Kommunestyret

Transkript

1 Kommunestyret Sakspapir Del II

2 Skodje Kommunestyret Sak 57/13 Arkivsak nr.:13/294 Arkiv: 143 C20 Sakshandsamar: Magne P. Fylling Sak nr.: Utval Møtedato 20/13 Det faste planutvalet /13 Det faste planutvalet /13 Eldrerådet i Skodje /13 Det faste planutvalet /13 Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET - VEDTAK AV HANDLINGSPROGRAM Det faste planutvalet Sak 53/13 HANDSAMING: Kultursjefen orienterte om saka. Rådmannens framlegg til innstilling vart samrøystes vedteke. INNSTILLING: 1. Skodje styre vedtek med heimel i Plan og bygningslova Kommunedelplan for fysisk aktivitet, handlingsprogram for , slik det ligg føre dat Skodje styre vedtek slik prioritering av prosjekt med tanke på søknadsomgongen 15. jan 2014: Nærmiljøanlegg Alle beløp i 1000 kr Pri Prosjekt Søkjar Utbyggin gsår 1 Ivar Aasenråsa Skodje 3 Skilting og merking av turstiar 2 Turveg mellom Mørkeset og Juvågen, byggetrinn 2 Skodje Utvikbygda velog idrettsforening Status søknad Kostnadsoverslag Finansiering Andre Komm Spelem 2014 Ny Ny Ny Ordinære anlegg / rehabilitering Alle beløp i 1000 kr

3 Sak 57/13 Pri Prosjekt Søkjar Utbyggin gsår 1 Skodje kunstgrasbane 2 Garasje for trakkemaskin på Fylling, påbygg 3 Opprusting av lysløypa i Skodje sentrum Skodje Status søknad 2010 Fornying 2014 Skodje IL 2012 Fornying 2014 Kostnadsoverslag Finansiering Andre Komm Spelem Skodje IL 2014 Ny Skodje styre vedtek å forskottere spelemiddeldelen på inntil kr for prosjektet «Skilting og merking av turstiar i Skodje». Eldrerådet i Skodje Sak 15/13 HANDSAMING: Eldrerådet handsama saka, og kom med sine merknader. VEDTAK: Eldrerådet er samd i at opprusting av lysløypa i Skodje sentrum må ha høg prioritet. Den er mykje nytta også av eldre, og etter dei planane som er vedtak skal leggast til rette for rullestolbrukarar og uføre. Det er mange gode anlegg som er nemnd i planen, og ikkje alle forslag har så stor kostnadssum. Eldrerådet ser det slik at utsetting av benkar, bygging av gang- og sykkelvegar og turstiar i nærmiljøet er tiltak som må prioriterast høgt og som ikkje har så stor kostnad. Det er mange år sidan Skodje har bygd ein meter gang- og sykkelveg. Ein må no prioritere dei mjuke trafikantane og satse på trivsel og førebyggande tiltak innanfor dei rammene n rår over. Tilgang og utbetring av badeplassar ved sjø og vatn som rår over er eit tiltak som ikkje har så høge kostnader. Ein kan og nemne at Skodje er den einaste kommuna ein kjenner til som ikkje har symjebasseng. Eldrerådet vil understreke at det blir lagt vekt på å få med i planen tilbod og tiltak som også kan omfatte dei mest hjelpetrengande.også for desse er trivsel og aktivitet viktig innhald i kvardagen. Frisk luft er viktig for alle, og sjølv om ein er avhengig av hjelpetiltak bør dette vere eit naturleg og sjølvsagt tilbod i kvardagen. Vil Skodje i framtida at dei eldre og uføre skal få ein betre kvardag, må det leggast til rette for det gjennom tiltak som nemnd ovanfor.

4 Sak 57/13 Det faste planutvalet Sak 34/13 HANDSAMING: Kultursjefen orienterte om saka. Rådmannens framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. VEDTAK: Det faste planutvalet vedtek å legge forslag til handlingsprogram for ut til offentleg ettersyn, slik det ligg føre SAKSDOKUMENT: 1. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, Handlingsprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, langsiktig del Saksprotokoll frå Det faste planutvalet Vedtak om å legge handlingsprogrammet ut til offentleg høyring. 4. Melding om høyringa til utvalde høyringspartar 5. Utvalde høyringspartar oppdatert liste dat Merknad frå Eldrerådet - Saksprotokoll frå møtet , PS 15/ Merknad frå Utvikbygda vel- og idrettsforening 8. Referat frå møte med idrettslaga i n om skilting og merking av turstiar. SAKSOPPLYSNINGAR: Spelemiddelordninga er med på å gjere det mogleg å realisere ulike anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Både kommunar, stiftingar, velforeiningar og frivillege lag er målgrupper. Det er klare vilkår og søknadsprosedyrer som må følgjast dersom spelemiddelsøknader skal bli godkjent. M.a. må det til ei kvar tid eksistere ein vedteken Kommundelplan for fysisk aktivitet, med årleg rullert handlingsprogram. I handlingsprogrammet skal n prioritere prosjekt innan ordinære anlegg og nærmiljøanlegg, som det kan så kan søkjast spelemidlar på innan 15. jan. Det er også krav om idrettsfunksjonell behovsvurdering av ulike prosjekt. I Skodje er det teknisk sjef som gir kommunal førehandsgodkjenning. For å sikre god informasjon, forankring og medverknad er planprosessen ganske omfattande. I møte 8. mai vedtok Det faste planutvalet slik framdrift med tanke på vedtak av Handlingsprogram i styret i desembermøtet: Fasar i planarbeidet Samarbeid og medverknad Pol/adm handsaming Framdrift Oppstart av planarbeid Politisk behandling og vedtak Det faste planutvalet 8. mai Oppstart av planarbeid Utarbeiding av forslag til handlingsprogram gongs handsaming av handlingsprogram Varsel om oppstart annonse Partane får særskilt varsel Rådmannen Mai Adm. gruppe Rådmannen Aug/sept Politisk behandling og vedtak Det faste planutvalet Sept

5 Sak 57/13 Fasar i planarbeidet Samarbeid og medverknad Pol/adm handsaming Framdrift Offentleg ettersyn handlingsprogram Innspel frå lag og organisasjonar, idrettsråd og barnerepr. Rådmannen Okt/nov.(6 veker) Innlemme merknader Adm. behandling Rådmannen November Eigengodkjenning av delplan Politisk behandling og vedtak Det faste planutvalet Kommunestyret Nov/des I møte , PS 34/13, vedtok planutvalet å legge Handlingsprogram ut til offentleg høyring. Kunngjeringa blei gjort ved annonse i Sunnmørsposten, artikkel på Skodje si heimeside og ved at utvalde høyringspartar blei tilskrivne direkte. Frist for merknader var sett til Det er kome inn to uttalar: Eldrerådet held m.a. fram at opprusting av lysløypa i Skodje sentrum må ha høg prioritet. Den er mykje nytta også av eldre, og etter dei planane som er vedtatt skal det leggast til rette for rullestolbrukarar og uføre. Eldrerådet ser det slik at utsetting av benkar, bygging av gang- og sykkelvegar og turstiar i nærmiljøet, er tiltak som må prioriterast høgt og som ikkje har så stor kostnad. Det er vidare dei mjuke trafikantane som må prioriterast, og det må satsast på trivsel og førebyggande tiltak innanfor dei rammene n rår over. Tilgang til og utbetring av badeplassar ved sjø og vatn som n rår over, er tiltak som ikkje har så høge kostnader. Utvikbygda vel- og idrettsforening orienterer i mail dat om at Turvegprosjektet Mørkeset- Juvågen, del 2, ikkje blir realisert før tidlegast i VURDERING: Eldrerådet understrekar at det bør leggjast vekt på å få med i planen tilbod og tiltak som også kan omfatte dei mest hjelpetrengande. Også for desse er trivsel og aktivitet viktig innhald i kvardagen. Frisk luft er viktig for alle, og sjølv om ein er avhengig av hjelpetiltak, bør dette vere eit naturleg og sjølvsagt tilbod i kvardagen. Handlingsprogram har fleire tiltak som skal motivere breie lag av innbyggarane til aktivitet, nettopp ved å legge til rette for turløyper nært buområde: Turveg Mørkeset til Juvågen, del 1, er under bygging. Del 2 kan truleg kome i gong i 2015.

6 Sak 57/13 Omlegging av lysløypa til helseløype i sentrum er etter kvart grundig planlagt. Prosjektet har fått ei kostnadsramme på 4,3 mill. Prosjektleiar Harald Kjærstad er klar på at arbeidet ikkje vil bli oppstarta før prosjektet er fullfinansiert. Gamle Vågsbru vil bli restaurert og sikra, og gjere det framleis mogleg å gå på gamlevegen frå Skodjevågen til Dragsundet. Fjordstien langs nordsida av Skodjevika er også på dagsorden, men her står det att både avklaring både av grunnspørsmål og kven som ev. skal stå for opparbeiding. Torsdag blei det halde møte med idrettslaga i n. På saklista stod skilting og merking av turstiar i n. Til stades var representantar for Glomset IL, Brusdal idretts- og velforening, Utvikbygda vel- og idrettsforening, Stettevik sportsklubb, Engesetdal IL, Skodje IL og Skodje idrettsråd. Frå n stilte folkehelsekoordinator og kultursjef. Geir Haugli frå Friluftsrådet og Petter Jenset frå fylkesn si kulturavdeling deltok også. Som vedlagt referat frå møtet viser, var det semje om å lage eit prosjekt der kvart idrettslag vel ut ein tursti som skal skiltast og merkast. Det var klar oppmoding frå m.a. folkehelskoordinator og Jenset frå kulturavdelinga på fylket om å prioritere ein sti nært der folk bur, og som flest mogleg kan bruke. Det er heilt på linje med merknaden frå Eldrerådet. Det var også semje om at Skodje skal stå som prosjektansvarleg. I det ligg å hjelpe til med koordinering av arbeidet, innkjøp av skilt og søkje spelemidlar. Idrettslaga må velje tursti, få på plass grunneigaravtalar og utføre sjølve arbeidet med skilting og merking. Gjennom eit slikt prosjekt vil alle kunne gjere seg erfaringar. Det vil bli enklare for eitt eller fleire idrettslag å kunne setje i gong sjølvstendige prosjekt seinare. Prosjektet vil bli fullfinansiert gjennom eigeninnsats og spelemidlar, ev. med støtte også frå Gjensidigestiftelsen. Skodje bør kunne forskottere spelemiddeldelen, som blir refundert i sin heilskap når prosjektet er ferdig og rekneskapen er revisorgodkjend. Ved å realisere prosjekta over, vil mange av ønska som kom fram i den breie høyringa under hovudrullering av Kommunedelplan for fysisk aktivitet , bli innfridd. Framlegg til prioritering av aktuelle prosjekt med tanke på søknadsomgongen 15. jan 2014 blir då slik: Nærmiljøanlegg Alle beløp i 1000 kr Pri Prosjekt Søkjar Utbyggin Status Kostnadsoverslag Finansiering gsår søknad Andre Komm Spelem 1 Ivar Aasenråsa Skodje 2014 Ny Skilting og merking av Skodje 2014 Ny

7 Sak 57/13 Pri Prosjekt Søkjar Utbyggin gsår turstiar 2 Turveg mellom Utvikbygda vel- Mørkeset og og Juvågen, idrettsforening byggetrinn 2 Status søknad Kostnadsoverslag Finansiering Andre Komm Spelem 2015 Ny Ordinære anlegg / rehabilitering Alle beløp i 1000 kr Pri Prosjekt Søkjar Utbyggin Status gsår søknad 1 Skodje Skodje 2010 Fornying kunstgrasbane Garasje for Skodje IL 2012 Fornying trakkemaskin på 2014 Fylling, påbygg 3 Opprusting av lysløypa i Skodje sentrum Kostnadsoverslag Finansiering Andre Komm Spelem Skodje IL 2014 Ny RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: 3. Skodje styre vedtek med heimel i Plan og bygningslova Kommunedelplan for fysisk aktivitet, handlingsprogram for , slik det ligg føre dat Skodje styre vedtek slik prioritering av prosjekt med tanke på søknadsomgongen 15. jan 2014: Nærmiljøanlegg Alle beløp i 1000 kr Pri Prosjekt Søkjar Utbyggin Status Kostnadsoverslag Finansiering gsår søknad Andre Komm Spelem 1 Ivar Aasenråsa Skodje 2014 Ny Skilting og merking av turstiar Skodje 2014 Ny Turveg mellom Mørkeset og Juvågen, byggetrinn 2 Utvikbygda velog idrettsforening 2015 Ny Ordinære anlegg / rehabilitering Alle beløp i 1000 kr Pri Prosjekt Søkjar Utbyggin Status Kostnadsoverslag Finansiering gsår søknad Andre Komm Spelem 1 Skodje kunstgrasbane Skodje 2010 Fornying Garasje for Skodje IL 2012 Fornying

8 Sak 57/13 Pri Prosjekt Søkjar Utbyggin Status Kostnadsoverslag Finansiering gsår søknad Andre Komm Spelem trakkemaskin på 2014 Fylling, påbygg 3 Opprusting av lysløypa i Skodje sentrum Skodje IL 2014 Ny Skodje styre vedtek å forskottere spelemiddeldelen på inntil kr for prosjektet «Skilting og merking av turstiar i Skodje». MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

9 Skodje Kultureininga Kommunedelplan for fysisk aktivitet Handlingsprogram (Pr )

10 Kortsiktig handlingsprogram for anlegg og område Handlingsprogrammet prioriterer søknader om spelemiddel. Handlingsprogrammet er delt i ein kortsiktig, prioritert del og ein langsiktig, uprioritert del. Det kortsiktige handlingsprogrammet har eit tidsperspektiv på 4 år, og skal rullerast kvart år. Prosjekt må vere prioritert for å kunne søke spelemidlar. Det tar utgangspunkt i vurdering av nye anlegg og område, prioritert etter mål og strategiar, med grunnlag i behovsvurderingar på aktivitetssida. Handlingsprogrammet skal innehalde handlingsprogram for anlegg og område ordinære anlegg/rehabilitering med kostnadsramme over kr ,- og nærmiljøanlegg med kostnadsramme over kr ,-. Det skal også gå fram plan for finansiering, drift og vedlikehald. Prosjekt som får godkjent spelemiddelsøknaden, men ikkje får tilsegn om spelemidlar, må prioriterast i handlingsprogrammet til tilsegn er gitt. Kort samandrag med fristar som viser kva som må til for å søkje spelemidlar: Gjeremål Ansvar Tidsfrist Inkludere planlagte prosjekt i handlingsprogram Eigar/søkjar må melde inn prosjekt, n behandlar og vedtek Juni + mogleg med merknad haust Kommunal førehandsgodkjenning Eigar må søkje n, som har mynde til å godkjenne (v/teknisk sjef) 15. nov (n kan dispensere frå denne fristen) Anlegget må registrerast i Kommunen Når det er klart for søknad Søknad om spelemidlar Søkjar. Skal innom n før vidaresending til fylket 15. des (n har frist til 15. jan) Oversending frå fylkesn til departementet Fylkesn 15. mars Krav/forhold ved ulike typar anlegg Type anlegg Må vere prioritert i handl. progr Krav om komm. førehandsgodkj. Krav om leigeavtale på grunn Kor lenge må anlegget halde ope? Storleik på stønad Ordinært anlegg Ja Ja 30 år 30 år 1/3 (ev. 50%), maks , min Rehabilitering av ord. anlegg Ja Ja 30 år 30 år 1/3, maks , min Nærmiljøanlegg Ja Ja 20 år 20 år 50 %, maks , min Frå og med 2014 vil tilskotsordninga for mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg falle bort. Nødvendige vedlegg til ein spelemiddelsøknad Vedlegg 1: Idrettsfunksjonelt førehandsgodkjende planar for anlegget med trongsoppgåve (ikkje krav ved forenkla nærmiljøanlegg) Vedlegg 2: Detaljert kostnadsoverslag Vedlegg 3: Finansieringsplan utgreiing og dokumentasjon for dei einskilde postane Vedlegg 4: Forvalting, drift, vedlikehald og utviklingsplan (FDVU) med budsjett

11 Vedlegg 5: Dokumentasjon på rett til bruk av grunn Evaluering av søknadsomgangen pr 15. jan 2013 Prosjekt Søkt spelemidlar? Søknad godkjend? Prosjekt ferdig? Spelemidlar utbetalt? Turveg mellom Mørkeset og Juvågen, Ja Ja Oppstarta Tilsegn gitt byggetrinn 1 Turveg mellom Mørkeset og Juvågen, Nei byggetrinn 2 Merking av turstiar Nei Skodje kunstgrasbane Ja Ja Ja Nei Rehabilitering av klubbhus ved Skodje stadion Ja Ja Oppstarta Tilsegn gitt Garasje for trakkemaskin på Fylling, påbygg Ja Ja Oppstarta Nei Opprusting av lysløypa i Skodje sentrum Ja Nei Nye prosjekt - prioritering 3 Skilting og merking av turstiar 2 Turveg mellom Mørkeset og Juvågen, byggetrinn 2 Skodje Utvikbygda vel- og idrettsforening Ordinære anlegg / rehabilitering Alle beløp i 1000 kr Pri Prosjekt Søkjar Utbyggi ngsår Status søknad 1 Skodje Skodje 2010 Fornying kunstgrasbane 2 Garasje for trakkemaskin på Fylling, påbygg 3 Opprusting av lysløypa i Skodje sentrum 2014 Ny Ny Skodje IL 2012 Fornying 2014 Nærmiljøanlegg Alle beløp i 1000 kr Pri Prosjekt Søkjar Utbyggi Status Kostnadsoverslag Andre Komm Spelem Finansiering ngsår søknad 1 Ivar Aasenråsa Skodje 2014 Ny Kostnadsoverslag Finansiering Andre Komm Spelem Skodje IL 2014 Ny Aktuelle, uprioriterte tiltak i perioden Aktuelle, uprioriterte tiltak er prosjekt som er meldt inn som ønskjer og behov i medverknadsprosessen med delplan for fysisk aktivitet.

12 Vi har delt ønska inn i seks område: Ordinæreanlegg/rehabilitering Nærmiljøanlegg Aktivitetstiltak Gangveg/gatelys Parkering Interkommunale tiltak Mange ulike interessgrupper har fått kome med ønske. For å yte rettferd har vi teke med alle innspel. Nokre tiltak kan derfor kome att fleire gonger. Vi har laga tabellar for kvart tiltaksområde, og delt inn i Tiltak, Meldt (kven som har kome med ønsket) og Tiltakshavar (kven det er naturleg å utfordre til å utføre tiltaket). Forkortingar som er brukt i tabellen: GM St Grendemøte Stette Gm E/F Grendemøte Engesetdal og Fylling Gm Sk Grendemøte Skodje Gm G Grendemøte Glomset Gm B/U Grendemøte Brusdal og utvika Gm V Grendemøte Valle frifaao Friluftsrådet for Ålesund og omland SJFF Skodje jeger- og fiskerforening B.tråkk Barnetråkk Pr.marka Brukarar og tilsette ved Prestemarka Pensj.lag Skodje Pensjonistlag Idr/velfor. Idrettslag og/eller velforeiningar Kommers Kommersielle interesser Ordinære anlegg / rehabilitering Tiltak Meldt Tiltakshavar Ønskje om eit lite trimrom med trimsyklar, tredemølle og stepmaskin i det nye Gm B/U Idr/velfor. grendehuset i Utvika Grendehuset i Utvikbygd må byggast opp igjen! Her er det gode moglegheiter for Gm B/U Idr/velfor. organiserte og uorganiserte aktivitetar Fotballhall med klatrevegg (fleirbrukshall) Gm Sk Idr/velfor. Mini friidrettsanlegg Gm Sk Idr/velfor. Symjehall/badeland Gm Sk Kommers Skitrekk Gm Sk Idr/velfor. Bowlinghall (for eksempel i Prix-bygget) Gm Sk Kommers Omlegging av ein del av skiløypene Gm Sk Idr/velfor. Squashhall Gm Sk Kommers Lysløype frå Reitane mot Kvennhuslia Gm Sk Idr/velfor. Skiløyper med forgreining inn i bustadområder Gm Sk Idr/velfor. Samanhengande sykkelløyper der skiløypene går no. Gm E/F Idr/velfor. Aukande folketal aukar behovet for bygningar, for eksempel gymsal/bane GM St Kommune Opplyst fotballbane for heilårsdrift (må brøytast om vinteren) Timer på lyset, ein GM St Idr/velfor. time i gongen? Det er eit sterkt ønskje om symjebasseng i n Pensj.lag Nærmiljøanlegg Tiltak Meldt Tiltakshavar Få satt i stand fotballbana i Brusdal Gm B/U Idr/velfor. Få satt i stand sykkelbana rundt/ved fotballbana i Brusdal Gm B/U Idr/velfor.

13 Gapahuk ved Rødlandstua og tremannsvatna + tilrettelegging av området rundt Gm B/U Idr/velfor. vatna i nærleiken av toppen Betre merking av turløyper i fjellet i n Gm B/U Idr/velfor. Rydding og merking av turveg Høyvika-Rødlandstua og Tøssebrua Gm B/U Idr/velfor. Flytebryggjer/leirplassar på øyane/holmane i Ellingsøyfjorden Gm B/U Idr/velfor. Tilrettelegging for aktivitetar i området sommar og vinter (padling, bading og Gm B/U Idr/velfor. grilling om sommaren, skøyteis om vinteren) Gapahuk ved Nøre Botnen i Brusdal Gm B/U Idr/velfor. Benkar langs vegen gjennom Brusdalsbygda Gm B/U Idr/velfor. Ønskje om trakkemaskin, 3 stk lyskastarar og enkelt trekk /taubane for Gm B/U Idr/velfor. ski/akebakke i Brusdal. Dag Brusdal vil stille marka si til disposisjon. Det er meininga at dette skal vere eit tilbod for alle aldersgrupper. Badeplass ved sjøen Gm G Idr/velfor. Benkar langs turstiar og ved grillplass Gm G Idr/velfor. Vidareføring av rydding og merking av turstiar. Gm G Idr/velfor. Opparbeiding av fleire turløyper Gm G Idr/velfor. Oppslagstavle som viser kvar stiane/turvegane går Gm G Idr/velfor. Gapahuk med bålgrue ved fremste osen ved Glomset Gm G Idr/velfor. Ballbinge ved gamleskulen Gm G Idr/velfor. Gapahuk ved lysløypa Gm V Idr/velfor. Turveg med lys der lysløypa er i dag Gm V Idr/velfor. Arbeider med å bygge lavo i nærleiken av skulen, manglar berre tak. Håpar å Gm V Idr/velfor. kople denne til lysløypa. Har og planar om å bygge utedo i tilknyting til dette. Behalde lysløypa ved skulen etter utbygginga. Gm V Idr/velfor./ Oppgradering av dagens lysløype ved skulane og barnehagen i form av grusing, Gm Sk Idr/velfor. drenering og toalett. Vil bruke den til fotturar, sykling, for rullestolbrukarar og ha moglegheit til å trille barnevogn der. Skileikbakkar med lys Gm Sk Idr/velfor. Leikeplassar i sentrum Gm Sk Idr/velfor. Klatrejungel i tilknyting til lysløypa Gm Sk Idr/velfor. Varmestue i tilknyting til skiløypene Gm Sk Idr/velfor. Universelt utforma sjøsti frå Grindvika mot Murvika/ Tursti/gangveg langs sjøen Gm Sk Idr/velfor./ Gapahukar, bålplassar og benkar i samanheng med eksisterande Gm Sk Idr/velfor. skogsvegar/turløyper Setje i stand og ta i bruk den kommunale badeplassen på Fylling Gm Sk Kommune Leikeplass og ballbinge ved skulen Gm E/F Kommune Opprette badeplassar som er meint for alle. Blanda følelsar for å opne for alle ved privateigde badeplassar. Flytebrygge med naust i tilknyting som kan brukast til Gm E/F Idr/velfor./ padling, bade- og grillplass Lysløype for ski og turgåing på 1,5 km, Stette GM St Idr/velfor. Ballbinge midt i bygda, Stette GM St Idr/velfor. Badeplass med strandanlegg i Stettevika GM St Idr/velfor. Rydding av skogsvegar/turvegar GM St Idr/velfor. Utbedring/vedlikehold av leikeplass på Valle. B.tråkk Idr/velfor. Ballbinge på Stette B.tråkk Idr/velfor. Skileik anlegg ved Støråk på Stette B.tråkk Idr/velfor. Platting ved Notanaustet på Stette B.tråkk Idr/velfor. Legge til rette for lavterskelaktivitetar i området rundt stadion, lysløypa og Murvika. Blant anna flytebrygge, sansestimulering, sandkasser, fleire grillplassar, benkar og bord, bru over til Brennholmen. B.tråkk Idr/velfor./ Tavle i Skodje sentrum med oversikt over turmål i n Pr.marka Idr/velfor./ Betre merking av turløyper/stiar Pr.marka Idr/velfor./ Turveg langs sjøen frå Murvika til Straumen, dette hadde i alle fall blitt mykje Pr.marka Idr/velfor./ brukt av brukarane ved Prestemarka Fleire badeplassar for alle Pr.marka Idr/velfor./

14 Brygge med landgang i Murvika, slik at brukarane kjem seg lettare opp i båtar Pr.marka Idr/velfor./ Ønskjer at området rundt Dagsenteret vert meir tilrettelagt som ein felles Pr.marka Kommune møteplass for alle boligane ved Prestemarka. Setje opp benkar, bord og liknande. Innslag av sansestimulering i fellesområdet som er ønskja rundt Dagsenteret, Pr.marka Kommune jamfør park i Tyskland som Nils Hasselberg kjenner godt til. Merking av alle stiane opp til Niusen, gjerne med vanskegrad Pr.marka Idr/velfor./ Bru frå Murvika og ut til ein holme ein kan gå til når det er fjøre, inspirert av leirskulen Haugland Pr.marka Idr/velfor./ Merking av løype til Grindviksætra Pr.marka Idr/velfor./ Når fiskeplassen i Dragsundet vert flytta er det viktig at det også vert lagt vekt på Pr.marka frifaao/sjff universell utforming, slik at den kan brukast av alle. Benkar langs turstiane Pensj.lag Idr/velfor. Fleire anlegg i krinsane Pensj.lag Idr/velfor. Fleire stiar som går utanfor trafikkerte vegar Pensj.lag Idr/velfor. Opplyste turstiar Pensj.lag Idr/velfor. Asfalterte turstiar for rullator og rullestol brukarar Pensj.lag Idr/velfor. Utarbeiding av turkart Pensj.lag Idr/velfor./ Universelt utforma strandpromenade i Murvika, viktig med utbetring av tilkomsten til sjøen for alle Pensj.lag Idr/velfor./ Lysløypa på Skodje må setjast i stand, med blant anna grøfting Pensj.lag Idr/velfor. Setje opp benkar langs gangvegar og turstiar, eldre og små born treng pausar for å Pensj.lag Idr/velfor. kunne gå lengre turar Samordna merking og markedsføring av dette mangfaldet av moglegheiter for fysisk aktivitet. Facebook Idr/velfor./ Preparert ski-/akebakke for ungane Facebook Idr/velfor. Ballbinge og leikeplass med nokre leikeapparat for ungane i Engesetdalen Facebook Idr/velfor. Det hadde vore veldig kjekt å fått lysløypa i industriområdet på Stette i drift igjen. Facebook Idr/velfor. Aktivitetstiltak Tiltak Meldt Tiltakshavar Arrangere skidagar om vinteren og fjellturar om sommaren Gm B/U Idr/velfor. Arrangere gym, dans, innebandy og fotball for barn når det nye grendehuset i Gm B/U Idr/velfor. Utvika vert sett opp igjen Arrangere yoga, pilates, zumba og styrkeøving for vaksne når det nye grendehuset Gm B/U Idr/velfor. i Utvika vert sett opp igjen Arrangere skidag igjen i Utvika Gm B/U Idr/velfor. Skøyteis på fotballbana/natvikdemma? Gm B/U Idr/velfor. Organisere turgåing ein fast dag i veka Gm G Idr/velfor. Arrangere familieturar Gm G Idr/velfor. Ønskjer at idrettslaget drar i gang fellesturane igjen Gm G Idr/velfor. Organiserte friluftsaktivitetar for born Gm V Idr/velfor. Forslag om oppretting av felles turlag i n Gm V Idr/velfor./ Ønskjer samarbeid for å lage ein plan for bruk av området ved kunstgrasbana og rundt skuleområdet. Samarbeid mellom n, skule, barnehage og idrett Gm Sk Idr/velfor./ Orienteringskart Gm Sk Idr/velfor. Meir variert organisert aktivitet for store og små born Gm Sk Idr/velfor. Dans (det finst seniordans og dansekurs for born og tenåringar gjennom Gm Sk Idr/velfor. ungdomslaget) Turorientering påskot for å kome seg ut, oppdage nye turvegar Gm Sk Idr/velfor. Geocaching skattejakt i naturen Gm Sk Idr/velfor.

15 Ha god informasjon om kva som finst av moglegheiter for fysisk aktivitet, organisert og uorganisert, i heile n. Nyttig for både tilflyttarar og andre Gm Sk Idr/velfor./ Sykle-til-skulen konkurranse Gm Sk Kommune Oppslagstavle med kart over området og kvar turstiane og postkassene er Gm E/F Idr/velfor./ Sms-teneste for å informere bygdefolket om kva som skjer kan vere aktuelt, fleire Gm E/F Idr/velfor. saman gjer aktivitet kjekkare Integrering av utanlandske tilflyttarar Gm E/F Idr/velfor./ Lage møteplassar, det nyoppstarta bygdelaget kan få til mykje bra Gm E/F Idr/velfor. Aktivitetar tilpassa alle nivå og aldrar. Stettevik sportsklubb er viktig. GM St Idr/velfor. Kommunen kan ha utstyr til maskinell rydding av skogsvegar/turvegar GM St Kommune Plassering av benkar samt informasjon om og merking av turløyper GM St Idr/velfor. Turskilt i Skodje sentrum og merka løyper. B.tråkk Idr/velfor. Trafikkvakt ved vegkryss/overgang nord for Skodje skule B.tråkk Kommune Organisert trening for eldre ein gong i veka på trimrommet i Gomerhuset Pensj.lag Idr/velfor./ Treningsinstruktørar for eldre Pensj.lag Idr/velfor./ Gåtur med leiar ein gong i veka. Den kan delast opp i fleire grupper etter nivå Pensj.lag Idr/velfor./ Arrangere turar, her er mange moglegheiter. Premiering for flest turar? Pensj.lag Idr/velfor./ Opprette motivasjonsgruppe for dei som slit med å kome seg ut og vere fysisk aktive, der ein i fellesskap motiverar kvarandre til å gjere ulike aktivitetar gjennom heile året Facebook Idr/velfor Gangveg/gatelys Tiltak Meldt Tiltakshavar Gatelys langs hovudveg og turveg i Utvika Gm B/U Kommune Lys i skiløypene på Fylling Gm B/U Idr/velfor. Fylle på med fleire gatelys gjennom bygda i Brusdalen, slik at heile området er Gm B/U Kommune opplyst Opprusting av den kommunale vegen over fjellet mellom Utvikbygd og Brusdal, Gm B/U Kommune denne vert mykje brukt i kommunikasjon mellom bygdene og til turveg MÅ ha gang og sykkelveg med lys gjennom bygda med forbindelse til Valle for å Gm G Kommune ha moglegheit til å vere fysisk aktive i nærmiljøet, og for å oppnå trivsel i bygda Lys på Nerstølsveien Gm G Idr/velfor. Gatelys i bygda er svært viktig for fysisk aktivitet på Valle Gm V Kommune Sykkelsti rundt Skodjevika Gm Sk Kommune Gangvegar i heile n Gm Sk Kommune MÅ ha gang/sykkelveg med gatelys gjennom bygda, mørkt og smal veg opplevast Gm E/F Kommune som farleg Tilgang til området frå Stettetunellen Stetteneset - Juvågen GM St Kommune Gangveg langs FV661 Stettetunellen - Industriområdet GM St Kommune Trygg kryssing av hovudvegen GM St Kommune Trygg turveg til Mauren GM St Kommune Bedre utbygging av gang- og sykkelvegar i hele n B.tråkk Kommune Ny asfalt på Gamlevegen på Stette B.tråkk Kommune Gangveg frå Grindvika til Straumen Pr.marka Kommune Det er problematisk å komme seg til/frå Dragsundet utan bil, palmesvingen er Pr.marka Kommune skummel og tunellen burde ha fortau. Samanhengande gang og sykkelveg i n Pensj.lag Kommune Gang og sykkelvegar må vere prioritert i utkantane, og ikkje berre i sentrum! Pensj.lag Kommune Betre strøing av vegane Facebook Kommune Gang og sykkelveg frå Valle til Skodje Facebook Kommune Flytte 50-fartsgrensa i Engesetdalen til forbi hytta til Hågensen og lavare Facebook Kommune

16 fartsgrense oppover mot Storsætra. Gjerne nokre fartsdumpar, og sist men ikkje minst meir lys langs vegane i Engesetdalen slik folk kan gå tur utan at ein må ha både lommelykt og hovudlykt for å kunne sjå kvar ein går og kven ein møter Gang- og sykkelsti rundt Svortavatnet. Ikkje asfaltert, men ein med grus og Facebook Kommune trerøter Gang og sykkelveg eller tursti fra Stette til Skodje, eller i det minste frå Stette og Facebook Kommune til småbåthavna/stetteneset Fartsdumpar på gamlevegen gjennom Stette, og Born leikar -skilt. Facebook Kommune Parkering Tiltak Meldt Tiltakshavar Parkering ved Svortavatnet Gm B/U Kommune Betre parkeringsmoglegheiter ved skiløypene på Fylling Gm B/U Idr/velfor./ Opparbeiding av parkeringsplass for turgåarar vest for gamleskulen (Johan Honningdal er grunneigar) Gm G Idr/velfor./ Vidare opparbeiding av parkeringsplass ved veg/fjordamannsvegen Gm G Idr/velfor./ Betre parkeringsmoglegheiter ved turvegane Gm Sk Idr/velfor./ Bilane må vekk frå grusbana ved ungdomsskulen, dei tilsette må få anna Gm Sk Kommune parkeringsmoglegheit Parkeringsplassane ved skiløypene/turløypene må utvidast Gm E/F Idr/velfor./ Parkering ved start på turvegar Støråk/Niusen GM St Idr/velfor./ Interkommunale tiltak Tiltak Meldt Tiltakshavar Håhjem knytte friluftsområdet med veg til Dragsundet frifaao frifaao Flytting av fiskebrygge i Dragsundet frifaao frifaao/sjff Åsenråsa/ Ivar Åsen sine botaniske registreringar frifaao frifaao Turstiar Mauren, utbetring frifaao frifaao Båtsportkart Skodjevika/Ellingsøyfjorden/Storfjorden frifaao frifaao Brosjyrer/info skiløyper Svarteløkområdet frifaao frifaao Stirydding og merking - Holsfjellet/Raudlandstuva frifaao frifaao 14. Drift og vedlikehald Skodje gir driftstilskot til frivillege lag gjennom kulturmidlar og gode rammer for bruk av skulebygningar, Gomerhuset og skuleanlegg. Kommunen betaler årleg medlemskontingent til Friluftsrådet for Ålesund og omland. Friluftsrådet for Ålesund og omland har driftsansvar for tiltak i sine område. Det er elles klare vilkår til plan for drift og vedlikehald i samband med søknad om spelemidlar. Mange nærmiljøanlegg er knytt til kommunale bygg og ligg på kommunal grunn. Kommunen er garantist for drift og vedlikehald av desse anlegga, ikkje minst når det gjeld tryggleik.

17 Skodje Kultureininga Kommunedelplan for fysisk aktivitet med handlingsprogram

18 Forord Denne planen ønskjer å legge til rette for systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. I arbeidet med n sin oversikt over helsetilstanden 2012 uttrykte ns helsepersonell at inaktivitet er ei av dei største utfordringane vi har i åra framover. Mange vel å trene, men kvardagsaktiviteten har minska mykje hos dei aller fleste. Inaktiviteten medverkar til mange av dei livsstilssjukdomane som kostar samfunnet vårt mykje pengar. Å leggje til rette for at fleire vel å vere i meir fysisk aktivitet, vil på lang sikt spare samfunnet for utgifter. Fysisk aktivitet er på mange måtar blitt unødvendig i samfunnet vi lever i. Det er for eksempel enklare å ta bil enn å gå, mange har stillesittande arbeid og vel å tilbringe fritida framfor tv og pc. Det er i større grad blitt opp til kvar enkelt å velje å vere fysisk aktiv. Eit val som gir stor fridom og stort ansvar for eiga helse, men også for barnas helse. Som vaksne vel vi ikkje berre vår eigen livsstil. Vi veit at gode vanar som blir lagt i barndomen (i heim, barnehage, skule og fritid), er lettare å halde på gjennom livet. Kommunen har ei utfordring i å legge til rette for alle innbyggjarar, og syte for at det finst tilbod og mulegheiter til fysisk aktivitet utanfor konkurranseidretten og det lovpålagde tilbodet i skulane. Fysisk aktivitet femnar breidt og det er store mulegheiter for integrering uavhengig av alder, interesse og funksjon, noko som også vil vere med på å utjamne sosial ulikskap. Aktivitetar skaper sosiale møteplassar, som er med på å gi auka livskvalitet og god helse i ein god bu! Når vi veit at fysisk aktivitet er helsefremjande på lang sikt, og samtidig er ei kjelde til glede og meistring her og no då burde vi straks gå i gang! 2

19 Innhaldsliste Forord s 2 1. Innleiing og bakgrunn for planen s Definisjonar s Utviklingstrekk i n s Kommunens idretts- og friluftspolitikk s 7 5. Mål for planen s 7 6. Resultatvurdering av førre plan s Forhold til andre planar s Medverknad s Sikring av område for fysisk aktivitet s Allemannsretten s Status av nosituasjonen i n s Analyse av behov for aktivitet og anlegg s Kortsiktig handlingsprogram for anlegg s Drift og vedlikehald s 24 Kjelder s 24 3

20 1. Innleiing og bakgrunn for planen Forskning viser at fysisk aktivitet gir overskot, helse og trivsel, og er nødvendig for normal vekst og utvikling blant barn og unge. Fysisk aktivitet er og med på å førebygge og behandle helseproblem og sjukdommar. Med Lov om folkehelsearbeid ( ) har kommunane fått eit større ansvar for det førebyggande og helsefremjande arbeidet. Formålet med den nye folkehelselova er å bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, herunder utjamning av sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremje befolkninga si helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og medverke til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding. Lova skal sikre at kommunar, fylkeskommunar og statlege helsestyresmakter set i verk tiltak og samordnar si verksemd i folkehelsearbeidet på ein forsvarleg måte. Lova skal legge til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Dei generelle nasjonale anbefalingane om fysisk aktivitet for vaksne er at alle bør vere moderat fysisk aktive i til saman minimum 30 minutt kvar dag. Barn og unge bør ha minimum 60 minutt fysisk aktivitet kvar dag. Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) blei utarbeidd av åtte departement og hadde som målsetting å auke andelen barn og vaksne som lever etter anbefalingene. Dette med bakgrunn i at fysisk inaktivitet blir sett på som framtidas store helseutfordring. Den enkelte har et ansvar for egen helse og står ansvarlig for sine valg ( ) Samfunnet kan og bør påvirke de individuelle valgene gjennom å tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Dette må imidlertid suppleres med tiltak som gjør de sunne valgene enklere og mer attraktive. Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) Sammen for fysisk aktivitet. Friluftslova har som formål å sikre ålmenta sin rett til ferdsel, opphald m.v. i naturen, slik at høvet til å utøve friluftsliv som ein helsefremjande, trivselskapande og miljøvennleg fritidsaktivitet blir teke vare på og fremja. Fylket sin transportstrategi for gåande og syklande i Møre og Romsdal har som målsetting å bygge vesentleg meir gang og sykkelvegar i fylket, og å bli eit føregangsfylke på dette området. Tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - spelemidlar I føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2011, utgitt av kulturdepartementet, står det i innleiinga under statleg anleggspolitikk:: Staten har som mål å medverke til bygging og rehabilitering av infrastruktur slik at så mange som råd kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlege har likevel ikkje ansvar for å etablere anlegg for alle typar særidrettar og dugleiksnivå i alle lokale samanhengar. Det er viktig og naudsynt at det vert gjort trongsvurderingar på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den samanhengen er det viktig for staten å framheve at dei viktigaste målgruppene for bruk av spelemidlar til idrettsføremål er born (6 12 år) og ungdom (13 19 år). Spelemidlar til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal medverke til ein infrastruktur som gjev folk høve til å drive både eigenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller borna sin trong for fysisk aktivitet i organiserte eller eigenorganiserte former, vert prioriterte særskilt. 4

21 4 Når det gjeld ungdom, er det eit mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdomen sin trong for utfordringar og variasjon. Ungdom må gjevast høve til å medverke i utforminga av anlegg. Anlegga bør fungere som gode sosiale møteplassar i lokalsamfunna. Spelemidlar til bygging og rehabilitering av nærmiljøanlegg og anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial er sentrale verkemiddel for å innfri dei statlege måla på anleggsfeltet. Statlege styresmakter har sidan , jmf rundskriv V-55/88, stilt krav til kommunale langtidsplanar for utbygging av idrettsanlegg som føresetnad for å tildele spelemidlar. Kommunedelplan for fysisk aktivitet er utarbeidd med støtte i rettleiar frå Kulturdepartementet; "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" (V-0798). Planen omfattar ein langsiktig del (10-12 år), og ein kortsiktig del med prioritert handlingsprogram for dei neste 4 åra. Oppstarten av arbeidet vart gjort kjent for aktuelle aktørar. Her vart innbyggjarar, institusjonar og lag og organisasjonar oppmoda til å kome med innspel til planarbeidet. Kommunedelplanen bør rullerast kvart fjerde år, men det reviderte handlingsprogrammet skal reviderast kvart år. Førsteutgåva av planen vart vedteken av Skodje styre Definisjonar Idrett og fysisk aktivitet Idrett Idrett er aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er eigenorganiserte trenings- og mosjonsaktivitetar, inkludert friluftsliv og leikprega aktivitetar. Friluftsliv Miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphald og fysisk aktivitet i friluft, med sikte på miljøforandring og naturopplevingar. Kulturdepartementet vel å la friluftsliv inngå i omgrepet fysisk aktivitet. Klassifisering av anlegg og område Idrettsanlegg vert ofte gruppert etter anleggstype og anleggskategori. Anleggstype fortel kva slags aktivitetar som det er naturleg å drive på anlegget, til dømes fotballbane, symjehall, hoppbakke og så vidare. Anleggskategori fortel kva geografisk område anlegget skal dekke, korleis det ligg i høve til brukarane og kva funksjon anlegget skal ha. Følgjande kategoriar blir brukt: Nærmiljøanlegg Kommuneanlegg Fylkesanlegg Nasjonalanlegg 5

22 Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanlegg er meint anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, hovudsakleg i tilknyting til bu- eller opphaldsområde. Med nærmiljøanlegg er meint berre utandørsanlegg. Kommuneanlegg Mindre anlegg (lokalanlegg) skal dekke behov for konkurransar etter gjeldande reglar på lag- og kretsplan. Felles anlegg med skule kan vere aktuelt. Større anlegg er anlegg som dekker behovet for ein eller fleire idrettar for heile eller ein større del av n. Enkelte anlegg kan ha funksjon også for andre kommunar. Desse anlegga skal dimensjonerast og utformast slik at dei tilfredsstiller krava til konkurransar på kretsplan og eventuelt nasjonale konkurransar. Fylkesanlegg skal lokaliserast, dimensjonerast og utformast slik at dei tilfredsstiller krava for å arrangere norske meisterskap og/eller dekker spesielle konkurranse-/treningsbehov for heile fylket eller ein større region av fylket. Riksanlegg er eit anlegg for ein særidrett med ein standard som gjer det mogleg å arrangere internasjonale meisterskap i vedkomande idrett. Anlegg og område for friluftsliv Anlegg og område for friluftsliv kan klassifiserast ut frå bruksformål eller plassering i høve til brukarane sin bustad. Bruksformål fortel kva aktivitet anlegget, området eller tilrettelegginga er berekna for, til dømes bading, skitur, fottur, med meir. Plassering fortel om området sin avstand til hovudtyngda av brukarane sin bustad som: Nærområde i og ved busetnaden for dagleg bruk og ein avgrensa del av dagen. By- og tettstadnære område. Dagsutfarts- og ferieområde for heildags- eller fleirdagsturar. Nærmiljøanlegg og ordinære anlegg. I det prioriterte handlingsprogrammet vert det etter sentrale retningsliner sett opp prioriterte lister i to kategoriar; nærmiljøanlegg og ordinære anlegg. Under ordinære anlegg kjem også rehabilitering av eksisterande anlegg. Ordinære anlegg vil seie anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. 3. Utviklingstrekk i n Skodje er ein av dei kommunane i fylket som har størst prosentvis auke i antal innbyggjarar. 60% er under 45 år, og i dei siste 10 åra har n fått fleire nye bustadområde, spesielt med stor tilflytning av barnfamilier. Prosentdelen eldre over 80 år i n er lågare enn landsgjennomsnittet. På lik linje med landet elles ser vi endringar i livsstil, med auka inaktivitet og overvektsproblematikk fordelt i alle aldersgrupper. Skodje har også ein aukande tendens til sosiale forskjellar. Vi har ei mindre gruppe i befolkninga med høg utdanning og høg inntekt, og ein veksande del unge vaksne utan utdanning, men med stor gjeld. Tett utbygging i n har dei siste åra skapt mange fleire gjennomgangsbustader (leiligheiter, rekkehus, tomannsbustader) og færre einebustader. Dette er sjølvsagt med på å påverke befolkningssamansetninga. 6

23 Særleg dei siste ti åra har helseforskjellane auka i Norge. Det gjeld både fysisk og psykisk helse, og både barn og vaksne. Utjamning av sosiale helseforskjellar er derfor ei viktig målsetjing i folkehelsearbeidet. Den store delen av barn og unge i n, og stadig større behov for ns tenester blant barn og barnefamiliar, viser at folkehelsearbeidet må ha stort fokus mot desse gruppene. Tiltak inn mot barnehagar og skular vil vere viktig for å redusere ulikskap i sosial helse. 4. Kommunens idretts- og friluftspolitikk Skodje har ein visjon om å vere den gode bun med mangfald, utfordringar og trivsel. I samfunnsdelen til Skodje sin plan, vedteke i 2007, finn vi føringar og målsettingar som på mange måtar styrkar tiltaka for fysisk aktivitet. I planen kan vi blant anna finne mål innafor oppvekst og bumiljø, kultur, idrett og friluftsliv som er viktig å legge til grunn for arbeidet med delplanen. 5. MÅL FOR PLANEN Hovedmål for planen er at fleire av Skodje sine innbyggare kan leve opp til statens anbefalingar om fysisk aktivitet, dvs 30 min/dag for vaksne og 60 min/dag for barn og unge. Kommunedelplan for fysisk aktivitet skal og bidra til å: Tilrettelegge for fysisk aktivitet med vekt på tilgjenge for alle, dvs. medverke til at det finst lokale lavterskeltilbod og gode høve for fysisk aktivitet i fritida og på viktige arenaer som barnehage, skule og arbeidsplass. Sikre areal for leik, friluftsliv og idrettsaktivitetar, og samordne behova for desse Rullere handlingsprogramma slik at stadig nye prosjekt har høve til å søke spelemidlar. Avklare n og organisasjonane sine oppgåver, ansvar og økonomiske plikter ved utbygging og drift av anlegg og område for idrett og friluftsliv. 7

24 6. Resultatvurdering av førre plan Handlingsområde og tiltak som er skildra i førre plan s 9-11 under Handlingsplan for utvikling av idrett og fysisk aktivitet i Skodje, bygger på ein "Framtidskveld" med Møre og Romsdal idrettskrets v/siri Ask Fredriksen i Skodje den 6.mars 2008, og på andre innspel som er kome fram. Kvelden kom i stand etter invitasjon frå Skodje idrettsråd og Skodje, og samla idrettslaga og representantar frå n. Gruppearbeidet ga følgjande resultat, etter kreativt, konstruktivt og godt arbeid i alle grupper: Aktivitet Kva skal gjerast? Korleis skal det gjerast? Kven skal gjere det? Engasjere - Ein må bli flinkare å gi Kommunen, FAU, aldersgruppa 12 -ungdom ansvar - Ein må vise idrettslaga 18 år: Ball tillit og vere positiv til og andre frivillige aktivitet, engasjement frå ungdommane organisasjonar ungdomsklubben slik at dei får påverke kva aktiviteter dei sjølv ønsker (ikkje overorganisere dei) - Ungdommane må få trenaroppgåver Når skal det gjerast? Snarleg Resultat pr 2012 Skodje frilynde ungdomslag har brukt ungdommar som danseinstruktørar. MOT-satsinga har skapt engasjement og medverknad hos ungdom i fleire samanhengar. Elles viserer ungdomsrådet seg å vere eit viktig organ for at ungdommane kan ta initiativ og medverke i det som skjer. Kompetanse Kva skal gjerast? Trenarkurs Leiarekurs Korleis skal det gjerast? Sende trenarar/leiarar på kurs Internopplæring Kven skal gjere det? Når skal det gjerast? Organisasjonane Ved behov Opplæringsplan Organisasjonane utarbeider ei Organisasjonane I løpet av opplæringsplan perioden Resultat pr 2012 Skodje idrettsråd inviterer årleg til kurs. Folkehelsekoordinator har halde aktivitetsleiarkurs Anlegg Kva skal gjerast? Korleis skal det gjerast? Kunstgras-bane Opprette ein planleggingskomité, samarbeid mellom og idrett. Realiserast ved dugnad, sponsor og spelemidlar Idretts- og kulturhall Kommunen, idrett og kultur lag legg fra behov og komité utarbeider planer Kven skal gjere det? Idrettslaget og n Kommunen og byggekomité Når skal det gjerast? Resultat pr Kunstgrasbana stod ferdig hausten /2009 Gomerhuset stod ferdig hausten

25 Ski- og sykkelløype Benkar i turløypene Telt og rasteplassar m/lavvo Ishall/kunstis Planlegge ei løype som kan brukast heile året, samarbeid mellom idrettslaga i n og n Kommunen søker sparebanken om kulturmidlar Skodje Jeger og Fisk planleggdugnad og n Planleggast felles med nabokommunane Dugnad i idrettslaga Årleg og med hjelp frå teknisk etat i n. Ikkje realisert! Kommunen Etter kvart Det er oppsett benkar og bord ulike plassar. LHL v/odd Grande har starta eit metodisk arbeid når det gjeld benkar i turløypene. Kommune, idrettslag, fylket Årleg 2015 Det er bygt ny gapahuk ved Solnørelva, og knytt til den opparbeidd 200 m med gang-/sykkelveg frå enden av skogsvegen. NB! Universell utforming! Skateboard/ snowboard Parkerings-plass ved Sætrevegane, fiskeplassar og raste- /lavvoplasser Friidrettsbane Planleggast av ungdomsrådet Kommunen og idrettslaga Idrettslag og n planlegg saman Opparbeidast av idrettslag saman med n, vert finansiert ved dugnad, sponsorinntekter, og spelemidlar Kommunen og fylket Idrettslaga og n Fortløpande Det har vore utviding av parkeringsplassen på Fylling ved garasjen til trakkemaskina. Også utviding av parkeringsplass i Sætrevika. Må sjåast i Ikkje realisert! samanh. med bygging av kunstgrasbane. Organisering Kva skal gjerast? Organisere dugnad og gi alle mulighet til å delta Korleis skal det gjerast? Klarare retningsliner for deltaking -Dele opp oppgåvene - Definere kva oppgåver som skal utførast rundt drifta av ein organisasjon Oppfordrar folk til å delta og ikke kommandere folk til å delta (ex: no treng vi di hjelp i staden for no er det din tur). Delegere ansvar til dei ulike grupper/organisasjoner Lage organisasjonsplaner Heve kompetanser til dei som deltek Frikjøp/lønnskompensasjon til dei som leier Kven skal gjere det? Styret og medl. i organisasjonane (laga, idrettsråd med meir) Krets og forbund Kommune Fylke Når skal det gjerast? Fortløpand og i starten av kvart år e Resultat pr 2011 Stor aktivitetsauke som resultat av realisering av kunstgrasbane og Gomerhuset. Det blir lagt ned svært mykje frivilleg arbeid i frivillege lag og organisasjonar, og mange er positive til å ta i eit tak. Utfordringa er ofte å få leiarar på ulike nivå til å legge til rette og organisere oppgåver og innsats som må til. 9

26 Evaluering av handlingsprogramma Det er blitt utarbeidd fire handlingsprogram med utgangspunkt i Kommunedelplan for idrettsanlegg og anlegg for friluftsliv Av oppsettet under går det fram at fire ordinære anlegg anten er realisert eller er under sluttføring. Det er idrettsdelen på Gomerhuset, rehabilitering av 100m skytebane, kunstgrasbana og påbygg garasje til trakkemaskin på Fylling. For dei to siste prosjekta er det ikkje gitt tilsegn om spelemidlar. Eitt rehabiliteringsprosjekt er under sluttføring. Det gjeld klubbhuset til Skodje IL. Tilsegn om spelemidlar er gitt. Av nærmiljøanlegg er turløypa i Utvika under opparbeiding, og sykkelløypa på Valle skal opparbeidast i samband med byggearbeidet på nyskulen no i haust. Tilsegn om spelemidlar er gitt. Status på prioriterte prosjekt i desse handlingsprogamma er slik: Prosjekt Søkt spelemidlar? Søknad godkjend? Prosjekt ferdig? Søknadsomgang 15. jan 2009 Sykkelløype Valle skule Ja Ja Nei Nei Skileikanlegg Valle Skodje fleirbrukshall(idrettsdel) og kulturhus(ombygg) Ja Ja Ja Ja Skodje kunstgrasbane Ja Ja Ja Nei Klubblokale til Skodje jeger og Nei fiskeforening Skyttarlaget prosjekt 5, rehabilitering av 100m bane til elektroniske skiver Ja Ja Ja Nei Spelemidlar utbetalt? Søknadsomgang 15. jan 2010 Sykkelløype Valle skule Ja Ja Nei Tilsegn gitt Skileikanlegg Valle Skodje kunstgrasbane Ja Ja Ja Nei Skodje kunstgrasbane 7-ar bane Nei Skyttarlaget prosjekt 5, rehabilitering av 100m bane til elektroniske skiver Rehabilitering av lysløype i Engesetdal Ominnreiing/ ombygging av klubbhus i Engesetdal Turløyper Engesetdal Botnen - Storlia Merking av turstiar-engesetdal Fiskebrygge for rørslehemma (Straumen) Tursti frå lysløypa til Murvika Tursti Valle/Glomset Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Søknadsomgang 15. jan 2011 Turløyper Engesetdal Botnen - Storlia Nei Rehabilitering av lysløype i Engesetdal Nei Turløyper Mørkeset - Juvågen Nei Skodje kunstgrasbane Ja Ja Ja Nei Skodje kunstgrasbane 7-ar bane Nei Rehabilitering av klubbhus ved Skodje stadion Ominnreiing/ ombygging av klubbhus i Engesetdal Ja Ja Oppstarta Nei Nei 10

27 Søknadsomgang 15. jan 2012 Turveg mellom Mørkeset og Juvågen, Ja Ja Oppstarta Tilsegn gitt byggetrinn 1 Turveg mellom Mørkeset og Juvågen, Nei byggetrinn 2 Merking av turstiar Nei Skodje kunstgrasbane Ja Ja Ja Nei Rehabilitering av klubbhus ved Skodje stadion Ja Ja Oppstarta Tilsegn gitt Garasje Skodje stadion Garasje for trakkemaskin på Fylling, påbygg Skodje kunstgrasbane 7-ar bane Nei Ja Ja Oppstarta Nei Nei 7. Forhold til andre planar Den til ei kvar tid gjeldande plan vil gi klare føringar for prioriteringar i ein delplan. Særleg viktig blir det korleis n styrer høvet til å bruke område til idrett og friluftsliv gjennom arealdelen av planen. Andre planer som fremjar/vektlegg fysisk aktivitet i n er blant anna Trafikktryggingsplan , Barne- og ungdomsplan og Ruspolitisk handlingsplan Gjeldande Trafikktryggingsplan har som hovudmål å redusere talet på trafikkulykker og har i liten grad eit helsefremjande perspektiv. Samtidig er dei fysiske tiltaka i planen (gang- og sykkelvegar, nedsenka kantstein osv.) med på å legge til rette for fysisk aktivitet i like stor grad som at dei gir tryggleik i trafikkbildet. Hovudmål for Barne- og ungdomsplanen er at Skodje skal vere ein god å vekse opp i, noko som blant anna inneber å få oppleve å høyre til, medverke og oppleve å meistre på alle arenaer. Barnehage og skule skal og legge til rette for gode naturopplevingar i n. Dette er heilt i tråd med delplan for fysisk aktivitet, der tiltaka delvis har samme mål og målgruppe. I Ruspolitisk handlingsplan er fysisk aktivitet eit tiltak både for å førebyggje at ungdom under 18 år rusar seg, og eit rehabiliteringstiltak for rusmisbrukarar. Her kan nemnast at n har fått midlar frå Fylkesmannen til å etablere lavterskeltilbod i Frisklivsentralen for rusmisbrukarar, noko som vil bli realisert hausten Medverknad Ved å skifte namn på planen frå Kommunedelplan for idrettsanlegg og anlegg for friluftsliv til Kommundedelplan for fysisk aktivitet skjer det eit viktig fokusskifte. Det er ikkje lenger ein plan berre for bygging av anlegg, men for all aktivitet både organisert og uorganisert, informasjon, motivasjon og ikkje minst folkehelse. Dette planarbeidet har lagt opp til stor grad av medverknad frå innbyggjarane i n. Generelle tiltak der alle kunne delta, var dei opne grendemøta og Facebook. I tillegg blei barn og unge sikra medverknad gjennom Barnetråkk, dei eldre gjennom Eldrerådet og møte med Pensjonistlaget, og dei utviklingshemma gjennom møte med avdelingsleiarane ved Prestemarka bu- og dagtilbod. 11

28 Grendemøta Seks opne grendemøte blei gjennomført over ein periode på tre veker i denne planprosessen. I forkant av desse møta fekk idrettslag og velforeiningar i kvar grend tilsendt alle dokument, og spørsmål om dei kunne opplyse om kva som allereie finst av idrettsaktivitetar, friluftsaktivitetar og anlegg. Det var minst like viktig at dei opplyste om kva slags utfordringar dei har, og ønskjer for tilrettelegging. På denne måten fekk vi som planleggjarar eit godt innblikk i korleis dei driv aktivitet, organisert og uorganisert, og høvet til å danne oss eit bilete av aktivitetsnivået og utfordringar i kvar grend. Det vart og gjennomført ein gruppediskusjon på kvart møte, med tre spørsmål: Kva ønskjer vi av idrettsaktivitetar og anlegg? Kva ønskjer vi av tilrettelegging for friluftsliv? Kva ønskjer vi for å få ein aktiv kvardag? Når alle var ferdige med å diskutere og skrive ned, var det oppsummering der kvar gruppe fekk presentere innspela sine. Ut frå dei ulike innspela vart det ofte diskusjonar i plenum der enda fleire innspel kom fram. Det var same utforming på alle dei seks møta. Facebook Det vart observert at det var fleire aldersgrupper som ikkje var representerte på grendemøta. I eit stadig meir digitalisert samfunn kor mange bruker mykje tid gjennom sosiale medium, vart det oppretta ei side på Facebook for å prøve å nå dei som ikkje stilte på grendemøte. Målgruppene var hovudsakleg dei under 40 år, men sjølvsagt også andre. Dette var aldersgrupper som ikkje var sikra medverkand gjennom andre tiltak enn grendemøta. Facebooksida var aktiv frå 10. februar til 10. april. I løpet av den perioden vart link og oppfordring til å like sida og å komme med innspel publisert på ulike andre Facebooksider. Eksempel på desse sidene er Gomerhuset, treningssenteret Puls n og gi bort/kjøpe/selje-gruppa for Skodje. I tillegg vart fleire innbyggjarar personleg inviterte. Det var totalt 40 tilhengjarar av sida, og det kom inn gode innspel gjennom dette tiltaket. Det viste seg at den aldersgruppa ein ønska å nå, var nettopp dei som nytta seg av sida. Ved seinare høve bør ein opprette side på Facebook kanskje allereie før oppstart av dei andre medverknadstiltaka, for at ein skal rekke å gjere det godt kjent for publikum at sida finst og at det er eit godt høve for medverknad. Barnetråkk Barn og ungdom vart sikra medverknad i planarbeidet gjennom Barnetråkk. Dette er registreringar som vert gjort gjennom nettsida Nettsida beskriv dette som ein metode for medverknad og betre planlegging for barn og unge. Aktørane registrerer sjølve kor dei oppheld seg i kvardagen sin; skule- og fritidsvegar, område for opphald og leik, stader dei likar/mislikar og kva slags fysiske forandringar dei ønskjer i nærmiljøet sitt. Dette gir n oppdatert informasjon og kunnskap for betre planlegging for denne målgruppa, og barn og unge får reelt høve til å medverke i utvikling og utbetring av sine eigne omgjevnader. Å delta i Barnetråkk gir dei ei viktig innføring i demokrati, utvikling av stadidentitet, og gir dei ei kjensle av ansvar og deltaking i viktige samfunnsoppgåver. ( Alle dei tre barneskulane og ungdomsskulen som er i Skodje, vart utfordra til å delta på dette opplegget. Folkehelsekoordinator gav utvalde lærarar innføring i korleis det skulle gjerast, og 12

29 registreringane blei så utført parallelt med anna undervisning. Elevane var ivrige og engasjerte, og hadde gode datakunnskapar. Elevane skjønte fort korleis dei skulle utføre registreringane. Møte med Pensjonistlaget Dei eldre var ikkje godt representert på dei opne grendemøta. Fysisk aktivitet og helse er minst like viktig for denne aldersgruppa som for dei andre. Eldrerådet fekk tilsendt alle dokument og hatt høve til å uttale seg. For å nå fleire eldre tok vi kontakt med Pensjonistlaget og fekk kome på eitt av møta deira. Dei er rundt 50 på kvart møte, så det er ei stor gruppe. Opplegget vi hadde på dette møtet var identisk med dei opne grendemøta. Møte med avdelingsleiarane ved Prestemarka bu- og dagtilbod Plan- og bygningslova seier blant anna: Grupper og interessentar som ikkje er i stand til å delta direkte, skal sikrast gode moglegheiter for medverknad på annan måte. ( I Skodje har vi Prestemarka bu- og dagtilbod for personar med utviklingshemming. Dette er ei gruppe som ikkje er i stand til å delta direkte, og difor var det lagt opp til eit møte med avdelingsleiarane for å få innspel på brukarane sine vegne. I forkant av dette møtet hadde folkehelsekoordinator gitt alle avdelingsleiarane kart over n, og bedt dei markere kor brukarane oppheld seg, kor dei likar og mislikar å vere, kva ønskjer dei har for tilrettelegging m.m. Det var på ein måte ein papirversjon av Barnetråkk. I tillegg skulle avdelingsleiarane opplyse om kva slags aktivitetar dei driv med, og kva slags behov og ønskjer denne gruppa har for å kunne bli meir fysisk aktive. 9. Sikring av område for fysisk aktivitet Friluftsområde er nødvendig for å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge, og for å ta vare på god helse og oppleve eit godt liv for menneske i alle aldrar. I Skodje har vi fire område som er statleg sikra: Mauren: Smalt sund mellom Ellingsøyfjorden og Grytafjorden. Viktige aktivitetar er fiske, bading, turar og båtliv. Området, som er på omlag 200 da, er løyst inn av staten og fleire opparbeidingstiltak er utført, mellom anna stiar. Det er bygd toalett og reiskapshus. Fristrand. P-plass både på nord- og sørsida av Fv 107. Sistnemde opparbeidd av Vegvesenet i Turveg-sløyfe med rullestolstandard på sørsida av Fv 107. Tilrettelagt i nyare tid med flytebrygge og badestige. Friluftsrådet for Ålesund og Omland har ansvar for drift og tilrettelegging. Sætrevika: Opparbeidd parkeringsplass ved Sætrevika på 2 da. Skodje står som grunneigar av området (gnr. 2 bnr. 294). 13

30 Storsæter: Opparbeidd parkeringsplass ved Storsætra på 2 da. Skodje står som grunneigar av området. Murvika badeplass: Mykje brukt badeplass i sentrum av Skodje. Deler av stranda er opparbeidd. Det er anlagt parkeringsplass og strandsona er tilrettelagt for opphald og leik. Toalett bygd i Delt ansvar mellom n og Friluftsrådet for Ålesund og Omland. Friluftsrådet har per i 2011 ansvar for tilrettelegging og drift av toalett medan n har ansvar for resten. Område vert brukt i stor grad av lokale skular og barnehagar, men vert og brukt av andre som til dømes padlarar m.fl. Det er fleire måtar å sikre areal til ulike føremål: Status i gjeldande arealdelplan Bruksrettsavtalar med grunneigar Kommunen kjøper/eig grunn Statleg sikring av område Område som ikkje er sikra anna enn gjennom ein reguleringsplan, kan fort bli omregulert til andre føremål. Statleg sikring av område gir to vektige gevinstar: Økonomisk støtte til innløysing av areal, og tilskot til drift av friluftsområda. Sikring av områda for all framtid. Same kva sikringsmåte som blir valt, er det viktig å legge opp til gode og opne prosessar med grunneigarane. Gjeldande plan tek grundig opp behovet for sikring av areal til fysisk aktivitet i kap 4.3. Oppvekst og bumiljø. Kultur, idrett og friluftsliv. Med utgangspunkt i klare føringar og signal i planen vil det vere naturleg å arbeide for sikring av følgjande område: Område Grunngjeving for sikring Korleis sikre? Tidsplan for sikring Prestegardsskogen Sentrumsnært område med skular, Statleg sikring 2013 barnehagar og idrettsanlegg som del av området. Ideelt for utbygging av helseløyper og turvegar med universell utforming. Gang- og sykkelvegar/ turvegar både i bygdelaga og mellom bygdelaga. Etter møterunda i alle grendene er signala frå innbyggarane klare: Skal vi ta tilbake kvardagsaktiviteten må vi ha gang- og sykkelvegar for å ferdast Arealdelplan Neste rullering Grøntområde ved Straumsbruene Gang- sykkelveg Skodje sentrum Straumen sikkert til fots og med sykkel. Område der vi kan fiske, raste, glede oss over flora, fauna og dei vakre Straumsbruene Statleg sikring 2014 Gje tilkomst til dette praktområdet Arealdelplan Neste rullering Friområde på Håhjem. Stor frukthage med bålplass ved sjøen. Statleg sikring 2014 Langøya. Øy i Ellingsøyfjorden som er nært knytt til staleg sikra friluftsområde av regional interesse; Mauren. Viktig for båtutfart. Statleg sikring

31 10. Allemannsretten Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphald i utmark, er fundamentet for det enkle friluftslivet. Den gir oss rett til å gå fotturar i skog og fjell, gå på ski i marka om vinteren og sykle, ake og ri på stiar og vegar. Allemannsretten er nedfelt i friluftslova og byggjer på respekt for miljøverdiar, eigarar og andre brukarar. Det er avgjerande for omfanget av allemannsretten om det aktuelle området er innmark eller utmark. Allemannsretten er mykje vidare i utmark enn i innmark. I utmark kan du ferdast overalt til fots og på ski og raste der du vil. Kva slags ferdsel og bruk kan tillatast i innmark? Alle kan ferdast fritt til fots i innmark når marka er frossen eller snølagt. Dette gjeld uansett ikkje i tidsrommet Det betyr at ein ikkje har rett til rasting, solbad, overnatting eller liknande, med mindre ein har løyve frå grunneigar eller brukar. Det er ikkje alle som kjenner innhaldet i Friluftslova godt nok. Det kan dermed oppstå unødig spenning dersom nokon i god tru går ut over den bruken allemannsretten opnar for. Men manglande kjennskap kan også avgrense det utfaldingsrommet ein faktisk har høve til i skog og mark. Tiltak i denne samanhengen er informasjon om friluftslov og allemannsrett. Gode hugsereglar: Bli kjent med friluftslova og allemannsretten Spør om løyve dersom du er i tvil Ta omsyn når du ferdast i naturen 11. Status av nosituasjonen i n Skodje har 5 reine idrettslag og 2 kombinerte idrettslag og velforeiningar rundt om i krinsane i n. Heile n er såleis dekka av lag som driv organisert idrettsaktivitet, eller legg til rette for uorganisert fysisk aktivitet. Laga er: Skodje IL, Valle IL, Stettevik sportsklubb, Glomset IL, Engesetdal IL, Brusdal idretts- og velforeining og Utvikbygda vel- og idrettsforeining. Av særidrettar med eigne lag i n har vi Engesetdal og Skodje skyttarlag og Skodje Trialklubb. I tillegg til desse aktivitetane har Ålesund og omland golfklubb sitt hovudanlegg på Solnør gård, med den einaste 18-hols golfbana mellom Trondheim og Bergen. Friluftsrådet for Ålesund og omland, og også Skodje Jeger- og fiskarforeining legg til rette for friluftsliv i n. 15

32 Skodje har i 2012 tre barneskular og ein ungdomsskule med tilhøyrande ballplassar og gymnastikksalar. Det er i n også to skulebygg som ikkje er i drift som skule lenger, men som har gymsal og uteplass knytt til seg. Standarden varierer sterkt, men samla sett gir dette ei god fordeling av moglegheitene for idrettsleg aktivitet. Alle krinsane har skuleplass med ulike moglegheiter for fysisk aktivitet. Dei kommunale bygga vert stilt fritt til rådvelde for laga. Idrettslaga i n driv tilrettelegging for idrett, trim og friluftsaktivitetar. Idrettslaga driv mellom anna rydding og merking av turstiar og løypetrasear, og oppkjøring av skiløyper vinterstid. Idrettslaga er også aktive i å utvikle anlegg, og har realisert mange prosjekt. Det er i samarbeid med Friluftsrådet bygd bru over elva mellom Svarteløkvatnet og Mevatnet, noko som gjev eit heilskapleg tilbod med skiløypenett mellom Skodje, Ørskog og Vestnes kommunar. Idrettslag i dei tre kommunane samarbeider om preparering av løypenettet. Løypenettet er blitt svært populært, og blir brukt av heile regionen. Idrettslaga i n driv ulikt, men med jamt over god aktivitet. Dette er naturleg sidan storleiken på laga er svært ulik og drifta av idrettslaga er basert på frivillig arbeid. Skodje er medlem av Friluftsrådet for Ålesund og omland. Rådet driv mellom anna friluftsområdet i Mauren og tek også del i drift av friluftsområdet i Murvika. Begge desse områda er statleg sikra. Friluftsrådet har også forvaltningsansvaret for eit kommunalt eigd område på Håhjem der det m.a. er ein eplehage og bål- og badeplass. Friluftsrådet for Ålesund og omland har lagt ut flytebrygger i n og har vedlikehaldsansvar for desse. Skodje har 3 kommunalt sikra friluftsområde/badeplassar. Skodje har ein fiskeplass (Dragsundet) som er tilrettelagt for rørslehemma. Denne er opparbeidd av Skodje jeger- og fiskarforeining. Både av omsyn til trafikkbildet og fredningstider for laksen som skal opp i Solnøelva, er det ønske om å flytte denne fiskeplassen til ein annan stad. Aktiviteten i dei ulike krinsane er som følgjer: Stette krins: Barneidrett med fleire typar idrett, bedriftsfotball, trim for vaksne, trimturar og anna sosial aktivitet for krinsen. Brusdal krins: Barneidrett med fleire typar idrett/fysisk aktivitet, trim, aktivitetskveldar for barn og ungdom rusfritt. Engesetdal krins: Barneidrett med fleire typar idrett, ski, trimturar og skyting. Trim for vaksne og sosiale aktivitetar. Arrangerer turmarsjar og turrenn på ski. Utvikbygda krins: Barneidrett, trim og trimturar. 16

33 Skodje krins: Barneidrett med fleire typar idrett, fotball for barn, ungdom og vaksne, ski, trim for vaksne, volleyball og trimturar. Med det nye Gomerhuset er det oppretta både handball- og bordtennisgrupper innan Skodje idrettslag. Alle som er medlem i eit idrettslag kan også kostnadsfritt gjere seg bruk av trimrommet på Gomerhuset. Vilkåret er at personar over 18 år er til stades og tek ansvar for aktiviteten. I 2. et. i bankbygget er det etablert eit kommersielt trimtilbod; helsestudioet Puls n Alle lag legg ned eit stort arbeid for at barn og unge skal få så gode oppvekstvilkår som mogleg. Det vert arbeidd kontinuerleg med at aktiviteten skal verke sosialt inkluderande og som eit rusførebyggjande tiltak. Valle og Glomset krins: Barneidrett med fleire typar idrett, fotball, trim for vaksne og trial-kjøring. 12. Analyse av behov for aktivitet og anlegg Tilbakemeldingane frå grendemøta og andre som er spurt i rulleringa av Kommunedelplan for fysisk aktivitet, har nokre klare tendensar: Det er lite fokus på ordinære anlegg som legg til rette for organisert aktivitet. Vonleg kan det tolkast som at n har fått på plass mykje av dei ordinære anlegga det er behov for. Dei fleste tilbakemeldingar går på gang- og sykkelvegar, nærmiljøanlegg, møteplassar, fysisk tilrettelegging for leik og uorganisert aktivitet, helseløyper, aktivitetstiltak og parkering. Det er med andre ord den uorganiserte kvardagsaktiviteten som må stimulerast og leggast til rette for. Gang- og sykkelvegar med god belysning internt i grendene og mellom bygdelaga er utan samanlikning mest ønska og etterspurt. Gang- og sykkelvegar gir høve til aktivitet utan å måtte bruke bil, anten det er å ta seg til jobb, utføre eit ærend eller gå, jogge og sykle for å trimme. Ein trygg gangveg blir også ein viktig uformell møteplass. I vinterhalvåret har vi fleire månader med mørke frå kl 4-5 om ettermiddagen. Denne årstida blir lett inaktiv. I grendemøta var det klare signal om at brøytte gangvegar med lys ville hjelpt mange ut. I kartlegginga blir det tydeleg at ns ansvar for tilrettelegging for dei med spesielle behov kan betrast med relativt små midlar. Kommunens nyoppstarta Frisklivsentral vil kunne gi eit lågterskeltibod til fleire grupper og hjelpe enkeltindivid til livsstilsendring. Tilbodet her bør ikkje avgrensast til å gjelde vaksne over 18 år, men også barn og familiar. Ein utstyrssentral knytt til ein framtidig Frivilligsentral ville og kunne bidra til å inkludere fleire i allereie eksisterande aktivitetar. Oppfølging av leikeplassar, og retningslinjer for desse, er og ein måte å sikre at barna sine behov blir ivaretatt. 17

34 Det er og ein mulegheit å knytte aktivitetskontaktordninga opp mot barn og grupper i større grad enn i dag. Dette ville kunne gi barn eit breiare tilbod av lågterskelaktivitetar og tettare oppfylgjing for dei som treng det. 13. Kortsiktig handlingsprogram for anlegg og område Handlingsprogrammet prioriterer søknader om spelemiddel. Handlingsprogrammet er delt i ein kortsiktig, prioritert del og ein langsiktig, uprioritert del. Det kortsiktige handlingsprogrammet har eit tidsperspektiv på 4 år, og skal rullerast kvart år. Prosjekt må vere prioritert for å kunne søke spelemidlar. Det tar utgangspunkt i vurdering av nye anlegg og område, prioritert etter mål og strategiar, med grunnlag i behovsvurderingar på aktivitetssida. Handlingsprogrammet skal innehalde handlingsprogram for anlegg og område ordinære anlegg/rehabilitering med kostnadsramme over kr ,- og nærmiljøanlegg med kostnadsramme over kr ,-. Det skal også gå fram plan for finansiering, drift og vedlikehald. Prosjekt som får godkjent spelemiddelsøknaden, men ikkje får tilsegn om spelemidlar, må prioriterast i handlingsprogrammet til tilsegn er gitt. Nærmiljøanlegg Alle beløp i 1000 kr Pri Prosjekt Søkjar Utbyggi Status Kostnadsoverslag Finansiering ngsår søknad Andre Komm Spelem 1 Turveg mellom Mørkeset og Juvågen, byggetrinn 2 Utvikbygda vel- og idrettsforening 2014 Ny Merking av turstiar Engesetdal IL og Skodje IL 2014 Ny 2014 Ordinære anlegg / rehabilitering Alle beløp i 1000 kr Pri Prosjekt Søkjar Utbyggi Status ngsår søknad 1 Skodje Skodje 2010 Fornying kunstgrasbane Garasje for Skodje IL 2012 Fornying trakkemaskin på 2013 Fylling, påbygg 3 Opprusting av lysløypa i Skodje sentrum Kostnadsoverslag Finansiering Andre Komm Spelem Skodje IL 2013 Ny

35 Aktuelle, uprioriterte tiltak i perioden Aktuelle, uprioriterte tiltak er prosjekt som er meldt inn som ønskjer og behov i medverknadsprosessen med delplan for fysisk aktivitet. Vi har delt ønska inn i seks område: Ordinæreanlegg/rehabilitering Nærmiljøanlegg Aktivitetstiltak Gangveg/gatelys Parkering Interkommunale tiltak Mange ulike interessgrupper har fått kome med ønske. For å yte rettferd har vi teke med alle innspel. Nokre tiltak kan derfor kome att fleire gonger. Vi har laga tabellar for kvart tiltaksområde, og delt inn i Tiltak, Meldt (kven som har kome med ønsket) og Tiltakshavar (kven det er naturleg å utfordre til å utføre tiltaket). Forkortingar som er brukt i tabellen: GM St Grendemøte Stette Gm E/F Grendemøte Engesetdal og Fylling Gm Sk Grendemøte Skodje Gm G Grendemøte Glomset Gm B/U Grendemøte Brusdal og utvika Gm V Grendemøte Valle frifaao Friluftsrådet for Ålesund og omland SJFF Skodje jeger- og fiskerforening B.tråkk Barnetråkk Pr.marka Brukarar og tilsette ved Prestemarka Pensj.lag Skodje Pensjonistlag Idr/velfor. Idrettslag og/eller velforeiningar Kommers Kommersielle interesser Ordinære anlegg / rehabilitering Tiltak Meldt Tiltakshavar Ønskje om eit lite trimrom med trimsyklar, tredemølle og stepmaskin i det Gm B/U Idr/velfor. nye grendehuset i Utvika Grendehuset i Utvikbygd må byggast opp igjen! Her er det gode Gm B/U Idr/velfor. moglegheiter for organiserte og uorganiserte aktivitetar Fotballhall med klatrevegg (fleirbrukshall) Gm Sk Idr/velfor. Mini friidrettsanlegg Gm Sk Idr/velfor. Symjehall/badeland Gm Sk Kommers Skitrekk Gm Sk Idr/velfor. Bowlinghall (for eksempel i Prix-bygget) Gm Sk Kommers Omlegging av ein del av skiløypene Gm Sk Idr/velfor. Squashhall Gm Sk Kommers Lysløype frå Reitane mot Kvennhuslia Gm Sk Idr/velfor. Skiløyper med forgreining inn i bustadområder Gm Sk Idr/velfor. Samanhengande sykkelløyper der skiløypene går no. Gm E/F Idr/velfor. Aukande folketal aukar behovet for bygningar, for eksempel gymsal/bane GM St Kommune Opplyst fotballbane for heilårsdrift (må brøytast om vinteren) Timer på GM St Idr/velfor. lyset, ein time i gongen? Det er eit sterkt ønskje om symjebasseng i n Pensj.lag 19

36 Nærmiljøanlegg Tiltak Meldt Tiltakshavar Få satt i stand fotballbana i Brusdal Gm B/U Idr/velfor. Få satt i stand sykkelbana rundt/ved fotballbana i Brusdal Gm B/U Idr/velfor. Gapahuk ved Rødlandstua og tremannsvatna + tilrettelegging av området Gm B/U Idr/velfor. rundt vatna i nærleiken av toppen Betre merking av turløyper i fjellet i n Gm B/U Idr/velfor. Rydding og merking av turveg Høyvika-Rødlandstua og Tøssebrua Gm B/U Idr/velfor. Flytebryggjer/leirplassar på øyane/holmane i Ellingsøyfjorden Gm B/U Idr/velfor. Tilrettelegging for aktivitetar i området sommar og vinter (padling, bading Gm B/U Idr/velfor. og grilling om sommaren, skøyteis om vinteren) Gapahuk ved Nøre Botnen i Brusdal Gm B/U Idr/velfor. Benkar langs vegen gjennom Brusdalsbygda Gm B/U Idr/velfor. Ønskje om trakkemaskin, 3 stk lyskastarar og enkelt trekk /taubane for Gm B/U Idr/velfor. ski/akebakke i Brusdal. Dag Brusdal vil stille marka si til disposisjon. Det er meininga at dette skal vere eit tilbod for alle aldersgrupper. Badeplass ved sjøen Gm G Idr/velfor. Benkar langs turstiar og ved grillplass Gm G Idr/velfor. Vidareføring av rydding og merking av turstiar. Gm G Idr/velfor. Opparbeiding av fleire turløyper Gm G Idr/velfor. Oppslagstavle som viser kvar stiane/turvegane går Gm G Idr/velfor. Gapahuk med bålgrue ved fremste osen ved Glomset Gm G Idr/velfor. Ballbinge ved gamleskulen Gm G Idr/velfor. Gapahuk ved lysløypa Gm V Idr/velfor. Turveg med lys der lysløypa er i dag Gm V Idr/velfor. Arbeider med å bygge lavo i nærleiken av skulen, manglar berre tak. Gm V Idr/velfor. Håpar å kople denne til lysløypa. Har og planar om å bygge utedo i tilknyting til dette. Behalde lysløypa ved skulen etter utbygginga. Gm V Idr/velfor./ Oppgradering av dagens lysløype ved skulane og barnehagen i form av grusing, drenering og toalett. Vil bruke den til fotturar, sykling, for rullestolbrukarar og ha moglegheit til å trille barnevogn der. Gm Sk Idr/velfor. Skileikbakkar med lys Gm Sk Idr/velfor. Leikeplassar i sentrum Gm Sk Idr/velfor. Klatrejungel i tilknyting til lysløypa Gm Sk Idr/velfor. Varmestue i tilknyting til skiløypene Gm Sk Idr/velfor. Universelt utforma sjøsti frå Grindvika mot Murvika/ Tursti/gangveg langs sjøen Gm Sk Idr/velfor./ Gapahukar, bålplassar og benkar i samanheng med eksisterande Gm Sk Idr/velfor. skogsvegar/turløyper Setje i stand og ta i bruk den kommunale badeplassen på Fylling Gm Sk Kommune Leikeplass og ballbinge ved skulen Gm E/F Kommune Opprette badeplassar som er meint for alle. Blanda følelsar for å opne for alle ved privateigde badeplassar. Flytebrygge med naust i tilknyting som kan brukast til padling, bade- og grillplass Gm E/F Idr/velfor./ Lysløype for ski og turgåing på 1,5 km, Stette GM St Idr/velfor. Ballbinge midt i bygda, Stette GM St Idr/velfor. Badeplass med strandanlegg i Stettevika GM St Idr/velfor. Rydding av skogsvegar/turvegar GM St Idr/velfor. Utbedring/vedlikehold av leikeplass på Valle. B.tråkk Idr/velfor. Ballbinge på Stette B.tråkk Idr/velfor. Skileik anlegg ved Støråk på Stette B.tråkk Idr/velfor. Platting ved Notanaustet på Stette B.tråkk Idr/velfor. Legge til rette for lavterskelaktivitetar i området rundt stadion, lysløypa og Murvika. Blant anna flytebrygge, sansestimulering, sandkasser, fleire B.tråkk Idr/velfor./ 20

37 grillplassar, benkar og bord, bru over til Brennholmen. Tavle i Skodje sentrum med oversikt over turmål i n Pr.marka Idr/velfor./ Betre merking av turløyper/stiar Pr.marka Idr/velfor./ Turveg langs sjøen frå Murvika til Straumen, dette hadde i alle fall blitt mykje brukt av brukarane ved Prestemarka Pr.marka Idr/velfor./ Fleire badeplassar for alle Pr.marka Idr/velfor./ Brygge med landgang i Murvika, slik at brukarane kjem seg lettare opp i Pr.marka Idr/velfor./ båtar Ønskjer at området rundt Dagsenteret vert meir tilrettelagt som ein felles møteplass for alle boligane ved Prestemarka. Setje opp benkar, bord og liknande. Pr.marka Kommune Innslag av sansestimulering i fellesområdet som er ønskja rundt Pr.marka Kommune Dagsenteret, jamfør park i Tyskland som Nils Hasselberg kjenner godt til. Merking av alle stiane opp til Niusen, gjerne med vanskegrad Pr.marka Idr/velfor./ Bru frå Murvika og ut til ein holme ein kan gå til når det er fjøre, inspirert av leirskulen Haugland Pr.marka Idr/velfor./ Merking av løype til Grindviksætra Pr.marka Idr/velfor./ Når fiskeplassen i Dragsundet vert flytta er det viktig at det også vert lagt Pr.marka frifaao/sjff vekt på universell utforming, slik at den kan brukast av alle. Benkar langs turstiane Pensj.lag Idr/velfor. Fleire anlegg i krinsane Pensj.lag Idr/velfor. Fleire stiar som går utanfor trafikkerte vegar Pensj.lag Idr/velfor. Opplyste turstiar Pensj.lag Idr/velfor. Asfalterte turstiar for rullator og rullestol brukarar Pensj.lag Idr/velfor. Utarbeiding av turkart Pensj.lag Idr/velfor./ Universelt utforma strandpromenade i Murvika, viktig med utbetring av tilkomsten til sjøen for alle Pensj.lag Idr/velfor./ Lysløypa på Skodje må setjast i stand, med blant anna grøfting Pensj.lag Idr/velfor. Setje opp benkar langs gangvegar og turstiar, eldre og små born treng Pensj.lag Idr/velfor. pausar for å kunne gå lengre turar Samordna merking og markedsføring av dette mangfaldet av moglegheiter for fysisk aktivitet. Facebook Idr/velfor./ Preparert ski-/akebakke for ungane Facebook Idr/velfor. Ballbinge og leikeplass med nokre leikeapparat for ungane i Engesetdalen Facebook Idr/velfor. Det hadde vore veldig kjekt å fått lysløypa i industriområdet på Stette i drift igjen. Facebook Idr/velfor. Aktivitetstiltak Tiltak Meldt Tiltakshavar Arrangere skidagar om vinteren og fjellturar om sommaren Gm B/U Idr/velfor. Arrangere gym, dans, innebandy og fotball for barn når det nye Gm B/U Idr/velfor. grendehuset i Utvika vert sett opp igjen Arrangere yoga, pilates, zumba og styrkeøving for vaksne når det nye Gm B/U Idr/velfor. grendehuset i Utvika vert sett opp igjen Arrangere skidag igjen i Utvika Gm B/U Idr/velfor. Skøyteis på fotballbana/natvikdemma? Gm B/U Idr/velfor. Organisere turgåing ein fast dag i veka Gm G Idr/velfor. Arrangere familieturar Gm G Idr/velfor. Ønskjer at idrettslaget drar i gang fellesturane igjen Gm G Idr/velfor. Organiserte friluftsaktivitetar for born Gm V Idr/velfor. 21

38 Forslag om oppretting av felles turlag i n Gm V Idr/velfor./ Ønskjer samarbeid for å lage ein plan for bruk av området ved kunstgrasbana og rundt skuleområdet. Samarbeid mellom n, Gm Sk Idr/velfor./ skule, barnehage og idrett Orienteringskart Gm Sk Idr/velfor. Meir variert organisert aktivitet for store og små born Gm Sk Idr/velfor. Dans (det finst seniordans og dansekurs for born og tenåringar gjennom Gm Sk Idr/velfor. ungdomslaget) Turorientering påskot for å kome seg ut, oppdage nye turvegar Gm Sk Idr/velfor. Geocaching skattejakt i naturen Gm Sk Idr/velfor. Ha god informasjon om kva som finst av moglegheiter for fysisk aktivitet, organisert og uorganisert, i heile n. Nyttig for både tilflyttarar og andre Gm Sk Idr/velfor./ Sykle-til-skulen konkurranse Gm Sk Kommune Oppslagstavle med kart over området og kvar turstiane og postkassene er Gm E/F Idr/velfor./ Sms-teneste for å informere bygdefolket om kva som skjer kan vere Gm E/F Idr/velfor. aktuelt, fleire saman gjer aktivitet kjekkare Integrering av utanlandske tilflyttarar Gm E/F Idr/velfor./ Lage møteplassar, det nyoppstarta bygdelaget kan få til mykje bra Gm E/F Idr/velfor. Aktivitetar tilpassa alle nivå og aldrar. Stettevik sportsklubb er viktig. GM St Idr/velfor. Kommunen kan ha utstyr til maskinell rydding av skogsvegar/turvegar GM St Kommune Plassering av benkar samt informasjon om og merking av turløyper GM St Idr/velfor. Turskilt i Skodje sentrum og merka løyper. B.tråkk Idr/velfor. Trafikkvakt ved vegkryss/overgang nord for Skodje skule B.tråkk Kommune Organisert trening for eldre ein gong i veka på trimrommet i Gomerhuset Pensj.lag Idr/velfor./ Treningsinstruktørar for eldre Pensj.lag Idr/velfor./ Gåtur med leiar ein gong i veka. Den kan delast opp i fleire grupper etter nivå Pensj.lag Idr/velfor./ Arrangere turar, her er mange moglegheiter. Premiering for flest turar? Pensj.lag Idr/velfor./ Opprette motivasjonsgruppe for dei som slit med å kome seg ut og vere fysisk aktive, der ein i fellesskap motiverar kvarandre til å gjere ulike aktivitetar gjennom heile året Facebook Idr/velfor Gangveg/gatelys Tiltak Meldt Tiltakshavar Gatelys langs hovudveg og turveg i Utvika Gm B/U Kommune Lys i skiløypene på Fylling Gm B/U Idr/velfor. Fylle på med fleire gatelys gjennom bygda i Brusdalen, slik at heile Gm B/U Kommune området er opplyst Opprusting av den kommunale vegen over fjellet mellom Utvikbygd og Gm B/U Kommune Brusdal, denne vert mykje brukt i kommunikasjon mellom bygdene og til turveg MÅ ha gang og sykkelveg med lys gjennom bygda med forbindelse til Gm G Kommune Valle for å ha moglegheit til å vere fysisk aktive i nærmiljøet, og for å oppnå trivsel i bygda Lys på Nerstølsveien Gm G Idr/velfor. Gatelys i bygda er svært viktig for fysisk aktivitet på Valle Gm V Kommune Sykkelsti rundt Skodjevika Gm Sk Kommune Gangvegar i heile n Gm Sk Kommune MÅ ha gang/sykkelveg med gatelys gjennom bygda, mørkt og smal veg opplevast som farleg Gm E/F Kommune 22

39 Tilgang til området frå Stettetunellen Stetteneset - Juvågen GM St Kommune Gangveg langs FV661 Stettetunellen - Industriområdet GM St Kommune Trygg kryssing av hovudvegen GM St Kommune Trygg turveg til Mauren GM St Kommune Bedre utbygging av gang- og sykkelvegar i hele n B.tråkk Kommune Ny asfalt på Gamlevegen på Stette B.tråkk Kommune Gangveg frå Grindvika til Straumen Pr.marka Kommune Det er problematisk å komme seg til/frå Dragsundet utan bil, Pr.marka Kommune palmesvingen er skummel og tunellen burde ha fortau. Samanhengande gang og sykkelveg i n Pensj.lag Kommune Gang og sykkelvegar må vere prioritert i utkantane, og ikkje berre i Pensj.lag Kommune sentrum! Betre strøing av vegane Facebook Kommune Gang og sykkelveg frå Valle til Skodje Facebook Kommune Flytte 50-fartsgrensa i Engesetdalen til forbi hytta til Hågensen og lavare Facebook Kommune fartsgrense oppover mot Storsætra. Gjerne nokre fartsdumpar, og sist men ikkje minst meir lys langs vegane i Engesetdalen slik folk kan gå tur utan at ein må ha både lommelykt og hovudlykt for å kunne sjå kvar ein går og kven ein møter Gang- og sykkelsti rundt Svortavatnet. Ikkje asfaltert, men ein med grus Facebook Kommune og trerøter Gang og sykkelveg eller tursti fra Stette til Skodje, eller i det minste frå Facebook Kommune Stette og til småbåthavna/stetteneset Fartsdumpar på gamlevegen gjennom Stette, og Born leikar -skilt. Facebook Kommune Parkering Tiltak Meldt Tiltakshavar Parkering ved Svortavatnet Gm B/U Kommune Betre parkeringsmoglegheiter ved skiløypene på Fylling Gm B/U Idr/velfor./ Opparbeiding av parkeringsplass for turgåarar vest for gamleskulen (Johan Honningdal er grunneigar) Gm G Idr/velfor./ Vidare opparbeiding av parkeringsplass ved veg/fjordamannsvegen Gm G Idr/velfor./ Betre parkeringsmoglegheiter ved turvegane Gm Sk Idr/velfor./ Bilane må vekk frå grusbana ved ungdomsskulen, dei tilsette må få anna Gm Sk Kommune parkeringsmoglegheit Parkeringsplassane ved skiløypene/turløypene må utvidast Gm E/F Idr/velfor./ Parkering ved start på turvegar Støråk/Niusen GM St Idr/velfor./ Interkommunale tiltak Tiltak Meldt Tiltakshavar Håhjem knytte friluftsområdet med veg til Dragsundet frifaao frifaao Flytting av fiskebrygge i Dragsundet frifaao frifaao/sjff Åsenråsa/ Ivar Åsen sine botaniske registreringar frifaao frifaao Turstiar Mauren, utbetring frifaao frifaao Båtsportkart Skodjevika/Ellingsøyfjorden/Storfjorden frifaao frifaao Brosjyrer/info skiløyper Svarteløkområdet frifaao frifaao Stirydding og merking - Holsfjellet/Raudlandstuva frifaao frifaao 23

40 14. Drift og vedlikehald Skodje gir driftstilskot til frivillege lag gjennom kulturmidlar og gode rammer for bruk av skulebygningar, Gomerhuset og skuleanlegg. Kommunen betaler årleg medlemskontingent til Friluftsrådet for Ålesund og omland. Friluftsrådet for Ålesund og omland har driftsansvar for tiltak i sine område. Det er elles klare vilkår til plan for drift og vedlikehald i samband med søknad om spelemidlar. Mange nærmiljøanlegg er knytt til kommunale bygg og ligg på kommunal grunn. Kommunen er garantist for drift og vedlikehald av desse anlegga, ikkje minst når det gjeld tryggleik. Kjelder Planar i Skodje : Kommuneplan Trafikktryggingsplan Barne- og ungdomsplan Ruspolitisk handlingsplan Planstrategi Lover: LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) LOV Lov om friluftslivet (friluftsloven) Anna: Rita Orheim Engeset; Å følge en planprosess i Skodje med fokus på medvirkning, Bacheloroppgave i planlegging og administrasjon, IPA210A, Vårsemesteret 2012 Departementene, Handlingsplan for fysisk aktivitet , Sammen for fysisk aktivitet Kulturdepartementet; "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" (V-0798). Kulturdepartementet, Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2011 Møre og Romsdal fylkes, Transportstrategi for gåande og syklande i Møre og Romsdal Miljøverndepartementet; Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegginga, 2008 Nettstaden; 24

41 SKODJE KOMMUNE Utval: Det faste planutvalet Møtedato: Sak: PS 34/13 Saksprotokoll Arkivsak: 13/294-9 Ark.: 143 C20 Tittel: KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM OFFENTLEG HØYRING HANDSAMING: Kultursjefen orienterte om saka. Rådmannens framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. VEDTAK: Det faste planutvalet vedtek å legge forslag til handlingsprogram for ut til offentleg ettersyn, slik det ligg føre Postadresse 6260 Skodje Sentralbord Telefaks E-post postmottak@skodje..no Bankkonto Kommunenr Organisasjonsnr

42 SKODJE KOMMUNE Eining for kultur og idrett Utvalde høyringspartar Vår ref 13/ Sakshandsamar Magne P. Fylling, Dykkar ref Arkiv 143 C20 Dato OFFENTLEG ETTERSYN AV HANDLINGSPROGRAM BREV TIL UTVALDE HØYRINGSPARTAR Skodje kunngjer med dette offentleg ettersyn av Handlingsprogram Handlingsprogrammet er tiltaksdelen av Kommunedelplan for fysisk aktivitet, og inneheld oversikt over prioriterte og uprioriterte tiltak dei neste 4 åra. Kommunen kan gjennom langsiktig del og handlingsprogrammet arbeide målretta og vere delaktig i at nye prosjekt som styrker idrett, friluftsliv og anna fysisk aktivitet kan bli vurdert i høve til tilskott frå spelemidlar. Tiltak som det skal søkjast om spelemidlar for, må vere innarbeidd på prioritert plass i handlingsprogrammet som no ligg ute til høyring. Handlingsprogrammet blir vedteke av styret i desembermøtet. Handlingsprogrammet er lagt ut til offentleg ettersyn etter dei krav som er sett i plan-og bygningslova av Vedlagt følgjer forslag til handlingsprogram , datert Eg legg også ved oppgåve over utvalde høyringspartar og utskrift frå den kommunale handsaminga av FPU-sak 34/13. Informasjon om saka er også tilgjengeleg på rådhuset i Skodje, og på Skodje sine heimesider ( Spørsmål om saka kan rettast direkte til underteikna. Eventuelle merknader til plandokumenta skal vere skriftelege, og sendast postmottak@skodje..no, eller Skodje, Rådhuset, 6260 Skodje, innan Med helsing Magne P. Fylling einingsleiar Postadresse 6260 Skodje Sentralbord Telefaks E-post postmottak@skodje..no Bankkonto Kommunenr Organisasjonsnr

43 SKODJE KOMMUNE Eining for kultur og idrett Utvalde høyringspartar Vår ref 12/46-10 Sakshandsamar Magne P. Fylling, Dykkar ref Arkiv 143 C20 Dato OPPGÅVE OVER UTVALDE HØYRINGSPARTAR, KORRIGERT LISTE RULLERING AV HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET Partsliste, høyring Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset, 6404 Molde. Møre og Romsdal fylkes, Fylkeshuset, 6404 Molde. Skodje ungdomsråd v/ane Halsebakke Hoff Folkehelsekoordinatoren i Skodje v/malin Piegsa Friluftsrådet for Ålesund og omland, Kongshaugstranda 105, 6037 Eidsnes.. Skodje eldreråd v/norunn Steinnes, 6260 Skodje. Rådet for funksjonshemma v/wenche Akselsen, 6260 Skodje Barnerepresentanten i Skodje, v/ Malin Piegsa, 6260 Skodje. Skodje Idrettsråd v/odd Grande, Postboksboks 29, 6263 Skodje. Engesetdal og Skodje skytterlag v/stig E. Fagervoll, Postboks 141, 6263 Skodje. Skodje Jeger og fiskeforening v/ole Johnny Flydal, Postboks 43, 6263 Skodje. Skodje idrettslag v/rune Vinjevoll, Postboks 65, 6263 Skodje. Valle idrettslag v/ Nils Magne Valde, 6260 Skodje. Engesetdal idrettslag v/modolf Hareide, 6260 Skodje. Stettevik Sportsklubb v/henriette Rogne, Stette, 6260 Skodje. Glomset idrettslag v/stein Johnsen, Glomset, 6260 Skodje. Brusdal vel-og idrettsforening v/ Karen M. Brusdal, 6260 Skodje. Utvika vel og idrettsforening v/håvard Løken Nystøyl, 6260 Skodje. Brukarlaget v/stette skule og grendahus v/karl Johan Kverneland, Stette, 6260 Skodje. Skodje Trialklubb, Postboks 136, 6263 Skodje. Skodje barneskule v/einingsleiar, 6260 Skodje. Valle skule og barnehage v/einingsleiar, Valle, 6260 Skodje. Stette skule og barnehage v/einingsleiar, Stette, 6260 Skodje. Skodje barnehage v/einingsleiar, 6260 Skodje. Plassebakken barnehage v/einingsleiar, 6260 Skodje. Skodje ungdomsskule v/einingsleiar, 6260 Skodje Postadresse 6260 Skodje Sentralbord Telefaks E-post postmottak@skodje..no Bankkonto Kommunenr Organisasjonsnr

44 2 Storfjorden barnevern v/einingsleiar, 6260 Skodje NAV Storfjorden v/einingsleiar, 6260 Skodje Skodje omsorgssenter/heimebasert omsorg v/einingsleiar, 6260 Skodje Prestemarka bu- og dagtilbod v/einingsleiar, 6260 Skodje Skodje helseenter v/einingsleiar, 6260 Skodje Teknisk avdeling v/einingsleiar, 6260 Skodje Sentraladministrasjonen v/einingsleiar, 6260 Skodje PPT v/einingsleiar, 6240 Ørskog Frisklivssentralen v/aase Bolstad Landbrukskontoret v/einingsleiar, 6240 Ørskog Skodje bondelag v/gunnar Hauge Nordre Sunnmøre Skogeigarlag v/jon Skjelten Grindvika Vel v/leif Egil Orvik Lars Pettervegen Vel v/oddbjørn Tennøy Engesetdal bygdelag v/maria Helen Tanstad Med helsing Magne P. Fylling einingsleiar

45 SKODJE KOMMUNE Utval: Eldrerådet i Skodje Møtedato: Sak: PS 15/13 Saksprotokoll Arkivsak: 13/ Ark.: 143 C20 Tittel: KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM HANDSAMING: Eldrerådet handsama saka, og kom med sine merknader. VEDTAK: Eldrerådet er samd i at opprusting av lysløypa i Skodje sentrum må ha høg prioritet. Den er mykje nytta også av eldre, og etter dei planane som er vedtak skal leggast til rette for rullestolbrukarar og uføre. Det er mange gode anlegg som er nemnd i planen, og ikkje alle forslag har så stor kostnadssum. Eldrerådet ser det slik at utsetting av benkar, bygging av gang- og sykkelvegar og turstiar i nærmiljøet er tiltak som må prioriterast høgt og som ikkje har så stor kostnad. Det er mange år sidan Skodje har bygd ein meter gang- og sykkelveg. Ein må no prioritere dei mjuke trafikantane og satse på trivsel og førebyggande tiltak innanfor dei rammene n rår over. Tilgang og utbetring av badeplassar ved sjø og vatn som rår over er eit tiltak som ikkje har så høge kostnader. Ein kan og nemne at Skodje er den einaste kommuna ein kjenner til som ikkje har symjebasseng. Eldrerådet vil understreke at det blir lagt vekt på å få med i planen tilbod og tiltak som også kan omfatte dei mest hjelpetrengande.også for desse er trivsel og aktivitet viktig innhald i kvardagen. Frisk luft er viktig for alle, og sjølv om ein er avhengig av hjelpetiltak bør dette vere eit naturleg og sjølvsagt tilbod i kvardagen. Vil Skodje i framtida at dei eldre og uføre skal få ein betre kvardag, må det leggast til rette for det gjennom tiltak som nemnd ovanfor. Postadresse 6260 Skodje Sentralbord Telefaks E-post postmottak@skodje..no Bankkonto Kommunenr Organisasjonsnr

46 Bitten Kvilekva I Fra: Sendt: Til: Emne: Magne Fylling 11. november :58 Bitten Kvilekval VS: Rullering av plan - uttale SKODJE KOMMUNE Sek Sb Hei! Kan du legge denne mailen i e-sak 13/294? Takk! magne P )43 Saknr: 18 NOV2013 S e-arb Dok. Fra: Håvard Nystøy1 m ilt :h vardin m il.corn] Sendt: 8. november :37 Til: Magne Fylling Emne: Rullering av plan - uttale Det vises til rullering av delplan. Vedrørende Turveg Mørkeset Juvågen byggetrinn 2, vil denne ikke bli realisert før tidligst i Grunnen er at en trenger tid for å sluttføre byggetrinn 1 ettersom vi må basere oss på gratis masser til bygging av vegkropp for å komme i mål. Stedlige masser var på en del partier av vegen dårligere enn antatt. Med vennlig hilsen Håvard Løken Nystøy1 leder - Utvikbygda vel- og idrettsforening

47 REFERATFRAMØTEVEDRØRENDEMERKINGAVTURSTIERI SKODJEKOMMUNE Gomerhuset,14.november2013kl Tilstede: NilsOddvarHalleland(SkodjeIL),OddGrande(Idrettsrådet,SkodjeIL),IngunnVestre(Brusdalen idretts- og velforening),stianbrune(utvikavel- og idrettsforening),torsteinkrokå(stettevik sportsklubb),reidulferstadog DagfinnErstad(EngesetdalIL),HaraldHonningdal(Glomsetidretts- og velforening),geirhaugli(friluftsrådet),petterervik Jenset(fylkesn),MagneFyllingog Malin Piegsa(Skodje). 1. Presentasjon 2. Innleiing Hovedmålmed prosjektet:fåflere til å brukenaturen! Stimuleretil fysiskaktivitet! Styrke tilhørighet,identitet og bolyst! Detteer et viktig og stort stykkefolkehelsearbeid. Hvaskalskje?Skiltingog merkingetter nasjonalmal,somvil vare(en generasjonfram i tid?) (sevedlagtelinker til merkehandbokaog handbokfor skiltingog gradering) Grunnleggendeprinsipper: - Grunneieremå væreinformert og gi godkjenningi forkant - Forankringi idrettslagene helstmed styrevedtak - Vi startermedenkjent ogmyebrukt sti i hvergrend - Viktigå tenkelav terskelog begynnemed merkingav turstier i nærområdetsomer lette å gå 3. Framdrift November2013: Hvertidrettslagprioriterer å merkeen tur i nærområdet i Fristfor innsendingav kart, skiltplan og plan for dugnadsinnsatser satt til 5.desember Dettefordi søknadenpå spillemidlerskalfå en realistiskfinansieringsplan. Desember2013: Magneskriversøknadtil spillemidler. Januar-februar2014:

48 Overnyttår vil det værebehovfor å få grunneieravtale på plass,samtdetaljert beskrivelseav hvasomskalståpå hvert skilt. Det vil og bli en ny samlingfor opplæringi registreringpå morotur.no Fristfor innsendingaav grunneigaravtalartil Magne: 1. jan Mars-april2014: Bestillingav skilt Mai-august2014: Merkingog skilting Forslagpå turer i vår somkanmerkesi 2014: Rødlandstua(fra to ulike utgangspunkt),turveierpå Glomset,Turveii Engesetdal(lysløype, Skare,Stige),Apalvikstølen,Nihusen(fra Stette)evt. Støråkfjellet. NB! Det er kjent at turer somblir skiltet og merket blir attraktive,mer trafikkert og parkeringsbehovkanøke.huskå velgeturer der dette ikkeer i konflikt med grunneiers interesser. 4. Informasjonfra Friluftsrådet GeirHaguliinformerte om midler somer gitt friluftsrådettil skilting/merkingog TellTur.no somer et digitalt verktøyfor turmålkonkurranse,på lik linje med Stikkuti Romsdalog Nordmøre. 5. Informasjonfra Fylkesn PetterJensetintrodusertenettsidenwww.morotur.nofor registreringav turmål. Ønskeligat alle merkedeturstier og blir registrertpå morotur.no (somog kanlinkestil Telltur.no)og at alle gjørsegkjent med nettsiden/appen.vi kommertilbaketil opplæringi registrering. Takkfor oppmøteog vilje til dugnad! Ref.Malin Piegsa

49 Skodje Kommunestyret Sak 58/13 Sak nr.: Utval Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Eldrerådet i Skodje /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Arkivsak nr.:13/341 Arkiv: F60 Sakshandsamar: Malin Piegsa RULLERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Formannskapet Sak 74/13 HANDSAMING: Folkehelsekoordinator orienterte om arbeidet med planen. Rådmannens framlegg til innstilling vart samrøystes vedteke. INNSTILLING: Skodje styre vedtek Ruspolitisk handlingsplan , datert , slik den ligg føre. Eldrerådet Sak 18/13 HANDSAMING: Samrøystes etter framlegg som kom fram i møtet. VEDTAK: Eldrerådet viser til dei store rusproblema i dag, og meiner at n må styrke kontrollen. SAKSDOKUMENT: 1. Forslag til Ruspolitisk handlingsplan Planprogram 3. Saksprotokoll frå Kommunestyremøte , sak 27/13 4. Innspel frå Helseeininga (epost)

50 Sak 58/13 5. Innspel frå Ungdomsrådet (referat frå møte , sak 13/604): Ruspolitisk handlingsplan er no ute på høyring og ungdomsrådet ønskjer å føye til et konkret tiltak under innspelet uformelle møteplassar. Det er behov for for et ungdomscafe der ungdom kan møtas, gjere lekser og berre vere saman. SAKSOPPLYSNINGAR: Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi for perioden , der Ruspolitisk handlingsplan er prioritert i Gjeldande plan gikk ut i juni For å halde takt med n sine vedtak om skjenkeløyve er det ein fordel viss Ruspolitisk handlingsplan blir rullert etter den same 4-årsperioden. Planprogram for Ruspolitisk handlingsplan vart fastsett i styret sitt møte Føremålet med rulleringa av Ruspolitisk plan har vært å oppdatere rutinar for skjenkeløyve, samt oppdatere mål og tiltak for det ruspolitiske arbeidet i neste periode. Kommunen sine tenester innafor rusrehabilitering har ikkje hatt fokus i denne rulleringa. Dette er grunna i snarlig rullering av n sin omsorgsplan, der dette vil bli eit sentralt tema. Rammer for planarbeidet er Alkohollova (1990), Lov om Kommunale Helse- og omsorgstenester (2012) og planen sin samfunnsdel. Kommunen sin Bustadsosiale handlingsplan, Barne og ungdomsplan og overordna HMS-plan inneheld og tema som supplerer ruspolitisk handlingsplan. Medverknad i planprosessen er blitt avgrensa til ei arbeidsgruppe og ei referansegruppe, i tillegg til offentleg høyring med utsendt plan til høyringspartar og offentleggjøring på n si heimeside. Etter offentleg høyring i perioden18.oktober 15.november 2013 er det innkome to høyringsuttalar. Uttale frå Helseeininga er no innarbeid under punkt 6 (side 8) og 8.2 (side 12). Uttale frå Ungdomsrådet er innarbeid som tiltak i plan under punkt 8.2 (side 13). Overordna mål i Ruspolitisk handlingsplan er at Ruspolitikken i Skodje skal bidra til å skape eit trygt og utviklande oppvekst-, bu- og arbeidsmiljø. Målgruppene for dei førebyggande tiltaka er barn og unge, vaksne og arbeidsliv. VURDERING: Forslag til Ruspolitisk handlingsplan er utarbeid med bakgrunn i fastsett planprogram. Planprogrammet har medverka til å styre planprosessen og til å skape framdrift i det ruspolitiske arbeidet. Nye mål og tiltak er sett for de komande åra. Det er eit håp at Ruspolitisk handlingsplan skal bli eit like godt styringsverkty for det førebyggande ruspolitiske arbeidet slik gjeldande plan har vore. Rådmann viser til forslag til Ruspolitisk handlingsplan, datert , og rår til at den vert vedteken slik den ligg føre. RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje styre vedtek Ruspolitisk handlingsplan , datert , slik den ligg føre. MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

51 Framlegg av plan til vedtak RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Framlegg av plan til vedtak

52 Framlegg av plan til vedtak INNHALD 1 INNLEIING ARBEID MED PLANEN RAMMER FOR PLANARBEIDET LOV OM OMSETTING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK M.V LOV OM KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTENESTER PLANAR BESKRIVING AV NOSITUASJON RUSMIDDELSITUASJONEN I NOREG RUSMIDDELSITUASJONEN I SKODJE OVERSIKT OVER SAL AV ALKOHOL I KOMMUNEN EVALUERING AV GJELDANDE PLAN OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMISBRUKARAR MÅL OG STRATEGIAR TILTAK REGULERING AV SAL AV ALKOHOL HÅNDHEVING AV ALKOHOLLOVA TEMAPLANEN SITT INNSPEL TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLANPROSESS KJELDER

53 Framlegg av plan til vedtak 1 INNLEIING «Rusmiddel» er berre eit av mange samleomgrep for ulike sansepåverkande stoff. Alkohol, narkotika og ulike legemiddel er tradisjonelle rusmiddel. I seinare tid er begrepet utvida til også å omfatte doping og pengespel som avhengigheitskapande «rusmiddel». I Noreg er det forbod mot å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er med andre ord ulovleg. Alkohol, legemiddel, doping og pengespel er lovleg å ruse seg på for dei over 18 år, men kan ikkje nyttast i alle samanhengar (t.d. i trafikken, ved idrettskonkurransar). Kva tid bruken går over til misbruk er omdiskutert men ein definisjon på avhengigheit er når «rusmiddelbruken er blitt så sentral at den verker øydeleggande på resten av livet.» (Helge Waal, professor i Psykiatri) Rusmiddelbruk er nært bunde saman med kultur og sosiale normer i eit samfunn. Kva som er akseptert og sett på som normal bruk/ misbruk vil variere frå land til land, og mellom ulike sosiale grupper i eit samfunn. Rusmiddelproblema er samansette. Brei førebygging og tverrfagleg samarbeid er difor nødvendig for å minske misbruk, og redusere følgjene dette misbruket kan få for individ, familiar, arbeidsplassar og samfunnet. Alkohol ser ut til å vere inngangsporten til bruk av andre rusmiddel. Det er i hovudsak tre aspekt ved alkoholforbruket som er interessante: totalforbruket, kor mange som drikk og drikkemønster. Desto høgare gjennomsnittleg forbruk i heile befolkninga, desto fleire storforbrukarar, og desto større omfang av skader. Vidare vert skadeomfanget påverka av kor stor del av befolkninga som drikk, og på kva slags måte det blir drukke. Dette viser at eit heilt sentralt mål for førebygging må vere å redusere det totale forbruket av alkohol i samfunnet. Nyare forsking (Nesvåg, 2005) viser at 30 % av korttids- og 15 % av langtidsfråveret skuldast alkohol, direkte eller indirekte. På toppen av dette kjem fråveret grunna misbruk av medikament og andre narkotiske stoffer. Rusmisbruk er rekna å koste samfunnet 18 milliardar kvart år. Over 90 % av den vaksne befolkninga i Noreg drikk alkohol. Bruk av alkohol assosierast i stor grad med nyting og dei fleste har eit ikkje-problematisk forbruk. Likevel er alkohol det rusmiddelet som forårsakar mest skade og vurderast som den tredje viktigaste årsaka til tidleg død og uførheit i verda. Sjølv om vi dei seinare åra har sett ein auke i alkoholkonsumet, er det norske alkoholforbruket lågt i europeisk målestokk. Ei viktig forklaring på dette er langvarig vektlegging av de regulerande verkemidla i alkoholpolitikken. Målet for norsk alkoholpolitikk er å redusere dei samfunnsmessige og individuelle skadane som bruk av alkohol kan medføre. Kvifor skal Skodje ha ein ruspolitisk handlingsplan? Etter alkohollova er kommunane pålagt å utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan. Kommunane blir oppmoda til å lage ein heilskapleg rusmiddelpolitisk plan der alle ansvarsområde innan rus blir sett på i ein samanheng. Alle kommunar har ansvar for å utforme tiltak for å redusere negative konsekvensar av rusmiddelbruk. Skodje har ulike roller som skal ivaretakast i planen. Kommunen er arbeidsgjevar, tenesteytar og samfunnsutviklar med stort ansvar for folkehelsa. Det er eit dilemma for alle kommunar å balansere lokal næringspolitikk og ein heilskapleg rusmiddelpolitikk. Alkohol er eit lovleg rusmiddel som skapar gode inntekter til både næringsdrivande og frivillige lag, samtidig som den utgjer en alvorleg trussel for folkehelsa. Ansvaret for det rusførebyggande arbeidet er i stor grad lagt til kommunane. Systematikk, forankring og langsiktige mål er viktige suksessfaktorar for å nå målet om å redusere dei samfunnsmessige konsekvensane av rusmisbruk. Det krev god planlegging og bruk av anerkjente planverkty. Tiltak for å førebyggje rusmisbruk vil og verke førebyggande på andre områder. Planen i seg sjølv er med på å bevisstgjere Skodje om det folkehelseansvaret vi har. 3

54 Framlegg av plan til vedtak Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi for perioden Rullering av ruspolitisk handlingsplan er prioritert i Planprogram for arbeidet med Ruspolitisk handlingsplan vart fastsett i møte ARBEID MED PLANEN Ved utarbeiding av Ruspolitisk handlingsplan blei det lagt opp til stor grad av medverknad, og det er difor ønskeleg at denne rulleringa no vert av eit mindre omfang. Utarbeiding av planen har skjedd i ei arbeidsgruppe, med drøfting i ei breitt samansett referansegruppe. Planen blir lagt ut til høyring og sendt til statlege og fylkeskommunale etatar, utsalsstadar, lag og organisasjonar osv. med ein frist på uttale på fire veker. Innspel til plan skal takast med i plandokumentet før den sendes til Skodje styre for vedtak. Arbeidsgruppa er samansett slik: Tor Helge Stavdal (Personalsjef), Regine Bruteig (SLT-koordinator), Lidvar Giskeødegård (Politikar) og Malin Piegsa (Folkehelsekoordinator). Referansegruppa er samansett av representantar frå kommunale einingar, politi, lag og organisasjonar i samsvar med planprogrammet punkt RAMMER FOR PLANARBEIDET 3.1 Lov om omsetting av alkoholholdig drikk m.v. Alkohollova (1990) er den lova n må halde seg til ved regulering av sal av alkohol. Alkoholloven har som mål at dei samfunnsmessige og individuelle skadane som alkoholbruk kan innebere blir i størst mulig utstrekning redusert. 3.2 Lov om Kommunale Helse og omsorgstenester Helse- og omsorgstenestelova, 2012, som har som formål å: 1) førebygge, behandle og leggje til rette for meistring av sjukdom, skade, liding og nedsett funksjonsevne. 2) fremme sosial tryggleik, betre levevilkåra for vanskeligstilte, medverke til likeverd og likestilling og førebygge sosiale problem. 3) sikre at den einskilde får mulegheit til å leve og bu sjølvstendig og til å ha eit aktivt og meiningsfylt tilvære i fellesskap med andre. 4) sikre tenestetilbodet sin kvalitet og eit likeverdig pasienttilbod. 5) sikre samhandling og at tenestetilbodet blir tilgjengeleg for pasient og brukar, samt sikra at tilbodet er tilpassa den einskilde sine behov. 6) sikre at tenestetilbodet blir lagt til rette med respekt for den enkeltes integritet og verdigheit 7) medverke til at ressursane utnyttast best mogleg I lova sin 3-1 står det at n sitt ansvar omfattar alle pasient- og brukargrupper, og at ansvaret innebere ei plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere verksemda. 4

55 Framlegg av plan til vedtak 3.3 Planar Kommuneplanen sin samfunnsdel ( ) har følgjande overordna mål for all tenesteyting i n: Tenestene i Skodje skal bidra til å skape eit trygt og utviklande oppvekst og bumiljø, der alle kjenner ansvar for seg sjølv og andre. Vi ønskjer å utvikle eit fleirkulturelt fellesskap som er basert på tryggleik, tilhøyregheit og eigen aktivitet. Barn og unge skal vekse opp i trygge omgjevnader som stimulerer dei til sjølvstendige individ, og samtidig styrker deira identitet. Ein skal tilby framtidsretta tenester med høg kvalitet av personale med høg kompetanse, slik at innbyggjarane har tilgang på eit likeverdig tilbod, og at dei kjenner seg trygge på at deira rettar vert teke vare på. Kommunen sin Bustadsosiale handlingsplan, Barne og ungdomsplan og overordna HMS-plan inneheld og tema som supplerer ruspolitisk handlingsplan. 4 BESKRIVING AV NOSITUASJON 4.1 Rusmiddelsituasjonen i Noreg Alkohol: Dersom vi ser på aldersgruppa år, så har gjennomsnittleg årleg alkoholforbruk auka frå 3,98 liter/år rein alkohol i 1994 til 6,24 liter/år i 2008 (SIRUS Statens Institutt for Rusmiddelforsking). I tillegg kjem uregistrert alkohol i form av heimelaga vin, øl og brennevin samt importerte varer i forbindelse med utanlandsreiser. Nye generasjonar drikker meir enn dei føregåande. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll blir oppretthaldt samtidig som ein drikk meir på kvardagar, m.a. i samband med mat og ved kulturelle hendingar (kontinentale vanar). Ein veksande middelklasse med god økonomi bidreg og til auka alkoholsal. Alkohol er blitt billigare i Noreg dei siste åra, når vi justerer for kjøpekrafta. Tilgjengelegheita auka med fleire sals- og skjenkestadar. Utrekningar frå SIRUS viser at det er mellom og stordrikkar i Noreg i Noreg er det land i Norden som har lågast omsetting av alkohol fordelt på innbyggjarar over 15 år, men er samtidig det land som har størst auke i omsetting dei siste 20 åra. Salsauka gjeld all typar alkohol. Grønland og Danmark har gått ned i omsetting i den same perioden. Frå 2005 til 2010 auka tal på innleggelser i somatiske avdelingar i sjukehus med alkoholrelaterte hovud diagnosar frå 3955 til 5213 på landsbasis. Utgifter til rusrelaterte skadar innafor barnevern-, sosial- og helseteneste aukar på same tid. I ein rapport frå Folkehelseinstituttet er det gjort berekningar av kor mange barn som har ein eller to foreldre med psykiske lidingar eller som misbruker alkohol. Rapporten viser til at for barn i Norge tilhøyrer minst ein av foreldra den eine eller begge gruppene. Møre og Romsdal er det fylke som har størst auke i etablering av vinmonopol. I 1992 hadde fylket 3 stk. vinmonopol og i stk. Narkotika: Ein fersk Kriminalitetsanalyse frå Sunnmøre politidistrikt viser til ei auke i mengd narkotikasaker på 10 % frå 2011 til Narkotikasaker utgjer 19 % av alle lovbrot på Sunnmøre. 5

56 Framlegg av plan til vedtak Kripos sin narkotikastatistikk viser at tal på narkotikasaker på nasjonal basis har auka med 6 % frå 2011 til 2012, og er det høgaste nokosinne. Aldri før har det blitt beslaglagt større mengder narkotika, og det blir beslaglagt stadig oftare fleire typar stoff i ein og same sak. Dette kan tyde på eit større blandingsmisbruk og auka eksperimentering. Bruk av ulovlege rusmiddel er likevel forholdsvis lite utbredt i befolkninga generelt, både blant vaksne og ungdom. Omfang av personer med misbruk av vanedannande legemiddel i Noreg synast større, men dette er i stor grad skjult misbruk. PROBA Samfunnsanalyse har laga ein evalueringsrapport av MOT i ungdomsskolen, som vart ferdig i september Denne omfattande evalueringa er både ei samanlikning, og ei før- og etterundersøking. Rapporten konkluderer med at MOT har ein positiv innverknad på ungdommane sin sjølvtillit, optimisme og mot. Når det gjelder elevane si oppfatning av skule- og klassemiljø, trivsel og mobbing beskyttar MOT mot dei mest negative utslaga i ungdomstida. Det er færre som mistrivast, færre som ikkje har venner, færre som opplever klasse- og skulemiljøa som dårlig, og færre som blir mobba ofte på dei skulene som har MOT-programmet som ein del av skulekvardagen. 4.2 Rusmiddelsituasjonen i Skodje Skodje er ein tilflyttings og så mykje som 61 % av innbyggarane er under 45 år. Talet på barn og unge i n vil truleg vekse dei neste 10 åra. Denne gruppa har stort behov for n sine tenester, m.a. som brukarar av helse-, skule og barnehagetilbod. Skodje ønskjer å påvirke utviklinga i riktig retning, gjennom til dømes å arbeide systematisk for å utsette rusdebut. Det er og ei auke i barnevernsaker utover det som er forventa i forhold til tal på innbyggarar. Totalt var det 77 barn med barnevernstiltak i 2010, barneverntenesta mottok det året 83 bekymringsmeldingar. Dei same tala for 2011, viser ei auke då det er sett i gang hjelpetiltak for 92 barn, barneverntenesta mottok det året 99 bekymringsmeldingar. Dersom ein summerer tilgjengeleg statistikk for oppvekstområdet, ligg skulane i Skodje noko under gjennomsnittleg prestasjon på landsbasis når det gjeld grunnskolepoeng. Derimot er fråfall i den vidaregåande skulen, ikkje forskjellig frå resten av landet. Prosentdelen uføretrygda under 45 år er ikkje eintydig forskjellig frå landsgjennomsnittet og arbeidsledigheita er lågare i Skodje enn elles i landet. NAV har pr. juli personar som får oppfølging som følgje av rusmisbruk. Psykisk helseteam har på same tid kontakt med 14 brukarar med rusrelatert problematikk. Same tal i februar 2010 var 14 og 16 brukarar. Det er relativt få uorganiserte sosiale møteplasser i n. Både eldre, barnefamiliar, ungdommar og nytilflytta etterspør fleire tilrettelagde møteplassar for auka trivsel og samhald. Ungdomsrådet arbeider for å få på plass eit sjølvorganisert aktivitetstilbod for ungdom etter at leie av lokale til ungdomsklubb vart avslutta våren Ungdomsrådet har ei bevisst haldning til rus og MOT, og har arrangert ungdomskveldar, jamlege ruskartleggingar og arrangert foredrag om rus. Skodje har vore eit Lokalsamfunn med MOT sida oktober Deltakinga inneber eit auka fokus på ungdomane sine val, mot og sjølvtillit, både i skule og på fritida. Tall frå politiet dei siste fire åra, visar ein auke i tal på saker med feststøy og narkotika i Skodje. Tal på personar tatt for promillekjøring varierar noko frå år til år og er knytt til kontrollar gjennomført i Skodje, og relaterast ikkje nødvendigvis til busette i n Feststøy Promillekjøring Narkotika

57 Framlegg av plan til vedtak 4.3 Oversikt over sal av alkohol i n SAL AV ØL (LITER) Coop Prix Johs Vadset AS/ KIWI Skodje Toscana Café og Restaurant AS Ikkje oversikt Golfkroa Ingen aktivitet Storfjord Hotell AS SAL AV VIN (LITER) Toscana Café og Restaurant AS Ikkje oversikt Ikkje oversikt 116, Golfkroa Ingen aktivitet Storfjord Hotell AS SAL AV BRENNEVIN (LITER) Storfjord hotel ,7 24 Golfkroa 12 Ingen aktivitet Antall ambulerande skjenkeløyver + einskildhøve

58 Framlegg av plan til vedtak 5 EVALUERING AV GJELDANDE PLAN. Hovudfokus i gjeldande planperiode har vore å styrke dei faktorane som skjermar barn og unge mot skader og belastningar knytt til eige eller andre sin bruk av rusmiddel. Ruspolitisk handlingsplan ( ) har hatt tre fokusområder; førebyggande tiltak, regulering av sal av alkohol og oppfølging av rusmisbrukarar. Foreldrenettverket er kanskje det tiltak i planperioden som har hatt størst behov for samordning, engasjert flest tilsette og innbyggarar - og har fått stor gjennomslagskraft. I planperioden har n fått tilskot frå Fylkesmann til å auke rusfagleg kompetanse, tilsette miljøterapeut innanfor rusfeltet og opparbeide samarbeid med Frisklivssentralen. Oppfølging av rusmisbrukarar gjennom viktige tiltak, som til dømes oppfølging i bustadar, er ikkje på plass. Kommunen har utvida MOT-samarbeidet og blitt eit lokalsamfunn med MOT. Dette har vist seg å mobilisere breitt haldningsskapende arbeid, også utover skuletid. Kartlegging viser at lærarar og elever i 10. trinn i 2011 opplevde at MOT bidreg positivt til klassemiljø og har god effekt. Av ein maksimal score på 7 ligg resultata på eit snitt på 6 for lærarar og 5,75 for elevar. Ruspolitisk handlingsplan har fungert som eit godt styringsverkty for det førebyggande arbeidet i Skodje, og mange av tiltaka frå handlingsplan er blitt gjennomført i planperioden. Det er viktig å halde fast på dei gode tiltaka som no er implementert i drifta av dei ulike kommunale tenestene, som skule osv. 6 OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMISBRUKARAR Rusproblematikk skuldast ofte multifaktorielle årsaka, noko som krev ei omfattande og heilskapleg oppfølging. Det kommunale hjelpeapparatet må difor i stor utstrekning arbeide tverrfagleg. I Skodje gir NAV, psykiatriske sjukepleiarar og fastlege, eit tilbod for rusmisbrukarar i form av bl.a. samtalar, medisinering, gjeldssanering og arbeidstilpassing. I dag har nokre brukarar ein Individuell Plan (IP), mens fleire har ei ansvarsgruppe rundt seg. Bruk av IP vil sannsynlegvis føre til betre samhandling, større effektivitet og meir målretta behandling. Det er for tida månadlege møter mellom psykiatriske sjukepleiarar og ruskonsulent i NAV. Kommunen har og faste møter med Sjøholt Distriktspsykiatriske senter. Vestmo behandlingssenter tar kontakt i konkrete saker. For mange rusmisbrukarar er bustadsituasjonen svært prekær, og mellombels løysingar gjer livssituasjonen ustabil. For å komme i behandling på institusjon blir det sett krav om at vedkommende har bustad. Her har n eit ansvar. Dersom rusmisbrukarar får hjelp med dei ytre rammene tidleg, er det større sjanse for at vedkommende kjem seg ut av misbruket. Mål og tiltak for oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukarar må utgjere ein del av kommunal omsorgsplan, og blir ikkje teke med i denne rulleringa av Ruspolitisk handlingsplan. 7 MÅL OG STRATEGIAR Overordna nasjonalt mål for ruspolitikken er å redusere dei negative følgjene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersonar og for samfunnet. Overordna mål for Skodje : Ruspolitikken i Skodje skal bidra til å skape eit trygt og utviklande oppvekst-, buog arbeidsmiljø. 8

59 Framlegg av plan til vedtak Målsetjinga skal nåast ved at Skodje har : 1. Rusfrie arenaer rundt barn og ungdom. 2. Oversikt over ungdomane sine rusvanar og trivsel 3. Vaksne som er bevisste sitt ansvar som rollemodellar 4. Ei tydeleg og synleg haldning til rus i arbeidslivet 8 TILTAK 8.1 Regulering av sal av alkohol håndheving av alkohollova Skodje vil føre ein ansvarleg løyvepolitikk som reduserer dei skadeverkande konsekvensar på individ og samfunn som alkoholbruk kan medføre. Det er normalt ikkje krav om løyve ved reint private arrangement som bryllaup, fødselsdagsselskap eller andre jubileum så sant det ikkje blir tatt betaling for drikke. Skodje set ikkje tak på talet på løyver, men målet er at talet skal haldast på eit låg nivå. Det skal ikkje serverast alkohol i kommunal regi. Det skal ikkje gjevast skjenkeløyve ved arrangement som er opne for barn og unge under 18 år. Kommunen kan tildele tre slags skjenkeløyve: Permanent skjenkeløyve, løyve for eit bestemt høve og ambulerande skjenkeløyve. Permanent skjenkeløyve. Det skal ikkje givast permanent skjenkeløyve for serveringsstader i tilknyting til idrettsanlegg, i idrettshall og liknande anlegg i nærleiken av skular og barnehagar. Det skal ikkje givast skjenkerett ved idrettsarrangement i nærleiken av skular og barnehagar. Løyveperioden er fire år og følgjer styreperioden. Kommunalt løyve går ut seinast 30. juni året etter at nytt styre tiltrer, jf. Alkohollova 1-6. Løyve for eit bestemt høve, eventuelt ein bestemt del av året. Gjeld for opne arrangement som til dømes festivalar og dansetilstellingar. Skjenkeløyve for eit enkelt høve i lokale i tilknyting til idrettsanlegg, skular og barnehagar kan bli gitt etter ei konkret vurdering. Dersom det i statuttane for huset er forbod mot alkoholservering kan løyve ikkje givast. Det kan berre bli gitt løyve til skjenking av øl og vin. Ambulerande skjenkeløyve gjeld skjenking til slutta selskap og er ikkje knytt til ein bestemt person eller skjenkestad. 9

60 Framlegg av plan til vedtak Handsaming av søknad og vilkår for sals- og skjenkeløyve Søknader om sals- og skjenkeløyve for alkohol skal handsamast i samsvar med heile handlingsplanen, slik at Skodje får ein heilskapleg rusmiddelpolitikk. Kvar søknad om sals- eller skjenkeløyve skal vurderast konkret. Skodje kan nekte å gi sals- eller skjenkeløyve på grunnlag av negativ uttale frå politiet om søkjaren sin vandel, når forholdet har samanheng med alkohollova eller anna lovgiving som har samanheng med alkohollova sitt føremål, eller frå skatte- og avgiftsmynde om vandel i forhold til denne lovgivinga. Ved tildeling av løyve skal det leggjast vekt på skjenkelokalet si plassering, storleik og om lokalet er eigna, samt målgruppe for verksemda. Det skal også kunne leggjast vekt på negativ erfaring med tidlegare driftsform, om lokalet er eigna, problem med orden og trafikk, og omsynet til lokalmiljøet elles. Ved tildeling og fornying av løyve skal det leggjast vekt på om søkjaren er eigna til å ha sal eller skjenkeløyve. Det kan takast omsyn til tidlegare dårleg erfaring med søkjaren si utøving av løyve i form av mellom anna: - brot på vilkår som er sett for løyvet - brot på skjenke- eller aldersføresegner - endring av driftskonsept utan godkjenning - klandreverdig ordensforhold ved serveringsstaden - brot på reklameføresegner Endring som gjeld vandel til søkjaren skal det kunne leggjast vekt på ved fornying. Innføring av aldersgrense på einskilde arrangement blir vurdert individuelt og kan setjast som vilkår for skjenkeløyve. På stader der driftskonseptet kan være forskjellig på dag og kveldstid kan det være aktuelt å innføre aldersgrense berre om kvelden. Internkontrollrutinane skal ligge ved søknaden og skal være et vilkår for å få permanent sals- eller skjenkeløyve. Likeså er det eit krav om gjennomgått kunnskapsprøve og kurs for ansvarleg vertskap. Styrar og stedfortredar må ha dokumenterte kunnskapar om alkohollova og reglar gitt i medhald av den. Kravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve. Administrasjonen arrangerer kunnskapsprøve etter alkohollova ved behov. Kravet om dokumenterte kunnskapar må vere oppfylt før styrar og stedfortredar kan bli godkjende i verksemd som søkjer om løyve etter 1. juli Skodje skal informere alle eigarar av forsamlingslokale om lova sine krav i samband med gjevne løyve. Sals- og skjenketider i henhold til alkoholloven Sal og utlevering av øl kan skje til følgjande tider: - Måndag fredag kl Dagar før søn- og helligdag (unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag) kl Sal og utlevering av øl skal ikkje skje på søn- og helgedagar, 1. og 17. mai og på stemmedagen for stortingsval, fylkestingsval, styreval og folkeavstemming vedteke ved lov, jfr. Alkohollova 3-7 tredje ledd. Skjenking av øl og vin kan skje frå kl til kl og skjenking av brennevin (22%volum eller mer) kan skje frå kl til kl Kommunestyret kan utvide eller innskrenke skjenketida, men det er forbode å skjenke øl og vin mellom kl og alkoholhaldig drikk med 22 volum% eller meir mellom kl (alkohollova 4-4) Konsum av skjenkt alkoholhaldig drikk må opphøyra seinast 30 minuttar etter utløp av skjenketida. 10

61 Framlegg av plan til vedtak Gebyr Kommunen vil følgje satsane i lova og forskrifta for innkrevjing av gebyr, jfr. Forskrifta 6-2. Gebyret for permanente løyver blir fastsett for eit år av gongen og for kvart enkelt løyve på grunnlag av forventa omsett mengde alkoholhaldig drikk. For bevilling som gjeld skjenking ved ei einskild bestemt anledning og ambulerande bevilling kan n krevje eit gebyr på kr. 250,- pr. gong, jfr. Forskrifta 6-2. Gebyret skal nyttast til å syte for kontroll med at alkoholomsetjinga i Skodje er i samsvar med lova, og til rusførebyggjande tiltak. Rapportering på salg skal sendast Skodje seinast 30.juni for føregåande år. Kontroll Formannskapet er Skodje sitt kontrollutval etter alkohollova 1-9. Funksjonstida følgjer styreperioden. Som kontrollutval har formannskapet ansvar for kontrollen med kommunalt skjenkeløyve, salsløyve for øl og skjenkeløyve gitt av departementet etter alkohollova 1-9. Formannskapet skal gje uttale i samband med inndraging av løyve. Det skal førast kontroll med alkoholomsetjinga i Skodje. Kvar sals- og skjenkestad skal kontrollerast minst ein gong kvart år, og det skal utførast minst tre gongar så mange kontrollar som det er sals- og skjenkestader, jfr. Forskrift 9-7. Kontroll av sals- og skjenkestader skal gjerast av engasjert kontrollør. Formannskapet har i møte sak 98/33 vedteke å engasjere Securitas til å stå for naudsynt kontroll etter forskrift 9.1. Kontrollørane utarbeider skriftleg rapport om kontrollbesøka. Det skal leverast ein samla årsrapport frå kontrollør. Delegasjon Ansvaret i høve til alkohollova vert fordelt slik: c. Kommunestyret Vedta alkoholpolitisk handlingsplan, jfr. Alkohollova 1-7d Tildeling av sals- og skjenkeløyve for ein 4 års periode, jfr. Alkohollova 1-6 b. Formannskapet Inndraging av sals- og skjenkeløyve i samband med brot på alkohollova, jfr. Alkohollova 1-8 Permanent utviding av sal og skjenkeområde (vesentleg utviding) c. Rådmannen Skifte av styrar og vikar for styrar, jfr. Alkohollova 1-7c Tildeling av løyve for eit enkelt høve, jfr. Alkohollova 1-6 Tildeling av ambulerande skjenkeløyve, jfr. Alkohollova 4-5 Utviding av skjenketida for eit enkelt høve, jfr. Alkohollova 4-4 Utviding og flytting av skjenkelokalet for eit enkelt høve, jfr. Alkohollova

62 Konsekvensar for driftsbudsjett Konsekvensar for investeringsbudsjett Iverksetjing innanfor ordinær driftsramme Framlegg av plan til vedtak 8.2 Temaplanen sitt innspel til budsjett og økonomiplanprosess SATSINGSOMRÅDE TILTAK/VERKEMIDDEL Barn og unge Vidareføre Team for Tidleg Tverrfagleg Innsats (TTIteam) på barnehagane i n. Barn og unge Vidareføre Skulehelseteam på skulene i n X Barn og unge Vidareføre Foreldrenettverket på skulene i n X X Barn og unge Barn og unge Barn og unge Barn og unge Barn og unge Barn og unge Barn og unge Vidareføre tilbod om samtalegruppe til Barn av psykisk sjuke og rusmisbrukarar (BAP-gruppe), og utvikling i eige. Ansvar: Einingsleiar Barnevern Tidsperpektiv: 2015 Tilbod med oppfølging i kveldar og helgar til barn i familiar med rusproblematikk, for eksempel gjennom eit ambulerande team. Ansvar: Rådmann Tidsperpektiv: 2015 Miljøterapeut/barne- og ungdomsarbeidar i ungdomsskulen Ansvar: Rådmann Tidsperspektiv: 2014 Ruskontrakt med ungdomsskuleelevar Ansvar: Kommunestyret Tidsperspektiv: 2015 Halde fram med tilbod innafor kultur og idrett, med fokus på meistring og trivsel, for eksempel gjennom å dele ut stimuleringsmidlar til lag og organisasjonar Ansvar: Kultursjef Tidsperspektiv: Årleg Fleire fellesarenaer for barn og vaksne (t.d. TRIAL) Ansvar: Lag og organisasjonar saman med kultursjef, og andre kommunale einingar Tidsperspektiv: Årleg Nye tilbod til unge som faller utanfor dagens aktivitetstilbod X X X X X X X 12

63 Framlegg av plan til vedtak Barn og unge Barn og unge Barn og unge Barn og unge Barn og unge + Vaksne Vaksne Vaksne Vaksne Vaksne Vaksne Ansvar: Kultursjef Tidsperspektiv: Årleg Stimulere dugnadsånda; gjennom for eksempel å fortsette med eldsjel- og kulturpris Ansvar: Kultursjef Tidsperspektiv: Årleg Legge til rette for nye uformelle møteplassar; for eksempel gjennom en ungdomscafe der ungdom kan møtast for å gjere lekser og være saman. Ansvar: Alle Tidsperspektiv: Årleg Kunne tilby passande lokale til ulike aktivitetar (t.d. øvingslokale til orkester/band). Ansvar: Kultursjef i samarbeid med teknisk sjef og det frivillige Tidsperspektiv: Årleg Gjennomføre UNGdata undersøking kvart 3.år Ansvar: Barnerepresentant Tidsperspektiv: 2014 Opprette Frivilligsentral Ansvar: Rådmann/Kommunestyre Tidsperspektiv: 2015 Haldningsskapande foreldremøte saman med barnevakten.no Ansvar: SLT-koordinator Tidsperspektiv: Årleg Årshjul for politisk handsaming av alkohollova Ansvar: Rådmann Tidsperspektiv: 2014 Felles foreldrereglar (hente barna, aldersgrense på alkohol etc.) presentert og drøfta på foreldremøte i skulen og på fritiden. Ansvar: SLT-koordinator. Einingsleiar ungdomsskulen. Tidsperspektiv: 2014 Forpliktande foreldrefellesskap for å betre kontakta mellom foreldre til jevnaldrende barn. Ansvar: Einingsleiarar i barne- og ungdomsskulen Tidsperspektiv: Årleg Ta kontakt med nyleg innflytta og fortelle om n, MOT, aktivitetstilbod. Gjerne verve dei til å være tilsynsvakter, natteravner, ta styreverv etc. Ansvar: Rådmann og Ordførar Tidsperspektiv: Årleg X X X X X X X X X X 13

64 Framlegg av plan til vedtak Arbeidsliv Arbeidsliv Arbeidsliv Retningslinjer på kommunale arbeidsplassar om rus/misbruk/alkohol på sosiale arenaer Ansvar: Rådmann/Personalsjef Tidsperspektiv: 2014 Kompetansetiltak om rusførebygging for verneomboda Ansvar: Rådmann/Personalsjef Tidsperspektiv: 2014 AKAN-kontakter på kommunale arbeidsplassar Ansvar: Rådmann/Personalsjef Tidsperspektiv: 2014 X X X 9 KJELDER Informasjon frå Borgestadklinikken ( SIRUS: Statens institutt for rusmiddelforsking ( Stortingsmelding 30 ( ) «Se meg! en helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol, narkotika, doping» ( PROBA Samfunnsanalyse ( Nesvåg, S. M. (2005): Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv. You could be yourself but where`s the Comfort in that. Department of psychology. Faculty of Social Sciences. Universitetet i Oslo 14

65

66

67

68

69

70

71 SKODJE KOMMUNE Utval: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 27/13 Saksprotokoll Arkivsak: 13/341-3 Ark.: F60 Tittel: RULLERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN HANDSAMING: Ronald Longva sette fram følgjande framlegg til tillegg: med tillegg av eit nytt tredje strekpunkt under punkt 6.1: - Tiltak overfor born der foreldre er rusavhengige Formannskapets innstilling med tilleggsframlegg frå Ronald Longva vart samrøystes vedteke. VEDTAK: Kommunestyret vedtek planprogram for rullering av Ruspolitisk handlingsplan slik det ligg føre, med tillegg av eit nytt tredje strekpunkt under punkt 6.1: - Tiltak overfor born der foreldre er rusavhengige Postadresse 6260 Skodje Sentralbord Telefaks E-post postmottak@skodje..no Bankkonto Kommunenr Organisasjonsnr

72 Malin Pie sa Fra: Sendt: Til: Emne: CamillaAlmås 14. november :47 (00 Sakrr. Malin Piegsa Innspel til ruspolitisk handlingsplan ti ijkl.. P1 "Z k.1 Hei, Først: gratulerer med eit godt stykke arbeid med planen så langt! Frå helseavdelinga har vi følgande innspel: Vi etterlyser forslag til tiltak inn mot barn som er pårørande til rusmisbrukarar Synesdet er ein svakhet ved planen at gode tiltak kring samhandling inn mot risikogrupper frå den gamle planen ikkje lenger er nevnt, anna enn at «det er viktig å halde fast på dei gode tiltaka som no er implementert i drifta av dei ulike kommunale tenestene, som skule osv.». Trur det er viktig å bruke planverket i n til å synleggjere kva for tiltak som pågår til ei kvar tid. Når det gjeld 6. oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukarar står det at det for tida ikkje er faste rutinar på samarbeid mellom einingane. Det er ikkje heilt riktig. Psykiatriske sjukepleiarar og ruskonsulent i NAV har månadlege møter. Det stemmer at Sjøholt DPShar faste møter med n men her er det ikkje fokus på rus, men psykiatri. Helsing Helseavdelinga v/ einingsleiar Camilla Almås

73 Skodje Kommunestyret Sak 59/13 Arkivsak nr.:13/697 Arkiv: F40 Sakshandsamar: Kristian Skålhavn Sak nr.: Utval Møtedato 72/13 Formannskapet /13 Kommunestyret DELTAKING I PROSJEKTET MISSION POSSILBLE Formannskapet Sak 72/13 HANDSAMING: Formannskapet bad administrasjonen om å utarbeide ei oversikt over interkommunale samarbeid og andre samarbeidsprosjekt som Skodje deltek i. Rådmannens framlegg til innstilling vart samrøystes vedteke. INNSTILLING: Skodje kommunstyre vedtek: 1) Skodje held fram som deltakar i prosjektet Mission Possible i prosjektperioden ut ) Skodje støttar prosjektet Mission Possible med i alt kr ,- for 2014 og vidare støtte i prosjektperioden ut Her med føresetnad at kostnadsmodellen ikkje vert endra 3) Utgifta til prosjektet vert fordelt på aktuelle einingar i n og må løysast innan gjeldande budsjettramme SAKSDOKUMENT: SAKSOPPLYSNINGAR: Prosjektet Mission Possible vart etablert i februar Dette er ei felles satsing på tvers av kommunane på Sunnmøre, Helse Møre og Romsdal, Bufetat og Politiet. Saman er ein i gong med ein innovasjon som er initiert frå grasrota frå dei som arbeida nært barn og unge på ulike arenaer, og brenn for at alle barn og unge skal få ein god oppvekst på Sunnmøre. Å sikre god oppvekst for barn og unge er ein kompleks samhandlingsutfordring. Mission Possible er ein nettverkorganisasjon, der målet om at alle barn skal få ein god oppvekst er driven for dei enkelte som vel å delta i nettverket, uavhengig av om dei arbeida i det offentlege, private eller frivillig sektor. Vidare uavhengig av stilling og posisjon. Dette er mogleg å gjennomføre om ein får alle gode krefter til å dra i same retning.

74 Sak 59/13 Barne og likestillingsminister Solveig Horne har gitt klare styringssignal som står i samsvar med grunntanken i Mission Possible. Åltså at eit av samfunnets viktigste oppgåvene er å gje barn ei trygg oppvekst. Partane i prosjektet Mission Possible er likeverdig og driv arbeidet saman, utan bruk av posisjonsmakt. Dei som til no har gått inn og tatt ansvar er: Ove Økland repr. Klinikk for barn og unge i Helse Møre og Romsdal, Turid Kvamme repr. Bufetat Midt Norge, Jan Kåre Aurdal repr. Sunnmøre regionråd, Kjell Bjørdal repr. rådmennene på Sunnmøre, Arild Helland repr. Sunnmøre politidistrikt. Talet på medlemmar er ca. 270 stk, og stadig fleire sluttar seg til. Tanken er at nettverket skal vidareutviklast, og fleire aktørar kan delta på sikt, både frå frivillig og privat sektor. Det er tatt i bruk eiget IKT samhandlingsverktøy. Gjennom dette samhandlingsverktøyet, vert det lagt til rette for likeverdig medverknad frå alle deltakarane i nettverket. Her vert det delt nyheiter, kunnskap, erfaring, informasjon, rutine etc. Ein ser bruken av dette verktøyet som ein viktig føresetnad for å lukkast med satsinga. Fig. 1. Mission Possbile: Oversikt over prosjektsamlingar i 2013: SAMLING DATO TEMA Oppstartsamling Beredskap for barn i risiko Intern samhandling Teieplikt i tverrfagleg samhandling Fleiretatleg samhandling metodeimplementering tidleg intervensjon barn i risiko Fig.2. Mission Possbile: Oversikt over delprosjektsamlingar i 2013: SAMLING DATO TEMA Oppstart delprosjekt tidleg intervensjon og samhandling psykisk helse neste møte på nyåret Oppstart delprosjekt tidleg intervensjon og samhandling psykisk helse neste møte på nyåret Oppstart delprosjekt akuttberedskap barn i risiko neste møte i desember Neste fellessamling er planlagt til 11. februar 2014 Tema Nettverksledelse og interorganisatorisk samhandling. Etter signal frå enkelte aktørar, vert det også også lagt til rette for at prosjektleiinga kan kome ut til dei enkelte kommunane for å drøfte aktuelle problemstillingar, om det er ønske og behov for det. For å kunne halde fram med prosjektet, går det ei sak ut til alle kommunane i Sunnmøre Regionråd for å bidra økonomisk. Kostnadsmodellen er: Kr ,- pr., samt kr. 2,- pr. innbyggar. Dei andre deltakarane som til dømes; Bufetat og Helse Møre og Romsdal har allereie bidratt betydeleg. Konkrete tal framkjem nedanfor.

75 Sak 59/13 Mission Possible er oppfølgaren til Kompetanseløft barn og unge Sunnmøre, fase 1 og 2, som i si tid var oppstarta på skjønnsmidlar frå fylkesmannen til ÅRU og SSRR. I desse tre fasane har Bufetat bidratt med om lag kr ,-. Helse Midt Norge bidreg med ,-. Fylkesmannen har innvilga skjønnsmidlar kr ,- for 2013 til prosjektet. Det er også søkt om finansiering frå organisasjonar som ikkje er ein del av Mission Possible. Oppsummert har Mission Possible fokus på korleis alle barn og unge skal få ein best mogleg oppvekst. VURDERING: Rådmannen ser det som viktig å investere i framtida til dagens barn og unge og sikre alle ein trygg og god oppvekst på Sunnmøre. For å lukkast med dette, må ein arbeide systematisk med styrking av førebyggande arbeid, tidleg intervensjon og samhandling på tvers av fag, eining, organisasjon, nivå og sektorar. Mykje av dette har ein allereie kome godt i gang med gjennom Prosjektet Mission Possible. Prosjektet har til no medverka til at personar på tvers av kommunar og andre aktuelle aktørar har møttest og danna relasjon, samstundes har prosjektet ført til kompetanseauke på området barn og unge. Fig. 3. Økonomisk utgjer dette for Skodje i 2014: UTGIFTER MISSION POSSIBLE 2014 Tekst Kr. Merk Fast beløp Gjeld alle kommunane 2 kr. pr. innbyggar Folketal pr (4341) Sum Med utg. i dagens folketal Rådmannen ser at prosjektet Mission Possbile vil bidra til å sikre god livskvalitet for barn og unge, samt føre til mindre økonomiske utgifter for n på lang sikt. For Skodje har mange einingar og tilsvarande deltakarar delteke, til dømes frå: Barneverntenesta, jordmortenesta, barnehagetenesta, frå rådmannsnivå etc. På bakgrunn av ovannenmnde vurdering, rår rådmannen til at Skodje held fram som deltakar i prosjektet Mission Possible. Prosjektperioden er satt ut Vidare at n støttar prosjektet med den kostnadsmoddellen som ligg før i prosjektperioden. Skodje sine utgifter til prosjektet vert fordelt på dei aktuelle einingane og må løysast gjennom gjeldande budsjettramme. RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Skodje kommunstyre vedtek: 1) Skodje held fram som deltakar i prosjektet Mission Possible i prosjektperioden ut ) Skodje støttar prosjektet Mission Possible med i alt kr ,- for 2014 og vidare støtte i prosjektperioden ut Her med føresetnad at kostnadsmodellen ikkje vert endra 3) Utgifta til prosjektet vert fordelt på aktuelle einingar i n og må løysast innan gjeldane budsjettramme MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

76 Skodje Kommunestyret Sak 60/13 Sak nr.: Utval Møtedato 63/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Arkivsaknr.:13/698 Arkiv: Q12 Sakshandsamar:Frode Helland KONSEPTVALUTGREIING FOR TRANSPORTSYSTEMET I ÅLESUND - HØYRING Formannskapet Sak 63/13 HANDSAMING: Rådmannenendrai møtetsisteavsnitti innstillinga frå Viktige prosjekt[ ] vil kunnevere til Vi ktige prosjekt[ ]er. Rådmannensframleggtil innstilling medendringasomvart gjort i møtet- vart samrøystesvedteke. INNSTILLING: Skodjevisertil at kommunanei regionenutgjer einfellesbu- og arbeidsmarknadsregion, der grensene ikkje vil verenaturlegå nyttesomplangrense. I tilleggtil denkonseptvalutgreiinga somno vert gjennomført,måeinderforfølgjeoppmedeinfase2 der heileregionenvert tatt med. Skodjeserdetsomviktig at einvel eit konseptsomprioriterarog løyserdeiproblemstillingane einhar på strekningamoa - Ålesund. Knutepunktknytt til sjukehusområdet, CampusÅlesund, hamneanleggog ytre bydelvil vereeindelav dette. KonseptK5 ligg nærastopptil dette,menmå bearbeidast.ålesundsitt vedtaker nærtknytt oppmot dette,og Skodjevil støtte Ålesundsitt vedtak. Viktige prosjekt/tiltaksomheilt ellerdelvisinvolvererskodjeframover,mensomogsåhar betydningfor heileregionener: Realiseringav ny linje for Fv 656Magerholm Digernes Strakstiltakfor Fv 656 Utvikling av kollektivtiltak. SAKSDOKUMENT: Konseptvalutgreiingfor transportsystemet i Ålesund Høyring Kortversjonav konseptvalutgreiinga Utskrifta av saksutgreiingog vedtaki Ålesund,sakB- 099/13

77 Sak60/13 SAKSOPPLYSNINGAR: Gjennombrevav har Statensvegvesenlagt ut Konseptvalutgreiinga(KVU) for transportsystemet i Ålesund til høyring.høyringsfristenvar opprinnelegsatttil 15. oktober,mener etterynskjefrå kommunanerundtålesund,forlengatil 29. november. KVU er eit statlegdokumentmener og forankrai Ålesundbystyresitt vedtakomeinmoglegbypakke. KVU for transportsystemet i Ålesundhar to hovudføremål: KVU skalsamanmedhøyringsuttalerog eksternkvalitetssikringveregrunnlagfor Regjeringasi handsamingav og tilrådingfor transportsystemet i Ålesund. KVU er eit fagleggrunnlagfor vidarearbeidmedå fremjeeinbypakkesomblir eit tiltaks- og investeringsprogramfor Ålesund. KVU skaltilrå einlangsiktigstrategifor transportsystemet,mensamtidiggi råd omkva somer viktigast å gjereførst. KVU skalprimærtanalysereog gi svar på kva sombør veregrunnlagetfor vidareareal-og transportplanleggingi Ålesund.Valgt tidshorisonter 2045.Muligheitenevert belystgjennomulike konsept,somer nokreutvalgtedømepå alternativekombinasjonarav tiltak. KVU-engjernæraregreiefor bakgrunnenfor saka,og samanhengenmellomtiltaksutløysandebehov, samfunnsmål,effektmålog krav. Det er analysert6 ulike konsept(k1 K5, samtk0+) for tiltak, somer samanliknainnbyrdes.k0 er utgangspunktet (gjereingenting), og K0+ er berreei vidareføringav sekkepostar.konseptavert vurdert ut frå tre område: 1. Oppfyllingav mål og krav 2. Nettonytteav prissettekonsekvensar 3. Vurderingav ikkje prissettekonsekvensar Etterei samlavurderingkonkludererstatensvegvesenmedei tilrådingav konseptk4 (kombinert konsept),mentilrår og at knutepunkt-tankegangen i konseptk5 (byutviklingskonseptet) vert vidareført.det vert tilrådd at konseptk4 skalleggasttil grunnfor vidareplanarbeid,og detvert og foreslåttei utbyggingsrekkefølgje for transportsystemeti tre fasar. Ålesundbehandlakonseptvalutgreiinga i bystyret 10. oktober2013,derdetvart gjort følgjandevedtak(sakb-099/13): Rådmannenskonklusjoni sakenleggestil grunn for Ålesundshøringsuttalelsetil Statens vegvesenskonseptvalutgreiingfor transportsystemet i Ålesund,medfølgendetillegg: Videreutredningmåinkludereenoversiktoverrealistiskeinvesteringskostnader. Disse kostnadenemåha enakseptabelusikkerhetsmarginfor å dannegrunnlagfor kvalifiserte vurderinger. Ålesundbystyrevil sterktunderstrekeat gjennomgangstrafikkengjennomsentrummåløsesmed en«brosundtunnel»,og at dennemåfå høyprioritet i detviderearbeidetmedutvikling av transportsystemet i Ålesund.I tillegg til planenefor, og pågåendeutbyggingav boligområder,har devestligstebydeleneenvesentligdel av ns industrivirksomhet.det vil bådevære byutviklingsmessig,miljømessigog trafikalt galt å planleggefor at øktpersonbiltrafikkog tungtrafikkskalgå på gateplangjennomet trangt områdesomnå forsøkesrevitalisert vednye

78 Sak60/13 sentrumsplaner.bystyretvil derfor fremheverådmannensuttalelsernår detgjelderen «Brosundtunnel». Det er avgjerandefor byutviklingaat Moa og Ålesund sentrumvert bundesamanav eit effektivt og funksjoneltkollektivtilbod,t.d. superbuss.strekningamoa Sentrum,medknutepunkta Sjukehusetog Høgskulen,skalprioriterast medeit superbusstilbodmedsanntidinformasjon,høg regularitet og rasktransportpå traseder kolletiv har prioritet. KollektivtilbodetmellomMoa og Sentrummåbyggastut tidleg i bypakkeperioden, og heilestrekningamåsjåasti samanhengog byggastut nokolundesamtidig. Ålesundsi saksutgreiingog behandlinger lagtveddennesaka,dereinfinn rådmanneni Ålesundsin konklusjonog grunngjevingheilt til slutt i vedtaket.det går herfram at: Administrasjonener av denoppfatningat KVU har effektmål(s. 33) vi ikkeutenviderekansi oss enigei. Vi kanikkeseat deter konsistensmellominvesteringskostnadenefor forskjelligekonsept,og deter uklart hvilketiltak somer inkludert. Prissattevirkningerhar ikkeinkludert investeringeri gang-og sykkeltiltak,og dermedblir detfeil å rangeredeforskjelligekonseptenei figur 65. Når detgjelderikke-prissattevirkningerbærerdissepregav synsing,og administrasjonener heller ikkeenigi rangeringene.at alle konseptenemedunntakav K3 (bilkonseptet)skalkommelikt ut på byutvikling-og arealbruk,samtkulturmiljø, menervi gir for liten differensiering. Konklusjoneni figur 73 baserersegpå enrangeringav konseptenei forhold til mål/krav,prissatteog ikke-prissattevirkninger.i grunnlagsmaterialetsom er lagt inn i tabellen og samletrangering- er detkunbrukt plass-siffer,utenå vektedeulike områdene.når vurderingenei tillegg er usikreog forholdsvislike, blir samletrangeringtilsvarendeusikker. KVU konkluderermedenanbefalingsomer enkombinasjon av et alleredekombinertkonseptog et alternativt konsept,utenat dettehar værtgjenstand for vurderingerog analyse.hvordandettenye konseptetvil seut i forhold til mål og kravoppnåelse,prissatteog ikke-prissattevirkninger,er ikke definert. Analysener av grunnernevntovenfor,lite egnettil å ta et konseptvalg. Administrasjonenhar derfor valgt å pekepå hvilketiltak somettervår oppfatningbestkanoppfylle Statensvegvesensamfunnsmålslik deer definerti innledningentil KVU rapporten: I 2045har Ålesundet pålitelig og effektivttransportsystem,uavhengigav transportform,med høykollektiv-,gange-og sykkelandelsammenlignetmedbyerav sammestørrelse. Rådmannenserabsoluttbehovetfor å kommefremtil et konseptfor utvikling av et mereffektivtog bærekraftigtrafikksystemi Ålesund.KVU-dokumentetsomnå er lagt ut til høring har, etter administrasjonensoppfatning,for mangeklare svakhetertil å væreet endeligsvarpå denneviktige oppgaven.mangeavklaringerkanselvsagtbli gjort på «bypakke-nivå»menet revidertkonseptmå utarbeidesog baserespå følgendeforutsetninger: Knutepunktstrategiensomsærligprioriterer utvikling langsaksenbysentrum-moaog ogsåinkludereroppgraderingav deviktigeknutepunktenecampusålesundog

79 Sak60/13 Sykehusområdet måinn i valgt konsept.detteer innspill somålesundhar gitt til SVVundervegsi KVU-arbeidet,og somogsåer i tråd mednasjonaleføringer om«den modernebærekraftigebyen».konseptk5, byutviklingskonseptet, ligger nærmestopptil å væreet svarpå dennestrategien,menkonseptetmårendyrkesog forenkles. Administrasjonenmenerdetikkeer enbærekraftigpolitikk å la all trafikk gå på overflaten gjennombysentrum,og forutsetterat etableringav enbrosundtunnelinngår i et overordnetog anbefaltkonseptfor trafikksystemet i Ålesund. En raskopparbeidelseav 4-feltsvegmellombysentrumog Moa bør gis høyprioritet og vil ogsågi mulighetfor et vesentligforbedretkollektivtilbud, f. eks.vedå prioritere egne kollektivfeltpå dennestrekningen. Ny kollektivterminal(gateterminal)måetableresi sentrum. Hovednettfor gangog sykkelprioriteres somet generelt miljøtiltak i helenfør ev.etableringav høyhastighetstraséfor sykkel. VURDERING: Ålesundog kommunanei regionener avhengigeav kvarandreog arbeiderfor einfellesbu- og arbeidsmarknadsregion. Pendlingstalviserog at einoftebur i ei,og arbeideri ei anna.her er fleire storestoreinternasjonalebedriftersomer etablerti fleire kommunar,og somer avhengigeav eit godtutbygttransportsyste mellomkommunane. Konseptvalutgreiingasomer utarbeiddno,er avgrensatil å gjeldeinnanforålesundsine grensermedtilleggav einmoglegborgundfjordtunne l og trafikkentil/frå flyplassenpå Vigra. Nabokommunanerundtvert reknasomeindelav influensområdet.det er ei svakheitfor utgreiingaat denikkje vert utarbeiddpå grunnlagav einfellesregionpakkei stadenfor einbypakkeinnanforålesund sinegrenser.alle kommunaner likevelavhengigeav eit godtutbygttransportsystemi Ålesund.Dennedelenkanderforsjåastpå someinfase1 for å løysetransportutfordringanei området, menvil ikkje verefullstendigutanat einserpå heileregioneni einfase2. Trafikkenfrå nabokommunane til Ålesunder i sterkgradknytt til Moa, Ålesundsentrum,Campus Ålesund,sjukehusetog hamneanlegga. Vedval av konseptmåproblemstillinganeknytt til strekninga Moa-Ålesundsentrumløysastog prioriterastframover. Knutepunktknytt til sjukehusområdet, Campus Ålesund,hamneanleggog ytre bydelvil vereeindelav dette. KonseptK5 ligg nærastopptil dette,menmåbearbeidast.ålesundsitt vedtaker nærtknytt oppmot dette,og kanstøttast. Ein bør allereieno forutsetteat konseptvalutgreii ngavert følgt oppgjennomei utgreiingsomomfattar heileregionen.samhandlinginnanforarealutvikling, senterstruktur,hamneområde, kultur, rekreasjon mv. tilseierat grensene ikkje vil vereeit naurlegplanområdei framtida.gjennomføringav ferjefriefjordkryssingarpå E39og andrestorevegprosjektvil og påverkesituasjonen,og tilseieat ein måsjåpå transportsystemet til/frå Ålesundsomregionsenteri eit størreperspektiv. Viktige prosjekt/tiltaksomheilt ellerdelvisinvolvererskodjeframover,mensomogsåhar betydningfor heileregionenvil kunnevere: Realiseringav ny linje for Fv 656Magerholm Digernes Strakstiltakfor Fv 656 Utvikling av kollektivtiltak.

80 Sak60/13 RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Formannskapet rår styret til å gjereslikt vedtak: Skodjevisertil at kommunanei regionenutgjer einfellesbu- og arbeidsmarknadsregion, der grensene ikkje vil verenaturlegå nyttesomplangrense. I tilleggtil denkonseptvalutgreiinga somno vert gjennomført,måeinderforfølgjeoppmedeinfase2 der heileregionenvert tatt med. Skodjeserdetsomviktig at einvel eit konseptsomprioriterarog løyserdeiproblemstillingane einhar på strekningamoa-ålesund. Knutepunktknytt til sjukehusområdet, CampusÅlesund, hamneanleggog ytre bydelvil vereeindelav dette. KonseptK5 ligg nærastopptil dette,menmå bearbeidast.ålesundsitt vedtaker nærtknytt oppmot dette,og Skodjevil støtte Ålesundsitt vedtak. Viktige prosjekt/tiltaksomheilt ellerdelvisinvolvererskodjeframover,mensomogsåhar betydningfor heileregionenvil kunnevere: Realiseringav ny linje for Fv 656Magerholm Digernes Strakstiltakfor Fv 656 Utvikling av kollektivtiltak. MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

81

82

83 Konseptvalutgreiing for transportsystemet i Ålesund Bakgrunn Ålesund er ein by i vekst både med tanke på innbyggartal og næringslivs-etableringar. Dette medfører at mange delar av byen, befolkninga og omlandet merkar at kapasitetsgrensa for delar av vegnettet er i ferd med å bli nådd. I tillegg har trafikantgrupper som gåande, syklande og kollektivreisande eit altfor dårleg tilbod. Det er behov for å gjere tiltak for at Ålesund kan halde fram med å vere ein god by for lokalbefolkninga: ein føresetnad for dette er at transportsystemet bidreg til å vidareutvikle Ålesund sitt særpreg og at Ålesund vert styrka som regionalt senter. Dette er bakgrunnen for samfunnsmålet for transportsystemet i Ålesund: I 2045 har Ålesund eit påliteleg og effektivt transportsystem, uavhengig av transportform, med ein høg kollektiv-, gange- og sykkelandel samanlikna med byar av same storleik. Kva er ei konseptvalutgreiing (KVU)? KVU er eit statleg dokument men er også forankra i Ålesund bystyre sitt vedtak om ein mulig bypakke. KVU for transportsystemet i Ålesund har to hovudføremål: KVU skal saman med høyringsuttaler og ekstern kvalitetssikring vere grunnlag for Regjeringa si handsaming av og tilråding for transportsystemet i Ålesund KVU er eit fagleg grunnlag for vidare arbeid med å fremje ein bypakke som blir eit tiltaks- og investeringsprogram for Ålesund KVU skal tilrå ein langsiktig strategi for transportsystemet, men samtidig gi råd om kva som er viktigast å gjere først. KVU skal primært analysere og gi svar på kva som bør vere grunnlaget for vidare areal- og transportplanlegging i Ålesund. Valgt tidshorisont er Muligheitene vert belyst gjennom ulike konsept, som er nokre utvalgte døme på alternative kombinasjonar av tiltak Kortversjon KVU Ålesund

84 Samanheng mellom behov, samfunnsmål, effektmål og krav Tiltaksutløysande behov Behov for å dekke framtidig transport-etterspurnad som følge av befolkningsauke og byen sin funksjon som regionalt senter Behov for å sikre næringslivet sine interesser, spesielt ein betre framkomst for vare- og godstransport i delar av vegnettet Behov for betre tilrettelegging for gåande, syklande og kollektivtransport Behov for ei transportløysing i Ålesund sentrum som er «skreddarsydd» til ein arealknapp bysituasjon med særeigne kvalitetar Andre viktige behov Behov for eit meir trafikktsikkert transportsystem Behov for reduksjon i klimagassutslepp Behov for redusert støybelastning Behov for eit mindre sårbart transportsystem på kritiske ledd Behov for gode nærmiljø og tilgang til naturkvalitetar og friområde Behov for eit transportsystem som er lett å bruke for alle (universelt utforma) Samfunnsmål I 2045 har Ålesund eit pålitelig og effektivt transportsystem, uavhengig av transportform, med ein høg kollektiv- og sykkelandel samanlikna med byar av same storleik. Effektmål 1 Meir enn 45 % av alle reiser skal i 2045 foregå med miljøvennlege transportformer (15 % kollektiv, og 8 % sykling, 30 % øvrig (gange, bilpassasjer). Effektmål 2 Muligheit for sikker sykling på samanhengande sykkelvegnett i fart på km/t på strekninga Hessa- Magerholm Effektmål 3 Reisetid for kollektiv inkl ventetid skal reduserast med 20 % på viktige ruter, på strekninga Hessa- Magerholm Effektmål 4 Gjennomsnittleg køyretid for gods- og varetransport til/frå viktige logistikknute -punkt på hovudvegnettet skal reduserast med 20 %. Effektmål 5 Personbiltrafikken skal ikkje få redusert framkomst på vegane i Ålesund. Krav 1 Talet på drepte og hardt skadde i trafikken i forhold til innbyggartal skal reduserast med 40 % innan 2045 i forhold til dagens situasjon. Krav 2 Klimagassutslepp frå transport skal reduserast med 30 % i 2045 i forhold til dagens situasjon Krav 3 Talet på personar utsette for over 38 db innandørs støynivå skal reduserast med 50 prosent innan 2045 i forhold til Krav 4 Sårbarheita på kritiske delar av strekninga Vegsund- Ålesund sentrum- Skarbøvika skal reduserast Lover, reglar, forskrifter, retningslinjer, normalar Kortversjon KVU Ålesund

85 Konsept 0+, konsept 1 og konsept 2 Konsept K0+ Tiltak som inngår i ei vidareføring av dagens nivå på sekkepostar vert gjennomført dvs. bypakke vert ikkje vedtatt (0+-konseptet) Naturleg vidareføring av sekkepostinvesteringar og drift/vedlikehold Trafikkregulering i sentrum med einvegskøyringar Prioritering av tiltak for gåande, syklande og kollektivreisande Restriktive tiltak Konsept K1 Tiltak som gjer transportsystemet betre for miljøvennleg transport vert gjennomført - (Gang-, sykkel- og kollektivkonseptet) Prioritering av gåande, syklande og kollektivtrafikk Alle tiltak skal fremje miljøvenleg transport og bidra til at fleire reiser kollektivt, syklar eller går Restriktive tiltak Det blir innført tidsdifferensiert betaling Konsept K2 Tiltak som gir eit betre bysentrum vert gjennomført før andre tiltak (Sentrumskonsept) Tiltak for å avlaste bygatene i sentrum og Aspøya for biltrafikk og parkering blir bygd før ein aukar kapasiteten på stamvegnettet innover mot sentrum Tiltak for kollektiv og g/s i og inn mot sentrum vert bygd i første fase Bygging skal skje så raskt at det legg til rette for byutvikling, og med særlig omsyn til Jugendbyen Bompengar vert innført Kortversjon KVU Ålesund

86 Konsept 3, konsept 4 og konsept 5 Konsept K3 Tiltak for god framkomst for bil vert gjennomført (Bilkonseptet) 4-feltsveg frå Blindheim til Ålesund sentrum vert bygd Fleire delar av hovudvegstrekningane går i tunnel Bompengar vert innført. Konsept K4 Tiltak som kombinerer ulike typer tiltak vert gjennomført Godt utbygd kollektivtilbod mellom Hessa og Magerholm Godt utbygd sykkeltilbod mellom Hessa og Magerholm Godt tilrettelagt for gåande i sentrum Trafikksikkert hovedvegsystem Det blir innført tidsdifferensiert betaling Konsept K5 Tiltak som reindyrkar kontakta mellom sentrum og Moa vert gjennomført. (Byutviklingskonseptet) Tiltak som gir by- og arealutvikling for Ålesund by og gir sentrum gode urbane kvalitetar vert gjennomført. Tiltak som utviklar dei fire knutepunkta; sentrum, Høgskulen, Sjukehuset og Moa Tiltaka skal gi akseptable løysingar for personbiltrafikken, ikkje nødvendigvis optimale. Det blir innført tidsdifferensiert betaling Kortversjon KVU Ålesund

87 Verknadar og måloppnåing Samfunnsmål 2045 I 2045 har Ålesund eit påliteleg og effektivt transportsystem, uavhengig av transportform, med ein høg kollektiv-, gange- og sykkelandel samanlikna med byar av same storleik. MÅL K0+ K1 K2 K3 K4 K5 Verknadar av rushtidsavgift 1 X / X X / / Positiv verknad 2 / V / X V / Ingen verknad 3 X / X / V / Positiv verknad 4 X X / V V / Positiv verknad 5 X X / V V / Positiv verknad Trafikanttransportbrukar K0+ K1 K2 K3 K4 K5 Prissette verknadar Operatørar Det offentlege Resten av samfunnet Netto nytte (NN) NNB -0,40-0,34-0,58-0,47-0,68 RANGERING KRAV K0+ K1 K2 K3 K4 K5 Verknadar av rushtidsavgift 1 X / X / / X Positiv verknad 2 X / X X X X Positiv verknad 3 X / / V V / Positiv verknad 4 X / X V V / Ingen verknad RANGERING Konsept K0+ K1 K2 K3 K4 K5 By- og landskapsbilete 0 0/+ 0/+ 0/- 0 0/+ Byutvikling og arealbruk 0 +/++ +/++ + +/++ +/++ Nærmiljø 0/ Lokal og regional utvikling 0 +/++ + +/++ +/++ +/++ Kulturmiljø /- 0 0 RANGERING / Kortversjon KVU Ålesund

88 Anbefaling Kombinert konsept (K4) og knutepunkt Det vert anbefalt å starte utbygging rundt Brosundet med tilhøyrande gatenett, samt optimalisere trafikkavviklinga i sentrum ved bruk av einvegskøyringar og tiltak for å fremje framkomst for kollektivtrafikk, gåande og syklande. Det kombinerte konseptet, K4 bør leggast til grunn for vidare planlegging. I den vidare planlegginga ønsker vi også å ha med knutepunkt-tankegangen som ligg i konsept K5. Knutepunkt er avgjerande for eit godt utbygd kollektivnett, og vil vere eit godt grep for å betre reisemiddelfordelinga i Ålesund og for ei god byutvikling. Det må også jobbast vidare med å optimalisere konseptet for å få ein større andel av trafikantane over på miljøvenlege reisemiddel. Investeringskostnadane er fordelt slik at omlag 50% vert nytta til utbygging for miljøvenlege transportmiddel, medan omlag 50 % vert nytta til vegtiltak. Dette tilrår vi blir vidareført ved gjennomføring. Med dagens finansiering av transportsystem er bompengar er den mest aktuelle finansieringsforma for ein bypakke. KVU en viser at med ei tidsdifferensiert avgift (rushtidsavgift) oppnår ein fleire av måla og avgrensar problema når trafikken og behovet for tiltak er størst. Definerte mål og krav føreset ei dreiing av reisemiddelvalet frå bil til kollektiv, sykkel og gange. For å oppnå dette må utbygging av ny vegkapasitet avgrensast og restriksjonar på biltrafikk innførast. Restriksjonar krev lokal, politisk vilje om å nå målet om ei meir miljøvenleg reisemiddelfordeling. Eksempelvis viser berekningar at parkeringsrestriksjonar verkar betre for å redusere talet på bilførarar enn ei auke i bomsatsar/talet på bomsnitt. KVU en anbefaler prioritering i tre faser: Fase 1 Styrka kollektivtilbod inkl. infrastrukturtiltak Sentrum-Moa Hovudnett for sykkel Sentrum-Moa Ny bru over Brosundet, med tilhøyrande trafikkregulering og tilrettelegging for miljøvenleg transport Gang/sykkel/kollektiv og TS-tiltak Blindheim-Flisnes Gang/sykkel/kollektiv og TS-tiltak Ellingsøy Miljølokk i Volsdalen. Fase 2 Styrka kollektivtilbod inkl. infrastrukturtiltak Skarbøvika-Sentrum og Blindheim-Moa Hovudnett for sykkel Skarbøvika- Sentrum og Blindheim-Moa 4-feltsveg E136 Breivika-Sentrum, inkl. kollektivfelt Lerstad-Sentrum 4-feltsveg E39 Blindheim-Moa TS-tiltak, kryssutbetringar på E39 Fase 3 Styrka kollektivtilbod inkl. infrastrukturtiltak Skarbøvika-Hessa og Blindheim-Magerholm Hovudnett for sykkel Skarbøvika- Hessa og Blindheim-Magerholm Ekspressykkeltrasè og sjøpromenade Steinvågen-Nørvasund TS-tiltak, kryssutbetringar på fylkesvegar Fv. 399 Utbetring/ny trasè Skutvika-Skarbøvika Kortversjon KVU Ålesund

89 SAKSPAPIR KVU FOR TRANSPORTSYSTEMET I ÅLESUND - HØRINGSUTTALELSE FRA ÅLESUND KOMMUNE Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 12/27 Anette Sølberg Solbakk/Ole A. Søvik JournalID: 13/62569 Tlf: Arkiv: K2-L12 E-post: postmottak@alesund..no Avgjøres av: B Behandling: Organ: Møtedato: Sak nr. ÅLESUND FORMANNSKAP /13 ÅLESUND BYSTYRE /13 Rådmannens innstilling: Rådmannens konklusjon i saken legges til grunn for Ålesund s høringsuttalelse til Statens vegvesens Konseptvalutgreiing for transportsystemet i Ålesund. F-098/13 Tilråding Ålesund formannskap Som rådmannens innstilling. Forslag: Tore Johan Øvstebø (KrF) fremma følgende tilleggsforslag: Det er avgjernade for byutviklinga at Moa og Ålesund sentrum vert bunde saman av eit effektivt og funksjonelt kollektivtilbod. Strekninga Moa - Sentrum, med knutepunkta sjukehuset og høgskulen, skal prioriterast med eit superbusstilbod med sanntidinformasjon, høg regularitet og rask transport på trase der buss har prioritet. Kollektivtilbodet mellom Moa og sentrum må byggast ut tidleg i bypakke-perioden, og heile strekninga må sjåast i samanheng og byggast ut nokolunde samtidig. 1

90 Votering: Rådmannens tilråding enstemmig tilrådd. Øvstebøs forslag falt med 7 mot 6 stemmer. NYE OPPLYSNINGER I SAKEN: Nytt vedlegg nr 5 Bypakke Ålesund prosjekter, eierskap, prioritering, brev dat fra Statens vegvesen. B-099/13 Vedtak Ålesund bystyre Rådmannens konklusjon i saken legges til grunn for Ålesund s høringsuttalelse til Statens vegvesens Konseptvalutgreiing for transportsystemet i Ålesund, med følgende tillegg: Videre utredning må inkludere en oversikt over realistiske investeringskostnader. Disse kostnadene må ha en akseptabel usikkerhetsmargin for å danne grunnlag for kvalifiserte vurderinger. Ålesund bystyre vil sterkt understreke at gjennomgangstrafikken gjennom sentrum må løses med en «Brosundtunnel», og at denne må få høy prioritet i det videre arbeidet med utvikling av transportsystemet i Ålesund. I tillegg til planene for, og pågående utbygging av boligområder, har de vestligste bydelene en vesentlig del av ns industrivirksomhet. Det vil både være byutviklingsmessig, miljømessig og trafikalt galt å planlegge for at økt personbiltrafikk og tungtrafikk skal gå på gateplan gjennom et trangt område som nå forsøkes revitalisert ved nye sentrumsplaner. Bystyret vil derfor fremheve rådmannens uttalelser når det gjelder en «Brosundtunnel». Det er avgjerande for byutviklinga at Moa og Ålesund sentrum vert bunde saman av eit effektivt og funksjonelt kollektivtilbod, t.d. superbuss. Strekninga Moa Sentrum, med knutepunkta Sjukehuset og Høgskulen, skal prioriterast med eit superbusstilbod med sanntidinformasjon, høg regularitet og rask transport på trase der kolletiv har prioritet. Kollektivtilbodet mellom Moa og Sentrum må byggast ut tidleg i bypakkeperioden, og heile strekninga må sjåast i samanheng og byggast ut nokolunde samtidig. Forslag: Roar Pedersen (Frp) fremma følgende tilleggsforslag: Videre utredning må inkludere en oversikt over realistiske investeringskostnader. Disse kostnadene må ha en akseptabel usikkerhetsmargin for å danne grunnlag for kvalifiserte vurderinger. Leif Hovde (KrF) fremma følgende tilleggsforslag: Ålesund bystyre vil sterkt understreke at gjennomgangstrafikken gjennom sentrum må løses med en «Brosundtunnel», og at denne må få høy prioritet i det videre arbeidet med utvikling av transportsystemet i Ålesund. I tillegg til planene for, og pågående utbygging av boligområder, har de vestligste bydelene en vesentlig del av ns industrivirksomhet. Det vil både være byutviklingsmessig, miljømessig og trafikalt galt å planlegge for at økt personbiltrafikk og tungtrafikk skal gå på gateplan gjennom 2

91 et trangt område som nå forsøkes revitalisert ved nye sentrumsplaner. Bystyret vil derfor fremheve rådmannens uttalelser når det gjelder en «Brosundtunnel». Anders Lindbeck (SV) fremma på vegne av SV, A, KrF, Tvp og V følgende tilleggsforslag: Det er avgjerande for byutviklinga at Moa og Ålesund sentrum vert bunde saman av eit effektivt og funksjonelt kollektivtilbod, t.d. superbuss. Strekninga Moa Sentrum, med knutepunkta Sjukehuset og Høgskulen, skal prioriterast med eit superbusstilbod med sanntidinformasjon, høg regularitet og rask transport på trase der kolletiv har prioritet. Kollektivtilbodet mellom Moa og Sentrum må byggast ut tidleg i bypakkeperioden, og heile strekninga må sjåast i samanheng og byggast ut nokolunde samtidig. Votering: Formannskapets tilråding med Pedersens, Hovdes og Lindbecks forslag enstemmig vedtatt. Politisk behandling: Rådmannens saksutredning: Bakgrunn: Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig statlig utredning i tidlig fase for store prosjekter, strekninger og for transportsystem i byområder. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov og det vurderes ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter). Statens vegvesen (SVV) har lagt ut «Konseptvalutgreiing (KVU) for transportsystemet i Ålesund» til høring med frist KVU en er utarbeidet av Statens vegvesen på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, og skal vurdere hvordan transportsystemet i Ålesund kan utvikles best mulig for å skape et godt tilbud innenfor et tidsperspektiv på tretti år. En KVU skal, sammen med høringsuttalelsene og ekstern kvalitetssikring, være grunnlag for Regjeringen sin saksbehandling av og anbefaling for transportsystemet i Ålesund. En KVU er samtidig et faglig grunnlag for videre arbeid med å fremme en bypakke, som blir et tiltaks- og investeringsprogram for Ålesund. En KVU er et statlig dokument, men er også forankret i Ålesund bystyre sitt vedtak om en mulig bypakke (prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering i bystyret ). Statens vegvesens skisse over videre prosess: KS1-prosess (ekstern kvalitetssikring av KVU) blir satt i gang i august KS1- rapporten er forventet ferdig i desember Vegvesenet vurderer høringsuttalelsene og sender disse videre for saksbehandling i Samferdselsdepartementet. Konseptvalgutredningen (rapporten), KS1-rapporten og høringsmerknadene vil ligge til grunn for regjeringen sin avgjørelse om videre prosess. Konseptvalgutredningen vil være grunnlag for videre arbeid med bypakke for Ålesund. 3

92 Det er i alt analysert 6 konsept (K1 K5, samt K0+) som er sammenlignet innbyrdes. K0 er utgangspunktet (gjøre ingen ting), og K0+ er kun en videreføring av sekkeposter. Konseptene vurderes på tre områder: 1. Oppfylling av mål og krav 2. Netto nytte av prissatte konsekvenser 3. Vurdering av ikke prissatte konsekvenser Etter en samlet vurdering konkluderer Statens vegvesen med en anbefaling av K4 (kombinert konsept), men anbefaler også at knutepunkt-tankegangen i konsept K5 (byutviklingskonseptet) videreføres. Konsept K4 skal legges til grunn for videre planarbeid, og i anbefalingen er det også foreslått en utbyggingsrekkefølge for transportsystemet i tre faser (s.81). Vurdering: Det er lagt ned store ressurser i utarbeiding av rapporten. Til tross for dette, mener administrasjonen analysene og konklusjonene i KVU en har store svakheter i forhold til å gi klare svar på det beste alternative konseptet. MÅL Målsettingen i KVU en er utledet av behovsanalysen, og viser hvilken effekt samfunnet ønsker ved ei utvikling av transportsystemet i Ålesund: «I 2045 har Ålesund et pålitelig og effektivt transportsystem, uavhengig av transportform, med høy kollektiv-, gange- og sykkelandel sammenlignet med byer av samme størrelse». SVV sier at hovedutfordringen for utredningen har vært å finne ut hvordan transportbehovene kan løses for å oppnå samfunnsmålet. Gjennom utarbeiding av rangerte effektmål ønsker SVV å konkretisere hvordan en kan oppnå og dokumentere oppnåelse av samfunnsmålene. Administrasjonen er delvis uenig i mål og krav (som alle konseptene blir målt opp mot i analysen), og mener de har utydelig opprinnelse, og i noen grad er urealistiske. 4

93 1. Det er regjeringens ønske (NTP) å øke andelen syklende fra 4 til 8 %, mens de andre prosentandelene er SVVs egne vurderinger. En reduksjon av biltransport fra dagens 66,5 % til under 50 % er svært ambisiøst. 2. Mulighet for sikker sykling i km/t legger sterke føringer for valg av konsept da dette effektmålet forutsetter høyfarts sykkelveg på strekningen Hessa Magerholm i egen trasé. Etablering av en slik trasé vil ha en høy kostnad som vil komme noen få til gode. Det vil ikke bedre sykkeltilbudet for barn, unge og voksne langs et hovedsykkelnett i nærmiljøene. 3. SVV vurderer at kollektiv reisetid skal reduseres med 20 % på hele strekningen Hessa Magerholm. Administrasjonen mener, i tråd med Miljøverndepartementets «Den moderne bærekraftige byen 08/2013», at bærekraftige byer er tette, urbane og har levende sentrumsområder. En konsentrert byutvikling er en forutsetning for et effektivt kollektivtrafikktilbud og for at flere skal kunne gå og sykle. For å nå dette målet vil vi i første omgang prioritere en knutepunktstruktur Sentrum Høgskolen Sykehuset Moa. 4. Kjøretid for gods og varetransport skal reduseres med 20 %, men i videre analyser blir det ikke lagt vekt på verdien av Brosundtunell for næringslivet i ytre bydel. Rapporten sier (s.79): «På bakgrunn av det arbeidet som er gjort så langt så trur vi at ein Brosundtunnel kan løyse nokre av trafikkutfordringane mellom Skutvika og Ysteneset, men vi meinar at denne trua ikkje på overdrivast. Det er ikkje gjennomgangstrafikken i sentrum som dominerar og dersom det ikkje er store tidsinnsparingar vil brukarane truleg ynskje å køyre på overflate». Administrasjonen er uenig i denne vurderingen, da vi mener en Brosundtunnel må etableres på relativt kort sikt. I tillegg må det investeres i foreslåtte strakstiltak - ny bro over Brosundet og gangpassasje under broene. 5

94 5. Administrasjonen mener det er defensivt ikke å øke fremkommeligheten også for personbiltrafikken. I tillegg er det gjort vurderinger av hvert konsept i forhold til overordnede krav (s. 35/36/74). Disse går på reduksjon av drepte og hardt skadde i trafikken, reduserte klimagassutslipp, redusert støy og redusert sårbarhet. I rangeringen av de forskjellige konseptene, teller oppnåelse av effektmål dobbelt så mye som oppfyllelse av krav. Kravene er viktige og delvis også lovbestemte, og administrasjonen ser ingen god grunn til å vekte mål- og kravoppnåelse ulikt. PRESENTASJON AV KONSEPTENE (kap. 7) Konseptvalgutredningen har valgt å se på seks alternative konsept i tillegg til referanse K0. Sammenligningsår er 2045 (se KVU kap. 7). De forskjellige konseptene er: 1. K0 Referanse 2. K0+ Sekkeposter blir videreført 3. K1 Gang, sykkel og kollektivkonsept 4. K2 Sentrumskonsept 5. K3 Bilkonsept 6. K4 Kombinert konsept (SVV anbefaling) 7. K5 Byutviklingskonsept (ns innspill til KVU en) Konseptene blir presentert med vekt på investeringer og effektmål 1 - endring i reisemiddel (ref. rangering av effektmål s. 33). Investering Når det blir oppgitt at usikkerheten er +/- 40 %, samtidig som det er vanskelig å se at det er konsistens i tallmaterialet, blir det en utfordring å se at det er mulig å vurdere de forskjellige konseptene opp mot hverandre. For eksempel kan investeringskostnaden for samme tiltak være ulik i forskjellige konsept: K4 K5 Kollektivfelt langs innfartsvegen fra Sentrum til Lerstad 790 mill 860 mill Det er også vanskelig å forstå hvordan en kortere trasé skal ha mer enn dobbel investeringskostnad: K4 Kollektivtrase fra Hessa til Blindheim på eks. veg 90 mill. K5 Kollektivtrase fra Steinvågen til Moa på eks. veg 210 mill. K1 Hovednett for sykkel Ålesund sentrum - Moa 515 mill. K2 Hovednett for sykkel Ålesund Skarbøvika - Blindheim 240 mill. K4 Sammenhengende sykkelvegnett Hessa - Magerholm 515 mill. Når det gjelder hva som er tatt med i de forskjellige konseptene, er dette uklart. På direkte spørsmål fra administrasjonen til SVV om miljølokk Volsdalen bare er tatt med i K2 (eneste oppstilling der dette kommer frem), var svaret at investeringen ligger innbakt i alle alternativene (unntatt K0+). Det er grunn til å sette spørsmål ved om der er flere «skjulte» 6

95 tiltak. Administrasjonen mener det blir en nærmest umulig oppgave å sammenligne de forskjellige alternativene når tiltak/investering ikke kommer klart frem i selve rapporten. Endring i reisemiddel Når det gjelder effektmål sier SVV (s. 33) at: «Reisemiddelfordeling vil vere ein viktig medverkande faktor for oppnåing av dei fleste andre mål og krav. Dette er difor rangert som det viktigaste». Vi regner med at dette er bakgrunnen for at SVV har valgt dette parameteret, sammen med investering, når de forskjellige konseptene presenteres i kap. 7. Samtidig sier rapporten (s. 49): «I transportmodellen gir ikkje K0+ endringar i trafikken i forhold til K0 sjølv om det er gjennomført kollektivløysingar og gode løysingar for gåande/syklande på strekninga Moa Ålesund sentrum. Dette viser noko av svakheita som ligg i modellen. Det er sannsynleg at nokon fleire vil gå, sykle og ta buss dersom det er betre tilrettelagt enn i dag». Når det er knyttet stor usikkerhet til selve modellen, og det uansett tiltak/investering nesten ikke vises noen forskjell mellom konseptene, kan administrasjonen ikke se at det er grunnlag for å si (s. 72): «K4 kjem vesentlig betre ut når det gjeld måloppnåing og kravoppnåing enn dei andre konsepta». KVU transportsystemet i Ålesund MÅL OG KRAV Effektmål 1 Mål K0 K0+ K1 K2 K3 K4 K5 Videref. Sekkep. Gang,sykkel, koll. Sentrum Bil Kombinert Byutvikling (Andel av alle reiser) Bilfører 47 % 66,5 % 66,5 % 66,0 % 66,5 % 66,6 % 66,1 % 66,5 % Bilpassasjer 10 % 9,9 % 9,9 % 9,7 % 9,9 % 10,0 % 9,8 % 9,9 % Kollektiv 15 % 3,6 % 3,6 % 4,0 % 3,6 % 3,6 % 4,0 % 3,9 % Gang 20 % 18,4 % 18,4 % 18,6 % 18,4 % 18,3 % 18,5 % 18,2 % Sykkel 8 % 1,5 % 1,5 % 1,6 % 1,6 % 1,5 % 1,6 % 1,5 % Sum 100 % 99,9 % 99,9 % 99,9 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Antall turer totalt Beregningene er gjort frem til 2030 mens målet er satt for Ingen av konseptene er i nærheten av å nå målene i 2030, og det vil være en utfordring å skulle hente inn den siste gevinsten i perioden

96 KONSEPTANALYSE (kap. 9) Prissatte virkninger 8

97 Når et prosjekt fører med seg økte utgifter for et samfunn, omtales dette som kostnader, mens innsparinger i utgifter omtales som nytte. I figur 65 i KVU-rapporten blir det gjort en analyse av prissatte virkninger for de enkelte konseptene, med en rangering av de forskjellige konseptene. SVV sier at metodikken er godt utviklet for å regne ut nytten av tiltak for biler, men at modellen ikke greier å regne ut nytten av sykkeltiltak og de fleste kollektivtiltak. I presentasjonen av konseptene (kap. 7) var gang- og sykkeltiltak med, men i analysen over er investeringskostnadene for disse tiltakene ikke med. Heller ikke nytteeffektene av miljøtiltak (sykkeltiltak og de fleste kollektivtiltak) er beregnet, ref. pkt i KVU. Administrasjonene mener at når disse tiltakene ellers er vektlagt gjennom hele KVU en blir verdien av tabellen over svært begrenset. I figuren nedenfor viser vi først netto nytte slik den står i tabellen over (blå). Så vises netto nytte justert for forskjellen i investeringene mellom figur 65 og konseptbeskrivelsene (rød). Dette gjøres i et forsøk på å synliggjøre alle investeringene. Til slutt er usikkerheten i netto nytte vist gjennom å ta inn usikkerheten (+/- 40 %) i investeringskostnadene (skraverte kolonner). Figuren viser at usikkerheten er betydelig større enn forskjellen mellom konseptene. Dette reduserer verdien av KVU ens prissatte virkninger som grunnlag for valg av konsept. I figur 66 på s. 69 beregnes netto nytte av K1 og K4 med og uten bompenger. Administrasjonen registrerer at beregningsmodellen fører til at konseptene blir mindre nyttige (mer negativ) med bompenger enn uten bompenger. Totalt sett øker kostnadene for trafikantene mer enn den inntekten staten får. 9

98 Ikke-prissatte virkninger Ikke-prissatte virkninger bærer preg av synsing, og rangeringene er diskutable. Alle konseptene vurderes omtrent likt, noe som er lite troverdig når konseptene presenteres med tydelig ulike profiler. Som eksempel nevnes at alle konseptene med unntak av K3 (bilkonseptet) kommer likt ut på byutvikling- og arealbruk, samt kulturmiljø. En rangering mellom konseptene som vist på siste linje i figuren over virker søkt når nesten alle konseptene har samme totalvurdering (K1, K2, K4 og K5 har alle samlet vurdering «+»). Samlet rangering av de forskjellige konseptene En endelig rangering av konseptene blir gjort i tabell 73 side 79: Kun bruk av plass-siffer fanger ikke opp hvor små eller store forskjeller det er mellom konseptene. F.eks. er det fremstilt som svært liten forskjell mellom konseptene når det gjelder ikke-prissatte virkninger. Det er heller ikke foretatt noen vekting mellom områdene. Dette til tross for at KVU i pkt. 9.2 Samla vurdering av ikkje-prissette verknader sier: "Mellom konsepta er det så liten skilnad at dette temaet i den vidare samanstillinga bør vektas lavt. Det bør ikkje vere dei ikkje-prissette verknadane som avgjer kva konsept som vert anbefalt". 10

99 Når rangeringene i forhold til mål og krav, prissatte og ikke-prissatte virkninger er så usikre og forholdsvis like (som beskrevet foran), er samlet rangering tilsvarende usikker. Analysen er dermed lite egnet til å ta et konseptvalg. Etter administrasjonens oppfatning har nedtoningen av de ikkje-prisette verknadene ført til at analysen ikke har behandlet viktige tema som byutvikling, lokal- og regional utvikling, nærmiljø osv. på en forsvarlig måte. En har tvert imot unngått å gå inn i disse viktige, og kanskje også kontroversielle valgene, ved å unnlate å skille mellom konseptene. Dette kan også være en indikasjon på at analyseverktøyet (KVU, slik den er anvendt) ikke er spesielt godt egnet i tette bymiljøer som Ålesund. Miljøverndepartementets «Den moderne bærekraftige byen» sier at bærekraftige byer kjennetegnes ved følgende hovedprinsipper (s.11): De skal være tette og urbane, med levende sentrumsområder De skal være mangfoldige De skal være «grønne» i vid forstand De sier videre at byenes sentrumsområder må styrkes som byens viktigste møteplass med et mangfold av handel, tjenester og kulturaktiviteter. Ved å lokalisere forretninger, private og offentlige kontorer og andre funksjoner sentralt reduseres transportbehovet og avhengigheten av bil. En bærekraftig bypolitikk har gjennomtenkt arealbruk og ser sammenhenger mellom de enkelte bygningene, uterom og samferdselsårer. Det handler om å ta utgangspunkt i menneskers hverdagsbruk av byen, slik at den blir attraktiv for mange. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for sørsida, har det danske firmaet Via Trafik (2013) analysert trafikkavviklingen i Ålesund sentrum. Her fremkommer det at etablering av Aksla parkering og planlagt utbygging på Kvennaneset vil medføre et trafikalt sammenbrudd i sentrum dersom vegnettet ikke utvides. Beregningene av trafikkavviklingen viser at omkring 75 % av Sørsida kan etableres samtidig med at det opprettholdes en akseptabel trafikkavvikling. Rapporten sier (s.5): «Allerede nå er en Brosundtunnel relevant. En tredjedel av trafikken fra vest, som kjører inn i sentrum, kjører gjennom sentrum uten ærende. En femtedel av trafikken, registrert i vest, er kjørt gjennom sentrum uten et ærende. Denne trafikk ville med fordel kunne benytte en Brosundtunnel». En Brosundtunnel vil avlaste sentrumsgatene. Restriksjoner i form av tiltak som begrenser privatbilers bruk av gatenettet i kombinasjon med prioriterte kollektivfelt, vil gi byens innbyggere, næringsliv og turister en mer attraktiv by. Konklusjon med begrunnelse: Administrasjonen er av den oppfatning at KVU har effektmål (s. 33) vi ikke uten videre kan si oss enige i. Vi kan ikke se at det er konsistens mellom investeringskostnadene for forskjellige konsept, og det er uklart hvilke tiltak som er inkludert. Prissatte virkninger har ikke inkludert investeringer i gang- og sykkeltiltak, og dermed blir det feil å rangere de forskjellige konseptene i figur

100 Når det gjelder ikke-prissatte virkninger bærer disse preg av synsing, og administrasjonen er heller ikke enig i rangeringene. At alle konseptene med unntak av K3 (bilkonseptet) skal komme likt ut på byutvikling- og arealbruk, samt kulturmiljø, mener vi gir for liten differensiering. Konklusjonen i figur 73 baserer seg på en rangering av konseptene i forhold til mål/krav, prissatte og ikke-prissatte virkninger. I grunnlagsmaterialet som er lagt inn i tabellen og samlet rangering - er det kun brukt plass-siffer, uten å vekte de ulike områdene. Når vurderingene i tillegg er usikre og forholdsvis like, blir samlet rangering tilsvarende usikker. KVU konkluderer med en anbefaling som er en kombinasjon av et allerede kombinert konsept og et alternativt konsept, uten at dette har vært gjenstand for vurderinger og analyse. Hvordan dette nye konseptet vil se ut i forhold til mål og kravoppnåelse, prissatte og ikke-prissatte virkninger, er ikke definert. Analysen er av grunner nevnt ovenfor, lite egnet til å ta et konseptvalg. Administrasjonen har derfor valgt å peke på hvilke tiltak som etter vår oppfatning best kan oppfylle Statens vegvesens samfunnsmål slik de er definert i innledningen til KVU rapporten: I 2045 har Ålesund et pålitelig og effektivt transportsystem, uavhengig av transportform, med høy kollektiv-, gange- og sykkelandel sammenlignet med byer av samme størrelse. Rådmannen ser absolutt behovet for å komme frem til et konsept for utvikling av et mer effektivt og bærekraftig trafikksystem i Ålesund. KVU-dokumentet som nå er lagt ut til høring har, etter administrasjonens oppfatning, for mange klare svakheter til å være et endelig svar på denne viktige oppgaven. Mange avklaringer kan selvsagt bli gjort på «bypakke-nivå» men et revidert konsept må utarbeides og baseres på følgende forutsetninger: Knutepunktstrategien som særlig prioriterer utvikling langs aksen Bysentrum-Moa og også inkluderer oppgradering av de viktige knutepunktene Campus Ålesund og Sykehusområdet må inn i valgt konsept. Dette er innspill som Ålesund har gitt til SVV undervegs i KVU-arbeidet, og som også er i tråd med nasjonale føringer om «Den moderne bærekraftige byen». Konsept K5, byutviklingskonseptet, ligger nærmest opp til å være et svar på denne strategien, men konseptet må rendyrkes og forenkles. Administrasjonen mener det ikke er en bærekraftig politikk å la all trafikk gå på overflaten gjennom bysentrum, og forutsetter at etablering av en Brosundtunnel inngår i et overordnet og anbefalt konsept for trafikksystemet i Ålesund. En rask opparbeidelse av 4-felts veg mellom bysentrum og Moa bør gis høy prioritet og vil også gi mulighet for et vesentlig forbedret kollektivtilbud, f. eks. ved å prioritere egne kollektivfelt på denne strekningen. Ny kollektivterminal (gateterminal) må etableres i sentrum. Hovednett for gang og sykkel prioriteres som et generelt miljøtiltak i hele n før ev. etablering av høyhastighetstrasé for sykkel. 12

101 Jarle Bjørn Hanken rådmann Ole A. Søvik plan- og bygningssjef Vedlegg: Tittel Dok.ID Kortversjon_KVU_Alesund.pdf Konseptvalutgreiing for transportsystemet i Ålesund - Høyring Konseptvalutgreiing for transportsystemet i Ålesund.pdf KVU grafikk tabeller ekstern konsulent ÅK pdf Bypakke Ålesund - prosjekter, eierskap, prioritering.pdf Utrykte dokumenter i saken: 13

102 Skodje Kommunestyret Sak 61/13 Arkivsaknr.:13/756 Arkiv: 410 Sakshandsamar:Tor HelgeStavdal Sak nr.: Utval Møtedato 75/13 Formannskapet /13 Kommunestyret UTLYSING AV STILLING - RÅDMANN Formannskapet Sak 75/13 HANDSAMING: Ordførarensettefram følgjandeframleggtil nytt førstekulepunkt: Formannskapet skalutformeutvalskriteria. Ordførarensettefram følgjandeframleggtil endra2. kulepunkt: Forhandlingsutvalet og eintillitsvald får fullmakt til å avgjerevidareprosessfor utlysingog tilsettingav rådmann. Rådmannensframleggtil innstilling,medtilleggs-og endringsframleggfrå ordføraren,vart samrøystes vedteke. INNSTILLING: Formannskapet skalutformeutvalskriteria. Forhandlingsutvalet og eintillitsvald får fullmakt til å avgjerevidareprosessfor utlysingog tilsettingav rådmann.detteomfattarogsåbruk av eksternkonsulenthjelp. Hovudtillitsvaldeoppnemnereinrepresentant somtiltrer arbeidsgruppa. Arbeidsgrupparapporterertil formannskapetomarbeidet. SAKSDOKUMENT: SAKSOPPLYSNINGAR: Kjell Bjørdalhar voretilsett sområdmanni Skodjesidan1. oktober2002.bjørdaler tilsett på åremålog avtalengjeldfram til og med30. september 2014,samedagsomhanvert 65 år og oppnår aldersgrensa.det måsoleisstartasteinprosessmed å rekruttereny rådmann.

103 Sak61/13 Dei sisteårahar detvoreutskiftingav rådmenni mangeav kommunanepå nordresunnmøre.bruk av åremåler ikkje lengervanleg.veddeitilsettingane av rådmennsomhar voregjort på Sunnmøredeisiste åraer detnyttaordinæretilsettingsvillkårutanbruk av åremål.det er ogsåvanlegå nytteekstern konsulenthjelpvedrekrutteringav rådmenn.det er fleire aktuelletilbydararsomhar kompetansepå området.det er fleire grunnartil å nytteslikerekrutteringsfirma.i tilleggtil at deihar godoversikt over aktuellekandidatarog kanmedverketil å få eit størresøkjargrunnlaghar deiogsågodeverktyfor å kartleggjekandidatane. I einavtalemedeit rekru teringsfirmaer detviktig å få medat deiforpliktar seg inntil ny rådmanner tilsett og har takkaja slik at einsleppå betaledobbeltdersomdetskjerat ein må lyseut på nytt. Det er tidlegareavsettmidlartil slik eksternhjelpi budsjettrevisjonen. Somkjenter detstyret somtilset rådmann.denneoppgåvakanikkje delegerast til andre,jf. Kommunelova 22. Tilsettingav rådmanner soleisein politisk styrt prosessog rådmannenvil derfor verevarsammedå verefor tydelegei si tilråding.dettesaksframlegget, somer avklartmedordførarog varaordførari forkant,er meintå vereeit grunnlag for å få til einryddigog godprosessmedå rekruttere ny rådmanntil Skodje. For å få eineffektivog ryddigprosessvil rådmannentilrå at detvert nedsettei arbeidsgruppeav sentrale politikararog eintillitsvalt somfår naudsyntefullmaktertil å arbeidemedå rekruttereny rådmann.ein fornuftig og realistiskframdriftsplankanvere: Nr. Tiltak aktivitet Frist Ansvar 1 Opprettingav arbeidsgruppe 17.desember2013 Kommunestyret 2 Teikningav avtalemed eksternkonsulent 1. februar2014 Arbeidsgruppe 3 Utlysingav stilling søknadsfrist1. mars 15.februar 2014 Konsulent 4 Vurdering,intervju og utveljing 31.mars2014 Konsulent/arb.gruppe 6 Utarbeideinnstillingtil f.skapog k.styre 2. april 2014 Arbeidsgruppe 7 Vedtakom tilsetting i styret 22.april 2014 Kommunestyret 8 Signerekontrakt og arb.avtale 30.april 2014 Ordførar 9 Ny rådmanntek til 1. september2014 NN. VURDERING: Somkjenter detstyret somtilset rådmann.denneoppgåvakanikkje delegerast til andre,jf. Kommunelova 22. Tilsettingav rådmanner soleisein politisk styrt prosessog rådmannenvil derfor verevarsammedå verefor tydelegei si tilråding.dettesaksframlegget, somer avklartmedordførarog varaordførari forkant,er meintå vereeit grunnlag for å få til einryddigog godprosessmedå rekruttere ny rådmanntil Skodje. For å sikredettevil rådmannentilrå at detvert nedsettei arbeidsgruppeav sentralepolitikararog ein tillitsvalt somfår naudsyntefullmaktertil å arbeidemedå rekruttereny rådmann.ein fornuftig og realistiskframdriftsplankanvere: Nr. Tiltak aktivitet Frist Ansvar 1 Opprettingav arbeidsgruppe 17.desember2013 Kommunestyret 2 Teikningav avtalemed eksternkonsulent 1. februar2014 Arbeidsgruppe 3 Utlysingav stilling søknadsfrist1. mars 15.februar 2014 Konsulent 4 Vurdering,intervju og utveljing 31.mars2014 Konsulent/arb.gruppe

104 Sak61/13 Nr. Tiltak aktivitet Frist Ansvar 6 Utarbeideinnstillingtil f.skapog k.styre 2. april 2014 Arbeidsgruppe 7 Vedtakom tilsetting i styret 22.april 2014 Kommunestyret 8 Signerekontrakt og arb.avtale 30.april 2014 Ordførar 9 Ny rådmanntek til 1. september2014 NN. RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Det vert nedsettei arbeidsgruppebeståandeav ordførar,varaordførar, og eintillitsvalt somfår fullmakt til å avgjerevidareprosessfor utlysingog tilsettingav rådmann.detteomfattarogsåbruk av eksternkonsulenthjelp. Hovudtillitsvalteoppnemnereinrepresentant somtiltrer arbeidsgruppa. Arbeidsgrupparapporterertil formannskapetomarbeidet. MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

105 Skodje Kommunestyret Sak 62/13 Arkivsak nr.:13/784 Arkiv: 412 Sakshandsamar: Tor Helge Stavdal Sak nr.: Utval Møtedato 82/13 Formannskapet /13 Kommunestyret KONSTITUERING AV RÅDMANN Formannskapet Sak 82/13 HANDSAMING: Rådmannens framlegg til innstilling vart samrøystes vedteke.. INNSTILLING: Bente Glomset Vikhagen vert konstituert i stillinga som rådmann i perioden Kommunestyret delegerer fullmakt til ordføraren om å forlenge konstitueringa dersom det vert naudsynt. SAKSDOKUMENT: Utskrift frå Hovudtariffavtalen kapittel 1, 13. SAKSOPPLYSNINGAR: Rådmannen i Skodje er for tida sjukemeldt. Han har vore sjukemeldt sidan 11. oktober og er sjukemeldt fram til 5. januar Bente Glomset Vikhagen er assisterande rådmann og er fast stedfortredar for rådmannen ved fråvær. Vikhagen har vore fungerande rådmann sidan 11. oktober. VURDERING: Fellesbestemmelsane i Hovudtariffavtalen (HTA) omhandlar forhold knytt til konstituering. I 13.4 står det mellom anna: "Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig utover en måned pga. sykdom, permisjon el, foretas som hovedregel konstituering i stillingen." Til stillinga som rådmann er det knytt fleire formelle roller og fullmakter. Når det er klart at rådmannen vert borte for ein lengre periode bør det derfor gjerast eit formelt vedtak om konstiturering i styret. ORDFØRARENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Bente Glomset Vikhagen vert konstituert i stillinga som rådmann i perioden Kommunestyret delegerer fullmakt til ordføraren om å forlenge konstitueringa dersom det vert naudsynt. MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

106 Skodje Kommunestyret Sak 63/13 Sak nr.: Utval Møtedato 63/13 Kommunestyret Arkivsak nr.:13/175 Arkiv: 033 Sakshandsamar: Knut Berg SKRIV OG MELDINGAR KOMMUNESTYRET SAKSDOKUMENT: Låneopptak 2013 og framtidig strategi for låneopptak Saksframlegg og saksprotokoll FPU-sak 54/13: Lokale samferdselsutfordringar 2013 Skodje sitt innspel til regionale planprosessar i samferdselssektoren Brev frå fylkesmannen i Møre og Romsdal: Skodje Vedtak i klagesak på reguleringsplan for del av gnr48 bnr1 på Stavset klager: Linda Kristin Stavset RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje styre tek framlagde skriv og meldingar til orientering.

107 LÅNEOPPTAK 2013 OG FRAMTIDIG STRATEGI FOR LÅNEOPPTAK

108 1. Situasjonsbeskriving «Tradisjonelt» har Skodje hatt den praksisen at n på slutten av året har teke opp langsiktig gjeld etter vedteke investeringsbudsjett og ikkje etter faktisk gjennomførte investeringar. Konsekvensen av denne praksisen er at ein over tid har teke opp meir i langsiktig gjeld enn det ein faktisk har gjennomført av investeringar. Det har også vore «tradisjon» at vedteke investering har vore handsama som «fleirårig». Til dømes, så er det vedteke å bygge ny Skodje barnehage i 2013 for 28 million kroner. Viss bygget ikkje vert ferdig i 2013, eller må strekkast over fleire år, så skal styret gjere nye årlige vedtak om dette. Det vil seie at vedteke investeringsbudsjett er eittårig. Rekneskapen til n synar at på prosjektet «barnehage» så er det i 2013 nytta 3,1 million kroner av ei total forventa investering på 28 million kroner. Viss ein framleis meiner at bygget totalt vil kome på 28 million kroner og vil verte ferdigstilt i 2014 så skal styret vedta på nytt bruken av resterande på 24,9 million kroner. Skal Skodje for framtida halde seg til lova om at vedteke investeringsbudsjett er eittårig, må praksis endrast. Ein tek sikte på å endre denne praksisen frå og med budsjettåret Ein går då over frå «fleirårlig» investeringsbudsjettering til «eittårig» investeringsbudsjettering. Som følgje av n sin eksisterande praksis har det over tid akkumulert seg opp 53,9 million kroner i ubrukte lånemiddel. Dette er lån som n har teke opp i tråd med vedteke investeringsbudsjett, men der investeringane av ulike årsaker ikkje har vorte gjennomført, eller vorte finansiert på andre måtar enn ved låneopptak. Kommunen har med andre ord 53,9 million i langsiktig gjeld som ein ikkje har tilsvarande langsiktige investeringar for. Praksisen med å akkumulere opp ubrukte lånemiddel er i strid med regelverk og statlige intensjonar om at n sin gjeldsgrad skal arbeidast ned. Praksis på dette området må difor også endrast. Praksisendringa må skje gradvis, viss ikkje vil n raskt få problem med likviditeten. Ein tek sikte på gradvis å endre praksisen med låneopptak i n, slik at ein gradvis reverserer akkumulert saldo på ubrukte lånemiddel. Som per er på 53,9 million kroner.

109 2. Endring av praksis ved opptak av langsiktig gjeld Endring av praksis ved opptak av langsiktig gjeld må sjåast i høve til n sin økonomiske situasjon i drifta. Der ein over tid har hatt vesentlig meirforbruk og der ein no har laga seg ein plan for å arbeide ned meirforbruket. Meirforbruk og underskot i drift skal over tid snuast til mindreforbruk og overskot i drift. Dette er/vil bli politisk vedtake, jamfør mellom anna strategisk økonomiplan for Skodje. Effekt på arbeidskapitalen: Figur 1: ARBEIDSKAPITALEN = OMLØPSMIDLAR - KORTSIKTIG GJELD inneståande på bankkonto leverandørgjeld kundefordringar lønn omløpsaksjar/obligasjonar mv skattetrekk Figur 1 definerer arbeidskapitalen. Det er omløpsmidlar minus kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen skal fortelje kor mykje n har til disposisjon for å kunne betale ut sine kortsiktige forpliktingar. Omløpsmidlar vil typisk vere til ein kvar tid inneståande på n sin folie/driftskonto, uteståande kundefordringar. Eller aksjar, obligasjonar og liknande som raskt kan gjerast om til kontante pengar. Den mest typiske kortsiktige gjelda er gjeld til leverandørar, lønn og skattetrekk. Viss ei (eller andre) ikkje er i stand til å gjere opp for seg etter kvart som forpliktingane forfell så er ein det som vert kalla for illikvid. Det er tre måtar for ei å unngå å verte illikvid: Gå med overskot i drifta Selje eigedelar (som til dømes bygg, maskiner og så bort etter) Ta opp langsiktig gjeld til investeringar, og så ikkje gjennomføre investeringane (i praksis betyr dette at ein gjer om det som burde ha vore kortsiktig gjeld til langsiktig gjeld) Den likvide situasjonen til n er tidvis svært pressa. Det er så vidt vi har hatt likvidar til å betale ut lønningar med. Spesielt gjeld dette på slutten av året, og før vi har teke opp langsiktig gjeld. Eit spørsmål kanskje nokon stiller seg er «kva med dei ubrukte lånemidlane på 53,9 million kroner då»? «kor er dei»? Opplegget funger slik: Når vi tek opp lån på slutten av året, og det lånet vert utbetalt så vert pengane sett inn på n sin folie/driftskonto. Frå denne kontoen betaler vi ut alle slags type utgifter, løn,

110 rekningar, arbeidsgivaravgift og så bort etter. Desse utbetalingane gjeld både til drift og til investering. Og det er slik det må gjerast. To døme på at det er slik ting må gjerast (og blir gjort over alt elles i verda): Døme 1: Ingeniør «X» på teknisk etat har 50 % stilling på eit investeringsprosjekt og 50% stilling på kommunalteknisk drift. I rekneskapen så vert 50% av lønna ført på investeringsprosjektet, 50% ført på kommunalteknisk drift. Men likviditetsmessig, det vil seie sjølve lønnsutbetalinga til Ingeniør «X», skjer frå ein og same konto til n, folie/driftskontoen. Døme 2: Leverendør Y sender ein faktura til n for kjøp av «2 toms 4» reisverk. Halvparten av fakturaen gjeld eit investeringsprosjekt, andre halvparten vedlikehald på eit bygg. Den konteringsansvarlige splitter fakturaen, slik at i rekneskapen vert halvparten ført i investeringsrekneskapen og andre halvparten i driftsrekneskapen. Men sjølve utbetalinga av fakturaen, den likviditetsmessige effekten, skjer frå ein og same konto, folie/driftskontoen. Poenget er: At saldoen i rekneskapen på ubrukte lånemiddel på 53,9 million kroner er ein rekneskapsmessig avsetnad og ikkje ein likviditetsmessig separasjon. Det er ikkje verken praktisk, naudsynt eller på andre måtar ha nokon legale konsekvensar om ein skulle velje å gjere ein likviditetsmessig separasjon. Skodje er uansett forplikta til å betale ut sine løpande forpliktingar uavhengig av kor likvidane kjem inn i frå. Om ein skulle kome i ein situasjon der n skulle få betalingsvanskar og måtte be om konkursbeskyttelse så er det dekningslova som er avgjerande for kven kreditorar som for dekning. Ikkje kva kontoar pengane eventuelt måtte vere plassert på. Som sagt så er det tre måtar å sikre at n er tilstrekkelig likvid: gå med overskot i drifta selje unna eigedelar ta opp langsiktig gjeld til erstatning for kortsiktig gjeld. Punkt 2 er ikkje aktuelt med det første. Det kan ein sjå vekk frå. Pr i dag har n underskot i drift, og vil truleg ha det enno i tid til framover. Det gir press på likviditeten. Ei avvikling av dagens praksis med å ta opp langsiktig gjeld for investeringar som ikkje vil verte gjennomført vil gi ytterligare press på likviditeten. Vi kan difor ikkje «over natta» seie at vi ikkje skal ta opp meir langsiktige lån før saldoen på 53,9 million kroner i ubrukte lånemiddel er arbeidd ned. Noko slikt ville straks medført at n vart illikvid. Reverseringa må difor gjerast over tid. I samråd med revisjonen har ein difor for 2013 bestemt at ein ikkje skal ta opp lån i større utstrekning enn det som det per midten av desember er faktisk investert for.

111 Så får ein følgje med på korleis den likvide situasjonen til n utviklar seg, og med ei målsetting om at i 2014 så skal deler av saldoen på 53,9 million reduserast. Det vil seie at i 2014 så vil ein ta opp langsiktig gjeld for mindre enn det som det faktisk har vore gjennomført investeringar for. I «kor stor grad» må ein sjå i samanheng med kor raskt ein klarer å snu underskot til overskot i drifta. Tabell 1: Tabell 1 syner vedteke investeringsbudsjett for Her går det fram at rådmannen har fullmakt til å bruke inn til 57, 966 million kroner i lån. Vedtaket seier imidlertid ikkje at det er dette ein faktisk skal ta opp i nye lån, alt så lenge ein har ubrukte lånemiddel å ta av. Ved «gammel praksis» ville ein i år ha teke opp lån med 57,966 million kroner.

112 Tabell 2: Buds(end) Regnskap Investeringer IT Grunnkjøp Hatlelidgarden Prestemarka barnehage Skulepakken Skodje ungdomskule Utviding Valle barnehage Stette barnehage Tilbygg Valle skule Mellombels lokale Skodje barnehage Gulehuset sanering Uteområde Valle skule Skulepakken Skodje u.skule Vognskur Valle barnehage Tilrettelegging kommunale bygg autmatisk brannslukking kyrka Kartverk adresseringsprosjekt Gatelys Prestemarka kommunale vegar trafikktryggingsplan Øvre Glomset Anbud brøyting Hovudplan vassforsyning Målekum Vågen Røane Målekum Stige Vannsanering Svorta Kloakk Valle Kloakk Skodje u.skule Kloakk Stette Avløp Digernes Grindvika AP/Odim AP Brannstasjon (Tidl. Brabil) Ombygging brannstasjon Sal/kjøp av tomter/bustadareal Kommunale utlån Prestemarka: Driftsbygning, gartneri, verkstad Kommuneplan Tippemidlar Gomerhuset T O T A L T Minus 80 % refusjon av moms på investeringer Netto utbetalt til investeringer pr 5. des I tabell 2 er det i tillegg til budsjettert investeringsprosjekt også synt gjennomførte investeringsprosjekt. Tatt omsyn til refusjon av moms på investeringar så er det netto gjennomført investeringar på 26,5 million kroner. Det er dette beløpet som det i 2013 vil verte teke opp langsiktig gjeld for. Det betyr samstundes av saldoen ubrukte lånemiddel på 53,9 million kroner i 2013 vert ståande uendra.

113 Hadde ein fulgt «gammal praksis» ville saldoen ha auka med 31,3 million kroner. Vi ville altså med gammal praksis ha auka langsiktig gjeld med 31,3 million kroner for investeringar som ikkje er gjennomført. Så framt ein ikkje har gode og risikofrie alternativ å plassere disse pengane så er det «dårlig butikk», og i strid med gjeldande regelverk for kommunal opplåning. 3. Konklusjonar Konklusjon nr 1: Frå og med budsjettåret 2015 skal Skodje endre budsjetteringspraksisen vedkommande investeringsbudsjettet. Frå å budsjettere fleirårlig til å budsjettere eittårig. Konklusjon nr 2: Frå og med 2013 skal Skodje arbeide for gradvis å reversene saldoen ubrukte lånemiddel på 53,9 million kroner. Dette skal gjerast ved at ein i 2013 ikkje tek opp meir i lån enn det ein faktisk har gjennomført investeringar for. I åra etter skal låneopptaka vere mindre enn faktisk gjennom investering, slik at saldoen gradvis går mot null. Kor raskt ditte skal gjerast må sjåast i høve til kor raskt ein klarer å generere overskot i drifta. SKODJE, 6. DESEMBER 2013 Asle Giske Øk sjef

114 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Ingunn Stette Arkiv: Q00 Arkivsak nr.: 13/750 LOKALE SAMFERDSELSUTFORDRINGAR SKODJE KOMMUNE SITT INNSPEL TIL REGIONALE PLANPROSESSAR I SAMFERDSELSSEKTOREN SAKSDOKUMENT: 1. Bakgrunn for saka. Oppmoding om innspel til regionalt planarbeid, frå regionalt vegmøte Saksutgreiing og vedtak i K-sak 80/11 frå , med innspel om tiltak til arbeidet med regional transportplan(rtp) og dei regionale prioriterings- og budsjettprosessane. SAKSOPPLYSNINGAR: Møre og Romsdal fylkes arrangerte regionalt vegmøte Regionalt vegmøte er to-delt, med eit felles informasjonsmøte 1. dag og dialogmøte for dei ulike kommunane 2. dag. Skodje fekk ikkje tildelt tid, og ønskjer difor å uttale seg til dei regionale planprosessane og investeringsprogram for fylkesvegane, gjennom denne saka. Fylkeskommunane er eigarar av store delar av vegnettet i Noreg. Det er fylkestinget som prioriterer og vedtek tiltak på desse fylkesvegane. Når n tidlegare har uttala seg til transportplanar, har også tiltak på stamvegnettet vore med. Stamvegnettet, ved europavegane(her i n E39/E136), er no staten sitt ansvar. Behov for tiltak på stamvegnettet, vil såleis ikkje bli nærare vurdert i denne saka. Møre og Romsdal fylkes har ved sida av vegeigaransvaret, også ansvar for kollektivtransport og ferge/skyssbåtstrekningane. Fylkesn er i ferd med å utarbeide ein Terminalstrategi, kollektivinfrastruktur. I dette planarbeidet vil truleg kommunane bli invitert til å uttale seg. Skodje har jamnelege møter med Statens vegvesen og fylkesn om aktuelle vegsaker. Møta gjeld både pågåande vegprosjekt, viktige uprioriterte tiltak, gang- og sykkelvegproblematikk og andre tilhøver som m.a. kollektivtrafikk og vegbelysning. Prioriteringar - generelt Skodje meiner at drift og vedlikehald på det eksisterande vegnettet bør prioriterast sterkare av vegeigar. Kommunen har oppmoda fylkesn til å gjere tiltak for å halde vedlike eksisterande vegkapital. Vegvedlikehald med utbetring og investeringar på eksisterande vegstrekningar bør prioriterast over ein periode, føre satsing på nye store utbyggingsprosjekt. Prioriteringar gang-og sykkelvegar/trafikktryggingstiltak Det bør fokuserast særskilt på etablering av gang-og sykkelvegsamband i Møre og Romsdal. Skodje meiner at ein større del av vegmidlane i åra framover, bør nyttast til trafikktryggingstiltak og miljøtiltak. Det bør settast eit særskilt fokus på trafikksikring og gatebelysning på fylkesvegstrekningar som vert nytta til skuleveg. Etablering av gang-og sykkelvegar og tiltak som gir tryggare kryssing av trafikkerte vegstrekningar, er av uvurderleg verdi for born som ferdast i sitt nærmiljø. Prioriteringar kollektivtransport/terminal Kollektivsatsinga i fylket bør styrkast. Når det gjeld kollektivsatsing/knutepunkt, ønskjer Skodje å trekkje fram behovet for tiltak på Digernes. Digernes er eit svært viktig knutepunkt for Skodje. Her møtest transportvegen frå Haram og Nordøyane med europaveg E39. TIMEekspressen mellom Kristiansund Volda går forbi Digernes. Skodje tenkjer seg at dette busstilbodet kan utnyttast i mykje større grad enn i dag, dersom det vert lagt til rette for betre transport/materuter fram til Digernes. Arkivsaksnr.: 13/750-1 Side 1

115 Det er behov for tiltak på omstigingsplassen for kollektivt reisande på Digernes. Dersom kollektivandelen skal aukast, også ute i distrikta, er det svært viktig å legge forholda til rette for dei reisande. Digernes er eit sentralt knutepunkt, og ein ser føre seg ein auka matetrafikk inn til denne haldeplassen i åra frampver. Det er behov for å få på plass eit venterom/terminalbygg på Digernes. Prioriteringar fylkesvegar Skodje styre spela inn lokale samferdselsutfordringar sist i 2011, gjennom vedtak i K-sak 80/11, frå Skodje styre gjorde slik prioritering: Prioriterte tiltak på fylkesvegar i Skodje /tiltak gang og sykkelvegar: Prioritet Fylkesveg Tiltak 1. Fv 656 Sikker kryssing av FV. 656 på Valle, og etablering av gang- og sykkelveg frå Valle til Jovikhaugen. (ca. 1,0 km.) 2. Fv 104 Skodjevåg industriområdet i Furlia. Omlegging for å betre stigningstilhøva. 3. Fv 661 Utviding av vegen frå Skodjevåg til Dragsundet (Palmesvingen). Gang- og sykkelveg på strekninga. 4. Fv 106 Gang- og sykkelveg Skodje sentrum Skodje kyrkje/bustadområde. 5. Alle Gatelys på fylkesvegnettet skal byggast ut i Skodje i samsvar med prioriteringane i trafikktryggingsplanen. 6. Fv 656 Gang og sykkelveg frå Jovikhaugen Heggebakk (5,4 km). Viktige tiltak på fylkesvegar i Skodje /tiltak gang og sykkelvegar: Uprioritert Fylkesveg Tiltak Fv.661 Gang- og sykkelveg Grindvika Straumen Fv661/FV107 Rundkjøring på fv.661 X fv 107. Gang- og sykkelveg på Stette. Fv 106 Fv 111 Skodje Haram grense. Trafikktryggingstiltak, busslommer, belysning samt forsterking til Bk 10 Brusdal Ålesund grense. Trafikktryggingstiltak, busslommer, belysning samt forsterking til Bk 10 Gang- og sykkelveg Stette Straumen Gang- og sykkelveg Straumen Digernesskiftet Gang- og sykkelveg Stette Vadset (Haram gr.) Rådmannen si vurdering Møre og Romsdal fylkes er høyringsinstans til Statens vegvesen sitt handlingsprogram. Kommunane i fylket er ikkje formelt invitert frå Statens vegvesen til å gi innspel til dette handlingsprogrammet. Møre og Romsdal fylkes oppmodar no kommunane til å kome med innspel til regionalt planarbeid og investeringsprogram for fylkesvegane. Arkivsaksnr.: 13/750-1 Side 2

116 Rådmannen visert til utgreiinga ovanfor og Skodje styre sitt vedtak frå , med prioritering av dei viktigaste tiltaka på fylkesveg i Skodje. Dei tiltaka som vart prioritert i 2011, er framleis aktuelle. Statens vegvesen arbeider med reguleringsplan for sikker kryssing av Fv. 656 på Valle. Planarbeidet går sin gang, og n forventar at det ligg føre eit utkast til plan over nyttår. I tillegg til å spele inn viktige tiltak på fylkesveg, rår rådmannen til at tiltak som gjeld kollektivsatsing i n også vert spela inn gjennom denne saka. Viktige tiltak kollektivsatsinga: Fylkesvegar/Europaveg Fv661xE39/136 Tiltak Materute - Skodjevågen Straumen Digernes i ein stiv ruteplan. Korrespondanse med TIMEekspressen(Volda-Ålesund-Molde- Kristiansund) Fylkesvegane 8-talsrute - Sentrum Straumen Digernes Valle Dragsund Sentrum Straumen Stette Vadset Engesetdal Sentrum i ein stiv ruteplan. Korrespondanse med TIMEekspressen(Volda-Ålesund-Molde- Kristiansund) E39/136 Fv 661 Venterom/terminalbygg RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Skodje styret vedtek å sende følgjande innspel til regionale planprosessar, og tiltaks- og investeringsprogramarbeidet : Viktige tiltak kollektivsatsinga: Fylkesvegar/Europaveg Fv661xE39/136 Tiltak Materute - Skodjevågen Straumen Digernes i ein stiv ruteplan. Korrespondanse med TIMEekspressen(Volda-Ålesund-Molde- Kristiansund) Fylkesvegane 8-talsrute - Sentrum Straumen Digernes Valle Dragsund Sentrum Straumen Stette Vadset Engesetdal Sentrum i ein stiv ruteplan. Korrespondanse med TIMEekspressen(Volda-Ålesund-Molde- Kristiansund) E39/136 Fv 661 Venterom/terminalbygg Prioriterte tiltak på fylkesvegar i Skodje /tiltak gang og sykkelvegar: Arkivsaksnr.: 13/750-1 Side 3

117 Prioritet Fylkesveg Tiltak 1. Fv 656 Sikker kryssing av FV. 656 på Valle, og etablering av gang- og sykkelveg frå Valle til Jovikhaugen. (ca. 1,0 km.) 2. Fv 104 Skodjevåg industriområdet i Furlia. Omlegging for å betre stigningstilhøva. 3. Fv 661 Utviding av vegen frå Skodjevåg til Dragsundet (Palmesvingen). Gang- og sykkelveg på strekninga. 4. Fv 106 Gang- og sykkelveg Skodje sentrum Skodje kyrkje/bustadområde. 5. Alle Gatelys på fylkesvegnettet skal byggast ut i Skodje i samsvar med prioriteringane i trafikktryggingsplanen. 6. Fv 656 Gang og sykkelveg frå Jovikhaugen Heggebakk (5,4 km). Viktige tiltak på fylkesvegar i Skodje /tiltak gang og sykkelvegar: Uprioritert Fylkesveg Tiltak Fv.661 Gang- og sykkelveg Grindvika Straumen Fv661/FV107 Rundkjøring på fv.661 X fv 107. Gang- og sykkelveg på Stette. Fv 106 Fv 111 Skodje Haram grense. Trafikktryggingstiltak, busslommer, belysning samt forsterking til Bk 10 Brusdal Ålesund grense. Trafikktryggingstiltak, busslommer, belysning samt forsterking til Bk 10 Gang- og sykkelveg Stette Straumen Gang- og sykkelveg Straumen Digernesskiftet Gang- og sykkelveg Stette Vadset (Haram gr.) MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL: Møre og Romsdal fylkes, Fylkeshuset, 6404 Molde. Statens vegvesen Region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde. Arkivsaksnr.: 13/750-1 Side 4

118 SKODJE KOMMUNE Utval: Det faste planutvalet Møtedato: Sak: PS 54/13 Saksprotokoll Arkivsak: 13/750-2 Ark.: Q00 Tittel: LOKALE SAMFERDSELSUTFORDRINGAR SKODJE KOMMUNE SITT INNSPEL TIL REGIONALE PLANPROSESSAR I SAMFERDSELSSEKTOREN HANDSAMING: Tilleggsfamlegg sett fram i møtet: Tillegg til tabell 2: Prioriterte tiltak på fylkesvegar i Skodje /tiltak gang og sykkelvegar : 1. Fv 656: [ ] Fartsreduksjon 3. Fv 661: [ ] Fartsreduksjon. Etablering av trygg av- og påstigning til buss På grunn av planlagt møte med Møre og Romsdal fylkes, sette ordføraren fram framlegg om at det faste planutvalet gjer endeleg vedtak i saka. Rådmannens framlegg, med tilleggsframlegg sett fram i møtet, vart samrøystes vedteke. VEDTAK: Skodje vedtek å sende følgjande innspel til regionale planprosessar, og tiltaks- og investeringsprogramarbeidet: Viktige tiltak kollektivsatsinga: Fylkesvegar/Europaveg Fv661xE39/136 Tiltak Materute - Skodjevågen Straumen Digernes i ein stiv ruteplan. Korrespondanse med TIMEekspressen (Volda-Ålesund-Molde- Kristiansund) Fylkesvegane 8-talsrute - Sentrum Straumen Digernes Valle Dragsund Sentrum Straumen Stette Vadset Engesetdal Sentrum i ein stiv ruteplan. Korrespondanse med TIMEekspressen (Volda-Ålesund-Molde- Kristiansund) E39/136 Fv 661 Venterom/terminalbygg Postadresse 6260 Skodje Sentralbord Telefaks E-post postmottak@skodje..no Bankkonto Kommunenr Organisasjonsnr

119 SKODJE KOMMUNE Prioriterte tiltak på fylkesvegar i Skodje /tiltak gang og sykkelvegar: Prioritet Fylkesveg Tiltak 1. Fv 656 Sikker kryssing av FV. 656 på Valle, og etablering av gang- og sykkelveg frå Valle til Jovikhaugen. (ca. 1,0 km.). Fartsreduksjon 2. Fv 104 Skodjevåg industriområdet i Furlia. Omlegging for å betre stigningstilhøva. 3. Fv 661 Utviding av vegen frå Skodjevåg til Dragsundet (Palmesvingen). Gang- og sykkelveg på strekninga. Fartsreduksjon. Etablering av trygg av- og påstigning til buss. 4. Fv 106 Gang- og sykkelveg Skodje sentrum Skodje kyrkje/bustadområde. 5. Alle Gatelys på fylkesvegnettet skal byggast ut i Skodje i samsvar med prioriteringane i trafikktryggingsplanen. 6. Fv 656 Gang og sykkelveg frå Jovikhaugen Heggebakk (5,4 km). Viktige tiltak på fylkesvegar i Skodje /tiltak gang og sykkelvegar: Uprioritert Fylkesveg Tiltak Fv.661 Gang- og sykkelveg Grindvika Straumen Fv661/FV107 Rundkjøring på fv.661 X fv 107. Gang- og sykkelveg på Stette. Fv 106 Fv 111 Skodje Haram grense. Trafikktryggingstiltak, busslommer, belysning samt forsterking til Bk 10 Brusdal Ålesund grense. Trafikktryggingstiltak, busslommer, belysning samt forsterking til Bk 10 Gang- og sykkelveg Stette Straumen Gang- og sykkelveg Straumen Digernesskiftet Gang- og sykkelveg Stette Vadset (Haram gr.) Postadresse 6260 Skodje Sentralbord Telefaks E-post postmottak@skodje..no Bankkonto Kommunenr Organisasjonsnr

120

121

122

123