Småkraftdagane i Ålesund

Transkript

1 Finansielle instrument og rentesikring for Småkraft kva kan bankane tilby? Småkraftdagane i Ålesund [email protected] - mob:

2 Avgrensing av tema Ambisjon agenda: 1. Begrepsavklaringar - risikobegrepet 2. Identifisere dei viktigaste risikotypane for småkraftverk i produksjon 3. Illustrere renterisiko med døme/case 4. Modellering av kontantstraum og risiko- underlag for valg av policy 5. Rentebegrepet kva element ligg i nominell rente 6. Renteutvikling historikk og nosituasjon - korte og lange renter 7. Presentere aktuelle produkt/instrument for demping av finansiell risiko 8. Banken si rolle i risikostyringa 9. Spørsmål og dialog 2

3 Risikobegrepet Definisjon av risiko Risiko er knytta til at utfallet/resultatet varierer. Statistisk måler vi risiko som størrelsen på svingingane rundt eit forventa utfall. Dess større svingingar dess større risiko. Risikoavdekking - oppside: Samtidig som ein forstår risikoen i selskapet så vil også moglegheiter bli identifiserte og forstått. Målsetting: Finne svar på spørsmålet: Kva er akseptabel risiko for vårt selskap, og deretter: Effektiv risikohandtering tilpassa selskapet si toleevne og risikohaldning. 3

4 Viktigaste risikotypane i småkraft Tre hovudtyper av risiko i småkraftbransjen anlegg i drift 1) Volum produsert (hydrologi og teknisk anlegg) 2) Pris for leveransen (fysisk straum og sertifikat) 3) Finansiell risiko A. Renterisiko B. Annan finansiell risiko, herunder valutarisiko 4

5 Volumrisiko GWh produksjon Hydrologi og maskineri bakgrunn for produksjonsestimat Store normale svingingar i årsnedbør og avrenning Døme Fetvatn: Variasjon vassføring frå 42 % av gjennomsnitt (1954) til 148 % (1972) % av Hydrologisk rapport viktig utgangspunkt for dimensjonering og optimalisering av anlegget 5

6 Prisrisiko Prisforventningar for levert straum Svært store svingingar mellom år og gjennom sesong. Imperfeksjonar i nettet gjev kraftige lokale utslag (innelåst produksjon). 6

7 Renterisiko Finanskostnader binde renta? Utvikling i 10-års swap nivå: Kor langt ned kan det gå? Generelt råd (og lærdom): Ikkje all-in, heller mindre swap ar med varierande løpetider (sikringsportefølje) MERK: Fallande renter driv (isolert sett) opp andrehandsverdiane på anlegga auka kapitaliseringsfaktor 7

8 Risiko - renterisiko Finanskostnader hyggelege basisrente-nivå: Historisk låge nivå, både kort og langt. 8

9 Økonomisk modellering Rentesensitivitet eksempelcase - variablar Variabel Mengde Eining Straumsalg Samla forventa produksjon i normalår MWh Forventa spotpris (årleg vegd snitt) - 25,00 Forventa el-sertifikat pris (årleg vegd snitt) 15,00 Sum oppnådd pris spotsalg (spot + sertifikat) 40,00 øre/kwh Kostnader og rente- og avdragsforutsetningar Kostnad drift og vedlikehold (ekskl. avskriving) 8,00 øre/kw h Basisrente 3 md. NIBOR 1,50 % Rentemargin 1,50 % Samla kunderente - nominell 3,00 % Rentesats (p.a.) på akkumulert likviditet (innskot) 2,00 % Avskrivingssats 2,50 % Levetid ift. valgt avskrivingssats (år) 40 Fallrettsleige - i % av omsetning 5,0 % % Finansiering/investering Eigenkapital - % av samla investering 6,7 % Innbetalt egenkapital ved oppstart og nytilført i 1000 kr Lån i NOK (1.000-kr) i 1000 kr Sum langsiktig finansiering - omrekna til NOK (1000-kr) i kr Sum investering - frå investeringsplan i kr Kalkulerte verdiar: Utbygningskostnad pr kwh (normalårsproduksjon) Lånebeløp pr kwh (normalårsproduksjon) 3,75 kr/kwh 3,50 kr/kwh 9

10 Økonomisk modellering Rentesensitivitet eksempelcase driftsbudsjett med valgte variablar År Driftsinntekter Sum (netto) driftsinntekter Driftskostnader Drift, vedlikehold 8, Avskrivinger (lik skattemessige) 2,50 % Sum driftskostnader ekskl. fallrettsleige DRIFTSRESULTAT før fallrettsleige (1.000 NOK) Fallrettsleie Sum fallrettsleige DRIFTSRESULTAT etter fallrettsleige Finans Renteutgifter 3,00 % Netto finans (503) (1.151) RESULTAT FØR SKATT Skatter (betalbare) 27 % RESULTAT ETTER SKATT Lån, restlån Avdrag langsiktig gjeld Likviditet pr. periode: (100) LIKVIDITET AKKUMULERT

11 Økonomisk modellering Rentesensitivitet eksempelcase sensitivitet grafisk illustrasjon 9,75 9 8,25 % prod 7,5 av normalprod 6,75 6 5,25 4,5 3,75 3 2,25 1,5 0,75 0 Nullpunktproduksjon (i % av forventa produksjon) ved ulik straumpris og ved ulike rentealternativ - kostn inkl. fallleige og avskriving Øre/kWh - inkl. elsertifikat 11 Vi kan i figuren lese av kor mykje høgare pris vi treng for å kompensere for 1 %-eining høgare rente. T.d. går nullpunktpris frå ca 30 øre til ca 34 øre når renta går frå 3% til 4%. Alternativt kor mange % meir produksjon (ved å lese av andre

12 Prosess risikostyring Avdekking Måling Policy Handtering Gjennomføring Gjennomgang av alle eksponeringer selskapet er utsatt for Volum/hydrolo gi Prissvingingar Rente Andre Sensitivitetsanaly se Gjeldskapasitet Hva skal til for å bryte lånebetingelser Scenarioanalyse Marked Oppkjøp/salg Selskapets finanspolicy vil alltid være utgangspunktet for rådgivningen Sparebanken Møre har god erfaring i å støtte bedrifter i utarbeidelse/ forbedring av finanspolicy Komme frem til kostnadseffektive, skreddersydde løsninger som skaper verdi for bedriften Vise effekten av forslagene på risikoprofil, nøkkeltall og regnskapseffekter Effektiv og kostnadsfokusert gjennomføring av eventuelle sikringsforslag Restrukturering 12

13 Sparebanken Møre si rolle Samtalepart både for investor og fallrettseigar Aukande erfaringsbase Ingen bindingar til leverandørar objektiv rådgjevar Vegvisar i avtaleverk og organisering av prosjektet Aktiv part i utbyggingstida på utbyggjar si side Bistand til risikoavdekking og valg av sikringsstrategiar - skreddarsaum Gjennomføre økonomiske modellering - simulering og budsjettering av det individuelle anlegget Aktiv bidragsytar for å styrke regionalt fagmiljø og nettverk i bransjen Det er ALLTID spesielle ting å ta omsyn til «nybygg» og «påbygg» på vår økonomiske grunnmodell. 13

14 Regional kraftpartner side 14

15 Bonusmateriale - Krav til eigenkapital Kvart prosjekt vert vurdert individuelt Økonomisk modellering toleevna til prosjektet Gjennomføringsevne (personane bak prosjektet valg av samarbeidspartnarar) Fallretten kan vurderast som del av eigenkapitalen dersom fallrettsleige står tilbake for betjening av lån. Bør vere eigenkapitalkapasitet i reserve blant eigargrupperinga Generelt: Ved sprekk i investerinbsbudsjett Ved svak drift eller spesielt vanskelege sesongar Belåning inntil kr 3,50 pr kwh «normalårsproduksjon» er akseptabelt med dagens forutsetningar God eigenkapital og likviditet sikrar lite «innblanding» frå banken 15

16 Bonusmateriale - Verdsetting av kraftverk Verdi av fallretten (for grunneigar/fallrettseigar) Følgjer bruket vert verdsett og omsett (og pantsett) saman med den faste eigedommen (fallrettseigedommen) Verdi av aksjane (for investor) Avhengig av utforminga av fallrettsleigeavtalen og forventa prestasjonar til kraftverket Samla verdi av anlegget er summen av desse. 16

17 Verdsetting av kraftverk Fordeling mellom fallrettseigarar og aksjonærar Fallrettsleigeavtalen må tilpassast til kvart enkelt prosjekt Økonomisk toleevne Samanfall mellom fallrettseigar- og aksjonærstruktur Samanfall i struktur også i neste generasjon? Fallrettsleigeavtalen legg premissane for overskotsdeling mellom fallrettseigarar og aksjonærar kan vere 40 års løpetid utan reforhandlingsklausul er ofte signert før ein set spaden i jorda har ingen kunnskap om faktisk prestasjon frå anlegget Fallretten følgjer den faste eigedommen vanskeleg å splitte beskytta av jordlova 17

18 Verdsetting av kraftverk Rein og fornybar energi går ikkje av moten Økonomisk levetid for småkraftinvestering ofte rekna til 40 år Stor sannsynlegheit for at ein kan "kopiere" investeringa for nye 40 år når anlegget må sanerast Grunnleggjande føresetnad for verdsetting at kontantstraumen er evigvarande 18

19 Bonusmateriale - Verdsetting av kraftverk Dømet frå tidlegare relevante variablar: Variabel Mengde Eining Straumsalg Samla forventa produksjon i normalår MWh Sum oppnådd pris spotsalg (spot + sertifikat) 40,00 øre/kwh Kostnader og rente- og avdragsforutsetningar Kostnad drift og vedlikehold (ekskl. avskriving) 8,00 øre/kw h Avskrivingssats 2,50 % Levetid ift. valgt avskrivingssats (år) 40 Lån i NOK (1.000-kr) i 1000 kr Sum investering - frå investeringsplan i kr Som gjev følgjande kontantstraum År 1 i år 1: Driftsinntekter Sum (netto) driftsinntekter Driftskostnader Drift, vedlikehold 816 Avskrivinger (lik skattemessige) 938 Sum driftskostnader ekskl. fallrettsleige DRIFTSRESULTAT før fallrettsleige (1.000 NOK)

20 Verdsetting av kraftverk Kva er verdien i dag av ein "uendeleg" kontantstraum? Litt økonomisk/matematisk teori: Noverdi av ei uendeleg geometrisk rekke = Årleg kontantstraum dividert med rentekravet Forrentningsverdi ved ulike rentekrav, budsjettert produksjon og kwh-pris Overskot før rentekostnad, fallrettsleige og skatt Renteforutsetning - krav (realrentekrav før skatt) 4,00 5,00 6,00 7,00 8,00 9,00 10,00 11,00 Kapitaliseringsfaktor 25,00 20,00 16,67 14,29 12,50 11,11 10,00 9,09 Bto forrentningsverdi Langiktig gjeld (omsøkt) Netto forrentningsverdi samla Forrentningsverdi pr. kwh (v/ budsj.prod.) 5,62 4,49 3,74 3,21 2,81 2,50 2,25 2,04 20

21 Verdsetting av kraftverk Fungerande andrehandsmarkn ad, både innanlandske og utanlandske og både finansielle og industrielle aktørar. Prising varierer mykje inntil kr 5,0 for Døme anlegg avlesing: med Realrentekrav sertifikat 5 % gjev bruttoverdi MNOK 45 NB: Dette er ei prinsippskisse med til dels «grove» forenklingar. Verdien av el-sertifikat må t.d. vurderast separat pga tidsavgrensa (ikkje «uendeleg») ordning. 21 (10 GWh, dermed kr 4,50 pr kwh normalårsproduksjo n)