Grane kommune. Møtebok. Møtedato: Møte i Nærings- og naturforvaltningskomite. Møtetid: Kl. 18:00. Møtested: Formannskapssalen

Transkript

1 Grane kommune Møtebok Møte i Nærings- og naturforvaltningskomite Møtedato: Møtetid: Kl. 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Møtesekretær Anbjørn Brennhaug Inger Lise Fløtnes Til stede Anbjørn Brennhaug Bjørn-Ove Kroken Raymond Fagerli Parti AP SP SP Fraværende representanter Parti Møtende vara Parti Johan Petter Naustdal AP Wencke Halland AP Åse Granmo AP Andre som møtte: Arne-Martin Husby Saksnummer 028/19-038/19 Merknader til protokollen Innkalling og saksliste godkjent Underskrifter

2 Sakliste Sak nr. Sakstittel 028/19 Referatsaker 029/19 Delegasjonssaker 030/19 Adresseprosjekt /19 Klage over saksbehandling - Adresseprosjekt : Elvetunvegen 032/19 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av vei 033/19 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Kjerringvatnet hytteområde for flytting av hyttetomt 034/19 Retningslinjer og målsetting for hjorteviltforvaltningen i Grane kommune /19 Høring vedr. omklassifisering av overflødig vegnett i forbindelse med bygging av ny E6 - E6 Helgeland Sør parsell Lille Majavatn - Brenna 036/19 Søknad om godkjenning av bestandsplan for Fiplingdal - Majavatn Storviltområde /19 Søknad om godkjenning av bestandsplan for Nedre Grane Storviltområde /19 Søknad om godkjenning av bestandsplan for Statskog Nordland Storviltområde Orienteringer: Statens Vegvesen v/ Børge Johnsen og Steinar Livik orienterte komiteen om detaljer i plan for regulering av E6 Svenningelv Lien, og med forslag om etablering av et næringsareal på Vollen. NNFkomiteen har ønske om etablering av et næringsareal i tilknytning til nytt kryss på Svebakken i stedet for på Vollen. Komiteen ønsker også at Statens Vegvesen møter i Kommunestyret den og presenterer samme orientering. Dette for at Kommunestyret også får drøftet Statens Vegvesens forslag og eventuelt avgi en uttalelse.

3 Grane kommune ArkivKode: FE Arkivsak: 19/158 JournalpostID: 19/1973 Saksbehandler: Inger Lise Fløtnes Dato: Saksnummer Utvalg Møtedato 028/19 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. Delegeringsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Referatsaker 012/19, Varsel om planoppstart detaljregulering og utlegging av planprogram til offentlig høring for E6 Svenningelv - Lien i Grane kommune, Nordland fylke Rådmannens innstilling: Referatsaker tas til orientering. Nærings- og naturforvaltningskomite : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF- 028/19 Vedtak: Referatsaker tas til orientering.

4 Grane kommune ArkivKode: FE Arkivsak: 19/158 JournalpostID: 19/1974 Saksbehandler: Inger Lise Fløtnes Dato: Saksnummer Utvalg Møtedato 029/19 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. Delegeringsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Delegasjonssaker 059/19, Tillatelse til tiltak- oppføring av nytt renseanlegg, gbnr 50/202. Lafopa industrier as, Brennevegen 5, 7652 Verdal Vedtak: 1. Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningslovens jf gis det tillatelse til oppføring av nytt renseanlegg på gårds- og bruksnummer 50/ Godkjenning av ansvar: Følgende foretak erklærer ansvarsrett. Lafopa industrier as, organisasjonsnummer PRO maskin, prosess og VA. Utførelse maskin, prosess og VA. Ansvarlig søker for tiltak. Kubikk ventilasjon as, organisasjonsnummer PRO ventilasjon. Norconsult as, organisasjonsnummer PRO geoteknikk. Gran&Ekran as, organisasjonsnummer PRO betongarbeider. Komplett prosjektering as, organisasjonsnummer PRO arkitektur. Byggmesteran as, organisasjonsnummer PRO konstruksjonssikkerhet. Brødrene Brøndbo as, organisasjonsnummer Utførelse av grunnarbeider og landskap. Sklet blikk as, organisasjonsnummer

5 Utførelse ventilasjon. Gran&Ekran as, organisasjonsnummer Byggmesteran as, organisasjonsnummer Utførelse av tømrerarbeid. Elman Steinkjer as, organisasjonsnummer Utførelse nød og ledelys. Merknader til vedtak: Ansvarlig søker plikter å påse at eventuelle merknader fra Arbeidstilsynet blir belagt ansvar. Prosjekterende og utførende for sanitær er ikke opplyst, det velges og opplyses til byggesak innen /19, Midlertidig brukstillatelse for asfaltverk og brakkerigg på Laksforsen, gbnr 38/2- Norconsult as. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens gis det ferdigattest på gårds- og bruksnummer 38/2. Ferdigattesten viser at omsøkte tiltak er utført i samsvar med søknad og gjeldende regler. Ferdigattesten løser også involverte fra ansvar i byggesaken og Grane kommune anser saksbehandling som avsluttet, dog kan kommunen utføre tilsyn inntil 5 år i ettertid av gitt ferdigattest. 062/19, Søknad om fritak for kommunale avgifter -Tidligere Fjellheiemn kro & Motell Majavatn Vedtak: Evy Bjelland og Armand Hovd gis avslag på søknad om fritak for vann- og kloakkavgift på eiendommen gnr. 63 bnr. 21 på Majavatn. Jfr. Fritaksreglement for kommunale avgifter. 063/19, Tillatelse til tiltak, oppføring av tilbygg til hytte, gbnr 69/81. Vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-4 godkjennes søknaden og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 5-6 jf. Norsk Standard NS-EN 1990 og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygnings lovens 20-2 og /19, Tillatelse til tiltak, oppføring av hytte, gbnr 60/3- Gudmund Nilssen, Svingen 6, 8900 Brønnøysund Vedtak: 1. Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningslovens jf gis det tillatelse til oppføring av hytte på gbnr 60/3.

6 2. Erklæring om ansvarsrett. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 23-3 erklærer følgende foretak ansvarsrett: Unikus as, organisasjonsnummer Ansvarlig søker. Rusånes fabrikker as, organisasjonsnummer PRO bygningselementer, UTF bygningselementer. AJO maskin as, organisasjonsnummer PRO grunnarbeid, utvendig VA. UTF grunnarbeid, utvendig VA. Saltdalshytta entreprenør as, organisasjonsnummer PRO våtrom, innv. sanitær. UTF oppføring av bygning inkl. skorstein med ildsted og våtrom. 3. Ansvar i byggesaken/selvbygger for PRO/UTF mur og betongarbeid. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-3 og SAK 6-8 gis det personlig selvbyggerrett i tiltaket til Gudmund Nilssen, Svingen 6, 8900 Brønnøysund. Merknad til vedtak: Utslippstillatelse inngår ikke i vedtak, ligger som egen dispensasjonssøknad. Avvik fra bestemmelser angående takvinkel og gesimshøyde aksepteres dette jf. redegjørelse fra tiltakshaver. 065/19, Tillatelse til tiltak- Tilbygg til hytte, gbnr 67/17- Grete Strand Larsen, Ramnvegen 26, 8665 Mosjøen. Vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-4 godkjennes søknaden og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 5-6 jf. Norsk Standard NS-EN 1990 og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygnings lovens 20-2 og /19, Ferdigattest for hytte, gbnr 67/46 Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens gis det ferdigattest på gårds- og bruksnummer 67/46. Ferdigattesten viser at omsøkte tiltak er utført i samsvar med søknad og gjeldende regler. Ferdigattesten løser også involverte fra ansvar i byggesaken og Grane kommune anser saksbehandling som avsluttet, dog kan kommunen utføre tilsyn inntil 5 år i ettertid av gitt ferdigattest. 067/19, Ferdigattest for klubbhus, gbnr 49/146 Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens gis det ferdigattest på gårds- og bruksnummer 49/146. Ferdigattesten viser at omsøkte tiltak er utført i samsvar med søknad og gjeldende regler. Ferdigattesten løser også involverte fra ansvar i byggesaken og Grane kommune anser saksbehandling som avsluttet, dog kan kommunen utføre tilsyn inntil 5 år i ettertid av gitt ferdigattest.

7 068/19, Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett- tilbygg til enebolig, gbnr 49/155. Vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-4 og SAK kapittel 3 godkjennes søknaden og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 5-6 jf. Norsk Standard NS-EN 1990 og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygnings lovens 20-2 og /19, Tillatelse til tiltak- oppføring av viltgjerde langs jernbane- Bane NOR SF, postboks 4350, 2308 Hamar Vedtak: 1. Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningslovens jf gis det tillatelse til oppføring av viltgjerde langs strekning fra kommunegrense mot Vefsn til Bjoråsen. 2. Ansvar i byggesaken. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 23-3 erklærer Bane NOR SF ansvarsrett i tiltaket. Rådmannens innstilling: Delegasjonssaker tas til orientering. Nærings- og naturforvaltningskomite : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF- 029/19 Vedtak: Delegasjonssaker tas til orientering.

8 Grane kommune ArkivKode: FA - L32 Arkivsak: 14/48 JournalpostID: 19/1592 Saksbehandler: Trond Emil Ånes Dato: Saksnummer Utvalg Møtedato 030/19 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. Delegeringsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Adresseprosjekt 2019 Trykte vedlegg: Fallmovegen flyfoto Fallmovegen Hjortskardmovegen Strendene bru situasjon Flyavegen Situasjon Flya-Flyum Hotellvegen Kapellvegen Fjellvegen Fjellvegen situasjon Fellingforsvegen parsell Sammendrag: I 2015 ble det i Grane kommune vedtatt mange veinavn i forbindelse med adresseprosjektet. Det viser seg i ettertid at det er noen veier i kommunen som mangler veinavn, og at det et behov for å vurdere om det trengs flere enn det opprinnelig ble vedtatt. Det har også kommet innspill fra publikum: Noen forslag fra publikum til nye veinavn på veier uten navn. Noen forslag fra kommunen til nye veinavn på veier uten navn. Innspill på at det ønskes endringer på den gang vedtatte veinavn. Etter vedtak i NNF-komiteen, sendes navnesaken på høring, med varsling til hele kommunen som gir mulighet for innspill. Vurdering: 1. «Veg» eller «Vei» Kommentar: Generelt om veinavn i Grane. Det har blitt avdekket noen forskjeller mellom skrivemåte, der «veien» var brukt i stedet for «vegen». Det antas dette er før adresseprosjektet var skikkelig startet. Endingen bør være lik i hele kommunen. Det bemerkes at de omliggende kommuner Hattfjelldal og Vefsn, bruker «vei», og ikke «veg», som ending, slik Grane gjør. Det må også vurderes om det skal endres til

9 «-veien» i hele kommunen, slik de omliggende kommunene har, om det ikke finnes tungtveiende grunner til å beholde «vegen» som ending. 2. Fallmovegen Kommentar. Privat vei. Må vurderes om denne vei-parsellen burde kortes ned til å ikke gå over E6. Fallmovegen 1 er på østsiden av veien, men det ser på flyfoto ut som starten/forlengelsen av Fallmovegen ikke i praksis blir brukt som avkjørsel, da det er egen innkjørsel fra E6 (Granevegen) lenger nord. Legger ved to bilder som viser hvordan parsellen ble vedtatt i 2015, og flyfoto som viser situasjonen nevnt over. Alternativet er da å omadressere dette huset til å tilhøre Granevegen. 3. Fellingfors Innspill fra Erik Iver Paulsen. Her har vært en del problemer med post, spesielt fra andre leverandører enn Posten, i dette området. Erik Iver Paulsen har vært i kontakt med kommunen og foreslått at det opprettes et eget veinavn «Fellingforsvegen» for sidevei fra E6 «Granevegen». Kommentar: Privat vei. Det ligger ifølge matrikkelen, 7 bruksenheter til området, etter forslag til hvor parsellen skal legges. Antallet bruksenheter tilsier da at det ikke er noe i veien for å vurdere eget veinavn her. Legger ved forslag til hvordan denne parsellen kan se ut. 4. Strendene bru-tosenvegen Kommentar: Privat og kommunal vei. Strekningen fra Strendene bru i Svenningdalen, frem til Tosenvegen, er ikke vedtatt navn på. Forslaget fra administrasjonen er «Hjortskardmovegen», eventuelt fortsettelse av «Vestersivegen». Kommunal vei går bare fra Strendene bru til ca. tidligere togstasjon. Situasjonskartet viser at det her tidligere er gitt navnet «Josefinegata», mens resten av veiene omkring har «-vegen» som ending. Dette fremstår noe unaturlig, og bør vurderes endret til «Josefinevegen». Skrivemåte for «Hjortskardmovegen», hvorvidt dette skal skrives med eller uten «d» vil avhenge noe av navnesak som er under behandling hos stedsnavntjenesten, der kommunen og Statskog så langt har uttalt at med «d» er foretrukket. Legger ved situasjonskart av Strendene bru med påtegninger, og oversikt over parsellen i sin helhet. 5. Flyavegen Forslag fra Flyum hytteforening, ved Kjell Arne Bekkevold, samt grunneier av veien, Einar Bekkevold om å endre til «Flyumvegen». Begrunnes i at da knyttes veinavnet mot gården og området. Det er også et moment at «Flya» er et område som ligger i Tomassvassvegen, og denne også har blitt omtalt som «Flyavegen» på folkemunne. Kommentar: Privat vei. Innspillene høres fornuftige ut, og på kartløsninger vises området Flya slik det er beskrevet, langs Tomasvassvegen. Dette taler for at «Flyumvegen» ville vært et bedre valg av veinavn, pga. mindre forvirring rundt stedsnavn/område/vei. Legger ved situasjonsskisse for Flya/Flyum, samt oversikt over parsellen.

10 6. Hotellvegen Aagot Raae Jacobsen spiller inn at det er unaturlig med «Hotellvegen» som veinavn på parsell, da det ikke er drevet hotell her på flere år, og det er usikkert om det noen gang blir hotelldrift her. Forslag fra Jacobsen om hva som sier mer om stedet/plassen : «Majavegen», «Majavassvegen», «Hyttevegen», «Dunfjellvegen» som eksempel. Kommentar: Kommunal vei. «Hotellvegen» er tuftet i at det har vært hotelldrift, selv om dette ikke drives i dag. «Majavassvegen» er allerede i bruk om sørligste del av E6 gjennom Grane kommune, fra fylkesgrensen i sør, tilgrensende Namsskogan, til avkjøring på «Sørfiplingdalsvegen» i nord. Området er historisk kjent for hotellet her, og det virker fornuftig å ha dette som navn. Legger ved oversikter over begge parseller. 7. Fjellvegen Ragnhild Vilhelmsen spiller inn ønske om at sidevei til Fjellvegen gis navn «Klarasvingen». Dette med bakgrunn i historikk rundt hvem som bygde huset der, og at det i Norge er få veier oppkalt etter kvinner. Kommentar: Fjellvegen er kommunal, mens denne sideveien er privat. Det er kun to bruksenheter på denne korte sideveien, og det vil være mest hensiktsmessig å la dette bli en sidevei av «Fjellvegen», og nummerere til denne. Legger ved oversikt over parsellen, med markeringer for sidevei. Rådmannens innstilling: 1. Alle navn på veier i Grane endres fra «veg», til «vei». 2. Eiendommen, Gnr/Bnr 35/11, med adresse: Fallmovegen 1, omadresseres slik at den tilhører Granevegen. Veiparsellen «Fallmovegen» kortes ned til å starte fra avkjøring E6, vestover, og ikke omfatte østsiden av E6. 3. Det vedtas ny vegparsell «Fellingforsvegen» for privat vei som knytter sammen bebyggelsen på Fellingfors. 4. «Josefinegata» endres til «Josefinevegen». Foreslått parsell mellom Strendene bru og Tosenvegen, delvis privat, og delvis kommunal vei, gis navnet «Hjortskardmovegen», eventuelt «Hjortskarmovegen», i samråd med vedtak om stedsnavn. 5. «Flyavegen» endres til «Flyumvegen». 6. «Hotellvegen» beholdes som veinavn. 7. «Fjellvegen» brukes som veinavn, og denne sideveien blir nummerert etter denne.

11 Nærings- og naturforvaltningskomite : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF- 030/19 Vedtak: 1. Alle navn på veier i Grane endres fra «veg», til «vei». 2. Eiendommen, Gnr/Bnr 35/11, med adresse: Fallmovegen 1, omadresseres slik at den tilhører Granevegen. Veiparsellen «Fallmovegen» kortes ned til å starte fra avkjøring E6, vestover, og ikke omfatte østsiden av E6. 3. Det vedtas ny vegparsell «Fellingforsvegen» for privat vei som knytter sammen bebyggelsen på Fellingfors. 4. «Josefinegata» endres til «Josefinevegen». Foreslått parsell mellom Strendene bru og Tosenvegen, delvis privat, og delvis kommunal vei, gis navnet «Hjortskardmovegen», eventuelt «Hjortskarmovegen», i samråd med vedtak om stedsnavn. 5. «Flyavegen» endres til «Flyumvegen». 6. «Hotellvegen» beholdes som veinavn. 7. «Fjellvegen» brukes som veinavn, og denne sideveien blir nummerert etter denne.

12 Grane kommune ArkivKode: FA - L32 Arkivsak: 14/48 JournalpostID: 19/1711 Saksbehandler: Trond Emil Ånes Dato: Saksnummer Utvalg Møtedato 031/19 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. Delegeringsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Klage over saksbehandling - Adresseprosjekt : Elvetunvegen Trykte vedlegg: Adresseforandring Adresseprosjekt - Forslag til endring av vegnavn etter høring Adresseprosjekt - klage på saksbehandling Elvetun og Steinbakken Sammendrag: Geir Frode Elvetun, representert av Advokatfirma Wulf, leverte klage over saksbehandling for tildeling av vegnavn, Geir Frode Elvetun hevder å ikke være informert etter vedtak i komite for nærings- og naturforvaltning (NNF) NNF-048/15. Vedtaket endret det opprinnelig foreslåtte navnet, Elvetunvegen, til Gluggvasshaugvegen, etter klage fra Anders Gluggvasshaug. Det vises til at det ikke har vært vist god forvaltningsskikk, ved å ikke informere denne parten, og dermed at saken behandles på nytt, slik at partenes interesser blir ivaretatt. Videre redegjøres det i brevet for Elvetuns syn på valg av vegnavn. Navneforslagene ble i opprinnelig sak, foreslått med utgangspunkt i enden av veg-parseller, områdenavn, navn på arealplan og det som er etablert på folkemunne. Summerer her opp noen av momentene Geir Frode Elvetun beskriver, som treffer med kriteriene som ble brukt i opprinnelig sak. Referer ellers til flere argumenter i vedlagt klage fra Geir Frode Elvetun, vedlegg 1. Innerst i denne aktuelle veg-parsellen, ligger bruket Elvetun. Vegen ble omtalt på folkemunne, som Elvetunvegen, etter at gården ble bygget i Adresseprosjektet har pågått over flere år, og det er først nå at vegnavn tas opp igjen. Det har siden 2015 kun vært utført nummerering av veger med vegnavn som allerede er vedtatt, i tillegg til at vedtatt veger er lagt inn i matrikkelen.

13 Vurdering: Det er avklart med advokaten at det ikke er spilt inn flere momenter fra Elvetun, etter denne klagen kom inn. Når det gjelder rett til innspill, er det tilstrekkelig usikkerhet rundt hvorvidt vedtaket var kjent for Elvetun i tiden etter, at det åpnes for at saken behandles igjen. Det begrunnes delvis i at det på kommunens hjemmeside ikke er endret til Gluggvasshaugvegen, slik vedtaket tilsier, og delvis i at Adresseprosjektet har pågått over flere år. Her må kommunen strekke seg for å møte publikum. Når det gjelder vegnavnet «Gluggvasshaugvegen», ble dette vedtatt av NNF, etter innspill fra Anders Gluggvasshaug, samt innspill fra medlem i NNF-komiteen. Begrunnelsen var oppgitt til at det på folkemunne var dette som ble brukt. Geir Frode Elvetun, som nå ønsker å få med sitt innspill, mener at «Elvetunvegen» er det som brukes på folkemunne. Disse utsagnene er motstridende. Fra forvaltningsmessig syn, er enden av veg-parsellen, med navn Elvetun, det som først ville blitt foreslått med bakgrunn i kriterier. Dette må veies opp mot hva som regnes som riktig på «folkemunne» blant Grane kommunes innbyggere. Samtidig ville det blitt stilt spørsmål om hvorvidt denne vegen har behov for eget navn, da det er få bruksenheter som tilhører denne korte veg-biten. Det er kun registrert 5 bruksenheter langs denne ca. 580 meter lange veg-biten, ref. matrikkelen. Det ville med andre ord blitt foreslått vurdert om denne skulle tilhøre Granevegen, og at veg-parsellen ble registrert som sideveg til denne. Rådmannens innstilling: Klage vedrørende rett til innspill tas til følge. Saken vurderes på nytt, med nye momenter fra klager. Nærings- og naturforvaltningskomite : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF- 031/19 Vedtak: Klage vedrørende rett til innspill tas til følge. Saken vurderes på nytt, med nye momenter fra klager.

14 Grane kommune ArkivKode: GBNR - 61/17 Arkivsak: 18/240 JournalpostID: 19/1741 Saksbehandler: Lisa-Renee Skulstad Dato: Saksnummer Utvalg Møtedato 032/19 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. Delegeringsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av vei Trykte vedlegg: Søknad om dispensasjon (L)(100866) Gårdskart Litl-Majavatnet Grane kommune-høring vedr søknad om dispensasjon fra LNFR uten tillatelse til tiltak og fra 100 meters belte langs vassdrag (L)(106869) Kulturminnefaglig uttalelse-søknad om å anlegge veg til hytta gnr 61 bnr 17-Grane kommune (L)(107219) lille majavass Sammendrag: Dag Jensen søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av vei til sin hytte ved Litl- Majavatnet. Jensen er grunneier på gnr. 61 bnr. 17 og hytta ligger sør for Majavassvika, ved Storfisktjønna vest for E6. Fra E6 går det en eksisterende vei som stopper ved gnr. 61 bnr. 18 som ligger ca. 70 meter i luftlinje fra hyttetomta til Jensen. Jensen ønsker å forlenge eksisterende vei ca meter. I søknaden er det lagt ved kartutsnitt som viser ca. trase for ny vei (se vedlegg 1). Søknaden ble sendt på høring til Fylkesmannen i Nordland, Nordland Fylkeskommune, Statskog og Voengelh Njaarke reinbeitedistrikt. Statskog kom med flg. uttalelse: Tiltaket vil ikke være til ulempe eller hinder for Statskog som er grunneier, Statskog er heller ikke kjent med registrerte naturverdier eller andre spesielle forhold i området der veien søkes bygd. Veien bør legges slik at strandsonen i minst mulig grad berøres og legges slik at den blir minst mulig synlig fra vannet. Statskog forstår det slik at veien ønskes bygd av enkel standard. En enkel sommerbilvei med liten grad av opparbeidelse og liten veibredde kan aksepteres. Kulturminnefaglig uttalelse fra Nordland Fylkeskommune: Tiltaket er så langt en kjenner til ikke i konflikt med kjente verneverdige kulturminner. Dersom søknaden innvilges vises det til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jf. Kulturminnelovens 8 andre ledd.

15 Vurdering: Iht. kommuneplanens arealdel ligger det omsøkte tiltaket innenfor formålet LNFR uten tillatelse til tiltak. Veien søkes bygd innenfor 100 meters belte langs vassdraget, og ligger innenfor reinbeitedistriktet Voengelh Njaarke. Dispensasjon kan iflg. PBL ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Tiltakets omfang er en forlengelse av eksisterende vei med et mindre inngrep i terrenget på ca meter. Administrasjonen ser ingen ulempe med bygging av veien såfremt det bygges en vei av enkel standard. Jfr. uttalelsen fra Statskog. Det er også viktig at veien blir lite synlig for omgivelsene, og da i særlig grad fra vassdraget. Iht. vedlagt kartskisse ønskes veien bygd ca. 10 meter fra strandsonen på det nærmeste, og følger delvis en sti til hyttetomta. Det må forutsettes at veien bygges slik at strandsonen ikke berøres. Administrasjonen konkluderer at veien som søkes forlenget med meter kan innvilges, men at flg. vilkår foreslås tas med: 1. Tiltaket bygges med liten grad av opparbeidelse og liten veibredde. 2. Strandsonen skal ikke berøres, og veien skal i minst mulig grad være synlig fra vassdraget. Rådmannens innstilling: Søknad fra Dag Jensen om dispensasjon for forlengelse av eksisterende vei ved Litl-Majavatn innvilges jf. Kommuneplanens arealdel og PBL 19-2 med flg. vilkår: 1. Tiltaket bygges med liten grad av opparbeidelse og liten veibredde. 2. Strandsonen skal ikke berøres, og veien skal i minst mulig grad være synlig fra vassdraget. Nærings- og naturforvaltningskomite : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF- 032/19 Vedtak: Søknad fra Dag Jensen om dispensasjon for forlengelse av eksisterende vei ved Litl-Majavatn innvilges jf. Kommuneplanens arealdel og PBL 19-2 med flg. vilkår: 1. Tiltaket bygges med liten grad av opparbeidelse og liten veibredde. 2. Strandsonen skal ikke berøres, og veien skal i minst mulig grad være synlig fra vassdraget.

16 Grane kommune ArkivKode: GBNR - 60/3/15 Arkivsak: 19/77 JournalpostID: 19/1521 Saksbehandler: Lisa-Renee Skulstad Dato: Saksnummer Utvalg Møtedato 033/19 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. Delegeringsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Kjerringvatnet hytteområde for flytting av hyttetomt Trykte vedlegg: Søknad om flytting av tomt, Kjerringvatnet (L)(107344) Gårdskart gnr. 60 bnr. 3 Sammendrag: Allan Johansen søker om dispensasjon fra reguleringsplanen Kjerringvatnet hytteområde for flytting av hyttetomt. Johansen er grunneier på gnr. 60 bnr. 3. Johansen søker om å flytte hyttetomt nr. 15 iht. reguleringsplankartet. Tomta ligger mellom Kjerringvatnet og E6, i den sørlige delen av reguleringsplanen i retning Storflya. Hyttetomta ønskes flyttet ca. 40 meter lenger sør for eksisterende innregulert tomt, og nærmere E6. Begrunnelsen for søknaden er at tomta kommer høyere i terrenget og lengre fra vassdraget. Tomta vil også få bedre grunnforhold og lettere adkomst når ny E6 blir ferdig, dvs. at den gamle veien vil bli brukt til adkomst for hytteområdet. Vurdering: Iht. PBL 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. Dispensasjonen kan iht. PBL 19-2 ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Søknaden ble ikke sendt på høring da tiltaket vurderes som et mindre tiltak. I reguleringsplanen for Kjerringvatnet hytteområde er hyttetomta regulert inn som planlagt hytte og ligger innenfor formålet friluftsområde. I Geonorges kartportal vises området som myrområde, og i kulturminnesøk finnes ingen kjente kulturminner i området. Området ligger heller ikke innenfor trekklei og flyttlei for rein. Det er heller ikke kjent med registrerte naturverdier i områder. Iht. plankartet for Kjerringvatnet hytteområde er målestokken på kartet 1:5000 dvs. 1 cm i kartet er 50 meter i terrenget. Ved en mer nøyaktig måling både i plankart og NIBIOs gårdskart er avstanden fra eksisterende hyttetomt nærmere meter. I søknaden søkes det om å flytte tomta 40 meter. I utgangspunktet er det av liten betydning, men det gjøres likevel oppmerksom på dette. Selv om avstanden er noe lengre vurderer administrasjonen at søknaden kan innvilges.

17 Rådmannens innstilling: Søknad fra Allan Johansen om dispensasjon for flytting av hyttetomt ved Kjerringvatnet innvilges, jf. Reguleringsplan for Kjerringvatnet og PBL Det vises til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jf. Kulturminnelovens 8 andre ledd. Nærings- og naturforvaltningskomite : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF- 033/19 Vedtak: Søknad fra Allan Johansen om dispensasjon for flytting av hyttetomt ved Kjerringvatnet innvilges, jf. Reguleringsplan for Kjerringvatnet og PBL Det vises til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jf. Kulturminnelovens 8 andre ledd.

18 Grane kommune ArkivKode: FA - K46 Arkivsak: 19/124 JournalpostID: 19/1843 Saksbehandler: Lisa-Renee Skulstad Dato: Saksnummer Utvalg Møtedato 034/19 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. Delegeringsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Retningslinjer og målsetting for hjorteviltforvaltningen i Grane kommune Trykte vedlegg: Tildelte og felte elg alle storviltomr. inkl. Haustreis Sett elg pr. jegerdag alle storviltomr. inkl. Haustreis Sammendrag: Iht. Forskrift om forvaltning av hjortevilt av skal det legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser ( 1). Iht. forskriftens 3 skal kommunen vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. I Grane kommune er det åpnet for jakt på elg i hele kommunen med et minsteareal på dekar pr. dyr. For hjort er det åpnet for jakt i nordre del av kommunen som grenser mot Vefsn kommune. Minstearealet for hjort er på 5000 dekar pr. dyr. Det er åpnet for jakt på rådyr med et minsteareal på 9000 dekar pr. dyr. I kommunen er det 2 rådyrvald som er godkjent. Iht. hjorteviltforskriften kan kommunene godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Bruk av bestandsplan bør være hovedregelen ved forvaltningen av elg og hjort. Det er i første rekke jaktrettshavernes ansvar å planlegge forvaltningen og avskytningen i det enkelte vald. Når jaktrettshaverne ønsker å få godkjent en bestandsplan og oppnå den rettsvirkning dette medfører, skal det sendes en søknad til kommunen sammen med den ferdig utarbeidede bestandsplanen. Kommunen skal påse at slike planer er faglig tilfredsstillende og at de holder de formelle krav som stilles, før de behandler saken og eventuelt godkjenner planen.

19 Dette innebærer at kommunen må fatte et vedtak om målsettingen for forvaltningen av hjorteviltet i kommunen. Dette er et meget viktig grunnlag for den private planleggingen, og for den offentlige godkjenningen av bestandsplanen. Elgjakta i Grane er organisert slik at kommunen er inndelt i flg. fire tildelingsområder: 1. Nedre Grane Storviltområde 2. Fiplingdal Majavatn Storviltområde 3. Statskogs Storviltområde 4. Haustreis De tre storviltområdene har en bestandsplanbasert forvaltning av elgbestanden. De private storviltområdene har egne styrer og årsmøter, og medlemmene er grunneierne i storviltområdene. Bestandsplanene er utarbeidet av jaktrettshaverne / styret i storviltområdene, og tildeling av fellingskvote for perioden skjer samtidig med den kommunale behandlingen av bestandsplanene. Elgvaldet Haustreis har ikke bestandsplan, og valdet tildeles derfor årlig en spesifisert fellingskvote iht. hjorteviltforskriftens 18. Hjortejakta er også bestandsplanbasert med ett tildelingsområde. Dette er Vefsna hjorteområde som omfattes av de nordlige områdene i Grane kommune og deler av Vefsn kommune som grenser mot Grane. Det er Grane kommune som administrerer hjortejakta for begge kommunene. Hjortebestanden nord i kommunen har vært etablert lenge, og observasjoner viser at bestanden gradvis etablerer seg i nye områder. På bakgrunn av dette har hjorteområdet økt i areal og i Grane har jaktfeltet Gluggvasshaug-Lien jaktfelt blitt opprettet som nytt jaktfelt. Antall felte hjort totalt i Vefsna hjorteområde 2018 var 11 dyr, hvorav 10 ble felt i Grane kommune. Bestandsplanbasert forvaltning er et ønske også fra sentrale viltmyndigheter. Dette er en faglig forsvarlig og effektiv måte å forvalte hjorteviltestanden på, samtidig som jaktrettshaverne gis mulighet til å ta del i planlegging og praktisk gjennomføring av bestandsplanene. Grane kommune har et totalareal på km². Godkjent tellende areal for elgjakt er dekar. Fastsatt minsteareal pr. dyr er dekar som kan fravikes med inntil 50 % etter behov. Godkjent tellende areal for hjortejakt i Grane er dekar. Bestandsplanene skal bla. utarbeides på bakgrunn av den kommunale målsettingen med hjorteviltforvaltningen, og den kommunale målsettingen må derfor ta hensyn til både tilgjengelig vinterbeite, avgang utenom jakt og andre forhold som påvirker bestandene. Avgang utenom jakt er en faktor som påvirker spesielt elgbestandens sammensetning og utvikling i betydelig grad. Dette fordi den normale avgangen utenom jakt er ca dyr pr. år, men i vintre med ekstreme værforhold er det registrert ca. 60 dyr. Dette er et betydelig inngrep i elgbestanden i tillegg til ordinært fellingsuttak. Avgang utenom jakt for hjort er minimal. Det er ikke mange dyrene pr. år som blir registrert som fallvilt. Tilgjengelig vinterbeite er også en faktor som vil påvirke bestandene. Som en følge av et aktivt skogbruk i kommunen i mange år med høg avvirkning av gammel hogstmoden skog, har dette medført rikelig tilgang på gode vinterbeiter spesielt for elgen.

20 Andre forhold som vil påvirke bestandenes utvikling er kjønns- og alderssammensetningen, og avskytningen. For å oppnå en god produktivitet i bestandene er det derfor viktig at det er overvekt av ungdyr i fellingsuttaket for å spare uttak av eldre produksjonsdyr. Dette vil derfor være en viktig målsetting for både elg- og hjortebestandene. Avskytningen av elg har i de siste 10 årene variert mellom ca. 92 og 141 dyr pr. år, dvs. det har vært en forholdsvis stabil avskytning selv om avgang utenom jakt pr. jaktår har variert mye i samme periode. Dette vurderes som et tegn på at avskytningen i antall og fordeling på kjønn og alder har vært riktig i forhold til elgbestandens størrelse, alders- og kjønnssammensetning. Fellingsprosenten har gradvis økt i bestandsplanperioden. Dette kan også ha noe sammenheng med utvidet jakttid. Det er heller ikke registrert omfattende elgbeiteskader på jord- og skogbruk og nedslitte elgbeiter, som også bekrefter at avskytningen sannsynligvis har vært på riktig nivå. Beiting på granplanter er imidlertid registrert i store områder uten at dette vurderes som skadebeiting, unntatt i enkelte områder hvor beitetrykket er mer omfattende. Registreringsskjema for Sett Elg har vært brukt av jaktlagene i svært mange år. Dette bør fortsette pga. at dette bidrar til verdifull informasjon om elgbestanden. Tilsvarende skjema for hjort blir også brukt. I Hjorteviltregisteret er det også mulig å registrere digitale observasjoner på Sett og Skutt. Målet må være at alle jaktlederne tar i bruk dette systemet for registrering av Sett Elg og Sett Hjort. På grunnlag av sett elg-observasjonene de siste årene viser elgbestanden en positiv utvikling. Dette gjelder bla. annet sett-elg observasjoner pr. jegerdagsverk. Dette er også sammenfallende med tilsvarende utvikling for fellingsprosenten. Dette betyr også at fellingskvoten bør økes noe de kommende årene. Det har også i mange år vært utført kontroll av kjevene fra felte dyr for å aldersbestemme dyrene. Dette er også et viktig tiltak i elgforvaltningen som bør fortsette. Ovarier har delvis også blitt innsamlet når Miljødirektoratet har bedt om dette. Siden 2016 ble Grane kommune tatt ut til å delta i kartleggingen av skrantesjuka (CWD). Jegerne skal ta hjerneprøver av elghodene som skal sendes inn for analysering. Det gjelder elg og hjort både hunn- og hanndyr som er 2 år eller eldre. Ettersøkspersonell er også pålagt å ta hjerneprøver for fallvilt (elg, hjort og rådyr). Dette gjelder således alle kommuner i Norge. Bestandsplanene for perioden er godkjent med flg. målsetting for jaktuttakets fordeling på kjønn og alder: Kalv og 1,5-åringer (ungdyr) Minimum 60 % Eldre okse Maximum 25 % Eldre ku Maximum 15 %

21 Fellingsresultat for perioden viser flg. resultat: Måloppnåelsen vurderes slik: Fellingsresultatet vurderes som tilfredsstillende, men det burde vært felt noen færre eldre okser og noen flere ungdyr. Vurdering: Hjorteviltbestandenes utvikling bestemmes av bl.a. alders- og kjønnssammensetningen, avskytningen, avgang utenom jakt og tilgjengelig vinterbeite. Nåværende bestandssituasjon for elg viser at det er en positiv utvikling mht. bestandsstørrelse og produksjon. Dette indikerer at kvoter og uttak bør økes noe. Når det gjelder hjortebestanden, viser observasjoner at den etablerer seg i nye områder. Men det er foreløpig ikke grunnlag å utvide området mer. Ift. rådyrbestanden registreres den som noe økende. Derfor bør flere grunneiere- og jaktrettshavere søke om godkjenning av rådyrvald. Rådmannens innstilling: Retningslinjer og målsetting for hjortefiltforvaltningen i Grane kommune i perioden : Retningslinjer: 1. Grane kommune legger til rette for bestandsplanbasert forvaltning. 2. Observasjoner av elg og hjort under jakta skal registreres på Sett og Skutt. 3. Kjever av felte dyr av elg skal leveres til kjevekontrollør. 4. Ovarier av felte hunndyr av elg skal leveres til kontrollør når dette bestemmes av Miljødirektoratet / Grane kommune. 5. Grane kommune er ansvarlig for å utarbeide statistikk på grunnlag av det årlige fellingsresultatet. 6. Grane kommune benytter Hjorteviltregisteret til registrering av fellingstilsagn, fellingsresultat og avgang utenom jakt.

22 Målsetting: 1. Det er et mål å opprettholde en produktiv hjorteviltbestand innenfor et akseptabelt skadenivå på jord- og skogbruk 2. For elg og hjort fastsettes flg. målsetting for jaktuttakets fordeling av felte dyr på kjønn og alder: Elg: Kalv og 1,5-åringer (ungdyr) Minimum 60 % Voksne hanndyr Maksimum 25 % Voksne hunndyr Maksimum 15 % Hjort: Kalv og 1,5-åringer (Ungdyr) Minimum 60 % Voksne hanndyr (Bukk) Maksimum 25 % Voksne hunndyr (Hind) Maksimum 15 % 3. Det forutsettes at ungdyruttaket består av både kalv og 1,5-åringer og minimum 25% kalv. 4. For rådyr fastsettes ingen spesifisert målsetting da det er vanskelig å estimere en bestandsoversikt for rådyr. 5. Minstearealet for elg og hjort er fastsatt til 5000 dekar, og for rådyr 9000 dekar. De fastsatte minstearealene endres ikke, men iht. hjorteviltforskriften kan minstearealet ved behov fravikes med inntil 50 %. Jfr. Forskrift om forvaltning av hjortevilt av Nærings- og naturforvaltningskomite : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

23 NNF- 034/19 Vedtak: Retningslinjer og målsetting for hjortefiltforvaltningen i Grane kommune i perioden : Retningslinjer: 1. Grane kommune legger til rette for bestandsplanbasert forvaltning. 2. Observasjoner av elg og hjort under jakta skal registreres på Sett og Skutt. 3. Kjever av felte dyr av elg skal leveres til kjevekontrollør. 4. Ovarier av felte hunndyr av elg skal leveres til kontrollør når dette bestemmes av Miljødirektoratet / Grane kommune. 5. Grane kommune er ansvarlig for å utarbeide statistikk på grunnlag av det årlige fellingsresultatet. 6. Grane kommune benytter Hjorteviltregisteret til registrering av fellingstilsagn, fellingsresultat og avgang utenom jakt. Målsetting: 1. Det er et mål å opprettholde en produktiv hjorteviltbestand innenfor et akseptabelt skadenivå på jord- og skogbruk 2. For elg og hjort fastsettes flg. målsetting for jaktuttakets fordeling av felte dyr på kjønn og alder: Elg: Kalv og 1,5-åringer (ungdyr) Minimum 60 % Voksne hanndyr Maksimum 25 % Voksne hunndyr Maksimum 15 % Hjort: Kalv og 1,5-åringer (Ungdyr) Minimum 60 % Voksne hanndyr (Bukk) Maksimum 25 % Voksne hunndyr (Hind) Maksimum 15 % 3. Det forutsettes at ungdyruttaket består av både kalv og 1,5-åringer og minimum 25% kalv. 4. For rådyr fastsettes ingen spesifisert målsetting da det er vanskelig å estimere en bestandsoversikt for rådyr. 5. Minstearealet for elg og hjort er fastsatt til 5000 dekar, og for rådyr 9000 dekar. De fastsatte minstearealene endres ikke, men iht. hjorteviltforskriften kan minstearealet ved behov fravikes med inntil 50 %. Jfr. Forskrift om forvaltning av hjortevilt av

24 Grane kommune ArkivKode: FA - Q12 Arkivsak: 12/207 JournalpostID: 19/1858 Saksbehandler: Arne-Martin Husby Dato: Saksnummer Utvalg Møtedato 035/19 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. Delegeringsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Høring vedr. omklassifisering av overflødig vegnett i forbindelse med bygging av ny E6 - E6 Helgeland Sør parsell Lille Majavatn - Brenna Trykte vedlegg: Høring - Grane kommune: E6 Helgeland Sør - Omklassifisering av overflødig vegnett. Parsell 3: Lille Majavatn - Brenna sendt fra Statens vegvesen Sammendrag: Statens Vegvesen ber om kommunens uttalelse til forslag på omklassifisering av overflødig vegnett i forbindelse med bygging av ny E6. Høringen gjelder parsell Lille Majavatn Brenna. Dagens E6 på strekningen er ca. 20 km. Parsellen starter ved Lille Majavatn og slutter ved Brenna. Statens Vegvesen foreslår flg. omklassifisering av overflødig vegnett på denne parsellen: Strekning Lengde Forslag til ny status 1. Lille Majavatn 55 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 2. Vangstubergan m Felles privat veg 3. Sefrivatn 725 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 4. Sefrivatn 65 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 5. Sefrivatn 430 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 6. Kjerringvatn 360 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 7. Kjerringvatn 70 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 8. Kjerringvatn 565 m Felles privat veg 9. Kjerringvatn 120 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn

25 10. Kjerringvatn 590 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 11. Kjerringvatn 215 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 12. Kjerringvatn 725 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 13. Raufossen / Bertilbergan 405 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 14. Bertilbergan Svenningdrud 1405 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 15. Svenningrud Tangen m Felles privat veg 16. Tangen Nordmannbukta m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 17. Svenningvatn 315 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 18. Svenningvatn 40 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 19. Svenningvatn 520 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 20. Båtskardvatn 200 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 21. Båtskardvatn 185 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 22. Båtskardvatn 120 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 23. Lille Svenningvatn 330 m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn 24. Lille Svenningvatn Brenna m Nedlegges og tilbakeføres tilstøtende grunn Veger som foreslås omklassifisert til felles privat veg må driftes og vedlikeholdes av brukerne, mens Statens Vegvesen vil fortsatt være eier. Vurdering: Iht. veglovens 7 har departementet hjemmel til å fatte vedtak om at riksveg skal legges ned, gjøres om til fylkesveg eller kommunal veg, og iht. 8 kan offentlig veg legges ut som privat veg. Forslaget innebærer at 3 strekninger omklassifiseres til felles privat veg, mens Statens Vegvesen skal fortsatt være vegeier. Dette betyr også at brukerne må drifte og vedlikeholde vegene. Brukerne vil være grunneiere og hytteeiere som dermed blir sikret vegløsning til skog- og utmarksarealer og til hytteeiendommer. Det foreligger ingen dokumentasjon i saken på at grunneiere og hytteeiere ønsker en slik løsning, men det forutsettes at vegstrekningene som privatiseres er godt vedlikeholdt og i god stand før de private brukerne tar over drifts- og vedlikeholdsansvaret. De øvrige strekningene foreslås nedlagt og tilbakeført til tilstøtende grunn.

26 Rådmannens innstilling: Grane kommune aksepterer Statens Vegvesens forslag til omklassifisering. Det forutsettes at vegstrekningene som privatiseres er godt vedlikeholdt og i god stand før de private brukerne tar over drifts- og vedlikeholdsansvaret, og at dette er en ønsket løsning for grunneierne og hytteeierne. Nærings- og naturforvaltningskomite : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF- 035/19 Vedtak: Grane kommune aksepterer Statens Vegvesens forslag til omklassifisering. Det forutsettes at vegstrekningene som privatiseres er godt vedlikeholdt og i god stand før de private brukerne tar over drifts- og vedlikeholdsansvaret, og at dette er en ønsket løsning for grunneierne og hytteeierne.

27 Grane kommune ArkivKode: FA - K46 Arkivsak: 19/124 JournalpostID: 19/1925 Saksbehandler: Lisa-Renee Skulstad Dato: Saksnummer Utvalg Møtedato 036/19 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. Delegeringsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Søknad om godkjenning av bestandsplan for Fiplingdal - Majavatn Storviltområde Trykte vedlegg: Bestandsplan Fiplingd Majav (L)(109106) Sett elg pr. jegerdag alle storviltomr Sett elg pr. jegerdag Fiplingdal-Majavatn Tildelte og felte elg Fiplingdal-Majavatn Sammendrag: Fiplingdal-Majavatn Storviltområde søker om godkjenning av en fireårig bestandsplan for elg for perioden Planen omfattes av de private eiendommene i Fiplingdal inkl. Kvannli og Bjortjønnli, Lille Fiplingdal og de private eiendommene Tomasvatn. I tillegg inngår Statskogs jaktfeltet Simskar og noe innleid statsgrunn på østsiden av Nedre Fiplingvatn. Flg. jaktfelt inngår i storviltområde: Jaktfelt Tellende areal Lille Fiplingdal daa Fiplingdal Vest daa Fiplingdal Sør-Øst daa Simskar-Tøymskarli daa Kvannli daa Bjortjønnli daa Tomasvatn daa Simskar Stat daa Bustadmo daa Nordli daa Fiplingdal Nord-Øst daa Totalt tellende areal: Hovedmål: Målsettingen er å få størst mulig avkastning av elgstammen i viltområdet. Dette ut fra de beiteressurser som er i området. Vi ønsker i tillegg et større engasjement fra alle rettighetshavere i viltområdet. Delmål: Bestanden ligger i deler av området på grensen av det som er forsvarlig i forhold til vinterbeiteressursene. Det vil derfor være viktig å følge nøye med utviklingen, og om nødvendig foreslå at minstearealet blir endret slik at et større antall dyr kan tas ut.

28 Handlingsdel: Ønsket avskytning i planperioden er 199 dyr. Årlig avskytning utgjør dyr. Det oppfordres til å skyte mer kalv av tildelte ungdyr, all kalv skyting er gratis i storviltområdet, jaktfelt som skyter kalv får avregnet fellingsavgift påfølgende år. Planlagt avskytning: Eldre hanndyr 25 % (Gjelder dyr f.o.m 2 år og eldre). Eldre hunndyr 15 % Ungdyr 60 % (1.5 åringer og kalv). Vurdering: I henhold til Forskrift om forvaltning av hjortevilt, kan kommunen godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig bestandsplan for vald godkjent for jakt etter hjortevilt. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent, og når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Mindre vesentlige avvik fra den årlige avskytingsplanen kan iht. forskriftens 14 godkjennes, og det er opp til kommunen å vurdere hva som kan aksepteres som avvik. Poenget med dette er at det er åpent for en viss fleksibilitet i løpet av planperioden, men uten at dette går utover planens målsetting og den samlede fellingskvoten ved planperiodens utløp. Bestandsplanens hovedmål er sammenfallende med Grane kommunes vedtatte målsetting for elgforvaltningen i kommunen. Dette innebærer at bestandsplanen tar hensyn til offentlige målsettinger. Det søkes om en fellingskvote på 199 dyr for bestandsplanperioden, som er ett dyr mindre enn fra forrige planperiode. Iht. Sett elg pr. jegerdag for storviltområdet og hele kommunen, viser antall observasjonen positiv utvikling for de 10 siste årene. Dette er også sammenfallende med utviklingen av fellingsprosenten som også viser en positiv utvikling. Dette er indikasjoner på at fellingskvoten bør økes noe slik at jaktuttaket også økes. Dette for å stabilisere bestanden og unngå at bestandsøkningen fortsetter. I dette området er det liten avgang utenom jakt, men elgen trekker delvis ut av området i vinterhalvåret, og mest sannsynlig vil elgen i dette området trekke til områder der den kan bli utsatt for påkjørsler på vei og jernbane. Minstearealet for elg er fastsatt til dekar for hele kommunen, men kommunen kan iht. Forskrift om forvaltning av hjortevilt fravike det fastsatte minstearealet med inntil 50 %. Dette for å kunne regulere beskatningen av bestanden i samsvar med produksjonen.