Vegetasjonsone: nordboreal 50% (ca 570daa) mellomboreal 50% (ca 570daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Høgklumpen 2 Referanse: Høitomt G Naturverdier for lokalitet Høgklumpen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. MFU, BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Bindal Inventør: GHØ H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 50% (ca 570daa) mellomboreal 50% (ca 570daa) Areal: 1143 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Lokaliteten Høgklumpen inngår i myndighetenes systematiske temakartlegging av kalkskog i Nordland i Undersøkelsesområdet ligger i mellomboreal vegetasjonssone (50 %)/nordboreal vegetasjonssone (50 %), og i vegetasjonsseksjon O2 klart oseanisk seksjon. Undersøkelsesområdet ligger innerst i Sørfjorden (på vestsida av fjordarmen Djupvikvågen), på østsida av Oldervikfjellet (402 m.o.h.). Området omfatter også den bratte sør-østvendte lia ned mot Djupvikvågen, og halvøya videre ut mot Langengodden. Lokaliteten dekker høydeintervallet fra ca. 30 m.o.h opp til skoggrensa (ca. 220 m.o.h.) under Oldervikfjellet. Høgklumpen og Høyklubben er markerte koller i et ellers kupert landskap. Undersøkelsesområdet har nokså slake lisider, med unntak av den bratte lia sør-østover ut mot fjordarmen Djupvikvågen. Gardsbruket Langenget (nå feriested) inngår i området. Flere myrer finnes i området, bl.a. fra Langengmarka og inn mot Høyklubben. Innenfor undersøkelsesområdet ligger også Svarttjønna i ei lita dalgryte på østsida av Høgklumpen. Berggrunnen i området er veksling med marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer (ngu.no), og kan gi grunnlag for kalkrike vegetasjonsutforminger. Vegetasjonstypen er varierende i lokaliteten, men området samlet sett må karakteriseres som relativt rikt. I de tre avgrensede kjerneområdene er det innslag (og delvis en mosaikk) av både lyng-kalklågurtskog (T4-C-12), kalklågurtskog (T4-C- 4), lågurtskog (T4-C-3) og svak lågurtskog (T4-C-2), som samlet vurderes å dekke 50 % av arealet innenfor kjerneområdene. Kalklågurtskog (med bl.a. innslag av rødflangre, brudespore og vårerteknapp) opptrer imidlertid kun på begrensede arealer. Utenfor kjerneområdene inngår også mye grunnlendt mark med glissen lyng-furuskog, samt noe blåbærgranskog. Skogen er tydelig preget av gammel hogstpåvirkning i form av plukkhogst og stedvis harde gjennomhogster, og gamle stubber ble sett i hele området. I lia opp for Djupvika går det gamle ferdselsveger/hesteveger som nok hadde en funksjon i forbindelse med tidligere skogsdrift. Noen nyere småflatehogster (hogstklasse I-II) ligger ved Høyklubben, og det går et kjørespor for traktor inn i dette området. Deler av området har nøysom vegetasjon, men totalt sett er karplantefloraen likevel variert som følge av forekomst av rikere skogtyper (høgstaude- og lågurtarter) samt varierende fuktighetsforhold. Dette inkluderer næringskrevende arter som liljekonvall, kranskonvall, firblad, vendelrot, trollbær, tyrihjelm, turt, hvitbladtistel, enghumleblom, skogsvinerot og hengeaks. Elementet av kalkkrevende arter opptrer sparsomt og er begrenset til mindre områder der kalkstein ligger opp mot dagen. Av slike arter nevnes funn av gulsildre, brudespore, rødflangre, stortveblad og vårerteknapp. I den nokså gamle granskogen (i lia mot Djupvikvågen og ved Svarttjønna) øst ble svartsonekjuke (NT) påvist på nedbrutte læger, mens gubbeskjegg (NT) ble sett på stående trær. Signalarter som duftskinn, vasskjuke, gammelgranlav og gammelgranskål forekom sparsomt, mens ullkule ble funnet på grov granlåg. Sukkernål (NT) ble funnet svært sparsomt på ei gammel gran ved Høyklubben. I lia ned mot Djupvikvågen er det innslag av noen eldre lauvtrær med svakt utviklet lungeneversamfunn (lungenever, skrubbnever, vanlig blåfiltlav, skrukkelav, kystårenever). I denne lia ble også puteglye sett på rogn. Det ble totalt registrert 3 rødlistearter (3NT) i området. Tre kjerneområder ble avgrenset i undersøkelsesområdet (kalkskog, rik barskog og gammel barskog). Området oppnår som kalkskog som står høyt på mangellisten i fylket, men samlet sett kommer lokaliteten ut med lav mangeloppfyllelse. Lokaliteten vurderes som lokalt-regionalt verneverdig (2 poeng). Feltarbeid Området ble kartlagt den 22. august 2018 av Geir Høitomt i Kistefos Skogtjenester as og med bistand av Astri M. Aadnes. Det ble brukt 13 timer i området. Værforholdene var hemmende med til dels kraftige regnbyger (men vindstille og mildt). Området ble kartlagt fra øst, og det ble gått inn fra Langenget, gjennom nordre del inn til Svarttjønna og tilbake til utgangspunktet gjennom sentrale deler av undersøkelsesområdet. Videre ble det tatt en separat tur i den bratte lia innover langs Djupvikvågen. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var gunstig for å fange opp de fleste artsgruppene. Eventuelle ornitologiske kvaliteter lar seg vanskelig fange opp på denne årstida, men vurderes som mindre relevant i dette området.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten Høgklumpen inngår i myndighetenes systematiske temakartlegging av kalkskog i Nordland i Undersøkelsesområdet er på 1459 dekar. Tidligere undersøkelser Det er ikke avgrenset naturtypefigurer eller MiS-figurer i tilknytning til undersøkelsesområdet. Det foreligger ellers få kjente artsfunn fra lokaliteten og de tilgrensende områdene. Foreliggende funn begrenser seg til spredte observasjoner av fuglearter som er forventet i dette området, bl.a. teist (VU) (i Djupvikvågen), fiskemåke (NT), strandsnipe og kongeørn (Artskart 2019). Reidar Haugan gjorde flere artsfunn ved Svaberget nord for undersøkelsesområdet 15. august 2011, bl.a. kobbersaltlav (NT), sildrekartlav, sildregranittlav og kystkolve (Artskart 2019). I tillegg foreligger funn av gaupe (EN) i nærområdet (Artskart 2019). Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger innerst i Sørfjorden (på vestsida av fjordarmen Djupvikvågen), på østsida av Oldervikfjellet (402 m.o.h.). Området omfatter også den bratte sør-østvendte lia ned mot Djupvikvågen, og halvøya videre ut mot Langengodden. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten dekker høydeintervallet fra ca. 30 m.o.h opp til skoggrensa (ca. 220 m.o.h.) under Oldervikfjellet. Høgklumpen og Høyklubben er markerte koller i et ellers kupert landskap. Undersøkelsesområdet har nokså slake lisider, med unntak av den bratte lia sør-østover ut mot fjordarmen Djupvikvågen. Gardsbruket Langenget (nå feriested) inngår i området. Flere myrer finnes i området, bl.a. fra Langengmarka og inn mot Høyklubben. Innenfor undersøkelsesområdet ligger også Svarttjønna i ei lita dalgryte på østsida av Høgklumpen. Geologi Berggrunnen i området er veksling med marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer (ngu.no), og kan gi grunnlag for kalkrike vegetasjonsutforminger. Løsmassedekket er overveiende tynt (men noe varierende), og med bart fjell i bergskrenter og opplendte partier (ngu.no). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 50% (ca 570daa) mellomboreal 50% (ca 570daa). Undersøkelsesområdet ligger i mellomboreal vegetasjonssone (50 %)/nordboreal vegetasjonssone (50 %), og i vegetasjonsseksjon O2 klart oseanisk seksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonstypen er varierende i lokaliteten, men området samlet sett må karakteriseres som relativt rikt. I de tre avgrensede kjerneområdene er det innslag (og delvis en mosaikk) av både lyng-kalklågurtskog (T4-C-12), kalklågurtskog (T4-C- 4), lågurtskog (T4-C-3) og svak lågurtskog (T4-C-2), som samlet vurderes å dekke 50 % av arealet innenfor kjerneområdene. Kalklågurtskog (med bl.a. innslag av rødflangre, brudespore og vårerteknapp) opptrer imidlertid kun på begrensede arealer. Utenfor kjerneområdene inngår også mye grunnlendt mark med glissen lyng-furuskog, samt noe blåbærgranskog. Høgstaudeskog (T4-C-18) opptrer frekvent og med stedvis glidende (og uklare) overganger mot lågurt- og kalklågurtskog (spesielt oppleves overgangen mot kalkskog som vanskelig å vurdere). Her vokser bl.a. turt, tyrihjelm og skogsvinerot, stedvis også med mer krevende arter som gulsildre, stortveblad og sumphaukeskjegg. Kalkgranskog har status sårbar (VU) i gjeldende rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018), mens høgstaudegranskog har status som nær truet (NT). Myr dekker nokså mye areal, og finnes særlig i sentrale deler (Langengmarka og videre innover mot Høyklubben), samt rundt Svarttjønna. Flere av myrdragene er intermediære og har innslag av bl.a. jåblom, blåtopp, flekkmarihand og fagermosearter. Ved Svattjønna vokste bl.a. fjelltistel i myrkant ut mot tjernet. Langs bekker (bl.a. i lia øst for Høgklumpen) inngår mindre områder med til dels nokså rik sumpskog (funn av bl.a. sumphaukeskjegg, firblad og kranskonvall) I søndre del er skogen dominert av gran, og er i lia ut mot Djupvikvågen nokså enerådende. Av boreale lauvtrær forekommer både bjørk, osp, rogn og selje jevnt, og bjørkeinnblanding øker opp mot tregrensa under Oldervikfjellt. Varmekjær edellauvskog ble ikke sett, men alm kan forekomme i lia ovenfor Djupvika (bratt og ulendt terreng ga dårlig oversikt). På grunnlendte steder er tresjiktet preget av furu. Dette gjelder de høyestliggende partiene, men også lavereliggende områder ut mot Langengodden.

3 Skogstruktur og påvirkning Skogen er tydelig preget av gammel hogstpåvirkning i form av plukkhogst og stedvis harde gjennomhogster, og gamle stubber ble sett i hele området. I lia opp for Djupvika gikk det gamle ferdselsveger/hesteveger som nok hadde en funksjon i forbindelse med tidligere skogsdrift. Noen nyere småflatehogster (hogstklasse I-II) ligger ved Høyklubben, og det går et kjørespor for traktor inn i dette området. Skogen i området er derfor ikke utpreget gammel, men trealderen varierer svært mye. Granskogen i lia ut mot Djupvikvågen er stedvis gammel, og her forekommer død ved i alle nedbrytingsklasser (men sterkt nedbrutte læger sparsomt). Hogstsporene her er nokså gamle, og flere grantrær med vurdert trealder 100 år ble sett. De bratte skrentene i denne delen av området har innslag av rasmark med forekomst av læger av lauvtrær. Granskogen rundt Svarttjønna er i oppløsningsfase, og hogstpåvirkning i form av plukkhogst ligger langt tilbake i tid (kun svært nedgrodde gamle stubber ble sett). Skogen er høyvokst og med innslag av grove grantrær med anslått alder over 150 år. Dødved forekommer som ferske og middels nedbrutte læger, mens sterkt nedbrutte læger var også her sparsomt forekommende. Nokså grove høgstubber og gadd forekommer hyppig, spesielt på nordsida av Svarttjønna. Død ved forekommer ellers som ferske og middels nedbrutte læger, mens sterkt nedbrutte læger kun var sparsomt forekommende. Grangadd opptrer også i beskjeden grad. Av utpreget gamle trær ble enkelte gamle furutrær sett i lia øst for Høgklumpen, og noen av grantrærne i fuktdragene inn mot Høyklubben hadde høy alder. Furuskogen som står spredt på grunnlendte områder har gjennomgående små dimensjoner, men trealder på noen av disse trærne kan likevel være høy. Husdyrbeiting har trolig påvirket disse skogene i eldre tid, men beitepreget er nå lite framtredende. Tilsynelatende er eksisterende utmarksbeiting begrenset til et nokså beskjedent sauebeite. Rundt Langenget finnes mer intensivt utnyttet areal, og her ble noen gamle styvingstrær av rogn og selje sett. Skogen her er også gjennomgående ung og har tydeligere spor etter beitepåvirkning. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Høgklumpen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Svarttjønna Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 99daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Høitomt i Kistefos Skogtjenester as i februar 2019, basert på eget feltarbeid sammen med Astri M. Aadnes Undersøkelsene er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i Nordland fylke, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det er ikke kjent tidligere registreringer på lokaliteten. Verdisetting av lokaliteten følger fakta-ark for gammel granskog fra 2014 (Hofton 2014). Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015 (Henriksen & Hilmo 2015), mens rødlistestatus for naturtyper følger tilsvarende rødliste fra 2018 (Artsdatabanken 2018). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Svarttjønna på Høgklumpen, på høgdedraget nord for Djupvikvågen. Berggrunnen i området er veksling med marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer (ngu.no), og kan gi grunnlag for kalkrike vegetasjonsutforminger. Løsmassedekket er overveiende tynt (men noe varierende), og med bart fjell i bergskrenter og opplendte partier (ngu. no). Lokaliteten omfatter skogen rundt Svarttjønna som ligger beskyttet innerst i et gryteformet daldrag. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som gammel granskog, med utforming gammel lavlandsgranskog. Det er innslag av lauvtrær (selje, rogn, bjørk) men i beskjeden grad. Furu forekommer i opplendte partier oppover på begge sider av Svarttjønna. Lokaliteten omfatter dalsøkket rundt Svarttjønna (som ligger beskyttet innerst i dalen), samt bekkedraget ut mot Litlvatnet. Selve Svarttjønna og myrkantmiljøene rundt er inkludert i lokaliteten. Vegetasjonstyper (etter NiN 2.0) er lågurtskog (T4-C-3), med overgang mot høgstaudeskog (T4-C-18) nederst i dalsidene (innslag av høgstaudegranskog (NT)). Myrmiljøene som inngår i lokaliteten er intermediære med innslag av rikere kantpartier. Bruk, tilstand og påvirkning: Granskogen rundt Svarttjønna er i oppløsningsfase, og hogstpåvirkning i form av plukkhogst ligger langt tilbake i tid (kun svært nedgrodde gamle stubber ble sett). Skogen er høyvokst og med innslag av grove grantrær med anslått alder over 150 år. Dødved forekommer som ferske og middels nedbrutte læger, mens sterkt nedbrutte læger var sparsomt forekommende. Nokså grove høgstubber og gadd forekommer hyppig, spesielt på nordsida av Svarttjønna. Artsmangfold: Karplantefloraen er ikke spesielt artsrik, men de rikere partiene nederst i lia (og myrkantene) bidrar likevel til variasjon. Av påviste arter nevnes blåtopp, jåblom, liljekonvall, kranskonvall, trollbær, firblad, bjønnbrodd, skogmarihand, markjordbær, sumphaukeskjegg, hvitbladtistel og fjelltistel. Rødflangre ble sett svært fåtallig i en bergskrent ned mot Litlvatnet. I granskogen rundt Svarttjønna ble gubbeskjegg (NT) sett, mens svartsonekjuke (NT), duftskinn, vasskjuke og gammelgranskål forekom sparsomt. Ullkule ble funnet på grov granlåg. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: - Verdivurdering: Lokaliteten scorer høyt på størrelse, og har innslag av gammel høgvokst grov granskog i oppløsningsfase. Skogverdiene er derfor nokså store selv om artsmangfoldet er begrenset (restaureringspotensiale i en kort tidshorisont). I henhold til verdisettingstabell i faktaark for gammel granskog (Hofton 2014) får lokaliteten verdien viktig-b. Skjøtsel og hensyn: Skogen på lokaliteten er gammel, og har en struktur med relativt mye død ved, sjikting og glennepreg. Skogbildet er gunstig for artsmangfoldet etter en lang periode med fri utvikling. Ingen konkrete skjøtselstiltak vurderes derfor å være aktuelle på lokaliteten, og naturverdiene vil øke med fortsatt fri utvikling.

4 2 Langenget sør Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog BMVERDI: B Areal: 95daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Høitomt i Kistefos Skogtjenester as i februar 2019, basert på eget feltarbeid sammen med Astri M. Aadnes Undersøkelsene er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i Nordland fylke, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det er ikke kjent tidligere registreringer på lokaliteten. Verdisetting av lokaliteten følger fakta-ark for kalkbarskog fra 2014 (Branderud & Bendiksen 2014). Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015 (Henriksen & Hilmo 2015), mens rødlistestatus for naturtyper følger tilsvarende rødliste fra 2018 (Artsdatabanken 2018). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Høgklumpen og gardsbruket Langenget, på nordsida av Djupvikvågen. Berggrunnen i området er en veksling med granitt/granodioritt, metasandstein, amfibolitt og glimmerskifer/glimmergneis (ngu.no). Berggrunnen kan gi grunnlag for rike vegetasjonsutforminger. Løsmassedekket er overveiende tynt i øvre del (overgang mot bart fjell) og består ellers av forvitringsmateriale av varierende mektighet (ngu.no). Eksposisjonen er mot øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som rik barskog med utforming lågurtfuruskog. Kalk- og lågurtfuruskog har status som sårbar (VU) i gjeldende rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018). Hovedtreslaget er furu, men innslaget av lauvtrær (hovedsakelig bjørk) er nokså stort (og øker oppover i lia). Lokaliteten inneholder en høy andel fuktige sig, myr og myrkanter. Lokaliteten har markert helling mot sør, og er stedvis tydelig sigevannspåvirket. Vegetasjonstypen (etter NiN 2.0) er vurdert til lyng-lågurtskog (T4-C-11) med innslag av små partier lyng-kalklågurtskog (T4-C-12). Fattigere partier har karakter av svak lyng-lågurtskog (T4-C10). Sammen med intermediære rike små myrer og myrkanter utgjør dette en mosaikk hvor det oppfattes som vanskelig å vurdere fordeling av vegetasjonstypene. Lokaliteten er derfor kartlagt som rik barskog ut fra et skjønnsmessig totalinntrykk under feltarbeidet. Bruk, tilstand og påvirkning: Furuskogen er tydelig preget av gammel hogstpåvirkning i form av plukkhogst, og flere gamle stubber ble sett i denne slake hellinga. Deler av skogen er imidlertid seinvokst og har små dimensjoner, og har dermed begrenset verdi som nyttbart virke. Skogen er ikke utpreget gammel, men spredt står furutrær med anslått alder opp mot 250 år. Noen av disse har grov sprekkbark. Død ved forekommer kun som spredte læger, hovedsakelig ferske til middels nedbrutte. Artsmangfold: Karplantefloraen er nokså variert som følge av varierende rikhet og ulike fuktighetsforhold i lokaliteten. Av påviste arter nevnes gulstarr, blåtopp, slirestarr, hengeaks, takrør, liljekonvall, jåblom, tyrihjelm, turt, hvitbladtistel, sumphaukeskjegg, enghumleblom, stortveblad (i fuktsig), rødflangre, brudespore, grønnkurle, gulsildre (langs bekk), vårerteknapp og markjordbær. Gulsildre ble også sett i rike fuktdrag sammen med dvergjamne, stortveblad, fjellfrøstjerne, myrstjernemose og gullmose. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et område der rike myrkanter og fuktsig veksler med intermediære -fattigere vegetasjonstyper. Således kan lokaliteten sies å inngå i et noe større helhetlig landskap. Verdivurdering: Lokaliteten er en mosaikk der rike intermediære skogtyper forekommer i veksling med myr som også veksler langs rikhetsgradienten (omfatter også elementer av rikmyr). Størrelse, rikhet og mosaikkvariasjon bidrar derfor positivt i verdisettingen. Skogverdiene er begrenset og restaureringspotensialet har en nokså lang tidshorisont (seintvoksende skog). I henhold til verdisettingstabell i faktaark for rik kalkskog (Branderud & Bendiksen 2014) får lokaliteten verdien Viktig-B. Skjøtsel og hensyn: Skogen på lokaliteten er nokså gammel, og har en struktur med innslag av gamle furutrær (seinvokste) og glennepreg. Skogbildet er gunstig for artsmangfoldet og er delvis styrt av de varierende fuktighetsforholdene. Ingen konkrete skjøtselstiltak vurderes derfor å være aktuelle på lokaliteten. Kjøreskader i myrdragene/fuktsigene vil ha negativ innvirkning på vannhusholdning og sigevannspåvirkning. 3 Svarttjønna øst Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: B Areal: 28daa Innledning: : Lokaliteten er beskrevet av Geir Høitomt i Kistefos Skogtjenester as i februar 2019, basert på eget feltarbeid sammen med Astri M. Aadnes Undersøkelsene er gjort i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i Nordland fylke, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det er ikke kjent tidligere registreringer på lokaliteten. Verdisetting av lokaliteten følger faktaark for kalkbarskog fra 2014 (Branderud & Bendiksen 2014). Rødlistestatus for arter følger rødlista for 2015 (Henriksen & Hilmo 2015), mens rødlistestatus for naturtyper følger tilsvarende rødliste fra 2018 (Artsdatabanken 2018). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Svarttjønna og Langenget, nord for Djupvikvågen. Berggrunnen i området er veksling med marmor, kalksilikatskifer, biotittrik sandstein og glimmerskifer (ngu.no), og kan gi grunnlag for kalkrike vegetasjonsutforminger. Løsmassedekket er overveiende tynt, og med nesten bart fjell i opplendte partier (ngu.no). Lokaliteten består av et nokså flatt topp-platå. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som kalkbarskog, med utforming kalkgranskog. Kalkgranskog har status som sårbar (VU) i gjeldende rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018). Gran er dominerende treslag og innslaget av lauvtrær er beskjedent, mens furu forekommer i tilgrensende områder (opplendte partier og myrkanter). Vegetasjonstypen (etter NiN 2.0) er vurdert til kalklågurtskog (T4-C-4). Lokaliteten består av et nokså flatt toppplatå med noen markerte karstrygger, og er avgrenset med bakgrunn i disse forekomstene. Bruk, tilstand og påvirkning: Granskogen er nokså ung og er tydelig preget av hogstpåvirkning (relativt ensaldret skog tyder på en omfattende gjennomhogst). Spredt står grantrær med anslått alder opp mot 100 år. Død ved forekommer kun som ferske og middels nedbrutte læger, og sterkt nedbrutte læger var fraværende. Artsmangfold: Lokaliteten er sterkt mosedominert (bl.a. etasjemose og storkransmose), og med sparsom forekomst av karplanter. Av lågurtarter ble skogfiol, gauksyre, perlevintergrønn, gullris, teiebær og fingerstarr notert. I tilgrensende myrkanter ble gulstarr ble sett, sammen med gullmose, jåblom, sumphaukeskjegg og fjellfrøstjerne. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: - Verdivurdering: Lokaliteten består av kalkgranskog (VU). Skogen er relativt ung og har preg av produksjonsskog (nokså ensaldret). Arronderingen er mindre god og gir uheldige kanteffekter. I henhold til verdisettingstabell i fakta-ark for kalkbarskog (Branderud & Bendiksen 2014) får lokaliteten verdien Viktig-B.

5 Skjøtsel og hensyn: Skogen på lokaliteten er ensjiktet og ikke spesielt gammel (tydelig hogstpåvirket i nyere tid). Ingen konkrete skjøtselstiltak vurderes å være nødvendige på lokaliteten, men uttak av enkelte trær for å skape glenner og mulighet for naturlig foryngelse ville vært positivt. Artsmangfold Gran og furu er dominerende treslag, men med innslag av boreale løvtrær i form av bjørk, rogn, selje og osp. Varmekjære lauvtrær ble ikke sett, men alm og hassel kan forekomme i lia ned mot Djupvika (sett rett utenfor undersøkelsesområdet). Deler av området har nøysom vegetasjon, men totalt sett er karplantefloraen likevel variert som følge av forekomst av rikere skogtyper (høgstaude- og lågurtarter) samt varierende fuktighetsforhold. Dette inkluderer næringskrevende arter som liljekonvall, kranskonvall, firblad, vendelrot, trollbær, tyrihjelm, turt, hvitbladtistel, enghumleblom, skogsvinerot og hengeaks. Elementet av kalkkrevende arter opptrer sparsomt og er begrenset til mindre områder der kalkstein ligger opp mot dagen. Av slike arter nevnes funn av gulsildre, brudespore, rødflangre, stortveblad og vårerteknapp. I fuktsig og noe rikere myrkanter forekommer arter som brudespore, fjelltistel, marigras, sumphaukeskjegg, gulstarr, svarttopp, bjønnbrodd, fjellfrøstjerne og stortveblad. I den nokså gamle granskogen (i lia mot Djupvikvågen og ved Svarttjønna) øst ble svartsonekjuke (NT) påvist på nedbrutte læger, mens gubbeskjegg (NT) ble sett på stående trær. Signalarter som duftskinn, vasskjuke, gammelgranlav og gammelgranskål forekom sparsomt, mens ullkule ble funnet på grov granlåg. Sukkernål (NT) ble funnet svært sparsomt på ei gammel gran ved Høyklubben. I lia ned mot Djupvikvågen er det innslag av noen eldre lauvtrær med svakt utviklet lungeneversamfunn (lungenever, skrubbnever, vanlig blåfiltlav, skrukkelav, kystårenever). I denne lia ble også puteglye sett på rogn. Det ble totalt registrert 3 rødlistearter (NT) i området. Tabell: Artsfunn i Høgklumpen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Carex digitata fingerstarr 3 Dactylorhiza maculata fuchsii skogmarihand 1 Epipactis atrorubens rødflangre 1 2 Gymnadenia conopsea brudespore 1 2 Listera ovata stortveblad 2 Phragmites australis takrør 2 Saxifraga aizoides gulsildre 2 Thalictrum alpinum fjellfrøstjerne 2 3 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Arctomia fascicularis puteglye Chaenotheca subroscida sukkernål NT Lobaria amplissima sølvnever Lobaria pulmonaria lungenever Lobaria scrobiculata skrubbenever Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav Platismatia norvegica skrukkelav Moser Tomentypnum nitens gullmose 2 3 Sopper Climacocystis borealis vasskjuke 1 Cystostereum murrayi duftskinn 1 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Pseudographis pinicola gammelgranskål 1 Avgrensing og arrondering Lokaliteten Høgklumpen grenser mot offentlig veg (og nesten havnivå) i sør og øst, og mot gjengroende kulturlandskap ved Langenget, samt mot snaufjell i sørvest. Ved Litlevatnet grenser lokaliteten mot mer påvirket skog, mens videre sørover herfra kunne området hatt en mer naturlig avgrensing som innbefattet det fjellnære skogbandet. I forhold til undersøkelsesområdet er noe areal inn mot Langengen holdt utenfor forvaltningsarealet grunnet høy påvirkningsgrad (bl.a. ungskog i gjengroende kulturlandskap).

6 Arronderingen vurderes som nokså robust, bl.a. med ei sammenhengende liside i hele sør-østre del. Avgrensing og arronderingen av lokaliteten vurderes derfor som middels god. Andre inngrep Ei kraftlinje krysser området mellom Langenget og Litlevatnet. Vurdering og verdisetting Samlet sett har lokaliteten Høgklumpen begrensete skogverdier. Det er et visst innslag av rikere skogtyper, fortrinnsvis i mosaikk med fattigere vegetasjon. Kalkskog har status sårbar (VU) i gjeldende rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018). Skogtypene er spesielt velutviklet i lokaliteten, men bidrar likevel til noe styrking av regional mangeoppnåelse. Området framstår som nokså påvirket av skogbruk, både i form av eldre plukkhogst og innslag av nyere hogstinngrep (småflate/plukkhogst). Mindre partier med eldre skog med noe død ved, samt innslag av rødlistearter og signalarter forekommer, og et visst restaureringspotensiale er derfor til stede. Artsmangfoldet har noe variasjon grunnet skiftende topografi og rikhet, men er samlet sett ikke spesielt høyt. Det ble totalt registrert 3 rødlistearter (NT) i området. Lokaliteten Høgklumpen vurderes som lokalt - regionalt verneverdig (2 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Høgklumpen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Svarttjønna * ** * * 0 * * * * ** - * Samlet verdi 2 Langenget sør 3 Svarttjønna øst Samlet vurdering * * * ** ** * - * * * * * 0 * ** ** ** * - ** * * * * * * ** ** ** * ** * 2 Mangeloppfyllelse Området oppnår som kalkskog som står høyt på mangellisten i fylket, men oppnår lav mangeloppfyllelse på artsmangfold og restaureringsarealer. Samlet sett kommer lokaliteten ut med lav mangeloppfyllelse. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Høgklumpen. Mangelnaturtyper: Ingen-lav mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Ingen-lav mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ingen-lav mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ingen-lav mangeloppfyllelse Samlet mangeloppfyllelse: Ingen-lav mangeloppfyllelse

7 Figur: Blå sirkel angir området Høgklumpen sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

8 Melkartuva(Bindal, Nordland). Areal 1.143daa, verdi 2 Oldervika M 73 Gra åsen Litlvatnet 9 < < < < < < < Langenget Svarttjørna 2 Høyklubben M 113 R17 E E E Djupvikvågen < M < < 9 Djup Djupvika Naturfagligeregistreringer avkalkskog 2018 Verneverdig Rødlistet NIN område Alternativ Tidligere grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering pri. naturtype (Mdir/FM2018) Målestokk 1:11000 KartgrunnlagN50 Ekvidistanse20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte32±produsert Dammyra Damfjelle

9 Bilder fra området Høgklumpen Fra kjerneområde 2, hvor rike og intermediære vegetasjonsutforminger veksler med fattigere lyngfuruskog. Foto: Geir Høitomt Fra kjerneområde 2, overgang mot rikt myrkantmiljø med funn av stortveblad. Foto: Geir Høitomt Kjerneområde 1 ved Svarttjønna inneholder gammel granskog, med bl.a. nokså mye stående død gran. Foto: Geir Høitomt Nokså ung produksjonsskog på karstrygger i kjerneområde 3. Foto: Geir Høitomt