Høringsnotat om gjennomføring av seks forordninger og en kommisjonsbeslutning - forslag til endringer i klimakvoteforskriften

Transkript

1 Høringsnotat om gjennomføring av seks forordninger og en kommisjonsbeslutning - forslag til endringer i klimakvoteforskriften Forslaget gjelder endring av klimakvoteforskriften i forbindelse med inkorporering av seks forordninger og en kommisjonsbeslutning som utdyper EUs kvotedirektiv (2003/87/EF). Fem av forordningene er vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen. Forslaget gjelder også inkorporering av ytterligere en forordning og en kommisjonsbeslutning som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, men Miljødirektoratet forutsetter at de blir dette uten materielle tilpasninger. De foreslåtte endringene av klimakvoteforskriften medfører flere endringer i kvotehandelssystemet for luftfart, blant annet en innskrenking av omfanget. Forslaget gjelder også endringer knyttet til kvoteregisteret, regler for tilgangen til bruk av internasjonale utslippsenheter, regler for auksjonering av kvoter, nye verdier for globalt oppvarmingspotensiale for N 2 O, CF 4 og C 2 F 6 og tilføying av nye sektorer på listen over karbonlekkasjeutsatte sektorer. Høringsfrist er 1. september

2 1 Bakgrunn EUs kvotesystem (EU ETS) er en hjørnestein i den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser. Det omfatter over europeiske virksomheter i 31 land, samt luftfartøysoperatører fra hele verden. Gjennom EUs kvotedirektiv (2003/87/EF) gir det europeiske kvotesystemet grunnlag for kostnadseffektive utslippsreduksjoner innenfor industri både på land og offshore, samt innenfor luftfart. Alle kvotepliktige virksomheter som er omfattet av kvotesystemet må levere inn én kvote per tonn CO 2 -ekvivalent som har blitt sluppet ut forutgående år. I Norge er ca. 150 stasjonære industrivirksomheter og luftfartøysoperatører kvotepliktige. EU-kommisjonen har vedtatt fem nye forordninger som utdyper EUs kvotedirektiv: Forordning (EU) nr. 389/2013 av 2. mai (den sjette registerforordningen) Forordning (EU) nr. 1123/2013 av 8. november (RICE-forordningen) Forordning (EU) nr.1143/2013 av 13. november (forordning om tysk auksjoneringsplattform) Forordning (EU) nr. 206/2014 av 4. mars (GWP-forordningen) Forordning (EU) nr. 421/2014 av 16. april (forordning om innskrenking av omfanget av EUs kvotesystem for luftfart) Disse forordningene er innlemmet i EØS-avtalen, og medfører at klimakvoteforskriften må endres. I tillegg til ovennevnte forordninger, har EU også vedtatt følgende: Kommisjonsbeslutning 2014/9/EU av 18. desember (beslutning om justeringer i listen over karbonlekkasjeutsatte virksomheter) Forordning (EU) nr. 176/2014 av 25. februar (forordning om backloading utsatt salg) Disse rettsaktene er ennå ikke besluttet formelt innlemmet i EØS-avtalen. Norge har gitt tilbakemelding til EFTA-sekretariatet om at vi går inn for at rettsaktene innlemmes i EØSavtalen uten materielle tilpasninger, det vil si at regelverket vil gjelde på samme vilkår i 1 Commission Regulation 389/2013 establishing a Union Registry pursuant to Directive 2003/87/EC of the European Parliament and of the Council, Decisions No 280/2004/EC and No 406/2009/EC of the European Parliament and of the Council and repealing Commission Regulations (EU) No 920/2010 and No 1193/ Commission Regulation 1123/2013 on determining international credit entitlements pursuant to Directive 2003/87/EC of the European Parliament and of the Council 3 Commission Regulation 1143/2013 amending Regulation (EU) No 1031/2010 on the timing, administration and other aspects of auctioning of greenhouse gas emission allowances pursuant to Directive 2003/87/EC of the European Parliament and of the Council establishing a scheme for greenhouse gas emission allowances trading within the Community in particular to list an auction platform to be appointed by Germany 4 Commission Regulation 206/2014 amending Regulation (EU) No 601/2012 as regards global warming potentials for non-co 2 greenhouse gases 5 Commission Regulation 421/2014 amending Directive 2003/87/EC establishing a scheme for greenhouse gas emission allowance trading within the Community, in view of the implementation by 2020 of an international agreement applying a single global market-based measure to international aviation emissions 6 Commission Decision 2014/9/EU amending Decisions 2010/2/EU and 2011/278/EU as regards the sectors and subsectors which are deemed to be exposed to a significant risk of carbon leakage 7 Commission Regulation 176/2014 amending Regulation (EU) No 1031/2010 in particular to determine the volumes of greenhouse gas emission allowances to be auctioned in

3 Norge som i resten av EØS-området. Det forventes at rettsaktene vil bli innlemmet i EØSavtalen i løpet av sommeren Det legges i dette forslaget til forskriftsendringer til grunn at rettsaktene blir innlemmet i EØS-avtalen uten materielle tilpasninger. Forslag til nasjonal gjennomføring av disse rettsaktene tas derfor med i denne høringen, slik at rettsaktene kan gjennomføres i norsk rett etter at de er innlemmet i EØS-avtalen. Dette høringsnotatet beskriver forslag til endringer i klimakvoteforskriften. I Miljødirektoratets forslag til ny forskriftstekst er det gitt bestemmelser for gjennomføring av de seks forordningene og kommisjonsbeslutningen listet opp over. Ettersom forslaget til regelendringer gjelder ulike områder og ikke er direkte relatert til hverandre, er økonomiske og administrative konsekvenser i det følgende vurdert separat under beskrivelsen av hver enkelt rettsakt. Forslag til endringsforskrift er vedlagt dette høringsnotatet. 2 Innholdet i forordningene og kommisjonsbeslutningen 2.1 Forordning (EU) nr. 389/2013 (Den sjette registerforordningen) I henhold til artikkel 19 nr. 1 i EUs kvotedirektiv, skal kvotene i EUs kvotesystem holdes i et felleseuropeisk register, kalt Union Registry. Dette registeret ble opprettet gjennom den fjerde registerforordningen (forordning (EU) nr. 920/2010), og etablert teknisk i den femte registerforordningen (forordning (EU) nr. 1193/2011). Den sjette registerforordningen erstatter den fjerde og den femte registerforordningen. Den sjette registerforordningen gjelder for kvotehandelsperioden som starter i 2013 og påfølgende perioder. Den gjelder også for auksjonering av luftfartskvoter i Forordningen medfører en del endringer i registersystemet. Dette gjelder registertekniske spørsmål, regler for bruk av kvoter fra de prosjektbaserte Kyotomekanismene 8, Kyotoprotokollen og innsatsfordelingsbeslutningen (kommisjonsbeslutning 2009/409/EF). Den sjette registerforordningen introduserer en kontrollmekanisme for mengden FNgodkjente kvoter hvert land tillater sine kvotepliktige virksomheter å bruke, jf. punkt 2.2 i dette notatet. Hvert medlemsland skal oppgi mengden FN-godkjente kvoter hver operatør og luftfartøysoperatør tillates å bruke for utslipp i perioden til EUkommisjonen. Denne innrapporteringen skal skje innen én måned etter at prosentandelen FN-godkjente klimakvoter virksomhetene kan bruke er fastsatt. EU-kommisjonen kan forkaste et lands foreslåtte mengde dersom den ikke er i tråd med bestemmelsene i EUs kvotedirektiv. Endringer i mengden FN-godkjente klimakvoter et land tillater kvotepliktige virksomheter å bruke, skal også rapporteres til EU-kommisjonen. For Norge vil ESA spille en tilsvarende rolle som EU-kommisjonen i denne sammenheng. 8 Kyotoavtalen etablerte to prosjektbaserte mekanismer for utslippsreduksjoner: Den grønne utviklingsmekanismen, CDM (Clean Development Mechanism) og felles gjennomføring JI (Joint Implementation). Kvoter fra CDM-prosjekter og JI-prosjekter kalles hhv. Certified Emission Reductions (CER) og Emission Reduction Units (ERU). 9 Grensen er satt fra 2008 til 2020 slik at det som eventuelt gjenstår av tillatte brukte internasjonale utslippsenheter fra fase 2 ( ) kan brukes i fase 3 ( ). 3

4 Rettsakten presiserer videre reglene for bruk av kvoter fra JI-prosjekter som er nedfelt i artikkel 11b i EUs kvotedirektiv. Artikkel 58 i rettsakten gir følgende begrensninger på hvilke kvoter (ERUer) som kan stå på konti i det felleseuropeiske registeret: 1. ERUer for utslippsreduksjoner som har funnet sted til og med 31. desember 2012 fra prosjekter i land som er omfattet av EUs kvotesystem i sektorer som ikke var kvotepliktige i fase 2( ), men som er kvotepliktige i fase 3 ( ) kan kun stå på konti i det felleseuropeiske registeret hvis de er utstedt før 30. april ERUer utstedt etter 31. desember 2012 for utslippsreduksjoner som har funnet sted til og med samme dato for prosjekter i tredjeland som ikke har kvantifiserte utslippsreduksjonsmål i Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode (årene ), kan bare stå på konti i det felleseuropeiske registeret hvis de er verifisert av en FN-akkreditert tredjepart. Hvis slik verifikasjon ikke er mulig, må en akkreditert uavhengig tredjepart sertifisere at utslippsreduksjonene fant sted før 31. desember Bestemmelsene angitt over gjelder for konti i det felleseuropeiske registeret, ikke for konti i Kyotoprotokollregisteret eller for myndigheters bruk av kvoter til oppgjør av utslippsforpliktelsen under Kyotoprotokollen. I den sjette registerforordningen gjeninntas bestemmelser om Kyotoprotokollregisteret som følger av den fjerde registerforordningen, men som ikke er inkludert i den femte registerforordningen. Dette er at nasjonale administratorer administrerer Kyotoprotokollkontiene, selv om disse er teknisk konsolidert i det felleseuropeiske registeret. Med den sjette registerforordningen er det opprettet nye konti for kvoter knyttet til innsatsfordelingsbeslutningen (beslutning 2009/409/EF) og reglene for transaksjoner av slike kvoter mellom myndigheter er operasjonalisert. Dette har imidlertid ingen implikasjoner for Norge, ettersom innsatsfordelingsbeslutningen ikke er EØS-relevant og dermed ikke skal innlemmes i EØS-avtalen. Den sjette registerforordningen innebærer i praksis ingen store endringer av administrativ eller økonomisk art for brukerne av kvoteregisteret. Videre har mange av endringene allerede funnet sted fordi de implementeres direkte i registeret av EU og vil derfor ikke ha noen implikasjoner for norske virksomheter eller myndighetene i tiden fremover. 2.2 Forordning (EU) nr. 1123/2013 (RICE-forordningen) Virksomheter og luftfartøysoperatører som er omfattet av EUs kvotesystem har en begrenset rett til å anvende internasjonale utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyotomekanismene (CERer fra CDM-prosjekter og ERUer fra JI-prosjekter) 10. Denne begrensningen skal sikre at de kvotepliktige ikke importerer så mange CERer og ERUer at mer enn halvparten av den nødvendige utslippsreduksjonen utløses gjennom tiltak utenfor 10 Se fotnote 8 4

5 EUs kvotesystem. RICE-forordningen fordeler denne begrensede retten til å anvende utslippsenheter mellom de kvotepliktige virksomhetene. For virksomheter som var inkludert i EUs kvotesystem i perioden , jf. artikkel 1.1 i RICE-forordningen, er grensen for tillatt veksling 11 av CER- og ERU- kvoter i perioden verdien av grensen for bruk av kvoter i perioden (15,72 % av utslipp i for norske virksomheter), eller tilsvarende 11 % av virksomhetens tildeling av vederlagsfrie kvoter i perioden , dersom sistnevnte gir høyere adgang. For virksomheter som ble inkludert i EUs kvotesystem i løpet av perioden , jf. artikkel 1.4 i RICE-forordningen, er grensen for tillatt veksling av CER- og ERU- kvoter i perioden enten høyeste verdi av grensen for bruk av kvoter i perioden (15,72 % av utslipp i ), 11 % av virksomhetens tildeling av vederlagsfrie kvoter i perioden , eller 4,5 % av utslippene i perioden For virksomheter som ble inkludert i EUs kvotesystem 1. januar 2013, jf. artikkel 1.2 i RICE-forordningen, er grensen for tillatt veksling av CER- og ERU- kvoter i perioden satt til 4,5 % av verifiserte utslipp hvert år. For kvotepliktige stasjonære industrivirksomheter som mottar en økt vederlagsfri tildeling for perioden som følge av en vesentlig kapasitetsøkning, er grensen for tillatt veksling av CER- og ERU-kvoter tilsvarende 4,5 % av virksomhetens verifiserte utslipp i perioden , dersom dette gir høyere adgang enn hovedregelen i artikkel 1.1. For kvotepliktige luftfartøysoperatører, jf. artikkel 1.5 RICE-forordningen, er grensen for tillatt veksling av CER- og ERU-kvoter tilsvarende 1,5 % av verifiserte utslipp hvert år. Grensene for tillatt veksling av CER- og ERU-kvoter ble satt inn i registeret i april 2014 etter at rettsakten var innlemmet i EØS-avtalen og tabellen for tillatt veksling var godkjent av ESA. RICE-forordningen vil ikke få noen store administrative konsekvenser. Den har heller ingen vesentlige økonomiske konsekvenser for de kvotepliktige virksomhetene ettersom forordningen først og fremst fastsetter grensene for veksling av internasjonale utslippsenheter, ikke endrer tidligere fastsatte grenser. 2.3 Forordning (EU) nr. 206/2014 (GWP-forordningen) Regler for overvåking og rapportering av klimagassutslipp for kvotepliktige virksomheter er nedfelt i klimakvoteforskriften 2-1, som henviser til MR-forordningen(forordning (EU) nr. 601/2012). Vedlegg VI, tabell 6 i MR-forordningen angir det globale oppvarmingspotensialet (global warming potential- GWP) for andre drivhusgasser enn CO 2. GWP-verdiene anvendes når utslippene av slike gasser skal regnes om til CO 2 -ekvivalenter. GWP-forordningen endrer MR-forordningen ved at det innføres nye verdier for drivhusgassene N 2 O, CF 4 og C 2 F 6. Dette er en oppfølging av et vedtak under FNs Rammekonvensjon om klimaendring (UNFCCC) 12. Rettsakten sikrer at det blir samsvar 11 Internasjonale utslippsenheter må veksles om til EU-kvoter (EUA) før de kan leveres inn til oppgjør for kvotepliktige utslipp. 12 Decision 15/CP.17 Revision of the UNFCCC reporting guidelines on annual inventories for Parties included in Annex I to the Convention 5

6 mellom beregningen av utslipp under FNs klimakonvensjon og ved beregningen av utslipp innad i Europa - for eksempel fra kvotepliktige virksomheter. De nye verdiene og verdiene i det gjeldende regelverket fremgår i tabellen under: Type drivhusgass Gammel verdi iht. MRforordningen (CO2-ekv.) Ny verdi iht. GWP-forordningen (CO2-ekv.) N 2 O CF C 2 F Kvotepliktige virksomheter med N 2 O-, CF 4 - og C 2 F 6 -utslipp beregnet fra og med rapporteringen for utslipp i 2013 sine utslipp med de nye verdiene. Sammenlignet med de tidligere verdiene har implementeringen av de nye verdiene økonomiske konsekvenser for slike virksomheter, som må levere færre eller flere kvoter til oppgjør for kvoteplikten sammenlignet med situasjonen uten denne rettsakten. I Norge er det kvotepliktige virksomheter med produksjon av salpetersyre og produksjon av aluminium som har utslipp av de nevnte gassene og som berøres av forslaget. Rettsakten har imidlertid ikke økonomiske konsekvenser for staten. Endringer i hvor mange kvoter staten vil få inn fra virksomhetene som omfattes av kvotesystemet, vil nøyaktig reflekteres i antall kvoter staten må levere til oppgjør for Norges utslipp under Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode (årene ). Rettsakten vil heller ikke få administrative konsekvenser. 2.4 Forordning (EU) nr. 421/2014 (Forordning om innskrenking av omfanget av EUs kvotesystem for luftfart) EU har gjennom forordning (EU) nr. 421/2014 besluttet å innføre et midlertidig unntak for overvåking, rapportering og innlevering av kvoter for flygninger mellom EØS-området og land utenfor EØS-området i perioden 1. januar 2013 til 31. desember Det er altså bare flygninger internt i EØS-området som er kvotepliktige i nevnte periode. EU innfører også et midlertidig unntak for flygninger mellom EØS-området og de mest fjerntliggende regionene, som definert i artikkel 349 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte 13, noe som innebærer at flygninger til og fra blant annet Kanariøyene ikke lenger er kvotepliktige. EU begrunner unntakene med et ønske om å tilrettelegge for prosessen i den internasjonale luftfartsorganisasjonen (ICAO) med å etablere en global markedsmekanisme for luftfart. Forhandlingene om etablering av en slik mekanisme foregår frem mot ICAOs neste generalforsamling i Endringene som følger av forordningen medfører en reduksjon i tildeling av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatørene. Tildelingen av vederlagsfrie kvoter er basert på 13 EUs rettsgrunnlag bygger i dag på to traktater: Traktaten om Den europeiske union og Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV). TEUV, også kalt Lisboa-traktaten, trådte i kraft 1. desember

7 tonnkilometerdata fra 2010 multiplisert med en utslippsstandard fastsatt at EUkommisjonen. Luftfartøysoperatører som er blitt tildelt vederlagsfrie kvoter basert på tonnkilometerdata fra flygninger inn og ut av EØS-området, vil få redusert tildelingen tilsvarende andelen tonnkilometer som kan tilskrives disse flygningene. Det vil si at tildeling av kvoter for perioden 2013 til 2016 må regnes ut på nytt for alle luftfartøysoperatører. Fordi den totale mengden luftfartskvoter reduseres drastisk vil også de 15 prosentene av disse kvotene som auksjoneres reduseres. Inntekten fra auksjonering av luftfartskvoter fordeles mellom landene basert på andelen av totale utslipp omfattet av systemet i 2010 tilskrevet de ulike landene. Utslippene som tilskrives et land er alle utslippene fra innenlands trafikk, og utslipp knyttet til flygninger som starter i landet og ender opp i et annet land. Etter regelendringen vil ingen flygninger som avsluttes utenfor EØS-området telle med i denne sammenhengen og auksjoneringsandelen endres tilsvarende. Forordningen fastsetter videre at ikke-kommersielle luftfartøysoperatører med utslipp under tonn CO 2 per år er unntatt kvoteplikt i perioden Dette gjelder et stort antall luftfartøysoperatører. Luftfartøysoperatører med utslipp lavere enn tonn CO 2 per år, både kommersielle og ikke-kommersielle, kan velge å bruke en forenklet verifisering. Dette forutsetter at utslippene er bestemt med verktøyet "Small Emitters Tool", med data om flygninger hentet fra Eurocontrol. Som følge av de ovennevnte regelendringene, er oppgjørsfristen for 2013-utslipp utsatt til Det vil si at luftfartøysoperatørene innen 31. mars 2015 skal rapportere utslipp for både 2013 og 2014, og tilsvarende også levere inn kvoter for begge årene innen 30. april Endringene av regelverket for luftfart i kvotesystemet vil kunne ha økonomiske konsekvenser for luftfartøysoperatører som har flygninger mellom EØS-området og tredjeland, men det er ikke entydig om dette vil innebære høyere eller lavere kostnader for selskapene. På den ene siden vil de berørte luftfartøysoperatørene i årene 2013 til 2016 få et redusert omfang av kvoteplikten og må altså levere inn færre kvoter. På den andre siden vil de også få en redusert tildeling av vederlagsfrie kvoter. For staten innebærer denne endringen reduserte inntekter fra auksjonering av luftfartskvoter, ettersom den totale mengden luftfartskvoter som skal auksjoneres blir redusert fra om lag 31,5 millioner kvoter til 5,8 millioner. Endringen som innebærer at ikke-kommersielle luftfartøysoperatører med utslipp på mindre enn tonn per år ikke lenger er omfattet av kvoteplikt fører til en redusert administrativ byrde for myndighetene, ettersom det blir færre operatører som må rapportere utslipp og levere kvoter. For slike luftfartøysoperatører, vil endringen føre til reduserte kostnader til overvåking, rapportering og verifisering av utslipp, og reduserte kostnader knyttet til kjøp av kvoter. Forenklede krav til verifisering for virksomheter med utslipp under tonn vil gi en økonomisk gevinst til operatørene for slike 7

8 virksomheter, ettersom de ikke lenger trenger å betale for at en uavhengig tredjepartsverifikatør skal gå gjennom utslippsrapporten. 2.5 Forordning (EU) nr. 1143/2013 (Tysk auksjoneringsplattform) I henhold til EUs kvotedirektiv skal kvoter som ikke tildeles vederlagsfritt til de kvotepliktige, selges i kvotemarkedet gjennom auksjonsprinsippet. Klimakvoteauksjoner reguleres gjennom auksjoneringsforordningen (forordning (EU) nr. 1031/2010), som allerede er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i klimakvoteforskriften 8-1. EUkommisjonen vedtok 13. november 2013 en endring av auksjoneringsforordningen ved forordning (EU) nr. 1143/2013. Endringene gjelder først og fremst etablering av en egen tysk auksjonsplattform, hvor det avklares at det er European Energy Exchange (EEX) som skal gjennomføre auksjonene. I forordningen gis det i tillegg noen tekniske justeringer av auksjoneringsforordningen basert på erfaringene så langt. Dette gjelder blant annet hva som skal gjøres med kvoter som i tilfellet kansellerte auksjoner ikke auksjoneres som planlagt. Norge skal delta i den felleseuropeiske auksjonsplattformen. Etableringen av en egen tysk auksjonsplattform vil således ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. De øvrige tekniske justeringene i auksjonsforordningen vil heller ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. At kvoter som ikke ble auksjonert som planlagt spres over et større antall fremtidige auksjoner kan tvert i mot bidra til å spre prisrisikoen, noe som vil være gunstig for statens inntekter fra auksjonering av klimakvoter. 2.6 Forordning (EU) nr. 176/2014 (backloading utsatt salg) Rettsakten endrer kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 (auksjoneringsforordningen) om auksjonering av klimakvoter under EUs kvotedirektiv. Auksjoneringsforordningen regulerer blant annet hvor store volumer av kvoter som skal auksjoneres hvert år. Med denne rettsakten utsettes auksjoneringen av 900 millioner kvoter som i henhold til auksjoneringsforordningen skulle vært auksjonert tidlig i fase 3. Dette gjøres ved å redusere auksjoneringsvolumene i 2014, 2015, og 2016 med henholdsvis 400, 300 og 200 millioner kvoter. Kvotene vil i stedet bli auksjonert senere i perioden, ved en økning av auksjoneringsvolumene i 2019 og 2020 med henholdsvis 300 og 600 millioner kvoter. Forslaget om utsatt salg må ses på bakgrunn av det store overskuddet av klimakvoter som har bygget seg opp som følge av økt tilgang på internasjonale utslippsenheter og redusert økonomisk aktivitet i Europa. Overskuddet økte ytterligere i på grunn av en rekke tiltak i forbindelse med overgangen til tredje kvoteperiode: Salg av resterende kvoter fra nasjonale kvotereserver for fase 2, fremskyndet auksjonering for å imøtekomme hedgingbehov i energisektoren og videresalg av kvoter for tredje kvoteperiode for å finansiere EUs NER300-program. Sistnevnte går ut på at inntil 300 millioner kvoter av kvotereserven reserveres for nye demonstrasjonsprosjekter innen CCS og fornybar teknologi. 8

9 Rettsakten er ikke forventet å innebære administrative konsekvenser i Norge. Utsatt salg av kvoter vil kunne få budsjettmessige konsekvenser for staten ved at inntektene fra salg av kvoter vil komme på et senere tidspunkt. Det er ikke forventet at utsatt salg vil få stor effekt på kvoteprisen over perioden. Ettersom dette øker sannsynligheten for mer permanente tiltak i kvotemarkedet, vil det likevel kunne påvirke kvoteprisen på kort sikt. Høyere kvotepris betyr at det blir dyrere å kjøpe kvoter, salgsinntektene fra staten vil kunne øke, vederlagsfrie kvoter blir mer verdt, og at insentiveffekten av kvotesystemet dermed blir sterkere. 2.7 Kommisjonsbeslutning 2014/9/EU om justeringer i karbonlekkasjelisten I henhold til EUs kvotedirektiv, kan virksomheter i sektorer som anses utsatt for vesentlig risiko for karbonlekkasje, få tildelt en høyere andel vederlagsfrie kvoter. Med karbonlekkasje menes at kostnader forbundet med klimavirkemidler fører til at næringsvirksomhet og utslipp flyttes til land som ikke er regulert av et kvotesystem. Rettsakten utvider listen av virksomheter som anses utsatt for vesentlig risiko for karbonlekkasje. Rettsakten endrer både kommisjonsbeslutning 2010/2/EU (karbonlekkasjelisten) og kommisjonsbeslutning 2011/278/EU (tildelingsreglene). Karbonlekkasjelisten endres ved at en rekke nye aktiviteter tas inn på listen over aktiviteter som er ansett utsatt for karbonlekkasje: tørkede poteter, frosne poteter, myse, drivaksler og produksjon av gips og gipsvarer for bygge- og anleggsvirksomhet. Tildelingsreglene endres ved at utslippsstandardene for produkt for hhv. gipsmørtel, tørr sekundærgips og gipsplater kommer i kategorien med produkter som anses utsatt for karbonlekkasje. Det innebærer at tildelingen av vederlagsfrie kvoter ikke skal nedjusteres fra 80 % synkende til 30 % av utslippsstandarden over perioden , men i stedet at virksomheter i denne kategorien skal ha tildelt kvoter tilsvarende 100 % av utslippsstandard for produkt gjennom hele perioden. Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil innebære at ytterligere én norsk virksomhet anses utsatt for karbonlekkasje for sin produksjon av tørr sekundærgips og gipsplater, og dermed har krav på en høyere andel vederlagsfri tildeling av klimakvoter enn det som hadde vært tilfellet dersom listen ikke hadde vært utvidet. Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil ha positive virkninger for den aktuelle virksomheten, men vil i liten grad føre til økte kostnader for staten, ettersom de ekstra kvotene skal tas fra en felleseuropeisk kvotereserve. 9

10 3 Endringer av klimakvoteforskriften 3.1 Endringer som følger av gjennomføring av nye rettsakter i klimakvoteforskriften Miljødirektoratet foreslår følgende endringer av klimakvoteforskriften for å gjennomføre de sju rettsaktene som er beskrevet ovenfor: I kapittel 1 gjennomføres den midlertidige innskrenkingen av omfanget av kvoteplikt for luftfart i ny 1-2 a. Endringen innebærer som vist blant annet at ikke-kommersielle luftfartøysoperatører med utslipp under tonn per år ikke er omfattet av kvoteplikten i perioden Videre innebærer endringen forenklet verifisering av årlige utslippsrapporter for luftfartøysoperatører med utslipp mindre enn tonn årlig som benytter Eurocontrols verktøy for rapportering av kvotepliktige utslipp. I kapittel 2 er endringen av GWP-verdier for klimagasser føyd til ved en henvisning til GWPforordningen i 2-1. I kapittel 7 erstatter henvisning til den sjette registerforordningen opprinnelige henvisninger til den fjerde og femte registerforordningen i 7-1. Videre oppheves 7-5, ettersom denne bestemmelsen dekkes av den sjette registerforordningen endres ved å ta inn en henvisning til RICE-forordningen i bestemmelsens andre ledd. Det gjøres også en presisering av bestemmelsens første ledd for å tydeliggjøre denne. De øvrige leddene i nåværende 7-12 oppheves, siden disse bestemmelsene nå er dekket av RICE-forordningen. I kapittel 8 gjennomføres endringene i auksjoneringsforordningen ved endring av 8-1. Kommisjonsbeslutningen om justeringer i karbonlekkasjelisten gjennomføres ved endring av vedlegg 10 og vedlegg 15 til klimakvoteforskriften, ved at karbonlekkasjestatus endres fra nei til ja for utslippsstandardene gipsmørtel, tørr sekundærgips og gipsplater, og at listen over NACE- og PRODCOM-koder i vedlegg 15 oppdateres. 3.2 Andre endringer Miljødirektoratet ser behovet for å presisere hvem som ikke er omfattet av gebyr for godkjenning av utslippsrapporter, og foreslår derfor å endre ordlyden i 9-5. Det er kun virksomheter som ut fra totale estimerte kvotepliktige utslipp for perioden faller inn under definisjonen av virksomheter med små utslipp (< tonn) iht. artikkel 47 i MR-forordningen som ikke skal betale gebyr for godkjenning av utslippsrapporter. 10