132 kv Kvitfossen Solbjørn

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 132 kv Kvitfossen Solbjørn Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner i Nordland fylke

2 Side 1 Tiltakshaver Lofotkraft AS Referanse Dato Notatnummer KN-notat 20/2015 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Anette Ødegård Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

3 Side 2 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi Loftkraft AS konsesjon til å bygge og drive en ny 101 km lang 132 kv kraftledning fra nye Kvitfossen transformatorstasjon til Solbjørn transformatorstasjon i Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner i Nordland fylke. NVE har også gitt Lofotkraft konsesjon for bygging av to nye transformatorstasjoner (Kvitfossen og Svolvær) og til å oppgradere Kleppstad transformatorstasjon i Vågan kommune. Samtidig gis det konsesjon til å rive en 22 km lang 66 kv kraftledning mellom Kvitfossen og Kleppstad transformatorstasjoner, en 96 km lang 66 kv kraftledning mellom Kvitfossen og Solbjørn og transformatorstasjonene Kvitfossen, Trollhøgda og Mølnosen. Den nye ledningen skal i hovedsak bygges parallelt med dagens 66 kv ledning. 66 kv ledningen og tilhørende transformatorstasjoner skal rives etter at de nye anleggene er idriftsatt. NVE har gitt konsesjon til følgende trasé: Alternativ ved Kongsmarka. Alternativ kabel fra Kleppstad transformatorstasjon. Alternativ 1.2 ved Lyngdalsvannet. Alternativ ved Slydalen. Alternativ ved Lekes lufthavn. Alternativ ved Offersøy. Alternativ 3.0 ved Flakstad/Midtsundstad. Alternativ 1.0 på de resterende strekningene. NVE mener at det er nødvendig å bygge en ny 132 kv ledning i Lofoten for å bedre drifts- og forsyningssikkerhet, reduserte tapskostnader og tilrettelegge for den forventede forbruksveksten i Lofoten. I tillegg vil tiltakene legge til rette for ny fornybar produksjon. Den nye 132 kv-ledningen vil etter NVEs vurdering være synlig i det åpne landskapet, men siden ledningen erstatter eksisterende vurderer NVE at tilleggseffekten av tiltaket som moderat. NVE mener at valg av trasealternativer og kabling over Gimsøystramumen, Nappstaraumen og Flakstadpollen samt kabling inn til transformatorstasjonene, vil føre til at de visuelle virkningene vil være små. Der ledningen går i nye områder for eksempel ved Vikjordet, vil ledningen bli godt synlig. Ledningen vil også kunne medføre noen ulemper for bebyggelse og fugl ved kryssing ved Vikjordet/Malnesvika. Riving av dagens 66 kv kraftledning mellom Kvitfossen og Solbjørn vil være positivt for kulturminner og kulturmiljø, landskapsopplevelsen for bolig- og hyttebebyggelsen langs traseen. Det vil rives mer regionalnett enn hva som bygges. I tillegg skal en del 11 kv og 22 kv luftledning kables. Dette vil blant annet gi positive visuelle virkninger, positiv effekt for kulturminner ved Offersøy, redusert inngrep i skog- og jordbruksområder, samt at det vil frigjøre areal. Riving av Mølnosen og Trollhøgda transformatorstasjon vil være positivt for nærområdene til stasjonene.

4 Side 3 NVE har i konsesjonen stilt vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) før arbeidene med nettanleggene kan starte. NVE har også satt vilkår om at 132 kvledningen skal merkes med fugleavvisere over en to km lang strekning fra Bustrandvika til Vikjorden, om at dagens 22 kv luftledning skal kables ved Malnesvika av hensyn til fugl og bebyggelse og ved Offersøy av hensyn til jordbruksinteresser og at det skal utvises spesielle hensyn ved gjennomføring av anleggsarbeidet i sanddynelokaliteten ved Midtsundstad. NVE har etter samlet vurdering funnet de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anlegget utvilsomt vil være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres på grunn og rettighetshavere. Det er av denne grunn at NVE gir Lofotkraft AS samtykke til ekspropriasjon for det konsesjonsgitte anlegget.

5 Side 4 Innhold 1 Innledning Søknaden Søknaden av Tilleggssøknader av og Begrunnelse og beskrivelse av tiltaket NVEs behandling av meldingen og søknadene Melding med forslag til utredningsprogram Høring av konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning Innkomne merknader NVEs vurdering av søknad etter energiloven Samfunnets behov for sikker strømforsyning Lofotkrafts begrunnelse for søknaden NVEs vurdering av tekniske og økonomiske forhold Behov Teknisk vurdering Økonomiske vurderinger Visuelle virkninger kv ledning kv kabelanlegg Transformatorstasjoner og koblingsstasjon Samlet vurdering av tiltakets visuelle påvirkning Arealbruk Anleggsveger og riggplasser Anleggsarbeid Skogbruk, landbruk og gårdsdrift Fiskeri Naturmangfold Vurdering av konsekvenser for naturmangfold Fugl og annet dyreliv Naturtyper Store sammenhengende naturområder med urørt preg Transformatorstasjoner Naturmangfoldloven 9 føre-var prinsippet Naturmangfoldloven 10 samlet belastning Kulturminner Elektromagnetisk felt Støy Luftfart Sammenlikning av trasealternativer NVEs vurdering om vilkår og avbøtende tiltak Miljø- transport- og anleggsplan Kabling og fugleavvisere Kamuflering NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Oppsummering av NVEs vurderinger NVEs vedtak NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining... 87

6 Side Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé og transformatorstasjoner Vurdering av alternative løsninger Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg i eget dokument: Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden og konsekvensutredning Vedlegg C: Innkomne merknader til tilleggssøknader Vedlegg D: Høringsinstanser

7 Side 6 1 Innledning På bakgrunn av utredningsprogram fastsatt av NVE den har Lofotkraft søkt konsesjon til å bygge og drive en ny 132 kv kraftledning fra Kvitfossen transformatorstasjon i Vågan kommune til Solbjørn transformatorstasjon i Flakstad kommune i Nordland fylke. NVE vil i dette notatet, Bakgrunn for vedtak for 132 kv ledning Kvitfossen Solbjørn beskrive NVEs behandling av søknaden og presentere de vurderingene NVE har lagt til grunn for vedtaket. Beslutningsgrunnlaget i saken består av søknaden med konsekvensutredning, tilleggsutredning, tilleggssøknader, innkomne merknader, NVEs egen fagkunnskap om kraftledninger og befaringer i området. Andre relevante konsesjonssaker i området: Kanstadbotn-Kvitfossen Ny 132 kv ledning mellom Kvitfossen og Kanstadbotn skal erstatte dagens 132 kv ledning på samme strekningen. Denne ledningen fikk endelig konsesjon i august 2012 og er under bygging nå. Ledningen forventes ferdigstilt i Solbjørn transformatorstasjon Transformatorstasjonen fikk konsesjon i Solbjørn transformatorstasjon er ferdig bygget og er forberedt til 132 kv drift. Stasjonen er forberedt med 132 kv kabelendemast med kabel inn til transformatorstasjon. Fygle transformatorstasjon Denne transformatorstasjonen fikk endelig konsesjon i juli 2012 og er ferdig bygget og forberedt for 132 kv drift. Ny 132 kv ledning skal kobles til kabelendemast med kabel inn til Fygle transformatorstasjon. 2 Søknaden Lofotkraft søkte den , og i medhold av energiloven 3-1 om konsesjon for følgende tiltak i Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner: - En 101 km lang 132 kv kraftoverføring fra Kvitfossen transformatorstasjon, via Svolvær, Kleppstad og Fygle transformatorstasjoner til Solbjørn transformatorstasjon. - Rive en 96 km lang 66 kv kraftoverføring mellom Kvitfossen og Solbjørn transformatorstasjoner. - Rive en 21 km lang 66 kv kraftledning mellom Kvitfossen og Kleppstad transformatorstasjoner. - Ny 132/22 kv Kvitfossen transformatorstasjon. - Ny 132/22 kv Svolvær transformatorstasjon. - Oppgradering av eksisterende Kleppstad transformatorstasjon med nye132/22 kv anlegg. - Rive 132/66/22 Kvitfossen transformatorstasjon, inkludert 132 kv utendørsanlegg. - Rive dagens 66 kv anlegg i Kleppstad transformatorstasjoner.

8 Side 7 - Rive Trollhøgda transformatorstasjon. - Rive Mølnosen transformatorstasjon. Lofotkraft søker om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 for anskaffelse av nødvendige rettigheter for å bygge anleggene det søkes konsesjon for. Samtidig søker Lofotkraft om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, slik at arbeidet kan begynne før skjønn er avholdt. 2.1 Søknaden av Lofotkraft søkte den om konsesjon for oppgradering av dagens 66 kv kraftledning som går fra Kvitfossen transformatorstasjon til Solbjørn transformatorstasjon. Lofotkraft søker om å oppgradere ledningen til 132 kv spenning. Ledningen er på deler av strekningen søkt parallelt med 66 kv-ledningen og deler er søkt i ny trasé. Lofotkraft søker om å bygge en ny ledning, og deretter rive den eksisterende 66 kv-ledningen etter at ny ledning er idriftsatt. I søknad av søker Lofotkraft primært om ett traséalternativ på hele strekningen, alternativ 1.0. På deler av strekningen søkes det om traséalternativer. Lofotkraft søker i tillegg om to nye transformatorstasjoner, Kvitfossen og Svolvær transformatorstasjoner samt en oppgradering av dagens Kleppstad transformatorstasjon. Svolvær transformatorstasjon skal erstatte eksisterende Mølnosen og Trollhøgda transformatorstasjoner, som Lofotkraft søker om å rive. Nye Kvitfossen transformatorstasjon er søkt på østsiden av eksisterende transformatorstasjon. 2.2 Tilleggssøknader av og På bakgrunn av innkomne merknader og egne vurderinger, sendte NVE den krav om tilleggsopplysninger til Lofotkraft. NVE ba blant annet Lofotkraft vurdere traséjusteringer ved Tjeldbergtinden og Nykmark, konkrete masteplasseringer på Offersøy, plassering av kabelendemast ved Leknes lufthavn og en forlengelse av kabeltrasé ved Flakstad/Midtsundstad. Lofotkraft ble også bedt om å vurdere avbøtende tiltak for å redusere eventuell påvirkning for fugl ved Malnesvika. I tillegg skal Lofotkraft vurdere den tekniske løsningen for Kvitfossen transformatorstasjon, og om det bør søkes om endringer i stasjonen sammen med de resterende anleggene. Den sendte Lofotkraft inn tilleggssøknad med ny teknisk løsning for Kvitfossen transformatorstasjon. I tillegg søker Loftkraft om en 100 meter lang adkomstveg til stasjonen. Det søkes om et samlet areal på 0,8 daa. Lofotkraft søker i tillegg om å rive 132 kv utendørs koblingsanlegget, 132/66/22 kv transformatorstasjon inklusiv tre stykk krafttransformatorer og 22 kv koblingsanlegg i eksisterende Kvitfossen transformatorstasjon. Den sendte Lofotkraft inn tilleggssøknad med fem nye traséalternativer. Lofotkraft trekker alternativ 1.0 på fire av delstrekningene. Lofotkraft søker om følgende traséalternativer: - Alternativ (primært) og 1.4 (sekundært), ved Kongsmarka. - Alternativ 1.0 (primært) og (sekundært), mellom Kvitfossen og Bustrandvika. - Alternativ 1.0 og 1.2 (ingen prioritering), forbi Indre Lyngdalsvannet. - Alternativ (primært) og 1.0 (sekundært), ved skytebanen i Slydalen. - Alternativ 1.0.3, ved Leknes lufthavn. - Alternativ 1.0.4, ved Offersøy. - Alternativ 3.0, ved Flakstad/Midtsundstad.

9 Side 8 Alternativ 1.0 trekkes ved Svolværmarka, Leknes lufthavn, Offersøy og Flakstad/Midtsundstad. Ved skytebanene i Slydalen endres prioriteringsrekkefølgen, og alternativ 1.0 søkes sekundært etter alternativ På den resterende strekningen er et alternativ, 1.0, omsøkt. En oversikt over omsøkte traséalternativer vises i figur 1. Traséjusteringene som er søkt i tilleggssøknaden vises med rød strek på kart nedenfor, alle er imidlertid ikke merket med hvilket traséalternativ de hører til. Grunnen til det er at de tilleggssøkte endringene er mindre justeringer av allerede omsøkt traseer, og vil ikke være synlig på kart med skalaen 1: Det vises for øvrig til kapittel 4.4 for detaljerte kart over traséjusteringene og en beskrivelse av alle delstrekningene.

10 Figur 1: Oversiktskart. Blå strek er omsøkt traséalternativ. Grønn strek er ledning som rives. Lyseblå strek er utredete, men ikke omsøkte alternativer. Side 9

11 Side Begrunnelse og beskrivelse av tiltaket Dagens ledning mellom Kvitfossen og Solbjørn har nådd teknisk levealder på grunn av alder og klimatisk påkjenning. Ledningen ble bygget på 1950/60-tallet. Dagens overføringskapasitet er anstrengt, og for å møte fremtidig etterspørsel vil Lofotkraft spenningsoppgradere ledningen fra 66 kv til 132 kv. Økt nettkapasitet og transformatorkapasitet vil bedre forsyningssikkerheten og legge til rette for forventet forbruksvekst i Lofoten. Investeringskostnadene er i konsesjonssøknaden av anslått å være 480 millioner kroner. Dette inkluderer bygging av ny ledning og nye transformatorstasjoner, samt riving av eksisterende anlegg. Som følge av tiltaket vil nettapet og avbruddskostnadene reduseres, samtidig vurderer Lofotkraft at de fremtidige drifts- og vedlikeholdskostnadene vil reduseres. Ledningen er i all hovedsak planlagt parallelt med dagens 66 kv ledning, som skal rives etter at nye 132 kv ledning er i drift. Selv om Lofotkraft tar utgangspunkt i eksisterende trasé, søker de om alternative traseer på deler av strekningen. Dette er i all hovedsak begrunnet med driftsmessige årsaker og/eller klimatiske forhold som vanskeliggjør driften i dag. Ut fra Kvitfossen transformatorstasjon er det i dag en ringforbindelse med 66 kv ledning. Ledningen går i en forbindelse fra Kvitfossen Trollhøgda Mølnosen Kleppstad til Kvitfossen transformatorstasjon. Ut fra Kvitfossen transformatorstasjon er det i dag derfor to 66 kv ledninger som går i nordre og søndre trasé ut fra stasjonene. I tillegg går det en 132 kv ledning hovedsakelig parallelt med 66 kv-ledningen i den nordre traseen mellom Kvitfossen og Kleppstad transformatorstasjoner. På dette strekket søkes det om at begge 66 kv ledningene rives, og erstattes med en ny 132 kv ledning i den søndre traseen. 132 kv-ledningen skal tilknyttes Kvitfossen, Svolvær, Kleppstad, Fygle og Solbjørn transformatorstasjoner. Lofotkraft søker om to nye transformatorstasjoner, Kvitfossen og Svolvær transformatorstasjoner. Kvitfossen transformatorstasjon er planlagt øst for dagens stasjon, og skal erstatte eksisterende Kvitfossen transformatorstasjon. Svolvær transformatorstasjon er planlagt ved avfallssorteringsanlegget i Osan. Svolvær transformatorstasjon vil erstatte Mølnosen og Trollhøgda transformatorstasjoner. I tillegg søker Lofotkraft om å oppgradere Kleppstad transformatorstasjon. Fygle og Solbjørn transformatorstasjoner er nyere stasjoner, og det er ikke behov for å gjøre tiltak i disse. Figur 1 ovenfor viser en oversikt over omsøkte ledningstraseer og transformatorstasjoner, samt en oversikt over hvilke anlegg som skal rives. Kraftledningen planlegges bygd med kreosotimpregnerte tremaster med tre faseliner, traverser i galvanisert stål og isolatorer i kompositt. Mastene vil være meter høye. Det vil være ca meter mellom hver mast. Rydde- og byggeforbudsbeltet vil være 30 meter. Lofotkraft søker om strømførende liner av type FeAl 185 mellom Kvitfossen og Svolvær og FeAl 120 mellom Svolvær og Solbjørn. Det søkes om sjøkabel over Gimsøystraumen, Nappstraumen og Flakstadpollen. Det vil bli lagt en treleder kobbersjøkabel med dimensjon 400 mm 2. Klausuleringsbeltet fra landtaket til kabelendemasten er fem meter. Overgangen mellom kabel og luftledning skjer ved hjelp av en kabelmuffe som plasseres i kabelendemasten. Lofotkraft søker om å benytte to toppliner den siste kilometeren inn til hver kabelendemast. Inn til transformatorstasjonene i Kvitfossen, Svolvær, Kleppstad, Fygle og Solbjørn planlegges det å benytte jordkabler. Ut fra Fygle transformatorstasjon planlegges ca. 1,7 km lang jordkabel, og fra ilandføringen ved Midtsundstad til andre siden av E10 i Flakstad søkes det om en ca. 550 meter lang

12 Side 11 jordkabel. Jordkablene graves én meter under bakken, og vil ha et klauserings- og byggeforbudsbeltet på fem meter. Ny Kvitfossen transformatorstasjon planlegges som en regionalnettstasjon, og vil være tilkoblet Statnetts koblingsanlegg ved Kvitfossen. På bakgrunn av Statnetts høringsuttalelse og NVEs krav om tilleggsutredning, har Lofotkraft i tilleggssøknad av søkt et GIS isolert anlegg og en ny 20 MVA transformator. Lofotkraft søker om et innendørs SF 6 gassisolert anlegg (GIS), bestående av seks 132 kv bryterfelt med dobbel samleskinne og syv bryterfelt med nominell spenning 22 kv. Dagens 66 kv anlegg i Kvitfossen skal rives. Transformatortomten krever et samlet areal på 0,8 daa. I tillegg er det behov for å etablere en ny 100 meter lang adkomstveg til transformatorstasjonen. Det søkes om et samlet areal på 1,2 daa. Ny Svolvær transformatorstasjon er omsøkt med SF 6 gassisolert 132 kv koblingsanlegg. Lofotkraft søker om tre transformatorer med ytelse 40 MVA (132/22) og to transformatorer med ytelse 30 MVA (132/11(22)). Dagens 40 MVA transformator, som er plassert i gamle Fygle transformatorstasjon, skal gjenbrukes i Svolvær transformatorstasjon. I Svolvær transformatorstasjon søker Lofotkraft om et innendørs gassisolert anlegg (GIS), bestående av seks bryterfelt med nominell spenning 132 kv, syv bryterfelt med nominell spenning 22 kv, og 16 bryterfelt med nominell spenning 11 kv. Transformatortomten krever et samlet areal på 1,2 daa. I tillegg er det behov for å etablere en ny 100 meter lang adkomstveg til transformatorstasjonen. Lofotkraft har søkt om å erverve totalt 1,8 daa. Areal til vegen kommer i tillegg. Kleppstad transformatorstasjon er søkt utvidet med en 132/22 kv transformator med ytelse 20 MVA. Lofotkraft søker om et innendørs SF 6 gassisolert anlegg (GIS), bestående av seks bryterfelt med nominell spenning 132 kv. Dagens 66 kv anlegg skal rives. Utvidelsen av stasjonen krever et påbygg på 7x12 meter. Lofotkraft fikk den konsesjon til ny 132/22 kv Fygle transformatorstasjon ved siden av dagens transformatorstasjon på Fygle. Denne er i dag bygget og i drift. For drift av 66 kv nettet er også den gamle transformatorstasjonen på Fygle i drift i dag, men den skal rives når den omsøkte 132 kv-ledningen er i drift og dagens 66 kv ledning fjernes. Lofotkraft fikk den konsesjon til 132(66)/33 kv Solbjørn transformatorstasjon. Denne er i drift, og det vil ikke være behov for ytterligere oppgraderinger eller tiltak i stasjonen. Omsøkte traseer og plassering av transformatorstasjonene er beskrevet i kapittel NVEs behandling av meldingen og søknadene NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 3.1 Melding med forslag til utredningsprogram Lofotkraft sendte inn melding med forslag til utredningsprogram for ny 132 kv ledning mellom Kvitfossen og Solbjørn Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven

13 Side 12 kapittel VII-a. Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat Bakgrunn for utredningsprogram av , ref. NVE Høring av konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning ble sendt på høring Fristen for å komme med høringsuttalelse ble satt til De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn. NVE gjorde søknaden med konsekvensutredning tilgjengelig på NVEs internettside og kunngjorde søknaden med konsekvensutredning i Lofotposten, Vågan avisa, Lofot-Tidende og Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg D. NVE arrangerte informasjonsmøte med Vågan kommune , og med Vestvågøy og Flakstad kommuner Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland var invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møter i forbindelse med høringen av søknaden den på rådhuset i Svolvær og den på rådhuset i Leknes. Til sammen deltok ca. 50 personer på de offentlige møtene. I løpet av de samme dagene som NVE avholdt kommune- og folkemøter, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning På bakgrunn av innkomne merknader til søknaden med konsekvensutredning og egne vurderinger, ba NVE i brev av om ytterligere opplysninger i saken, se NVE ref Lofotkraft leverte dokumentet «tilleggsutredninger, svar på tilleggsopplysninger», NVE ref den I tillegg valgte Lofotkraft å søke om fem traséjusteringer langs omsøkt ny 132 kv ledning Kvitfossen Solbjørn og endringer i Kvitfossen transformatorstasjon. NVE sendte tilleggssøknadene på høring Fristen for å komme med høringsuttalelse ble satt til NVE gjorde tilleggssøknadene tilgjengelig på NVEs internettside og kunngjorde søknadene i Lofotposten, Vågan avisa, Lofot-Tidende og Lysningsbladet. 3.3 Innkomne merknader Det har kommet inn 62 høringsuttalelser til søknad og konsekvensutredning og 19 høringsuttalelser til tilleggssøknaden. Alle de innkomne høringsuttalelsene og Lofotkrafts kommentarer til uttalelsene av og er sammenfattet i vedlegg B og C. I det følgende gjengis hovedpunktene i uttalelsene. Flere av uttalelsene omhandler traséalternativene fra Kleppstad over til Bustrandvika. Grunneiere, naboer, interesseorganisasjoner og Vågan kommune ønsker at alternativ velges i stedet for primært omsøkt løsning 1.0. Det er ikke ønskelig med ledning fra Kleppstad til Lyngvær etter alternativ 1.0. Vestvågøy kommune og Fylkesmannen i Nordland ønsker at ilandføringen av sjøkablene på Vestvågøya skjer ved Horn, etter det utredete alternativet De mener dette vil være det minst konfliktfylte alternativet med tanke på naturmangfold. Alternativ 1.0 med ilandføring på Bustrandvika, med kryssing av Malnesmyran vil komme i konflikt med viktige hekke- og rasteområder for fugl. Flere rødlistede arter, blant annet den prioriterte arten svarthalsespove, og rovfugl er registrert i Malnesvika.

14 Side 13 Ved Aaland gård ønsker Vestvågøy kommune og eier av Aalan gård Knut Åland, at 132 kv-ledningen som blir stående igjen på nordsiden av gården flyttes i felles trasé som omsøkt ledning på sørsiden av gården. Knut Åland skriver at dersom tiltaket gjennomføres som omsøkt vil Aalan gård være «inngjerdet» av kraftledninger, med en 132 kv ledning på nordsiden og en 132 kv ledning på sørsiden av gården. Det har kommet inn innspill fra flere hold som ønsker mindre justeringer/endringer på deler av strekningen, blant annet ved Tjeldbergtinden, Offersøy, Nykmark, Li og Leknes lufthavn. Opplysningsvesents fond skriver at ledningen vil komme konflikt med fremtidige utviklingsområder ved Tjeldbergtinden og mellom Lille Kongsvatn og Svolvær. I tilleggssøknaden har NVE mottatt flere innspill som påpeker at flere av traséjusteringene er gode. På noen delstrekninger har det kommet innspill til nye/ytterligere justeringer eller ønsker om hvilke av alternativene som bør velges. Blant annet skriver advokat for «Det frivillige Skyttervesen», hvor Vestvågøy skytterlag er medlem, at en ledning etter alternativ 1.0 vil medføre at skytebanen må nedlegges. Forsvarsbygg skriver at alternativ 1.0 vil resultere i at skytebanen ikke kan sikkerhetsgodkjennes i henhold til forsvarets bruk. Ved Offersøy har det kommet innspill om justeringer til omsøkt trasé, I den videre behandlingsprosessen har NVE vurdert og kommentert alle områdene. For å lette oversikten har NVE delt trasé opp i delstrekninger. NVE har vurdert alle fagtemaene og alle områdene det har kommet innspill til. 4 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. Tiltakshaver søker om konsesjon til totalt 101 kilometer med 132 kv kraftledning mellom Kvitfossen og Solbjørn transformatorstasjoner. Det er søkt hovedsakelig luftledning, men også om sjøkabel og jordkabel på deler av traseen. Lofotkraft søker også om etablering av transformatorstasjoner ved Kvitfossen og Svolvær, og oppgradering av Kleppstad transformatorstasjon. I våre vurderinger av den samlede effekten av tiltaket vil også effektene av at eksisterende 66 kv ledninger rives, 22 kv og 11 kv ledninger kables og rivingen av Mølnosen, Trollhøgda og Kvitfossen transformatorstasjoner inkluderes. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres vurderes samfunnets behov for strøm og en robust infrastruktur og deretter gjøres det en vurdering av det konkrete behovet som utløser Lofotkrafts søknad om en ny 132 kv kraftledning mellom Kvitfossen og Solbjørn samt nye transformatorstasjoner. NVE vil vurdere de tekniske og økonomiske forholdene. I de neste kapitlene vurderes de visuelle virkningene og arealbruk og tiltakets påvirkning på blant annet friluftsliv, bebyggelse, naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 5 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 6 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.

15 Side Samfunnets behov for sikker strømforsyning I pressemeldingen til regjeringens Nettmeldingen St.meld 14 ( ) Vi bygger Norge om utbygging av strømnettet oppsummeres regjeringens mål med følgende: Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet Høy fornybar elektrisitetsproduksjon Næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petroleumsvirksomheten og industrivirksomhet Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold, lokalsamfunn og andre samfunnsinteresser I NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst» kategoriseres kraftsystemet som kritisk infrastruktur: Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Kraftsystemet består av kraftproduksjon, overføring, distribusjon og handelssystemer. En kontinuerlig levering av kraft har livsviktig og avgjørende betydning for husholdninger, offentlig tjenesteyting, industri og annet næringsliv. Norsk elektrisitetsproduksjon karakteriseres ved sterk avhengighet av vannkraft med tilhørende store årlige tilsigsvariasjoner. Foreløpige tall fra SSB viser at det i 2014 ble det totalt produsert ca. 142,3 TWh elektrisk kraft i det norske kraftsystemet, hvorav ca. 136,6 TWh fra vannkraft, ca. 2,2 TWh vindkraft og ca. 3,5 TWh termisk kraft (inkludert varmekraftverk på Mongstad og Kårstø). Vannkraftproduksjonen vil variere med tilsigsforholdene, fra ned mot 90 TWh i ekstreme tørrår til opp mot 150 TWh i spesielt våte år. Det er særlig muligheten for at det i enkelte år blir betydelig reduksjon i tilsiget som bekymrer. Bortfall av TWh i forhold til normalen vil med dagens avhengighet av elektrisitet, være krevende å håndtere. Det er altså viktig å fremme ny produksjon, men samtidig er de fleste muligheter for kapasitetsøkning uten at det bygges nye ledninger brukt opp. Ny produksjon forutsetter med andre ord ofte utbygging av nye kraftledninger eller oppgradering av eksisterende nett for at kraftsystemet skal kunne utnyttes og driftes optimalt. Det er flere årsaker til at det planlegges forsterkninger av kraftledningsnettet i Norge: Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet handler om kraftforsyningens evne til å dekke forbrukernes etterspørsel etter kraft uten vesentlige avbrudd eller begrensninger. På grunn av det vannkraftbaserte kraftsystemet vi har i Norge, er det vanlig å dele forsyningssikkerhet i tre undergrupper: Energisikkerhet som omfatter evnen til å takle energiknapphet pga. begrenset tilsig og begrenset import, og effektsikkerhet som omfatter evnen til å håndtere toppforbruk i kraftsystemet. Kraftsystemets evne til å håndtere ekstraordinære hendelser er også en del av forsyningssikkerhetsbegrepet.

16 Side 15 Et robust kraftsystem bør kunne ivareta kraftforsyning uten større eller langvarige avbrudd. På effektsiden må nettet være utbygd slik at en for alle større regioner normalt oppnår dette uten ekstratiltak som langvarige høye regionale prisforskjeller eller rasjonering. Det er av vesentlig betydning for forsyningssikkerheten at kraftledningsnettet har nødvendig robusthet og fleksibilitet for å håndtere årlige variasjoner i produksjon og forbruk. Kraftnettet planlegges slik at viktig forsyning skal kunne opprettholdes selv ved utfall av enkeltkomponenter. Bedre forsyningssikkerhet i kraftsystemet kan oppnås ved å bygge nye anlegg som gir økt reservekapasitet til flere punkter i nettet, eller vedlikehold og reinvesteringer av eksisterende nett og produksjonsanlegg som reduserer sannsynligheten for feil. En gradvis økning i forbruket uten at det gjøres nettforsterkninger vil over tid kunne gi svekket forsyningssikkerhet, og øke sårbarheten ved feil i nettet. Kvaliteten på strømleveransen er også viktig. I kraftnettet i Norge skal det leveres vekselstrøm med frekvensen 50 Hz med avtalte eller regulerte grenser for blant annet spenning. Avvik i frekvens eller spenning kan skade kundenes utstyr. Forsyningssikkerhet handler derfor ikke bare om sannsynlighet for avbrudd og tid for gjenoppretting av strømleveransen, men også om leveringskvalitet. Hensynet til forsyningssikkerhet til regioner og til enkeltkunder har fått større fokus de siste årene. Dette skyldes blant annet erfaringer med store regionale ubalanser mellom forbruk og produksjon, og enkeltepisoder som for eksempel utfall av kraftforsyningen i forbindelse med stormen Dagmar i romjulen 2011 og stormen Ole i februar Kritisk infrastruktur, som kraftledningsnettet og kraftforsyningen er en del av, er sårbare dersom det oppstår feil. Kortvarige eller lengre avbrudd i kraftforsyningen kan få konsekvenser for en rekke viktige samfunnsfunksjoner som er avhengige av sikker og stabil forsyning av kraft. Dette gjelder for eksempel helseinstitusjoner, tele- og radiokommunikasjon, samferdsel, olje- og gassproduksjon, vann og avløp, næringsliv og finansinstitusjoner, med tilknyttede samfunnsfunksjoner. Lengre avbrudd vil få store økonomiske konsekvenser, men vil også føre til fare for liv, helse og miljø. Spesielt kan institusjoner og kommunale helsetjenester bli hardt rammet. Flere kraftledninger bidrar til å sikre at slike hendelser ikke får alvorlige konsekvenser for kraftforsyningen. Økt forbruk Det totale kraftforbruket i TWh økte kraftig fram mot år Etter dette har veksten flatet ut, men det er store regionale/lokale forskjeller avhengig av befolkningsutvikling og nyetableringer av industri. Også nedleggelse av industri vil kunne skape behov for nettinvesteringer da dette kan føre til et lokalt overskudd av kraft som må fraktes ut av området. Mer om utviklingstrekkene i energibruk i Fastlands-Norge kan leses i NVE Rapport; 2014:11. Det forventes en fortsatt vekst i kraftforbruket framover, men omfanget er usikkert. Veksten forventes i tillegg primært å komme i de områder som de siste 10 år har hatt den største veksten og er sterkt knyttet til befolkningsutvikling. Det er også en større vekst i maksimalt effektuttak enn energiuttak, og effekt er dimensjonerende for behovet for nettforsterkninger. I løpet av de siste 20 årene har årlig maksimal effektbelastning i nettet økt med 26 prosent. Disse forholdene gir større behov for nettforsterkninger, enn det som følger kun av total vekst i energiforbruket på landsbasis. Fra 1997 har kraft fra land vært vurdert for alle nye utbygginger og større ombygginger på kontinentalsokkelen. I følge Meld. St. 28 ( ) er tilrettelegging for nytt kraftforbruk fra

17 Side 16 land til petroleumssektoren et viktig klimapolitisk tiltak. Dette gjentas også i Meld. St. 14 ( ), men det legges til en forutsetning om at tilknytning av nytt forbruk ikke går på bekostning av forsyningssikkerheten i kraftsystemet regionalt eller nasjonalt. Disse målene kan utløse behov for nettinvesteringer. Tilrettelegge for ny kraftproduksjon Utbygging av ny kraftproduksjon, som bl.a. vindkraft og vannkraft, krever tilknytning til eksisterende kraftnett, og eksisterende nett må ofte forsterkes i områder som allerede har kraftoverskudd i store deler av året. Det er flere forhold som trekker i retning av økte investeringer i kraftproduksjon sammenliknet med tidligere. Som en del av den nasjonale klimapolitikken legges det til rette for ordninger som sikrer fortrinn til fornybar elektrisitet. Det norsk-svenske markedet for elsertifikater har avklart myndighetenes mål og støttesystem for fornybar kraftproduksjon for de nærmeste årene. Fram til 2020 skal Sverige og Norge sammen øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Norge skal også oppfylle et fornybarmål på 67, 5 % innen 2020 for å oppfylle målsetningene i EUs fornybardirektiv. Samfunnsmessig rasjonell drift av kraftsystemet Oppgradering av nettet og utbygging av nye ledninger vil kunne gi større fleksibilitet og færre flaskehalser, gjøre systemet mindre sårbart ved feil, redusere tap i nettet, bedre utnyttelsen av produksjonsressursene og gi muligheter for sanering av gamle anlegg. Kraftnettet har vanligvis en levetid på mer enn 50 år og mange faktorer som påvirker kraftsystemet er usikre. Det er derfor viktig at kraftnettet er robust og kan håndtere ulike framtidsscenarioer. I nettmeldingen fra Regjeringen som ble lagt frem i februar 2012 står det bl.a.: Verdien av et slikt fleksibelt og robust system er større når omgivelsene utviklingen i produksjon og forbruk er omskiftelige. Den kritiske betydningen av strøm tilsier, etter regjeringens vurdering, at konsekvensene ved å bygge for lite nett er større enn konsekvensene ved å overinvestere. Det planlegges for tiden oppgradering og nybygging av mange kraftledninger i Norge. Dette er et resultat av at kraftnettet i liten grad har blitt utbygd de siste årene og er dessuten et svar på samfunnets krav om en sikker og stabil strømforsyning. 4.2 Lofotkrafts begrunnelse for søknaden Lofotkraft begrunner søknaden med at tiltaket er nødvendig for å ivareta god forsyningssikkerhet for nettkundene i Lofoten. Lofotkraft har kunder i kommunene, i tillegg bidrar de ca turistene som kommer til Lofoten på sommerstid til en betydelig del av kommunens totale kraftforbruk. Dagens 66 kv ledning mellom Kvitfossen og Solbjørn er fra 1950/60-tallet og nærmer seg teknisk levetid. Siden det er behov for å oppgradere ledningen mener Lofotkraft at det også er fornuftig at ledningen spenningsheves til 132 kv. Lofotkraft begrunner dette med forbruksøkningen i Lofoten. Nettanalyser utført av Lofotkraft i forkant av konsesjonssøknaden viser at dersom en kun en fornyer dagens 66 kv ledning, vil en ikke kunne forsyne Lofoten med tilstrekkelig kraft i fremtiden. Tiltaket vil i tillegg gi reduserte nettkostnader. I følge Lofotkraft viser gjennomførte nettanalyser at en overgang til 132 kv spenningsnivå på hele forbindelsen fra Kvitfossen til Solbjørn i Lofoten vil være det mest gunstige løsningen både med tanke på kostnader og forsyningssikkerhet. Etter ombygging vil alt regionalnett i Lofoten være på 132 kv.

18 Side 17 I konsesjonssøknaden skriver Lofotkraft at de forutsetter at Lofotringen blir en del av sentralnettet, og at Lofotkrafts tilknytning, etter ombyggingen blir Statnetts effektbrytere ved Kvitfossen koblingsstasjon. Den overtok Statnett formelt Lofotringen. 4.3 NVEs vurdering av tekniske og økonomiske forhold Behov Omsøkte tiltak er omtalt flere steder i kraftsystemutredningen (KSU) for Nordre Nordland og Sør- Troms. KSU peker på at i Lofotkraft sitt forsyningsområde er det spesielt strekningene Kvitfossen Fygle, Fygle Solbjørn, Kanstadbotn Kvitfossen og Kvitfossen Kleppstad, som merker seg ut som strekninger med avbrudd og feil. I tillegg vil et utfall av dagens 132 kv ledning mellom Kvitfossen og Fygle gi problemer med lave spenninger i Solbjørn og noe overbelastning av 132/66 kv transformator i Kvitfossen transformatorstasjon når all last skal forsynes gjennom 66 kv nettet. I følge KSU har effektuttaket i utredningsområdet økt med ca. 0,9% per år i perioden I KSU forventes det en økning i effektuttak 1,3 % per år frem mot Maksimalbelastning i Lofotkraft sitt forsyningsområde er 91 MW i kalde perioder. Lofotkraft har i beregningene lagt til grunn en lastøkning på inntil 1,2 % i 40 år med 10 års returtid. Forutsetningene for den forventet lastøkningen er av Lofotkraft begrunnet i historisk lastutvikling, anbefalinger fra Statnett og kjennskap til nye lastpunkter. Lastutviklingen de senere år for Lofoten har viste en økning de siste 10 år på ca. 1,1%. Statnett anbefaler å benytte en prognose på 0,5 % lastøkning i ikke bynære strøk i Nord-Norge, og 1,5 % i bynære strøk. Vektet i forhold til innbyggermønstret i området mener NVE at forventet lastsøkning stemmer godt overens med fremtidige prognoser. Lofotkraft har også tatt høyde for mulige nye punktlaster etter innspill fra private aktører og myndigheter, og har konkludert med at det må tas høyde for minimum 1,2 % lastøkning per år. Ut i fra opplysninger i KSU, konsesjonssøknad og tilleggsutredninger mener NVE at det ikke er noen grunn til å tro at Lofotkraft bør legge til rette for noen større økning enn 1,2 %. Det er heller ikke grunnlag til å forvente at lastøkningen blir vesentlig mindre. En eventuell åpning av olje- og gassaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen kan gi vesentlig høyere forbruk enn det som er lagt til grunn i denne saken. Det er imidlertid ingenting som tilsier at det eventuelle landanlegg eller andre større uttak eventuelt vil legges på strekningen mellom Kvitfossen og Solbjørn. NVE mener derfor at den lastøkningen som Lofotkraft har lagt til grunn virker som en rimelig antagelse. Nettanalyser som Lofotkraft har gjennomført viser at det ikke er mulig å forsyne Lofoten med tilstrekkelig kraft dersom en velger å fornye nettet på 66 kv-nivå uten å måtte velge kraftige dimensjoner på ledninger og kabler. I følge Lofotkraft viser gjennomførte nettanalyser at en overgang til 132 kv spenningsnivå på hele forbindelsen fra Kvitfossen til Solbjørn i Lofoten vil være det mest gunstige løsningen både med tanke på kostnader og forsyningssikkerhet. Det vil etter at ny løsning er bygget være N-1 på strekningen Kvitfossen frem til Fygle. Det betyr at den ene av de to ledningene kan tas ut av drift, på grunn av feil eller revisjoner, uten at man mister forsyningen til området. På strekningen mellom Fygle og Solbjørn vil det fortsatt være N-0 i regionalnetett, altså ved et utfall på denne ledningen vil en ikke ha forsyning. Lofotkraft kan imidlertid dekke opp nesten hele lastforbruket ved hjelp av distribusjonsnettet, kraftstasjoner og aggregater på Røst. Det er kun få timer i året ved maks tunglast der det ikke vil være mulig å dekke opp hele forbruket. Selv om det ikke vil være N-1 på hele strekningen til Solbjørn transformatorstasjon mener NVE at forsyningssikkerheten i området vil bli vesentlig bedret etter at tiltakene er gjennomført.

19 Side 18 NVE har gjort lastflytberegninger for videre drift med 66 kv spenning med en lastøkning på 1,2 % i året i en periode på 40 år. Analysen viser at det vil bli problemer med lave spenninger dersom nettet drives videre med dagens 66 kv løsning. NVE har ikke gjort egne beregninger av en full 132 kvløsning i Lofoten. I KSUen er det oppgitt lastflytanalyser for tre ulike forbruks- og produksjonsscenarioer i år 2033 med nytt 132 kv-nett i modell. I alle tilfeller ser det ut til at det nye 132 kv nettet vil være forberedt for mulige fremtidige lastøkninger og produksjonsøkninger. NVE er enig i at en overgang til 132 kv en fremtidsrettet løsning i stedet for videre drift på 66 kv. Etter ombygging vil alt regionalnett i Lofoten være 132 kv. Eksisterende 66 kv ledning har nådd forventet teknisk levetid og det er et reinvesteringsbehov på denne strekningen. NVE er enig med Lofotkraft i at en investering på 66 kv ikke vil være en fremtidsrettet løsning for Lofoten, og mener to 132 kv ledninger er et bedre teknisk og driftssikkert alternativ enn én 66 kv og én 132 kv ledning slik situasjonen er i dag. Fygle og Solbjørn transformatorstasjoner er allerede lagt til rette for 132 kv drift, og NVE mener at forsterkning av transformatorkapasiteten og oppgradering av regionalnettet til 132 kv vil gi bedre forsynings- og driftssikkerhet enn en videre drift på 66 kv spenning Teknisk vurdering Traséalternativene Lofotkraft har i all hovedsak søkt ett traséalternativ, men på deler av strekningen er det søkt alternativer. NVE har vurdert de tekniske fordelene og ulempene på de strekningene dette vurderes som aktuelt. Ved Lille Kongsvann søker Lofotkraft om alternativene 1.4 og Alternativ 1.4 vil gå i et terreng det er mer krevende å bygge ledninger i, og NVE mener de tekniske utfordringene alternativ 1.4 medfører, både i anleggsfasen og ved fremtidig vedlikehold eller skader på ledning på dette punktet, taler for at alternativ bør velges. Ved skytterhuset i Slydalen søker Lofotkraft to alternativer, 1.0 og Alternativ innebærer at dagens ledninger, en 22 kv og en 132 kv ledning må legges om for å gjøre plass til omsøkt ledning. NVE mener at i anleggsfasen vil dette kunne være en mer teknisk krevende løsning enn alternativ 1.0. I driftsfasen mener NVE at det ikke vil være tekniske forskjeller på de to alternativene. På den resterende strekningen hvor Lofotkraft søker om traséalternativene mener NVE at det ikke er vesentlige forskjeller på teknisk løsning som taler for at noen av alternativene skiller seg ut som vesentlig bedre. Valg av teknisk løsning GIS-anlegg i transformatorstasjonene Lofotkraft søker om GIS-anlegg i alle de omsøkte transformatorstasjonene. I konsesjonssøknaden har Lofotkraft vurdert innendørs GIS-anlegg og utendørs luftisolert anlegg for de omsøkte stasjonene. Luftisolerte anlegg monteres utendørs og er mer plasskrevende enn et innendørsanlegg. Lofotkraft skriver i tillegg at de er krevende å drive under de klimatiske forhold som tidvis opptrer i Lofoten. GIS anlegget er et innendørsanlegg hvor komponentene er isolert med SF 6 -gass. GIS anlegget tar betydelig mindre plass enn et utendørsanlegg. I det omsøkte områdene mener Lofotkraft at personsikkerheten vil være bedre med et GIS-anlegg. Grunnen til dette er at et utendørsanlegg skal gjerdes inn med to meters høye industrigjerder med piggtråd. I Lofoten er det ofte værforhold som gir fokksnø og fonner, slik at gjerder kan snø ned. Lofotkraft mener derfor det er utfordrende å rydde snø ved gjerdene til

20 Side 19 enhver tid, og det vil også være en fare for at barn eller andre kan ta seg inn i anlegget, noe som i så fall vil kunne medføre livsfare. De omsøkte transformatorstasjonene ligger enten i turområder som er hyppig benyttet både sommer og vinter eller i nærhet til industri eller boligbebyggelse. NVE mener at sikkerhet, både personsikkerhet og driftssikkerhet, kan være en viktige faktor for at et GIS anlegg er en fornuftig løsning i disse områdene. Lofotkraft skriver videre at av erfaring gir værforholdene i Lofoten utfordringer i utendørsanlegg både i form av salt- og isingsproblematikk, og de mener derfor at forsyningssikkerheten vil være bedre med GIS-anlegg enn utendørsanlegg. For innendørsanlegg på dette spenningsnivået er SF 6 -anlegg eneste kjente løsning for en kompakt byggemåte, og Lofotkraft har derfor lagt til grunn denne løsningen. Lofotkraft mener totalt sett at omsøkte alternativ med GIS er den mest samfunns- og miljømessig beste løsningen. NVE ba om en vurdering og forklaring på fremlagte driftskostnader for GIS-anlegg kontra luftisolerte bryteranlegg. Lofotkrafts skriver at et 132 kv GIS-anlegg trenger svært beskjedent vedlikehold og derav lavere vedlikeholdskostnader. Anlegget skal tømmes for gass og inspiseres etter 25 år. Deretter er det 25 nye år før det trengs større vedlikehold. For øvrig vil anleggene være gjenstand for normal rengjøring og tilsyn på lik linje som andre faste installasjoner i bygg. Utendørs luftisolerte brytere vil ha kortere revisjonsintervall, typisk 8 10 år. Erfaringsmessig mener Lofotkraft at slike anlegg også har behov for en viss utskifting av deler. Videre trengs det vedlikehold av gjerde og utendørsområdet, slik som fjerning av trær og gress innenfor og rundt gjerde. Lofotkraft skriver at utendørsanleggene på grunn av ytre påvirkning vil ha høyere feilfrekvens enn innendørsanlegg. Dette skyldes forhold som snø, ising, vind, salting, lynnedslag, fugler og dyr. Slike feil vil gi utrykning og reparasjonskostnader, både i form av arbeid og materiell. Lofotkraft mener videre at det ikke vil være noe forskjell på avbruddstiden mellom GIS-anlegg og luftisolert anlegg, siden det i begge tilfeller bygges med redundans. Lofotkraft mener at reservedelshold vil være mer omfattende på et luftisolert anlegg enn for et GIS-anlegg. De luftisolerte bryterne har også kortere levetid enn et GIS-anlegg. Lofotkraft påpeker videre at luftisolerte effektbryterne som benyttes i dag, bruker SF 6 gass som brytermedium. Lofotkraft har allerede installert GIS-anlegg i Solbjørn og Fygle transformatorstasjoner og NVE mener at en standardisering av bryteranlegg vil være en fordel både med tanke på opplæring av personell og reservedeler. NVE er derfor enig med Lofotkraft om at GIS-anlegg vil være en god teknisk løsning i dette område. Dimensjonering av luftledning Lofotkraft har vurdert tverrsnitt FeAl nr.120 opp mot FeAl nr.185 på ledningen. Ut i fra forventet forbruksvekst i Lofoten vil det på strekingen Kvitfossen og frem til Svolvær ikke være tilstrekkelig med FeAl nr. 120 i 2064, da det vil da bli overlast på ledningen ved en kritisk feil. På denne strekningene mener NVE at ledningen må bygges med minimum tverrsnittet FeAl nr Lofotkraft har vurdert hva som blir optimalt tverrsnitt på de resterende strekningene, og FeAl nr. 120 er tilstrekkelig med hensyn på last ved første feil i alle feilsituasjoner. Feil- og avbruddskostnader vil være tilnærmet like for begge tverrsnitt, og kan derfor ses bort fra. Lofotkraft mener at kostnadene vil øke som følge av økt linetversnitt, og at denne vil være for stor til å kunne forsvare standardisering av ledningstverrsnitt eller ytterligere reserve. Lofotkraft mener derfor at det er samfunnsøkonomisk riktig å benytte FeAl nr. 185 på strekningene Kvitfossen Svolvær, mens på grunn av lavere lastutviklingsprognoser vil FeAl nr. 120 bli optimalt tverrsnitt på resterende strekningen. NVE mener at Lofotkraft har sannsynliggjort gjennom vurderingen i tilleggsutredningen

21 Side 20 av at det er tilstrekkelig med FeAl 185 mellom Kvifossen-Svolvær og FeAl 120 mellom Svolvær og Solbjørn. Dimensjonering av sjøkabel Lofotkraft søker om trelederkabel på alle strekningene som krever sjøkabel. Alle kablene planlegges som TKRA 1x3x400 CU. I henhold til beredskapsforskriften skal netteier ha tilgjengelig materiell for å kunne reparere sjøkabler ved feil og dette er kostbare komponenter både ved innkjøp, lagring og vedlikehold. Lofotkraft vil redusere behovet for beredskapsmateriell med 2/3 dersom de velger samme tverrsnitt på alle kabelstrekningene. Lofotkraft har derfor dimensjonert sjøkabel etter det lengste av de tre kabelstrekkene som også har høyest last. Lofotkraft mener også at kabelkostnadene ikke synker med redusert tverrsnitt og at det derfor er mest samfunnsmessig rasjonelt med TKRA 1x3x400 CU. Lofotkraft ønsker å isolere sjøkablene for 170 kv. NVE er enig i at sjøkabler bør isoleres for 170 kv ettersom det kan bli høye spenninger ved feil i spolejordet nett slik tilfelle er i Lofoten og Vesterålen. NVE mener de omsøkte løsningene for kablene er gode tekniske løsninger som tar høyde for forventet forbruksvekst i området. Tilrettelegging for ny produksjon Det er i dag lokal produksjon fra 9 kraftstasjoner med samlet installert effekt på 9 MW. Lofotkraft har tatt hensyn til at det kan komme småkraft i Laupstadosen og vindkraftverk i Gimsøy. Videre mener Lofotkraft at nytt regionalnett vil være godt forberedt for å kunne tilknytte ny produksjon. NVE er enig i Lofotkrafts vurderinger, og mener Lofotkraft har valgt tekniske løsninger som vil tilrettelegge for ytterligere produksjon. Fremdriftsplan og forsyningssikkerhet i byggeperioden Lofotkraft legger i konsesjonssøknaden frem fremdriftsplan for bygging av ledningen. Ledningen planlegges bygget i delstrekk mellom Første trinn er å bygge ledningen mellom Kleppstad og Fygle transformatorstasjoner. Før ledningen kan spenningsheves på dette strekket må 132 kv koblingsanlegget på Kleppstad være ferdig. Lofotkraft skriver at Kleppstad transformatorstasjon kan utvides uten at det påvirker den øvrige nettdriften. Fygle transformatorstasjon er ferdig bygd og klar til å ta imot ny 132 kv ledning. Mellom Kvitfossen og Fygle vil det være to 132 kv ledninger og en 66 kv ledning tilgjengelig frem til 66 kv forbindelsen rives. På Fygle må begge transformatorstasjonene være i drift for forsyning av 66 kv-ledningen fra Fygle. I neste trinn planlegger Lofotkraft å bygge ledning fra Kleppstad til Kvitfossen transformatorstasjoner. Ledningen spenningsheves til 132 kv når Kleppstad og Svolvær transformatorstasjon er ferdig bygd. Til slutt bygges ledningen mellom Fygle og Solbjørn. NVE har ingen innvendinger til fremlagt byggeplan. Generelt skal ny ledning bygges parallelt med eksisterende ledning der dette er mulig. Der dette ikke er mulig og eksisterende trasé skal gjenbrukes, skal arbeidene legges til rette slik at et eventuelt behov for gjeninnkobling skjer på kortest mulig tid. For å begrense seksjonslengdene, og dermed bidra til å redusere utkoblingstiden mens bygging skjer i samme trasé som eksisterende ledning, vil det bli lagt inn master som fungerer som midlertidige forankringsmaster. Entreprenøren plikter å gjøre forberedelser og gjennomgå prosedyrer sammen med Lofotkraft i god tid før arbeidet igangsettes. Ledning kan bygges med spenning på eksisterende, eller at spenningen kan settes på umiddelbart ved behov. NVE har ingen innvendinger eller merknader til fremlagt plan for hvordan forsyningssikkerheten skal ivaretas i byggeperioden.

22 Side Økonomiske vurderinger 132 kv Kvitfossen Solbjørn Investeringskostnadene for Lofotkrafts omsøkte traséalternativer er fra 366 millioner kroner til 419 millioner kroner, se tabell nedenfor. Kostnadene er hentet fra konsesjonssøknaden, tilleggssøknaden og tilleggsutredningen og er basert på erfaringstall fra gjennomført prosjekt med 132 kv-ledningen Kvitfossen Kanstadbotn. Lofotkraft har i tillegg, på basis av kartstudier og befaringer, foretatt kostnadsjusteringer for prosjektavhengige kostnadsparametere som transportforhold, klimatiske påkjenninger og bonitetsforhold. Byggekostnadene har et prisnivå fra første kvartal I tillegg kommer kostnadene ved å rive eksisterende 66 kv ledning. Lofotkraft har beregnet at dette vil koste 1,5 million kroner. I beregningene fra konsesjonssøknaden er det benyttet 25 års analyseperiode, og en kalkulasjonsrente på 4,5 %. Dette er ikke i tråd med anbefalinger fra Finansdepartementets rundskriv fra 2014, der det anbefales en analyseperiode på 40 år og en kalkulasjonsrente på 4 %. NVE har likevel ikke gjort egne beregninger der dette er korrigert. Dette vil ikke endre prioriteringen av de ulike alternativene ettersom det bare er investeringskostnadene som endres i de ulike alternativene. Avbruddskostnader vurderes av Lofotkraft til å være tilnærmet like for de forskjellig alternativene og er derfor ikke inkludert i beregningene i tabellen. Nettapskostnader varierer lite mellom de ulike alternativene ettersom ledning er tilnærmet like lang og er derfor heller ikke inkludert i den samfunnsøkonomiske vurderingen. Hvordan driftskostnadene er beregnet og tatt hensyn til for de ulike alternativene er ikke beskrevet av Loftkraft. Tabell 1: Kostnader for ulike traséaltnerativer. Kilde: Lofotkrafts tilleggsutredning av Tabellen over viser detaljerte kostnader av 132 kv-ledninger for de ulike alternativene. Ut i fra tabellen kommer alternativ g best ut. Det er ikke oppgitt hvordan traséalternativ som ble omsøkt i tilleggssøknad av er tatt hensyn til i tabell 1. Kostnadene ved alternativ 1.4 er ca kroner høyere enn 1.4.1, som er beregnet å ha samme kostnad som opprinnelig omsøkt alternativ 1.0. Alternativ med jordkabel ut fra Kleppstad transformatorstasjon og sjøkabel videre ut Gimsøystraumen gir økte kabelkostnader sammenliknet med alternativ 1.0. Merkostnaden for alternativ er 3 millioner kroner. Alternativ 1.2 forbi Indre

23 Side 22 Lyngdalsvannet gir et lengre trasé, og kostnadene antas å øke noe, men Lofotkraft vurderer kostnadsøkningen til å være minimal. En justering ved Slydalen vil gi en merkostnad på ca. 2.1 millioner kroner sammenlignet med alternativ 1.0. I alternativ 1.0 er imidlertid ikke eventuelt erverv av skytterbanen inkludert, noe som vil kunne øke kostnadene ved alternativ 1.0 vesentlig. Traséjusteringen etter alternativ ved Leknes flyplass vil redusere kostnadene med ca. 1 million sammenliknet med alternativ 1.0. Ved Offersøy vil alternativ ikke endre kostnadene sammenliknet med alternativ 1.0, men en eventuell kabling av dagens 22 kv ledning vil øke kostnadene med ca. 1 million kroner. Alternativ 3.0 vil gi en merkostnad på ca. 1 million kroner. NVE mener kostnadene som skiller mellom alternativene ikke er så store at de skal være avgjørende for hvilket alternativ som velges. NVE mener det kan være andre ikke-prissatte virkninger som avgjør hvilke alternativ som bør velges. Dette vurderes i kapittel Transformatorstasjoner Investeringskostnadene for Kvitfossen transformatorstasjon er av Lofotkraft har i konsesjonssøknaden estimert beregnet å koste 38 millioner kroner. Investeringskostnadene for Svolvær transformatorstasjon er ca. 76 millioner og oppgradering i Kleppstad transformatorstasjon er beregnet å koste 30 millioner. NVE har vurdert valg av GIS anlegg i transformatorstasjonene, og har ingen merknader til Lofotkrafts vurderte kostnader for disse anleggene. Samlet vurdering av teknisk og økonomisk løsning NVE mener det er behov for å forsterke forsyningen til Lofoten. Eksisterende 66 kv ledning er gammel og må skriftes ut. NVE mener det er fornuftig og fremtidsrettet og bygge nytt nett på 132 kv spenningsnivå og derved sikre N-1 drift også på strekningen Kvitfossen-Fygle. Det er etter NVEs vurdering akseptabelt at nettet sør for Fygle fortsatt driftes med N-0. NVE mener at den omsøkte 132 kv ledningen med tilhørende endringer i transformatorstasjoner, er en god teknisk og økonomisk løsning for å bedre forsyningssikkerheten i Lofoten. 4.4 Visuelle virkninger Energianlegg er arealkrevende, og en ny ledning med tilhørende stasjoner vil ha visuelle påvirkning. Landskapets karakter vil ha betydning på hvor synlig energianleggene vil bli. Lofoten er kjent for sin spektakulære natur, med høyreiste fjell med lave og flate lender mellom, små særegne fiskevær og eksotisk beliggenhet. Lofoten er et populært turistmål, og turisme er en viktig næring. Ledningen vil derfor gå igjennom et av de viktigste turistområdene og et naturskjønt område i Norge. I Lofoten er bosetningen spredt, og man kan se mange gårdsbruk mellom foten av fjellene og fjæresteinene, eller i det mer heipregede baklandet. Lofoten er en av de viktigste turistområdene i Norge, og ledningen er planlagt gjennom dette området. Det er og har vært en stor satsning på Lofoten som reisemål i Norge. Særlig i Svolvær og Kabelvåg er det et stort antall reiselivsbedrifter, men langs hele strekningen er det flere overnattingssteder, attraksjonen og bedrifter som livnærer seg av turisme. I dette kapitelet er tiltakets virkning på friluftsliv og bebyggelse inkludert. NVE har også vurdert tiltakets visuelle påvirkning på bolighus og/eller fritidseiendommer, dette er et tema NVE har mottatt mange innspill til og i dette kapitelet er mottatte innspill til virkninger for bebyggelsen vurdert. NVE har skilt mellom visuelle virkninger nær bebyggelse og vurderinger om elektromagnetiske felt som er vurdert i kapitel 4.10.

24 Side kv ledning Dagens 66 kv ledning mellom Kvitfossen og Solbjørn er ca. 96 km lang og dagens 66 kv ledning mellom Kvitfossen og Kleppstad er ca. 21 km lang. Disse ledningene skal erstattes av en ny ca. 101 km lang 132 kv kraftledning. Ledningen er i all hovedsak planlagt i trasé parallelt med dagens 66 kv ledning som skal rives etter at tiltakene er gjennomført. Lofotkraft skriver at det er gjort noen justeringer for å få til en mer ryddig ledningsføring ved å redusere antall vinkelpunkt på den nye traseen. Lofotkraft planlegger å bruke H-master i tre, tilsvarende de som brukes på dagens 66 kv ledning, isolatorer i kompositt og traverser i stål. En 132 kv mast er imidlertid høyere og bredere enn 66 kv mast, se figur 2, og kan derfor bli synlig på lengere avstand. De nye mastene vil være meter høye og ha et byggeforbudsbelte på 30 meter. Normal spennlengde vil være meter mellom mastene. Når mastehøyden øker kan en ha lenger spennlengder mellom mastene, og visuelt mener NVE at dette kan virke positivt da det vil bli færre master. Lofotkraft skriver i konsesjonssøknaden at det kan være aktuelt å bruke stålmaster ved lange spenn eller store vinkler. Figur 2: H-master på 66 kv og 132 kv spenningsnivå Omsøkt ledningen er i all hovedsak søkt parallelt med dagens trasé mellom Kvitfossen og Solbjørn. På deler av strekningen vil traseen avvike fra dagens, og nye områder vil bli berørt. Dette gjelder mellom Øvre Svolværvannet, via ny Svolvær transformatorstasjon til dagens Mølnosen transformatorstasjon, en ny ledning fra Kleppstad til Lyngvær, ny ledning fra Bustrandvika forbi bebyggelsen ved Vikjorden og til Storvannet. Det vil også være omlegging av trasé på deler av strekningen, blant annet ved Lauvdalen, Slydalen, Nykmarka, Offerøy og Flakstadpollen. Valg av trasé er av Lofotkraft begrunnet med driftserfaringer på eksisterende ledning. I tillegg ønsker Lofotkraft å unngå inngrep i nye områder og søker om at ledningen parallellføres med eksisterende ledningen i størst mulig grad. Lofotkraft mener dette vil være en miljømessig god løsningen. NVE mener at for bebyggelsen og friluftsområdene som blir berørt av ledning, og som ikke er berørt i dag, vil tiltaket kunne medføre negative visuelle virkninger.

25 Side 24 Omsøkte traséalternativer: Det er i hovedsak søkt ett traséalternativ på hele strekningen, men på fire delstrekninger har Lofotkraft søkt om to traséalternativer: - Ved Kongsmarka søker Lofotkraft om to traséalternativer, 1.4 og Lofotkraft prioriteter alternativ Lofotkraft trekker tidligere omsøkt alternativ 1.0 på denne strekningen. - Mellom Kleppstad og Bustrandvika søker Lofotkraft om to traséalternativer, 1.0 og Lofotkraft prioriteter alternativ Ved Lyngdalsvatnet søker Lofotkraft om to traséalternativer, 1.0 og 1.2. Lofotkraft prioriteter ikke mellom alternativene. - Ved skytterbanen i Slydalen søker Lofotkraft om to traséalternativer, 1.0 og Lofotkraft prioriteter alternativ Lofotkrafts primært omsøkte løsning er i all hovedsak alternativ 1.0 på hele strekningen. I tilleggssøknad har Lofotkraft søkt om justeringer ved Kretjønna, Offersøy og Flakstad/Midsundstad etter alternativene 1.0.3, og 3.0. På disse strekningene trekker Lofotkraft det opprinnelige omsøkte alternativ 1.0. Ved Slydalen prioriterer Lofotkraft alternativ fremfor alternativ 1.0. For å lette oversikten har NVE delt opp traseen i delstrekninger. Nedenfor vil NVE beskrive trasé, innspill til traséjusteringene og visuelle virkninger knyttet til landskap, kulturmiljø, bebyggelse, friluftsliv og reiseliv. For NVEs vurderinger av andre aktuelle fagtemaer vises det til i kapitlene 4.5 til Kapitel 4.13 er en oppsummering av NVEs vurderinger av alle omsøkte traséalternativer. Kvitfossen Kleppstad

26 Figur 3: Oversiktskart Kvitfossen Mølnosen øverst, Mølnosen Kleppstad nederst. Side 25

27 Side 26 På den strekningen fra Kvitfossen transformatorstasjon til Øvre Svolværvannet er ledningen planlagt parallelt med dagens 66 kv ledning. Ruben Jensen skriver, på vegne av grunneier i Vaterfjorden Elsa Valeur, at de to mastene som går over Valeurs eiendom i dag beslaglegger et stort område. Det foreslås at linene samles på en masterekke. Dersom dette ikke er mulig bes det om at ledningen plasseres nærmest mulig gjenværende ledning. Trær som felles i trasé tilfaller grunneier. Ved Vaterfjordpollen skriver Hilde Andorsen og Per-Ottar Andorsen, som har eiendom i området, at de ikke godtar at ledningen legges nærmere strandsonen. Det foreslås at ledningen følger den gamle traseen eller at ledningen legges på oversiden av eksisterende ledning. Lofotkraft har vurdert de innkomne innspillene. Å samle ledningene på felles masterekke, som Jensen foreslår, vil gi tekniske utfordringer. Det vil ikke være gjennomførbart å bygge i samme trasé som 66 kv-ledningen med tanke på behovet for å opprettholde forsyningssikkerheten under byggeperioden. Eksisterende 66 kv ledning må være i drift frem til ny 132 kv ledning er idriftsatt. Lofotkraft vurderer at å flytte trasé nord for dagens trasé vil medføre utfordringer med tanke utkoblinger i byggeperioden, og det vurderes som en krevende teknisk løsning. I tillegg vil det kreve betydelig høyere master på krysningspunktet. Lofotkraft skriver i e-post til Hilde Andorsen at ledningen vil ligge ca. 400 meter fra hytten ved Vaterfjordpollen. NVE mener Lofotkraft har gjort grundige vurderinger i å finne løsninger på dette punktet. NVE mener at de foreslåtte løsninger vil være krevende med tanke på bygging av ny ledning og drift av eksisterende ledningen i byggeperioden, og NVE vurderer derfor at omsøkt løsning der ledning bygges parallelt med eksisterende ledning er den beste tekniske løsningen. Flyttes ledningen på felles masterekke vil en i tillegg få en betydelig merkostnad. En kryssing vil medføre høyere master, og NVE mener en slik løsning vil gi større visuelle konsekvenser. Som figuren nedenfor viser vil ledningen legges noe nærmere Vatterfjordpollen enn dagens ledning. NVE mener imidlertid at totalinntrykket av ledningen vil være moderat etter at dagens 66 kv ledning er revet og at avstanden til fritidsbolig er så stor at endringen vil bli lite synlig. Figur 4: Omsøkt trasé ved Vatterfjordpollen For å unngå turstien på vestsiden av Øvre Svolværvannet vil traseen avvike noe fra dagens trasé, og Lofotkraft søker om at ledningen flyttes fra vestsiden til østsiden av vannet. Lofotkraft skriver at ved å flytte trasé vil en også redusere antall vinkelpunkter. NVE har ikke mottatt høringsuttalelser som kommenterer traséjusteringen ved Svolværvannet. NVE ser det som en fordel at ledningen flyttes vekk fra turstien og at en løsning med færre vinkelpunkter velges. I nordenden av Lille-Kongsvann søkte Lofotkraft i søknad av 2013 om to traséalternativer. Dagens ledning går foran husene, og for at ledningen skal bli mindre eksponert ønsker Lofotkraft å endre trasé slik at ledningen går på baksiden av husene. Trasé 1.0 var planlagt i underkant av skianlegget, og på baksiden av bebyggelsen. Ledningen vil gå gjennom blandingsskog. Alternativ 1.4 går opp fjellryggen

28 Side 27 lenger vest og nærmere Kongstindan. På bakgrunn av innspill i høringsrunden og NVEs krav til tilleggsutredninger valgte Lofotkraft den å søke et nytt alternativ (1.4.1) med en justering ved alpinanlegget i Kongsmarka, se figur 5. Lofotkraft begrunner justeringen med at traseen vil trekkes lenger vekk fra bebyggelse og fremtidig parkering til skianlegget. Alternativet er en mindre justering av omsøkte traseer. Som vist i figur 5 vil trasé for alternativ følge samme trasé som 1.4 den første strekningen deretter vinkles ledningen mot traséalternativ 1.0. Ledningen vil ved alternativ og 1.4 trekkes lenger unna bebyggelsen enn alternativ 1.0. I konsekvensutredningen, under fagtema landskap og friluftsliv, er det lite som skiller alternativ 1.0 og 1.4, men alternativ 1.4 kommer noe bedre ut da ledningen vil være mindre synlig fra bebyggelsen rundt Lille-Kongsvann og Nedre Svolværvannet. Den vil også være mindre synlig fra omkringliggende turområder. Figur 5: Tilleggssøkt alternativ ved alpinanlegget i Svolvær (rød strek). Søkt alternativ 1.4 (blå strek). Trukket alternativ 1.0 på samme strekning (lilla stiplet strek) Vågan kommune skriver i forbindelse med høring av konsesjonssøknad at de ønsker at ledningen legges over bebyggelsen på nordsiden av Lille Kongsvann etter alternativ 1.4. Dette vil ifølge kommunen gi en bedre landskapstilpasning ved at en unngår at ledningen følger høydedraget over Kongstind som ved alternativ 1.0. Frode Olsen skriver i sin uttalelse til konsesjonssøknaden at han foretrekker alternativ 1.0 fremfor 1.4. Olsen ønsker imidlertid en justering av dette alternativet siden 1.0 vil komme nær bebyggelsen og berøre dyrket mark ved Hesthagen. Olsen foreslår at alternativ 1.0 justeres mot vest. Lofotkraft har vurdert Olsens traséforslag og skriver i tilleggsutredningene at det vil være krevende å bygge ledningen i fjellskråningen nord for bebyggelsen ved Lille Kongsvatn. Traseen tvinges langs etter høydekoter i bratt terreng. Videre vil traséforslaget medføre flere vinkelpunkter. Lofotkraft har også sett på en justering med en forlengelse av alternativ 1.4, da denne går i et slakere

29 Side 28 terreng, men dette vil være en kostbar og visuelt dårligere løsning. Justeringen vil gi en merkostnad på ca. 2 millioner kroner. I tillegg vil den gi nærføring til to fritidsboliger. Lofotkraft fremmer derfor ikke søknad på disse løsningen. Siden justeringene etter Olsens ønske gir større landskapsvirkninger, høyere kostnader og er teknisk mer krevende, er NVE enig at fremlagt forslag ikke bør omsøkes eller utredes nærmere. I krav til tilleggsutredninger ba imidlertid NVE Lofotkraft om å vurdere ny trasé eller en justering av trasé ved Kongsmarka for å redusere eventuelle negative virkninger i dette området. Alternativ ble på bakgrunn av dette omsøkt. Lofotkraft vurderer dette alternativet som bedre enn alternativ 1.0, og trekker derfor alternativ 1.0. Av tekniske og økonomiske forhold prioriterer Lofotkraft alternativ fremfor alternativ 1.4. I uttalelsen til tilleggssøknaden skriver Olsen at de ønsker en ledning høyere i terrenget, opp på fjellet. Olsen mener det visuelt vil være en dårlig løsning med master og brede spenn i umiddelbar nærhet av bygningene. Lofotkraft skriver at over selve Kongsryggen har de hatt svært store utfordringer med å finne egnede mastepunkt for alternativ 1.4. Terrenget er ikke brattere enn hva tilfellet er i alternativ 1.0, men utfordringene er at 1.4 går skrått på kotene. For å imøtekomme grunneieres ønske vil man få tilsvarende utfordringer for alternativ 1.0. Basert på tilgjengelig kartunderlag har Lofotkraft vurdert at en slik trasé ligger i grenseland med hensyn til gjennomførbarhet. I tillegg skriver Lofotkraft at i skredatlas er hele områder vurdert som aktsomhetsområde for skred. Traséjusteringen etter Olsens ønske vurderes av Lofotkraft å gå i en mer skredutsatt trasé, samtidig vil den ha unødig mange vinkelpunkter, noe som gir høyere kostnader og et visuelt uryddig inntrykk. Alternativ vurderes derfor som den beste tekniske og økonomiske løsningen. NVE mener å ha skaffet seg tilstrekkelig informasjon til å fatte et vedtak i dette området, og vil ikke pålegge Lofotkraft å gjøre ytterligere utredninger. Nærmeste bolighus ligger ca. 62 meter fra ledningens senterlinje, se figur 6 nedenfor. Dagens ledning, som i dag går på fremsiden av huset skal rives (vist med grønn strek i figuren nedenfor). NVE mener at den totale effekten av tiltaket ikke vil endres vesentlig med tanke på avstand for bebyggelsen i området etter at tiltakene er gjennomført og eksisterende 66 kv ledning rives. At ledningen planlegges på baksiden av husene, og ikke på fremsiden som dagens ledning, mener NVE vil være positivt for bebyggelsen. Figur 6: Alternativ 1.4 (rød strek) ved Kongsmarka. Grønn strek eksisterende 66 kv ledning som skal rives. Bolighus er merket med rød stjerne. Grå strek viser avstanden på 60, 80 og 100 meter fra ledningen.

30 Side 29 Det har også kommet inn innspill fra Svolvær Jeger og Fiskeforening i dette området. Svolvær Jeger og Fiskeforening skriver at det drives med paragliding fra alpinbakken, og en ledning høyere i terrenget vil kunne skape livstruende situasjoner. Lofotkraft har trukket alternativ 1.0 forbi selve alpinanlegget. Lofotkraft vurderer at alternativ1.4.1 vil føre til at situasjonen vil bli upåvirket/forbedret for de som driver med paragliding etter at dagens 66 kv ledning rives og den ene distribusjonsledningen på 22 kv kables forbi alpinanlegget. NVE har ikke mottatt uttalelse fra Svolvær Jeger og Fiskeforening til tilleggssøknaden med justering etter alternativ Med tanke på friluftslivsaktiviteter mener NVE at det er lite som skiller mellom de to omsøkte alternativene. Alternativ vil legges lenger unna bebyggelsen sammenliknet med alternativ 1.0. Justeringene vil ikke berører nye grunneiere. NVE mener alternativ kan bli noe mer synlig enn alternativ 1.4. Selv om traséføringen vil justeres noe over selve Kongsryggen, vil fremdeles alternativ gå høyt i terrenget. Alternativ 1.4 vil gå i et mer tekniske krevende terreng enn alternativ 1.4.1, noe som vil føre til at byggekostnadene øker. Totalt anslår Lofotkraft at alternativ 1.4 vil ha en merkostnad på ca. 1 million kroner sammenliknet med alternativ Ved Tjeldbergtingen vil trasé avvike fra dagens, og Svolvær Jeger og Fiskeforening vurderer at tiltaket vil ha negativ betydning for friluftslivet i dette området. De skriver at en ny skiløype fra skolen i Kabelvåg, rundt Prestevannet, til Kongsmarka og rundt Store Kongsvann er under bygging. Lofotkraft skriver at ledningen vil krysse planlagt skitrasé ved Prestvatnet. De mener at fordelene ved at ledningene fjernes i områdene rundt Kongshalsen og store Kongsvatn må tas inn i betraktning da dette også er en del av skitraseen. Fylkesmannen skriver at ut fra friluftslivhensyn ved Store-Kongsvann er det fornuftig at ledningen endres fra meldingsforslaget og går på sørsiden av Tjeldbergtinden som omsøkt. NVE er enig i Lofotkrafts vurderinger, og mener at tiltaket ikke vil føre til vesentlige negativ påvirkning for brukere at skitraseen. Erik Berg skriver at ledningen har et mastepunkt inne på Bergs eiendom. Berg ønsker å søke Vågan kommune om fradeling av eiendommen, og omsøkt løsning vil komme i konflikt med dette. Berg ønsker at vinkelpunktet flyttes minimum åtte meter sør for tomtegrensen. Lofotkraft skriver at de vil se på detaljplanleggingen av mastepunktene, men på det nåværende tidspunkt er det vanskelig å si om trasé kan justeres. NVE har forståelse for at Lofotkraft ikke kan detaljplanlegge alle mastepunkter på dette tidspunktet og eventuelle fremtidige planer for bruk av eiendommer kan heller ikke legges til grunn for traséavgjørelsen. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan, hvor blant annet plassering av mastepunkter vil bli beskrevet og det oppfordres til at Lofotkraft finner gode løsninger som vil begrense eventuelle negative virkninger. Lofotkraft søker om et felles transformeringspunkt for Svolvær og Kabelvåg. Ny Svolvær transformatorstasjon er planlagt ved Osan, og vil erstatte Trollhøgda og Mølnosen transformatorstasjoner. Ledningen vil derfor avvike fra dagens trasé på denne strekningen. Inn til Svolvær transformatorstasjon er ledningen planlagt øst for Tjeldbergtinden frem til nordsiden av E10 ved Osan. Fra Osan planlegges det en 550 meter lang jordkabel til transformatorstasjonen. Ledningen vil berøre et nytt område ved Tjeldbergtinden, men Lofotkraft vurderer at rivingen av Mølnosen og Trollhøgda transformatorstasjoner i stor grad avbøter dette. NVE mener at det ikke dirkete vil avbøte, men totalvirkningene av tiltaket vil bli mindre. Fra Svolvær transformatorstasjon til Åvikmyra planlegges det jordkabel langs eksisterende gang- og sykkelveg sør for E10. Ledningen vil deretter krysse Prestvannet og Presthøgda før den igjen vil gå parallelt med dagens 66 kv-ledning. Ved Storhaugen vil det være en mindre endring av trasé. Dagens ledning går vest for Storhaugen, mens ny trasé er planlagt parallelt med eksisterende 22 kv ledning, på østsiden av

31 Side 30 Storhaugen. 22 kv-ledningen skal kables. På de resterende strekningene vil ledningen i all hovedsak følge dagens trasé frem til Kleppstad transformatorstasjon. Mellom Kvitfossen og Kleppstad mener NVE at etter at tiltakene er gjennomført vil den visuelle virkningen av ledningen bli bedre. Ledningen skal erstatte eksisterende ledning, i tillegg skal 66 kv ledningen som går nord rives. Totalt rives det mer regionalnett på denne strekningen enn hva som skal bygges, i tillegg skal en del av eksisterende 22 kv og 11 kv nett kables. NVE mener at det er lite som skiller mellom trasealternativ og 1.4, men vurderer at 1.4 vil gi noe mindre negative visuelle virkninger for strekningen mellom Kvitfossen og Kleppstad. Samlet sett mener NVE at det vil bli en visuell forbedring på denne strekningen. Kleppstad Storvatnet Mellom Kleppstad og Storvatnet vil traseen avvike fra dagens. Lofotkraft begrunner dette ut i fra hensyn til driftssikkerheten. Lofotkrafts erfaringer med dagens 66 kv ledning på Gimsøya og rundt Grunnstad viser at områdene har driftsmessige utfordringer på grunn av rasfare og ising. Lofotkraft mener det er uaktuelt at den nye ledningen skal bygges i et område der det er fare for havari. Lofotkraft søker derfor om nye traséalternativer på denne strekningen. I kartet nedenfor er de omsøkte traséalternativene vist med mørkeblå strek. Mellom Kleppstad/Lyngvær til Bustrandvika søkes det om to alternativer, 1.0 og og ved Lyngedalsvatnet søkes alternativene 1.0 og 1.2. Lofotkraft har utredet flere alternativer som ikke er søkt. Disse alternativene, 1.1 og 1.0.1, er vist med lyseblå strek i figuren under. Dagens ledningen som skal rives over Gimsøya er vist med grønn strek.

32 Side 31 Figur 7: Traséjusteringer mellom Kleppstad og Reinhaugen Fra Kleppstad transformatorstasjon søker Lofotkraft primært om en luftledning til Lyngvær og en sjøkabel fra Lyngvær til Bustrandvika. Ved dette alternativet vil det være to 132 kv ledninger mellom Kleppstad og Storvatnet. I alternativ vil det trekkes en kabel direkte fra Kleppstad transformatorstasjon. Alternativ 1.0 gir et om lag 4,6 km lengere luftledningstrasé enn alternativ Alternativ medfører en kostnadsøkning på ca. 3 millioner kroner, og Lofotkraft har av denne grunn omsøkt alternativ 1.0 med høyest prioritet. Det har kommet inn flere uttalelser som kommenterer den visuelle virkningen en ledningen. Vågan kommune, interesseorganisasjoner, grunneiere og naboer ønsker ikke en ledning til Lyngvær etter alternativ 1.0. Ledning fra Kleppstad transformatorstasjon til kabelutføringen ved Lyngvær vil komme nær bebyggelse, og flere som i dag ikke er berørt av 66 kv ledning vil bli berørt av den omsøkte 132 kv-ledningen. Flere mener at en ledning til Lyngvær vil forringe eiendommer og/eller forhindre fremtidige utvidelser av eiendommer. Blant andre skriver Wilhelm Otnes at planlagt ledning vil gå over den beste delen av tomten og gjøre eiendommen verdiløs, Vidar Naber Lysvold skriver at eiendommens deres ved Olderfjorden/Lyngvær vil bli berørt av alternativ 1.0, og tiltaket vil forringe verdien av eiendommen betraktelig. NVE mener alternativ vil gi mindre konsekvenser for

33 Side 32 bebyggelsen da dette alternativet medfører 4,6 km mindre luftledning enn alternativ 1.0 hvor deler av trasé vil gå vær bebyggelse. NVE har også i mottatt flere høringsinnspill som omhandler turisme i dette området. Grunneiere/naboer ved Lyngvær og Kleppstad og Nordland fylkes fiskarlag skriver at alternativ 1.0 med en ledning til Lyngvær vil legges i et område med mye turisme. I flere uttalelser er det vektlagt at det hvert år stopper turister lang vegen for å fotografere Gamlehuset og utsikten mot Gimsøy. Brukere i området mener at et anlegg for utlegging i sjø i dette området vil gjøre at besøkende/turister vil miste interessen for stedet. NVE mener en ledning over til Lyngvær vil være godt synlig i det åpne landskapet. Hvor mye dette kan påvirke turisme er vanskelig å tallfeste, men NVE mener at en kabel direkte fra Kleppstad transformatorstasjon, etter alternativ 1.1.1, vil være det alternativet som i minst grad påvirker landskapet. Selv om ledning ut til Lyngvær delvis er planlagt parallelt med eksisterende 22 kv ledning mener flere høringsinstanser at det vil oppleves som en ekstra bred båndlegging av terrenget, og store deler av området vil bli ødelagt som friluftsområde. Selv om det går en 22 kv ledning i området i dag, og det er annen infrastruktur i området, mener NVE at en ledningen over til Lyngvær vil kunne bli godt synlig i det flate og åpne landskapet. Dagens ledning går ikke over til Lyngvær, og det vil derfor bli et nytt inngrep på denne strekningen. Ledningen vil etter NVEs vurdering både kunne bli synlig fra bebyggelsen, for de som kommer langs E10 og de som bruker friluftsområdet. Ilandføringen på Vestvågøy er søkt i Bustrandvika. Lofotkraft har utredet en ilandføring ved Horn, men dette alternativet er ikke omsøkt. Lofotkraft ønsker ikke en ilandføring ved Horn er på grunn av krevende ilandføringsforhold og en betydelig kostnadsøkning. Fra Bustrandvika vil ledningen legges i ny trasé. Turområdet ved Vikjorden vil bli direkte berørt av ilandføringen ved Bustrandvika. NVE har mottatt innspill fra berørte grunneiere ved Vikjordet at ledningen vil medføre negative visuelle virkninger. Merete Aasheim skriver i sin uttalelse at området der 1.0 er planlagt over Vikjorden er et viktig ferdsels- og friluftsområdet. Ledningen er planlagt nær bebyggelsen, og tiltaket vil redusere opplevelsesverdien og den økonomiske verdien av eiendommen. Aasheim ønsker derfor at trasé bygges etter alternativ Dette alternativet er ikke omsøkt. NVE er enig i at en ny 132 kv ledning i dette området vil ha negativ påvirkning for bebyggelsen. Ledningen legges i dette området i ny trasé, og NVE mener dette vil kunne gi negativ visuell påvirkning for de som bruker området. For å avbøte ulempene for bebyggelsen og brukerne i området har NVE vurdert kabling av eksisterende 22 kv luftledning som et mulig tiltak. Dersom 22 kv-ledningen kables mener NVE at den visuelle påvirkningen i området som følge av ny 132 kv ledning ikke vil føre til vesentlig nye negative virkninger. Selv om 132 kv ledningen vil være høyere enn 22 kv ledningen vil det være samme mastekonstruksjon som 22 kv ledningen, og det vil være færre mastepunkter. Ved Indre Lyngedalsvannet søker Lofotkraft om to alternativer. Alternativ 1.0 er planlagt å krysse myrområdene ved Finnvollen, mens alternativ 1.2 er planlagt på sør-vestsiden av Indre Lyngdalsvannet. Lofotkraft sidestiller alternativene. Ledningen vil krysse og gå helt inntil den ene av turstiene langs store deler av vegen inn til Lyngdalsvannet. Vestvågøy kommune skriver at i et friluftslivperspektiv kommer alternativ 1.2 best ut og vurderer alternativ 1.2 som et bedre alternativ og til å ha en bedre landskapstilpasning enn alternativ 1.0. Alternativ 1.2 vil ha fjellsiden som bakgrunnsdekning, og Lofotkraft mener dette alternativet vil bli mindre synlig enn alternativ 1.0 som vil ha et luftspenn over vannet. Fylkesmannen i Nordland skriver at alternativ 1.0 vil gi vesentlig større virkninger på landskap og opplevelser enn alternativ 1.2. Alternativ 1.0 krysser Indre Lyngdalsvannet og vil etter NVEs vurdering være mer fremtredende i landskapet enn alternativ 1.2.

34 Side 33 NVE mener trasé 1.2 vil være ha mindre visuell påvirkning enn alternativ 1.0. Siden ledningen legges i ny trasé mellom Bustrandvika og Storvatnet mener NVE at den vil kunne ha påvirkning på hvordan området oppfattes. For de som bruker området til rekreasjon eller friluftsliv vil en ny ledning etter NVEs syn kunne gi negative virkninger. I områdene ledningen fjernes, det nordre traseen i Vågan og mellom Gimsøy bru i Vågan kommune og Storvatn i Vestvågøy kommune, mener NVE at opplevelsen for de som bruker området til rekreasjon og friluftsliv vil gi en positiv effekt. Anne-Marit Gabrielsen, Reidar Gabrielsen og Jorunn H. Storvik aksepterer ikke at ledningen bygges over deres eiendom i Vågan. Lofotkraft skriver at de ikke vil bli direkte berørt av ledningen, men at byggeforbudsbelte vil strekke seg 5-10 meter inn på tomten nordlige hjørne. NVE vurderer det som at eiendommen vil bli berørt, men at ikke boligen på tomten. Ledningen skal erstatte eksisterende ledning, og NVE vurderer konsekvensen for bebyggelsen til å være moderat for bebyggelsen i dette området. Mellom Kleppstad og Storvatnet skal ledningen gå i ny trasé. NVE mener dette vil medføre negativ visuell virkning i de nye områdene som blir berørt, for områdene som frigis vil det bli en visuell forbedring. NVE mener alternativ og 1.2 vil gi mindre negative visuelle virkninger på denne strekningen.

35 Side 34 Storvatnet Fygle Figur 8: Oversiktskart over trasé mellom Storvatnet og Fygle På strekningen mellom Storvatnet og Fygle transformatorstasjon vil traseen avvike fra dagens trasé på noen delstrekninger. Ved Lauvdalen går det i dag, i tillegg til 66 kv-ledningen som skal oppgraderes til 132 kv, en 132 kv ledning. I Lauvdalen finner man Aalan gård. På gården drives det en gårdskafé i sommerhalvåret, i tillegg til en egen gårdsbutikk. Knut Åland, som driver Aalan gård skriver at driften på gården er økologisk og basert på turisme og småskala matproduksjon. Dagens 66 kv ledning går i dag på nordsiden av gården, parallelt med eksisterende 132 kv ledning. Lofotkraft søker om at den nye ledningen bygges på sørsiden. Dersom tiltaket får konsesjon som omsøkt vil en få en 132 kv ledning på nordsiden og en på sørsiden av gården. Åland skriver at gården vil bli «inngjerdet» av 132 kv kraftledninger, dersom tiltaket blir gjennomført som planlagt. I tillegg går det en 22 kv ledning på vestsiden av gården. Åland skriver at tiltaket vil gi store begrensinger for fremtidig utvikling av bedriften, og for å begrense ulempene ber Åland om at begge ledningene flyttes til traseen sør for gården. Vestvågøy kommune støtter Ålands uttalelse og ber om et felles trasé på sørsiden av gården. NVE ba Lofotkraft vurdere de tekniske, økonomiske og miljømessige aspektene med en eventuell

36 Side 35 flytting av dagens 132 kv ledning. I brev av skriver Lofotkraft at det er fordeler og ulemper knyttet til den omsøkte omleggingen ved gården. Lofotkraft vil ved å legge ny 132 kv ledning på sørsiden av gården legge til rette for at bestående 132 kv ledning på nordsiden kan bygges parallelt på sørsiden når den i fremtiden må reinvesteres. Lofotkraft kan ikke stadfeste nøyaktig når dette blir, men de antar at denne vil reinvesteres om ca. 20 år. Lofotkraft vurderer at situasjon for grunneier vil bli bedre på sikt etter at begge ledningene er flyttet på sørsiden av gården. Skulle Lofotkraft legge om dagens 132 kv ledning nå, som Åland og Vestvågøy kommune ønsker, vil det kreve i underkant av 2 km ekstra luftledning. I tillegg kommer kostnadene ved å rive dagens trasé. Lofotkraft anslår at en omlegging av eksisterende 132 kv ledning vil gi en merkostnad på 6 millioner kroner. Omsøkt løsning vurderes av Lofotkraft som lik eller marginalt negativ sammenliknet med dagens situasjon. Lofotkraft finner det vanskelig å forsvare merkostnaden omleggingen medfører, og har derfor valgt ikke å søke om en slik løsning. NVE mener en 132 kv luftledning på begge sider av gården vil kunne gi negative konsekvenser. NVE mener imidlertid det er vanskelig å tallfeste hvordan dette eventuelt vil kunne påvirke gården som turistnæring. Det går to regionalnettsledninger nær gården i dag, og utviklingen av gårdsturismene har skjedd med denne ledningssituasjonen. NVE vurderer at endringen kan medføre en mer negativ påvirkning for gården, men vurderer ikke at det vil påvirke driften av turistnæringen slik at det kan forsvare merkostnaden. Lofotkraft har anslått en merkostnad på 6 millioner kroner, NVE er ikke enig i at merkostnaden nødvendigvis er 6 millioner kroner da det kun vil være forskutteringen som er merkostnaden. NVE mener imidlertid at en forskuttering med ca. 20 år vil medføre en økt kostnad, og vurderer at denne merkostnaden vil være større enn samfunnsøkonomiske nytten ved å flytte dagens 132 kv ledning. Når den eksisterende 132 kv-ledningen skal reinvesteres vil Lofotkraft tilrettelegge for at denne også kan legges på sørsiden av gården. Ved skytebanen i Slydalen søker Lofotkraft to alternativer. Alternativ 1.0 gir er en mindre omlegging av dagens trasé. Ledningen er planlagt på fremsiden skytterhuset, foran standplass. Ved alternativ 1.0.2, som ble søkt i tilleggssøknad av , vil ledningen trekkes nord for skytterbanene og skytterhuset. For å få plass til ledningen må dagens 66 kv og 132 kv ledninger legges om på en ca. 500 meter lang strekning, og det må gjøres tiltak på eksisterende 22 kv ledning. Dette vil gi en merkostnad på 2,1 millioner kroner. Tilleggssøkt løsning etter alternativ vil ikke berøre nye grunneiere. Lofotkraft skriver i brev av at de prioriterer alternativ Grunnen til dette er kostnadene ved et eventuelle erverv av grunn/etablering av ny skytterbane ved alternativ 1.0 vurderes å overstige kostnadene ved omleggingen av trasé.

37 Side 36 Figur 9: Tilleggssøkt alternativ ved Slydalen vist med rød strek alternativ 1.0 vist med blå strek. Eksisterende som må legges om dersom det gis konsesjon til alternativ er vist med grønn strek. Ved Nykmark er det noen gårdseiendommer og en del boligbebyggelse. Lofotkraft søker om å legge om ledningen for å unngå nærføring til bebyggelse. Dagens ledning går i mellom bebyggelsen, og den nye ledningen planlegges lengere mot sør, nær Grønlivannet. Det går i tillegg til dagens 66 kv ledning også en 132 kv ledning på denne strekningen i dag, og for å unngå nærføring til bebyggelsen må Lofotkraft foreta en mindre justering. Parallelliteten med 66 kv-ledningen vil derfor avvikes. Flere har kommentert omleggingen ved Nykmark. Normann Wold skriver i sin uttalelse at den omsøkte ledningen er planlagt i et av Vestvågøys fineste og uberørte natur- og rekreasjonsområder gjennom Nykmark. Ledningen bør bygges i trasé som 66 kv-ledningen. Dersom ikke dette lar seg gjøre ønsker Wold justering av trasé, og at ledningen legges utenom skogsbilveg. Harry Halvorsen skriver i uttalelsen til konsesjonssøknaden at tiltaket vil påvirke driften på gårdseiendommer i Nykmark og ved Øvre Voll. Det går to ledninger over Halvorsens eiendom i dag, og en tredje ledning utenom dagens trasé er ikke ønskelig. Omsøkt ledningen vil bli minst 800 meter lenger enn dagens ledninger, og for å minimere tiltakets negative påvirkning ønsker Halvorsen at ny ledning legges i mellom eksisterende 66 kv og 132 kv ledninger. Alternativ foreslår Halvorsen at ledningen bygges på samme masterekke som 66 kv-ledningen som skal tas ut av drift eller at ledningen kables på den 1 km lange strekningen gjennom Nykmark. Lofotkraft skriver at de har vurdert Halvorsens forslag om en parallelføring gjennom Nykmark. Når eksisterende 132 kv ledning ble bygd var det, på grunn av nærføring til bebyggelsen, ikke mulig å parallellføre med 66 kv-ledningen. Når en ny 132 kv ledning skal bygges er utfordringene enda større. Lofotkraft kan ikke se at det er mulig å legge den nye 132 kv-ledningen parallelt med eksisterende ledninger gjennom Nykmark uten at det medfører store ulemper for bebyggelsen. Lofotkraft har vurdert Halvorsens og Wolds forslag (som er beskrevet under kapitel 4.5 «Visuelle virkninger»), men mener begge alternativene vil medføre en vesentlig merkostnad. Å bygge ledningen på felles masterekke vil i tillegg gi tekniske utfordringer med tanke på utkobling under ombygging. Dette er en driftsløsning Lofotkraft ikke ønsker. Lofotkraft skriver at hvis en skal ha ledningene på samme masterekke på denne strekningen må man bygge stålmaster med horisontaloppheng. Avveiningen i dette tilfellet er om ledningen skal legges lenger unna bebyggelse, eller gjennom et rekreasjonsområde og landbruksområde, og for å finne den beste løsningen i dette

38 Side 37 område ba NVE i brev av Lofotkraft vurdere alternativ trasé/justering etter innspill fra grunneieren. Lofotkraft skriver i tilleggsutredningene at omsøkt løsning i all hovedsak berøre områder med lite skog, med lav bonitet eller impediment. Ved Nykmark vil om lag 500 meter av traseen berøre skog, i hovedsak lauvskog, av middels eller høy bonitet. Lofotkraft har vurdert traséjusteringen som har kommet frem i høringen, men en slik løsning vil berøre dyrka og til dels fulldyrka mark, og ledningen vil trekkes nærmere et gårdstun, ca. 70 meter fra hovedbygningen/eneboligen. Lofotkraft mener ulempene, med hensyn til skog- og jordbruksinteresser og nærhet til gårdstun, er større enn fordelene, og ønsker ikke å fremme en søknad for dette forslaget. Lofotkraft har også sett på muligheten med mindre justering av omsøkt alternativ, ved at ledningen trekkes 50 meter vekk fra rasteplassen til Wold (fra 140 til 190 meter), men dette alternativet medfører at de etablerte plantefeltene i området i større grad blir berørt, og Lofotkraft ønsker heller ikke søke på dette alternativet. NVE mener vurderingene og utredningen som er gjort i konsekvensutredningen, konsesjonssøknaden og tilleggsutredningen er tilstrekkelige. NVE er enig i Lofotkraft vurdering, og mener ulempene, i form av blant annet økt merkostnad, tekniske utfordringer, nærhet til bebyggelse, hensynet til jord- og skogbruksinteresser og visuelle virkninger som følge av eventuelle stålmaster, er større enn fordelene. NVE vil ikke kreve ytterligere utredninger i dette området. Ella Pedersen ønsker at ny ledning skal følge den eksisterende trasé. Planlagt ledning vil komme nærmere eksisterende boliger og nær områder Pedersen har planlagt tomter, og vil ha store negative konsekvenser for eiendommene. NVE påpeker at siden eksisterende 66 kv ledning skal være i drift til den nye 132 kv-ledningen settes i drift, vil det ikke være mulig at ledningen bygges i den samme traseen. Borghild I. Eriksen skriver at ny ledning via Rustad og Vollan vil komme nær bebyggelsen, og at dette vil forringe bomiljøet. Lofotkraft skriver at ledningen vil følge eksisterende trasé, med unntak av de siste 700 meterne frem til kabelendemast ved Vollan hvor traseen justeres meter. I e-post av presiserer Lofotkraft at ledningen vil komme ca. 50 meter nærmere husene ved Vollan. Avstanden til bebyggelsen blir da ca. 130 meter. Grunnen til at trasé endres noe her er for at det skal legges kabel direkte fra Vollan, og man unngår en ledning ned til Presteneset. NVE mener det kan virke negativ for bebyggelsen at ledningen flyttes 50 meter, men vurderer at totalbildet i området ikke vil endres betydelig. På den resterende strekningen til Fygle transformatorstasjon vil ledningen legges parallelt med 66 kvledningen. Ledningen vil krysse lysløypa ved Fygle transformatorstasjon. Det gjør også dagens 66 kv ledning, og NVE vurderer at endringene sammenliknet med dagens situasjon vil være små. De siste 500 meterne inn til Fygle transformatorstasjon søkes det om jordkabel. Mellom Stovatnet og Fygle skal ledningen i all hovedsak legges parallelt med eksisterende 66 kv ledning. Det går også en 132 kv ledning på dette strekket og ny ledningen vil skal i hovedsak følge samme trasé som denne. Ved Aaland gård og ved Nykmark vil det bli en mindre justering av trasé, og ledningen vil i disse områdene berøre nye områder. NVE vurderer at vil gi noe mindre negative visuelle virkninger enn alternativ 1.0. Fygle Napp Ut fra Fygle transformatorstasjon, gjennom bebyggelsen og videre nord for Leknes lufthavn, søker Lofotkraft om jordkabel. I høringsrunden kom det innspill om å flytte kabelendemasten lenger mot sør, og NVE ba i krav til tilleggsutredninger av Lofotkraft vurdere plasseringen av

39 Side 38 kabelendemast ved flyplassen. I tilleggssøknad av søker Lofotkraft om en justering av kabel- og ledningstraseen ved Kretjønna etter alternativ 1.0.3, se kart nedenfor. Justeringene vil medføre at kabellengden reduseres med ca. 300 meter, og kostnadene reduseres dermed med ca. 1 million kroner. Alternativ vil gå sør for tjønna, og traseen trekkes unna oppdyrkede arealer. Lofotkraft trekker alternativ 1.0 på samme strekning. Justeringen berører ingen nye grunneiere. Figur 10: Omsøkt trasé (rød strek) og trukket alternativ 1.0 (lilla stiplet strek) på samme strekning. På Offersøy søker Lofotkraft om en trasé på nordsiden av eksisterende 66 kv ledning. For å redusere tiltakets påvirkning på landbrukseiendommer har Lofotkraft sett på en alternativ løsning, og i tilleggssøknad av søker Lofotkraft om en traséjustering for å redusere inngrepet på dyrket mark. I alternativ er mastene planlagt unna/i ytterkant av oppdyrkede arealer. Lofotkraft vurderer at mastepunktene ved alternativ vil plasseres mer hensiktsmessig med tanke på påvirkningen på dyrket mark, justeringen vil ikke endre kostnadene, og Lofotkraft trekker derfor alternativ 1.0. Justeringen medfører at to nye eiendommer blir direkte berørt. Eiendommene var i konsesjonssøknaden oppført i grunneierlisten, men da kun som en følge av tilstøtende eiendommer til tiltaket. En eiendom vil ikke lenger bli direkte berørt som følge av at alternativ 1.0 trekkes. Avstanden mellom eiendom og kraftledning vil derfor reduseres for husene nord for ledningsalternativ 1.0 og økes for eiendommene sør for ledningsalternativ 1.0. Figurene nedenfor viser dette. Rød strek viser ny omsøkt løsning 1.0.4, lilla strek viser trukket alternativ 1.0 og svart strek viser 22 kv ledning som skal kables. Endringen i alternativene medfører at avstanden til eiendommen nord for ledningen endres fra 36 til 30 meter. NVE mener dette vil kunne ha negativ påvirkning. Dagens 66 kv ledning som skal rives ligger imidlertid ca meter fra dette huset. Etter at 22 kv-ledningen er kablet og 66 kvledningen er revet, mener NVE at den samlede effekten for bebyggelsen i området vil bedres.

40 Side 39 Figur 11: Omsøkt trasé og trukket alternativ 1.0 (lilla stiplet strek) på samme strekning Figur 12: Ilandføringen ved Offersøy Mellom Fygle og Napp mener NVE at etter at tiltakene er gjennomført vil det ikke bli vesentlig visuell endring sammenliknet med dagens situasjon. Ledningen legges parallelt med eksisterende 66 kv ledning som skal rives, i tillegg skal noe 22 kv nett kables. For bebyggelsen nær Fygle transformatorstasjon mener NVE at situasjonen vil bedres etter at dagens 66 kv kraftledning er revet siden det skal legges en jordkabel forbi Leknes flyplass. Napp Solbjørn Mellom Napp og Solbjørn vil trasé avvike fra dagens mellom Vollan og Flakstad. På den resterende strekningen vil ledningen i all hovedsak følge parallelt med eksisterende.

41 Side 40 Figur 13: Oversiktskart over trasé mellom Napp og Solbjørn. Over Flakstadpollen har Lofotkraft søkt alternativ 3.0, trukket alternativ 1.0 og utredet alternativ 1.3, se figur 14 nedenfor. NVE mottak flere innspill i høringen av konsesjonssøknaden om at en ledning over Midtsundstad i Flakstad vil forringe området, og vil være visuelt skjemme utsikten mot nord, som har kveldssol, mot havet og hvit sandstrand. NVE ba på bakgrunn av innkomne merknader og egen vurdering Lofotkraft om å se på alternativer ved Midtsundstad. Den valgte Lofotkraft å trekke alternativ 1.0 og søke om et nytt alternativ 3.0 ved Midtsundstad. Alternativ 3.0 medfører en justering av sjøkabeltrasé med nytt ilandføringspunkt for sjøkabel ved Flakstad/Midsunstad og en 550 meter lang jordkabel frem til et punkt sør for E10, se figur nedenfor. I tilleggssøknad og i tilleggsutredninger skriver Lofotkraft at dette alternativet vil gi en vesentlig bedre løsning for bebyggelsen og landskapsrommet. Tiltaket medfører en reduksjon i luftledning på ca. 700 meter sammenliknet med alternativ 1.0. Alternativ 3.0 er i tråd med grunneiernes ønsker, og vil medføre at området Silsandnes/Midsundstad frigis for luftledninger når dagens 66 kv ledning rives og 22 kv ledning kabels. Ingen nye grunneiere vil bli berørt av det nye traséalternativet 3.0, men en eiendom vil ikke lenger være direkte berørt som følge av at alternativ 1.0 trekkes. Alternativ 3.0 vil gi en merkostnad på ca. 1 million kroner sammenliknet med alternativ 1.0. Lengden av luftledning vil reduseres med ca. 700 meter ved å velge alternativ 3.0 fremfor 1.0, og Lofotkraft mener merkostnaden kan forsvarers med at tiltaket vil ha positive gevinster

42 Side 41 for fagtemaene landskap og miljø. Vedrørende tiltakets påvirkning på landskap mener Fylkesmannen at alternativ 3.0 vil være vesentlig bedre enn alternativ 1.0. NVE mener en jordkabel vil gi positive visuelle landskapsvirkninger. På den resterende strekningen inn til Solbjørn transformatorstasjon vil ledningen legges parallelt med 66 kv-ledningen. Figur 14: Øverste kartet er hentet fra konsesjonssøknaden. Nederste kartet fra tilleggssøknaden. Omsøkt trasé 3.0 (rød strek nederste kart), trukket alternativ 1.0 (lilla strek i nederste kart, blå strek i øverste kart) og utredet alternativ 1.3 (turkis strek i øverste kart). Mellom Napp og Solbjørn mener NVE at etter tiltakene er gjennomført vil den visuelle virkningen av ledningen bli bedre. Det skal legges en sjøkabel over Flakstadpollen og en jordkabel til andre siden av E10 ved Midtsundstad, i tillegg skal en del av dagens 22 kv nett kables. Dagens 66 kv ledning skal rives, og når tiltakene er gjennomført vil området Silsandnes/Midsundstad frigis for luftledninger. Samlet sett mener NVE at det vil bli en visuell forbedring på denne strekningen.

43 Side kv kabelanlegg Ved innføring til transformatorstasjonene i Kvitfossen, Svolvær, Kleppstad, Fygle og Solbjørn planlegger Lofotkraft å benytte jordkabel for å tilknytte transformatorstasjonene. Fra Fygle transformatorstasjon planlegges det å kable en 1,7 km lang strekning for å komme forbi bebyggelsen og flyplassen. Etter ilandføringen med sjøkabel ved Midtsundstad planlegger Lofotkraft en 550 meter lang jordkabel. I overgangen fra kabel til luftledning må Lofotkraft anvende kabelendemaster. Et eksempel på kabelendemast er vist nedenfor. Lofotkraft har søkt om sjøkabel over Gimsøystraumen, Nappstraumen og Flakstadpollen. I overgangen mellom sjøkabel og luftledning planlegger Lofotkraft å anvende en kabelmuffe. Denne plasseres i en kabelendemasten på hver side av fjorden. Mastene vil være tilsvarende masten vi ser på figuren nedenfor. Som figuren viser vil mastekonstruksjonene på en kabelendemast være grovere enn en H-mast i tre. For NVEs vurdering av bruk av kabel, se vurdering av visuelle virkninger over og kapitell 4.13 om avbøtende tiltak. Figur 15: Kabelendemast Transformatorstasjoner og koblingsstasjon Lofotkraft søker om to nye transformatorstasjoner, Kvitfossen og Svolvær. Transformatorstasjonene skal erstatte eksisterende Kvitfossen, Mølnosen og Trollhøgda transformatorstasjoner. I tillegg søkes det om å oppgradere eksisterende Kleppstad transformatorstasjon. Alle transformatorstasjonene omsøkes som gassisolerte (GIS) SF 6 innendørsanlegg. Fordelen med SF 6 anlegg er at byggemåten er mer kompakte, og et innendørsanlegg vil dermed være mindre arealkrevende enn et utendørsanlegg. NVE mener et innendørsanlegg vil virke mindre sjenerende og dominerende i landskapsbildet, og vurderer at de visuelle virkningene av et innendørsanlegg er mindre enn ved et utendørsanlegg. Kvitfossen transformatorstasjon Kvitfossen transformatorstasjon er planlagt øst for dagens stasjon som skal rives når 132 kv-ledningen Kanstadbotn Kvitfossen og forbindelsen til Svolvær er ferdig bygd. Lofotkraft søker om et innendørs

44 Side kv GIS-anlegg og transformatorer. Nødvendig bygg vil ha en grunnflate på ca. 12x24 meter. Det søkes om å bygge et kontrollrom og rom for hjelpeanlegg. Stasjonsområdet krever samlet areal på 0,8 daa, i tillegg til en 100 meter lang adkomstveg med en bredde på ca. fire meter. Vegen er planlagt på Lofotkrafts eiendom. Etablering av Kvitfossen transformatorstasjon vil berøre en ny grunneier. Resten av anlegget bygges inne på Lofotkrafts eiendom. Det er et bolighus nær stasjonene, og dette vil ligge ca. 60 meter sør for planlagt transformatorstasjon. For øvrig er det lite bebyggelse i området. Dagens 132 kv utendørsanlegg og bygget som er i tilknytning til utendørsanlegget skal rives. Etter at tiltaket er gjennomført vil det fortsatt være en transformatorstasjon i Kvitfossen. Som figuren nedenfor viser vil transformatorstasjonene komme nærmere bolighuset enn eksisterende stasjon. NVE mener imidlertid at omsøkt bygg vil være godt tilpasset terrenget. I tillegg er det en del vegetasjon mellom planlagt stasjon og bolighus. For området som en helhet mener NVE at den anleggets synlighet ikke vil være mer fremtredende enn dagens anlegg. NVE mener det vil være positivt for omgivelsene når dagens utendørs koblingsanlegg med tilhørende bygg rives. For det nærmeste bolighuset mener NVE at det vil bli en visuell endring, men NVE mener det nye transformatorbygget vil være godt tilpasset i terrenget, og mener det ikke vil medføre betydelige negative visuelle virkninger for bolighuset. NVE har ikke mottatt innspill som kommenterer transformatorstasjonens visuelle påvirkning i området. Figur 16: Plassering av ny Kvitfossen transformatorstasjon merket i rød og anlegg som skal rives merket i grått i figur til venstre. Bildet til høyre viser skisse av transformatorbygget. Svolvær transformatorstasjon Stasjonen planlegges ved avfallssorteringsanlegget i Osan på sørsiden av E10. Stasjonsbygget er ca. 44 x 17 meter. I tillegg søker Lofotkraft om en 100 meter lang adkomstveg. Det søkes om et samlet areal på 1,8 daa. Det er en grunneier som vil bli berørt av stasjonen med adkomstveg. Stasjonstomten er planlagt i et fremtidig næringsareal, og i fagrapporten vurderes det at stasjonen vil bli lite visuelt eksponert fra veien. Det er spredt vegetasjon og fjellknauser i området stasjonen er planlagt. Det er ingen boligbebyggelse nær planlagt stasjon. Nærmeste bygning er avfallssorteringsanlegget i Osan. NVE mener stasjonen vil være godt tilpasset landskapet, se illustrasjonsbildet nedenfor. Transformatorstasjonen skal etableres i et område som er planlagt til

45 Side 44 fremtidig næringsutvikling, og NVE mener at tiltaket ikke vil medføre særlig negative visuelle virkninger i området. Figur 17: Illustrasjonsbilde av Svolvær transformatorstasjon. Trollhøgda og Mølnosen transformatorstasjoner skal rives som en følge av ny Svolvær transformatorstasjon. Begge stasjonene ligger i nærheten av bebyggelse, og NVE mener det vil gi positive virkninger for nærområdene når disse fjernes. Totalt sett vil de visuelle virkningene reduseres sett fra bebyggelse og vei. NVE mener at Svolvær transformtorstasjon ikke vil medføre vesentlig visuelle virkninger. Kleppstad transformatorstasjon Oppgraderingen av Kleppstad transformatorstasjon innebærer et påbygg på eksisterende stasjon på ca. 7x12 meter. Oppgraderingen vil finne sted innenfor dagens eiendomsgrense. Dagens stasjon ligger nær E10, og det er ingen bebyggelse i nær tilknytning til stasjonen. NVE har ikke mottatt innspill som omhandler dette teamet. NVE mener oppgraderingen ikke vil medføre særlig visuelle endringer, se figuren nedenfor. Figur 18: Omsøkt stasjon til venstre og planskisse til høyre. Bygningskroppen til venstre er nytt, tilsvarer den lyse markerte delen i planskissen til høyre. Resten er eksisterende anlegg Samlet vurdering av tiltakets visuelle påvirkning NVE har mottatt flere høringsinnspill som omhandler turisme. Dette gjelder både fra folk som driver en turistbedrift og folk som bor eller har fritidseiendom i områder ledningen er planlagt og som de vurderer som viktig for turistnæringen og opplevelsesverdien av området. Turisme er en viktig næring i Lofoten, og tiltakets visuelle påvirkning, og hvordan det vil kunne påvirke turisme må hensynstas. Ny områder vil bli berørt, og NVE mener at det på noen strekninger vil være negativ visuell virkning

46 Side 45 av tiltaket. NVE mener derfor at ledningen vil kunne ha negativ betydning på deler av strekningen, blant annet ved Aalan gård hvor ledningen legges noe om. Totalt sett vurdere imidlertid NVE at omsøkt tiltak vil ha begrenset påvirkning på turisme. NVE mener at god detaljplanlegging i samråd med grunneiere, kommuner og næring vil kunne redusere konsekvensene av tiltaket. NVE vil derfor ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan. Dagens 66 kv ledning nord på Vestvågøy skal rives mellom Kvitfossen og Kleppstad. Store deler av ledningen går i skråningsfoten av fjell, overgangen mellom det indre kuperte fjellandskap og flatere områder som grenser mot vann. I overgangen mellom fjellfoten og strandflaten er det bebyggelse. Ledningen går i dag stedvis nær bebyggelse, blant annet ved Rystad. NVE mener at for bolig- og hyttebebyggelsen som i dag er berørt av 66 kv-ledningen og for de som bruker området til rekreasjon, vil riving av 66 kv-ledningen gi en positiv effekt. NVE mener at totaleffekten og helhetsinntrykket av tiltaket ikke vil medføre betydelig endringer i den visuelle påvirkningen sammenliknet med dagens situasjon. Ledningen skal erstatte eksisterende ledning, og NVE mener helhetsinntrykket samlet sett langs traseen ikke endres vesentlig. NVE mener at den nye ledningen vil ha en bedre landskaps- og terrengtilpassing enn dagens 66 kv ledning i områdene ved blant annet Øvre Svolværvannet, ut fra Leknes flyplass og ved Flakstad/Midtsundstad. Samtidig vil en reduksjon i antall kilometer nett gi en positiv visuell virkning. Ledningen skal på deler av strekningen gå parallelt med eksisterende 132 kv ledning, og NVE mener at to parallelle 132 kv ledninger, med tilnærmet lik størrelse på mastene og like spennlengder, kan forventes å gi et mer ryddig inntrykk enn dagens situasjon. Kraftledningen vil stedvis gå i et bedre trasé enn dagens ledning, noe NVE mener vil være positivt. Transformatorstasjonene er planlagt som innendørsanlegg, og det planlegges jordkabler inn til stasjonene. Transformatorstasjonene med tilhørende bygg har etter NVEs mening en god landskapstilpasning, og de vil passe godt inn i de aktuelle områdene. NVE mener at å rive Mølnosen og Trollhøgda transformatorstasjoner, som ligger nær bebyggelse, vil ha positive visuell virkning. Selv om det på noen strekningen vil være visuelle endringer, og nye områder vil berøres, vil tiltaket på andre områder kunne gi en positiv visuell effekt ved at ledningen fjernes eller legges om. 4.5 Arealbruk Dagens ledning mellom Kvitfossen og Solbjørn er ca. 96 km lang og skal erstattes av en ny ca. 101 km lang 132 kv ledning. I Vågan kommune går det i dag to 66 kv ledninger mellom Kvitfossen og Kleppstad transformatorstasjoner. Ny 132 kv ledning skal følge den søndre traseen, i tillegg skal 66 kv-ledningen som går i den nordre traseen rives. Denne er ca. 22 km lange, og på denne strekningen vil ledningen ikke bli erstattet av ny ledning. Totalt skal det rives 117,8 km med 66 kv kraftledning (inkludert eksisterende sjøkabler), slik at det totalt vil rives mer 66 kv nett enn hva som skal bygges nytt av 132 kv nett. Dagens 66 kv mast er seks meter fra ytterfase til ytterfase, mens de nye mastene vil være 10 meter fra ytterfase til ytterfase. Mastebredden øker med fire meter, noe som på en 100 km lang strekning gir en økning i areal på ca. 0,4 km 2. Det skal imidlertid i tillegg også rives ca. 22 km av 66 kv ledningen som går i det nordre trasé fra Kvitfossen transformatorstasjon. Denne går i store deler i parallell med en 132 kv ledning, og Lofotkraft vurderer at det på denne strekningen vil frigis et ca. et 20 meter bredt belte. Frigjort areal på denne strekningen vil være ca. 0,44 km 2. Dersom man ser på 66 kv nett som skal rives og 132 kv nett som skal bygges vil et tilnærmet like stort areal vil bli båndlagt som frigjort.

47 Side 46 Vågan kommune Vågan kommune har en pågående planprosess med omregulering av området Osan Kabelvåg. Lofotkraft orienterte kommunen om sine nettplaner i området, inkludert etablering av ny Svolvær transformatorstasjon, på et tidlig tidspunkt. Lofotkrafts planer er inkludert i kommunens reguleringsplan. Vågan kommune skriver at de er positive til etablering ny Svolvær transformatorstasjon i Osan Syd til erstatning for Trollhøgda og Mølnesosen transformatorstasjoner. De påpeker at endelig plassering av stasjonen må være i samsvar med planarbeidet for områdeplanen Osan Kabelvåg. Planprogram for ny omregulering ble vedtatt mars Planen var til politisk behandling i juni 2014 hvor blant annet skisse til fremtidig utvikling av Osan syd var en del av sakspapirene. Omsøkt transformatorstasjon var lagt inn i planen. NVE er innforstått med at kommune og Lofotkraft har hatt en god dialog om planene i området. NVE forventer at denne dialogen fortsetter i det videre arbeidet. NVE har den oppfatning at kommunen støtter søknaden Lofotkraft har fremmet og at løsningene er i tråd med kommunens planer. Dersom det skulle vise seg at stasjonen, vegtilknytningen eller ledningen vil komme i konflikt med kommunens planer vil Lofotkraft måtte søke om eventuelle justeringer. Alle elektriske anlegg behandles av NVE, kommunen har imidlertid muligheter til å gi tillatelser til eventuelle endringer i vegtilknytning til stasjonen dersom det skulle være nødvendig. Opplysningsvesenets fond, som en stor grunneier i Vågan kommune, skriver i uttalelsen til konsesjonssøknaden at de har et stort fokus på å videreutvikling eiendommene i kommunen. I forbindelse med omreguleringen av Osan Kabelvåg har Opplysningsvesenets fond foretatt en mulighetsvurdering for fremtidig utvikling, og de vurderer at den nye kraftledningen vil komme i konflikt med viktige utviklingsområder. I områdene sør for Tjeldbergtinden, i overgangen mellom luftledning og kabel på strekningen Lille Kongsvatn Svolvær, vil tiltaket etter Opplysningsvesenets fond vurdering kunne komme i konflikt med deres planer. De ønsker derfor at overgangen fra kabel til luftledning mellom Lille Kongsvatn Solvær justeres slik at luftledningen ikke hindrer utviklingen av byggbare areal. NVE ba Lofotkraft vurdere hvordan tiltaket vil kunne påvirke den pågående planprosessen i Osan Kabelvåg. I tilleggsutredninger av skriver Lofotkraft at en må skille mellom det pågående arbeidet som pågår i kommunal regi og Opplysningsvesenets fonds planer som privat grunneier. Lofotkraft drøftet planprosessen for omregulering av Osan Kabelvåg med kommunen i forkant av konsesjonssøknaden, og de har fortsatt løpende kontakt. Lofotkraft vurderer at verken innføringsledningen fra nord/øst eller overgangen til luftledning ved Åvikmyra/Prestvatnet vil komme i konflikt med omreguleringsplanen til kommunen. Opplysningsvesenets fond vurderer at tiltaket også vil komme i konflikt med deres planer i områdene sør for Tjeldbergtinden. Så lenge det ikke foreligger noen formell planprosess som støtter opp om Opplysningsvesenets fonds planer, mener NVE at dette ikke kan tillegges avgjørende vekt vedrørende valg av trasé. I planprogram er Åvikmyra foreslått som fremtidig næringsarealer, men Lofotkraft vurderer at ledningen vil bli liggende så høyt i terrenget mot Tjeldbergtinden at den ikke vil komme i konflikt med det fremtidige næringsområdet. NVE legger dette til grunn. Statens vegvesen ønsker at kabel i gang- sykkelveg unngås, og ønsker at det ses på alternative trasévalg for kabler til/fra Svolvær transformatorstasjon. Lofotkraft vil gå i dialog med vegvesenet angående løsninger knyttet til kryssing av eksisterende veganlegg. Lofotkraft skriver at en bygge/grave søknad vil foreligge når detaljeringsarbeidet påbegynnes. NVE forventer at Lofotkraft innhenter nødvendige tillatelser før anleggsstart. Sør for Tjeldbergtinden mener Statens vegvesen at det bør vurderes en luftledning i stedet for omsøkt jordkabel i gang- og sykkelveg. Lofotkraft vurderte tidlig i prosessen luftledning ut fra Svolvær transformatorstasjon langs foten av Tjeldbergtinden, nord for E10. Lofotkraft vurderer at denne løsningen ikke kan bygges på grunn av til tider svært bratt

48 Side 47 terreng og at traseen vil gå langsetter høydekoten. Jordkabel langs gang- og sykkelveg vurderes som den teknisk beste løsningen. NVE enig i Lofotkraft vurderinger og mener også at samling av infrastruktur med kabel i gang/sykkelveg arealmessig er en god løsning. NVE har også mottatt flere innspill fra privatpersoner i Vågan kommune som omhandler hvordan tiltaket vil kunne påvirke private planer/utbygginger. NVE har mottatt innspill på dette i de andre kommunene også, og har derfor foretatt en samlet vurdering av dette i slutten kapitelet. Vestvågøy kommune Ved Slydalen, hvor Vestvågøy skytterlag har sin skytebane, vil alternativ 1.0 medføre at ledningen blir plassert mellom standplass/skytterhus og skiver/målarrangement. I krav om tilleggsutredninger ba NVE Lofotkraft vurdere de tekniske og økonomiske forholdene ved en eventuelt omlegging ved skytterhuset. Lofotkraft valgte på bakgrunn av dette å søke et nytt alternativ, 1.0.2, hvor den nye ledningen legges i traseen for 66 kv-ledningen. Siden 66 kv-ledningen skal være i drift til ny 132 kv ledning er ferdig, må Lofotkraft legge om dagens 66 kv og 132 kv ledninger samt gjøre tiltak på dagens 22 kv-ledningen for at dette skal kunne gjennomføres. Lofotkraft har vurdert at dette vil å øke kostnadene med ca. 2,1 millioner kroner. Skytterlaget skriver at dersom alternativ 1.0 gis konsesjon vil det medføre at skytebanen må nedlegges. Skytterlaget mener at det vil være vanskelig å finne en alternativ lokalisering i kommunen som kan erstatte dagens skytebane. Skytterlaget har en avtale med Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16 (HV-16) om leie av skytebanene og skytterhuset. Forsvarsbygg har på vegne av HV-16 kommentert Lofotkrafts søknad i brev av til Vestvågøy skytterlag. Forsvarsbygg skriver en trasé etter alternativ 1.0 vil resultere i at skytebanen ikke kan sikkerhetsgodkjennes i henhold til forsvarets bruk, og kan ikke brukes som øvingsfelt. Advokat Sven Knagenhjelm skriver at ved konsesjon til alternativ 1.0 vil Vestvågøy skytterlag ha krav på erstatning etter gjenanskaffelsesprinsippet. Knagestad har vurdert at denne erstatningen vil overstige 11 millioner kroner. Lofotkraft erkjenner at alternativ 1.0 vil kunne føre til endringer i bruk og brukergruppen av skytebanene, og det vil bli en forhandling om erverv av grunn og rettigheter. Lofotkraft opprettholder imidlertid alternativ 1.0, men med lavere prioritet enn alternativ på grunn av kostnadene ved grunnerverv. Vestvågøy kommune skriver at det må velges en løsning som gjør at en ikke kommer i konflikt med skytebanen. NVE mener kostnadene, på grunn av erstatning, ved alternativ 1.0 totalt sett vil bli høyere enn alternativ Dette er også en dårligere løsning for brukere av skytebanen. NVE mener alternativ ikke vil medføre ulemper for bruken og brukergruppen av skytebanen, og selv om en løsning etter alternativ vil kunne være en teknisk krevende løsning, mener NVE at dette er en gjennomførbar løsning. NVE mener at i dette tilfellet vil ulempene ved alternativ 1.0 være større enn fordelen. Avinor skriver i uttalelsen til tilleggssøknaden at søkt justering av kabeltrasé etter alternativ er planlagt rett på nordsiden av Avinors tverrbar med innflyvingslys. Jordkablene vil krysse Avinors traseer for signal- og lavspentkabler for innflygingslysene samt utrykningsveg. Avinor kan ikke ha den omsøkte kabelen i traseen for en baneforlengelse på Lekens lufthavn, for derved å ta kostnaden ved en fremtidig omlegging av jordkablene med tilhørende kulvert. Lofotkraft skriver at de vurderer det som teknisk gjennomførbart å etablere en betongkulvert med styrke og dybde som ikke vil være til hinder for en eventuell forlengelse av rullebanen. Kryssing av signal- og lavspentkabler vil ikke by på utfordringer så lenge disses søkes opp og påvises. Ny kulvert kan etableres under disse internkablene. Lofotkraft har vært i kontakt med Avinor, og i e-post av skriver Avinor at de etter avtale med Lofotkraft kan akseptere alternativ under gitte forutsetninger. Dette er privatrettslige

49 Side 48 forhold, og NVE forventer at Lofotkraft og Avinor kommer frem til en avtale begge parter kan enes om. Flakstad kommune Ved Vollan skriver Ella Pedersen at ledningen vil komme nærmere eiendommene enn dagens ledning. Ledningen er omsøkt i et område nye eiendommer planlegges, og vil også berøre dyrket mark som høstes og beites. Borghild I. Eriksen skriver at ledningen vil komme nærmere bebyggelsen, og vil påvirke fauna, flora og dyrket mark. Eriksen foreslår at ledningen følger eksisterende ledning. Berner Nygård skriver at ledningen vil komme i konflikt med et påtenkt boligområde. Pedersen, Eriksen og Nygård foreslår derfor en traséendring eller en forlengelse av kabel i dette området. Lofotkraft skriver i brev av at ledningen vil følge dagens trasé med unntak av de siste 700 meteren frem til kabelendemasten ved Vollan, her justeres trasé meter. Vedrørende planlagte nye eiendommer skriver Lofotkraft at de ikke er kjent med at det foreligger påbegynt planprosess vedrørende bolighus eller fritidsboliger. Den skisserte løsningen som er lagt frem i Nygårds høringsuttalelsen medfører en ca. 500 meter ny ledning med vesentlig flere og kraftigere vinkelpunkter. Ledningen trekkes også opp mot et mulig rasutsatt område. NVE mener en slik justering både vil øke kostnadene, medføre visuelle virkninger og være en driftssikker dårligere løsning med tanke på ras. NVE har i slutten av dette kapitelet vurdert tiltakets påvirkning på vedtatte eller planlagte planområder. Ved Midtsundstad planlegges det ny veg, og Lofotkraft skriver at de risikerer å krysse fremtidig vegtrasé dersom det utredet alternativ 1.3 velges. Lofotkraft har derfor ikke søkt om alternativ 1.3. Statens vegvesen skriver at alternativ 1.3 vil komme i konflikt med fremtidig vegomlegging av E10, og ønsker derfor ikke at ledningen legges etter dette alternativet. Dette alternativet er ikke omsøkt, og NVE finner derfor ikke denne problemstillingen aktuell. Konklusjon Flere peker på at de krever erstatning dersom deres eiendommer blir berørt. Dette er privatrettslige forhold som vil bli tatt i etterkant av konsesjonsprosessen. Dersom Lofotkraft ikke kommer frem til minnelig avtale med berørte grunneiere vil dette behandles i skjønnsretten. Flere grunneiere har kommentert at de ikke vil godta at det bygges ledning over deres eiendom da dette vil hindre fremtidig utvikling og bruk av eiendommen. Tiltaket vil på deler av strekningen kunne komme i konflikt med planer som er under pågående omregulering eller planer som er under planlegging/utvikling. NVE vil i vurderinger av tiltakets påvirkning på fremtidig utvikling legge til grunn gjeldende planer. NVE mener at så lenge det ikke er noen formell planprosess kan ikke NVE la mulige fremtidige planer være avgjørende for hvor en eventuell ledning/transformatorstasjon skal legges. NVE vektlegger at Lofotkrafts planer om ny transformatorstasjon er inkludert i Vågan kommunes reguleringsplan. Dersom det gis konsesjon vil det mellom Kvitfossen og Kleppstad bli revet mer 66 kv nett enn hva som skal bygges av 132 kv nett. Lofotkraft vil også kable en del 22 kv og 11 kv nett som i dag er luftledning for å legge til rette for bedre trasé for ny 132 kv kraftledning Svolvær. I Svolværområdet blir en ca. 3,1 km lang strekning med 11 kv-ledningen mellom Trollhøgda og Sætre kablet, og mellom Trollhøgda og Tjeldbergtinden blir en ca. 1,1 km lang strekning med 22 kv-ledningen kablet. Lofotkraft skriver at 11 og 22 kv nettet ikke er detaljplanlagt, så det kan bli endringer. Ved Storhaugen er 132 kv-ledningen planlagt parallelt med 22 kv-ledningen, og Lofotkraft skriver i konsesjonssøknaden at 22 kv-ledningen skal kables for å frigi plass til den nye ledningen. I tilleggssøknad skriver Lofotkraft at de som et avbøtende tiltak kan kable et 2,2 km langt strekk med 22

50 Side 49 kv ledning ved Malnesvika og 22 kv-ledningen over arealene med dyrka mark ved Offersøy. NVE vil i den videre vurderingen avveie om det bør settes vilkår om kabling i disse områdene. I Flakstad skal en ca. 1,3 km lang strekning med 22 kv ledning kables ved Flakstad/Midtsunstad. I tillegg skal Trollhøgda og Mølnesosen transformatorstasjoner rives og erstattes med én ny stasjon. NVE mener på bakgrunn av dette at det totalt vil kunne føre til en bedre arealutnyttelse i dette området, og gi rom for utvikling i områder som i dag har vært båndlagt av luftledning eller transformatorstasjoner Anleggsveger og riggplasser Lofotkraft har i konsesjonssøknaden tegnet inn forslag til mulige transportveger. Samtlige veger som Lofotkraft vil ha behov for når kraftledningen skal bygges er enten eksisterende veger eller midlertidig veger til terrengtransport. Det vil derfor ikke etableres nye permanente veger i forbindelse med ledningsbyggingen. Lofotkraft søker ikke om permanente riggplasser. For transformatorstasjonene søkes det om permanente tilkomstveger til Kvitfossen og Svolvær transformatorstasjoner. Disse er vist og beskrevet nedenfor. Transformatorstasjoner Det søkes om permanent vegtilkomst til Kvitfossen. Vegen er ca. 100 meter lang med en vegbredde på fire meter. Lofotkraft er grunneier på den aktuelle strekningen. Til Svolvær transformatorstasjon søker Lofotkraft i konsesjonssøknaden om en ca. 100 meter lang adkomsveg med en vegbredde på fire meter. Vågan kommune skriver i sin uttalelse at plassering av transformatorstasjonen må ses i sammenheng med planarbeidet som er igangsatt for området Osan Kabelvåg. Lofotkraft skriver i tilleggsutredningene av at ny Svolvær transformatorstasjon er godt forankret i det pågående planarbeidet i kommunen. Lofotkraft vil ha en fortsatt dialog med kommunen for å finne best mulig adkomstløsning til stasjonen. Vegløsningen Lofotkraft har søkt i konsesjonssøknaden er vist i figuren under. Figur 19: Omsøkt vegløsning til Svolvær transformatorstasjon. Til Kleppstad, Fygle og Solbjørn transformatorstasjoner har i dag vegtilknytning, og det vil ikke være behov for nye veger til disse stasjonene. NVE vurderer at de omsøkte vegløsninger er nødvendig for adkomst til stasjonene. NVE mener disse ikke vil medføre vesentlige negative konsekvenser for allmenne interesser.

51 Side kv ledning Dagfinn Nygård skriver i sin uttalelse at Lofotkraft ønsker å benytte seg av veg mellom Tussan og Hestneset. Vegen er privat og grunneierne er ansvarlig for vedlikehold. Dersom Lofotkraft skal bruke denne vegen forutsetter Nygård at Lofotkraft bidra med vedlikehold av vegen, det bes om at NVE setter vilkår om dette i en eventuell konsesjon. NVE mener at dette er av privatrettslig karakter, og mener at dette er noe Lofotkraft må avklare med grunneier. Halvdan Fjelldal ønsker at eventuelle mastepunkter på hans eiendom plasseres slik at adkomsten til eiendommen ikke blir berørt. Lofotkraft skriver at endelig masteplasseringen blir avklart i detaljplanleggingen etter at konsesjon er gitt, men de vurderer at det er gode muligheter for å imøtekomme Fjelldals ønske. Traseen krysser Fjelldals eiendom på en ca. 20 meter lang strekning, og forutsatt at masten plasseres mot ytterkant av eiendomsgrensen vil ikke masten avgrense adkomsten til tomten. NVE forventer at Lofotkraft finner den løsningen som imøtekommer grunneiers ønske. Ledningen er ved Fjelldals eiendom planlagt parallelt med dagens 66 kv-ledningen, og NVE mener situasjonen ikke vil endres vesentlig sammenliknet med dagens situasjon etter at 66 kv ledningen er revet. Bjørn W. Lunde skriver at han krevere kompensasjon dersom Lofotkraft ønsker bruksrett til å benytte han eiendom i anleggsperioden eller bygge ny veg på hans eiendommen. Lunde ber om at det monteres en låsbar bom ved innkjøringen. NVE vurderer dette som et privatrettslig forhold, og Lofotkraft må avklare dette med grunneier slik at partene kommer til enighet Anleggsarbeid I anleggsfasen vurderer NVE at støy og støv fra anleggsmaskiner kan føre til forstyrrelser. Fagrapporten vektlegger også at anleggsarbeidene fører til en tilstrømning av personer som deltar i utbyggingen, og dette kan være med å øke besøkstallet, spesielt med tanke på overnattings- og matserveringssteder, i denne perioden. I driftsperioden kan en kraftledningen endre opplevelsesverdien knyttet til turistattraksjonen. Fagrapporten konkluderer med at siden ledningen i all hovedsak vil følge eksisterende trasé, og verken ledningen eller transformatorstasjonene vurderes å ha påvirkning av betydning på de områdene hvor man passerer eller går nær turistbedrifter eller turistattraksjoner. Aase Lundstad skriver at ledningen går over hennes eiendom på Rystad i dag. Den nye ledningen er planlagt i samme trasé, og Lundstad har ingen innvendinger mot tiltaket. Lundstad forutsetter at området istandsettes etter endt anleggsarbeid. Dette vil bli ivaretatt gjennom en miljø,- transport- og anleggsplan som NVE vil, ved en eventuell konsesjon, sette vilkår om. 4.6 Skogbruk, landbruk og gårdsdrift Vurderingene gjort for næring og samfunn er basert på metodikken i Statens Vegvesens håndbok 140. I håndboken beskrives fagtema naturressurser der skogbruk og jordbruk inngår. Skogen i de berørte kommunene består i hovedsak av bjørk og plantet felt med gran. Mesteparten av jordbruksarealene er eng. I Vestvågøy kommune er jordbruk en av de største næringene, og kommunen er en av de største jordbrukskommunene i Nord Norge. Nykmark I konsekvensutredningen står det at ved Nykmark og videre inn til Fygle transformatorstasjon er det noen steder innmarksbeite og fulldyrket jord. Dagens ledning har master på jordbruksarealet, og Lofotkraft skriver det vil være vanskelig å helt unngå å sette master på innmarksbeite når det bygges

52 Side 51 ny ledning. I fagutredningen vurderes konsekvensene for skogbruks- og jordbruksinteressene på strekningen Kleppstad Fygle til å være liten. En 132 kv mast er høyere og vil ha et lengere linespenn enn en 66 kv mast, og det vil derfor bli færre mastepunkter. NVE mener at selv om det vil bli noen traséjusteringer vil de samlede konsekvensene for jord- og skogbruksinteresser på denne strekningen ikke føre til vesentlige endringer sammenliknet på dagens situasjon. Bøstad/Li Per-Arne Lie skriver i brev av at han var sikker på at 66 kv-ledningen skulle rives og erstattes med ny 132 kv ledning, og at denne ville følge 66 kv ledningens trasé. Lie skriver at han ble overrasket når Lofotkraft utførte «utstikking» av ny trasé som vil gå nærmere gården som ligger ved Li i Vestvågøy kommune. Dette vil få konsekvenser for drift av gården, verdiforringelse og samfunnsmessige konsekvenser. Dagens ledning ligger lavere i terrenget enn gården, mens den nye ledningen er foreslått på samme høyde som gården. I tillegg skriver Lie at ledningen vil gå igjennom ikke hogstmoden skog. Lie ber om at tre av mastepunktene til eksisterende 66 kv ledning og 132 kv ledning flyttes mot nord og, ny 132 kv ledning blir plassert der eksisterende 132 kv ledning går. I e- post av skriver Lie at det vil være tilstrekkelig å flytte ledningen ved to stolpelengder. Vestvågøy kommune har ettersendt en uttalelse vedrørende ledningens påvirkning ved gården til Lie. Kommunen skriver i brev av at den forslåtte løsningen vil medføre store ulemper for en gårdsbruk/bedrift som skal basere sin virksomhet på besøkende i alle aldre. Ut ifra hva kommunen kjenner til vil omsøkt løsning sette en stopper for generasjonsskiftet på bruket. Kommunen deler grunneiers syn angående trasévalget, og mener den beste løsningen er å flytte eksisterende 66 kv ledning og 132 kv ledning mot nord over tre mastepunkter slik at den nye 132 kv-ledningen kan plasseres der den eksisterende 132 kv-ledningen går i dag. Selv om NVE mottok Lies høringsinnspill og Vestvågøy kommunes innspill av etter høringsfristen, både til opprinnelig søknad og tilleggssøknaden, vil NVE vurdere innspillene. NVE har vært i kontakt med kommunen og Lie per telefon. NVE oversendte Lies og Vestvågøys kommunens høringsinnspill til Lofotkraft for kommentar. I notat av skriver Lofotkraft at 132 kvledningen vil ha en avstand på ca. 60 meter fra senterledning til nærmeste hushjørne. Dagens 66 kv ledning er ca. 96 meter fra bolighuset, og eksisterende 132 kv ledning er ca. 80 meter fra bolighuset. Øvrige bygninger på gårdstunet vil komme nærmere ledningen, men ingen bygninger vil være under 40 meter fra ledning, se figur nedenfor. Lofotkraft skriver at estimert kostnad ved å flytte av tre mastepunkter etter Lies ønske vil være ca. 2,3 millioner kroner. Merkostnaden knyttet til flytting av to mastepunkt er estimert til i underkant av 2 millioner kroner.

53 Side 52 Figur 20: Eksisterende 66 kv ledning er markert med grønt, eksisterende 132 kv ledning med svart og ny 132 kv ledninger med rødt. Bolighuset er merket med rød stjerne, øvrige bygninger med grå stjerne. De ytterste linjene viser 40 og 60 meter fra ny ledning. Når Lie mottok høringsbrevet antok han at den nye ledningen skulle bygges i samme trasé som dagens 66 kv-ledningen, og at 66 kv-ledningen rives før omsøkt 132 kv ledning skal bygges. NVE mener det er uheldig og beklagelig at grunneier ikke har oppfattet at ledningen skal bygges parallelt med dagens 132 kv ledning, og at 66 kv-ledningen ikke skal rives før ny ledning er i drift. NVE er enig i at kart i så stor skala kan gjøre det vanskelig å se at ledningen går parallelt og ikke i samme trasé, men ved Lies eiendom kan en, selv i kart med stor skala, se at det nye trasé legges på sørsiden av eksisterende 66 kv ledning. Lie vil få en ledning som er ca. 20 meter nærmere gårdstunet enn dagens situasjon. Ledningen vil derfor etter NVEs vurdering kunne bli mer iøynefallende og oppleves som en negativ visuell endring. NVE mener imidlertid at en merkostnad på ca. 2 millioner kroner for å legge om trasé på dette punktet ikke kan forsvare fordelene. NVE vurderer at etter tiltakene er gjennomført og dagens 66 kv ledning er revet vil helhetsinntrykket sammenliknet med dagens situasjon ikke være vesentlig endret. Offersøy På Offersøy er det flere landbrukseiendommer, og på folke- og kommunemøte og i høringsuttalelsene har det kommet innspill om at en må velge en trasé som minimerer konsekvensene for driften av jordbruket. Vestvågøy kommune skriver at landbrukseiendommene ved Hestneset/Offersøy må ivaretas. Bjørn Helge Kristoffersen og Helge Ivar Andersen er berørte grunneiere, og de fremmer i sine uttalelser til konsesjonssøknaden et forslag til traséjustering ved Offersøystraumen. Master på jordbruksarealene utgjør en betydelig driftshindring, og de ønsker at ledningen legges langs fjæra fra Hestnes og opp mot brua ved E10. Denne løsningen vil etter Kristoffersen og Andersens vurdering påvirke dyrket mark i svært liten grad, og vil ha en positiv effekt for flere av gårdene. Traséforslaget innebærer at ledningen krysser Offersøystraumen parallelt med E10 brua. Lofotkraft skriver i brev av at å krysse Offersøystraumen på annet sted enn via Hestneset enten må gjøres med sjøkabel eller høye stålmaster.

54 Side 53 Den lange avstanden gjør at det bli et ca. 380 meter langt ledningsspenn over Offersøystraumen. Sjøkabel eller kryssingen i jordkabel parallelt med brua over E10 vil være teknisk utfordrende og vil fordyra tiltaket uten at det etter Lofotkrafts vurdering vil gi klare samfunnsmessige gevinster. NVE er enig i Lofotkrafts vurderinger om at ulempene ved en kryssing av Offersøystraumen med sjøkabel eller høye stålmaster er større enn fordelene. I tillegg til de tekniske utfordringene og merkostnaden som Lofotkraft nevner mener NVE at kryssingen av Offerøystraumen med 380 meter høye stålmaster vil ha en negativ visuell virkning. NVE mener at enkelte områder bør en se på konkrete masteplasseringer på et tidlig stadiet for å forhindre at mastepunktene berører større jordbruksområder enn nødvendig. NVE mener dette vil kunne redusere eventuelle nye negative virkninger for driften av landbrukseiendommene. NVE ba derfor Lofotkraft vurdere konkrete masteplasseringer og eventuelt andre avbøtende tiltak ved Offersøy. Etter å ha vurdert strekningen og sett på konkrete løsninger foreslår Lofotkraft endringer. Lofotkraft søker om en justering av 132 kv-luftledningen over Offersøy etter alternativ 1.0.4, i tillegg ønsker de å kable dagens 22 kv ledning. Alternativ er en mindre traséjustering av tidligere omsøkt 1.0. Lofotkraft mener at ved å justere enkelte mastepunkt og legge om traseen vil mastene plasseres unna/i ytterkant av oppdyrkede arealer. Tiltaket vil etter Lofotkrafts vurdering redusere inngrepet på dyrket mark, uten at det vil føre til endrede kostnader. Lofotkraft vurderer alternativ som et bedre alternativ enn omsøkte alternativ 1.0, og Lofotkraft trekker som følge av dette alternativ 1.0. I tillegg har Lofotkraft vurdert kabling av 22 kv-ledningen over landbrukseiendommene som et godt avbøtende tiltak. En 22 kv ledning har lavere master enn en 132 kv ledning, og ved å kabel 22 kv-ledningen vil flere mastepunkter og driftshindringer forsvinne enn om 132 kv-ledningen kables. NVE mener dette vil være et godt avbøtende tiltak med tanke på driften av jordbruksarealene. Lofotkraft har estimert kostnadene ved å kable 22 kv luftledningen til 1 million kroner. NVE har mottatt flere innspill til tilleggssøkt alternativ Vestvågøy kommune skriver at kommunes innspill er ivaretatt og har ingen ytterligere merknader til justeringen. Fylkesmannen mener endringene ved Offersøy vil være positive for landbruksinteressene. Per Spilleberg og Haveke v/ Fritz Eines skriver at deres eiendommer ikke var direkte berørt av alternativ 1.0, men at de vil bli direkte berørt av alternativ De skriver at alternativet vil forringe eiendommene betraktelig, både med et byggeforbudsbelte og visuelt. De ønsker derfor at opprinnelig alternativ beholdes. Alternativt foreslår Spillberg og Eines at mastepunktet for ilandføringen settes mellom de eksisterende mastepunktene 222 og 009, og videre til nytt mastepunkt 21. Bjørn Helge Kristoffersen foreslår en annen mindre justering av trasé ved hans eiendom ved Offersøy. Kristoffersen ønsker spesielt at mastepunkt 20 og 21 flyttes. Lofotkraft skriver i svar på høringsuttalelsene at de har vært i kontakt med Kristoffersen og Eines og vurdert de innkomne traséforslagene. Forslaget fra Spillberg (22/16) og Eines (22/31) vil medføre behov for å etablere master med barduner. Dette vurderes som uheldig med tanke på utnyttelse av dyrket mark rundt mastepunktet. Lofotkraft skriver at ved omsøkt løsning vil mast 21 ha en vinkel som vil kunne dimensjoneres med strever (A-master) i stedet for barduner, som krever et større areal. Forelagt løsningen fra Spillberg og Eines vil føre til at en kommer i konflikt med kulturminner, og traseen vil legges nærmere (38 meter fra) våningshuset til eiendom 22/23 (eier Kristoffersen). Ved Kristoffersens forslag vil ledningen trekkes nærmere bolighus til 22/31 (eier Eines). Huset vil være ca. 22 meter fra senterlinjen. I tillegg vil ledningen komme ca. 32 meter fra eiendommen 22/12. Lofotkraft mener at dette alternativet ikke er bedre med tanke på nærføring. Denne løsningen vil også innebære en mast på dyrket mark, men da på eiendom 22/16. Skissert vinkelpunkt nord for fylkesvegen vil trolig bli for stor, og vil medføre en ekstra vinkel og en ny mast sør for vegen. Prosjekterte mastepunkt for omsøkt trasé 1.0.4, er etter Lofotkrafts vurdering den beste tilpassingen man klarer å oppnå alle hensyn tatt i betraktning. Lofotkraft mener at de har strukket seg langt for å

55 Side 54 ivareta landbruksinteressene ved at de aksepterer at 22 kv-ledningen kables. NVE konstaterer at de ovennevnte forslagene vil føre til at enten Kristoffersen eller Eines får ledningen nærmere sine eiendommer. I tillegg er det flere hensyn som må ivaretas i dette området, som blant annet avstand til fylkesveg, som Statens vegvesen skriver skal være minimum 50 meter fra fylkesvegen og kulturminnet ved Straumen. Dette er ytterligere vurdert under de aktuelle fagtemaene. NVE mener det er positivt at Lofotkraft på et tidlig tidspunkt har sett på masteplassering i samråd med de berørte grunneiere. NVE mener at alternativ vil være det beste alternativet når alle hensyn tas i betraktning. NVE mener at Lofotkraft har gjort en god vurdering av trasejusteringer og muligheter i området, og vil ikke kreve ytterligere utredninger. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at dagens 22 kv ledning, som i dag går over jordbruksområdene på Offersøy skal kables. Etter at tiltakene er gjennomført og dagens 66 kv ledning rives og 22 kv ledning kables, mener NVE at totaleffekten av tiltaket for landbrukseiendommene samlet sett vil være positiv. Flakstad/Midtsundstad Ole Martin Kristoffersen og Peter Flakstad skriver i uttalelsen til konsesjonssøknaden at trasévalget over Midtsundstad vil forringe stedet på en uakseptabel måte. Ny trasé som vil gå rett igjennom tunet til Kristoffersen. Kristoffersen og Flakstad skriver at ledningen vil medføre store praktiske ulemper for nåværende og fremtidig drift av jordbruksarealet, og en vesentlig verdiforringelse av gården. Lofotkraft skriver i brev av at de har hatt en felles befaring med grunneierne og er positive til å se på en justering av kabelendemast ved Midtsundstad. I krav om tilleggsutredningene ba NVE Lofotkraft vurdere de tekniske, økonomiske og miljømessige virkninger av å forlenge kabeltrasé mellom Vollan og Midtsundstad til andre siden av E10 i Flakstad kommune. Etter å ha sett på alternativene valgte Lofotkraft om å søke om en 550 meter lang jordkabel fra Midtsundstad. Behovet for luftledning vil reduseres med ca. 700 meter. Lofotkraft mener at de positive virkningene er større enn ulempene, og trekker derfor alternativ 1.0. NVE har ikke mottatt høringsuttalelse fra grunneierne på det nye traséalternativet, men vurderer at grunneier ønsker er ivaretatt med ny søknad. NVE mener jordbruksarealer vil kunne bli berørt i anleggsperioden, men i driftsfasen vil ikke landbrukseiendommen påvirkes. NVE mener at alternativ 3.0 vil være en bedre løsning for landbruksområdene sammenliknet med alternativ 1.0. NVEs konklusjon NVE mener at konsekvensene for jord- og skogbruksinteresser generelt vil være begrenset siden ledningen skal erstatte eksisterende 66 kv ledning og bygges i tilnærmet samme trasé. En 132 kv ledning vil normalt ha lenger spenn, og dermed færre mastepunkter og færre driftshindringer. NVE vektlegger i tillegg at det skal rives mer kilometer med ledning enn hva som bygges og som avbøtende tiltak vil det i tillegg kunne kables 22 kv ledning over enkelte landbruksområder. NVE mener at en god planlegging av masteplassering vil være viktig for å redusere eventuelle konflikter med jord- og skogbruksinteresser. Lofotkraft har startet dette arbeidet, og ved en eventuell konsesjon vil NVE følge opp dette gjennom en miljø-, transport- og anleggsplan. NVE mener at de største negative konsekvensene for grunneierne vil være i anleggsfasen og perioden før 66 kvledningen rives. Når tiltaket er gjennomført, og eksisterende 66 kv ledning er revet, vil tilleggseffekten for skog og jordbruksområdene etter NVEs vurdering være moderate. Ved Midtsundstad og Offersøy mener NVE at de avbøtende tiltakene vil føre til at konsekvensene for landbrukseiendommene vil være positive sammenliknet med dagens situasjon.

56 Side Fiskeri I fagrapporten utarbeidet av Norconsult står det at det foregår aktivt fiske i områdene rundt sjøkabelkryssingene ved Gimsøystraumen, Nappstraumen og Flakstadpollen. Mellom Lyngvær og Molandsvika (ved Gimsøystraumen) er det registrert fiskeplasser for rødspette og sild, og lenger sør er det i tillegg fiskeplasser for torsk, hyse og sild. Hele straumen er viktig gyte- og oppvekstområde for flere av disse artene. Mellom Flesa og Napp er det registrert et fiskefelt for rødspette, og lenger sør i fjorden er det i tillegg fiskeplasser for sild, hyse, torsk og sei. Nappstraumen er et viktig gyteområde for rødspette. Kystverket skriver i sin høringsuttalelse at i Gimsøystraumen og Nappstraumen fiskes det med passive redskaper, og områdene er registrert som gyteområder. Fiskeridirektoratet i Nordland skriver i uttalelsen til konsesjonssøknaden at tiltaket ikke vil påvirke fiskeri. Fiskeridirektoratet har vært i kontakt med Nordland Fylkes Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag. Nordland Fylkes Fiskarlag skriver at kraftledningen ikke kan legges i kabel i bru som dagens kraftledningen over Gimsøy. NVE konstaterer at Lofotkraft ikke har søkt om dette. Fiskarlaget mener også at trasé går i en helt unødvendig sløyfe langt sørover Lyngværsfjorden. Her ligger tradisjonelle fiskefelt som har vært brukt i uminnelige tider. Alternativ er utredet men ikke omsøkt, og NVE mener derfor at denne problemstillingen ikke vil være aktuell. Fiskarlaget mener at alternativ vil være det beste alternativet fra Kleppstad transformatorstasjon til Bustrandvika. Privatpersoner har kommentert at en ledning etter alternativ 1.0 vil ha påvirkning på fritidsområde som brukes til fiske forbi Bordewichvannet og Storvannet. De ønsker at alternativ velges. Framnessmolt AS søker om oppstart av landbasert matfiskeoppdrett basert på resirkulasjon av sjøvann. Framnessmolt skriver at dersom de får konsesjon vil store landarealer på vestsiden av riksveg 10 fra Framnes og nordover mot Kleppstad båndlegges. Anlegget kan komme i konflikt med ledningstrasé etter alternativ 1.0, og de ønsker at ledningen legges i trasé Dersom Olderfjorden skal krysses med sjøkabel ber Framnessmolt at arbeidet samordnes med planlagt inntaksledning for sjøvann. Lofotkraft skriver at de ikke har mottatt innspill til nytt landbasert fiskeoppdrett tidligere i planprosessen. Lofotkraft forhåndsmeldte tiltaket i Lofotkraft vurderer at forholdet til settefiskanleggets vannforsyning vil være en naturlig del av miljø-, transport- og anleggsplanene. NVE vil ta Framnessmolts uttalelse med i vurderingen i avveiing av traséalternativene når eventuelt en konsesjon skal gis. NVE mener at alternativ vil være det beste alternativet med tanke på tiltakets mulige påvirkning på fiskeri og settefiskanlegget. I uttalelsen til tilleggssøknaden skriver Nordland Fylkes Fiskarlag at de har vært i kontakt med det lokale fiskerlaget vedrørende traséjustering etter alternativ 3.0 ved Flakstad/Midtsundstad. Etter en total vurdering aksepterer Nordland Fylkes Fiskarlag alternativet. Fiskerne gjør oppmerksom på at de ikke påtar seg ansvar for eventuelle skader eller ødeleggelse av kabler som følge av fiske med fiskeredskaper. NVE konstaterer at erstatning er et privatrettslig forhold og det er opptil partene å komme til enighet om dette. NVE legger til grunn at kabelen legges på en slik måte at sannsynligheten for skader er svært liten. Dersom det skulle oppstå skader på kabler eller fiskeredskaper vil alminnelige erstatningsrettslige regler kunne komme til anvendelse. NVE vurderer at de største ulempene for fiskeriinteressene vil være i anleggsfasen. NVE mener at god detaljplanlegging i samråd med lokale og regionale myndigheter vil kunne redusere tiltakets eventuelle konsekvenser, og vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport og anleggsplan. NVE mener at tiltaket uansett valg av alternativer ikke vil medføre vesentlig konsekvenser for fiskerinæringen i driftsfasen.

57 Side Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies Vurdering av konsekvenser for naturmangfold Vurderinger av konsekvenser for naturmangfold av bygging av kraftledninger og transformatorstasjoner av denne størrelsen knytter seg i all hovedsak til risiko for fuglekollisjoner, direkte arealbeslag og påvirkning på naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturområder kan ofte unngås med justering av traseen, masteplassering eller stasjonsbygg. Risiko for fuglekollisjon vil være avhengig av hvilke arter som finnes i området, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng. Naturmangfoldloven 8 - kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget for konsekvensutredningens vurderingen av konsekvenser for naturmangfold omfatter registreringer i Naturbase, Artskart, Artsdatabanken, Norsk Rødliste 2010, Direktoratet for naturforvaltning håndbok nr. 11, 13 og 15, Statens vegvesens håndbok 140 og Handlingsplan for svarthalespove. I arbeidet med identifisering og verdsetting av naturtypelokaliteter er håndbok for kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2006) benyttet som metode. I tillegg til eksisterende kunnskap og dokumentasjon, er vurderingene bygget på kontakt og/eller befaringer med lokale, regionale myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner. Der eksisterende dokumentasjon har vært mangelfull er det gjennomført feltbefaring. NVE mener at kunnskapsgrunnlaget i denne saken er tilstrekkelig for å gjøre en vurdering av mulig skade på naturmangfoldet, jf. 8 og 9 i naturmangfoldloven. Både konsekvensutredninga og NVEs vurderinger viser til Norsk rødliste for arter. Norsk rødliste for arter 2010 er den offisielle rødlista for arter i Norge. Ei rødliste er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Artene deles inn i ulike kategorier ut fra hvor sårbar arten er. Rødlista er primært laget for å hjelpe forvaltningsorganer til å avveie hensyn til biologisk mangfold i Norge. Norsk rødliste 2010 er basert på dagens kunnskap om arter i Norge, og er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Artene i Norsk rødliste er plassert i én av følgende seks kategorier (kilde: Direktoratet for naturforvaltning): - Regional utryddet RE Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. - Kritisk truet CR Arter som ifølge kriteriene har ekstrem høy risiko for utdøing. - Sterkt truet EN Arter som ifølge kriteriene har svært høy risiko for utdøing. - Sårbar VU Arter som ifølge kriteriene har høy risiko for utdøing.

58 Side 57 - Nær truet NT Arter som ifølge kriteriene ligger rett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. - Datamangel DD Arter som med stor sannsynlighet ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon. Begrepet "truet art" omfatter kategoriene CR, EN og VU. Arter som er livskraftige havner ikke på rødlisten, men får kategorien livskraftig (LC) Fugl og annet dyreliv Etablering av en ny kraftledning kan ha negativ påvirkning på fugl, enten ved at fugl kolliderer med ledningen eller som følge av død ved elektrokusjon. Enhver fugl som flyr i et område med kraftledninger vil ha en viss risiko for kollisjon. Det er imidlertid en rekke faktorer som påvirker kollisjonsfaren. Det kan være biologiske eller artsspesifikke faktorer som fuglens aerodynamiske ferdigheter, kroppsbygning og adferd, plassering av kraftledninger i topografien og utforming av kraftledningsnettet. Kraftledninger med spenning opp til 66 kv kan ta livet av fugl som følge av elektrokusjon, men det er 22 kv ledninger som gjør den største risikoen. 132 kv ledninger har større avstand mellom strømførende liner og komponenter, og det anses at ledninger på dette spenningsnivået ikke vil medføre vesentlig fare for elektrokusjon. I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, slik at de kan trekke bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer, og fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare. Hva som faktisk vil skje dersom en ledning bygges i de traseene det er søkt om er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt. I driftsfasen er det hovedsakelig fare for kollisjon med linene som kan bli en negativ faktor for fugl. Fugl som tilbringer mye tid i flukt, blant annet rovfugl og måker, er mer kollisjonsutsatt enn andre arter. Kraftledningen kan medføre en kollisjonsfare for fugler som er dårlige til å manøvrere i lufta, som for eksempel orrfugl, storfugl og rype. Oversikt over rødlistede fugler som blir berørt av tiltaket: NVE vil først beskrive hvilke rødlistede fuglearter som kan bli berørt av tiltaket. Her vil det drøftes hvorvidt artene vil kunne bli påvirket av kraftledningen eller ikke, samt hvordan kraftledningen vil kunne påvirke bestanden av de ulike artene. Detaljer for lokaliteter hvor de ulike artene er registrert beskrives under de aktuelle kommunene nedenfor. Totalt vil en fugleart som er sterkt truet, tre fuglearter som er sårbare og ti fuglearter som er nær truet kunne bli berørt av omsøkt tiltak. Vadefugler De rødlistede vadefuglene som er registrert i området hvor kraftledningen er planlagt er svarthalespove, brushane, vipe og storspove. Vadefugler er raske og gode flygere. Enkeltindivider er

59 Side 58 neppe særlig utsatt for kollisjon med kraftledninger, selv om dette kan forekomme som tilfeldige hendelser. Imidlertid vil vadefuglene opptre i store flokker under vår- og høsttrekket, og der slike flokker passerer kraftledninger med liner i flere høyder vil det kunne forekomme at enkelte individ kan kollidere med linene. Svarthalespove (EN) forekommer spredt på Vestvågøy, og blant annet i Malnesvika og Skjerpsvannet. Svarthalespove er definert som prioritert art, noe som innebærer at alle uttak eller skade på arten er forbudt, inkludert dens økologiske funksjonsområde. Økologisk funksjonsområder kan være hekkeområde, rasteplass ved trekk, overvintringsområder mm. I følge Artsdatabanken finnes det ca. 100 reproduserende individer av svarthalespove i Norge. Arten er delt i to underarter, og den vi finner i Lofoten er underarten Limosa limosa islandica. Denne finnes det ca hekkende par av, og hovedutbredelsen er i Lofoten og Vesterålen. Da bestanden av svarhalespove er så liten som den er, samt at Lofoten er ett av hovedutbredelsesområdene for underarten islandica i Norge, vil det være kritisk for bestanden om selv enkeltindivider dør som følge av tekniske inngrep. Svarthalespove er funnet ved Malnesvika og Skjerpvannet i Vestvågøy kommune. Brushane (VU) har hatt en bestandsnedgang på over 30% de siste 15 årene, og det er antatt at det er mer enn 2500 reproduserende individ av arten i Norge. Til tross for at den er klassifisert som sårbar i rødlista vil kun tilfeldige enkeltindivider stå i fare for å dø som følge av at kraftledningen bygges. Dette vil ikke være utslagsgivende for arten på nasjonalt nivå. Brushane er observert ved Malnesvika i Vestvågøy kommune. Storspove (VU): I Norge finner vi storspove hovedsakelig langs kysten. Den trives best i åpent kulturlandskap, og hekker gjerne på jorder, enger og myrer. Bestanden av storspove har gått tilbake med ca. 10 % de siste 15 årene. Det estimeres at den norske bestanden er i størrelsesorden reproduserende individer. Kollisjonsrisikoen for storspove er som omtalt for de øvrige vadefuglene ovenfor. Storspove er lokalt svært vanlig i Lofoten, og NVE mener at tilfeldige kollisjoner med kraftledningen ikke vil påvirke bestanden hverken lokalt eller nasjonalt. Vipe (NT) skiller seg atferdsmessig fra de andre vadefuglene ved at den har en karakteristisk spillflukt om våren. Den flyr da i høy hastighet rundt i lufta over jorder, våtmarksområder og åpne enger. Dette gjør at vipa i denne perioden er mer utsatt for kollisjon med kraftledninger enn andre vadefugler. I følge Artsdatabanken har vipa trolig hatt en bestandsnedgang i Norge i størrelsesorden % de siste 15 årene. Artsdatabanken oppgir ikke et tallfestet bestandsestimat for vipa, men den er såpass vanlig at NVE mener at det ikke vil true bestanden hverken lokalt eller nasjonalt dersom enkeltindivider kolliderer med kraftledningen. Rødlistekategorien NT underbygger dette. Andefugler De rødlistede andefuglene bergand, stjertand svartand og sjøorre er registrert langs kraftledningstraseen. Andefugler flyr normalt raskt, og i relativt lav høyde over bakken eller sjøen. Andefugler har en tung kroppsbygning og brede, korte vinger, noe som medfører at de ikke klarer å manøvrere unne hindringer i lufta på kort varsel. Andefugler er derfor utsatt for kollisjon med kraftledninger, særlig der kraftledninger krysser hekkeplasser, våtmarksområder, innsjøer og vassdrag og over sund i sjøen. På slike steder vil andefugler kunne nyttiggjøre seg av merking av kraftledninger, da linene vil bli mer synlig på avstand, slik at endene ser dem tidligere og rekker å endre kurs i lufta. Bergand (VU) er observert ved Litlevatn i Flakstad kommune. Bestanden i Norge ligger trolig på ca reproduserende individer. Den hekker fåtallig spredt rundt i landet. Dette gjør at bestanden

60 Side 59 kan påvirkes lokalt dersom enkeltindivider dør som følge av kollisjon med kraftledninger, men bestanden nasjonalt vil ikke trues av dette. Stjertand (NT) er observert ved Litlevatn i Flakstad kommune, samt Storeidevannet i Vestvågøy kommune. Observasjoner ved disse vannene kan tyde på hekking. Det er imidlertid usikkert hvorvidt den hekker årlig i området eller om det er sporadiske hekkeforekomster. Stjertanda hekker i våtmarksområder med grunne og næringsrike vann, gjerne med mye takrør og siv. Ved kysten kan den hekke i åpne landskapsrom på fuktige strandenger. Hovedbestanden av stjertand finner man i Nord- Norge, og det antas at bestanden er mindre enn 2000 reproduserende individer. Stjertand kan, som andre andefugler, være utsatt for kollisjon med kraftledninger. Imidlertid er stjertanda sky, og habitatødeleggelser og forstyrrelser som følge av anleggsarbeid vil trolig være mer problematisk for stjertanda enn selve kraftledningen. Habitatødeleggelser vil medføre at stjertanda forsvinner fra et område for godt, mens anleggsarbeid vil kunne medføre at hekkeforsøk det enkelte året vil gis opp. NVE mener at kraftledningen ikke vil medføre habitatødeleggelser av slik karakter at den vil fortrenge stjertanda. Enkeltindivider kan kollidere med linene. Dette kan påvirke bestanden lokalt, men vil ikke true stjertanda på nasjonalt nivå. Svartand (NT) og sjøorre (NT) er relativt like arter, og omtales derfor sammen. Begge er observert i Offersøystraumen og Nappstraumen. I Norge finner vi disse to endene stort sett over hele landet. I Sør-Norge hekker de i ferskvann i fjellet, og de trives godt i overgangen mellom bjørkeskogen og snaufjellet. I Nord-Norge finner man denne type habitat over alt, så der kan man treffe på svartand og sjøorre hvor som helst. Disse to andeartene hekker i ferskvann og oppholder seg resten av året ved kysten. Bestanden av svartand antas å være mer enn 2000 reproduserende individer, mens bestanden for sjøorre er antatt å være mellom 1000 og 2000 reproduserende individer. De observerte fuglene i Offersøystraumen og Nappstraumen er trolig fugler som overvintrer i området. Svartand og sjøorrre vil kunne være utsatt for kollisjon med kraftledninger, særlig der disse krysser over saltvann. Over de to omtalte straumene er kraftledningen omsøkt som sjøkabel, så disse endene vil trolig ikke påvirkes av ledningen. Svartand og sjøorre er sky på hekkeplassen, og vil kunne påvirkes av anleggsarbeidet. Det er ikke påvist hekkende svartand eller sjøorre langs traseen, så NVE vil ikke legge vekt på dette i trasévurderingene. Måkefugler Måkefugler er rolige flygere som manøvrerer lett i lufta, og de kommer seg derfor lett unna hindringer som kommer brått på når de flyr. Imidlertid tilbringer måkene mye tid i lufta, noe som tilsier at kollisjonsrisikoen kan øke noe. Alt i alt er ikke måkefugler særlig utsatt for kollisjon med kraftledninger. Fiskemåke (NT) er en vanlig art i Lofoten. Den norske bestanden er nå vurdert til å være ca par. Bestanden langs kysten, særlig sør for Trondheimsfjorden, har hatt en betydelig nedgang de siste 30 årene. Fiskemåken er spredt langs hele kysten. I Nord-Norge har bestanden holdt seg relativt stabil, men bestanden i Sør-Norge har gått tilbake ca. 50 % de siste 30 årene. NVE mener kraftledningen ikke vil påvirke bestanden av fiskemåke, hverken lokalt eller nasjonalt. Makrellterne (VU) har tidligere vært utbredt langs det meste av kysten, men bestanden har gått tilbake med % de siste 30 årene. Det er anslått at det hekker rundt par i Norge. Hoveddelen av bestanden befinner seg i Sør-Norge. Makrellterne er funnet i Borgvatnet, norvest for Fygle i Vestvågøy kommune. NVE mener at siden makrellterne ikke er spesielt utsatt for kollisjon med kraftledninger vil ikke prosjektet være en trussel for bestanden verken lokalt eller nasjonalt.

61 Side 60 Andre fugler Storlom (NT): Norsk bestanden er nå vurdert til å være reproduserende individer. Storlommen er en rask flyver som er dårlig til å manøvrere i lufta. I og med at den nesten alltid følger vassdrag vil den være spesielt utsatt for kollisjon der kraftledninger krysser elver og bekker eller sund og ut- og innløpsos i vann og innsjøer. Storlommen er vár for forstyrrelse, særlig i hekketiden. Anleggsarbeid og annen forstyrrelse kan gjøre at den avbryter hekkingen. Storlom er funnet i Ternvann, Storvann, Kongsvann og Hopsvann. NVE mener bestanden er såpass stor at den ikke vil bli truet på nasjonalt nivå dersom enkelte fugler dør som følge av kollisjon med kraftledninger. Bestanden lokalt kan imidlertid få en midlertidig nedgang som følge av dette. NVE mener videre at storlom vil ha nytte av fugleavvisere på linene der ledningen krysser vassdrag. Dette vil bli vurdert i kapittel 4.18 om avbøtende tiltak. Bergirisk (NT): Bergirisken er en liten spurvefugl som bare sporadisk vil kollidere med en kraftledning. I Norge finnes bergirisk stort sett over hele landet, men er vanligst på Vestlandet og i Nord-Norge. Bestandens størrelse er usikker, og er muligens så stor som par. Man antar at bestanden har blitt redusert med 15-30% de siste 10 årene (artsdatabanken). Ca. 60 % av den europeiske bestanden hekker i Norge, og den er derfor norsk ansvarsart. Sett i lys av antall individer i bestanden vil en tilfeldig kollisjon med en kraftledning ikke utgjøre noe fare for arten. Jaktfalk (NT): Den norsk bestanden er nå vurdert til å være ca reproduserende individer, men trenden er nedadgående. Trolig ikke mer enn hekkinger årlig i Norge. Nesten 40 % av den europeiske bestanden i Norge, og det gir den status som norsk ansvarsart. Jaktfalk er observert og hekker trolig på Flakstadøya. Jaktfalken jakter i lufta og kan slå ned på byttedyr i høy hastighet. Dette er gjør at den kan være utsatt for å kollidere med linene til en kraftledning. Imidlertid vil jaktfalkens jaktområdet være så store at det er vanskelig å iverksette spesielle tiltak for å forhindre kollisjon. NVE mener at dersom jaktfalk kolliderer med linene til kraftledningen vil dette påvirke bestanden lokalt, men ikke nasjonalt. NVEs vurdering av tiltakets påvirkning på fugl: Vågan kommune På strekningen fra Kvitfossen til Kleppstad er kjente hekkelokaliteter for storlom, havørn, horndykker, spurvehauk. Dalen fra Kvitfossen transformatorstasjon og vestover er dekket av myrer, elver, tjern og vann, og det er derfor gode leveområder for vadefugler og andefugler. Ved Storvatnet, som ligger vest for Kvitfossen transformatorstasjon er det registrert hekking av horndykker og ved Ternvatnan er det registrert hekking av storlom (NT). I konsekvensutredningen er området vurdert å ha middels KUverdi for fugl. Storlom er en rask flyver som er dårlig til å manøvrere unna hindringer i lufta, og NVE mener det vil være en viss fare for at den kan kollidere med kraftledninger. Dagens 66 kv ledning skal rives i samme området, og selv om de nye mastene vil være noe høyere enn eksisterende master vil det ikke bli vesentlig endringer i maste- og linekonfigurasjon, og dermed vurderer NVE at kollisjonsrisikoen ikke vil endres vesentlig på dette strekket sammenliknet med dagens situasjon. I områdene ved Svolvær transformatorstasjon vil traseen avvike fra dagens. Ved Stranda er det registrert hekking av fiskemåke (NT) og ved Kongsvannene er det registrert hekking av storlom (NT). Det er mange myrer og innsjøer i området, og det er forventet at det er hekkeaktivitet fra andre vanlig forekommende ande- og vadefugler. Konsekvensutredningen vurderer at området har middels KUverdi for fugl. I konsekvensutredningen vurderes det at avgreiningen over Kongselva vil gi omtrent samme sannsynlighet for kollisjon som 66 kv-ledningen som skal rives lenger nord i samme området

62 Side 61 har i dag. Fylkesmannen i Nordland skriver at det er observert en del rovfugl, herunder kongeørn, på strekningen Kvitfossen-Kleppstad, men Fylkesmannen er ikke kjent med at ledningen kommer i konflikt med hekkelokaliteter på denne strekningen. Fylkesmannen mener det er fornuftig at ledningen legges på sørsiden av Tjeldbergtinden som omsøkt av hensynet til fugl. Svolvær Jeger & Fiskeforening skriver at det er ryper og orrfugl ved Tjeldbergtinden. NVE mener det er positivt at ledningen legges unna Store-Kongsvannet. Mellom Trollhøgda og Tjeldbergtinden legger NVE til grunn at dagens 22 kv luftledning skal kabels, og NVE mener at en ny 132 kv ledning ikke vil øke kollisjonsfaren for fiskemåke eller storlom i området. Ved Hopsvatnet, i Vågan kommune, hekker storlom (NT), og Åmunddalen, som ligger rett ved Hopsvatnet. Konsekvensutredningen vurderer at områdene har middels KU-verdi for fugl. Ledningen vil trekkes lenger unna det registrerte fugleområdet i Åmunddalen enn dagens ledning. Denne skal rives og samlet sett vil tiltakene ifølge konsekvensutredningen gi intet til liten positiv omfang. NVE mener det er positivt at ledningen legges lenger unna kjente fugleområder ved Åmunddalen. I driftsfasen mener NVE at det ikke vil være nye konsekvenser for fugl i dette område siden det skal etableres like mye nett som skal rives. I høringsrunden har NVE mottatt flere innspill om at ledningen fra Kvitfossen transformatorstasjon til Lyngvær etter alternativ 1.0 vil påvirke fugleliv og hekkeområde for sjøfugl, orrfugl og andre fuglearter. Bordewichvannet og Storvannet, ved Lyngvær i Vågan kommune, er områder med mye fugl. Bjørg og Harald Eilif Hansen skriver i sin uttalelse at orrfugl har hekket ved Storhaugen og antagelig også ved Kleppstadvannet de siste 60 årene. Hansen skriver at ørn og ravn hekker på begge sider av fjorden, gråhegre hekker ved Framnes, grågås hekker på Kleppstadøyene, ved Vollvatnet og Toppvatnet, ender hekker ved Toppvannet, storlom er registrert ved Storvannet, ugle av ukjent art blir stadig sett i området og på høsten er store flokker ender i området. Det går i dag flere luftledninger ved Olderfjorden og Kleppstadvatnet, og konsekvensutredningen vurderer at riving og etablering av nye ledninger ikke vil gi vesentlig endring i påvirkningen for fugl sammenliknet med dagens situasjon i driftsfasen. Lofotkraft skriver i søknaden at det vil være miljømessige gevinster ved å velge alternativ 1.1.1, men at de av økonomiske grunner har valgt å prioriterer alternativ 1.0. Flere av innspillene mener en ledning i dette området er unødvendig, og mener Lofotkrafts begrunnelse om at det medfører en kostnadsøkning på 3 millioner kroner ikke veier opp for de miljø- og samfunnsmessige ulempene alternativ 1.0 medfører. Alternativ 1.0 gir om lag 4,6 km lenger luftledningstrasé enn alternativ 1.1.1, og NVE mener at konsekvensen for fugl, blant annet under anleggsarbeidet, kan føre til forstyrrelser. NVE mener konsekvensene for fugl vil være større ved alternativ 1.0 enn alternativ Ut fra Kvitfossen går det i dag to 66 kv ledninger, en sør og en vest. Begge ledningene skal erstattes med én ny 132 kv ledning i det sørlige trasé. Dagens ledningen fra Kvitfossen transformatorstasjon, over Ternvatnan og Storvatn og til Kleppstad transformatorstasjon skal fjernes, og det skal ikke bygges ny ledning på denne strekningen. Den samlede konsekvensen for fugl vurderes i fagrapporten til liten, og til middels positiv hvis rivingen av 66 kv-ledningen nord på øya tas med. NVE mener konsekvensene av riving av mer 66 kv nett enn hva som skal bygges av 132 kv ledning, samt kabling av 22 kv og 11 kv nett vil være positiv, og mener dette vil kunne redusere faren for fugl som kan kollidere med ledning.

63 Side 62 Vestvågøy kommune Gimsøystraumen og vestover er et viktig område for fugl, se figur 20 nedenfor. Figur 21: Skraverte områder viser Sandøya, Malnesvika, Innerpollen, Gardsvatnet og Gimsøystraumen som er viktige funksjonsområder for fugl. For ilandføring på Vestvågøya er det søkt et alternativ, 1.0. Ledningen er planlagt med ilandføring ved Bustrandvika. Vest for Bustrandvika, i Malnesvika er det registrert et stort og viktig hekke- og rasteområde for fugl. De rødlistede artene vipe (NT), brushane (VU), svarthalespove (EN-prioritert art), fiskemåke (NT), storspove (NT) og bergirisk (NT) er registrert. I konsekvensutredningen gis området stor KU-verdi med tanke på fugl. Nord for Malnesvika er det registrert hekkeplass for vandrefalk og kongeørn, og mot vest er det registrert hekkeplass for havørn. Ledningen er planlagt parallelt med eksisterende 22 kv ledning over nordenden av fugleområdet i Malnesvika. I konsekvensutredningen vurderes omfanget og konsekvensgraden til liten til middels negativt. 132 kvledningen er høyere enn 22 kv-ledningen, og i tillegg til en ny hindring vil det også bli liner i forskjellige høyder. NVE vurderer at dette kan øke sannsynligheten for kollisjon mellom fugl og line. I tillegg til omsøkt løsning med en ilandføring etter alternativ 1.0 i Bustrandvika har Lofotkraft også utredet et alternativ med ilandføring ved Horn. Dette alternativet er ikke omsøkt av Lofotkraft. Vest for Horn ligger Dalsmyran som er et viktig hekkeområde for gravand. Det er registrert hekking av havørn i nærheten av Dalsmyran. I fagrapporten er områdets KU-verdi for fugl middels. Fagrapporten vurderer at utredet alternativ vil komme i liten konflikt med kjente verdier for fugl i Dalsvika. Fagutreder vurderer at det er risiko for fuglekollisjon med linene de første 300 meterne fra kabelendemasten ved Horn. Fagrapporten vurderer at alternativ ikke vil gi spesielt negativt omfang for rovfugl som hekker i nærområdet. I konsekvensutredningen vurderes omfanget som intet

64 Side 63 til liten negativ og konsekvensgraden til liten negativ. Fylkesmannen i Nordland vurderer at ilandføringen i Bustrandvika med kryssing av Malnesmyran utvilsomt vil være mer konfliktfylt enn ilandføringen ved Horn. Fylkesmannen vektlegger at svarthalespove er registrert rastende i Malnesvika og hekkende ved Dalsmyran. Fylkesmannen skriver at det ikke er påvist hekking i det aktuelle området, men Malnesmyran og myrene rundt synes å representere et egnet hekkehabitat for arten. Svarthalespove er en prioritert art etter naturmangfoldlovens 23 og 24, og er underlagt særskilte hensyn, jf. forskrift av om prioriterte arter. For svarthalespove er det også gitt regler om ivaretakelse av artens økologiske funksjonsområde gjennom bærekraftig bruk. Malnesmyran er ikke underlagt særskilte bestemmelser, det er imidlertid viktig at lokaliteter som egner seg for hekking ivaretas. Det følger av naturmangfoldloven 12 at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i teknikk og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultatene. Selv om alternativ medfører en ca. fem prosent økning i kostnaden anbefaler Fylkesmannen at dette alternativet velges slik at Malnesvikas funksjon ivaretas. Fylkesmannen vurderer at alternativ i liten grad vil komme i konflikt med kjente verdier for fugl. Luftledningen er lagt på tvers av det mer åpne strandsonelandskapet, og vil ifølge Fylkesmannen i mindre grad komme i konflikt med det naturlige fugletrekk. Lofotkraft kommenterer høringsuttalelsen fra Fylkesmannen i brev av Lofotkraft skriver at det er flere grunner til at alternativ ikke er omsøkt. For det første er det teknisk krevende med sjøbunnforhold som er utfordrende ved landetak. Dette alternativet vil medføre en merkostnad på 30 millioner kroner sammenliknet med alternativ 1.0. Lofotkraft vurderer også at en ikke vil unngå konflikt med fugl dersom en flytter ilandføringspunktet. Ved alternativ 1.0 skriver Lofotkraft at Dalsmyra ikke blir berørt, mens Malnesvika blir berørt i randsonen. Begge områdene er viktige habitat for flere rødlistede fuglearter, deriblant et funksjonsområde for den prioriterte arten svarthalespove. Dalsmyra er vurdert som en B-lokalitet med registrert yngling av arten. Malnesvika er gitt samme verdivurdering, men her er ikke yngling av arten registrert. Lofotkraft vurderer at en kabelendemast og luftledning fra Horn vil påvirke Dalsmyra i mindre grad enn hva alternativ 1.0 gjør forbi Malnesmyra, men Lofotkraft mener det er feil å vurdere alternativ som konfliktfritt. Ledningen er etter alternativ 1.0 planlagt i et område med eksisterende inngrep. Det går en 22 kv ledning på sørsiden av planlagt 132 kv ledning og fylkesveg 815 går på nordsiden. Lofotkraft kan ikke se at den nye ledningen, når den er ferdigstilt, vil føre til økt forstyrrelse av betydning, sammenliknet med dagens situasjon. Lofotkraft mener en justering av trasé mot fylkesveg 815 eller fugleavvisere kan bidra til å dempe konfliktnivået. NVE mener at selv om ledningen legges parallelt med dagens 22 kv ledning vil kollisjonsfaren kunne øke siden det blir et nytt hinder og ledningene vil ha liner i forskjellig høyder. Vestvågøy kommune skriver i sin høringsuttalelse at Malnesvika har stor verdi for fugl. Foruten de rødlistede fuglene som er nevnt i konsekvensutredningen er det registrert gravand, siland, stokkand, sandlo, myrsnipe, gråhegre, tjeld, havørn og svartbakk i området. Alternativ 1.0 vil komme i konflikt med fuglelivet, og kommunen mener at selv om ledningen legges parallelt med 22 kv-ledningen så vil kollisjonsfaren øke. Vestvågøy kommune vurderer at alternativ vil være et bedre alternativ. Merete Aasheim skriver at det er registrert flere rødlistede fuglearter i nordre del av Malnesvika. I tillegg er det registrert hekking av hensynskrevende rovfugl i området nord og vest for Vikjordet. Malnesvika er et viktig raste- og hekkeområde for fugl, og NVE mener at det må vurderes avbøtende tiltak i dette området, og ba derfor i krav tilleggsutredninger Lofotkraft vurdere tiltak for å redusere tiltakets potensielle påvirkning på fugl i Malnesvika. Lofotkraft ble bedt konkret om å vurdere kabling av eksisterende 22 kv ledning. NVE mener at ved å redusere kollisjonshindre og antall liner i forskjellige høyder vil sannsynligheten for fuglekollisjon kunne reduseres, og NVE mener at en kabling av 22 kv-ledningen vil kunne være et godt avbøtende tiltak som kan redusere faren for

65 Side 64 fuglekollisjon. Lofotkraft har vurdert kabling av eksisterende 22 kv ledning samt etablering av fugleavvisere som mulige avbøtende tiltak. Kostnadene ved kabling av 22 kv-ledningen på en 2,2 km lang strekning er av Lofotkraft vurdert til 2,23 millioner kroner. I tillegg til materialkostnader og grøftearbeid må det etableres tre nye nettstasjoner samt tre kabelendemaster. Fugleavvisere, på både 132 kv-ledningen og 22 kv-ledningen over en ca. 2 km lang strekning, vil ifølge Lofotkraft gi en merkostnad på kroner. Lofotkraft skriver at ut i fra føre-var-tankegangen om mulig økt kollisjonsfare konkluderte fagutreder i sine vurderinger at tiltaket hadde liten til middels negativt omfang for fuglelivet ved Malnesvika. Lofotkraft skriver at artssammensetningen registrert ved Malnesvika og plassering av ledningene fra fugletrekk fra Lyngdalsvannet, gjør at faren for kollisjoner i utgangspunktet vurderes som begrenset. Kables imidlertid 22 kv-ledningen vil et potensielt kollisjonshinder fjernes. Lofotkraft vurderer imidlertid effekten som moderat siden kollisjonsfaren vurderes som lav. Etablering av fugleavvisere har en dokumentert effekt, men vil ikke fjerne kollisjonsfaren som man vil med kabling. Lofotkraft vurderer at merking av begge ledningene vil gi en bedre løsning enn dersom ingen tiltak gjennomføres. NVE mener det bør settes inn avbøtende tiltak på denne strekningen for å redusere faren for fuglekollisjon, og spesielt for den prioriterte arten svarthalsespove. NVE mener at det både bør etableres fugleavvisere på 132 kv-ledningen, i tillegg bør 22 kv-luftledningen bør kables. NVE mener fordelene dette vil gi vil være større enn merkostnaden. NVE vil derfor ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at 22 kv-ledningen skal kables over våtmarksområdet ved Malnesosen og at det skal etableres fugleavvisere på 132 kv-ledningen på en ca. to km lang strekning fra Bustrandvika til Vikjorden. Det er mindre sannsynlighet for at fugl kolliderer med en 132 kv ledning sammenliknet med en 22 kv ledning, og NVE mener at en kabling av 22 kv-ledningen og fugleavvisere på 132 kvledningen vil føre til at sannsynligheten for kollisjon mellom fugl og mast/line ikke forverres sammenliknet med dagens situasjon. Ved Lyngedalsvannet søker Lofotkraft om to alternativer, 1.0 og 1.2. Alternativ 1.0 er planlagt over myr mellom to vann, og alternativ 1.2 er planlagt i foten av skråningen. Havørn hekker mellom Dalsvatnet og Storvatnet, og Lofotkraft vurderer at alternativ 1.2 vil være mindre konfliktfylt for fugl. Lofotkraft prioriterer imidlertid, på grunn av økonomiske forhold, alternativ 1.0. Fylkesmannen skriver at en ved alternativ 1.2 unngår å krysse viktige vann- og våtmarksforekomster. Vestvågøy kommune skriver at det vil være mindre fare for fuglekollisjon ved alternativ 1.2 enn 1.0. Fylkesmannen og kommunen foretrekker alternativ 1.2. NVE er enig i at alternativ 1.2 medføre en lavere kollisjonsfare for fugl enn alternativ 1.0. Ved Innerpollen er det registrert et myteområde for bergand (VU). Dagens 66 kv ledning går parallelt og skal rives, og omfanget for fugl vurderes i konsekvensutredningen som intet. I fagrapporten står det at de under befaring ved Skjerpsvannet, ved Nymarka, observerte rastende svarthalsespove. Ny ledningen skal legges lenger unna Skjerpsvannet enn dagens 66 kv ledning. NVE mener at sannsynligheten for kollisjon med ledning ikke endres i driftsfasen. Ved Borgvatn, nordvest for Fygle, er det en større hekkekoloni for hettemåke (NT). Lokaliteten har middels/stor KU-verdi. Vest for Leknes flyplass er det et kompleks av myrer og små innsjøer, og området har stor KU-verdi for fugl. Smålom hekker i flere av vannene. I Sevvatnet er det registrert sannsynlig hekking av horndykker. I Gunnvatnet er det påvist hekking av toppand, skjeand (NT) og smålom. Kryssingen av Nappstraumen og Offerøystraumen vil komme i konflikt med viktige beite- og rasteområder for svartand (NT), sjøorre (NT), havelle og ærfugl. Kraftledningen er søkt som luftledning over Offerøystraumen og luftledning over Nappstraumen. Lofotkraft søker om å erstatte

66 Side 65 dagens 66 kv luftledning med kabel nordvest for Fygle transformatorstasjon. Dette vurderes i konsekvensutredningen som positivt for hettemåkekolonie, og omfanget for fugl ved Borgvatnet vil være middels positiv så fremt anleggsarbeidet med kabelen legges utenfor hekkeperioden for hettemåke. Vestvågøy kommune skriver at anleggsarbeidet ved Bollemyran, som er et viktig våtmarksområde, må legges utenom hekketiden, fra 1. april til 1.august. NVE mener at en tidsreduksjon for anleggsarbeider kan, på grunn av blant annet værforhold og tekniske årsaker, som utetid på eksisterende ledning, medføre ulemper for byggingen av ledningen. NVE vil imidlertid ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at Lofotkraft, med utgangspunkt i kjente fuglelokaliteter, skal Lofotkraft beskrive hvordan ulempene kan reduseres i anleggsfasen. NVE mener at etter anleggsarbeidene er gjennomført vil konsekvensen for fugl i dette området kunne være positive sammenliknet med dagens situasjon siden det skal kabels over ett strek hvor det i dag er luftledning ut fra Fygle transformatorstasjon. Flakstad kommune Litlevatnet ved Vareid er viktig hekkeplass for en rekke andefugler, blant annet stjertand (NT) og bergand (VU). Innsjøen gis i konsekvensutredningen stor KU-verdi for fugl. Den nye ledningen er planlagt lenger fra vannet enn dagens 66 kv ledning, og i konsekvensutredningen vurderes konsekvensene av tiltaket som liten positiv. Ella Pedersen skriver at ved myrområdene på Vollan og ved Litlevatnet, er det et rikt fugleliv med hekking av fuglearter som ender, ærfugl, gråspurv, ryper m.fl. Fylkesmannen i Nordland skriver i sin uttalelse at siden ledningen er planlagt lenger unna enn dagens ledning mellom Storvatnet og Litlevatnet vil ikke tiltaket medføre nevneverdige endringer i påvirkning på fugl. I fagrapporten står det at sjøområdene øst for Flakstad er viktig rasteområde for en rekke andefugler, og området gis middels KU-verdi for fugl. I konsekvensutredningen vurderes det at rasteområdet i liten grad vil bli berørt, og omfanget vurderes som ubetydelig. På Flakstadøya er det registrert hekkelokalitet for jaktfalk (NT), og området er gitt middels KU-verdi. Hekkeplassen for jaktfalk vil ifølge konsekvensutredningen i liten grad bli berørt i driftsfasen, siden ledningen vil ligge omtrent i samme trasé som 66 kv-ledningen. Hekkeplassen er registrert nær traseen. Reirhylla kan bli ødelagt fra direkte inngrep i anleggsfasen, men Lofotkraft skriver at dette bør kunne unngås hvis en detaljkartlegger lokaliteten. NVE er enig i konklusjonene fra konsekvensutredningen hvor konsekvensene vurderes som liten negativ. NVE mener det i hovedsak er i anleggsfasen de største negativene konsekvensene vil være, og i driftsfasen vil det ikke være store endringer sammenliknet med dagens situasjon. For å redusere ulempene vil NVE ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport og anleggsplan. I denne planen skal blant annet Lofotkraft beskrive hvordan anleggsarbeidene skal gjennomføres for å unngå mulig konflikt med hekkeplass for jaktfalk. Ved Kråkersundet er det registrert beiteområde for ærfugl som har middels KU-verdi. Ledningen skal legges i samme trasé som dagens 66 kv ledning, og i konsekvensutredningen er omfanget og konsekvensene for fugl er ubetydelig. Fylkesmannen i Nordland skriver at riving av 66 kv-ledningen bør legges utenom hekketiden i områder det er registrert eventuelt hekkende hensynskrevende og/eller truede fuglearter. NVE mener at god detaljplanlegging og ved å legge anleggsarbeidet utenom hekketiden vil redusere tiltakets negativ konsekvens på jaktfalk. Samlet sett mener NVE at tiltakets påvirkning på fugl i Flakstad kommune vil være moderat, ved Litlevatn vurderer NVE at tiltaket vil ha positiv effekt på andefugl.

67 Side kv luftledning som skal rives Riving av 66 kv-ledningen i det nordre trasé mellom Kvitfossen og Kleppstad kan føre til forstyrrelser i hekketiden for storlom i Ternvatn og Storvatn, for spurvehauk ved Haugen og havørn i Sunnlandsfjorden. Dersom anleggsarbeidene gjennomføres i hekketiden mener NVE at forstyrrelser kan føre til negative konsekvenser for fugl. Lofotkraft bør derfor så langt det lar seg gjøre legge anleggsarbeidene utenfor hekketiden. Som en del av en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om at det skal lages en plan for rivingen av eksisterende anlegg. NVE mener at etter at ledninger er fjernet i dette området vil påvirkningen på fugl være positiv i og med at det ikke skal bygges en ny ledningen i det nordre trasé mellom Kvitfossen og Kleppstad. Dagens 66 kv ledning berører Gimsøystraumen med middels KU-verdi og Gårdsvatnet og Lyngdalspollen med stor KU-verdi. I Gimsøystraumen er det blant annet er registrert havvelle (LC), sjøorre (NT) og svartand (NT). Gårdsvatnet er et viktig hekkeområde for fugl der blant annet storlom (NT), brushane (NT) og hettemåke (NT) er registrert hekkende. Lyngedalspollen er beite- /næringsområde for makrellterne (VU), hettemåle (NT), jordugle og brunnakke. I disse områdene skal dagens ledning rives, og ny trasé vil ikke berøre disse områdene. Vestvågøy kommune skriver at Gårdsvatnet, Lyngedalspollen og Skjerpvatnet har stor KU-verdi for fugl, og de mener at ledningen rivingsarbeidene bør legges utenom hekkeperioden. NVE mener det vil være viktig å utøve ekstra forsiktighet i dette området, og mener en god plan for gjennomførelse for anleggsarbeidene, og i hvilken tidsperiode det skal gjøres, er viktig for å redusere eventuelle ulemper for fugl. NVE vil ved en eventuelt konsesjon sette vilkår om at det skal lages en plan for rivingen av eksisterende anlegg, og at denne planen skal forelegges NVE før arbeidene igangsettes. På den resterende strekningen skal ledningen i all hovedsak rives parallelt med der den nye ledningen skal etableres, og NVE viser til vurderingene ovenfor for beskrivelse av hvilken påvirkning ledningen kan ha i de forskjellige områdene Naturtyper Vågan kommune Ut fra Kleppstad transformatorstasjon krysser ledningen Vestpoltjøna som er en sterk tidevannsstrøm som i fagrapporten er gitt middels KU-verdi. Tiltaket vil ikke berøre naturtypen sterk tidevannsstrøm. Ved Svarthola vil alternativ 1.4 tangere en lokalitet med gammel løvskog med liten KU-verdi. Ledningen som skal rives berører lokaliteten i større grad. Ledningen vil også fjernes over lokaliteten slåttemark. Slåttemark er i norsk rødliste for naturtyper 2011 plassert i kategorien sterkt truet (EN) og er en utvalgt naturtype. Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper i naturmangfoldlovens 4. Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde. I konsekvensutredningen vurderes omfanget av alternativ 1.0 og 1.4 å bli intet sammenliknet med dagens situasjon. Alternativ er en mindre justering av omsøkt trasé, og NVE vurderer derfor at heller ikke dette alternativet vil føre til endre konsekvenser sammenliknet med dagens situasjon. Ledningen skal rives langs den nordre 66 kv trasé om Sunnlandsfjorden. Dette vurderes i fagrapporten å gi positivt omfang for naturtypen bjørkeskog. Frigjøring av areal og riving av ca. 22 km ledning vil føre til revegetering av ryddegaten, noe NVE mener vil være positivt. Omfanget vurderes i konsekvensutredningen som lite positivt. Ved Rødlitinden er ledningen planlagt gjennom naturtypen beiteskog (NT) med middels KU-verdi. Under befaring i forbindelse med konsekvensutredningen ble det ikke observert tegn til beting i senere

68 Side 67 tid. Arealet bar preg av gjengroing. Ny ledning er planlagt nær dagens 66 kv ledning, og fagutreder vurderer at ledningen ikke vil gi nye konsekvenser for naturtypen. Det er ikke ryddegate av betydning langs trasé i dag, og det vurderes ikke at det vil bli det med ny 132 kv ledning. Omfanget vurderes i konsekvensutredningen som intet. Fylkesmannen skriver at den eneste kjente lokaliteten av den epifyttiske lavarten hengestry i Lofoten finnes ved Rødlitinden, og inngrep i skogsområdet bør minimeres. Siden det ikke vil være noe ryddegate av betydning i dette området vurderer Fylkesmannen at konsekvensene for naturtypen vil være liten. Det er stort sett bare mastepunktene som legger beslag på areal, og NVE er enig i Fylkesmannens og fagrutreders vurderinger, og mener ledningen ikke vil ha stor påvirkning på naturtypen beiteskog. Ved Olderfjorden passerer ledningen naturtypen sterke tidevannsstrømmer med middel KU-verdi. Over søndre del av Kleppstadvatnet vil ledningen passere skruehavgras (LC). Det vil ikke bli inngrep i naturtypene i Olderfjorden eller Kleppstadvannet. Siden det ikke vil være inngrep i naturtypen vurderer NVE at tiltaket ikke vil påvirke naturtypen. Flere av høringsuttalelsene mener at ledning etter alternativ 1.0 fra Kleppstad til Lyngvær vil påvirke fauna og forringe naturen. Det går ingen regionalnettsledning til Lyngvær i dag, og NVE er enig i at alternativ vil ha en mindre påvirkning. Det er imidlertid ikke registrert truede og sårbare naturtyper. I og med at 66 kv-ledningen nord i Vågan og en del 11 kv og 22 kv nett skal rives, vurderer Vågan kommune at tiltaket vil gi positive miljø- og naturgevinster. I Vågan kommune vil trasé avvike ved Svolværvannet, inn til ny Svolvær transformatorstasjon, samt en ledning mellom Kleppstad og Lyngvær, på alle disse strekningene er det i dag eksisterende distribusjonsnett eller annen infrastruktur. For øvrig skal ledningen i all hovedsak legges parallelt med eksisterende som skal rives. NVE mener tiltaket ikke vil medføre nye konsekvenser for naturtyper i Vågan kommune, i tillegg vurderer NVE at det som positivt at det nordre trasé mellom Kvitfossen og Kleppstad rives. Vestvågøy kommune En ledning over de nordre delene av Malnesvika vil gå over et område som er klassifisert som naturtypen strandeng/strandsump (NT) med stor KU-verdi. Det ligger også israndavsetninger i området. For å unngå å berøre naturtypen ønsker Vestvågøy kommune at alternativ velges. Merete Aasheim skriver i sin uttalelse at landskap og naturmiljø har opplevelseskvaliteter av lokal og regional verdi. Aasheim påpeker at alternativ i konsekvensutredningen vurderes som mindre negativ og at det vil være miljømessige gevinster ved å velge fremfor 1.0. I konsekvensutredningen vektlegges det at 132 kv-ledningen skal legges parallelt med eksisterende 22 kv ledning over nordre deler av Malnesvika. Det vil bli noen nye inngrep ved mastefestene, men ellers vurderes det ikke i konsekvensutredningen at tiltaket vil gi effekter for naturtypen. Alternativ vurderes som mindre negativ siden naturtypen i Malnesosen ikke berøres. Lofotkraft søker ikke alternativ på grunn av vanskelig ilandføringsforhold for kabel og en betydelig merkostnad, og NVE har vurdert ilandføringsalternativene i kapitel 4.4 og Videre frem til Fygle transformatorstasjon berører ikke omsøkt trasé registrerte naturtyper eller spesiell vegetasjon. Alternativ 1.2 kommer ikke i kontakt med registrerte prioriterte naturtyper. Ut fra Fygle transformatorstasjon krysser omsøkt ledning nordre del av Bollemyrene. Det er lite eller ingen vegetasjon på Bollemyrene, og det kreves derfor ikke noen ryddegate. Dagens ledning skal fjernes over myrområdene. Fylkesmannen er tilfreds med at meldte alternativ over Bollemyrene og Storeidvatnet er forkastet. Ved Nautøya finnes naturtypelokaliteten Haalangspollen som er en sterk

69 Side 68 tidevannsstrøm med middels KU-verdi, denne vil ikke bli berørt. Ved Offerøypollen er en strandeng og strandsump (NT) med middels KU-verdi, og i dette området vil det bli nye mastepunkter. 66 kvledningen som skal rives går i dag i samme område. I Vestvågøy kommune mener NVE at ledningen vil kunne komme i konflikt med naturtypen strandeng/strandsump. NVE mener anleggsarbeidene er mest konfliktfylte, og vil ved en eventuelt konsesjon sette vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan. I denne planen skal kryssingen av nordre del av Malnesosen beskrives, og hvordan en kan unngå å påvirke naturtypen vurderes. Flakstad kommune Over fjorden vil kabelalterativene, både utredet 1.3, trukket alternativ 1.0 og omsøkt alternativ 3.0 berøre naturtypen Sanddyne (VU) med stor KU-verdi. Innenfor naturtypen er soppene ravnrødskivesopp (NT), gyllen vokssopp (NT) og rødskivevokssopp (NT) registrert. Fra landtaket ved Midtsundstad og frem til E10 vil naturtypen berøres, se figur 22 nedenfor. Figur 22: Berørte naturområder nær Flakstad I uttalelsen til konsesjonssøknaden skriver Fylkesmannen i Nordland at alternativ 1.0 vil medføre inngrep i en viktig sanddynelokalitet. Fylkesmannen skriver at Skagsanden er den viktigste forekomsten av sanddyne i kommunen, og er kritisk til inngrep i dette området. Ytterst er det et smalt belte med primærdyne. Sanddyner kjennes først og fremst på forekomsten av fin sand som lett lar seg flytte av vinden, og det skapes dermed nye formasjoner i landskapet. Dyneområder er sårbare overfor slitasje/erosjon med sandflukt som resultat av fysiske inngrep som ødelegger vegetasjonsdekket. For å redusere inngrep i dyneområdet ønsker Fylkesmannen at det ikke omsøkte alternativ 1.3 velges. Lofotkraft skriver at en av årsakene til at alternativ 1.3 ikke er omsøkt er på grunn av tidligere erfaringer med landtaket vest for Flakstadpollen. Værforholdene og de ustabile massene i kystsonen gjør at kablene er utsatt for bevegelse ved landtaket, og Lofotkraft ønsker følgelig ikke at det etableres en kraftledning i dette området. I tillegg kan alternativ 1.3 komme i konflikt med Statens vegvesens planlagte planer om ny E10. NVE er enig i Lofotkrafts vurderinger, og mener begrunnelsen og

70 Side 69 utredningene som er gjort er tilstrekkelige. NVE vil derfor ikke inkludere alternativ 1.3 i den videre vurderingen. NVE ba i krav om tilleggsutredninger Lofotkraft om å vurdere tekniske, økonomiske og miljømessige virkninger av å forlenge kabeltrasé ved Midtsundstad. Lofotkraft valgte den å tilleggssøke et nytt alternativ, 3.0, hvor ilandføringen ved Midtsundstad flyttes mot vest og det legges en jordkabel frem til E10. Lofotkraft valgte samtidig å trekke alternativ 1.0. Alternativ 3.0 vil berøre sanddynelokaliteten i større grad enn alternativ 1.0. Alternativ 3.0 medfører at en på sanddynelokaliteten vil måtte etablere en ca. 40 meter lang jordkabel. Kabelgrøften vil være ca. en meter bred, i tillegg må det tas hensyn til fremkommelighet til gravemaskiner langs trasé. Lofotkraft vurderer ut fra tidligere erfaringer at man i anleggsfasen vil berøre en 8-10 meter bred korridor. Sanddyneområdet er sårbar for mekanisk slitasje, og dersom vegetasjonsdekket ødelegges risikerer man sanddyneflukt som igjen vil svekke utstrekningen av naturtypen. Lofotkraft har befart området, og under befaring opplyste grunneiere om at det tidligere har vært utført gravearbeider i området uten at plantedekket har fått varige skader. NVE mener at det er vanskelig å si hvilke skader sanddynelokaliteten vil kunne få, og om det vil påvirke naturtypen i lengre tid etter bygging. Som avbøtende tiltak foreslås det i fagrapporten at markdekket beskyttes i anleggsfasen slik at ikke maskiner skader markdekket unødig. Under gravearbeidet må grastuene beskyttes slik at de ikke tørker ut og graset dør når det legges tilbake. NVE mener at god planlegging i hvordan anleggsarbeidene skal foregå, og forsiktighet under anleggsarbeidene, vil være avgjørende for å minimere eventuelle skader på sanddynelokaliteten. I fagrapporten vurderes omfanget som middels negativ og konsekvensene som middels til stor negativ for fagtema naturmiljø. Fylkesmannen skriver at alternativ 3.0 vil, i likhet med alternativ 1.0, medføre inngrep i sanddynelokaliteten. Inngrepet vil imidlertid bli større ved alternativ 3.0 sammenliknet med alternativ 1.0. Dersom vegetasjonsdekke ødelegges vil risikoen for sandflukt øke og naturtypens verdi vil forringes. Lofotkraft skriver i tilleggsutredningene at strekningen fra landtaket til kabelendemast etter alternativ 1.0 har et tynt toppdekke over grunnfjell, og eventuell kabelgrøft frem til kabelendmasten ville trolig medført sprenging i fjell. Dette vil etter Lofotkraft mening være et større inngrep og medføre en krevende revegetering sammenliknet med alternativ 3.0 der trasé vil gå over gravbare masser langs hele traseen. Lofotkraft skriver i tilleggsutredningene at grunneiere ved Midtsundstad har påpekte at i trasé for jordkabelen tidligere har blitt benyttet som deponi for organisk avfall fra fiskeindustrien. Lofotkraft mener derfor at området har en større toleranse for inngrep enn hva fagutreder legger til grunn. NVE forholder seg til dokumenterte fakta, men tar imidlertid til etterretning at det har forekommet gravearbeider i området tidligere uten at dette har gitt varige skader. Selv om alternativ 3.0 vil kunne berøre sanddynelokaliteten i større grad enn alternativ 1.0 mener NVE at begge alternativene vil påvirke naturtypen sanddyne. NVE enig i Lofotkrafts begrunnelse om det dette alternativet totalt sett vil være bedre enn alternativ 1.0. NVE vektlegger også at de innkomne uttalelsene som omhandler dette området ønsker alternativ 3.0 fremfor alternativ 1.0 ut i fra visuelle hensyn, se tidligere omtale av dette. Fylkesmannen skriver at de har forståelse for at Lofotkraft søker omsøkt trasé, og ber om at det må utvises ekstra forsiktighet i dette området. Fylkesmannen mener konsekvensene kan reduseres ved at det stilles særskilte krav til gjennomføring av anleggsarbeid og avbøtende tiltak. I fagrapporten står det at konsekvensene kan reduseres ved å stille særskilte krav til anleggsfremføringen. Vegetasjonsdekke som avdekkes må ikke skades unødig og må holdes i live under gravearbeidene. Fylkesmannen mener det bør settes vilkår om beskyttelse av markdekket, eksempelvis ved hjelp av erosjonsdempende matter. Fjernet vegetasjonsdekket bør tas vare på for så å bli lagt tilbake rundt stolpene (dersom det

71 Side 70 bygges luftledning). Innenfor disse lokalitetene er soppene ravnerødskivesopp (NT), gyllen vokssopp (NT) og rødskivevokssopp (NT) registrert. Fylkesmannen skriver at eksakt plassering ikke er kjent, og naturmangfoldlovens 9 vil komme til anvendelse. Det bør gjøres undersøkelser om eventuelle forekomster i detaljplanleggingen. I fagrapporten vektlegges det i tillegg at en bør vurdere å bruke kjørematter for å redusere skader på eksisterende vegetasjon langs kabelgrøften. Ved tildekking bør det vurderes å legge på nettingmatter slik at tilbakeført vegetasjonsdekke ikke blåser vekk før det får nytt rotfeste. Fylkesmannen vurderer de ovennevnte tiltakene å være tilstrekkelige. NVE mener at konsekvensene kan reduseres ved at det stilles særskilte krav til anleggsgjennomføring. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan. Det bør innhetens informasjon om metodikk og erfaring fra tilsvarende prosjekter i forbindelse med utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplanen. NVE vil også ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at anleggsarbeidene i sanddynelokaliteten skal gjennomføres med forsiktighet. NVE vil sette vilkår om at markdekket må beskyttes i anleggsfasen og at grastuene beskyttes lik at de ikke tørker ut og graset dør når det legges tilbake. NVE mener dette vil redusere ulempene arbeidet over sanddynelokaliteten vil medføre. NVE mener disse tiltakene vil redusere konsekvensgraden for naturtypen Store sammenhengende naturområder med urørt preg Traséalternativ 1.0 er i all hovedsak planlagt parallelt med eksisterende 66 kv ledning, og tiltakets påvirkning på store sammenhengende naturområder med urørt preg er derfor begrenset. I Vågan kommune skal det rives mer ledning enn hva det skal bygges, og dette vil ha en positiv effekt på INON-områder. Totalt vil ca. 5,3 km 2 INON bli frigitt og ca. 0,14 km 2 INON gå tapt. Den største negative påvirkningen på INON-områder vil være ved Dalsvika/Vikjordet i Vestvågøy kommune. Lofotkraft søker om en traséjustering i dette området, og det vil føre til tap av INON sone 3-område. Sone 3-område defineres som områder som er 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. Totalt vil 2,6 km 2 INON gå tapt på Vestvågøy, dette tilsvarer ca. 4,1 % av kommunens totale INON på 63,6 km 2. På deler av strekningen ved Dalsvika/Vikjordet har Lofotkraft søkt to alternativer og utredet et, men tapet av INON vil stort sett være de samme uavhengig av hvilke traséalternativene som velges. I Flakstad kommune vil situasjonene være uendret. NVE legger til grunn at tiltaket vil ha en negativ påvirkning på INON ved Dalsvika/Vikjordet, men den samlede effekten på INON vurderes som positiv. Totalt vil det bli en netto gevinst på INON. I de tre kommunene vil det til sammen frigjøres ca. 2,5 km 2 INON etter at tiltaket er gjennomført Transformatorstasjoner Det er ikke registrert spesielle naturverdier knyttet til lokalitetene for nye transformatorstasjoner, eller for de som skal rives. NVE har ikke mottatt høringsuttalelser som kommenterer transformatorstasjonens påvirkning på fugl, naturverdier eller INON. Kleppstad og Kvitfossen transformatorstasjoner skal oppgraderes eller bygges ny ved eksisterende transformatortomt. Svolvær transformatorstasjon er planlagt nær avfallssorteringsanlegget i Osan, og vil erstatte Mølnosen og Trollhøgda transformatorstasjoner Naturmangfoldloven 9 føre-var prinsippet Anleggsarbeidet i sanddynedynelokaliteten på Midtsundstad kan bli skadet dersom anleggsarbeidet ikke gjennomføres på en god måte, jf vurdering over. NVE mener derfor at det er nødvendig å sette vilkår som sørger for dette ut i fra føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9.

72 Side Naturmangfoldloven 10 samlet belastning Etter naturmangfoldloven 10 skal påvirkningene av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen det er eller vil bli utsatt for. I følge forarbeidene (Ot.prp. 52 ( ) s ) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede fremtidig inngrep. Kraftledninger og transformatorstasjoner NVE har ingen andre kraftlednings- eller transformatorstasjonssaker til behandling. Saker som nylig er behandlet er ny 132 kv ledning mellom Kanstadbotn og Kvitfossen og utvidelse av Fygle og Solbjørn transformatorstasjoner. Alle tiltak erstatter eksisterende ledninger eller berører allerede opparbeidede arealer. Dette gjelder også for den omsøkte ledningen mellom Kvitfossen og Solbjørn og det skal rives flere kilometer med eksisterende ledning enn det skal bygges nytt. I områder som tidligere ikke har vært berørt av ledninger som for eksempel på sørsiden av Gimsøystraumen, vil ledningen medføre økt risiko for fuglekollisjon. Samtidig fjernes luftspennet over Gimsøystraumen slik at risikoen her reduseres (en ledning blir stående). Vann- og vindkraftverk I Vågan kommune har NVE et vindkraftprosjekt, Gimsøy vindkraftverk, i og et vannkraftprosjekt, Laupstad kraftverk, til behandling. I Vestvågøy og Flakstad kommuner har NVE ikke noen vann- eller vindkraftsaker til behandling. Vannkraftverket og vindkraftverket vil eventuelt være i god avstand fra omsøkt ledningen og ikke påvirke samme arter og naturtyper. Etter NVEs vurdering vil ikke bygging av den omsøkte ledningen og riving av eksisterende ledninger føre til at belastningen på naturmangfold i Lofoten øker. 4.9 Kulturminner Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har på oppdrag fra Lofotkraft utarbeidet en kulturminne- og kulturmiljørapport. Formålet med utredningen er å belyse konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø ved bygging av ny 132 kv ledning og riving av dagens 66 kv ledning. Tiltaksområdet er sjekket opp mot Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden, SEFRAKregisteret over bygninger og relevante litteraturstudier. NIKU har også vært i kontakt med Nordland fylkeskommune, Sametinget og Tromsø Museum i tillegg til befaring i planområdet. Det er registrert 32 kulturminner eller kulturmiljøer langs planstrekningen og influensområdet. Influensområdet er av NIKU definert som arealet som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket, og er avgrenset ut fra planens omfang, landskapets topografiske karakter og landskapets kulturhistorie. NIKU mener en 132 kv mast med en høyde på meter gir en visuell dominans på ca. 200 meter på hver side av ledningen, og NIKU har brukt denne avstanden som avgrensing av influensområdet. Fagrapporten konkluderer med at av de kulturmiljøer som vil komme i konflikt med 132 kv-ledningen vil tiltaket gi stor negativ konsekvens for ett kulturmiljø, Moa. Middels-stor negativ konsekvens kulturmiljøet Øvre Liland og middels negativ konsekvens for kulturmiljøet Kvanndalselva. Fire kulturmiljøer er vurdert til liten negativ konsekvens og 18 av kulturmiljøene er vurdert til ubetydelig konsekvens.

73 Side 72 Kulturmiljøet Moa finner man ved ved Slydalselva. I fagrapporten er kulturmiljøet vurdert å få stor negativ konsekvens, er et gårdsanlegg som består at tre hustufter, 18 gravrøyser, steingjerde og åkerlapper. En av tuftene kan dateres til jernalderen, mens de to andre sannsynligvis er av nyere dato. Kulturmiljøet er komplekst og viser til en allsidig bruk gjennom flere tidsepoker. Kulturmiljøet gis KU-verdi middels-stor. Dagens 66 kv ledning går gjennom kulturmiljøet, og ny ledning er planlagt over kulturmiljøet. Rivingen av eksisterende 66 kv-ledningen vil sannsynligvis komme i direkte berøring med ett eller flere av kulturminnene, og omsøkt løsning vil kunne ødelegge kulturminner i kulturmiljøet. NIKU vurderer at en flytting av ledningstrasé mot nordvest eller sørøst, i tillegg til å rive 66 kv-ledningen vil kunne bedre forholdene for kulturmiljøet og redusere konfliktgraden. For å i minst mulig grad ødelegge eller redusere den historiske lesbarheten av kulturminnene i kulturmiljøet bør Lofotkraft i detaljplanleggingen se på masteplasseringer i dette området. NVE mener at etter at eksisterende 66 kv ledning er revet vil ikke påvirkningen endres vesentlig. I NIKUs fagrapport er det vurdert at tiltaket vil gi positiv konsekvens for ni kulturmiljøer. Fagrapporten konkluderer med at ingen av transformatorstasjonene vil komme i konflikt med kjente automatisk fredete eller nyere tids kulturminner eller kulturmiljøer. Potensialet for funn av hittil ukjente kulturminner vurderes i fagrapporten som liten for alle transformatorstasjonene. Tiltakets påvirkning på kulturminner og kulturmiljøer vurderes som ubetydelige. Det er vurdert at rivingen av dagens ledning vil kunne medføre negativ konsekvens for 13 kulturmiljøer. Nordland fylkeskommune skriver at de har foretatt arkeologiske undersøkelser av mesteparten av traseene, og de anbefaler at det gis konsesjon for spenningsoppgradering av ledningen til 132 kv. Tromsø Museum Universitetsmuseet er myndighet for forvaltning av kulturminner under vann i tiltaksområdet. Tromsø Museum skriver at det er potensial for funn av kulturminner der sjøkabel er planlagt over Gimsøystraumen, Nappstrumen og Flakstadpollen. Dette er områder med rik fiskegrunn og med tette konsentrasjoner av kulturminner fra ulike perioder. Spesielt i Gimsøystraumen er det et betydelig potensial for funn av vrak. Søknaden utløser krav om marinarkeologiske forundersøkelser etter kulturminnelovens 9. Vestvågøy kommune skriver at alternativ 1.0 vil komme i konflikt med kulturminne Liosløken, Handbergselva, Handberget, Neshågen, Øvre Liland, Moa, Lindalen og Halvanneset. Rivingen av 66 kv-ledningen kan medføre konsekvenser for kulturminnene Leknes lufthavn, Halvkanneset, Offerøy og Flæsa. Disse kulturminnene ligger i en slik avstand fra ledningen at det er en risiko for at de kan bli berørt, skadet eller ødelagt under anleggsarbeidet. NVE er enig i kommunens vurderinger om at ledningen vil kunne komme nær kulturminner på deler av strekningen. Lofotkraft har hatt flere møter med Nordland fylkeskommune, og Nordland fylkeskommune har foretatt flere befaringer for å finne løsninger som kan redusere eventuelle konflikter med kulturminner. NVE mottok den notatet «132 kv Kvitfossen-Solbjørn: Avklaringer kulturminner møtereferat og alternative løsninger». Nordland fylkeskommune, Norconsult og Lofotkraft var representert på møtet. Nordland fylkeskommune har gjennomført 9 undersøkelser lang søkt trasé mellom Kvitfossen og Solbjørn. I forbindelse med undersøkelsene har det blitt utpekt tre punkt, ved Slydalenselva, Dalelva og Flesa, som kan komme i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Slydalselva: Ledningen vil ved dette alternativet gå igjennom et større ødegårdsanlegg. Planlagt trasé går over feltet med ett mastepunkt inne i ødegårdanlegget og ett mastepunkt like utenfor, se figur 23.

74 Side 73 Figur 23: Kulturminnet ved Slydalselva For å redusere konflikten med kulturminnet har Lofotkraft vurdert enten å bruke komposittmaster på hver side av kulturminnet eller en ombygging av trasé på sørsiden av kulturminnet. Komposittmastene vil være 8-10 meter høyere enn eksisterende master, og dermed et lenger ledningsspenn slik at en unngår mastepunkt inne i ødegårdsanlegget. En slik løsning vil ikke gi samme parallellitet med eksisterende 132 kv med hensyn til masteplassering og høyde på linene. Lofotkraft vurderer at merkostnaden for bruk av komposittmaster vil være kroner. En omlegging av ledningen sør for ødegårdsanlegget vil medføre er merkostnad på ca Det vil bli flere mastepunkter. Ledningen vil i tillegg fravike parallelliteten med eksisterende 132 kv ledning, og kulturminnet vil bli rammet inn mellom ledningene. Omleggingen vil medføre visuelle virkninger. Dalelva Ved Dalelva er ledningen planlagt over to kulturminner, et område som er et samisk bosetningsaktivitetsområde fra førreformatorisk tid og et mindre gravminne fra jernalderen. Mastepunktene er plassert utenfor avgrensingene, se figur nedenfor. Figur 24: Kulturminnet ved Dalelva Lofotkraft skriver at det er mulig å trekke ledningen nærmere eksisterende 132 kv ledning, ca. 20 meter mot nordvest slik at ledningen ikke berører kulturminnet. Ledningen vil i større grad bli liggende over myr, og flere mastepunkter i myr vil medføre en merkostnaden på kroner.