of Hazardous Areas; [24] American National Standards, Pipe Flanges and Flange Fittings: 1981 [25] Committee for the Prevention of Disasters (TNO Yellow Book), CPR-14E, Methods for the Calculation of the Physical Effects Due to Releases of Hazardous Substances, The Hague, The Netherlands; 1997 [26] D M Webber, M J Ivings, R C Santon (2011), Ventilation theory and dispersion modelling applied to hazardous area classification; Journal of Loss prevention in the Process Industries [27] U.S. Environmental Protection Agency, Federal Emergency Management Agency, U.S. Department of Transportation, Technical Guidance for Hazard Analysis Emergency Planning for Extremely Hazardous Substances, December 1987 [28] P Persic, Hypothetical Volume of Potentially Explosive Atmosphere in the Context of IEC Standard , Ex-Bulletin, Croatia Vol 40, 1-2 [29] IEC , Explosive atmospheres - Part 20-1: Material characteristics for gas and vapour classification - Test methods and data IEC [1] IEC , International Electrotechnical Vocabulary Part 426: Equipment for explosive atmospheres [2] IEC , Explosive atmospheres Part 2: Equipment protection by pressurized enclosures "p" [3] IEC , Explosive atmospheres Part 11: Equipment protection by intrinsic safety "i" [4] IEC , Explosive atmospheres Part 14: Electrical installations design, selection and erection [5] IEC , Explosive atmospheres Part 18: Equipment protection by encapsulation "m"

193 193 NEK 420B:2017 [6] IEC , Explosive atmospheres Part 28: Protection of equipment and transmission systems using optical radiation [7] IEC , Explosive atmospheres Part 31: Equipment dust ignition protection by enclosure t [8] IEC , Explosive atmospheres Part 32-2: Electrostatics hazards Tests [9] IEC , Electrical apparatus for use in the presence of combustible dust Part 2: Test methods Section 1: Methods for determining the minimum ignition temperatures of dust [10] IECEx OD 504, Specification for Units of Competency Assessment Outcomes [11] ISO 4225, Air quality General aspects Vocabulary

194 OM NEK 420 NEK 420 er en norsk elektroteknisk normserie som gis ut i fire deler: NEK 420A, NEK 420B, NEK 420C og NEK 420D. Normserien gir veiledning og setter krav til elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder. De ulike delene beskriver blant annet prosjektering, valg av utstyr, utførelse, vedlikehold, reparasjon, områdeklassifisering og krav til gruver. NEK 420B:2017 NEK 420B er en normsamling som omhandler klassifisering av eksplosjonsfarlige områder, og kan leses på engelsk og norsk i et kolonneformat. Følgende normer inngår i NEK 420B: EN/IEC : Områdeklassifisering eksplosive gassatmosfærer EN/IEC : Områdeklassifisering eksplosive støvatmosfærer The Norwegian National Committee of The International Electrotechnical Commission, IEC The European Committee for Electrotechnical Standardization, CENELEC NEK har opphavsrett til denne publikasjon. Ingen del av materialet må reproduseres på noen form for medium. For opphevelse av NEKs kopieringsrettigheter kreves i hvert enkelt tilfelle skriftlig avtale med NEK