Sett i lys av internasjonale, nasjonale og lokale forhold

Transkript

1 Sett i lys av internasjonale, nasjonale og lokale forhold

2 «Paa østsiden av Christianiafiorden og nogle faa Miles nedenfor Mos, ligger en liten, malerisk og tryg Havn kalt Larkoul» (J. W. Edy, 1804) Et av Larkollbildene, et kobberstikk fra tdlig på 1800-tallet. En stor forstørrelse (trykk) av originalen henger på Losen i Larkollen. Motivet skal vise en autentisk dag i Larkollen, med både Kollen og Eldøya i bakgrunnen. Rygge kommune, kulturtjenesten Design: PS PRESS reklame AS, Trygve Walle Trykk: Krona Trykk AS, Moss Forsidefoto: Fra 17.-maitoget i Rygge, foto: Torgeir Snilsberg, Moss Avis, Knut Funderud har skrevet teksten i dette heftet. Han er lektor med historie hovedfag. Funderud var ansatt ved Halmstad Ungdomsskole fra 1967 og var der til han ble tilsatt ved Moss Gymnas/Kirkeparken videregående skole i 1973.

3 NAPOLEON BONAPARTE var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for å ha startet en rekke kriger i Europa. NASJONALE FORHOLD I 1814 Napoleonstiden Vi må gå mer enn 200 år tilbake i tid for å skjønne grunnene til det som skjedde i Norge i Napoleon Bonaparte hadde kommet til makten i Frankrike i 1799 og kronet seg selv til keiser i Han hadde planer om å legge det meste av Europa under Frankrike. Danmank-Norge var i union, med en felles konge som var eneveldig. «Tvillingrikene» holdt seg nøytrale under napoleonskrigene og tjente godt på å frakte varer til begge krigførende parter. Flåten besto av 37 store skip og flere små de fleste var norske. «FLÅTERANET» I 1807 angrep britene København og beslagla små og store skip. Den danske flåte forlot byen under engelsk flagg. Høsten 1807 kom britene overraskende og angrep København hvor de fleste skipene lå. De ble stjålet av den britiske marinen. Engelskmennenes begrunnelse for «Flåteranet» var at de var redde for at skipene kunne bli tatt av Napoleons sol-dater. Den dansk-norske kong Fredrik VI gikk inn på Napoleons side 3

4 fordi han håpet på å få flåten tilbake. Dette ble skjebnesvangert for Norge både på kort og lang sikt. Den britiske marinen hadde mange krigsfartøy langs norskekysten, slik at landet verken fikk eksportert eller importert varer. På den tiden eksporterte Norge først og fremst tømmer, fisk og jern, og var avhengig av kornimport. Dette førte med seg flere år med hungersnød. Kornet vi selv skulle dyrke ble ikke modent på grunn av vått og kaldt vær. Ikke nok med det: fisket slo også feil! Ikke rart at det var «barkebrødstider». Dette har Henrik Ibsen skrevet om i diktet «Terje Vigen». Den forkledde kronprinsen Før 1807 hadde Norge stort sett blitt styrt fra København. Nå ble en regjeringskommisjon opprettet i Christiania. Christian Frederik, som var kronprins i Tvillingrikene, ble i all hemmelighet sendt til Norge. Utkledt som matros gikk han i land ved Hvaler i Østfold, våren Han greide å komme seg usett gjennom den engelske blokaden! Kronprinsen fikk tittel stattholder (kongens stedfortreder) og dermed fikk han ansvaret for å styre landet. Han kjente til Norge fra før, fordi han hadde vært gjest i Det Norske Selskab i København flere ganger. CHRISTIAN FREDERIK ble valgt til konge 17. Mai 1814, 28 år gammel. Han bodde i Moss i august 1814 hvor han forhandlet med svenskene om unionsvilkårene. STATUEN AV TERJE VIGEN står i Grimstad. 4

5 JEAN BAPTISTE BERNADOTTE tok navnet Karl Johan for å markere at han ville bli en svensk monark. EIDSVOLLBYGNINGEN i Akers-hus har en sentral plass i Norges historie. Riksforsamlingen forfattet Norges grunnlov her i 1814 og det var her prins Kristian Frederik ble valgt til Norges konge FOLKESUVERENITETS PRINSIPPET er en politisk læresetning som går ut på at statens makt stammer fra folket selv. Prinsippet står i motsetning til eneveldet, som Danmark- Norge ble styrt etter i tiden Den franske filosofen Rousseau formulerte dette nye prinsippet som Norge ble styrt etter fra Jean Baptiste Bernadotte / Karl Johan I mellomtiden hadde Sverige fått valgt en ny kronprins: Jean Baptiste Bernadotte han kalte seg Karl Johan for å markere at han ville bli en svensk monark. Han hadde vært Napoleons marskalk, det vil si hans viktigste general. Kronprinsen ante nok hvordan krigen ville utvikle seg for det gamle fedrelandet sitt og regnet med at den tidligere sjefen hans snart var slått. I oktober 1813 ble et berømt slag utkjempet ved Leipzig og det endte med at Napoleon tapte. Han ble tatt til fange og plassert på øya Elba i Middelhavet. Som takk for innsatsen, lovte stormaktene at Karl Johan skulle få Norge. Dette ble skrevet ned i Kiel-traktaten, 14. januar Norge fikk ikke engang lov til å være til stede ved disse forhandlingene. Norsk opprør Da den 26 år gamle Christian Frederik fikk vite om Kielfreden, viste han et sterkt engasjement: Han fikk samlet Norges viktigste menn til et møte på Eidsvoll allerede i februar På dette møtet ble Christian Frederik overtalt til å la prinsippet om en eneveldig konge falle. Folket skulle velge konge. Dermed var folkesuverenitetsprinsippet innført et prinsipp som fremdeles lever i beste velgående. Det ble også bestemt at det skulle velges utsendinger til en grunnlovsgivende forsamling, som skulle møtes på Eidsvoll. Der bodde Carsten Anker og stilte huset sitt til disposisjon. Det gjaldt å smi mens jernet var varmt! Karl Johan var fremdeles på det europeiske kontinentet. Grunnlovsarbeidet Arbeidet med ny grunnlov gikk raskt. Mange spørsmål var vanskelig å løse, og mennene var av og til uenige om hvordan de skulle løse oppgaven. Blant disse vanskelige sakene var for eksempel forholdet til Sverige. Noen utsendinger kjente til den amerikanske og franske grunnloven, som ble vedtatt noen år tidligere. Montesquieus prinsipper om maktfordeling ble brukt også i den norske grunnloven. Når det gjaldt stemmerett, var den norske grunnloven den mest radikale i Europa: nesten halvparten av den mannlige befolkningen over 25 år fikk stemmerett! 5

6 Kvinnene, derimot, måtte vente helt til 1913 før de fikk stemmerett på det samme nivået som mennene. 17. mai 1814 var grunnlovsarbeidet ferdig, og Christian Frederik ble enstemmig valgt til norsk konge. Krig mellom Norge og Sverige Det tok ikke lang tid før den harde virkeligheten meldte seg. Karl Johan gikk inn i Sørøst-Norge med så mange som godt utrustede soldater med krigserfaring; han ville sette makt bak Kiel-traktaten! Den svenske hæren ble møtt av en norsk bondehær som besto av dårlig utrustede soldater uten militær trening og erfaring. Dette ble rått parti! Noen få kamper ble utkjempet og enkelte norske soldater døde. Christian Frederik, som var øverstkommanderende så dette og «heiste det hvite flagget» etter få dagers kamp i juli Mossekonvensjonen Norge og Sverige ville inngå en våpenstillstandsavtale, og forhandlingene rundt denne fant sted i august 1814 i Moss, nærmere bestemt i Konventionsgaarden. Christian Frederik var der sammen med flere norske statsråder, 6 «EIDSVOLD 1814» ble malt av Oscar Wergeland 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til Stortinget i Montesquieu var en fransk filosof som levde mellom 1689 og Han ble kjent for «maktens tredeling»: Nasjonalforsamlingen skulle ha lovgivende makt, mens regjeringen har utøvende (iverksettende) makt. Domstolene skulle være uavhengige og ta seg av den dømmende makten.

7 KONVENTIONSGAARDEN: Den 14. august 1814 ble Konventionen på Moss underskrevet i Konventionsgaarden. Bygningen ble reist i 1778 og var eid av familien Anker. I 1814 bodde kong Christian Frederik her i flere uker under forhandlingene med svenskene, og 14. august ble Konventionen på Moss undertegnet. Den reddet norsk grunnlov og Storting. KONVENSJON: En konvensjon, eller traktat, er en folkerettslig bindende avtale mellom to eller flere stater. blant annet Niels Aall og Jonas Collett. De svenske forhandlerne var offiserer, mens Karl Johan holdt til i Gamlebyen i Fredrikstad. Den 14. august 1814 ble Mossekonvensjonen undertegnet. Den inneholdt stort sett en rekke fordeler for Norge: 1. Eidsvollsgrunnloven ble i all hovedsak beholdt. 2. Et overordentlig Storting skulle velges. Det skulle forhandles med svenskene om unionsvilkårene. 3. Christian Frederik måtte love å gå av og forlate landet. Den 4. november var den noe endrede grunnloven ferdig og Stortinget valgte Karl XIII til å være konge i Norge, slik han allerede var i Sverige. Et begivenhetsrikt år var over et år med en ganske så lykkelig slutt. Norge fikk fullt selvstyre, bare utenrikspolitikken skulle overlates til svenskene. Noen kaller 1814 for «mirakelåret». KONVENSTIONSGAARDEN 2013: Bygningen ble påbegynt i 1756, men ble først ferdigstilt under Jess Anker i I samtiden var bygningen kjent også for sin fine barokkhave. 7

8 LOKALE FORHOLD I 1814 Fare for krig i Rygge Etter «Flåteranet» i 1807, forberedte Norge seg på en mulig invasjon fra Storbritannia. Ressursene var begrensede, men i Moss og omegn ble det gjennomført delvis moblisering. «Det Ryggiske Kompani» ble satt i beredskap og soldatene fikk tjenestetiden forlenget med ett år. Det ble bygd mange nye marineskip som oftest utstyrt med kanoner. Det virker som det var en gryende patriotisme og nasjonalfølelse som gjorde seg gjeldende. Flere privatpersoner bidro til finansiering av «Norges Sjødefensjon». David Chrystie er det beste eksempel på at det blant mosseborgere ble gitt store bidrag til båtbygging. TATT AV BRITENE: Et stort dansk-norsk marinefartøy som lå i Købernhavn. Det ble tatt av britene i KANONSJALUPP: Sjaluppene var ca. 65 (21 meter) lange og hadde to 24 eller 18 punds kanoner, en forut og en akter. Fartøyene var også utstyrt med 4 mindre haubitser langs rekken, en slags små kanoner. Besetningen var på 63 mann. 8

9 Dette resulterte i at kanonsjaluppen «Moss» ble sjøsatt fra verftet i Kristiansand, I Larkollen ble det dannet en egen kystverkseksjon under ledelse av tollbetjenten. For å bli orientert raskest mulig om fiendens bevegelser, ble det anlagt signalanlegg, blant annet i Larkollen. Denne telegraflinjen var et pionerprosjekt og fungerte bare om dagen og i klarvær! VÆRNE KLOSTER: som det ser ut i vår tid. Det var johannitterkloster fra ca til Familien Sibbern som gjorde seg gjeldende i 1814 eide gården fra 1730 til Dagens eier er Lars Sundt Jensen. «Å HEISE DET HVITE FLAGGET»: Uttrykket betyr at man overgir seg og «ber om pent vær». Tidlig på 1800-tallet hadde Norge som i dag en Telemarksbataljon. Den ble stasjonert i Larkollen og soldatene ble innkvartert på gårder i Rygge. Larkollen sto sentralt på grunn av de gode havnemulighetene. Signalstasjonen ble senere forsterket under ledelse av losoldermann Billmann. Det ble bygd et batteri til beskyttelse av Moss by. Dette festningsanlegget ble bygd på Værla. Kanonene som ble innstallert der var produsert og gitt av Moss Jernverk. En militærparade ble avholdt ved Rygge kirke med Christian Frederik til stede sommeren Etter paraden besøkte han familien Sibbern på Værne Kloster dette var ikke forberedt! Vertinnen mestret situasjonen bra og tok med seg kongen i lysthuset og underholdt ham ved å synge norske sanger. 28. juli 1814 ankret 8 norske/danske kanonbåter opp i Larkollsundet. Mannskapet ble innkvartert på Eldøya og på fastlandet. Karl Johan og de svenske soldatene holdt til på Hvaler, Kråkerøy og i Gamlebyen. Noen slag ble det aldri! Men mariefartøyene gjorde seg klare. Planen var at en forsvarslinje skulle dannes, blant annet ved Kurefjorden i Rygge. Kamper ble utkjempet i indre Østfold, blant annet ved Askim, men det kom ikke til noen kamper langs østfoldkysten. Da Christian Frederik «heiste det hvite flagget», 9

10 la begge sider i striden ned våpnene, og forhandlinger om en våpenhvileavtale kunne begynne. Svenske tropper dro nordover fra fredrikstadregionen og kom til Råde, hvor man var redd for at et slag ville finne sted. Tidlig på morgenen 14. august før nyheten om våpenhvile ble kjent gikk svenske soldater på land på Eldøya. Jomfru Coch som drev vertshuset fikk kontroll over svenskene ingen kamper ble utkjempet. Mossekonvensjonen ble undertegnet, og en demarkasjonslinje ble trukket mellom svenske og norske styrker. Rygge ble liggende i den sonen. De svenske marinefartøyene forlot Larkollen etter noen dager. Det ble en lykkelig slutt på urolighetene langs kysten i Østfold. DEMARKASJONS- LINJE: En grenselinje mellom to parter i et omstridt område som ingen av dem må overskride. Det hadde ikke vært mange kamper i Norge, men likevel hadde ryggefolk følt problemene på kroppen. Nærmere 1000 soldater hadde bodd på gårder rundt i bygda, og brennevinsdrikking ble vanlig. Det ble sagt at dette fremmet «Letsind og Flygtighed hos begge Kjøn». Blant annet ble det født ei jente i Rygge og man sa at faren skulle ha vært sersjant i infanteriet. Dagliglivet i Rygge 1814 «Barkebrødstiden» ble ekstra hard i Rygge og mosseregionen fordi en bybrann herjet i Moss i mai En ulykke kommer sjelden alene: en ny bybrann inntraff bare noen uker etter den første. De engelske krysserne langs norskekysten holdt vakt og hindret kornimporten, for at Danmark-Norge ikke skulle gjenreises som sterke nasjoner. Dette gjaldt i høyeste grad også i mossedistriktet. Det ble innført forbud mot å bruke korn til brennevinsproduksjon. Myndighetene oppmuntret folk til å bruke erstatningsprodukter «surrogater»: for å drøye melet malte man røtter av kveke. Likeledes mose og bark ble spedd i maten. Sykdommer fulgte i kjølvannet av denne forsyningssituasjonen. Særlig fordøyelsessykdommer. Flere soldater omkom først og fremst av matmangel og sykdommer. Hans Pedersen som var husmannssønn på en husmannsplass under Bjølsund, omkom som soldat av nevnte grunner. Heller ikke salt kunne bli innført under denne blokadeperioden. Hans Nilsen Hauge kom til Rygge for å hjelpe til med å bygge et saltkokeri. Det er uklart om dette ble gjennomført, men Moss fikk sitt i «DET RYGGISKE KOMPANI» ble satt i beredskap og soldatene fikk tjenestetiden forlenget med ett år. Artillerihistorisk Forening er en aktiv militærhistorisk kulturforening med røtter i Østfold. Medlemmer av denne foreningen viser seg fram på bygdedagen hvert år. SALT var viktig for å unngå at matvarer ble fordervet. Det gjaldt særlig fisk, som var en viktig matvare. Det er først etter siste krig at kjøleskap og senere dypfryser ble alminnelig.

11 KORNMAGASIN: De fleste bygder hadde sitt kornmagasin for å være forberedt på mulige nødsår. Mange av disse ble bygd rundt «Det kongelige Selskab for Norges Vel» ble stiftet i Organisasjonen fikk sine distriktskommisjoner, hvor blant annet Elieson og Sibbern fra Rygge gjorde seg gjeldende i mosseavdelingen. Allerede i 1811 ble det bestemt å bygge et kornmagasin i Rygge for å forebygge kornmangel som så mange så smertelig hadde erfart. Kornmagasiner har hatt en lang tradisjon i norsk landbruk helt opp til nærmere vår tid. Det finnes flere fortellinger om den dårlige matsitasjonen i distriktet vårt. Det fortelles blant annet om at det lå tykk is på vannene i Svinndal allerede i september 1812, og avlingene var derved ødelagt. Det lille som var av mat ble så dyr at folk flest ikke hadde råd til å kjøpe den. BYFOGD var tidligere tittel på dommer ved byfogdembetene som fantes i de største byene. I dag kalles byfogd en sorenskriver, som er dommer ved tingretten, og er utdannet jurist året i Rygge Da Kiel-traktaten ble kjent i Rygge, ble edsavleggelsen gjennomført i Rygge Kirken. Det ble sverget på å hevde Norges selvstendighet og «våge liv og blod for det elskede fedreland». Det ble også valgt to valgmenn som skulle komme sammen med de andre valgmennene i Smaalenene for å velge utsendinger til Eidsvoll. Valentin Sibbern ble valgt som valgmann sammen med Mikael Christiansen Grefsrød. Valgmennene kom sammen og valgte blant annet Sibbern til å representere Smaalenene. Amtet var dermed godt representert på Eidsvoll, våren Valentin Sibbern var altså både valgmann og valgt representant til eidsvollsforsamlingen. Da Mossekonvensjonen ble vedtatt, måtte Christian 11

12 Frederik si fra seg tronen og love å forlate Norge. I den forbindelse kom Rygge igjen i fokus. På vei hjem til Danmark tok han inn på gjestgiveriet på Eldøya. Han var så fornøyd med oppholdet at han ga gjestgiveren et stort glass med inngravert monogram før han reiste videre, 13. oktober. Glasset finnes fremdeles, og står i en monter i Rygge Museum. Valentin Christian Wilhelm Sibbern ( ) Valentin Sibbern ble født på Værne Kloster hvor han vokste opp og senere ble eier. Han gjorde likevel en militær karriere og ble major. Derfor deltok han i den korte krigen mot Sverige i juli Han var meget populær, derfor ble han valgt til den grunnlovgivende forsamling både som re-presentant for Smaalenenes Amt og «Det Akershuske Ridende Jæger Corps». Fullmaktskommiteen bestemte at han skulle representere jegerkorpset. Han var da 34 år gammel. PRINSEGLASSET: Glasset, som Christian Frederik satte igjen på gjestiveriet på Eldøya i 1814, står i dag på Rygge Museum. Valentin Sibbern måtte hjem til Rygge under forhandlingene på Eidsvoll fordi hans sønn døde og skulle begraves. Han kom tilbake i begynnelsen av mai. Sibbern markerte seg fort og tok ordet ofte i forsamlingen. Høsten 1814 var han på Stortinget og var med i kommisjonen som forhandlet med Sverige om forandringer i Grunnloven. Han fortsatte som toppolitiker og ble flere ganger valgt som representant for Smaalenene. På Stortinget var han både Lagtingspresident og Stortingspresident. Seinere ledet han flere departementer og hadde flere perioder ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Samtidig med alle disse oppgavene var han amtmann i Smaalenene! De tre siste årene av sitt liv tilbragte han på Carlberg, hvor han døde i Arild Sibbern ( ) Enda en mann fra Rygge deltok i forhandlingene på Eidsvoll: Arild Sibbern en yngre bror av Valentin. Han vokste også opp på Værne Kloster, men bodde mange år i Danmark hvor han gjore en karriere i det militære. Han endte opp som oberstløytnant i Kristiansand. Arild Sibbern var representant for ingeniørbrigaden på riksforsamlingen, 29 år gammel. Gregers Winter Wulfsberg ( ) Wulfsberg var byfogd og seinere sorenskriver i Moss. Han ble valgt som representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var en av de få som skrev dagbok de VALENTIN CHRISTIAN WILHELM SIBBERN var major og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai Der representerte han «Agershuske Ridende Jæger Corps». ARILD SIBBERN ble født på Værne Kloster i Rygge i Østfold, og var en yngre bror av Valentin Sibbern. 12

13 ukene han var aktiv med på å skaffe landet en egen grunnlov. Den er en meget verdifull kilde som skal utgis i forbindelse med jubileet. AIMAR SØRENSSEN var en norsk gårdbruker, jurist og politiker for partiet Venstre. Han var justisminister Han utmerket seg tidlig i grunnlovsarbeidet. Blant annet ville han at regjeringen skulle være avhengig av Stortingsflertallet, med andre ord ville han innføre parlamentarisme allerede i 1814! Han var langt forut for sin tid. Forslaget fikk bare en 1 stemme: hans egen. Dette prinsippet ble ikke innført før i 1884 da Johan Sverdrup ble utnevnt som den første parlamentariske PARLAMENTARISME er en politisk styreform. Den sittende regjering må ha Stortingets tillit for å bli sittende. Dette prinsippet ble innført i Norge etter initiativ fra Johan Sverdrup. GREGERS WINTER WULSFSBERG var en norsk jurist og politiker. Han var en av medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll som skrev Norges Grunnlov den 17. mai statsminister. Det er interessant for oss som bor i Rygge å vite at Aimar Sørenssen fra Gipsund gård var justisminister i den regjeringen. Wulfsberg fikk, derimot, gjennom forslaget om at far og sønn eller to brødre ikke kunne sitte i regjeringen samtidig. JOHAN SVERDRUP (født 30. juli 1816 i Sem, død 17. februar 1892 i Kristiania) var en norsk jurist, politiker (Venstre), stortingsrepresentant ( ) og statsminister ( ) Wulfsberg ble valgt til stortingsrepresentant flere ganger i 1820-årene. Han døde i Moss i 1846, 66 år gammel. Først i 1903 ble det reist et minnesmerke på hans grav på Moss kirkegård. Hver 17. mai får han velfortjent omtale av en av byens borgere, som også legger ned en krans. 13

14 Oppsummering Et begivenhetsrikt år fikk en lykkelig slutt tross alt. Året begynte med at Norge ble gitt bort til Sverige uten videre. Selv om opprøret mot dette ikke ga Norge full selvstendighet, fikk Norge en egen grunnlov som sikret en demokratisk utvikling i landet en grunnlov som Norge skal feire etter alle kunstens regler i Den norske Grunnloven har vært en solid grunnmur for det norske demokratiet i 200 år. Den vil sikkert bestå i 200 år til bare i en ny språkdrakt, slik at kommende generasjoner lettere kan tilegne seg innholdet. STORTINGET er Norges nasjonalforsamling. I Grunnlovens 49 står det at folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. De viktigste oppgavene til Stortinget er å vedta lover, bestemme statens budsjett og kontrollere regjeringen. DEN NORSKE LØVE Riksvåpenet er ett av de eldste i Europa, og er kjent helt tilbake til 1200-tallet. Den nåværende offisielle versjonen av Norges riksvåpen. Tegnet av Sverre Morken i

15

16 MOSSEKONVENSJONEN I ORD OG BILDER Her kan du se de dramatiske forhandlingene i Moss i 1814 i en animert film. Filmen bygger på Per Edfeldts bok De historiske hendelsene i Moss 1814 : krig forhandlinger konvensjon. Utgitt av Moss kommune i Filmen om Mossekonvensjonen er et samarbeid mellom Moss bibliotek, kulturhistorie digitalt formidlet og Østfold fylkesbibliotek. Skann QR-kodene med smarttelefon eller nettbrett. Mossekonvensjonen episode 1 Mossekonvensjonen episode 2