Hva kjennetegner deg? Hva kjennetegner speidere? Eksperter og speidere gir svar i bladet.

Transkript

1 Last ned tipsbladene fra: Hva kjennetegner deg? Hva kjennetegner speidere? Eksperter og speidere gir svar i bladet. Moro for rovere, side 2-3 Identitet på tvers av kulturer, side 8 Speideridentitet og synlighet, side 4 Ekstra blad med tips og triks for rovere og ledere. Annet innhold i #3.2010: Stort ledertema: Bli bedre på belønning! Professor Thomas Hylland Eriksen om identitet Hva betyr speiderskjorta?

2 Utgiver: Norges speiderforbund Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass Telefon: E-post: Web: Ansvarlig redaktør: Nina Therese Blix - nina. blix@speiding.no Design: Løwehjerte (lowehjerte.no) Trykk: Eco Print Opplag: Redaksjonen avsluttet: Spill spill! Rollespill: Albatrosssamfunnet Tekst: Nina Therese Blix Sølebad og famling i mørket: Det er Rover 5-kamp! Rovertradisjonen er over 50 år gammel i Norge, men langt fra noen treiging av den grunn! - Det er sinnsykt gøy å være med! lover tidligere deltakere, og forteller at det ofte knives like mye om sisteplassen som førsteplassen. Under Rover 5-kampen kjemper tremannslag om vandretrofeet Pagos Sverd i grenene Hemmelig oppgave, Orientering, Teorioppgave, Woodcraft og Hinderløype. Synes du dette høres vel skremmende ut, setter deltakerne stor pris på publikum, så alle bør komme seg til Hammern leirsted på Løten siste helg i september! Datoen er 24. til 26. september og påmelding gjør du via medlemssystemet. Tekst: Nina Therese Blix Rollespill er en fin roveraktivitet. I Albatrosssamfunnet møter deltakerne en ukjent kultur og må oppføre seg i tråd med den. Albatross-folket lever etter helt andre regler enn oss. Som deltaker vet du ikke på forhånd helt hva du skal være med på, og det er en uvant, ny og rar opplevelse for mange. Rollespillet vil gjøre det enklere å sette seg inn i hvordan mangel på kommunikasjon og forståelse kan føre til misforståelser, fordommer og konflikter. Etter selve rollespillet diskuterer dere hvordan dere opplevde det. Albatross-samfunnet er enkelt å spille, det trengs bare stoler og kjeks som utstyr, og instruktører og deltakere. Framgangsmåte med spillplan og alt du trenger å vite som instruktør finnes på www. speiderbasen.no. Søk på Albatross-samfunnet eller rollespill. OBS! Påmeldingsfristen er allerede 10. september, så fort deg nå! Mål i treningsprogrammet: K-3, K-5, K-7, L-4, S-10, V-6 og V-7 Se mer:

3 Brettspill: Speiderspillet verdier, meninger og sånn Speiderspillet er Norges speiderforbunds eget brettspill, som et stigespill der deltakerne slår terning og flytter forover og bakover, samtidig som de trekker kort med spørsmål som diskuteres sammen. Spørsmålene handler om alt fra vennskap og mobbing, sannhet og løgn, rettferdighet og grenser, religion og tro, og mye mer. Spillet er laget spesielt for de eldste speiderne i tropp og rovere, og er en morsom måte å diskutere viktige saker på! Det er mange speidergrupper som har Speiderspillet allerede, men har dere ikke, har forbundskontoret ennå noen igjen. Bestill på e-post nsf@ speiding.no Mål i treningsprogrammet: S-2, V-6, L-4, L-5, L-7 og L-12 Er du god på å rose rovervennene dine? Og hva med å rose deg selv? Alle synes det er hyggelig å høre noe fint om seg selv sagt av andre innimellom. Men vi er ikke alltid like flinke til å si gode ting til andre, selv om vi kanskje tenker dem. For ikke å snakke om å si noe bra om seg selv foran mange, det føles fort både rart og skrytete. Alle har gode sider andre liker, og de aller fleste av oss synes heldigvis det er ett og annet positivt ved oss selv også. Nå kan dere bare øve dere på å si dette høyt. For roverlag med nye rovere, for nye roverlag, eller for gamle roverlag på tur som bare trenger litt oppmuntring, er dette en fin aktivitet. Bestem dere for én person dere starter med, som så alle sier noe bra om, før han eller hun sier noe godt om seg selv. Fortsett gjennom alle. Kanskje lærer dere også noe nytt om hverandre og om dere selv? Tekst: Ksenia Sazonova Ta et merke: Verdensmiljømerket for rovere Ta et merke! - Verdensmiljømerket for rovere Nå jobber mange tusen og kanskje hundretusen speidere med et nytt miljømerke fra Verdens speiderorganisasjon Verdensmiljømerket. Målet med merket er å hjelpe speidere til å engasjere seg i miljølæreaktiviteter, til å lære om naturen og miljøet og til å gjøre bevisste valg når det gjelder miljøet, menneskene og samfunnet valg som gjenspeiler speiderloven og speiderløftet. Gjør som mange andre speidere i verden og bli med på spennende miljørelaterte eksperimenter, aktiviteter og prosjekter ta Verdensmiljømerket! Blant oppgavene du skal jobbe med når du tar dette merket, er: Vis at det er en sammenheng mellom menneskenes handlinger og tilgjengeligheten til rent vann og ren luft, både i lokal- og globalmiljøet. Vis at det er en sammenheng mellom menneskenes handlinger og tilgjengeligheten til de naturområdene de hjemmehørende artene trenger. Forstå hvordan farlige stoff på verdensbasis skader menneskene og miljøet, og hvordan handlinger i lokalmiljøet kan ha betydning for globalmiljøet. Forklar hvordan handlingene våre og ansvaret vi tar, både som enkeltmenneske, i en gruppe og i et samfunn, kan ha en positiv effekt på miljøet. Vis at lokale løsninger kan ha betydning for globale miljøproblemer. Vis hvordan man kan hjelpe andre mennesker til å være beredt til å ta imot miljø- og naturkatastrofer i lokalmiljøet. Forklar hvordan endringer i miljøet kan resultere i miljø- og naturkatastrofer. Gjennomfør et miljøprosjekt som har sammenheng med det man har lært tidligere og foregår i lokalmiljøet. Tekst: Ksenia Sazonova Mål i treningsprogrammet: S Mål i treningsprogrammet: V-1, L-5

4 4 Siden 2006 har roverne i Drammensområdet arrangert leir på Drammenselva primært for å arrangere en annerledes leir, men også for å være synlige i lokalmiljøet. I de siste årene har også leiren blitt arrangert samtidig med Drammen elvefestival som samler tusenvis av mennesker langs elvebredden. Vær synlige i lokalsamfunnet! Tekst og foto: Espen Willersrud «Knyter ikke dere bare knuter a?» Tankene om hva speidere driver med er mange, og ofte langt i fra riktig. Men gjennom aktivt å vise hva vi gjør i lokalmiljøet er vi med på å bidra til et mer riktig bilde av oss selv. Det er ikke uvanlig at speiding er synlig i lokalmiljøet en gang i året, når det er et eller annet lokalarrangement. Da går det som regel i grilling av pinnebrød og knyting av knuter utenfor en lavvo. Hvis vi i speiderhverdagen gjør aktive og spennende ting, er det fortsatt bildet av knuter og pinnebrød omverden sitter igjen med når det bare er det de ser. Synlighet i lokalsamfunnet er et enkelt og effektivt tiltak for at omverdenen skal vite hva vi driver med. Bare å bytte ut knutene med bruskasseklatring og en hjemmelaget karusell av rajer og sisal, gir et mye er aktivt og spennende inntrykk. Det er enkelt, men sant. Kanskje det også medfører at man blir lagt merke til, og ikke bare gått forbi? Kanskje vil flere nye barn være med i speideren? Vis engasjement for viktige ting Det finnes mange måter å være synlige på, og det å vise engasjement for ting som betyr noe er en av dem. Kanskje har hytteeiere eller andre stengt av et stort område som burde være fritt tilgjengelig, hvis man skulle følge friluftsloven? Eller ønsker kommunen å omregulere et friluftsområde til boliger? Demonstrer for mer skog, og mindre hav. Eller bygg en trapp over gjerdet til stranda. Ved å vise et aktivt og humoristisk engasjement for friluftsliv og andre temaer som er viktige for speidere, gir vi et inntrykk av å være opptatt av det som skjer rundt oss, samtidig som vi bidrar til at lokalsamfunnet får øynene opp både for speidere, og for for eksempel brudd på friluftsloven. Det viktigste er ikke hva, men at vi gjør noe Verken rekvisittene eller hva vi gjør er ikke så viktig. Det viktige er at vi er synlige, aktive og engasjerer oss i ting som gjør at vi fremstår på den måten vi ønsker. Vi kan gjøre en jobb for vår egen identitet, og vi vil vel ikke at den skal være traustere en nødvendig? Sørg for at lokalavisen får det med seg En aksjon for å få tilbake en strand, eller mot å utslette en skog har liten betydning hvis ingen får det med seg. Ring lokalavisa, og inviter de med på åpning av stigen til stranda, eller demonstrasjonstog på rådhuset utkledd som trær.

5 Hvordan blir vi gode ledere? Tekst: Nina Therese Blix Foto: Arne Nørstebø Ledertrenerkurs, hva er det? Noe bare de «gamle» er med på? Noe kjedelig? Det er vel ikke noe for meg, det? Feil, feil og feil. Trine Lund (29) trivdes på årets Ledertrenerkurs på Tredalen og plukket opp mye hun tror vil gjøre både henne og andre til bedre ledere. 5 Ni spente og engasjerte speiderledere møtte til ledertrenerkurs i mai. I motsetning til hva du kanskje tror, er flesteparten av deltakerne i slutten av 20-årene. På ledertrenerkurs lærer du hvordan du kan lære speiderledere å bli bedre ledere. Alle kretser skal ha en stab med ledertrenere som sammen kan holde kurs for lederne i sin krets, men behovet for nye ledertrenere er for øyeblikket stort i flere kretser. Så om du har lyst til å lære mer om å lære bort, og å være med å få fram både bedre og nye ledere, kan dette være noe for deg. Inspirasjon i gode omgivelser Tilbake til Tredalen. Deltakerne padlet første kvelden ut til en øy hvor de sov. Programmet er bygget rundt hyggelige aktiviteter i nærområdet, mens verdigrunnlaget, speidermetoden, treningsprogrammet og kursene Norges speiderforbund gjennomgås. - For å kunne lære bort på en god måte er det viktig å lære om seg selv, sine egne styrker og utfordringer. Det var derfor satt av mye tid til refleksjon hvor vi kunne fordøye det vi hadde lært og tid til å diskutere med de andre deltakerne og utveksle erfaringer, forteller deltaker Trine Lund. Stille spørsmål Trine har bakgrunn fra Tjøme speidergruppe, både som speider og leder. En del ledererfaring fra utlandet gjør at hun også har opplevd speiding på forskjellige måter, blant annet fra Øst-Timor. Fullført grunntrening og en del ledererfaring er nødvendig og praktisk for å ta ledertrenerkurset, ellers er det ingen krav. - I grunntreninga har vi lært om veiledning og lek som metode. På ledertreninga diskuterer vi hvorfor og hvordan vi bruker disse verktøyene. Jeg lærte mer om hva jeg bør tenke på når jeg skal lære en speiderleder å veilede speiderne. Når en er vokst opp i speideren gjør en kanskje ofte det som alltid er blitt gjort i gruppa. På ledertrenerkurset blei jeg mer bevisst å spørre HVORFOR, forklarer Trine. Praksistid Helga på Tredalen var starten på kurset. I høst skal deltakerne ha en praksisperiode der de deltar som stab på speiderlederkurs og lærer av mer erfarne ledertrenere. I november møtes de til siste kurshelg. - Etter første helgen tror jeg alle er spente på hva vi vil lære framover. Det trengs absolutt flere unge og engasjerte ledertrenere og på ledertrenerkurs møter man andre engasjerte speiderledere fra hele landet, og lærer sammen gjennom aktiviteter og diskusjoner, sier Trine, som absolutt vil anbefale andre å delta. Fakta om ledertrenerkurset: Det er Norges speiderforbunds ledertrenere som leder de fleste kursene du kan ta som rover eller speiderleder. For å bli ledertrener må du aller først være godkjent leder og gjennomføre grunntreningen. Deretter kan du ta Ledertrenerkurset. Ledertrenerkurset består av både teori og praksis. Her vil du få utvikle både kunnskapene, ferdighetene og holdningene dine til ledelse, og du får en enda bedre forståelse for helheten i Norges speiderforbunds lederopplæring. Gjennom kurset får du og de andre deltakerne økt bevissthet om hvorfor vi gjør som vi gjør i speideren! I løpet av Ledertrenerkurset får du prøve deg på veiledning av ulikt slag. Kurset gjennomføres over to langhelger. Mellom disse er det en praksisperiode. I denne perioden skal du være en del av kursstaben for et kurs i egen krets eller region. Slik får du prøve ny kunnskap og nye ferdigheter i praksis. Når du har gjennomgått og bestått Ledertrenerkurset, er du godkjent ledertrener, og kretsen din kan formelt oppnevne deg som ledertrener. Når du er oppnevnt ledertrener, kan du være kursleder eller stab for kursene i grunntreningen i egen krets, korps og region eller på sentrale kurs.

6 Foto: Aschehoug Forlag Thomas Hylland Eriksen (48 år) er en norsk professor, forfatter og samfunnsdebattant. Fagområdet hans, sosialantropologi, handler 6 om de sosiale og kulturelle sidene av menneskenes samfunn. Han har blant annet vært engasjert i kritikk av norsk nasjonalisme, og regnes som spesialist på identitet, etnisitet (kulturell og geografisk bakgrunn for en folkegruppe), etnisk bakgrunn og globalisering. Han har skrevet en lang rekke bøker og artikler som er oversatt til over 30 språk. Disse leses av studenter over hele verden. Det omvendte kjøleskap Alle gruppefellesskap er som omvendte kjøleskap. Kjøleskapets funksjon er jo å skape kulde innad, men for å kunne gjøre det, må det produsere noe varme utad. Gruppenes oppgave er derimot å skape varme innad, men samtidig skaper de kulde utad. Ingen ting er hyggeligere enn å være med i et tett fellesskap hvor man ler av de samme vitsene og liker den samme maten, men det er samtidig få ting som er mindre hyggelig enn å bli satt utenfor. Dette er alltid et dilemma, i alle fall hvis det står noen utenfor som har lyst til å være med i fellesskapet. Identitet har å gjøre med gruppefellesskap, men det er også en egenskap ved hvert enkelt individ. Derfor kan vi skille mellom personlig identitet og felles eller kollektiv identitet. Din personlige identitet er din unike miks av evner og anlegg, interesser og erfaringer, bakgrunn og familiemiljø. Dine felles identiteter er knyttet til gruppene du er med i, og jo viktigere en bestemt gruppe er i ditt liv, desto større del av din identitet blir den. Identitet fungerer alltid gjennom kontraster. Kjønnsidentitet altså om man er mann eller kvinne kunne aldri ha eksistert dersom det ikke fantes minst to kjønn. Nasjonal identitet ville også ha vært umulig om det ikke fantes utlendinger. Ofte er det slik at jo mindre en gruppe er, desto sterkere blir identitetsfølelsen for dem som er med. Det er ikke så merkelig når man tenker gjennom årsaken til at det er slik. I USA er det for eksempel slik at svart eller afro-amerikansk identitet er tydeligere enn hvit eller kaukasisk identitet. Møter du en tilfeldig amerikaner og han viser seg å være svart, er det sannsynlig at du husker at han er svart. Det samme ville ikke være tilfellet om du møtte en tilfeldig hvit amerikaner. Årsaken er at det er mange flere hvite enn svarte amerikanere. Svarte blir derfor minnet om sin hudfarge mye oftere enn hvite. Regnestykket er enkelt; svarte møter hvite oftere enn hvite møter svarte. I et land som Sør-Afrika er det omvendt. Der er man enten bare sørafrikaner eller hvit sørafrikaner, siden de hvite er en minoritet. Små grupper som opplever at deres eksistens er truet av omverdenen, får dessuten ofte en sterk gruppefølelse som resultat av presset utenfra. De får en opplevelse av eksklusivitet og sårbarhet. Å være jøde i Europa etter 1945 var spesielt, for å si det slik, men i Norge ser vi også at nynorskbrukere har en sterkere språklig identitet enn bokmålbrukere. Det er forståelig. De blir eksponert for bokmål hver dag, mens flertallet bare av og til leser eller hører nynorsk. Hvor sterk identitetsfølelsen knyttet til en gruppe er, kommer an på hva gruppen betyr for dem som er med; hvilke krav den stiller, og hva den gir tilbake. Alle som har vært aktive lenge i speiderbevegelsen, vet hva dette betyr. Å være speider innebærer en del krav, men jo større kravene er, desto rikere blir belønningen. Det viktigste er at man deltar i et fellesskap som har det som sitt mål å gjøre verden til et litt bedre sted, samtidig som speiderne lærer seg å mestre sine egne liv. At speiderbevegelsen er et transnasjonalt fellesskap er heller ingen ulempe i vår tid. Som speider har man noe felles med speidere fra andre land som man ikke deler med ikke-speidere fra sitt eget land. Det er akkurat denne typen bånd som kan dempe konflikter mellom nasjoner og folkeslag. Du ville nøle med å gå til krig mot mennesker du har vært på speiderleir med. Dere har en felles identitet som går på tvers av det nasjonale. Slike bånd er verdt å ta vare på i en tid da mange er mer opptatt av å sette grenser og bygge murer mot fremmede, enn å bygge noe sammen med dem. Heder og ære Æreskniven: Therese Nilsen, Husøy sjø Kenneth Skarpås, Eik Ole Søe Eriksen, 7. Sandvika Jørgen Taxt Walnum, Asker & Bærum krets Husk å gi tilbakemelding til Forbundskontoret når noen i kretsen eller gruppen din har mottatt hederstegn eller æreskniv.

7 Hva betyr speiderskjorta? Tekst: Even Ellingsen Foto: NSF arkiv Speiderskjorta er selve bildet på hva en speider er. Denne skjorta som mange, mange kjenner til. Viser vi noe spesielt til omverdenen med dette plagget? Speiderstyremedlem Knut Slettebakk har fått svette litt i sommervarmen, ved å komme med sine betraktninger omkring dette med speider og identitet. 7 - Først vil jeg si at speiderskjorta ikke er en uniform, men en drakt, starter Knut med å si i telefonen. Dette er et viktig poeng. Speiderskjorta handler om samhold og likhet. Den viser at alle er en del av et fellesskap, fra patruljenivå og helt opp til å være en del av over 40 millioner speidere verden over. - Jeg tror at de som ser oss utenfra vil oppfatte skjorta som en uniform, og dermed se på oss som en militær gruppe, fortsetter han. I noen land bruker de ennå pique-skjorte i stedet for den vanlige speiderskjorta, men jeg er sikker på at dette vil det bli en forandring på etter hvert. For denne skjorta er noe alle kjenner til, og hva den symboliserer. - Jeg tenker på de som starter i speideren, sier Knut. De er veldig stolte av denne skjorta. Den er et bevis på at de er blitt medlem av bevegelsen. Bruken avtar noe med årene, men jeg så på siste landsleir at veldig mange eldre speidere brukte speiderskjorta flittig, selv om den kanskje ikke er det mest praktiske plagget. Selv vi som sitter i speiderstyret bruker skjorta på våre møter. Dette for å skape en følelse av å være en patrulje, samtidig som det skaper samhold. Vi holder i tillegg på den identiteten som vi har som speidere. - De forskjellige landene har sine farger på speiderskjortene sine, nevner Knut. Det er noe som vi skal fortsette med. Det forteller både oss som speidere og andre hvor disse speiderne kommer fra. Det er nettopp det som gjør det fargerikt og spennende, avslutter Knut. Hva er dine egne oppfatninger omkring dette med speiding og speiderskjorte? Når bruker du speiderskjorta og når tar du på deg noe annet? Fakta om speiderskjorta: Den aller første speiderskjorta som kom til Norge var kakifarget og en kopi av den engelske. Speiderskjorta slik den er i dag ble til da gutte- og jenteforbundene slo seg sammen til Norges speiderforbund i Fra før hadde gutter og jenter hatt ulik farge på skjorta, og grå ble valgt slik at den skulle være ny for alle. Speiderskjerfet slik det er i dag kom et par år etterpå, spesialdesignet av egen kunstner. Speiderdrakten brukes for å skape et enhetlig preg for speidere, og de aller fleste forbund i verden har sin egen drakt, som regel med en speiderskjorte. Alle speidere i verden har også to fellesmerker: WAGGGS og WOSM sitt merke på armen. Ellers er det stor variasjon i merkene. Mer om speiderskjorta finner du her:

8 8 Speideren // # // 16+ Identitet på tvers av kulturer Tekst og foto: Even Ellingsen Identitet er et vidstrakt begrep. Det kan bety litt forskjellig fra menneske til menneske. Fra religion til religion. Redaksjonen i 16+ tok turen til Rabita-moskeen i Oslo for å snakke med Nour Alhouda (36) om nettopp identitet. Sola skinner. Fuglene kvitrer. Det spises is over en lav sko i hovedstaden denne dagen. Undertegnende gjør sine første skritt inn i en moské. Jeg skal snakke med Nour Alhouda(36).Nour har kommet til Norge fra Marokko, som alenemor til to barn. Da hun kom hit, hadde hun ikke noe sosialt nettverk i det hele tatt, ut over sin egen familie. Hun kom etter hvert med i Rabita, som er en moské, i sentrum av Oslo. Til forskjell fra moskeer som bare er for ett og ett land, omfavner Rabita alle muslimske og ikke-muslimske land. Alle er med andre ord hjertelig velkommen. Den etter hvert solbrente reporteren setter seg ned på gulvet i lokalet og tar frem penn og papir. Vi er klare for å snakke om Rabita speidergruppe og identitet.

9 SpeiderCV: Navn: Nour Alhouda Bor: Oslo Alder: 36 år Sivil status: Skilt, to barn Opprinnelsesland: Marokko Aktuell: Hovedansvar for Mødregruppa i den muslimske speidergruppa Rabita i Oslo, sitter i styret i Ung Muslim. 9 Startet opp med speiding Speidergruppa til Rabita startet opp for noen ganske få år siden, i Bakgrunnen var unger innad i moskeen som kjedet seg. En dag kom Anette Guldahl fra forbundskontoret på besøk til Rabita, og hun kunne fortelle om Kampen speidergruppe, og de aktivitetene de hadde. - Jeg fikk se at en speidergruppe hadde aktiviteter som jeg syntes var viktige, som læring om livet, det å ta ansvar og mye mer, sier Nour. - Siden jeg selv hadde barn i moskeen, og følte jeg hadde ressurser til å bli, så tok jeg steget. Jeg ble med like mye for min egen del som for barnas del. Gjennom å være med har jeg fått et større nettverk blant personer fra andre muslimske land. I tillegg har det vært viktig å ha noe i tillegg til koran- og arabiskundervisningen. Som andre speidere Møtetidspunktet for denne gruppa er ikke helt som i andre grupper. Her har Rabita møter hver annen søndag. Den ene gangen er de på moskeen, mens den andre gangen er de ute i naturen. Her spiller det ingen rolle hvilket vær det er. Møtene foregår som møter i andre grupper, bare med noen ytterst få forskjeller. - I Rabita speidergruppe har vi noen hovedregler vi lever etter, kan Nour fortelle. - Dette går på bønn og Guds ord. Det med å ta ansvar, hjelpe andre, være høflige, ærlige og ikke lyve. Vi åpner møtene i felleskap med Koranen. Deretter går vi over til dagens tema, hvor en av de eldre speiderne får i oppdrag å snakke om en historie fra Koranen. Dette skjer også på møtene ute i naturen, sier Nour. - Her får speiderne i tillegg lære at de ikke skal ødelegge noe ute i skogen. Vi som ledere hjelper i tillegg til ved feil. Vi har sett og erfart at barna etter hvert har blitt mer og mer trygge på seg selv. Trygge til å kunne gjøre feil, fordi de vet at vi er der for å hjelpe. Motsetninger? Undertegnende sitter på stumpen inne i moskeen. Han har skrevet så svetten siler og hånda har forflyttet seg som en skrivemaskin over arket. Vi snakker videre om dette med motsetninger, og om det finnes motsetninger mellom islam og speiding. - Jeg vil ikke si det er noen motsetninger, sier Nour. - Islam er alt. Det er læren om respekt og høflighet. Det er spesielt med bønn. Den kan vi ha hvor som helst, også ute i naturen når det er snø. Den største ulikheten som er mellom oss i Rabita og vanlige grupper er nok uniformen. Vi har så langt bare skjerf, som er viktig for oss. I tillegg har vi en t-skjorte med logo, som er under utarbeidelse. Aktivitetene ellers er like, kan Nour fortelle. - Vi drar på hytteturer med overnatting og grilling. Jeg vil si at det derfor ikke finnes noen typisk muslimsk speider, sier Nour. Vanskelig start Den første tiden i Rabita var vanskelig for Nour. Språkproblemer, ingen kjente, kulturforskjeller, mat og klima gjorde det hele til en stor utfordring. Men Nour lot seg ikke stoppe. Jeg lærte meg språk, samtidig som jeg snakket med andre mennesker enn bare mine egne barn, sier hun. Jeg lærte masse fra både nordmenn og andre, om blant annet hvordan jeg skulle være sterk, klare meg i den norske kulda og så videre. Videre begynte jeg å engasjere meg for å komme meg ut på tur. Jeg har kommet meg ut av hjemmet og ensomheten, forteller Nour videre. Hun synes det har ført til at hun har blitt mer åpen og kan snakke med alle, både ungdommer og menn. På Rabita har alle god kontakt med hverandre. - Når du blir respektert av andre, gir du mer av deg selv. Dette har gjort at jeg har blitt sterkere også utenfor Rabita. Jeg tar ikke ting like personlig lenger som før. Det har heller ikke vært like lett å komme hit som skilt og enslig mor. Før kunne jeg fort bli irritert når dette ble tatt opp gang på gang. Men så lærte jeg meg etter hvert å ikke tenke mer på det, og komme meg videre. Det har gjort at jeg nå blir møtt med respekt, selv om det er noen som likevel spør om hvorfor jeg ikke er gift, navnet på mannen og så videre. Tilhørigheten til speidergruppa har også vært lærerik. - Det å skille seg har ikke noe med islam i seg selv å gjøre, det har å gjøre med tradisjoner, kan hun fortelle. Det å være med her i Rabita speidergruppe har fått meg til å innse en ting. Selv om jeg er en muslimsk dame, så kan jeg gjøre andre ting enn bare å være hjemme. Fremover Nour ser fremover, og har noen tanker om hva hun vil at fremtiden skal bringe. - Jeg har lyst til at mine barn skal bli ledere i speidergruppa på lang sikt, sier hun. At Kronprinsesse Mette Marit besøkte oss i fjor har gitt oss masse ekstra-reklame. Håper at vi dermed kan få en person over i fast stilling her hos oss, og ikke bare en frivillig. Videre så er det utarbeidet en brosjyre med tanke på Mødregruppa i Rabita speidergruppe. Det vil etter hvert komme en for selve speidergruppa også, samt at nettsidene er under utvikling. - Videre ønsker jeg at det blir mer kursing om speiding, og at disse gjerne holdes på Rabita, forteller Nour. - Vi har fått en del mødre til å tenke annerledes. At det faktisk er mulig å komme seg ut i naturen selv om det er dårlig vær. For det finnes jo ikke dårlig vær, bare dårlige klær, utbryter Nour og klukkler. - Det som er viktig å tenke på, er at om du vil, så kan du, sier hun. - Lysten overvinner alt! Den røde reporteren nikker, og begir seg ut i Oslos solvarme gater, noen erfaringer rikere.

10 Ledertema: Bli bedre på belønning! Tekst: Alexander Vestrum Foto: NSF arkiv 10 Å bli flinkere til å la medarbeiderne føle seg sett, og å se viktigheten av belønning. Det er to områder som både bedrifter og frivillige organisasjoner i Norge kan bli mye bedre på. Det mener William Brochs-Haukedal, professor i ledelsesfag ved Norges Handelhøyskole. Og det er ikke bare der han ser likheter mellom det frivillige og bedrifter der lønn er en del av motivasjonen. - Vi har vært i en del store organisasjoner som er bygget opp som prosjektorganisasjoner, for eksempel Telenor, Statoil og Norsk Hydro. Det viser seg at ledelse i slike virksomheter blir veldig praktisk og konkret. Det handler i stor grad om å sette mål, fordele oppgaver, tidsfrister og oppfølging, og at ting skjer som planlagt og blir levert i tide, forteller William. Dette er bedrifter der de innhentede ekspertene i mye mindre grad hadde regnet med å finne en så praktisk orientert form av ledelse. Han mener det de fant, ligner mye på ledelse i vår organisasjon. - Er du blitt leder i speideren, har du jo bevist at du klarer å rydde arbeidsdagen din. Du er over gjennomsnittet flink til strukturere dagen og livet. Da er du veldig fort over på prosjektsystemer, oppfølging av planer og mål, sier William, som er forfatteren av den nylig nyutgitte fagboka «Arbeids- og lederpyskologi». En viktig del av det å lede, er å delegere. - Det er veldig lett å snakke om, men det er en del utfordringer, sier lærebokforfatteren. Han snakker om to særskilte utfordringer, den første innen såkalt medarbeiderkompetanse. - Dagens unge mennesker har veldig stor tro på egne ferdigheter og tar gjerne på seg oppgaver de tror de kan klare. Men det er ikke alltid de har disse ferdighetene i praksis, så lederen bør være litt ute i felten og følge med, slik at man kan gå inn med veiledning, eller kanskje også opplæring. Den andre utfordringen ligger i motivasjon. - Stort sett er unge mennesker motivert. Men man kan lett la seg lure, ikke minst i frivillige organisasjoner. Har man stått på i ett, to eller tre døgn fordi man er veldig motivert, er det lett å miste gnisten hvis man ikke opplever å bli sett. Her er vi også tilbake til mer tradisjonell ledelse. Belønningen trenger ikke være penger, men for eksempel å feire at man har nådd et mål. William Brochs-Haukedal mener at vi i Norge ikke er spesielt flinke til å huske viktigheten av motivasjon og belønning, verken i frivillige organisasjoner eller i næringslivet. - Det er mange myter om at folk er motiverte i seg selv, og at jobben i seg selv er nok. Og det er nok riktig, men man kan ikke over lengre tid bygge på slik indre motivasjon, for da vil folk føle seg lurt. Han mener en episode fra hans tid som instituttbestyrer på et universitet viser dette godt. - Like før jul kjøpte jeg inn konfekt og la i posthyllene. I romjulen traff jeg en som hadde jobbet der i 30 år og som aldri før hadde fått noe fra universitetet. Han syntes det var så fantastisk å ta konfektesken hjem, som et synlig bevis på at noen satte pris på jobben hans. Det jo helt borti natten at det skal være så vanskelig! Det behøver ikke å koste så mye! Når det gjelder arbeidsmiljø, opplever ledelseseksperten at mange gode intensjoner aldri blir overført til handling eller adferd. - Veldig ofte skorter det på praktiske løsninger. Da kunne jo tanken like godt vært utenkt. Når jobben skal gjøres, og man skal begynne å «spa i møkken», blir de nære oppgavene prioritert først og hensynet til folk og arbeidsmiljø prioritert ned. I en bedrift må man få slikt inn som en budsjettpost, og i andre sammenhenger handler det om å gi ansvaret for det til en person. Å si ja til for mye fordi det rett og slett er så morsomt, er en problemstiling som William Brochs-Haukedal betegner som ganske typisk innen ledelse og organisasjoner. Men det finnes råd. - Man må passe på at man har pauser, og at man rydder seg fritid. Da går det fint an å ha det travelt. Man må også skaffe seg rom for å gjøre andre ting, som å ta en løpetur, gå på kino eller på en konsert. Alt blir en belastning om man gjør det samme hele tiden. Dessuten er det å ha med folk å gjøre, veldig slitsomt. Sørg for å kunne lukke døra og stenge seg inne, hver dag. Når du merker at du har fått nok av folk, er det for sent. Ledelsesbokforfatteren vil på ingen måte advare mot å si ja til lignende oppgaver i frivillige organisasjoner som man har i det daglige, gjerne i en betalt jobb. Han kaller det en «crossover». - Du kan gjøre det hvis du føler at du kan takle større utfordringer. I alle bedrifter vet man at ledelse har med fartstid og erfaring å gjøre. Og jo mer man har skaffet seg av det andre steder, jo bedre er det for bedriften. Samtidig mener han det gjelder å ha selvinnsikt nok til å følge med på ens egne reaksjoner. - Altfor mange har litt lett for å overse denne typen signaler. Men husk at vi skal holde det gående lenge, råder William Brochs-Haukedal.

11 Vi har spurt to speidere med mye ledererfaring om deres tips. 1. Hva begynte det med, og hva er blant det du har gjort siden det? 2. Hva er dine råd når man skal velge hva man skal engasjere seg i av arbeidsoppgaver? For eksempel, hvordan er det å gjøre det man driver med til daglig? 3. Hva er dine råd for hvordan man skal lede arbeid? Hvordan skal man delegere og likevel kunne være sikker på at jobben blir gjort? 4. Hva er dine råd for å unngå å «møte veggen», eller, litt mindre dramatisk, sitte med altfor mye arbeid? 5. Hva blir neste speiderprosjekt for deg? 11 Carsten Henrik Pihl (39), Longship Group 41. Oslo Ullevål, Oslospeiderne. Til daglig redaksjonssjef i Dine Penger. 1. Jeg begynte som peff og ble senere senere roverlagsleder, roverombud, kretsleder, gruppeleder og speidersjef. Og jeg var redaktør for landsleiravisen på Austrått i For meg kommer det litt an på hva jeg ønsker å oppnå selv. Noen ganger ønsker jeg meg en bredere ledererfaring - for eksempel da jeg stilte som speidersjef. Andre ganger ønsker jeg å gjøre noe helt annet enn det jeg gjør til vanlig - for eksempel da jeg var med i teknisk etat på kretsleir. Andre ganger igjen ønsker jeg å få ytterligere erfaringer på det området jeg jobber med til vanlig - innen media. Som da jeg sa ja til å lede medie- og pressearbeidet på Jamboreen i Der er utfordringen både faglig, lederskapsmessig og internasjonal - i og med at det vil være deltagere fra en rekke land. 3. Speidermetoden er et godt utgangspunkt. Det finnes en masse flinke folk i speiderbevegelsen, og ved å gi dem ansvar og følge opp kan man nå store mål. Ved å være klar i forventningene til hva man vil ha gjort, og så følge opp via rapporter (i større prosjekter som for eksempel landsleire) og samtaler, blir resultatet som oftest slik man ønsker. Eller bedre! 4. Si nei! Det å ta på seg en jobb - og særlig en lederjobb - betyr ikke at man skal gjøre alt selv! Derfor må man sørge for å få med de riktige personene, og gi fra seg nok oppgaver. Det viktige er også at man må prioritere - som i mitt hode betyr å velge bort noe, ikke bare velge frem noe fremfor noe annet. 5. Lederjobben i media og pressearbeidet for jamboreen i 2011 er neste prosjekt. Det blir et spennende år. Tore Arnesen (45). Gruppeassistent og troppsassistent i Gjøvik speidergruppe, Vestoppland krets. Sivil jobb som lærer. 1. Det begynte nok for over 30 år siden da jeg ble patruljefører og med i en kjempefin førerpatrulje i Oslo. Vi fikk mye ansvar for patruljemøter og turer. I førerpatruljen fikk vi hjelp og støtte og et flott sosialt fellesskap og treningsarena. Vi fikk anledning til å prøve og feile, og fikk god veiledning av lederne. Etter hvert fikk vi større oppgaver i driften av troppen, gruppa og kretsen. Det var nok å drive med for dem som hadde lyst. Etter at jeg var med som ambassadør på fri:05, tenkte jeg at det hadde vært gøy å være med i staben på neste landsleir. Det var overhodet ikke i tankene mine engang å ha rollen som leirsjef. Jeg tenkte lenge på oppgaven da jeg ble spurt, og veide fordeler og ulemper. Jeg har ikke angret på at jeg tok på meg oppgaven, men det hadde ikke vært mulig uten at de andre i leirkomiteen hadde fag-, speider-, og menneskekunnskap, og ikke minst gode samarbeidsevner. Jeg fikk oppleve nye sider av speidingen og vil si til alle: Tenk deg om før du sier nei! Noen har tro på deg og kan bruke deg i en rolle. Grip den om du får sjansen, selv om det er nytt og ukjent for deg. 2. For det første tror jeg det er viktig å tørre å prøve nye ting, og bytte på oppgavene slik at man ikke kjører seg fast. For det andre tror jeg det betyr mye «å grave seg litt ned» i oppgaven og på den måten skape enda større engasjement. For det tredje er det viktig for meg å kunne samarbeide med andre og ha et sosialt fellesskap rundt det man driver med. 3. Jeg har sjelden opplevd at jobben ikke blir gjort. I arbeidet med Utopia var detaljene, som jeg vanligvis er opptatt av i det daglige speiderarbeidet, umulig å ha oversikt over. Jeg var helt avhengig av at etatslederne tok seg av detaljer. Sannsynligvis kunne heller ikke de ha detaljkunnskap om alt, men hadde nok med å se sammenhenger og styre slik at ting hang sammen. Jeg tror det er viktig å la folk få gode og romslige rammer, men at vi har tydelige mål eller visjoner for det vi driver med. Det må være rom for å prøve og feile, akkurat som vi fikk anledning til i førerpatruljen. To viktige skranker må tydeliggjøres: Liv og helse eller store økonomiske verdier. Her er det ikke rom for grensesprenging. 4. Man må sørge for å ikke starte større prosjekter enn det er folk til, og la folk gjøre ting på sin egen måte. Stol på at andres ideer og måter å gjøre ting på også vil virke, grip bare inn dersom liv og helse eller store økonomiske verdier står i på spill. 5. Når dette leses, er nok neste prosjekt over: Gruppas sommerleir med kano i svenske sjøer, og vandrertur til Stockholm. Ingen andre store planer.

12 Grunntreningen i Norges speiderforbund Sikkerhetskurset Sikkerhetskurset Programkurset Lederintro Sikkerhetskurset Programkurset Lederkurset Ledersamtalen Lederavtalen Nyingen Programkurset Sikkerhet på tur Norsk grunnkurs i Lederkurset førstehjelp Modul 1-3 Lederkurset Treningsprogrammet Modul 4 Veiledning som metode Speiderledelseskurs Emnekurs september: Speiderledelseskurset, Kjekstadmarka september: Rover 5-kamp, Hammern leirsted på Løten september: Emnekurs sjø oktober: Speider- og roverforum, Bergen oktober: Knutepunkt i region K, Region oktober: Speiderledelseskurset, Region oktober: Høstsamling skogvoktere, Ingelsrud 13. oktober: Sikkerhetskurset Nyingen, Vesterlen oktober: Speiderledelseskurset, Vesterlen 16. oktober: Sikkerhet på tur og veiledning som metode, Region oktober: Kurshelg i region oktober: Høstkurs i Kilden, Sørlandet 23. oktober: Sikkerhetskurset Førstehjelp, Vesterlen 24. oktober: NRK TV-aksjonen 2010, hele landet oktober: Speidertinget 2010, Lyngdal november: Programkurset modul 1-4 (kveldskurs), Vesterlen november: Roverstevnet, Ingelsrud november: Programkurs for tropp og roverlag Se mer: Det står i tipsbladene: I 6 10 finner du: Innledende tekst om identitet Kunnskapssak om identitet og to speidere svarer på spørsmål om speideridentitet Aktiviteter og leker med identitet som tema Oppgaver til å gjøre hjemme eller på speideren Historie om Ulrikke, Børre og Jump og identitet Miljøtips: Vær en naturdetektiv Ta en merke: Verdensmiljømerket I finner du: Innledende tekst om identitet Små aktivitetstips med tema identitet: Spill spill! Kunnskapssak og fem-på-gata om identitet Aktiviteter og leker med tema identitet Tips og triks: Patruljesærpreg Ny spalte: Peffens hjørne, med gode tips til peffer og asser Ta et merke: Verdensmiljømerket Nytt! Nå får alle enhetsledere som er registrert med enhetslederrolle i medlemssystemet tipsheftet for sin enhet hjem i posten. Du finner alltid alle tipshefter og Speideren-utgaver på Last ned! Du finner alltid alle tipsheftene på nett: Vil du bestille på papir, kontakt forbundskontoret på nsf@speiding.no Neste utgave: Neste Speideren kommer ut i midten av november. Da skal vi ut i naturen igjen temaet er til skogs.