Faglig begrunnelse for at RHFet ønsker registeret som nasjonalt kvalitetsregister

Transkript

1 Helse Sør-Øst RHF Norsk for HIV (HSØ) Registeret er et medisinsk som inkluderer alle relevante behandlingsinstitusjoner som behandler pasienter med hiv. Registeret har som mål å bidra til bedret kvalitet i behandlingen av pasienter med hiv. Dette skal først og fremst skje ved: Å bidra til å utvikle og forbedre diagnostikk, behandling og oppfølging Å dokumentere behandlingseffekt og -varighet Å gi den enkelte behandlende enhet mulighet til å evaluere sin virksomhet Å bidra til økt forskningsbasert kunnskap om hiv og behandlingen av denne tilstanden Å spre kunnskap i både fagmiljø og befolkningen om tilstanden og behandlingsmuligheter Norsk gynekologisk endoskopiregister (HSØ) Gynekologiske sykdommer kan bli operativ behandlet på forskjellige måter. Utviklingen av minimal invasive operasjonsmetoder og økende attraktivitet har ført til økende andeler av minimal invasive inngrep på forskjellige gynekologiske avdelinger. Nasjonalt Kvalitetsregister for gynekologisk endoskopi har som mål å sikre kvaliteten på laparoskopi og hysteroskopi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er alle pasienter som blir endoskopisk operert for gynekologiske sykdommer ved offentlige og private sykehus. Hensikten er at det enkelte sykehus skal kunne holde oversikt over egne resultater (ønskede og uønskede behandlingseffekter). Norsk nefrologiregister (HSØ) Registeret er et permanent epidemiologisk register opprettet for å gi nasjonal oversikt over behandling av pasienter med kronisk nyresvikt og å være et hjelpemiddel i planlegging av helsetjenester. Registeret skal medvirke til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i utredning og behandling av pasienter med kronisk nyresykdom. HSØ vurderer det som viktig å etablere et innenfor infeksjonsmedisin, da det pr i dag ikke finnes nasjonale kvalitetsregistre innen dette fagområdet.

2 Norsk register for døvblinde (HSØ) Forskning Gastronet (HSØ) Registerets formål er bedring av kvalitet og tjenestetilbud i gastrointestinal endoskopi. Helse Midt-Norge RHF Norwegian Spinal cord Injury Register (HMN) Hovedformålet med det nasjonale og det nordiske registret er å sikre kvalitet på behandling, rehabilitering og langvarig oppfølging for personer med ryggmargsskade. Denne skadens kompleksitet og organovergripende natur utgjør store utfordringer og krav til kompetanse, både i spesialisthelsetjenesten og i lokal helsetjeneste. Pasientgruppen representerer store krav til ressurser både i akutt, subakutt og oppfølgingsfase. Spesielt vil unge tetraplegikere, med store og langvarige behov for tilrettelegginger og hjelp i dagliglivets aktiviteter, være særlig ressurskrevende. Samtidig har de siste tiår gitt betydelig gevinst i forhold til forventet levealder og totalt utkomme for denne diagnosegruppen, noe som understreker betydningen av kvalitetsmessig gode behandlings- og rehabiliteringstilbud. Datainnsamlingen vil også kunne gi grunnlag for forskningsaktivitet i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Registrene vil kunne gjøre det mulig å få fram viktig informasjon om ryggmargsskaddes status i de ulike Det trengs ny kunnskap om personer med døvblindhet. Det finnes p.t. ingen tilsvarende register for personer med døvblindhet, verken i Norden eller i Europa. Gastronet er et landsdekkende kvalitetssikringsprogram med hovedfokus på utvikling av kvaliteten på koloskopitilbud i Norge. Det utføres ca koloskopier årlig med varierende kvalitet. Kvalitetssikringsverktøyet Gastronet skal benyttes i forprosjektet (piloten) for det nasjonale programmet for kolorectalcancer screening. Da Gastronet er en av flere forutsetninger for kvaliteten i en framtidig nasjonal screening på tykk- og endetarmskreft, er det svært viktig at Gastronet sikres nasjonal status. Gastronet er p.t. papirbasert, men ønsker utvikling av elektronisk løsning basert på MRS. Forekomsten av ryggmargsskader er relativt lav. Årlig vil det i Norge være ca personer med behov for behandling og rehabilitering etter nyoppstått ryggmargsskade. Den lave incidensen av tilstanden gjør det vanskelig å gjennomføre forskning med god metodikk. I denne forbindelse vil systematisk registrering av sammenlignbare data / variabler / kvalitets- indikatorer utgjøre en betydelig mulighet. Med etableringen av NSCIR-Norway innledes også et ambisiøst evalueringsarbeid for å kvalitetssikre eksisterende data og instrumenter, samt å tilpasse disse til ISCoS / WHO- standarder. Dette gjøres dels i samarbeid mellom de norske og nordiske enhetene, dels i dialog med samarbeidspartnere i Nottwil (Sveits) og WHO / ICF- miljøet i München og Notwill, som løpende arbeider med å utvikle ICF og ISCoS-kjernedatasett, standarder og kvalitetsindikatorer for ryggmargsskadde. Avdeling for Ryggmargsskader ved St. Olavs Hospital har siden mai 2000 deltatt i et samarbeid om et felles nordisk (NSCIR) for

3 helseregionene og mellom de nordiske landene. Norsk hjertesviktregister (HMN) Formål med Norsk hjertesvikregister er bedre behandlingen av pasienter med hjertesvikt, og oppnå ny viten om hjertesvikt ved forskning på registeret. personer med skade på ryggmargen. De tre norske enhetene ved Sunnaas, Haukeland og St Olavs Hospital har, sammen med de 6 regionale enhetene i Sverige og den ene enheten på Island, inngått i dette samarbeidet, gjennom etableringen av Nordic Spinal Corc Injury Council (NSCIC). Dette nordiske spinalskaderådet har utviklet og driftet kvalitetsregistret (NSCIR), med databehandlingsansvar lagt til Västerbotten Läns Landsting og med UMDAC i Umeå som registeroperatør Den norske deltakelsen i det nordiske registret var først hjemlet i konsesjon til Sunnaas sykehus, senere godkjent som en melding om overføring av samtykkebaserte, avidentifiserte opplysninger til et sentralt register i Gøteborg (ref. 99/ og 5 BJØ), senere flyttet til Deltakelsen i det nordiske registret har vært finansiert med deltakerkontingent for hver enhet, med fordelingsnøkkel i henhold til regionens innbyggertall. Registeret er viktig for utvikling av tilbudet til pasientgruppen, jfr. formålet. Tallgrunnlaget er lite i Norge, og det nordiske samarbeidet er derfor viktig for å sikre god kunnskap. St Olavs hospital var motivert for å ta ansvar for dette arbeidet på vegne av landet, og St Olavs hospital hadde støtte i fagmiljøene. Hjertesvikt rammer en stor gruppe mennesker. Økningen i antall eldre i neste 10-årene gir en forventet økning i pasienter med hjertesvikt. Registeret vil kunne gi kunnskap om god behandling for en pasientgruppe som vil være en del av målgruppen for Samhandlingsreformen. Pasientgruppen er helsepolitisk prioritert. Registeret er viktig for utvikling av tilbudet til pasientgruppen. Pasientgruppen er innenfor satsingsområdet til Helse Midt-Norge i STRATEGI 2020 ( store og voksende pasientgruppe ). Registeret hører til under hjerte-kar fellesregister og Helse Midt-Norge ser det som naturlig å se dette registeret i sammenheng med de tre store hjerte-karregistrene i Helse Midt-Norge for å ta ut synergieffekter både faglig og teknisk. Norsk hjertesviktregister har eksistert siden 2000.

4 Helse Vest RHF Nasjonalt register for invasiv kardiologi (HV) Å få komplett og helhetlig oversikt over invasiv kardiologi i Norge. Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (HV) 1. Få oversikt over utnyttelse av hjemmerespiratortilbudet i Norge. 2. Kvalitetssikring av hjemmerespiratortilbudet; geografisk likt behandlingstilbud basert på forskningsmessige holdbare konklusjoner forankret i en nasjonal konsensus. 3. Ressursutnyttelse knyttet til behandlingstilbudet. 4. Forskning og publisering av registerdata. I Norge utføres det årlig ca utredninger med hjertekateterisering ved 10 sykehus. Ca 85 % av pasientene utredes for koronarsykdom, og det blir utført behandlinger med ballongblokking (PCI) ved 7 (8) av sykehusene. Kostnad for dette er ca 600 millioner kroner per år. Behandlingspraksis - og derved ressursbruk - varierer betydelig mellom sykehus og regioner. Årsaken til forskjellene kan ikke vurderes da det i Norge ikke rutinemessig registreres data fra utredning og behandling. Av samme årsak kan det ikke gjennomføres kvalitetskontroll av behandlingen. Videre kan en heller ikke vurdere nytten av at stadig flere pasienter behandles med PCI på bekostning av kirurgi, blant annet ved at det i raskt økende grad blir benyttet dyre medikamentavgivende stenter. Register for invasiv kardiologi har oppnådd faglig konsensus om å forankres i Helse Vest, og er snart i drift med teknisk løsning (utviklingen er pr i dag under ferdigstilling). De er i fase 2 (implementeringsfase), og oppfyller vurderingspunkt 1 og 2 i kriteriene for nasjonale registre (vedlegg 5b). Registeret er hjemlet i Hjerte- og karforskriften og er et av de planlagte kvalitetsregistrene som skal kobles mot det sentrale Hjerte-karregisteret. Ved opprettelse av registeret i 2002 forelå ingen nasjonal oversikt over eller kunnskap om behandlingstilbudet, verken når det gjaldt omfang, geografisk fordeling eller indikasjonsstilling for behandlingstilbudet. Medisinske kriterier for oppstart av hjemmerespiratorbehandling har ikke vært veldefinerte og nasjonale retningslinjer og behandlingsstrategier har ikke eksistert i Norge. Registeret omfatter hjemmerespiratorbehandling både hos barn og voksne. Et nasjonalt, operativt over hjemmerespiratorbehandling gir sikker, oppdatert, nyttig og fortløpende kunnskap om behandlingstilbudet, og er en forutsetning for å oppnå likeverdig fordeling og kvalitet i hele landet. Informasjon fra registeret vil

5 kunne bidra til kvalitetssikring og forbedring av pasientbehandlingen. Data fra registeret har, og vil bli, benyttet som grunnlag for forskningsprosjekter. Registeret beskriver pasientgruppen som får hjemmerespirator ut fra behandlingsindikasjon (diagnose), objektive kriterier (spirometri, arterielle blodgasser) før behandlingsstart, akutt eller planlagt behandlingsstart, antall sykehusdøgn ved tilpassing av hjemmerespirator, hjelpebehov, pleie- og omsorgstjenester, respirator behandlingsmetode og respirator tilslutning (maske over nese/munn eller trakeotomi ( hull på halsen ). Data i registeret gir et demografisk og medisinsk utfyllende bilde av pasientgruppen; oversikt over behandlingsindikasjoner samt ressursbruk knyttet til behandlingstilbudet både i spesialist- og kommunehelsetjenesten (sykehusdøgn og bruk av kommunale pleie- og omsorgstjenester). På denne måten er registeret dermed også helt i tråd med samhandlingsreformens formål. Bruk av hjemmerespirator i Norge øker. I følge tall fra registeret var forekomsten av hjemmerespiratorbehandling i Norge pr / , mens den pr var 26/ Sykehusene har ulik indikasjon og praksis for tildeling av hjemmerespiratorbehandling. Beslutninger om start av behandling og valg av behandlingsmetode i sykehuset har stor økonomisk betydning, først og fremst for kommunehelsetjenesten. En 24 timers trakeotomert hjemmerespiratorpasient krever oppfølging av kommunens pleiepersonell 24 timer i døgnet, og er anslått å koste mellom tre og fem millioner kroner pr. pasient i året. En nasjonal oversikt over bruk og innretning av tilbudet er derfor helt nødvendig både i et samhandlings- og prioriteringsperspektiv. Register for langtids mekanisk ventilasjon er i fase 3 (driftsfase), og oppfyller vurderingspunkt 1, 2 og 3 i kriteriene for nasjonale registre (vedlegg 5b). De har konsesjon, og de har pr i dag 100% dekningsgrad ved St Olavs Hospital og Helse Bergen, og varierende dekningsgrad for øvrige foretak. Registeret anslår at dekningsgrad på individnivå er 70%. Registeret har konsesjon fra

6 Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (HV) Kvalitets- og forskningsregister for studier av organ-spesifikke autoimmune sykdommer og polyendokrine syndromer De er i drift med landsomfattende datainnsamling pr i dag, men har vært papirbasert og er nå på vei over på teknisk løsning. Man forventer at registeret er i elektronisk drift innen høsten Faglig begrunnelse for nasjonal status: ROAS registeret har siden 1996 registrert pasienter med binyrebarksvikt (Addisons sykdom) og polyendokrine syndromer med nasjonal dekningsgrad. Addisons sykdom er sjelden, og både forskning og behandling har vært hemmet av at kun små pasientmaterialer har vært tilgjengelige, og at enkeltleger kun har behandlet noen få pasienter. Ved å etablere et landsdekkende register har fagmiljøet klart å samle verdens største Addisonregister og biobank. Dette unike registeret har vært avgjørende for å få tildelt EU-prosjektet Euradrenal som er et Europeisk forskningsnettverk som koordineres fra Bergen av registerleder Husebye og medarbeidere. Ved hjelp av registeret er det blitt påvist både økt mortalitet og nedsatt livskvalitet og arbeidsevne hos pasientgruppen, og fagmiljøet har som et overordnet mål med et å normalisere disse parametrene. Registeret er også et svært viktig forskningsverktøy for studier av sykdomsmekanismer, diagnostikk, behandling og epidemiologi. Fagmiljøet planlegger også å videreutvikle registeret til å kvalitetssikre diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med binyrebarksvikt. Register for organspesifikke autoimmune sykdommer er i fase 3 (driftsfase), og oppfyller vurderingspunkt 1, 2 og 3 i kriteriene for nasjonale registre (vedlegg 5b). De har konsesjon, og de har pr i dag 90% dekningsgrad på foretaksnivå. På individnivå anslås dekningsgraden til å være 60% blant Addisonpasienter, 50% blant hypoparatyreoidisme pasienter, og 100% blant autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 pasienter. Registeret har konsesjon. De er i drift med landsomfattende datainnsamling pr i dag, men har vært papirbasert og har nettopp fått utviklet en ny teknisk løsning. Denne er foreløpig kun tatt i bruk i Helse Bergen, men man forventer at registeret er i elektronisk drift på landsbasis i nær framtid

7 Norsk porfyriregister (HV) Kvalitetssikring og kvalitetsforbedring i utredning og behandling av porfyripasienter i Norge, samt forskning og kunnskapsformidling. NAPOS har landsfunksjon for diagnostikk av pasienter med porfyrisykdom og spesialkompetanse også innen oppfølging og behandling. Helt sentralt i arbeidet med kvalitetssikring og forskning innen fagområdet porfyri, er systematisk innsamling av pasientdata i form av Norsk porfyriregister. Dette er spesielt viktig for porfyri, som er en gruppe sjeldne sykdommer, og hvor mye av den kunnskapen som finnes i dag er basert på små studier og enkeltkasus, og retningslinjer for behandling og oppfølging er lite kjent blant behandlende helsepersonnell. Norsk porfyriregister er unikt ved at det tilbyr inklusjon til alle pasienter med porfyrisykdom i Norge, og ved at både biokjemiske, kliniske og behandlingsdata registreres kontinuerlig og prospektivt. Det finnes på verdensbasis ingen tilsvarende registre. Registeret brukes til å samle og akkumulere erfaring fra ulike tiltak for å evaluere disse og gi tilbakemelding til behandlende leger, samt å identifisere problemområder i pasientbehandlingen, som for eksempel grad av feilbehandling, oppfølgings- og kontrollrutiner osv. Pasienter i registeret samtykker i at deres lege kan få tilsendt informasjon direkte fra NAPOS. Porfyri er lite kjente sykdommer, og behandlingen pasientene mottar er av variabel kvalitet, og på denne bakgrunn er kliniske retningslinjer for behandling blitt utarbeidet og gjort kjent for behandlende leger registrert i Norsk porfyriregister. Innkomne opplysninger blir også fortløpende vurdert et eksempel på dette er at det blir innrapportert hvilke medikamenter pasienter bruker. For mange porfyripasienter vil en rekke, helt vanlige medikamenter være svært farlige å bruke, uten at denne type informasjon finnes i for eksempel Felleskatalogen. På denne bakgrunn er det ved Norsk porfyriregister etablert et system som kontrollerer innrapporterte opplysninger hos enkeltpasienter mot en database med risikoklassifisering av medikamenter. Dersom det oppdages at en person bruker et medikament som er klassifisert som såkalt porfyrinogent, dvs. kan utløse alvorlig sykdom, tar NAPOS kontakt med pasienten eller pasientens lege. Registeret brukes på denne måten til å kvalitetssikre at den enkelte pasient

8 Norsk nyrebiopsiregister (HV) Enhetlig diagnostikk og behandling av pasienter med nyresykdom i Norge, samt forskning på pasienter med nyresykdom i Norge. får trygge medikamenter. Registeret inneholder også opplysninger om hvor ofte porfyripasienter går til kontroll, hvilken lege de går til kontroll hos og hvilke undersøkelser som blir gjort. En del av disse dataene er nylig publisert i registerets årlige nyhetsbrev Naposten, sammen med anbefalinger om hvor ofte pasienter med de forskjellige porfyrisykdommene bør gå til kontroll. Naposten sendes til alle pasienter registrert i registeret og deres behandlende leger, og på den måte kan legen på en hensiktsmessig måte få justert sine kontrollrutiner, og den enkelte pasient kan sammenligne seg selv med andre i samme diagnosegruppe og mot anbefalingene som gis fra NAPOS. Norsk porfyriregister er i fase 3 (driftsfase), og oppfyller vurderingspunkt 1, 2 og 3 i kriteriene for nasjonale registre (vedlegg 5b). De har konsesjon, og de har pr i dag 100 % dekningsgrad på foretaksnivå og 70 % dekningsgrad på individnivå. De er i drift med landsomfattende datainnsamling pr i dag, men er papirbasert. Landsomfattende innsamling av pasientrapporterte data siden Innsamling av data fra leger er også under planlegging og vil starte i Overgang fra papirbasert til elektronisk løsning gjenstår. Dette registeret har siden 1988 registrert data om nesten alle nyrebiopsier (vevsprøve fra nyrene) gjennomført i Norge. Registeret danner med dette en unik database for å undersøke sikkerhet ved gjennomføring av nyrebiopsi og nytten av nyrebiopsi. Biopsiregisteret kan karakteriseres som et tverrsnittsregister: Man samler inn nødvendige kliniske bakgrunnsopplysninger sammen med den patologisk-anatomiske beskrivelse av biopsien som er tatt. Registeret er orientert mot kvalitet av biopsitagning og vurdering av pasienter med holdepunkt for nyresykdom, uavhengig av funksjonsgrad, og uten oppfølging. Flertallet av pasienter utvikler ikke terminal nyresvikt med behov for dialyse/transplantasjon. Pasienten følges således ikke videre av registeret, det skjer evt via koblinger i senere forskningsprosjekter.

9 Norsk nyrebiopsiregister er i fase 3 (driftsfase), og oppfyller vurderingspunkt 1, 2 og 3 i kriteriene for nasjonale registre (vedlegg 5b). De har hatt konsesjon siden 1988, og de har pr i dag 100% dekningsgrad på foretaksnivå og 95% dekningsgrad på individnivå. De er i drift med landsomfattende datainnsamling pr i dag, men er papirbasert. Overgang fra papirbasert til elektronisk løsning gjenstår. Helse Nord RHF Nasjonalt Kvalitetsregister for Nakke- og ryggplager (HN) Nasjonalt Kvalitetsregister for Nakke- og ryggplager har som mål å sikre kvaliteten på behandlingen av nakke- og ryggplager ved norske sykehus. Målgruppen er alle voksne pasienter som henvises med nakke- og ryggproblemer til Nakke- og ryggpoliklinikker eller tilsvarende tilbud. Muskel-skjelettlidelser utgjør en stigende andel av sykdomsbildet for befolkningen over 16 år, blant annet er de årsaken til 50 % av alle sykemeldinger. Dette faller sammen med en negativ utvikling, idet antall erstattede sykepengedager økte med 30 % fra 1997 til De største diagnosegruppene er nakke- og rygglidelser. Ca. 80 % av befolkningen oppgir å ha hatt ryggplager i løpet av det siste året, og dette er den hyppigste årsaken til legesøkning blant de som har muskel-skjelettlidelser. Rygglidelser alene representerer ca. 16 % av alle sykemeldinger, og de er den vanligst årsaken til uførepensjon for personer under 40 år. Nakke- og rygglidelser anslås å koste samfunnet ca. 40 milliarder kroner årlig. De menneskelige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av nakke- og rygglidelser er derfor betydelige. Det finner per i dag ingen kvalitetsregistre innen feltet fysikalsk medisin/rehabilitering og det er etter fagmiljøets syn et stort behov for mer kunnskap om de medisinske resultatene i denne behandlingen og om muligheten for kvalitetsforbedring av behandlingen som gis. Da disse lidelsene rammer så mange ser fagmiljøet det også som viktig formål at man også får mer kunnskap om tjenesten er rettferdig fordelt.

10 HISREG Register for Hidradenitis suppurativa (HN) Registeret har som mål å bidra til bedret kvalitet i behandlingen av pasienter med Hidradenitis suppurativa. Dette skal først og fremst skje ved: Å bidra til å utvikle og forbedre diagnostikk, behandling og oppfølging Å dokumentere behandlingseffekt og -varighet Å gi den enkelte behandlende enhet mulighet til å evaluere sin virksomhet Å bidra til økt forskningsbasert kunnskap om Hidradenitis suppurativa og behandlingen av denne tilstanden Å spre kunnskap i både fagmiljø og befolkningen om tilstanden og behandlingsmuligheter Hidradenitis suppurativa, også kalt acne inversa, er en kronisk, residiverende inflammatorisk hudsykdom som normalt debuterer etter puberteten og som medfører en betydelig redusert livskvalitet hos de som rammes. Det ser ut til at kvinner i langt større grad enn men rammes av HS. Sykdommen er karakterisert ved verkende byller og sår i armhulene og lyskene og andre områder med hud-til-hud kontakt. Sykdommen kan føre til skjemmende og smertefull arr-formasjon, puss-sekresjon og fistler. Det er i dag ingen kjent årsak til Hidradenitis suppurativa. For en rekke av pasientene som er hardt rammet av sykdommen vil hverdagen preges av store smerter fra sår samt illeluktende pussekresjon fra affiserte områder. Det er i litteraturen angitt betraktelig lavere livskvalitet hos de som er hardt rammet, og reduksjonen i livskvalitet er høyere enn for andre hudtilstander som psoriasis, atopisk eksem og alopeci. For de pasientene som er hardest rammet gir dette ofte utslag i et tilbaketrukket sosialt liv. Per i dag finnes det ingen nasjonale retningslinjer for behandling av Hidradenitis suppurativa. Det er også stor variasjon i behandlingstilbudet som gis denne pasientgruppen. Hidradenitis suppurativa er vanskelig å behandle og det er ingen etablert evidensbasert medisinsk behandling basert på større randomiserte og placebokontrollerte studier per i dag. Registeret et etablert i et samarbeid mellom Universitetssykehuset Nord- Norge, Karolinska Sjukhuset, Sverige og Roskilde Sygehus, Danmark og data fra alle tre land vil samles i et register som vil være lokalisert til Universitetssykehuset Nord-Norge. Det er bred enighet i det medisinske fagmiljøet, både i Norge, Sverige og Danmark om at et kvalitetsregistrer for denne pasientgruppen er viktig for å sikre en god og sikker behandling av disse pasientene. Registeret vil også kunne bidra til at behandlingen blir mer lik både innad i det enkelte land samt mellom landene.