7.0 Endringslogg Generelt om rettigheter til geografisk informasjon Rettigheter i Geovekst... 6

Transkript

1 Geovekst-veiledningsperm 7 Rettigheter 7.0 Endringslogg Generelt om rettigheter til geografisk informasjon Praktisering av rettighetsbegreper ved formidling av Geovekst-data Rettighetshaver Disposisjonsrett Markedsrett Publiseringsrett Distribusjonsrett Rettigheter i Geovekst Avtalegrunnlaget Rettighetshaver Disposisjons-, markeds- og publiseringssrett Konsekvenser av endringer i partsforholdet Eksempler Analoge kart Kart på digital form Bruk på Internett Angivelse av rettighetshaver og bruk av tillatelsesnummer Tillatelsesnummer for Geovekst-partene Tillatelsesnummer for eksterne kunder _Kap7_rettigheter Versjon 8. april 2011 Side 1 av 13.

2 7.0 Endringslogg (ENDRINGSLOGGEN BLE INNFØRT I JUNI 03. ENDRINGER FØR DEN TID ER IKKE MED I LOGGEN.) Dato Kort beskrivelse av endring Nytt kapittel 7.1.1, Formidling av rettigheter til Geovekst-data. Etter at NE overtok formidling av Geovekst-data f.o.m. 1. juli 2006, var det enighet om å kun benytte begrepene disposisjonsrett og publiseringsrett. Forståelsen av dette er lagt inn i dette nye kapittelet. Endringene er gjennomgått og godkjent av Geovekst-forum 16. og 17. oktober Endret pga endringene i formidling av Geovekst-data fra (NE ->FMT) Endret fjernet eksemplet med DEK _Kap7_rettigheter.doc Versjon 24. oktober 2006 Side 2 av 13

3 7.1 Generelt om rettigheter til geografisk informasjon Kart er beskyttet etter åndsverklovens 2, alternativt 43. Dette er uavhengig av hvilken form kartet er i, om det er analoge kart, rasterdata eller kartdata. Bruk av kart krever at brukeren har avklart sine rettigheter til produktet. Åndsverkloven har til hensikt å beskytte intellektuelle verdier. I praksis betyr det at opphavsmann, eller den som har fått overført rettighetene fra opphavsmannen, er den som har rett til å regulere andres utnyttelse. Begrepene som defineres i kapitel 7.1 legges til grunn i Geovekst-samarbeidet. Det er ønskelig at de brukes av hele kartbransjen så langt de passer. Eksemplene viser hvordan begrepene anbefales anvendt ved bruk og salg av Geovekst-data og produkter og tjenester basert på disse. Dette dokumentet omtaler rettigheter, men sier ikke noe om pris for rettighetene. Når man skaffer seg en rettighet, betyr ikke dette at det alltid skal betales noe Praktisering av rettighetsbegreper ved formidling av Geovekst-data Erfaringsmessig har det vært komplisert for forhandlere og kunder å holde orden på de ulike definisjonene under og som benyttes ved salg av Geovekst-data til ulike formål. Ved formidling av Geovekst-data benyttes kun begrepene disposisjonsrett og publiseringsrett. Disposisjonsrett er uendret i forhold til definisjonen under, mens publiseringsrett som benyttes ved formidling og salg av Geovekst-data, kan inneholde alle begrepene publiseringsrett, markedsrett og distribusjonsrett som er definert under. Distribusjonsrett gis ofte til forhandlere, som da får en forhandlerrabatt. Hvis forhandleren skal bruke produktet selv, må han skaffe seg egen disposisjonsrett. En konsekvens av det ovenstående er at publiseringsrett prises ulikt, etter hvilket formål forhandlere og kunder skal benytte dataene til Rettighetshaver Rettighetshaver er den som har rett til å gi tillatelse til alle typer bruk av produktet. Åndsverklovens 1 regulerer at den som skaper et åndsverk har opphavsrett. Åndsverklovens 2 fastsetter at opphavsretten gir visse eneretter. Dette er uttrykt slik: enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten _Kap7_rettigheter.doc Versjon 24. oktober 2006 Side 3 av 13

4 Vern etter åndsverkslovens 43 (katalogverk) krever at det foreligger en sammenstilling av et større antall opplysninger eller en vesentlig investering og gir enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplarer av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Bestemmelsene i åndsverkslovens 1, 2 og 43 gir dermed at kart og geodata er vernet og at rettighetshaver har enerett til å råde over produktene. Rettighetshaver kan være den som har frembrakt produktet, for eksempel opphavsmannen eller den som har investert i databasen, eller den som har fått overdratt de kommersielle rettighetene, for eksempel en arbeidsgiver som produktet er laget for eller et forlag som har fått forlagsretten overdratt fra opphavsmannen. Hvem som har de kommersielle rettighetene i et oppdragsforhold, er avhengig av hva som avtales mellom oppdragsgiver og oppdragstaker. I de fleste tilfeller blir det avtalt at oppdragsgiver, som betaler for produktet, skal ha de kommersielle rettighetene Disposisjonsrett Disposisjonsrett er rett til å disponere produktet til intern eller privat bruk. En juridisk 1 person har rett til intern bruk. Produktet kan kopieres og fremvises i den grad dette er nødvendig for å gjøre forutsatt bruk av produktet. Eksemplarframstilling ved overføring av analoge produkter til elektronisk lesbar form (digitalisering/scanning) er ikke tillatt uten særlig avtale. Kopiering av dataprogrammer er ikke tillatt. Intern bruk er bruk i daglig drift i egen virksomhet, det vil si innenfor det aktuelle forretningsområdet. Dersom prising av disposisjonsretten er knyttet til et antall lisenser, vil bruken være begrenset i henhold til dette. Privat bruk er bruk som foretas av privatpersoner til egne formål, innenfor familie og nær vennekrets, men ikke bruk i ervervsøyemed. Intern eller privat bruk omfatter ikke (uten særlig avtale) kopiering i digital form av digitale databaser eller dataprogrammer, eller annen bruk som enten vil kunne sette rettighetshaverens legitime interesser i fare i urimelig grad eller komme i konflikt med rettighetshaverens normale utnyttelse. Enkelteksemplarer av et digitalt produkt som er knyttet til et fysisk medium, for eksempel kart solgt på CD-ROM, kan videreselges og lånes eller leies ut på samme måte som en bok. Eksemplarer nedlastet fra Internett eller en on-line database kan ikke spres videre eller gjenbrukes på noen måte uten samtykke fra rettighetshaveren. Eksemplarframstilling 2 av digitale produkter er tillatt dersom den er nødvendig for bruken, for eksempel kopiering fra overføringsmedium inn på harddisk, utskrifter, etc. Digitale eksemplarer kan bare brukes på virksomhetens eller personens eget datautstyr. Eksterne konsulenter eller oppdragstakere kan benytte eksemplar på vegne av oppdragsgiver på eget utstyr, men har ikke selvstendige rettigheter. 1 Stat, kommune, aksjeselskaper, etc. 2 Eksemplarframstilling er et begrep som benyttes i Åndsverksloven og som i praksis betyr kopiering _Kap7_rettigheter.doc Versjon 24. oktober 2006 Side 4 av 13

5 Disposisjonsretten gir rett til bruk på Intranett eller Ekstranett, såfremt denne bruken er begrenset til intern bruk som definert over, og er innenfor det antall lisenser som er kjøpt. Dette betyr at ekstranett bare omfattes dersom dette nettet kun er tilgjengelig for brukere som allerede omfattes av disposisjonsretten. Det er den (juridiske) personen som bruker det aktuelle Intranett eller Ekstranett, som må ha disposisjonsrett. Bruk som faller utenfor disposisjonsretten krever markeds- eller publiseringsrett Markedsrett Markedsrett er rett til å fremstille eksemplarer av produktet eller en bearbeidelse av det, for å selge eller på annen måte spre disse eksemplarene. Den som erverver eksemplarene får disposisjonsrett til disse. Den som ønsker markedsrett må først erverve disposisjonsrett. Markedsrett gir rett til å selge disposisjonsrett. Ingen kan selge markedsrett eller overdra sin egen markedsrett videre til andre uten samtykke fra rettighetshaveren. Markedsretten bygger på eneretten til å gjøre tilgjengelig for allmennheten, se Fremføring og visning av digitale eksemplarer krever publiseringsrett, mens fremstilling av eksemplarer for distribusjon krever markedsrett. Markedsretten omfatter bare det antall eksemplarer og det formål som er angitt ved kjøpet av markedsretten. Den som kjøper disse eksemplarene, får disposisjonsrett med de begrensninger som angis under over Publiseringsrett Publiseringsrett er rett til å fremstille digitale produkter avledet fra digitale standardprodukter for fremføring på Internett eller annen fremføring. Det kan være for å presentere nyheter, hendelser, steder, severdigheter, etc. Bakgrunnen for at man skiller ut publiseringsrett som noe separat fra markedsrett, er at det ligger en praktisk og juridisk forskjell i å gi rett til å lage eksemplarer, og i å gi rett til å fremføre og vise fram. Først og fremst er dette nødvendig for at en eventuell prising skal bli så rettferdig som mulig, dvs. avspeile den reelle bruken og nytten av produktet. Et eksempel på annen fremføring er bruk i turistinformasjonssystemer, for eksempel på et hotell, i form av en interaktiv skjerm hvor publikum kan finne fram til restauranter og severdigheter i nærheten. Den som skal erverve publiseringsrett, må ha ervervet disposisjonsrett. Publiseringsretten omfatter bare det formål som er angitt ved kjøpet av publiseringsretten. Publiseringsrett kan også skje i flere ledd, så fremt de generelle begrensningene i publiseringsretten overholdes. Forutsetningen for all fremføring av kart på Internett er at kartene ikke er lagt til rette for nedlasting og videre bruk _Kap7_rettigheter.doc Versjon 24. oktober 2006 Side 5 av 13

6 7.1.6 Distribusjonsrett Distribusjonsrett er rett til å distribuere eller videreselge produkter. Distribusjonsrett inkluderer ikke disposisjonsrett, dette innebærer at distributøren ikke kan bearbeide produktet eller bruke det selv. 7.2 Rettigheter i Geovekst Samarbeidet om kartlegging gjennom Geovekst krever at partene avklarer hvordan reglene for rettigheter skal praktiseres for produktene. Basert på de alminnelige regler om rettigheter etter åndsverkloven, avtalt grunnlag, samt gitte politiske føringer, gir dette kapitelet partenes anbefaling for praktisering av rettighetsspørsmålene. I Geovekst-samarbeidet anbefales det at man fullt ut legger reglene i dette dokumentet til grunn. Når det oppstår tolkningsspørsmål og andre spørsmål som ikke anses dekket av dette dokumentet, bør det tas kontakt med sentrale representanter, som kan ta saken opp til behandling i Geovekstforum Avtalegrunnlaget Prinsipper for geodatasamarbeid (Vedlegg 1 til Sentral avtale om geodatasamarbeid, pkt. 9) har følgende bestemmelse om rettigheter: Rettigheter Samfinansierte geodata eies av partene i fellesskap. Partene har full intern bruksrett; dvs. bruk i egen planlegging, drift og kundebehandling. Bruk av samfinansierte data i produksjon av salgsprodukter skal avklares i samarbeidsavtalen eller i tilleggsavtale. Samarbeidspartene bør ikke utvikle konkurrerende produkter, og en part som har planer om å lage et likeartet produkt skal forelegge dette for de andre partene i samarbeidet. Med de begrensninger som er nevnt over opprettholder en part som sier opp samarbeidsavtalen bruksrett til det datagrunnlaget som parten disponerer på tidspunktet vedkommende går ut av avtalen _Kap7_rettigheter.doc Versjon 24. oktober 2006 Side 6 av 13

7 Her angis hvilke rettigheter det var meningen at partene skulle ha, og når de trengte tillatelse til det de ønsket å gjøre. Definisjonene i avsnitt 7.1 er en videreutvikling av dette, og avspeiler hvordan Geovekst-forum mener rettighetsbegrepene skal praktiseres. Prisingen av rettighetene er et separat spørsmål som omtales i kapitel 15 Salg av Geovekst-data til eksterne kunder. I praksis har samarbeidspartnere opptrådt som om det står at konkurrerende produkter ikke skal utvikles, og dette er også hva Geovekst-forum anbefaler. For å klargjøre sammenhengen mellom Sentral avtale og begrepsdefinisjonene i avsnitt 7.1 presiseres følgende: 9, 1. ledd: "eies av partene i fellesskap" "Eies av partene i fellesskap" innebærer at partene i fellesskap er rettighetshaver (se om rettighetshaver ovenfor). Dette betyr at håndtering av rettighetene til produktet må skje etter avtale mellom partene, og at et flertall ikke kan disponere i strid med mindretallets ønsker, med mindre partene selv har bestemt at dette kan skje. Geovekst-forum anbefaler at forvaltningsavtalene gir adgang til flertallsavgjørelser. Man må se på hvilke avgjørelser som kan treffes ved flertallsavgjørelse, og hvilke som det må være konsensus om. Enkelte avgjørelser med tunge økonomiske konsekvenser for partene kan være umulige å gjennomføre dersom det ikke er konsensus. Flertall betyr at mer enn halvparten av de tilstedeværende parter stemmer for. Avgjørelsen må treffes i et møte hvor alle er innkalt, og hvor innkallelsen angir at slike avgjørelser skal diskuteres. 9, 3. ledd: "samarbeidsavtalen" Begrepet "samarbeidsavtale " slik det er brukt i Sentral avtale, forstås som forvaltningsavtale eller etableringsavtale Rettighetshaver Prosjektet blir rettighetshaver til data hvis disse er etablert av prosjektet eller hvis en part (opprinnelig rettighetshaver) har solgt alle rettigheter til prosjektet. I noen tilfeller selger en part bare begrensede rettigheter til prosjektet, da er denne parten fortsatt rettighetshaveren. De øvrige partene får rettigheter etter den avtalen som er inngått med rettighetshaver. Eksempel på data som bare en eller noen av partene fortsatt er rettighetshaver til: VBASE - digital vegdatabase. Selges til øvrige parter i prosjektet til en fastsatt pris, jfr. kapitel 6 Kostnadsdelingsnorm. Statens kartverk og Statens vegvesen er rettighetshavere. Kommunenes rettigheter reguleres i egen avtale _Kap7_rettigheter.doc Versjon 24. oktober 2006 Side 7 av 13

8 7.2.3 Disposisjons-, markeds- og publiseringssrett Der hvor prosjektet er rettighetshaver, har alle partene disposisjons-, markeds- og publiseringsrett i kraft av dette. For data som bare en eller noen av partene er rettighetshaver til, avtales prosjektets rettigheter med disse partene. Det må skilles mellom hvordan markeds- og publiseringsrett er å forstå for en Geovekst-part og for en kunde som som ikke er part. Kunden følger de begrensninger som er angitt under 7.1 over Geovekst-parter har generell markeds- og publiseringsrett. Dette innebærer at markedsretten gir anledning til å fremstille eksemplarer for distribusjon, uten begrensninger i forhold til formål og antall, mens publiseringsretten omfatter generell rett til fremføring og visning av digitale eksemplarer. Her kan partene avtale begrensninger. Avgrensning i forholdet rundt konkurrerende produkter er et slikt eksempel. Generelt legges det også til grunn at Geovekst-partene kan bruke data fra grenseområdet til det området man har rettigheter til, f. eks. fra små arealer i nabokommunen i den grad brukeren naturlig trenger dette. Partene må regulere praktiseringen av markeds- og publiseringsretten i forvaltningsavtalen. Det må skilles mellom salg av FKB-data og definerte avledede produkter, og salg av verdiøkende produkter og tjenester basert på disse. Salg av FKB-data og definerte avledede produkter bør kun skje fra en eller to av partene, normalt Kartverket og kommunen. Alle parter bør ha anledning til å drive med verdiøkende produkter og tjenester basert på disse, både i analog og digital form. For analoge produkter skal det ikke gjøres tilbakeføring til prosjektet Konsekvenser av endringer i partsforholdet Samarbeidspartenes fundament er at kostnadene deles etter nokså grovt vurdert nytte. Ved endringer i partsforholdet vil endringer i rettighetsforholdene vurderes ut fra eventuelle endringer av nytte. Orientering om hver av de sentrale avtalepartene er gitt i kapitel 2 Organisering av geodatasamarbeid. Ved endringer i partsforhold, enten at en part skiller ut deler av sin virksomhet i egne selskaper eller en part fusjonerer med en annen virksomhet, legges følgende til grunn: Den del av selskapet som ivaretar de opprinnelige oppgaver som lå til grunn for deltagelse, fortsetter som ordinær part. Utskilte selskaper som fortsatt eies med mer enn 50% av opprinnelig virksomhet, kan tilbys disposisjonsrett. Slike selskaper skal betjenes av den ordinære parten, som selv kan sette vilkår for eventuell intern betaling etc. Nye virksomheter som kommer inn som følge av en fusjon, kan på samme måte tilbys disposisjonsrett fra sin ordinære part _Kap7_rettigheter.doc Versjon 24. oktober 2006 Side 8 av 13

9 Utvidet bruk som følge av disse typer endring av partsforhold, skal danne grunnlag for eventuel økning av kostnadsandel _Kap7_rettigheter.doc Versjon 24. oktober 2006 Side 9 av 13

10 Eksempler: Interkommunale selskaper (heleid av involverte kommuner) som utfører ordinære kommunale oppgaver, kan gis vederlagsfri tilgang til dataene. Om kommunen velger å fakturere bruk av kartdata, skal ikke dette regnskapsføres for geovekst-prosjektet, fordi det anses som en intern fakturering. Normalt leverer orginaldatabasevert kun data til de ordinære Geovekst-partene, men det kan selvfølgelig avtales leveranser direkte til slike selskap. Forvaltningsbedriften Televerket inngikk Sentral avtale om Geodatasamarbeid 5. juni 1992 og er i dag en del av konsernet Telenor ASA, se for øvrig beskrivelse i avsnitt om utviklingen fra Televerket til Telenor Networks as (TN). TN ivaretar bruksområdet Televerket opprinnelig gikk inn med og som er ordinær Geovekst-part. De øvrige selskaper Telenor ASA eier mer enn 50% av, har disposisjonsrett. Alle leveranser fra prosjektene skal rettes til TN. TN sin faste representant i Geovekst-forum er ansvarlig ovenfor Forum for å rapportere vesentlig økning i anvendelse eller anvendelsesområder Eksempler Analoge kart Regelen er at man må ha markedsrett for å fremstille produkter for å selge, eller på annen måte distribuere analoge kart. Imidlertid kreves kun disposisjonsrett, dersom dette er en lovpålagt oppgave. Man må ha disposisjonsrett for å: ha kart hengende på veggen, for eksempel til bruk ved kunderettet virksomhet. dele ut enkelteksemplarer av kart i forbindelse med ordinær saksbehandling, for eksempel: Gravemeldinger. (Ordinær saksbehandling hos T- og E-parten.) Situasjonskart i bygge- og delingssaksbehandling. (Ordinær saksbehandling hos K-parten.) Gårdskart i forbindelse med kontroll av tilskuddsordninger i landbruket. (Ordinær saksbehandling hos L-parten.) Situasjonskart ved registrering av ulykker på vei. (Ordinær saksbehandling hos V-parten.) dele ut kommuneplankartet, arealdelen, til kommunens innbyggere. (Oppgave som er pålagt K- parten i henhold til Plan og bygningsloven.) dele ut kart til trafikantene ved trafikkreguleringer i forbindelse med store arrangementer. Kartene skal kun inneholde det som er strengt nødvendig for å vise selve trafikkreguleringen. (Ordinær saksbehandling hos V-parten.) _Kap7_rettigheter.doc Versjon 24. oktober 2006 Side 10 av 13

11 Man må ha markedsrett for å distribuere, gratis eller mot betaling: eksemplarer av et kart for området rundt virksomheten, for eksempel hotell eller butikk, til gjestene eller kundene. et reklamefinansiert kart. temakart, for eksempel kart over jakt og fiske i et område Kart på digital form Eksempler på anvendelse av disposisjonsrett: Kommuner som har et samarbeidsprosjekt der det er behov for data fra de deltakende kommuner, kan gi prosjektet anledning til å bruke disposisjonsretten deres. Dette gir ikke prosjektdeltakerne disposisjonsrett. Vegvesenet og politiet samarbeider om registrering og analyse av ulykker på veiene. Begge trenger disposisjonsrett fordi slikt arbeid inngår i begges ansvarsområde. Dersom Vegvesenet og Jernbaneverket samarbeider om prosjektering av henholdsvis vei og jernbane i samme område, må begge ha disposisjonsrett til de kartdataene de trenger for sin egen prosjektering. Dette er primæroppgaver for begge parter. Selv om de skal samarbeide av samfunnsmessige årsaker, er ikke dette et samarbeid om felles sluttprodukt, men en tilpasning av to produkter. Dersom Vegvesenet samarbeider med et firma om prosjektering av en vei, hvor firmaet i samme sak skal prosjektere et boligområde i egen regi, må firmaet kjøpe disposisjonsrett for bruken til prosjekteringen av boligområdet. Eksempel på anvendelse av markedsrett:. Utbyggere må selv finansiere de dataene de trenger for foreta en utbygging. Selv om de trenger kommunal tillatelse til å foreta utbyggingen, er dette ikke å betrakte som et samarbeidsprosjekt med kommunen. Hvis kommunen likevel gir utbyggerne digitale (eller analoge) kopier, benytter kommunen seg av sin markedsrett. Eksempel på anvendelse av publiseringsrett: Dersom en vil gi andre (kundene) on-line adgang til en database, slik at disse kan se på og ta ut de utsnittene de ønsker, krever dette publiseringsrett. Den som gir andre direkte tilgang til en database, eventuelt med interaktive funksjoner, må alltid ha publiseringsrett, selv om hensikten er en type spredning som faller innenfor disposisjonsretten. De som får tilgang kan ikke bruke utsnittene til annet enn det avtalen med databaseinnehaveren tilsier _Kap7_rettigheter.doc Versjon 24. oktober 2006 Side 11 av 13

12 Bruk på Internett Bruk og spredning av kart via Internett følger de samme regler som gjelder kartdata på digital form. Den generelle regelen er at man må ha publiseringsrett for å legge kartdata ut på Internett, siden dette medfører å gjøre dataene tilgjengelige for allmennheten ved fremføring. Dette gjelder enten det er kartdata alene som legges ut eller om det er ulike typer informasjon som benytter kartdata som bakgrunn som legges ut. Kartdata tilgjengeliggjort på Internett kan foredles med eksempelvis punktinformasjon i form av adresser eller lignende som søkekriterier. Kartene må tydelig merkes slik at brukerne er innforstått med hvilke rettighetsbegrensninger som ligger i videre bruk av kartet. Innenfor disposisjonsretten er det tillatt å legge ut eksemplarer på en bedrifts interne nettverk (Intranett). Dersom bedriften bare har disposisjonsrett til et visst antall lisenser, må tilgangen i nettverket begrenses tilsvarende. Til privat bruk kan en Internett-bruker se på kartene, laste ned skjermbilder som rasterbilder eller skrive dem ut. Brukeren kan ikke bruke nedlastede skjermbilder til nye formål, for eksempel til å lage et eget kart Angivelse av rettighetshaver og bruk av tillatelsesnummer Alle Geovekst-data som vises på Internett og i analoge kart og andre trykksaker skal merkes: Kartgrunnlag: Tillatelsesnummer: GEOVEKST xxxxxxxxxx Videre skal Geovekst-logoen vises i tilknytning til denne merkingen _Kap7_rettigheter.doc Versjon 24. oktober 2006 Side 12 av 13

13 Tillatelsesnummer for Geovekst-partene Geovekst-partene skal benyttes følgende tillatelsesnummer: Geovekst-part Vegkontor Vegdirektoratet Energi Kommune Fylkeskartkontor Statens kartverk Telenor NIJOS FMLA Næringsdrivende i jord- eller skogbruk Fylkesmannen *) Annen part alt. 1 Tillatelsesnummer GV-V-<regionsnummer> GV-V-SVV GV-E-<foretaksnummer> GV-K-<kommunenummer> GV-S-<fylkesnummer> GV-S-SK GV-T-TN GV-L-NIJOS GV-L-<fylkesnummer> GV-L-<hovednummer> GV-F-<fylkesnummer> GV-A-<foretaksnummer> Annen part alt. 2 GV-A-<initialer> (Brukes kun når foretaksnr. ikke eksisterer eller når foretaksnr. dekker større del av virksomheten enn den del som er rettighetshaver.) *) Det er inngått avtale med Arbeids- og administrasjonsdepartementet angående Geovekstprodukter til fylkesmannsembetene. Det er en intensjon i avtalen om at fylkesmennene skal bli ordinær part i Geovekst. Selv om dette foreløpig ikke er en realitet, er det valgt å angi deres tillatelsesnummer i listen sammen med Geovekst-partenes tillatelsesnummer Tillatelsesnummer for eksterne kunder Ved salg til eksterne kunder er forhandleren ansvarlig for å tildele tillatelsesnummer. Tillatelsesnummerne skal inneholde bokstavene GV-FO (Geovekst forhandler) og forhandlerens foretaksnummer sammen med et løpenummer for hver salg. Det vil si følgende struktur: GV-FO-<foretaksnummer/løpenummer> Forhandleren skal føre oversikt over tildelte tillatelsesnummer sammen med kundens navn og leveransens innhold _Kap7_rettigheter.doc Versjon 24. oktober 2006 Side 13 av 13