FORNTID: fra begynnelsen til år 500 e. Kr.

Transkript

1 Inndeling av forntid: FORNTID: fra begynnelsen til år 500 e. Kr : Minoisk bronsealderkulturen på Kreta : Mykensk bronsekultur på fastlandet. Tidlig skriftsystem (konsonanter). Kongedømme. Krigersk kultur : De mørke århundrene. Folkeflytting. Tidligst gresk litteratur: fra tallet f.kr : Gresk renessanse. Arkaisk periode. Bystater, kolonisering, alfabetisk skrift. Epikkens epoke : Tyrannenes epoke, enevelde. Lyrikkens storhetstid. 500 f.kr. 20 e.kr.: Den klassiske litteraturens tid. Religionstiftelse, filosofi. Nye litteraturgenre, mer skriftlig litteratur, litteraturkritikk, kanon (strofe - motstrofe) : Gresk gullalder. Bydemokrati. Athen sentrum. Kulturell homogenisering. 400-tallet: Dramaets storhetstid. 300-tallet: Filosofiens epoke : Hellenisme. 147: Hellas inkorporeres av Romersk Imperiet. 20 e.kr. 500 e.kr.: Senantikken. Litteraturen er dårligere enn litteraturen fra klassisk tid f.kr.: Den arkaiske perioden. Epikkens epoke. Primært var litteraturen forbundet med talen. Eldste litteratur: myter, bønner og hymner. Mnemoteknikk: rytme, liktformete strofer, refrenger. Første skriftlige litteratur: epos. 1. Myter: Handlet om menneskeliv og død, svar på verdens tilkomst, gode og onde makter. Fortalte om helter -> heltedikting (epos). Skapelsesmyten (utspring i kaos, jorden og det store mørket atskilles). 2. Hymner: Lovsang, hyllest til guder. Viktig i Hellas! Homeriske hymner. Har de berettende partier. Nært til epos. Stamfar til paianer? 1

2 3. Bønner: klagesanger om allmenn nød (sult, naturkatastrofer) og individuell (sykdom). 4. Epos: Den eldste skriftlig litteratur. Nært til hymnene. Berettende partier (diegesis). Metrisk vers ved lange beretninger bevares fra muntlig overlevering: Heksameter. Det viktigste babylonske eposet: Gildamesh, natur vs. sivilisasjon, om døden. Homerisk epos: Den eldste gresk litteratur. Nedskrevet slutten av 700-tallet f.kr. Iliaden (vennskap mellom menn) og Odysseen (sjøferd, forvandling/forandring til å finne seg selv, mat, stolthet over menneskeverk). 24 sanger hver. Overdrivelser, rike beskrivelser. Kjennetegn ved epos: Heksameter, epiteter, lignelser, formuleringer (så han talte og satte seg ned). 5. Læredikt: Undervisning og betraktning av livet og deres vilkår. Hesiodos,Theogonien (dikt om gudene og deres utspring) og Verk og dager (trang, bondsk), skrevet på heksameter f.kr.: Den arkaiske perioden. Lyrikkens storhetstid. Lyrikk og korlyrikk. 1. Lyrikk: sanglyrikk (lyre), jamber (fløyte), elegier(fløyte). Oppstod mest sannsynligvis fra myter epikk lyrikk (og drama). Vokser i Hellas under 600-tallet. Har samband med gresk ekspansjon over østre Middelhavsområdet og blomstrende handel. Diktere/tilhørere er aristokrater (frukt av blomstrende handel). Antiheroisk innold. Jambe: ( natur ) Korte dikt, satyriske, situasjonsbestemt. Personene er ofte navngitt. Lett blir skarp i ord og tonefall. Godt egnet for satire og dialog. Etterpå erstattet det trokeiske versmålet ( jente ) i teateret. Trokeisk versmål egnet seg best til dans og sang. Arkhilokhos ( f.kr.): jambens mester fra Paros. Gir sterkt utrykk for hat og kjærlighet (seksuell drift). Erotisk poesi om prostituerte (Neobule). Den første som behandler kjærlighet og lyst som sykdom. Antiheroisk. Jambisk trimeter og dimeter. Elegien: Anvendes mest til klagedikter, men også til krigsdikter. Elegien er mer krigersk og skiller seg fra sanglyrikk og jambe. Bruker distikon (daktylisk heksameter mot pentameter). Tyrtaios: fra Sparta. Berømt for sine elegier. Hyllest til krigere og helter. Hyller døden for fedrelandet. Skiller seg fra Sapfo og Arkhilokhos. 2

3 Sanglyrikk: Intim poesi som skulle synges til lyra. Dikteren taler i jeg-form. Diktet utrykte private tanker og stemninger. Utnytter ulike versmål. Sapfo ( f.kr.): Kvinne fra øya Lesbos. Skrev om (lesbisk) kjærlighet. Lærer jenter å kle seg vakkert, forbereder dem til ekteskapet. Dikt for jentenes bryllup. Kjærlighetsdikter i jeg-form (skriver om seg selv eller bare påtar en rolle?). Kjærligheten er klar og lys. Ikke diskuterer, ikke analyserer kjærlighet (som Petrarka gjorde senere). Naturskildringer er klare. Fysiske påkjennelser av kjærlighet og lidelse (imitert senere av Catull). I sitt dikt om en ung kvinne: Beskriver hun misunnelse eller kjærlighet/sjalusi eller beundring? Skrev på sapfisk strofe: 3 første vers = 11-stavelses vers (med versføtter: troké/ troké/ daktyl/ troké/ troké), siste vers = 5-stavelses vers (med versføtter: daktyl/ troké). Strofisk metrikk omfatter hele strofer: sapfisk strofe. Mens stikitisk mål omfatter kun en rad (et vers): heksametervers. 2. Korlyrikk: Offentlig lyrikk, ble sunget av koret ved fester (Dionysos-fester). Hadde sine røtter i dansviser. Fikk sitt sentrum i Sparta der det var streng disiplin som korlyrikken svarte til. Drama ble utviklet av korlyrikken og ble erstattet av den. Av Platon er korlyrikken kalt diegesis (direkte fortelling). Pindar ( f.kr.): Kompleks korlyrikk, storslagen i tanker, streng disiplin, mer lysende i detaljer. Skrev oder for korer som danset til musikk. Odedikter: dityramber (hylledikt fremført til dans), threnoi (sorgesanger), paianer (hyllest til gud), epinikierne (hyllest til seierherrer ved idrettslek) Han hyllet vinnere av kamplek. Bruker mye mytologi, guder nevnes oftere enn mennesker. Personifisering av abstrakte begreper som Seieren og Fred. Skildret også mennesker og deres levevilkår. Hos Pindar: Kompleks metrikk. Hver ode har sin egen metrikk. 3-delt metrikk: strofe, identisk motstrofe og epode. Ledsaget av dans. 2-delt metrikk (6. pythiske ode): strofe og motstrofe. Ikke ledsaget av dans. Utført av koret i prosesjon. Strofe og motstrofe er ikke alltid identisk. 3

4 500 f.kr. 20 e.kr.: Den klassiske litteraturens tid. A) f.kr.: Gresk gullalder. Den greske opplysningstiden: Fra aristokrati til demokrati. Filosofi. 1. Gresk filosofi: Sokrates (slutten av 400-tallet f.kr.): muntlig forkynnelse i dialoger, spørsmål og svar, fiende til retorikken og følelser. Platon ( f.kr.): Dialoger om Sokrates. Menneskers kjærlighet er strev etter det skjkøøne og det gode. Ideverden er primær, sanseverden er sekundær, poesis (som all kunst) er tredjerangs mimesis av ideverden. Hulelignelsen. Enthosiasmos (inspirasjon) til dityramber (hyllest) fra Gud. Dityramber er tillat fordi det er diegesis. Alt som bruker mimesis (drama og epos) er ikke tillatt i Staten. Kunsten er mimesis og er gift for den sunne fornuft. Selv nruker dialogformen som han kritiserer. Aristoteles ( f.kr.): Platons elev. Tørt og saklig om alt. Teleologi: forutbestemmelse, selvrealisering av alle biologiske organismer. Poetikken: Kunst er ikke gift, men legemiddel for sjelen. Mimesis er medfødt og er bra. Mimesis er bedre enn diegesis (for eksempel i epos). Ved mimesis opplever man det samme som karakteren. Tragedien er det edleste av alle genre. Tragediens bestanddeler: fabel, karakter, tanken, språket, sangkomposisjon, scenebildet. Fabelen: enkel og sammensatt (med anagnoresis og perepeteia). Tragediens oppbygning: prolog, episodeion, exodos, korsanger (parodos, stasimon, kommos). Anagnoresis, perepeteia (omslag/vendepunkt) og lidelse fører til at tilhørerer opplever frykt og medynk, fører til katarsis (følelsenes renselse). Knute og løsningen. Den tragiske helten må ha hamartia (skjebnesvanger feil). Sammensatte karakterer. Ingen deus ex machina. Retorikken: Talekunst i forbindelse med demokrati. Hvordan å argumentere, overtale. Talerens personlighet (tiltalende), talens oppbygning (ordenes beviskraft) og tilstand som tilhørerne settes i. Tre typer tale: Rådgivende, rettstale, epideiktisk (ros og ris). Talekunst innholder fem momenter: 1) Samle stoff/argumenter, 2) Ordning/oppbygning av tale (enthymemer, skinn-enthymemer, induksjon), 3) Stil/den språklige utformingen (språklige virkemidler: metafor, epiteter; klart, ikke hverdagslig tale, prosa, ikke blande høy og lav stil), 4) Memorering av tale, 5) Fremføring av tale med gester og miner. 4

5 2. Gresk drama: Athen: midtpunkt i period av Gresk Gullalder ( f.kr.) Utvikling fra aristokrati til demokrati. Seier i persisk krig ved Marathon (490) og Salamis (480). Dramaets oppkomst: 1) Dionysos kult: tre tragedier fulgt av satirespill (skuespillere i bukkskinn) og en komedie. Tragedie bukksang. 2) I følge Aristoteles - dityramber (korlyrikkens genre) der forsangeren ble skilt fra koret og førte dialog med koret. Gresk teater: Orkestra med alter (for koret), Skene med alter (for skuespillere), Theatron (der publikum satt, oppdelt i sektorer med gangveier). Skuespillere med koturner (høye sko). Koret er delt i to halvdel med en karyfaios (korfører). Tragedie: Aiskyllos: Hyller Athen og demokrati. Den ne religionen: ikke ta hevn, men søk forsoning (Orestien). Kraftfull billedbruk, storslagent språk. Hans verk er ment for å oppdra et edelt publikum med krigshelter og verdige borgere. Sofokles ( f.kr.): Innførte 3. skuespiller, reduserte korets rolle. Mer om individer, mer likevel ingen tro på mennesker. Pessimistisk menneskesyn: Mennesker kjenner ikke seg selv, handler uvisst, styres av høyere makter. Hos Sofokles er kvinner i hovedroller eller i det minste fremstilt som sterke karakterer. Konflikt i begynnelsen. Stadig økende spenning. Avsløring (som i kong Oidipus). Kong Oidipus: tragisk ironi, klarsyn vs. blindhet. Euripides ( f.kr.): Reduserer korets rolle. Kvinner i fokus. Blanding av komisk og tragisk, lavt og høyt. Hans mål er å la publikum diskutere, stille spørsmål ved sin tilværelse. Bryter Aristoteles sin lov om handlingens (fabelens) enhet. Mye bruk av deus ex machina (guddommelig innblanding). Satirespill. Komedie: Aristofanes ( f.kr.): På samme tid ( f.kr.): Euripides tragedier, Platons dialoger. Aristofanes har negativt bilde av Athen: krig, korrupsjon, intriger, plyndring. Han kritiserer Kleon, Euripides, Sokrates. Forbanner krigen, Idealiserer bondelivet. Han er konservativ. Bruker grovt humør. I hans komedier: budskap, men ingen intriger. 5

6 B) f. Kr.: Hellenisme. Erobringer av Alexander den Store. Stort gresk kulturområde. Alexandria sentrum. Mysteriereligioner. Litteratur i Hellenisme: epyllion (kortepos), epigram den knappe formen. Epigram: Innskrift på gravstein. Elegisk distikon. Etter hvert med satirisk innslag. Komedie: Menander. Mennesketyper. C) 147 f.kr.-20 e. Kr.: Romersk litteraturs gullalder. Romerne erobrer middelhavsområdet.. Oversetter og imiterer greske litterære verk. Romersk teater: Teater ved religiøse fester, Ingen fast scene. Prolog og karaktertyper (den gjerrige, skrythals) fra Menander. Komedie: Plautus ( f. Kr.): Komedier som kabare, mye sang. Situasjonskomikk. Ordlek. Språket er grovt. Romersk poesi: Blomstrer ved Kristi-fødsel. 1) Lucretius: objektiv poesi. Heksameter dikt i 6 sanger. Inspirasjon til Vergils Georgica og Aineiden, Ovidius epos. 2) Catull (85-54 f.kr.): personlig lyrikk. Inspirasjon til Vergils Bucolica, deler av Horats diktning, noe av Ovidius. Catull hørte til neoteriker. Frigjort liv. Hyllet rafinerte greske stil. Imiterte hellenistiske Kallimakhos og greske Sapfo. Kritisk mot seg selv. Inspirasjon fra Sapfo: kvinnen som han kaller Lesbia (Sapfo fra Lesbos). Fysisk beskrivelse av kjærlighet og lidelse. Overdriver gjerne. Kjærlighet = kjønnsdrift + smerte/lidelse. Intensitet i kjærlighetslyrikk! Metaforer: syk av kjærlighet, slave, tåpelig Romersk epos: Vergil (70-19 f.kr.): Foretrakk livet på land fremfor bylivet. Bucolica: hyllest til livet på land. Herdedikt: drøm om en bedre og uskyldigere verden. Ideal: en ansvarsfull borger. Georgica: Læredikt om jordbruk. Idealiserer bondelivet. Man må innse destruktive krefter utenfra og finne selvkontroll innenfra. Aineiden: Viser Roms misjon i verden, kobler Romersk rike til gresk kultur. Allegorisk dikt: ikke bare fortelling, men mange skjulte meninger. Menneskelige følelser må ofres for krigisk misjon: Aeneas forlater Dido. Vergil fremstår som melankolsk, fortvilt dikter. Homer forbilde. 6

7 Romersk filosofi: Horats: samtidig med Vergil. Satirer. Oder. Tidligere diktning: Privat poesi skeptisk mot alle andre, seg selv og sine følelser. Ideal: den klokke mannen som lever rolig og harmonisk liv. Satire ikke særlig kritisk, om liv og mennesker i Roma. Epoder: imiterer Arkhilokhos. Carpe diem Grip dagen! Senere diktning: Hyllest til keiser Augustus og romernes ideal. Også skrev Epistulae (brev), blant dem De arte Poetica (inspirert av Aristoteles Poetikk): om diktekunsten. Utile dulce: bland nyttige med nytelse! Cicero ( f.kr.): Prosaiker. Talekunstens teori. Filosofi (egne opplevelser, men ikke selvstendig filosof). Brev: pompøs, men effektiv stil. En stor humanist, veileder i livets kunst e.kr.: Senantikken. Etter keiser Augustus død (14 e.kr.) romersk sølvalder til ca. 80 e.kr. Keiserens despoti: talekunsten forfaller e.kr.: Død tid i litterær verden. Stortsett kristen litteratur. Kristendom på det sterkeste. Kirkefaddere. Sjangere i romersk sølvalder: Fabler: moral, unngår sensur. Sjangeren kom fra 500-tallet f.kr. var skrevet av greske Aisopos. Sin klassiske form fikk fablene gjennom Phaedrus (ca. 10 år e.kr.) Satiren: ikke bare moral, men også menneskers utseende og hvor de kommer fra. Romersk prosa: Antitesisk og veldig poengtert stil. Modernistisk. Skiller seg sterkt fra Cicero som ville skape harmonisk verden. Seneca (4 f.kr.-65 e.kr.): en stoisk filosof. Prosaiker. Små filosofiske avhandlinger/essays, trøsteskrifter til sørgende, brev til Lucilius. Den stoiske vise som ser på livet mer ro i sjelen. Altfor engasjert i politikk. Brev: Tren sjelen, kroppen er uviktig. Man har rett stil sitt eget liv. Snakker mye om døden. Hvordan å leve et rett liv. Også skrev tragedier fra gresk mytologi dypt inntrykk hos Shakespeare, men kritisert av 1700-tallets humaniora for patetisk form og griseri. Filosofi og historie- og biografiskriving: Nyplatonisme (enhet og fullkommenhet nesten som i yoga) og stoisk farget filosofi, bl.a. Seneca, (profan humanisme: for kristne som søkte å forene disse hedningers tanker med kristendom). Kirkefaddere forbudte mimesis: drama. Kristelig diktning. Talekunst: preker. St. Augustinus: Allegoriske tolkninger. 4 forskjellige tolkninger av kristelige (hellige, ikke-verdslige) verk. 7

8 Inndeling av middelalderen: MIDDELALDER: e. Kr : Tidlig middelalder. De mørke århundrene : Karolinske renessansen. Føydalisme på sitt sterkeste. Kirke sterk institusjon. Forfattere: teologi. Helteepos. Trubadurlyrikk. Vagantpoesi : Høymiddelalder. Frankrike er sentrum i Europa. Hoffkultur. Høvisk diktning. Romans bretons. Mariadyrkelsen. Filosofi. Hymner : Senmiddelalderen. Svartedauden i Europa. Italia er sentrum i Europa. 1453: Konstantinopel faller. Slutt på den bysantinske kultur. Viktig gjennom Middelalderen: allegori, tallsymbolikk, sjelens frelse. Mange kontraster! : Tidlig middelalder. Fra 380 e.kr.: Kristendom statsreligion i Det Romerske riket. Klassisk gresk og romersk litteratur forkastes. Middeltiden regnes som tid mellom antikken og renessansen (da kommer antikke idealer tilbake). I tidlig middelalder splittes kristendom i to tradisjoner: vestlig (Roma) og østlig (Konstantinopel). 3 store arvtagere fra antikkens kultur: Vest-Europa: Roma. Det litterære språket: latin. Bysantisk kultur: Konstantinopel. Det litterære språket er gresk. Gresk ortodoks kirke. Slaverne. Islam. Kulturen i øst er rik. Kulturen i vest fattig. Vestromerriket går under. Folkevandring. Stiftelse av germanske riker (Spania, Nord-Italia, Frankrike, England osv.) Deling av språk: latin og germansk. Føydalisme vokser. Islam oppstår på 600-tallet. Verdens største bibliotek: Cordoba (Spania). Føydalisme: herre (eier) og vasaller som leier jord hos herren mot å beskytte hans gods. To aspekter: materiell (forsvare herrens gods) og åndelig (troskap mot sin herre og hans familie). Troskap nøkkelbegrep! Det materielle (synderens verden) og det åndelige (Gud og Satan som slås for menneskesjelen). Sjelens frelse er viktig. Hymnen: oppstår ca 400-tallet. Enkel form: 4-taktet trokeisk. 8

9 Sekvens - flerstemt: oppstår på 800-tallet. Sekvensrim: a-a-b - c-c-b. Blanding av parrim og kryssrim (brukes senere i hymner: Stabat mater) Symbol: innføres i den kristne lyrikken. Noe som er konkret, kan lese bokstavelig. Men det vekker assosiasjoner: skult mening, ekstra betydning. Det aksentuerende verset: germanske verset. Betont/ubetont stavelse. Erstattet det kvantitative (greske) verset som tok for seg lengden på stavelsen (stavelsestellende) : Karolinske renessansen. Føydalisme på sitt sterkeste. Kirke sterk institusjon. Borgerlighet vokser fram. Forfattere: teologi. To kultursentre: Kirken og kloster: åndelig diktning Adelslott og hoffkultur (den tredje - borgerlige kulturen - kom på senmiddelalder). På slutten av Karolinske renessansen begynner Frankrike å bli sentrum av europeisk kultur. Gotiske katedraler. Katedralskoler. Naturfilosofer. Epos: Ny interesse for epos. Skriver om nasjonale helter. Chansons de geste: Sanger om heltedåd i Frankrike. Epikken i Vest- Europa vil forsvare den kristne troen fra islam. Kommentatorer til det berettede. Lais. (Marie de Frances lais handlet om kjærlighet reaksjon på helteeposet?). Bygger på historiske hendelser. Fra midten av 800-tallet opplever bysantiske kulturen en renessanse. Grunner litterært interessert keiser i Konstantinopel. Helteepos: også forsvar mot islam. Chansons de geste går videre i Høymiddelalderen. Lyrikk: 800-tallet og følgende århundrer er lyrikkens store epoke. Har kristen lyrikk og verdslig lyrikk. Vagantpoesi: Kontrast til gudfryktighet? Undervisning i skolene var på latin. De skolerte underholdt seg selv med å skrive poesi: tonen var ikke respektfull. Lyrikken til disse studentene eller prestene (vaganter eller goliarder) har mer sansen for natur enn trubadurdikt. Vagantpoesien utrykker glede og lettsindighet, men også bitterhet og dyp fortvilelse. Lyrikken er bevart i avskrifter. Deres tradisjon videreføres av Francois Villon to århundrer senere. Carmina Cantabriensia ( e.kr.): Latinsk naturlyrikk. Kontrast mellom menneske (jeg) og naturen. Vårdepresjon som motiv. Likhet med romantikken: forhold mellom det ytre og det indre. Med det aksentuerende verset kom de første ansatser til enderim. 9

10 Carmina Burana ( e.kr.): Overgang til Høymiddelalder. Verslig latinsk lyrikk. Meget ukristne dikt noe munkene selv skrev om sitt liv før de ble munker. tar for seg verdslige bekymringer om døden, sult. Folkelig, grov humor. Bønnebrev: Parodi på et brev til biskop. Sulten og sint student som skriver. Svanesong: svanen som taler (beskjelling). Uansett hvor kristen du er dør du. Svannesang symbol på den siste sangen (sangen på dødsleie). Svanen det fien kristne mennesket. Trubadurlyrikk: Kommer til Europa på 1100-tallet : Høymiddelalder. Frankrike kultursentrum i Europa. Katedralskoler. Paris sentrum! Frankrike: føydalisme er kommet lengst. Mens i Italia og på middelhavsområdet var føydalvesenet ikke så utviklet pga bystatene har vært viktig siden antikken. Første universitet i Frankrike: knivskarp logikk. Første universitet i Europa frittstående fra kirken. Kultur rundt hoffene. Lyrikken utvikler seg fra den kristne lyrikken. 1. generasjon av bohemer. Borgerlighet vokser fram. Høvisk diktning: Ble skrevet for å underholde folk (spesielt kvinner) ved hoffet. Pga splitting i Vest-Europa hersket den franske kongen over et lite området rundt Paris og hadde et lite hoff. Korstog. Mannen var ofte borte i krig eller på jakt. Kvinner satt hjemme og underholdt seg med lesing. Høvisk lyrikk er dels hyllest til fyrstene, dels om de føydale plikter. Presenterer nye dyder, samtidig en slag erotisk poesi (kan det være påvirkning fra østlig lyrikk?). Skille mellom man og kvinne: menn skrev på altin, kvinner skrev og leste på folkespråket. Hovedtema: kjærlighet. Kjærlighet ble mannens dyrkning av kvinnen. Kvinne anses høyere enn mannen (behersker hoffkulturen), men samtidig skal hun huske sin stilling: ikke være altfor motsigende mot mannen. Hoffets syn på kjærlighet er annerledes enn kirkens. For kirken handlet kjærlighet om Guden. I høvisk diktning om kvinnen. Maria-kulten som oppstår på 1200-tallet har mye med den høviske diktningen å gjøre. Romans bretons: Avløser det manlige eposet (chansons de geste). Sterk i Frankrike på Hovedemne er kjærlighet og dens konflikter og vasalls troskap til sin herre. Hentet sine emner fra det keltiske området. Mens chansons de geste handlet om historiske hendelser, henter romans bretons sitt stoff fra keltiske sagaer. Mann må gjennomgå prøvelser for å bevise sin kjærlighet til dame. Til slutt forenes de elskende. 10

11 Trubadurlyrikk: Kommer til Europa på 1100-tallet. Sterk i Spania på Impulser fra spansk-arabisk poesi. Muntlig forvaltning: ballader. Av stor betydning for Dante og Petrarca. Gjennom Petrarca kommer trubadurdikt til å påvirke kjærlighetsdikt århundrene femover! Mannen må ikke gjennomgå prøvelser, trenger bare å synge om sin kjærlighet. Kjærlighet er ofte ubesvart og på avstand. Mannens kjærlighet er strid (fra Ovidius), ild/brann (der elskede dame er kald som is), troskap (fra føydalisme: mannen er damens trofaste vasall) og lidelse (fra kristen lyrikk). Dame = domina, donna (herskerinne). Spres etter hvert i hele Europa. Trubadursikt er rimede viser som framførtes til musikk ved hoffet: enten av selve trubadur eller av profesjonelle sangere (joglars). Emner er ikke bare kjærlighet, det kan også være klagedikt eller skarp, satirisk dikt (sirventès). Jeg-dikt. I kjærlighetsdikt: naturen er viktig. Mariadyrkelse: Jomfru Maria hadde stor plass i den katolske kirken. Mens Jesus-fguren var helt ny og ennå fremmed. Maria ble tilbedt. Tre viktige hendelser i hennes liv: befruktning, Jesus-fødsel og Jesus-korsfestelse. Hun er kalt ved mange metaforer: Guds tempel (siden hun bar gud i seg), morgenstjerne, havets stjerne osv. Mariadyrkelsen kommer til syne i Dantes Divina Commedia og forskjellige dikt. Kirkehymner: To store motiv i kristen lyrikk: 1) Dommedagsbilder (straff) og 2) Kjærlighetslyrikk Gud/Maria som kjærlighet (tilgivelse). Dies irae (1200-tallet): Dommedagshymne. Kong David (fragt) kobles med Sybilla (kvinnelig profet fra gresk-romersk antikk: se Vergils Aineiden). Stabat mater (1200-tallet): Mariadyrkelse. Her et slags tremenighet: jeg (menneske) Maria Jesus. Skildrer Jesus-korsfestelse. Maria symbol for den sørgende mor (mens pesten herjer i Europa). Folkeviser: Slo gjennom på 1100-tallet og holdt ut middeladeren. Olav og Kari (1100 e.kr.): Historien stammer fra

12 : Senmiddelalder. På 1300-tallet er det flere naturkatastrofer i Europa: Mongolstormen i Russland. Svartedauden (pestepidemi) begynner i Europa i Folketallet minsket dramatisk, men det kan ikke spores nedgang i litteraturen. I Frankrike opphører den provensalske diktningen og nordfranske betyr mye mindre. Tyngdepunktet overflyttes til Italia. Og blir der er par århundre framover. Kirken forandrer seg mye på senmiddelalderen: Paver, kardinaler og biskoper bor som verdslige. Politiske motsetninger på 1300-tallet resulterte i to/tre forskjellige paver. Kritikken av kirken vokste sterkt. Mange kristne tok avstand fra kirken. Samtidig med kirkekritikken fantes kritikk mor den verdslige (syndige) verden. Systembyggernes tid er forbi, ingen tror lenger på den menneskelige fornuftens strev etter forståelse av verden. I Frankrike: skepsis mot høvisk lyrikk som handler mye om erotikk og seksuell drift, som strider imot idealer om troskap og ubesvart kjærlighet. I Italia får den høviske diktning religiøse overtoner: Dante, Petrarca. Svartedauden gjør at død og lidelse blir hovedtemaer i senmiddelalderens litteratur. Dante ( ): Fra Firenze, Toscana. Fortrolig med siciliansk poesi og stilen som avspeiles i Toscanas aristokratiske kretser. Vil bygge italiensk litteraturspråk på folkespråket, toskansk dialekt. Skaper språket. Opptatt av antikk: Vergil forbilde. I Divina Commedia brukte han innflytelse fra provensalsk trubadurlyrikk. Var også fortrolig med middeltidens latinsk klassisk dikt. Han er man med sterke lidelser: hans politisk engasjement og diktning vitner om det. Vita nuova (Nytt liv, 1293): Prosaberettelse på vers med innslag av canzoner og sonetter. Om Beatrice. Han er 9 år da han møter 8 år gamle Beatrice kledd i rødt. Møter henne igjen om 9 år hun er kledd i hvit. Han blir veldig forelsket i henne. Må forlate Firenze pga politikken. Ser ikke Beatrice på lenge. Savn og lidelse. Hun dør. Sorg og lidelse. Uoppnåelig Beatrice. Hun beskrives som hellig (Beatrice = sallig). Den høviske kjærlighet blir hos Dante den guddommelige. Beatrice kalles or en engel og en guds datter. Beatrice-dyrkning. Beatrice ligner på jomfru Maria. Dantes kjærlighetsidealer: teologiske, abstrakte, allegoriske. Divina Commedia (1320): Handler om hans kjærlighet til Firenze og hat mot dem som påfører byen skader og fører til byens undergang. Kirkekritikk. Skrevet til Beatrices ære. Beatrice følger ham til det himmelske paradiset. Klærne hennes (først rødt også hvit) tilsvarer Vita nuova. Først refsende Beatrice, Dante angrer for å ha sviktet hennes hellige minne. I starten blir han skremt av tre dyr: panteren (vellyst), løvinnen (hovmod) og ulven (gjerrighet). Hans synd er vellyst. I Helvetet: hans politiske motstandere pines. I Paradis: plass for de som hans politikk støttet. Bernhard: Mariakult. 12

13 Dante har også bidratt med å fastslå at den 4-nivåers tolkning av verk (som St. Augustinus påstod gjaldt bare for hellige tekster) gjaldt også for verdslige tekster. Tolkning av Divina Commedia blir da: 1. Bokstavelig nivå: 2. Allegorisk nivå: a) Moralsk nivå: b) Anagogisk nivå: Petrarca ( ): Inspirert av Dante. Skrev på latin. Den første store humanist. Dyrker antikk (skrev epos Africa i vergiliansk ånde). I Sør-Frankrike 1327 møter Petrarca unge Laura. Hun blir hans Beatrice. Canzoniere(1373): Stor samling (336 for hver dag i året) av kjærlighetsdikter: sonetter og canzone. Dyrkning av Laura. Hun er fremstilt på bakgrunn av en levende fransk natur. Hans kjærlighetsidealer ikke er så abstrakte og teologiske som hos Dante. Hans Laura er mer jordnær, sensuell, individualiserende kvinne. Inspirert av bykultur. De tidligste diktene handler om nærhet til Laura og er rettet til henne. Senere dikter (etter hennes død) er i minne om Laura, ikke rettet direkte til henne. Hennes navn skjules av lignende ord: Lauro (laurbærblad dikters ærekranse), kan også bety vind (vinden som kjærlighet tar Petrarca bort, slik at han mister fotfeste). Petrarcas sonetter: Handler om balanse mellom fysisk og åndelig kjærlighet. Kiastisk og sekvensrim: a-b-b-a a-b-b-a c-d-e d-c-e (c-d-c d-c-d) Sonetter: Stammer fra spansk trubadurlyrikk (canzone). Canzone: 14 vers (7 + 7) i 5-6 strofer. Petrarca og Dante gjør sonett til en kjent form. Petrarcas Canzoniere var veldig populær og mye imitert under renessansen. Boccaccio (: Inspirert av Dante. Professor i Danteforskning. Har skrevet kjærlighetspoesi til Fiametta. Episke dikter på ottave rime (den italienske epikkens versmål). Dekameronen: Novellesamling. Rammefortelling: dystert bakgrunn. 10 unge mennesker (7 damer og 3 herrer) fra Firenzes høyeste kretser flykter fra Svartedauden. I et hus sitter de i 10 dager, og hver dag forteller hver av dem en historie (en novelle). Noveller handler om forhold mellom mann og kvinne og fysisk kjærlighet. Kjærlighet fremstår ikke som stor synd, men derimot brud av kirkeløfte fremstår som synd. Kirkekritikk. Novelle: Kort prosafortelling. Denne prosasjangeren ble skapt av Boccaccio når han skrev Dekameronen. Sjangeren ble populær og mye imitert i renessansen. Novellesamlinger i renessansen var korte anekdotiske fortellinger. 13

14 Petrarca og Boccaccio begge var store humanister. De syntes at antikken og antikkens idealer var like viktig som kristendommens idealer å studere. Antikkens hedniske diktere og deres verk ga like mye åndelig og moralsk veiledning som kristne verk. Både Petrarca og Boccaccio skrev på latin. Begge disse bidro utrolig mye til oppstart av den nye epoken renessansen med dens humanisme! Humanisme i renessansen handlet om å lære antikk kunst og skape et renere latin. 14

15 Francois Villon (født 1431): Kvinneforakt. Kontrast til høymiddelalderens høvisk kjærlighetslyrikk? Han er barn av storby, født i Paris under den engelseke okkupasjonen av byen. Har utdannet seg ved universitetet i Paris. Det meste av hans poesi ble skapt i Paris. Hans liv og dikt gjenspeiler den allmenne moralske forfall på den tiden som fulgte i krigens spor. De personer han skildrer i sine ballader er tyver og forbrytere. Han selv var en forbryter og var til og med dømt for mord på en prest (handlet i selvforsvar). Han var godt kjent med både forbryterverden og bordeller. I hans poesi treffer vi fortvilelse og humor, syndanger og selvmedlidenhet, grov satire og fine medfølelser. Hans dikt handler også mye om død. Hans samling heter Det store testamentet. Gravskrift( ): Trolig skrevet da Villon ble dømt til døden. Dommen ble omgjort til 10-års forvisning fra Paris. I diktet er det et lik som henger og forteller om hvordan det er å være død og hengt. Døde hengte kropper var et vanlig syn i Middelalderen. 15