MILJØPROGRAM, MILJØRISIKOVURDERING, MILJØOPPFØLGINGSPLAN

Transkript

1 STUDNTSAMSKIPNADN I ÅS Reguleringsplan for Skogveien PROSJKTNUMMR MILJØPROGRAM, MILJØRISIKOVURDRING, MILJØOPPFØLGINGSPLAN SWCO RGION SKI, GRUPP SAMFUNNSUTVIKLING SNIOR PLAN- OG MILJØRÅDGIVR ANITA MYRMÆL

2 Sammendrag Sweco Norge AS har fått i oppdrag fra Studentsamskipnaden i Ås å utarbeide en miljøoppfølgingsplan (MOP) knyttet til detaljregulering av Skogveien i Ås kommune. Detaljreguleringen har som formål å tilrettelegge for nye studentboliger. Krav om utarbeidelse av miljøoppfølgingsplan følger av kommuneplanbestemmelsene Dette dokumentet fastsetter miljømål, beskriver roller og ansvar, vurderer miljørisiko, tiltak og oppfølging av miljømålene etter mal fra Norsk standard NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Særlig viktige miljøhensyn i denne utbyggingssaken er nærmiljø, trafikksikkerhet, støy og støv. Videre bør almetrær, store trær og stedegen vegetasjon ivaretas der det er mulig, og riveavfall må håndteres på miljøforsvarlig vis. Versjon/dato Utarbeidet av Kvalitetssikring ndringer Nina Marie Andersen Vegard Brun Saga Revidering av rute for anleggstrafikk Anita Myrmæl Frode Løset 14 Sweco Jernbaneveien 5-7 NO1400 Ski, Norge Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Anita Myrmæl Mobil [email protected]

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Begreper 2 2 Om prosjektet 3 3 Overordnede miljømål, rammer og regelverk 5 4 Roller og ansvar 5 5 Miljøstatus, krav og risikovurdering Natur- og kulturmiljø Verneområder, naturtyper, rødlistearter og hensynssoner naturmiljø Fremmede arter Kulturminner og kulturmiljø Forurensning Støy Luftkvalitet Forurensning av jord Forurensning av vann Miljøfarlige stoffer og kjemikalier Ressursbruk og materialvalg nergibruk Materialvalg Avfallshåndtering Vibrasjoner og rystelser HIT Massehåndtering, anleggstransportveier og anleggstrafikksikkerhet 19 6 Oppsummering av miljørisiko 21 7 Oppfølging og dokumentasjon 22 8 Miljøoppfølgingsskjema tiltak og ansvar 23 9 Referanser Vedlegg Metode for risikovurdering Oversikt over relevante lover, forskrifter og retningslinjer 33 1(34)

4 1 Bakgrunn Sweco Norge AS har fått i oppdrag fra Studentsamskipnaden i Ås å utarbeide en miljøoppfølgingsplan (MOP) knyttet til detaljregulering av Skogveien i Ås kommune. Formålet med detaljreguleringen er å bygge studentboliger. Kravet om utarbeidelse av MOP følger av kommuneplanbestemmelsene for Ås kommune ( ) 13.4 som sier følgende: Dette dokumentet fastsetter miljømål, beskriver roller og ansvar, beskriver miljørisiko, tiltak og oppfølging av miljømålene i samsvar med krav i reguleringsbestemmelsene og etter mal fra Norsk standard NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Denne versjonen av MOPen er utarbeidet til offentlig ettersyn på reguleringsplanstadiet, og tiltakene må eventuelt oppdateres før endelig planvedtak og til rammesøknad når gjennomføringen av utbyggingen og ansvarsforhold er nærmere planlagt. 1.1 Begreper Miljøprogram I denne delen fastsettes miljømålene, rammer og regelverk som skal ligge til grunn for valg av tiltak i et prosjekt gjennom hele prosjektets livsløp. Miljørisikovurdering til grunn for tiltakene ligger en miljørisikovurdering. Metoden for vurderingen tilsvarer metode som benyttes i risiko- og sårbarhetsanalyser, og er gjengitt i dette dokumentets vedlegg Selve vurderingene fremgår som eget avsnitt under hvert miljøtema i kap.5. Miljøoppfølgingsplan - bygger på miljøprogramdelen og beskriver roller og ansvar, tiltak og oppfølging av miljømålene. 2(34)

5 2 Om prosjektet Studentsamskipnaden i Ås ønsker å legge til rette for en fortetting av studentboliger i et allerede etablert studentboligområde i Ås, nord for Skogveien. Det planlegges regulert for totalt ca hybelenheter innenfor planområdet. Planområdet ligger mellom Kaja boligområde og myr/skogsområdet Åsmåsan. NMBU ligger kort vei vest for planområdet og Ås sentrum kort vei sørøst for planområdet, se Figur 2-1. Utbyggingen vil foregå i to utbyggingsfaser, se Figur 2-2. Første fase omfatter om lag 9-10 blokker og opparbeidelse av adkomst og P- plass på østsiden av boligområdet. Flere av de eksisterende bygningene fra 50-tallet skal rives. Fire eksisterende boligblokker inne i planområdet skal beholdes og være bebodd mens utbyggingen pågår. Andre utbyggingsfase ligger lengre frem i tid og omfatter noen flere bygninger mellom blokkbebyggelsen og Utveien. 3(34)

6 Figur 2-1. Planområdet med omkringliggende områder. 4(34)

7 Figur 2-2 Illustrasjon av omfang av utbygging i planområdet. Byggene lengst sør/nærmest Utveien planlegges bygget i en senere utbyggingsfase. 3 Overordnede miljømål, rammer og regelverk Byggeprosjektets overordnede miljømål er at det ikke skal oppstå skader på mennesker, materiell eller miljø, og å ivareta myndighetskrav når det gjelder ytre miljø. Det vil si krav i gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer, Ås kommunes miljømål og -krav i kommuneplanbestemmelser og vedtatt reguleringsplan. 4 Roller og ansvar Byggherren skal utpeke en miljøansvarlig i egen organisasjon. Vedkommende skal påse at byggherrens miljøkrav og -mål blir fulgt opp. ntreprenøren, herunder alle underentreprenører, skal utpeke en miljøansvarlig i egen prosjektorganisasjon. Vedkommende skal påse at miljøkrav og -mål satt i byggherrens miljøprogram blir fulgt opp, og rapportere til miljøansvarlig hos byggherre. 5(34)

8 Statusrapportering iht. krav, mål og tiltak i miljøprogrammet og miljøoppfølgingsplanen skal skje fortløpende i byggemøter med byggherre. 5 Miljøstatus, krav og risikovurdering 5.1 Natur- og kulturmiljø Verneområder, naturtyper, rødlistearter og hensynssoner naturmiljø Krav: Naturmangfoldloven kap. II, III, V og VI. Tilstand: Verneområder, naturtyper, prioriterte arter og viltområder/vilttrekk: Ingen i planområdet. Det er registrert fire arter oppført i norsk rødliste i planområdet. Dette er planteartene alm som er kategorisert som «sårbar/vu», og veikstarr som ligger i Artskart med en svært gammel og geografisk usikker lokalisering fra Veikstarr er i dag kategorisert som «nær truet/nt». To fuglearter er registrert. Dette er gulspurv (nær truet/nt) og tyrkerdue (nær truet/nt). Store, gamle trær: Ifølge Skog og landskaps database Kilden er den skogkledte delen i planområdet skog av høg bonitet. Dette synes også ved at det ble registrert flere trær med ganske store dimensjoner, mer enn 1 m omkrets i brysthøyde. i av granene mellom P-plassen og stien til Åsmåsan lengst nord var spesielt stor, godt over 2 m omkrets i brysthøyde, det det var flere store osper og en del stor, gammel selje. Både ved P-plassen ved Utveien og nordøst i skogen mot Åsmåsan. Kilde: Artskart, Naturbase, Follokart m/ kartlag «natur», Sweco utkast til konsekvensutredning naturmiljø mai 2017, se Figur 5-1. Miljørisikovurdering: Alm er registrert i del av planområdet som planlegges avsatt til grøntområde. Risiko for tap av og skade på alm avhenger av hva som planlegges gjort av ev. opparbeiding i grøntområdet. Hogst av trær i hekkesesongen kan medføre risiko for skade eller tap av reir og/eller egg for hekkende fugl (3/2). Permanent fjerning av trær og skog medfører i noen grad redusert mulig leveområde for registrerte rødlistede fugler (3/2). 6(34)

9 Å fjerne store, gamle trær medfører tap av eksisterende og potensielt leveområde for en rekke arter, herunder fugler, lav, moser og insekter som lever på og i gammel og sprukken bark eller hulrom i trærne (3/2). Risiko Tiltak bør vurderes Tiltak: Se kap. 8 Miljøoppfølgingsskjema. Figur 5-1 Registrerte rødlistearter, svartelistearter og store trær i planområdet (Kilde: Sweco konsekvensutredning 2017). I tillegg kommer fugleartene gulspurv og tyrkerdue som ifølge Artskart er registrert innenfor planområdet Fremmede arter Krav: Naturmangfoldloven kap. IV - aktsomhetsplikt Forskrift om fremmede organismer Tilstand: I Artskart er det registrert følgende svartelistearter i planområdet (se Figur 5-2): Kanadagullris, platanlønn og kjempebjørnekjeks. Kategori «Svært høy risiko»/s. Rødhyll, krypfredløs og edelgran. Kategori «Høy risiko»/hi. Peppermynte. Kategori «Potensielt høy risiko»/ph. 7(34)

10 I skogdelen av planområdet ble det under befaring funnet flere lokaliteter med svartelistearter som ikke tidligere er registrert. Dette var følgende (se Figur 5-1): n ny lokalitet kjempebjørnekjeks (S) To bestander alaskakornell (S) Gravmyrt (S) Blåhegg (S) Brunskogsnegl, ett eksemplar (S) Fagerfredløs (HI) Flere nye lokaliteter rødhyll (HI) Miljørisikovurdering: De fremmede artene i og nær planområdet kan bli spredt til nye lokaliteter som følge av masseforflytning og at frø og jord med levedyktige plantedeler fester seg til hjul, belter, grabb, skuffer m.m. Sannsynligheten for slike hendelser er tilstede (3), mens konsekvensen vurderes å være en viss fare for lokale skader ved at artene bl.a. fortrenger stedegen vegetasjon og kan endre økosystemer (2). Videre er det en risiko for at nye, fremmede arter blir innført til området dersom det tilkjøres masser utenfra og ved at frø og levedyktige plantedeler følger med jordrester på hjul, belter m.m. Risiko Tiltak bør vurderes Tiltak: Se kap. 8 Miljøoppfølgingsskjema. 8(34)

11 Figur 5-2 Registrerte svartelistearter i og nær planområdet pr Kilde: Artskart Kulturminner og kulturmiljø Krav: Kulturminneloven Kommuneplanbestemmelser 15 om kulturminner og kulturmiljø pkt Alle tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 som berører fredete kulturminner/miljø skal ikke utføres uten skriftlig godkjenning fra rette kulturminnemyndighet, jamfør kulturminneloven. Tilstand: Automatisk fredet arkeologisk minne i form av hulvei kartlagt i planområdet i mai 2017, ID , se Figur 5-3. Kilde: Askeladden og tilsendt sosifil etter registrering fra Akershus fylkeskommune. 9(34)

12 Figur 5-3 Registrert automatisk fredet arkeologisk minne i form av hulvei med illustrert sikringssone i planområdet. (Kilde: Askeladden pr ). Miljørisikovurdering: Risiko for ødeleggelse eller forringelse av hulvei som følge av anleggsarbeider, herunder kjøring, hensetting, mellomlagring osv. (3/2). Det kan påtreffes arkeologiske kulturminner under anleggsarbeidene som ikke er registrert før anleggsstart (2/3). Risiko Tiltak bør vurderes Tiltak: Se kap. 8 Miljøoppfølgingsskjema. 5.2 Forurensning Støy Krav: 10(34) Kommuneplanbestemmelsene 12.6 Klima- og miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy (T-1442) i arealplanleggingen skal legges til grunn ved planlegging og bygging av tiltak etter PBL Støyretningslinje T-1442/2016, kap. 4. Om begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Nedenfor følger et utdrag:

13 11(34)

14 Tilstand: I dag er det lite støy i området. Boliger og to barnehager ligger inntil planområdet. Miljørisikovurdering: Støy fra anleggsarbeider i form av eventuell boring, graving, spunting, lasting og lossing kan overskride anbefalte grenseverdier i støyretningslinje T-1442/2016 (3), og det vurderes en viss risiko for helseplager for 3. part som følge av dette (2). (Risiko for anleggsstøy bør vurderes nærmere før bygge- og anleggsfasen starter og det foreligger mer kunnskap om tilstanden i planområdet og planer for gjennomføringen). Anleggsarbeidet vil ikke omfatte sprenging, da det ikke er registrert fjell i grunnen. (Grunnundersøkelser, Datarapport, Sweco Norge AS, 2017). 12(34)

15 Det ferdig utbygde anlegget vurderes ikke å medføre støy utover grenseverdier og ellers det som må påregnes i et boligområde. Risiko Tiltak bør vurderes Tiltak: Se kap. 8 Miljøoppfølgingsskjema Luftkvalitet Krav: Kommuneplanbestemmelsene 12.7 om Luftkvalitet: Klima- og miljødepartementets retningslinjer for luftkvalitet (T-1520) i arealplanleggingen skal legges til grunn ved planlegging og bygging av tiltak etter PBL Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 pkt. 6. Tilstand: Ingen vesentlige luftkvalitetsproblemer i tiltaksområdet i dag. Boliger og to barnehager ligger inntil planområdet. Miljørisikovurdering: Anleggsarbeidene kan generere støv og partikler fra graving, sprenging, transport, mellomlagring, og annen håndtering av masser på stedet (3). n viss risiko (2) for at dette fører til helseplager for 3. part i umiddelbar nærhet. Transport av masser kan medføre spredning av støv fra last og tilgrisete hjul (3). n viss risiko (2) for at dette fører til helseplager for nærmiljøet. Mellomlagring av masser kan føre til støvplage i nærmiljøet i perioder med tørt vært og vind. Risiko Tiltak bør vurderes Tiltak: Se kap. 8 Miljøoppfølgingsskjema Forurensning av jord Krav: Forurensningsloven 7 (plikt til å unngå forurensning) og 40 (beredskapsplikt). Forurensningsforskriften kap.2. 13(34)

16 Tilstand: Det er ikke registrert forurenset grunn i tiltaksområdet. Planområdet er i dag et område med boliger, parkering, garasjer og grøntarealer. Miljørisikovurdering Det er lite sannsynlig at det kan være forurenset grunn i dette boligområdet (2). Det kan likevel ikke helt utelukkes at det kan avdekkes fyllmasser som kan inneholde mindre mengder forurensning eller at det kan ha skjedd mindre lekkasjer fra kjøretøyer på P-plasser og ved garasjeanlegg. Det kan derfor ikke helt utelukkes at det kan påtreffes hittil ukjent forurensning i fyllmasser som ved graving, mellomlagring og transport kan bli spredt videre (2). Akutt forurensning fra uhell med kjøretøyer/ anleggsutstyr (3), fylling av drivstoff og håndtering av miljøskadelige kjemikalier kan forurense jord (2) i anleggsfase. Risiko Tiltak bør vurderes Tiltak: Se kap. 8 Miljøoppfølgingsskjema Forurensning av vann Krav: Vannforskriften og forurensningsforskriften. Notat fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om påslipp til kommunalt ledningsnett og om anleggsvirksomhet pkt. 9. Mål: PURA miljømål 2021: God økologisk tilstand for tiltaksområde Bunnefjorden. Tilstand: Det er ingen bekker med årssikker vannføring i planområdet. Planområdet ligger i nedbørfeltet Årungelva i vassdragsområde Nesodden og Bunnefjorden. Nærmeste vassdrag er tillførselsbekk til Årungen fra nordsiden av Åsmåsan se Figur 5-4. Kilde: NV Nedbørfelt Regine. 14(34) Miljørisikovurdering: Anleggsfase Overvann fra anleggsvirksomhet kan inneholde store mengder partikler og miljøgifter. Dersom det skal sprenges ut masse, vil slike masser inneholde nitrogenforbindelser som danner giftig ammoniakk i kontakt med vann. Bergmasser kan videre inneholde metaller. Uhell kan medføre søl av drivstoff eller hydraulikkolje m.m. som kan forurense anleggsvann og sigevann.

17 Påslipp av anleggsvann til kommunalt nett i anleggsperioden kan medføre forurensning til resipient. Klimaendringer med hyppigere og kraftigere regnskyll øker sannsynligheten for at det oppstår en del overvann i anleggsområdet. Sum sannsynlighet for forurensning av vann (3) med konsekvens (2). Figur 5-4 Utsnitt fra NVs kartdatabase Regine som viser vannforekomster nær planområdet. Følgende grenseverdier legges til grunn for overvåking av anleggsvann: o suspendert stoff (partikkelinnholdet i anleggssvann til utslipp skal ikke overstige 400 mg SS/liter (SS = Suspendert stoff) o ph (mellom 6-10) o olje (max 5 mg/l) Risiko Tiltak bør vurderes Tiltak: Se kap. 8 Miljøoppfølgingsskjema. Driftsfase: Følge opp plan for overvannshåndtering som følger planforslaget. 15(34)

18 5.2.5 Miljøfarlige stoffer og kjemikalier Krav: Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid). Substitusjonsplikten i produktkontrolloven: Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige. Tilstand: Diesel, motorolje, hydraulikkolje, sprengstoff m.m. vil bli benyttet i tiltaket. Hvilke miljøfarlige stoffer som kan komme til å bli brukt utover dette er ikke kjent pt. Miljørisikovurdering: Miljøfarlige stoffer kan komme på avveie ved tyveri, sabotasje eller søl. Sannsynlighet for og konsekvens av hendelse vil avhenge av hvilke stoffer som benyttes, hvordan kjemikaliene/stoffene håndteres og hvilke kjemikalier som ev. blir benyttet, antatt vurdert å være (2)/(3). Risiko Tiltak bør vurderes Tiltak: Se kap. 8 Miljøoppfølgingsskjema. 5.3 Ressursbruk og materialvalg nergibruk Krav: Kommuneplanbestemmelser 8 o o pkt. 8.1 I planforslaget skal det gjøres rede for energieffektive løsninger. pkt. 8.2 Ved utbyggingsprosjekter med samlet areal over 500m2 BRA skal behovet for ladestasjoner for el-bil vurderes og innarbeides i reguleringsplan. Tilstand: Planområdet ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Statkraft varme har konsesjon for å levere varme innenfor området som vist i Figur 5-5. n varmesentral 16(34)

19 basert på biobrensel er bygd inne på området til NMBU. Andelen fornybar energi oppgis å være 99,8% i varmesentralen. Det går pr. i dag ikke rør til planområdet, og det må ev. legges rør dersom studentboligene skal tilknyttes fjernvarmen. ksisterende boliger i planområdet oppgis av eier å være oppvarmet med el. Figur 5-5 Statkraft Varme sitt konsesjonsområde for fjernvarme i Ås. Planområdet er rammet inn med rødt. Miljørisikovurdering: v. bruk av fossile energikilder til oppvarming vil medføre klimagassutslipp (3/2). Bruk av elektrisitet vil også medføre noe klimagassutslipp da en del av energimiksen kommer fra fossile kilder, selv om det storparten av norsk elproduksjon er fornybar. lektrisitet eksporteres og importeres avhengig av priser og overføringskapasitet. «Den beste energien er den som aldri blir brukt», og som utgangspunkt vil det generelt være bra å bygge etter standard som medfører minst mulig energi- og varmebehov. Dernest bør det velges energikilde fra mest mulig fornybare kilder. Det kan være biobrensel i fjernvarmesentralen, og/eller å installere egne kilder som f.eks. solcellepaneler, jordvarme, solfangere m.m. Risiko Tiltak bør vurderes Tiltak: Se kap. 8 Miljøoppfølgingsskjema. 17(34)

20 5.3.2 Materialvalg Krav: Det er ikke stilt formelle krav til materialvalg for tiltaket. Det planlegges på reguleringsplanstadiet å oppføre bygninger i massivtre. Materialbruk i bygningene og utomhus vil bli nærmere vurdert og ev. beskrevet i rammesøknad Avfallshåndtering Krav: Avfallshåndteringen skal oppfylle krav i lov og forskrifter, herunder Forurensningsloven 28 (forbud mot forsøpling) Avfallsforskriften Byggteknisk forskrift (TK 10) 9-1 (generelle krav til ytre miljø) Byggteknisk forskrift (TK10) 9-7 (Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse) Byggteknisk forskrift (TK (avfallssortering) Tilstand: Det er ingen kjente, vesentlige avfalls- eller forsøplingsproblemer i tiltaksområdet i dag, men det er i uttalelse til varsel om oppstart nevnt at det tidligere kan ha vært dumpet søppel i planområdet. Husholdningsrenovasjon i dag i form av seminedgravde løsninger. ksisterende bygninger fra 50-tallet skal rives/saneres. Miljørisikovurdering: Anleggsarbeidene vil generere avfall og forsøpling i form av rester av bygningsmaterialer, emballasje og annet. Avfall kan komme på avveie og forårsake forsøpling og forurensning i nærområdet. Sannsynligheten for dette vurderes å være (3) og konsekvensene lokale (2). Rivingsavfall fra eksisterende bygninger kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer Sannsynlighet for spredning (3) med konsekvens helse og miljøskade (2) dersom rivingsavfallet ikke håndteres på forsvarlig måte. Risiko Tiltak bør vurderes Tiltak: Se kap. 8 Miljøoppfølgingsskjema. 5.4 Vibrasjoner, rystelser og setninger 18(34) Krav: Ingen lovkrav, men veiledende grenseverdier finnes i NS 8141:2001 "Vibrasjoner og støt».

21 Tilstand: Boliger i og nær planområdet, barnehager nært inntil planområdet. Ifølge løsmassekart fra NGU består grunnen i planområdet hovedsakelig av marine strandavsetninger (i søndre del av planområdet) og tykk morene (i nordre del av planområdet). Nord for skråningsfoten er det inntegnet torv og myr. Basert på tidligere grunnundersøkelser kan det konkluderes med at grunnforholdene i planområdet kjennetegnes hovedsakelig av hard sandig og siltig leire (Kilde: Sweco 2017, Notat skredfarevurdering). Miljørisikovurdering: Fjellet ligger dypt (Grunnundersøkelser, Datarapport, Sweco Norge AS, 2017), og det er trolig ikke behov for å sprenge (1). Det vil derfor ikke bli rystelser som følge av sprenging som ellers kunne ha påvirket nærliggende bygg (2). Transport av masser, bygningsmateriell og utstyr i bygge- og anleggsfase kan medføre rystelser (3) som i utgangspunktet kan forårsake mindre skader på bygninger (2). Potensiale for rystelser avhenger av grunnforhold som skal undersøkes nærmere. Risiko for setninger synes begrenset, forutsatt at egnet fundamenteringsmetode velges. Fundamenteringsmetode vurderes og avgjøres senere i prosjekteringsfasen (2/2). Risiko Tiltak bør vurderes Tiltak: Se kap. 8 Miljøoppfølgingsskjema. 5.5 Massehåndtering, transportveier og trafikksikkerhet i anleggsfasen Krav: Vegtrafikkloven Krav, risikovurdering og tiltak knyttet til massehåndteringen når det gjelder støy, støv og fremmede arter er behandlet i egne kapittel. Tilstand: Alle adkomstveier fra Drøbakveien til utbyggingsområdet går gjennom boligområder (Skogveien, Utveien, Lyngveien). I Utveien 23 og i Skogveien 16 er det barnehager. Veiene i området er bl.a. skolevei for barn som går på Åsgård skole som ligger på sørsiden av Drøbakveien. Anleggstrafikken planlegges ifølge trafikknotat (Sweco 2018) å gå via Drøbakveien og Lyngveien, se 19(34)

22 Figur 5-6 Riggplass planlegges å opparbeides midlertidig på østsiden av dagens studentboliger, der det i dag er garasjer, se Figur 5-7. Garasjene skal rives og erstattes av ny og større P-plass. Parkering for anleggsarbeiderne planlegges også lagt til riggplass. Midlertidig parkering for beboere bør avklares nærmere før bygge- og anleggsfase. Figur 5-6 Planlagt anleggsvei med adkomster fra Drøbakveien/Lyngveien. 20(34)

23 Figur 5-7 Planlagt adkomst og riggplass for første utbyggingsfase. Miljørisikovurdering: Første fase: Hendelser kan skje i form av kollisjon mellom anleggskjøretøy og andre kjøretøyer. Videre kan myke trafikanter som skal krysse anleggsveien, bli påkjørt av anleggskjøretøyer. Sannsynligheten for begge typer hendelser vurderes å være relativt liten (2), men konsekvensen er potensielt stor (4). Videre kan 3. person bli påkjørt dersom de ferdes inne på anleggsområdet. Også her vurderes sannsynligheten å være liten (2), men konsekvensen er potensielt stor (4). Parkering av beboer- og anleggsbiler langs vei kan medføre uoversiktlige tilstander og trafikkfare. Risiko Tiltak nødvendig Tiltak: Se kap. 8 Miljøoppfølgingsskjema. 6 Oppsummering av miljørisiko Tabellen nedenfor oppsummerer antatt miljørisiko i bygge- og anleggsfasen. 21(34)

24 Konsekvens Sannsynlighet UFARLIG (1) N VISS FAR (2) KRITISK (3) FARLIG (4) KATASTROFALT (5) MGT SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) MINDR SANNSYNLIG (2) Naturmiljø Fremmede arter Støy Støv Jordforurensning Vannforurensning Avfall Rystelser Kulturminner Miljøfarlige stoffer Anleggstrafikk LIT SANNSYNLIG (1) Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko og kan tolkes slik: Tiltak nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak ikke nødvendig 7 Oppfølging og dokumentasjon Bygge- og anleggsfase Prosjektets miljøkrav- og miljømål skal oppdateres, følges opp og dokumenteres av miljøansvarlige fortløpende, og redegjøres for i byggemøter. Miljø skal være et eget punkt i byggemøter og i verne- og miljørunder. Dersom det oppstår avvik fra miljøprogrammets krav og mål skal dette registreres i entreprenørens avvikssystem og tas opp med byggeledelsens miljøansvarlige, eventuelt byggherrens utpekte miljøansvarlige. Avvik skal begrunnes og lukkes. Dokumenthåndtering All dokumentasjon tilhørende miljøprogram og miljøoppfølgingsplan skal lagres til sluttbefaring er gjennomført. 22(34)

25 8 Miljøoppfølgingsskjema tiltak og ansvar TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dok) 1. Organisering og ansvar T 1.1. Byggherren skal utpeke en miljøansvarlig i egen organisasjon. Vedkommende skal påse at byggherrens krav og mål blir fulgt opp. Dok: Organisasjonskart T 1.2. ntreprenøren, herunder alle underentreprenører, skal utpeke en miljøansvarlig i egen prosjektorganisasjon. Vedkommende skal påse at krav og mål satt i miljøplan blir fulgt opp, og rapportere til miljøansvarlig hos oppdragsgiver. Dok: Organisasjonskart T 1.3. Statusrapportering iht. krav, mål og tiltak i MOP-skjemaet skal skje jevnlig til miljøansvarlig hos byggherre. Gjennomgang av aktuelle krav og mål i miljøplanen skal ha et eget pkt. på møteagendaen til byggemøter og i møtereferater. Dok: Møtereferater 2. Naturmiljø og fremmede arter T 2.1. Almetrær skal i størst mulig grad bevares. Trær som kan bli utsatt for skade skal merkes med bånd eller lignende før anleggsstart. Dok: Verne- og miljørunder. T 2.2. Alm kan alternativt plantes som erstatning på arealer innenfor planområdet som ikke skal bebygges eller disponeres til andre formål. Dok: Utomhusplan T 2.3. Felling av trær i hekkesesongen 1. mai til 1. juli bør unngås. Dok: Framdriftsplan T 2.4. Før anleggsstart avgrenses anleggsområdet til det som er strengt tatt nødvendig for å ANSVAR MRKNAD AVVIK BH 23(34)

26 TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dok) gjennomføre utbyggingen, slik at mest mulig av den naturlige vegetasjonen i det arealet som ikke skal bebygges i skogarealet som grenser mot Åsmåsan, tas vare på slik den er. Dok: Verne- og miljørunder T 2.5. Anleggsmaskiner skal være rengjort før transport til anlegget for å forebygge tilførsel av nye fremmede arter utenfra. Dok: Vise på verne-/miljørunde og/eller rapportere i byggemøte. T 2.6. Utstyr og anleggsmaskiner skal, før de forflyttes fra anleggsområdet til andre anlegg, spyles på stedet for å fjerne jord eller plantedeler som kan inneholde frø av fremmede skadelige arter. Dok: Vise på verne-/miljørunde og/eller rapportere i byggemøte. T 2.7. Toppmasser skal, så langt mulig, bare brukes på stedet, og må, så langt det er mulig, ikke transporteres til steder der det ikke tidligere er registrert tilsvarende fremmede arter. Dok: Vise på verne-/miljørunde og/eller rapportere i byggemøte. T 2.8. Dersom toppmasser ikke kan gjenbrukes, skal de legges i fylling under tykt dekke, tildekkes eller benyttes på en måte slik at frø og plantedeler ikke kan spres og spire. Massene bør ikke benyttes til toppdekke før det har gått 10 år og frø og plantedeler ikke lenger er spiredyktige. Dok: Referat fra byggemøte eller avtale pr. e- post. 3. Kulturminner T 3.1. Registrert kulturminne gjerdes inn med alpingjerde eller lignende rundt sikringssone før anleggsstart. Det skal ikke kjøres, lagres, ANSVAR MRKNAD AVVIK 24(34)

27 TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dok) hensettes noe eller gjøres noen form for inngrep som kan skade kulturminnet innenfor sikringssonen. Dok: Bilde av gjerde. T 3.2. Dersom man under arbeid i marken støter på fornminner som tidligere ikke er registrert, skal arbeidet straks stanses og Akershus fylkeskommune straks varsles i henhold til kulturminnelovens 8 Dok: -post/brev til AFK. 4. Støy T 4.1. ntreprenøren skal før anleggsstart gjøre en vurdering av omfang av mulig anleggsstøy og planlegge tiltak for å begrense anleggsstøy. Planen skal gjennomgås med BH. Dok: Plan for å begrense anleggsstøy. T 4.2. Arbeidstider bør normalt holdes innenfor hverdager kl bare etter avtale med byggherre og for mindre støyende arbeider: Hverdager kl og lørdager. Dok: Referat fra oppstartsmøte. T 4.3. Naboer skal varsles om støyende arbeider i samsvar med beskrivelsen i støyretningslinjen kap Dok: Brev/epost T 4.4. Det tas særskilt kontakt med barnehagene og skolen i nabolaget for dialog om støyende arbeider og trafikksikkerhet i samsvar med beskrivelsen i støyretningslinjen kap Dok: Brev/epost. 5. Utslipp til luft støv T 5.1. Offentlige veier, fortau, gang- og sykkelveier som berøres av anleggsarbeidene skal rengjøres ved behov. Dok: Rapport fra verne- og miljørunder. ANSVAR MRKNAD AVVIK varsler BH og AFK. BH og 25(34)

28 TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dok) T 5.2. Ved utkjøringen fra anleggsområdet skal det legges grus/pukk med grove dimensjoner for å forebygge unødig tilgrising av offentlig vei. Dok: Rapport fra verne- og miljørunder. T 5.3. Masser som mellomlagres i planområdet skal tildekkes eller vannes for å dempe støvspredning, dersom de forårsaker støvplage for naboer. Dok: Rapport fra verne- og miljørunder. 6. Forurensning av jord T 6.1. Utstyr for å ta opp eller nøytralisere forurensende utslipp fra anleggsutstyr skal medbringes fra anleggets oppstart, og benyttes dersom uhellet er ute, så lenge anleggsarbeidene pågår og det er fare for forurensning til jord/grunn/vann. Dok: Rapport fra verne- og miljørunder. T 6.2. Fylling og oppbevaring av drivstoff skal skje uten fare for søl til jord/grunn. ntreprenøren skal ved anleggsstart dokumentere hvilke metoder som blir brukt for å forebygge søl/lekkasje. Dok: Rapport fra verne- og miljørunder. T 6.3. Dersom det underveis i byggeprosjektet avdekkes grunn som mistenkes å være forurenset (lukt/oljefilm/misfarging), skal byggherre straks varsles, og det skal utføres miljøtekniske undersøkelser av fagkyndig miljørådgiver. Dok: -post eller tlf. Dersom analysene viser overskridelser av normverdier beskrevet i SFT veileder TA 2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, skal det utarbeides en tiltaksplan i samsvar med forurensningsforskriften 2-6 (ev. revidert tiltaksplan dersom det tidligere er utarbeidet i ANSVAR MRKNAD AVVIK 26(34)

29 TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dok) pkt 6.3.). Tiltaksplanen skal sendes til godkjenning hos Byggesak i Ås kommune som rette forurensningsmyndighet. Dok: Tiltaksplan og vedtak Godkjente tiltak i tiltaksplanen, og eventuelle tilleggsvilkår i vedtaksbrevet fra forurensningsmyndigheten, skal settes i verk uten unødig opphold. Dok: Vise på verne-/miljørunde eller rapportere i byggemøte. I perioden fra mistanke om forurenset grunn oppstår til tiltaksplan er godkjent av Byggesak, skal byggherre bidra til å forebygge spredning av forurensning, og etter råd fra fagkyndig miljørådgiver avgjøre - om og hvor ytterlige gravearbeider må midlertidig stanses - hvor masser som allerede er gravd opp kan mellomlagres innenfor tiltaksområdet - behov for tildekking - om oppgravde masser umiddelbart bør kjøres bort til egnet mottak - midlertidig håndtering av forurenset anleggsvann Dok: post og/eller referater 7. Utslipp til vann T 7.1. Anleggsvann skal pumpes til konteiner for sedimentering og vannkvalitetskontroll før vannet ledes ut i terreng. Dok: Referat fra verne-/miljørunde T 7.2. Daglig visuell kontroll: Vurdere mengden partikler i anleggsvannet ved utløp av konteiner, i ANSVAR MRKNAD AVVIK 27(34)

30 TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dok) form av å ta ut vannprøve i klar flaske og ta bilde av denne. Se etter og lukte oljefilm på anleggsvannet. Dok: Bilder og rapport fra verne- og miljørunder. T 7.3. Dersom vannet har oljefilm, lukter spesielt og/eller ser urent ut skal det tas vannkvalitetsprøver som sendes til akkreditert laboratorium for analyse av følgende parametere: suspendert stoff ph olje Dok: Analyserapporter T 7.4. Dersom analysene viser at grenseverdiene er overskredet, skal straks varsle byggherre. Det skal settes inn oljeutskiller og ytterligere avbøtende tiltak skal vurderes av og avklares med BH. Dok: Varsel, brev eller møtereferat. 8. Miljøfarlige stoffer og kjemikalier T 8.1. Helse- og miljøfarlige kjemikalier og stoffer skal håndteres og oppbevares på en fullt forsvarlig måte slik at helseskader, miljøskader, brann, eksplosjon og andre ulykker unngås. Dok: Rapport fra verne- og miljørunder. T 8.2. skal før anleggsstart vurdere om farlige kjemikalier som er planlagt brukt, kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige. Dok: Referat fra gjennomgang av MOP. 9. nergibruk T 9.1. Nye bygg skal vurderes å oppføres etter standard med lavt varmebehov, skal vurderes ANSVAR MRKNAD AVVIK BH 28(34)

31 TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dok) tilknyttet fjernvarme, og/eller benytte andre fornybare energikilder. Dok: Valg redegjøres for i rammesøknad. 10. Materialvalg T 10.1 ventuelle tiltak avventer senere søknadsfase for oppføring av bygg og utomhusanlegg. Dok: Avfallshåndtering T 11.1 Avfallsplan skal utarbeides før anleggsstart, og alt avfall skal fra anleggets start kildesorteres og leveres godkjent mottak. Sorteringsgrad dokumenteres. Dok: Avfallsplan. Kvitteringer for levert avfall på mottak. T 11.2 Før eksisterende bygninger rives, skal det utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse av fagkyndig miljørådgiver. Alt avfall skal håndteres i samsvar med beskrivelsen. Dok: Miljøsaneringsplan. T.11.3 Anleggs- og riggplasser skal løpende ryddes for avfall og emballasje slik at det ikke kan spres utover i nærområdet. Dok: Vise på verne-/miljørunde. T.11.4 Det er ikke tillatt å brenne avfall. Dok: Vise på verne-/miljørunde. 12. Vibrasjoner og rystelser T 12.1 Tilstand i nabobygg som kan tenkes å bli utsatt for vibrasjoner og rystelser skal kartlegges før anleggsstart slik at det foreligger dokumentasjon på før-tilstanden. Dok: Kartleggingsrapport ANSVAR MRKNAD AVVIK - 29(34)

32 TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dok) T 12.2 Rystelser i forbindelse med bygge- og anleggsvirksomheten planlegges slik at det ligger innenfor normale verdier. Dok: Rapport fra verne- og miljørunder og måleresultater. T 12.3 Rystelsesmålinger skal om nødvendig gjennomføres underveis på risikoutsatte bygg. Dok: Rapport fra målinger. 13 Massehåndtering, transportveier og trafikksikkerhet T 13.1 Det skal før anleggsstart planlegges trafikksikringstiltak, parkering, og fremkommelighet for første utbyggingsfase, herunder skilting m.m. Dok: Anleggsvarslingsplan. T 13.2 Det skal før anleggsstart planlegges massehåndtering. Dok: Plan for massehåndtering. T 13.3 Anleggsområdet skal gjerdes inn for å forbygge at uvedkommende tar seg inn. Dok: Referat fra vernerunde ANSVAR MRKNAD AVVIK 30(34)

33 9 Referanser Detaljregulering for Skogveien, høringsutkast 2017, alle plandokumenter, rapporter og utredninger slik de foreligger pr. dato for denne MOP. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Notat om påslipp til kommunalt ledningsnett og om anleggsvirksomhet. PURA Tiltaksanalyser, faktaark Ranneklev, S.B. et.al Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen. NIVA Rapport L.NR Ås kommune Kommuneplan Planbestemmelser til kommuneplanens arealdel, vedtatt Ås kommune /Asplan Viak Kulturhistorisk stedsanalyse inkludert grønnstruktur for Ås sentralområde. Desember Vedlegg 10.1 Metode for risikovurdering Risiko: Muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper - t mål for verdi (konsekvens) - t mål for sannsynlighet (frekvens) Risiko = sannsynlighet x konsekvens Sannsynlighet: Fastsettelse av hvor store utsikter det er for at en hendelse skal inntreffe. Vi benytter inndeling som ofte benyttes om bygge- og anleggsfase, slik de går fram av tabellen nedenfor: Begrep Lite sannsynlig (1) Mindre sannsynlig (2) Sannsynlig (3) Meget sannsynlig (4) Forklaring Har ikke hørt om at det har skjedd i bransjen i det siste, men har hørt om at det har skjedd. Har hørt at det har skjedd i bransjen, men har ikke opplevd det på våre anlegg i det siste. Har opplevd det de senere årene. Oppleves regelmessig på anlegg vi har jobbet med i det siste. Konsekvens I selve analysen benyttes konsekvensbegreper slik det går fram av tabellen nedenfor: 31(34)

34 Begrep Liv / Helse Miljø Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig (1) Ingen Ingen skader Systembrudd uvesentlig personskader n viss fare (2) Få og små personskader Mindre skader, lokale skader Systemet settes midlertidig ute av drift Kritisk /alvorlig (3) Farlig/svært alvorlig (4) Katastrofalt (5) Alvorlige personskader Alvorlige skader/ en død n eller flere døde Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år, Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader uopprettelig miljøskade Driftsstans i flere døgn Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ute av drift Risikomatriser På bakgrunn av vurderingen av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem et risikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Dette kan illustreres ved hjelp av en risikomatrise. Risikomatrisen bidrar til å sortere de ulike uønskede hendelsene med hensyn til hvor stor risiko de medfører. På den måten kan man også prioritere mulige tiltak for å redusere risikoen. Følgende matrise er benyttet. Konsekvens Frekvens MGT SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) UFARLIG (1) N VISS FAR (2) KRITISK (3) FARLIG (4) MINDR SANNSYNLIG (2) LIT SANNSYNLIG (1) Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko og kan tolkes slik: Tiltak nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak ikke nødvendig KATASTROFALT (5) 32(34)

35 Akseptkriterier Med akseptkriterier menes kriterier som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko ( 2012). Kriteriene kan være basert på forskrifter, standarder, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap og legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet, og vil være ulike fra tema til tema. I denne grovanalysen vil akseptkriteriene gjenspeiles i fargekodene knyttet til om tiltak er nødvendige eller ikke, jf. risikomatrisen Oversikt over relevante lover, forskrifter og retningslinjer Tiltaket skal gjennomføres innenfor gjeldende lover med tilhørende forskrifter som omfatter miljøhensyn, herunder bl.a. Lov nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Lov om kulturminner (kulturminneloven) Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven har bl.a. bestemmelser om utvalgte naturtyper, prioriterte arter og fremmede arter. Lov nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Lov nr. 38 om jakt og fangst av viltet (viltloven) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Lov nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Loven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Lov nr.79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). Loven skal forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade, forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende, og forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter. Forskrift nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Forskrift nr. 930 om avfall. Forskriften har bestemmelser om en rekke typer avfall. 33(34)

36 Forskrift nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Forskrift nr om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskrift nr. 486 om miljørettet helsevern. Forskriften har til formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Befolkningen skal sikres mot biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Forskriften har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Formålet med forskriften er å forebygge at enkelte skadelige stoff eller stoffblandinger medfører helseskade eller miljøforstyrrelse. Oversikten over regelverk og retningslinjer er ikke uttømmende. Retningslinjer som legger føringer for prosjektet: Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2016) inneholder bestemmelser om støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520) inneholder bestemmelser om luftforurensning fra bygge- og anleggsvirksomhet. Rikspolitiske retningslinjer (T-2/2008) om barn og planlegging understreker at ved omdisponering av arealer som er til bruk eller er egnet til lek og utfoldelse, skal fullverdige erstatningsarealer fremskaffes. Regelverk og retningslinjer som omfatter anleggsarbeidernes helse og sikkerhet behandles ikke nærmere i dette miljøprogrammet, men ivaretas i SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) -plan som følger av byggherreforskriften i prosjekterings- og byggefasen. 34(34)