Armering (8) Kursdagene i Trondheim Steinar Helland 1

Transkript

1 Armering (8) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1

2 Armeringsstål hva er det? CEN har i en årrekke forsøkt å skrive en felleseuropeisk standard for armeringsstål. De klarete omsider å utgi EN 10080: 2005 Armeringsstål Sveisbar armering Del 1. Generelle krav Inneholder noen generelle krav til legering, dimensjoner og kammer, samt generelle krav til hvordan en tester strekkfasthet, arbeidsdiagram, utmatning, bøybarhet, heft 2

3 EN inneholder ingen klasser Det er håpløst for en konstruktør å forholde seg til alle kombinasjoner av egenskaper. Italia klagde over at standarden ikke ga krav til armering for konstruksjoner utsatt for jordskjelv Kommisjonen trakk derfor tilbake muligheten for å CE-merke armering etter EN

4 Dette var en umulig situasjon for TC-250/SC-2 som skrev Eurokode-2 Eurokode-2, tillegg C, har derfor foreslått en klassifisering av armeringsstål med hensyn til duktilitet (A, B og C-kvalitet). Standard Norge har derfor utgitt NS 3576 som angir klasser for fasthet/duktilitet B500NA B500NB B500NC Nettarmering 4

5 Flytegrense B 500 N C Duktilitetsklasse Norge Betegnelse etter NS

6 Duktilitetsklasse Agt Rm/Re B500NA 2.5% 1.05 B500NB 5.0% 1.08 B500NC 7.0% og 8.0% 1.12 og

7 Det finnes en rekke nasjonale varianter av NS 3576 i Europa. De fleste har tatt utgangspunkt i Eurocode-2 / tillegg C Totalt er det derfor mellom 100 og 150 klasser armeringsstål på det europeiske markedet. sertifiserer i alt 11 verk i Europa for leveranser etter NS

8 TEK krever at armeringen levert fra stålverket er sertifisert etter system 1+ NS-EN / NS-EN krever at produksjonsunderlaget skal angi hvilken armeringskvalitet (klasse) som skal benyttes. NS-EN sier at armering etter NS 3576 er OK, men krever ikke at armeringen er i overensstemmelse denne 8

9 Dominerende leverandør i Norge er Celsa Armeringsstål as i Mo i Rana. De produserer armering av skrapjern. De benytter «Tempcore» prosess, dvs en spesiell varmebehandling som resulterer i et duktilt stål: B500NC Siden denne kvaliteten dominerer i det norske markedet beskriver «alle» rådgivere denne kvaliteten enten de trenger det eller ikke 9

10 Ved import av armeringsstål eller armerte betongelementer er armeringen ofte sertifisert etter DIN 488 DIN 488: 2009 tar også utgangspunkt i EN og Eurocode-2/tillegg C DIN 488 har imidlertid bare klasser for A og B duktilitet (B500A og B500C) Ønsker entreprenøren å benytte A eller B kvalitet der hvor C kvalitet er beskrevet, må dette tas opp med den prosjekterende og produksjonsunderlaget må oppdateres. 10

11 Bearbeiding av armeringen. Elementfabrikker og armeringsverksteder får ofte dimensjoner opp til 14 mm levert på kveil. Prosessen med å rette fra kveil påvirker stålets egenskaper. Det rettede stålet må derfor testes på nytt (eller andre kontrollorgan) må sertifisere denne prosessen «retting fra kveil» 11

12 Videre bearbeiding av armeringsstenger og armering rettet fra kveil Byggeforskriftene (SAK 10 og TEK 10) krever at alle byggevarer skal underlegges kontroll og samsvarserklæring. Ferdig kappet og bøyet armering som ankommer en byggeplass er en «byggevare» og skal være sertifisert av et Teknisk Kontrollorgan. Bl.a. GlobeCert AB, Norcert AB, Cares UK og Kontrollrådet tilbyr slik sertifisering Bare noen norske armeringsverksteder har dette i orden 12

13 Reglene for bearbeiding av armeringsstål finnes i NS-EN 13670, supplert med informasjonen som skal gis i produksjonsunderlaget. Viktige punkter: Dordiametre (skal være gitt på bøyelistene) sveising (heft- eller konstruktivet) Kvalitetsikringssystem kompetanse 13

14 Arbeide på byggeplassen SAK «Ansvarlig utførende» «å melde fra til ansvarlig søker der utførende oppdager at prosjekteringen er mangelfull, motstridende eller feilaktig etter krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven» Dvs at entreprenøren skal kontrollere produksjonsunderlaget (tegninger, bøyelister) NS 3405 «Norsk bygge- og anleggskontrakt» 21.1 krever det samme 14

15 Arbeide på byggeplassen Reglene står i NS-EN Alle jernbindere som jobber selvstendig skal kontrollere seg selv fortløpende, «basiskontroll». Entreprenøren skal ha en «intern systematisk kontroll» (KS system som involverer flere personer) Byggherren skal organisere «Kontroll i regi av byggherren» Byggherren skal organisere «Uavhengig kontroll» (SAK 10) 15

16 NS-EN NA Hvem som er involvert i kontrollen i de 3 utførelsesklassene Byggeforskriftenes krav til Uavhengig Kontroll Kontroll i regi av byggherren Utførelsesklasse X (bekreftelse på at kontrollen etter NS-EN er utført) X X (lite (større omfang) omfang) Hvem? 3. part 2. part evnt. (3. part) Entreprenørens interne systematiske kontrol X (vanlig omfang) X (større omfang) 1. part Operatørens egenkontroll (basiskontroll) X (kontroll av alt) X (kontroll av alt) X (kontroll av alt) 0. part 16

17 NS-EN NA Hvem som er involvert i kontrollen i de 3 utførelsesklassene Byggeforskriftenes krav til Uavhengig Kontroll Kontroll i regi av byggherren Utførelsesklasse X (bekreftelse på at kontrollen etter NS-EN er utført) X X (lite (større omfang) omfang) Ble utsatt til Hvem? 3. part 2. part evnt. (3. part) Entreprenørens interne systematiske kontrol X (vanlig omfang) X (større omfang) 1. part Operatørens egenkontroll (basiskontroll) X (kontroll av alt) X (kontroll av alt) X (kontroll av alt) 0. part 17

18 Arbeide på byggeplassen Det kreves at det utarbeides en kontrollrapport. Dvs at det skal kunne sannsynliggjøres i ettertid at operatørens egenkontroll (basiskontrollen) er utført. Kontrollrapport og underlag skal arkiveres av entreprenør i minst 5 år etter avsluttet anlegg. 18

19 Arbeide på byggeplassen Sveising: NS-EN ISO «lastbærende sveiser» NS-EN ISO «Heftsveising» Krever sveiseprosedyrer Krever sveisekoordinator Krever godkjente sveiseoperatører De færreste anleggene i Norge har dette på plass i dag 19

20 Arbeide på byggeplassen Kompetansekrav til: Produksjonsleder / Kontroll-leder Formann Operatør som arbeider selvstendig (bas) Sveisekoordinator Sveiseoperatør 20

21 Forspenning 21

22 Problemer pga korroderte kabler Parkeringshus i Nord-Amerika 22

23 Problemer pga korroderte kabler River Schelde bridge, Belgia Kollapset i

24 Problemer pga korroderte kabler Mid-Bay bridge, Florida m lang bro, bygd i 1993 Avrustet kabel i

25 Problemer pga korroderte kabler Sunshine bridge, Florida - Åpnet i 1987 Reparert for 75 mill NOK i 2000 pga korroderte kabler 25

26 Problemer pga korroderte kabler San Stefano bridge, Italy Kollapset i

27 I 1992 nedla britiske transportmyndigheter forbud mot bruk av etterspente konstruksjoner Bro: Brickton Meadows, Hampshire kollaps 1967 Bro: Ynes-y-Gwas, Wales kollaps 1985 Manglende korrosjonsbeskyttelse 27

28 Stikkprøvekontroll av spennkabler i 447 britiske broer ingen porer 47 % ingen injisering 12 % store porer 9 % middels porer 9 % sterk korrosjon 2 % moderat korrosjon 8 % små porer 23 % ingen korrosjon 48 % litt korrosjon 42 % 28

29 Stikkprøvekontroll av spennkabler i 10 østeriske broer porer 24 % ingen porer 76 % 2 % hadde moderat eller lokal korrosjon 29

30 Britiske Concrete Society sammen med vegmyndighetene nedsatte et ekspertutvalg Anbefalingene i CS publication 47:1996 Durable post-tensioned concrete bridges var grunnlaget for igjen å tillate bygging av slike konstruksjoner i 1996 CS publ. No 47 har siden vært basis for arbeidet på dette feltet internasjonalt 30

31 Internasjonalt har arbeidet foregått innen fib, IABSE og CEN samt i USA og Japan En del av dette kom med i NS NS-EN NA representerer det som i dag betraktes som beste teknologi internasjonalt. 31

32 NS-EN NA kapitel 7, Forspenning Generelt Materialer Aktivitetene på byggeplass Veiledning (informativt tillegg E) Sjekkliste for den prosjekterende (informativt tillegg A) 32

33 7.1 Generelt (1) Følgende krav gjelder for spennarmerte betongkonstruksjoner med: a) føroppspente forspenningssystemer med heft; b) etteroppspente forspenningssystemer med heft; c) etteroppspente forspenningsystemer uten heft, enten spennenheten ligger innstøpt eller er eksterne i forhold til betongtverrsnittet. 33

34 7.2 Materialer for forspenning Etteroppspente forspenningssystemer (1) Etteroppspente forspenningssystemer skal inneha en Europeisk Teknisk Godkjenning (ETA) og oppfylle kravene i produksjonsunderlaget. (2) Alle deler av spennenheten skal passe sammen, for eksempel være fra det samme forspenningssystemet. 34

35 Krav til spennarmering av stål er gitt i ISO 6934, men vil snart (?) bli erstattet av NS-EN Spennstål 35

36 Kompetanse Standarden stiller krav til hovedentreprenørens produksjonsansvarlige. (skal forstå prinsippene og ha kjennskap til hva som er kritisk for utførelsen trenger spesiell opplæring). Standarden stiller krav til spesialentreprenørens mannskaper. Disse skal ha detaljerte kunnskaper og lang praksis. CEN CWA nevnes som eksempel på krav som er relevante å stille til spesialentreprenøren. CWA bør stilles som krav i produksjonsunderlaget. 36

37 CEN Workshop Agreement CWA Frivillig spesifikasjon for spennarbeider på byggeplass supplerer EN Initiativ fra den europeiske forspentindustrien 37

38 Krav til spennsytemer er gitt i Europeisk Teknisk Godkjenning Alle ETA er for forspentsystemer som er på det europeiske markedet forutsetter at utførelsen på byggeplass tilfredsstiller kravene i CWA

39 Krav til injiseringsmasse er gitt i NS-EN 447 og ETAG 013 Krav til kabelkanaler av stål er gitt i NS-EN 523 Krav til kabelkanaler i plast er gitt i ETAG

40 fib Commission 9 Plastic Ducts Report of TG 9.6 published January

41 fib Commission 9 Plastic Ducts Plastic duct system Round ducts Duct Duct connections, vents Connection to anchorage 41

42 fib Commission 9 Plastic Ducts Plastic duct system Flat ducts 42

43 Injisering NS-EN 447: 2007 NS-EN 446: 2007 NS-EN 445: 2007 Krav til injiseringsmasse Injiseringsprosedyrer Prøvningsmetoder Standardene inneholder krav til prøving, prøvemetoder og prøveomfang 43

44 Temperaturkarv for å kunne injisere NS-EN 446, punkt 8.3 Temperaturen i konstruksjonen ved kabelkanalene må være > 3 o C Kabelkanalene må være frie for rim og is Temperaturen i konstruksjonen og injiseringsmassen må være < 35 o C 44

45 Hvor lenge kan kablene ligge uten injisering? E (1) Hvis inntrengning av vann og fukt kan forhindres, og hvis annet ikke er angitt i bestemmelser som gjelder på byggestedet, anbefales: a) høyst 12 uker fra framstilling av spennenhetene til injisering; b) høyst 4 uker fra spennenheten er montert i forskalingen til støping av betongen; c) ca. 2 uker i oppspent tilstand før beskyttende tiltak iverksettes under forhold eller i omgivelser med korrosiv eksponering. Under forhold eller i omgivelser med mild eksponering kan denne perioden utvides til 4 uker. (4) Hvis perioden ovenfor mellom oppspenning og injisering overskrides, bør det sørges for midlertidig beskyttelse med en godkjent metode. Anvendelse av godkjente vannløselige oljer eller gjennomblåsing av kabelkanalene med tørr luft i passende intervaller kan gi egnet beskyttelse. 45

46 Norsk Betongforenings publikasjon nr 14: Spennbetongarbeider Kom i ny utgave i Trenger litt oppdatering vedr. insjisering. Må justeres slik at den referer til NS-EN NA og ikke NS Må samordnes med CEN CWA Revisjonsprosessen av NB-14 er i gang 46

47 end 47

48 CEN har revidert sine injiseringsstandarder på basis av disse to dokumentene 48

49 fib Commission 9 Plastic Ducts Applications in circular structures Northumberland Strait Crossing (PEI), Canada Troll GBS Platform, Norway 49

50 50