Vindindustri og lokalsamfunnet.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vindindustri og lokalsamfunnet."

Victoria Austad
4 år siden
Visninger:

1 Vindindustri og lokalsamfunnet. Nokre erfaringar frå 15 års arbeid med vindindustrisaker. Eit samarbeid med Innovasjon Norge. Innspel til Gaular formannskap 14. august Vindkraftrådgjevar Stein Malkenes, Rådgjevingsfirmaet LAURA

2 Innspel på møtet i dag: Kva har kommune og lokalsamfunn i vente ved lansering av Nasjonal ramme for vindkraft? Korleis argumenterer hovedaktørane? Korleis går dei fram? Blei det slik dei lova? Kva kan/bør kommunen og lokalsamfunnet gjere allereie no?

3 Nokre begrep Vindindustri Vindturbinar ikkje vindmøller Vindindustriområder med tilhøyrande infrastruktur ikkje vindmølleparkar

4 Korleis argumenterer utbyggarane? Dei har fleire argument Særleg klimaargumentet legg dei stor vekt på Å berge klimaet trumfar ofte alle andre synspunkt og argumentasjon Men vil fortsatt massiv bygging av vindindustri på land i Norge bidra til å redusere klimagassutslepp i Norge, EU og verda?

5 I Kom den første av samlerapportane frå FN sitt klimapanel Og sidan då har

6 .. dei globale klimagassutsleppa auka med 40%

7 dei norske med 5,4 %

8 Ca 100 vindindustrikonsesjonar hittil i Norge Desse er gjevne sidan om lag årtusenskiftet og 37 vindkraftverk er i drift og energiproduksjonen fasa inn I denne perioden har klimagassutsleppa i Norge og EU auka Kvifor er ikkje klimagassutsleppa redusert i denne perioden som følge av vindindustriutbygging?

9 Reduserer ny norsk vindkraft CO2 - utslepp i EU? Spørsmål til Miljødirektoratet (dir. Ellen Hambro) frå Hogne Hongset: «Vil økt eksport av fornybar energi fra Norge til EU gi reduserte CO2-utslipp?» Hambro sitt svar: «Du stiller interessante og komplekse spørsmål. Spørsmålet ditt kan ikke besvares enkelt og meg bekjent har ingen i eller utenfor Norge gjort grundige vurderinger av problemstillingene du reiser.»

10 Reduserer ny norsk vindkraft CO2 utslepp i EU? Sitat professor Anders Skonhoft, NTNU: Energisektoren er en del av det europeiske kvotesystemet (ETS).Det betyr at det er det tillatte antall utslippskvoter som bestemmer utslippet. Og dette kan ikke gjentas for mange ganger: Klimagassutslippene fra varme- og gasskraftverk i Tyskland og andre EU-land kan kun reduseres ved at tillatte utslippskvoter inndras. Mer norsk vann eller vindkraft til Europa har ingen klimaeffekt. Innlegg Klassekampen, 16. oktober 2018

11 Reddar Norges vindkrafteksport EU? Norges kraftproduksjon i snitt siste fem år: 144 TWh EUs brutto energibehov: TWh EU brutto kraftforbruk: TWh EU brutto energiforbruk TWh Dersom Norge eksporterer 20 TWh vindkraft 20 TWh vindkraft utgjør 1 promille av EUs totale energibehov 6 promille av kraftforbruket

12 Korleis redusere klimagassutslepp? Forskarane gjev oss to hovudsvar: 1. Redusere produksjon av fossil energi 2. Redusere forbruk

13 Nasjonal ramme for vindkraft Utenlandskablene: styrende faktor i vindkraftutbyggingen Vindkraften skal inn i kablene og rett til Europa! «Ingen flere kabler ikke noe mer vindkraft» Auke Lont i Statnett, 2015

14 Eksklusjonsområder Potensielle vindkraftverk Vadheim

15 Datostempling av ramma Ramma lansert 1. april Gjekk ut på dato 6. mai (Professor Odd Helge Gilja,UiB, Aftenposten ) Korleis kan professor Gilja hevde dette?

16 IPBES-rapporten om verdens naturtilstand The Intergovernmental science-policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) ble opprettet i 2012 og kalles Naturpanelet på norsk. 130 land 1000 forskarar. Opp mot 1 million artar kan forsvinne Det er ei akselererande utvikling Arealendringar er hovedtrugsmålet

17 Verdens naturtilstand hovedtrender Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, % av landjorda og 66% av havet er merkbart påvirket Vårt forbruk av naturressurser er nesten doblet siden 1980 De negative trendene ser ut til å fortsette etter 2050

18 Norske tilstander Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Det står ikke bedre til i Norge Arealendringer er hovedtrusselen for 90% av alle arter 15% natur skal restaureres innen 2025, men vi har knapt begynt

19 Guleslettene er bygd opp av om lag 400 millionar år gamal devonsk sandstein. Var fram til 2018 eit intakt økosystem frå istida for omlag år sidan. Hornelen

20 Guleslettene fram til 2018 eit urørd vinterparadis lengst vest mot havet

21 Guleslettene

22 Guleslettene

23 Guleslettene

24 Guleslettene

25 Guleslettene

26 Frå Bjerkreim Vindkraftverk under bygging Eit hovedproblem er at alle vegane skal opp på toppane for å sprenge dei flate xx

27 Bjerkreim Vindkraftverk

28 Om 5 10 år? 330 m? Tyskland 250 m Bjerkreim 190 m Lista 127 m 28

29 Kommunen og lokalsamfunnet Kva skjer akkurat no i dei 104 kommunane, inkludert Gaular, som er foreslått som vindindustriområder i ramma? To parallelle løp: 1. Ta stilling til ramma gje uttale 2. Handtere utbyggarar som allereie er i gang med å posisjonere seg Midt oppe i det heile: valgkamp og valg

30 Vertskommunenes posisjon og rolle i vindkraftsaker: Advokatfirmaet DSA as Kommunene er høringsinstans til konsesjonssøknaden Konsesjonsmyndighetene skal legge stor vekt på kommunens høringsuttalelse NVE er konsesjonsmyndighet -kommunene har klagerett på NVEs vedtak -OED klageinstans Den endelige utbyggingen kan avvike fra det prosjektet som er presentert i konsesjonssøknaden som kommunen har uttalt seg til. Kommunens verktøy plan-og bygningsloven spiller en begrenset rolle i vindkraftsaker sammenliknet med andre utbygginger Ingen skattlegging for bruk av arealer og naturressurser

31 FASE 0

32 Lise Andrine Hauge, lesarinnlegg i lokalavisa Hitra-Frøya, : Fase NULL vil jeg kalle den. Det er et trinn FØR den offisielle konsesjonsbehandlingen i NVE starter i vindkraftsaker. Der er det mørkt. Er fagmyndigheten og politikerne interessert i at denne fasen belyses?

33 Gaular er allereie i FASE 0 Gaular er, tilliks med dei fleste kommunar i dei 13 områda i ramma, allereie i FASE 0. Utbyggarar held folkemøter, møter kommunens ansvarlege, forhandlar med grunneigarar, tilbyr pengar og krev teieplikt No blir bindingane signert og lokalsamfunn, nabolag, familiar mfl. blir ofte splitta

34 FASE 0 - Innsalget Utbyggarane vil tilby dykk vegar, lysløyper, varmestover, pusse opp eit grendahus ei rekke tiltak der mange av dei ikkje blir noko av. dei viser rørande omsorg for rullestolbrukarane som kan få bruke vegane i det planlagte industriområdet Naturøydeleggingane seier dei ikkje mykje om Men dei vil fortelle om alle fordelane og kor store inntekter planane deira vil tilføre lokalsamfunnet. Men er det slik?

35 Negativt Positivt Økonomiske verknader frå vindkraft Det at ein økonomisk verknad er vanskeleg å kvantifisere betyr ikkje at den ikkje er reell og ofte stor

36 NHH professor: Ingen lokaløkonomisk gevinst av vindkraft Bergens Tidende

37 Den speilvendte skattemodellen

38 Blei det slik dei lova og fekk godkjendt? Guleslettene vindindustriområde Når konsesjonen er gjeven, kjem neste fase: Miljø, Transport og Anleggsplan (MTA) MTA er i praksis ein omfattande reguleringsplan for heile det store industriområdet Ingenting av det Zephyr lova og fekk godkjend av NVE og deretter OED i konsesjonsfasen blei gjennomført! Den planen kommunane hadde handsama, drøfta og gjort fleire vedtak om over mange år i konsesjonsrunden, var fullstendig endra! Brått kalla Zephyr konsesjonssøknaden EKSEMPELLØSNING!

40 Et kritisk blikk frå Advokatfirmaet DSA as Energiloven er lite spesifikk for vindkraft Mye overlatt til forvaltningspraksis (detaljplan og MTA-plan) Kommunene vet ikke hva de sier ja til på tidspunkt for konsesjonssøknad. Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk (T-1458) fra 2007 utdatert på flere punkter (bla store endringer i plan-og bygningsloven) Utdaterte og mangelfulle retningslinjer og uforutsigbart konsesjonssystem er et rettssikkerhetsproblem for både utbyggere og berørte interesser

41 Brev frå NVE til vindkraftselskapa Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 511 Saksbehandler: Øyvind Leirset/Arne Olsen Deres dato: Deres ref.: Forventninger til konsesjonær ved planlegging og bygging av Vindkraftanlegg Mange vindkraftanlegg med konsesjon er for tiden under planlegging for realisering eller under bygging. NVE ser behov for presisere forventingene til konsesjonær, særlig for å styrke involvering av og informasjon til kommuner og lokale interessenter under planlegging og bygging.

42 Gaular kommune og PBL NVE har lenge hevda at ein utbyggars søknad om dispensasjon frå eit eventuelt LNF-område i ein kommuneplan, kun er ein formalitet når konsesjon er gjeven. Mange kommunar har også trudd at dette er tilhøvet Men er det slik?

43 Gaular kommune og PBL NEI! Kommunen kan seie nei til å gje dispensasjon fra LNF-status i kommunens arealplan! Så kan OED overkøyre kommunens nei, og vedta at konsesjonen får status som «statleg reguleringsplan», men dette sjåast på som urealistisk, mellom anna gitt det aukande folkelege engasjementet i lokale vindindustrisaker

44 Frå Kommunaldepartementets avgjerd om Frøya-saka:

47 21-9.Bortfall av tillatelse Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Disse bestemmelser gjelder tilsvarende for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges.

48 Kva no? Folkemøte i regi av Gaular komune (?). Ordførar/rådmann, eventuelt i samarbeid med ekstern kompetanse: Utarbeide/vidareføre arbeids- og tiltaksplan med alle aspekt i FASE 0. Hastesak! Kommunestyret tek stilling til ramma KS sitt nasjonale seminar om kommunens rolle i vindkraftsaker Samarbeid mellom kommunane i området Partia: Vindkraftsaka spåast å bli sentral i lokalog fylkesvalgkampen

49 Rådgjevingsfirmaet LAURA Vindkraftrådgjevar Stein Malkenes Telefon

50 /vindkraft-odelegger-norsk-natur-for-alltid/

Like dokumenter

15 års arbeid med vindindustrisaker på 15 minutt.

Vindindustri, kommunar og lokalsamfunn. 15 års arbeid med vindindustrisaker på 15 minutt. 22. august 2019. Vindkraftrådgjevar Stein Malkenes, Rådgjevingsfirmaet LAURA Nokre begrep Vindindustri Vindturbinar