Personalunion med Sverige Senmiddelalder Kalmarunionen juni Videre personalunion med Danmark

Transkript

1 Eldre norsk historie Perioder Vikingtid Approx Små vikingtokt Approx Større tokt, bygger bosetninger Nedgangstider Krig mellom riker Høymiddelalder Personalunion med Sverige Senmiddelalder Kalmarunionen juni 1523 Videre personalunion med Danmark Union med Danmark Faser i middelalderens Norge Rikssamling og kristning Konsolidering Borgerkriger "Storhetstid" Approx Svenske forbindelser Dansk dronning, destinasjon union Svekkelse av unionskonge Kongemakten styrkes, Kalmarunionen sprenges Konger Harald Hårfagre Approx Approx. 932 Eirik Blodøks Approx Approx. 935 Håkon Adalsteinsfostre Approx Approx. 960 Harald Gråfjell Approx Approx. 970 Håkon Siggurdsson Ladejarl Approx Olav Tryggvason Eirik og Svein Håkonsson Olav den Hellige Håkon Eiriksson Ladejarl Knud den Store Svein Kuntsson Magnus den Gode Harald Hardråde Magnus II Olav III Håkon Magnusson Toresfostre Magnus III Olav Magnusson Sigurd I Jorsalfare Øystein I Magnusson

2 Harald VI Gille Magnus 4 Blinde Inge I Krokrygg Sigurd II Munn Øystein II Haraldsson Håkon II Herdebrei Magnus V Erlingsson Sverre Sigurdsson Håkon III Sverresson Erling Steinvegg (baglerkonge) Inge II Bårdsson Filippus Simonsson (baglerkonge) Håkon IV Håkonsson Magnus VI Lagabøte Eirik II Magnusson Håkon V Magnusson Magnus VII Eriksson Håkon VI Magnusson Olav IV Håkonsson Margrete I Eirik av Pommern Christoffer av Bayern Karl VIII Knutsson Bonde Kristian I Hans Kristian II Fredrik I Kristian III Fredrik II Kristian IV Fredrik III Kristian V Fredrik IV Kristian VI Fredrik V Kristian VII Fredrik VI fra Kristian VIII 1814 Karl XIII 4 november Hendelser Angrepet på Lindisfarne 793 Svartedauden 1349 Danmark og Sverige velger Eriks nevø til konge Kristian II til krig mot Sverige for å ta makten 1517 Freden i Brömsebro 1541 Den nordiske syvårskrigen Kalmarkrigen

3 Økonomi og næring Politikk og styring bruk i drift 1300 Keiserkrigen Hannibalfeiden Stattholder Sehested organiserer den norske hæren 1643 Freden i Brömsebro 1645 Halvering av tienden Kong Gustav-krigene Traventhal-freden mellom Sverige og Danmark-Norge 1700 Danmark-Norge i Den store nordiske krigen Karl XII invaderer Østlandet, men trekker seg ut igjen 1716 Karl XII omringer Fredrikshald og faller 1718 Danmark-Norge blir nesten innblandet i syvårskrigen 1762 Tyttebærkrigen 1788 Jordprisene omtrent halvert Landskyld ned med % Hansaens privilegier i Norge stadfestes bruk i drift Approx Norsk tollvesen 1632 Lensvesenet Approx Personalunion med Sverige 28 juni 1319 Statsstyringen flyttes til Danmark 1338 Britene stjeler den dansk-norske flåten 1807 Krig på land mellom Norge og Sverige 1808 Fred med Sverige 1809 Karl Johan angriper Danmark fra sør 1813 Kielfreden, Danmark avstår Norge til Sverige 1814 Norsk matrikkel Sagbruksprivilegiene innført 1688 Unionstanken utkrystalliserer seg Møte for å etablere Kalmarunionen 1397 Jernmonopolet Kornmonopolet Uår og epidemier over hele landet, mange døde 1742 Ekstraskatt innført 1762 Strilekrigen og annen motstand mot ekstraskatten 1765 Uår og epidemier i det meste av Norge, mange døde 1773 Væpna nøytralitetsforbund med Sverige 1780 Handel liberalisert 1789 Slutt på merkantilisme 1797 Uår og epidemier rammer Østlandet og Nord-Norge 1809 Lisensfart Uår over det meste av landet 1812 Kornmangel og bondeopprør i mange byer 1813

4 Sosialt/befolkning Kultur og kunnskap Opprør sprer seg fra Sverige 1434 Sigurd Jonsson blir drottsete i Norge 1439 Kongen pantsetter Shetlandsøyene og Orknøyene 1469 Knut Alvssons opprør Kong Hans gjør en dansk mann til biskop i Oslo 1505 Norge er pasifisert og i hendene på kongemakten 1513 Kristian II starter terrorvelde 22 juli 1513 Riksrådet samles om håndfestning for kong Fredrik I 1524 Kristian II returnerer for å beskytte katolisismen 10 november 1531 Norge blir en del av Danmark 1536 Erkebiskop Olav Engelbrektsson flykter, Norge har falt 1537 Stattholderembetet opprettet 1572 Sorenskriverembetet opprettet 1591 ~ innbyggere 1340 Kristian 4.s norske lov 1604 Hannibal Sehested ble norsk stattholder 1642 Hannibal Sehested avsettes som norsk stattholder 1651 Dansk stendermøte gir kongen arverett 1660 Enevelde Ulrik Fredrik Gyldenløve blir stattholder 1664 Kristian Vs norske lov 1687 Stattholder Gyldenløves bondevennelige forordninger 1688 Slottsloven 1704 Grensetraktat mellom Norge og Sverige 1751 Pestepidemier Approx ~ innbyggere 1500 Johann Friedrich Struensee er reell makthaver Kristian Lofthus leder opprør Haugerørsla Forlikskommisjoner 1797 Regjeringskommisjonen i Kristiania Selskabet for Norges Vel 1810 Kristian Fredrik til Norge som stattholder 1813 Grunnloven 17 mai 1814 Husmannsvesenet Approx Norske menn blir registrert i manntall 1664 Norske menn blir registrert i manntall 1701 Fattigstell opprettes i Akershus stift 1741 Husmenn blir definert sosial gruppe 1750 Første folketelling i den oldenborgske staten 1769 Sosial uro 1786 Første folketelling på navn i Norge 1801 Noteskrift kom til Norge Approx Reformasjonen innføres 1536

5 Kirkeordinansen kunngjøres i Norge 1539 Den norske kirkeordinansen lanseres 1607 Kirkene solgt til private 1723 Konfirmasjon blir obligatorisk 1736 Allmennskole innføres Første norske avis 1763 Det Kongelige Frederiks Universitet

6 Perioder Vikingtid Approx Små vikingtokt Approx Små vikingtokt gjennomføres når en ikke hadde noe klart å gjøre på gården. De første vikingene går raskt inn og raskt ut igjen. Større tokt, bygger bosetninger Større tokt med vikinger som overvintrer og bygger bosetninger. Dette tyder på at de inngikk allianser med (svakere) sentrale makter. Omkring 900 begynner Europa å komme seg oppover og bedrer beskyttelsen, slik at overraskelsesmomentet forsvinner. Nedgangstider nedgangstider, en avslutter bosettingsaktiviteten (i hvert fall i den store skalaen). Krig mellom riker Krig mellom riker, aktiviteten tar seg opp igjen. De danske kongene er mest på med å angripe andre riker. Det hele ender med slaget ved Hastings, bare dager etter at Harald Hårfagre hadde forsøkt å ta den britiske øya. Høymiddelalder Personalunion med Sverige Senmiddelalder Kalmarunionen juni 1523 Videre personalunion med Danmark Faser i middelalderens Norge Notater fra forelesning Union med Danmark Rikssamling og kristning Konsolidering Borgerkriger "Storhetstid" Approx. 1319

7 Svenske forbindelser : Håkon 5. Magnusson: Når han dør får Norge og Sverige plutselig et kongefellesskap som ikke var planlagt, men som bare var ment som en ganske løs forbindelse som skulle opphøre når den neste kongen Magnus fikk barn : Magnus Eriksson : umyndig, moren styrer på hans vegne, noe riksrådet er høyst misfornøyd med : Myndig og egenmektig. Det kommer tre store opprør mot han, så populær kan han ikke ha vært. Nordmennene må ha vært veldig lite innstilt på at Magnus skulle ture frem. I 1344 ble de enige om at så snart hans sønn Håkon 6. ble myndig skulle Magnus utgå og Håkon ta over, mens den andre sønnen til Magnus skulle ta over Sverige og kongefellesskapet skulle være over : Håkon 6.

8 Dansk dronning, destinasjon union Bakgrunn: Mannedauden Omdiskutert hvor store virkninger pesten fikk : fra svensk til dansk orientering Håkon 6. Norsk konge 1355, trolovet med Margrete (fordi Magnus er redd eldstesønnen som får Sverige skal bli for mektig, så danner han en allianse mellom Håkon i Norge og Margrete i Danmark) Erik i Sverige dør i 1359, og Håkon 6. overtar som Svensk konge Maktkamp - maktbalanse 1364: Svensk adel velger Albrecht meckleburgh til konge 1367: Hansaforbundet organiserer seg av redsel for at én konge skal bli for sterk i Norden. De organiserer seg og stiller seg bak svenskene med Valdmar Atterdag.Albrecht som konge 1375: Valdmar dør. Olav blir dansk konge 1380: Håkon 6. dør. Olav blir norsk konge : Nordisk tilnærming 1387: Olav dør 1387: opprør i Sverige mot Albrecht fordi de er misfornøyde. Margrete blander seg inn min 46 Erik konge i Norge Kroningen i Kalmar 17. juni 1397 Få kilder: kroningsbrevet og unionsbrevet - to veldig forskjellige brev skrevet på mellomnordisk (et godt stykke unna norrønt) Unionsbrevet bestemmer at kongen er konge i hvert rike, men ikke unionskonge, og han skal følge de respektive lover i hvert kand. Det er det stikk motsatte fra kroningsbrevet, som opphøyer kongen som det viktigste og høyeste i unionen. * Parter: * Tradisjonelt syn: union vs. Nasjonal selvstendighet * Nyere syn: sterk vs. Svak kongemakt. Kroningsbrevet som ønsker en ganske fri konge kronet av Gud og som er konge over alle tre riker støtter en sterk kongemakt. * Synet på kongemakten * Kongen vil ha regimen regale, en forbundsstat, arvelig enevelde, sentralisering, uformelt styre, kongelige favoritter rundt om i landet, utlendinger skal være med i riksrådene, skatter han selv kan øke * Adelen ønsker regimen politicum, et statsforvund, riksrådskonstitusjonalisme, desentralisering, formelt styre, riksråd, innfødte skal sitte i riksrådet, konstante skatter * Resultatene av Kalmar * A) Margrete seier * B) ikke utvetydig seier for Margrete. Svenskene legger vekt på unionsbrevet og ser det sm at kongen fikk mye større begrensninger på hva han kunne gjøre * Norges rolle i Kalmar * Tradisjonelt: norge underordnet rolle.... * Nyere syn: norge ikke så svake. Like mange verdslige representanter, det var ikke et l å unngå unionen. De norske var ganske positive til unionen. Svekkelse av unionskonge : Ro, sterk kongemakt. Vi har en viktig kilde som Margrete skrev til Erik når han skulle reise rundt i Norge som en instruks til hva han til en hver tid skulle gjøre når han kom opp i noe. Han trengtes å holde i tømmene, med andre ord. Etter at hun døde i 1434 gikk det drålig fordi han prøvde videre ekspansjoner innover i Sverige, og han gjør alle til sine uvenner. Svenskene er de første til å gjøre opprør : opprør, svekket unionskonge Kristoffer av Bayern ( ) velges til konge i Danmark, så i Norge og sist i Sverige. Dette er adelens og riksrådets store tid i nordisk tid.

9 Kongemakten styrkes, Kalmarunionen sprenges : overganskperiode. Kongemakten vlir gradvis styrket, han får faste skatter, men riksråd fremdeles med stor makt. Bare kongene får råd til å holde militære og forsvarsverk når våpnene vle bedre og kanonene kom, for da bøe det dyrere å bygge opp private forsvar. 1. Norge feemdeles formelt likestilt i unionen, men i praksis er landet blitt underlegent og på vei mot en formell ulighet. Kongen fører en politikk på tvers av norske interesser: en fokuserer på Skåne, og en vil ha allianser med Hanseaterne. Shetland og de øyene bli pantsatt til den skotske kongen, og med det forsvinner siste rest av norgesveldet ut. 2. Sverige er på vei ut, men treriksunion er stadig målet. Både sverige og Danmark har kongeforslag, mens Norge vingler og ikke helt vet hva en skal gjøre. Det ender med at danskene er såpass sterke at deres Kristian blir valgt i Danmark, så i Sverige og til sist i Norge. Det samme skjer senere når danskene ha r et kongeforslag Hans, mot svenskenes forslag mens Norge vingler : kongemakten styrkes Opprør 1501: svensk opprør : norsk opprør som resulterer med ingen styrket norsk motstand mot danskene Christian 2. blir sendt til Norge (og dette er en helt ny situasjon, for Norge har ikke besøkt Norge på hundre år. Han ser at her er det masse ressurser innen vergverk, fisk og handel, og han oppfordrer med det det norske borgerskapet om å bryte ut av hansaforbundet og starte opp selv.). Han blir konge i Norge i 1513 Positivt: oppmerksomhet om Norge Negativt: norge vlir flådd : sverige ut 1517: krig mot Sverige 1520: Christian 2. blir konge i Sverige 8. november kaller svenskekongen borgerskapet inn til Stocholm, og dreper dem alle i et stort blodbad : opprør, og Gustav Vasa blir konge : Norge mister selvstendighet : Fredrik velges til konge. "Adelsrepublikken" Norsk selvstyre i (håndfesting) Mer dansk kontroll Den katolske kirken har i stor grad tatt over riksrådet : borgerkrig og reformasjon Vi når bunnpunktet i norsk historie! Konger Harald Hårfagre Approx Approx. 932 Håkon Adalsteinsfostre Approx Approx. 960 Eirik Blodøks Approx Approx. 935 Harald Gråfjell Approx Approx. 970 Håkon Siggurdsson Ladejarl Approx Dansk styre Olav Tryggvason

10 Eirik og Svein Håkonsson Ladejarler Olav den Hellige Håkon Eiriksson Ladejarl Dansk styre Knud den Store Dansk styre Svein Kuntsson Magnus den Gode Harald Hardråde Magnus II Haraldsson Olav III Kyrre Håkon Magnusson Toresfostre Magnus III Berrføtt Sigurd I Jorsalfare Øystein I Magnusson Olav Magnusson Harald VI Gille Magnus 4 Blinde Inge I Krokrygg Sigurd II Munn Øystein II Haraldsson Håkon II Herdebrei Magnus V Erlingsson

11 Sverre Sigurdsson Håkon III Sverresson Inge II Bårdsson Erling Steinvegg (baglerkonge) Filippus Simonsson (baglerkonge) Håkon IV Håkonsson Magnus VI Lagabøte Eirik II Magnusson Håkon V Magnusson Magnus VII Eriksson Håkon VI Magnusson Olav IV Håkonsson Margrete I Eirik av Pommern Disse tidene er hvor lenge han var konge i Norge, ikke i Danmark og Sverige/hele kalmarunionen. Christoffer av Bayern Karl VIII Knutsson Bonde Kristian I Hans

12 Kristian II Var visekonge i Norge Når han fikk makten 22. juli 1513 startet et terrorvelde i de tre rikene. Kongen fikk store friheter til å innsette personer i alt av statsstyring, han sentraliserer styret i Norge og Danmark, tar full kontroll over kirken, gjør borgerskapet til den statsbærende standen og skyver adelen ut (selv om håndfestningen stadfester deres politiske og styrker de økonomiske rettighetene), avslutter bruk av riksrådet (selv om rådet på papiret besto), setter heller to dansker til å styre hver sin del av Norge, innfører sterke skatter som utarmer bøndene og rammer også borgerskapet hardt, samt at han knekker sammen kirkens maktposisjon i samfunnet ved å undergrave deres skattefrihet og handelsinteresser og begrenser deres rett til jurisdiksjon. Han går til krig for å ta over Sverige for fullt i 1517, og vinner dem i Han ble kronet som konge av Sverige i november, festet tre dager og så gjennomførte en massakre uten like, der han slaktet ned nært hundre svenske biskoper, adelsmenn, stockholmsborgere og sveinene og tjenerne deres i det som er blitt kalt Stockholms blodbad, fordi det var en sjanse for at de kunne stå i veien for hans svenske regjering. Etter dette maktet Gustav Vasa (som hadde to familiemedlemmer som ble henrettet) å jage Kristian fra landet og ta makten. Danskene jaget han videre i 1523, og velger hans onkel til konge i stede. Fredrik I Kristian III I Norge var den sønnenfjelske og nordenfjelske riksrådsavdelingen delt i synet på etterfølger etter Frederik I. I den nordenfjeldske delen styrte biskop Olav Engelbrektsson. Han motsatte seg en luthersk konge av all makt (ville ikke ha hertug Kristian (III)), og tvang de øvrige rådsmedlemmer til konfrontasjon. Men da grevefeiden endte med total seier for Hertug Kristian og han sendte troppestyrker til Norge, var spillet ute og Olav rømte landet. Riksrådet godtok Kristian III som konge, ble selv oppløst og Norge mistet sin selvstendighet og ble et lydrike under Danmark. (Wikipedia) Fredrik II Kristian IV Fredrik III Gjorde statskupp og innførte eneveldet samt en administrasjon som skulle gjelde hele staten. Kristian V Innførte en ny lovsamlig i Danmark og en i Norge i I Norge erstattet denne Magnus Lagabøtes gamle landslov, som hittil hadde vært Norges "grunnlov". Fredrik IV Kristian VI Fredrik V Kristian VII Det endte med at hans sønn Kronprins Fredrik (senere VI) tok til slutt makten fordi Kristian VII var sinnssyk Fredrik VI fra

13 Kristian VIII 1814 Ble valgt til konge på Eidsvoll 19. mai, men ble avsatt etter Mossekonvensjonen fra 14. august oktober samme år abdiserte han, etter å i august ha erklært at han skulle forlate tronen og landet. Karl XIII Hendelser 4 november Angrepet på Lindisfarne 793 Vikingtiden begynner Svartedauden 1349 Den hovedansvarlige for at antall bruk synker med fra i løpet av 150 år. Pesten var en stor emidemi som tok store mengder liv. Slik var for eksempel også influensa, som var en sykdom som var veldig dødelig før vi ble vant til det. Slik var ike pesten: den slo til, men folk bygde ikke opp en immunitet mot den. Kolera, influensa, lungebetennelse etc er noe vi vender oss til og såm vi etterhvet lever fint videre etter. Pestepidemien smitter fra lopper på rotter -altså via dyr, den kommer igjen og igjen og skaper pestepedimier i Europa i 300 år fremover. Den siste store epidemien kom på 1700-tallet, da et skip kom til Marseilles, skipet ble satt i karantene og en urtosk fant på å rømme og dermed forårsake 100 tusen dødsfall. Epidemien kom på et tidspunkt der veldig mange områder i Europa var overbefolket, der folk satt med kniven på strupen. Etter pesten ble det derfor mye bedre forhold for de som var igjen. To typer pest: 1. Byllepest: en får byller, og 80 % dør. 2. Lungepest, der alle dør Alle befolkningslag blir rammet serdeles hardt. Spesielt blir prestene smittet, fordi de skal farte rundt og gi den siste olje til alle de døende. Dermed ble jo de også vandrende taxibuffeter for pestens bærere. Befolkningsmessig har pesten stor betydning: befolkningen har før den rammer nådd et totalt maksimum for hva Europa kan holde, men etter den får man et frikvarter der en kan hente seg igjen. Hvilke virkemidler settes inn? Det første en gjør er å tolke dette som Guds straff. Løsningen kongen bestemmer blir å faste hver fredag - bare drikke øl - milne Gud ved å plage seg selv, piske seg, og noen flykter fra hele greia til isolerte steder der de lever videre og forteller historiene. Folk vet at deres siste time er kommet, så normer og regler tas litt lett på. Hygiene settes ikke i sentrum, fordi post-hygienen er elendig en vasker seg ikke på hendene. Man setter skip i karantene (karantene kommer av italieensk 40, og en isolerer skipene i 40 dager. Når de dagene er gått er det rimelig å tro at alle er døde på skipet, eller pesten ikke er der). Settes i verk i de områdene det trengs mest, først i de italienske bystatene og så spredde det seg nordover. Pesten er statsbyggende: man får etterhvert ganske effektive isolasjonsvirkemidler der hæren læres opp til å ta vare på landet på en helt ny måte. Staten styrkes når den tar hånd om folk. For eksempel anla Norge og Sverige hver en 500 meter langt belte på hver sin side av grensen der ingen skulle bo innenfor. En får den forståelsen at det er vitenskapelig, ikke en straff fra God, fordi folk ser hvordan den sprer seg. Befolkningsfall: * Jordprisene reduseres til ca 40 % * Korntiende reduseres like mye * Landskyld reduseres til ca %, og mange steder forsvinner den helt. * Ødegårder: det går fra til bruk, med kanskje så lavt som mennesker. Dette er på begynnelsen av 1500-tallet, så pesten er

14 en langvarig epidemi. Svartedauden kom i 1348, men pesten rammet hvert tiår i lang, lang stund. Gårdsutvikling: * Gårder som var splittet opp i mange bruk ble igjen slått sammen * Gårdene som var bygd etter år 1000, de fleste plassert utenfor og de vsr mindre, endte gjere på -rud. De ble forlatt. Senmiddelander bønder: * Forbedring: * Mer jord * Lavere landskyld * Mer husdyrhold. De får mer kjøtt og smør, og korndyrkingen blir det mindre av. * Forverring: * Etter hvert (mot 1500) jordknapphet * Husmennene vokser frem, i stede for en ny gjeng med leilendinger. Husmennene eier ikke jorda eller huset, og de må kanskje gi det de produserer til hovedgården. * Etter hvert økt skattenivå * Spesielt nær festningene kunne det bli brukt militærmakt mot dem for at en skulle få dem il å gjøre som en ville Senmiddelalderens adel: * Forverring: * Lavere landsskyldinntekter (inntektene synker til en fjerdedel) * Større prisfall på landskyld og korn, og ikke veldig stort fall på de varene adelen er interesserte i, som er kjøtt * Forbedring * Mer gods å ta av for høyadelen * Kongstjeneste * Inngifte (De får en enda større sfære for hvor de kan boltre seg) Danmark og Sverige velger Eriks nevø til konge Kristian II til krig mot Sverige for å ta makten 1517 Han hadde ført forhandlinger etter at kong Hans døde, men disse brøt til slutt sammen. Kristian gikk til krig for å ta landet, og etter å ha drept hans største motstander vant unionstilhengerne frem og fikk i gang forhandlinger som ledet mot at Kristian ble svensk konge i Freden i Brömsebro 1541 Den første forhandlingen i det danske Brømsebro foregikk i 1541, og var en avtale mellom erkefiendene Danmark-Norge og Sverige. Christian III og hans svoger Gustav Vasa deltok selv. Avtalen holdt i 50 år, og med den fulgte at Danmark-Norge og Sverige skulle føre samme politikk mot Hansaforbundet. Videre skulle begge landene tre støttende til hvis en av partene ble angrepet av innen- eller utenlandske fiender. På den måten kom de danske troppene til å hjelpe den svenske kongen under Dackefeiden. Sverige oppgav kravet om Gotland, og stridsspørsmål skulle for fremtiden avgjøres med voldgift (Voldgift er en form for privat rettergang der en tvist løses av en voldgiftsrett i stedet for av de alminnelige domstoler. En voldgiftsbehandling foregår stort sett på samme måte som en rettssak. Voldgiftsretten har en eller flere dommere, det er en part som er saksøker og den annen part er saksøkt og voldgiftsretten avsier en dom i saken. Den viktigste forskjell fra vanlig rettergang er at dommerne er oppnevnt av partene). - Wikipedia Den nordiske syvårskrigen Kalmarkrigen Keiserkrigen Kristian IVs innblanding i trettiårskrigen i Tyskland. Krigen var utløst av et "reformert opprør" i Tysklands Bøhmen. Avsluttes med freden i Lübeck.

15 Stattholder Sehested organiserer den norske hæren 1643 Hannibalfeiden mellom Danmark-Norge og Sverige Freden i Brömsebro 1645 Norge taper Jemtland og Herjedalen til Sverige, Hannibalfeiden er over. Kong Gustav-krigene Traventhal-freden mellom Sverige og Danmark- Norge 1700 Sverige angrep i 1700 Sjælland, men krigen ble og avsluttet samme året med disse følgene: Danmark-Norge anerkjenner Holstein-Gottop eller det gottorpske hertugdømmets selvstendighet. Danmark-Norge betaler rigsdaler i krigskadeserstatning til Holstein-Gottop. Danmark-Norge lovet å ikke støtte Sveriges fiender. Holstein-Gottorp får rett til å holde egne tropper, men ikke mer enn fremmede soldater i sin tjeneste. (Wikipedia) Danmark-Norge i Den store nordiske krigen Fredsavtalen i 1720 gjenopprettet stabilitet i Norden, og slik ble det værende ut 1700-tallet, hvilket var en kilde til sterk vekst innen handel og mer i Norge. Karl XII invaderer Østlandet, men trekker seg ut igjen 1716 Karl XII omringer Fredrikshald og faller 1718 Etter åpne kamper mellom norske og svenske styrker blir Karl XII skutt på Fredriksten festning. Danmark-Norge blir nesten innblandet i syvårskrigen 1762 Tyttebærkrigen 1788 Mellom Danmark-Norge og Sverige Britene stjeler den dansk-norske flåten 1807 Flåten lå i København, men britene angrep, satte byen i brann og tok størsteparten av flåten. Danmark-Norge hadde ikke annet valg enn å gå inn i krigen på Frankrikes side. Dette valget skulle senere bli grunnen til at Danmark taper Norge til Sverige, som var alliert med britene. Krig på land mellom Norge og Sverige 1808 Prins Kristian August er norsk hærsjef. han blir i 1809 valgt til svensk tronfølger. Fred med Sverige 1809 Karl Johan angriper Danmark fra sør 1813 Da de allierte styrkene snudde våpnene mot Paris for å gjøre en slutt på den franske hæren skulle egentlig Karl Johans felttog ledes dit og delta i kampen om byen, men Karl Johan var usikker på om de allierte kom til å holde løftet sitt om å gi Norge til Sverige som belønning når de hadde seiret over Napoleon. Derfor vridde han sine soldater nordover, retning København, for å presse danskekongen Fredrik VI til å gi fra seg Norge. Kielfreden, Danmark avstår Norge til Sverige og med det starter det norske arbeidet for å bli et selvstendig land.

16 Økonomi og næring bruk i drift 1300 Halvering av tienden Tienden ble betalt i forhold til kornproduksjonen, så når inntektene til bispedømmene fra tienden folket måtte betale sank tyder det på en minking av åkerarealet (gårder ble lagt øde, men det skjedde også omlegginger i jordbruket som ga mindre produksjon). Den fortsatte å falle ut mot 1500-tallet. Jordprisene omtrent halvert Jordprisene sank fordi når leilendingene på et jordområde døde eller fant seg egne gårder der de slapp å betale landskyld, ville eieren av jorden de før bodde på og betalte landskyld for miste mye inntekter. Han ville da prøve å selge jorda lettest mulig til andre, men få andre vil investere i jord de ikke tjener landskyld på. Da faller jordprisene. Samtidig må landskyldprisene presses enda kraftigere (ned %) for at eierne av jorden skal ha en sjanse til å beholde sine leilendinger. Det hele har med avkastning på kapital å gjøre, der jorda til eieren er kapitalen, og han ønsker å ha størst, for ikke å si noe i det hele tatt, fortjeneste på den. Landskyld ned med % Dette kom av nedgang i verdien på jord etter svartedauden, da det ble mye ledig jord for det relativt lave antallet mennesker som var igjen. Nedgangen fortsatte noe svakere videre frem inn på første halvdel av 1500-tallet, som tyder på en varig befolkningsnedgang frem mot omkring (Landskyld er den årlige avgiften en leilending betaler til eieren av jorden/landet for å få bruke det og leve av det) Hansaens privilegier i Norge stadfestes bruk i drift Approx Norsk tollvesen 1632 Norsk matrikkel Matrikkel er en oversikt over eiendommer, hvor mye de er verdt, og det brukes for å beregne det vi i dag ville kalt eiendomsskatt. Sagbruksprivilegiene innført 1688 Jernmonopolet Kornmonopolet Uår og epidemier over hele landet, mange døde 1742 Ekstraskatt innført 1762 En "koppskatt", altså en fast skatt på hver innbygger over 12 år (kopp = kopf = "hode" på tysk, altså en hodeskatt). Summen er den samme for alle, uansett velstand eller sosial klasse. Dette skapte stor misnøye og ledet frem mot flere oppstandelser. Skatten ble innført for å betale ned statsgjeld. Strilekrigen og annen motstand mot ekstraskatten 1765

17 Uår og epidemier i det meste av Norge, mange døde 1773 Væpna nøytralitetsforbund med Sverige 1780 Væpnede nøytralitetsforbund, avtaler mellom nordeuropeiske land på og 1700-tallet for å beskytte den nøytrale handel til sjøs, i første rekke rettet mot britisk kapervirksomhet. Det første ble inngått 1691 og fornyet 1693, det annet 1756, begge mellom Danmark-Norge og Sverige. Det tredje av 1780, som er det mest kjente, omfattet Danmark-Norge, Sverige, Preussen og Russland. (store norske leksikon) Handel liberalisert 1789 Første kjøpstad ble opprettet i Nord-Norge, samtidig som handelen i riket ble liberalisert. Slutt på merkantilisme 1797 Fri konkurranse utland vs. innland. Innenlands produsenter måtte konkurrere fritt med utenlandske. Uår og epidemier rammer Østlandet og Nord- Norge 1809 Lisensfart Lisensfarten letter tilstanden til skipsfarten og utenrikshandelen ved at det kommer på plass lisenser fra britisk side for norske skip til å drive handel med Storbritannia, til tross for at de to rikene egentlig er i krig. Fra 1807 har det ikke foregått stor handel mellom Norge og Storbritannia, og det rammet skipsfarten hardt. Det blir stopp i lisensfarten fra 1812 igjen. Uår over det meste av landet 1812 Kornmangel og bondeopprør i mange byer 1813 Politikk og styring Lensvesenet Approx På starten av 1300-tallet overtok lenssystemet og lensherrene for sysslene og syslemennene, som var kongens øverste embetsmann i et område. I 1662 ble lensvesenet endret til amtinndelingen som vi har i dag også, bare at i dag kaller vi det fylker. Lensherren ble amtmann. Amtene fikk et rent embetsmannsstyre, der ikke noen styrte med sin rikdom, men var ansatt av kongen. Personalunion med Sverige 28 juni 1319 Når Håkon Magnusson døde gikk Norge inn i en personalunion med Sverige. Grunnen er at Håkon Magnusson fikk ett barn, en datter ved navn Ingebjørg Håkonsdatter, og hun giftet seg med Erik Magnusson av Södermanland. De to fikk sammen Magnus Eriksson, som i 1319 ble valgt til konge av Norge og litt senere samme år konge av Sverige når kong Håkon i Norge døde uten direkte mannlige arvinger. "I 1319 ble Magnus tre år gammel valgt til konge av Norge. Etter at en unionstraktat hadde blitt inngått mellom de to rikene Norge og Sverige, ble han den 8. juli samme år også hyllet som konge av Sverige." (Wikipedia) Statsstyringen flyttes til Danmark 1338 Unionstanken utkrystalliserer seg hos dronning Margrete og det nordiske aristokratiet Møte for å etablere Kalmarunionen 1397 Margrete, Håkon 6.s enke, samlet nordiske stormenn i Kalmar i Sverige sommeren 1397, fikk valgt sin svigerdattersønn Erik til konge i de tre rikene og etablerte Kalmarunionen, omtalt som en "evig union".

18 Opprør sprer seg fra Sverige til resten av unionen, og leder til Erik av Pommerns fall. Etter dette har en lengre fred mellom landene blitt ustabilisert, og Sverige sees på som en mindre lojal part i unionen etter dette frem til de endelig brøt ut i Sigurd Jonsson blir drottsete i Norge med fulle kongelige rettigheter og fullmakter, og blir landets fremste verdslige stormann i september Kongen pantsetter Shetlandsøyene og Orknøyene 1469 Dette var får å forsikre den skotske kongen om at han skulle få medgiftebetalingen fra når kong Kristians datter giftet seg med han. Det var slik at det skulle følge en stor sum penger med datteren når hun gikk til Skotland. Dette ble derimot aldri faktisk betalt ned, og skottene har beholdt Shetland og Orknøyene til den dag i dag. Knut Alvssons opprør I motstand mot at kong Hans satte inn danske menn som lensherrer i Norge - stikk i strid med hva håndfestningen tillot. Knut Alvsson gjorde opprør og fikk med seg både bønder og adelige, som var misfornøyde med de styrendes fremferd. Knut ønsket videre å si opp unionen med Danmark, og etablere en med bare Sverige. Bøndene var enige, men våren 1502 dro den danske tronfølgeren Kristian (senere Kristian II) til Norge med en hær for å skape kontroll. Knut fikk en enighet om å til slutt gå i forhandlinger, men der ble han slått i hjel. Etter det døde opprøret hen i Norge, selv om det fortsatte i Sverige. For å legitimere drapet på Knut ble han i august (drapet skjedde tidligere på sommeren) dømt for landsforræderi og brudd på leide (bortreisefrihet). I 1504 kom det til våpenhvile mellom Kristians styrker og de svenske og norske opprørerne, og i 1506 blir Kristian kongens stedfortreder i Norge. Han intensiverte etter det kongens kontroll over Norge, og økte kongens interesse for landet. Kong Hans gjør en dansk mann til biskop i Oslo mot domkapitlenes vilje (Domkapitel eller kapitél (lat: capitulum ecclesiae cathedralis) er eller var en forsamling av prestene som var knyttet til en domkirke og var domkirkens styrende organ (Wikipedia)). Norge er pasifisert og i hendene på kongemakten 1513 Ved det tidspunkt kong Hans dør. Kristian II starter terrorvelde 22 juli 1513 Kongen fikk store friheter til å innsette personer i alt av statsstyring, han sentraliserer styret i Norge og Danmark, tar full kontroll over kirken, gjør borgerskapet til den statsbærende standen og skyver adelen ut (selv om håndfestningen stadfester deres politiske og styrker de økonomiske rettighetene), avslutter bruk av riksrådet (selv om rådet på papiret besto), setter heller to dansker til å styre hver sin del av Norge, innfører sterke skatter som utarmer bøndene og rammer også borgerskapet hardt, samt at han knekker sammen kirkens maktposisjon i samfunnet ved å undergrave deres skattefrihet og handelsinteresser og begrenser deres rett til jurisdiksjon. Han går til krig for å ta over Sverige for fullt i 1517, og vinner dem i Han ble kronet som konge av Sverige i november, festet tre dager og så gjennomførte en massakre uten like, der han slaktet ned nært hundre svenske biskoper, adelsmenn, stockholmsborgere og sveinene og tjenerne deres i det som er blitt kalt Stockholms blodbad, fordi det var en sjanse for at de kunne stå i veien for hans svenske regjering. Etter dette maktet Gustav Vasa (som hadde to familiemedlemmer som ble henrettet) å jage Kristian fra landet og ta makten. Danskene jaget han videre i 1523, og velger hans onkel til konge i stede. Riksrådet samles om håndfestning for kong Fredrik I og forkaster sin støtte til Kristian II. Nå skal adelen få en bedre plass igjen, og len kan kun gis til innfødte eller inngiftede norske menn. Kristian II returnerer for å beskytte katolisismen 10 november 1531 Ankommer Oslo for å beskytte katolisismen mot lutherske fremstøt fra kong Fredrik I. Dette gjør han på ordre fra keiser Karl V, som igjen er blitt bedt om assistanse av erkebiskop Olav Engelbrektsson.

19 Norge blir en del av Danmark 1536 I oktober 1536 undertegnet Kristian 3. den danske håndfestning (dokument som må undertegnes for å bli konge - det er som en regjeringserklæring, på mange måter), som blant annet bestemte at Norge verken skulle være eller kalles et eget kongerike, men ligge under Danmarks krone på linje med de danske landskapene (dette kunne gjøres fordi Norge til nå hadde inngått i en personalunion med Danmark, etter at Sverige gikk ut og brøt Kalmarunionen i Det var ikke slik at Danmark hadde interne stridigheter og når det ble fred valgte de et tilfeldig land som de erklærte som sitt...). Erkebiskop Olav Engelbrektsson flykter, Norge har falt 1537 Stattholderembetet opprettet 1572 Sorenskriverembetet opprettet 1591 Sorenskriver er en offentlig embetsmann og betegnelsen på en dommer som er øverste administrative leder av en domstol i første instans. - Wikipedia Kristian 4.s norske lov 1604 Hannibal Sehested ble norsk stattholder 1642 Hannibal Sehested avsettes som norsk stattholder 1651 Dansk stendermøte gir kongen arverett 1660 Enevelde Kongen tar eneveldemakt og blir hyllet i Norge. Hyllesten var genuin: Bønder og embetsmenn fra hele Norge kommer sammen og overgir statens suverenitet fra folket til kongen (tanken var at suvereniteten til en stat lå i dets folk, og kun de kunne gi den fra seg, noe bønder og flere representanter for folket gjorde på dette møtet. Da var suvereniteten til Norge kun regulert av kongen selv - med andre ord var det etablert et enevelde). Det er i sammenheng med dette at embetsmennene og bøndene som møttes på Eidsvoll våren 1814 kunne møtes og gripe suvereniteten over Norge og "fange" den gjennom Grunnloven 17. mai: Suvereniteten til et folk og et land kunne gis av folket til kongen, og kongen kunne gi suvereniteten tilbake til folket, men han kunne ikke under noen omstendigheter gi suvereniteten over folket til en annen konge (situasjonen er annerledes enn når makten overføres gjennom arv). Folket kan motta suvereniteten og så gi den til en annen konge, men kongene kan ikke gi den til hverandre. I Kielfreden fra 14. januar 1814 ble derimot nettopp det forsøkt: Danskekongen ga suvereniteten over Norge direkte til Karl Johan. Det norske folk mente derimot at idet danskekongen ga slipp på suvereniteten falt den tilbake til det norske folk - det vil suvereniteten alltid gjøre om monarken som holder den gir slipp på den, for det er den eneste mulige veien suvereniteten kan flytte seg: Fra konge til folk og vice versa. Med det kunne den danske kronprinsen Kristian Fredrik (Kristian VIII, som han senere ble hetende når han tok over tronen i Danmark i 1839) i 1814 råde nordmennene til å benytte sjansen mens Karl Johan kjempet sine kamper i Paris. Om nordmennenes forsøk endte i suksess kunne Kristian Fredrik la seg velge til konge, og med det muligens i lengden føre Norge og Danmark sammen i en ny union når han skulle arve makten i Danmark fra sin far Fredrik VI (hvilket han gjorde, i 1839). Ulrik Fredrik Gyldenløve blir stattholder 1664

20 Kristian Vs norske lov 1687 Det er denne lovsamlingen som fortsatt brukes, teknisk sett. De fleste lovene er endret, skrevet om, revidert og mer siden 1687, men det har ikke siden dette året blitt innført en samlet, ny norsk lovsamling. Det har bare vært endringer og oppdateringer av den som Kristian V fikk skrevet på 1600-tallet. Derfor står det på de røde tykke bøkene som selges i dag "Norges lover ". Stattholder Gyldenløves bondevennelige forordninger 1688 Forordninger/påbud som tok sikte på å motvirke en utbytting av bøndene, særlig i en forordning av Det er usikkert hvor virksomme slike påbud var; de hadde mest brodd mot private godseiere og kjøpmenn, og amtmannsinstruksen 1685 oppmuntret enkelte embetsmenn som var urolige over bøndenes vanskelige livsvilkår, til å føre bedre kontroll med kjøpmennenes behandling av allmuen. Men samme år gav kongen etter for en motoffensiv fra godseiere i Norge, slik at de bondevennlige bestemmelsene fra 1684 ble svekket. (Store norske leksikon) Slottsloven 1704 Slottsloven på Akershus, kommisjon nedsatt 1704 med rådgivende og utøvende myndighet til å styre Norge innenfor rammen av gjeldende lover og vedtekter. Instruksen for Slottsloven på Akershus ble gitt 16. februar 1704, åpnet av Frederik juni samme år. Visestattholderen var formann, ved sin side hadde han 4 medlemmer. Slottsloven var formelt i funksjon til 1721, men fikk liten betydning. (Store norske leksikon) Grensetraktat mellom Norge og Sverige 1751 Johann Friedrich Struensee er reell makthaver Han ble til slutt styrtet i 1772 Kristian Lofthus leder opprør i Aust-Agder og Telemark. Kristian Lofthus fra Lillesand la 8. juni frem fem punkter for kongen i Danmark der han klagde på embetsmennenes og kjøpmennenes oppførsel mot allmennheten. Dette ledet mot en storstilt protest mot autoritetene. Han ble arrestert i 1787, og først i 1799 var anken ferdigbehandlet i Høyesterett. Det fikk kun en symbolsk betydning, for Lofthus døde i fangenskap to år tidligere. Haugerørsla Endte med at Hans Nielsen Hauge ble fengslet i han ble sluttet fri igjen høsten 1814, men da var han såpass ødelagt at han ikke var i stand til å ta bevegelsen videre. Heldig vis for han hadde haugerørsla innen den tid fått styrke nok til å leve videre på egen hånd. Forlikskommisjoner blir første instans for sivile saker i alle norske tinglag Regjeringskommisjonen i Kristiania Selskabet for Norges Vel 1810 Herman Wedel Jarlsberg organiserer Selskabet for Norges Vel. Kristian Fredrik til Norge som stattholder 1813 Grunnloven 17 mai 1814 Sosialt/befolkning ~ innbyggere 1340

21 Pestepidemier Approx ~ innbyggere 1500 Husmannsvesenet Approx Etter 1855 gikk antallet husmenn tilbake, primært av disse grunnene: - Teknologisk utvikling i landbruket gjorde det mindre nødvendig med arbeidskraften - Flere fikk i mulighet å kjøpe plassen sin og drive den som et småbruk - Flere flyttet enten mot byene eller ut av landet (Amerika), der det var lettere å få seg levebrød Norske menn blir registrert i manntall Norske menn blir registrert i manntall 1701 Fattigstell opprettes i Akershus stift 1741 Husmenn blir definert sosial gruppe 1750 Husmannsforordningene av 1750 og 1752 definerte husmennene som en sosial gruppe som var underlagt og som sto i tjeneste til bøndene. Liknende regler ble bestemt for tjenestefolk i Første folketelling i den oldenborgske staten 1769 Sosial uro Første folketelling på navn i Norge 1801 Alle innbyggerne i landet navnføres, slik at en ikke bare vet hvor mange det lever i landet, men mer spesifikt hvem de er. Kultur og kunnskap Noteskrift kom til Norge Approx i løpet av senmiddelalderen muliggjorde flerstemt musikk i kirkene Reformasjonen innføres 1536 Kirkeordinansen kunngjøres i Norge 1539 Kirkeordinans, kirkeordning for den dansk-norske kirke etter reformasjonen, utstedt på latin 2. sept Den var utarbeidet av de danske reformatorer og forelagt J. Bugenhagen og Luther til godkjenning; 1539 kom en dansk utgave. Da ikke alle bestemmelser passet for norske forhold, utarbeidet de norske superintendenter 1604 et utkast til en norsk kirkeordinans, som ble bearbeidet i København og gjort mest mulig konform med den danske kirkeordinans innen den ble autorisert 1607 som kirkeordinans for Norge. Store Norske Leksikon Den norske kirkeordinansen lanseres 1607 Kirkene solgt til private 1723 Konfirmasjon blir obligatorisk 1736

22 Allmennskole innføres Første norske avis 1763 "Intelligenssedlene" Det Kongelige Frederiks Universitet 1811