Norsk standard NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner KOMPETANSEKRAV (4) Magne Maage Skanska Norge AS

Transkript

1 Norsk standard NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner KOMPETANSEKRAV (4) Skanska Norge AS

2 INNHALD 1. INNLEIING Krav i NS-EN Krav til den som utfører arbeidet Krav til den som utfører kontroll i byggherrens regi Dokumentasjon av kompetanse 2 2. Produksjonsledar 2 3. Forma nn og bas 5 4. Kontrolledar for intern systematisk kontroll 5 5. Kontrollør for intern systematisk kontroll 7 6. Spennarmeringsarbeid 8 7. Sveisekoordinator 9 8. Sveisar/sveiseoperatør Montasjeledar for prefabrikkerte element Kompetansekrav for underentreprenørar etc 15 Utarbeidd oktober 2010 Revidert desember 2010

3 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 1 1. INNLEIING 1.1 Krav i NS-EN I denne presentasjonen er sitat frå NS-EN 13670, og nasjonalt tillegg til denne, vist i kursiv. Kommentarar og forklaringar er vist med normal skrift. I NS-EN 13670, punkt 4.1 (3) heiter det; Denne europeiske standarden forutsetter at arbeidet utføres med nødvendig kompetanse og med egnet utstyr og tilstrekkelige ressurser, slik at arbeidet kan utføres i samsvar med kravene i produksjonsunderlaget og med kravene i denne europeiske standarden. MERKNAD Noen land stiller spesielle krav til kunnskapsnivå, opplæring og erfaring hos personell som utfører de ulike oppgavene. 1.2 Krav til den som utfører arbeidet Kompetansekrav er gitt i det nasjonale tillegget i punkt NA.4.1 og omfattar følgjande kategoriar: Produksjonsledar Formann og bas Kontrolledar for intern systematisk kontroll Kontrollør for intern systematisk kontroll Spennarmeringsarbeid Sveisekoordinator Sveisar/sveiseoperatør Montasjeledar for prefabrikkerte element Ledarane skal, i nødvendig grad, vere til stades der arbeida blir utført og tilgjengelege på kort varsel. Dette betyr at ein ledar ikkje treng å vere på byggeplass heile tida og ein ledar kan ha ansvar for fleire prosjekt. Dette bør imidlertid ikkje strekkast for langt. I tillegg kan same person dekke fleire ledaroppgaver, forutsett at kompetansekrava er oppfylte for dei aktuelle funksjonane. Dette er ofte aktuelt på mindre prosjekt. I tillegg er det krav om kompetanse for følgjande typar arbeid: Sprøytebetong. Krava har tidlegare stått i NS 3420-LJ, men er no innarbeidde i nasjonalt tillegg til NS-EN Sprøytebetong Del 2: Utførelse. Betongproduksjon. Krava står i nasjonalt tillegg til NS-EN Betong Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, framstilling og samsvar. Betongrehabilitering. Krava har tidlegare stått i NS 3420-LY, men skal innarbeidast i nasjonalt tillegg til NS-EN 1504-serien: Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner. Definisjoner, krav, kvalitetskontroll og evaluering av samsvar.

4 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side Krav til den som utfører kontroll i byggherrens regi I mange tilfelle skal det også utførast kontroll i byggherrens regi, hovudsakeleg i utførelsesklasse 3, men også til ein viss grad i utførelsesklasse 2. Dette er delvis omtala i presentasjon 3 om produksjonsledelse. I tillegg inneheld NS-EN 1990, med nasjonalt tillegg, viktige bestemmelsar om denne kontrollforma. Formuleringane i NS-EN 1990/NA er imidlertid ikkje oppdaterte i samsvar med ny plan- og bygningslov eller henvisinga i NS-EN 13670, merknad i tabell NA.3. Kompetansekrav for dei som skal utføre kontroll i byggherrens regi skal også kome i NA til NS-EN 1990, men er enno ikkje på plass. Vi kan ikkje forvente at dette er på plass før sommaren 2011 når dei nye byggeforskriftene om kontroll trer i kraft. 1.4 Dokumentasjon av kompetanse Det er krav om at kompetanse, i samsvar med denne standarden, skal dokumenterast. I merknad under NA.4.1 heiter det: MERKNAD 1 Kompetanse kan dokumenteres med kompetansebevis eller diplom som bekrefter kompetanse i henhold til de etterfølgende punkter. Det kan stilles krav til dokumenterte kunnskaper i form av forkunnskaper, tilleggskurs med bestått eksamen og minste praksistid. Betongopplæringsrådet utsteder kompetansebevis for produksjonsleder, formann, bas, kontrolleder, spennarmeringsleder, spennarmeringsformann og montasjeleder for prefabrikkerte elementer. Standard Norge kan vurdere om kravene for å oppnå kompetansebevis for de ulike kategorier oppfyller standardens intensjoner. Norsk Sveiseteknisk Forbund utsteder diplom for sveisekoordinator. Betongopplæringsrådet (BOR) er eit felles råd for aktørane i bransjen med Norsk Betongforening som sekretariat. BOR har laga detaljerte reglar for krav til formell utdanning (fagbrev, ingeniør), minste praksistid og tilleggskurs med bestått eksamen for kategoriane produksjonsledar, formann, bas, kontrolledar, spennarmeringsledar, spennarmeringsformann og montasjeledar for prefabrikkerte element. BOR-reglane er under revisjon for at dei skal tilpasse seg nye formuleringar i NS-EN NA. Gjeldande reglar til ei kvar tid finst på Tilsvarande har Norsk Sveiseteknisk Forbund laga detaljerte reglar for krav til formell utdanning, minste praksistid og tilleggskurs med bestått eksamen for sveisekoordinator og sveisar/sveiseoperatør. Krava er nyanserte avhengig om det er heftsveis eller lastbærande sveis. 2. Produksjonsledar I punkt NA i NS-EN står kva ein produksjonsledar er ansvarleg for og kva kompetansekrav som gjeld. (1) Produksjonslederen har det øverste faglige tilsynet med alle deler av betongarbeidene, dvs forskaling, armering, spennarmering, sveising av armering, elementmontasje, transport, støping og etterbehandling av betong, for det som er relevant for det aktuelle prosjektet. Produksjonslederen skal ha:

5 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 3 forståelse for belastninger og konstruksjonens virkemåte under byggeperioden og i ferdig tilstand inngående kunnskap om anleggsteknikk, valg av utførelsesmetoder og utstyr forståelse av hvordan temperatur og værforhold innvirker på utførelsen forståelse for nødvendige krav til betongens egenskaper i fersk og herdende tilstand (2) Ved spesialarbeider som spennarmering, sveising og elementmontasje, skal produksjonsleder ha det øverste faglige tilsynet med arbeidene også når dette utføres av underentreprenører eller innleide personer/bedrifter. Produksjonsleder skal forstå prinsippene for de arbeidsoperasjonene som utføres og ha kunnskap om hva som er kritisk for utførelsen. For spennarmering og elementmontasje skal produksjonsleder ha gjennomgått spesiell opplæring innenfor det aktuelle fagområdet. Dette betyr at når spennarmeringsarbeid eller elementmontasje blir utført av underentreprenør eller innleigde personar/bedrifter, med den nødvendige kompetanse for slike arbeid (sjå punkt 6), skal likevel produksjonsledaren ha tatt dei tilleggskurs som er nødvendige for det aktuelle spesialarbeidet (U4-kurs i BOR-opplegget). Når produksjonsledar har kompetanse for spennarmeringsarbeid (U4-kurs), kan montering av kabelkanalar for spennarmering, uinjiserte kablar, forankringar, tilleggsarmering og lufteslangar monterast forutsett at spesialfirmaet for spennarmering har gitt dei nødvendige instruksjonar for desse arbeidsoperasjonane. Pushing av kablar, oppspenning og injisering krev meir omfattande kvalifikasjonar, sjå tabell 2 og punkt 6, der dette er detaljert litt meir. Når produksjonsledar har kompetanse for elementmontasje (U5-kurs i BOR-opplegget), kan elementmontasje utførast, sjå tabell 2 og punkt 9, der dette er detaljert litt meir. Når det gjeld sveising, er det ikkje krav om tilleggskurs for produksjonsledaren fordi det krevst meir omfattande kvalifikasjonar. Krav til sveisekoordinator er omtalt i punkt 7 og til sveisar/sveiseoperatør i punkt 8. (3) Ved arbeider i Utførelsesklasse 1 og 2 skal produksjonslederen minst ha relevant fagbrev, yrkesbevis eller tilsvarende kunnskaper, og tilleggskurs i betongteknologi, utførelse og kontroll, samt den erfaring som er nødvendig for det aktuelle arbeidet. Utførelsesklasse 1 og 2 er det som tidlegare vart kalla Begrensa kontroll og Normal kontroll. Relevante fagbrev/yrkesbevis er frå eit av betongfaga (forskaling, armering, betong) eller frå eit anna byggfag (tømrar etc). Frå 2010 blir det utdanna folk berre frå det nye, samanslåtte Betongfaget. Den som har fagbrev/yrkesbevis frå eit av betongfaga, treng ikkje tilleggspraksis, det er dekka opp i utdanninga. Den som har fagbrev/yrkesbevis i eit anna byggfag, må ha tre års praksis frå betongarbeid før krava er tilfredsstilt. Den som har høgare formell utdanning (ingeniør), må også ha praksis, sjå tabell 1 for nyansar. Formuleringa tilsvarende kunnskaper er først og fremst tatt med for at personar frå andre land skal kunne få si utdanning vurdert i forhold til dei norske krava. For personar med bakgrunn, utdanning og praksis i Norge, skal det vere vanskeleg å finne løysingar under denne formuleringa.

6 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 4 Tabell 1 BOR-reglar for produksjonsledar i utførelsesklasse 1 og 2 (tidlegare Begrensa og Normal kontroll). UPKN i BOR-opplegget. Forkunnskapar Praksis Kurs Utf. kl Bygg/anlegg: Universitet, Ingeniørhøgskole, Teknisk fagskole Eittårig elementærteknisk 6 mnd 1 år Bestått eksamen i: U3-Betongarbeid fagskole Fagbrev/yrkesbevis frå eit av betongfaga (forskaling, armering, Er dekka i opplæringa eller U1-Praktisk betongteknologi betong). Frå 2010 blir det utdanna folk berre frå det samanslåtte Betongfaget pluss U2-Planlegging og utførelse av betongkonstruksjoner Fagbrev/yrkesbevis frå eit anna byggfag (tømrar etc) 3 år (4) Ved arbeider i Utførelsesklasse 3 skal produksjonslederen være ingeniør med særskilte kvalifikasjoner for ledelse av betongarbeider eller ha tilsvarende kunnskaper, og tilleggskurs i betongteknologi og utførelse samt dokumentert lang og allsidig erfaring med betongarbeider utført i Utførelsesklasse 3. Ingeniør blir her tolka som utdanning frå universitet, ingeniørhøgskole eller teknisk fagskole på bygg/anlegg. Også her er formuleringa tilsvarende kunnskaper først og fremst tatt med for at personar frå andre land skal kunne få si utdanning vurdert i forhold til dei norske krava. For personar med bakgrunn, utdanning og praksis i Norge, skal det vere vanskeleg å finne løysingar under denne formuleringa. Det er BOR som må gjere slike vurderingar av tilsvarende kunnskaper i kvart enkelt tilfelle. EU-direktiv 2005/36/EF on the recognition of professional qualifications regulerer godkjenning av yrkeskvalifikasjonar for mange regulerte yrke. I Norge kan ein få hjelp hos INVIA til å gjere slike vurderingar, sjå På dette området er det imidlertid lite hjelp å hente. Tabell 2 BOR-reglar for produksjonsledar i utførelsesklasse 3 (tidlegare Utvida kontroll). UPKU i BOR-opplegget. Bygg/anlegg: Universitet, Ingeniørhøgskole, Teknisk fagskole 2 år i utf. kl. 3 eller 3 år i utf. kl. 2 pluss 6 mnd i utf. kl. 3. Bestått eksamen i: U3-Betongarbeid eller U1- pluss U2-kurs Tilleggskurs U4-spennarmering eller U5-Elementmontasje når dette er aktuelt på prosjektet (5) Formann og bas kan fungere som produksjonsleder når de tilfredsstiller kompetansekravene til produksjonsleder.

7 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 5 3. Formann og bas Formann er definert som person som normalt har ledelsen for hele eller en avgrenset del av arbeidet eller personalet på byggeplassen, og som er faglig underlagt en produksjonsleder Bas er definert som person som selv eller som leder av et arbeidslag detaljstyrer en arbeidsutførelse I NA i nasjonalt tillegg til NS-EN heiter det: (1) Det daglige arbeidet utføres under ledelse av formann og bas med relevant fagbrev eller yrkesbevis eller tilsvarende kunnskaper, og tilleggskurs i betongteknologi og utførelse samt erfaring fra lignende type arbeid. Tolkingane av relevant fagbrev og tilsvarende kunnskaper er som nevnt tidlegare. BORs reglar for kompetansekrav for formann og bas er vist i tabell 3. Tabell 3 BOR-reglar for formann og bas i alle utførelsesklassar. UPKN i BORopplegget. Forkunnskapar Praksis Kurs Alle utf. kl. Fagbrev/yrkesbevis frå eit av betongfaga (forskaling, armering, betong). ). Frå 2010 blir det utdanna folk berre frå det samanslåtte Betongfaget Er dekka opp i utdanninga Bestått eksamen i: U3-kurset eller U1- pluss U2-kurset Fagbrev/yrkesbevis i eit anna byggfag (tømrar etc) 3 år 4. Kontrolledar for intern systematisk kontroll I NA.4.3 i nasjonalt tillegg til NS-EN heiter det: (7b) Kontrolleder for den utførendes interne systematiske kontroll skal: sørge for at det utarbeides kontrollplaner med tilhørende prosedyrer og sjekklister når det gjelder de aktivitetene på byggeplass som omfattes av denne standarden, i henhold til o produksjonsunderlaget for prosjektet o bestemmelsene i punkt 4 o nasjonalt tillegg til punkt 4 sørge for at planlagt kontroll blir gjennomført og dokumentert sørge for at kontrollører har tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper for det arbeidet de skal utføre ved pågående arbeider å være til stede i den utstrekning det er nødvendig for å påse at arbeidet blir utført og kontrollert etter gjeldende kontrollplaner.

8 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 6 Dette er ei opplisting av kontrolledars oppgaver. Det er ikkje nødvendig at kontrolledar er til stades på prosjektet heile tida, men han/ho må vere tilgjengeleg på kort varsel. Ein kontrolledar kan vere ansvarleg for fleire prosjekt, men dette bør ikkje strekkast for langt. (7c) Der kontrolleder delegerer deler av sine oppgaver, skal kontrollplanene for alle arbeider være koordinert og inngå i den samlede dokumentasjonen for utført kontroll i prosjektet. Delegering av kontrolledarfunksjonen for enkelte område, eksempelvis spennbetongarbeid og elementmontasje, fritar ikkje kontrolledarens ansvaret for heile prosjektet. Kontrollplanane for dei ulike områda skal koordinerast og samlast. (7d) Der deler av arbeidene utføres av underentreprenører, skal hovedentreprenørens kontrolleder sørge for at underentreprenørens interne systematiske kontroll er koordinert med hovedentreprenørens kontrollplaner, og at underentreprenørens planlagte kontroll gjennomføres og dokumenteres, og inngår i den samlede dokumentasjonen for utført kontroll i prosjektet. Når deler at eit arbeid blir utført av ein underentreprenør, er det vanleg at underentreprenøren har eit opplegg for sin eigen interne systematiske kontroll. I slike tilfelle gjeld same reglane som der kontrolledaren for prosjektet delegerer deler av kontrollarbeidet, dvs kontrollplanane for dei ulike områda skal koordinerast og samlast. I NA i nasjonalt tillegg til NS-EN heiter det: (1) Den interne systematiske kontrollen av utførelsen skal gjennomføres under et overordnet tilsyn av kontrolleder. Kontrolleder skal ha erfaring i teknisk kontroll samt god innsikt i hva som er kritiske arbeidsoperasjoner og hva som er kritisk for konstruksjonens funksjonsegenskaper. Kvalifikasjonskravene for kontrolleder for et arbeid er tilsvarende kravene for produksjonsleder, jf. NA.4.1.1(2), (3) og (4). Erfaring både fra byggeplass, rådgivende kontor og kontrollarbeid er relevant praksis. Det viktige her er at kontrolledar for eit område, skal ha same faglege kvalifikasjonar som produksjonsledar. Forskjellen er at det er endra litt på krav til praksis ved at erfaring både frå rådgivande kontor og kontrollarbeid, i tillegg til praksis frå byggeplass, er relevant. (2) Der kontrolleder delegerer deler av sine oppgaver, skal vedkommende ha tilsvarende kvalifikasjoner for det aktuelle området som det stilles til den som leder arbeidet (eksempelvis til spennarmeringsleder, sveisekoordinator eller montasjeleder). (3) Der deler av arbeidene utføres av underentreprenør, er kvalifikasjonskravene for underentreprenørens kontrolleder tilsvarende som for den som leder underentreprenørens arbeider.

9 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 7 Tabell 4 BOR-reglar for kontrolledar for intern systematisk kontroll. Kontrolledar for Kompetansekrav Betongarbeid: Utførelsesklasse 1 og 2 Som for UPKN, sjå tabell 1 Betongarbeid: Som for UPKU, sjå tabell 2 Utførelsesklasse 3 Spennbetongarbeid Som for SPKU, sjå punkt 6 Montasjearbeid Som for UML, sjå punkt 9 5. Kontrollør for intern systematisk kontroll I NA.4.3 i nasjonalt tillegg til NS-EN heiter det: (7e) De kontrollører som utfører intern systematisk kontroll, skal utføre kontroll i det omfang og etter de krav og metoder som er beskrevet i kontrollplanene. Kontrolløren skal sørge for at all dokumentasjon blir samlet i henhold til kontrollplanene. (7e) er ei opplisting av kontrollørens oppgaver. (7f) Den utførende skal legge til rette slik at de som skal utføre eventuell kontroll i regi av byggherren, kan utføre sitt arbeide. MERKNAD Den utførende skal holde den som forestår kontrollen i regi av byggherren informert, legge til rette for adkomst osv og i god tid varsle når kontroll kan utføres. Kontroll utført i byggherrens regi er kort omtalt i punkt 1.3. Den som utfører arbeidet, har ikkje ansvar for denne kontrollen, verken når det gjeld opplegg, gjennomføring eller økonomisk. Kravet er kun at byggherren skal informerast og det skal leggast til rettes for at kontroll i byggherrens regi kan utførast. I NA i nasjonalt tillegg til NS-EN heiter det: (1) Kontrollør for intern systematisk kontroll skal ha tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å utføre de oppgaver som vedkommende settes til. Kontrollør skal ha en god forståelse av de arbeidene som skal utføres. Det er med andre ord ikkje spesielt definerte kompetansekrav for ein kontrollør, men det er kontrolledars ansvar å passe på at kontrolløren har tilstrekkelege kunnskapar. I henhold til NA.4.1(3) i nasjonalt tillegg til NS-EN 13670, skal det dokumenterast at kontrollør har fått tilstrekkeleg opplæring.

10 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 8 6. Spennarmeringsarbeid I NA i nasjonalt tillegg til NS-EN heiter det: (1) Alle arbeider med spennarmering utføres under faglig tilsyn av en spennarmeringsleder. Dette gjelder transport og lagring av spennarmeringskomponenter samt alle arbeidsoperasjoner, deriblant montering, oppspenning, injisering, godkjenning før kapping og korrosjonsbeskyttelse av endeforankringer. (2) Spennarmeringsleder skal ha detaljerte kunnskaper om prinsippene for spennarmering, de materialer og komponenter som inngår, oppspenning, injisering osv., samt ha dokumentert lang erfaring med spennarmeringsarbeider. (3) Det daglige arbeidet ledes av en spennarmeringsformann. Denne skal ha kunnskaper om prinsippene for spennarmering, de materialer og komponenter som inngår, oppspenning, injisering osv., samt ha dokumentert erfaring med spennarmeringsarbeider. (4) Spennarmeringsleder, spennarmeringsformann og montører skal ha gjennomgått egnet opplæring innen fagområdet. MERKNAD CEN Workshop Agreement CWA 14646:2003 inneholder krav til kompetanse for personell som utfører spennarmeringsarbeider, dvs spennarmeringsleder, spennarmeringsformann og montører. Personell som oppfyller kravene i CWA 14646, vil også fylle kravene i NA.4.1.5(2), (3) og (4). Spennarmeringsarbeid skal utførast i utførelsesklasse 3. Hovedentreprenøren på prosjekt med spennarmering, skal alltid ha ein produksjonsledar med kompetanse innan spennarmeringsarbeid uansett kven som utfører spennbetongarbeida. Dette betyr at vedkomande skal ha U3-kurs (eventuelt U1- og U2-kurs) pluss U4-kurs, ingeniørutdanning og praksis i henhold til tabell 2 for produksjonsledar i Utførelsesklasse 3. BORs reglar er vist i tabell 5. Dette er imidlertid ikkje nok for å tilfredsstille krava til kompetanse for ein spennarmeringsledar. Spennarmeringsledar, spennarmeringsformann og montør skal ha spesialopplæring innan spennarmeringsarbeid. Felleseuropeiske krav finst i CEN Workshop Agreement CWA 14646:2003. Alle spesialfirma som opererer på det norske markedet i dag er pålagt av sine systemleverandørar å tilfredsstille krava i CWA-en. Kravet gjeld eigentleg for alle som utfører slikt arbeid fordi dette er lagt inn som ein føresetnad i dei europeiske tekniske godkjenningane for spennarmering (European Technical Approval ETA). Dersom CWA 14646:2003 blir lagt til grunn i spesifikasjonen på eit prosjekt, er kravet at alle arbeidsoperasjonar ved installering, pushing, oppspenning og injisering skal utførast av personell med kompetanse i samsvar med CWA-en. Punkt 4.5 i CWA-en har ei opning for at andre, eksempelvis hovudentreprenøren, kan montere kabelkanalar for spennarmering, uinjiserte kablar, forankringar, tilleggsarmering og lufteslangar. Dette skal i tilfelle vere etter instruksjon av spennarmeringsledar i spesialfirmaet som har ansvaret for spennarmeringa og under fortløpande oppsyn frå spennarmeringsledar.

11 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 9 Pushing av kablar, oppspenning og injisering skal i alle tilfelle utførast av spesialfirmaet for spennarmeringsarbeid. Tabell 5 BOR-reglar for produksjonsledar i utførelsesklasse 3 på prosjekt med spennarmeringsarbeid. UPKU og SPKU i BOR-opplegget. Bygg/anlegg: Universitet, Ingeniørhøgskole, Teknisk fagskole 2 år i utf. kl. 3 eller 3 år i utf. kl. 2 pluss 6 mnd i utf. kl. 3. Bestått eksamen i: U3-Betongarbeid eller U1- pluss U2-kurs. Tilleggskurs U4-spennarmering med bestått eksamen. 7. Sveisekoordinator I NA i nasjonalt tillegg til NS-EN heiter det: (1) Ved sveising av armeringsstål, skal en sveisekoordinator ha det øverste faglige tilsynet med bruk av materialer og utførelse av sveisearbeidene i samsvar med NS-EN ISO eller NS-EN ISO Sveisekoordinator skal sørge for at sveiser/sveiseoperatør har de nødvendige kvalifikasjonene for det sveisearbeidet som skal utføres, se pkt NA (2) Ved utførelse av lastbærende sveiseforbindelser (se pkt 6.4), skal sveisekoordinator tilfredsstille kravene til Internasjonal Sveisetekniker (International Welding Technologist IWT) i samsvar med NS-EN ISO (3) Ved utførelse av ikke-lastbærende sveiseforbindelser (se pkt 6.4), skal det finnes sveisekoordinator på to nivå: Det firma som utfører sveisearbeid, skal sentralt i organisasjonen disponere en sveisekoordinator som tilfredsstiller kravene til Internasjonal Sveiseteknikerassistent (International Welding Specialist IWS) i samsvar med NS-EN ISO På byggeplass/verksted skal det være tilgjengelig sveisekoordinator som tilfredsstiller kravene til Internasjonal Sveisepraktiker (International Welding Practitioner IWP) i samsvar med NS-EN ISO og NS-EN ISO 14731, pkt 6. (4) Sveisekoordinator kan utføre sveisearbeider dersom han har de nødvendige kvalifikasjoner. MERKNAD Ved sveising av andre konstruktive forbindelser enn armeringsstål gjelder kravene i NS-EN For sveising av armeringsstål er det innført langt strengare krav enn vi har hatt tidlegare ved innføring av dei to standardane NS-EN ISO del 1 og 2. Del 1 gjeld for lastbærande

12 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 10 sveis og del 2 for ikkje-lastbærande sveis (heftsveis). Det er Norsk Sveiseteknisk Forbund (NSF) som tolkar og administrere den praktiske gjennomføringa av krava i desse standardane. Alle krav til alle kategoriar gjelder både for det som foregår på byggeplass og det som foregår på verkstad. På enkelte punkt er standardane fullstendige slik at det ikkje er opning for val eller tolkingar. For andre punkt er det opning for val og tolkingar. Lastbærande sveiseforbindelsar Ansvarsområdet for ein sveisekoordinator ved utføring av lastbærande sveiseforbindelsar medfører at vedkomande ikkje må vere til stades på byggeplass eller verkstad heile tida. Fleire byggeplassar/verkstader kan dekkast av same person, men ikkje så mange at det går ut over dei plikter koordinatoren har. Firma som ikkje har eigen kvalifisert sveisekoordinator, kan leige inn ein person med dei nødvendige kvalifikasjonar. Ved utførelse av lastbærande sveis, har NSF tolka reglane for krav til kompetanse i NS-EN ISO som vist i tabell 6. Tabell 6. NSF-reglar for sveisekoordinator for lastbærande sveis i samsvar med NS-EN IWT-diplom i NSF-opplegget. Eksamen frå teknisk fagskole Sveiseteknisk linje Maskinlinje med sveiseteknisk fordypning Ingeniørutdanning Relevant fordypning innan sveising Er dekka opp i utdanninga 4 års sveisepraksis Tilleggskurs med bestått eksamen frå NSF gir grunnlag for IWT-diplom. Diplomet er livsvarig. Ikkje-lastbærande sveiseforbindelsar Ved utføring av ikkje-lastbærande sveiseforbindelsar, skal det finnast sveisekoordinator på to nivå som gitt i punkt (3) over, ein sentralt i organisasjonen og ein på byggeplass/verkstad. Ansvarsområdet for ein sveisekoordinator, sentralt i organisasjonen, ved utførelse av ikkjelastbærende sveiseforbindelsar, medfører at vedkomande ikkje må vere til stades på byggeplass eller verkstad. Vedkomande har eit firmaansvar og skal samarbeide tett med koordinatoren på byggeplass/verkstad. Firma som ikkje har eigen kvalifisert sveisekoordinator av denne kategorien, kan leige inn ein person med dei nødvendige kvalifikasjonar. Ved utførelse av ikkje-lastbærande sveis, har NSF tolka reglane for krav til kompetanse i NS- EN ISO for sveisekoordinator sentralt i organisasjonen som vist i tabell 7.

13 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 11 Tabell 7. NSF-reglar for sveisekoordinator sentralt i organisasjonen for ikkjelastbærande sveis i samsvar med NS-EN IWS-diplom i NSFopplegget. Fagbrev i plate- og sveisefaget Er dekka opp i utdanninga Ca 200 timars kurs med bestått eksamen gir grunnlag for IWSdiplom frå NSF. Diplomet er livsvarig. Ved utføring av ikkje-lastbærande sveis, skal det på byggeplass/verkstad vere tilgjengeleg ein sveisekoordinator som tilfredsstiller krava til Internasjonal Sveisepraktiker IWP (International Welding Practitioner IWP). Dette er eit skreddarsydd opplegg med basis i NS-EN ISO 14731, punkt 6, som gir opning for å definere nasjonale krav. I praksis er det gitt opning for å oppnå dette på to forskjellige måtar: a. Fagbrev i plate- og sveisefaget og bestått eksamen etter eit spesialkurs på i størrelsesorden 20 timar. Krav til praksis er dekka opp gjennom fagbrevet. Etter bestått eksamen, utstedar NSF diplom som IWP. Diplomet er livsvarig. b. Personar som har minst 1 års relevant praksis, der sveising har inngått, og fagbrev innan eit av byggfaga (armeringsfaget, forskalingsfaget, betong- og grunnarbeidarfaget. Frå 2010 blir det berre uteksaminert kandidatar frå det nye samanslåtte Betongfaget ) samt bestått eksamen etter eit spesialkurs på i størrelsesorden 90 timar, tilfredsstiller krava. Krav til praksis er dekka opp gjennom fagbrevet. Etter bestått eksamen, utstedar NSF diplom som IWP. Diplomet er livsvarig. Tabell 8 viser NSF-reglane for å oppnå nødvendig kompetanse for ein sveisekoordinator på byggeplass/verkstad ved utføring av ikkje-lastbærande sveiseforbindelsar. Heller ikkje ein koordinator på IWP-nivå må vere til stades på byggeplass eller verkstad heile tida. Flere byggeplassar/verkstader kan dekkast av same person, men ikkje så mange at det går ut over dei plikter koordinatoren har. Tabell 8 NSF-reglar for sveisekoordinator på byggeplass/verkstad for ikkje-lastbærande sveis i samsvar med NS-EN IWP-diplom i NSF-opplegget. Fagbrev i plate- og sveisefaget Fagbrev innan eit av byggfaga (armering, forskaling, betong, grunnarbeid) Er dekka opp i utdanninga Minst 1 års relevant praksis der sveising har inngått Ca 20 timars kurs med bestått eksamen, organisert av NSF, gir grunnlag for IWP-diplom. Diplomet er livsvarig. Ca 90 timars kurs med bestått eksamen, organisert av NSF, gir grunnlag for IWP-diplom. Diplomet er livsvarig.

14 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side Sveisar/sveiseoperatør I NA i nasjonalt tillegg til NS-EN heiter det: (1) Ved utførelse av lastbærende sveiseforbindelser på armeringsstål skal sveiser / sveiseoperatør tilfredsstille kravene til kompetanse i NS-EN ISO , pkt 9.2. MERKNAD 1 I NS-EN ISO vises til ISO og ISO for godkjenning av sveiser / sveiseoperatør. I Norge gjelder NS-EN og NS-EN 1418 i stedet for ISO og ISO MERKNAD 2 Ved sveising av andre konstruktive forbindelser enn armeringsstål gjelder kravene i NS-EN (2) Ved utførelse av ikke-lastbærende sveiseforbindelser på armeringsstål, skal sveiser / sveiseoperatør tilfredsstille kravene til kompetanse i NS-EN ISO , pkt 9.2 Krav til sveisar og sveiseoperatør er gitt i standarden NS-EN ISO for sveising av armering, del 1 for lastbærande sveiseforbindelsar og del 2 for ikkje-lastbærende sveiseforbindelsar. For å bli sveisar/sveiseoperatør, er det ikkje krav om nokon formelle forkunnskapar i form av fagbrev eller tilsvarande. Det er heller ikkje krav om sveiseerfaring før opplæringa startar. Det er sveisekoordinator som legger opp og organiserer eit opplæringsprogram og gjennomfører ein sveiseprøve. Sveisar ved utføring av lastbærande sveiseforbindelsar For å utføre lastbærande sveis av armeringsstål, skal sveiseren ha gjennomført eit treningsprogram for relevante typar sveiseforbindelsar. Treningsprogrammet skal avsluttast med ein sveiseprøve der omfang og krav er gitt i NS-EN Det er i denne standarden referert til ISO or equivalent når det gjeld sveiseprøven. I Norge brukar vi NS-EN i staden for ISO NS-EN gjelder også for personar som skal sveise bærande stålkonstruksjonar. Etter at treningsprogrammet er gjennomført og sveiseprøven er bestått, bekreftar sveisekoordinator dette i eit spesielt skjema gitt i Annex E til NS-EN ISO Eit sertifiseringsorgan, for eksempel Det Norske Veritas, kan sertifisere vedkomande person som har gjennomført opplegget på en tilfredsstillende måte. Sertifikatet gjelder for den type sveisearbeid som trening og prøve omfattar. Et slikt sertifikat er gyldig i 2 år forutsett at firmaet kan bekrefte kvar 6. månad at sveisaren har arbeidet innanfor det opphavlege godkjenningsområdet. NS-EN 287-1, punkt 9.3 gir også regler for forlenging av sertifikatet kvart andre år. Sveiseoperatør ved utføring av lastbærende sveiseforbindelsar Sveiseoperatør skal ha sertifikat for sveising på armeringsstål. Det er ikkje gitt detaljkrav i NS-EN ISO , men vist til ISO I Norge skal imidlertid NS-EN 1418 brukast i staden for ISO Denne fastsetter krav for godkjenning av sveiseoperatørar for smeltesveising og maskinstillarar for motstandssveising, begge for fullmekanisert og automatisk sveising. Eit sertifiseringsorgan, for eksempel Det Norske Veritas, kan sertifisere vedkomande person. Godkjenning kan gjerast på ein av fire metodar, der vedkomande person må dokumentere sine sveiseferdigheiter. I tillegg skal det supplerast med ein kunnskapsprøve i sveiseteknologi og ein prøve i funksjonskunnskap om den aktuelle sveiseeininga. Godkjenninga gjelder for to år dersom vedkomande har vore rimeleg kontinuerleg opptatt med sveising innafor sitt godkjenningsområde og det ikkje er grunn til å dra fagkunnskapane i tvil.

15 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 13 Arbeidsgjevar/sveisekoordinator signerer det relevante sertifikatet med seks månaders mellomrom. Gyldigheitstida kan utvidast for to nye år på visse føresetnadar, gitt i NS-EN Tabell 9 viser NSF-reglane for å oppnå nødvendig kompetanse for ein sveisar/sveiseoperatør på byggeplass/verkstad ved utføring av lastbærande sveiseforbindelsar. Tabell 9 NSF-reglar for sveisar/sveiseoperatør på byggeplass/verkstad for lastbærande sveis i samsvar med NS-EN Lastbærande sveis krav til sveisar Ingen Ingen Opplæringsprogram for relevant type sveis og praktisk prøve i samsvar med NS-EN ISO og NS-EN Sveisekoordinator rapporterer til sertifiseringsorgan (eks. Det Norske Veritas), som skriv ut sertifikat. Gyldig i 2 år dersom sveising blir bekrefta kvar 6. månad. Lastbærande sveis krav til sveiseoperatør Ingen Ingen Opplæringsprogram for relevant type sveis og utstyr samt praktisk prøve i samsvar med NS-EN ISO og NS-EN Sveisekoordinator rapporterer til sertifiseringsorgan (eks. Det Norske Veritas), som skriv ut sertifikat. Gyldig i 2 år dersom sveising blir bekrefta kvar 6. månad. Sveisar og sveiseoperatør ved utføring av ikkje-lastbærande sveiseforbindelsar Sveisar og sveiseoperatør skal gjennomføre eit øvingsprogram og demonstrere at dei er i stand til å produsere ein sveiseforbindelse. Etter at øvingsprogrammet er gjennomført, skal det gjennomføres ein sveiseprøve i samsvar med NS-EN ISO , punkt. 9.2 og Annex B. Sveisekoordinator bekreftar at trening og prøve er gjennomført på ein tilfredsstillande måte. På dette nivået er det ikkje noko sertifiseringsordning. Dette betyr at bekreftinga frå sveisekoordinator er ei bedriftsintern godkjenning, men i samsvar med NS-EN ISO Det er ikkje gitt noko avgrensing i tid for godkjenninga. NSF skal lage eit notat om tolking av standardens formuleringar på dette punktet, men det er enno ikkje gjort. Foreløpig kan vi rekne med at tabell 10 viser NSF-reglane for å oppnå nødvendig kompetanse for ein sveisar/sveiseoperatør på byggeplass/verkstad ved utføring av ikkje-lastbærande sveiseforbindelsar.

16 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 14 Tabell 10 NSF-reglar for sveisar/sveiseoperatør på byggeplass/verkstad for ikkjelastbærande sveis i samsvar med NS-EN Ingen Ingen Opplæringsprogram for relevant type sveis og praktisk prøve i samsvar med NS-EN ISO punkt 9.2 og Annex B. Sveisekoordinator bekreftar at opplæring og prøve er gjennomført på tilfredsstillande måte. Ingen ekstern sertifisering. Ingen tidsavgrensing for godkjenninga 9. Montasjeledar for prefabrikkerte element I NA i nasjonalt tillegg til NS-EN heiter det: (1) Montasjearbeider skal utføres under et faglig tilsyn av montasjeleder. (2) Montasjeleder skal være ingeniør med utdannelse som legger vekt på konstruksjonsforståelse, relevant tilleggsutdanning samt lang og allsidig erfaring. (3) Arbeidet på byggeplass utføres under ledelse av montasjeformann og bas. Disse skal ha gjennomgått egnet opplæring innen fagområdet, samt ha lang erfaring med montasjearbeider. BOR har tolka formuleringa i (2) over og tabell 11 viser krav til kompetanse for montasjeledar. Tabell 11 BOR-reglar for montasjeledar for prefabrikkerte element. UML i BORopplegget. Bygg/anlegg: Universitet, Ingeniørhøgskole, Teknisk fagskole 1 år Bestått eksamen i: U5-kurset - Montasjeteknikk BOR har tolka formuleringane i (3) over og tabell 12 viser krav til kompetanse for montasjeformann og -bas. Tabell 12 BOR-reglar for montasjeformann og -bas for prefabrikkerte element. UMF i BOR-opplegget. Lang og allsidig erfaring 3 år Bestått eksamen i: U5-kurset - Montasjeteknikk

17 Forelesing (4) Kompetansekrav (NA til kapittel 4.1 i NS-EN 13670) Side 15 Krava gitt i tabellane 11 og 12 gjeld for sjølve montasjearbeidet. Der sveising inngår, må i tillegg aktuelle krav til sveisekompetanse vere oppfylte. Når det blir utført støypearbeid i samband med montering av element, dvs støyping mellom element og i knutepunkt, må i tillegg aktuelle krav til støypearbeid vere oppfylte. 10. Kompetansekrav for underentreprenørar etc Kompetansekrava som er omtala her er knytte til den / dei som utfører arbeidet. Krava gjeld for følgjande kategoriar: Leverandørar av produkt som ikkje er omfatta av ein produktstandard, eksempelvis kappa, bøygd og sveist armering. (Det er under utarbeiding ei frivillig ordning for sertifisering av slike armeringsprodukt). Underentreprenørar, eksempelvis for spennarmeringsarbeid og armeringslegging. Innleigde firma, eksempelvis montasje av prefabrikkerte produkt. Hovudentreprenør må sørge for at alle relevante krav til kompetanse blir formidla nedover til dei det gjeld. Vidare må hovudentreprenør sørge for at kontroll blir gjennomført og at all nødvendig dokumentasjon blir lagd fram. Ofte vil dette inngå i det samla kvalitetssikringsopplegget for eit prosjekt, der kvalitetssikringsopplegget for underentreprenørar og leverandørar er innarbeidd i hovudentreprenørens opplegg.