Verdier må skapes før de deles

Transkript

1 Verdier må skapes før de deles Samfunnsrapport OLF Oljeindustriens Landsforening OLF er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter på norsk kontinentalsokkel.

2 2 Samfunnsrapport OLF Oljeindustriens Landsforening

3 Forord På 37 år har vi bygget opp en avansert olje- og gassindustri. Petroleumsindustrien i Norge er et høyteknologisk lokomotiv med knoppskytinger og ringvirkninger for hele landet. Olje- og gassindustrien er landets største inntektskilde. Takket være oljen og naturgassen har Norge blitt et rikt land, både i form av penger og kunnskap. Oljeproduksjonen på norsk sokkel nådde toppen sommeren 2000, og er nå fallende. Vi leter mindre enn før, og aktiviteten går nedover. Som interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter er det en viktig oppgave for OLF å bidra til at norsk sokkel skal være et attraktivt investerings- og aktivitetsområde. Industrien trenger større leteområder og konkurransedyktige rammebetingelser. Det er fremmet forslag om skattemessige endringer som vil gjøre det mer lønnsomt for næringen å øke letevirksomheten, samtidig som det blir mer økonomisk interessant å hente ut olje og gass fra de mindre feltene. Det er nødvendig å sette i gang tiltak som stimulerer til økt aktivitet og god utnyttelse av olje- og gassressursene i årene fremover. 3 Dette er utgangspunktet for at OLF har fått utarbeidet en samfunnsrapport om olje- og gassvirksomheten. Rapporten er laget av Asplan Viak Stavanger AS. Dr. Ing. Even Lind og Cand. Polit. Lise Haaland Eriksen har hatt hovedansvaret for utarbeidelsen. Samfunnsrapporten handler om petroleumsindustriens betydning for nærings- og velferdsutviklingen i Norge, leteområder og ressurstilgang, sikkerhet, teknologi og kompetanse, og miljøutfordringer og sameksistens mellom næringene til havs. Verdier må skapes før de fordeles. Skal vi sikre et høyt velferdsnivå også for kommende generasjoner, er vi avhengige av at olje- og gassaktivitetene varer lengst mulig. Januar 2004 OLF Oljeindustriens Landsforening

4 Innhold FORORD 3 NORSK SOKKEL VED ET VEISKILLE 5 VERDISKAPING OG VELFERD 6 Landets viktigste næring 7 Næringsvirksomhet og sysselsetting 10 Utfordringer verdiskaping og velferd 12 AREALER OG AKTIVITETER 13 Store gjenværende ressurser 14 Økonomiske hovedtall investeringer og drift 17 Utfordringer arealer og aktiviteter 18 4 MILJØ OG SAMEKSISTENS 19 Utslipp til luft 20 Utslipp til sjø 21 Oljevernberedskap tilpasset risikoen 23 Utfordringer miljø og sameksistens 25 SIKKERHET I FOKUS 26 Sikkerhet og arbeidsmiljø 27 Utfordringer sikkerhet 30 TEKNOLOGI OG KOMPETANSE 31 Teknologi FoU 32 Kompetanseutvikling 34 Utfordringer teknologi og kompetanse 36 NØKKELTALL 37 VISJON, VERDIGRUNNLAG OG MÅL 38 MEDLEMSBEDRIFTER 39

5 Norsk sokkel ved et veiskille Fram til i dag har vi kun produsert og solgt vel en fjerdedel av de anslåtte totale olje- og gassressursene på norsk sokkel. Om lag halvparten av landets totale petroleumsressurser befinner seg i funn som ikke er besluttet utbygget og i forekomster som ennå ikke er oppdaget. Dette representerer enorme verdier og vil kunne danne grunnlaget for et høyt og stabilt aktivitetsnivå i lang tid fremover. At norsk sokkel likevel ikke viser tegn til vekst er alvorlig. Funnstørrelsen går ned og det produseres mer olje og gass enn det vi finner gjennom ny leteaktivitet. Få planlagte utbyggingsprosjekter gjenstår, og investeringene i petroleumsvirksomheten vil halveres i løpet av tre til fire år. Realisering av de gjenværende olje- og gassressursene på sokkelen legger grunnlaget for den videre utviklingen av velferds-norge. Norsk sokkel opplever sterk konkurranse om oljeselskapenes interesse, blant annet fordi stadig nye områder internasjonalt åpnes for petroleumsvirksomhet. 5 Utfordringene for norsk olje- og gassvirksomhet er store. Det er viktig å øke leteaktiviteten for å finne og utvikle nye felt. Videre er det viktig å utvikle mindre funn, spesielt i tilknytning til eksisterende infrastruktur, samt å øke og forlenge produksjonen fra felt som allerede er i drift. For å oppnå positive samfunnsmessige virkninger, er det vesentlige å bevare en sterk norsk petroleumsklynge. Petroleumsvirksomheten må fortsatt drives i sameksistens med fiskeri-interesser innenfor miljømessig forsvarlige forhold. Olje- og gassindustriens tilstedeværelse representerer også et viktig bidrag til den samlede norske marine beredskap.

6 6 VERDISKAPING OG VELFERD

7 VERDISKAPING OG VELFERD Landets viktigste næring Petroleumsindustrien har gjennom snart 40 år utviklet seg til å bli landets største næring og det viktigste fundamentet for norsk økonomi og næringsliv. Næringen legger grunnlag for verdiskaping, kompetanse-, teknologi- og industriutvikling samt sysselsetting. En betydelig del av statens inntekter kommer fra denne virksomheten. Også internasjonalt spiller olje- og gassindustrien en viktig rolle. Petroleumsvirksomheten har de siste tre årene stått for en verdiskaping målt i bruttoprodukt på mellom 270 og 330 milliarder kroner. I 2002 var næringens bidrag til landets samlede verdiskaping dobbelt så stort som fra all annen industri til sammen. Olje- og BRUTTOPRODUKT FOR NOEN NÆRINGER, M ILLIARDER KRONER gassvirksomheten sto for 20 prosent av verdiskapingen i Norge. Ringvirkninger i leverandørindustrien og raffineri og petrokjemisk industri kommer i tillegg. Bruttoprodukt for noen næringer. Bruttoproduktet innen alle landets næringer gir til sammen Norges bruttonasjonalprodukt BNP. Kilde: Nasjonalregnskap/SSB EKSPORT AV VARER OG TJENESTER, MILLIARDER KRONER Eksportverdien av petroleumsvirksomheten har variert som følge av endringer i oljepris og produksjonsnivå. I 2002 ble det eksportert råolje og naturgass for 265 milliarder kroner, noe som tilsvarer nesten 45 prosent av landets samlede eksport. 7 Eksport av varer og tjenester. Kilde: Nasjonalregnskap/SSB Olje- og gassindustrien er i et samspill med andre næringer og tilfører samfunnet merverdi i form av etterspørsel etter tjenester, ny teknologi, kompetanse, produkter og arbeidsplasser i andre deler av norsk næringsliv. Petroleumsvirksomheten gir staten store inntekter. Skatter og avgifter, Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utbytte fra Statoil og Norsk Hydro er de viktigste inntektskildene. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten omfatter skatter og avgifter samt netto kontantstrøm fra SDØE. Staten har gjennom SDØE direkte eierandeler i de fleste olje- og gassfeltene samt infrastruktur på norsk sokkel. Staten betaler derfor en andel av investeringer og driftskostnader, for så å få igjen en andel av inntektene på linje med øvrige rettighetshavere. SDØE forvaltes av det statlige selskapet Petoro.

8 De tre siste årene har statens netto kontantstrøm fra næringen økt betydelig, med en topp i 2001 på 250 milliarder kroner. I 2002 var den på 173 milliarder kroner. Samme år betalte oljeselskapene 92,1 milliarder kroner i skatter og avgifter til staten, den nest høyeste summen siden olje- og gassproduksjonen startet i Norge. Særskatten utgjorde 60 prosent av totaltallet. BETALTE SKATTER OG AVGIFTER, MILLIARDER KRONER Betalte skatter og avgifter i milliarder kroner. Kilde: Statsregnskap og Statsbudsjett Økt konkurranse for norsk sokkel Produksjonen på norsk sokkel er økende og vil ventelig nå sitt høyeste nivå i Leteaktiviteten, funnraten og investeringene er imidlertid synkende, og flere felt er på vei inn i en nedtrappingsfase. Prognoser tyder på at investeringene i petroleumsvirksomheten vil halveres i løpet av tre til fire år. 8 Olje- og gassindustriens lønnsomhet er synkende. Avkastning etter skatt er betydelig redusert siden 1980-tallet, og næringen avviker i mindre grad enn tidligere fra annen industri. Lønnsveksten i næringen har i perioden vært sterkere enn i industrien ellers. Samtidig opplever norsk sokkel en stadig sterkere konkurranse om oljeselskapenes interesse. Nye områder som tidligere ikke var tilgjengelige, er nå åpnet for petroleumsvirksomhet. Selskapene baserer sine beslutninger om leteboring på vurderinger som inkorporerer ulike typer risiko og usikkerhet. Forventet funnsannsynlighet, funnstørrelse og lønnsomhet er de viktigste kriteriene. Selskapene ønsker å sikre avkastning som kompenserer for kostnader og risiko knyttet til den samlede leteaktiviteten. På og 80-tallet var olje- og gassfunnene på norsk sokkel av en slik størrelse og kvalitet at de selv med høy skatt og høy statlig eierandel var attraktive. Etter hvert som funnene på sokkelen blir mindre, stiller Norge svakere i INTERNASJONALT ÅPNES den internasjonale NYE MULIGHETER konkurransen om selskapenes kapital og kompetanse. Faren øker for at oljeselskaper som er i Norge i dag trapper ned og at nye aktører ikke finner norsk sokkel interessant. Tilgjengelige og utilgjengelige områder for petroleumsvirksomhet i 2002 sammenlignet med Kilde: OLF

9 VERDISKAPING OG VELFERD Petroleumsfondet Det er satt av penger til Statens Petroleumsfond siden Fondet er en buffer som skal gi større handlefrihet i den økonomiske politikken dersom oljeprisen eller aktiviteten i fastlandsøkonomien svikter. Videre skal det være et redskap for å håndtere finansielle utfordringer knyttet til blant annet aldrende befolkning og avtakende petroleumsinntekter. Ved utgangen av 2003 var petroleumsfondet på 800 milliarder kroner. Sykehusdrift i fem år I 2002 fikk staten en netto kontantstrøm på 173 milliarder kroner fra SDØE og gjennom skatter og avgifter fra olje- og gassvirksomheten. Det er nok til å drive alle landets sykehus i over fem år. Leverandørindustrien Kilde: SINTEF Unimed Da det ble funnet olje og gass i Nordsjøen, var en av de politiske målsettingene at ressursene skulle legge grunnlag for utvikling av en norsk olje- og gassindustri. Overføring av kompetanse fra utlandet og oppbygging av norsk virksomhet var viktig i denne utviklingen, og det er gradvis bygd opp en kompetent og konkurransedyktig norsk industri for leveranser til oljevirksomheten. Norsk leverandørindustri omfatter blant annet boring- og brønnservicebedrifter, undervannsentreprenører, forpleiningsbedrifter og forsyningsbaser, og er verdensledende innen seismikk, undervannsanlegg og flytende produksjonsløsninger. Store internasjonale leverandør- og teknologibedrifter er etablert i Norge og spiller en viktig rolle i utviklingen på sokkelen. Disse representerer en betydelig verdiskaping og sysselsetting. 9 Aktiviteten for leverandørene på norsk sokkel har i 2003 totalt sett vært litt høyere enn fjoråret. Økningen har primært vært innenfor plattformbaserte tjenester. Den fremtidige aktiviteten for leverandørene er avhengig av de grep som blir gjort for at aktiviteten i eksisterende områder blir opprettholdt, og at nordområdene blir åpnet. Oljeindustrien er avhengig av en livskraftig leverandørindustri som kan tilby og levere de nødvendige tjenestene for å nå den langsiktige utviklingsbanen. Leverandørene besitter kompetanse, ressurser og teknologi som kan bidra til at vi når dette målet. Administrerende direktør Jorunn Sætre, Halliburton

10 Eksport fra norsk næringsliv og internasjonalisering FMC Kongsberg Offshore av norske bedrifter er av stor betydning for landets FMC Kongsberg Offshore er en av samlede verdiskaping og velferd. Petroleumsindustrien Norges største leverandører innen har en viktig rolle å spille i denne sammenhengen. petroleumsnæringen. Selskapet har i Det globale markedet for petroleumsrelaterte varer og samarbeid med oljeselskaper i tjenester anslås av britiske myndigheter til ca 1600 Norge utviklet teknologi innen milliarder kroner per år. Norsk petroleumsrettet standardisering og modularisering av leverandørindustri hadde i 2002 en omsetning undervannsinstallasjoner. FMC internasjonalt på knappe 30 milliarder kroner. INTSOK, Kongsberg Offshore har markert seg som er en stiftelse som arbeider med internasjonaliseringen av norsk petroleumsvirksomhet, har som sterkt i et internasjonalt marked, og er en av fire aktører på verdensbasis mål at denne omsetningen skal dobles innen som leverer komplette undervannsproduksjonssystemer. Norsk sokkels konkurransekraft Kon-Kraft er et samarbeidsprosjekt mellom myndighetene, oljeselskapene, leverandørindustrien, rederivirksomheten, fagorganisasjonene, forskningsinstitusjoner og finansnæringen. Formålet er å forbedre og styrke konkurranseevnen til norsk sokkel og sikre stabilitet og forutsigbarhet i utbyggingsaktiviteten. Kon-Kraft ledes av Topplederforum, som er en møteplass for topplederne fra deltakerne. Olje- og energiministeren er leder for Topplederforum. Kon-Kraft har i 2003 konsentrert sitt arbeid om prosjekter knyttet til aktivitet, skatt, omdømme og kostnadsutvikling. 10 I Aktivitetsprosjektet og Skatteprosjektet belyste Kon-Kraft hvilke endringer i næringens rammebetingelser som kan lede til økt aktivitet på sokkelen. I Omdømmeprosjektet ble næringens omdømmestatus presentert, og videre arbeid med dette vil skje i industrien. Kostnadsprosjektet startet opp høsten 2003 og gir en dypere dokumentasjon av kostnadsbildet på norsk sokkel, og en helhetlig beskrivelse av mulige tiltak for å sikre effektiv ressursutnyttelse og fremtidig aktivitet. Olje- og gassindustrien oppfattes av nær sagt alle å være viktig for sysselsetting og næringsliv i Norge, og oppfattes å ha stor betydning for velferdsstaten og sosiale ordninger i Norge. MMI 2003 Næringsvirksomhet og sysselsetting Utbygging og drift av olje- og gassfelt gir grunnlag for betydelig næringsvirksomhet og sysselsetting. I tillegg til direkte sysselsetting i olje- og gassindustrien, genererer virksomheten store ringvirkninger i annet næringsliv og i offentlig virksomhet. I 2003 arbeidet vel personer i operatørselskapene og rundt i petroleumsrelaterte leverandørbedrifter. I tillegg gir næringen grunnlag for ringvirkninger hos indirekte leverandører og gjennom konsumvirkninger. Konsumvirkningene kommer som følge av at alle de som er sysselsatt i tilknytning til petroleumsvirksomheten bruker lønnen sin til vanlig forbruk som mat, klær, fritidsaktiviteter, husholdningsartikler, reiser osv. Dette gir grunnlag for ytterligere næringsaktivitet og sysselsetting. Rogaland har rundt halvparten av den petroleumsrelaterte sysselsettingen. Leverandørindustrien i fylket er allsidig og dekker de fleste ledd i verdikjeden, fra letevirksomhet via utbygging til drift.

11 VERDISKAPING OG VELFERD SYSSELSATTE I ELLER I TILKNYTNING TIL PETROLEUMSINDUSTRIEN FORDELT PÅ FYLKE/REGION Rundt 20 prosent av de sysselsatte i Rogaland jobber i petroleumsrelatert virksomhet. Sysselsatte i eller i tilknytning til petroleumsindustrien fordelt på fylke/region. Kilde: Aetat SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV PETROLEUMSVIRKSOMHETEN Beregninger basert på investeringer og driftskostnader viser at det i 2003 var rundt personer direkte eller indirekte knyttet til oljeog gassvirksomheten. Det utgjør 9 prosent av den totale arbeidsstyrken. I 2003 var investeringene på 65 milliarder kroner og driftskostnadene 33 milliarder kroner. 11 Sysselsettingsvirkninger av petroleumsvirksomheten. Kilde: Aetat og Asplan Viak Optimisme i Hammerfest Investeringer på 45,3 milliarder kroner er planlagt i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. Nesten halvparten av disse skal brukes på Melkøya like utenfor havnebassenget i Hammerfest. Her skal Europas første LNG-fabrikk og landanlegg stå ferdig i Nordnorsk næringsliv har sikret seg store leveransekontrakter. 850 arbeidere var sommeren 2003 i gang med arbeidet på anlegget, og etter hvert skal antallet arbeidere økes til Om lag 175 årsverk vil være i arbeid når gassanlegget kommer i drift i I tillegg kommer rundt 300 arbeidsplasser som ringvirkninger i det lokale næringslivet. Hammerfest kommune regner med å få 100 millioner kroner årlig i eiendomsskatt fra anlegget.

12 Utfordringer verdiskaping og velferd Regjeringen la i juni 2002 fram Stortingsmelding nr. 38 ( ) Om olje- og gassvirksomheten. Olje- og energidepartementet har beregnet at innen 2050 vil forskjellen i verdiskaping mellom den langsiktige utviklingsbanen og forvitringsbanen være i størrelsesorden milliarder kroner. Næringen og myndighetene er enig om at det er mulig å nå den langsiktige utviklingsbanen samtidig som miljø og sikkerhet ivaretas. Det vil imidlertid være en krevende oppgave, og det er avgjørende at avkastningen av investeringer på norsk sokkel har et internasjonalt konkurransedyktig nivå. PRODUKSJONSPROFILER FOR NORSK SOKKEL, MILLIONER SM 3 O.E. ÅRLIG PRODUKSJON AV OLJE OG GASS Det er betydelige utfordringer i å nå de ambisiøse produksjonsmålene som ligger i eksisterende felt, og å få en stabilt høyere ressursutnyttelse i tråd med den langsiktige utviklingsbanen. Hovedutfordringen for norsk sokkel er å øke produksjonen fra felt som allerede er i produksjon, påvise og utvikle mindre felt i tilknytning til eksisterende infrastruktur, øke leteaktiviteten på nytt areal for å finne og utvikle nye felt og bevare en sterk norsk leverandørindustri og petroleumsklynge. 12 Produksjonsprofiler for norsk sokkel i henhold til den langsiktige utviklingsbanen og forvitringsbanen. Kilde: OED

13 AREALER OG AKTIVITETER 13 Å sikre et jevnt og høyt aktivitetsnivå i petroleumsnæringen er en av hovedutfordringene fremover. Det må tilrettelegges for at ressursene gjøres tilgjengelige og at det kan drives lønnsomt.

14 Store gjenværende ressurser RESSURSSITUASJONEN PÅ NORSK SOKKEL I 2002 var 45 felt i produksjon på norsk sokkel, hvorav 40 i Nordsjøen og fem i Norskehavet. De totale utvinnbare petroleumsressursene er av OD beregnet til 12,8 milliarder Sm 3 oljeekvivalenter. Dette er en nedgang på en milliard Sm 3 i forhold til ressursregnskapet ved utgangen av Endringen skyldes at anslagene for uoppdagede ressurser ble redusert. 14 Ressurssituasjonen på norsk sokkel. Kilde: OD Det er store geografiske forskjeller i ressursbildet på norsk sokkel. I det mest modne området, Nordsjøen, er nesten halvparten av oljeressursene solgt og levert. Likevel er det her de største gjenværende ressursene befinner seg. For Norskehavet er bildet mer åpent, mens for Barentshavet er hoveddelen av antatte ressurser ennå ikke PETROLEUMSRESSURSER FORDELT PÅ OMRÅDER, PROSENT påvist. De samlede ressursene anslås til henholdsvis 3,6 og 1,2 milliarder Sm 3 oljeekvivalenter. På grunn av ulikheten i ressursgrunnlaget er imidlertid forventningene til mengden av uoppdagede ressurser lik Petroleumsressurser fordelt på områder. Kilde: OD for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Grovt sett befinner en tredjedel seg i hvert av de tre områdene. Til tross for at det fremdeles er store ressurser på norsk sokkel, produseres det mer olje og gass enn hva som er kartlagt i nye funn. Mer fra hvert felt Den forventede gjennomsnittlige utvinningsgraden for oljefelt på norsk kontinentalsokkel er beregnet til 45 prosent. 1 prosent økning av reserver i eksisterende felt utgjør 240 millioner fat oljeekvivalenter med en verdi på milliarder kroner. Flere felt på norsk sokkel har en utvinningsgrad for olje som er svært høy i internasjonal sammenheng, eksempelvis Statfjord, Oseberg og Draugen, som alle forventes å oppnå over 60 prosent før produksjonen avsluttes. Økt kunnskap om feltene og utvikling og anvendelse av ny teknologi har gitt grunnlag for økt utvinning. Målsettingen er å oppnå 50 prosent utvinningsgrad for oljefelt og 75 prosent for gassfelt. Det krever sterk satsing på forskning og utvikling og anvendelse av teknologi også i tiden fremover.

15 AREALER OG AKTIVITETER Ekofiskfeltet Da Ekofiskfeltet ble satt i produksjon i 1971 var antatt levetid om lag 20 år, og konsesjonstiden løp fram til Man antok at utvinningsgraden ville være på om lag prosent av de totale ressursene på 8,7 milliarder fat oljeekvivalenter. Kombinasjonen av økt kunnskap om reservoaret og teknologiutvikling sammen med forlenget konsesjonstid til 2028 har økt utvinningsgraden til 46 prosent med en målsetting om å nå 50 prosent. HISTORISK PRODUKSJON OG PROGNOSER FOR TOTAL PRODUKSJON, M ILLIONER SM 3 O.E. Økende produksjon Produksjonen er fortsatt økende og antas å være på topp i Oljeproduksjonen har vært stabilt høy siden I følge prognoser vil gassmarkedet øke, og gass vil om ca ti år utgjøre halvdelen av produksjonen. Norge er per i dag den tredje største eksportør av olje med 3,1 millioner fat om dagen. Når det gjelder gass, er vi nummer fire med 64 milliarder standard kubikkmeter per år. Leteaktiviteten avtar Historisk produksjon og prognoser for total produksjon. Kilde: OD For å finne olje og gass må det bores undersøkelsesbrønner. UTVIKLING AV LETEAKTIVITET PÅ NORSK SOKKEL, Letebrønner omfatter ANTALL LETEBRØNNER PÅBEGYNT I LØPET AV ÅRET undersøkelses- og avgrensningsbrønner. En undersøkelsesbrønn er den første brønnen som bores på en funnmulighet, mens en avgrensningsbrønn bores for å bestemme utstrekning og omfang av funnet. I 2002 ble det boret 14 undersøkelsesbrønner Utvikling av leteaktiviteten på norsk sokkel. Kilde: OD på norsk sokkel, mens for 2003 er tallet 15. Dette antallet er blant de laveste siden virksomheten startet i Norge. Også prognosene for 2004 er lave. Det siste betydelige funnet var Ormen Lange tilbake i Nye leteområder De siste årene har myndighetene økt graden av forutsigbarhet når det gjelder tildelingssystemet. Det har fra 1999 til 2002 vært årlige tildelinger i modne deler av Nordsjøen, de såkalte Nordsjøtildelingene. Dessuten har det vært tildelingsrunder i mindre modne deler av kontinentalsokkelen annethvert år.

16 "80 prosent av befolkningen mener olje- og gassindustrien i fremtiden vil ha like stor eller større betydning for det norske samfunnet." MMI 2003 I mai 2003 ble det for første gang utlyst en tildelingsrunde med forhåndsdefinerte leteområder i modne deler av kontinentalsokkelen. Arealet omfattet modne områder både i Norskehavet og Nordsjøen, og systemet erstatter de årlige Nordsjøtildelingene. I umodne deler av kontinentalsokkelen vil Olje- og energidepartementet videreføre praksisen med tildelinger annethvert år. For å sikre aktivitet i tildelt areal, har myndighetene sett på utvinningstillatelser der leteaktiviteten har vært lav eller manglende de siste årene. Det viser seg at om lag 25 utvinningstillatelser faller inn i denne kategorien. OD vil i dialog med selskapene finne årsakene til at det er lav aktivitet i disse tillatelsene, samt foreslå tiltak for å øke aktiviteten. Lofoten og Barentshavet Dypvannsområdene i Norskehavet og utenfor Lofoten vurderes, sammen med Barentshavet, som petroleumsprovinser der det er mulig å gjøre store funn. 16 For aktiviteten i Barentshavet er utviklingen i petroleumsvirksomheten på russisk side en viktig faktor. Produksjonen fra det store oljefunnet Prirazlomnoye starter etter planen ved slutten av Snøhvitfeltet er under utbygging utenfor Hammerfest, med planlagt produksjonsstart i I konsekvensutredningen for petroleumsaktivitet i Lofoten og Barentshavet (ULB) har en vurdert at normal drift ikke vil medføre vesentlige miljøkonsekvenser i havområdet. Imidlertid vil det medføre CO2-utslipp. Det vil være små, men håndterbare negative virkninger i forhold til fiskerivirksomheten. Helårig virksomhet vil også medføre betydelige positive virkninger i forhold til verdiskaping og sysselsetting, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Regjeringens konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet (ULB) viser at leting og utvinning i nordområdene kan skje på en miljømessig forsvarlig måte. En snarlig gjenopptakelse og videreføring av petroleumsvirksomheten utenfor Nord- Norge er også av avgjørende betydning for å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser innen oljebransjen og leverandørindustrien. Høringsuttalelse til ULB fra LO, TBL Offshore og OLF

17 AREALER OG AKTIVITETER Økonomiske hovedtall investeringer og drift Store investeringer som avtar Flere av feltene som nå bygges ut er relativt store og krever betydelige investeringer, eksempelvis Snøhvit og Ormen Lange. Når disse utbyggingene er fullført, er det nesten ingen nye større utbygginger som gjenstår. Dette er en ny situasjon på norsk sokkel. INVESTERINGER PÅ NORSK SOKKEL HISTORISKE OG FREMTIDIGE, MILLIARDER 2002-KRONER Mange av de mindre funnene er avhengige av å utnytte eksisterende infrastruktur for å bli lønnsomme. De små feltene vil ikke kunne forsvare egne investeringer i ny infrastruktur. En konsekvens av at de største funnene og dermed også de store feltutbyggingene er bak oss i tid, er at Investeringer på norsk sokkel historiske og fremtidige. Kilde: OD investeringene på norsk sokkel trolig passerte sin historiske topp på slutten av 1990-tallet. En økende andel av investeringene skjer i tilknytning til produserende felt og eksisterende infrastruktur. Utfordringen består i å forlenge levetiden for felt som i mange år har representert ryggraden i norsk olje- og gassvirksomhet. Totale investeringer i petroleumssektoren har ligget over 40 milliarder kroner hvert år siden Toppen ble nådd i 1998 da det ble investert for nærmere 80 milliarder kroner. 17 Stabile driftskostnader Driftskostnadene på norsk sokkel var i 2002 ca 33 milliarder kroner, og forventes å holde seg på tilsvarende nivå frem til Fallende produksjon fra opprinnelig store felt og mindre størrelse på framtidige utbygginger vil kjennetegne norsk sokkel i framtiden. Da stiger produksjonskostnadene, og mange felt vil oppleve en kraftig økning i kostnad per produsert enhet olje og gass dersom tiltak ikke blir iverksatt for å redusere kostnadsnivået. For å få en god ressursutnyttelse og beholde aktiviteten lengst mulig, er det viktig at rammebetingelsene er tilfredsstillende og at driftskostnadene holdes nede samtidig som man stimulerer til økt utnyttingsgrad. Alle elementer må vurderes, også besparelser som kan oppnås ved samordning av operasjoner for større områder. Logistikk, inklusive lokalisering av forsynings- og helikopterbaser, er et viktig element i dette. Både på Haltenbanken og på Tampen er det eksempler på at det arbeides aktivt for å oppnå synergieffekter. Eksempelvis har feltene Snorre, Statfjord og Gullfaks samordnet tilbringertjeneste og forsyningsopplegg.

18 Senfaseproduksjon Effektivisering av operasjoner er viktig i en revitalisering av felt der kostnadsnivået må tilpasses fremtidig produksjon og inntekt. Eksempelvis har Brent-feltet på britisk sektor vært gjennom en rekke forbedringsprosesser som har resultert i en kostnadsreduksjon på om lag 60 prosent. Man designet en mye enklere prosess, anlegget ble fullt automatisert, anvendelse av nye materialer medførte behov for mindre inspeksjoner og mindre vedlikehold, samt at ny layout gjorde driften mer effektiv. Samtidig gjorde en tilpasning av skatteregimet, i dette tilfellet med 32 prosent marginalskatt på gassproduksjon, det lettere for eierne å beslutte et stort senfaseprosjekt på Brent. Utfordringer arealer og aktiviteter Nye teknikker og driftsmetoder gjør det mulig å øke utvinningen og samtidig holde kostnadene nede for å oppnå lønnsom drift lengst mulig. Tiltak for å øke utvinningsgraden er tidskritiske, fordi en del av feltene nærmer seg tidspunkt for nedstengning. Det fins en rekke mindre felt på sokkelen som bare er drivverdige ved å utnytte nærliggende feltinstallasjoner og rørledninger. Utnyttelse av eksisterende infrastruktur er i mange tilfeller tidskritisk, fordi en del av dagens felt er inne i en nedtrappingsfase. I Nordsjøen er det antatt at det fortsatt finnes vesentlige ressurser i småfelt, men det letes ikke tilstrekkelig etter disse og betydelige ressurser står i fare for ikke å bli realisert. 18 For å opprettholde en god utvikling for olje- og gassnæringen, må letevirksomheten opp på et langt høyere nivå. Leting i modne områder, i nye områder i Norskehavet og i Lofoten-Barentshavet, inkludert Nordland VI og VII, vil gi nye muligheter for næringen. Dette må også ses i sammenheng med rammebetingelsene og spesielt skattevilkårene. Vi er opptatt av å fremme videre aktivitet og iverksette prosesser slik at vi kan få en positiv utvikling på sokkelen som kommer samfunnet til gode. Nina Gravdal, direktør for leting og ressursutvikling i OLF

19 19 MILJØ OG SAMEKSISTENS

20 Miljø på dagsorden Olje- og gassnæringen arbeider for å sikre bærekraftige løsninger som ikke påfører miljøet skade. Næringen har gjennomført en rekke tiltak innen hovedsatsingsområdene som er utslipp til sjø, med spesiell fokus på produsert vann og utslipp til luft av CO2. Det er ingen indikasjoner på at petroleumsvirksomheten påfører miljøet nevneverdig skade i dag. Det fins imidlertid rester av gamle synder som næringen må håndtere, og det er fortsatt behov for mer kunnskap om langtidsvirkninger av utslipp til sjø. Føre var prinsippet legges til grunn i industriens virksomhet. Bedre metoder for tilstandsovervåking vil være nyttig redskap for å gi gode resultater i miljøarbeidet. Norge har internasjonale forpliktelser i forhold til utslipp til luft. Olje- og gassindustrien har i mer enn 15 år utarbeidet konsekvensutredninger for å belyse miljøeffektene av utbygging og drift av olje- og gassfelt. Utslipp til luft Kraftproduksjon med bruk av naturgass og dieselolje som brensel utgjør næringens største utslipp til luft i form av CO2 og NOX. Kilder til utslipp av hydrokarbongasser (metan og nmvoc) er gassventilering, mindre lekkasjer og små utslipp, samt lagring og lasting av råolje offshore. 20 Utslipp av CO2 Industrien har en betydelig klimautfordring med en høy andel av de nasjonale CO2-utslippene. Det har vært en konstant økning i utslipp av CO2 fra petroleumsproduksjon det siste tiåret. I 2002 var imidlertid utslippet av CO2 på samme nivå som året før på 11 millioner tonn. Utslippene fra oljeog gassnæringen utgjorde 28 prosent av Norges samlede utslipp. UTSLIPP AV CO , MILLIONER TONN Historisk utvikling for samlet utslipp av CO2 og fordeling på kilde. Kilde: OLF Det er et økende kraftbehov per produsert oljeenhet i felt med avtagende produksjon. Flytting av aktivitet nordover med økte avstander for transport av gass til markedet, trekker i samme retning. Næringen har de siste årene fokusert på å redusere utslipp ved forbedringer i energieffektivitet og energiutnyttelse samt reduksjon i faklingen. Industrien ønsker å bidra til utforming av klimapolitiske virkemidler som sikrer kostnadseffektive løsninger. Industrien må også være i front med hensyn til kunnskap om ny teknologi og nye løsninger.

21 MILJØ OG SAMEKSISTENS Tiltak for å redusere CO2-utslipp Teknologisk og kompetansemessig er utfordringen å komme fram til mer effektiv kraftgenerering. På lang sikt vil muligens CO2 kunne skilles ut og reinjiseres for å øke oljeproduksjonen eventuelt lagres. På kortere sikt kan CO2 tas imot fra andre kilder på land og brukes til økt oljeutvinning. Kanskje kan fornybar energi i fremtiden anvendes offshore. På Sleipner Vest blir CO2 fjernet fra produsert naturgass og injisert i en underjordisk formasjon til Kombikraft som i dag er i drift på feltene Oseberg, Snorre og Eldfisk, er en løsning der varme fra Blant konseptuelle løsninger som kan bidra til å redusere utslippene er kraftforsyning fra land, samordning av kraftproduksjon og energieffektivisering i produksjonen. havs. Denne mengden tilsvarer 9 prosent av det årlige CO2-utslippet turbinenes eksosgass brukes til å produsere damp, som igjen Driftsmessig kan en oppnå utslippsreduksjon av CO2 ved å forbedre faklings- og driftsprosedyrer, redusere fra petroleumsindustrien. elektrisk kraft. energikilder med lavere karboninnhold, brukes til å generere energiforbruket og ved å gå over til Disse anleggene er som for eksempel å skifte fra diesel til enestående i verdenssammenheng. naturgass. Blant rammebetingelsene er Kyotoprotokollen sentral. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser som fører til global oppvarming. For offshoreindustrien er utfordringen størst i forhold til utslipp av CO2. Hvor utslippene kommer fra, eller hvor tiltakene iverksettes, har ingen betydning så lenge de totale utslippsmengdene går ned. Derfor åpner Kyotoprotokollen for et internasjonalt system for handel med utslippskvoter fra I et kvotesystem får de involverte aktørene utdelt et visst antall kvoter som gjenspeiler hvor mye CO2 de får lov å slippe ut gratis. Dersom enkelte slipper ut mer enn dette, må de enten iverksette utslippsreduserende tiltak og/eller kjøpe kvoter av noen som har overskudd. Et kvotehandelsystem sikrer at utslippsreduserende tiltak settes inn der miljøeffekten per investert krone er størst. 21 Utslipp til sjø Når olje og gass hentes opp, følger vann med fra berggrunnen. Dette kalles produsert vann, og inneholder komponenter som finnes naturlig i berggrunnen, samt rester av stoffer tilsatt i produksjonen. Mengden produsert vann øker jo eldre et felt blir. Gassfelt produserer vesentlig mindre vann enn oljefelt, men innholdet av forurensende komponenter i dette vannet kan være høyere enn fra oljefelt. Utslipp av produsert vann Av de totale utslippene av olje til Nordsjøen kommer omlag 2 prosent fra norsk offshorevirksomhet. De største kildene ellers er elvetransport, avrenning fra land, industriutslipp, kloakk samt uhellsutslipp fra skip. Utslipp av olje til sjø fra petroleumsvirksomheten kommer hovedsakelig fra produsert vann. I 2002 var utslippet 120 millioner m 3. Den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i utslippene av produsert vann ble redusert.

22 PRODUSERT VANN. UTSLIPP OG INJISERING, MILLIONER M 3 Produsert vann, utslipp og injisering. Kilde: OLF Flere av de største feltene på norsk sokkel er i en så moden fase at det produseres mer vann per enhet olje og gass fra brønnene enn tidligere. I de senere årene er det på flere felt startet reinjeksjon av produsert vann, og i 2002 ble omtrent 12 prosent av alt produsert vann reinjisert på norsk sokkel. Nullutslipp av mulige miljøfarlige stoffer til sjø 22 Myndighetene og industrien har gjennom flere år hatt fokus på utfasing av miljøfarlige kjemikalier og reduksjon av miljørisiko. Stortinget har besluttet et mål om null miljøfarlige utslipp til sjø. Helt siden begrepet nullutslipp ble lansert har det vært gjenstand for diskusjon og fortolkninger. Det har hele tiden vært klart at en bokstavelig tolkning av nullutslippsmålet for alle typer utslipp, ikke nødvendigvis er miljømessig optimalt. Derfor har det vært nødvendig å utvikle definisjoner og verktøy som identifiserer tiltak som reduserer utslippenes skadeeffekt best mulig. De operasjonelle nullutslippsmålene gjelder umiddelbart for nye selvstendige utbygginger, og innen utgangen av 2005 for eksisterende innretninger. Målet skal nås innenfor akseptable rammer med hensyn til miljørisiko, sikkerhet, teknologi, feltspesifikke forhold og økonomiske betingelser. For å presisere hvor langt man skal trekke føre var prinsippet i sårbare områder, har industrien forpliktet seg til null utslipp av produsert vann ved normal drift. Dersom uforutsette hendelser medfører utslipp av produsert vann, skal vannet renses for miljøfarlige stoffer med best tilgjengelig teknologi. Tiltak for å redusere utslipp av produsert vann Industrien arbeider etter føre var prinsipp når det gjelder utslipp til sjø. Arbeidet er inndelt i flere prosjekter eller programmer. Forbedring av eksisterende teknologi samt utvikling, testing og implementering av ny teknologi er viktig for å nå nullutslippsmålet. OD har sammen med SFT utviklet detaljerte retningslinjer for rapportering av utslipp fra olje- og gassvirksomheten. I 2003 har OLF i samarbeid med OD og SFT fått utviklet en felles web-basert database for utslippsrapportering, EnvironmentWeb. Løsningen åpner for nye måter å analysere utslippsdata. Fremfor å utarbeide skriftlige rapporter, vil oljeselskapene og myndighetene med enkelthet kunne analysere trender, avvik og sammenstille felt med forskjellig produksjonsteknologi. Den nye teknologien gir også tilgang til betydelig flere måleparametre. Per i dag finnes det ikke tilsvarende rapporteringsløsninger internasjonalt. EnvironmentWeb er utviklet slik at operatørene enkelt kan rapportere inn via nettet eller integrere egne dataverktøy direkte til databasen. Løsningen, som vil være tilgjengelig for offentligheten, er operativ fra januar Olje- og gassindustrien arbeider også målbevisst for å forbedre kunnskapen om effekter av utslipp gjennom forskning, samt for å påvirke rammebetingelser gjennom dialog med myndighetene.

23 MILJØ OG SAMEKSISTENS Transport av olje fra Russland vil endre risikobildet betydelig både langs den aktuelle delen av norskekysten (Finnmark- Lofoten) og lenger sør. Hvis man inkluderer små tankskip tilknyttet lokal distribusjon av petroleum, vil trafikken av petroleumsskip mer enn fordobles langs kysten av Nord-Norge målt i antall nautiske mil seilt. Det Norske Veritas 2002 Status for nullutslippsarbeidet Sommeren 2003 rapporterte operatørselskapene feltspesifikke statusrapporter for sitt nullutslippsarbeid. Rapportene inneholdt en vurdering av ulike utslippsreduserende tiltak og forpliktende planer med tilhørende estimat for forventede utslipp. Rapportene viser at selskapene har lagt ned betydelig arbeid i å vurdere og teste ut forbedringstiltak og ny teknologi. Målet om null miljøskadelige utslipp til sjø er ikke det samme som null fysiske utslipp til sjø. UTVIKLING AV EIF FOR NORSK SOKKEL Denne tilnærmingen krever metodikk for SOM FØLGE AV PLANLAGTE NULLUTSLIPPSTILTAK, å vurdere hvorvidt et utslipp medfører SUM TUSEN EIF miljøskade eller ikke. I 1999 ble verktøyet Environmental Impact Factor (EIF) tatt i bruk for regulære utslipp til sjø. EIFverktøyet sier at miljøskade oppstår når konsentrasjonen av en komponent i sjøen overskrider visse grenser. EIF benyttes i dag av samtlige operatører på norsk sokkel, og er et godt verktøy for å vurdere ulike forbedringstiltak opp mot Utvikling av EIF for norsk sokkel som følge av planlagte hverandre. nullutslippstiltak. Kilde: OLF 23 Oljevernberedskap tilpasset risikoen Oppbyggingen av den norske oljevernberedskapen begynte for alvor å ta form på midten av 1970-tallet. Bravo-utblåsningen i 1977 førte til nye tekniske krav og prosedyrer, og forsterket satsing på sikkerhet og beredskap. Ansvar for beredskapen mot akutt forurensning er delt mellom næring, kommuner og statlige organ. Oljeselskapenes beredskap skal være dimensjonert for å håndtere akutte hendelser som

24 skyldes egen virksomhet. Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) ivaretar operatørenes oljevernberedskap på norsk sokkel. Risikoen for ukontrollerte utblåsninger på norsk sokkel er svært lav. Ifølge OD er sannsynligheten for utblåsning fra et større reservoar i letefasen anslått til ett av borehull. Til nå er det boret ca 1000 letebrønner på norsk sokkel. Sannsynligheten for at ting skal gå galt under boring av produksjonsbrønner er enda lavere. Som nærmeste naboer på havet har det vært avgjørende at skipsfart, fiskeri, havbruk og petroleumsindustrien kan samarbeide der det er til felles gavn og finne praktiske løsninger der det er interessemotsetninger. Havområdene har store verdier, og det forplikter næringene å søke løsninger som gjør at ressursene kommer det norske samfunnet til gode. Sameksistens i praksis Snøhvit er den første feltutbyggingen i Barentshavet. Planlagt produksjonsstart er i Fiskeriene ble involvert i planleggingsfasen og bedt om råd for å sikre at løsningene best mulig ble tilpasset fiskeriaktiviteten i området. 24 Hensynet til fortsatt sameksistens mellom petroleumsvirksomhet og fiskerier er en betingelse for å utvikle ressurspotensialet på norsk kontinentalsokkel. Ny teknologi gjør konfliktområdene stadig mindre. Overtrålbare havbunnsinstallasjoner og rørledninger gjør arealbeslagene mindre, mens ulike utslippsreduserende løsninger og utvikling av miljøvennlige kjemikalier bidrar til målet om null skadelige utslipp. Utviklingen innen fiskeriutstyr har også redusert konfliktene mellom olje- og gassindustrien og fiskeriene. Moderne trålutstyr kan passere rørledninger, og mer nøyaktige navigasjonssystemer har gjort det enklere å fiske i områder med petroleumsaktivitet. Foto: Statoil Snøhvit er den første store utbyggingen på norsk sokkel uten plattform eller produksjonsskip. Gassen strømmer til land via overtrålbare havbunnsinstallasjoner og rørledninger, og produksjon fjernstyres fra land. Alle rørledninger er lagt i traseer valgt i samråd med fiskeriene. Gassen og kondensat blir kjølt ned til flytende naturgass. Hele produksjonen foregår i et lukket system uten skadelige utslipp. Alle miljøskadelige komponenter tas til land hvor de blir biologisk renset. CO2 som følger gassen inn til land, skilles ut og pumpes ned i berggrunnen. Dette gjør Snøhvit til ett av de mest miljøvennlige oljeog gassanleggene i verden.

25 MILJØ OG SAMEKSISTENS Utfordringer miljø og sameksistens Utslipp av CO2 er en av olje- og gassindustriens største utfordringer innen miljø. Næringen ønsker å bidra til utformingen av klimapolitiske virkemidler som sikrer kostnadseffektive løsninger. Dette innebærer deltakelse i det nasjonale kvotehandelsystemet fra En annen utfordring vil være å oppnå muligheter for CO2 utslippsreduksjoner gjennom samarbeid på tvers av industrielle sektorer nasjonalt og internasjonalt. I tillegg vil det være teknologiske utfordringer for å oppnå økt energieffektivisering som gir mindre produksjon av CO2. Separasjon og håndtering av CO2, enten i form av lagring i grunn eller i forbindelse med økt oljeutvinning, er løsninger som undersøkes. Når det gjelder utslipp av produsert vann til sjø, er utfordringene å videreutvikle systemer for overvåkning og analyser. Det er nødvendig med videre studier for å forbedre kunnskapen om effekter av utslipp. Utvikling av ny og mer effektiv teknologi for å redusere utslipp av produsert vann vil også være et prioritert område, eksempelvis med prosessering på havbunn eller i brønnene. Nord-Norge er Norges viktigste fiskeriregion, og fiskerinæringen er viktig for bosettingen i landsdelen. For Nord-Norge kan petroleumsindustrien bety et nytt og viktig ben å stå på. En forutsetning er at olje- og gassvirksomheten ikke skader miljøet og at god sameksistens med fiskeriene sikres. 25 Det må skapes et fundament for at olje og fisk kan leve i fredelig fellesskap. Jan Skjærvø, generalsekretær i Norges Fiskarlag

26 26 SIKKERHET I FOKUS

27 SIKKERHET I FOKUS Målet om null personskader og null skader på miljø og materiell er styrende for olje- og gassindustriens sikkerhetsarbeid. Historisk har petroleumsnæringen på dette området vært en foregangsindustri i norsk næringsliv og et forbilde for landbasert virksomhet. Arbeidstakerorganisasjonene har vært sentrale bidragsytere i dette arbeidet. I olje- og gassvirksomhetens barndom var sikkerhetsarbeidet hovedsakelig knyttet til fysiske og strukturelle forhold som materialer, styrke og design. Senere gikk næringen og myndighetene over til å se på styringssystemer gjennom etablering av prosesser og prosedyrer for å ivareta sikkerheten. I dag arbeides det for å videreutvikle og etablere en god sikkerhetskultur i alle ledd i organisasjonene. Sikkerhet og arbeidsmiljø Personskader Antall personskader i petroleumsnæringen i 2002 var betydelig redusert sammenlignet med årene før. Tallene er imidlertid ikke uten videre sammenlignbare fordi selskapene har noe ulike kriterier for rapportering. Det samme forbehold ble tatt da tallet på personskader steg rundt årtusenskiftet. Næringen arbeider for felles rutiner for skaderapportering, noe som er særlig viktig på grunn av virksomhetens internasjonale karakter. 27 PERSONSKADER PER MILLION ARBEIDSTIMER FOR OPERATØR- OG ENTREPRENØRANSATTE PÅ FASTE OG FLYTTBARE INNRETNINGER På hele 1990-tallet var det høyere skadefrekvens på flyttbare innretninger enn på permanente. Nivået lå på skader per million arbeidstimer. De siste årene har det samlet sett vært en nedgang i antall skader, og forskjellen mellom permanente og flytende innretninger er mindre. I 2002 var samlet skadefrekvens skader per million arbeidstimer. Arbeidsbetinget sykdom Personskader per million arbeidstimer for operatør- og Arbeidsbetinget sykdom påfører entreprenøransatte på faste og flyttbare innretninger. Kilde: OD samfunnet og bedriftene betydelige kostnader, i tillegg til lidelser for den enkelte. Arbeidsbetinget sykdom kan være en indikator for kvaliteten på arbeidsmiljøet, og selskapene kan bruke slike opplysninger i forebyggende verne- og miljøarbeid. I 2002 ble det rapportert om 655 tilfeller av arbeidsbetinget sykdom til OD. Det er en økning på nærmere 10 prosent fra året før. Variasjoner fra år til år må imidlertid vurderes med varsomhet, fordi det er grunn til å tro at det fortsatt er varierende grad av rapportering. Muskel- og skjelettlidelser, sammen med hørselstap forårsaket av støy, står for den største delen av de rapporterte tilfellene.

28 Sykefravær I 2002 var sykefraværet i olje- og gassindustrien 4 prosent, noe som er lavt sammenlignet med andre næringer. En stor del av leverandørene til olje- og gassvirksomheten inngår i næringsgruppen industri. LEGEMELDT SYKEFRAVÆR I 2001 OG 2002 ETTER NÆRING, PROSENT AV AVTALTE DAGSVERK Flere av bedriftene i olje- og gassnæringen Legemeldt sykefravær i prosent av avtalte dagsverk i 2001 og 2002 etter næring. deltar i Inkluderende Kilde: SSB arbeidsliv, et samarbeidsprosjekt mellom NHO, LO og myndighetene, der målet er å redusere sykefraværet og få utsatte grupper tilbake til arbeidslivet. Overtid Olje- og gassindustrien tok i 2002 initiativet til en holdningskampanje med tittel Vern om den daglige fritiden. Den tok utgangspunkt i at offshoreansatte skal ha sammenhengende arbeidsfri i minst åtte timer mellom to arbeidsperioder. 28 ODs tilsyn bidrar til å hindre at overtid brukes på en måte som kan sette helse og sikkerhet i fare. Det er viktig at alle parter samarbeider om dette, og at de har en aktiv holdning om at ulovlig overtid ikke aksepteres. Det dreier seg om selve arbeidstidsbestemmelsene, krav til registrering av arbeidstid og tilrettelegging av arbeidet, slik at behovet for overtidsbruk reduseres. Så langt har ikke ODs tilsyn avdekket overdreven overtidsbruk. Skape sikkerhetskultur "Samarbeid for sikkerhet" (SfS) er blant de mest omfattende samarbeidsprosjekter som har blitt iverksatt innenfor helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i olje- og gassindustrien. Både arbeidstakerog arbeidsgiversiden deltar, med OD i en observatørrolle. SfS arbeider med menneskenes atferd på installasjoner og ombord i fartøy på sokkelen, og setter søkelys på alle forhold som påvirker arbeidets karakter og rammebetingelser. Det innebærer blant annet at bedriftskultur, struktur, organisasjon og ledelse blir satt i fokus. Målsettingen er å forbedre sikkerheten i olje- og gassindustrien offshore og redusere risiko for personskader og storulykker. Videre skal prosjektet forbedre tilliten til næringen, hos medarbeidere og deres familier, styrke tillit og samarbeid mellom aktørene i industrien og forbedre næringens omdømme. Arbeidet har resultert i anbefalinger til bransjen, og nå er utfordringen å implementere og fullføre tiltak på de problemområdene som er identifisert. Prosjektet arrangerer samlinger og seminarer for å utveksle beste praksis i industrien. I 2000 tok OD initiativ til å etablere et trepartsamarbeid gjennom Sikkerhetsforum. Forumet er sammensatt av representanter for myndighetene og partene i næringen, og er en arena for diskusjon, initiering og oppfølging av aktuelle sikkerhets- og arbeidsmiljøsaker. Det er god koordinering og arbeidsdeling mellom SfS og Sikkerhetsforum, og sistnevnte har blant annet jobbet med temaer som områdeberedskap, arbeidstid, oppfølging av HMS-meldingen samt prosjekter som Risikoprosjektet, Aldring og helse og Kreftprosjektet.

29 SIKKERHET I FOKUS Økt sikkerhet på havet Næringen legger stor vekt på å sikre god beredskap for å unngå eller begrense skader på mennesker, miljø og økonomiske verdier, og gjennomfører derfor flere store øvelser hvert år. De involverer alle relevante aktører og sikrer at gode samarbeidsrutiner etableres og at mulige forbedringer identifiseres. Olje- og gassvirksomhet til havs medfører blant annet utstrakt bruk av helikoptre og beredskapsfartøyer som skal ivareta sikkerhetsberedskapen. Fartøy og helikoptre tilknyttet olje- og gassvirksomheten bidrar til å forbedre sikkerheten for alle brukere av havet, og har reddet liv på sjøen ved flere anledninger. De største beredskapsfartøyene har slepekraft nok til å trekke tankbåter, i tillegg til hospital og brannslukkingsutstyr. Om bord har de også hurtiggående småbåter designet for å plukke opp mennesker fra sjøen i dårlig vær. I tillegg har industrien marin trafikkovervåking alle steder hvor det er produksjon av olje og gass. SAR-helikoptre redder liv På enkelte plattformer er det fast stasjonerte søk- og redningshelikoptre (SAR: search and rescue). Deres oppgave er å drive ambulanse- og redningstjeneste på installasjonene. Helikoptrene kan heise opp personer som er falt i sjøen, samt hente syke og skadede på båter og innretninger. SAR-helikopter reddet elleve fiskere i havsnød 29 Helikoptrene er også disponible for hovedredningssentralene. Lokalisert på plattformer har de kort vei til viktige fiskefelt og sjøfartsleder. Foto: Niall Cotton 16. januar 2003 ble SAR-helikopteret på Heidrun bedt om assistanse fra hovedredningssentralen i Bodø. Fiskebåten Stålegg Senior hadde fått motorhavari utenfor Brønnøysund og drevet på en holme. Helikopteret befant seg i området og kom raskt frem til ulykkesstedet. Da lå fire personer i vannet og åtte hadde kommet seg opp på holmen. Under vanskelige forhold fikk helikopteret hentet opp samtlige. Dessverre omkom en person i ulykken.

30 Utfordringer sikkerhet Konsekvensene av enkelthendelser på sokkelen kan være alvorlige. Mange mennesker er samlet på et lite areal, og det arbeides med olje og gass under trykk. Samtidig er det viktig at sikkerhetsarbeidet ikke er styrt av enkelthendelser, men holder et jevnt høyt nivå. Bransjen gjennomfører en rekke tiltak for å skape en varig sikkerhetskultur som bidrar til å nå den overordnede visjonen om null skader på mennesker, miljø og utstyr. Utfordringen videre er å implementere og fullføre tiltak på alle nivåer. Det har de siste årene vært en utflating av sikkerhetsnivået og på noen områder har utviklingen vært negativ. Næringen er ydmyk i forhold til disse utfordringene, og mener at høyt sikkerhetsnivå er viktig for å styrke norsk sokkels konkurransekraft. Gode måleparametre og samordnede rapporteringsrutiner er avgjørende for å få mer kunnskap om sikkerhetsnivået prosent av befolkningen mener sikkerheten i olje- og gassindustrien er meget god eller ganske god. MMI 2003

31 31 TEKNOLOGI OG KOMPETANSE

32 Petroleumsressursene på norsk sokkel har lagt grunnlaget for utviklingen av en norskbasert olje- og gassnæring, som har bygd opp kompetanse innen leting, utbygging og utvinning av olje og gass. Utvikling og implementering av ny teknologi har betydd at betydelige ressurser som tidligere var regnet som ulønnsomme eller teknologisk umulig å utvinne, er blitt tilgjengelige. 32 Flerfaseforskning olje, kondensat og gass i samme rør Det er hittil brukt ca 500 millioner kroner på flerfaseforskning i norske forskningsinstitutter. Industrien har trolig investert 4-6 ganger dette beløpet. Bruk av flerfase-teknologi har blant annet gitt store besparelser på Trollutbyggingen og muliggjort utbygging av Snøhvitfeltet. Teknologi FoU Samspillet mellom oljeselskapene, leverandørindustrien og de akademiske miljøene er viktig for utviklingen av petroleumsteknologi. På norsk sokkel har det vært flere store utfordringer, som å krysse Norskerenna med gassrørledning, bygging av store betongplattformer, utnyttelse av tynne oljesoner, produksjon fra småfelt, øke utvinningsgraden og forlenge feltenes levetid. Dagens utfordringer består blant annet av utvikling av felt på dypt vann, prosessering av olje, gass og vann på havbunnen eller i brønnen, miljøvennlig produksjon, flerfasetransport over lengre distanser og kostnadseffektive løsninger. Olje og gass i det 21. århundre For å møte verdiskapings- og miljøutfordringene knyttet til videreutvikling av sokkelen og for å styrke norsk industris internasjonale konkurranseevne, samarbeider olje- og gassnæringen med myndighetene i OG21, Olje og gass i det 21. århundre. Målet er å sikre et helhetlig og effektivt samarbeid i olje- og gassklyngen omkring langsiktig og kortsiktig forskning, samt kommersialisering av teknologi. OG21 vektlegger blant annet økt utvinning. Dyptvannsteknologien fokuserer på å kunne operere felter på dyp ned til 3500 meter. Det forventes en kraftig økning av småfelt, og ny teknologi må utvikles for at disse skal være lønnsomme. Det gjelder også for den såkalte haleproduksjonen i sluttfasen til eksisterende felt. Det blir også vektlagt å videreutvikle miljøvennlig teknologi for å bidra til økt gassutnyttelse i Norge. OG21 mener at statens innsats gjennom Norges forskningsråd bør løftes fra dagens nivå på ca 150 millioner kroner til 600 millioner kroner per år. Dette vil sammen med en stimulert satsing fra industrien gi en dobling av næringens FoU-innsats til 4,5-5 milliarder kroner per år. FoU ressurser Tall fra Forskningsrådet viser at det i 2003 var planlagt offentlige midler til petroleumsbasert forskning på 150 millioner kroner. Størrelsen på midlene har variert noe de siste årene. Petroleumsklyngen i Norge er unik. Gjennom å løse oppgaver har vi skapt noe som andre land vil kopiere. En drivkraft har vært at vi har blitt nødt til å bli flinke, ellers hadde ressursene ikke hatt noen verdi. Lars A. Takla, administrerende direktør i ConocoPhillips

33 TEKNOLOGI OG KOMPETANSE Forskningsrådet fordeler OFFENTLIGE MIDLER TIL PETROLEUMSFORSKNING, om lag 80 millioner M ILLIONER KRONER kroner til grunnforskning, mens ca 40 millioner går til tradisjonell petroleumsforskning. Demo 2000, som tar sikte på å fremskynde nøkkelteknologi som kan utløse nødvendig innovasjon og omstilling i næringen, er tilgodesett med 30 millioner kroner. Gjennom Petropolprogrammet er det Offentlige midler til petroleumsforskning. Kilde: OED, Norges forskningsråd bevilget fem millioner kroner til forskning innen samfunnsforhold. I tillegg er 15 millioner kroner øremerket forskning innen helse, miljø og sikkerhet. I statsbudsjettet for 2004 foreslår regjeringen å sette av om lag 30 millioner kroner til etableringen av Petromaks, et nytt stort program som planlegges i Forskningsrådet. Dette vil styrke den strategiske og den brukerstyrte forskningen både når det gjelder leting og økt utvinning. Olje- og gassindustrien sender inn oversikt til Forskningsrådet over ressursene selskapene bruker til forskning og teknologiutvikling. I 2002 var beløpet nesten 1,3 milliarder kroner. Tallet er noe usikkert fordi det kan foregå en dobbel telling og fordi det er en del utviklingsarbeid som skjer i prosjekter og ikke blir rapportert. NÆRINGENS MIDLER TIL FOU, M ILLIONER KRONER 33 I tillegg til de offentlige midlene som går gjennom Forskningsrådet, bidrar staten gjennom sine eierandeler og eierskap i Statoil vesentlig til den forskning som skjer i lisensene. Næringens midler til FoU. Kilde: NFR Når en ser på de midler næringslivet bruker på forskning, oppgir Statistisk Sentralbyrå at Utvinning av råolje og naturgass står for 13 prosent av den totale innsatsen. Innenfor næringene i gruppen Industri og bergverksdrift foregår omtrent 50 prosent av næringslivets forskning og utviklingsarbeid. Det er et mål for næringslivet i Norge å komme opp på samme nivå, når det gjelder midler til forskning, som andre OECD-land. NÆRINGSLIVETS FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID Næringslivets forsknings- og utviklingsarbeid. Kilde: SSB

34 Betydningen av ny teknologi Utvikling og implementering av ny teknologi har blant annet bidratt til økt utvinning og gjort at betydelige petroleumsressurser som tidligere var regnet som ulønnsomme eller teknologisk umulig å utvinne, er blitt tilgjengelige. Eksempelvis økte den forventede gjennomsnittlige utvinningsgraden for olje med 10 prosentpoeng fra 1991 til Forskningen har også hatt stor betydning for sikkerhet og miljø ved utbygging og drift av oljeog gassfelt. Det foregår en stadig mer integrert teknologiutvikling mellom petroleumsnæringen og databransjen. Olje- og gassnæringen har behov for avanserte dataløsninger i store utfordrende prosjekter. Kompetansen bygges opp gjennom anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i olje- og gassvirksomheten, og styrker mulighetene for å videreutvikle den norske datanæringen. Det er høye forventninger til teknologi som utvikles for produksjon på havbunnen eller i brønnen og i reservoaret. Ny teknologi som foreløpig er på uttestingsstadiet, gjør det mulig å separere det produserte vannet fra olje og gass i brønnen eller på havbunnen. Med disse løsningene tas ikke det produserte vannet opp på plattformen, men tilbakeføres til reservoaret. Optimalisering av operasjoner til havs med edrift edrift defineres som optimalisering av operasjoner i havet ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 34 En OLF-arbeidsgruppe konkluderer med at edrift har et betydelig økonomisk potensial. Det vil redusere kostnadsnivået, akselerere produksjonen, øke utvinningsgraden og forbedre HMS på norsk sokkel. Gruppen påpeker også at tiden er moden for en operatør-koordinert innsats for implementering av edrift. Utfordringen er å få tilstrekkelig omfang, kraft og tempo i implementeringen. Kompetanseutvikling OLJENÆRINGEN FORDELT PÅ BEDRIFTSTYPER Olje- og gassindustrien er Norges mest kunnskapsintensive næring. Den favner de fleste yrkesgrupper, og trenger både fagarbeidere og folk med høyere utdanning. I olje- og gassindustrien jobber 29 prosent av de sysselsatte innen industri, bygg og anlegg. Så følger Oljenæringen fordelt på bedriftstyper. Kilde: Aetat oljeselskapene med 13 prosent på land og 8 prosent offshore, mens ingeniørselskap, serviceselskap, transport og boreselskap har omtrent 10 prosent hver.

35 TEKNOLOGI OG KOMPETANSE Geologi og petroleumsteknologi er kjernefag innen olje- og gassrelatert utdanning. Unge med realfagsbakgrunn, gjerne kombinert med gode datakunnskaper og teknologifag, er spesielt attraktive for bransjen. Derfor er det bekymringsfullt at andelen i Norge som studerer realfag og teknologiske fag er lavest i OECD. Bare 20 prosent av de med videregående utdanning fullførte en høyere utdanning med teknologiske fag eller realfag i 2000, mot 25 prosent i ANTALL ÅRSVERK INNEN FORSKNING OG OPPLÆRING, SYSSELSATTE I olje- og gassindustrien er det en stor andel som har høyere utdanning, og om lag arbeider innen petroleumsteknologi, geologi, kjemi, konstruksjonsteknikk, industriell økonomi og ledelse. Antall årsverk innen forskning og opplæring. Kilde: Aetat Det er over sysselsatte offshore i boreselskaper og oljeselskaper, og en stor andel av disse har fagutdanning, og mange har i tillegg teknisk fagskole. Innen forpleining og transport er det i underkant av 9000 sysselsatte. Store deler av denne gruppen har fagbrev innen maritime fag, hotellfag og dels er de ufaglærte. Transport utgjør en dominerende andel av de sysselsatte med nærmere 80 prosent. 35 Innen fagområdene industri, bygg og anlegg og service har store deler av personellet fagbrev, men det er også folk med ingeniørutdanning i disse bedriftene. I alt teller kategorien i underkant av sysselsatte. Innen forskning er det drøyt 1200 årsverk, en halvering de siste ti årene. Nye utfordringer krever ny kompetanse Generelt er olje- og gassvirksomheten en drivkraft for innovasjon og utvikling av teknologi og arbeidsprosesser i norsk næringsliv. En positiv videreutvikling av industrien krever stadig større faglige, strategiske og teknologiske kunnskaper. Siden aktivitetsnivå og kompetanse utvikles gjennom et gjensidig avhengighetsforhold, er det vanskelig å forutsi et bestemt kompetansebehov i årene fram mot Men visse kritiske kompetanseområder peker seg likevel ut, blant annet knyttet til industriens miljøutfordringer. Når det gjelder å gjennomføre myndighetskravet om reduksjon av CO2 fram til 2010, må det skje en teknologisk utvikling før selskapene kan finne det lønnsomt å investere i nye løsninger. Utfordringene i forbindelse med økt utvinning i eksisterende felt, utvikling av ny kompetanse innen gass-væske-separasjon, 4D-seismikk og utvikling av bakterielle metoder for renseteknologi er betydelige for industrien i årene som kommer. Kompetanse og holdningsskapende virksomhet Olje- og gassindustrien deltar på utdanningsmesser over hele landet for å fortelle unge utdanningssøkende om utdanning som kan føre til karrieremuligheter i næringen. Årlig kartlegges kompetansebehovet i bransjen for å ha best mulig kunnskap om fremtidsutsiktene. Datagrunnlaget er også viktig for å oppdatere informasjon om utdanningstilbud til selskaper og utdanningssøkende.

36 Mange av oljeselskapene har samarbeidsavtaler med universitets- og høgskolesektoren om økonomisk og faglig støtte. Blant tiltakene er rotasjon av faglig personell mellom universitetsog høgskolesektoren og petroleumsnæringen. Formålet er å styrke utdanning, læring og kompetanseutvikling innen fag som er spesielt relevante for olje- og gassklyngen. Sentrale posisjoner og viktig kompetanse besittes av personer som vil være ute av arbeidslivet i løpet av 5-10 år. Derfor er det viktig å sikre god og stabil rekruttering til olje- og gassrelatert utdanning, slik at petroleumsindustriens fremtidige kompetansebehov dekkes. Utfordringer teknologi og kompetanse Teknologi vil i enda større grad enn før være viktig for fremtidig utvinning på norsk sokkel, der marginene blir mindre og lønnsomheten lavere. Ny teknologi er viktig for alle deler av verdikjeden fra leting til utfasing og nedstenging av felt. OD sier at halvparten av det identifiserte potensialet for økt verdiskaping forutsetter ny teknologi for å bli realisert. Mange av de aktuelle tiltakene er tidskritiske, og beslutninger om eventuelle nyinvesteringer må tas i løpet av kort tid. Anslagene på verdien av en verdiøkning gjennom økt bruk av teknologi varierer fra milliarder kroner. Når det gjelder fremtidig etterspørsel av kompetanse, vil behovet innen geologi, arbeidsintensive verftsoppgaver og tradisjonelle elektro- og mekanikerfag bli mindre. Antall offshorearbeidere vil bli redusert, mens nye fagområder og kombinasjonskompetanse vil bli etterspurt. 36 Utdanningssektoren har både som oppgave å levere gode kandidater til jobber i industrien og å utvikle nye kompetanseområder innen forskning og teknologiutvikling. Et jevnt aktivitetsnivå er helt sentralt for å sikre at verdifull kompetanse i industrien ikke forvitrer. Petroleumsvirksomheten kan gi en merverdi på 1500 til 2000 milliarder kroner hvis FoU-innsatsen økes. Det tilsvarer omtrent det dobbelte av verdien av samtlige selskaper notert på Oslo Børs i dag. Christian Hambro, administrerende direktør i Norges forskningsråd

37 Nøkkeltall Hovedtema Deltema Indikator Verdiskaping Verdiskaping Bruttoprodukt (milliarder kroner) og velferd Prosentandel av BNP 19,2 21,3 Eksport (milliarder kroner) Prosentandel av norsk eksport 44,1 44,1 Skatt og avgifter (milliarder kroner) Sysselsetting Direkte og indirekte årsverk * Årsverk inkludert ringvirkninger * Arealer Ressurstilgang Petroleumsressurser og aktiviteter (milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter = Sm 3 o.e.) 12,8 13,8 Utvinningsgrad (prosent) Produksjon totalt (millioner Sm 3 o.e.) Produksjon olje + kondensat (millioner Sm 3 o.e.) Produksjon gass (millioner Sm 3 o.e.) Leting undersøkelsesbrønner (antall) 14** 27 Økonomiske Investeringer (milliarder kroner) hovedtall Driftskostnader (milliarder kroner) Miljø og Utslipp til luft CO2 (millioner tonn) 11,2 11,4 sameksistens Utslipp til sjø Produsert vann utslipp (millioner m 3 ) Produsert vann injisert (millioner m 3 ) Teknologi og Forskning Offentlige midler (millioner kroner) 127*** 129 kompetanse og utvikling Midler fra næringen oppgitt til Norges forskningsråd (millioner kroner) Andel av næringslivets FoU (prosent) 13 Årsverk innen forskning (antall) Sikkerhet Skader Personskader 16,3 21,2 (per million arbeidstimer) Sykdom Arbeidsbetinget sykdom (antall) Sykefravær (prosent) 4,0 4,0 * Tall for 2003 er og årsverk ** 15 undersøkelsesbrønner i 2003 *** Anslått 149 millioner kroner for 2003

38 OLFs visjon, verdigrunnlag og mål Visjon OLF skal være den fremste bidragsyter for utviklingen av en konkurransedyktig olje- og gassindustri som nyter respekt og tillit i det norske samfunnet. Prinsipper og verdier OLF mener at verdiskaping og velferd henger nøye sammen og at det OLF arbeider for også skal være i samfunnets interesse. OLFs arbeid skal være basert på følgende prinsipper og verdier: Betydning av lønnsomhet for industrien Prinsippet om fri konkurranse Respekt for mennesker, sikkerhet og miljø Høy etisk standard og bevissthet om industriens samfunnsansvar Åpen, tilgjengelig og troverdig kommunikasjon Konsesjonspolitikk og aktivitetsnivå OLF skal arbeide for økt tilgang på leteareal og for at konsesjonspolitikken fører til et stabilt høyt aktivitetsnivå. Fiskale rammebetingelser OLF skal arbeide for å gjøre det attraktivt å investere på norsk kontinentalsokkel. 38 Lønns- og arbeidsvilkår OLF skal arbeide for bedret konkurransekraft gjennom å få et OLF-avtaleverk som fokuserer på overordnede prinsipper der lønnsdannelsen primært avtales på den enkelte bedrift og konfliktadgangen reduseres mest mulig. Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet OLF skal arbeide for et høynet sikkerhetsnivå der antall uønskede hendelser og ulykker på norsk sokkel raskest mulig går mot null og næringen forblir en foregangsvirksomhet innen HMS. Ytre miljø OLF skal arbeide for bærekraftige løsninger som ikke påfører miljøet skade. Kompetanse og teknologi OLF skal arbeide for verdiøkning gjennom kompetanse og teknologiutvikling og sørge for at industrien tiltrekker seg dyktige mennesker med riktig kompetanse. Omdømme OLF skal arbeide for å styrke forståelsen, aksepten og anerkjennelsen av olje- og gassindustriens betydning for verdiskaping og velferd. Visjon, verdigrunnlag og mål vedtatt av OLFs styre

39 Medlemsbedrifter OLF Oljeindustriens Landsforening er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. OLF er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO. OLF HAR 21 OLJESELSKAP OG 52 LEVERANDØRBEDRIFTER SOM MEDLEMSBEDRIFTER. DE HAR CA ANSATTE. OLJESELSKAPER AMERADA HESS NORGE A/S BP CHEVRONTEXACO CONOCOPHILLIPS NORGE AS DET NORSKE OLJESELSKAP AS DONG NORGE ESSO NORGE GAZ DE FRANCE NORGE IDEMITSU PETROLEUM NORGE A.S MARATHON PETROLEUM COMPANY NORSK AGIP A/S NORSK HYDRO ASA A/S NORSKE SHELL OER OIL AS PALADIN RESOURCES (NORWAY) LTD PETORO AS RWE DEA NORGE AS STATOIL ASA SVENSKA PETROLEUM EXPLORATION A/S TALISMAN ENERGY NORGE AS TOTAL E&P NORGE AS LEVERANDØRBEDRIFTER BORING- OG BRØNNSERVICEBEDRIFTER ABB OFFSHORE SYSTEMS AS BAKER ATLAS BAKER HUGHES INTEQ BAKER OIL TOOLS NORWAY BAKER HUGHES CENTRILIFT BJ SERVICES AS BJ PROCESS & PIPELINE SERVICES AS GEOSERVICES HALLIBURTON AS I.O.S. TUBULAR MANAGEMENT AS KVÆRNER OILFIELD PRODUCTS A.S MARITIME WELL SERVICE AS M-I NORGE AS PROSAFE DRILLING SERVICES AS PROSAFE ASA RESERVOIR LABORATORIES AS ROXAR ASA ROXAR PRODUCTION MANAGEMENT AS ROXAR SOFTWARE SOLUTIONS AS SCHLUMBERGER NORGE AS SMITH INTERNATIONAL NORWAY A.S SWACO NORGE AS WEATHERFORD NORGE AS WEST LAB SERVICES AS UNDERVANNSENTREPRENØRER TECHNIP NORGE AS NUI A/S OCEANEERING A/S STOLT OFFSHORE A/S SUBSEA7 NORWAY THALES GEOSOLUTIONS NORGE AS FORPLEININGSBEDRIFTER ESS SUPPORT SERVICES AS UNIVERSAL SODEXHO NORWAY AS FORSYNINGSBASER ASCO NORGE AS HELGELANDSBASE A/S COAST CENTER BASE AS MONGSTADBASE A/S NORSEA AS POLARBASE A.S SAGA FJORDBASE AS VESTBASE AS ANDRE BEDRIFTER AKER KVÆRNER OPERATIONS AS GASSCO NAVION AS NOSEFO NUTEC AS NUTEC BERGEN NUTEC BEREDSKAP OG KRISELEDELSE RAMCO NORWAY AS SECURITAS A/S SGS NORGE AS SOILCARE A/S 39

40 Hovedkontor OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065, 4068 Stavanger Besøksadresse: Vassbotnen 1, Sandnes Telefon Telefaks Kontor Oslo OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 1949 Vika, 0125 Oslo Besøksadresse: Haakon VII's gate 1, Oslo Telefon Telefaks Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Evy Andersen/tinagent.com Illustrasjon: Lars Rehnberg Utgitt januar 2004