Containere/krokcontainere/ vekselflak

Transkript

1 Containere/krokcontainere/ vekselflak Hva er containere/krokcontainere/vekselflak etter vegtrafikklovgivningen?

2 Regnes etter vegtrafikklovgivningen som: Gods I denne presentasjonen skal vi se på hva som regulerer sikring av gods på kjøretøy. Vi starter med rettskildene som regulerer området og går så gjennom de enkelte regelverk og ser på hva de inneholder.

3 Krokløftsystem

4 Rettskilder Vegtrafikkloven Forskrift om bruk av kjøretøy Kjøretøyforskriften Maskinforskriften Standarder EU, Best practice Oppsummering Arne Larsen Island - Vegdirektoratet

5 Vegtrafikkloven 1. Lovens område. Denne lov gjelder all trafikk med motorvogn. Den gjelder også annen ferdsel, men da bare på veg eller på område som har alminnelig trafikk med motorvogn. Trafikk eller ferdsel omfatter i denne lov også opphold på veg eller på område der det er alminnelig adgang til og vanlig å kjøre med motorvogn Arne Larsen Island - Vegdirektoratet

6 Vegtrafikkloven 3. Grunnregler for trafikk Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

7 Vegtrafikkloven 13. Krav til kjøretøyer og bruk av kjøretøyer Kjøretøy skal være bygget, innrettet, utstyrt og vedlikeholdt slik at det kan brukes uten å volde unødig fare eller ulempe og uten å skade veg. Departementet gir nærmere bestemmelser om bruk, og om konstruksjon, innretning, vekt, mål og utstyr, herunder verneutstyr, m.m. for de forskjellige grupper av kjøretøyer, og om last og antall personer kjøretøyet kan føre.

8 Vegtrafikkloven 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m. Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet. Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand.

9 Forskrift om bruk av kjøretøy Kapittel 3. Personer, gods 3-2. Plassering og sikring av gods 1. Gods skal være plassert slik at føreren har tilstrekkelig utsyn og ikke hindres i å manøvrere forsvarlig. Verken påbudt lys eller kjennemerke må være tildekket. 2. Godsets vekt skal være mest mulig jevnt fordelt på hjul på samme aksel og hensiktsmessig fordelt mellom akslene. Minst 20 % av kjøretøyets aktuelle totalvekt skal hvile på styrende hjul.

10 Forskrift om bruk av kjøretøy Kapittel 3. Personer, gods 3-2. Plassering og sikring av gods 3. Godset skal være sikret slik at det ikke volder skade eller fare, sleper på vegen, faller av kjøretøyet eller framkaller unødig støy. Det samme gjelder kjetting, tau, presenning eller annet festemiddel. Ved transport av plater med større bredde enn lastbæreren, skal skråstilt lastestativ benyttes, slik at lasten kan holdes innenfor kjøretøyets bredde.

11 Forskrift om bruk av kjøretøy Kapittel 3. Personer, gods 3-3. Nærmere om sikring av gods I tillegg til bestemmelsene i foregående paragraf gjelder følgende for motorvogn eller tilhenger. Unntatt er transport av gods med motorsykkel, moped, beltekjøretøy eller innvendig i personbil: 1. Anordning som begrenser godsrom, skal være påsatt og forsvarlig sikret under kjøring. Godsbærer skal være festet til kjøretøyet på slik måte at den ved full belastning kan tåle det som kreves etter nr. 2 nedenfor. Gods som kan støve, ryke eller virvle av kjøretøyet, skal være fuktet, dekket med presenning eller nett eller på annen måte være hindret fra å forlate kjøretøyet under transport. Dette gjelder ikke ved transport av massegods og samtidig spredning, f.eks. ved grusing av veg.

12 Forskrift om bruk av kjøretøy Kapittel 3. Personer, gods 3-3. Nærmere om sikring av gods 2. Under transport skal gods på kjøretøy være sikret slik at ingen del av godset kan forskyve seg eller falle av. Sikring skal minst kunne tåle følgende krefter: a) Framover langs kjøretøyet: Kraft lik hele godsets vekt. b) Bakover og på tvers av kjøretøyet: Kraft lik halve godsets vekt. c) Framover langs tilhenger trukket av traktor eller motorredskap som er konstruert for fart ikke over 30 km/t: Kraft lik halve godsets vekt.

13 Forskrift om bruk av kjøretøy Kapittel 3. Personer, gods 3-3. Nærmere om sikring av gods Gods skal være sikret ved låsing, stenging eller surring eller ved kombinasjon av disse metoder. Gods kan være sikret på annen måte hvis det ved beregninger eller praktiske prøver kan sannsynliggjøres at den anvendte metode oppfyller kravene i denne paragraf. Hvis det er mulig på grunn av godsets beskaffenhet og dimensjoner, skal surring på kjøretøy med åpent godsrom anbringes innenfor sidelemmer eller liknende. Er dette ikke mulig, må alle deler av surringen være festet slik at løse ender ikke kan skade annen trafikant.

14 Forskrift om bruk av kjøretøy Kapittel 3. Personer, gods 3-3. Nærmere om sikring av gods 3. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke utenfor veg som er åpen for alminnelig ferdsel dersom godset likevel er forsvarlig sikret.

15 Kjøretøyforskriften Kapittel 45. Lastsikringsutstyr Lastsikringsutstyr 1.Bestemmelsene i denne paragraf gjelder løst og fastmontert lastsikringsutstyr for motorvogn og tilhenger. Unntatt er sikringsutstyr for to- eller trehjuls motorvogn og beltekjøretøy og for innvendig last i personbil. Fra 29. april 2009 gjelder denne paragraf ikke for bil og tilhenger til bil.

16 Forskrift om maskiner Forskriften er fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven og produktkontrolloven. Forskriften omfatter dermed alle maskiner, enten de brukes i arbeidslivet eller av private brukere. 15. Tilsyn m.m. Innenfor sine respektive ansvarsområder fører Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Petroleumstilsynet eller den de gir myndighet, tilsyn med at forskriften overholdes

17 Forskrift om maskiner Transportmidler reguleres i egne lover og forskrifter. Kjøretøy som utelukkende er ment å brukes til transport av personer og gods på offentlig vei, er regulert av Krav til kjøretøy forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) Forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil Tekniske innretninger og utstyr som bygges eller monteres på kjøretøy, og som ikke er integrert i kjøretøyets transportfunksjon, omfattes av maskinforskriften eller forskrift om tekniske innretninger.

18 Forskrift om maskiner I samarbeid med Vegdirektoratet og Bransjeforening for påbygg i Norge har man kommet fram til at følgende utstyr skal betraktes som maskiner som omfattes av maskinforskriften: automatisk styrt asfaltkapell, bakløfter, bergingsbiler, betongmikser, betongpumpebil, brannpåbygg og egne aggregater, bulkbiler, containerløfter, feie- og blåsemaskiner, flistipp, forskyvbart tak på skap, graveaggregater hydraulisk/elektrisk/luftoperert tildekning av last, hydraulisk kassettsystem hydraulisk operert biltransport-påbygg, hydraulisk sprederlemløft, hydraulisk/luft-operert lem på siden og bak, hydraulisk/luftoperert hurtiglås,

19 Forskrift om maskiner Fortsetter: hydraulisk/pneumatisk hev/senk av tak på skap, innretning for personløfting bygd på bil/henger kjøleaggregat, kran, lastbærerløft, lastveksler, luft/hydraulisk forskyvbart utstyr, påkjøringsramper med hydraulisk løft, roterende kjetting, slamsuger søppelkomprimator/søppelbil, tankpåbygg, tipp, toplanskap, vinsjer, visir m.m.

20 Standarder På bakgrunn av bortfallet av kjøretøyforskriftens kapittel 45 er det ingen spesielle krav til hva lastbærer skal tåle og hvordan den skal være utformet med hensyn til sikring av gods. Kun generelle krav. Likevel finnes det standarder som påbygg er bygget etter og som definerer hvordan påbygg skal være med hensyn til sikring av gods.

21 Krokcontainer Krokcontainere kommer i en rekke utførelser og gjør bilen mer anvendelig. Containerne og påbygg bygges etter en rekke forskjellige standarder som ikke er sammenfallende. SS DIN 30722, SFS 4417, CHEM (Multilift 2009) NF R17-108, DIN Standardene skal oppfattes som retningslinjer for konstruksjon og bygging, men fordi de ikke er forskriftsfestet regelverk kan de fravikes.

22 Ulykker med krokcontainertransport SHT har på bakgrunn av flere ulykker med krokcontainertransport laget to rapporter; 1. Rapport vei 2011/03 RAPPORT OM VOGNVELT MED PÅFØLGENDE KOLLISJON MED PERSONBIL PÅ E6 I GRONG 12. AUGUST Rapport vei 2012/03 TEMARAPPORT OM SIKKERHETSKRITISKE FORHOLD VED KROKCONTAINERTRANSPORT 3. I begge rapportene har SHT kommet med sikkerhetstilrådninger bla. til Statens vegvesen.

23 Sikkerhetstilråding VEI nr. 2011/04T XX AS har etablert et styringssystem for ivaretakelse av kvalitet, miljø og sikkerhet. SHT vurderer dette som et positivt bidrag til sikkerheten. Undersøkelsen har likevel avdekket at det mangler risikovurderinger for bruk av transportutstyr, arbeidsplan for oppdrag, samt konkrete arbeidsbeskrivelser for bruk av transportutstyr for den aktuelle transporten. SHT tilrår at XX AS forbedrer sitt sikkerhetsstyringssystem knyttet til transport av krokcontainere på vei.

24 Sikkerhetstilråding VEI nr. 2011/05T I en høyrekurve veltet vogntogets tilhenger over i motgående kjørefelt i en hastighet som lå under fartsgrensen. Undersøkelsen har vist at ulykkesvogntoget som besto av lastebil og påhengsvogn med relativt høyt lastet container hadde utfordringer knyttet til stabilitet. SHT vurderer at det er grunnlag for å se nærmere på stabilitetsegenskapene på denne vogntogtypen med norske vekter og dimensjoner. SHT tilrår at Statens vegvesen vurderer å innføre reguleringer eller andre tiltak som kan redusere risikoen for velt med utsatte kombinasjoner av kjøretøy og lastbærere.

25 Sikkerhetstilråding VEI nr. 2011/06T Fartsgrensen var på ulykkestidspunktet nylig hevet til 80 km/t etter å ha vært redusert til 70 km/t i en periode på grunn av utbedringsarbeid. Veien framsto som ikke ferdig og var ikke i samsvar med standarden på tilgrensende strekninger med veioppmerking. Begrunnelsen for opphevelsen av den nedsatte fartsgrensen er utydelig dokumentert av Statens vegvesen og beslutningen synes ikke å harmonere med veiens faktiske tilstand da ulykken skjedde. SHT tilrår at Statens vegvesen iverksetter tiltak for å forbedre kvalitet og oppfølging av midlertidige trafikkreguleringer ved arbeid på vei.

26 Sikkerhetstilråding VEI nr. 2011/06T Fartsgrensen var på ulykkestidspunktet nylig hevet til 80 km/t etter å ha vært redusert til 70 km/t i en periode på grunn av utbedringsarbeid. Veien framsto som ikke ferdig og var ikke i samsvar med standarden på tilgrensende strekninger med veioppmerking. Begrunnelsen for opphevelsen av den nedsatte fartsgrensen er utydelig dokumentert av Statens vegvesen og beslutningen synes ikke å harmonere med veiens faktiske tilstand da ulykken skjedde. SHT tilrår at Statens vegvesen iverksetter tiltak for å forbedre kvalitet og oppfølging av midlertidige trafikkreguleringer ved arbeid på vei.

27 Sikkerhetstilråding VEI nr. 2012/07T Undersøkelsen har vist at de fleste krokcontainere som benyttes i Norge er bygget etter svensk standard SS3021, men det eksisterer likevel ikke en harmonisert og felles standard. Krokcontainere kan derfor bygges etter ulike standarder og kunders ulike behov. SHT vurderer i likhet med Påbyggergruppen i Norsk Industri at fokus på standarder og dimensjoner, samt forbedret merking av krokcontainere kan bidra til bedre sikkerhet for slike transporter. Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen som tilsynsmyndighet iverksetter tiltak som sikrer at krokløftpåbygg og krokcontainere som brukes sammen er bygget etter samme standard, eller at det på annen måte kan dokumenteres at de er tilpasset hverandre eller forsvarlig sikret.

28 Sikkerhetstilråding VEI nr. 2012/08T Krokcontainere regnes som last etter forskriftene. Hverken Arbeidsmiljøloven eller Vegtrafikkloven med underliggende forskrifter sikrer myndighetstilsyn med slikt utstyr. Fra 29. april 2009 ble lastsikringsutstyr tatt ut som kontrollpunkt i periodisk kjøretøykontroll. SHT mener at en systematisk oppfølging av krokcontaineres (og påbyggs) tilstand utgjør en viktig barriere for sikkerhet med slike transporter. Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen i samarbeid med Arbeidstilsynet etablerer systematisk oppfølging av tilstand på krokcontainere, påbygg og innfestingspunkter.

29 Sikkerhetstilråding VEI nr. 2012/09T «Best practice guidelines on cargo securing» er en tilgjengelig veiledning for privat og yrkestransport knyttet til sikring av last. Låser og festeanordninger for krokcontainer dekkes i liten grad av denne. Det er derfor viktig at ved daglig kontroll av innfesting at fører har fått god opplæring, at han/hun har en viss teknisk innsikt og at det er avsatt tilstrekkelig tid og riktige hjelpemidler til dette. Gode rutiner i forbindelse med dette kan være avgjørende for sikkerheten til transporter med krokcontainere. Statens havarikommisjon for transport tilrår at NLF eventuelt sammen med andre relevante organisasjoner og virksomheter iverksetter tiltak som kan bidra til at daglig sjåførkontroll ved krokcontainertransport gir et forbedret sikkerhetsnivå.