KURS I FOTOGRAFERING. Mikael Thomson of 18

Transkript

1 KURS I FOTOGRAFERING Mikael Thomson of 18

2 Bildets gang Analogt- Motiv Filmkamera Film Negativ Papirkopi/Diapositiv. Digitalt- Motiv Digitalt kamera CCD Lagringskort Behandling på datamaskin Internett Utskrift (papirkopi) Film / Fotosensor Negativ Film Er en negativ farge/sort-hvit film, der farger og gråtoner er omvendte. Når negativet kopieres over på papir vendes toner og farger igjen. På en vanlig 35mm film er hver filmrute 24x36mm. Når filmen blir utsatt for lyset fra motivet, skjer det små endringer i sammensetningen av de lysfølsomme emulsjonssjiktene (saltlager) på filmen. Bildene består av en tilfeldig samling korn med ulik størrelse og kun tre forskjellige farger- gul, rød og blå. Fins forskjellige følsomheter / hastigheter- ISO 25/50/100/200/400/800/1600 Lav ISO- verdi gir god bildeskarphet, fine korn, jevn overgang 24 eller 36 eksponeringer. Er enkel å fremkalle selv uten avansert og dyrt labbutstyr. Finnes overalt Lett å bruke En bunt med fargekort er lett å vise for slekt å venner. Diafilm Den fremkallede filmruten er sluttresultatet. Hver diasbild er et original. Trenger en fremviser/projektor for enkel visning av bilder. Er meget sosialt. Kan skannes for trykk til papirbilder, men meget kostsomt. Fins spesialfilmer med god mettnaddsgrad og lav ISO verdi (filmfølsomhet). APS- Advanced Photo System Oppbygget rundt en filmkassett som er mindre enn 35mm film. 15, 25 eller 40 eksponeringer. På en vanlig APS-film er hver filmrute 30x17mm. Er i hovedsak konstruert for negativ film. Utbud av diasfilm er begrenset. Bildene er magnetisk nummererende for etterbestilling. Magnetiske og optiske dataspor på filmen registrerer bildeformat, dato, klokkeslag og eksponeringsdata som tid, blenderverdi og objektivbrennvidde. Kan velge mellom tre ulike bildestørrelser allerede ved selve fotograferingen (10x15, 10x18 og 10x25). Gir som regel dårlige bilder ved lite lys. 2 of 18

3 Fotosensor- Digitalt Har en CCD- eller CMOS- sensor som tilsvarer filmen i en analog kamera. Er plassert der filmen er plassert i et tradisjonelt kamera- i objektivets fokalplan Sensoren tar i mot bilden og omvandler den til elektriske signaler (binære tallsystemet). Er bedre enn film på visse områden- er helt flat og står nøyaktig på samme sted for hvert eneste bilde. Pikslene (bildepunktene) i et digitalt bilde settes sammen i en matrise bestående av like store ensfargete elementer som er så små at de er usynlige. Bildepunktene kan hver for seg ha forskjellige farger. Forskjeller mellom film og digitale bilder Bildestruktur Fargeregistrering Fargereproduksjon Bildekvalitet Lagring Film Sølvkorn eller flekker med fargestoffer i varierende størrelse fordelt i et tilfeldig mønster Fargene i motivet skilles fra hverandre av skjikt som er lysfølsomme for cyan, magenta og gult. Flekker med røde, blå og grønne fargestoffer. Fremkalling med kjemikalier. Avhengig av filmhastighet (ISO), kornstruktur og bearbeidingsteknologi. Bildet fikseres ved og fjerne ikke belyste krystaller, Svart-hvitt bilder er varige, fargebilder mindre varige. Digitale bilder Sensorpiksler i samme størrelse i et regelmessig rutenett som i en rastermatrise Fargene i motivet skilles fra hverandre av et bayermønster med røde, blå og grønne filtre. Interpolert fra fargefiltermatrise. Elektroniske og digitale prosesser. Avhengig av antall bildepunkter (oppløsning), interpoleringsmetode og komprimering. Bilder lagres midlertidig på minnebrikken, harddisk eller CD-rom. Teknologien Analogt Speilrefleks En kompleks kombinasjon av elektronikk, mekanikk og avansert optikk. En viktig del er å trekke frem og spole tilbake filmen. Kameraer som har autofokussystemer, krever komplisert integrering mellom elektronikken, optikken og mekanikken. TTL- Kamera (through the lens), det bildet som blir festet på filmen er det samme bildet du ser gjennom søkeren i objektivet. Fungerer slik: Bak objektivet i kamerat fins et rørlig speil med 45vinkel til den optiske aksel. Speilet reflekterer lyset fra objektivet og motivet opp til fokuseringsplaten der man kan se bildet. Når man trykker ned avtrykkeren vippes speilet opp og lyset kan passere mot kamerats lukkere, som åpnes og lar filmen eksponeres et kort øyeblikk. Blenderen stenges og speilet vippes ned igjen. 3 of 18

4 Digitalt speilrefleks Er like komplisert når det gjelder mekanikken og optikken, men elektronikken er mye kraftigere. Ellers lik et analogt kamera. Sensorteknologi Sensoren er en mikroprosessor som er lysfølsom. Derfor er den vanligvis beskyttet av et lystett deksel. Finnes mange forskjellige typer CCD- og CMOS-sensorer og fungere omtrent på samme måte, men det er forskjell på hvordan informasjonen som sensoren har registrert, brukes. CCD-sensor (Charge Coupled Device) Fotodiode-type i bildesensoren i digitale kameraer og skannere, som omformer lys til elektriske signaler. I en CCD-sensor må ladningen i hvert element avleses serielt eller etter hverandre dvs. bildet må skannes punkt for punkt når dataene hentes. Avlesingen må gjennomføres før matrisen er klar til å registrere et nytt bilde. Seriell utlesing Ettersom ladningene må flyttes nedover hver rad, element for element, og deretter leses av, er det en grense for hvor raskt man kan ta bilder. Tre-lags sensorer Denne type sensorer har tre lysfølsomme sjikt, der hvert sjikt er følsom for hver av de tre grunnfargene- likt emulsjonen i en fargefilm. Metoden betyr at det ikke er behov for en fargefiltermatrise, og at hvert eneste bildepunkt er følsomt for hver av de tre fargene. Brikken vil derfor kunne yte tre ganger så høy fargeoppløsning som en bayerfilterbrikke, og bildet registreres raskere fordi det ikke er nødvendig og interpolere fargene. Hver sensor leser av rødt, grønt og blått lys. CMOS-sensormatrise (Complementary Metal Oxide Conductor) Fotodiode som omformer lys til elektriske signaler 4 of 18

5 CMOS-sensorer er bygget opp på en annen måte. Hvert element kan avleses separat. Vi sier at de er X-Yadressbare, og hvert element kan nås ved å oppgi referansen. CMOS er en enkel konstruksjon og billig å produsere samt at den bruker vesentlig mindre strøm enn en CCD. Problemet med CMOS har hvert at bildekvaliteten har hvert dårlig. En mordernisering av teknologien har løst kvalitetsproblemet. X-Y-adresserbarhet Hvert element har egen transistor og elektroniske kretser, slik at nesten alle kan avleses uavhengig av de andre. Dette gir en enorm flesibilitet. Oppløsning Angir hvor mange bildepunkter bildefilen består av. Jo flere bildepunkter, desto finere detaljer kan brikke skille. Om du skal ha utskrifter i stor forstørrelse, trenger du høyere oppløsning. Jo flere punkter, desto bedre kvalitet og større utskrifter kan gjøres. Generelt kan man si at: 3 mill. pixels (bildepunkter) kan brukes til forstørrelse 20x15cm. 4 mill. pixels (bildepunkter) kan brukes til forstørrelse A4 format. 5 mill. pixels (bildepunkter) kan brukes til forstørrelse opp til A3 format. Når en produsent oppgir en oppløsning som er ca. det dobbelte av hva brikken kan levere, foretaes en interpolering av bildepunktene, dvs. en matematisk utregning av nye bildepunkter (ikke fysiske punkter på bildebrikken) og hvordan de skal se ut hvor det skal plasseres. Cropfaktor De fleste (nesten alle) digitale speilreflekskameraers bildebrikke har en cropfaktor som er 1,5 1,6. Dette betyr at brennevidden på alle objektiver som benyttes må gangeres opp med en faktor på 1,5 1,6 og at således et objektiv som er eks. 300mm blir da ca. 450mm. Dette er fordi at bildebrikken er mindre 35 mm-formatet, slik at kun midtre del av motivet blir registrert. Den midtre delen blir så forstørret for å fylle ut bildefeltet. I praksis beskjærer altså bildebrikken bildet. Lysstyrken blir ikke forandret pga. at beskjæringen ikke er en prosess som endrer eksponeringen. 5 of 18

6 Noen forskjellige minnebrikker Compact flash- Mest brukte og fleksible kortet. Kan velge mellom en rekke kortlesere og mange størrelser. Enkelte typer har raskere hastighet. Stor kapasitet = lengre tid til å skrive data. XD-brikke- Litet, lett og tynt kort. Fins i mange størrelser, men ikke alle kortlesere tar dette kortet. SmartMedia- Litet, lett og tynt kort. Derfor ikke så solid. Microdrive- En mikroskopisk harddisk. MemoryStick- Introdusert av Sony. Kan brukes i digital kameraer og videokameraer, slik at de kan brukes om hverandre. Optisk / digital zoom Et zoomobjektiv lar fotografen endre brennevidde, bildeutsnitt og forstørrelse uten at man trenger å flytte seg. Teleobjektiver har meget begrenset dybdeskarphet. Vidvinkler og makroobjektiver derimot gir enorm dybdeskarphet. Dybdeskarpheten endrer seg med avstanden mellom kameraet og motivet. Dvs. motiver på lang avstand har større dybdeskarphet enn motiver som er nærmere. Optisk zoom- Spesielle linser flyttes i forhold til hverandre. Digital zoom- Tilbyr et zoomområde som er større enn objektivet kan klare. Er en simulert effekt Forstørrer sentrum av bildet ved full optisk tele. Forstørrelsen skjer via en interpoleringsprosess, slik at utsnittet fyller hele bildeflaten. Hvor mye er og hva menes med eks. 3 x zoom? Det er den største vidvinkelen objektivet klarer x 3. Fargeskjerm Det er to hovedteknologier som i dag benyttes i data skjermer. Katoderørskjerm LCD-skjerm Katodestrålerør- Teknologien i en slik skjerm er den samme som i vanlige TV-apparater. Elektronkanonen, eller katoden, varmes opp og sender ut elektroner som styres mot en fosforbelagt skjerm, som begynner å gløde når den treffes av elektronene. Fargebilder får man ved å ha fosforbelegg som gløder i rødt, grønt og blått. Det plasseres et gitter mellom elektronstrålen og fosforbelegget for å få riktig fosforfarge til å gløde. Dette gitter består av tynne metalltråder eller nøyaktig plasserte hull som skal hindre uønskede elektronstråler i å treffe fosforbelegget. Ettersom hvert fosforelement ligger med kun 0,25mm unna naboelementet, skjønner man at presisjonen er høy. For å få et jevnt skjermbilde må hvert fosforelement treffes jevnlig av elektroner i den perioden det skal gi fra seg lys. LCD-Skjerm- På en LCD-skjerm (Liquid Crystal Display) er det de flytende krystallene som er viktige- en flytende væske der molekylene oppfører seg som krytaller når de utsettes for et elektrisk felt. Pga. strukturen kan flytende krystaller polarisere lys- en egenskap som brukes til å slippe gjennom eller stoppe lys. LCD-skjermer består derfor av lag med flytende krystaller klemt mellom eller liggende foran tynne elektriske plater med rode, rønne og blå filtre. Når en plate slås på eller av, blir området som styres av denne plate lyst eller mørkt, hvilket gjør at vi ser farger. Morderne LCD-skjermer får lys bakfra, via et lyspanel som lyser gjennom LCD-skjermen, for å gi bedre bilde og kontrast. 6 of 18

7 Skannere Fungerer gjennom at fotosensorer gjør om forskjeller i lysverdier til elektriske signaler. Skanneren sørger selv for lyset som skal lyse opp den gjenstanden som skal skannes. Når skanningen begynner, går sensorene langs hele lengden av objektet som skal skannes. For å styre lyset fra lyskilden- vanligvis en kaldkatode eller lysdioder- til sensorene som leser av lysverdiene, brukes det forskjellige optiske enheter som speil og linser. Kvaliteten til en skanner er helt avhengig av kvaliteten på de optiske komponenetene. Mengden lys som reflekteres fra eller sendes gjennom papirkopien eller filmen, registreres av en sensor. Den lager så et elektrisk signal som blir gjort om til en strøm av digital informasjon. Dn vanligste type sensor er CCD (Charge Coupled Device). En annen type er CIS-sensoren (Contact Image Sensor), en teknologi som bruker tettpakkede lysdioder, og der sensorene er plassert svært nær gjenstanden. Dermed kan svært kompakte skannere lages. 7 of 18

8 Grunnleggende fototeknikk Lukkertid- Lukkertid og eksponering er det samme. For eksempel er 1/2000 sek en hurtig lukkertid og betyr at lukkeren står åpen og slipper inn lys til filmen/bildebrikken kun i denne tiden. 1/30 sek er relativ langsom lukkertid og betyr at lukkeren står åpen i dette tidsrommet og derfor slipper inn mer lys til filmen/bildebrikken. Lukkertiden er viktig for å kunne kontrollere situasjoner med motiv i bevegelse. Har man en langsom lukkertid i disse situasjoner risikerer man uskarpe bilder. På den annen side kan man ikke alltid bruke raske lukkertider, fordi hurtige lukkertider betyr at lyset får kortere tid til å eksponere filmen/bildebrikken. Forståelsen for bruken av lukkertid vil gjøre at du tar bedre og skarpere bilder. Bruken av hurtigere lukkertider gjør at man for eksempel kan fryse en pil fra en bue i bevegelse eller se rotorbladene til en helikopter. Hvilke lukkertider kan du bruke på frihånd? Generelt kan man si at en lukkertid som tilsvarer brennevidden på objektivet er passende. De fleste mennesker klarer å holde et kamera stødig ned til ca. 1/60 sek. med et normalobjektiv ( ca. 50mm). Dette skyldes at teleobjektiver med lengre brennevidder er vanskeligere å holde rolig pga. forstørrelsen. Dette er grunnen at man ser profesjonelle fotografer med enorme supertele, eks. 1200mm, på stativ. Noen eksempler: 28mm 1/30 sek, 50mm 1/60 sek, 200mm 1/250 sek, 300mm 1/500 sek Dette virker kanskje litt vrient, men etter hvert som du blir vant til å tenke slik, vil antallet uskarpe bilder reduseres markant. Disse kombinasjonene gir lik eksponering Lukkertid (Sekund) Blender (f/nr) 1/500 1/250 1/125 1/60 1/30 1/15 1/8 2,8 4 5, /500 sek 1/60 sek 8 of 18

9 1,5 sek Blenderåpning- Blenderen angir størrelsen på åpningen som slipper lyset inn på filmen gjennom objektivet. Blenderåpningen er forholdet mellom objektivets brennvidde og diameter og skrives som en brøk, f.eks. f/2,8 hvor f betyr brennvidde (focal length). Eksempel: En 70 mm linse med blenderåpning 4 har en diameter = 70mm / 4 = 17,5 mm. Blenderstegene er: 1 1,4 2 2,8 4 5, osv. Avstanden mellom stegene er et multiplum av 2 = ca. 1,4. For hvert trinn opp fordobles arealet og dermed lysverdien. For å oppnå lik eksponering må du- forlenge tiden vis du reduserer blenderåpningen. - forkorte tiden vis du øker blenderåpningen. På denne måten blir lysmengden som slippes inn på filmen den samme. Blenderverdiene oppgis i blendertrinn. En liten åpning har høyt tall f.eks. bl. 22 som har en størrelse lik et knappenålshull. En stor blenderåpning har således lav tallverdi f.eks bl. 2,8. Hvert trinn er en dobling / halvering av lysmengden. Blender 5,6 slipper inn dobbelt så mye lys som bl. 8, men bare halvparten av bl. 4. Forskjellen mellom to påfølgende tall kalles et blendertrinn. Å åpne blenderen betyr å gjøre blenderåpningen større, mens å lukke eller blende ned betyr at den blir mindre. 9 of 18

10 Noen eksempler f2,8 f4 f8 f11 f16 f22 f32 10 of 18

11 Blenderverdier -Både blenderen og lukkertiden er med på å bestemme hvor mye lys som slippes inn på filmen. og lukkertid På samme måte som at bl. 5,6 slipper inn dobbelt så mye lys som bl. 8, vil en lukkertid på 1/60 sek slippe inn dobbelt så mye lys som 1/125 sek. Lukkertider og blenderverdier skal altså balanseres mot hverandre. Dvs. f.eks at om du skal eksponere et motiv med 1/125 sek ved bl. 8, men for å fryse motivet kreves en hurtigere lukkertid- 1/250 sek. Da må du endre lukkertiden og for opprettholde korrekt eksponering må du korrigere blenderen med samme verdi. Med andre ord, du må doble blenderen med et trinn, til bl. 5,6 siden bl. 5,6 slipper inn dobbelt så mye lys som bl. 8. Dybdeskarphet- Objektiver: Avstand: Teleobjektiver har meget begrenset dybdeskarphet, slik at fokusering må være nøyaktig. Vidvinkler gir derimot god dybdeskarphet, slik at presis fokusering er ikke like kritisk. Fordelen med zoomobjektiver er at det gir deg muligheten å komponere bildet i søkeren, uten å flytte deg. Dybdeskarpheten endrer seg med avstanden til motivet. Liten avstand til motivet betyr liten dybdeskarphet og stor avstand til motivet betyr forholdsvis større dybdeskarphet. Grunnleggende: Forståelsen av forholdet mellom lukkertid og blender er fundamental, under alle lysforhold. En hurtig lukkertid vil som regel gi en stor blenderåpning og liten dybdeskarphet, og kanskje er det dette man vil oppnå, andre ganger ikke. Derfor er det kjempe viktig å lære seg disse variablene og tenke litt over disse og hvordan disse henger sammen. NB! Man må alltid ballansere tre faktorer ut fra forholdene, lukkertiden (hvor lenge lyset får belyse filmen), blenderåpningen (hvor mye lys som får slippe inn til filmen) og filmens lysfølsomhet (hvor mye lys filmen trenger for å bli riktig eksponert). Forstår man hvordan disse tre faktorene skal brukes, er grunnlaget for god fotografering lagt. Brennevidde- Objektivets brennevidde har stor innvirkning på den typer bilder du vil ta, men brennevidden påvirker også bildevinkelen og dybdeskarpheten. Med stor vidvinkel øker dybdeskarpheten ved samme blenderverdi. 11 of 18

12 Brennevidde og synsvinkel Brennevidde (mm) Vinkel (grader) Hovedgrupper Fisheye Vidvinkel Normal Tele Ekstrem tele Filmens - hurtighet I tillegg til forholdet mellom blender og lukker er det enda en ting som man må ta i betraktning, filmhastigheten dvs. filmens følsomhet for lys. Filmens ISO verdi forteller noe om hastigheten på filmen. ISO 200 er dobbelt så rask som ISO 100 og trenger kun halvparten så mye lys, altså et trinns forskjell.. Dermed kan ISO 200 film brukes med et trinn raskere tid enn med en ISO 100 film, dvs 1/125 sek isteden for 1/60 sek. Derfor vil man oppnå litt større dybdeskarphet og raskere lukkertider. Husk at jo hurtigere film du bruker, desto mer kornete blir bildene. Spesielt ved forstørrelser. Ved sammenligning mellom en langsom film og en hurtig film, er fargene saftigere og detaljene skarpere på en langsom film. Fargefilm finnes i to hovedtyper- for dagslys og for kunstlys. Tilsvarende White Balance (WB) på digitalt kamera. Film med følsomhet fra ISO 64 til ISO 1600 er vanlig. Lukker/blender-kombinasjon med filmfølsomheter Blender Lukkertid , , ISO Lukkertid Blender ,4 2 2, , ,8 4 5, , , of 18

13 Bildetagning Følgende elementer skal vi ta opp i dette kapittelet. Kamerabehandling Komponering Det gylne snitt Lys Vignettering og lysavfall Kromatisk Aberrasjon Portrett fotografering Sportsfotografering Nærfotografering (Macro) Vidvinkelfotografering Telefotografering Landskapsbilder Blitsfotografering Panorering Zoom-panorering Filtre (UV-filtre, Polarisasjonsfiltre) Motlys Multieksponering Sort-hvitt fotografering Kreativitet Kamerabehandling Ved fotografering skal kameraet holdes stødig og i ro, spesielt ved telefotografering og ved bruk av langsomme tider, for å forhindre uskarpe bilder. Prøv å ta bilder på andre måter enn ved å stå oppreist. Sitt, ligg, bruk stativ eller len deg mot noe. Prøv å finne naturlige støtter, slik som tre, et gjerde, en vegg, en mur, en stol etc. Et annet godt alternativ er å bruke selvutløseren. Komponering Etter fokusering og eksponering er komposisjon et meget viktig element for å lykkes. En god komposisjon skal innholde informasjoner som er nødvendige for å presentere motivet, men heller ikke mer. Det å utelate det som er uinteressant er det viktigste grunnpoenget i enhver komposisjon. Tenk på hva du som fotograf vil formidle. Bruk zoom objektivene til å finne rette utsnitt, finn forskjellige bildevinkler og eksperimenter med ulike kamerastandpunkter. Alt for å få rett komposisjon. Det gylne snitt 13 of 18

14 Lyset Det finnes flere gylne snitt i et rektangel, setter du alle sammen vil de danne et lite rutenett, med en firkant i midten. Dette rutenett minner om en annen, mye brukt komposisjonsregel innen fotografi, nemlig the rule of thirds. Denne regelen er basert på det gylne snitt, men er en forenklet utgave av den. Den går ut på at om man deler et bilde inn i ni like store firkanter, så vil hjørnene rundt firkanten i midten være regnet som de mest visuelt tilfredsstillende stedene å plassere de viktigste elementene i bildet. Horisonter og lignende bør følge strekene. Dette er en enkel komposisjonsregel som i de aller fleste tilfeller skaper et velbalansert bilde. Det gylne snitt og the rule of thirds er regler som alle nybegynnere innen foto bør lære seg grundig. For å oppnå en god og tiltalende komposisjon må man også lære å forstå lysets egenskaper. Kameraet er mer lysfølsom for lyskilden og hvordan den påvirker motivet, enn det et menneske er. Et motiv i motlys gir som regel mørke motiver. Et motiv i medlys gir som regel harde konturer og skygger. Det beste lyset er desidert på morgen eller kveld i sollys. Tenk på rett tidspunkt på dagen Det er lett å overse dette da øynene blir lurt, mens kameraet ser hva som virkelig er der. Den enkleste måten å lære seg dette på er å prøve og feile. Skal du ta en gang i livet bilder bør du ta flere bilder av samme motiv og fra ulike posisjoner og brennevidder. Det siste er et ikke problem med et digitalt kamera. Vignettering og lysavfall Vignettering og lysavfall er egentlig to forskjellige fenomener, som begge resulterer i det samme at hjørnene på bildet blir mørkere. Man har grovt sett to former for vignettering og to former for lysavfall. Vignettering Mekanisk vignettering er et resultat av at noe blokkerer for lyset som er på vei inn i objektivet. Dette kan være tykke eller stablede filtre, mistilpassede solblendere med mer. Merk at det ikke er et resultat av at noe ligger foran bildesirkelen, men at noe skygger for lyset på vei inn. Dersom man setter på et filter som er for lite eller bruker et objektiv beregnet på en mindre sensor, vil man også få mørke hjørner. Graden av vignettering kan variere, avhengig av blenderåpningen, og kan kompenseres med nedblending. Optisk vignettering er et resultat av at lysstrålene brytes bort fra den optiske konstruksjonen under passeringen gjennom de enkelte linsene. Korreksjon av optisk vignettering skjer ved at man velger den største blenderåpningen mindre enn det er mulig for objektivet. Vignettering korrigeres best ved at objektivkonstruksjonen gjøres kortest mulig. Denne feilen er mest utpreget på vidvinkelobjektiver, da disse objektivene har en strålegang som går veldig skrått, særlig i periferien på linseelementene. Lysavfall Naturlig lysavfall skyldes ikke blokkering av lys eller lys som forsvinner ut av den optiske konstruksjonen, men er et resultat av stor vinkel fra utgangspupillen på objektivet. Lysavfallet kan tilnærmes med den såkalte cos4-loven. Dersom bakre linseelement i objektivet plasseres nært sensoren, vil vinkelen til ytterkanten av sensoren og lysavfallet blir større. Problemet er mindre på 14 of 18

15 speilreflekskameraer med retrofokusobjektiver enn for eksempel målsøkere, siden disse må ha bakre linseelement lenger unna slik at det er plass til å vippe opp speilet. Siden det er et fenomen som oppstår etter blenderen, er det heller ikke mulig å kompensere for det med nedblending. En annen form for lysavfall, som bare er relatert til digitalkameraer, er såkalt piksellysavfall. Det skyldes at sensoren gir forskjellig signalstyrke om lyset treffer rett på sensoren eller på skrått. Man bruker ofte mikrolinser eller mikroprismer for å redusere effekten, ved at lyset først brytes for å treffe sensoren med en mindre innfallsvinkel. Mange kameraer kan dessuten kompensere automatisk for piksellysavfall med innebygget etterbehandling av signalet når man konverterer rådataene fra sensoren. Kromatisk Aberrasjon Kromatisk aberrasjon, også kalt fargeblødning, fremkommer som feilaktige utgående linjer langs kanter med stor kontrast. Viser seg særlig i grenseområdet mellom mørke kanter mot sterkt lys, f.eks. motlys fra lys himmel Kromatisk aberrasjon oppstår ved at lys med forskjellig bølgelengde kan brytes ulikt, og at det dermed får forskjellige brennpunkt. Kantene har en rand med lilla skjær på grunn av den korte bølgelengden til lilla lys. Dette vises nesten ikke på bildet med første blikk, men kommer først til syne når man forstørrer opp bildet. På store utskrifter virker dette skjemmende. Avviket eksisterer ikke i linsas sentrum fordi der ikke er noen avbøyning, men vil øke noe med avstanden fra sentrum. Kromatisk aberrasjon er utbredt blant objektiver av relativt dårlig kvalitet, da spesielt hos tidlige digitale kompaktkameraer. For faste linser er det ikke noe stort problem, men å produsere zoomlinser uten denne feilen er vanskelig, og ikke minst dyrt. Portrettfotografering Er ikke så vanskelig å ta om du husker noen små regler. Unngå ansikt i direkte ansiktsbelysning- dette fører gjerne til utvaskede detaljer og skygger. Sidelys er å foretrekke, lys bakfra er kanskje aller best. Bruk stor blenderåpning, f 2,8-4 (gir liten dybdeskarphet), for å sløre bakgrunnen. Fokuser på øynene til personen Bruk en kort tele heller enn en vidvinkel da dette gir deg litt avstand å jobbe med, og ikke så sjenerende for modellen. Skal mer en kun personen være i fokus (bakgrunnen) bør du tenke på dybdeskarpheten dvs. blenderåpning og fokuspunktet. Sportsfotografering Generaliseres av raske tider (1/250 sek ). Men det kan og brukes til å fotografere raske biler, syklister, fly, dyr og mennesker i bevegelse. Passer der det er behov for å fryse en bevegelse. 15 of 18

16 Kan være lurt å bruke en hurtig film for å få raskere tider og å slippe være bekymret over nok dybdeskarphet. ISO 400 Raskere tider bør brukes ved bruk av teleobjektiver for å unngå kamerabevegelser/uskarphet. Nærfotografering (Macro) Er fotografering på nært hold (1-10cm) Bør ha meget god kontroll og forståelse for dybdeskarphet i og med at kortere avstand betyr at skarphetsområdet blir mindre. Problemet er å få hele motivet skarpt. Plasser kameraet slik at alle motivdeler holder samme avstand til objektivet. Bruk stativ om mulig eller støtte kameraet da mm forandring av avstand til motivet betyr uønsket fokusområde. Om for eksempel en blomst duver i en svak bris, vil uskarphet bli et problem. Bruk vindbeskyttelse i form av skjerm eller en kartongbit. Vidvinkelfotografering Vidvinkel-objektiver gir mange fordeler. Er fremdragende i trange miljøer, og om du ikke har mulighet til å ta et skritt bakover for å få med mer i bildet. Gir stor dybde skarphet. Bør brukes ved landskapsfotografering, høye byggnader etc. Sitt på huk / bøy deg ner på kne og vinkle kameraet opp og oppdag hvilken effekt fortegning kan gi. Ekstreme vidvinkler- 15mm Fish eye. Telefotografering Teleobjektiver er velegnet for sports- og naturfotografering. Er meget velegnet når du ikke kan gå innpå motiveter som ligger langt unna. Korte teleobjektiver (80-135mm) er ideelle for portrettfotografering fordi at bakgrunnem kan lett gjøres uskarp og med litt avstand til den du fotograferer føler begge seg mer komfortable. Med en tele kan du dekke en rad behov med kun et objektiv. Kan lett velge utsnitt i det bildet ma ønsker å ta. Landskapsbilder Et landskaps visuelle uttrykk forandrer seg kontinuerlig pga. årstid, værforhold, tid på dygnet, ståsted og din egen oppfatning. Kan være vanskelig å ta slike bilder da man skal formidle tredimensjonalitet for å unngå et flatt todimensjonalt bilde. Tenk på hva som ligger i sollys og skygge for å forhindre under/overeksponering. Prøv å finne det beste standpunkt. Høyt, lavt til sides etc. Et lavt standpunkt vil bringe forgrunnen sterkere inn i bildet, mens du med et høyt standpunkt kan eliminere forgrunnen helt. Vanlig å bruke vidvinkel, men med en kort tele kan uønskelige elementer i bildet elimineres. Blitsfotografering Morderne blitsenheter har en lysfølsom celle som måler det lys som kastes tilbake fra motivet og regulerer lysblinkets varighet og styrke. Blitsen er i sin tur koblet direkte opp mot kameraets elektronikk slik at riktig blender / tid velges ihht filmfølsomhet. Blitzens styrke angis i ledtall. En blits er ikke til for kun lyse opp i mørke. Mange ganger kan blitzen være et godt hjelpemiddel til bilder tatt midt på dagen i strålende solskinn som utfyllingsblits. Det er spesielt viktig når hovedlyset kommer bakfra motivet og til tross for rigtig eksponering, kan skygger ødelegge helhetsinntrykket. Lett for at forgrunnen blir overeksponert og bakgrunnen undereksponert. Skjer lett nor blitsen rettes direkte mot motivet 16 of 18

17 Alt lys reflekteres av gjenstander. Innfalsvinkelen er alltid lik utfallsvinkelen. Tenk på at en blits har begrenset rekkevidde. Prøv å begrense lysstyrken, dvs blende ned blits. Bruk en softbox for å få mykt lys og lite kontraster Prøv å unngå røde øyne bilder. Oppstår fordi at blitsen står for nære objektivet. Belysningsloven: Hvis du dobler avstanden mellom blits og motiv, belyses et fire ganger større felt med en fjerdedels styrke, dvs. blitsen blir bare fjerdeparten så sterk. Panorering En teknikk der du kan variere effekten med lukkertiden. Følg bevegelsen til et motiv med en lang lukkertid. Bakgrunnens uskarphet er beroende av lukkertid, hastighet og brennevidde. Hvis du bruker ekstremt lang lukkertid kan også hovedmotivet få bevegelseuskarphet. Noe som kan være svært effektfullt. Zoom-panorering Her gjøres panoriseringen med hjelp av et zoom objektiv. Lukkeren er open mens objektivets brennevidde endres under eksponering (zooming) Bruk stativ. Tørrtren mange ganger. Mange lyspunkter gir oftest best resultat. Filtre (UV-filtre, Polarisasjonsfiltre, Skylight-filtre) Filtre er enkle glass som settes foran objektivet for å endre lyset som skal belyse filmen. Skylight-filter- Er svakt rosafarget og fjerner ultrafiolett lys samtidig som det demper dis. UV-filter- Har omtrent samme effekt som et skylight-filter, men er helt fargeløst. Brukes ofte permanent for å beskytte objektivet. Polarisasjonsfilter- Er et spesielt filter som inneholder to glass der det ene (yttre) kan dreies for å stenge ute reflekterende lysstråler. Er meget effektivt mot blanke flater slik som glass, vann og metall. Gir også dypere farger og dypere blå himmel pga. Husk at for å få best effekt må solen komme fra siden. Okin filtre- Et stort spektre av filter. Motlys Når hovedlyset er plassert bak motivet, sier man at motivet står i motlys. Kan lett gi solreflekser i bilde. Solnedganger gir fine motlysbilder. Utmerket for naturbilder og portrett. Vann i motlys gir stilfulle bilder. Skygger blir lange når solen står lavt og kan gi dramatiske bilder. Multieksponering Er å ta et bilde med flere eksponeringer. Ettersom bildet blir eksponert flere ganger må eksponeringen kompenseres for hver bilde. Med to eksponeringer er trolig -1 trinn (underexponert) passende. Med tre ekspon. Vil -1,5 trinn være bra osv. Er vanskelig å ta bra bilder, men å begrense antall elementer i bildet og holde bakgrunne så ren som mulig, er sjansen for et bra bilde stor. 17 of 18