OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: Eventuelt forfall meldes til tlf Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

2 Til behandling foreligger Saksnr Sakstittel Lukket U.off i hht PS 13/5 PS 13/6 AtB har ansvaret for skoleskyss i Oppdal. Driftsrapporter Oppdal Sentrum Vannverk og Oppdal Miljøstasjon.

3 RS 13/35 REFERATSAKER Søknad om støtte til å delta på 4H fylkesleir RS 13/36 Søknad om støtte til Ramaskrik 2013 RS 13/37 RS 13/38 RS 13/39 RS 13/40 Søknad om støtte til innkjøp av banner Søknad om midler til oppussing av minnesmerke på Lønset kirkegård Inn på Tunet Tilsyn i badeanlegget i Oppdal RS 13/41 Søknad om overflytting Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 RS 13/42 RS 13/43 Tilsynsrapport og varsel om pålegg Godkjenning av Drivdalen barnehage ihht forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv RS 13/44 Endret spesialundervisning og ekstraressurs Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 RS 13/45 RS 13/46 RS 13/47 RS 13/48 RS 13/49 RS 13/50 RS 13/51 RS 13/52 RS 13/53 RS 13/54 RS 13/55 Svar på søknad om midler for barn med nedsatt funksjonsevne, Pikhaugen barnehage høst 2013 Svar på søknad om midler for barn med nedsatt funksjonsevne, Fagerhaug barnehage høst 2013 Svar på søknad om midlertidig dispensasjon fra utdanningskrav til førskolelærer i Stølen private barnehage f.o.m t.o.m Svar på søknad om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk leder i Tågvollan barnehage i 90% stilling i perioden Svar på søknad om midler for barn med nedsatt funksjonsevne, Midtbygda barnehage høst 2013 Svar på søknad om midlertidig dispensasjon fra pedagogisk bemanning i Tågvollan barnehage Svar på søknad om midlertidig dispensasjon fra norm for pedagogisk bemanning i Drivdalen barnehage f.o.m t.o.m Svar på søknad om midler for barn med nedsatt funksjonsevne, Grønmyr barnehage Brennan høst 2013 Svar på søknad om midler for barn med nedsatt funksjonsevne, Tågvollan barnehage høst 2013 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder i Bjerkehagen friluftsbarnehage høst 2013 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder i Pikhaugen barnehage høst 2013 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13

4 RS 13/56 RS 13/57 RS 13/58 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder i Tågvollan barnehage høst 2013 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder i Høgmo barnehage høst 2013 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder i Grønmyr barnehage høst 2013 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13

5 Saksfremlegg Vår saksbehandler Johan Jensen Referanse JOJE/2013/614-8/N06 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Driftsutvalg 13/ AtB har ansvaret for skoleskyss i Oppdal. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Sør-Trøndelag fylkeskommune er ansvarlig for skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående skole som har rett til det ihht opplæringsloven 7-1. Rett til skoleskyss har alle elever på 1. trinn som har lenger skolevei enn 2 km, målt fra døra hjemme til døra på nærskolen. For elever fra trinn er avstanden 4 km, målt på samme måte. Kommunen har ansvar for skoleskyss for elever med kortere avstand til skolen der skoleveien er definert som farlig eller vanskelig skolevei. Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet retningslinjer for grunnskoleskyss i Sør-Trøndelag. Disse ble vedtatt i fylkestinget i FT-sak 41/2013 og gjelder fra skolestart høsten AtB, det fylkeskommunale aksjeselskapet som har ansvaret for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag, administrerer rutetrafikken i fylket. Dette gjelder også skoleskyssen i kommunene. Det er Nettbuss Midtnorge som har fått anbudet på skolekjøringen i Oppdal kommune. For de rutene som må kjøres med drosje er det Trøndertaxi som har fått anbudet på. Distriktsrutene mellom Oppdal og Støren(Trondheim) er det Boreal som utfører. Landskap- /miljøhensyn I anbudsdokumentene som ligger til grunn for anbudene er det satt krav til selskapene som tilfredsstiller de miljøkrav fylkeskommunen har satt som standard. Folkehelsevurdering Det er av stor betydning at elevene i grunnskolen i Oppdal får mulighet til fysisk aktivitet i skolehverdagen. Skoleveien vil være en betydelig faktor for å få tilfredsstilt elevenes behov for fysisk aktivitet. Vurdering Sør-Trøndelag sine retningslinjer for grunnskoleskyss er utarbeidet og vedtatt av fylkeskommunen og gjelder for all skoleskyss fylkeskommunen har ansvaret for.

6 Retningslinjene gar ikke vært på høring i Oppdal kommune før de ble vedtatt. Sentrale lover forskrifter og juridiske vurderinger er lagt til grunn for retningslinjene. Elever som bor mer enn hhv 2 og 4 km fra skolen kan bli pålagt å gå opptil: 1 km for elever på 1. trinn 1,5 km for elever på trinn 2,5 km for elever på trinn 3 km for elever på trinn, for å komme til skolen. I praksis vil det si at elever som har rett til skoleskyss må gå en vesentlig del av skoleveien før de får sitte på buss. I de fleste tilfeller i grisgrendte strøk er det ikke gatelys og gang- og sykkelvei langs veiene som fører frem til holdeplassen. Og er en riktig heldig så er ikke veien brøytet, da det er åpnet for at det kan være en privat vei som ikke blir benyttet av særlig mange. Oppdal kommune opplever at det er lagt ganske rigide føringer i bunnen for måling av skolevei. Måleprogrammet måler den korteste veien selv om det ikke er den som allmennheten til vanlig benytter. I tillegg er det lagt inn en feilmargin på kun 25 meter på en avstand på 4 km. Selv et digitalt program bør normalt ha en feilmargin på opp mot m. I Oppdal har oppstarten for elever og foresatte høsten 2013 vært spennende. Meldingene vi fikk våre 2013 om skoleskyss var foruroligende med bussturer opptil km for elever som har 4 km til skolen. Heldigvis lyttet til AtB etter hvert til signalene som ble formidlet fra foresatte og skolene på alvor og la rutene som Nettbuss har kjørt i mange år som grunnlag for skoleskyssen også dette året. På grunn av en noe rigid skyssveileder vil det være mange elever som ikke får skyss eller må søke om kommunal skyss på grunn av farlig eller vanskelig skolevei. Oppdal kommune er i ferd med å utarbeide egne retningslinjer for vanskelig eller farlig skolevei som gir rett til kommunal skoleskyss. Disse retningslinjene vil bli referert for politikerne i Driftsutvalget. Rådmannens tilråding Driftsutvalget tar Sør-Trøndelag Fylkeskommune sine "retningslinjer for grunnskoleskyss i Sør- Trøndelag", til orientering.

7 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelingen Skoleskyss Retningslinjer for grunnskoleskyssen i Sør-Trøndelag Vedtatt i Fylkestinget , sak FT 41/2013 Gjelder fra skoleåret 2013/2014

8 INNHOLD 1. Formål og lovhjemler Side Skyssreglenes virkeområde og begrunnelse 1.2 Ansvaret for skoleskyss, Opplæringsloven Rett til skoleskyss Side Avstand mellom hjem og skole 2.2 Skyss med båt 2.3 Særlig farlig eller vanskelig skolevei 2.4 Varig eller midlertidig funksjonshemming 2.5 Sykdom i løpet av dagen 2.6 Voksne med rett til grunnskoleopplæring 2.7 Private grunnskoler 2.8 SFO og leksehjelp 2.9 Arbeidsuke 3. Elevens bosted.. Side Folkeregistrert adresse 3.2 Delt bosted 3.3 Elever i fosterhjem 3.4 Elever i avlastningshjem 3.5 Elever i barneverninstitusjon 3.6 Elever i beredskapshjem eller annen midlertidig adresse 3.7 Elever som bor flere steder i løpet av skoleåret 3.8 Elever i flyktninge-/asylmottak 4. Elevens skole.. Side Opplæring på annen skole/arena enn nærskolen 4.2 Undervisning utenfor skolens geografiske område/spesialpedagogiske tiltak 4.3 Midlertidig helt eller delvis stengt skole 4.4 Undervisning i hjemmet ved sykdom 5. Elevens skysstandarder Side Planlegging av skyssen 5.2 Samordning 5.3 Reisetid 5.4 Gangavstand til og fra holdeplass 5.5 Reisefølge/ledsager og tilsyn 5.6 Skyss som avviker fra skolens ordinære start- og sluttider 5.7 Innlosjering 5.8 Skyssgodtgjørelse 5.9 Sikker skoleskyss 2

9 6. Skyssplanlegging og forvaltningsrutiner.. Side Organisering og planlegging 6.2 Kommunens rolle i skoleskyssarbeidet 6.3 Vedtak om skoleskyss 6.4 Klageadgang 6.5 Reisebevis og t:kort skole 6.6 Inndragelse av retten til gratis skyss 6.7 Utstyr 6.8 Skader forårsaket av elev 6.9 Streik 3

10 1. Formål og lovhjemler Retningslinjene for grunnskoleskyssen i Sør-Trøndelag skal sikre en solid og effektiv forvaltning av skyssbestemmelsene i opplæringsloven gjennom tydelig kommunikasjon mot, og mellom transportører, ruteplanleggere, kommuner, skoler og berørte befolkning. Elevers rett til gratis skoleskyss reguleres av Opplæringsloven Spesielt kapittel 4a, 7 og 13 Ot.prp. nr. 46 ( ) Udir Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss Privatskoleloven Spesielt 3-7 Barneloven Spesielt 30 Forvaltningsloven Spesielt Offentlighetsloven Spesielt 13 Her beskrives hovedtrekkene i fylkeskommunens forvaltningspraksis og bestilling til AtB som har ansvar for planlegging og kjøp av transport. Det refereres til Opplæringsloven når paragrafer oppgis uten annen henvisning. 1.1 Skyssreglenes virkeområde og begrunnelse Skyssreglene gjelder alle barn som har individuell rett og plikt til grunnskoleopplæring ( 2-1). Reglene gjelder også voksne som ikke har fullført grunnskolen, ( 4A-1) eller har rett til spesialundervisning på grunnskolens område ( 4A-2). Grunnskoleopplæring skal være gratis ( 2-15) og uavhengig av økonomisk bakgrunn, bosted og geografi. Elever har derfor rett til plass på sin nærskole ( 8-1) og på gitte vilkår rett til gratis transport mellom hjemmet og skolen (kapittel 7). Elever ved private skoler som mottar statlig tilskudd har også rett til gratis skoleskyss, men bare innenfor hjemkommune (privatskoleloven 3-7). 1.2 Ansvaret for skoleskyss, Opplæringsloven 13-4 «Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskoleelevar og vaksne som har rett på skyss på grunn av særlig farleg eller vanskeleg skoleveg. Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne. Elles er fylkeskommunen ansvarleg for skyss, reisefølgje og tilsyn etter reglane i kapitel 7. Kommunen betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelevar og vaksne som blir skyssa av fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg.» Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har fått delegert myndighet til å ta stilling til organisering og finansiering av skoleskyssen dersom det oppstår tvister mellom kommuner og fylkeskommuner jf. opplæringsloven 13-4 andre ledd. 4

11 Kommunene og STFK/AtB har avtalefrihet og må dokumentere forsøk på å komme til enighet før det fremmes felles, eller ensidig sak om uenighet for fylkesmannen. 2. Rett til skoleskyss 2.1 Avstand mellom hjem og skole Kilde: Opplæringsloven 7-1 og merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til oppl.loven 13-4 Elever i grunnskolen har rett til skoleskyss når gangavstanden fra egen utgangsdør til egnet skoledør er over: 2 km for elever i 1. trinn 4 km for elever i trinn Gangavstand måles ved hjelp av digitalt kartverk (GIS). Oppmåling er allment tilgjengelig på nett: Alle målinger er lagt til 25 meter i feilmargin. Som skolevei regnes både offentlig bil-, gang- og sykkelvei, samt privat vei som er åpen for allmenn ferdsel. 2.2 Skyss med båt Kilde: Opplæringsloven 7-1 andre ledd Elever som må benytte båt mellom bosted og skole har rett til gratis skoleskyss uavhengig av avstand. 2.3 Særlig farlig eller vanskelig skolevei Kilde: Opplæringsloven 7-1 første ledd tredje punktum Kommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom hjem og skole er under 4 km, eller 2 km for 1. trinn. Fylkeskommunen avgjør om gangveien mellom hjem og holdeplass er særlig vanskelig eller farlig for elever som har rett til skyss på grunn av avstand. Vurderingen gjøres ut fra: Objektive forhold: Knyttet til veistandard og trafikale forhold, klima og topografi. Subjektive forhold: Knyttet til den enkelte elev, for eksempel alder. Loven krever at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Den risiko skoleeleven til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig. 2.4 Varig eller midlertidig funksjonshemming Kilde: Opplæringsloven 7-3 Fylkeskommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av varig funksjonshemming eller skade, uavhengig av gangavstand mellom hjem og skole. Opplæringsloven 7-3 setter som vilkår for skyss at funksjonshemmingen, skaden eller sykdommen tilsier at eleven har et reelt behov for skyss. Funksjonshemmede og syke som har mulighet til å ta seg fram på skoleveien vil normalt ikke ha rett til skyss etter 7-3. Disse elevene kan likevel ha rett til skyss på bakgrunn av avstand eller særlig vanskelig skolevei etter 7-1. Søknad om skoleskyss pga. funksjonshemming skal dokumenteres med uttalelse fra lege eller annen relevant sakkyndig, som PPT-tjeneste eller skolen selv. For best mulig saksbehandling og organisering, må skolen sørge for at slike søknader inneholder opplysninger om: 5

12 Medisinske forhold som gir forutsetninger for transporten (spesiell tilrettelegging), herunder: o Hvor langt eleven kan gå på egenhånd o Behov for reisefølge og/eller tilsyn o Behov for å ha med hjelpemidler under transporten Prognose for framtidig mestring av skolevei på egenhånd, til fots eller om bord i skolebuss. Sakkyndige uttalelser tillegges ikke mer vekt enn den fagkunnskap de representerer og er ikke bindende for fylkeskommunens skjønn i forhold til opplæringslovens bestemmelser om skoleskyss. Ved behov for skyss pga. midlertidig skade eller sykdom iverksettes transport inntil 8 uker på bakgrunn av legeattest, uten enkeltvedtak. Uten dokumentasjon av likeverdig delt bosted med forutsigbart bomønster tilbys midlertidig skadde elever skyss til/fra folkeregistrert adresse. Skyss som iverksettes uten tilfredsstillende dokumentasjon betales av bestiller. 2.5 Sykdom i løpet av skoledagen Det er skolens ansvar å organisere og dekke kostnaden for hjemkjøring av elever som er blitt syke eller har skadet seg i løpet av skoledagen. 2.6 Voksne med rett til grunnskoleopplæring Kilde: Opplæringsloven 4A-7 Voksne som bor mer enn 4 km fra skolen har rett til gratis skyss når de får grunnskoleopplæring. Voksne som på grunn av funksjonshemming, sykdom eller skade, og som etter legeerklæring/sakkyndig uttalelse har behov for skyss, har rett til gratis skoleskyss uavhengig av avstanden mellom hjem og skole. En legeerklæring/sakkyndig uttalelse skal både tidfestes samt entydig beskrive hvilket skyssmiddel eleven skal ha. Spesialskyss etableres dersom sakkyndig uttalelse tilsier dette. Spesialskyss/tilrettelagt skyss kan medføre at transportmiddelet kjører en lengre strekning for å ta med andre passasjerer, og det må påregnes noe ventetid før og etter undervisning. Retten til opplæring skal dokumenteres med individuelle opplæringsplaner. Følgende grupper har rett på skyss dersom 1. eller 2. avsnitt er oppfylt: Voksne som ikke har fullført grunnskolen. Voksne som trenger grunnskoleopplæring på nytt på grunn av sykdom, skade eller ulykke. Voksne som har særlige behov for opplæring for å kunne utvikle og holde ved like grunnleggende dyktighet. Voksne som formelt sett har fullført grunnskolen, men som likevel trenger mer grunnskoleopplæring fordi de har fått mangelfull opplæring eller trenger opplæring på grunn av andre omstendigheter (den nye og utvida gruppa, jf. merknadene til opplæringsloven 4A-1 og 4A-7), har ikke rett på skyss på grunn av avstand. Voksne som ikke har fått avgjort oppholdsstatus, blant annet asylsøkere, har ingen rett til grunnskoleopplæring, men de har anledning til å delta i opplæring dersom kommunen har slike opplæringstiltak. Denne gruppen har ikke rett på skyss. 6

13 2.7 Private grunnskoler Kilde: Privatskoleloven 3-7 Elever ved private grunnskoler som mottar statsstøtte, har rett til skyss etter reglene i opplæringsloven 7-1 første og andre ledd om skyss i grunnskolen, 7-3 om skyss for funksjonshemmede og midlertidig funksjonshemmede, skadde og syke, og 7-4 om reisefølge og tilsyn. Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever ved private skoler gjelder imidlertid bare innen kommunen eleven bor i. 2.8 SFO og leksehjelp Kilde: Opplæringsloven 13-7 Elever som har rett til skyss på grunn av varig funksjonshemming eller sykdom, har rett til skyss til/fra SFO, jf Andre skyssrettigheter gjelder ikke til/fra frivillige tilbud som SFO og leksehjelp. 2.9 Arbeidsuke Fylkeskommunen har ikke ansvar for skyss av elever som er utplassert i arbeidsuka. Dette er skyss som oppstår som følge av den ordinære undervisningen, og vurderes på lik linje med skyss i forbindelse med svømmeundervisning, ekskursjoner o.l. Kommunen har ansvar for organisering og finansiering av skyss i forbindelse med avvikling av arbeidsuka. 3. Elevens bosted 3.1 Folkeregistrert adresse Bosted er elevens registrerte adresse i Folkeregisteret. Iht. lov om folkeregister kan man kun stå oppført med en adresse. I realiteten kan en elev likevel ha flere bosteder, for eksempel når foreldrene har delt daglig omsorg, eller funksjonshemmede elever som bor i avlastningshjem. Elever som bor midlertidig andre steder enn bosted, f.eks. hos familie eller venner, har ikke skyssrett etter opplæringsloven. Dette gjelder selv om oppholdet skyldes sykdom eller lignende hos foresatte. 3.2 Delt bosted Kilde: Udir kap. 4, Barneloven 30 Elever som bor like mange, eller inntil 60/40 prosent av ukedagene i to hjem, kan ha rett til skoleskyss på grunn av avstand til begge foreldrenes adresser, jf Botid som er skjevere fordelt betraktes ikke som likeverdig, og i slike tilfeller har eleven eventuelt bare rett til gratis skyss innen skolekretsen. Botiden dokumenteres med egenerklæring i søknad signert av begge foreldre, og må være forutsigbar og regelmessig med tanke på dimensjonering av skyssopplegg. Individuell behandling av slike søknader tar utgangspunkt i at foresatte etter barneloven har ansvar for barns utdannelse og er pålagt å ta sine omsorgs- og bostedsvalg ut fra «barnets beste». Skolebarn har etter dette krav på at foreldrene tar nødvendig hensyn til deres skolereise og skolehverdag og etablerer likeverdige bosted i rimelig nærhet av hverandre og nærskolen. Dersom ett av to likeverdige bosted ligger langt fra nærskolen tilbyr fylkeskommunen skoleskyss med etablert rute- og skoleskysstilbud, ikke spesialbestilt drosje. Ved deling av omsorg og bosted er det opp til foreldrene å vurdere barnets individuelle behov, og å sørge for supplerende transport hvis det er nødvendig for at eleven skal kunne benytte tilbud om skyss med etablerte bussruter og skoletransporter. 7

14 Elever som har rett til skyss på grunn av varig sykdom eller skade ( 7-3) må også ha tilnærmet lik botid for å ha rett til skyss til/fra to bosteder. Skysstilbudet er ikke begrenset til etablert rute- og skoleskysstilbud ved delt bosted, men betraktninger knyttet til forsvarlig reisetid kan innskrenke retten til gratis skoleskyss etter 7-3 ved delt bosted, jf. Udir kap Elever i fosterhjem Kilde: Opplæringsloven 13-1 og forskrifter kap. 18, Udir kap. 5 Fosterhjem er likestilt ordinært hjem og fylkeskommunens skyssansvar knyttet til nærskolen. Det formelle og økonomiske ansvaret for skoleplass/skoleskyss er lagt til henholdsvis kommunen/fylkeskommunen hvor eleven hadde bostedsadresse da vedtaket om omsorgsovertakelse ble fattet. Kommunen har ansvaret for, og skal avklare elevens rett til skyss når den evt. vedtar at en elev skal fortsette opplæringen ved sin opprinnelige, eller annen skole enn nærskolen etter flytting til forsterhjem, jf. Udir kap Elever i avlastningshjem Kilde: Opplæringsloven 7-3, Udir Transport til og fra avlastningshjem er i utgangspunktet et foreldreansvar. Sør-Trøndelag fylkeskommune tilbyr likevel elever som har rett til skyss etter 7-3 skoleskyss mellom avlastningshjem og skole. Dersom avlastningshjemmet ligger langt unna hjem og skole, og det medfører betydelige merkostnader å tilby gratis skoleskyss, kan tilbudet begrenses helt eller delvis. 3.5 Elever i barneverninstitusjon Kilde: Opplæringsloven 13-2, 13-3a, Udir kap. 5, Udir kap. 2 Når det blir gjort kommunale vedtak om bosetting av elever i barneverninstitusjon godkjent etter barnevernloven 5-1 og 5-8, er fylkeskommunen der institusjonen ligger økonomisk ansvarlig for opplæringen jf. opplæringsloven. Barnevernsinstitusjonen er elevens hjem og elevene har på lik linje med andre elever rett til opplæring ved nærskolen og rett til gratis skyss mellom hjem og skole. Kommunen har ansvaret for, og skal avklare elevens rett til skyss når den evt. vedtar at en elev skal fortsette opplæringen ved sin opprinnelige skole, eller annen skole enn nærskolen etter flytting til institusjon. Dette gjelder også når kommunen fatter slikt vedtak på vegne av fylkeskommunen, og gjennom avtale har påtatt seg opplæringsansvaret. 3.6 Elever i beredskapshjem eller på annen midlertidig adresse Kilde: Udir kap. 5 Skoleskyss for elever som midlertidig bor i beredskapshjem, krisesenter m.m. dekkes vanligvis ikke av fylkeskommunen. Når midlertidig adresse er et resultat av vedtak som det kommunale eller statlige barnevernet har gjort etter barnevernloven, er det barnevernet som har det økonomiske og praktiske ansvaret for skyssen jf. Udir Elever som bor flere steder i løpet av skoleåret Kilde: Udir AtB har ansvaret for å organisere skyss for elever som har flere faste bosteder i løpet av skoleåret dersom vilkårene for skyss ellers er tilstede. I de tilfeller hvor bostedet kun har funksjon som sommer- eller fritidsbolig har eleven ikke krav på skyss. 8

15 3.8 Elever i flyktninge-/asylmottak Kilde: Opplæringsloven 2-1 Elever som bor i mottak, har rett til gratis skoleskyss når de får grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1. Mottaket blir regnet som elevens hjem. Fylkeskommunen er ansvarlig for skoleskyssen når eleven går på mottakets nærskole. Dersom kommunen tilbyr undervisning ved en annen skole er kommunen ansvarlig for skoleskyssen. Se også punkt Elevens skole Elever har rett til nærskolegang og kommunen avgjør hvilken skole eleven hører til. Nærskolen er ikke nødvendigvis den skolen som ligger nærmest hjemmet jf Opplæring på annen skole/arena enn nærskolen Kilde: Opplæringsloven 8-1, Udir , Udirs brev av Kommunen som har opplæringsansvaret, skal ta stilling til om en elev har rett til skyss når den tillater avvik fra nærskolegang. Hvis kommunen ikke har rimelig grunn til å overlate skyssansvaret til foresatte, har den ansvaret for å avklare og innfri eventuelle skyssrettigheter. STFK/AtB samarbeider med kommunene om gjennomføring av slik skyss og er økonomisk delansvarlig for funksjonshemmede, syke eller skadde elever som ville hatt behov for skyss ved nærskolegang. 4.2 Undervisning utenfor skolens geografiske område/spesialpedagogiske tiltak Kilde: Opplæringsloven 2-15 Skyss i forbindelse med svømmeundervisning, opplæring i bedrift, ekskursjoner og lignende, samt skyss i skoletiden, for eksempel mellom skole og folkebibliotek, organiseres og finansieres av kommunen, evt. privatskole. 4.3 Midlertidig helt eller delvis stengt skole Kilde: Udir kap. 7, Opplæringsloven 13-4 Ved rehabilitering av skolebygg der kanskje alle elevene for en periode blir plassert på en annen skole enn vanlig, er AtB ansvarlig for å organisere skyss. 4.4 Undervisning i hjemmet ved sykdom Dersom skole og hjem inngår særavtaler om undervisning i hjemmet hvis eleven er syk i en periode, og undervisningen medfører skyssutgifter, defineres dette som tjenestereise. Kommunen vil i slike tilfeller være ansvarlig for å dekke eventuelle skyssutgifter. 5. Skysstandarder 5.1 Planlegging av skyssen Kilde: Vanlig praksis AtB planlegger og organiserer skoleskyssen i samarbeid med den enkelte skole. Innenfor rammen av det rasjonelt og økonomisk forsvarlige skal skoleskyssen tilby elevene akseptabel reisetid. Selv om det eksisterer en individuell rett til skoleskyss, må AtB ha rimelig tid til å planlegge, tilrettelegge og iverksette skyssen. Søkere må akseptere behandlingstid før skysstilbudet blir etablert. 9

16 5.2 Samordning Kilde: Opplæringsloven 13-4 Det legges opp til felles skyssordning for grunnskole og videregående skole. Det vil derfor være av stor betydning at start- og sluttider, ferie, fridager og planleggingsdager samordnes. 5.3 Reisetid Kilde: Merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til opplæringsloven 7-1, Udir kap. 3 Skoleskyssen skal organiseres på en slik måte at elevene får en akseptabel reisetid. Med reisetid menes summen av beregnet gangtid, reisetid og ventetid på oppsamlingsplass/holdeplass og skolen. AtB planlegger skyssen med tanke på, og tilbyr de aller fleste elevene maksimal reisetid én vei på: 45 minutter for trinn 60 minutter for trinn 75 minutter for trinn Denne normen for akseptabel reisetid gjelder mellom hjem og nærmeste skole. Ved delt bosted, privatskolegang og avvik fra nærskolegang tillegges Barnelovens tolkningsvekt, se pkt. 2.7, 3.2 og 4.1. Elever ved private grunnskoler som mottar statsstøtte, har rett til skyss etter reglene i opplæringsloven 7-1 første og andre ledd om skyss i grunnskolen, 7-3 om skyss for funksjonshemmede og midlertidig funksjonshemmede, skadde og syke, og 7-4 om reisefølge og tilsyn. Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever i friskoler gjelder imidlertid bare innen kommunen eleven bor i. Ved vurdering av akseptabel reisetid må gangtid, ventetid og tid med transportmiddelet sees i sammenheng. Selv om det tilstrebes minst mulig reisetid, inkludert ventetid før- og etter ordinær skoletid, kan det i enkelte tilfeller forekomme at AtB ikke klarer å levere skoleskyss innenfor disse egendefinerte normene før og/eller etter skoletid. 5.4 Gangavstand til og fra holdeplass Kilde: Opplæringsloven 7-1, merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til opplæringsloven 7-1, Udir kap. 2 Elevene har ikke rett til skyss fra dør til dør, selv om distansen utmåles slik. Når skyssretten på hhv. 2 og 4 km er utløst, forventes det at elevene går en rimelig distanse fram til en oppsamlingsplass/holdeplass. Hva som er rimelig distanse må avgjøres etter en konkret vurdering, hvor det blant annet blir lagt vekt på elevens alder, trafikksikkerhet og framkommelighet på strekningen. Dette gjelder uavhengig av valgt transportmiddel. Gangavstand er ikke absolutt og må vurderes som veiledende i hvert enkelt tilfelle: 1 km for 1. trinn 1,5 km for trinn 2,5 km for trinn 3 km for trinn Ved spesielle forhold kan gangavstand vurderes særskilt dersom topografiske eller klimatiske forhold tilsier dette. Skysstilbudet skal dekke størstedelen av totaldistansen. 10

17 Foreldre har ansvar for at egne barn forberedes og trenes på å klare egen skolevei så sikkert som mulig. Det kan innebære at barn i småskolen må følges til skole eller holdeplass for den tid som er nødvendig for at de skal klare å gå til skole/holdeplass på egen hånd. 5.5 Reisefølge/ledsager og tilsyn Kilde: Opplæringsloven 7-4 og 13-4, merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til opplæringsloven 7-4, Udir kap. 11 Når elever med rett til skyss ikke kan reise til skolen alene og det er påkrevd med reisefølge/ledsager, har kommunen ansvaret for å organisere og finansiere dette. Retten til reisefølge gjelder ikke bare elever med sykdom, skade eller funksjonshemming etter 7-3, men også skyss etter 7-1 (avstand eller særlig vanskelig skolevei). Ved sykdom, skade eller funksjonshemming som ikke representerer et transportbehov, kan en elev ha rett til skyss etter 7-1 og reisefølge etter 7-4. Potensial til å gjennomføre skolereisen på egenhånd kan tilsi at det er i elevens interesse at retten til skyss innfris i form av reisefølge til fots eller på buss. Elevene har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid ved bytte av transportmiddel, før undervisningen starter og etter at undervisningen er avsluttet. Tilsyn kan også være nødvendig for å regulere uakseptabel elevatferd om bord i skolebuss. Kommunen er ansvarlig for slikt tilsyn med elevene før og etter skoletid. 5.6 Skyss som avviker fra skolens ordinære start- og sluttider I grunnskolen har de forskjellige klassetrinnene gjerne ulike timetall, start- og slutt-tider. Av hensyn til et rasjonelt og økonomisk forsvarlig skyssopplegg kan AtB ikke tilby transport til og fra skolen til alle mulige start- og sluttider. Når det oppstår slik ventetid skal skolen tilby oppholdsrom og tilsyn. Eventuelle problemer ved ventetid lar seg normalt løse gjennom dialog mellom AtB og skolene, og samordning av transport og skoleruter. 5.7 Innlosjering Kilde: Opplæringsloven 7-1, 13-1, Udir kap. 3 Innlosjering er et alternativ til skyss i særlige tilfeller. Kommunen skal gi losji til elever når daglig skyss ikke er forsvarlig, f.eks. i deler av året hvor det ikke er mulig med skyss på grunn av klimatiske forhold. I slike vurderinger skal det særlig legges vekt på forhold som gjelder den enkelte elev, f.eks. alder, funksjonshemming, reisetid og trygghet, og om daglig skyss medfører ekstraordinære kostnader eller vanskeligheter for kommunen. Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelever som er innlosjerte. Dersom elevene blir innlosjert på en skole utenfor kommunen, er det hjemkommunen som har ansvaret for å etablere tilsyn, jf Skyssgodtgjørelse Kilde: Merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til opplæringsloven 7-1 Dersom transport med drosje er påkrevd, enten ved behov for bedre tilpasset transport eller i fravær av kollektive løsninger, kan AtB tilby foreldre muligheten til å frakte barn selv. AtB beregner skyssgodtgjørelsen ut fra NAV sine satser for dekning av reiser til undersøkelse og behandling. Minimumssats er imidlertid et honorar på kr 30,- hver vei. Kostnader utover dette, 11

18 herunder betaling av fergebillett eller bomavgifter skal dokumenteres. All refusjon av reiseutgifter utbetales etterskuddsvis etter endt semester, én evt. to ganger i året. Avtaler mellom AtB og foresatte om refusjon skal avklares før ordningen etableres. Det gis ikke skyssgodtgjørelse til foresatte dersom eleven kan følge et rutegående kommunikasjonstilbud. 5.9 Sikker skoleskyss Kilde: Forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss AtB følger nasjonale forskrifter om sikring av skolebarn i buss. I utgangspunktet skal alle elever ha sitteplass med setebelte, men forskriftene gjelder ikke bybusser (registrert i klasse 1). På øvrige busser tillater forskriftene ståplasser ved særskilte trafikktopper. AtB har utarbeidet transportvedtekter og annen informasjon som er nødvendig for at skoleskyssen skal være trygg og sikker for elevene. 6. Skyssplanlegging og rutiner 6.1 Organisering og planlegging AtB har hovedansvar for å organisere og finansiere skoleskyss mellom hjem og skole. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ansvar for rettighetsavklaring, klagebehandling og retningslinjer som beskriver rammer for planlegging og tjenestekvalitet. Kommunene har med få unntak ansvar for opplæringstilbud, drift av skoler og lignende ( 13-4). En sentral del av ansvaret for de ellers selvstendige forvaltningsorganene, er en plikt til å samarbeide om å løse skyssoppgavene. Selv om det eksisterer en individuell rett til skoleskyss, må AtB ha rimelig tid til å planlegge, tilrettelegge og iverksette skyssen. 6.2 Kommunens rolle i skoleskyssarbeidet Skolen er naturlig kontaktpunkt for elever og foresatte. I tillegg til å informere alle elever/foresatte om skyssreglene og muligheten for å søke om skyss, har kommunen ansvar for: tilsyn og/eller reisefølge (til fots, om bord i buss eller drosje, ved overgang mellom transportmiddel, og ved ventetid før og etter undervisningstiden ( 7-4, se pkt. 5.5). innlosjering når daglig skyss ikke er forsvarlig ( 7-1, 4. ledd). transport ved sykdom i løpet av skoledagen. skyss i forbindelse med aktiviteter i skoletiden og utenfor skolens område ( 2-15). å vedta timeplan, skolerute ( 2-2) og individuelle opplæringsplaner (opplæringslovens kap. 5), og å vurdere skyssbehov og organiseringen i den forbindelse. å motta søknader om skyss og registrere dem i «Cert» se pkt. 6.3 å betale refusjon etter persontakst for elever som AtB har ansvar for å transportere. Persontakst for skoleskyssen fastsettes av Fylkestinget i eget skoletakstvedtak. Taksten kostnadsreguleres årlig og berøres ikke av endringer i andre takster. AtBs refusjonskrav fremmes hvert semester på bakgrunn av informasjon i Cert. All varig skyss refunderes for alle skoledager, delt bosted halvparten. Refusjon for skyss ved midlertidig sykdom/skade betales ut fra bestilling i Cert. å betale refusjon uavhengig av skoletakst og opptil full kostnadsdekning når elever med skyss på grunn av særlig vanskelig eller farlig skolevei må transporteres med drosje/ikke rutegående transport. Gjennom forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss er AtB pålagt å dimensjonere skoleskysstilbudet med plass til elever som kommunen gir rett til skyss på grunn av særlig farlig skolevei. 12

19 å ta stilling til elevens skyssrettighet når den vedtar skolebytte etter 8-1 eller andre varige avvik fra nærskoleprinsippet, samt å ta det praktisk økonomiske ansvaret for slike avgjørelser. å inkludere skolereisen i skolenes ordensreglement. 6.3 Vedtak om skoleskyss Fra august 2013 behandles all skoleskyss, både ved offentlige og private grunnskoler i Sør-Trøndelag, i et web-basert saksbehandlingssystem, «Cert». Cert eies og driftes av AtB, 1. Foresatte søker om skoleskyss 2. Skolene registrerer søknader om skyss i Cert. 3. Fylkeskommunen behandler, dvs. vedtar eller avslår skoleskyss elektronisk. 4. Godkjente søknader/elektroniske vedtak rutes deretter til AtB, som organiserer skyss. 5. AtB produserer t:kort skole og sender dem til skolene som deler ut reisebevis til elevene. Elektroniske vedtak gjelder for et skoleår av gangen. Ved uendrede forutsetninger fornyes elektroniske vedtak ved overgang til nytt skoleår. Skolen kan ta utskrift av elektronisk innvilgede vedtak og gi det til elev/foresatte ved behov. Avslag og svar på søknader på grunnlag av delt bosted, funksjonshemming og andre spesielle individuelle forhold sendes av fylkeskommunen direkte til foresatte. Skolen får tilgang til alle vedtak i Cert. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak og fylkeskommunens vedtak bygger på opplysninger gitt av kommunen/foresatte. Dersom vedtak er gjort på feil eller uriktig grunnlag, kan fylkeskommunen omgjøre vedtaket, jf. forvaltningslovens bestemmelser. Om elever flytter/slutter skal skolen gi beskjed til AtB gjennom Cert. 6.4 Klageadgang Kilde: Forvaltningsloven 28, 29, Opplæringsloven 15-2 I henhold til forvaltningsloven kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. For elever i grunnskolen er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag klageinstans. Klagen sendes til det forvaltningsorganet som først har truffet vedtaket. Underinstansen kan omgjøre vedtaket til gunst for klager. Opprettholdes vedtaket, oversendes klagen til Fylkesmannen i Sør- Trøndelag som fatter endelig vedtak. 6.5 Reisebevis og t:kort skole Kilde: Transportvedtekter AtB, Udir kap. 11 og vanlig praksis Elever som har rett til skyss blir utstyrt med reisebevis i henhold til behov. Reisebevis er ikke nødvendig når drosjesjåfør er godt kjent med skyssberettigede elever. Reise med skolebuss legitimeres med bruk av t:kort skole som: er gyldig en tur til skolen fra bosted, og en tur fra skolen til bosted alle skoledager - reisestrekningen ligger i kortet. ikke er gyldig i skolens ferie- og fridager. er personlig, og ikke kan overdras til andre. meldes tapt eller ødelagt straks, slik at skolen kan låne ut reservekort og bestille nytt. er et verdikort som eleven/foresatte må regne med å dekke duplikatgebyr for. ikke gir gratis skyss, eller rett til refusjon av bussbilletter for de dagene eleven er uten t:kortskole. 13

20 6.6 Inndragelse av retten til gratis skyss Kilde: Transportvedtekter AtB, Udir kap. 11 Dersom elever har fått tilbud om skoleskyss på feil grunnlag, som for eksempel uriktig avstandsmåling, kan fylkeskommunen omgjøre vedtaket og inndra rett til skyss. Retten til gratis skyss kan inndras i kortere perioder hvis eleven misbruker eller forsøker å misbruke skoleskyssordningen. 6.7 Utstyr Kilde: Transportvedtekter AtB Ekstra utstyr som ski, akebrett, sykler etc. kan i enkelte tilfeller medbringes etter forhåndsavtale med transportør. Det betinger at det er forsvarlig og at kjøretøyet har kapasitet. Ekstra kostnader dekkes ikke av AtB. 6.8 Skader forårsaket av elev Kilde: Vanlig praksis Skadeverk forårsaket av elev i forbindelse med skyssen, dekkes ikke av AtB eller STFK. 6.9 Streik Kilde: Brev datert fra Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet AtB/STFK har ikke praktisk eller økonomisk ansvar for alternativ skyss ved streik blant lærere eller transportører. 14

21 Arkivsak-dok Saksbehandler Gaute Rolv Dahl Saksgang Møtedato Samferdselskomiteen Fylkestinget Revisjon av retningslinjer for grunnskoleskyss og harmonisert skoletakst (refusjonsgrunnlag for Trondheim kommune) FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Fylkestinget vedtar nye retningslinjer for grunnskoleskyssen i Sør-Trøndelag som vedlagt. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gjøre mindre vesentlige endringer av retningslinjene. Administrativ revisjon av for eksempel rutinebeskrivelser legges fram som referatsak til fylkesutvalg og samferdselskomite. 3. Fylkestinget endrer takstvedtak i sak FU 230/11 pkt. 4, slik at egen, lavere takst for Trondheim oppheves og grunntakst for refusjon blir lik i alle kommuner. VEDLEGG: Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Forslag til retningslinjer for grunnskoleskyssen i Sør-Trøndelag Vedlegg 2: Høringsforslag med merknader fra Trondheim Kommune Vedlegg 3: Høringsuttalelse fra AtB Andre refererte dokumenter i saken: Vedtak i sak FT 37/12 Saksframlegg FT 37/12 Vedtak i sak FU 230/11 Saksframlegg FU 230/11 Eksempel på vedtak av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag GJELDENDE FORUTSETNINGER: Lovverket er uendret siden april 2010 da Sør-Trøndelag Fylkesting vedtok gjeldende retningslinjer i sak 36/2010. BAKGRUNN: Forslag til nye retningslinjer for grunnskoleskyssen er utarbeidet på bakgrunn av AtBs inntreden som transportplanlegger og -kjøper og vedtak i sak FT 37/12. Nyere rundskriv og tolkningsuttalelser fra utdanningsdirektoratet, og klageavgjørelser fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag danner også grunnlag for presisering av retningslinjene. Dokumentnr.: side 1 av 3

22 DRØFTINGER: Foruten endring av struktur og rutinebeskrivelser i tråd med AtBs behov, vurderer Fylkesrådmannen følgende presiseringer og nyorienteringer som vesentlige for fylkestingets behandling. Måling av skolevei Avstanden mellom hjem og skole måles fortsatt i digitalt kartverk som er allment tilgjengelig på nett: De nye retningslinjene presiserer at skoleveien som regel, men ikke nødvendigvis må følge offentlig, vinterbrøytet og opplyst vei. Private veier og stier som er åpen for allmenn ferdsel kan regnes som skolevei. Belysning og brøyting er dermed ikke et absolutt krav. Det sentrale spørsmålet er om traseen etter en konkret vurdering er farbar og i faktisk bruk. Måling av gangvei skjer uavhengig av spørsmålet om eleven utsettes for særlig fare eller vanskelighet. Hvis avstanden er over 2/4 kilometer har eleven uansett rett til skyss. Og hvis gangavstanden er under 2/4 km er kommunene ansvarlig for slik vurdering og eventuell skyss på grunn av særlig vanskelig eller farlig skolevei. Presisering av ledsageransvar Enkelte elever har funksjonshemming eller sykdom som ikke representerer et transportbehov, samtidig som de har potensial til å mestre skolereisen på buss eller til fots på egenhånd. I slike tilfeller, hvor det er i elevens interesse å få hjelp til egen utvikling og mestring vil fylkeskommunen vise til at eleven i realiteten har et ledsagerbehov som kommunen er ansvarlig for å innfri, og ikke foreskrive ressurskrevende drosjeskyss på fylkeskommunens regning. Ansvar for skoleskyss ved avvik fra nærskolegang Forslag til retningslinjer presiserer at fylkeskommunens ansvar for skoleskyss gjelder innenfor elevens skolekrets, med unntak delt bosted og privatskolegang i hjemkommunen. Det vil være kommunen som har opplæringsansvaret som må ta stilling til elevenes rett til skoleskyss og har det økonomiske ansvaret for skoleskyssen. Fylkeskommunen skal i slike tilfeller samarbeide med kommunene om gjennomføring av skyss og påta seg delansvar for funksjonshemmede, syke eller skadde elever som av den grunn ville hatt behov for skyss også ved nærskolegang. Reisetid og gangavstand mellom hjem og holdeplass Tidligere vedtatte rammer for akseptabel reisetid har ikke vært ufravikelige. Anbefalte normer fra tidligere retningslinjer videreføres med presisering av de mest utbredte årsakene til at normene ikke etterleves i alle tilfeller. Akseptabel reisetid og gangavstand gjelder fortsatt mellom hjem og nærskolen. Presiseringen gjelder delt bosted, privatskolegang og andre frivillige avvik fra nærskolegang som gjør skolereisen så lang at anbefalte normer bare kan innfris ved hjelp av kostnadskrevende og miljøbelastende drosjeskyss. Avgrensing av skyssrett ved delt bosted Etter fylkestingets vedtak våren 2012 er i tillegg til opplæringsloven, barneloven benyttet som rettskilde for fylkeskommunale vedtak om skoleskyss ved delt bosted. Fylkesmannen har gjennom klagesaker så langt stadfestet begrensing av skysstilbudet til etablerte buss- og skoleruter. De generelle begrunnelser og prinsipper for avgrensing av skyssrett ved delt bosted er derfor nedfelt i forslag til retningslinjer, som grunnlag for individuell behandling av søknader om skoleskyss ved delt bosted. Dokumentnr.: side 2 av 3

23 Oppjustering av honorar for foreldreskyss I avtaler mellom foreldre og AtB skal fortsatt skyssgodtgjørelsen beregnes ut fra NAV sine satser for dekning av reiser til undersøkelse og behandling. Disse satsene indeksreguleres og har økt i tråd med blant annet drivstoffutgiftene. Minimumsutbetalingen, et honorar på kr. 25 for korte transporter, har imidlertid vært uendret i mange år. For å stimulere til foreldremedvirkning foreslås minimumshonoraret hevet med kr. 5,- til kr 30,- hver vei. Kostnader utover dette, herunder betaling av fergebillett eller bomavgifter skal dokumenteres. Refusjonsgrunnlag, harmonisering av skoleskysstakst. Refusjonssatsene i Trondheim kommune ble lavere enn i øvrige kommuner da transportforsøket ble avsluttet i STFK har i sak FU 230/11 vedtatt å fristille skoleskyssrefusjonene fra det øvrige takstsystemet. Med tanke på likebehandling og rasjonelle rutiner innstiller Fylkesrådmannen på at grunntakst i Trondheim heves med kr 1,30, fra kr. 14,88 pr. tur til kr. 16,18 eks. mva. med virkning fra 1. august Det er to hovedgrunner til at revisjonen av retningslinjene har tatt lengre tid enn fylkestinget vedtok i april Utsettelsen har resultert i større klarhet omkring adgangen til å avgrense skyssrett ved delt bosted og anvendelsen av barneloven i den sammenheng. AtBs rutiner og verktøy for håndtering av skyssbehov, -planlegging og -bestilling er nå etablert. Web-portalen «Cert» er under innfasing og operativ fra og med høsten Retningslinjene trenger derfor ikke ny revisjon med det første, hvilket ville vært tilfelle ved tidligere behandling. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON: Retningslinjene for grunnskoleskyssen er et kommunikasjons- og arbeidsverktøy som vil ha behov for revisjon. Fylkesrådmannen ber derfor om fullmakt til å gjøre mindre vesentlige endringer. Vesentlige endringer som for eksempel medfører endret tjenestekvalitet eller kostnadsnivå skal også i framtiden vedtas av fylkestinget. Fylkesrådmannen ser ingen saklige grunner til økonomisk forskjellsbehandling av kommunene og foreslår harmonisering av kommunenes refusjonstakster for skoleskyss. Dokumentnr.: side 3 av 3

24 Saksfremlegg Vår saksbehandler Thorleif Jacobsen Referanse THJA/2013/639-1/M00 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Driftsutvalg 13/ Driftsrapporter Oppdal Sentrum Vannverk og Oppdal Miljøstasjon. Vedlegg 1 Driftsrapport Oppdal Sentrum Vannverk Driftsrapport Oppdal miljøstasjon 2012 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Jfr. driftsrapportene. Driftsrapporten for Oppdal Sentrum Vannverk inngår som del av IK-opplegget for vannverket. Driftsrapporten for Oppdal Miljøstasjon inngår som del av IK-opplegget for miljøstasjonen, og er pålagt utarbeidet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Landskaps-/miljøhensyn Oppdal Sentrum Vannverk: Ingen. Oppdal Miljøstasjon: Miljøstasjonen er et viktig kommunalt anlegg for å ta hånd om samfunnsskapte forurensninger, og for å følge opp nasjonale/regionale/kommunale mål for avfallshåndtering, utnyttelse av avfallsressursene og rensing av avløpsvann. Vurdering Jfr. driftsrapportene, årsmelding og årsoppgjør. Rådmannens tilråding til Driftsutvalget: Driftsrapport 2012 for Oppdal Sentrum Vannverk tas til orientering. Driftsrapport 2012 for Oppdal Miljøstasjon tas til orientering.

25 KOMMUNALTEKNIKK SIDE 1 OPPDAL SENTRUM VANNVERK DRIFTSRAPPORT 2012 OPPDAL SENTRUM VANNVERK DRIFTSRAPPORT 2012 Fra sanering av Seljevegen 2012

26 KOMMUNALTEKNIKK SIDE 2 OPPDAL SENTRUM VANNVERK DRIFTSRAPPORT 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 2 SAMMENDRAG 3 ABONNENTER OG FORSYNINGSOMRÅDE 4 VANNPRODUKSJON 5 VANNDISTRIBUSJON 6 VANNKVALITET 7 FORSYNINGSREGULARITET 8 AVVIK 9 HMS 10 INTERNKONTROLL 11 BEREDSKAP 12 TILSYN VEDLEGG Vedlegg 1 Prøvetakingsprogram Vedlegg 2 Hovedvannledningssystem. Prøvetakingspunkter Vedlegg 3 Forsyningssystem og trykknivåer

27 KOMMUNALTEKNIKK SIDE 3 OPPDAL SENTRUM VANNVERK DRIFTSRAPPORT INNLEDNING Oppdal Sentrum Vannverk ble satt i drift Det gamle vannverket, Ålma Vannverk, ble revet ettersommeren Vannkilde er grunnvann i løsmasseforekomstene på Ørstadmoen. Kilden er sikret gjennom reguleringsplan m/reguleringsbestemmelser samt ved supplerende klausuleringsbestemmelser i reguleringsområdet. Vannverket oppfyller alle krav i Drikkevannsforskriften (vannkvalitetskrav, krav til internkontroll, beredskapskrav og driftskrav). Kommunestyret godkjente vannverket i sak K 00/072 den

28 KOMMUNALTEKNIKK SIDE 4 OPPDAL SENTRUM VANNVERK DRIFTSRAPPORT SAMMENDRAG Det er levert m 3 vann i 2012 fra Ørstadmoen/Larshølen av meget god kvalitet. Vannverkets anleggsdeler har fungert tilfredsstillende. Det er registrert 1 avvik. Forsyningsregulariteten har vært god. Det har vært analysert vannprøver i 49 av årets uker. Prøvene tas på flere steder på nettet og mange parametere pr. prøve, dvs. rundt regnet 820 parameterresultat. Ingen fysisk- kjemiske analyseresultat har ligget utenfor grenseverdi i Drikkevannsforskriften. Det samme gjelder bakteriologiske analyseresultat. Mattilsynet er tilsynsmyndighet. Mattilsynet gjennomførte revisjon av vannverket Resultatet var et pålegg om å etablere rutiner for å sikre Oppdal vannverk mot tilbakestrømming eller inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser på ledningsnettet. Det har ikke vært ulykker eller nestenulykker forbundet med vannverksdriften.

29 KOMMUNALTEKNIKK SIDE 5 OPPDAL SENTRUM VANNVERK DRIFTSRAPPORT ABONNENTER OG FORSYNINGSOMRÅDE 3.1 ABONNENTER Tilknyttede abonnenter (maksimaltall): Fastboende husstander Hytte-/fritidsabonnenter (inkl. utleiehytter): Ervervsvirksomhet og off. virksomhet ca personer ca personer ca personer I høysesong med fullt belegg på overnattingsstedene, forsynes rundt regnet personer. 3.2 FORSYNINGSOMRÅDE Forsyningsområdet strekker seg fra Driva i sør til IMI Stølen og Stølen-Rønningslia i nord, fra Industriområdet og skytebaneområdet i øst til Vangslia i vest. Trykksonegrenser angitt ved øvre vannspeilgrense : Kote 590: Sentrum lav, Auna/Industriområdet/Fritidsparken/Brennan/Driva Kote 635: Sentrum høy, pumpesone Slepphaugen P-stasj./områder langs Gml. Kongeveg Kote 570: Tjønnkåsen/Blødighaug/Ålma/Oppdal Miljøstasjon Kote 590: Røtveivegen vest for Rv. 70 Kote 675: Vangslia lav Kote 755: Vangslia høy Kote 715: Stølen lav Kote 740: Stølen medium Kote 800: Stølen høy Kote 630: Haugen Forsyningsområdet er vist på kart i Vedlegg 3 og som systemskisse i Vedlegg 4.

30 KOMMUNALTEKNIKK SIDE 6 OPPDAL SENTRUM VANNVERK DRIFTSRAPPORT VANNPRODUKSJON 4.1 PROSESS 1. Grunnvannsbrønner på Ørstadmoen 2. Målestasjon på Ørstadmoen 3. Behandlingsanlegg og høytrykkspumpestasjon på Larshølen 3.1 Luftere 3.2 Renvannsbasseng/pumpesump for høytrykkspumpene 3.3 Høytrykkspumper 3.4 Vannmålere 3.5 Luttilsetting for ph-justering 3.6 Klortilsetting (kun for beredskap) 4. Forsyningsområde sentrum lav 5. Høydebasseng Slepphaugen 6. Forsyningsområde Driva 4.2 DIMENSJONERENDE DATA FOR LARSHØLEN OG ØRSTADMOEN Maksimalt døgnforbruk: Q d maks = 210 m 3 /t - 3 stk. grunnvannspumper hvorav en i reserve, alle turtallsregulerte. Maks. ytelse for 2 stk. grunnvannspumper: Q maks = 240 m 3 /t - 3 stk. høytrykkspumper hvorav en i reserve, alle turtallsregulerte. Maks. ytelse for 2 stk. høytrykkspumper: Q maks = 240 m 3 /t