Når jeg er ferdig med presentasjonen, vil du få se eksempler på prosjekter som har hatt godkjenning gjennom SkatteFUNN.

Transkript

1 Dette er en introduksjon til SkatteFUNN. Hensikten er å gi deg grunnleggende informasjon om SkatteFUNN-ordningen, slik at du enklere kan lete videre selv. SkatteFUNN-ordningen er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Skatteetaten. Gjennom denne presentasjonen vil du lære det viktigste om SkatteFUNN i forbindelse med innsending av en søknad. 1

2 Når jeg er ferdig med presentasjonen, vil du få se eksempler på prosjekter som har hatt godkjenning gjennom SkatteFUNN. Min presentasjon er delt i tre deler. Først skal vi se på det mest elementære ved SkatteFUNN-ordningen. I del to skal vi gå gjennom søknadsprosessen, og i del tre ser vi på viktige punkter i selve søknaden. 2

3 SkatteFUNN har en egen nettside, Her finner du elektronisk søknadsskjema, frister, kontaktpersoner, veiledninger, prosjekteksempler og annen relevant informasjon. 3

4 SkatteFUNN er en skattefradragsordning for næringslivets kostnader til forskning og utvikling. Bedrifter som er skattepliktige til Norge kan søke SkatteFUNN om støtte til sine forsknings- eller utviklingsprosjekter. Alle næringer og selskapsformer kan søke om støtte, uansett bedriftsstørrelse. I motsetning til andre tematisk styrte støtteordninger i Forskningsrådet og i Innovasjon Norge, er det bedriften som velger tema for SkatteFUNN-prosjektet. 4

5 SkatteFUNN er en rettighet for bedrifter med forsknings- eller utviklingsprosjekter. Bedrifter som er skattepliktige til Norge har krav på fradrag i skatt for en andel av sine kostnader til forskning og utvikling. Jeg kommer tilbake til hvilke prosenter som gjelder om litt. Det er skatteloven med tilhørende forskrift som gir retningslinjer for SkatteFUNN. Bedriften behøver ikke å være i skatteposisjon for å ha nytte av SkatteFUNN. Støtten gis enten som skattefradrag eller som utbetaling gjennom skatteoppgjøret. Prosjektet må godkjennes av Forskningsrådet for at kostnader skal kunne føres til fradrag. Krav satt av skatteloven og forskriften for SkatteFUNN må da være oppfylt. 5

6 Norge har forpliktet seg til å følge EUs regelverk for statsstøtte til næringsvirksomhet. Statsstøttereglene (ESA) gir rammer for hvor mye offentlig støtte som tillates i finansieringen av et forsknings- og utviklingsprosjekt. Offentlig støtte, herunder SkatteFUNN-støtten, avkortes dersom grensen for tillatt støtte overskrides. Tabellen viser at grensene for tillatt støtte avhenger av flere forhold. Selv om skattefradraget regnskapsmessig skal behandles som et offentlig tilskudd, skal det ikke regnes som skattepliktig inntekt. For mer informasjon om statsstøttereglenes betydning for SkatteFUNN-prosjekter, se notatet Statsstøttereglenes betydning for SkatteFUNN-prosjekter som ligger under Sentrale dokumenter på 6

7 Om din bedrift driver med forskning og utvikling er ikke alltid lett å vite. For å finne ut om du skal søke SkatteFUNN kan du tenke gjennom disse spørsmålene: 1. Skal din bedrift utvikle en ny eller forbedret vare, tjeneste eller produksjonsprosess? 2. Er målet med prosjektet å gi forbedret funksjonalitet og opplevelse for brukerne av en kjent løsning? Er svaret JA på ett av spørsmålene, og du vet eller tror at utviklingen vil kreve systematisk FoU-arbeid for å få til en god løsning, kan du søke SkatteFUNN. 7

8 Skatteloven med tilhørende forskrift gir kriterier for hva som kan regnes som et forsknings- og utviklingsprosjekt, altså et FoU-prosjekt, i SkatteFUNN. Både forskningsprosjekter og utviklingsprosjekter kan godkjennes. Kjernen i definisjonen er at prosjektet må: 1. være målrettet og avgrenset slik at det er mulig å skille kunnskapsprosjektet fra bedriftens normale virksomhet. 2. ha som mål å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter. 3. være til nytte for bedriften, og 4. dreie seg om utvikling av nye eller forbedrede varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Jeg kommer tilbake til hva som definerer et FoU-prosjekt i SkatteFUNN i presentasjonens Del 3. 8

9 Forskriften gir økonomiske rammer og definisjoner for ordningen. I SkatteFUNN skiller man mellom SMB-er, altså små og mellomstore bedrifter, og store bedrifter, ved beregning av skattefradrag. Gjennom SkatteFUNN kan SMB-er få prosjektstøtte på 20 % av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Store bedrifter kan få støtte på 18 % av prosjektkostnadene. Kostnader pådratt før godkjenning av prosjektet, kommer til fradrag dersom de er pådratt i det samme inntektsåret som godkjenningen ble gitt. Hvor stort fradragsgrunnlaget blir avhenger av flere forhold: - Kostnader til egenutført FoU begrenses til 5,5 millioner kroner per inntektsår. - Kostnader til innkjøpt FoU fra godkjente kompetansemiljøer begrenses til 11 millioner kroner for det enkelte inntektsåret. - Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan ikke overstige 11 millioner kroner. - Har bedriften flere prosjekter gjelder rammen per bedrift per år. For egne ansatte gjelder: Maksimalt kan 1850 timer føres per ansatt per år. Timesatsen er begrenset til 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret. Timesats kan ikke overstige 530 kroner per time. 9

10 Du finner utfyllende informasjon på skattefunn.no. 9

11 Det er ikke krav til samarbeid i SkatteFUNN-prosjekter, eller til kjøp av tjenester fra kompetansemiljøer. Bedriften kan gjøre alt arbeidet selv, eller bruke underleverandører. Men ved innkjøp av FoU-tjenester fra godkjent FoU-institusjon øker rammen for fradragsgrunnlaget fra 5,5 til 11 millioner kroner. Forskningsrådet avgjør hvilke kompetansemiljøer som kan godkjennes som FoUinstitusjoner i SkatteFUNN-ordningen. Både norske og utenlandske kompetansemiljøer kan godkjennes. En bedrift som har et godkjent prosjekt, eller som planlegger en SkatteFUNN-søknad, kan søke Forskningsrådet om godkjenning av et kompetansemiljø som FoU-institusjon. Kompetansemiljøet kan ikke søke på vegne av seg selv. 10

12 SkatteFUNN skal støtte forskning og utvikling - ikke driftsaktiviteter eller rutinemessige forbedringer. I SkatteFUNN-forskriften finner du detaljer om aktiviteter som ikke kan godkjennes som forskning og utvikling etter skattelovens definisjon. Intern kompetanseheving for bedriftens ansatte kan for eksempel ikke støttes, selv om det er en krevende og kostbar prosess for bedriften. Et annet eksempel er implementering av nytt IT-system. Slike aktiviteter kan heller ikke støttes, selv om mange rutiner må gjøres om. Skattelovens (3) (Ikke manus, kun informasjon ved spørsmål): Aktiviteter som omfattes av Forskriftens (3) skal ikke godkjennes i SkatteFUNN, herunder: 1. Rutinemessige forbedringer 2. Modifiserte varer, tjenester eller prosesser uten ny kunnskap eller erfaring 3. Organisasjonsutvikling, opplæring og kompetansetiltak 4. Kunde- eller markedsundersøkelser 5. Installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr 6. kunstnerisk, musikalsk, filmatisk, litterær eller lignende aktivitet, 7. aktivitet som består i å lage anlegg for produksjon, 8. erverv, oppføring eller utbedring av fast eiendom, kjøretøy, skip eller fly, 9. kartlegging av og leting etter mineralske forekomster, naturressurser eller lignende 10. kontingenter, eller andeler til finansiering av fellesforskning der hvor dette ikke er 11

13 knyttet til gjennomføring av et konkret samarbeidsprosjekt hvor bedriften er aktivt involvert 11. kontroll, kvalitetssikring og validering av løpende produksjon og levering av varer og tjenester. 11

14 Budsjetter i prosjektsøknaden til Forskningsrådet er ikke bindende, og Forskningsrådet godkjenner heller ikke kostnadene basert på søknaden. Det er det Skatteetaten som gjør i forbindelse med bedriftens skatteoppgjør for inntektsåret. Bedriften må selv kreve skattefradraget for faktiske kostnader i godkjent prosjekt. Forskriften gir krav til dokumentasjon av prosjektkostnader. Skatteetatens skjema RF-1053 leveres som vedlegg til selvangivelsen for det aktuelle inntekståret. Skjemaet må bekreftes av revisor, også for bedrifter som er unntatt revisjonsplikt. 12

15 Så litt om selve søknadsprosessen. 13

16 SkatteFUNN har elektronisk søknadssystem og saksbehandling av søknadene. Overordnet ser prosessen slik ut: 1: Bedriften sender inn søknad via skattefunn.no. Søknaden går automatisk til nærmeste Innovasjon Norge-kontor, basert på postadresse for søkerbedriften. 2: Innovasjon Norge gjør en første vurdering av søknaden før den sendes videre til Norges forskningsråd. 3: Forskningsrådet godkjenner eller avslår prosjektet, basert på Innovasjon Norges vurdering, og faglig vurdering av søknadens beskrivelser av FoU-innhold. 4: Forskningsrådet sender så brev om vedtaket til bedriften. 14

17 Det er enkelt å søke SkatteFUNN. Slik gjør du det: 1: Først går du inn på nettstedet skattefunn.no 2: Opprett brukernavn og passord. Husk at det er bedriften som er juridisk eier av prosjektet, og som bør eie brukernavnet og passordet. 3: Så lager du en elektronisk søknad. Søknaden består av selve prosjektbeskrivelsen, opplysninger om bedriften og noen statistikkpunkter. Prosjektet skal beskrives så konkret at det er mulig å vurdere hva prosjektet skal resultere i, og hvor krevende arbeidet er. Les veiledningstekstene godt. Innovasjon Norge kan hjelpe deg med søknaden før den sendes, og etter at den er sendt inn. 4: Når søknaden er klar sender du den inn. Du kan ikke redigere søknaden etter at du har sendt den inn, men Innovasjon Norge og Forskningsrådet har mulighet til å returnere søknaden for bearbeiding dersom du ber om det. 15

18 Nå skal vi gå gjennom noen viktige punkter i søknaden. 16

19 SkatteFUNN er støtte til forskning og utvikling. Bedriftens langsiktige utviklingsplaner kan ofte være mer omfattende, både i tid og innhold, enn det SkatteFUNN kan støtte. Søknaden skal bare beskrive selve FoU-prosjektet, det vil si den delen av utviklingsløpet som krever systematisk FoU-arbeid for å gi nødvendig og ny innsikt. Både forskningsprosjekter og utviklingsprosjekter kan godkjennes i SkatteFUNN, og ofte kan prosjektet ha elementer av begge deler i seg. Prosjektet kan dreie seg om forskning i verdensklasse, men behøver ikke å gjøre det, bare det handler om å framskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter. Også prosjekter som går ut på å prøve ut om noe kan brukes i praksis kan støttes. SkatteFUNN støtter ikke drift eller investeringer. Kostnader forbundet med eksperimentell produksjon og prøving av varer, tjenester eller produksjonsprosesser godkjennes på gitte betingelser. Det samme gjelder for utvikling av kommersielt anvendelig prototyp, og kommersielle forsøksprosjekter. For eksempel kan en bedrift som produserer 100 olabukser for å teste ut om en nyutviklet søm holder mål, inkludere kostnader til produksjon av forsøksbuksene, så lenge de ikke kan selges etterpå. 17

20 At prosjektet er målrettet og avgrenset betyr enkelt sagt at det har en start, en slutt og et mål som klart definerer prosjektet fra bedriftens øvrige driftsaktiviteter. I tillegg til hovedmålet skal søknaden beskrive delmål for prosjektperioden. Utfordringer som krever FoU-arbeid for å få til en god løsning, og tilhørende aktiviteter som skal gjennomføres for å løse utfordringene, må også beskrives. 18

21 Ny kunnskap og nye ferdigheter er kjernen i FoU-begrepet. Prosjektet må ha som mål å utvikle ny kunnskap eller nye ferdigheter som er nødvendig for å få til en ny eller forbedret vare, tjeneste eller produksjonsprosess. Målet kan godt være å framskaffe ny innsikt ved å bygge videre på eksisterende kunnskap eller ferdigheter, eller ved å bruke eksisterende kunnskap på nye måter eller andre områder. I begge tilfeller må det komme tydelig fram hvilken ny innsikt som søkes, og på hvilken måte bedriften skal jobbe for å få det til. Målet som skal nås må være en nyhet for alle. Det er ikke nok at det er en nyhet kun for bedriften. Dersom prosjektresultatet kun bidrar til å heve bedriftens kompetanse til det nivå resten av bransje eller region allerede befinner seg på, ville prosjektstøtten i praksis være støtte til intern opplæring av bedriftens ansatte. Og det er ikke hensikten med ordningen. 19

22 Prosjektet må ha direkte nytte for bedriften. Gode FoU-prosjekter som har allmenn interesse, men som ikke er direkte nyttig for bedriften, godkjennes ikke. 20

23 Ny kunnskap er ikke nok. Prosjektet må også ha som mål å utvikle nye eller forbedrede varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Søknaden må tydeliggjøre hva det er som er nytt sammenlignet med eksisterende løsninger. Søknaden må også forklare hvordan den nye innsikten fra prosjektet vil få betydning når det gjelder bedret funksjonalitet for brukeren av ny løsning. 21

24 Så er SkatteFUNN noe for deg? 22

25 På skattefunn.no finner du utfyllende informasjon om SkatteFUNN. Hvis nettsiden ikke gir deg de svarene du trenger, kan du ta kontakt med Innovasjon Norge eller Forskningsrådet. Med oss kan du trygt diskutere prosjektet ditt og be om råd vi har taushetsplikt. 23

26 SkatteFUNN har løpende søknadsmottak og -behandling gjennom hele året, men du bør merke deg 1. september! Søker du før denne datoen har du garanti for at Forskningsrådet ferdigbehandler søknaden din innen utgangen av året. Søker du etter 1. september har du ikke denne garantien, og risikerer å miste muligheten for skattefradrag for prosjektkostnader i inntekståret. 24

27 SkatteFUNN er en mulighet for norsk næringsliv kanskje også for deg? 25

28 Prosjekteksempler er ferskvare, men følgende eksempler illustrerer likevel hva et SkatteFUNN-prosjekt kan være. SkatteFUNN jobber kontinuerlig med å utvikle et eksempel-bibliotek, slik at det blir tydeligere hvilke muligheter SkatteFUNN kan gi for den enkelte bedrift, uavhengig av næring. 26

29 Fotograf Kai M. Myhre: Fargeklassifiseringsverktøy for vin Fotografen fant gode systemer for å øke kunnskapen og forståelsen av vinens lukt og smak. Det manglet imidlertid et godt system for kunnskap om vinens farge, sett mot kvalitet. Et slikt system har Kai M. Myhre utviklet. WinefanTM er en bildeserie formet som en vifte, der de ulike fargene er samlet. Dette er det første komplette fargesystemet for vin der en bruker bilder av vinen i glass som guide til å klassifisere vin. Utfordringer har blant annet vært knyttet til reproduksjonen av farger som trykk og skjermteknisk reproduksjon. 27

30 Q-Free ASA: GNSS-basert veiavgift Q-Free er en verdensledende leverandør av teknologi for innkreving av bompenger. Bedriften har siden 2002 brukt SkatteFUNN som en systematisk del av sin forskningsvirksomhet for å finne nye løsninger innen systemer for pålitelig, sikker og trygg betaling av veiavgift. I det siste prosjektet støttet av SkatteFUNN har gode løsninger for pålitelighet i veiprisings-systemer som baserer seg på GPS posisjonering, vært i fokus. Dataintegritet, resistens mot signalmanipulasjon og posisjoneringsnøyaktighet i områder med dårlig GPS-dekning, som storbyer med tett bebyggelse, var noen av utfordringene i prosjektet. 28

31 TidTilSalgs.no AS: Praktisk hverdagshjelp til små og store oppgaver gjennom sosiale medier TidTilSalgs.no er et nettsted for formidling av kontakt mellom kjøpere og selgere av tjenester. Bedriften søker å finne måter å integrere formidlingstjenester i sosiale medier, og samtidig ivareta sikkerhet og personvern. Tjenesten er basert på at tilbydere og kjøpere skal nå hverandre på nett, selv om de befinner seg i ulike alderssegmenter, med tilhørende ulike måter å snakke sammen på. Utfordringer er blant annet knyttet til smidigere overgang mellom ulike aktiviteter på nett, brukeropplevelse, funksjoner og bruk av sosiale medier, mikrobetaling og geotracking. 29

32 Norsk Wax AS: Beskyttelse av skogsplanter med voks Snutebilleangrep ved nyplanting er en utfordring for skogsnæringen, og det var behov for et miljøvennlig alternativ mot billene. Norsk Wax AS har utviklet en voks som legges på nedre del av planten og lager en beskyttende fysisk hindring mot billen. Voksen kan følge plantens tykkelsesvekst og beskytte planten første året etter utplanting, samt neste sommer. Ved utviklingen av voks-metodikken har bedriften hatt nytte av erfaringer som leverandør av voks til produksjon av drueplanter. 30