HAR DU KREVD REFUNDERT 25% AV ALLE DINE ADVOKAT HONORAR!

Transkript

1 HAR DU KREVD REFUNDERT 25% AV ALLE DINE ADVOKAT HONORAR! Har ditt firma i løpet av de siste årene måttet bruke advokat for å bistå deg i skatte- eller avgiftssaker? Da har du sikkert betalt dine advokat honorarer med glede - men er kanskje ikke like glad når du har levert kvitteringen til din regnskapsfører? Hvorfor ikke? Nei fordi at det offentlige ikke anser dette som fradrags berettigede kostnader - de viser naturligvis til skatteloven punktum hvor det heter at " Det gis fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt". Hva da dersom du har engasjert advokat for å bistå deg i spørsmål overfor ligningskontoret eller Fylkesskattesjefen? Eller at du har måttet forsvare dine interesser i retten? Spørsmålet er for det første om det er rettslig er adgang til å kreve fradrag for dine utgifter til juridisk bistand mv. i forbindelse med klagesager og rettssaker om ilignet skatt og avgifter. Skattemessig sett. Dette spørsmålet ble behandlet av Høyesterett i 2005 i sak som flere oljeselskaper hadde anlagt mot Staten. (HR A) Det fremgår av dommen at "Lagmannsrettens flertall kom til at skatteloven første ledd og skatteloven første ledd måtte forstås slik at siden betaling av skatt ikke er en kostnad til inntektens ervervelse, kan utgifter til bistand i forbindelse med etterfølgende klage eller rettssak ikke anses for å være pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Mindretallet kom - under tvil - til at loven med forarbeider ikke ga noen klar løsning, at verken ligningspraksis eller juridisk teori ga sikre holdepunkter, og at det derfor måtte bli avgjørende at utgifter til å få endelig fastsatt riktig skatt er en integrert og nødvendig del av virksomheten." Det var følgelig en dissens i Borgarting lagmannsrett - og mindretallet kom her til at også kostander til juridisk bistand måtte være fradragsberettiget dersom de var pådratt med sikte på å få fastsatt riktig skatt. Flertallet mente at slike kostnader ikke var pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Hva sa så Høyesterett om dette?

2 Saken for Høyesterett gjaldt fradrag for omkostninger pådratt etter at ordinær ligning er avsluttet. Men førstvoterende fant også grunn til å si noe om den skattemessige behandling av ligningstilknyttede kostander forut for dette tidspunkt. Førstvoterende sier bl.a.: Sitat: "Jeg har på dette grunnlag vanskelig for å følge statens syn om at kostnader forbundet med å frembringe grunnlag for den ordinære ligning av selskapets virksomhet prinsipielt ikke er fradragsberettiget. Selskapet har en straffesaksjonert plikt til å fremskaffe regnskapsmessige og annet nødvendig grunnlag for beregningen av skatt av dets virksomhet. Uriktige eller ufullstendige opplysninger kan medføre ileggelse av tilleggsskatt. Det er derfor ikke mulig å drive virksomhet uten i større eller mindre grad å pådra seg utgifter i forbindelse med ligningen. De er knyttet til den inntektsbringende virksomhet som sådan. Da må det etter min mening følge av skattelovens nevnte hovedregel at utgiften er fradragsberettiget, så fremt den faktisk er oppofret. Jeg kan såleds ikke se at det kan være et absolutt vilkår for fradragsrett at kostnaden er egnet til å påvirke en skattepliktig inntektsstrøm direkte. " sitat slutt. Førstvoterende argumenterer her følgelig for at også kostnader til advokat før en ligningsbehandling er fradragsberettiget. Dette i motsetning til ligningsetatens egen praktisering av fradragsretten i slike saker. Viser her bl.a. til ligningsabc 2005 side 377 hvor det heter at: "Skatteyters kostnader i forbindelse med fastsettelse av, klage på eller rettssak om skatt/trygdeavgift og grunnlagene for disse, er ikke fradragsberettiget. " LigningsABC for 2005 er uendret på dette punkt fra og har vært slit formulert i alle år. Ut fra HR-dom, hvor denne problemstillingen drøftes, er førstvoterende rimelig klar på at slike kostander til bistand før en rettssak er fradragsberettiget jf. skatteloven 6-1 dersom de generelle vilkår for fradrag er oppfylt. Dersom man legger til grunn uttalelsen til førstvoterende - så er Skattedirektoratet av en annen oppfatning. Imidlertid har neppe Skattedirektoratet kunnet hensyn ta denne dommen da utgaven for 2005 ble utferdiget - og det meste er uansett en kopi av de tidligere utgavene. Det er således usikkert om Skattedirektoratet nå vil endre sin rettsoppfatning om fradragsrett i tråd med uttalelsen til førstvoterende i HR i ovennevnte sak. I så fall vil det være en svært viktig prinsipiell endring - og vil bety millioner av sparte skattekroner for næringslivet! Advokat bransjen omsatte for 7,9 mill i og det er sannsynlig at store deler av dette beløpet er brukt til å forsvare bedriftene mot "grådige" statsansatte ligningsfunksjonærer! Med 28% spart skatt betyr det millioner, eller kanskje milliarder, av kroner i spart skatt!

3 Advokatforeningens leder har i sin årstale i 2006 rettet søkelyset mot rettssikkerhet i forvaltningen - og bl.a. pekt på at Staten vinner oftere saker i Høyesterett enn det private motparter gjør. (Det offentlige for medhold i 60% av sakene). Etter vår erfaring som skatteadvokat - vil vi påstå at det er svært mange saker hvor de skattepliktige selskapene/næringsdrivende ikke bruker ressurser og advokatbistand for å "sloss" mot et stadig mektigere ligningsvesen. Og en av grunnene er åpenbart at ligningspraksis er at omkostninger til advokat bistand ikke er fradragsberettiget skattemessig. Noe som medfører at risikoen blir så stor at mange bare velger å "bite i det sure eplet" i stedet for å få belyst grundig sin sak ved hjelp av advokater. Uttalelsen fra førstvoterende i HR. vil her kunne være det første skritt til at også nå ligningsmyndighetene må endre på sin langvarige, og urimelige, praksis med å nekte fradrag for omkostninger i forbindelse med klage på ligningen etc. Også ut fra rettssikkerhets betraktninger er det bra at ligningspraksis nå blir endret. Vår oppfordring til deg er således å kreve skattemessig fradrag for alle kostnader til advokat bistand man har hatt før en ligningsbehandling - er fradragsberettiget. Grunnlaget for kravet er den tolkning av skatteloven 6-1 som førstvoterende la til grunn i HR A. Da denne saken gjaldt rett til fradrag for saksomkostninger - må dommen således tillegges stor betydning. Hvorvidt Staten vil endre på sin praksis, på bakgrunn av denne dommen, vil bare fremtiden vise. Vi ser ikke bort fra at Staten i denne saken, som i andre saker, ikke gir opp kampen om skattekronene uten sverdslag Men - denne gangen har de oddsen mot seg! Det som HR. i denne saken tok stilling til - var imidlertid om man kunne kreve fradrag for utgifter til juridisk bistand mv. i forbindelse med klagesaker og rettssaker om ilignet skatt. Førstvoterende skriver bl.a. at sitat: " Så vel teorien som forvaltingspraksis og underrettspraksis synes å hvile på den grunnleggende betraktning at fordi skatt ikke er en fradragsberettiget utgift, er heller ikke utgifter til å bestride ligningen det. Som det fremgår av mine bemerkninger om forståelsen av tilknytningskriteriet i skatteloven 6-1, finner jeg denne betraktning noe snever. Det er like fullt slik at mens lovens grunnleggende kriterium for fradragsrett - tilknytningskriteriet - tilsier at fradrag bør innrømmes for kostnader forbundet med angrep på ordinær ligning, taler ligningspraksis, administrative uttalelser og juridisk teori mot denne løsning, stort sett med utvilsom klarhet og konsekvens". I sin konklusjon skiver førstvoterende at - sitat: " I min samlede vurdering er jeg etter dette komet til at det i fravær av klare holdepunkter i skatteloven er vanskelig å sette til side den regel som synes ganske uforbeholdent fastslått i ligningspraksis, administrative uttalelser og skatterettslig litteratur, og som ikke entydig strider mot de aktuelle reelle hensyn." sitat slutt.

4 HR- dom står følgelig fast at selskaper ikke kan kreve fradrag for advokatbistand ifm. utgifter til juridisk bistand mv. i forbindelse med klagesaker og rettssaker om ilignet skatt. Imidlertid er førstvoterende av den oppfatning av at utgifter til bistand før en rettssak er fradragsberettiget. Ut fra gjeldende ligningspraksis har således ikke næringsdrivende/selskaper krav på skattemessig fradrag for advokat honorarer ifm. rettssak mot Staten jf. dom i HR: Imidlertid er det et spørsmål om den næringsdrivende kan kreve fradrag for mva. på 25% i forbindelse med at det er betalt advokat honorarer! Dette spørsmålet ble av Norproff Advokatfirma AS tatt opp med Rogaland fylkesskattekontor i oktober Saksbehandler skriver da bl.a. følgende, sitat: "I foreliggende sak reises spørsmål om enkeltpersonforetaket NN har fradragsrett for inngående avgift for advokatbistand i anledning skattesak. Advokatkostnadene er pådratt av NN`s avgiftspliktige lastebilnæring, og vil således være fradragsberettiget i henhold til merverdiavgiftsloven 21." Når det gjelder sakskostnader tilkjent av retten, er dette å anse som en erstatning i merverdiavgiftslovens forstand. Dersom NN blir tilkjent erstatning som nevnt, har enkeltpersonforetaket fradrag for inngående merverdiavgift på advokathonorarer, " sitat slutt. Som ytterligere rettslig begrunnelse for sitt standpunkt, viser Rogaland fylkesskattekontor v/avdelingssjef avgiftsavdelingen til brev fra Skattedirektoratet av 29.mai 2002 til Den Norske Advokatforening s. 2 punkt 3 og Merverdiavgiftshåndboken 4.utgave 2006 pkt Videre viser Rogaland fylkesskattekontor v/avd.sjef avgiftsavdelingen til Gjems- Onstad/Kildahl, MVA-kommentaren "2002 s.332 siste avsnitt. Ut fra ovennevnte er det således fastslått at næringsdrivende kan trekke fra merverdiavgift på salærkrav fra advokater i forbindelse med rettssaker mot Staten. Det må være den største GAVE PAKKE som er gitt til det Næringslivet i Norge siden krigen! På vegne av våre klienter er vi svært glad for denne presiseringen og avklaringen. Det må herunder bemerkes at Norproff Advokatfirma AS bestred overfor Rogaland fylkesskattekontor at man hadde rett til fradrag av merverdiavgiftsbeløpet - og spesielt så lenge dette ikke skattemessig er fradragsberettiget.

5 Rogaland fylkesskattekontor er imidlertid av en annen oppfatning - og har også bekreftet sitt syn skriftlig overfor Norproff Advokatfirma AS. Bakgrunn for at Norproff Advokatfirma AS ønsket en avklaring, var at spørsmålet var oppe i en sak for Dalane tingrett hvor dette ble påpekt. Statens prosessfullmektig oversendte brevet fra Rogaland fylkesskattekontor til Dalane tingrett, som i sin domsslutning la til grunn at utredning fra Rogaland fylkesskattekontor måtte anses som gjeldende rett. For å ytterligere å skyve all tvil til side - ble Rogaland fylkesskattekontor sin ligningspraksis tatt opp med Skattedirektoratet i brev av av Norproff Advokatfirma AS. Skattedirektoratet har ikke funnet det påkrevd å besvare denne henvendelsen. Norproff Advokatfirma AS sendte et nytt brev den i saken. Norproff Advokatfirma AS har tilbudt seg å betale for en forhåndsuttalelse i saken. dersom Skattedirektoratet anså praksisen fra Rogaland fylkesskattekontor som feil. Skattedirektoratet har ikke funnet grunn til å besvare våre brev på noe tidspunkt, til tross for at de var kjent med at saken hadde betydning for sak som var til domsavsigelse ved Dalane tingrett. Skattedirektoratet har således, med sin passivitet overfor Norproff Advokatfirma AS, utvilsomt godtatt den ligningspraksis som Rogaland fylkesskattekontor i brev har bekreftet overfor Norproff Advokatfirma AS - og som bl.a. er begrunnet i brevet fra Skattedirektoratet til advokatforeningen den Norproff Advokatfirma AS har ikke tidligere vært kjent med hvordan Rogaland Fylkesskattekontor har praktisert det når næringsdrivende har krevd fradrag for mva. i tilknytning til en skattesak/avgiftssak. Det er naturligvis høyst påregnelig at Rogaland fylkesskattekontor har informert en rekke andre selskaper og offentlige institusjoner om denne endring av praksisen siden mai Vi er imidlertid opptatt av åpenhet og offentlighet i den offentlige forvaltning - og vil av den grunn publisere dette. Kanskje er det noen selskaper som ikke har vært klar over dette siden og hvor Fylkesskattesjefen sine ansatte heller ikke har gjort skatteyter oppmerksom på dette! I så fall har dere en jobb å gjøre før regnskapet for 2006 blir avsluttet! Dersom ikke din revisor godtar dette - så kan du bare ta med dette brevet til ham. Ut fra dokumentasjonen i saken må dette ha vært en praksis om Rogaland fylkesskattekontor har fulgt siden mai da brevet fra Skattedirektoratet ble skrevet. Dersom ditt firma har hatt rettssaker etter denne perioden - så åpner dette også mulighet for at du nå for 2006 ettertid kan kreve tilbakebetalt merverdiavgiftsbeløpet i sin helhet! I praksis fører man da beløpet direkte mot konto 2710 i regnskapet. Det er sikkert også mange som leser dette - men som tenker at de har kastet kvitteringen siden dette det ikke var fradragsberettiget - da er det ikke poeng å ta det med i regnskapene! Men også her er det håp; ta kontakt med din advokat, få en kopi av fakturaen og ring banken! Banken kan fremskaffe kopi av din betaling - og da er det bare å løpe til din regnskapsfører å be ham om å føre dette i regnskapet for 2006 slik at merverdiavgiften blir refundert.

6 Du kan kreve refundert 25% i mva. på advokat honoraret - også i skatte og avgiftssaker! Dersom et firma, eller næringsdrivende, ønsker å bringe inn et vedtak fattet av ligningsmyndighetene, ligningsnemda, overligningsnemda eller Fylkesskattesjefen sak for retten - er dette en stor risiko å ta. Men Til slutt: pass på og sjekk om din regnskapsfører har krevd refundert 25% i mva av dine kostnader! Hvis dette ikke er gjort - så er herved årets julepresang til næringslivet avlevert..