Faglig årsrapport. Mattrygghet Matproduksjon Miljø

Transkript

1 Faglig årsrapport 2018 Mattrygghet Matproduksjon Miljø

2 Direktøren har ordet Innhold Direktøren har ordet... 3 Dette er Vitenskapskomiteen for mat og miljø... 4 Høy faglig kvalitet og uavhengighet er vår styrke... 6 Europeisk samarbeid... 8 Milepæler i Utvalgte publikasjoner fra Nøkkeltall for Alle publikasjoner i I 2018 fikk Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) ny komité bestående av høyt kvalifiserte forskere som tilsammen dekker flere fagfelt enn tidligere. Det lover godt for det vitenskapelige grunnlaget for politikkutforming og forvaltning av trygg mat, matproduksjon og miljø. Pågående prosjekter Faglig årsrapport 2018 Ansvarlig utgiver: Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) Redaksjonen: Oppsett: Elin Thingnæs Lid, Ingrid Margaretha Høie og Merethe Aasmo Finne, VKM Tanya Kristiansen, VKM Foto: Sverre Jarild: side 3. Olav Strand: side 12. John Ghent: side 15. ColourBox: side 2, 9, 11, 13, 14, 16-17, 18, 19, 21, 24 og 28. istock Photo: side 1, 5, 7, 23, og 24. Rapportnr: 2019: 05 ISBN: ISSN: Vitenskapskomiteen for mat og miljø trenger de beste forskerne til å sammenstille kunnskap i form av risikovurderinger, nytteog risikovurderinger og andre vitenskapelige vurderinger. Jeg er svært glad for at alle ekspertene i den nye komiteen for valgte å søke seg til oss, og for at deres arbeidsgivere lar dem delta i kraft av deres egen faglige kompetanse. VKM har over tid fått et bredere saksfelt. I 2015 ble dette ytterligere utvidet på miljøsiden, og avspeiles i bredden av komiteens faglige ekspertise. En nordisk bedømmelseskomité har vurdert den vitenskapelige kompetansen til ekspertene. Flere enn de som ble valgt til komiteen ble vurdert til å være kompetente. De vil være en viktig ressursgruppe å trekke veksler på til de ulike oppdragene vi får. I 2019 har VKM levert risikovurderinger i 15 år. Det er gledelig at interessen og etterspørselen etter vår erfaring og kompetanse er økende. Sammen med våre oppdragsgivere må vi finne frem til og prioritere oppdragene som har størst samfunnsmessig gevinst, både innen mattrygghet, matproduksjon og miljø. Samlet vil god helse for mennesker, dyr og planter, dyrevelferd og bevaring av biologisk mangfold være sentrale mål er mitt siste år som direktør for VKMsekretariatet. Det har vært en stor glede og ære å lede arbeidet i sju år, og å se fruktene av dyktige medarbeidere i komité og sekretariat. Samarbeidet med berørte parter, oppdragsgivere og departementer har vært godt og inspirerende. Hva vil så fremtiden bringe? Fellesoppdrag fra Mattilsynet, Miljødirektoratet og kanskje nye oppdragsgivere, gjør det mulig med enda flere tverrsektorielle oppdrag. Innen mattrygghet, matproduksjon og miljø er det for eksempel nødvendig med felles oppdrag som omfatter negative konsekvenser av havbruk. Drømmen er at ulike departementer bruker det samme vitenskapelige grunnlaget når de nærmer seg de samme utfordringene fra ulik vinkel, og at VKM får utvidet sitt ansvarsområde ytterligere innen klima- og miljøområdet. 3

3 Om VKM Dette er Vitenskapskomiteen for mat og miljø Mattrygghet Matproduksjon Miljø Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er en faglig uavhengig komité innen mat- og miljøområdet som er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet. VKM skal utføre uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger og sikre åpen kommunikasjon om disse. VKM leverer faglige vurderinger i form av uttalelser (på engelsk «opinions»). En uttalelse kan være en risikovurdering, en nytte- og risikovurdering, en forskningsoppsummering eller andre vitenskapelige vurderinger og kommentarer. Fagområdene VKM utfører risikovurderinger på områdene mattrygghet, ernæring og næringsstoffer, dyrehelse, dyrevelferd, plantehelse, plantevernmidler, genmodifiserte organismer, kosmetikk og kroppspleieprodukter på oppdrag fra Mattilsynet. VKM utfører risikovurderinger knyttet til genmodifiserte organismer, mikrobiologiske produkter, fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) på oppdrag fra Miljødirektoratet. VKM gjør også risikovurderinger på eget initiativ. VKM følger internasjonale retningslinjer og standarder for risikovurderinger på ulike fagområder. Vurderingene skal være etterprøvbare. VKM forsker ikke selv. VKM skal ikke gi råd eller ta stilling til hvordan risiko skal håndteres. Uavhengig og tverrfaglig VKM består av en tverrfaglig komité med om lag 100 medlemmer fordelt på en hovedkomité og 11 faggrupper, og et vitenskapelig sekretariat på 23 personer. Medlemmene er uavhengige vitenskapelige eksperter innen en rekke fagfelt og fra flere vitenskapelige institusjoner. Medlemmene oppnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet. De deltar i VKM i kraft av egen faglig ekspertise og representerer ikke sin arbeidsgiver eller andre interesser. Hovedkomiteen og/eller faggruppene har det faglige ansvaret for risikovurderingene som utføres av VKM. Ingen kan instruere komiteen eller sekretariatet i faglige spørsmål. Det må være høy bevissthet om skillet mellom risikovurdering og risikohåndtering, og hvem som har ansvar for hva. Både risikovurderer og risikohåndterer har ansvar for risikokommunikasjon. Åpenhet VKM skal praktisere full åpenhet om arbeidet og sørge for at risikovurderingene er offentlig tilgjengelige. VKM skal åpent kommunisere risikovurderingene i dialog med omverdenen. VKM har en egen strategi for hvordan vi kan ha god dialog med berørte parter god dialog er avgjørende for at vi skal lykkes i vårt arbeid. Berørte parter omfatter oppdragsgivere, departementene, kunnskapsinstitusjoner, næringer, interesseorganisasjoner, fagmiljøer, journalister og forbrukere. Vi har samhandlingsavtaler med noen, og har kontaktmøter med flere. I 2018 hadde vi kontaktmøter med Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruksog matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Mattilsynet og Miljødirektoratet. VKMs kommunikasjonssjef deltar aktivt i det faglige nettverket for risikokommunikasjon i EFSA, Communication Expert Network. Sekretariatet VKM driftes av et vitenskapelig sekretariat. Sekretariatet utfører vitenskapelige og kommunikasjonsfaglige oppgaver, og bistår hovedkomiteen og faggruppene i arbeidet med vurderingene. Administrativt er sekretariatet organisert som en egen organisatorisk enhet i Folkehelseinstituttet. Sekretariatets direktør har ansvaret for den daglige virksomheten. VKMs vedtekter er vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet. 4 5

4 Høy faglig kvalitet og uavhengighet er vår styrke Så vel medlemmer som ansatte i sekretariatet må underskrive habilitetserklæring for å delta i arbeid for VKM. Faglig uavhengighet har vært grunnmuren i Vitenskapskomiteen for mat og miljø siden vi ble opprettet i Den er like aktuell i dag. Hvis samfunnet skal ha tillit til våre risikovurderinger, må det være krystallklart at vurderingene ikke er farget av politiske eller forvaltningsmessige hensyn. Det er mange faktorer som er med på å sikre og underbygge Vitenskapskomiteens uavhengighet: rolleforståelse blant medarbeidere i sekretariatet og medlemmene, måten medlemmene oppnevnes på, åpenhet om alle deler av arbeidsprosessen, for å nevne noen. Rollebevissthet Rollefordelingen mellom VKM og oppdragsgiverne er tydelig og klar: VKM vurderer risiko med bakgrunn i faglig kunnskap, mens Miljødirektoratet og Mattilsynet håndterer risiko i form av forskrifter, regler og andre tiltak etter at risikoen er vurdert av VKM. Både oppdragsgiverne og VKM kommuniserer risiko, der førstnevnte uttaler seg om håndteringen og VKM om risikovurderingen. Så vel medlemmer som ansatte i sekretariatet må ha høy bevissthet om rollefordelingen og om skillet mellom fag, forvaltning og politikk. Uavhengighet gir grunnlag for tillit For at befolkningen skal ha tillit til myndighetenes beslutninger, må den også være trygg på at de faglige vurderingene som ligger bak beslutningen ikke er styrt av de samme myndighetene. Det er med andre ord avgjørende at ekspertene som gjør vurderingene, ikke står i et avhengighetsforhold til den myndighet som skal beslutte hvordan risikoen skal håndteres eller til andre som måtte ha interesser i beslutningene som skal fattes. For å sikre det, er komiteens medlemmer tilknyttet VKM i kraft av sin egen faglige kompetanse og ikke som representanter for institusjonene de er ansatt ved. Uavhengigheten ivaretas ytterligere ved at eventuell kommunikasjon om oppdraget mellom oppdragsgiver og eksperter går i regi av sekretariatet i VKM. Habilitetserklæringer Medlemmer og ansatte i sekretariatet må underskrive habilitetserklæring for å delta i arbeid for VKM. Erklæringene publiseres på nettsidene. Habilitet er et fast punkt på alle møter for medlemmer i VKM, der deltagerne må bekrefte at de ikke er inhabile i sakene som er oppe til behandling. Også eventuelle eksperter som oppnevnes spesielt til enkeltstående prosjekter, må bekrefte at de ikke er inhabile i sakene de skal vurdere. Daglig innsats for uavhengighet Skillet mellom fag, forvaltning og politikk var et grunnleggende prinsipp for den norske matreformen, som munnet ut i opprettelsen av Mattilsynet og VKM. Men "faglig uavhengig" er ikke et varemerke som er gitt oss for evig og alltid. For at samfunnet skal ha tillit til at Vitenskapskomiteen er uavhengig både i navnet og i gavnet, må vi hver dag, hele året, vise at komiteen arbeider på en uavhengig måte. 6 7

5 Om EFSA Europeisk samarbeid Sekretariatet i VKM er norsk kontaktpunkt for EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet EFSA (European Food Safety Authority). I egenskap av kontaktpunkt skal VKM fremme utveksling av informasjon og kunnskap mellom EFSA og medlemslandene. Som kontaktpunkt skal VKM fremme utveksling av informasjon og kunnskap mellom EFSA og medlemslandene. Direktøren i VKM er Norges representant i EFSAs rådgivende organ, Advisory Forum. Både kontaktpunktrepresentantene og Advisory Forum møtes fire ganger i året. Se hvilke EFSA-nettverk Norge er representert i. EFSA gjør risikovurderinger og gir råd til EU-kommisjonen, EU-parlamentet og medlemslandene innenfor områdene matbårne sykdommer, ernæring og næringsstoffer, forurensende stoffer, dyrehelse og dyrevelferd, plantehelse, plantevernmidler og produksjon og distribusjon av næringsmidler. EFSA arbeider kontinuerlig med å forbedre de vitenskapelige metodene som brukes i vurderingene. VKM bruker mange av retningslinjene som EFSA utvikler. Fagpanelene og vitenskapskomiteen i EFSA er satt sammen av de fremste ekspertene i Europa, blant annet fra Norge. Noen av de norske fagekspertene i EFSA er også fageksperter for VKM. EFSA og VKM i 2018 Som oppfølging etter et felles VKM- og EFSAsymposium om miljørisikovurderinger som ble arrangert i Oslo oktober 2017, publiserte VKM og EFSA i fellesskap rapporten Summary Report of Joint VKM and EFSA Symposium on risk assessment and risk management cooperation on environmental protection goals i april Les mer om symposiet og last ned rapporten. Sekretariatet deltok på alle kontaktpunktmøter med EFSA og alle møter i EFSAs Advisory Forum i I forkant av møtene i Advisory Forum var det formøte med matdepartementene og Mattilsynet. Etter invitasjon fra Norge avholdt EFSA sitt 35. kontaktpunktmøte i Oslo april VKM og EFSA arrangerte i fellesskap et informasjonsmøte om artikkel 36-samarbeidet og andre samarbeidsmuligheter for norske berørte parter i Oslo 20. april Gjennom sin rolle som kontaktpunkt og som representant i EFSA Advisory Forum har sekretariatet i 2018 deltatt i flere arbeidsgrupper i EFSA, innenfor temaet «Scientific Cooperation», både på strategisk og operasjonelt nivå. I deltar VKM aktivt i EFSAs EU-FORA stipendprogram gjennom å ta imot en kandidat i dette programmet. Les mer om EU-FORA programmet. Les mer om EFSA. 8 9

6 Milepæler i 2018 Oppnevning av ny vitenskapskomité I juli 2018 oppnevnte Helse- og omsorgsdepartementet 102 eksperter som medlemmer av Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Flere av ekspertene er skandinaviske. Medlemmene er oppnevnt for en periode på fire år. Oppnevningen ble foretatt i samråd med Klima- og miljødepartementet, Landbruksog matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Den nye vitenskapskomiteen er en tverrfaglig komité, som består av eksperter fra 28 ulike forskningsinstitutter og universiteter i Norge, Sverige og Danmark. Professor og tidligere fagdirektør ved Folkehelseinstituttet, Jan Alexander, fortsetter som leder av hovedkomiteen. Forskningsdirektør Gro-Ingunn Hemre, Havforskningsinstituttet, og professor Vigdis Vandvik, Universitetet i Bergen, ble utnevnt som nestledere for henholdsvis mat og miljø. Totalt søkte 190 forskere fra norske og andre skandinaviske kunnskapsinstitusjoner om å bli medlem av VKM. I tillegg til de 102 medlemmene av komiteen, ble 36 andre søkere fra 19 ulike institusjoner funnet vitenskapelig kvalifiserte til å delta i VKMs arbeid. Denne gruppen vil være en viktig ressurs for VKM i framtidige enkeltprosjekter. Utnevningsprosessen En uavhengig, skandinavisk bedømmelseskomité vurderte kandidatenes vitenskapelige kompetanse innenfor VKMs fagområder. For de av søkerne som ble funnet vitenskapelig kvalifisert til å være VKM-medlem, vurderte bedømmelseskomiteen videre kandidatenes erfaring med risikovurdering, erfaring fra faglig og/eller tverrfaglig arbeid i komiteer og arbeidsgrupper, og ledererfaring. Søkerne som bedømmelseskomiteens fant vitenskapelig kvalifisert, ble deretter vurdert for innplassering i faggrupper og hovedkomité av sekretariatet. Ved innplasseringen ble det lagt vekt på at: VKMs fagområder, inkludert kjennskap til norske og nordiske forhold, er dekket medlemmene kommer fra ulike fagmiljøer, ulike deler av landet og fra nordiske land hvert kjønn er representert med minst 40 prosent, komiteen sett under ett innplasseringen bidrar til oppbygging av norske kunnskapsmiljøer innenfor de fagområdene VKM dekker Ved innstilling av ledere til faggrupper og hovedkomité ble det lagt vekt på at disse har lang og bred vitenskapelig erfaring og ledererfaring. Den nye komiteen startet opp sitt arbeid 1. september

7 Utvalgte rapporter Oppdatering av VKMs tidligere risikovurderinger av skrantesyke: Skrantesyken er ikke ferdigbekjempet Hygiene og smittestoffer Publisert Forvaltning av villsvin: Økt villsvinpopulasjon i Norge konsekvenser for miljø og helse Hygiene og smittestoffer Dyrehelse og dyrevelferd Fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) Publisert 21. juni 2018 Smittespredning av skrantesyke kan minimaliseres ved å opprettholde intensiv overvåking, årvåkenhet og beredskap. Villsvinpopulasjonen i Norge vil sannsynligvis vokse og spre seg til nye områder i løpet av få år dersom det ikke settes inn drastiske tiltak. Det er hovedbudskapet i en oppdatering av tidligere risikovurderinger av prionsykdommen skrantesyke i Norge, som er gjort på oppdrag fra Mattilsynet. VKM har vurdert en rekke ulike faktorer som påvirker spredning av skrantesyke innenfor og ut av Nordfjella-området. Området omfatter hele Aurland, Lærdal og Hemsedal kommuner, og deler av Ål, Hol, Eidfjord og Ulvik kommuner. Sentralt i området ligger Nordfjella villreinområde. De første tilfellene av skrantesyke i Europa ble påvist hos en villreinsimle og to elger i Norge våren Sykdommen er godt kjent fra elg og hjort i Nord-Amerika, men er tidligere ikke oppdaget på reinsdyr noe sted i verden. EFSA støtter VKMs risikovurderinger I 2018 publiserte EFSA en rapport om skrantesyke. Den omhandlet diagnostiske metoder for skrantesyke, og hvor valide dagens metoder er. EFSAs evalueringer av risiko for helsa til mennesker og dyr samsvarer godt med konklusjonene i VKMs risikovurderinger av skrantesyke. Det konkluderte VKM etter å ha vurdert konsekvensene for miljø og helse dersom villsvin etablerer seg i Norge. Villsvin er definert som en fremmed art i Norge. I dag er det ca villsvin i Norge, først og fremst i Østfold. De har spredt seg fra Sverige, hvor villsvin blir sett på som en del av den lokale faunaen. Ifølge VKMs beregninger er det plass og habitater til en villsvinbestand på opptil dyr i Norge, dersom bestanden får vokse fritt. Villsvin vil først og fremst kunne etablere seg i lavlandet langs kysten fra Sverige til Trøndelag. Hvis en tar hensyn til topografi og naturlige hindringer for spredning, anslår VKM at villsvinbestanden vil være på rundt om år. Klima og graden av transport og fôring vil være avgjørende for hvordan villsvin sprer seg og etablerer seg i Norge. Økt villsvinpopulasjon i Norge kan gi økt smittefare for alvorlige sykdommer til mennesker og dyr. Dette inkluderer alvorlige virussykdommer som afrikansk svinepest, klassisk svinepest og munn- og klovsyke. Villsvinene roter opp jorda på beitemark og enger, spiser såfrø og kan påføre åkrer stor skade. Ettersom det er begrenset med langtidsstudier, er det vanskelig å anslå hvor store konsekvenser en økt villsvinpopulasjon kan få for biologisk mangfold i Norge. Vurderingen er gjort på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Mens Miljødirektoratet retter oppmerksomheten mot naturmangfoldet, vurderer Mattilsynet mattrygghet og dyrehelse i forbindelse med en eventuell økning i villsvinbestanden. Faglig grunnlag for forvaltning av villsvin Risikovurderingen vil være et viktig fundament når Miljødirektoratet skal vurdere hvordan villsvin skal forvaltes i Norge

8 Antimikrobiell resistens hos viltlevende dyr Mikrobiell økologi Publisert 16. mars 2018 Planteskadegjørerne Dendrolimus sibiricus og Dendrolimus superans Plantehelse Publisert 19. april 2018 Bakterier som er resistente mot antimikrobielle midler, som antibiotika, finnes blant annet i tarmfloraen hos viltlevende dyr i hele verden. Det er lite sannsynlig at møllartene Dendrolimus sibericus og Dendrolimus superans sprer seg til Norge og etablerer seg her. Det konkluderer VKM etter å ha gått gjennom mer enn 230 studier om antimikrobiell resistens hos viltlevende dyr. VKM peker på at store metodiske forskjeller, sprik i tilnærming og korte tidsintervaller for prøvetaking gjør det vanskelig å sammenligne studiene. Forskjellene gjør det vanskelig å vurdere i hvilken grad antimikrobiell resistens forårsaket av menneskelig aktivitet påvirker naturlige miljøer, og i hvilken grad resistens overføres fra viltlevende dyr til husdyr og mennesker. Det er behov for mer helhetlige studier og standardisering av studiedesign for å avklare hvilken rolle antimikrobiell resistens hos viltlevende dyr har i den globale krisen, knyttet til utvikling og spredning av antimikrobiell resistens. Inngår i Miljødirektoratets kartlegging Risikovurderingen om antimikrobiell resistens og viltlevende dyr inngår i Miljødirektoratets kartlegging av antimikrobiell resistens i viltlevende arter. Miljødirektoratets arbeid er en del av regjeringens strategi mot antibiotikaresistens. Det konkluderer VKM i en vurdering av disse to møllartene. Stort potensiale for skade Møllartene er spesielt utbredt i Russland, og har i årenes løp skadet enorme skogsområder. Møllen spiser nålene til en rekke bartrær. Det gjelder blant annet granarten Picea abies og furuarten Pinus sylvestris, som begge finnes i Norge. Trær som har vært utsatt for tørke og i tillegg blir utsatt for flerårige angrep av møllen, kan dø. Lav sannsynlighet for etablering VKM konkluderer med at sannsynligheten for at de to møllartene sprer seg naturlig til Norge er lav. Årsaken er at det er stor avstand mellom Norge og områdene hvor de finnes, og at insektene må krysse hav eller passere Bottenviken. både for varer som planter og tømmer, og ved import av ulike plantedeler, som blad og greiner. På bakgrunn av klimatiske forhold og fordi bartrærne Picea abies og Pinus sylvestris er dårlige vertstrær, konkluderer VKM med at det er lav sannsynlighet for at de to møllartene kan etablere seg i Norge. Faglig grunnlag for regulering Mattilsynet vil bruke risikovurderingen som faglig grunnlag til å vurdere om planteskadegjørerne skal reguleres som karanteneskadegjørere i norsk plantehelseregelverk, det vil si at de vil bli forbudt å introdusere og spre i Norge. Det kan også bli aktuelt å sette særskilte krav til importsendinger. Møllartene er i dag ikke regulert i Norge. Sannsynligheten for at de to møllartene kan introduseres via import av varer som inneholder bartrær, er vurdert til å være lite sannsynlig 14 15

9 Vurderinger av foreslåtte maksimumsgrenser i kosttilskudd: Molybden, krom, mangan og vitamin K Ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Publisert 14. mars 2018 Mattilsynet har bedt VKM vurdere inntak av vitaminer, mineraler og sporstoffer og Mattilsynets spesifikke forslag til doser i kosttilskudd. De vil bruke VKMs vurderinger som faglig grunnlag til å fastsette nye nasjonale maksimumsgrenser i kosttilskuddforskriften. Molybden VKM vurderer at noen av de foreslåtte maksimumsgrensene for molybden i kosttilskudd vil kunne føre til et inntak som ligger over øvre tolerable inntaksnivåer (UL). EFSA har fastsatt UL til 600 mikrogram per dag for voksne. Kosttilskudd-dosene som er vurdert er 100, 250, 500 og 1000 mikrogram molybden per dag. I henhold til VKMs scenarioberegninger vil kun den høyeste dosen for molybden i kosttilskudd på 1000 mikrogram per dag føre til en overskridelse av øvre tolerable inntaksnivå hos voksne. For barn 1-3 år vil alle de foreslåtte dosene medføre overskridelse av øvre tolerabelt inntaksnivå. For barn 4-10 år vil tilskudd med 250, 500 eller 1000 mikrogram molybden medføre overskridelse av øvre tolerabelt inntaksnivå, mens for ungdom år, vil øvre tolerable inntaksnivå overskrides ved doser på 500 eller 1000 mikrogram molybden per dag. Høyt inntak av molybden kan hemme opptak av kobber i kroppen. Molybdenmangel er ikke vist hos friske mennesker. Adekvat inntak er beregnet til 65 mikrogram mikrogram per dag for menn og kvinner. Krom Det er ikke fastsatt øvre tolerable inntaksnivåer (UL) for krom. EFSA-panelet for forurensninger i matvarer foreslo imidlertid et tolerabelt daglig inntak (TDI) på 300 mikrogram krom per kg kroppsvekt per dag, basert på en rottestudie og en usikkerhetsfaktor på På grunn av usikkerhet i dataene, brukte EFSA-panelet en ekstra usikkerhetsfaktor. Alle de foreslåtte dosene for krom i kosttilskudd vil likevel ligge under denne TDI-en. Kosttilskuddosene som er vurdert er 50, 125, 200 eller 300 mikrogram per dag. Inntak av krom fra kosten i Norge er ikke kjent. VKM har derfor basert sin vurdering på inntaksdata fra EFSA, som trolig er representativ for norske forhold. Mangan Det er rapportert om irreversible nevrotoksiske bivirkninger fra inntak av mangan nært såkalt adekvat inntak (AI) hos mennesker. Ettersom det ikke har vært tilstrekkelig data til å fastsette et øvre tolerabelt inntaksnivå, og det er observert nevrologiske effekter på mennesker ved lave manganinntak, konkluderte VKM med at alle de spesifikke mangandosene i kosttilskudd vil kunne medføre økt risiko for negative helseeffekter. Vitamin K På grunn av manglende kunnskapsgrunnlag er det ikke fastsatt et tolerabelt øvre inntaksnivå for vitamin K, men kun et såkalt veiledende nivå. Alle de foreslåtte maksimumsgrenser for vitamin K i kosttilskudd ligger under dette veiledende nivået for voksne og unge over 15 år. Dosene som er vurdert er 100, 200, 300, 600 og 800 mikrogram vitamin K per dag. For barn og unge under 15 år vil flere av dosene føre til et vitamin K-inntak over det såkalte veiledende inntaksnivået. Det er imidlertid ikke rapportert om negative helseeffekter etter inntak av vitamin K fra mat eller kosttilskudd

10 Listeriabakterier vurdering av råd til gravide og andre utsatte grupper Hygiene og smittestoffer Publisert 13. juni 2018 Glykyrrhizinsyre i lakris helseeffekter for fostre og barn Tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk Publisert 8. mai 2018 Listeriabakterier finnes i alle matvaregrupper. Av disse kan Listeria monocytogenes gi sykdommen listeriose. Hos gravide vil smitte føre til en infeksjonen i morkaken som lett overføres til barnet med fare for abort, dødfødsel eller for tidlig fødsel. Gravide som spiser lakris får i seg glykyrrhizinsyre. Høyt inntak av glykyrrhizinsyre under svangerskapet ser ut til å ha negative helseeffekter for fostre og barn. Datagrunnlaget er for usikkert til å fastsette et nivå for hvor mye lakris gravide trygt kan spise. Sannsynligheten for at gravide og andre utsatte grupper får i seg så mye av bakterien fra mat at de kan bli syke, varierer for ulike matvarer. Effekt av tiltak som reduserer sannsynligheten, varierer også. Det er hovedbudskapet i en vurdering av Listeria monocytogenes i mat til gravide og andre utsatte grupper. VKM har vurdert en lang rekke varer innen fire matvaregrupper: fiske- og sjømatprodukter, kjøttprodukter, melkeprodukter og vegetabiler. Vegetabiler omfatter frukt, bær, grønnsaker, nøtter, frø og kornprodukter. I vurderingen løfter VKM fram noen matvareprodukter som under gitte forhold kan øke sannsynligheten for at utsatte grupper utvikler listeriose. Med gitte forhold menes i denne sammenhengen pakkemetode, lagringstid og temperatur som benyttes fra maten produseres til den spises. Utsatte grupper omfatter gravide, personer med nedsatt immunforsvar og eldre med svekket helse. Oppdatere advarsler og kostholdsråd Mattilsynet vil bruke risikovurderingen som faglig grunnlag for å oppdatere advarsler og kostholdsråd om Listeria monocytogenes til gravide og andre utsatte grupper. Det er hovedbudskapet i en vurdering som VKM har gjort av helsefaren ved inntak av glykyrrhizinsyre. Glykyrrhizinsyre kommer fra planten lakrisrot, og gir den karakteristiske lakrissmaken. I studiene som inngår i risikovurderingen vil et høyt inntak si 500 milligram glykyrrhizinsyre per uke eller mer. Det tilsvarer cirka 250 gram godteri som inneholder lakris per uke. Dette nivået er imidlertid usikkert på grunn av flere svakheter i studiene. Mattilsynet vil bruke risikovurderingen som faglig grunnlag for å konkretisere kostråd og vurdere hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes for å hindre at gravide spiser mer lakris enn det som er helsemessig trygt for fosteret

11 Nøkkeltall Nøkkeltall 2018 I 2018 publiserte VKM til sammen 13 risikovurderinger eller andre vitenskapelige vurderinger. VKM leverte også 12 innspill til EFSAs høringer av GMO-søknader, og ett innspill til EFSAs høring av et aktivt stoff for bruk i plantevernmiddel. Oppdragsgiverne er totalt sett meget godt til godt fornøyd med vurderingene som er publisert i Vurderingene og innspillene er alle offentliggjort på vkm.no. Av de til sammen 13 vurderingene var ti på oppdrag fra Mattilsynet og ett på oppdrag fra Miljødirektoratet. Ett var fellesoppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, mens ett ble gjort på eget initiativ. De elleve innspillene til EFSA i anledning GMO-søknader ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet, mens det ene vedrørende plantevernmidler ble gjort på eget initiativ. VKM har som mål at oppdragsgiverne skal være tilfredse med risikovurderingene fra VKM og at vurderingene skal vurderes som «gode» eller «meget gode». For å kartlegge dette sender VKM spørreskjemaer til Mattilsynet og Miljødirektoratet for alle risikovurderinger eller andre vitenskapelige vurderinger som gjøres på oppdrag fra dem. Oppdragsgiverne er totalt sett meget godt til godt fornøyd med vurderingene som er publisert i I tilbakemeldingene fremhever oppdragsgiverne gode besvarelser og god formidling av innholdet i vurderingene. Tilbakemeldingene peker på at det er et forbedringspotensial når det gjelder samarbeid mellom oppdragsgiverne og VKM. VKM har som mål at vurderingene skal leveres til avtalt tid. Publiseringstidspunkter kan endres underveis i arbeidet, og tidspunkt, samt endringer i tidspunkt for publisering (ferdigstillelse) av VKMs vurderinger avtales med oppdragsgiver i hvert enkelt tilfelle

12 Alle publiseringer Alle publiseringer i 2018 (Alfabetisk etter fagområde. Engelsk tittel på publikasjon) Dyrehelse og dyrevelferd Wild boar population growth and expansion implications for biodiversity, food safety, and animal health in Norway Ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Assessment of dietary intake of molybdenum in relation to tolerable upper intake level Assessment of dietary intake of chromium (III) in relation to tolerable upper intake level Assessment of dietary intake of vitamin K and maximum limits for vitamin K in food supplements Assessment of dietary intake of manganese in relation to tolerable upper intake level Fremmede organismer Wild boar population growth and expansion implications for biodiversity, food safety, and animal health in Norway Genmodifiserte organismer Innspill til EFSAs offentlige høring av GMO-søknader fremmet under EU-forordning 1829/2003: Mais DP4114 MON 810 MIR604 NK603 (EFSA-GMO-NL ) Mais Bt11 x MIR162 x MIR604 x MON x 5307 x GA21 (søknad EFSA/GMO/DE/2018/149). Raps T45 (EFSA-GMO-RX-012) Mais MON MON MIR162 MON (søknad EFSA/GMO/NL/2017/144) Mais MON x MON x 1507 x MON x x DAS (søknad EFSA/ GMO/NL/2017/145). Mais MON MON MON MON (søknad EFSA/ GMO/NL/2017/139) Soya DP x MON87708 x MON89788 (søknad EFSA/GMO/NL/2018/148) Soya MON (EFSA-GMO-RX-011) Soya A (EFSA-GMO-RX-009) Mais Bt11 x MIR162 x MIR604 x 1507 x 5307 x GA21 (søknad EFSA/GMO/DE/2011/103) Raps MS11 x RF3 (søknad EFSA/GMO/NL/2017/143) Mais 1507 x NK603 (EFSA-GMO-RX-008) GMO-legemidler (legemidler som inneholder eller består av GMO) Vurderinger av markedsføringssøknader av GMO-legemidler som Det europeiske legemiddelbyrå (EMA) har hatt på offentlig høring Vurderinger av søknader om klinisk utprøvning av GMO-legemidler etter genteknologiloven Hovedkomiteen Research needs of importance for food safety and environmental protection as based on data gaps identified by VKM Hygiene og smittestoffer Factors that can contribute to spread of CWD an update on the situation in Nordfjella, Norway Wild boar population growth and expansion implications for biodiversity, food safety, and animal health in Norway Listeria monocytogenes - vurdering av helseråd til gravide og andre utsatte grupper CWD statement 2018 Mikrobiell økologi Antimicrobial resistance in wildlife potential for dissemination Plantehelse Assessment of quarantine pest dispersal from Norwegian potato and root vegetable packing plants with evaluation of risk reducing options Pest risk assessment of Dendrolimus sibiricus and Dendrolimus superans Plantevernmidler Comments to EFSA s public consultation on the active substance clofentezine Tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk Hazard assessment of glycyrrhizic acid from liquorice Vurderinger av GMO-legemidler er unntatt offentlighet i henhold til gjeldende avtale- og lovverk

13 Pågående prosjekter (Alfabetisk etter fagområde) Dyrehelse og dyrevelferd The risk of transmission of infectious disease through trade of cryopreserved milt (Publisert ) Ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Nytte- og risikovurdering av tilsetning av jod til bordsalt, i brødvarer og i vegetabilske alternativer til kumelk Fluorid i kosttilskudd - konsekvenser av å endre maksimumsgrensen Fluorid i kosttilskudd - konsekvenser av å endre maksimumsgrensen Forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester Risikovurdering av kvikksølv i fisk (Publisert ) Risikovurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i mat Fremmede organismer Risikovurdering av pukkellaks Miljørisiko ved import av rensefisk De sykdomsfremkallende soppene Batrachochytrium dendrobatidis og Batrachochytrium salamandrivorans og risiko for biologisk mangfold Fôr Tungmetaller i gjødselprodukter effekt på helse og miljø (ikke aktiv) Kadmium i kunstgjødsel effekt på helse og miljø Genmodifiserte organismer Vurderinger av GMO-søknader fremmet under EU-forordning 1829/2003 som EFSA har på offentlig høring: Mais MON x 1507 x MIR162 x NK603 x DAS (EFSA-GMO-NL ) Mais MIR604 (EFSA-GMO-RX-013) Mais Bt11 (EFSA-GMO-RX-016) Mais MON (EFSA-GMO-RX-015) Mais MON (EFSA-GMO-RX-014) Soya GMB151 (EFSA-GMO-Nl ) GMO-legemidler Vurderinger av markedsføringssøknader av GMO-legemidler som EMA har på offentlig høring Vurderinger av søknader om klinisk utprøvning av GMO-legemidler etter genteknologiloven Handel med truede arter (CITES) Eksport av vågehvalprodukter - risiko for bestanden Kunnskapsgrunnlaget for forslagene til endringer i regulering av ville dyr og planter truet av internasjonal handel Kunnskapsgrunnlag for norsk regelverk for listing av truede dyr og planter Hovedkomiteen CRISPR og andre genomredigeringsteknikker - implikasjoner for risikovurdering Mikroplast forekomst og følger for trygg mat og miljø i Norge Plantevernmiddelrester i genmodifiserte, herbicidtolerante planter Fremmedstoffer i mat: identifisering og risikorangering Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Hygiene og smittestoffer Risiko for å utvikle listeriose ved inntak av sushi Mikrobiell økologi Antimikrobiell resistens i avløpsslam og avløpsvann Helse- og miljøvurdering av mikrobielle rengjøringsmidler Vurderinger av søknader om klinisk utprøvning av legemidler som inneholder eller består av GMO Vurderinger av markedsføringssøknader av legemidler som inneholder eller består av GMO I 2018 publiserte VKM 28 risikovurderinger eller andre vitenskapelige vurderinger. Plantehelse Risikovurdering av utvalgte arter av jordlopper i slekten Epitrix Tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk Vurderer risiko ved den syntetiske antioksidanten butylhydroksytoluen (BHT) Energidrikker vurdering av eventuelle negative helseeffekter hos barn og unge (Publisert ) 24 25

14 Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) Pb 4404 Nydalen, 0403 Oslo Sandakerveien 24 C, bygg D, inngang D Oslo Telefon: E-post: