Studieplaner for IT-avdelingen

Transkript

1 Studieplaner for IT-avdelingen Ettårig studium i informatikk 60 studiepoengs grunnstudium Bachelorstudium i informatikk 180 studiepoengs grunnstudium Bachelorstudium i ingeniørfag - data 180 studiepoengs grunnstudium Bachelorstudium i informasjonssystemer og IT-ledelse 180 studiepoengs grunnstudium Masterstudium i informatikk 120 studiepoengs videreutdanning Vedlegg: Plan for gjennomføring med blokkundervisning Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi 25. juni 2004

2 DET ETTÅRIGE STUDIET I INFORMATIKK...5 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...5 STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ...5 MÅL FOR STUDIET...5 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING...5 Undervisning i blokker...5 Studieretninger...5 Valgfag...6 BACHELORSTUDIET I INFORMATIKK...8 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...8 STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ...8 MÅL FOR STUDIET...8 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING...8 Undervisning i blokker...8 Studieretninger...9 Valgfag ÅRET I BACHELORSTUDIET...11 Valgfag...12 Videre studier...12 ANBEFALTE BREDDEFAG...12 LÆRINGS- OG EVALUERINGSFORMER...12 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - DATA...14 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...14 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...14 MÅL FOR STUDIET...14 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING...14 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER...16 VURDERINGSFORMER...17 FAG SOM INNGÅR I STUDIEPLANEN ER...17 BACHELORSTUDIUM I INFORMASJONSSYSTEMER OG IT-LEDELSE...18 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...18 STUDIETS NIVÅ, OMFANG OG VARIGHET...18 MÅL FOR STUDIET...18 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING...18 UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER...20 EKSAMENS- OG VURDERINGSORDNINGER...20 MASTERSTUDIET I INFORMATIKK...21 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...21 STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ...21 MÅL FOR STUDIET...21 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING...21 Studieretninger i masterstudiet...22 Fellesfag i masterstudiet

3 Arbeidsformer i masterstudiet...23 Studieretningsfag...23 STUDIERETNING: INTELLIGENTE SYSTEMER...23 STUDIERETNING: SIKKERHET I PROGRAMMERBARE SYSTEMER...24 STUDIERETNING: MILJØINFORMATIKK...25 STUDIERETNING: DESIGN AV DIGITALE OMGIVELSER...25 VEDLEGG...27 UNDERVISNING I BLOKKER HØST 2004 OG VÅR TIDSPLAN FOR BLOKKENE...27 FELLESEMNER FOR 1. OG 2. KLASSE...27 EMNEBESKRIVELSER FOR STUDIER VED AVDELING FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI...29 IAD10002 Programmering...29 IAD11004 Datamaskiner og fysikk...29 IAD20003 Algoritmer og datastrukturer...30 IAD21003 Datanett...30 IAD22004 Databaser...31 IAD22504 Operativsystemer og teknisk programvareutvikling...31 IAD23504 IT og ledelse...32 IAD30004 Industriell IT...32 IAD31004 Web-teknologi...33 IAD32004 Intelligente agenter...34 IAD33505 Bildebehandling og mønstergjenkjenning...34 IAD37503 Hovedprosjekt...35 IAD31505 Integrerte IT-systemer...35 IAD16004 Samfunnsinformatikk...36 IAI00000 Forkurs i matematikk...36 IAI10102 Webdesign...37 IAI10302 Grunnleggende informasjonsteknologi...37 IAI10703 Matematikk for informatikere...38 IAI10603 Objektorientert programmering...38 IAI10803 Samfunnsinformatikk...39 IAI10903 Innføring i programmering...39 IAI11004.NET...40 IAI11203 Innføring i Linux...40 IAI11303 Datanettverk...40 IAI11403 Datasikkerhet...41 IAI11902 Teknisk webdesign...42 IAI12104 Maskin- og nettverksdrift...42 IAI20102 Algoritmer og datastrukturer...43 IAI20202 Datakommunikasjon...43 IAI20302 Databaser...44 IAI20503 Programmering for web...44 IAI21103 Moderne databaseteknologi...45 IAI21203 Grafisk databehandling...45 IAI21304 Digital estetikk...46 IAI30102 Software engineering...46 IAI30202 Programmeringsspråk...47 IAI30303 Spesialpensum...48 IAI30404 Masteroppgave...48 IAI31103 Prosjektoppgave...49 IAI31204 Maskinlæring

4 IAI33104 Agentsystemer...50 IAI34003 Utvikling av kritiske systemer, teoridel...50 IAI34203 Utvikling av kritiske systemer, avanserte metoder...50 IAI35004 Digitale kart...51 IAI36102 Designmetoder...51 IAI36203 Grensesnittdesign...52 IAI30905 Forskning, skriving og publisering...52 ITF32005 Hovedprosjekt...53 ITL24006 Evaluering av IT-systemer...53 ITF23506 IT og ledelse...54 ITL10605 Objektorientert systemutvikling...54 ITL10705 IT i virksomheter...55 ITL16004 Samfunnsinformatikk...55 ITI45104 Modellering og utvikling av 3D virtuelle omgivelser...56 SFB10103 Organisasjonsteori I...56 SFB10502 Markedsføring og foretaksstrategi...57 SFB40102 Engelsk: Muntlig og skriftlig forretningskommunikasjon I...58 IRF10003 Ingeniørmatematikk IRF16504 IT i virksomheter (med kjemi og miljø)...59 IRF20003 Ingeniørmatematikk

5 Det ettårige studiet i informatikk Målgruppe og opptakskrav Studiet egner seg som en innføring i informatikk, ofte i forbindelse med annen utdanning eller praksis. Studiet kan brukes som et breddefag i forbindelse med et bachelorstudium. For opptak er det ingen særkrav utover generell studiekompetanse. Opptak til studiet håndteres av Samordnet opptak. Studiets varighet, omfang og nivå Det ettårige studiet i informatikk er på 60 studiepoeng. Studiet er en grunnutdanning uten krav til forkunnskaper utover generell studiekompetanse. Mål for studiet Det ettårige studiet gir en grunnutdanning innen informatikk. Målet et at studentene skal lære de grunnleggende egenskapene til en datamaskin, lære å bruke endel vanlige program som tekstbehandler, regneark, grafikkbehandling, e-post og web. De skal også får en innføring i fagets historikk, konsekvenser og lover ved bruk av datamaskin i arbeidsliv og ellers i samfunnet, og grunnleggende programmering. studieretningen "Programmering" skal i tillegg gjøre studentene i stand til å utvikle enkle systemer selv og kjenne til verktøy, språk, mulighetet og begrensninger ved egenutvikling av programvare. studieretningen "Webutvikling" skal i tillegg gjøre studentene i stand til å designe webgrensesnitt med god brukervenlighet og funksjonalitet. studieretningen "Nettverksdrift" skal i tillegg gjøre studentene i stand til å drifte nett og maskinpark i en mindre organisasjon. Studiets innhold og oppbygging Undervisning i blokker Studieåret deles i 6 blokker og studentene skal ha bare ett emne i hver blokk. Hver blokk er på 6-7 uker, totalt 40 ukers studieår. Studieretninger Studiet tilbys i 3 studieretninger og har fellesemnene: Blokk 1: Grunnleggende IT Blokk 3: Samfunnsinformatikk 5

6 Studieretningen for.. Programmering er forkusert på programmering og systemutvikling. Emner spesielt for studieretningen: o Innføring i programmering o Objektorientert programmering o Databaser Nettverksdrift gir en innføring i maskinvare og nettverk og metoder for drift av lokalnettverk. Emner spesielt for studieretningen: o Datakommunikasjon o Maskin og nettverksdrift o Datanettverk Webutvikling inneholder både tradsjonell webdesign og metoder for utvikling av webbaserte tjenester. Emner spesielt for studieretningen: o Webdesign o Teknisk webdesign o Databaser Studentene velger studieretning i den 1. blokken. Valgfag Blokk 6 fylles av. Listen med vil variere, men ser for tiden ut slik: IAI11403 Datasikkerhet IAI11203 Innføring i Linux IAI11004.NET (forutsetter kurset "Objektorientert programmering") IAI20102 Algoritmer og datastrukturer (forutsetter kurset "Objektorientert programmering") IAI21303 Digital estetikk Studiet er bygd opp slik: Blokk PROGRAMMERING Emne 6 Valgfag Objektorientert programmering IAI10603 Databaser IAI20302 Samfunnsinformatikk IAI10803 Innføring i programmering IAI10903 Grunnleggende IT IAI

7 Blokk NETTVERKSDRIFT Emne 6 Valgfag Datanettverk IAI11303 Maskin- og nettverksdrift IAI12104 Samfunnsinformatikk IAI10803 Datakommunikasjon IAI20202 Grunnleggende IT IAI10302 Blokk WEBUTVIKLING Emne 6 Valgfag Teknisk webdesign IAI11902 Databaser IAI20302 Samfunnsinformatikk IAI10803 Webdesign IAI10102 Grunnleggende IT IAI

8 Bachelorstudiet i informatikk Målgruppe og opptakskrav Bachelor i informatikk er rettet mot de som vil arbeide i IT-bransjen eller som vil legge grunnlag for ytterligere studier i informatikk. Det er også et godt tilbud til studenter som vil ta en bachelorgrad ved å kombinere flere fagkretser som f.eks. informatikk og økonomi. For opptak er det ingen særkrav utover generell studiekompetanse, men vi anbefaler sterkt at studenter som kun har ett år med matematikk fra videregående skole følger forkurstilbudet i matematikk i første andre blokk i det første året. Opptak til studiet håndteres av Samordnet opptak. Studiets varighet, omfang og nivå Bachelorstudiet i informatikk er et treårig studium på 180 studiepoeng. 60 av disse studiepoengene (det tredje studieåret) kan enten være IT-fag som tas ved avdelingen eller et annet fag som tas et annet studiested. Nivåmessig er studiet en lavere grads grunnutdanning på linje med en cand.mag. grad. Gjennomført studium gir rett til tittelen Bachelor i informatikk. Studentene som tas opp kan velge å avslutte studiene etter to år med graden Høgskolekandidat i informatikk. Mål for studiet Bachelorstudiet gir en grunnutdanning innen informatikk og legger også grunnlaget for masterstudier ved avdelingen. Studiet skal gi et teoretisk innføring i informatikkfaget og samtidig gi praktiske ferdigheter i bruk av fagets verktøy. Undervisningen legger vekt på å gi et solid grunnlag i faget slik at kandidatene selv skal bli i stand til å videreutvikle seg og holde seg oppdatert. Fokus vil derfor holdes på standarder, metoder og leverandøruavhengige systemer, selv om det benyttes spesifikke programmer for å gjennomføre undervisningen. I de tilfeller der det finnes open-source alternativer vil de bli benyttet. Studiets innhold og oppbygging Undervisning i blokker Studieåret deles i 6 blokker og studentene skal ha bare ett emne i hver blokk. Hver blokk er på 6-7 uker, totalt 40 ukers studieår. 8

9 Studieretninger Studiet tilbys i 3 studieretninger med 7 fellesemner: Første året: Blokk 1: IAI10302 Grunnleggende IT Blokk 2: IAI10203 Innføring i programmering Blokk 3: IAI10703 Matematikk for informatikere Blokk 4: IAI20303 Databaser Blokk 5: IAI10603 Objektorientert programmering Andre året: Blokk 1: IAI21103 Moderne databaseteknologi Blokk 3: IAI10803 Samfunnsinformatikk Studentene velger studieretning i den 5. blokken. Studieretningene har videre 4 studieretningsemner: Programmering er forkusert på programmering og systemutvikling. Emner spesielt for studieretningen: o Algoritmer og datastrukturer o Datakommunikasjon o Programmering for web o Datanettverk Nettverksdrift gir en innføring i maskiner og nettverk og metoder for drift av lokalnettverk. Emner spesielt for studieretningen: o Innføring i Linux o Datakommunikasjon o Maskin- og nettverkdrift o Datanettverk Webutvikling inneholder både tradsjonell webdesign og metoder for utvikling av webbaserte tjenester. Emner spesielt for studieretningen: o Innføring i Linux o Webdesign o Programmering for web o Teknisk webdesign Valgfag Blokk 6 fylles av. Listen med vil variere, men ser for tiden ut slik: IAI11403 Datasikkerhet IAI11203 Innføring i Linux IAI11004.NET (forutsetter kurset "Objektorientert programmering") IAI20102 Algoritmer og datastrukturer (forutsetter kurset "Objektorientert programmering") IAI21303 Digital estetikk 9

10 Studieplanen for de to første årene i bachelorstudiet i informatikk er gitt nedenfor. Samtlige av kursene her har et omfang på 10 studiepoeng. 2. å r 1. å r Blokk PROGRAMMERING Emne Valgfag Datanettverk IAI11303 Programmering for web IAI20503 Samfunnsinformatikk IAI10803 Datakommunikasjon IAI20202 Moderne databaseteknologi IAI21103 Algoritmer og datastrukturer IAI20102 Objektorientert programmering IAI10603 Databaser IAI20302 Matematikk for informatikere IAI10703 Innføring i programmering IAI10903 Grunnleggende IT IAI å r Blokk NETTVERKSDRIFT Emne Valgfag Datanettverk IAI11303 Maskin- og nettverksdrift IAI12104 Samfunnsinformatikk IAI10803 Datakommunikasjon IAI20202 Moderne databaseteknologi IAI

11 1. å r Innføring i Linux IAI11203 Objektorientert programmering IAI10603 Databaser IAI20302 Matematikk for informatikere IAI10703 Innføring i programmering IAI10903 Grunnleggende IT IAI å r 1. å r Blokk WEBUTVIKLING Emne Valgfag Teknisk webdesign IAI11902 Programmering for web IAI20503 Samfunnsinformatikk IAI10803 Webdesign IAI10102 Moderne databaseteknologi IAI21103 Innføring i Linux IAI11203 Objektorientert programmering IAI10603 Databaser IAI20302 Matematikk for informatikere IAI10703 Innføring i programmering IAI10903 Grunnleggende IT IAI året i bachelorstudiet I det siste året kan studentene velge enten en fordypning i informatikk eller en ettårig enhet ved en annen avdeling eller et annet lærested for å få faglig bredde i bachelorgraden. 11

12 Det gir disse to modellene for bachelorstudiet i informatikk: Fordypningsmodul i informatikk - 60 poeng Grunnmodul i informatikk 120 poeng Fordypningsbachelor i informatikk Breddemodul fra annen avd poeng Grunnmodul i informatikk 120 poeng Breddebachelor i informatikk Fordypningsmodulen på 60 studiepoeng bygger på den 2-årlige grunnmodulen. 3. år Vår Høst Hovedprosjekt (20stp) ITF32005 Software engineering (15stp) IAI30102 Valgfag (10stp) Programmeringsspråk (15stp) IAI30202 Valgfag I tillegg til de ene som tilbys i studiets 2. år kan studentene også ta: IAI21203 Grafisk databehandling Videre studier For opptak til masterstudiet f.o.m. høsten 2005 godtas både fordypning og breddebachelor. Anbefalte breddefag Studenter som velger en bachelorgrad i informatikk med faglig bredde står fritt til å velge det faglige innholdet i de 60 studiepoengene i tredje år. Avdelingen vil allikevel, i samarbeid med andre avdelinger og læresteder, tilby anbefalte tilbud som vi mener studentene vil ha særskilt nytte av sammen med informatikkfaget. Vi anbefaler bl.a. SFs ettårige tilbud i økonomisk-administrative fag som en breddemodul for informatikkstudentene, og også et ettårig tilbud i engelsk. Andre anbefalte kombinasjoner er ettårige studier i realfag og statsvitenskap. Lærings- og evalueringsformer I kursene i informatikk tilbys det et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger av faglærere, øvingsoppgaver og tilrettelagt undervisning i mindre grupper med erfarne studenter som hjelpelærere. De fleste kursene har obligatoriske oppgaver og prosjekter som løses individuellt eller i 12

13 arbeidsgrupper sammen med andre studenter. Det er vanlig med en skriflig eksamen på slutten av semesteret. Kvalitetsreformen for høyere utdanning vil etterhvert medføre store endringer i organisering av undervisning og evaluering, med sikte på større aktivitet fra studentene og mere effektiv bruk av semesteret. 13

14 Bachelorstudium i ingeniørfag - data Målgruppe og opptakskrav Bachelor i ingeniørfag, data - er rettet mot de som vil arbeide med informasjonsteknologi og teknisk relaterte oppgaver eller som vil legge grunnlaget for videre studier innenfor fagområdet. Bachelorgraden kan også benyttes for videre studier innefor andre fagområder som for eksempel ledelse og økonomi for å gi en tverrfaglig utdanning. Generell studiekompetanse og i tillegg matematikk 3MX/3MN og fysikk 2Fy. Bestått forkurs eller teknisk fagskole oppfyller kvalifikasjonskravene. Studiets varighet og omfang Grunnutdanning med tre års studietid og gir graden Bachelor i ingeniørfag, data - Dataingeniør. Mål for studiet Grunn i ingeniørfag har som hovedmål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Utdanningen kvalifiserer for arbeid som ingeniør i IT-bransjen og i industri og næringsliv med IT-relaterte arbeidsoppgaver, og for videre studier til mastergrad. Studiet vil gi solide kunnskaper og ferdigheter til å jobbe med IT-relaterte arbeidsoppgaver med spesiell fokus på anvendelser av IT innenfor industrielle og intelligente systemer. Studiet har en balanse mellom realfag, samfunnsfag og teknologifag som gir studenten en solid tverrfaglig plattform for yrkeslivet og videre studier. Ferdigheter og gode holdninger oppnås gjennom mange praktiske oppgaver og prosjekter som utføres internt og i samarbeid med næringsliv og industri. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Emner Alle emner som inngår i studiet er detaljert beskrevet i emnebeskrivelsen. Studiet er oppdelt i 6 semestre som vist i tabellform under. Det enkelte semester er satt sammen av emner på normalt 10 eller 15 studiepoeng. Studiet vil inneholde emner innenfor områdene; matematisknaturvitenskapelige grunnlagsfag, samfunnsfag, IT-fag, og hovedprosjekt. 14

15 1. og 2. klasse 1. år 2. år høst vår Høst vår Ingeniørmatematikk 1 (10 stp) Ingeniørmatematikk 2 IRF10003 (15 stp) IT og ledelse Samfunnsinformatikk IT i virksomheter (med kjemi og miljø) IRF20003 (5 stp) IAD23504 (10 stp) (10 stp) Datanett Operativsystemer og teknisk programvareutv. IAD16004 IRF16504 (10 stp) (10 stp) Programmering Datamaskiner og IAD21003 IAD22504 fysikk Algoritmer og Databaser (15 stp) datastrukturer (15 stp) (10 stp) (10 stp) IAD20003 IAD22004 IAD10002 IAD

16 3. klasse 3.år Høst Vår H Intelligente agenter O (10 stp) Integrerte V IAD32004 IT systemer* E (15 stp) D IAD31505 P Industriell IT R (10 stp) O IAD30004 S J Bildebehandling, E Web-teknologi mønstergj.* K (10 stp) (15 stp) T IAD31004 IAD33505 (15 sp.) IAD37503 Progresjon I de to første årene ligger de matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene, samt mange grunnleggende IT-fag. I det tredje året ligger fag som muliggjør fordypning innen industriell IT og intelligente systemer. En student må ha gjennomført minst 90 studiepoeng for å bli overflyttet til 3. klasse, og må ha minst 120 studiepoeng for å få starte på sitt hovedprosjekt. Obligatoriske emner og valgemner Alle emner er obligatoriske, men det gis mulighet for å velge 15 studiepoeng i tredje årstrinn. I tillegg gis studentene i tredje årstrinn mulighet for å ta faget matematikk 3 som kreves for innpasning i masterstudiet på NTNU. Studier i utlandet Avdelingen har god kontakt med utenlandske studiesteder, og vil hjelpe studenter med å ta sin hovedoppgave eller et helt semester utenlands. Avdelingen har studenter fra mange land, og arbeider aktivt for å lage et godt og integrert studiemiljø for alle. Mange ansatte har internasjonale kontakter og deltar i prosjekter som er med på å utvikle det internasjonale aspektet i studiet. Organisering, arbeids- og undervisningsformer Studiet er oppdelt i 6 semestre. Det enkelte semester er satt sammen av emner på normalt 10 eller 15 studiepoeng. Emnene er plassert slik at studenten skal få en god og naturlig progresjon gjennom studietiden. De enkelte emner tilbys som et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger, øvingsoppgaver, prosjekter og gruppearbeid. Praktiske oppgaver og prosjekter benyttes i stor grad for å motivere studentene og anskueliggjøre fagstoffet. Det er også en økende bruk av mapper/porteføljer for å bedre læringseffekten. 16

17 Presisering: Gjennom hele studiet vil den enkelte student benytte datamaskiner og teknisk utstyr som avdelingen stiller til disposisjon. Biblioteket ved avdelingen skaffer litteratur og tidskrifter som studentene kan benytte i sine studier. Arbeidskrav: I de enkelte emner stilles det krav til gjennomførte oppgaver, øvinger og prosjekter for å kunne ta eksamen i faget. Se emnebeskrivelsen for det enkelte fag. Undervisningsspråk: Norsk Vurderingsformer I de fleste emner benyttes øvinger, oppgaver og prosjekter som løses i grupper eller individuelt. Det gis tilbakemeldinger slik at studenten får en oppfatning av hvordan han/hun ligger an. Det er ulike former for sluttevaluering. Det vanligste er en skriftlig individuell eksamen. Men mappe/portefølje, prosjekt eller muntlig eksamen vil også kunne benyttes. I hovedsak benyttes karaktersystemet A-F, men i enkelte fag kan bestått/ikke bestått benyttes. En mer detaljert beskrivelse av vurderingsformer finnes i emnebeskrivelsen. Fag som inngår i studieplanen er IRF10003 Ingeniørmatematikk 1 IAD16004 Samfunnsinformatikk IAD10002 Programmering IRF16504 IT i virksomheter IAD11004 Datamaskiner og fysikk IRF20003 Ingeniørmatematikk 2 IAD21003 Datanett IAD20003 Algoritmer og datastrukturer IAD23504 IT og ledelse IAD22504 Operativsystemer og teknisk programvareutvikling IAD22004 Databaser IAD32004 Intelligente agenter IAD30004 Industriell IT IAD31004 Web-teknologi IAD31505 Integrerte IT-systemer IAD33505 Bildebehandling og mønstergjenkjenning IAD37503 Hovedprosjekt 17

18 Bachelorstudium i informasjonssystemer og IT-ledelse Målgruppe og opptakskrav For opptak til studiet kreves minst en fullført videregående utdanning som gir generell studiekompetanse eller tilsvarende bakgrunn. Søkere kan også be om å bli vurdert for opptak på realkompetanse. Opptak til studiet håndteres av Samordnet opptak. Studiets nivå, omfang og varighet Studiet Bachelor i Informasjonssystemer og IT-ledelse er et grunnutdanningstilbud som bygger på fullført videregående skole eller tilsvarende bakgrunn. Studiets innhold er på nivå med f.eks. bachelorstudier ved Institutt for informasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen, og bachelorstudiet i IT og informasjonssystemer ved Høgskolen i Agder. Studiets omfang er 180 studiepoeng. Det kan fullføres på fulltid over tre år eller på deltid over en lengre periode. Fullført studium gir rett til tittelen Bachelor i Informasjonssystemer og IT-ledelse. Mål for studiet De uteksaminerte studentene i Informasjonssystemer og IT-ledelse skal: Ha gode kunnskaper og ferdigheter innen utvikling og evaluering av nye informasjonssystemer, opplæring og brukerstøtte, vedlikehold av eksisterende systemer, samt planlegging og oppfølging av hvordan en virksomhet best kan utnytte IKT. Kunne planlegge, delta, drive og, etter å ha fått noe arbeidserfaring, også lede prosesser som involverer innføring eller endring av ITsystemer i virksomheter. Forstå samspillet mellom teknologi og organisasjon og ha en reflektert holdning til innføring av IT-systemer. Kunne arbeide som konsulent i IT-bransjen eller med utvikling og drift i IT-avdelingene i private og offentlige virksomheter. Ha det faglige grunnlaget for videre masterstudier i datafag/informasjonsvitenskap og siden eventuelt også til doktorgradsstudier. Studiets innhold og oppbygging Det er viktig at en fagperson som skal evaluere og designe informasjonssystemer og lede IKT-prosesser har dyptgående innsikt i selve teknologien. Studiet inneholder derfor flere "rene" IT-kurs hentet fra informatikkstudiet ved avdelingen. I tillegg tilbys kurs som fokuserer på samspillet mellom IT, menneske, organisasjon og prosjekter, med spesiell vekt på IT-ledelse. Kommunikasjon er et viktig element i utdannelsen, og belyses fra ulike vinkler i flere av kursene. Studentene får også et eget kurs i forretningskommunikasjon på engelsk, for å være godt rustet til å arbeide med 18

19 en teknologi som er av utpreget internasjonal karakter. Innsikten i virksomheter og organisasjoner oppnås gjennom kurs i organisasjonsteori, markedsføring og foretaksstrategi. Prosjektarbeid og prosjektstyring er tema gjennom hele studiet, ved at undervisningen i mange av kursene er prosjektbasert. Studiet avsluttes med et hovedprosjekt som gjerne kan foregå ute på en lokal bedrift eller annen ekstern offentlig eller privat virksomhet i regionen. Prosjektene kan typisk være evaluering av IKT-systemer, utvikling av opplæringssystemer eller utredning av behov for f.eks. programvare, maskiner, brukerstøtte og kurstilbud. Studentene i Informasjonssystemer og IT-ledelse kan ta fra informatikkstudiet, dataingeniørstudiet eller fra SF-avdelingen som del av sin bachelorgrad. Studenter som sikter mot en mastergrad anbefales å ta kurs i statistikk/ statistiske metoder. Valgfagstilbudet er ikke beskrevet i denne studieplanen, men de aktuelle kursene finnes omtalt i avdelingens og Høgskolens øvrige studiebrosjyrer og websider. Tabellen nedenfor viser oppbyggingen av studiet og de enkelte kursene som inngår. De fleste kursene er på 10stp studiepoeng. Prosjektarbeidet i siste semester utgjør 20 studiepoeng. 3. år Vår Høst Hovedprosjekt (20stp) ITF32005 Software engineering (15stp) IAI30102 Valgfag (10stp) Grensesnittdesign (15stp) IAI år Vår Markedsføring og foretaksstrategi * (10stp) SFB10502 IT og ledelse (10stp) ITF23506 Evaluering av ITsystemer (10stp) ITL24006 Høst Webdesign (10stp) IAI10102 Muntlig og skriftlig forretningskommunikasjon I * (10stp) SFB Organisasjonsteori I * (10stp) SFB år Vår Høst Databaser (10stp) IAD22004 Programmering (15stp) IAD10002 Objektorientert systemutvikling (10stp) ITL10605 IT i virksomheter (10stp) ITL10705 Samfunnsinformatikk (15stp) ITL16004 *: Undervises ved Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk. De enkelte kursene i tabellen er nærmere beskrevet i den siste delen av dette dokumentet. Studiets faglige tilhørighet Bachelorstudiet i Informasjonssystemer og IT-ledelse tilhører fagdisiplinen informasjonsvitenskap, som tar for seg informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individer, grupper, organisasjoner og samfunn. Faget fokuserer på forholdet mellom teknologien og menneskene som skaper og benytter seg av kunnskapen og informasjonen. Informasjonsvitenskapen studerer dermed hvordan behandling av kunnskap, 19

20 informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støttet av IKT, der IKT kan være informasjonssystemer, programmer, databaser, datamaskiner, datanettverk og internett. Sentrale oppgaver i faget er å utvikle teorier, modeller, metoder, teknikker og verktøy for bygging og evaluering av systemer, samt ledelse og gjennomføring av prosesser som involverer innføring eller endring av IT-systemer. Siden kunnskap, informasjon og data er sentrale elementer i all forskning, er informasjonsvitenskap også til hjelp innen andre fagområder. I de andre samfunnsvitenskapene benyttes informasjonsvitenskapelige metoder til for eksempel organisering, forvaltning og analyse av store datamengder, som i noen tilfeller også er generert av informasjonssystemer gjennom simulering. Både humanistiske og andre samfunnsvitenskapelige fag drar nytte av informasjonsvitenskapen, blant annet i forbindelse med organisering og analyse av tekster, bilder, lyd og video. Undervisnings- og læringsformer Studiets læringsmiljø er organisert med sikte på å oppnå målsettingene beskrevet ovenfor. Studentene vil få tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger på sitt eget arbeid fra faglærerne underveis i studiet, men det stilles også store krav til arbeidsinnsats og evne til selvstendig arbeid. I alle kurs i studiet tilbys det et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger av faglærere, øvingsoppgaver, og ofte tilrettelagt undervisning i mindre grupper med erfarne studenter som hjelpelærere. De fleste kursene har obligatoriske oppgaver og prosjekter som løses indviduellt eller i arbeidsgrupper sammen med andre studenter. Mye av studiearbeidet vil foregå på avdelingens laboratier og datamaskinsaler. I det meste av studiet foregår undervisningen sekvensielt. Hvert semester tar studentene tre kurs på tilsammen 30 studiepoeng. Disse kursene kjøres etter hverandre i blokker på 6-7 uker, slik at man konsentrerer seg om kun ett kurs i hver blokk. Noen av kursene i Informasjonssystemer og IT-ledelse vil foregå i informatikkmiljøet Halden, men andre vil bli undervist ved dataingeniørstudiet i Sarpsborg. Inntil avdelingen blir samlokalisert på Remmen, vil studentene tilbringe det første året av studiet sammen med IAs dataingeniørstudenter i Sarpsborg, mens de to siste årene vil undervises ved IA- og SF-avdelingen i Halden. HiØs Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk vil i studiets 3. og 4. semester ta ansvaret for undervisningen av tilsammen 30 studiepoeng i kommunikasjon og organisasjonsteori. Studentene som ønsker det kan ta et semester av studiet hos et av våre samarbeidende læresteder i utlandet eller evt. ved et annet utenlandsk lærested etter avtale. P.t. er det mest aktuelt med et semesters studier innen emnet Humanistisk informatikk ved Institut for Kommunikation på Aalborg Universitet i Danmark. Eksamens- og vurderingsordninger Alle kurs avsluttes med en evaluering med bokstavkarakter eller bestått/ ikke bestått, enten i form av vurdering av et prosjektarbeid, mappevurdering, skriftlig/ muntlig eksamen eller en kombinasjon av evalueringsformer. De forskjellige kursene bruker ulike evalueringsformer, men det legges betydelig mindre vekt på tradisjonell eksamen enn det som har vært vanlig i høyere utdanning. Formativ evaluering med tilbakemeldinger til studentene underveis brukes i alle kurs for å nå læringsmålene. 20

21 Masterstudiet i informatikk Målgruppe og opptakskrav Masterstudiet er rettet mot de som allerede har en solid bakgrunn i informatikk fra høyere utdanning, minst tilsvarende et 3-årig bachelorstudium med en 2-årig grunnmodul i informatikk, og som ønsker en fordypning og spesialisering som gir høy kompetanse og forskererfaring. Det kreves bakgrunn innen bl.a. programmering, kommunikasjon, modellering, internett og matematiske fag. I tillegg må studentene være interessert i å utvikle seg videre faglig og kunne arbeide selvstendig med teori, implementasjon og kunnskapsinnhenting. Søkere til master i informatikk vil bli vurdert individuelt, og vi legger vekt på fleksibilitet og romslighet i vurderingen av opptaksgrunnlaget. Målgruppa er studenter som har minimum 180 studiepoeng sammensatt av minst 100 poeng informatikk og matematikk og minst 60 poeng i et annet fag som sikrer bredden i en bachelorgrad. I søkernes studiepoeng med informatikk fra lavere grads studium må det inngå en grunnleggende emnegruppe som dekker de sentrale delene av faget. Bachelorstudiet i informatikk ved HiØ inneholder denne emnegruppen. Opptaksgrunnlaget kan også dekkes av realkompetanse med tilsvarende bredde og fordypning. Studiets varighet, omfang og nivå Masterstudiet i informatikk er et toårig studium på i alt 120 studiepoeng som avsluttes med en vitenskapelig oppgave på 30 poeng. Studiet bygger på en 3-årig bachelorutdanning (180 stp) og mastergraden oppnås etter totalt 300 studiepoeng. Nivåmessig er studiet en høyere grads utdanning som ender opp på samme nivå som et cand.scient. studium. De fleste masterstudentene vil komme inn i studieløpet med ca. ett års mindre erfaring med informatikkfaget enn tidligere hovedfagsstudenter. Dette kompenseres for i løpet av masterstudiet ved at kursandelen nå utgjør tre semestre, i stedet for bare et semester som i hovedfagsstudiet. Gjennomført studium gir rett til tittelen Master i informatikk. Mål for studiet Målet for et høyere grads studium er å bringe studentene frem til forskningsfronten innenfor det området de fordyper seg i, slik at de senere selv skal kunne bidra til fagets utvikling. Samtidig legger vi vekt på å utdanne fagfolk som kan gå inn i avansert utviklingsarbeide i høykompetansebedrifter. Studiets innhold og oppbygging Den faglige innretningen i det nye masterstudiet holder seg innenfor den faglige rammen av det tidligere hovedfaget ved at det fortsatt legged vekt på Software engineering, med undervisning i metoder og ny teknologi for utvikling av store komplekse systemer med stor grad av interaktivitet mellom 21

22 menneske og maskin. De 120 studiepoengene som inngår i graden fordeler seg slik: 60 poeng til felles grunnlagsfag. Dette er kurs som alle studentene må ta, uavhengig av hvilken spesialisering og oppgave de senere velger i masterstudiet. 15 poeng til studieretningsfag. Studieretningsfagene gir studentene en "spissing" og fordypning innen det området de velger for masteroppgaven. 15 poeng til individuelt spesialpensum i direkte tilknytning til oppgaven. Spesialpensumet legges opp i samarbeide med veileder for masteroppgaven. Evaluering vil kunne skje ved vurdering av en sammenfattende artikkel eller presentasjon skrevet av studenten. 30 poeng til masteroppgave. Avdelingens aktive studieretninger og mulige oppgaver vil bli presentert for studentene slik at de kan velge retning i løpet av det første året av masterstudiet. Denne modellen kan illustreres slik: 2.år 1.år Vår Høst Vår Høst Spesialpensum (15stp) IAI30303 Forskning, skriving og publisering (10stp) IAI Agentsystemer (15stp) IAI33104 Masteroppgave (30stp) IAI Digitale kart (10stp) IAI Studieretningsfag (15stp) Utvikling av kritiske systemer, teoridel (10stp) IAI34003 Grensesnittdesign (15stp) IAI36203 Studieretninger i masterstudiet Med hensyn til kravet om at spesialiseringer i høyere grads utdanning skal være tuftet på egen FoU-virksomhet, er det fagområder der avdelingen er forskningsaktive som til enhver tid er aktuelle som studieretninger i mastergraden. Pr. i dag har fire fagfelt pekt seg ut: Intelligente systemer Sikkerhet i programmerbare systemer Miljøinformatikk Design av digitale omgivelser Hvilke studieretningsfag og oppgaver som til enhver tid er aktive og tilgjengelige for masterstudentene vil avhenge av avdelingens bemanning og øvrige ressurssituasjon, samt studentenes egne valg. Kurs innenfor hver av de fire forskningsområdene/ studieretningene er presentert senere avsnitt. 22

23 Fellesfag i masterstudiet Felleskurs som skal utgjøre 60 studiepoeng for hver student, er planlagt for masterstudiet: Grensesnittdesign(15 poeng) Agentsystemer(15 poeng) Digitale kart (10stp) Forskning, skriving og publisering (10stp) Utvikling av kritiske systemer, teoridel (10stp) Arbeidsformer i masterstudiet Det begrensede antall masterstudenter og det tette fagmiljøet som eksisterer på avdelingen vil gi rom for en betydelig fleksibilitet i arbeidsformen. Et av målene med studiet vil være å kunne eksperimentere med studieformer og læringsomgivelser. Studentene vil kunne gis gode arbeidsbetingelser på avdelingen og vil både i kurs og i arbeidet med hovedfagsoppgaven kunne benytte avanserte laboratorier og utstyr i naboinstitusjoner. Et eksempel er IFE's laboratorier for Virtual Reality og utforming av kontrollrom. Det stilles store krav til selvstendig arbeide fra masterstudentene. Man må i større grad enn i bachelorstudiet være selvdreven, ta egne initiativ overfor veiledere og faglærere og være ansvarlig for egen læring. Spesielt gjelder dette i studieretningskursene og spesialiseringen, der seminarer i mindre grupper ledet av studentene selv vil være en vanlig arbeidsform. Det legges opp til aktivt læringsarbeide med redusert vekt på tradisjonell eksamen. Evalueringen av kurs og prosjekter vil i stor grad baseres på mappevurdering og studentenes egen presentasjon av prosjektarbeider i masterstudiet. Studieretningsfag Studentene velger studieretning i det 2. semesteret i det 1. året. Hver studieretning har 15 stp. studieretningsfag i det 1. semestert i det 2. året. Studieretning: Intelligente systemer Denne studieretningen behandler datasystemer med egenskaper som vanligvis forbindes med intelligens, som f.eks. læring, dynamisk tilpassing, gjenkjennning, vurderingsevne og evolusjon. Til dette brukes bl.a. nevrale nett, genetiske algoritmer, robotteknologi og fuzzy logikk. Mål Målet for denne studieretningen er å bringe studentene fram til forskningsfronten innen et av feltene innen spesialiseringen. På sikt bør en viss andel av masteroppgavene innen denne spesialiseringen føre til internasjonale publiseringer eller konferansebidrag. 23

24 Innhold Kurset "IAI33104 Agentsystemer" i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget IAI31204 Maskinlærering. Studieretning: Sikkerhet i programmerbare systemer Mål Målet med studieretningen er å utdanne dyktige systemutviklere for jobber innen bransjer med høye krav til kvalitet og sikkerhet. Studentene skal ha forståelse for hva som kreves av et sikkert system og ha kunnskap om metoder for å oppnå slik sikkerhet. Arbeids- og undervisningsformer Ingen deler av undervisning foregå som tradisjonelle forelesningsbaserte kurs. I stedet vil undervisningen foregå langs to andre "akser": Seminarserie, hvor studentene selv er sentrale foredragsholdere. Prosjekter Ved å organisere undervisningen omkring seminarer og prosjekter stiller man store krav til studentenes selvstendighet og deltagelse i et fagmiljø. Hvor mye en student får ut av et slikt opplegg vil derfor i stor grad avhenge studentens egen innsats og interesse i studiet. Prosjektene og seminarserien planlegges lagt opp etter følgende prinsipper: Minst 50% av arbeidsmengden vil være prosjektrelatert. Arbeidsfordelingen mellom prosjekt og seminar vil kunne variere vesentlig fra tema til tema. Prosjektene bør fortrinnsvis dekke mer enn ett tema. Prosjektene bør ideelt sett utføres av mer enn en person, men dette er ikke noe absolutt krav. Innenfor hvert tema vil hver student få tildelt, gjerne som et resultat av samtaler mellom veileder og student, spesifikke problemstillinger som skal inngå i prosjekter. Innenfor hvert tema vil hver student få tildelt spesielle faglige problemstillinger som studenten skal holde foredrag om i seminarserien. Seminarserien er felles for alle temaene innenfor fordypningsområdet, og dessuten åpen for studenter fra andre fordypninger. Med det relativt lille antallet studenter det er snakk om ville det være meningsløst å ha en seminarserie for hvert tema. På seminarene vil både spesielle temaer basert på artikler/bøker og prosjektresultater bli presentert. Antall presentasjoner i løpet de to semestrene studentene arbeider med spesialiseringen bør de holde i størrelsesorden 7-10 presentasjoner. Dvs. minst en gang pr. måned. Studenter som arbeider med masteroppgaven er også forventet å holde minst ett foredrag i seminarserien. Diskusjoner relatert til seminarserien vil bli forsøkt dratt i gang på news. 24

25 Selv om disse punktene forteller en del om hvordan undervisningen er tenkt lagt opp kan det være vanskelig å se helt klart for seg hvordan dette vil arte seg for den enkelte student. Det bør også gjøres en vurdering av hvor skalerbart dette opplegget er. Innhold Kurset "IAI34003 Utvikling av sikkerhetskritiske systemer, teoridel", i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget IAI34203 Utvikling av sikkerhetskritiske systemer, avansert metoder. Studieretning: Miljøinformatikk Miljøinformatikk spenner over mange typer applikasjoner med det fellestrekket at det er store mengder data som skal presenteres på en forstålig måte. Dataene som presenteres kan f.eks. være hentet fra kart, numeriske simuleringer, bilder, målinger av fysiske størrelser osv. Visualiseringer i form av animasjoner og virtuelle landskap er også en del av denne spesialiseringen. Mål Målet med studieretningen å lære studentene et stort antall verktøy, standarder og teknikker som kan benyttes til å generere og presentere store datamengder. Disse datamengdene kan enten komme fra målinger eller simuleringer og studentene skal lære å samle inn, behandle og presentere dette. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene varierer fra forelesninger og gruppearbeid til seminarer og prosjekter. For flere detaljer; se spesifikasjon for hvert kurs. Innhold Kurset IAI35004 Digitale kart i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget ITI45104 Modellering og utvikling av 3D-verdener. Studieretning: Design av digitale omgivelser Design av digitale omgivelser omfatter studier i og kreativ bruk av teknologiske og humanistiske ressurser for mennesker og maskiners læring og formidling av kunnskap. Spesialiseringen er basert på moderne kommunikasjonsmetoder, datateknologi og elementer fra andre tekniske og humanistiske fag. Mål Målet med studiet er å lære studentene å analysere, designe og lage datamaskinbaserte løsninger for effektiv presentasjon av informasjon. Fokus legges mest på presentasjonsdelen uten stor vekt på hvordan informasjonen er produsert eller samlet. 25

26 Arbeids- og undervisningsformer Se fagplaner. Innhold Kurset "IAI36203 Grensesnittdesign" i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget IAI36102 Designmetoder. 26

27 Vedlegg Undervisning i blokker høst 2004 og vår 2005 Emnene som skal undervises blokkvis i studieåret 2004/2005 er: Blokk Emner Valgfag: Algoritmer og datastrukturer Innføring i Linux Datasikkerhet Digital estetikk.net Objektorientert programmering Datanettverk Teknisk webdesign Databaser Programmering for web Maskin og nettverksdrift Samfunnsinformatikk Matematikk for informatikere Innføring i programmering Webdesign Datakommunikasjon Grunnleggende IT Moderne databaseteknologi Tidsplan for blokkene Oppstart i uke 34 (tirsdag 17/8) for 1. klasse, uke 33 (mandag 9/8) for alle andre. Blokkene undervises: Blokk Tid 6 Uke : 18/4-4/6 5 Uke 8-15 : 21/2-16/4 (uke 12 er påske) 4 Uke 1-7 : 3/1-19/2 3 Uke 46-51: 8/11-17/12 2 Uke 39-45: 20/9-6/11 1 Uke 33-38: 9/8-18/9 Fellesemner for 1. og 2. klasse Resultatet av de valgte studiemodellene som beskrevet over er bl.a. at det finnes et antall emner som både tas av studenter i det ett-årige studiet og studenter i det 2. året i det 2-årige studiet. Dette er ikke uproblematisk, men vi ser mange positive effekter av å ha det slik. Det vil bl.a. gjøre det ettårige studiet mye bedre egnet som et etterutdanningstilbud. Emnene som tas både i det 1. og 2. studieåret er disse: 27

28 Datakommunikasjon Datanettverk Maskin- og nettverksdrift Webdesign Teknisk webdesign.net Innføring i Linux Datasikkerhet Utfordringen med å håndtere dette er bl.a. gjort ved mye klarere enn tidligere å definere hvilke emner som forutsettes, og ikke bare hvilket år i studiet man tar et emne. En komplett liste med forutsetninger ser slik ut for studieåret 04/05. Kolonnen "Forutsetter" er et absolutt krav til å ha bestått dette emnet, "Bygger på" er anbefalt forkunnskap. IAI10102 Webdesign IAI10302 Grunnleggende IT Emene Forutsetter Bygger på IAI10603 Objektorientert programmering IAI10903 IAI10703 Matematikk for informatikere IAI10803 Samfunnsinformatikk IAI10903 Innføring i programmering IAI11004.NET IAI11203 Innføring i Linux IAI11303 Datanettverk IAI11403 Datasikkerhet IAI11902 Teknisk webdesign IAI12104 Maskin- og nettverksdrift IAI MX fra vgs IAI10302 IAI10603 IAI10302 IAI10302 IAI10302 IAI10302 IAI10302 IAI20102 Algoritmer og datastrukturer IAI10903 IAI10603 IAI20202 Datakommunikasjon IAI20302 Databaser IAI20503 Programmering for web IAI21103 Moderne databaseteknologi IAI21304 Digital estetikk IAI20302 IAI10102 IAI10302 IAI10302 IAI10302,IAI10903 Tabellen angir bare "nærmeste" emne som forutsettes eller bygges på. F.eks. forutsetter IAI21103 emnet IAI20302 som igjen bygger på IAI Da står det bare at IAI21103 forutsetter IAI Kravene til "forutsetter" eller "bygger på" kan selvfølgelig oppfylles med tilsvarende eller tidligere versjoner av emner gitt ved avdelingen eller andre undervisningssteder. 28

29 Emnebeskrivelser for studier ved avdeling for informasjonsteknologi Her er alle aktuelle emnebeskrivelser for studier ved avdelingen, inkl. emner som gis av andre avdelinger. Avdelingen skiftet høsten 2003 navn fra "Avdeling for informatikk og automatisering" til "Avdeling for informasjonsteknologi". Emner som ble opprettet før navneendringen beholder sin kode som starter på "IA". Emner som opprettes etter navneendringen får kode som starter på "IT". IAI-emner hører til informatikkstudiene (før navneendring) IAD-emner hører til dataingeniørstudiet (før navneendring) ITL-emner hører til studieprogrammet "Informasjonssystemer og ITledelse". ITI-emner hører til informatikkstudiene. ITD-emner hører til dataingeniørstudiet. ITF-emner er fellesemner som brukes i flere studieprogrammer. IAD10002 Programmering Studiepoeng semester i 1. studieår. Obligatorisk linjefag. Mål Emnet skal gi studentene en introduksjon til programvareutvikling med Java som språk, med planlegging, dokumentasjon og testing som sentrale elementer. Studentene skal også få kjennskap til standard programmeringsverktøy, skolens datanett og bruk av internett relatert til programmering. Innhold Programutvikling: Algoritmetenkning, testing, feilsøking, dokumentasjon. Strukturert og objektorientert programmering i Java: Datatyper, kontrollstrukturer, metoder, tabeller, strenger, filbehandling, klasser, objekter, referanser, unntakhåndtering, arv, polymorfisme, grafisk brukergrensesnitt, applets. Arbeidsmåte Forelesninger og organiserte øvingstimer, prosjektarbeid. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Ingen Litteratur "Java som første programmeringsspråk", av K. A. Mughal, T. Hamre og R.W. Rasmussen, Cappelen Akademisk Forlag, ISBN Evaluering Porteføljeevaluering (teller 40%) og 4 timer individuell skriftlig eksamen (teller 60%). Bokstavkarakter A-F. IAD11004 Datamaskiner og fysikk Studiepoeng semester i 1. studieår. Obligatorisk 29

30 Mål Studentene skal lære seg grunnleggende kunnskap om datamaskinens oppbygging og virkemåte, og om hvordan man kan programmere I/O nære enheter. Dessuten skal de lære seg grunnleggende fysikk slik at de skal kunne vite hvordan de kan bruke en datamaskin til å måle forskjellige fysiske parametre. Nødvendig kretsdesign for interface av sensorer mot datamaskin skal kunne lages. Innhold Del 1: C-språkets oppbygging, og anvendelser med I/O nær programmering.kobling av PC'en mot eksterne enheter. Programmering av I/O enheter for å utføre måling, styring og overvåking av eksterne signaler.del 2: PC'ens oppbygging og vrkemåte, med spesielt fokus på hardware. Bli kjent med PC'ens hardware, slik at man kan sette sammens en PC som oppfyller bestemte spesifikasjoner.del 3: Mikrokontrollerens oppbygging og virkemåte. Her vil man gå dypere ned i de grunnleggende byggeklosser for en mikrokontroller. Programmering av en mikrokontroller.del 4: Fysikk med hovedvekt på digitalteknikk og analogteknikk. Måleprinsipper for endel fysiske parametre. Arbeidsmåte Forelesninger, øvingsoppgaver og lab. Noen øvinger og lab er obligatoriske for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Litteratur Bestemmes senere Evaluering 4 timers skriftlig eksamen. En større oppgave er også tellende til eksamen. Bokstavkarakter A-F. IAD20003 Algoritmer og datastrukturer 1. semester i 2. studieår. Obligatorisk Mål Studentene skal bli kjent med og kunne bruke grunnleggende datastrukturer og algoritmer og få grunnlag til å vurdere hva som er mest effektivt i gitte situasjoner. Innhold Rekursive problemer. Gjennomgang av de viktigste datastrukturer som tabeller, lister, trær, grafer, køer og stakker med tilhørende operasjoner. Algoritmer for sortering, søking, lagring og rekursjon. Programmeringsspråket er Java og det legges vekt på objektorientert design av datastrukturer. Arbeidsmåte Forelesninger og gruppearbeider. Obligatoriske innleveringer er en del av kurset. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Kunnskaper tilsvarende faget IAD10002 Programmering. Litteratur Mark Allen Weiss: Data Structures & Algorithm Analysis in Java, Addison Wesley, ISBN Evaluering Skriftlig eksamen, 4 timer. Bokstavkarakter A-F. IAD21003 Datanett 1. semester i 2. studieår. Obligatorisk 30

31 Mål Studentene skal lære om applikasjoner som benyttes på Internett. De skal kunne sette opp egen Linux server, egne nettverk og få en innføring i nettverksarkitektur og protokoller som benyttes der. De skal også forstå de grunnleggende elektriske egenskapene i et datanett. Innhold Oppsett av Linux server. Applikasjonsprotokollene HTTP, FTP, SMTP, SNMP, DNS og SSH. Andre sentrale emner er nettforståelse, nettverkskomponenter, TCP/IP, ruting, sikkerhet og lokalnett. I de grunnleggende elektriske egenskapene dekkes områder som karakteristisk impedanse, fiberoptikk, kabeltyper, støyskjerming. Dessuten berøres de fysiske delen av et grensesnitt. Arbeidsmåte Forelesninger, øvingsoppgaver og lab. Alle øvinger og lab er obligatoriske for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Litteratur Computer Networking. 2nd edition. Forfattere: James F. Kurose og Keith W. Ross.ISBN Evaluering 4 timer skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A-F. IAD22004 Databaser 2. semester i 2. studieår. Obligatorisk Mål Kurset skal gi studentene kunnskaper om design av databaser, databaseteori, bruk av databasesystemer og applikasjoner rundt databasesystemer. Innhold Datamodellering (ER- og NIAM-form). Relasjonsmodellen og andre modeller fordatabaser. Integritet. Normalisering. SQL. Bruk av SQL fra andre utviklingsverktøy.sikkerhet, samtidighet og gjenoppbygging. Relasjonsalgebra og relasjonskalkyle.optimalisering. ANSI/SPARC's 3-skjema-arkitektur. Klient-tjenersystemer. Datavarehus. Objektorienterte databaser. Arbeidsmåte Forelesninger, gruppearbeid og gjennomføring av ett eller flere prosjekt. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Grunnleggende kunnskaper i databehandling, inkl. programmering. Deler av faget Diskret matematikk. Litteratur Edgar Bostrøm: Datamodellering - praksis og teori ISBN Thomas Connoly, Carolyn Begg: Database Systems. 3rd. ed ISBN Utlevert materiale, inkl. oppgaver som er gitt. Evaluering Obligatoriske oppgaver må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen - 4 timer. Bokstavkarakter A-F. Ingen hjelpemidler tillatt (evt. med unntak av syntaksoversikter etc., som kan avtales med kursleder). IAD22504 Operativsystemer og teknisk programvareutvikling 2. semester i 2. studieår. Obligatorisk 31

32 Mål Faget skal bidra til at studentene utvikler kunnskap i bruk ogoppbygning av moderne operativsystemer samtprogramvareutvikling for tekniske anvendelser. Innhold Del 1.Operativsystemers oppbygning og virkemåte.del 2.Operativsystemet Linux. Systemprogrammering. Scripting og mer avansert bruk.del 3.Operativsystemer i Windows familien. Programutvikling fortekniske anvendelser. Sanntidssystemer. Tilstandsmaskiner.Win 32 API. Prosesser og tråder. Synkronisering. Interprosesskommunikasjon. Seriell kommunikasjon.bruk av datamaskin til måling, styring og overvåking. Embedded systemer. Arbeidsmåte Forelesninger, øvingsoppgaver og laboratorieoppgaver. Problembasert gruppearbeid. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Kunnskaper tilsvarende fagene Programmering og Datanett. Litteratur Oppgis av faglærer ved kursstart. Kompendium/notater fra faglærer. Evaluering Porteføljeevaluering som teller 40%, og skriftlig eksamen - 3 timer som teller 60%. Bokstavkarakter A-F. Obligatoriske oppgaver må være godkjent for å få eksamenskarakter i faget IAD23504 IT og ledelse Studiepoeng 5 2. semester i 2. studieår. Obligatorisk Mål Kurset skal gi studentene kunnskap og erfaring innen systemutvikling, IT og samfunn, sammenhengen mellom IT og ledelse, IT's funksjon i en total virksomhetsstrategi m.m. Innhold Kunnskaper om og forståelse av hvorledes samfunnet påvirker og påvirkes av IT. Systemutviklingsteori. Teorier om organisasjon og ledelse, spesielt med anvendelse på IT. IT og lønnsomhet. Arbeidsmåte Forelesninger, skriving av "paper" innen IT og ledelse Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Kunnskaper i samfunnsinformatikk Litteratur Utleverte notater samt materiale som utvikles gjennom kurset. Utvalg fra bøker kan komme i tillegg. Evaluering Kurset vurders til bestått/ikke-bestått.følgende aktiviteter må være bestått for at kurset totalt sett skal være bestått: en oppgave som skal skrives innenfor temaet IT og ledelse skriftlig eksamen, 3 timer.det kan pålegges obligatorisk oppmøte til visse forelesninger. IAD30004 Industriell IT 1. semester i 3. studieår. Obligatorisk. Mål Studentene skal få kunnskaper om prinsipper som benyttes formåling, styring og 32

33 regulering av fysiske systemer. Det vil bli fokusert på hvordan man kan utvikle og anvende programvare forå styre og visualisere industrielle prosesser. Innhold Systemers oppførsel i tid og frekvenssammenheng.tilbakekoblede systemer og stabilitet.de vanligste metoder for styring og regulering..samplede systemer og utvikling av diskrete regulering og filter algoritmer.praktisk bruk av datamaskin til måling, styring og overvåking.distribuerte styringsystemer.feltbuss systemer.bruk av OPCPLS - Programmerbare Logiske Styringer.Dataverktøy for visualisering av prosesser. Bruk av MatLab til beregninger og analyse.programmering av styringssystem og grafiske brukergrensensitt iet Windows miljø.en rekke praktiske oppgaver for å underbygge teorien. Arbeidsmåte Forelesninger, gruppearbeid, prosjekt og labøvinger. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Kunnskaper tilsvarende faget Progarmmering samt faget Operativsystemer og teknisk programvareutvikling. Litteratur Finn Haugen: Lær MATLAB trinn for trinn. ISBN TechTeach, Skien.Notater fra faglærer. Evaluering Porteføljeevaluering som teller 40%, og skriftlig eksamen - 3 timer som teller 60%. Bokstavkarakter A-F. Bokstavkarakter A-F. IAD31004 Web-teknologi 1. semester i 3. studieår. Obligatorisk Mål Å bygge kunnskap om den formelle oppbygging og standard-definisjon avmarkupspråk (ML) for informasjonsformidling på World Wide Web. Trening i funksjonell anvendelse av markup-språk for WWW. Å trene utvikling av programmer som håndterer filer, prosesser og Internet og å lære hvordan slike programmer kan skrives enkelt og kjapt med nødvendige hensyn til korrekthet og effektivitet. Forbedre generelle kunnskaper og ferdigheter i systemutvikling og programproduksjon for WWW ved bruk av hele spekteret av ML-språk samt Python, Javascript og Java. Innhold Python: Regulære utrykk, spesielle operatorer og funksjoner, lister, assosiative arrayer, subrutiner, tekstbehandling og moduler. CGI-programmering.ML: Strukturert oppbygging av ML-kode bl.a. XSLT, XPATH, HTML, CSS, XML, DHTML og VRML. Strukturering av data, tilføring av funksjonalitet og applikasjon av funksjonelle og visuelle grensesnitt. Gjennomføring av prosjekter. Arbeidsmåte Forelesninger, øvinger. Obligatorisk prosjekt. Arbeidskrav Gjennomføring av et selvstendig, individuelt prosjekt i løpet av kurset. Forkunnskaper Grunnleggende kunnskaper i programmering. Litteratur Python, The Complete Reference, Martin C Brown, McGraw-Hill,ISBN X The web wizard's guide to XML, Cheryl M. Hughes,Addison Wesley, ISBN Interett er den viktigste ressursen. Evaluering Karakteren settes ved evaluering av prosjektet som studenten lager i kurset. Bokstavkarakter A-F.I tillegg kan studenten bli valgt ut til muntlig eksamen.resultatet av en muntlig eksamen vil kunne påvirke det samlede eksamensresultatet. 33

34 IAD32004 Intelligente agenter 1. semester i 3. studieår. Obligatorisk Mål Kurset skal gi studentene kunnskaper om intelligente agenter, hvordan roboter (manipulatorer og mobile kjøretøy) er konstruert og virker og hvordan intelligente systemer kan konstrueres. Innhold Generell beskrivelse av en intelligent agent. Søkestrategier. Logikk. Logisk programmering. Kunnskapsrepresentasjon og resonnering. Læring. Multiple agenter. Språkprosessering. Forskjellige aspekter ved en robot/manipulator. Objektlokalisering. Manipulatorposisjon. Mobile kjøretøy. Intelligente systemer. Arbeidsmåte Forelesninger og gruppearbeid. Arbeidskrav Obligatorisk prosjekt og laboppgaver er en del av kurset. Forkunnskaper Grunnleggende kunnskaper innen databehandling og noe matematikk. Litteratur Log, Steffen: Intelligente agenter (kompendium), versjon 3.0 (april 2002). Evaluering Porteføljeevaluering teller 50 %, og skriftlig eksamen - 3 timer teller 50 %. Bokstavkarakter A-F. IAD33505 Bildebehandling og mønstergjenkjenning Studiepoeng 15 Første halvdel av 2. semester i 3. studieår. Valgfag Mål Faget skal gi grunnleggende kunnskaper om behandling av digitale bilder og gjenkjenning av objekter i bilder. I tillegg vil faget gi en innføring i mønstergjenkjenning anvendelig også i andre sammenhenger. Teknikker innen nevrale nettverk vil også bli belyst. Innhold Menneskets syn og fargeoppfatning. Lys, optikk, kameraer og stereosyn.støyreduksjonsteknikker, bruk av filtre, fremheving av detaljer. Transformasjoner. Behandling av fargebilder. Behandling av former i et bilde ved hjelp av morfologiske operasjoner. Mønstergjenkjenning og klassifisering.det legges vekt på implementering av bildebehandlings- ogmønstergjenkjenningsteknikker, samt anvendelse av disse. Innføring i nevrale nettverk. Arbeidsmåte Forelesninger og prosjektarbeid. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Kunnskaper innen databehandling og matematikk tilsvarende de to første årene ved dataingeniørstudiet. Litteratur Oppgis senest ved undervisningsstart. Evaluering Porteføljeevaluering teller 50 %, og skriftlig eksamen - 3 timer teller 50 %. Bokstavkarakter A-F. 34

35 IAD37503 Hovedprosjekt Studiepoeng 15 Andre halvdel av 2. semester i 3. studieår. Obligatorisk Mål Faget tar sikte på å gi studentene erfaring i bruk av systematiske arbeidsmetoder i forbindelse med løsning av tverrfaglige oppgaver hvor også økonomiske og miljømessige vurderinger blir trukket inn. Innhold Hovedoppgaven går ut på å løse et tverrfaglig problem for en oppdragsgiver som i de fleste tilfeller kommer fra det lokale næringslivet. Arbeidet organiseres som et prosjekt. Studentene arbeider etter anerkjente arbeidsmodeller for utvikling og prosjektarbeid. Arbeidsmåte Det jobbes i grupper og hver gruppe vil jevnlig ha kontakt med en veileder og oppdragsgiver. Arbeidskrav Arbeider på full tid i et halvt semester. Tre rapporter skal innleveres. Prosjektet avsluttes med en utstilling og framføring av prosjektet for interesserte. Forkunnskaper En student med mindre enn 120 studiepoeng eller 40 vekttall etter avsluttet eksamener i høstsemester i 3. studieår vil ikke kunne ta hovedprosjekt.studenten kan søke om å få ta hovedprosjekt. Søknaden vil da bli vurdert av studieleder. Litteratur Studiemateriale vil bli oppgitt ved prosjektstart Evaluering Hovedprosjektet evalueres med bokstavkarakter fra A-F. Karakteren til deltakerne innenfor gruppen kan variere. Karakteren fastlegges på grunnlag av prosjekt- og gruppeprosess, sluttrapport, muntlig presentasjon (EXPO-utstilling) og faglig resultat. IAD31505 Integrerte IT-systemer Studiepoeng 15 Første halvdel av 2. semester i 3. studieår. Valgfag Mål Du vil lære om integrasjon av IT-systemer og dets konsekvenser på bedriftens enkelte funksjoner. Det legges særlig vekt på produksjonsprosessene. Du vil via praktiske oppgaver lære hvordan man prosjekterer fungerende løsninger for overordnet styring og kontroll i industrien. Du vil også lære om de enkelte fasene som gjennomgås for et IT-prosjekt fra ide - til driftsfase. Innhold Kurset er i hovedsak bygget opp rundt en prosjektoppgave hvor bruk av SCADA (Supervisory Control and Data Aqusition)system eller PIMS (Process Information Management Systems) blir hovedverktøy. Prosjektoppgaven utføres i valgt industribedrift. Det blir gjennomgang av industrielle IT-løsninger ved besøk på flere industribedrifter. Gjesteforelesere vil gi oppdatert kunnskap om nye metoder, verktøy og løsninger. Arbeidsmåte Forelesninger, gruppearbeid og gjennomføring av prosjekt/labøvinger. Arbeidskrav Obligatoriske prosjekter og innleveringer. Forkunnskaper Kunnskaper tilsvarende faget IAD30004 Industriell IT. Litteratur Oppgis av faglærer ved kursstart. Evaluering Eksamenskarakteren utgjøres av et obligatorisk prosjekt og innleveringer. Prosjektet evalueres etter samme retningslinjer som Hovedprosjekter.En samlet bokstavkarakter A-F. 35

36 IAD16004 Samfunnsinformatikk 1. semester i 1. studieår. Obligatorisk Mål Studentene skal få kunnskap som er nødvendig om kommunikasjon og systemutvikling i en innovativ prosess som utvikling av datasystemer i dagens samfunn. Det skal vektlegges systemutviklerens plass i organisasjonen, arbeidets innhold og organisering, problemstillinger rundt innsamling av informasjon i analyseprosessen. Innhold Kommunikasjon:Informasjons- og kommunikasjonsformer, skriftlig og muntlig kommunikasjon, rapportskriving, individ og gruppe, samarbeid og ledelse, møter og forhandlinger, tverrkulturell kommunikasjon, utviklernes kommunikasjon med oppdragsgiver, brukere og andre, samle data, interessekonflikt.samfunnsinformatikk:introduksjon til høgskolens datasystemer, Internett, lokalt nett, aktuelle verktøy, samfunnsvitenskapeligmetoder, grunnleggende systemutvikling, prosjektarbeidsformen, systemutviklerens rolle, innovasjon og samfunnet, sikkerhet, lov og avtaleverk, avtaler og kontrakter, en større rapport om hvorledes datasystemer brukes innenfor en bransje og gjesteforelesere. Arbeidsmåte Forelesninger, gruppearbeid og gjennomføring av ett eller flere prosjekt. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller tilsvarende. Litteratur Sørby, Kåre: Prosjektarbeid, kompendium HiØ Skagestein Gerhard: Systemutvikling -fra kjernen og ut, fra skallet og inn, Høyskoleforlaget, 2002, ISBN Fagets hjemmesider. Utlevert materiale. Evaluering Obligatoriske øvinger, gruppearbeider veier 50 % og et større prosjekt veier 50 %. Bestått/ ikke bestått. IAI00000 Forkurs i matematikk Studiepoeng 0 1.studieår i det toårige studiet Valgfritt støttekurs, gir ikke studiepoeng Mål Studentene skal få det nødvendige grunnlaget for å kunne takurset "Matematikk I" i påfølgende vårsemester. Forkurset er spesiellt rettet mot studenter som mangler bakgrunns-kunn-skaper i matematikk tilsvarende 2MX fra videregående skole. Innhold Mengdelære, tallsystemer, relle tall, ligninger, ulikheter, plangeometri, funksjonslære, algebraiske funksjoner, trigonometri, introduksjon til derivasjon. Arbeidsmåte Forelesninger Arbeidskrav Ingen Forkunnskaper 1MA fra videregående skole, eller tilsvarende bakgrunn. Litteratur Roy M. Istad: Forkurs i Matematikk, Bedriftsøkonomens forlag. ISBN Evaluering Ingen eksamen 36

37 IAI10102 Webdesign 1. eller 2.studieår Obligatorisk for studieretningen "Webutvikling" Mål Kurset "Webdesign" er et kurs som skal gi deltagerne en innføring i HTML og XHTML, bruk av web-editorer (programvare som genererer ferdige filer i HTML) og grafisk formgiving for internett. Innhold Introduksjon til HTML og XHTML, designprosessen, web-typografi, design av en web site, kle websidene med grafikk og bilder, Photoshop, Illustrator, Flash fargelære, multimedia, CSS, DHTML,XML, CGI-programmering, publisering. Arbeidsmåte Nettbasert, praktisk oppgave Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre en praktisk oppgave i kurset som dannergrunnlaget for evaluering. Forkunnskaper Grunnleggende forkunnskaper i informasjonsteknologi, f.eks. IAI10302tekstbehandling og bruk av internett. Litteratur HTML, XML og XHTML: Kom i gang med HTML og XML, Michael Morrison ISBN (alternativ: Ed Tittel, James Michael Steward, Chelsea Valentine, Hip Pocket Guide to HTML4.01, IDG Books Worldwide, Inc.ISBN ) CSS: Cascading Style Sheets, Designing for the Web, Second edition, Håkon Wium Lie and Bert Bos. ISBN Formgiving: Robert Bringhurst, The Elements of Typographic Style, second edition, Hartley & Marks press. ISBN Evaluering Oppgavene evalueres med karakterer. IAI10302 Grunnleggende informasjonsteknologi 1.studieår Obligatorisk for alle informatikkstudier Mål Studentene blir gitt en introduksjon til moderne informasjonsteknologi. De skal bli kjent med hvilke muligheter informasjonsteknologien gir og hvilke ressurser som står til rådighet. Innhold PC-maskinvare med Windows. Internett og intranett med News, mail,f iloverføring og etikk.web-servere og -klienter med HTML-, XML -dokumenter og JAVA-script. Dokumentbehandling, regneark, databaser og presentasjonsprogrammer. Multimedia med grafikk, lyd og video. Kopling mellom programmer, OLE og Active X-kontroller.. Lokalnett med topologi, ressurser og teknologi. Operativsystemer, lagringsmedia og standarder og sikkerhet. Sosiale og samfunnsmessige aspekter. Arbeidsmåte Forelesninger, gruppeundervisning Arbeidskrav 3 obligatoriske gruppeoppgaver som alle må være godkjente for å kunne gå opp til eksamen. Forkunnskaper Ingen Litteratur Bård Kjos(red.): Innføring i Informasjonsteknologi. Tapir Akademiske forlag. Nyeste utgave.geir Maribu: Internett. Tapir Akademiske forlag. Nyeste utgave. Evaluering 4 timers skriftlig eksamen med karakter. 37

38 IAI10703 Matematikk for informatikere 1. år i Bachelorstudiet Obligatorisk Mål Studentene skal få en innføring i en del viktige matematiske emner og metoder, og deres anvendelser. Innhold Kurset har to deler. Den ene delen er en innføring i diskretmatematikk med emner som logikk, mengder, relasjoner, kombinatorikk og grafteori. Den andre delen inneholder funksjonslære (periodiske-, eksponential- og logaritmefunksjoner), litt om derivasjon samt vektorer og komplekse tall. Arbeidsmåte Forelesninger Arbeidskrav Det gis fem relativt omfattende øvingsoppgaver, hvorav tre må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Forkunnskaper Kurset bygger på kunnskaper tilsvarende 2MX. Studenter med bare 1MA bør følge forkurset i høstsemesteret. Litteratur Ikke fastsatt.(i fjor ble følgende bøker benyttet: - Rod Haggarty: Discrete mathematics for computing.addison-wesley, Tor Gulliksen: "Matematikk i praksis". 4. utg, Universitetsforlaget, 2002.) Evaluering Skriftlig eksamen. IAI10603 Objektorientert programmering 1.studieår Obligatorisk for alle studieretningene i det 2-årige studiet og for studieretningen "Programmering" i det ettårige studiet Mål Studentene skal kunne utvikle middels komplekse programmer i et objektorientert programmeringsspråk, JAVA. De skal lære å bruke og designe godt modularisert kode og datastrukturer ved hjelp av klasser, arv og polymorfi. Videre skal de kunne utvikle enkle grafiske grensesnitt i JAVA og forstå prinsippene for hendelsesdrevet programmering, og de skal kunne bruke et komplekst utviklingsmiljø som NetBeans. Innhold Objektorientert programmering i Java med klasser, arv, interfaces, polymorfisme og innkapsling. Anvendelse av objektorientert programmering for å løse algoritmer og datastrukturer som sortering, søking, dynamiske datastrukturer og rekursjon.utvikling av enkle grafiske grensesnitt og hendelsesdrevet programmering. Arbeidsmåte Forelesninger, kollokvier Arbeidskrav 2 obligatoriske programmeringsoppgaver må være godkjente for å kunne gå opp tileksamen. Forkunnskaper Grunnleggende programmering, for eksempel kurset Programmering og programdesign. Litteratur Mughal, Hamre og Rasmussen: JAVA som første programmeringsspråk, CappelenAkademisk Forlag, 1. utgave, Utgivelsesår 2002, ISBN Evaluering 4 timers skriftlig eksamen med karakter. 38

39 IAI10803 Samfunnsinformatikk 1. semester for det ettårige studiet, 3.semester for det 2-årige studiet Obligatorisk for alle Mål Studentene skal bli kjent med informatikkens historie og utvikling, både teknologisk og i forhold til samfunnet, sentrale problemstillinger for informasjonsbehandling og fagets tradisjoner innen forskning og vitenskapelig metode. Innhold Det teoretiske grunnlaget for informatikkfaget. Fagfeltets historie. Datamaskinens utvikling fra Pascal's regnemaskin til nevrale nett. Hvordan programmeringsspråkene har utviklet seg. Informatikkfagets utgangspunkt. Forholdet til fagområder som matematikk, kognitive vitenskaper og organisasjonsteori. Eksempler fra eksisterende programsystemer og metoder. Tekniske, økonomiske og politiske aspekter ved ITutviklingen. Vurdering av vitenskapelige arbeider i informatikk. Arbeidsmåte Forelesninger Arbeidskrav Studentene skal besvare 4 oppgaver som alle må godkjennes for å få bestått. Forkunnskaper Grunnleggende kjennskap til programming og informasjonsteknologi. Litteratur Ingen bøker. Det benyttes kun egne og andres nettsteder. Evaluering Emnet evalueres til bestått/ ikke bestått. IAI10903 Innføring i programmering 1.studieår Obligatorisk for Bachelor-studiet og studieretningen "Programmering" Mål Studentene skal forstå de grunnleggende begreper og metoder innen programmering med Java som språk. De skal forstå hovedbegrepene i objektorientert programmering og kunne utvikle mindre objektbaserte/objektorienterte programmer. Innhold Grunnleggende programelementer: variabler, datatyper, metoder, kontrollflyt, lister/tabeller og strenger, etc. Objektorientert programmering med klasser, objekter, utforming av egne klasser, referanser og arv. Filbehandling. Arbeidsmåte Forelesninger, gruppeundervisning og organisert veiledning Arbeidskrav 2 individuelle obligatoriske programmeringsoppgaver som må være godkjent for åkunne gå opp til eksamen. Forkunnskaper Ingen spesielle Litteratur Mughal, Hamre, Rasmussen: JAVA som første programmeringsspråk, CappelenAkademisk Forlag, Utgivelsesår 2003, Utgave 2, ISBN , Tilgjengelig i slutten av august.kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 11 og 12.Tilleggsstoff, eksempler og oppgaver som deles ut/legges ut på skolens datanett Evaluering 4 timers skriftlig eksamen med alle trykte og skrevne hjelpemidler. 39

40 IAI11004.NET 1. eller 2. studieår Valgfag for studieretningen "Programmering" Mål Kurset skal gjøre studentene i stand til å utvikle.net- applikasjoner med Microsofts developers studio. Kurset skal omfatte både sentraliserte og distribuerte applikasjoner, men skal begrense seg til C#. Innhold Kursets skal gi en oversikt over.net-rammeverket og en innføring i C#. Praktiske oppgaver skal gjøre studentene i stand til å utvilke sentraliserte, distribuerte og webbaserte applikasjoner. Arbeidsmåte Kurset gjennomføres med et gjennomgående prosjekt. Arbeidskrav Gjennomføring av et programmeingsprosjekt. Forkunnskaper IAI10203 Litteratur "Professional C# (2nd edition)", Simon Robinson et. al., Wiley, 2003, ISBN: Evaluering Kursets prosjekt evalueres med "bestått/ ikke bestått". IAI11203 Innføring i Linux 1. eller 2. studieår Obligatorisk for studieretningen "Nettverksdrift" og "Webutvikling" i det 2-årige studiet, for alle andre Mål Studentene skal lære grunnleggende bruk av operativsystemet Linux og skal kunne løse tradisjonelle databehandlings-oppgaver med Linux-verktøy og skallprogrammering. Studentene skal forstå oppbyggingen av systemet, og lære installasjon av Linux og enkel administrasjon av Linux-maskiner. Innhold Kommandoer og verktøy, filsystemet, skall, prosesser, interprosesskommunikasjon, editorer, skallprogrammering, X Windows, nettverk, datasikkerhet, system- og bruker-administrasjon, datahistorikk, Linux-installasjon. Arbeidsmåte Forelesninger og øvingsoppgaver til hver uke Arbeidskrav En obligatorisk lab.oppgave og en obligatorisk programmeringsoppgave. Forkunnskaper Grunnleggende IT, IAI10302 eller tilsvarende. Litteratur 1. S. M. Sarwar, R. Koretsky, S. A. Sarwar, "Linux: the textbook", Addison-Wesley, ISBN M. Gagné, "Linux System Administration", Addison-Wesley, ISBN Evaluering 4 timer skriftlig eksamen med karakter. IAI11303 Datanettverk 1.eller 2. studier Obligatorisk i de 2-årige studiet og studieretningen "Programmering" i det ettårige 40

41 studiet. Mål Studentene skal lære å sette opp et lokalnett basert på Internetteknologi. De skal lære å sette opp de grunnleggende tjenestene i et slikt nettverk og sette opp kommunikasjon mot Internett. De skal få en forståelse av mulige anvendelser av et lokal- og intranett. Innhold Nettverk, kabler, nettverkstyper, nettverksprotokoller (med vekt på TCP/IP), oppringte samband (bl.a ISDN), konfigurasjon av rutere (ethernett og ISDN), huber, konfigurasjon av servere (Windows 2000) med brukere, programvare og skriver, konfigurasjon av klienter (Windows 2000 Pro.), DNS & BIND, FTP, mail, httpservere,intranettets anvendelsesmuligheter. Arbeidsmåte Kurset er organisert som nettbaserte kurs uten ordinære forelsninger. Det blir 5 kurssamlinger iløpet av semesteret og studentene skal gjennomføre 2 laboratorieøvelser. I tillegg skal studentene skrive en "arbeidsbok" som må godkjennes før eksamen. Se kursets webside for mer informasjon om arbeidsboken og lab.øvelsene. Arbeidskrav Studentene skal skrive en arbeidsbok (mappe) som er en del av evalueringsgrunnlagetfor emnet. Et kapittel i denne arbeidsboken skal beskrive studentens arbeid pålabben. Forkunnskaper Grunnleggende IT, IAI10302 Litteratur Windows 2000 server, H.O. Bøe & T. J.Christensen, Gyldendal, ISBN: , Utgivelses år: 2001 Drift av Lokalnettverk, Tapir forlag Arne B. Mikalsen, Per Borgesen, 4. utgave, ISBN Evaluering 4 timers skriftlig eksamen og en evaluering av studentenes arbeidsbok. Både arbeidsboken og skriftlig eksamen må være bestått. IAI11403 Datasikkerhet 1. eller 2.studieår Valgfag for alle Mål Gi studentene en innføring i sentrale begreper, standarder og mekanismer innenfor området datasikkerhet. Innhold Kurset er 4-delt: Del 1 - Sentrale begreper som konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og autentisitetgjennomgås.del 2 - Kryptografi. En gjennomgang av noen sentrale algoritmer, protokoller og anvendelse av disse for kryptering, hashfunksjoner, digitale signaturer og nøkkeldistribusjon.del 3 - Sikkerhetsfunksjoner i nettverk. Verktøy ogapplikasjoner som Kerberos, PGP, SSL og SET gjennomgås.del 4 - Systemsikkerhet. Omfatter sikkerhet på systemnivå inkludert trusler og mottiltakmot innbrudd og virus samt bruk av brannmurer. Arbeidsmåte Forelesninger, gruppeundervisning, obligatoriske oppgaver Arbeidskrav 3 obligatoriske oppgaver må godkjennes for å få gå opp til eksamen. Forkunnskaper Kurset forutsetter minimum 30 studiepoeng informatikk. 10 studiepoeng datakommunikasjon er en fordel. Litteratur Network Security Essentials av William Stallings Utgivelsesår: 2003, ISBN Evaluering 4 timers skriftlig eksamen med karakterer. 4 obligatoriske oppgaver. 41

42 IAI11902 Teknisk webdesign 1. eller 2. studieår Obligatorisk for studieretningen "Webutvikling". Mål Kursets mål er at kursdeltagerne skal lære å lage et nettsted med dynamiske websider. Vi skal ta for oss både de teoretiske sidene ved database- og web-design og implementere dette i praktiske løsninger. Innhold - Oppsett av en webserver (Apache) med tillegg for servlets og PHP - Webutvikling; HTML, CSS og design av et nettsted. - Dynamiske websider, bruk av PHP for oppslag i databasen. Vi ser også på andre teknologier som f.eks.servlets og ASP og JSP.- Teknikker for bevaring av tilstand i webkommunikasjon, sikkerhet, kryptert kommunikasjon.- Klientsideprogrammering med Javascript.- Webservices Arbeidsmåte Forelesninger, prosjektarbeid og veiledning på lab. Arbeidskrav Studentene skal lage en webapplikasjon basert på det som gjennomgås i kurset. Forkunnskaper Generell brukerkompetanse og noe programmeringsferdigheter. Det vil bli gittet kort innføringskurs for de med svake programmeringskunnskaper. Litteratur Web Database Applications with PHP and MySQL, Hugh E. Williams & David Lane,O'Reilly, ISBN WEB DESIGN IN A NUTSHELL, 2.ed. Jenifer Niederst, O'Reilly, ISBN Evaluering Obligatorisk prosjekt evalueres med bokstavkarakter. En del av studentene vil bliplukket ut for muntlig eksaminering av pensum i tillegg. IAI12104 Maskin- og nettverksdrift 1. eller 2. studieår Obligatorisk for studieretningen "Nettverksdrift" Mål Kursets mål er å gi nødvendige kunnskaper og ferdigheter for drift av maskiner og nettverk i en organisasjon. Innhold Kurset tar for seg datamaskinens hardware, diverse OS og periferienheter og standarder for kommunikasjon mellom disse. Videre beskrives rutiner for drift av en maskinpark i nettverk, slik som distribusjon og oppgradering av programvare, lisenshåndtering, sikkerhet med bl.a. brannmurer, backup, viruskontroll og UPS. En viktig del av kurset, er praktiske laboppgaver med bl.a. konfigurering av nettverksutstyr, praktisk feilsøking og oppsett av sikkerhetsløsninger. Arbeidsmåte Arbeidskrav Studentene skal lage en individuell mappe. Forkunnskaper Grunnleggende IT-kunnskaper, f.eks. IAI10302 Litteratur -- Drift av lokalnettverk 5. utgave, Arne B. Michalsen & Per Borgersen, Tapir forlag, ISBN: PC Hardware in a Nutshell, 3rd Edition. Robert BruceThompson og Barbara Fritchman Thompson. O'Reilly, Utdelt materiale og linker til nettsteder Evaluering Bokstavkarakter basert på individuelle mapper/arbeidsbøker 42

43 IAI20102 Algoritmer og datastrukturer 1. studieår Obligatorisk for studieretningen "Programmering" i det 2.årige studiet, for alle andre. Mål Videreutvikle ferdighetene i programmering, med vekt på klassiske teknikker i objektorienterte omgivelser. Lære å definere, bygge opp og anvende generelle, avanserte datastrukturer som lister, trær og nettverk. Bli i stand til å analysere og vurdere effektiviteten til en gitt algoritme. Kunne bruke generelle problemløsningsstrategier som rekursjon, backtracking og splitt-og-hersk teknikker. Innhold Abstrakte datatyper i Java, rekursjon, generiske datastrukturer, vektorer, lister, stack, køer, trestrukturer, hashtabeller, grafer, algoritmeanalyse, søking, sortering, datahistorikk. Arbeidsmåte Forelesninger, kollokvier, prosjekter. Arbeidskrav Forkunnskaper Bygger direkte på kursene Objektorientert Programmering og Matematikk I. Litteratur Data Structures & Problem Solving Using Java (Mark Allen Weiss, Second Edition 2002), ISBN Evaluering 4 timers skriftlig eksamen med karakter, og 2 obligatoriske prosjekter som må være godkjente for å kunne gå opp til eksamen. IAI20202 Datakommunikasjon 1. eller 2. studieår Obligatorisk i det to-årige studiet i informatikk og studieretningen "Nettverksdrift" i det ettårige studiet Mål Studentene skal lære om applikasjoner som benyttes på Internett, samt få eninnføring i nettverksarkitektur og protokoller som benyttes der. Innhold Datakommunikasjon med hovedvekt på Internett. Kurset tar for seg applikasjonsprotokoller som HTTP, FTP, SMTP, SNMP og DNS. Andre sentrale emner er nettforståelse, nettverkskomponenter, TCP/IP, ruting, multimedianettverk, lokalnett, og aksessnett. Arbeidsmåte Forelesninger Arbeidskrav 3 obligatoriske oppgaver må være godkjent for å ta eksamen Forkunnskaper Matematikk Litteratur Kurose & Ross: "Computer Networking: a top-down approach featuring the Internet", third ed, Addison-Wesley. (obs! ny utgave i år). Evaluering Skriftlig eksamen 43

44 IAI20302 Databaser 1. eller 2. studieår, blokk 4. Obligatorisk Mål Studentene skal få god kunnskap om databaseteori, systemer for håndtering av databaser (DBMS) og om markedet. De skal utvikle noe ferdighet i datamodellering og gode ferdigheter i SQL. Innhold Datamodellering. Teorien for relasjonsdatabaser. Generelle database-egenskaps begreper som samtidighet, sikkerhet, integritet og gjenoppretting. SQL. Distribuerte databasesystemer. Arbeidsmåte Forelesninger, gruppeoppgaver Arbeidskrav 3 obligatoriske oppgaver må være godkjent for å ta eksamen Forkunnskaper Programmeringskunskap Litteratur Connolly, Begg: Database Systems - A Practical Approach to Design, Implementation and Management. Addison-Wesley, 3edition, Utgivelsesår 2002, ISBN Evaluering 4 timers skriftlig eksamen 19/9. Eneste hjelpemidler er egenprodusert mappeog kopi med UML-notasjon. IAI20503 Programmering for web 1. eller 2. studieår, blokk 4 Obligatorisk for studieretningene "Webutvikling" og "Programmering" Mål Å bygge kunnskap om den formelle oppbygging og standard-definisjon avmarkupspråk (ML) for informasjonsformidling på World Wide Web. Trening i funksjonell anvendelse av markup-språk for WWW. Å trene utvikling av programmer som håndterer filer, prosesser og Internet og å lære hvordan slike programmer kan skrives enkelt og kjapt med nødvendige hensyn til korrekthet og effektivitet. Forbedre generelle kunnskaper og ferdigheter i systemutvikling og programproduksjon for WWW ved bruk av hele spekteret av ML-språk samt Python, Javascript og Java. Innhold Python: Regulære utrykk, spesielle operatorer og funksjoner, lister, assosiative arrayer, subrutiner, tekstbehandling og moduler. CGI-programmering.ML: Strukturert oppbygging av ML-kode bl.a. XSLT, XPATH, HTML, CSS, XML, DHTML og VRML. Strukturering av data, tilføring av funksjonalitet og applikasjon av funksjonelle og visuelle grensesnitt. Gjennomføring av prosjekter. Arbeidsmåte Prosjekter, forelesninger og lab-veiledning Arbeidskrav Gjennomføring av et selvstendig, individuelt prosjekt i løpet av kurset. Forkunnskaper Obligatoriske kurs i informatikk Litteratur Python, The Complete Reference, Martin C Brown, McGraw-Hill,ISBN XThe web wizard's guide to XML, Cheryl M. Hughes,Addison Wesley, ISBN Interett er den viktigste ressursen. Evaluering Karakteren settes ved evaluering av modulen som studenten lager i kurset. I tillegg kan studenten bli valgt ut til muntlig eksamen.resultatet av en muntlig eksamen vil kunne påvirke det samlede eksamensresultatet. 44

45 IAI21103 Moderne databaseteknologi 2. studieår Obligatorisk for Bachelor-studiet Mål Studentene skal opparbeide innsikt i objekt-relasjonell og objektorientertdatabaseteknologi, herunder datamodeller for disse, og kjenne til bruk av XML-teknologi kombinert med databaseteknologi. I tillegg skal studentene tilegne seg kunnskap om bruk av Datavarehus til beslutningsstøtte og analyse. Studentene skal kjenne til status og trender for aktuell FoU innen databaseteknologi. Innhold Begreper, strategier og designteknikker for OR- og OODBMS. Programmering medsql3. Programmering mot og bruk av OODBMS, alt. XML-DBMS.Datavarehus begreper, arkitektur, design av informasjonsflyten i et Datavarehus.Begreper og regler for OLAP og bruk av Data mining. Aktuell FoU: temporalitet,sikre og usikre data, deduktive databaser, etc. Arbeidsmåte Forelesninger og labarbeid, gruppeoppgaver Arbeidskrav For å gå opp til eksamen og få karakter på kurset må man ha fått godkjent to obligatoriske gruppeoppgaver og innlevert en obligatorisk individuell kursogegenevaluering. Forkunnskaper Programmeringskunnskap og kurset Databaser (IAI20696) eller tilsvarende. Litteratur Connolly, Begg, Strachan: Database Systems - a Practical Approach to Design, Implementation and Management, 3. utgave, Addison-Wesley 2002, ISBN , utvalgte kapitler. Eventuell annen litteratur oppgis av faglærer. Tilleggsstoff og oppgaver som deles ut/legges ut på skolens datanett. Henvisninger til relevant stoff på nettet. Evaluering Skriftlig 4-timers eksamen uten hjelpemidler. Kurskarakter for den enkeltestudent fastsettes etter en helhetsvurderig av den skriftlige eksamen og deobligatoriske gruppeoppgavene. IAI21203 Grafisk databehandling Master eller 3. år i bachelorstudiet Valgfag Mål Studentene skal få forståelse av og praktisk erfaring med programmering av 2D og 3D grafikk. Spesielt skal studentene bli kjent med funksjonaliteten i en omfattende grafisk pakke, og det teoretiskefundamentet som ligger til grunn for 3D grafikk. Innhold Programmering i C++, C#, C eller Java. Programmering mot en grafisk pakke: OpenGL. Transformasjoner, perspektiv, teksturer,materialegenskaper, lyssetting, animering,optimalisering.modellering av 3D former. Kurset vil inneholde en del grunnleggende lineær algebra, trigonometri og flatebeskrivelser som er nødvendig for forståelsen av de fleste metodene innen grafisk databehandling. Arbeidsmåte Veiledning, laboratoriearbeid. Kan tas over nettet etter avtale med faglærer. Arbeidskrav Studenten må lage en modul etter nærmere beskrivelse på kursets websider. Forkunnskaper Objektorientert programmering og grunnleggende matematikk, tilsvarende "Matematikk 1". 45

46 Litteratur - Woo, Neider, Davies: OpenGLProgramming Guide, second edition. TheOfficial Guide to Learning Opengl, Vers.1.1 Addison Wesley ISBN: F.S.Hill: Computer Graphics usingopengl, second edition Prentice HallISBN: Grafiske moduler på nettet: Evaluering Karakteren settes ved evaluering av modulen som studenten lager i kurset. I tillegg kan studenten bli valgt ut til muntlig eksamen.resultatet av en muntlig eksamen vil kunne påvirke det samlede eksamensresultatet. IAI21304 Digital estetikk Valgfag i det ettårige studiet eller bachelorstudiet Valgfag Mål Målet med kurset er å gi studentene innfallsvinkler fra både ide-tradisjonen og fra ny teori for å forstå utviklingen av nye medier. Studentene skal forstå og engasjere seg i digital estetikk, og i de kulturelle endringene den digitale estetikken forårsaker.- Å gi studentene en dypere forståelse som de kan bruke til å initiere ny praksis. - Å tilføre studentene praktiske erfaringer med nye medier både for dagligliv og for utvikling av digitale omgivelser: - Å dra igang diskusjoner om disse emnene blant studentene selv online og offline. Innhold Kurset tar for seg endel verktøy for design og kunstnerisk uttrykk med datamaskin.kjernen i kurset er visuelle uttrykksformer og lyd, skjermbaserte og digitalt designede omgivelser, illusjoner og fysiske objekter.praktisk, kreativt og innovativt arbeid med digital design gjennom hele kurset.studentene planlegger selv, utformer og bygger opp profesjonelle løsninger for forskjellige formål, og finner frem til optimale løsninger.studentene skal gjennomføre et praktisk prosjekt på Fredriksten festning.studentene får oppfølging av faglærere gjennom hele prosessen fra ideutvikling til gjennomføring, promotering og vedlikehold av installasjonene. 1-2 personer på hvert prosjekt. Arbeidsmåte Prosjektbasert, 13 forelesninger Arbeidskrav Gjennomføring av prosjekt. Forkunnskaper Grunnleggende webdesign er en fordel. Litteratur Larry A. Hickman: Philosophical Tools for a technological Culture, Putting Pragmatismto Work. 2001, ISBN Jane Margolis and Allan Fisher: Unlocking the Clubhouse, Women in Computing, ISBN Nicholas Negroponte: Being Digital, 1995, ISBN Steven Holtzman: Digital Mosaics, The Aesthetics of Cyberspace,1998, ISBN Frederick Ferre: Philosophy of Technology, 1995, ISBN Evaluering Studentenes prosjekter evalueres med bokstavkarakterer. Ved tvil kan studentene prøves muntlig i prosjektets innhold. IAI30102 Software engineering Studiepoeng studieår i masterstudiet Obligatorisk Mål Gi studenter et teoretisk og praktisk grunnlag i software engineering Studenter skal 46

47 lære om prinsipper og metoder i software engineering, inkludering ny og aktuelle software engineering praksis og support tools. Studenter skal bli kjent med utvikling prosess av et software produkt fra en industriell perspektiv, inkludering skriving av rimelige og hensiktmessige dokumenter under en begrenset tid og ressurs. Student skal utvikle evner til å skrive en dokument og presentere et tema. Innhold Software Engineering: Software krisis, prinsipper av software engineering, systemering og programmering i små skalar vs. stor skalar. Software prosess: Software livssyklus, waterfall modell og variasjoner. Introduksjon til evolusjonær og prototyp fremgangsmåte. Prosjekt Styring: Prosjekt planning, prosjekt kontroll, prosjekt organisasjon, risk behandling, kost modell, konfigurasjon problem, versjon kontroll, kvalitet sikring, metrikk. Gruppearbeid: Samarbeid dynamisk, kommunikasjon evne, fordeling jobb, fullfører sin obligatoriske delen. Bruker faktor: Psykologisk faktor, brukbarhet, internasjonalisert, bruker grensesnitt dokumentasjon, bruker manual. Software Requirements: Requirements analysis, requirements solicitation, analysis tools, requirements definitions, requirements specification (static & dynamic), requirements reviews. Software Design: Design for reuse, design for change, design patterns, design evaluation and validation. Implementation: Programming standards, modularity, data abstraction, static analysis Testing: Unit testing, integration testing, regression testing, and tools for testing, fault tolerance. Maintenance: Maintenance problem, planning for maintenance Documentation: formats, tools, internal documentation. Diverse: Formal methods, extreme programming, tools and environments for software engineering, process maturity, personal and team software proces Arbeidsmåte Prosjektbasert Arbeidskrav 3 obligatoriske oppgaver må være godkjent for å ta eksamen Forkunnskaper Objekt-orientert programmering og databases Litteratur Fundmentals of Software enigineering 2nd ed, Carlo Ghexxi, Mehdi Jazayeri, Dino Mandrioli, Prentice Hall, ISBN X Evaluering 4 timers skriftlig eksamen med bostavkarakterer IAI30202 Programmeringsspråk Studiepoeng semester i masterstudiet Obligatorisk Mål Kurset har som generellt mål å forbedre studentens programmeringsferdigheter og evne til å lære seg nye språk, noe som kommer å være nødvendig de nærmeste tiårene for praktiserende software engineers.hovedmålet med kurset er å lære seg at antall programmeringsspråk og hvilke oppgaver de egner seg best til. Noen språk gjennomgås såpass grundig at studenter som tatt kurset kan programmere i dem. Andre språk presenteres bare orienterende på en slik måte at det efter kurset ved behov er rimelig enkelt å selv hente inn ferdigheter i dem.et annet mål er å lære hvordan en kompilator fungerer og behandling av strukturert tekst. Innhold Generelle kategorier av språk og deres kjennetegn. Scripting-språk, for eksempel PERL eller Python. Funksjonell programmering. Standard ML eller Clean. Logikk for programmering og spesifikasjon. PROLOG.Behandling av strukturert tekst som input, for eksempel HTML-kode, SQL eller kildekode til et programmeringsspråk. YACC og LEX. Arbeidsmåte Forelesninger Arbeidskrav Forkunnskaper Gode ferdigheter i minst et programmeringsspråk 47

48 Litteratur Ravi Sethi, Programming languages: concepts & constructs, ISBN Kopier av tutorials og manualer for et antall språk. Evaluering Oppgavesett som løses kontinuerlig under hele semesteret. Seks timers skriftlig eksamen med minst 50% av oppgavene valgt blandt dem som finnes i oppgavesettene. IAI30303 Spesialpensum Studiepoeng året i masterstudiet Obligatorisk Mål Spesialpensumet er en forberedelse til masteroppgaven og skal bringe studenten opp på et faglig nivå for å kunne gjennomføre denne på en tilfredstillende måte. Innhold Innholdet i spesialpensumet velges individuelt og er tilpasset studieretningen og masteroppgaven som studenten har valgt. Arbeidsmåte Veiledet selvstudium Arbeidskrav Avtales med veileder Forkunnskaper Ett semester med studieretningsemner. Litteratur Velges individuelt. Evaluering Spesialpensumet evalueres til bestått/ ikke bestått. Evalueringsformen avtales med veileder i begynnelsen av semesteret og tilpasses innholdet. IAI30404 Masteroppgave Studiepoeng semester i master Obligatorisk Mål Målet med masteroppgaven er å gi studentene praktisk erfaring i utøvelse av faget, samt å ytterligere fordype seg innen et spesielt utvalgt problemområde. Innhold Innholdet varierer sterk og kan ha innslag av grunnforskning, utredning, utvikling, testing, analyse eller lignende. En rapport skal i alle tilfeller skrives om arbeidet. Arbeidsmåte Veiledet selvstudium, skriving av rapport. Arbeidskrav En masteroppgaver som tilsvarer ett semesters arbeid. Forkunnskaper Studieretningsemner tilsvarende ca 45 studiepoeng og 15 stp spesialpensum. Litteratur Velges individuelt etter oppgavens behov. Evaluering Oppgaven evalueres med bokstavkarakterer. 48

49 IAI31103 Prosjektoppgave Studiepoeng semester i masterstudiet eller 2. semester i 3. klasse Valgfag Mål Prosjektet skal gi studentene erfaring i bruk av metoder, verktøy og teori som de har lært i tidligere kurs. Innhold Prosjektet gjennomføres vanligvis ved at studentene behandler et gitt problem (case) med metoder og verktøy fra tidligere kurs.faglig nivå er tilpasset studenter i 3. klasse og på masternivå. Arbeidsmåte Prosjekt Arbeidskrav Forkunnskaper Ingen spesielle utover opptaksgrunnalget til master eller 3. klasse. Litteratur Individuelt tilpasset hvert prosjekt. Evaluering Prosjektet evalueres med karakterer IAI31204 Maskinlæring Masterstudiets 1. år eller bachelorstudiets 3. studieår Obligatorisk for masterstudenter i studieretningen "Intelligente systemer", for andre. Mål Å kjenne til mange forskjellige metoder og algoritmer for maskinlæring hvilket betyrat datamaskiner lærer seg gjennom trening og erfaring isteden for å bli eksplisitt programmert for en gitt oppgave. Studenten vil efter kurset ha en kasse med mange verktøy for maskinlæring og kunne velge noen passende av disse når han eller hun står overfor et nytt problemder automatisk læring kan brukes. Kurset gir forståelse for grunnleggende egenskaper som er felles for alle metoder for maskinlæring.noen eksempler på slike egenskaper er generaliserende evne og heuristisk søking. Innhold Induksjon av beslutningstrær og noen applikasjoner som medisinsk diagnostikk og kredittvurdering. Kunstige nevrale nett og treningsalgoritmer for dem, for eksempel steepest descentog trust region Newton metoder som er klassiske teknikker for numerisk optimering. Applikasjoner som behandling av lyd og billeder.grunnleggende teori for maskinlæring som Bayes formel, maximum likelihoodog minimum description length prinsippen.instanse basert læring, for eksempel nearest neighbour, lokalt vekted regresjonog radielle basisfunksjoner.evolutionary computation, spesielt genetiske algoritmer og genetisk programmering. Seleksjonsmetoder og genetiske operatorer som mutasjonog overkryssning. Baldwin-effekten.Automatisk programmering og design av algoritmer. Induktiv logikkprogrammering og syntese av approksimative logiske regler ved hjelp av treningsdata.noen av kursets emner trenger elementær informasjonsteori og statistikk som undervises efter behov. Arbeidsmåte Forelesninger og prosjekter Arbeidskrav Forkunnskaper Generelle IT-kunnskaper Litteratur Machine Learning, Tom. M. Mitchell, McGraw-Hill Higher Education; ISBN: Evaluering Et prosjekt innen beslutningstrær og et innen nevrale nett.3 dagers eksamen med teorispørsmål. 49

50 IAI33104 Agentsystemer Studiepoeng år i masterstudiet Obligatorisk for studieretningen "Intelligente systemer", for 3. klasse og de andre studieretningene Mål Målet med kurset å gi studentene en introduksjon til forskjellige retninger i agent forskning, inkludering multi-agent systemer, personal informasjon agenter, og mobile agenter. Student skal lære forskjellige agent teknologier, arkitekturer, metoder og teknikker som skal benyttes til å bygge agent systemer. Innhold Agent teori: Introduksjon til agent teknologier; Intelligente agenter, multi-agent systemer; mobile agenter; agent arkitektur: Retsina, Impact, Yin-Yang system; agent kommunisering språk: KQML; ontologi.programmering: nettverk programmering i java, jdbc, jini, xml, kqml, servlet, javamail.prosjekter: Automated Air Traffic Control, Automatied Supply Chain Manager, Automated Meeting Scheduling, Automated System for Car Auction. Arbeidsmåte Forelesninger og en prosjektoppgave Arbeidskrav Forkunnskaper Java programmering, Database, Datakommunikasjon Litteratur Artikler fra ACM og IEEE. Internet resources. Evaluering Teknisk rapport og prosjektoppgave evalueres med karakterer. IAI34003 Utvikling av kritiske systemer, teoridel Mål Innhold Arbeidsmåte Arbeidskrav 2 semester i masterstudiet Obligatorisk for studieretningen "Sikkerhet i programmerbare systemer", for de andre studiertningene Forkunnskaper Ingen utover opptak til masterstudiet. Litteratur Safety-Critical Computer Systems, Neil Storey, Adison Wesley, ISBN SDL, Formal Object-oriented Language for Communicating Systems, Ellsberger, Hogrefe & Sarma, Prentice-Hall, ISBN : ; Evaluering Skriftlig eksamen IAI34203 Utvikling av kritiske systemer, avanserte metoder Studiepoeng semester i masterstudiet Obligatorisk for studieretningen "Sikkerhet i programmerbare systemer", 50

51 for andre Mål Innhold Arbeidsmåte Prosjektbasert Arbeidskrav Forkunnskaper Krever kurset IAI34003 Litteratur Utvalgte artikler Evaluering IAI35004 Digitale kart Studiepoeng år i masterstudiet Obligatorisk for studieretningen "Miljøinformatikk", for 3. klasse og de andre studieretningene Mål Gjøre studentene i stand til å håndtere ulike former for digitale kart i en programmerings/utviklingsituasjon. Det legges spesiell vekt på kombinasjonen inter/intranett og digitale kart. Innhold Rasterkart, vektorkart, terrengmodeller, multimålestokk problemer, generalisering, standarder og formater, datakilder, enkle geografiske analyseteknikker, grunnleggende geometriske operasjoner (2D), programvareverktøy, stedbaserte tjenester. Arbeidsmåte Kurset er prosjektbasert. Temaene for prosjektene hentes fra Project OneMap ( onemap.org ), og studentene regnes som medarbeidere på dette prosjektet i kursperioden. Det blir arrangert et mindre antall felles forelesninger og studentpresentasjoner, ellers vil det bli gitt ukentlig, individuell veiledning. Arbeidskrav Gjennomfrøing av et prosjekt Forkunnskaper Informatikk Bachelor. Litteratur Ingen lærebøker benyttes, kun ressurser på web. Evaluering Karakter settes på grunnlag av 1) prosjektresultatene, 2) gjennomføringen og 3) formidlingen. IAI36102 Designmetoder Studiepoeng semester, 2. år i mastestudiet Valgfag Mål Studentene skal trene seg opp til å kjenne og anvende de metoder og verktøy som inngår på forming, planlegging og prosjektering av digitale omgivelser for informasjonsformidling Innhold En designoppgave om skal gjennomføres i form av forprosjekt etter at tre separate designmetoder er prøvd og testet på forslagsstadiet. Oppgavegjennomføringen underbygges og støttes av veiledning, for- og etterlesninger, litteratur og seminarer. Arbeidsmåte 51

52 Arbeidskrav Gjennomfrøing av en designoppgave bestående av opptil 3 deloppgaver. Alle delenemå godkjennes. Forkunnskaper Kvalifisert for masterstudier Litteratur Design Methods, 2nd Edition by John Chris JonesJohn Wiley & Sons; ISBN: Design i Norge, Per Mollerup, Norsk Form, Oslo, 1993 ISBN Utvalgte tekster fra:new Thinking in Design by C. Thomas Mitchell John Wiley & Sons; ISBN: Evaluering Individuell evaluering av kursets arbeidsoppgaver. Bestått/ ikke bestått. IAI36203 Grensesnittdesign Studiepoeng eller 2. studieår eller i masterstudiet Obligatorisk i masterstudiet Mål Studenter skal forstå hvordan å lage en grensesnitt slik at den er lett å lære og lettå bruke. De skal lære en design prosess - User Centred Design - for å ta hensyntil brukers kravene og at de forstår hva brukerne trenger. De skal også lærehvordan systemet kan testes for å forbedre designen og - til slutt - for å sikre atbrukerne kan faktisk jobbe med det. Innhold Dette kurs forklarer konseptene Human Computer Interaction og User CentredDesign. Kurset presenterer UCD prosessen - requirements gathering / analyses,prototyping, testing, og redesign - en iterativ design prosess for å sikre at brukernekan faktisk bruke systemet for å utføre oppgavene sine. Dette kurs går grundiggjennom denne design prosessen, og tar noen temaer i dybden (psykologi,heuristics, usability). I tilegg har kurset mange "special topics" som er relevantmen passer ikke akkurat inn i design prosessen. Disse inkluderer Human CentredAutomation, Ubiquitous Computing, Auto-adaptive Interfaces.Kurset foreleses på engelsk, men alle oppgaver kan løses på norsk. Arbeidsmåte Forelesninger og workshops Arbeidskrav Gjennomføring av et prosjekt, med 3 presentasjoner underveis. Forkunnskaper Programmeringskunnskaper nok til å kunne skape et digitalt grensesnitt. Det kan f.eks. være HTML, Visual Basic, Java e.l. Litteratur Jenny Preece, Yvonne Rogers, Helen Sharp and David Benyon. Human Computer Interaction, 1994, ISBN Evaluering Godkjenning av et større prosjekt. Evalueres med karakterer. IAI30905 Forskning, skriving og publisering 1. år i masterstudiet Obligatorisk i masterstudiet Mål Målet med emnet er å trene på å skrive vitenskaplig tekst på norsk og engelsk.det gis også en innføring i vitenskapligemetoder, etikk og rene publiseringsteknikker. Innhold Kurset inneholder en innføring i noen forskningsmetoder, etikk, innføring i prakstiskskriving av vitenskaplige tekster på norsk og engelsk. Det blir også gitt 52

53 praktiskveiledning i uforming av Arbeidsmåte Forelesninger, skrivetrening, gruppearbeid Arbeidskrav Emnet inneholder flere obligatoriske oppgaver som inneholder evaluering av vitenskaplige artikler og skriving av egne artikler på norsk og engelsk. Forkunnskaper Ingen spesielle utover opptakskrav til masterstudiet. Litteratur Evaluering Emnets evalueres til bestått/ ikke bestått basert på at alle oppgave må være beståttfor å få bestått. ITF32005 Hovedprosjekt Studiepoeng 20 Siste semester i bachelorstudiene Obligatorisk Mål Faget tar sikte på å gi studentene erfaring i bruk av systematiske arbeidsmetoder i forbindelse med løsning av tverrfaglige oppgaver hvor også økonomiske og miljømessige vurderinger blir trukket inn. Innhold Hovedoppgaven går ut på å løse et tverrfaglig problem for en oppdragsgiver som i de fleste tilfeller kommer fra det lokale næringslivet. Arbeidet organiseres som et prosjekt. Studentene arbeider etter anerkjente arbeidsmodeller for utvikling og prosjektarbeid. Arbeidsmåte Prosjektgjennomføring, gruppearbeid Arbeidskrav Gjennomfrøing av prosjekt Forkunnskaper Avhenging av studieprogram og prosjekt. Litteratur Velges individuelt til hvert prosjekt Evaluering Prosjektets rapport, program, bruksanvisning og andre relevante dokumenter evalueres med bokstavkarakter. ITL24006 Evaluering av IT-systemer 4. semester i studieprogrammet "informasjonssystemer og IT-ledelse" obligatorisk Mål Studentene skal lære å vurdere et vidt spekter av IT-systemer i ulike typer organisasjoner og virksomheter, etter flere sett med kriterier. De skal få god trening i å lage systematiske rapporter og fremstillinger av systemenes styrker. De skal få erfaring fra praktisk prosjektarbeid med evaluering av virkelige systemer ute i organisasjoner og bedrifter. Innhold Metrikker for evaluering av programvare. Kvalitetskriterier som robusthet, sikkerhet,helsefare, nyttefaktor, funksjonalitet, personvern og design. Eksempler fra helsesektor,regnskapssystemer, oversettersystemer. Utarbeidelse av evalueringsrapporter. Arbeidsmåte Forelesninger, prosjektarbeid. 53

54 Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Grunnleggende IT-kunnskap, programmering, databaser. Litteratur Ikke bestemt Evaluering Bedømmelse av rapport med karakter. ITF23506 IT og ledelse 2. semester i 2. studieår. Obligatorisk Mål Studentene skal lære å se IT som en strategisk ressurs i en virksomhet og forstå hvorledes IT påvirker og påvirkes av den omliggende organisasjonen. Videre skal de få god kunnskap om de utfordringer som ligger i det å lede endringsprosesser knyttet til IT. Innhold Ulike teorier innen systemutvikling. Organisasjonsteori og anvendelse av disse teorienepå bruk av informasjonssystemer. Begrepet IT-strategi. Oppbygging av en IT-strategi. Nivåer av IT-bruk innenfor en organisasjon. Ledelse av endringsprosesser, spesielt medhenblikk på IT. Juridiske og etiske aspekter ved IT og ledelse. Studentene skal i løpet av studiet selv delta i ledelse innenfor IT. Dette gjelder både internt ved høyskolen (f.eks.ved å lede kollokviegrupper eller være prosjektleder eller styringsgruppe for et prosjekt) og eksternt (f.eks. ved at de studerer eller være med på arbeide med omstilling i et eksternt prosjekt). Arbeidsmåte Forelesninger, skriving av "paper" innen IT og ledelse Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Kunnskap i organisasjonsteori, generell kunnskap om IT. Litteratur Utleverte notater samt materiale som utvikles gjennom kurset. Utvalg fra bøker kan komme i tillegg. Evaluering Skriftlig eksamen og innleveringer. Bokstavkarakter A-F.Aktiviteter som må være gjennomført til bestått. ITL10605 Objektorientert systemutvikling 1.studieår Obligatorisk Mål Kurset skal gi en innføring i utvikling av datamaskinbaserte informasjonssystemer.det vektlegges utviklingen av selve det datamaskinbaserte system med tilknyttede systemer enten de er manuelle eller datamaskinbasert.. Det fokuseres på selve systemutviklingens faser og utfordringer knyttet til samarbeid med oppdragsgiver,brukere, andre systemer,samt samfunnet forøvrig. Innhold Systemutviklerens plass i organisasjonen, arbeidets innhold og organisering, problemstillinger rundt innsamling av informasjon i analyseprosessen, plattformer, arkitekturer, strategi, datamodellering med blant annet UML, evaluering av informasjonssystemer, avtaler og kontrakter, estimering, juss og etikk. Arbeidsmåte Forelesninger, kollokvier, et større prosjektarbeid. 54

55 Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Grunnleggende programmering og IT-kunnskaper. Litteratur Gerhard Skagestein: Systemutvikling - fra kjernen og ut, fra skallet og inn, Høyskoleforlaget, ISBN Edgar Bostrøm: Datamodellering - praksis og teori, Metode data a.s. ISBN Evaluering 4 timers skriftlig eksamen med karakter A - F. ITL10705 IT i virksomheter 2. semester Obligatorisk Mål Studentene skal lære hvorledes IT anvendes i bedrifter i dag. Studentene skal forstå hvordan IT påvirker og påvirkes av ulike virksomheter og hvordan de kan være med på å lede endringsprosesser i en organisasjon. Innhold e-business, e-commerce. Ledelse av IT-prosjekter. Innovasjon og IT. Organisasjonsendring og IT. Arbeidsmåte Forelesninger, prosjektarbeid, bedriftsbesøk. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Disse blir presentert i sluttrapporten. Forkunnskaper Grunnleggende IT-kunnskaper. Litteratur Bestemmes ved studiestart. Evaluering 30% - Sluttrapport, 30% - Resultatet, 20% - Prosjekt-prosessen. 20% - Foredrag.Individuell karakter ITL16004 Samfunnsinformatikk Studiepoeng semester i 1. studieår. Obligatorisk Mål Studentene skal få kunnskap som er nødvendig om kommunikasjon og systemutvikling i en innovativ prosess som utvikling av datasystemer i dagenssamfunn. Det skal vektlegges en leders plass i organisasjonen, arbeidets innhold og organisering, samt samarbeid med utviklere og andre grupper i en innovativprosess. Innhold Kommunikasjon:Informasjons- og kommunikasjonsformer, skriftlig og muntlig kommunikasjon,rapportskriving, individ og gruppe, samarbeid og ledelse, møter og forhandlinger,tverrkulturell kommunikasjon, utviklernes kommunikasjon med oppdragsgiver,brukere og andre, samle data, interessekonflikt.samfunnsinformatikk:introduksjon til høgskolens datasystemer, Internett, lokalt nett, aktuelle verktøy,samfunnsvitenskapeligmetoder, grunnleggende systemutvikling,prosjektarbeidsformen, systemutviklerens rolle, innovasjon og samfunnet,sikkerhet, lov og avtaleverk, avtaler og kontrakter, økonomi, ledelse og gjesteforelesere. Arbeidsmåte Forelesninger, gruppearbeid og gjennomføring av ett eller flere prosjekt. 55

56 Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller tilsvarende. Litteratur Sørby, Kåre: Prosjektarbeid, kompendium HiØ Skagestein Gerhard: Systemutvikling - fra kjernen og ut, fra skallet og inn, Høyskoleforlaget, 2002, ISBN Petter Gottschalk og Tom Erling Henriksen, Operativ ITledelse,Fagbokforlaget, 2003, ISBN Fagets hjemmesider. Utlevert materiale. Evaluering Obligatoriske øvinger, gruppearbeider veier 50 % og prosjekt veier 50 %.Bestått/ikke bestått. ITI45104 Modellering og utvikling av 3D virtuelle omgivelser Studiepoeng år i masterstudiet Obligatorisk for studieretningene "Miljøinformatikk" og "Intelligente systemer" Mål Studentene skal lære og bli kjent med prinsipper og metoder for å implementere interaktive3d løsninger, med fokus på modellering og simulering av virtuelle omgivelser. Studentene skal også få praktisk erfaring med 3D modellering og en grundig innføring i programmering av 3D løsninger med Java 3D. Innhold 3D modellering i et modellerings verktøy og programmering i Java mot Java 3D API'et.Fokus på interaktive 3D applikasjoner, virtuelle omgivelser, optimaliseringsteknikker, grunnleggende oppbygging og håndtering av scener, scenegraf programmering, X3D/VRML filformater, interaksjon, navigasjon, spesialeffekter, animasjonsmetoder, dynamisk simulering, mobile anvendelser, flerbruker systemer, anvendelse av bevegelsesregistrering systemer og bl.a. stereoskopiske projektorsystemer i IFEsVR laboratorium. Arbeidsmåte Prosjektbasert Arbeidskrav Gjennomføring av et prosjekt med deloppgaver, presentasjon av prosjektet. Forkunnskaper Det kreves god kjennskap til Java. Litteratur - Forelest stoff på kursets hjemmeside- Artikler som vil bli gjort tilgjengelig via kursets hjemmeside- Online tutorial: Getting Started with the Java 3D API, Sun Microsystems, 2002.For studenter som ikke har forkunnskaper om grafisk databehandling anbefales:michael O'Rourke, Principles of Three-Dimensional Computer Animation: Modeling, Rendering, and Animation with 3D Computer Graphics, W.W.Norton & co.,2003 (3rd edition), ISBN Evaluering Obligatoriske prosjekter med en karakter for prosjektmappen. SFB10103 Organisasjonsteori I 1. semester Obligatorisk Mål Oppøve evne til å forstå de vesentligste teoribidrag innen faget organisasjonsteori og sammenhengen mellom disse. Det vilvære viktig å se sammenhengen mellom teoribruk og hvordan den kan benyttes på praktiske problemstillinger. Eksemplene i kurset vil i stor grad bli hentet fra den internasjonale arena. Organisasjonsteori er et 56

57 tverrfaglig emne som henter inspirasjon fra en rekke fagfelt. Evne til å hente inspirasjon fra ulike fagfelt anses som viktig. Innhold Historikk og utviklingstrekk sett fra et makroperspektiv.organisasjonsteoretiske perspektiver.organisasjonsstruktur (formelle og uformelle trekk).organisasjonsformer og design.organisasjonskultur.organisasjonsformer og dens omgivelser - avhengighet og strategi.interessenter og makt.grunnleggende prosesser knyttet til målsettinger, beslutninger, informasjon og kommunikasjon.ledelse og lederskapsteorier.intellektuell kapital.mellommenneskelige relasjoner - kognitive og sosiale prosesser.motivasjon.læring på individ- og organisasjonsnivå. Arbeidsmåte Forelesninger, gruppearbeid, veiledning. Det legges særlig vekt på gruppearbeid for å fremme læring i interaktive team. Det gis tilbakemelding på læringsprosessen underveis på innleverte gruppearbeider Arbeidskrav Forkunnskaper Ingen spesielle ut over studiekompetanse Litteratur Hjulstad, Roar (1989). Organisasjonsteori. Oslo: NKS-forlaget, 212 s.skorstad, Egil. J. (2002). Organisasjonsformer. Kontinuitet eller forandring?, 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. 351 s.utdelt materiale. Evaluering Arbeidskrav: To innleveringsoppgaver (gruppearbeider) må være bestått for å gå opp til individuell skriftlig slutteksamen.de to obligatoriske innleveringsoppgavene teller 25% hver, den 4 timers skriftlige individuelle slutteksamen teller 50% av samlet karakter for emnet. SFB10502 Markedsføring og foretaksstrategi 2. semester Obligatorisk Mål Studentene skal lære at strategisk analyse og valg av riktig foretaksstrategi er en sentral betingelse for å utvikle varig konkurransekraft i bedriften. Emnet skal også gi forståelse for at det moderne markedsføringsbegrepet bygger på et kunde-, behovsog relasjonsperspektiv, og at utvikling av en markedsorientert holdning er forutsetning for å beholde høy konkurransekraft. Videre skal studentene lære å oppfatte strategisk markedsplanlegging som en integrert del av foretaksplanleggingen, og at markedsføring er bedriftenssentrale funksjonsområde som skal omsette virksomhetens overordnede mål i de enkelte konkrete produktmarkeder. Innhold Formulering av strategi på bakgrunn av en forståelse av bedriftens omgivelser og dens kjernekompetanse står sentralt. Strategiprosesser, bransjeanalyse, verdikjedeanalyse, strategi som konkurransefortrinn, valg av strategi, implementering og kontroll, er emner som tas opp. Hovedbegreper i markedsføringen. Hovedfaser i markedsføringsprosessenog markedsplanlegging. Bedriftens interne og eksterne arbeidsbetingelser. Kjøpsatferd og kjøpsprosess i ulike markeder. Markedssegmentering. Markedsføringsstrategier mht. produktsposisjonering, produktutvikling, ulike faser i produktenes livssyklus og ulike markedsposisjoner. Instrumenter i markedsføringen: produktpolitikk, prispolitikk, distribusjonspolitikk og kommunikasjonspolitikk. Markedsforskning og organisering av markedsføringsfunksjonen. Arbeidsmåte Forelesninger, gruppearbeid, veiledning Arbeidskrav Forkunnskaper Grunnkunnskaper i samfunns- og bedriftsøkonomi er ønskelig. 57

58 Litteratur Framnes, Runar/ Tjømøe, Hans Mathias:Markedsføringsledelse, 6. utgave. Universitetsforlaget, Oslo Framnes, Runar/ Arne Stokke Johansen: Oppgavesamling med svar og løsningsmomenter til Markedsføringsledelse Roos, von Krogh, : Innføring i strategi, 3. utgave. Fagbokforlaget, Bergen 2002.Aktuell pensumlitteratur og støttelitteratur opplyses av faglærer. Evaluering Skriftlig eksamen og innleveringer. SFB40102 Engelsk: Muntlig og skriftlig forretningskommunikasjon I Studiepoeng semester Obligatorisk Mål Det overordnede målet med kurset er å utvikle studentenes skriftlige og muntlige engelsk. Den muntlige delen av kursettar sikte på å utvikle studentenes muntlige ferdighet, særlig i situasjoner relevante for forretningslivet, så som høfligsamtale, telefonsamtaler og muntlige presentasjoner. Den skriftlige delen av kurset har som mål å utvikle studentenes evne til å uttrykke seg klart og effektivt påskriftlig engelsk forretningsspråk. Det vil bli lagt vekt på kommunikasjonsstrategier og konvensjoner for formverk ogstil. Studentene vil også få en viss innsikt hvordan det engelske språket er oppbygd og sammenhengen mellomgrammatisk struktur og kommunikativ funksjon. Innhold I den muntlige delen av kurset vil studentene få innblikk i forskjellige former for muntlig forretningskommunikasjon, blantannet informative og selgende presentasjoner. Siden det er viktig å sette forretningskommunikasjon i en kulturellsammenheng, vil kurset også inneholde eksempler på moderne britisk litteratur. I gruppetimene vil studentene øvemye på å presentere. En del av tiden vil også benyttes til diskusjon av litteraturpensumet og case-studier; med vekt påargumentasjon og problemløsning. En egen bolk av dette høstkurset finner sted i språklaboratoriet med intensiv treningi fonetikk og telefonering. Dette er en 12- timersblokk med obligatorisk oppmøte og obligatorisk internprøve til slutt. I den skriftlige delen av kurset vil studentene få innblikk i forskjellige former for engelsk handelskorrespondanse oggrunnleggende terminologi. Siden gode grunnleggende skriveferdigheter er en forutsetning for god skriftligforretningskommunikasjon, vil studentene også få en innføring i generell tekstproduksjon og språklige strukturer (inkludert enkel syntaktisk analyse). Viktige stikkord her er tekststruktur, koherens, stilnivå og hensynet til leseren. Toobligatoriske, muntlige presentasjoner må gjennomføres til avtalt tid for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidsmåte Arbeidskrav Forkunnskaper Ingen Litteratur Stephen Kaczmarek and Kitty O. Locker: Business Communication: Building Critical Skills. Mc Graw-Hill David Lodge, Nice Work, Penguin Books 1989.Compendia (local print, Østfold College)1) Phonetics2) Telephone English Evaluering Arbeidskrav muntlig del: En egen bolk av dette høstkurset finner sted i språklaboratoriet med intensiv treningi fonetikk og telefonering. Dette er en 12- timersblokk med obligatorisk oppmøte og obligatorisk internprøve til slutt.arbeidskrav skriftlig del: To obligatoriske, muntlige presentasjoner må gjennomføres til avtalt tid for å kunne gåopp til eksamen. Evaluering:Muntlig eksamen og mappe med skriftlige tekster. Alle deler av kurset, muntlig og skriftlig, må være bestått for å kunne fåkarakter i kurset. Muntlige presentasjoner som ikke er gjennomført til avtalt tid medfører trekk i endelig karakter. 58

59 IRF10003 Ingeniørmatematikk 1 1. studieår Obligatorisk Mål Faget skal gi kjennskap til grunnleggende begrep og metoder innenfor ingeniørmatematikken. Faget skal sikre det teoretiske grunnlaget og være et verktøy for ingeniørfag. Innhold Komplekse tall, matriser, determinanter, løsning av lineære likningssystem, Gauss eliminasjon, Cramers regel, funksjonsbegrepet, inverse funksjoner, grenseverdier, kontinuitet, den deriverte, linearisering, Newtons metode, riemannsummer, integrasjon, integrasjonsmetoder, anvendelser av bestemt integral, differensiallikninger med vekt på modellering, funksjoner av flere variable, partiell derivert, linearisering, ekstremalverdier av funksjoner med to variable. Arbeidsmåte Forelesninger, kollokvier Arbeidskrav Forkunnskaper 3 MX eller tilsvarende Litteratur Kompendium av T R Solli Evaluering 2 deleksamener, hver på 3 timer IRF16504 IT i virksomheter (med kjemi og miljø) 2. semester i 1. studieår Obligatorisk Mål Studentene skal få en grunnleggende forståelse av viktigheten av miljørelaterteproblemstillinger både i arbeidsliv og samfunn. De skal tilegne seg ferdigheter ogholdninger for å møte de stadig økende krav som stilles på dette feltet, og skalkunne knytte grunnleggende kjemikunnskaper opp mot miljørelaterteproblemstillinger.studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter innen områdene: Analyse, Gjennomføring av prosjekter, Organisasjon og dens konsekvenser ved implementering av ny teknologi. Innhold Kjemi og miljø: Økologi. Forurensing og rensin av utslipp. Renere produksjon.energi. Avfall og avfallsbehandling. Arbeidsmiljø/HMS. Atomers oppbyggingog det periodiske system. Bindinger og navnsetting. Reaksjonsligninger.Løselighet. Red/oksreaksjoner. Elektrokjemiske celler og korrosjonsteori.organisk kjemi.prosjekt: Studentene skal analysere en praktisk miljøoppgave i en storprosessbedrift i Østfold - sett i et IT-perspektiv. Prosjektet skal vise en muligløsning på problemstillingen. Arbeidsmåte Forelesninger i kjemi og miljø. Prosjektarbeide i grupper som starter i begynnelsen av mars og avsluttes etter ca 7 uker. Noe forelesninger. Arbeidskrav Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller tilsvarende Litteratur Boye, Nils Christian: Kjemi og miljølære, Universitetsforlaget, siste utgavesørby, Kåre: Prosjekthåndbok, kompendium HiØ Informasjonsteknologi (ISBN ), Prosjektarbeid, utviklings- og endringskompetanse, Harald Westhagen, 59

60 Undervisningsforlaget.Det blir utdeling av materialer ved kursstart. Evaluering Obligatoriske tester i kjemi og miljø samt prosjektarbeid. Kjemi og miljø teller 50%og prosjektarbeid teller 50%. Begge deler må være bestått.prosjektarbeid: 30% - Sluttrapport, 30% - Resultatet, 20% - Prosjekt-prosessen. 20% - Foredrag. Individuell karakter IRF20003 Ingeniørmatematikk 2 Studiepoeng studieår Obligatorisk Mål Faget skal - være med å sikre det teoretiske grunnlaget og være et verktøy for ingeniørfagene. - gi studentene et godt grunnlag for spesialisering og etterutdanningbidra til at studentene er i stand til å kunne kommunisere på en presis måte i et teknisk-naturvitenskapelig miljø. Innhold Laplacetransformen, differenslikninger, vektorrom, egenverdier og egenvektorer, diagonalisering av matriser, koordinattransformasjoner, numeriske rekker ogpotensrekker, differensiallikninger og potensrekker, fourierrekker, partielledifferensiallikninger,beskrivende statistikk, sannsynlighetsregning og kombinatorikk, forventning, varians og kovarians, sannsynlighetsfordelinger: binomisk, poisson, geometrisk, hypergeometrisk, normal og eksponentiell, estimering og hypotesetesting, paret og uparet t- test, F- test, kjikvadrattest, ikke-parametriske tester, lineær regresjon, variansanalyse, bruk av grafisk ogalgebraisk lommeregner samt Excel. Arbeidsmåte Forelesninger, kollokvier Arbeidskrav Obligatoriske innleveringer og prosjekter kan gis. Forkunnskaper IRF10003 Ingeniørmatematikk 1 eller tilsvarende. Litteratur Kompendium av T R Solli, Statistikk av Gunnar Løvås. Evaluering To deleksamener, hver på 3 timer. Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi 60