Erstatningsbehandling ved opioidavhengighet, sammen med medisinsk, sosial og psykologisk behandling.

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Buprenorphine Bluefish 0,4 mg, 2 mg og 8 mg sublingvaltabletter. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 0,4 mg sublingvaltabletter: Hver sublingvaltablett inneholder buprenorfinhydroklorid tilsvarende 0,4 mg buprenorfin. 2 mg sublingvaltabletter: Hver sublingvaltablett inneholder buprenorfinhydroklorid tilsvarende 2 mg buprenorfin. 8 mg sublingvaltabletter: Hver sublingvaltablett inneholder buprenorfinhydroklorid tilsvarende 8 mg buprenorfin. Hjelpestoff(er): 0,4 mg sublingvaltabletter: Laktose 19 mg. 2 mg sublingvaltabletter: Laktose 48 mg. 8 mg sublingvaltabletter: Laktose 191 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM Sublingvaltablett Utseende: 0,4 mg tabletter: Runde, bikonvekse, hvite tabletter. 2 mg tabletter: Ovale, bikonvekse, hvite tabletter preget med "2" på den ene siden. 8 mg tabletter: Ovale, bikonvekse, hvite tabletter preget med "8" på den ene siden. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Erstatningsbehandling ved opioidavhengighet, sammen med medisinsk, sosial og psykologisk behandling. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Voksne: Behandling med Buprenorphine Bluefish sublingvaltabletter er beregnet for voksne som har akseptert å behandles for sin opioidavhengighet. Behandlingen må overvåkes av en lege med erfaring innen behandling av opiatavhengighet. Når behandlingen med Buprenorphine Bluefish igangsettes, må legen være klar over buprenorfinmolekylets partiell agonistprofil. Buprenorfin bindes til μ- og κ-opioidreseptorer og kan utløse abstinenssymptomer hos opioidavhengige pasienter. Buprenorphine Bluefish administreres sublingvalt. Legen må informere pasienten om at sublingval administrasjon er den eneste effektive og sikre måten å ta dette legemidlet på. Sublingvaltabletten legges under tungen til den løses opp, noe som vanligvis tar 5 til 10 minutter. Tabletten må ikke svelges, tygges eller knuses. Induksjonsterapi:

2 Innledende dose er 0,8 til 4 mg administrert som én enkel daglig dose. Opioidavhengige som ikke har gjennomgått avvenning: én dose Buprenorphine Bluefish sublingvaltablett(er) administrert sublingvalt minst 6 timer etter siste opioiddose eller når første tegn på abstinenssymptomer oppstår. Pasienter som får metadon: før behandlingen med Buprenorphine Bluefish startes, bør metadondosen reduseres til maksimalt 30 mg/dag. Buprenorphine Bluefish kan utløse abstinenssymptomer hos pasienter som behandles med metadon. Dosejustering og vedlikehold: Dosen av Buprenorphine Bluefish bør økes progressivt i henhold til den kliniske effekten hos den individuelle pasienten, 16 mg daglig er ofte tilstrekkelig. Maksimal daglig dose bør ikke overskride 24 mg. Særlig når behandlingen igangsettes, anbefales daglig utlevering av buprenorfin. Etter at stabilisering er oppnådd kan pasienter som anses som pålitelige få utlevert en tilstrekkelig mengde av legemidlet, slik at de har nok til flere dagers behandling. Ytterligere lokale krav skal følges med hensyn til utlevering. Dosereduksjon og seponering av behandlingen: Etter at en tilfredsstillende stabiliseringsperiode er oppnådd, kan dosen gradvis reduseres til en lavere vedlikeholdsdose. Når det anseshensiktsmessig, kan behandlingen seponeres. Sublingvaltablettene er tilgjengelig i doser på 0,4 mg, 2 mg og 8 mg, dette gjør det mulig å titrere dosen ned. Pasientene bør overvåkes etter avsluttet buprenorfinbehandling på grunn av faren for tilbakefall. Eldre: Samme dose som voksne. Pediatriske populasjon: Buprenorphine Bluefish bør ikke brukes til behandling av barn under 18 år, da det ikke foreligger tilstrekkelige erfaringer fra behandling av barn. Se de nasjonale retningslinjene for buprenorfinbehandling for ytterligere informasjon. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene. Alvorlig respirasjonssvikt. Alvorlig leversvikt. Akutt alkoholisme eller delirium tremens 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Advarsler Buprenorphine Bluefish sublingvaltabletter anbefales kun til behandling av opioidavhengighet. Nasjonale krav skal følges med hensyn til utlevering. Dersom behandlingen avsluttes, kan det føre til forsinkede abstinenssymptomer. Legen bør vurdere risikoen for misbruk og feilbruk (f.eks. intravenøs administrasjon), særlig ved behandlingsstart. Lekkasje:

3 Lekkasje vil si at Buprenorphine Bluefish innføres på det illegale markedet, enten fra pasientene eller fra personer som får tak i legemidlet gjennom tyveri fra pasienter eller apotek. Denne lekkasjen kan føre til at nye avhengige bruker Buprenorphine Bluefish som primært misbruksstoff, med risiko for overdose, spredning av blodbårne virusinfeksjoner, respirasjonsdepresjon og leverskade. Fremskyndet abstinens Når behandling med buprenorfin startes, må legen være klar over buprenorfins partiell agonistprofil, og at det kan påskynde abstinens hos opioidavhengige pasienter, særlig hvis det gis under 6 timer etter siste bruk av heroin eller andre korttidsvirkende opioider, eller hvis det administreres under 24 timer etter siste metadondose. Seponeringssymptomer kan også sees ved suboptimal dosering. På grunn av manglende data for ungdom i alderen 15 <18, bør ikke Buprenorphine Bluefish brukes av denne aldersgruppen. Respirasjonsdepresjon Det har vært rapportert om dødsfall på grunn av respirasjonsdepresjon. Særlig i tilfeller der legemidlet brukes i kombinasjon med benzodiazepiner (se pkt. 4.5), eller hvis buprenorfin ikke ble brukt som forskrevet. Hepatitt, leverlidelser Det har vært rapportert om alvorlige tilfeller av akutt leverskade i forbindelse med misbruk, særlig ved intravenøst bruk. Disse leverskadene er hovedsakelig observert i høye doser, og kan oppstå på grunn av mitokondriell toksisitet. Arvelig eller ervervet mitokondrienedbryting (genetisk sykdom, virusinfeksjoner, særlig kronisk hepatitt C, misbruk av alkohol, anoreksi, andre mitokondrielle toksiner som acetylsalisylsyre, isoniazid, valproat, amiodaron, antiretrovirale nukleosidanaloger osv.) kan øke forekomsten av slike leverskader. Disse tilleggsfaktorene bør vurderes før en forskriver Buprenorphine Bluefish, samt overvåkes under behandlingen. Ved mistanke om en leverlidelse er ytterligere biologiske og etiologiske undersøkelser nødvendig. Avhengig av funnene kan legemiddelet seponeres forsiktig, for å unngå abstinenssymptomer og forhindrer tilbakefall av misbruk. Hvis behandlingen fortsettes, bør leverfunksjonen overvåkes nøye. Alvorlige tilfeller av akutt leverskade er også rapportert ved misbruk, særlig ved intravenøst misbruk. Disse leverskadene er hovedsakelig observert i høye doser, og kan forsterkes av virusinfeksjoner, særlig kronisk hepatitt C, alkoholmisbruk, anoreksi og samtidig bruk av andre potensielt hepatotoksiske legemidler. Symptomer på opioidabstinens kan oppstå hvis buprenorfin administreres til en opioidavhengig pasient under 6 timer etter siste inntak av opioider (se pkt. 4.2). Når det gjelder andre opioider, bør en utvise forsiktighet hos pasienter som bruker buprenorfin og har: en hodeskade og økt intrakranielt trykk hypotensjon prostatisk hypertrofi og innsnevringer i uretra Da buprenorfin er et opioid, kan smerter som et symptom på sykdom, hemmes. Buprenorfin kan forårsake tretthet, som kan forsterkes av andre sentralstimulerende stoffer, som alkohol, sedativa og hypnotika (se pkt. 4.5). Ortostatisk hypotensjon kan oppstå.

4 Dyrestudier, samt kliniske undersøkelser, har påvist at buprenorfin kan føre til avhengighet. Derfor er det viktig å følge retningslinjene for behanlingsstart, dosejustering og overvåking av pasienten (se pkt. 4.2). Idrettsutøvere bør informeres om at dette legemidlet kan forårsake en positiv reaksjon på dopingtester. Forsiktighetsregler En bør utvise forsiktighet hos pasienter med: Astma eller respirasjonsvikt (det har vært rapportert om tilfeller av respirasjonsdepresjon ved bruk av buprenorfin). Nyresvikt (30 % av den administrerte dosen elimineres via nyrene. Utskillingen via nyrene kan derfor forlenges hvis nyrefunksjonen er svekket). Leverinsvikt (levermetabolismen til buprenorfin kan bli endret). CYP3A4- hemmere (se pkt. 4.5) kan øke konsentrasjonen av buprenorfin.det anbefales derfor at pasienter som allerede er behandlet med CYP3A4 -hemmere, bør få justert dosen av Buprenorphine Bluefish forsiktig, da en redusert dose kan være tilstrekkelig for disse pasientene. Buprenorphine Bluefish inneholder laktose. Pasienter med sjeldne, arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukosegalaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Farmakodynamiske interaksjoner Følgende kombinasjoner anbefales ikke: Alkohol Alkohol øker den sedative effekten av buprenorfin, noe som nedsetter evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Buprenorphine Bluefish bør ikke tas samtidig med alkohol eller legemidler som inneholder alkohol. Følgende kombinasjoner bør brukes med forsiktighet: Benzodiazepiner Denne kombinasjonen kan forårsake dødsfall på grunn av respirasjonsdepresjon av sentral opprinnelse. Doseringen må titreres individuelt, og pasienten bør overvåkes nøye. Muligheten for misbruk bør også vurderes (se pkt. 4.4). Andre sentralnervesystemhemmende midler Andre opioidderivater (analgetika og antitussiva (som morfin, dekstropropoksyfen, kodein, dekstrometorfan og noskapin)), visse antidepressiva, sedative H 1 -reseptorantagonister, barbiturater, andre anxiolytika enn benzodiazepiner, nevroleptika, klonidin og relaterte stoffer: Denne kombinasjonen øker hemmingen av sentralnervesystemet og reduserer derfor evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. MAO-hemmere (monoaminoksidasehemmere): Mulig økt effekt av opioider, basert på erfaringer med morfin.

5 Farmakokinetiske interaksjoner CYP3A4-hemmere En interaksjonsstudie av buprenorfin med ketokonazol (en potent CYP3A4-hemmer) førte til økt C max og AUC av buprenorfin (henholdsvis 70 % og 50 %) og i mindre grad av norbuprenorfin. Pasienter som får Buprenorphine Bluefish, bør overvåkes nøye og kan trenge dosereduksjon hvis potente CYP3A4-hemmere (proteasehemmere, som ritonavir, nelfinavir og indinavir, eller azole antifungale midler, som ketokonazol eller itrakonazol) administreres samtidig. CYP3A4-indusere Interaksjoner mellom buprenorfin og CYP3A4-indusere er ikke undersøkt. Det anbefales at pasienter som får Buprenorphine Bluefish, overvåkes nøye dersom enzymindusere (som fenobarbital, karbamazepin, fenytoin, rifampicin) administreres samtidig. Effekten av buprenorfin på andre legemidler Buprenorfin er påvist å være en CYP2D6- og CYP3A4-hemmer in vitro. Risikoen for hemming ved terapeutiske konsentrasjoner virker lav, men kan ikke utelukkes. Når buprenorfin (hovedsakelig i høye doser) kombineres med legemidler som er CYP2D6- eller CY3A4-substrater, kan plasmanivåene av disse legemidlene øke, og doseavhengige bivirkninger kan oppstå. Buprenorfin hemmer ikke CYP2C19 in vitro. Effekten av andre enzymer som metaboliserer legemidlet, er ikke undersøkt. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Det foreligger ikke tilstrekkelige data for bruk av Buprenorphine Bluefish hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3). I løpet av de siste tre månedene av svangerskapet kan kontinuerlig bruk av buprenorfin, uansett dosering, forårsake abstinenssymptomer hos nyfødte. Buprenorfin bør ikke brukes i løpet av andre og tredje trimester av svangerskapet. I slutten av svangerskapet, hvis det av og til må gis høye doser eller hvis kontinuerlig bruk er nødvendig, bør en vurdere neonatal overvåking for å forhindre risikoen for respirasjonsdepresjon eller abstinenssymptomer hos barnet. Amming Hos rotter utskilles buprenorfin i morsmelken. I høye doser kan buprenorfin hemme melkeproduksjonen. Buprenorfin bør ikke brukes av opioidavhengige kvinner når de ammer. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Før stabilisering oppnås og opioidtoleranse er fullt utviklet, kan Buprenorphine Bluefish ha stor påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Buprenorphine Bluefish kan forårsake tretthet, særlig hvis det tas sammen med andre sentralstimulerende stoffer, inkludert alkohol. Derfor bør en utvise forsiktighet ved bilkjøring eller bruk av maskiner (se pkt. 4.4). 4.8 Bivirkninger Forekomsten av bivirkninger er avhengig av pasientens toleranseterskel, som er høyere hos stoffmisbrukere enn i den generelle populasjonen. Organklasse Vanlige Sjeldne ( 1/ til < 1/1 000)

6 ( 1/100 til <1/10) Forstyrrelser i immunsystemet Psykiatriske lidelser Nevrologiske Hodepine, besvimelse, vertigo sykdommer Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Gastrointestinale Forstoppelse, kvalme, oppkast sykdommer Sykdommer i lever og galleveier Sykdommer i nyrer og urinveier Karsykdommer Ortostatisk hypotensjon Generelle lidelser og Søvnløshet, tretthet, asteni, svette reaksjoner på administrasjonsstedet Angionevrotisk ødem, anafylaktisk sjokk Hallusinasjoner Respirasjonsdepresjon*, bronkiespasmer Levernekrose, hepatitt** Urinretensjon * se pkt. 4.4 og 4.5. ** se punkt 4.4. Hos pasienter med markert stoffavhengighet kan buprenorfin innledningsvis forårsake en antagonistisk effekt i likhet med den som forbindes med naloxon. I tilfeller med intravenøst misbruk er det rapportert om lokale reaksjoner, noen ganger septiske og potensielt alvorlig, akutt hepatitt (se pkt. 4.4). Det er rapportert om spontanabort med buprenorfin. Det er ikke mulig å påvise en årsakssammenheng, da tilfellene ofte omfatter bruk av andre narkotiske stoffer eller risikofaktorer for spontanabort (se pkt. 4.6). Det er rapportert om abstinenssyndrom hos nyfødte av mødre som har fått buprenorfin under svangerskapet. Syndromet kan være mildere og mer langvarig enn ved bruk av korttidsvirkende, hele μ-opioidagonister. Syndromets art kan variere avhengig av morens stoffmisbrukhistorie (se pkt. 4.6). 4.9 Overdosering Buprenorfin ser ut til å ha en bred terapeutisk sikkerhetsmargin på grunn av at dets partielle opioidagonistegenskaper. I tilfeller der det tas overdose ved et uhell, bør pasientens respirasjons- og hjertestatus overvåkes nøye, og relevant symptomatisk behandling bør igangsettes. Hovedsymptomet, som krever intervensjon, er respirasjonsdepresjon, som kan føre til respirasjonsstans og dødsfall. Hvis pasienten kaster opp, må en passe på for å unngå aspirasjon av oppkast. Behandling: Symptomatisk behandling av respirasjonsdepresjon og standardprosedyrer for intensivbehandling bør iverksettes. Sikre åpne luftveier, om nødvendig assistert, eller kontrollert ventilasjon. Pasienten bør overføres til et sted med tilgang til utstyr for full gjenoppliving. Bruk av en opioidantagonist (f.eks. naloxon) anbefales, til tross for den svake effekten den kan ha når det

7 gjelder å reversere respirasjonssymptomene av buprenorfin, da buprenorfin er sterkt knyttet til morfinreseptoren. Anbefalt doseområde for naloxon i disse tilfellene, er 2 8 mg, gjentatt med egnete intervaller. Hvis en opioidantagonist benyttes (f.eks. naloxon), bør en ta hensyn til den lange virketiden til buprenorfin. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: 0,4 mg: Oripavinderivater, ATC kode: N02AE012 mg og 8 mg: Legemidler ved opioidavhengighet, ATC-kode: N07 BC01. Buprenorfin er en partiell opioidagonist/antagonist som binder seg til μ- og κ-reseptorene i hjernen. Aktiviteten ved opioidvedlikeholdsbehandling skyldes den sakte og reversible bindingen til μ-reseptorene, som over en lengre periode reduserer den misbrukende pasientens stoffbehov. Buprenorfin har en bred terapeutisk indeks på grunn av dens partielle agonist/antagonist-effekt, som begrenser de undertrykkende effektene særlig på hjerte- og respiratoriske funksjoner. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Ved oralt inntak, gjennomgår buprenorfin en førstepassasjemetabolisme i leveren med N-dealkylering og glukuronidering i tynntarmen. Oral bruk av dette legemidlet er derfor uegnet. Maksimale plasmakonsentrasjoner oppnås 90 minutter etter sublingval administrasjon, og forholdet mellom maksimal dose og plasmakonsentrasjon er lineær, mellom 2 mg og 16 mg. Distribusjon Absorpsjonen av buprenorfin følges av en rask distribusjonsfase og en halveringstid på 2 til 5 timer. Biotransformasjon Buprenorfin metaboliseres av 14-N-dealkylering og glukuronidering av såvel utgangsmolekylet og den dealkylerte metabolitten. N-dealkylbuprenorfin er en μ-agonist med intrinsisk aktivitet. Norbuprenorfin bidrar til den generelle farmakologiske effekten, men det er ukjent i hvilken grad. Eliminering Elimineringen av buprenorfin er bi- eller trieksponensiell, med en lang endelig elimineringsfase på 32 timer. Dette skyldes delvis reabsorpsjon av buprenorfin etter hydrolyse i tarmene av det konjugerte derivatet, og delvis på grunn av molekylets svært lipofile natur. Buprenorfin elimineres hovedsakelig i feces gjennom utskilling i gallen av glukuroniderte metabolitter (70 %). De resterende 30 % elimineres i urinen. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Den potensielle risikoen for mennesker er ukjent. Prekliniske data viser ingen spesielle farer for mennesker på grunnlag av studier av toksisitet ved gjentatt dosering, gentoksisitet og karsinogent potensiale. Studier med rotter og kaniner har påvist fostertoksisitet, inkludert tap etter implantering. Høye orale doser som ble gitt til

8 gravide eller ammende rotter førte til en svak forsinkelse i utviklingen av noen nevrologiske funksjoner (underlagskorrigeringsrefleks og skremmerespons) hos neonatale rotter. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Laktosemonohydrat Mannitol (E421) Maisstivelse Sitronsyre, vannfri (E330) Natriumsitrat (E331) Povidon (E1201) Magnesiumstearat (E470b) Talkum (E553b) (kun i sublingvaltabletter på 0,4 mg) Silika, kolloidal vannfri (kun i sublingvaltabletter på 0,4 mg) 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 3 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. 6.5 Emballasje (type og innhold) 0,4 mg sublingvaltabletter: Blisterpakning (PVC/aluminium). 2 og 8 mg sublingvaltabletter: Blisterpakning (PVC/PVDC/aluminium). Pakningsstørrelser: 7, 14 og 28 sublingvaltabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ikke anvendt legemiddel må ikke destrueres via avløpsvann eller i det offentlige kloakksystemet. Pasientene må informeres om å levere det på apotek, eller spørre på apoteket hvordan en kan destruere det i samsvar med nasjonale bestemmelser. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Bluefish Pharmaceuticals AB Torsgatan 11 SE Stockholm Sverige

9 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 0,4 mg: mg: mg: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE OPPDATERINGSDATO