1 Bakgrunn NOTAT. Til Justisdepartementet Fra Domstoladministrasjonen Dato 19. desember 2007 Saksnr Endringer i rettsgebyrforskriften Kopi

Transkript

1 NOTAT Til Justisdepartementet Fra Domstoladministrasjonen Dato 19. desember 2007 Saksnr Endringer i rettsgebyrforskriften Kopi GODTGJØRELSE TIL MEDDOMMERE 1 Bakgrunn Hensyn bak ordningen med lekdommere Dagens system for godtgjørelse Historikk Regelverket Beløpsmessig utvikling Bruk av meddommere i sivile saker Framføring av eldre godtgjørelser Andre utredninger om lekdommere Lekdommerutvalget NOU 2002: Arbeidsgruppen til revisjon av domstolloven kapittel Forholdene i andre land Danmark Sverige Statlige utvalg og nemnder Utviklingen i alvorlig kriminalitet Oppsummering Bakgrunn Godtgjørelsen til meddommere er fastsatt i rettsgebyrforskriften av 15. februar 1983 nr , 1-2 og 1-4. Godtgjørelsen har ikke vært endret siden forskriften ble vedtatt i I statsbudsjettet for 2008 er det uttalt følgende i tilknytning til kapittel 414 Forliksråd og andre driftsutgifter, postomtalen til Post 01 Driftsutgifter: Vervet som meddommer må ses på som en samfunnsplikt. Meddommere får i dag enten dekket tapt arbeidsfortjeneste eller godtgjøres med 250 kr pr. dag. Imidlertid blir noen ansatte som tjenestegjør som meddommere ikke trukket i lønn av sin arbeidsgiver, noe som medfører at disse får utbetalt godtgjørelsen på 250 kr pr. dag i tillegg til vanlig lønn. For å fjerne denne forskjellsbehandlingen foreslås det med virkning fra å fjerne godtgjørelsen på 250 kr til ansatte som ikke blir trukket i lønn av sin arbeidsgiver når de tjenestegjør som meddommere. Det foreslås på denne bakgrunn å Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim. Besøksadresse: Dronningensgt. 2. Tlf Faks Tlf. brukerstøtte E-post: postmottak@domstoladministrasjonen.no Organisasjonsnr

2 2 redusere bevilgningen under kap. 414, post 01 med 9 mill. kr. Det gjøres oppmerksom på at dette ikke vil ha konsekvenser for godtgjørelsen til meddommere som er arbeidsledige, trygdede, pensjonister, studenter mv. Domstoladministrasjonen har på grunnlag av forslaget besluttet å utrede spørsmålet om godtgjørelse til meddommere nærmere. Formålet med utredningen er å framskaffe et bedre vurderingsgrunnlag for eventuell endring av størrelse på og reglene for når det skal gis godtgjørelse til meddommere. 2 Hensyn bak ordningen med lekdommere Hensynet bak bruk av lekdommere er utførlig omtalt i NOU 2002:11 Dømmes av likemenn pkt 7.2 Hensyn bak lekdommerdeltagelse i rettssystemet. Om lekfolk skal delta i dømmende virksomhet, og på hvilken måte, er et rettspolitisk spørsmål hvor mange ulike hensyn gjør seg gjeldende. Argumentene for lekdommerdeltakelse har holdt seg stabile over lang tid, selv om vekten av de enkelte argumentene har variert over tid. Det er stort sett de samme argumentene som går igjen i alle vestlige land. Hensynene for lekdommerdeltakelse kan grovt sett deles i to grupper: lekdommernes innflytelse på de konkrete avgjørelsene lekdommerdeltakelsens betydning for domstolenes stilling i samfunnet Samlet representerer lekdommerstanden den alminnelige rettsbevissthet. Tradisjonelt har det vært sagt at lekdommere korrigerer eventuelle skiller mellom juriststandens og allmennhetens syn, dvs. de hindrer at domstolene blir fremmedgjort overfor allmennheten. De juridiske dommere skiller seg neppe vesentlig fra den øvrige befolkningen når det gjelder verdisyn eller livserfaring, men en lekdommer kunne sitte inne med kunnskaper om lokal tenkemåte, lokale livsvilkår etc. som fagdommeren mangler. Lekdommerne er dessuten ikke påvirket av juridisk tenkemåte. Det kan derfor tenkes at de vil være mindre lydhøre overfor loven enn fagdommeren dersom loven stemmer dårlig overens med den alminnelige rettsbevissthet. Det hevdes også at lekdommerne i større grad vil se til lovens ånd enn til dens bokstav. Lekdommerdeltakelse medfører at retten får en bredere sammensetning, ved at det er flere som deltar i bevisbedømmelser og vurderinger. Dette kan i seg selv innebære en kvalitetssikring. Det antas at det er lettere å akseptere avgjørelser truffet under medvirkning av vanlige mennesker som en selv. Lekdommeres medvirkning vil kunne beskytte domstolene mot angrep og mistenkeliggjøring, som for eksempel beskyldninger om klassejustis. Forutsetningen for at folkerepresentasjonen skal ha en legitimitetsvirkning er at lekdommerne virkelig oppfattes som folkets og ikke som myndighetens representanter, og at allmennheten oppfatter at lekdommere virkelig gjør noen nytte i domstolene.

3 3 3 Dagens system for godtgjørelse De sentrale forskriftene for godtgjørelse for tjeneste ved domstolene er rettsgebyrforskriften og salærforskriften. Rettsgebyrforskriften fastsetter godtgjørelse for meddommere, skjønnsmenn og lignende. Salærforskriften fastsetter godtgjørelsen til offentlig oppnevnte advokater og sakkyndige. Etter rettsgebyrforskriften 1-1 godtgjøres alminnelige meddommere og lagrettemedlemmer med kr 250 pr dag. Når tapt arbeidsfortjeneste blir legitimert eller godtgjort, kan retten tilkjenne dekning for tapet i stedet for godtgjørelsen på kr 250, jf. rettsgebyrforskriften 1-3. I praksis betyr dette at godtgjørelsen på kr 250 kun gis til de som opprettholder sin lønn fra arbeidsgiver. Dette vil i de fleste tilfelle være offentlig ansatte. I tillegg vil pensjonister, studenter og arbeidsledige få godtgjørelsen. Det er det samme systemet for fagkyndige meddommere, skjønnsmenn og jordskiftemeddommere, med det unntak at godtgjørelsen i utgangspunktet er kr 1000 pr dag. For halve dager gis fagkyndige meddommere kr 600 pr dag, mens det for særlige lange dager kan gis en godtgjørelse på kr 1200 pr dag. Rettsoppnevnte sakkyndige godtgjøres etter bestemmelsene i salærforskriften. Salær gis etter en timesats som fastsettes av Justisdepartementet, salærforskriften 2. Denne er for tiden kr 825 pr time. Den er foreslått øket til kr 850 fra 1. januar Privat engasjerte sakkyndige får den godtgjørelse som blir avtalt med parten for oppdraget. I straffesaker kan privatengasjerte sakkyndige tilkjennes godtgjørelse fra det offentlige, jf. lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse av 21. juli 1916 nr annet ledd. I slike tilfeller fastsettes godtgjørelsen som om den sakkyndige var offentlig oppnevnt. På grunn av forskjellen i godtgjørelse mellom rettsoppnevnt sakkyndig og fagkyndige meddommere, opplever domstolene regelmessig problemer med å finne personer som er villig til å stille som fagkyndige meddommere. Med endringen i domstolloven hvor ordningen med egne utvalg for fagkyndige meddommere innen spesielle områder blir opphevet, er det grunn til å anta at problemene med å finne villige fagkyndige meddommere vil øke. 4 Historikk 4.1 Regelverket Dagens ordning med meddommere ble i hovedsak etablert med straffeprosessloven av Utviklingen fram til i dag er utførlig beskrevet i NOU 2002:11 Dømmes av likemenn kapittel 3 Historisk oversikt. Straffeprosessloven av 1887 gjennomførte lekmannselementet på hele straffeprosessens område, med unntak for saker der tiltalte avga uforbeholden tilståelse Lekdommere skulle delta som lagrettemenn i juryen (lagretten), og som domsmenn i det som da svarte til dagens tingrett. Det som svarte til dagens tingrett skulle behandle de minst alvorlige straffesakene. I den enkelte sak var retten satt med to domsmenn og en juridisk dommer som rettens formann. Sammen skulle disse tre avgjøre både skyld-

4 4 spørsmålet og fastsette straffen. I tillegg til de alminnelige domsmenn skulle det enkelte steder være særskilte utvalg av domsmenn med kyndighet i bygningsvesen eller sjøvesen. Kommunestyret valgte lagrettemennene og domsmennene for to, senere fire år av gangen. Vilkårene for å bli valgt var i all hovedsak de samme fram til lovendringen i Siden 1887 har bruken av lagrette i lagmannsretten gradvis blitt innskrenket til fordel for (stor) meddomsrett, dvs. at saken i lagmannsretten behandles av tre fagdommer og fire lekdommere i fellesskap. Dette er i dag hovedregelen ved anke for lagmannsretten. Ut over dette har det ikke skjedd dyptgripende endringer når det gjelder lekfolks deltakelse i strafferettspleien siden Ved to-instansreformen i 1995 ble systemet slik at alle straffesaker, også de alvorligste, starter i tingretten. 4.2 Beløpsmessig utvikling Sportelloven av 1938 fastsatte opprinnelig en godtgjørelse på 5 kroner for hver dag eller del av en dag som gikk med til møte på rettsstedet i anledning saken. Imidlertid skulle tjenestegodtgjørelsen etter lovens 91 annet ledd trekkes fra i kostgodtgjørelsen, med den følge for den tjenestegjørende at han i en del tilfelle ikke fikk noen tjenestegodtgjørelse ut over kostgodtgjørelsen. Denne ordningen ble forlatt ved lovendring av 14. juli Ved lovendring av 5. desember 1952 ble godtgjørelsen pr. dag hevet til kr. 10, men til kr. 15 dersom saken varte ut over tre dager. I 1956 ble det dessuten innført en ny bestemmelse i loven som gav departementet kompetanse til å forhøye godtgjørelsen når det gikk med mer en seks dager til saken. Ved sportelloven av lov 18. desember 1959 nr. 11, som avløste sportelloven av 1938, ble godtgjørelse til meddommere mv. også et tema. Det ble gjort flere endringer i godtgjøringsordningen for lagrettemann, domsmann, skjønnsmann og jordskiftemann. Godtgjørelsen skulle etter den nye loven utgjøre kr. 20,- for hver dag eller del av en dag som gikk med til møte på rettsstedet i anledning av saken. I spesielle tilfeller kunne departementet etter søknad forhøye betalingen. Økningen hadde to hovedbegrunnelser. For det første så man hen til den kraftige stigningen i priser og lønninger som hadde vært siden Videre ble det pekt på at det ble ansett å være en for sterk urgering av domsmannsvervet som en borgerplikt, at folk skulle måtte finne seg i å gjøre tjeneste bare mot en liten godtgjørelse for det derav følgende inntektstap. Rettsgebyrloven av 17. desember.1982 nr. 86 avløste sportelloven av Med den nye loven ble fastsettelsen av godtgjørelse flyttet fra loven og over i rettsgebyrforskriften. I 1983 ble godtgjørelsen fastsatt til kr. 250,- for hver dag eller del av dag som går med til møte på rettsstedet i anledning saken. På bakgrunn av at godtgjørelsen i 1983 ble fastsatt i forskrift, foreligger det ingen tilgjengelige skriftlige vurderinger i forhold til vurderinger som eventuelt er gjort. I rundskriv G-29/98 er det angitt retningslinjer for når departementet vil godkjenne bruk av forhøyede satser. En gjennomgang av saker fram til 2002 som Domstoladministrasjonen har mottatt fra Justisdepartementet, viser at departementet har holdt seg strengt til retningslinjene i rundskrivet. Domstoladministrasjonen har ikke mottatt noen oversikt over praksis etter denne tid fra Justisdepartementet.

5 5 5 Bruk av meddommere i sivile saker Utgangspunktet både i tvistemålsloven og tvisteloven er at det ikke skal være meddommere i sivile saker, men partene kan be om at retten settes med meddommere, alternativt kan retten finne det ønskelig, tvml 323. I praksis skjer det svært sjelden. Når meddommere brukes i sivile saker, er dette vanligvis som fagkyndige meddommere. For saker som behandles etter reglene om forenklet rettergang, har tvml 322a nr 2 et forbud mot at partene kan kreve meddommere. Hovedtrekkene om bruk av meddommere er videreført i tvisteloven, men den forskjell at retten i småkravsprosessen kan settes med to fagkyndige meddommere dersom det er satt fram krav om det, og det er ønskelig av hensyn til en forsvarlig behandling, jf. tvl 10-3 (3). Videre skal retten i saker om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren skal retten settes med to meddommere hvor én lek og én fagkyndig, jf. tvl 36-4 (1) Ved rettslige skjønn deltar alltid skjønnsmenn i tillegg til fagdommeren som styrer skjønnet, jf. skjønnsprosessloven 5. Skjønn brukes bl.a. brukes ved verdsettelse av formuesgjenstander, for eksempel ekspropriasjonsskjønn der man fastsetter verdien av en eiendom som skal eksproprieres. Skjønnsrettsmedlemmene kan langt på vei sammenlignes med de fagkyndige meddommerne. Etter skjønnsprosessloven 11 deltar som hovedregel fire skjønnsrettsmedlemmer ved rettslige skjønn, unntaksvis kan det være to eller seks. Overskjønn over lensmannsskjønn hører under tingretten. Hovedregelen etter skjønnsprosessloven 34 er da at retten settes med samme antall skjønnsrettsmedlemmer som ved underskjønnet, dvs. to. Antallet kan økes til fire. Ved overskjønn er hovedregelen den samme som i tingretten: lagmannsretten settes med det samme antall skjønnsrettsmenn som ved underskjønnet. Men antallet kan etter skjønnsprosessloven 34 tredje ledd økes til fire, der underskjønnet hadde to, og til seks, der underskjønnet hadde fire. Lagmannsretten settes med en fagdommer ved overskjønn, dersom ikke førstelagmannen av særlige grunner finner det nødvendig å øke antallet til tre, jf. skjønnsprosessloven 34 annet ledd. 6 Framføring av eldre godtgjørelser Fra 1938 og fram til i dag er satsen for denne type godtgjørelse endret fire ganger, i 1938, 1952, 1959 og I tabellen nedenfor fremstilles beløpsmessig utvikling fra 1938 til 1983, sett i sammenheng med den pris- og lønnsvekst som har vært i perioden. Årstall/ sats Sats i dag, basert på prisvekst Sats i dag, basert på lønnsvekst 1938/ 5,- kr 131, /10,- kr 125,- 470,- 1959/ 20,- kr 203,- 537,- 1983/ 250,- kr 534,- 801,-

6 6 Tabellen illustrerer at de første satsene for godtgjørelse, d.v.s. årene 1938, 1952 og 1959, gir forholdsvis lave satser når dette korrigeres for den prisveksten som har vært fram til i dag. Samtidig viser tabellen at satsen som ble opprettet på 250,- kr i 1983 gir hele 534,- i 2007 dersom prisveksten legges til grunn. Satser for godtgjørelser av denne typen kan også relateres til lønnsutviklingen, da dette på mange måter kan karakteriseres som en type lønn. Lønnsutviklingen har i perioden vært høyere enn prisutviklingen, noe tabellen viser (tall fra 1938 mangler). Her er også økningen størst fra 1983 og fram til i dag. Satsen på 250,- kr i 1983 ville i dag vært på 801,- kr med bakgrunn i lønnsutviklingen. Konklusjonen på dette må være at hver gang det har skjedd en justering av satsene, så har denne justeringen gått ut over en justering som følge av generell lønns- og prisutvikling. Til sammenligning reguleres godtgjørelsen for meddommere i Danmark jevnlig, og er tilnærmet fordoblet de siste 20 årene fra 600 DKK til 1100 DKK. 7 Andre utredninger om lekdommere 7.1 Lekdommerutvalget NOU 2002:11 Selv om det ikke var en del av mandatet, ga utvalget i pkt 9.3 uttrykk for sitt syn på spørsmålet om godtgjørelse. Utvalget foretok i februar 2002 en undersøkelse som viser at nær 80 % av lekdommerne mente at godtgjørelsens størrelse har lite eller ingenting å si for deres motivasjon for å gjøre tjeneste. Domstolene mente gjennomgående at godtgjørelsens størrelse har større betydning enn det lekdommerne ga uttrykk for. De fleste mente godtgjørelsen bør være noe høyere enn i dag. Drøyt 40 % mente beløpet burde ligge i området kroner. Like mange mente beløpet bør være mellom 550 og 1000 kroner, eller enda høyere. Enkelte lekdommere mente godtgjørelsen bør være ulik i første- og anneninstans, og viser blant annet til at reiseavstanden gjennomgående er mye lengre til lagmannsretten, noe som kan innebære overnatting og dermed ulemper for familien (barnevakt m.v.). Et flertall i undersøkelsen mente at de som får dekket tapt arbeidsfortjeneste, bør få godtgjørelse i tillegg, mens et relativt stort mindretall 30 % var helt eller delvis uenig. Utvalget hevdet at pålagt samfunnsgagnlig arbeid bør godtgjøres slik at den som utfører arbeidet opplever at innsatsen blir verdsatt. Utvalget mente 250 kroner for en dags tjenestegjøring som lekdommer var lavt. Utvalget hadde ikke noen bestemt oppfatning om hvor satsen burde heves, men viste til at den norske satsen er omtrent den samme som i Sverige, men betraktelig lavere enn satsene i Danmark og Finland, der lekdommerne i 2002 ble godtgjort med henholdsvis ca. 600 norske kroner i Danmark og inntil ca. 830 norske kroner i Finland.

7 7 Utvalget mente videre det ikke ga mening at fagkyndige meddommere mottok maksimum 1200 kroner pr. dag, mens oppnevnte sakkyndige da ble godtgjort med 735 kroner pr. time, jf. salærforskriften. Ofte kan det være de samme fagpersoner som tidvis innkalles som fagkyndige meddommere og tidvis oppnevnes som sakkyndige. Samme fagkunnskap godtgjøres dermed forskjellig etter hvilken side av dommerbordet personen sitter på. Til slutt mente utvalget at det for grupper som ikke har fast inntekt, og som dermed ikke kan dokumentere noe inntektstap, kan synes urimelig å måtte bruke opp til flere uker på en rettssak mot en godtgjørelse på 250 kroner pr. dag. Dette vil for eksempel kunne gjelde studenter, som mister verdifull lesetid, uten at den kan prissettes. 7.2 Arbeidsgruppen til revisjon av domstolloven kapittel 5 Arbeidsgruppen ga uttrykk for sin oppfatning i kapittel 7 Godtgjørelse. I brev 23. februar 2004 stilte arbeidsgruppen domstolene spørsmålet: Hvordan virker reglene om godtgjørelse til meddommere? Hvem behandler og avgjør godtgjørelsen? Et flertall av de domstolene som besvarte spørsmålet mener at satsen på 250 kroner var for lav og måtte oppjusteres. Arbeidsgruppen sluttet seg til dette. Arbeidsgruppen foreslo at satsen ble fordoblet, slik at den blir minst 500 kroner per dag. Selv om satsen ble fordoblet, ville den fortsatt ligge under de tilsvarende satsene i Sverige og Finland, som i 2004 var henholdsvis ca 600 NOK i Sverige og ca 830 NOK i Finland. Flere av de domstolene som svarte arbeidsgruppen, mente at de meddommerne eller lagrettemedlemmene som får dekket tapt arbeidsfortjeneste, burde få godtgjøring i tillegg. Arbeidsgruppen var enig i dette synspunktet som også var fremmet av Lekdommerutvalget. Arbeidsgruppen mente det var uheldig at godtgjøringen slår ulikt ut avhengig av om meddommeren trekkes i lønn fra arbeidsgiver eller ikke. For å bøte på dette, anbefalte arbeidsgruppen at uttrykket i stedet for i rettsgebyrforskriften 1-4 første ledd erstattes med uttrykket i tillegg til. På den måten vil det bli klart at erstatningen for tapt arbeidsfortjeneste etter forskriften 1-4 vil komme i tillegg til selve godtgjøringen etter 1-1 eller 1-2. Arbeidsgruppen var enig i Lekdommerutvalgets uttalelse i NOU 2002:11 side 102, om at det ikke umiddelbart gir mening at fagkyndige meddommere mottar maksimum per dag, mens oppnevnte sakkyndige godtgjøres med 735 kroner per time, jf. forskrift om salærer fra det offentlige til advokater m.v. 2 jf. Justisdepartementets rundskriv G- 2/2002. De samme fagkyndige kan i noen saker gjøre tjeneste som oppnevnt fagkyndige meddommere, mens de i andre saker oppnevnes som sakkyndige. Det framstår som uheldig at de samme personene får langt lavere godtgjøring om de opptrer som meddommere enn som sakkyndige. De svarene arbeidsgruppen mottok fra domstolene, viste at det kan være grunn til å se nærmere på ytterligere noen sider av reglene om godtgjøring til meddommere og lagrettemedlemmer, som ikke er særskilt framhevet av Lekdommerutvalget. Arbeidsgruppen overlot til Justisdepartementet/Domstoladministrasjonen å eventuelt følge opp følgende punkter:

8 8 Behov for standardsatser for selvstendig næringsdrivende, på grunn av at det ofte kan være vanskelig å dokumentere/beregne tapt arbeidsfortjeneste for disse. Det må innføres hjemmel for godtgjøring til fagkyndige meddommere i tilfeller hvor saken avlyses kort tid før hovedforhandlingen/ankeforhandlingen. Slik hjemmel finnes ikke i dag. 8 Forholdene i andre land Domstoladministrasjonen har i forbindelse med utarbeidelsen av notatet rettet en henvendelse til Domstolsstyrelsen og Domstolsverket for å få opplysninger om godtgjørelse m.v. for meddommere i henholdsvis Danmark og Sverige. 8.1 Danmark Godtgjørelse til meddommere er fastsatt av Justisministeriet i bekjentgjørelse av 24. november Da var godtgjørelsen for meddommere fastsatt til DKK 600 kr pr dag. Den er senere endret tre ganger, slik at meddommere nå mottar en godtgjørelse på DKK 1100 eller NOK 1166 pr dag de tjenestegjør. I tillegg mottar de en godtgjørelse på DKK 120 eller NOK 127 for hver natt de er borte fra hjemmet under saken. I tillegg kommer overnattingstillegg etter statens satser. Godtgjørelsen påvirkes ikke av hvorvidt meddommeren beholder lønnen fra sin arbeidsgiver. Det er ingen forskjell i godtgjørelsen mellom tingrett og lagmannsrett. Hvis saken strekker seg over lengre tid, kan meddommeren unntaksvis tilstås en særlig godtgjørelse hvis deltagelsen i saken har påført han eller henne et tap som overstiger den godtgjørelsen som er nevnt foran. De fagkyndige meddommer mottok i 1987 den samme satsen som vanlige meddommere, men dette er senere blitt endret, slik at de i dag har en godtgjørelse på DKK 2400 eller NOK 2545 for hver dag de tjenestegjør. I 1997 ble det fastsatt en egen godtgjørelse for barnesakkyndig meddommer til DKK 600 pr dag. Denne er nå hevet til DKK 2400 som for andre fagkyndige meddommere Sverige Godtgjørelse til meddommer er fastsatt av Justisdepartementet 26. august 1982 i SFS 1982:814. Denne er sist endret med SFS 2006:1289. Foruten oppmøtegodtgjørelse får meddommere dekket tapt arbeidsfortjeneste og utgifter til nødvendig barnepass samt reiseog diettgodtgjørelse etter statens satser. Godtgjørelsen for tjenestegjøring variere noe mellom de ulike typer domstoler. I tillegg gis det også godtgjørelse for forberedelse i noen tilfelle. Tabellen nedenfor viser de ulike satsene pr i dag for forskjellige vervene. Kilde: SFS 1982:814 med senere endringer.

9 9 Verv- og domstolstype Tjenestegodtgjøring SEK/NOK Meddommere i tingrett og lagmannsrett* 500/416 Meddommere i länsretten og kammarretten 500/ /255 Jurymedlemmer i ytringsfrihetssaker 500/416 Fagkyndige meddommer i kammarretten i saker om lovlighetsprøving, eiendomstaksering og gransking av film og video 600/511 Forberedelse SEK/NOK Fagkyndige meddommere i sjøforklaring 600/ /153 Fagkyndige i sjørettssaker 680/ /153 Fagkyndige meddommere i patentsaker 680/ /153 Fagkyndige meddommere i saker om 550/468 lovlighetsprøving i länsretten * Ved rettsmøter som varer under 3 timer er godtgjørelsen SEK 250/NOK Statlige utvalg og nemnder Det er med hjemmel i lov eller forskrift opprettet en lang rekke statlige utvalg, nemnder og råd under de ulike fagdepartement med underliggende etater. I tillegg er det en rekke ulike kommunale og fylkeskommunale utvalg. Da det er kommunene/fylkeskommunene som bestemmer godtgjørelsen for deltagelse i egne utvalg, nemnder og råd, er det ikke mulig å få noen oversikt over hvordan godtgjørelsen beregnes i det enkelte tilfelle innen denne sektor. Det er også vanskelig å få en total oversikt over hvilken godtgjørelse som gis for deltagelse i statlige utvalg, nemnder og råd. Justisdepartementet laget imidlertid en oversikt i 1999 over godtgjørelsen i utvalg, nemnder og råd hvor det satt dommere. Undersøkelsen omfattet 52 ulike verv. Av disse ble det gitt godtgjørelse i henhold til utvalgsregulativet i 39 tilfelle, i 7 tilfelle ble det gitt en rund som for hele året. I de resterende 6 tilfelle er det enten ikke gitt opplysninger om godtgjørelsen eller den er fastsatt på annen måte, f eks et grunnbeløp pluss en godtgjørelse pr time eller møtedag. Konklusjonen på dette må være at staten i det alt overveiende antall tilfelle hvor møte- /timeantallet pr år er usikkert, legger utvalgsregulativet til grunn når man skal fastsette godtgjørelsen. Dette gjelder uansett type utvalg. Satsen i utvalgsregulativet for vanlige medlemmer er kr 295 pr time pr Noen få nemnder og utvalg opererer med egne satser. Blant disse er fylkesnemnda for sosiale saker og kontrollkommisjonene for psykisk helsevern. De lege medlemmene av fylkesnemnda for sosiale saker godtgjøres med kr 150,- pr time eller maksimalt kr 2.500,- pr dag. Dette er de samme personene som også gjør tjeneste som alminnelige meddommere. De sakkyndige medlemmer av fylkesnemnda for sosiale saker godtgjøres med henholdsvis kr 400,- og kr 750,- pr time alt etter hvorvidt de er arbeidstagere eller selvstendig næringsdrivende.

10 10 Medlemmer av kontrollkommisjonen for psykisk helsevern blir godtgjort i henhold til særlige bestemmelser i forskrift av 13. september 2004 nr 1260 om godtgjøring til kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet. Jurist i dommerembete eller ansatt i annen stilling får som leder av kontrollkommisjonen 75% av den offentlige salærsats for advokater. Dette tilsvarer for tiden ca kr 620 pr time. Med den foreslåtte økningen i salærsatsen, vil dette bli ca kr 635 pr time. Øvrige medlemmer får 37,5% av den offentlige salærsats for advokater. Dette tilsvarer ca kr 310. Med den foreslåtte økning i salærsatsen for advokater vil dette bli ca kr Utviklingen i alvorlig kriminalitet Foruten at økningen kan begrunnes med den generelle økningen i lønns- og prisnivået, kan den også begrunnes med økningen i alvorlig kriminalitet. Som vist i figurene nedenfor, har nesten alle former for alvorlig kriminalitet økt vesentlig siden satsene ble fastsatt. Byrdene knyttet til meddommervervet er derfor helt forskjellig nå kontra situasjonen i Selv om man til en viss grad kan argumentere med at vervet som meddommer er en borgerplikt, er vervet nå blitt så belastende, både sett ut fra belastninger som følge av det man få se og høre i rettssalen og fordi man kan bli utsatt for trusler fra tiltalte eller andre involverte, at det er grunnlag for å revidere satsene for godtgjørelse. I tillegg kommer at sakene jevnt over er blitt mer komplekse enn tidligere, og dermed stiller større krav til meddommerne enn tidligere. Statistisk Sentralbyrås oversikter over etterforskede lovbrudd i perioden viser en økning i antall alvorlige lovbrudd, saker som tidligere startet for lagmannsretten. Et unntak er drap og grov legemsfornærmelse, men her er det små tall for hvert år. Figurene nedenfor viser utviklingen for enkelte typer grove forbrytelser gruppert etter Statistisk Sentralbyrå sin hovedgruppering som igjen bygger på inndelingen i straffeloven. Kilde alle figurer: SSB. Etterforskede lovbrudd - allmennfarlig forbrytelse Grov narkotikaforbrytelse

11 11 Etterforskede lovbrudd - utpressing og ran Grovt ran Etterforskede lovbrudd - seksualforbrytelser Incest, seksuell omgang med barn Voldtekt, voldtektsforsøk, seksuell omgang v/trusler med mer Etterforskede lovbrudd - forbrytelse mot liv, legeme og helbred Drap Grov legemsbeskadigelse Oppsummering Ut fra det som er opplyst foran, kan man konkludere med at vervet som meddommer er det statlige ombudet som er dårligst betalt. Hvis man ser bort fra verv som godtgjøres med en rund sum pr år, betales de fleste statlige verv etter utvalgsregulativet, for tiden kr 295,- pr time og oppover. For en normal arbeidsdag vil dette utgjøre i overkant av kr

12 12 Vervet som meddommer godtgjøres også lavere enn de lege medlemmene av fylkesnemnda for sosiale saker. Godtgjørelsen for vanlige medlemmer i kontrollkommisjonene for psykisk helsevern ligger noe i overkant av hva som utbetales etter utvalgsregulativet, og dermed over godtgjørelsen for meddommere og medlemmene av fylkesnemnda for sosiale saker. Beløpet på kr 250,- er videre langt under det som det tilsvarende vervet godtgjøres med i våre naboland Danmark og Sverige. Departementet begrunner sitt forslag til endringer med at vervet som meddommer er en samfunnsplikt. Generelt sett er det en samfunnsplikt å påta seg de kommunale og statlige verv man velges til. Hvis man ser bort fra det som nå foreslås for meddommere, så godtgjøres alle verv man velges til av kommunale og statlige organ. Det foreliggende forslaget vil bety at vervet som meddommer vil skille seg negativt ut med hensyn til godtgjøring sett i forhold til andre kommunale og statlige verv. Samtidig med at godtgjørelsen reduseres, legges det nå opp til en hyppigere tjenestegjøring enn tidligere, jf. Ot prp nr 22 ( ) hvor det står følgende i pkt 9.4: Departementet ser at det kan være en fordel med en noe større tjenestehyppighet for lagrettemedlemmer og alminnelige meddommere. På bakgrunn av høringsinstansenes syn og resultatet av den spørreundersøkelsen som Lekdommerutvalget utførte, mener departementet at antallet utvalgsmedlemmer skal fastsettes med utgangspunkt i at det enkelte medlem skal gjøre tjeneste i to saker per år, jf. lovforslaget 64 og 65, begges annet ledd. Dette innebærer at belastningen på den enkelte meddommer blir større enn det som er tilfelle i dag, noe som skulle tilsi at godtgjørelsen heller bør økes enn reduseres. Situasjonen for fagkyndige meddommere er mye av den samme som for alminnelige meddommere når det gjelder utviklingen av godtgjørelsens størrelse. I tillegg kommer det forhold at én og samme sakkyndig opplever å bli betalt etter hvilken aktørrolle vedkommende har den konkrete saken. Dette vil oppleves noe rart, og fører til at de sakkyndige innen ulike fagområder preferer å være rettsoppnevnt sakkyndig framfor å si seg villig til å være fagkyndig meddommer. Det kan gjøres endringer i dagens system på flere måter. Det kan dreie seg om en ren beløpsmessig justering av godtgjørelsen. Det kan gjøres endringer i måten godtgjørelsen beregnes på, og disse to løsninger kan kombineres. Det er også nødvendig å se nærmere på de fagkyndige meddommernes godtgjøring. Avslutningsvis bemerkes at Domstoladministrasjonen reagerer på at departementets forslag nå er fremmet uten at dette spørsmålet i forkant er tatt opp. En slik endring som det departementet nå tar sikte på å gjennomføre berører prinsipielle sider ved lekfolks deltakelse i domstolene, og fortjener en mer omfattende og grunnleggende drøfting enn hva spørsmålet har fått. Det er også påfallende at det argumenteres med at det å fjerne godtgjørelsen for en stor gruppe meddommere skjer for å oppnå rettferdighet.