MARS 2013 TIENBRÅTEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK KONSEPT NYBYGG

Transkript

1 MARS 2013 TIENBRÅTEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK KONSEPT NYBYGG

2

3 Tienbråten barnehage Nybygg Brannteknisk konsept ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF WWW cowi.no Rev. Dato Tekst Saksb. Kontr. Godkj ANBUD Oppdragsnavn: Oppdragsnr.: A Tienbråten barnehage IT - arkiv: Prosjektdokumenter/RIBr/Brannteknisk konsept Oppdragsgiver: Tienbråten Oppdragsgivers barnehage.docx referanse: Fet kommune Dokumenttittel: Bjørn Magne Bakken Dokument nr.:1 Brannteknisk konsept Dato: Saksbehandler hos COWI: Kontrollør hos COWI: Oppdragsansvarlig hos COWI: Ingunn Rundtom Veronica Stensrud Ingunn Rundtom Signatur: Signatur: Signatur: OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 01 VERSJON 03 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET INRU KONTROLLERT VEST GODKJENT INRU

4

5 INNHOLD 5 1 Innledning 7 2 Forkortelser i rapporten 8 3 Beskrivelse av prosjektet, prosjekteringsforutsetninger Areal, planløsning og virksomhet Dimensjonerende personbelastning Brannenergi Særskilt brannobjekt Forholdet til eksisterende nabobygninger Innsatstid Fravik fra VTEK 10 4 Forutsetninger for brannteknisk prosjektering Myndighetenes krav, minimumskrav Tilleggskrav Prosjekteringsmetode 11 5 Branntekniske krav Oppsummering av ytelseskrav Generelle krav til sikkerhet ved brann Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon Tiltak mot antennelse, utvikling, spredning av brann og røyk Tilrettelegging for rømning og redning Tilrettelegging for slokking 22 6 Fravik 24 7 Brannsikkerhet i byggeperioden 25 8 Referanser 26 9 Tegninger 27

6

7 7 1 Innledning COWI AS har på oppdrag fra Fet kommune utarbeidet et brannteknisk konsept for bygging av Tienbråten barnehage. Dette er et nybygg som vil bestå av to etasjer pluss kjeller/inngangsplan. Prosjektets navn: Tienbråten barnehage Tiltakshaver: Fet kommune Adresse: Engaveien Gårds- og bruksnummer: Ansvarlig søker: Lillestrøm arkitekter Tiltaksklasse brannteknisk prosjektering: 2 Verneklasse - Prosjektet skal gjennomføres og søknadsbehandles i henhold til PBL 08. Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) TEK 10 vil være førende for branntekniske krav. Dette branntekniske konseptet er basert i hovedsak på preaksepterte løsninger, beskrevet i Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk, med enkelte fravik. Prosjektet og forutsetningene som ligger til grunn for den branntekniske prosjekteringen beskrives i kapittel 3 og 4. De branntekniske kravene som gjelder for prosjektet er beskrevet i kapittel 5. Det forutsettes at de øvrige prosjekterende, ARK, RIB, RIV, RIE m.v. gjennomgår og innarbeider kravene i denne rapporten i sin prosjektering. Ved at prosjektet gjennomføres som forutsatt og beskrevet i dette branntekniske konseptet ivaretas sikkerheten i samsvar med forutsetningene i TEK 10. Løsninger som følger veiledningen gir per definisjon et sikkerhetsnivå i henhold til forskriften. Det skal ikke avvikes fra løsningene som er beskrevet i denne rapporten med mindre det er avklart skriftlig med RIBr. Rapporten skal ses i sammenheng med branntegningene, se oversikt i kapittel 9.

8 8 2 Forkortelser i rapporten PBL 08 Plan- og bygningsloven av 2008 TEK10 Forskrift om tekniske krav til byggverk av 26. mars 2010 SAK10 Byggesaksforskriften av 26. mars 2010 FOBTOT Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 nr. 847 VTEK Veiledning til TEK10 RKL Risikoklasse i henhold til TEK 11-2 BKL Brannklasse i henhold til TEK 11-3 ARK Arkitekt RIV Rådgivende ingeniør VVS RIE Rådgivende ingeniør elektro RIB Rådgivende ingeniør bygg RIBr Rådgivende ingeniør brannsikkerhet DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DIBK Direktoratet for byggkvalitet

9 9 3 Beskrivelse av prosjektet, prosjekteringsforutsetninger I det etterfølgende beskrives prosjektet og forutsetningene som danner grunnlag for det branntekniske konseptet. Endringer som kommer i konflikt med disse forutsetningene kan resultere i nye branntekniske krav, og må forelegges RIBr for vurdering løpende. 3.1 Areal, planløsning og virksomhet Prosjektet omfatter bygging av ny barnehage med en grunnflate på 914 m² og med et samlet areal på ca 1800 m 2. Bygget vil bestå av to etasjer. Bygget plasseres i terrenget og både 1. og 2. etasje har direkte utgang på bakkeplan. Barnehagen skal være et passivhus. Barnehagen vil bestå av 9 baser/avdelinger fordelt på 1. og 2. etasje. I 2. etasjen er det en gymsal som henger sammen med felles kjøkken/oppholdsrom for barnehagen. 2. etasje består i tillegg av kontorer, arbeidsplasser og møterom for de ansatte. Teknisk rom er plassert inn mot bakken i 1. etasje. 3.2 Dimensjonerende personbelastning Med den planløsningen som er vist på tegningene vurderes personbelastningen å ikke være så stor at det vil påvirke dimensjonering av rømningsveier utover de kravene som er gitt i veiledningen. Barnehagen prosjekteres for 144 barn og ca 45 ansatte. 3.3 Brannenergi Det er ikke identifisert forhold i prosjektet som tilsier at brannenergien vil avvike fra statistiske gjennomsnitt. Dimensjonerende spesifikk brannenergi er derfor satt til MJ/til sammen omhyllingsflate. Det vises til bygningsdetaljblad Brannenergiens omfang og type er avgjørende for de branntekniske kravene. Endringer som innebærer at rom/områder får høyere brannenergi, eller bruk av brannfarlige varer, må forelegges RIBr for særskilt vurdering. 3.4 Særskilt brannobjekt Bygningen vil bli registrert som særskilt brannobjekt og brannvesenet gjennomfører årlig tilsyn. Det er kommunen som bestemmer hvilke bygg som skal registreres. Organisering og drift av særskilte brannobjekter er hjemlet i kapittel 3 i FOBTOT. Det stilles spesielle krav til det organisatoriske brannvernet og dokumentasjon av brannsikkerheten for særskilte brannobjekter. Forutsetningene for dette må være på plass når bygget tas i bruk og når brannvesenet fører tilsyn i bygningsmassen. Eier må til enhver tid ha en oppdatert og systematisk brannvernorganisasjon og branndokumentasjon. Dokumentasjonen må omfatte tekniske og organisatoriske tiltak, herunder vedlikeholds- og interne kontrollrutiner ved virksomheten. Eksempler på dette kan være: Organiseringen av brannvernarbeidet

10 10 Opplæring, øvelse og informasjon Rednings- og beredskapsplaner Vaktordning Kontroll og vedlikeholdsrutiner Eier av bygningen må også kunne dokumentere byggverkets branntekniske egenskaper i bruksfase. Det forutsettes at dette dokumentet (brannteknisk konsept med tilhørende branntegninger) samt de branntekniske vurderinger og begrensninger som ligger til grunn, innarbeides i det organisatoriske arbeidet, samt i brannverndokumentasjonen. Dokumentasjonen skal på oppfordring legges frem for tilsynsmyndigheter. 3.5 Forholdet til eksisterende nabobygninger Bygget er plassert for seg selv og det er mer enn 8 meter til nabobygg. 3.6 Innsatstid Det legges til grunn at innsatstiden til brannvesenet er mindre enn 10 minutter. 3.7 Fravik fra VTEK Det er fravik fra VTEK: - Trapperom Tr1

11 11 4 Forutsetninger for brannteknisk prosjektering 4.1 Myndighetenes krav, minimumskrav Tiltaket omfattes av PBL08 med tilhørende forskrift TEK10. Brannteknisk prosjektering iht. TEK10 innebærer at bygningen først klassifiseres mht. risikoklasse og brannklasse. Dette avgjør hvilke branntekniske krav som kommer til anvendelse. I TEK10 kapitel 11 angis funksjonskrav innen 5 hovedområder som må ivaretas: I. Generelle krav til sikkerhet ved brann II. Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon III. Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk IV. Tilrettelegging for rømning og redning V. Tilrettelegging for slokking 4.2 Tilleggskrav Eier har mulighet til å gå lenger i å brannsikre enn det myndighetene krever. Det er imidlertid ikke stilt spesielle krav fra eier/bruker i dette prosjektet utover minimumskravene i lover og forskrifter (PBL08 og TEK10). 4.3 Prosjekteringsmetode TEK10 angir følgende krav til verifikasjon av funksjonskrav: 1. Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. 2. Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten a) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller b) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt. 3. Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer. 4. Verifikasjon av funksjonskrav skal være skriftlig. Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav. Dette konseptet baserer seg i hovedsak på preaksepterte løsninger. Fravik blir dokumentert i kap. 6.

12 12 5 Branntekniske krav Prosjektering og utførelse skal ivareta krav som angitt i dette kapittelet. Det vises også til branntegninger. Kommunen har i henhold til SAK anledning til å kreve tverrfaglig kontroll av utførelse av brannverntiltak (KUT). Dersom kommunen ikke krever dette, vil COWI allikevel anbefale byggherren å engasjere kompetent personell til å følge opp brannteknisk konsept i byggeperioden. 5.1 Oppsummering av ytelseskrav Ref. i Beskrivelse Ytelseskrav Merknad TEK/VTEK Barnehage Risikoklasse Brannklasse 2 og 3 1 Kontorer og barnehage 2 tellende etasjer 11-4 Bærende hovedsystem Sekundære bærende deler, etasjeskiller Trappeløp R 30 [B 30] R 30 [B 30] Sikkerhet ved eksplosjon Vurderes særskilt 11-6 Brannspredning mellom bygg > 8 m 11-7 Brannseksjonering Nei Bygget sprinkles 11-8 Branncellebegrensende konstruksjon EI 30 [B 30] 11-9 Innvendige overflater: Brannceller Rømningsveier Sjakter og hulrom D-s2,d0 [In2] B-s1,d0 [In1] B-s1,d0 [In1] Innvendig kledning: Brannceller Rømningsveier Sjakter og hulrom K 2 10 D-s2,d0 [K2] K 2 10 B-s1,d0 [K1] K 2 10 B-s1,d0 [K1] Overflater på gulv i rømningsvei D fl -s1 [G] Taktekking B ROOF (t2) [Ta] Rør- og kanalisolasjon brannceller C L s3,d0 Rør- og kanalisolasjon rømningsvei B L s1,d0 Utvendige overflater D-s3,d0 [Ut 2] Tekniske installasjoner Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjon NBI skal forskriftsmessig tettes og isoleres Automatisk slokkeanlegg Ja NS Røykventilering Ja Trapperom Brannalarmanlegg Ja Kategori 2, varsling brannvesen, Ledesystem Ja Over utganger og retningsforandringer Max. avstand til rømningsvei 30

13 13 Trapperom Tr2 Fravik Tr1 Fri bredde til rømningsveier min. 0,90 meter Fri bredde i rømningsveier min.1,20 meter Tilpasses universell utforming Brannslokkeutstyr skal installeres Brannslange / håndslukker Alle områder dekkes Tilgjengelighet til bygning Ja Tilstrekkelig vannforsyning Ja Oppstillingsplass for stigebil Ja Systemnøkkel for brannvesen Ja 5.2 Generelle krav til sikkerhet ved brann Sikkerhet ved brann 11-1 REF TEK10: 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. 2. Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats. 3. Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten. 4. Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten Risikoklasse 11-2 Barnehagen plasseres jf. VTEK i risikoklasse 3. Kontor og administrasjon plasseres i risikoklasse Brannklasse 11-3 Bygget har 2 tellende etasjer. Bygget plasseres jf. VTEK i brannklasse 1.

14 Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon Bæreevne og stabilitet 11-4 Bærende bygningsdeler BKL 1 Bærende hovedsystem R 30 [B 30] Sekundære bærende bygningsdeler R 30 [B 30] Trappeløp - Utvendig trapp beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme Merknad: Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. Takkonstruksjonen kan oppføres uten brannmotstand, forutsatt at den ikke har avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen og at takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. Bærekonstruksjonen skal være stålsøyler evt. betong og hulldekker. Mye av bygget vil være i betong i forbindelse med at bygget skal være passivhus og behov for termisk masse Sikkerhet ved eksplosjon 11-5 Det er ikke avdekket forhold som tilsier at det er områder med særlig stor fare for eksplosjon. Dersom slike områder skulle være aktuelle, må problemstillingen forelegges RIBr, slik at sikkerhet ved eksplosjon ivaretas i henhold til TEK. 5.4 Tiltak mot antennelse, utvikling, spredning av brann og røyk Tiltak mot brannspredning mellom bygg 11-6 Selve bygget ligger mer enn 8 m fra nabobygninger og det er ikke krav til særskilte tiltak. Byggverk i risikoklasse 1 med bruttoareal til og med 50 til sammen kan plasseres nærmere byggverk i annen bruksenhet uten at det treffes særskilte branntekniske tiltak. Er avstanden mindre enn 2,0 m mellom byggverk må disse være skilt med branncellebegrensende bygningsdel EI 30. Dette gjelder eventuell plassering av uteboder inne på området Brannseksjonering 11-7 Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering for bygninger med middels brannbelastning skal ikke overstige 1200 til sammen når det ikke er etablert aktive brannsikringstiltak. For barnehager skal ikke største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering overstige 600 m².

15 15 Grunnflaten til bygget er ca 900 m² og det er krav til seksjoneringsvegg. Det er valgt å sprinkle bygget i stedet for å etablere seksjoneringsvegg. Sprinkleranlegget må prosjekteres og monteres iht. NS-EN [13]. Dette er et fravik fra preaksepterete løsninger, men blir ikke behandlet mer utførlig siden det vurderes som et lite fravik og sprinkleranlegget er et bedre brannteknisk tiltak en kun seksjoneringsvegg Brannceller 11-8 Generelt skal rom/områder med forskjellig bruk og risiko skilles ut som egne brannceller. Disse skal begrense spredning av brann og røyk, samt sikre evakuering, redning og slokking. Skillende konstruksjoner og bygningsdeler skal utføres i henhold til VTEK. Krav til branncellebegrensende bygningsdeler Barnehagen deles inn i flere brannceller som vist på branntegningen. Avdelinger, rømningsveier og tekniske rom blir egne brannceller. Tre og fire baser blir en felles branncelle. Dette vurderes ikke som et fravik siden basene har flere fellesfunksjoner. Eltavler/-skap skal være egne brannceller når de ligger i tilknytning til rømningsvei. Sjakter som forbinder ulike plan/brannceller skal utføres som egne brannceller. Heisen ligger i tilknytning til trapperommet og trenger ikke være egen branncelle. Krav til brannmotstand i branncellevegger: Skillende konstruksjon BKL 1 Branncellebegrensende konstruksjon EI 30 [B 30] Dører skal ha samme brannmotstand som veggen den står i, med unntak av inn til rømningsvei. Dør i eller til rømningsvei i branncellebegrensende vegg må ha brannmotstand EI 30-S a. Dører som ikke er klassifisert som røyktette, S a, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider. Krav til dører i branncellevegger: Dørplassering Branncellebegrensende konstruksjon EI 2 30 S a [B 30] Branncelle Trapperom Tr1 EI 2 30-CS a [B 30 S] Selvlukkende dører må ha påmontert dørautomatikk med mindre det er dokumentert at den manuelle åpningskraften er maksimalt 20 N. Alle dører inn til trapperom skal være selvlukkende. I risikoklasse 3 bygg er det ikke tillatt med åpne brannceller over flere plan. Branncelleinndelingen er vist på branntegninger. Trapperom I barnehager er det krav til Tr2 trapperom som medfører korridor foran hver trapp. Barnehagen har et innvendig trapperom som tilfredsstiller Tr1 og er derfor et fravik fra VTEK. Dette dokumenteres mer utførlig i kap. 6 Fravik.

16 16 Hybridventilasjon Sjakter ifm. hybridventilasjon i 1. etasje skal gå vertikalt gjennom 2. etasje og ende opp over tak med vifte i toppen. Disse sjaktene skal utformes som egne brannceller for å unngå brannspredning til etasjen over. Når det gjelder utførelse av branncellebegrensende bygningsdeler/konstruksjoner krever følgende forhold særskilt oppfølging: - Brannskillende konstruksjoner/bygningsdeler skal bestå av godkjente løsninger med dokumentert ytelse, og må utføres i samsvar med forutsetningene som godkjennelsene angir. - Med mindre annet er angitt skal vinduer/glass i brannklassifiserte vegger ha samme brannklasse som veggen de står i, og være utført som fastvindu (åpning skal bare kunne foretas med spesialverktøy/-nøkkel). - Branncellebegrensende vegger må føres opp til branncelleskille mot overliggende etasje. Overgangene mellom vegg og dekke skal ha samme motstand som vegg/dekke. - Utstyr som innfelles i branncellebegrensende konstruksjoner vil kunne svekke brannmotstand og bryte med forutsetningene i sertifikater/godkjennelser. Det kreves aktsomhet i prosjektering og utførelse for å unngå feil. Brannspredning mellom brannceller Faren for brannspredning mellom brannceller i ulike plan fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade er ivaretatt ved at bygget er sprinklet. Takfoten må i hele lengden utføres som branncellebegrensende konstruksjon (EI 30) for brannpåvirkning nedenfra. Utlufting må anordnes andre steder enn i takfoten eller det kan brukes godkjente lufteventiler med brannmotstand EI 30. Horisontal brannspredning mellom forskjellige brannceller i innvendige hjørner skal unngås. Dette er ivaretatt ved at bygget er sprinklet. Brannventilasjon Det er ikke krav til røykventilering av trapperommene og sjakter (inkl. heissjakter) Materialer og produkters egenskaper mot brann 11-9 Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning. For at byggverk skal kunne rømmes raskt og uten fare for skade på de menneskene som oppholder seg i byggverket er det særlig viktig å velge produkter som bidrar til å forhindre eller begrense brann- og røykspredning i rømningsvei. Med overflater skal forstås det ytre tynne sjiktet som finnes på en kledning eller bygningsdel.

17 17 Overflater og kledninger BKL 1 Rømningsveier Overflater på vegger og i tak Kledninger Gulvbelegg Rør- og kanalisolasjon Sjakter og hulrom Overflater Kledninger Rør og kanalisolasjon Brannceller Overflater på vegger og tak Kledninger Rør og kanalisolasjon Utvendig Overflater Taktekking Isolasjonsmaterialer B-s1,d0 [In 1] K 2 10 B-s1,d0 [K1] D fl -s1 [G] B L -s1,d0 B-s1,d0 [In 1] K 2 10 B-s1,d0 [K1] B L -s1,d0 D-s2,d0 [In 2] K 2 10 D-s2,d0 [K2] C L -s1,d0 D-s3,d0 [Ut 2] B ROOF (t2) [Ta] A2-s1,d0 [Ubrennbare materialer] Eksempler på taktekking som uten ytterligere dokumentasjon kan antas å tilfredsstille B ROOF (t2) Det er planlagt brukt sedumtak. Kledning og overflater vil bestå av gipsvegger, trepanel og betongoverflater. Yttervegg kan ha utvendig overflate som tilfredsstiller klasse D-s3,d0 [Ut 2] (eks. trepanel). Det er planlagt brukt murstein og med innslag av trepanel. Søppelcontainere må lagres min. 8 m fra husvegg. Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller 2. Himlingen må bestå av kledning som tilfredsstiller klasse K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. 3. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig Tekniske installasjoner Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning skal for bygninger i brannklasse 1 ha minst 30 minutters funksjonstid under et brannforløp. Installasjoner som forutsettes å fungere i slokkefasen, må ha en slik utførelse at de fungerer i nødvendig tid. Gjennomføringer i konstruksjoner som har brannskillende funksjon må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Det må benyttes godkjente tettemetoder i henhold til

18 18 leverandørens spesifikasjoner, eller utføres etter retningslinjer gitt i monteringsanvisning/ produktdokumentasjon. Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegget må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning i bygget. Krav til ventilasjonsanlegget er: Sikring mot spredning av brann i ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegget må normalt utføres i materialer som tilfredsstiller Euroklasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. For å unngå røykspredning i ventilasjonskanaler bør anlegget holdes i normal drift ved brann. Strømtilførsel må derfor sikres. Hvis anlegget har redusert drift på natta, skal det starte med signal fra brannalarmanlegget og VAV-spjeld skal gå i 100% åpen stilling. Spjeld for omluft må stenges automatisk umiddelbart ved røykdeteksjon. Det bør ikke benyttes overstrømsventilasjon til annet enn rom som er underordnet og har lav brannbelastning, som toalett etc. Overstrømsventilasjon må sikres med spjeld eller brannklassifisert ventil i branncellebegrensende konstruksjoner. For brannsikring av ventilasjonsanlegg vises det videre til BV Nett Veileder for brannsikker ventilering. Oppheng Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Avtrekkskanaler kjøkken I avtrekkskanal fra kjøkken avsettes fett som lett kan bli antent. Avtrekkskanaler fra de små kjøkkenene på avdelingene og det i fellesrommet må utføres med brannmotstand EI 15 A2- s1,d0 [A 15] hvis de ikke ligger i sjakt. Det må benyttes avtrekkskanal av materiale som tilfredsstiller A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk bør ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde. Kjøkkenet i spise/fellesrommet skal utformes som et storkjøkken og avtrekkskanal må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med brannmotstand. Gjennomføring i branncellebegrensende bygningsdel Kanal som føres gjennom brannklassifisert bygningsdel må ikke svekke konstruksjonenes brannmotstand. Utførelsen kan dokumenteres ved prøving eller ved at det benyttes anerkjente løsninger. Eksempler på utførelse vises i byggdetaljblad Gjennomføringer i brannskiller. Kanaler må brannisoleres i hele sin lengde når avtrekk og tilluft avsluttes i branncellen. Det vises til byggdetaljblad Gjennomføringer i brannskiller for utførelse. Vann- og avløpsrør, sentralstøvsugeranlegg o.l. Installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Plastrør med diameter inntil 32 mm kan likevel føres gjennom murte/støpte konstruksjoner i inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger i inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A

19 19 60], når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Brennbare rør som bryter etasjeskillere og som er større enn 32 mm, må det i tillegg til branntetting påmonteres rørmansjett eller brannpakning. Rørmansjetten/brannpakningen skal ha brannmotstand EI 60 og monteres iht. produktdokumentasjonen / monteringsveiledning. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. Rør og kanalisolasjon Rør og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser skal være minst: Utgjør den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen mer enn 20% av tilgrensende veggeller himlingsflate/takflate, er kravet A2 L -s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflater. Kravet i rømningsvei er B L -s1,d0 [PI] når den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20% av tilgrensende vegg eller himlingsoverflater. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, må minst tilfredsstille klasse C L -s3,d0 [PII]. Krav i sjakter, kanaler, hulrom og bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon er C L -s3,d0 [PII]. For øvrige brannceller er kravet D L -s3,d0 [PII]. Elektriske installasjoner Kabelgjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere (30 minutter). Strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, alarmgivere, nødlysanlegg etc må være beskyttet mot brann. Tilfredsstillende sikring kan oppnås for eksempel ved sprinkling, ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minst 30 mm eller at det brukes kabler som beholder sin funksjon/ driftsspenning i minst 30 minutter. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. Når elektriske anlegg er utført etter Norsk elektroteknisk norm, Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner, NEK 400: 2010, er grunnleggende krav for å unngå at brann oppstår eller spres i forbindelse med slike anlegg ivaretatt. Kabler med brannenergi større enn 50 MJ/løpemeter, som føres i rømningsvei og over nedforet himling, må hulrommet være sprinklet.

20 Tilrettelegging for rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Brannceller skal ha en slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer brann. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Sprinkleranlegg Det er ikke krav til automatisk slokkeanlegg i bygget, men i stedet for etablering av seksjoneringsvegg er det valgt å sprinkle bygget. Sprinkleranlegget må prosjekteres og monteres iht. NS-EN [13]. Bygget skal fullsprinkles. Branndeteksjon og varsling Det er krav til automatisk brannalarmanlegg kategori 2 (heldekkende) i barnehager med to etasjer. Prosjektering og montering skal være i henhold til melding HO-2/98 Brannalarm [8] og NS-EN 54 Brannalarmanlegg Del Brannsentralen plasseres i inngangspartiet til barnehagen i 1. etasje. Det bør i tillegg monteres en undersentral/tablå i gangen ved kontordelen i 2. etasje. Det skal være direkte overføring til vaktselskap eller brannvesenet. Til nærmeste manuelle melder skal det ikke være mer enn 30 meter. Det bør minst være en melder ved alle utganger fra rømningsveier (trapperom og hovedinngang). I tillegg til varsling kan alarmanlegget styre en rekke tekniske funksjoner. Når det gjelder funksjoner i forbindelse med rømningsvei tillates maksimalt 10 sekunders tidsforsinkelse. Dette gjelder i hovedsak følgende funksjoner: Åpning av alle låste dører og sperringer tilknyttet sikkerhetssystemer. Lukking av alle dører og porter som eventuelt står på holdemagnet. Start av ledesystem og panikklys Ved låste rømningsdører som er koblet opp mot brannvarslingsanlegget skal det være montert en manuell utløserknapp. Dette gjelder inngangsdører som er definert som rømningsvei. Det skal utplasseres tilstrekkelig med alarmgivere, slik at alle som oppholder seg i bygget hører alarmen. I tillegg til lydvarsling skal det være varsling ved lyssignal. Aggregatet kobles ut ved deteksjon av røyk i tilluften inn til aggregatet og ved deteksjon i ventilasjonsrommet. Informasjon- /ledesystem for rømning Behovet for ledesystem er avhengig av hvor godt menneskene som oppholder seg i bygningen kjenner rømningsveiene. Barnehagen må ha markeringsskilt/-lys plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Ledesystemet som prosjekteres og monteres iht. NS Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk tilfredsstiller kravene i VTEK.

21 21 Evakueringsplan For arbeidsbygninger skal det foreligge evakueringsplaner før det tas i bruk. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for "Her står du". COWI kan være behjelpelige med å utarbeide evakueringsplan og rømningsplaner Utgang fra branncelle Rømning skal sikres fra alle områder, enten med minst en utgang direkte til sikkert sted, eller med minst to separate rømningsveier. - Minimum fri bredde til rømningsvei i risikoklasse 3 områder skal være 90cm (dører 10 M). - Dør til rømningsvei må ha en fri høyde på minimum 2,0 m. - Dør til rømningsvei skal slå med rømningsretningen. Unntak kan gjøres der det ikke er fare for oppstuving av personer ved rømning. Dette gjelder for eksempel rom med mindre enn 10 personer. - Dører skal kunne låses opp og åpnes manuelt med lette og enkle håndgrep, uten bruk av nøkkel, kort eller kode. - Avstand fra et hvert sted i branncelle til nærmeste rømningsvei skal ikke overstige 30 meter. - Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. - Selvlukkende dør, benevnt C[S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft på maksimum 20 N. Fluktveier internt i branncellen skal sikres på samme måte som rømningsveier når det gjelder: Rømningsbredde (ikke løse gjenstander og flaskehalser) Rømningsdører (dørbredde, slagretning) Ledesystem (lys og merking) Det rømmes direkte ut på terreng fra hver avdeling i både 1. og 2. etasje. I tillegg er det muligheter for å rømme til trapperommet i midten av bygget. Fra kontor/administrasjonsdelen rømmes det ut på terreng eller ut i trapperommet. Fra gymsal og fellesrom rømmes det ut i korridor og direkte ut på terreng eller ut i trapperommet og ned trappen og ut i 1. etasje. Mellom gymsal og fellesrommet skal det være en rømningsdør som er uavhengig av foldeveggen.

22 Rømningsvei Minimum fri bredde i rømningsveier skal være 120 cm (dører 14 M). - Korridorer skal være tilpasset universell utforming og skal ha fri bredde min. 1,50 m. - Dør i rømningsvei skal slå med rømningsretningen. - Dører skal kunne låses opp og åpnes manuelt med lette og enkle håndgrep, uten bruk av nøkkel, kort eller kode. - Rømningsvei må ikke ha innsnevring. Dører i rømningsvei må ha fri bredde tilsvarende som for rømningsvei. Rekkverk kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg i rømningsvei uten at den frie bredden reduseres av den grunn. Fri bredde i trapp må være som for rømningsvei generelt. Hver avdeling har rømning direkte til det fri og i tillegg er det muligheter for rømme ut i trappen. Rømningstrappen i midten av bygget har direkte utgang til det fri i 1.etasje. Rømningsavstand fra ethvert sted i branncellene og direkte ut eller til rømningsvei overstiger ikke 30 m. I foldeveggen som deler gymsal og fellesrom i to skal det ved siden av selve foldeveggen, være en dør for rømning. Døren skal ha samme egenskaper som i en rømningsvei. For dimensjonering av fri bredde i gymsal og fellesrom legges det til grunn 1 cm pr. person. Maks personbelastning til sammen i gymsal og fellesrom er 120 personer. 5.6 Tilrettelegging for slokking Tilrettelegging for manuell slokking Det skal installeres brannslanger med maksimal lengde 30 meter som skal dekke alle arealer. Avstand til nærmeste brannslange bør ikke overstige 25 meter [3]. Høyde opp til underkant av brannskap bør ikke overstige 1 m fra gulv. Brannslangen skal være formfast med innvendig diameter på minimum 19 mm. Brannslangeskap skal ikke plasseres i trapperom, da slangen vil hindre dørene i å lukkes som igjen kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av bygget. Forslag til plassering blir vist på branntegningen. Ved tekniske rom og på kjøkken monteres det 6 kg håndslokkerapparat. Alle slokkeapparater skal fastmonteres og merkes. Alle installasjonene skal merkes og være i samsvar med NS og NS Etterlysende skilt kan benyttes, der disse lades av normal belysning. Det bør inngås avtaler for jevnlig service og kontroll av slokkeutstyr i tillegg til driftspersonalets hyppigere, visuelle inspeksjoner Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Brannvesenet vil få kjørevei på framsiden av bygget og til begge gavlveggene. Informasjon for brannvesenet skal ligge ved hovedadkomst. Informasjonen må inneholde branntegninger, oversikt over branntekniske installasjoner, organisering av brannvernet og særlige farer. Panelet til alarmsentralen plasseres i inngangspartiet i 1. etasje. Nøkkelboks plasseres utenfor inngangen til 1. etasje eller det avklares med brannvesenet. For å gi brannvesenet tilstrekkelig informasjon skal bygget merkes i henhold til

23 23 NS og NS Dette gjelder blant annet hvilken etasje man befinner seg i, henvisning til slokkevann, stoppekran, hovedtavle og andre viktig installasjoner. Slokkemannskaper skal ha tilgjengelighet til hulrom og sjakter. I himling skal det være inspeksjonsluke hver 10. løpemeter korridor, med mindre himlingen består av demonterbare elementer. Tilgjengelighet til sjakt kan sikres ved å etablere inspeksjonsluke i topp og bunn av sjaktene. Det må være takutspring over hovedadkomst dersom det er fare for nedfall av glass og bygningsdeler. Følgende føringer gjelder normalt for kjørbar atkomst for brannvesenet: Minste kjørebredde: 3,5 meter (frem til oppstillingsplass) Biloppstillingsplass for lift: 5,5 meter Maksimal stigning: 1:8 Fri kjørehøyde, minst: 4 meter Akseltrykk: 10 tonn Boogietrykk 16 tonn Utvendig vannforsyning skal være lett tilgjengelig fra brannhydranter, og beskyttet mot strålevarme. All vannforsyning må kunne benyttes uavhengig av årstid. Minste anbefalte tilgjengelige kapasitet for slokkevann er 50 l/ sek (3 000 liter/ minutt) fordelt på minst to uttak. Brannhydrant bør plasseres innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Det etableres en ny brannhydrant på framsiden av bygget. Brannhydranten skal være av typen Hawlet som blir levert av Vulkan Smith og med NOR kobling. Dette må avtales særskilt med brannvesenet. Det ble avholdt møte et med Østre Romerike brann- og redningsetat ifm tilgang til bygget den og Det vises til møtereferat datert

24 24 6 Fravik Det er prosjektert med fravik fra VTEK. Trapperom utføres ikke som Tr2 ( 11-8 og 11-13) Fravik må dokumenteres mer utførlig før det sendes inn søknad om IG.

25 25 7 Brannsikkerhet i byggeperioden Erfaringene viser at faren for brann er større i byggefasen enn i driftsfasen. Dette gjelder særlig når bygget nærmer seg slutten på byggefasen for eksempel da de tekniske installasjonene ikke er idriftsatt. Det er av stor viktighet at sikkerheten blir tatt vare på gjennom kontroll og vurdering av risiko. Det må sikres at det er utarbeidet rutiner for: Renhold på byggeplass Lagring av brennbare bygningsmaterialer Lagring av brannfarlig gass og væsker Varme arbeider (bruk av acetylen og propan) Bruk av byggtørker og annen bygningsoppvarming Regulering av tillatelse til røyking/forbud mot røyking Bruk av midlertidige kokesteder herunder sikring av bl.a. kaffetraktere etc. Midlertidig utplassering av slokkeutstyr. Håndslokningsutstyret skal være merket. Tilgjengelighet til slokkevann for brannvesenet Kontrollrunder også utenom normalarbeidstid Atkomstmuligheter for brannvesenet i byggeperioden (gjelder både permanente og midlertidige bygninger) må avklares og samordnes til en hver tid.

26 26 8 Referanser [1] Lov om vern mot brann, eksplosjon m.v., nr. 20 av 14 juni 2002 [2] Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, nr 847 av 26. juni 2002 [3] Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, februar 2004 [4] Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven),nr. 48 av 26. juni [5] Forskrift om tekniske krav til byggverk, nr. 489 av 26. mars 2010 [6] Veiledning om tekniske krav til byggverk, lastet ned fra BE [7] Brannbelastning i bygninger, beregninger og statiske verdier, NBI blad [8] Melding HO-2/98 Brannalarm [9] Melding HO-3/2000 Røykventilasjon Temaveiledning, Statens bygningstekniske etat [10] NS :2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk Del 1: Planlegging og utforming. [11] Forsikringsselskapenes godkjennelsesnevnd (FG), Regler for automatiske brannalarmanlegg 2. utgave, oktober 2007 [12] NS-EN 12845: A2:2009 Faste brannslokkesystemer Automatiske sprinklersystemer Dimensjonering, installering og vedlikehold.

27 27 9 Tegninger Denne rapporten skal ses i sammenheng med følgende branntegninger. Navn Tegning nr. Revisjon Datert Branntegning 1. etasje BR Branntegning 2. etasje BR