01/ :46 FAX

Transkript

1 01/ :46 FAX Posllldrt~~c: Kvamsveiw 2 Telefax: Sentrakdm Bankgiro: Mcldal Sosial- bamevtm E-post: postrno~eldal-kornmunc.no Tdefon : Hjernmcsidc; W m m u n e - n o Or& nr

2 01/ :48 FAX Det kongeligt landbruke- og matdepartement telefaks Hmi.ngsuttaldse - forslag ti1 diverse endringer i jordlova mv. Vedlagt oversmdes uttalelsen h Meldal kommme. Dam: Meldal, Med vennlig hilsen Meldal kommune Postadresse: Kvamsveien 2 Telefaks: Bzmkgiro: Meldal &pat: postmoaak@melddhmm~de. w Telefon: ww.meldal.kommuneeno (3g.m

3 01/ :48 FAX MELDAL KO- Saksframlegg..,,...,,.,.,.....,...,...., '.I ,,...:...,,,.....,,,.,..,.,,.,,....,,, : ,.,.,...,,,.,,.....,,,,,,.....,....:..... UtvaIg/s~yre: Hovedutvdg for utvikling og drift..i :.. Mstedato Saksnummer 07 1 /05 [ Suhbshundler: Siri Eithun I A r k FA-VOO 1 Arhivsaknr: 05/509 1 Haring - forslag til diverse endringsrr i jordlova mv. Rfidmannens forslsg til vedt&: Meldal komune avgir uttalelse i tdd med forslaget fra arbeidsgruppa. Behandling: Rihannens forslag ti1 vedtak ble enstemmig vedtatt. UD Vedtak: Mddal kommune avgir uttalelse i tdd med forslaget.fra arbeidsgruppa.

4 01/ :47 FAX Henvendelse fra: Landbruks- og matdepartementet Vedlegg : Hsringsnotat dat (utdelt tidl.) Saksopplysnmger: Landbruks- og matdepartementet inviterer ti1 A gj uttalelse ti1 forsiag ti1 lovendringer. Forslagme gjelder: Oppheving av delingsforbudet, jordloven 12 Oppheving av bestemmelser om statens kjw av tilleggsjord og bestemmelser om ekspropriasjon etter jordlovm Tilskuddsordningen, jordloven 0 18 Oppheving av noen uaktuelle lover Hovedutvdget oppnevnte i mnrtet en arbeidsgzlppe for % utarbeide forslag ti1 uttaielse fia Meldal kommune. Arbeidsgruppen har best& av Ola Bjmm, Johnny fistensen og Liu Anne Sugustad. Arbeidsgruppen foreslk ffslgende uttaldse: Del I. Delingsbestemmelsen Generel t Meldal kommune er enig i hovedtrekkme i forslaget ti1 endringer i jordloven. Kmunen mener plan- og bygnhgsloven kan ivmeta mange av intensjonene i eksisterende jordlovs delirigsforbud. Kommunen er bekymret for en stwk okning i prisene bide pi jord-, skog- og utmarksarealer. I bringsnotatet er begrepet nabobruk bnrkt minst et sted ved salg av jordbruksareal. I forslaget ti1 lovtekst er det ikke satt nocn begensninger i hvem en kan selge ti]. ut over at det rna vme tilleggsareal ti1 amen eiendom. Hvis det ikke er nom begrensninger i hvem en kan sdge til, kan det medfsre en uheldig konkurranse med bye prism og dhlige driftsmessige lprsninger. Komrnunen fiylcter at det kan bli en kraftig slcning i etterspmelen etter skog- og utmarksarealer ti1 ~ticisbruk som oogsil vil vam prisdrivende. Dette vil svekke nm-hgsutmernes muligheter ti1 d 0ke sitt mringsgrunnlag. Samtidig fiykter kommunen at allmdcten vil f3 en dkligere tilgang ti1 utmarka, bla. &mom 0kte pser pd jakt og fiske. Kommunen antar flere utenbygds-/utenlandsboende vil kjqe utmarksareder. Hvilke konsekvenser vil dette ha for etabled smarbeid om utnytting av utmarka ti1 skogsdrift, beite, jakt og fiske? Kornrnunen er opptatt av h styrke bosettingen i distriktene, men er usikker pi om den foresliltte enhngen i jordloven er et tilstrekkelig virkemiddel. Den gamle tedmingen om at du skal overlevere landbrukskendommen ti1 neste generasjon i bedre stand enn da du sjd overtok, er i altfor mange sammenhenger i dagens sarnfiann erstattet av tanken om kortsiktig vinning. Ved B ejm det lett B dele eiendommer, kan denne tankcgangen lett gjm ssg mer gjeldende ogsd for landbrukseiendommer. Innfming av nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom kan v m et virkemiddel kommunen kan bruke. I tillegg mener kornrnunen det mi gjmes endringer i plan- og bypingsloven slik at kommuneplanms areddel blir et bedre styring$redskap enn i dag.

5 01/ :47 FAX IUELDAL KOMMSm S~Ly!mglene Side 20: Kommuncn mener det absolutt bm vcere et forbud mot fiadeling av eiendommens drihbygniager og vhhgshus, og ogsi mdre bygninger i eller hm tun. Fradehg sv bygninger som er en del av driftsappmtet pi eiendommen, vil ha store konsekvenser for mulighetene for fmntidig drift pb dmne eiendommen. Videre vil fiadeling au bygninger sorn ikke er en del av drifbapparatet, men sorn ligger tett inn ti1 tun eller pi arealer i drift, kunne medfme vesentlige driftsmessige ulempa. Klageinstans bm vme fylkesrnannen. Det politiske skj~nnet ma kornrnunen stl for. Side 2 1 : Kommunen mener forbudet mot fkadeling av bygninger i tun bm gjelde alle eiendommer (som virkeomiidet for dagens jordlov). Dette med bakgrunn i at det finnes hagebruks- og gmnsaksprodusenter rned smii arealcr. Komrnunen er enig i at det mi s~kes om tillatelse ti1 fiadeling av bygninger i tun. Kommunen mener det vanskelig kan settes en bestemt avstand. Hvilke bygninger sorn regnes som en del av et tun, mii VUtderes i hvert enkelt 'tilfelle. B ygninger langt bode h bet kan utejme en vesentlig del av produksjonsgrunnlaget pb Bendommen. 1 motsatt fall kan bygninger nter tunet ha ingen eller liten betydning for frarntidig drift. Side 22: Kommunen rnener dagens plan- og bygningslov imce ivaretar de negative konsekvmsene av A oppheve delingsforbudet i jordloven. Komunen mii ved endringer i jordlovens delingsbestemmelser ha muligheter for sterkm slyriling av landbnrkets ressurser em hva dagens plan- og bygningslov ipner for. Det kan etablaes forhold sorn sl% uheldig ut for den enkelte eiendom og landbruket i omridet uten endringer av $ og 33. Komnmm mener plan- og bygningsloven km bli et bedre styringsverkby ogsd for l ivareta landbmkets interesser. Hvis dette ikke skjer, kan en I3 en situasjon der landbruksmyndighetene kan bli langt mer tilbakeholden rned B godkjenne odder for spredt utbygging. Mulighetme for spredt boligbygging er spesielt viktig for utkantkommuner rned utfordringer i il opprettholde bosettingen. Kommunen mum det er behov for overgangsregler. I v k kommune vil oppheving av delingsforbudet i jordlovm ikke kunne ivaretas gjennom vedtatt mealplan. En rullering av dplan er et larevende arbeid sorn tar tid, og det er normalt noe du gjm hvert 4. h. Side 23: Kommmen mener det er viktig B ha nluligheten for A fastsette en lokal forskrifl om deling. Dette vil vere rned i sikre landbruket ressurser i de viktigste landbruksomrddene. Komrnunen rnener fmkriften bm gjelde alle eiendommer (mm i gjeldade lov). Kommunen mener det bkle bm gjeres endringer i plan- og bygningsloven og ipnes for muligheter fix lokal forskrifl. Dette vil gi kommunen de beste mulighetene fir lokal styring i tr&d rned kommunm utfordringa. Side 25: Kommunen menm det trengs kontroll. En svaert stor del av landbmkseiendommen besth av flm registerenheter. Her mener kommmen det bm vsre krav om attest &a kommunen.

6 01/ :48 FAX MEDAL KOMHUNE Dei 11. Frivillig statlig kjap og ekspropriasjon av tilleggsjord mm. Meldal )commune er enig med dqartmentet i at bestemrnelsene om fiivillig statlig kjsp og ekspropriasjon kan oppheves. Kommunm mener det er tilstrekkelig med 1 b fist for B serke om ekspropriasjon etter jordlovens 14. Saksbehandlerens vurdering: Blir forslagene ti1 endringer i jordloven vedtatt, vil det bli behov for % mllere kommuneplanens arealdel fin utlqet av en eventuell overgangspwiode, altexnativt kan det vedtas en lokal delingsfarskrift hvis det blir +net fi dette.