KVALIFISERINGSPROGRAMMET ÅRSRAPPORTERING 2016

Transkript

1 KVALIFISERINGSPROGRAMMET ÅRSRAPPORTERING 2016 Arbeids- og velferdsdirektoratet

2 Mars 2008 Juni 2008 September 2008 Desember 2008 Mars 2009 Juni 2009 September 2009 Desember 2009 Mars 2010 Juni 2010 September 2010 Desember 2010 Mars 2011 Juni 2011 September 2011 Desember 2011 Mars 2012 Juni 2012 September 2012 Desember 2012 Mars 2013 Juni 2013 September 2013 Desember 2013 Mars 2014 Juni 2014 September 2014 Desember 2014 Mars 2015 Juni 2015 September 2015 Desember 2015 Mars 2016 Juni 2016 September 2016 Desember 2016 Om rapporteringen Årsrapporteringen baserer seg i hovedsak på fylkesmennenes rapportering og direktoratets kontakt med fylkesmenn, NAV-ledere og veiledere på KVP. Fylkesmennene ble bedt om å gi et generelt bilde av KVP i fylket og svare på følgende spørsmål: Får de som har krav på det tilbud om program? Hva kjennetegner kontor som arbeider godt med ordningen? Hvilke utfordringer opplever Fylkesmannen at NAV-kontorene har i arbeidet med KVP? Hva er de viktigste utfordringene for Fylkesmannen i arbeidet med KVP? Avslutningsvis gir Direktoratet sine vurderinger knyttet til rapporteringen. Generelt om situasjonen for Kvalifiseringsprogrammet Situasjonen for KVP er fortsatt sammensatt. Generelt har NAV- kontorene få spørsmål om ordningen, det er ikke mange brukere som tar kontakt og det er få klagesaker. I flere små kommuner mener man at det ikke er potensielle deltakere til KVP. Ved utgangen av 2016 var det i underkant av deltakere i KVP. Det var om lag 250 færre enn ved utgangen av 2015, og litt over 200 færre enn ved utgangen av I løpet av 2016 var det i underkant av personer som planmessig gjennomførte eller avviklet KVP. Om lag 43 prosent av disse gikk til arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd), og 61 prosent gikk til et arbeidsrettet løp (arbeid, arbeidsmarkedstiltak eller skolegang/utdanning). Dette var henholdsvis ett og fire prosentpoeng flere enn året før. Figur 1. Antall KVP-deltakere I alt Under 25 år Manuelle rapporteringen fra NAV-kontorene i SurveyXact 2

3 Andelen KVP-deltakere som var under 25 år gikk ned fra i overkant av 20 prosent ved programmets oppstart til 13 prosent i Ved utgangen av 2016 hadde om lag 70 prosent av KVP-deltakerne norsk statsborgerskap. Denne andelen har vært relativt stabil de siste årene. I flere fylker ser man en økning av antall deltakere i program sammenlignet med året før. Det er spesielt interessant å notere at Rogaland som har vært hardest rammet av arbeidsledighet har hatt en økning i antall deltakere i KVP. Fylkesmannen i Rogaland rapporterer at KVP er et satsningsområde i mange kommuner der. Figur 2. Antall KVP-deltakere per fylke (gjennomsnitt per måned) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Nesten personer gjennomførte hele programperioden, eller avsluttet KVP etter avtale med NAV-kontoret i 2016, mot i 2015 og i Frafallet var på i overkant av 300 personer i 2016 mot rundt 400 i 2015 og Frafallet har gått noe ned over tid. 3

4 Overgangen til arbeid for deltakere som har avsluttet sitt program har økt over tid, og dette er gledelig. Mulige årsaker kan være at man jobber bedre med de som er i program eller at man i større grad tilbyr KVP til brukere som har gode muligheter for å komme i arbeid. Flere fylkesmenn rapporterer at mange kontor prioriterer å gi statlige tiltak i kombinasjon med økonomisk sosialhjelp og tiltakspenger heller enn å vurdere KVP. Flere NAV-kontor mener at deltakere i KVP har behov for så mye oppfølging at det er vanskelig å få til gode resultater med de ressursene man har til rådighet. Overgangen til arbeidsrettet løp (arbeid, statlige arbeidsmarkedstiltak eller skolegang/utdanning) økte fra 54 prosent i 2014 via 57 prosent i 2015 til 61 prosent i Overgangen fra sosialhjelp gikk ned fra 22 til 19 prosent i samme periode. Figur 3. Hva KVP-deltakerne gikk til etter gjennomført/planmessig avviklet program Arbeid (heltid/deltid, med/uten lønnstilskudd) Økonomisk sosialhjelp Statlige arbeidsmarkedstiltak Arbeidsavklaringspenger (AAP) Skolegang/utdanning Uføretrygd Annet/ukjent 0% 10% 20% 30% 40% 50% Når man kun ser på overgangen til arbeid, så viser boblediagrammet en gradvis økning fra 29 prosent i 2010 til 43 prosent i 2016 på tross av et utfordrende arbeidsmarked i siste del av perioden. I 2008 og 2009 var overgangen til arbeid høy blant de relativt få som gikk ut av KVP. Årsaken kan ha vært at mange brukere ble tatt inn i KVP i prosjektperioden 2007 til 2010 da fokuset var på måltall. Blant disse kan det ha vært enkelte som i utgangspunktet stod relativt nær arbeidsmarkedet og kom raskt i arbeid. 4

5 Figur 4. Overgang til arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) blant dem som gjennomførte/avviklet KVP planmessig i løpet av året 60% 50% 51 % av % 30% 36 % av % av % av % av % av % av % av % av % 10% 0% Tabell 1. Antall gjennomførte/planmessig avviklede KVP og hva deltakerne gikk til i Arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) Skolegang/ utdanning Uføretrygd Statlige arbeidsmarkedstiltak Arbeidsavklaringspenger Sosialhjelp Annet/ ukjent Gjennomførte/ planmessig avviklede KVP Østfold 40 % 15 % 2 % 8 % 15 % 14 % 5 % 174 Akershus 55 % 9 % 5 % 2 % 6 % 14 % 9 % 330 Oslo 44 % 15 % 3 % 0 % 3 % 24 % 11 % 854 Hedmark 34 % 15 % 5 % 5 % 10 % 29 % 3 % 117 Oppland 40 % 12 % 5 % 8 % 10 % 18 % 6 % 102 Buskerud 46 % 9 % 13 % 2 % 13 % 15 % 3 % 124 Vestfold 42 % 5 % 6 % 4 % 13 % 22 % 9 % 105 Telemark 45 % 9 % 4 % 4 % 8 % 18 % 12 % 114 Aust-Agder 24 % 30 % 9 % 3 % 18 % 12 % 3 % 30 Vest-Agder 48 % 14 % 6 % 2 % 24 % 3 % 3 % 99 2 Tabellen viser overganger per fylke. For små fylker var antallet gjennomførte Kvalifiseringsprogram lavt i løpet av året, og tallene er da sårbare for eventuelle feilrapporteringer fra enkeltkontor. 5

6 Rogaland 34 % 13 % 4 % 2 % 12 % 28 % 7 % 263 Hordaland 44 % 11 % 6 % 0 % 9 % 23 % 7 % 284 Sogn og Fjordane 28 % 31 % 9 % 3 % 9 % 9 % 9 % 52 Møre og Romsdal 34 % 12 % 6 % 0 % 26 % 16 % 6 % 48 Sør-Trøndelag 54 % 6 % 9 % 3 % 10 % 12 % 6 % 225 Nord-Trøndelag 49 % 4 % 9 % 0 % 27 % 11 % 0 % 39 Nordland 30 % 17 % 6 % 6 % 19 % 15 % 7 % 108 Troms 33 % 25 % 9 % 0 % 15 % 9 % 9 % 80 Finnmark 47 % 21 % 11 % 5 % 0 % 5 % 11 % 15 Landet 43 % 13 % 5 % 2 % 10 % 19 % 8 % Fylkesmennene gjør mye godt faglig arbeid ut mot NAV-kontorene. I mange fylker er det egne KVP-team og veiledere, i enkelte embeter har man frikjøpt ressurs til å drifte KVP team i fylkene. I fylker som ikke har egne team og kompetanseveiledere er KVP ofte et tema i de ulike møtepunktene fylkesmennene har med NAV Fylke, NAV-kontor, administrativ- og politisk ledelse i kommunene. I mange tilfeller bruker fylkesmennene tilsyn og klagesaker som indikator på hvor godt det jobbes med KVP i gitt område. I 2016 var det med få unntak ikke tilsyn på KVP, og det har aldri vært mange klagesaker på ordningen. Mangel på klagesaker og få henvendelser fra NAV-kontorene om KVP betyr ikke det samme som at det er nok oppmerksomhet om ordningen eller at alle i målgruppen får tilbud om program. I tilfeller der Fylkesmannen har gått inn i NAV- kontor og gått igjennom lister sammen med veiledere har man alltid funnet potensielle KVP-deltakere til tross for at kontorene selv mente det ikke var noen aktuelle. «NAV-leder og kommunal ledelse må ha kunnskap om og fokus på rettssikkerhet for brukerne, og at dette gjenspeiler seg i styring og ledelse. Forståelse av den menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske gevinsten av å arbeide tett og godt med brukerne må bli en befestet grunntanke i kontorene. Felles helhetlig, kvalitetsmessig, faglig tenkning innad i kontorene må prioriteres fremfor stadig nye satsinger, skjemautfyllinger og rapporteringer. Kontorene, både ledere og veiledere, må få en forståelse av meningen med å benytte verktøy som er tilgjengelig. Behovsvurderinger, samtaler, journalføring, planverktøy, egenvurderinger, arbeidsevnevurderinger, Arena og så videre, er hjelpeverktøy for å sikre brukernes rettigheter, og ikke for å tilfredsstille systemene. Fylkesmannen er opptatt av at de sosiale tjenestene styres og ledes i henhold til krav om internkontroll og rettssikkerhet for brukerne». Ulike faktorer spiller inn for at potensielle brukere skal få tilbud om program. Kontoret må ha kompetanse om KVP også de som ikke jobber med ordningen. Kontoret må ha oversikt over langtidsmottakere og ledelsen må prioritere ordningen og organisere kontoret på en slik måte at mulige KVP-deltakere blir identifisert. Når man i ett embete undrer seg på om kontorene velger ledige tiltak som vilkår for utbetaling av sosialhjelp istedenfor å vurdere KVP er det verdt å se nærmere på. I dette embete skal man gjøre det, og har i tillegg invitert alle kommunene/nav-kontor til møte ad deres praktisering av aktivitetsplikten. Kommunene er bedt om å redegjøre for hvordan aktivitetsplikten er tenkt fulgt opp, hvilke rutiner som planlegges innført og på hvilken måte man vurderer KVP i forhold til aktivitetsplikten. I enkelte embeter antar man at innføring av aktivitetsplikten kan medføre at flere blir vurdert for KVP. Mange fylkesmenn har fagmøter med NAV-ledere to ganger i året, og i de fleste embeter har Fylkesmannen faste kontaktpersoner i NAV. I mange embeter har KVP vært tema på flere 6

7 NAV-leder samlinger. Ordningen ses i sammenheng med bekjempelse av fattigdom, og man ønsker å belyse hva kontorene kan gjøre for å nå fram med målrettet tiltak til barn, unge og familier for å hindre at fattigdom går i arv. Mange embeter har årlige møter på ledernivå hvor formålet er felles virksomhetsplanlegging og evaluering av tiltak og samarbeid. KVP er alltid et tema på disse møtene. Det foreligger egen samarbeidsavtale som regulerer dette nærmere og det utarbeides årlig felles kompetanseplan. Flere rapporterer at man arbeider for at kommunen skal ta ansvar for nødvendig opplæring og forsvarlig tjenester. I mange embeter gir Fylkesmannen kommunene anledning til å søke på midler til kompetanse- og utviklingstiltak. I forbindelse med dette er det etablert en del nettverk som har regelmessig nettverksmøter og fokus på de sosiale tjenestene og KVP. Fylkesmennene bidrar i opplæringen av nyansatte i «Ny i NAV». Der gir de en «smakebit» av sosialtjenesteloven og KVP er alltid et tema. I ett embete ønsker man et større fokus på KVP i denne opplæringen. Fylkesmennene og som regel i samarbeid med NAV Fylke arrangerer både fagdager og veiledning på KVP. De fleste mener samlingene er populære, og man har stor oppslutning. I de fleste fylker er det fra 1-3 fagsamlinger i året. I de fleste fylker er KVP og oppfølgingsarbeid tema på ledermøter og i samordningsgruppen mellom NAV Fylke, KS og Fylkesmannen, og fylkesmennenes rådgivere er alltid tilgjengelige for råd og veiledning samt positiv til å komme på besøk når kontorene ønsker det. I tillegg er det flere Fylkesmenn som oppsøker kontor de mener trenger ekstra veiledning. En større kommune hevder at de ønsker å satse på KVP, men at kommunen ikke overfører tilstrekkelige midler til KVP-arbeidet. En Fylkesmann sier at man i enkelte kontor budsjetterer med måltall som man ikke vil gå over. Flere fylker rapporterer at oppfølgingen av KVP-deltakerne settes ut til eksterne «statlige» tiltaksarrangører. I et fylke rapporteres det å være få kommunale tilbud til KVP-deltakere. I to kontor har man nå sagt at de ønsker å følge opp KVP-deltakere via SE-metoden. «Vi håper satsingen på økt inkluderingskompetanse i NAV vil snu en negativ trend både med manglende vurderinger av KVP som en god ramme for oppfølging, samt avslag». Får de som har krav på det, tilbud om program? Det er vanskelig å dokumentere om alle brukere som har rett til KVP får tilbud om program. Som nevnt er det få klagesaker, og det har ikke vært mange tilsyn i Det er imidlertid klare indikasjoner på at man fortsatt må fokusere på retten til KVP. En Fylkesmann sier i sin rapport: «Vi har grunn til å tru at ikkje alle personar som har rett til KVP får tilbod om programmet. Det er få deltakarar i KVP i fylket og vi meiner at programmet ikkje vert prioritert av NAV-kontora». Ett embete rapporterer at NAV-kontorene erkjenner at brukere ikke får tilbud om program og begrunner det med at ledelsen ikke prioriterer KVP. Brukere avklares til andre ytelser og får annen oppfølging. Dette begrunnes blant annet med at brukergruppens utfordringer er så krevende og permisjonsreglene i KVP hindrer NAV i å tilby program før bruker er «klar» for hele perioden. Fra tidligere rapporteringer vet vi at mange langtidsmottakere av sosialhjelp blir plassert i standard eller situasjonsbestemt innsats når de blir innvilget økonomisk sosialhjelp, uten at bistandsbehovet blir vurdert ordentlig. Mange blir værende i feil innsatsområde, får ikke arbeidsevnevurdering og blir derved ikke vurdert for KVP. 7

8 En Fylkesmann sier i sin rapport: «Det er ulogisk å bli vurdert til å ha behov for standard- og situasjonsbestemt innsats fra NAV for å kome i arbeid etter fleire år på sosialhjelp. Vi har og inntrykk av at mulege KVP deltakarar heller blir innvilga AAP dersom dei blir vurdert til spesielt tilpassa innsats». «I våre tilsyn fann vi fleire langtidsmottakarar av sosialhjelp som ikkje hadde fått denne vurderinga. Fleire av dei som hadde fått 14a vurderinga var truleg konkludert i feil eller for lett innsatsområde. Det er ulogisk å bli vurdert til å ha behov for standard og situasjonsbestemt innsats frå NAV for å kome i arbeid etter fleire år på sosialhjelp. Vi har og inntrykk av at mulege KVP deltakarar heller blir innvilga AAP dersom deil blir vurdert til spesielt tilpassa innsats.» I et fylke hvor det har vært en liten oppgang i antall deltakere rapporterer Fylkesmannen at på den ene siden er det flere NAV-kontor som sier at KVP er en hemmelig tjeneste og at kommunene vil spare penger ved ikke å gjøre KVP kjent. På den annen side er det flere NAVkontor i samme fylke som sier at KVP er forankret i ledelsen og man jobber aktivt med ordningen. KVP diskuteres på interne møter og man samarbeider med hele kontoret for å identifisere mulige KVP-deltakere. Noen kontor er opptatt av å opprettholde et forventet antall deltakere og sier at dette følges opp av NAV-leder. Hva kjennetegner kontor som arbeider godt med ordningen? God lederforankring og ledere som er engasjert og har forståelse for KVP-arbeidet er viktig. I tillegg nevnes følgende suksessfaktorer for arbeidet: Tett kontakt mellom mottak og oppfølging (organisering av kontoret) Kompetente medarbeidere Medarbeidere som jobber spesielt med KVP Hele kontoret har kunnskap om KVP for å identifisere deltakere Tilstrekkelige ressurser til å følge opp deltakerne Kommunen har egne oppfølgings og aktivitetstiltak God lovforståelse Forsvarlig internkontroll Flinke veiledere som tilbyr gode program og følger opp tett og individuelt Sosialfaglig og markedsfaglig kompetanse Samarbeidskompetanse (ulike aktører) Hvilke utfordringer opplever Fylkesmannen at NAV-kontorene har i arbeidet med KVP? De største utfordringene er knyttet til at KVP ikke er forankret i NAV-ledelsen og kommuneledelsen, og at mange kontor ikke er organisert slik at man ikke klarer å fange opp potensielle deltakere i KVP. Mye tyder på at mange NAV-ledere mangler kunnskap om KVP. Det kan synes som budsjetthensyn i mange tilfeller blir viktigere enn den enkelte brukers rett til program. Andre utfordringer som nevnes er: 8

9 Mangelfull prioritering og forståelse for hvor omfattende det kan være å jobbe med brukere i KVP Bruk av eksterne tiltaksarrangører hvor deltakerne får lite tett og individuell oppfølging Mangelfulle behovs- og arbeidsevnevurderinger KVP blir brukt som inntektssikring mer enn et egnet program Mange saksbehandlere kjenner ikke lovverket og mange vet ikke at KVP er en rettighet Veiledere har for mange å følge opp Det er vanskelig å opprettholde kompetanse på området da det er turnover og veiledere som må jobbe på mange ulike områder Arbeidet med KVP blir ikke prioritert i en travel hverdag Flere veiledere opplever at de blir satt til andre oppgaver og at det går ut over KVP-arbeidet. En Fylkesmann rapporterer at enkelte veiledere sier de får beskjed om at brukere skal forsøke andre tiltak der det er ledig plass til tross for at veileder selv mener bruker fyller vilkår for KVP. Mange kontor har dyktige veiledere med god kompetanse i relasjons- og endringsarbeid. Allikevel opplever flere at det er ressurskrevende å prioritere endringsarbeid med brukere i egen organisasjon. Det er en utfordring med deltakere som har for dårlige norskkunnskaper til å ha arbeidspraksis. I små kommuner sliter man med å etablere flere aktuelle tiltak, ofte er det også lang avstand til de ulike tilbudene. I ett fylke rapporterer NAV-kontorene at utfordringene knyttet til KVP er at ordningen er en engangsrettighet. Motivasjonen til deltakerne kan svinge og det hadde vært hensiktsmessig at deltakerne kunne gjeninntas mere enn en gang i program. De strenge reglene for permisjon uten lønn er også en utfordring. Eksempel på dette er blant annet når deltaker blir gravid og av helsemessige årsaker ikke kan gå tilbake til program seks uker etter fødsel, deltaker skal ha en kort soning, har fått sommerjobb som man kunne prøve seg i, ved sykdom av uviss varighet og vanskelige familieforhold. Flere NAV-kontor sier det er store utfordringer å nå målet om arbeid når maks programtid kun er 2,5 år. «Mange deltakarar i KVP er svaktfungerande og treng truleg oppfølging over lengre tid enn det er høve til i KVP». Et kontor trekker frem deltakere som kommer på familiegjenforening uten rettigheter til introduksjonsprogram som eksempel på deltakere som trenger lengere tid i program. En Fylkesmann mener at de fleste NAV-kontor forsøker å innfri krav eller behov til brukerne og følge styringssignalene. De fleste krav oven ifra er fra statlig hold, og denne Fylkesmannen mener at kommuneledelsen ikke er opptatt av om det er deltakere på KVP i sin kommune. «Det som ikkje blir etterspurt har ein tendens til å ikkje bli prioritert. Vi har inntrykk av at det blir lite tid igjen til KVP arbeidet som i tillegg stiller høge krav til saksbehandling, regelverk og oppfølging av brukar». 9

10 Ett embete rapporterer at det NAV-kontorene opplever som spesielt utfordrende er at de ulike datasystemene ikke prater sammen og at de administrative rutinene i KVP er komplekse og for ressurskrevende. Flere deltakere har behov for mer utdanning samtidig som de trenger tett oppfølging. Programtiden er for kort og mange har behov for flere muligheter i løpet av sitt yrkesaktive liv. Hva er de viktigste utfordringene for Fylkesmannen i arbeidet med KVP? I følge de fleste fylkesmenn er den største utfordringen at KVP ikke er forankret i kommuneledelsen og at ordningen ikke er etterspurt eller målt av kommuneledelsen. Det er også en stor utfordring at kompetansen på KVP forvitrer ute i NAV kontorene. Til tross for tidkrevende råd og veiledning, samlinger og møter med NAV-ledelsen er det fortsatt mange NAV-ledere som ikke prioriterer KVP. En Fylkesmann sier at den største utfordringen i dette arbeidet er å få innpass hos kommunene og NAV-lederne, og at KVP blir glemt i all statlig styring. I enkelte fylker er det et mangelfullt samarbeid med NAV Fylke. Fylkesmenn hevder at det i flere tilfeller er vanskelig å få NAV Fylke til å prioritere arbeidet med de sosiale tjenestene i NAV. En Fylkesmann sier at det er utfordrende at oppfølging av brukere er regulert både i sosialtjenesteloven og i NAV-loven. Det kan være vanskelig å formidle at KVP må vurderes og eventuelt innvilges parallelt med saksbehandling etter NAV-loven. Når sosialtjenesteloven er en skjønnslov stilles det store krav til NAV-kontorenes saksbehandling og Fylkesmannens veiledning. «Det vil derfor være en fordel om Arbeids- og velferdsdirektoratet i sin veiledning overfor Fylkesmannen og NAV Fylke i større grad kunne fokusere på ulikhetene og sammenhengene mellom lovverkene». Ett embete rapporterer at det er varierende engasjement i kontorene til å delta på faglige samlinger knyttet til KVP. Til tross for at det er nedsatt en arbeidsgruppe som kommer med innspill til relevante tema. Det er spesielt vanskelig å få deltakere fra kommuner i distriktene til å møtes på samlingene. For å bøte på dette forsøke man i 2016 å arrangere to samlinger på tre ulike steder i fylket. Tre av samlingene måtte avlyses. Det er et paradoks at de som deltok på de tre andre samlingene ønsker at Fylkesmannen skal fortesette med slike fagsamlinger. «Vår evaluering av forsøket er at det frå Fylkesmannen si side er lagt ned mykje arbeid i å planleggje samlingane, ordne det praktiske rundt samlingane og finne innleierar som er tilgjengeleg over flere dagar. Når resultatet vert at deltakertalet på distrikstsamlingane ikkje kom over 12 deltakarar, vel vi å ikkje videreføre denne ordninga i 2017». I samme embete rapporterer Fylkesmannen at det er utfordrende at forskjellene i kunnskapsnivå mellom små og store kontor er stort. Mens man i store kontor har flere veiledere som kun jobber med KVP har veiledere i distrikt få i KVP og mange andre arbeidsoppgaver i tillegg. Når Fylkesmannen får lite tilbakemeldinger fra kontorene på hvilke utfordringer de ser i arbeidet og hvilke tema de ønsker å belyse er det ikke enkelt å vite hva 10

11 kontorene trenger av kompetansehevende tiltak og hvilke tema som er relevante for å lage gode samlinger. Fylkesmannen sier det er vanskelig å nå frem med budskapet om at KVP er en rettighet som bør brukes mere. NAV har mange satsninger og prioriterte områder som blir prioritert før KVP. Direktoratets vurderinger Som ved tidligere rapporteringer er det en del utfordringer som gjentas. Det er åpenbart at prioritering og forankring av KVP i kommuneledelsen v/nav-leder er det viktigste for at potensielle deltakere skal få tilbud om KVP, og at arbeidet skal prioriteres på kontoret. Det er også åpenbart at det er et potensiale for flere deltakere i KVP. 3 Det er behov for mer kunnskap om ordningen på NAV-kontorene for å sikre god tilgjengelighet og gjennomføring. I møte med en NAV-leder hører vi følgende: «Det er flott at direktoratet og Fylkesmannen pirker i oss når det gjelder disse tjenestene. Kommunen tenker bare penger og NAV Fylke prioriterer ikke KVP». I kontor som arbeider godt med ordningen har man et bra nivå på antall deltakere og en god overgang til arbeid. Vi ser av statistikken at det er store fylkesvise og kommunale variasjoner når det gjelder hva deltakerne går til etter avslutte program. Det reiser en del spørsmål om det er for stor variasjon mellom kontorene knyttet til forståelsen av inngangskriteriene og hva som ligger i tett og individuell oppfølging. Direktoratet mener at det er viktig at fylkesmennene forsetter arbeidet med å veilede NAVkontor, og jobbe for god lederforankring både i kommunen og i kontorene. Direktoratet er ofte ute i NAV kontor og møter ulik forståelse for KVP- arbeidet og brukergruppen. I ett kontor mente man for eksempel at målet for de fleste var uførestønad mens man i et annet kontor brukte omfattende kartlegging som metode for å komme i mål med målsettingen om å få deltaker i arbeid. I det sistnevnte kontoret har de et antall deltakere som ligger høyt over det man kan forvente. I tillegg har de også høy overgang til arbeid. Det viser at det nytter å få til gode resultater i KVP når forholdene legges til rette av NAV-leder. Direktoratet vil fortsette å være til stede på fagsamlinger og være i dialog med fylkesmennene om hvordan vi kan møte disse utfordringene. I økende grad hører vi at KVP benyttes som inntektssikring for brukere som har behov for fagbrev og utdanning. Det er ikke alltid foretatt en arbeidsevnevurdering, og det er heller ikke vurdert at deltaker har nedsatt arbeidsevne og har behov for spesiell oppfølging. Økt medikaliseringen underbygges av NAVs omverdensanalyse for 2016 og problematiseres i Fattigdom og levekår i Norge for samme år 4. Antall unge deltakere i KVP har gått ned de siste årene. I rapporten henviser man til at ny forskning viser at ungdom og andre grupper uten arbeidserfaring står i betydelig fare for å bli innelåst på AAP (ibid). De får ikke tilstrekkelig tett oppfølging fra NAV eller tiltaksarrangør. Det er beklagelig at denne målgruppen som kanskje kunne nyttiggjort seg av et KVP-program ikke får den tette oppfølgingen de har behov for. Enkelte får KVP etter fire år i AAP. Dette er utfordrende med tanke på å nå målet om å komme i arbeid. 3 Ivar Lima,Arbeids-og velferdsdirektoratet, Vurdering av nivå på potensielt antall deltakere i KVP NAV Rapport 4, 2016 Fattigdom og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk

12 Det er få NAV-kontor som selv ber om veiledning fra fylkesmennene. De fleste takker imidlertid ja når de får tilbud om det, og er også fornøyd med veiledningen. Direktoratet vurderer at den veiledning fylkesmennene (ofte sammen med NAV Fylke) gjør er viktig. Den er med på å avdekke faglige utfordringer med KVP-arbeidet, og setter NAV-kontorene i stand til å utføre arbeidet på en bedre måte. Rundskrivet gir føringer på at KVP skal vurderes før man iverksetter aktivitetsplikt. Etter hva direktoratet har erfart er dette ikke godt nok kjent. Flere mener at KVP er kommet på agendaen igjen i forbindelse med at det skal vurderes før man innfører vilkår om aktivitetsplikt og enkelte fylkesmenn sier de forventer en kning i antall unge deltakere i KVP som følge av aktivitetsplikten. De aller fleste fylkesmannsembeter mener at ikke alle brukere som har krav på program får tilbud om det. Med utgangspunkt i tilsyn på KVP, statistikken og dialog med ansatte på NAVkontor er det grunn til å tro at dette stemmer. Det kan innebære at bruker ikke blir vurdert for KVP, med den konsekvens at bruker ikke får tilbud om den retten vedkommende kan ha. Det kan også stilles spørsmål ved om brukere med vesentlig nedsatt arbeidsevne etter sosialtjenesteloven 29 får ivaretatt behovet for individuelt tilrettelagt program og behovet for tett oppfølging hvis de får et statlig tiltak i stedet for KVP. Enkelte NAV-kontor mener at brukergruppen får like bra oppfølging som om de var i KVP. Direktoratet mener at rettsikkerheten ikke ivaretas, og at det er å frarøve potensielle deltakere en rettighet etter loven. Vi vet at både veiledere på NAV-kontor og deltakere i KVP i hovedsak er fornøyd med ordningen. KVP gir forutsigbar inntekt, et program tilpasset den enkelte og den oppfølgingen som er nødvendig for at deltaker skal kunne komme i arbeid. Vi vet og at deltakere i KVP i stor grad trenger en helhetlig tilnærming til sine utfordringer, setter pris på den forutsigbarheten de økonomiske rammene i KVP gir, og kan nyttiggjøre seg av et fulltidsprogram med tett oppfølging. Direktoratet er nå i avslutningsfasen av arbeidet med forslag til regelverksendring i KVP. Vi foreslår endringer som vil gjøre KVP mer tilgjengelig og fleksibelt for deltakere og NAVveiledere. 12