MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 17:30 Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Kaffe og kake 19:30. Del.1 Eierskapsmøte Dette settes som et åpent møte der selskapene presenterer seg, og det er en dialog om selskapenes virksomhet. Dersom det kommer fram forslag som det skal arbeides videre med føres dette opp i en oppsummering fra møtet. Oppsummeringen tas med til etterfølgende kommunestyremøte. Det gis orienteringer fra flg. selskaper: Aurskog- Høland Utbyggingsselskap AS Neverstua AS Asvo Bjørkelangen AS Del 2 Formelt kommunestyremøte settes. Oppsummeringen legges fram og tas opp til behandling. Nødvendige vedtak fattes i forhold til oppsummeringen. Vedtak blir eventuelt å følge opp i Generalforsamling. I denne delen av møtet gjelder de ordinære reglene om hvem som kan få ordet i kommunestyret. Dersom det er spørsmål til selskapene her må de eventuelt gå gjennom rådmannen som får ansvar for å undersøke spørsmålet.

2 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/12 AURSKOG-HØLAND UTBYGGINGSSELSKAP AS - OPPFØLGING FRA EIERMØTE 2/12 NEVERSTUA AS - OPPFØLGING AV EIERMØTE 3/12 ASVO BJØRKELANGEN AS - OPPFØLGING FRA EIERMØTE 4/12 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM AURSKOG-HØLAND KOMMUNE OG AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF 5/12 DELEGERING AV MYNDIGHET FOLKEHELSELOV OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 6/12 KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK AV , OM IKKE Å SAMTYKKE TIL EKSPROPRIASJON AV VEIGRUNN MV PÅ 147/4, FOR GJENNOMFØRING AV REGULERINGSPLANEN FOR DIGERNESET HYTTE- OG FRILUFTSENTER 147/3 OG 12 Bjørkelangen 26. januar 2012 Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 1/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 504/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/133 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /12 AURSKOG-HØLAND UTBYGGINGSSELSKAP AS OPPFØLGING FRA EIERMØTE Vedlegg: 1. Vedtekter for Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS vedtatt på generalforsamling Referat fra eiermøte i Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS, ASVO AS og Neverstua AS 7. februar Saksdokumenter (ikke vedlagt): Eierskapsmelding 2010 vedtatt av kommunestyret 3. mai (Ligger på kommunens hjemmeside, Saksopplysninger: Kommunestyret som eierorgan må tilføres kompetanse og informasjon om sine selskaper, og kommunestyret må gis anledning til å drøfte selskapets strategier og mål. Dette kan skje gjennom et særskilt eiermøte. Eiermøtet kan ikke regnes som generalforsamling fordi en her må legge til grunn hvem som er valgt som/til generalforsamlingen. Dersom det under eiermøtet kommer fram forslag som selskapet skal arbeide videre med skrives en oppsummering fra møtet. Denne oppsummeringen legges fram for kommunestyret til behandling i et møte umiddelbart etter eiermøtet. Eiermøte ble for første gang avholdt for selskapene Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS, ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS. Det vises for øvrig til orientering om selskapet gitt i eiermøte. Eventuelle forslag fra eiermøtet legges fram for kommunestyret til behandling.

4 SAK NR.: 2/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 510/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/135 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /12 NEVERSTUA AS - OPPFØLGING AV EIERMØTE Vedlegg: 1. Vedtekter for Neverstua AS av 6. juni Referat fra eiermøte i Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS, ASVO AS og Neverstua AS 7. februar 2011 (NB. Er vedlagt sak vedr. Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS). Saksdokumenter (ikke vedlagt): Eierskapsmelding 2010 vedtatt av kommunestyret 3. mai (Ligger på kommunens hjemmeside, Saksopplysninger: Kommunestyret som eierorgan må tilføres kompetanse og informasjon om sine selskaper, og kommunestyret må gis anledning til å drøfte selskapets strategier og mål. Dette kan skje gjennom et særskilt eiermøte. Eiermøtet kan ikke regnes som generalforsamling fordi en her må legge til grunn hvem som er valgt som/til generalforsamlingen. Dersom det under eiermøtet kommer fram forslag som selskapet skal arbeide videre med skrives en oppsummering fra møtet. Denne oppsummeringen legges fram for kommunestyret til behandling i et møte umiddelbart etter eiermøtet. Eiermøte ble for første gang avholdt for selskapene Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS, ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS. Det vises for øvrig til orientering om selskapet gitt i eiermøte. Eventuelle forslag fra eiermøtet legges fram for kommunestyret til behandling.

5 SAK NR.: 3/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 509/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/134 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /12 ASVO BJØRKELANGEN AS - OPPFØLGING FRA EIERMØTE Vedlegg: 3. Vedtekter for ASVO Bjørkelangen AS av 9. juni Referat fra eiermøte i Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS, ASVO AS og Neverstua AS 7. februar 2011 (NB. Er vedlagt sak vedr. Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS). Saksdokumenter (ikke vedlagt): Eierskapsmelding 2010 vedtatt av kommunestyret 3. mai (Ligger på kommunens hjemmeside, Saksopplysninger: Kommunestyret som eierorgan må tilføres kompetanse og informasjon om sine selskaper, og kommunestyret må gis anledning til å drøfte selskapets strategier og mål. Dette kan skje gjennom et særskilt eiermøte. Eiermøtet kan ikke regnes som generalforsamling fordi en her må legge til grunn hvem som er valgt som/til generalforsamlingen. Dersom det under eiermøtet kommer fram forslag som selskapet skal arbeide videre med skrives en oppsummering fra møtet. Denne oppsummeringen legges fram for kommunestyret til behandling i et møte umiddelbart etter eiermøtet. Eiermøte ble for første gang avholdt for selskapene Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS, ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS. Det vises for øvrig til orientering om selskapet gitt i eiermøte. Eventuelle forslag fra eiermøtet legges fram for kommunestyret til behandling.

6 SAK NR.: 4/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 40/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/11 Saksbeh.: Lasse Fure Arkivnøkkel.: G20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret /12 SAMARBEIDSAVTALER MELLOM AURSKOG-HØLAND KOMMUNE OG AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Vedlegg: 1. Overordnet samarbeidsavtale 2. Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp Saksopplysninger: Rettslig bakgrunn Ny helse- og omsorgslov trådte i kraft Lovens 6-1 pålegger kommunene og de regionale helseforetak i helseregionen eller det helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer en plikt til å inngå samarbeidsavtaler. Loven krever at det er kommunestyret som inngår samarbeidsavtalene. Det framkommer av loven at samarbeidet og avtalene skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommune og sykehus er et av tiltakene i oppfølgingen av samhandlingsreformen. Det er flere lover/forskrifter som fastsetter ansvars- og oppgavefordeling innen helse- og omsorgstjenesten. Blant annet angir helse- og omsorgstjenesteloven med tilhørende forskrifter hvilke oppgaver kommunene skal sørge for overfor innbyggerne sine. Helseforetakenes ansvar følger av spesialisthelsetjenesteloven med tilhørende forskrifter. Lovverket er imidlertid ikke alltid så klart at det i enhver situasjon vil være mulig å finne svar direkte i lov- og forskriftsteksten på spørsmålet om hvem som ha ansvaret for tilbudet til en pasient. Formålet med samarbeidsavtalene er derfor også å fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsplassering, og å etablere gode samarbeidsrutiner. Nærmere om hva samarbeidsavtalene skal inneholde I helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 angis 11 krav til hva avtalene minimum skal omfatte.

7 Disse er: Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. Samarbeid om jordmortjenester. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt. Samarbeid om forebygging. Helse- og omsorgsdepartementet har i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven 6-3 fastsatt frister for når avtalene skal være inngått. Det er satt ulik frist for de forskjellige kravene. Innen skal det foreligge samarbeidsavtaler som omfatter følgende: Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede. De resterende avtalekravene skal være oppfylt innen I følge helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 kan kommunen inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. I Nasjonal veileder om samarbeidsavtaler som ble lansert 4. oktober 2011, anbefales det at det bør tilstrebes at samarbeidsavtalene mellom det enkelte helseforetak og kommunene som det er naturlig at helseforetakene samarbeider med, i størst mulig grad er likelydende. Det vises til at standardisering er med på å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester. Avtaleparter Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Akershus universitetssykehus HF skal inngå avtale med kommunene i sitt opptaksområde. Kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker, Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Rømskog, Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås, samt bydelene Alna, Grorud og Stovner inngår i opptaksområdet til Ahus. 7

8 De vedlagte forslag til samarbeidsavtaler er utarbeidet og fremforhandlet i samarbeid mellom Ahus og alle kommunene som inngår i sykehusets opptaksområde. Det legges opp til at det inngås likelydende avtale med alle kommunene og bydelene. Nærmere om forhandlingene som er gjennomført Det er per årsskiftet 2011/2012 fremforhandlet utkast til to avtaler mellom kommunen og Ahus. En generell avtale - Overordnet samarbeidsavtale - og en avtale som knytter seg til samarbeidet om pasientforløpet - Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp. Prosessen med å få på plass samarbeidsavtalene har vært en langvarig og krevende prosess. Kommunene har arbeidet seg sammen og utviklet samarbeidet med Ahus, slik at disse nå anser hverandre som likeverdige parter. Samarbeidet og forhandlingene om den overordnede samarbeidsavtalen startet allerede våren Kommunene var på dette tidspunkt representert med en representant fra hhv Øvre Romerike og en fra Nedre Romerike. Representantene var utpekt av rådmannsgruppene i de to regionene. Folloregionen kom inn i samarbeidet først noe senere - da kommunene ble en del av opptaksområdet til Ahus. I tillegg har brukere og tillitsvalgt deltatt i arbeidet. Samarbeidet om overordnet samarbeidsavtale var opprinnelig et initiativ fra Ahus og ble igangsatt som en forberedelse av samhandlingsreformen, dvs. før det i lovs form ble påkrevd med avtaler. Våren 2011 ble forhandlingene knyttet til den overordnede avtalen fra kommunenes side overtatt av en rådmannsgruppe bestående av to rådmenn fra hver av regionene Øvre Romerike, Nedre Romerike og Follo. Forhandlingene ble avsluttet rett før jul 2011 og har resultert i det vedlagte forslag til Overordnet samarbeidsavtale. Når det gjelder prosessen med pasientforløpsavtalen har også denne pågått siden På initiativ fra Ahus ble det nedsatt en gruppe, kalt redaksjonskomité, som utarbeidet det som nå utgjør forslag til Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp. Redaksjonskomiteen har vært partssammensatt, og bestående av representanter fra Ahus, én representant fra hver av de tre regionene, samt representant for bydelene Alna, Grorud og Stovner (som også er en del av opptaksområdet til Ahus) og sykehjemsetaten i Oslo kommune. Høsten 2011 nedsatte rådmennene i de tre regionene som omfattes av avtalen en arbeidsgruppe ledet av kommunalsjef for helse- og omsorg i Lørenskog kommune og med medlemmer fra hver av de tre regionene. Arbeidsgruppen har gitt innspill til kommunenes representanter i redaksjonskomiteen. Representanter for bydelene Alna, Grorud og Stovner fikk også tilbud om å delta i arbeidsgruppen. Selv om de ikke har vært til stede på (alle) møtene har bydelene bidratt med nyttige innspill og vurderinger i arbeidsgruppens arbeid. Dette har resultert i at kommunene og bydelene i forhandlingene med Ahus i det vesentlige har hatt felles synspunkter og utspill. Parallelt med forhandlingene/utarbeidelsen av samarbeidsavtalene har lovverk/retningslinjer av betydning for innholdet i avtalene blitt utarbeidet og vedtatt. Helse- og omsorgsloven trer som sagt i kraft 1. januar Loven ble vedtatt i Stortinget i juni Forskrift til loven som omhandler kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare 8

9 pasienter ble vedtatt 18. november Forskriften inneholder bestemmelser som i stor grad har påvirket arbeidet med avtalen knyttet til pasientforløp (kommunal betalingsplikt for såkalte overligger døgn). En nasjonal veileder knyttet til arbeidet med samarbeidsavtaler ble lansert 4. oktober Det forhold at regelverket kom sent på plass har skapt utfordringer i forhandlingene med Ahus siden arbeidet med avtalene hele tiden har måttet tilpasses nye sentrale føringer og bestemmelser. Overordnet samarbeidsavtale Den overordnede samarbeidsavtalen er en generell avtale som i vesentlige trekk samsvarer med den veiledende mal for slike avtaler i den nasjonale veileder. Avtalen angir på overordnet nivå en beskrivelse av samarbeidsformer mellom partene, krav til pasient- og brukermedvirkning, håndtering av uenighet (tvisteløsningsmekanisme), samt iverksettelse, evaluering, revidering og oppsigelse av avtalen. Avtalen presiserer at det skal utarbeides og vedtas underliggende avtaler som dekker de krav som er oppstilt i helse- og omsorgsloven, og angir plan for når disse underavtalene skal være inngått. Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp Den foreslåtte Samarbeidsavtale om helhetlig pasientforløp inneholder detaljerte bestemmelser for samhandlingen mellom kommunene og Ahus. Blant annet inneholder avtalen retningslinjer for innleggelse i sykehus, utredning og behandling, samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon og betalingsansvar. Avtalen gjelder i utgangspunktet for alle fagområdene (somatikk, psykisk helse og rus). Etter forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 13 pålegges kommunen å betale sykehuset for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstilbud. Betalingsplikten gjelder ikke for pasienter under psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. For at betalingsplikten skal inntre er det en del krav som må være oppfylt, i tillegg til at sykehuset må ha varslet kommunen om utskrivingen. I forhandlingene med Ahus har kommunene fått gjennomslag for en hovedbestemmelse om at melding om utskrivningsklar pasient skal sendes mandag fredag/virkedag senest kl for at kommunen skal kunne pålegges betalingsplikt om de ikke klarer å motta pasienten samme dag. Pasienter som sykehuset vurderer som utskrivingsklar lørdag, søndag eller helligdag og som allerede har et tilbud på institusjon/i hjemmet og hjelpebehovet er uendret, skal imidlertid kunne meldes utskrivingsklar også disse dagene men også da senest kl Det samme gjelder pasienter som kommunen tidligere i uken er blitt varslet om vil bli utskrivingsklar i løpet av helgen. Pasienter med nytt/endret hjelpebehov etter utskriving skal iht. avtalen ikke kunne meldes utskrivingsklar lørdag, søndag eller helligdag med plikt for kommunene til å ta i mot/eller til å betale overligger døgn. Unntak gjelder hvis utskrivningen er varslet senest kl 1430 fredag/ virkedag før helligdagen. 9

10 De framforhandlede bestemmelsene om frister for melding innebærer en bedre løsning for kommunene enn det som ellers ville følge av forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Sammenlignet med andre kommuner er også forhandlingsresultatet godt. Det gjenstående arbeid Som det framkommer ovenfor er det i medhold av helse- og omsorgsloven 6-3 fastsatt ulike frister for når avtalene loven pålegger kommunene og helseforetakene skal være inngått. Innen skal det som sagt foreligge samarbeidsavtaler som omfatter følgende: Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede. Den vedlagte Samarbeidsavtale for helhetlig pasientforløp dekker punkt to og tre, samt delvis punkt en. Av ulike årsaker, blant annet at deler av regelverket først var på plass sent i 2011 og at departementets fastsettelse av frister først ble kjent i oktober 2011, har ikke kommunene og Ahus rukket å fremforhandle forslag til avtale om omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede for vedtak innen fristen. Partene har løst dette ved at man i den Overordnede samarbeidsavtalen har tatt inn en tidsplan for når arbeidet skal være utført. Tidsplanen sier at arbeidet skal påbegynnes første kvartal 2012 og at det skal være ferdig senest 1. juli Selv om dette ikke er den beste løsningen, mener rådmannen at det er viktigere å få på plass gode avtaler enn å overholde fristene. Det bemerkes at tilsvarende løsning også er valgt i enkelte andre regioner og at helse- og omsorgsloven ikke inneholder sanksjoner overfor kommunene hvis avtalen ikke er på plass innen departementets fastsatte frist. Selv om det i den helhetlige pasientforløpsavtalen finnes noen avklaringer er det fortsatt behov for å utarbeide nærmere avtale vedrørende gråsoner knyttet til hvilke helse- og omsorgsoppgaver og ansvar partene er pålagt og hvem som til enhver tid skal utføre oppgavene, jfr. krav nummer en ovenfor. Det er satt opp tilsvarende tidsplan for dette arbeidet som er satt for kravet til avtale om beredskapsplan/akutt medisinsk kjede. For arbeidet med å få på plass de øvrige avtalene som er påkrevd etter helse og omsorgsloven 6-2 gjelder også fristen 1. juli Delegering av myndighet Helse- og omsorgsloven 6-1 krever at det er kommunestyret selv som inngår samarbeidsavtalene. I den nasjonale veileder åpnes det for at myndighet til å foreta endringer i avtalene kan delegeres rådmannen så lenge disse ikke er av vesentlige betydning. 10

11 Slik rådmannen ser det er den overordnede samarbeidsavtalen førende for hele samarbeidet og således så viktig at endringer av denne bør behandles av kommunestyret. Når det gjelder pasientforløpsavtalen, som i stor grad knytter seg til det daglige samarbeidet på administrativt nivå vil det være praktisk at endringer kan avtales av rådmannen. Det foreslås at rådmannen delegeres myndighet til å avtale endringer i samarbeidsavtale for helhetlig pasientforløp av ikke-prinsipiell karakter. Det samme gjelder de øvrige avtaler som gjenstår som skal være ferdig innen Disse er av faglig karakter og det foreslås at rådmannen delegeres myndighet til å inngå disse avtalene. Vurderinger: Kommunestyret har plikt til å inngå samarbeidsavtale med Ahus. Forslag til avtaler slik de framkommer i denne sak skal sikre at pasientene mottar helhetlige helse- og omsorgstjenester ved at oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommune og helseforetak er/blir konkretisert, og ved at det er etablert gode samarbeidsrutiner. Forslag til samarbeidsavtaler blir lagt fram til godkjennelse på ledernivå hos Ahus i begynnelsen av januar Forslag til samarbeidsavtaler legges fram for alle kommunestyrene som er part i avtalene i løpet av januar eller begynnelsen av februar Avtaleforslagene er likelydende i alle kommunene. Dette anses som hensiktsmessige både av hensyn til kvalitet på tjenestene, pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester i alle kommunene som sogner til Ahus. Økonomiske vurderinger: Avtalens parter skal selv bære sine kostnader ved aktivitet knyttet til samarbeidsavtalene, med mindre annet blir avtalt. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir sin tilslutning til de vedlagte forslag til avtaler - Overordnede samarbeidsavtale og Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp. Dersom ledelsen ved Ahus ikke godkjenner avtalene vil tilslutningen fra kommunene bortfalle og det må legges fram nytt forslag til avtale på et senere tidspunkt. Rådmannens innstilling:. 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til vedlagte forslag til samarbeidsavtaler med Akershus universitetssykehus HF. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å avtale endringer i Samarbeidsavtale om helhetlig pasientforløp som er av ikke-prinsipiell karakter. 11

12 3. Rådmannen delegeres myndighet til å inngå de lovpålagte samarbeidsavtalene som gjenstår hvor faglig samhandling mellom kommunen og Akershus universitetssykehus HF reguleres. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til vedlagte forslag til samarbeidsavtaler med Akershus universitetssykehus HF. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å avtale endringer i Samarbeidsavtale om helhetlig pasientforløp som er av ikke-prinsipiell karakter. 3. Rådmannen delegeres myndighet til å inngå de lovpålagte samarbeidsavtalene som gjenstår hvor faglig samhandling mellom kommunen og Akershus universitetssykehus HF reguleres. 12

13 SAK NR.: 5/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 142/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/43 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 044 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret /12 DELEGERING AV MYNDIGHET FOLKEHELSELOV OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rundskriv I-6/2011 av om ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid m/lovtekst. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Saksopplysninger: Ny folkehelselov trer i kraft fra : Folkehelseperspektivet Folkehelse i sin alminnelighet skal få mer oppmerksomhet, og kommunene er pålagt utvidede oppgaver. Folkehelseloven sier at kommunen skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. Videre skal kommunen bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens helseutfordringene. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid, inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakkbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal skaffe seg oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Hvilke utfordringer kommunen står overfor skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Nasjonalt folkehelseinstitutt vil årlig og første gang i 2012 sende ut folkehelseprofiler til alle kommuner samtidig som de legges ut på internett.

14 Miljørettet helsevern Bestemmelsene om miljørettet helsevern er overført fra kommunehelsetjenesteloven til den nye folkehelseloven. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Etter nærmere regler fra departementet plikter tiltakshavere å innhente tillatelse fra kommunen før eller ved iverksetting avvirksomhet som kan ha innvirkning på helsen. Kommunalsjef/kommunelegen har hittil hatt ansvaret for å følge opp kommunens oppgaver. Om nødvendig kan kommunens myndighet utøves av kommunelegen dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver i forhold til miljørettet helsevern skal kunne utføres. Myndighet til å begjære offentlig påtale dersom en miljørettet hendelse har medført helseskade eller kun ubetydelig fare for helseskade, skjer offentlig påtale kun etter begjæring fra kommunestyret selv. Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgavene etter loven. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester trer i kraft fra : Den nye loven erstatter den gamle kommunehelsetjenesteloven og lov om sosiale tjenester. Lov om sosiale tjenester i NAV er fortsatt gjeldende som egen lov. Nye bestemmelser knyttet til samhandlingsreformen I den nye loven er tatt inn bestemmelser som følge av samhandlingsreformen. Dette omfatter plikt til å inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Det er kommunestyret selv som skal inngå avtalen, og en egen sak om dette blir lagt fram senere. Avtalen skal som et minimum inneholde: 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. 14

15 Overførte bestemmelser fra den gamle kommunehelsetjenesteloven Følgende bestemmelser i den gamle loven er tatt inn i den nye helse- og omsorgstjenesteloven: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. Overførte bestemmelser fra den gamle sosialtjenesteloven Dette omfatter i første rekke kommunens oppgaver knyttet til kommunens generelle ansvar for å drive helsefremmende og forebyggende arbeid. Videre omfatter dette boliger til vanskeligstilte, rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt over psykisk utviklingshemmende og særlige tiltak overfor rusmiddelbrukere samt omsorgslønn og støttekontakt. Delegering av myndighet Det foreslås at myndighet og oppgaver tillagt kommunen i den nye a) Folkehelseloven m/forskrifter og b) Helse- og omsorgstjenesteloven m/forskrifter delegeres til rådmannen. Unntatt er vedtak om inngåelse av avtale med helseforetak og begjæring av offentlig påtale. Relevante bestemmelser: Lovverket det er henvist til. Vurderinger: Rådmannen foreslår at de tidligere delegeringer i kommunehelsetjenesteloven og lov om sosial tjenester blir videreført. De nye oppgavene knyttet til folkehelse er nytt. Hvordan kommunen vil angripe disse utfordringene er fortsatt ikke klarlagt, men rådmannen mener at dette vil bli ivaretatt gjennom kravet til planstrategi og øvrig planlegging. 15

16 Økonomiske vurderinger: Når det gjelder konsekvensene ved innføring av samhandlingsreformen vises til økonomiplan Alternativer og konsekvenser: Vedtak etter helse- og omsorgsloven og folkehelseloven er i hovedsak knyttet til enkeltvedtak. Etter gjeldende delegeringsprinsipper er rådmannen gitt avgjørelsesmyndighet i enkeltvedtak. Rådmannen vil i egen sak senere legge fram sak om øvrige delegeringer i kommunen. Det legges til grunn at det nyvalgte kommunestyret selv skal ta stilling til hvilke delegeringer som skal gjelde. Rådmannens innstilling:. 1. Myndighet og oppgaver tillagt kommunen i den nye Folkehelseloven m/forskrifter og Helse- og omsorgstjenesteloven m/forskrifter delegeres til rådmannen. Unntatt er vedtak om inngåelse av avtale med helseforetak og begjæring av offentlig påtale. 2. Rådmannen vil i egen sak komme tilbake til hvordan kommunen skal følge opp intensjonene i den nye folkehelseloven. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Myndighet og oppgaver tillagt kommunen i den nye Folkehelseloven m/forskrifter og Helse- og omsorgstjenesteloven m/forskrifter delegeres til rådmannen. Unntatt er vedtak om inngåelse av avtale med helseforetak og begjæring av offentlig påtale. 2. Rådmannen vil i egen sak komme tilbake til hvordan kommunen skal følge opp intensjonene i den nye folkehelseloven. 16

17 SAK NR.: 6/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 355/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/1574 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 147/4 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret /12 KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK AV , OM IKKE Å SAMTYKKE TIL EKSPROPRIASJON AV VEIGRUNN MV PÅ 147/4, FOR GJENNOMFØRING AV REGULERINGSPLANEN FOR DIGERNESET HYTTE- OG FRILUFTSENTER 147/3 OG 12 Vedlegg: 1. Klage på ekspropriasjonsvedtaket fra Advokatfirmaet Frøynes datert , 2. E-post fra Iwona Johansen datert Kommunestyresak 93/11, den , uten vedlegg. 4. Advokatfirma Frøynes : Vedr. spørsmål om veirett for gnr.17, bnr.3 m.fl. over gnr.147, bnr.4. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sakens øvrige dokumenter slik det framgår av kommunestyresak 93/11, den Saksopplysninger: Kommunestyret fattet følgende vedtak den , K-sak 93/11: Aurskog-Høland kommune gir ikke samtykke til ekspropriasjon på gnr. 147 bnr. 4 for gjennomføring av reguleringsplan for Digerneset hytte- og friluftssenter, gnr. 147, bnr. 3 og 12 vedtatt av kommunestyret den , K- sak 58/09. Samtykke gis ikke på grunn av: Ekspropriasjon er etter vårt syn et inngrep i den private eiendomsrett. Vi mener at dette ikke er tvillaust til meir gagn enn skade jmf. Oreigningslovens bestemmelser. Vedtaket er fattet med hjemmel i Oreigningslovens 2.

18 Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser innen 3 uker. Innen fristens utløp er det innkommet klage fra advokatfirma Frøynes. Klagen datert er sendt på vegne av tiltakshaver og hjemmelshaver til gnr 147, bnr. 3 og 12, Iwona Johansen. Klagen er stilt til fylkesmannen. I henhold til forvaltningslovens bestemmelser skal klagen legges fram for den instans som har fattet det påklagede vedtaket, før ev. oversendelse til fylkesmannen, dvs. behandling i kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Klagen konkluderer med følgende påstand: 1. Vedtaket av kommunestyret i Aurskog-Høland av kjennes ugyldig. 2. Ekspropriasjon innvilges i henhold til søknad. 3. Iwona Johansen tilkjennes sakens omkostninger. Klagen begrunnes med at det etter en samlet vurdering ikke kan være tvil om at tiltaket er tvillaust til meir gagn enn skade, jf, oreigningsloven 2. Klager etterlyser inntatt i saksdokumentene en utredning om veirett, datert Denne er en del av dokumentene i K-sak 93/11, men for ordens skyld er den nå kopiert opp som vedlegg til denne sak. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Oreigningsloven Forvaltningsloven Vurderinger: Klagens begrunnelse samsvarer med rådmannens konklusjon og innstilling i K-sak 93/11. Rådmannen konkluderte slik: Rådmannen er av den oppfatning at oreigningslovens bestemmelser for å kunne gi samtykke til ekspropriasjon som omsøkt, er oppfylt. Rådmannen anbefaler at søknaden om samtykke til ekspropriasjon imøtekommes. Utfra dette ser rådmannen ingen grunn til en detaljert gjennomgang av argumentene som taler for samtykke til ekspropriasjon. For nærmere om dette vises det til klagens innhold og rådmannens saksframstilling i K-sak 93/11. Økonomiske vurderinger: Når det gjelder klagens påstand om at Iwona Johansen tilkjennes sakens omkostninger, må dette i tilfelles dreie seg om klagers utgifter til retting av vedtak, noe som ev. må tas opp som egen sak, etter nærmere redegjørelse og dokumentasjon fra klager. 18

19 Alternativer og konsekvenser: Klagen tas til følge og samtykke til ekspropriasjon gis. Klagen tas ikke til følge. Klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at klagen tas til følge og at samtykke til ekspropriasjon gis i henhold til rådmannens innstilling i K-sak 93/11. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune tar klagen fra advokatfirmaet Frøynes datert til følge. Aurskog-Høland kommune gir sitt samtykke til ekspropriasjon på gnr.147, bnr.4, for gjennomføring av reguleringsplan for Digerneset hytte- og friluftssenter, gnr.147, bnr.3 og 12, vedtatt av kommunestyret den , K-sak 58/09. Samtykke gis for følgende forhold: 1. Oppgradering av atkomstveien i henhold til reguleringsplanen. 2. Opparbeidelse av frisiktssone i henhold til reguleringsplanen. 3. Rett til å bruke veien som atkomstvei til Digerneset hytte- og friluftssenter i henhold til reguleringsplanen. Begrunnelse: Reguleringsplanen, hjemlet i kommuneplanen, har vært gjort til gjenstand for omfattende samfunnsmessige vurderinger. Tiltaket er i henhold til Oreigningslovens 2 tvillaust mer til gagn enn skade. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 16-5 og forvaltningslovens bestemmelser. Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser innen 3 uker. Behandling i FORMANNSKAPET: Forslag fra repr. Aina Sletner ( AP). Aurskog-Høland kommune tar ikke klagen tilfølge og opprettholder sitt vedtak av K sak 93/11. Aurskog-Høland kommune gir ikke samtykke til ekspropriasjon på gnr. 147 bnr. 4 for gjennomføring av reguleringsplan for Digerneset hytte- og friluftssenter, gnr. 147, bnr. 3 og 12 vedtatt av kommunestyret den , K- sak 58/09. 19

20 Samtykke gis ikke på grunn av: Ekspropriasjon er etter vårt syn et inngrep i den private eiendomsrett. Vi mener at dette ikke er tvillaust til meir gagn enn skade jmf. Oreigningslovens bestemmelser. Vedtaket er fattet med hjemmel i Oreigningslovens 2. Forslaget vedtatt mot 1 stemme (AP). Innstilling fra FORMANNSKAPET: Aurskog-Høland kommune gir ikke samtykke til ekspropriasjon på gnr. 147 bnr. 4 for gjennomføring av reguleringsplan for Digerneset hytte- og friluftssenter, gnr. 147, bnr. 3 og 12 vedtatt av kommunestyret den , K- sak 58/09. Samtykke gis ikke på grunn av: Ekspropriasjon er etter vårt syn et inngrep i den private eiendomsrett. Vi mener at dette ikke er tvillaust til meir gagn enn skade jmf. Oreigningslovens bestemmelser. Vedtaket er fattet med hjemmel i Oreigningslovens 2. 20