DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006. Tegningsperiode 18. mai juni Markets

Transkript

1 DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006 Tegningsperiode 18. mai juni 2001 Markets

2 Hvem plasserer penger i aksjeindeksobligasjoner? Nordmenn investerte 9,4 milliarder kroner i aksjeindeksobligasjoner i fjor. Blant disse finner vi både småsparere og store investorer. Her er mulighetene like for alle! Opptatt av god avkastning Aksjeindeksobligasjoner generelt er interessant for alle som ønsker å oppnå en god avkastning på sine sparepenger, men som ikke er villig til å ta den hele og fulle risikoen knyttet til kurssvingningene i aksjemarkedet. Du må med andre ord ha tro på at aksjemarkedet, ved de utvalgte aksjeindeksene, over en periode på fem år gir en bedre avkastning enn du kan få i banken. Aksjeindeksobligasjoner er et alternativ til kjøp av enkeltaksjer eller aksjefond. Har du annen sparing i bank, forsikringsselskap, fond eller aksjer, bør du se nærmere på om aksjeindeksobligasjoner kan bidra til å øke den samlede avkastningen. Tro på de utvalgte sektorer DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006 knytter avkastningen opp mot tre internasjonale aksjeindekser. Med tre indekser som referanse, reduseres risikoen for at avkastningen blir null eller negativ i femårsperioden. Gode avkastningsmuligheter med begrenset risiko Plassering i rene aksjer er forbundet med risiko, men også gode avkastningsmuligheter. Obligasjoner befinner seg på den motsatte siden av risikostigen. Ved å kombinere disse to produktene, har du en sparemulighet som bygger på obligasjonens sikkerhet og aksjemarkedets avkastningsmuligheter. Resultatet er aksjeindeksobligasjoner. Slik oppstår avkastningen Sparer du i aksjer kan du i teorien tape hele sparebeløpet. Samtidig vet vi at aksjemarkedet over tid har gitt en vesentlig bedre avkastning enn banksparing. Aksjeindeksobligasjoner innebærer at du plasserer penger i aksjemarkedet uten å risikere å tape det pålydende investerte beløp (pari) når den avtalte spareperioden (fem år) er over. Derfor er risikoen lav Hvordan er dette mulig? Når du sparer i aksjeindeksobligasjoner kjøper du obligasjoner utstedt av Den norske Bank ASA. Obligasjonen har ingen rente. I stedet for å utbetale renter, kjøper banken opsjoner på utvalgte internasjonale aksjeindekser. Disse opsjonene gir banken, og dermed også deg som sparer, tilgang til stigningen i disse indeksene i den avtalte femårs-perioden. Skulle KapitalSpar-indeksen stå stille, eller falle i denne perioden, sitter du fortsatt på obligasjonen som sikrer deg utbetaling av pålydende investert beløp på forfallsdato 17. juli De valgte internasjonale aksjeindeksene representerer de største og mest omsatte aksjene i de aktuelle områdene. Avkastningsfaktor Ved å investere i DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006 er investor sikret 100% av den positive verdistigningen på en bredt sammensatt aksjeindeks KapitalSpar-indeksen bestående av ledende internasjonale selskaper i de tre utvalgte områdene. Verdiøkningen beregnes ut fra pålydende beløp (pari kurs). 2

3 Flere indekser gir gode muligheter I er den fremtidige avkastningen knyttet opp mot tre utvalgte aksjeindekser som omfatter aksjer notert på noen av verdens største aksjebørser: Område Aksje-indeks Vekt Antall aksjer Noen aksjer i indeksen (p.t.) Euro-sonen DJ Euro Stoxx % 50 ABN Amro, Deutche Bank, Nokia, Royal Dutch (Shell), Daimler Chrysler, France Telecom, Siemens Japan Nikkei % 225 Advantest Corp, TDK, Sony, Takeda Chemicals, Pioneer, Canon, Toyota, Honda, Nikon. USA S&P % 500 General Electric, Cisco Systems, Microsoft, Exxon Mobil, Citigroup, IBM, Coca Cola, America Online Aksjeindeksene inkluderer ikke utbytte som betales fra selskapene. KapitalSpar-indeksens historiske utvikling Utviklingen i de utvalgte aksjeindeksene som utgjør KapitalSpar-indeksen, har i perioden fra 30. april 1996 til 30. april 2001 (5 år), beregnet med snitting av start- og sluttverdier, vært som følger: Aksjeindeks Verdiøkning Vekt Vektet og med 100% (100%) avkastningsfaktor DJ Euro Stoxx ,08 % 50 % 94,04 % Nikkei ,36 % 30 % -7,61 % S&P ,00 % 20 % 21,80 % KapitalSpar-indeksens verdiøkning siste 5 år Totalt 108,23 % (15,80 % årlig verdiøkning) Dette kan illustreres grafisk på følgende måte: % % % % 50.00% 0.00% % Historisk utvikling % Apr. 96 Oct. 96 Apr. 97 Oct. 97 Apr. 98 Oct. 98 Apr. 99 Oct. 99 Apr. 00 Oct. 00 Apr. 01 STOXX50E N225 S&P500 KapitalSpar-indeksen 3

4 Avkastningsscenarioer Tabellen under viser hva ,- kroner investert i DnB Aksjeineksobligasjon KapitalSpar 2001/2006 kan gi i utbetaling under fem forskjellige utviklinger i aksjemarkedet over 5 år. Innbetalte tegningsomkostninger er holdt utenfor beregningen. KapitalSpar-indeksen Stiger 108,23 % Stiger 100 % Stiger 50 % Står stille 0 % Faller 20 % Innbetalt beløp Avkastning Samlet til utbetaling ved forfall Total avkastning 108,23 % 100,00 % 50,00 % 0,00 % 0,00 % Årlig avkastning 15,80 % 14,87 % 8,45 % 0,00 % 0,00 % Høy sikkerhet gir gode lånemuligheter Det høres unektelig litt skummelt ut å lånefinansiere en plassering i aksjemarkedet. Det spesielle med aksjeindeksobligasjoner er imidlertid at risikoen er lav. Ved å låne inntil 100 prosent av obligasjonens pålydende beløp, er du og långiver (banken) sikre på at lånet innfris når spareperioden er over. Denne sikkerheten gjør at banken kan tilby gunstige lånevilkår, herunder avdragsfrihet i låneperioden. Renten er fast, og representerer således ingen risiko i seg selv. Det eneste du risikerer å tape er tegningsomkostningene og de månedlige rentekostnadene. Hvorfor nevner vi dette? Jo, fordi svært mange nordmenn har mesteparten av sin formue bundet opp i fast eiendom. I gjennomsnitt er 70 prosent av folks formue fast eiendom i form av hus og hytter. Mange nedbetaler relativt mye på sine boliglån. Ved for eksempel å forlenge boliglånets nedbetalingstid, og således redusere det månedlige terminbeløpet, kan du benytte differansen til å spare i aksjeindeksobligasjoner. Lånefinansierer du kr ,- til en fastrente på 7,50 % p.a., vil det månedlige rentebeløp før skatt utgjøre kr ,- (kr ,- etter 28 % skatt). Lånefinansiering av aksjeindeksobligasjonen gir deg et større avkastningspotensiale på innskutt egenkapital - som er det månedlige rentebeløpet i 5-års perioden. 4

5 La oss se på hvilken avkastning du kan oppnå ved ulike utviklinger i aksjemarkedet. I eksemplet har vi forutsatt at du lånefinansierer 100 % av en investering på kroner til en fastrente på 7,50 % p.a. over 5 år. KapitalSpar-indeksen stiger 0 % 61 % 101 % 149 % Aksjemarkedets endring pr. år 0 % 10 % 15 % 20 % Sluttverdi på investreing tilbakebetaling av lån rentekostnad totalt tegningsomkostninger Netto avkastning i kr Netto avkastning i % - 155,56 % 7,56 % 219,02 % 395,67 % Årl. effektiv avkastning - 11,09 % 11,27 % 26,11 % 37,73 % Utbetales ved forfall i kr Alle tall er før skatt. Etableringskostnader og månedlige terminskostnader på lånet, samt rettighetshavergebyr på VPS-konto er ikke medtatt i beregningen. Hvordan beregnes avkastningen? For å sikre stabilitet i indeksen både på starttidspunktet, og mot plutselige markedsforstyrrelser i indeksene på slutten av investeringsperioden, har vi gjort avkastningen avhengig av hva verdiene på indeksene er i snitt av startdatoene 17. juli og 17. august 2001, samt et gjennomsnitt av de siste 18 måneder av investeringsperioden på 5 år. Dette betyr at sluttverdien på KapitalSparindeksen fastsettes som et gjennomsnitt av verdien den første kalenderdag i hver av månedene i perioden fra og med januar 2005 til og med juli 2006 (19 observasjoner). Avkastningen beregnes av det investerte pålydende beløp. Formel for beregning av avkastningen er oppgitt i Tegningsinnbydelsen i prospektet. Den positive verdistigningen på KapitalSpar-indeksen fra startnivået i 2001 til sluttnivået i 2006 utbetales i norske kroner som et tilleggsbeløp til det investerte pålydende beløp (pari kurs). Totalbeløpet utbetales av Verdipapirsentralen (VPS) som et samlet beløp ved forfall på obligasjonen 17. juli Hvorfor investere i KapitalSpar-indeksen? Europa Vest-Europa er inne i en relativt kraftig konjunkturoppgang, drevet av sterk vekst globalt i kjølvannet av Asia-krisen og en sterk bedring i konkurranseevnen som følge av svekkelsen av euroen siden den ble introdusert for snart to år siden. For inneværende år regner vi nå med en vekst i BNP i EU-området på 3 3/4 prosent det høyeste siden Veksten i Europa vil ventelig avta noe den nærmeste tiden. Vi ser nå klare tegn til en lavere veksttakt i USA i tråd med den amerikanske sentralbankens målsetting. Dermed dempes også markedsveksten for eksporten fra Europa. Likeledes vil den høye oljeprisen kunne bidra til å dempe veksten globalt noe på helt kort sikt. Frykten for høyere inflasjon, forsterket av økte energipriser, har medvirket til at den europeiske sentralbanken har hevet sin signalrente. Mer er i vente. På litt sikt regner vi også med en styrking av eurokursen, som vil svekke konkurranseevnen for europeiske eksportører. Impulsene fra eksporten vil derfor bli noe mindre i årene som kommer. Oppbremsingen er ønskelig, for å unngå at de europeiske økonomiene blir overopphetet. Vi regner nå med at veksten vil avta til 3 1/4 prosent i 2001, og til knapt 3 prosent de to neste årene. Dette er fortsatt en ganske kraftig veksttakt. Sammenliknet med USA er EUs vekstpotensiale betydelig. Om EU-landene skulle klare å oppnå samme høye yrkesdeltaking og samme lave ledighet som USA, så ville potensiell produksjon øke med prosent. I tillegg har USA høyere produktivitet enn i EU. Dersom EU-landene klarer å bedre effektiviteten opp mot amerikansk nivå, kan produksjonspotensialet økes ytterligere. 5

6 EU-landene har erkjent at de har sakket akterut i forhold til USA, og at USA av den grunn lettere tiltrekker seg utenlandsk investeringskapital enn det EU-landene makter. Dette er trolig den viktigste årsaken til at euroen har falt såvidt kraftig i verdi mot dollaren. Ett av Europas største problemer er at skattenivået er vesentlig høyere i Europa enn i USA. I sommer foreslo Tyskland på denne bakgrunn store skattelettelser. Frankrike har nylig fulgt etter. I tillegg erkjenner landene at de må få arbeidsmarkedet til å fungere bedre. Både i OECD og i EU er det gjort mye arbeid for å forstå og dermed bedre arbeidsmarkedets virkemåte. Om dette følges opp med konkrete forslag, kan EUlandene utløse et betydelig vekstpotensiale. USA Den amerikanske økonomien er verdens største, og har på tallet oppvist en vekst uten sidestykke i industrialiserte land etter krigen. Siden Kuwait-krisen i 1991 er amerikansk BNP økt med hele 40 prosent. Bare i år ventes en vekst på 5 prosent. Den sterke veksten skyldes flere forhold. For det første har USA en høyere befolkningsvekst enn de fleste andre industrialiserte land. Befolkningen er yngre og fødselstallene er høyere, men USA er også dyktigere til å tiltrekke seg arbeidskraft fra andre land. Mye av innvandringen er ufaglært arbeidskraft, særlig fra Mexico, men mye skjer i form av målbevisst rekruttering av kvalifisert arbeidskraft fra hele verden. For det annet har USA evnet å få en stadig større del av befolkningen ut i arbeidslivet. Dette skyldes trolig både at jobbmulighetene er bedre fordi økonomien har vært i sterk vekst og folk ikke er redde for å flytte dit arbeidsplassveksten er sterkest, men også at insentivene for å ta arbeid er sterkere. Det sosiale sikkerhetsnettet er mer grovmasket enn i Europa, og skattenivået er lavere. Dermed vil flere aktivt søke arbeid. Lavere skattebyrde øker attraktiviteten av USA som lokaliseringssted for næringsvirksomhet. For det tredje har USA, særlig de siste fire-fem årene, klart å oppvise en langt høyere produktivitetsvekst enn sine europeiske motparter. Dette skyldes i første rekke at USA har hatt en langt sterkere vekst i investeringene på 1990-tallet enn Europa. Høy investeringsvekst har selvfølgelig bidratt til høy produktivitetsvekst (som i neste instans har gitt god lønnsomhet og tiltrukket seg mer investeringskapital). I tillegg er det rimelig å tro at en økonomi som fungerer effektivt lettere tar i bruk ny, arbeidsbesparende teknologi. ITrevolusjonen har kommet lenger i USA enn i Europa. Risikoen i det amerikanske markedet har lenge vært knyttet til faren for overoppheting, med tiltakende lønns- og prisvekst, renteoppgang, generell tillitssvikt og en påfølgende hard landing. Sentralbanken har vært opptatt av denne faren i flere år, og har gradvis hevet renten for å unngå dette. De siste nøkkeltallene for amerikansk økonomi kan tyde på at denne politikken har vært vellykket. Etterspørselsveksten synes å dabbe av, og inflasjonen glimrer fortsatt med sitt fravær. Risikoen for en hard landing synes betydelig redusert bare i løpet av de siste månedene. Vi regner med at veksten i USA gradvis vil avta ned mot økonomiens langsiktige vekstpotensiale, og kanskje i kortere perioder også komme under potensialet. Dette er uansett nødvendig for å lette trykket i økonomien og unngå økte renter. Den potensielle veksten er imidlertid ganske høy, trolig rundt 4 prosent. Vi anslår nå en BNP-vekst på 4 prosent i 2001, og 3 1/2-3 3/4 prosent de to neste årene. 6

7 Japan Som følge av det generelle konjunkturoppsvinget globalt, og særlig i Sørøst Asia, har eksporten fra Japan vokst kraftig det siste året. Fra juni i fjor til juni i år økte eksportvolumet med hele 15 prosent. Eksportveksten har trukket med seg industrien, der produksjonen har økt med over 10 prosent det siste året. Som følge av dette er sentimentet i bedriftssektoren nå det beste på over tre år. På noe sikt bør dette trekke i retning av økt investeringsetterspørsel fra bedriftenes side. Fortsatt lar omslaget i husholdningenes etterspørsel imidlertid vente på seg. Forbruket viser bare svært svak vekst. Dette avspeiler tap av arbeidsplasser, økende ledighet og generelt sett svak fremtidstro i husholdningssektoren. Konsumprisene har falt med nesten 1 prosent det siste året, hvilket bekrefter stagnasjonen i innenlandsk etterspørsel. Vi tror at produksjonsveksten samlet sett vil være svak både i år og neste år, med vekstrater på 1 1/4-1 1/2 prosent. Som i Europa er Japan tvunget til å gripe fatt i sine strukturproblemer. Kombinasjonen av lav vekst, aldrende befolkning og store, løpende budsjettunderskudd pga mange stimulansepakker er alarmerende for statsfinansene på lang sikt. Det er en gryende erkjennelse av at man ikke lenger kan bruke budsjettpakker og lav rente for å få fart på økonomien. Restrukturering må til. Dette innebærer at økonomien må åpnes opp og at båndene mellom finans- og næringsliv og mellom næringsliv og myndigheter må løses opp. Gradvis slippes utenlandske aktører inn i japansk næringsliv. Vi tror dette kan endre måten japanske bedrifter jobber på, og dermed bidra til å heve produktivitetsveksten i økonomien. Om Japan klarer å frigjøre sitt produktivitetspotensiale, vil det åpne seg gode muligheter for langsiktige investorer i japansk næringsliv. Den lave renten i Japan medfører også at mange innenlandske investorer vil ønske å øke sin eksponering i japanske aksjer straks de er rimelig trygge på at et omslag har etablert seg. Dermed kan en oppgang i japanske børskurser skje relativt hurtig. Dette ble observert gjennom fjoråret, i kjølvannet av noe som i ettertid viste seg å være en falsk oppgang i økonomien. Det japanske aksjemarkedet vurderes på mange måter å ha et større potensiale enn sine amerikanske og europeiske motparter. Samtidig er den kortsiktige risikoen også vesentlig større. Oppsummering De langsiktige utsiktene for de globale aksjemarkedene vurderes som gode. Vi vurderer det slik at Europa har det beste forholdet mellom mulig avkastning og risiko. Derfor har også europeiske børser fått størst vekt i indeksen. For USA er vekstutsiktene trolig bedre enn i Europa, men prisingen er også gjennomgående høyere, slik at mye av verdistigningspotensialet er tatt ut. Faren for børsfall må også vurderes som større i USA enn i Europa. For Japan er vekst- og avkastningspotensialet betydelig, men også den kortsiktige risikoen. På denne bakgrunn har USA fått en vekt på 20 prosent og Japan en vekt på 30 prosent i KapitalSpar-indeksen. 7

8 Løpetid på investeringen Plasseringen løper i 5 år, fra 17. juli juli Innbetaling av investert beløp. Investert beløp og tegningsomkostninger vil bli belastet investors konto den 17. juli På grunn av dekningskontroll på investert beløp og tegningsomkostninger må total-beløpet være disponibelt på den konto * investor har oppgitt for belastning på tegningsblanketten 16. juli Dersom det ikke er dekning på den angitte bankkonto pr. 16. juli 2001 forbeholder Den norske Bank ASA seg retten til å annullere tegningen, eller selge de tildelte obligasjoner for tegners regning. Eventuell udekket andel av tegningsbeløpet etter slik salg vil bli inndrevet overfor tegner med tillegg av forsinkelsesrente. Tegningen er bindende, og investor vil således ikke kunne trekke seg kostnadsfritt fra tegningen etter tegningsperiodens slutt. For ytterligere opplysninger om reglene for tegning henvises det til Tegningsinnbydelsen i dette prospekt. *Konti i Skandiabanken, i Gjensidige/Nor som begynner med 83., aksjefond, rentefond el.l. kan ikke benyttes for belastning. Tegningsomkostninger Ved tegning i vil det påløpe tegningsomkostninger i.h.t. nedennevnte tabell. Tegningsomkostningene beregnes fra pålydende beløp. Tegning Tegning foretas i andeler á kr ,-. Tegningen er bindende. Det vil ikke påløpe noen forvaltningskostnader i aksjeindeksobligasjonens løpetid. Det vil heller ikke påløpe noen innløsningsomkostninger ved forfall. pålydende beløp f.o.m. t.o.m Tegningsomkostninger NOK ,50 % NOK eller høyere 2,50 % 8

9 VPS-konto gebyr. For investor som har plassert midler i verdipapirer registrert på konti i Verdipapirsentralen (VPS-konti) vil det bli belastet et årlig gebyr. For kunder med VPS-konti i Den norske Bank ASA er gebyret p.t. som følger: Beholding på VPS-konti Beløp f.o.m. kr. t.o.m. kr. Årlig gebyr p.t.* 0, ,- kr. 0, , ,- kr. 250,- deretter tillegg pr. million kr. 100, (opp til 1 mrd.) Dersom VPS-kontoen skal pantsettes som sikkerhet for lånefinansieringen av aksjeindeksobligasjonen vil det i tillegg påløpe et rettighetshavergebyr på kr. 250,- *Gebyret er knyttet opp mot total beholdning for et personnummer eller foretaksnummer. Investor kan derfor ha flere VPS-konti uten at dette endrer gebyrsatsene nevnt ovenfor. Dersom investor har VPS-konto i annen bank kan gebyrsatsen være annerledes. 9

10 Omsetning DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006 DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006 er utviklet for investorer som kan investere pengene i 5 år, og beholde andelene frem til forfall i år Et eventuelt salg av andeler før forfall vil skje til gjeldende markedskurs. Markedskursen før forfall kan være høyere, lik eller lavere enn tegningskursen. Minimumsverdien av investert pålydende beløp, er kun garantert på forfallsdagen 17. juli DnB Markets vil på forespørsel stille kjøpskurser og, hvis mulig, salgskurser i obligasjonens løpetid. Markedsverdiutviklingen på andelene vil i løpetiden påvirkes av svingninger i aksjemarkedene, rentenivået i Norge og i de land som inngår i KapitalSpar-indeksen, samt valutakursene mellom landene. Verdiutviklingen på andelene vil derfor variere i perioden frem til 17. juli 2006, og kan være både høyere og lavere enn verdiutviklingen på de enkelte markeder som inngår i KapitalSpar-indeksen. Den norske Bank ASA vil ikke søke om at DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006 tas opp til notering på Oslo Børs (ISIN NO ). Risikoforhold Risiko på investert beløp Investor er sikret tilbakebetaling av 100 % av pålydende investert beløp (pari kurs) ved forfall på obligasjonen 17. juli Salg av obligasjonen før forfall vil skje til markedskurs. Salg til kurs lavere enn pari (100) vil påføre investor tap. Kredittrisiko DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006 medfører den samme kredittrisiko som for alle andre obligasjoner, dvs. risiko på utsteder av obligasjonen. For nærmere beskrivelse av Den norske Bank ASA henvises til årsrapport og kvartalsrapport. Likviditetsrisiko DnB Markets vil på forespørsel stille pris for kjøp av andeler i DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006. Annenhåndsmarkedet for denne type obligasjoner er i ferd med å etablere seg, og omsetningen så langt fungerer parallelt med vanlige obligasjoner. Normal oppgjørstid er 3 børsdager. Valutarisiko DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006 innebærer ingen valutarisiko for deg som investor ved forfall 17. juli Avkastningsrisiko Dersom KapitalSpar-indeksen ved forfall er uendret eller negativ vil investeringen påføre investor tap. 10

11 Informasjon om verdiutvikling DnB Markets vil ved henvendelse oppgi kurs på DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006. Verdiutvikling på KapitalSparindeksen vil bli oppdatert på Den norske Bank s internettsider; samt på NRK Tekst-TV side 661. Den enkelte investor vil ved hvert årsskifte få tilsendt årsoppgave fra VPS som viser markedsverdien (ligningsverdi) av andelene i DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006. Skatteforhold DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006 medfører ingen rett til årlig rente. Avkastningen blir først utbetalt ved forfall på obligasjonen 17. juli Investor får i henhold til gjeldende norske skatteregler derfor ingen løpende skattepliktig avkastning i investeringsperioden. Tegningsomkostninger som betales ved etablering er etter dagens norske skatteregler fradragsberettiget på tidspunktet for salg/ forfall på DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006. Dersom en investor i løpet av investeringsperioden velger å selge obligasjonen vil eventuell gevinst bli gjenstand for alminnelig gevinstbeskatning. Markedsverdien på andelene i obligasjonen vil inngå i den enkelte investors portefølje i Verdipapirsentralen (VPS). Andeler i DnB Aksjeindeksobligasjon KapitalSpar 2001/2006 vil - som andre obligasjonslån - inngå i formuesgrunnlaget for den enkelte investor med 100 % av markedsverdien ved hvert årsskifte. Ovenstående vurdering av norske skatteregler er basert på dagens fortolkning av någjeldende norske skatteregler utført av Den norske Bank s skatteeksperter og er kun ment som generell informasjon. Den enkelte skatteyter kan være i en situasjon som vil gi en annerledes behandling og det anbefales derfor at investorer søker råd hos sin skatterådgiver for å avklare spesielle forhold som kan gjelde for vedkommendes skattesituasjon. Skattereglene kan bli endret i obligasjonens løpetid. Fullt prospekt Før beslutning om tegning/kjøp foretas, oppfordres investor til å sette seg inn i alle dokumentene som er relevante i forbindelse med tegning/kjøp i Aksjeindeksobligasjonen, herunder tegningsinnbydelse, låneavtale, årsrapport, delårsrapport og vedtekter. Disse er tilgjengelige ved henvendelse til tilrettelegger DnB Markets (telefon , stp.markets@dnb.no), eller på internett side: www. dnb.no/markets/obligasjonslaan Tegningsperiode: 18. mai 22. juni 2001 Tegningsblanketter må være innlevert tegningsstedet innen 22. juni 2001 kl for å komme i betraktning. 11

12 ISIN: NO TEGNINGSINNBYDELSE DnB AKSJEINDEKSOBLIGASJON KapitalSpar 2001/2006 UTEN LØPENDE RENTE MINIMUM NOK ÅPENT LÅN, INNTIL NOK Tegningsperiode: 18. mai juni 2001 Innbetalingsdato: 17. juli 2001 Dokumenter: Låneavtale: Låntaker: Før beslutning om tegning/kjøp foretas oppfordres investor til å sette seg inn i alle dokumenter som er relevante i forbindelse med kjøp av lånet, herunder tegningsinnbydelse, låneavtale, årsrapport, delårsrapport, vedtekter og evt. annen informasjon utgitt av Låntaker. Dokumentene kan fås på forespørsel hos Låntaker. Det vil før tegningsperiodens start bli inngått en låneavtale mellom låntaker og tillitsmann som bl.a omhandler obligasjonseiernes rettigheter og plikter i låneforholdet. Tillitsmannen inngår denne på vegne av obligasjonseierne og gis også myndighet til å opptre på vegne av disse så langt låneavtalen rekker. Obligasjonseier har ved tegning av obligasjoner akseptert låneavtalen og er bundet av de vilkår som er inntatt i låneavtalen. Låneavtalen kommer til anvendelse på ethvert beløp som tegnes i det åpne lånet etter inngåelse av låneavtalen. Partenes rettigheter og plikter gjelder også for senere utstedte obligasjoner innenfor gitt ramme. Kopi av låneavtalen kan fås ved henvendelse til tillitsmannen og låntaker. Ved eventuell motstrid mellom tegningsinnbydelsen og låneavtalen går låneavtalens bestemmelser foran. Den norske Bank ASA. Lånebeløp: Åpent lån med emisjonsramme NOK Lånet åpnes 17. juli Første transje minimum NOK , maksimum NOK Lånet lukkes senest 17. juni Obligasjonsstørrelse: Andeler à NOK Nominell rente: Lånet løper uten rente fra og med 17. juli 2001 til 17. juli Emisjonskurs: 100 %. Forfall: Lånet løper uten avdrag og forfaller til betaling 17. juli 2006 til pari kurs. Innløsning: Avkastning: Forfalt hovedstol (pari kurs) og Avkastning vil bli godskrevet den enkelte obligasjonseier direkte fra Verdipapirsentralen (VPS) på forfallsdag. I tillegg til hovedstol (pari kurs) skal obligasjonseieren ved Forfall motta en eventuell Avkastning som bestemmes av utviklingen i Aksjeindeksen. Avkastningen (A) fremkommer ved at Pålydende beløp (P) multipliseres med Avkastningsfaktoren (AF) og den vektede summen av de relative endringene i Delindeksene, der Dow Jones Euro STOXX 50 er vektet 50 %, Nikkei 225 er vektet 30 % og S&P 500 Index er vektet 20 %. Den relative endring er gitt ved differansen mellom Delindeksforfall og Delindeksstart, dividert med Delindeksstart. Dersom den vektede summen 12

13 av de relative endringer i Delindeks er negativ, skal Avkastning settes lik null. Matematisk uttrykt skal Avkastningen utgjøre: Aksjeindeksen: Aksjeindeksen er en kurv av tre aksjeindekser (Delindekser): Land: Delindeks: Vekt: Euro-sonen Dow Jones Euro STOXX % Japan Nikkei % USA S&P 500 Index 20 % Den europeiske aksjeindeksen Dow Jones Euro STOXX 50 som beregnes og publiseres av Stoxx Limited, den japanske aksjeindeksen Nikkei 225 som beregnes og publiseres av Nihon Keizai Shimbun Inc. og den amerikanske aksjeindeksen Standard and Poors 500 Index som beregnes og publiseres av Standard and Poors, New York. I tilfelle en av Delindeksene blir erstattet av en indeks, som i henhold til Utregningsagentens vurdering bedømmes til å gi tilsvarende eller tilnærmet tilsvarende samme resultater som den opprinnelige Delindeksen, skal denne indeksen, som beregnet og publisert gjelde som Delindeks. Dersom det foreligger feil i, eller skjer endringer i formelen for, kalkuleringen av eller publiseringen av Delindeks som inngår i Aksjeindeks, eller Delindeks ikke lenger beregnes eller offentliggjøres skal Utregningsagenten etter beste skjønn fastsette de verdier som skal benyttes ved fastsettelsen av Delindeksstart og Delindeksforfall. Delindeks start: Det aritmetiske gjennomsnitt av verdiene på Evalueringstidspunktet den 17. juli 2001 og 17. august 2001 for hver enkelt Delindeks, forutsatt at nevnte datoer er Beregningsdag. Melding om Delindeksenes startverdi vil bli meddelt skriftlig gjennom VPS snarest mulig etter 17. august Delindeks forfall: Det aritmetiske gjennomsnitt av verdien på Evalueringstidspunktet den første kalenderdag i hver måned forutsatt at dette er Beregningsdag - i perioden fra og med januar 2005 til og med juli 2006 for hver enkelt Delindeks. Avkastningsfaktor: Avkastningsfaktoren er fastsatt til 100,0 %. Evaluerings tidspunkt: Beregningdag: Tidspunkt på dagen på Beregningsdag da handel på den aktuelle børs opphører. En dag for beregning av Delindeks. Er Beregningsdag en dag som ikke er Børsdag for Delindeks skal Beregningsdag for Delindeks flyttes til første påfølgende Børsdag. Dersom det på Beregningsdag er inntrådt Markedsforstyrrelse skal Beregningsdag flyttes til første Børsdag uten Markedsforstyrrelse. Dersom en Delindeks blir påvirket av Markedsforstyrrelser på den aktuelle Beregningsdag og i de fem påfølgende Børsdagene deretter, skal den aktuelle Delindeksens verdi bestemmes av Utregningsagenten som skal benytte den tilhørende formelen (siste gjeldende formel før Markedsforstyrrelsene inntrådte) for utregning av den aktuelle Delindeks og benytte verdien på Evalueringstidspunktet for hver aksje den aktuelle Delindeks består av på den ovennevnte femte Børsdagen etter at Markedsforstyrrelsene inntrådte. 13

14 Dersom handel i aksje(r) som utgjør en del av den aktuelle Indeks er suspendert eller særlig begrenset, fastsetter Utregningsagenten etter sitt beste skjønn den kurs som antas å ville ha vært kursen på Evalueringstidspunktet dersom handel i aksjen(e) ikke hadde blitt suspendert eller særlig begrenset. Børsdag: En dag hvor børs(ene) for den relevante Delindeks er åpen for handel. Delindeks: Dow Jones Euro STOXX 50 Nikkei 225 S & P 500 Index Relevant børs: Milan Stock Exchange, Frankfurt Stock Exchange/Xetra, EURONEXT Paris, Helsinki Stock Exchange, Madrid Stock Exchange/SIBE, Lisbon Stock Exchange, EURONEXT Amsterdam, EURONEXT Brussels, Vienna Stock Exchange/ Xetra, Irish Stock Exchange/ Xetra, Athens Stock Exchange og Eurex. Relevant børs vil endres i tråd med endringer i indeksen ettersom selskaper tas ut av/ inn i indeksen. Tokyo Stock Exchange og Osaka Security Exchange The New York Stock Exchange, The American Stock Exchange, The National Association of Securities Dealers Automated Quatation National Market System (NASDAQ) og Chicago Mercantile Exchange. Ved beregning av aksjeindeks som involverer flere Børser skal alle Børsene angitt for angjeldende Delindeks være åpen for handel, dog med unntak for Dow Jones Euro STOXX 50 der Børsdag anses å foreligge dersom 50 % av de relevante aksjenes markedsverdi handles på noen av Børsene angitt for denne Delindeksen. Markedsforstyrrelser: Utregningsagent: Notis for Delindeksene : Låntakers erverv av egne obligasjoner: Tegning: Hendelser eller forhold som inntrer og/ eller eksisterer på Børsdag mindre enn en halvtime før Evalueringstidspunktet på den aktuelle børs som resulterer i suspendering eller begrensning av handel og som anses vesentlig av Utregningsagenten. Utregningsagent vil være Den norske Bank ASA, DnB Markets. All omtale av finansielle instrumenter i denne tegningsinnbydelsen er rettighetshaverne for Delindeksene som inngår i Aksjeindeksen uvedkommende. Ingen av rettighetshaverne, eller de som foretar beregningen påtar seg noen form for ansvar, enten direkte eller indirekte, for feil, mangler eller forsinkelser i forbindelse med etableringen av en delindeks. Ingen av rettighetshaverne eller de som foretar beregningen påtar seg noen form for ansvar for å meddele eller publisere eventuelle feil knyttet til den relevante indeksen. Låntaker har rett til å erverve og eie egne obligasjoner. Egne obligasjoner kan i så fall senere avhendes eller benyttes til nedskrivning av gjenstående lån ved sletting i VPS. Tegning finner sted hos Den norske Bank ASA, DnB Markets fra og med 18. mai 2001 til og med 22. juni Utfylt tegningsblankett må være tegningsstedet i hende senest kl den 22. juni 2001 for å komme i betraktning. Innlevert tegningsblankett er bindende for tegneren. Tegningsomkostninger: NOK = 3,50 % NOK eller høyere = 2,50 % Tegningsomkostningene beregnes fra pålydende beløp. Overtegning: Låneformål: I tilfelle tegning over NOK vil det bli foretatt en proratarisk avkorting av tegningene. Opplåningen inngår som en del av Låntakers generelle finansiering. 14

15 Lånets prioritet og sikkerhet: Det er ikke etablert særskilt sikkerhet for obligasjonslånet. Lånet har samme prioritet som Låntakers andre innlån og gjeldsforpliktelser, men skal dekkes før ansvarlig lånekapital. Tillatelse/godkjennelse: Fullmakt til opptak av lånet er gitt i styremøte hos Låntaker den 12. desember Oslo Børs har gitt Den norske Bank ASA delvis fritak fra plikten til å utarbeide prospekt iht. verdipapirhandelloven 5-3 og børsforskriften Lånedokumentasjonen er sendt Foretaksregisteret. Betaling: Betaling skal finne sted 17. juli Dersom det ikke er dekning på den angitte bankkontoen pr. 17. juli 2001, forbeholder Låntaker seg retten til å annullere tegningen eller selge de tildelte obligasjoner for tegners regning. Eventuell udekket andel av tegnet beløp etter slikt salg vil bli inndrevet overfor tegner med tillegg av 12 % p.a. forsinkelsesrente. ISIN: NO Sektorkode: 210. Geografisk kode: Organisasjonsnummer: NO Avgifter/skatter: Børsnotering: Tillitsmann: Kontofører-utsteder: Tilrettelegger: Markedspleie: Vilkår for gjennomføring: Låntaker skal dekke eventuelle dokumentavgifter eller andre offentlige avgifter i forbindelse med lånet. Eventuelle offentlige avgifter og skatter på annenhåndsomsetning av obligasjoner skal betales av obligasjonseierne, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift. Låntaker er ansvarlig for at eventuell kildeskatt pålagt med hjemmel i lov eller skatteavtale blir tilbakeholdt. Lånet vil ikke bli søkt tatt opp til notering på Oslo Børs. Norsk Tillitsmann AS, Postboks 1470 Vika, 0116 Oslo. Den norske Bank ASA. Den norske Bank ASA, DnB Markets. Den norske Bank ASA, DnB Markets vil bidra til markedspleie av lånet ved å stille kjøps-, og hvis mulig, salgspriser på forespørsel. Dersom emisjonsbeløpet blir mindre enn NOK vil emisjonen bli innstilt. Den norske Bank ASA, DnB Markets forbeholder seg retten til å innstille emisjonen dersom det i tiden frem til og med 27. juli 2001 inntrer en av følgende omstendigheter: (i) det inntreffer en Markedsforstyrrelse som etter Den norske Bank ASA, DnB Markets vurdering gjør det vanskelig å fastsette Delindeks start, (ii) det finner sted i Norge eller utlandet en vesentlig endring i rentenivå, valutakurser og/eller aksjekurs volatilitet, eller det inntreffer omstendigheter av økonomisk, finansiell eller politisk art som i vesentlig grad påvirker kostnadsnivået eller tilgjengeligheten av relevante sikringsinstrumenter tilknyttet Delindeks. Den norske Bank ASA, DnB Markets vil informere om en innstilt emisjon. Dersom det er foretatt tegning og/eller innbetaling vil tegneren/obligasjonseier bli informert direkte. Dersom emisjonen innstilles etter at innbetaling har funnet sted vil obligasjonseier få det innbetalte beløp (inklusive tegningsomkostninger) tilbakebetalt fullt ut med tillegg av en rente tilsvarende lånerenten mellom ledende norske valutabanker for perioden fra og med innbetalingsdato til betaling skjer. Tilbakebetalingen skal skje så snart som mulig og senest den 3. august Oslo, 18. mai 2001 Den norske Bank ASA 15

16 DnB Markets Oslo: 0021 Oslo Stranden 21 Bergen: Postboks Bergen Lars Hillesgt. 30 Markets