Sikkerhetsbestemmelsene

Transkript

1 INNLEDNING Sikkerhetsbestemmelsene Norges Seilforbunds Sikkerhetsbestemmelser er en oversettelse av ISAF Offshore Racing Special Regulations (OSR). Bestemmelsene oppdateres annet hvert år av ISAF, etter behandling av forslag innsendt av de nasjonale seilforbund. Den norske utgaven ajourføres i samsvar med ISAFs endringer. NSF's Sikkerhetsbestemmelser er derfor en anerkjent og velprøvd internasjonal standard. Den er uavhengig av måleregler og respittsystemer, og setter krav til båtens konstruksjon, dens utstyr og til personlig utstyr og besetningens kunnskaper. Norges Seilforbund anbefaler at en valgt sikkerhetskategori benyttes uavkortet. Eventuelle tillegg kan være aktuelle. Eventuelle merknader i forslag til endring bes sendt til Norges Seilforbund, som vil bringe dette videre til ISAF. Endringer fra utgaven er markert med svart strek i margen. Ved eventuelle uoverensstemmelser mellom NSFs sikkerhetsbestemmelser kategori 1-4 og ISAFs special regulations category 1-4, gjelder den til enhver tid oppdaterte ISAFs special regulations på NSFs sikkerhetsbestemmelser kategori 5 og 6 er særnorske og må ikke sammenblandes med ISAF special regulations category 5. Oslo, April 200

2 !!

3 DEL 1 BASIS KRAV OG DEFINISJONER BASIS KRAV 1.01 HENSIKT OG BRUK Hensikten med disse bestemmelser er å etablere en felles standard for minimum utstyr og innredning for en skrogsbåter som havkappseiler Disse bestemmelser erstatter ikke, men supplerer sikkerhetskravene fra offentlige myndigheter, de internasjonale kappseilingsreglene, klasseregler og handikapsystemer. Båteierens oppmerksomhet henledes spesielt på de forskjellige reglers restriksjoner om plassering og flytting av utstyr Offshore Racing Council anbefaler sterkt at disse sikkerhetsbestemmelser benyttes av alle organisasjoner som arrangerer havkappseilaser. Regattakomiteen velger selv den kategori som synes mest passende for den seilas som skal arrangeres 1.02 BÅTEIERENS ANSVAR Ansvaret for båten og de ombordværendes sikkerhet hviler fullt og helt på båtens eier, eller eierens representant, som skal gjøre sitt beste for å tilse at båten er i sjødyktig stand med en sjøvant besetning som har gjennomført hensiktsmessig opplæring og trening og som er fysisk skikket til å tåle dårlig vær. Den ansvarlige må forsikre seg om at skrog, mast, bom, rigg og seil er i sjøverdig stand og at all annen utrustning er i god stand og stuet forsvarlig, samt at alt sikkerhetsutstyr er godt vedlikeholdt, forsvarlig lagret, regelmessig kontrollert, rengjort og holdt i orden Disse bestemmelser, brukt av foreninger som arrangerer seilaser, eller inspeksjon av båt i henhold til disse, fritar eller reduserer ikke båteieren eller dennes representant for det fulle og hele ansvar som de har De ombordværende har det fulle og hele ansvar for å avgjøre hvorvidt en båt skal starte i, eller avbryte en regatta -.RRS regel 4

4 1.03 DEFINISJONER Bygge dato AIS CEN CPR DSC EN FA stasjon FICO GMDSS GNSS IMO ISAF ISO ITU GPS Luke LOA LWL Enskrogsbåt Fast installert Serie dato Karm Rekkewire Fast installert SOLAS Sikkerhetsline Trygt festet Fast sikker hetsline EPIRB GPIRB SAR HLR INMARSAT IMSO Livline Flyttbar ballast Måned/ år for båtens første sjøsetting. Automatisk identifikasjons system Comite Europeen de Normalisation Hjertestarter Digital Selective Calling European Norm Federation Internationale de la Course Oceanique Global Maritime Distress & Safety System Globalt navigasjon satelitt system International Maritime Organisation International Sailing Federation International Standard or International Organization for Standardization Den Internasjonale telekommuniksjons organisasjon Globalt posisjonerings system Uttrykket luke omfatter hele nedgangsarrangementet, inklusiv flyttbar stengeanordning( er), så som skyveluke(r) eller hengslet dør( er). Båtens lengde, ikke inkludert pulpiter, baugspryd, utrigger, selvstyrer O.L. En utstyrt båts vannlinjelengde Båt hvis skrogdybde ikke i noe tverrsnitt reduseres inn mot båtens' midtskipslinje. Betyr utstyr som er bygget inn og som ikke skal flyttes fra dets fast installert posisjon for eller under seilasen. Måned/ år for første sjøsetting av første båt i produksjonsserien. Med referanse til sikkerhetsbestemmelsene pkt betyr det den aktre tverrskips begrensning av cockpiten, hvor vann vil renne over når båten flyter plant og cockpiten er fylt med vann. Wire som er montert som sikring langs båtens rekker. Betyr at utstyret er effektivt innebygget ved eks. bolting, sveising, glassfiberstøping e.l. og skal ikke fjernes under seilasen. Safety of Life at Sea Convention. Et feste til bruk for å koble sikkerhetsselen til et sikringspunkt. Holde godt på plass på en måte (eks. tausurring, vingemuttere) som gjør at det festede utstyret forblir på plass under voldsomme forhold, inkludert 180 graders kullseiling og tillater at utstyret kan fjernes og settes tilbake på plass under seilasen En sikkerhetsline (vanligvis kortere enn den sikkerhetslinen som henger på sikkerhetsselen) som er fast opphengt på en arbeidsposisjon. (Eks. ved roret, masten, pullpit o.l.) Electronic Position-Indicating Radio Beacon EPIRB med integrert GPS possisjonering. Search and Rescue. (Søk og Berging) Hjerte-/ lungeredning. Den internasjonale maritime satellitt organisasjon Den internasjonale mobile maritime satellitt organisasjon (arbeider tett med INMARSAT) Line av wire montert som rekke/sikkerhetsline rundt dekk Bly eller annet materiale (inkludert vann) som ikke har noen annen funksjon i båten enn å: øke vekten og/eller endre stabiliteten og/eller

5 Statisk ballast Variabel ballast ORC OSR SART trimme Flyttbar ballast kan flyttes, men ikke endre vekt under seilas. Bly eller annet materiale (inkludert vann) som ikke har noen annen funksjon i båten enn å: øke vekten og/eller endre stabiliteten og/eller trimme Statisk ballast kan ikke flyttes eller endre vekt under seilas. Bly eller annet materiale (inkludert vann) som ikke har noen annen funksjon i båten enn å: øke vekten og/eller endre stabiliteten og/eller trimme Variabel ballast kan flyttes og endre vekt under seilas. Offshore Racing Congress Sikkerhetsbestemmelsene (Offshore Special Regulations) Søke og redde transponder (sender)

6 DEL 2 -ANVENDELSE OG GENERELLE KRAV KATEGORI O KATEGORI INNDELING AV HAVSEILASER Inndeling av arrangement i kategorier. For de ulike seilene, fra trans oceanisk til korte baneseilser, er det etablert 5 ulike kategorier for å skille mellom de nødvendige standarder for sikkerhet og innredning som behøves under de ulike forholdene: Transocean seilaser, hvor båten må være fullstendig selvhjulpen. ( 0's kraver ikke angitt i den norske oversettelsen, men finnes på engelsk på ). KATEGORI 1 Havseilas over lange avstander over åpent hav, der båten helt er over - latt til seg selv over lengre tid. Den må være i stand til å motstå storm og møte alvorlige nødsituasjoner uten å vente assistanse fra andre KATEGORI 2 Relativt lange havseilaser langs med eller i nærhet av kysten, på store ubeskyttede innsjøer eller havbukter, der båtene må kunne klare seg selv KATEGORI 3 Havseilas over åpent farvann, der mesteparten er relativt beskyttet eller langs kysten. KATEGORI 4 Korte seilaser nær kysten i relativt beskyttede farvann, vanligvis i dagslys Utover de internasjonale sikkerhetskategoriene har NSF to kategorier som er til - passet norske forhold med skjermet farvann: KATEGORI 5 KATEGORI INSPEKSJON Korte kappseilaser i skjermede :fjorder og skjærgård hele døgnet i tidsrommet 1. november til 31. mars, samt nattseilas i tidsrommet 1. april til 31. oktober Korte kappseilaser, på maks. 30 n.m., i skjermede fjorder og skjærgård, som seiles i dagslys og i tidsrommet 1. april til 31. oktober En båt kan besiktiges uten varsel. Hvis den ikke oppfyller disse sikkerhetskrav kan den bli nektet å starte, bli diskvalifisert, eller ilegges annen straff pålagt av nasjonal myndighet eller arrangerende forening. Se appendiks C for standard kontroll skjema BASISKRAV Alt påkrevet utstyr skal; 5 6 Fungere forsvarlig Bli regelmessig kontrollert, rengjort og holdt iorden Når det ikke er i bruk, være lagret under forhold der det ikke forringes Være av type, størrelse og kapasitet egnet for tiltenkt bruk og aktuell båtstørrelse

7 Tungt utstyr: Ballast, ballasttanker og tilhørende utstyr skal være fast installert (se 4.06) skal være trygt festet alt etter hva som passer best Utstyr og tilbehør skal være forsvarlig festet 5 6 Lanterneføring Lanterner ( OSR 3.27) skal føres i overensstemmelse med de internasjonale sjøveisregler (the International Regulations for Preventing Collision at Sea ), del C og teknisk bilag 1 Både sidelanterner og akterlanterne skal være tent i de fastsatte lanternetider. DEL 3 - BÅTENS KONSTRUKSJON, STABILITET OG FAST UTSTYR 3.01 Krav til bygging, ballast og rigg (a) Båten skal være solid bygget og vanntett.. Spesielt skrog, dekk og overbygg skal kunne motstå overbrytende bølger og kantring. Den må ha tilfredsstillende rigg og ballast, være fullstendig sjødyktig og oppfylle kravene i disse bestemmelser. Vant eller stag aldri skal tas løs under seilas. (b) Båten skal være sterkt bygget og for formålet rigget og ballastert samt være sjødyktig. For formålet rigget innebærer at bl.a. hovedstag og vant ikke får løsgjøres under seiling En vanntett enhet Skrog inkludert dekk, overbygg, vinduer, luker og alle andre deler skal utgjøre en vanntett enhet og en hver åpning i den skal straks kunne stenges for å forbli en vanntett enhet Senkekjølkasse o.l. skal ikke kunne åpnes til innredningen i skroget med unntak via en inspeksjon-/ vedlikeholdsluke hvor åpningen skal være fullstendig over båtens vannlinje når den flyter plant og med normal trim. Båter som bare er utrustet med kappe eller tilsvarende skal ha rett til å delta dersom båten anses fullt som fullt sjødyktig og egnet for den aktuelle seilas Et «canting keel pivot» skal være vanntett innebygget på en slik måte at det overensstemmer med OSR Inspeksjonsluker i denne vanntett konstruksjonen skal overensstemme med OSR Et flyttbart ballastsystem skal ha en manuell kontroll og et reserve styringssystem. Disse styringssystemene skal kunne håndtere full last fra kjølen under seiling hvis hovedstyringen feiler. Feil på hovedstyring inkluderer elektriske og hydrauliske feil samt skader på komponeneter og kjølfester. Reservesystemet må være raskt å benytte og skal kunne brukes uavhenging av krengningsvinkel. Det er ønskelig om reservesystemet kan låse kjølen i senterlinjen Skrogkonstruksjons-/byggekrav Tabell 2 LOA Tidligste bygge/ serie dato gjelder? Alle Før 1/86 NEI Alle 1/86 og senere JA 1 12 m og over 1/87 og senere JA 2 Under 12 m 1/88 og senere JA

8 Båter nevnt i tabell 2 skal være konstruert og bygget i henhold til enten; a) EC Recreational Craft Directive (oppnådd CE merking). eller b) ABS Guide for Building and Classing Offshore Yachts (kan fåes fra ISAF) c) En stevnearrangør eller en klasseregel kan akseptere andre bevis på egnetheten til båten og byggemetoden enn som beskrevet i (a) eller (b) over, når disse ikke er dokumenterbare. Forutsetningen for aksept av andre bevis er at båten bevislig ikke er avvist av kravene i (a) og (b) på grunn av at båten ikke er egnbar En hver vesentlig reparasjon eller ombygging av skrog, dekk, overbygg, kjøl eller tilbehør på en båt definert i tabell 2 skal sertifiseres i henhold til en av de over nevnte metoder og hensiktsmessige skriftlige bekreftelser skal finnes ombord 3.04 Stabilitet enskrogsbåter Gjelder kategori En båt skal være konstruert og bygget til å motstå kantring Nasjonal myndighet eller arrangør av seilasen kan stille krav til minimum stabilitet eller stabilitet-/ oppdriftsnormer. Det refereres til stabilitet indeks i IMS Regulations 201 og publikasjoner utgitt av den enkelte nasjonale myndighet ISO kan brukes som en guide for generelle krav i disse sikkerhetsbestemmelser på følgende måte; Tabell 3 ISO kategori A B C Sikkerhets kategori Bruk av ISO eller en hvilken som helst annen standard gir ingen garanti for fullstendig sikkerhet og risiko fra å kantre eller synke For båter med flyttbar eller variabel ballast gjelder metodikken i OSR samt tilleggbestemmelsene i OSR appendiks K Tanker for variable ballast skal være permanent montert og ustyrt med kraner og pumper som har tillstrekklig kapasitet ved manuell drift uansett krengningsvinkel. En plan over rørsytemet skal være oppslått ombord Nødutganger - enskrogsbåter Tabell 4 LOA 8.5 m (28ft) og over Tidligst bygge/ serie dato 1/95 eller senere Beskrivelse Båter skal ha to(2) rømmnings- og over utganger. En utgang skal være foran fremste mast, med unntak hvor båtens utforming forhindrer en slik installasjon. Katergori 5

9 3.08 Luker og nedganger Ingen luker forenom båtens maksimum bredde kan åpne innover 5 mot innsiden av skroget, med unntak av de med lysåpning mindre enn m a-c Luker skal være over vannet om båten krenges 90 grader. Alle luker skal være permanent montert, kunne lukkes øyeblikkelig og forbli lukket ved 180 graders kantring Luker og nedganger. Nedgang fra cockpit ført under dekksnivå må kunne stenges tilovergang fribord/ dekknivå tvers av nedgang, og fortsatt gi adgang ned i båten Hovednedgangen skal ha en solid stenge- anordning som skal kunne betjenes både ute og innenfra. Nedgangslemmer skal kunne sikres i posisjon om luken er åpen eller lukket, og i tillegg være festet til båten f.eks. med en sikringsline, for å hindre at den går overbord Alle løse og faste luker skal kunne låses i så vel åpen som stengt stilling De skal være festet til båten, f.eks. med en sikringsline COCKPIT Ref. ISO Cockpiten skal være solid bygget, raskt selvlensende ved alle krengningsvinkler og være en integrert del av båtens skrog og overbygg Cockpiten må være vanntett, og alle åpninger inn til båten må kunne stenges på en solid måte Lensepumpene skal ikke kobles til cockpitens avløp. Se vedrørende størrelse på cockpit avløp Cockpitdørk skal være: a) for båter sjøsatt før 1/03 enten minst 2 % av L over LWL (2 % LOA over LWL ).eller b) for båter sjøsatt før på eller etter 1/03 enten minst 2 % av LWL over LWL Enhver brønn forut, på sidene, midtskips eller akter betraktes som en cockpit etter hensikten i Cocpiter som har åpning akter skal ikke ha mindre areal enn 50% av maksimal cockpit dybde x maksimal cockpit bredde

10 Cockpit volum Tabell 5 Tidligste av byggeårog seriedato Beskrivelse (i ) Før 4/ 92 Samlet volum av alle cockpiter1under laveste karmhøyde skal ikke overstige 6 % av L x B x FA ( 6 % av LWL x maks. bredde x fribord ved cockpit ) (ii) Før 4/ 92 Samlet volum av alle cockpiter under laveste karmhøyde skal ikke overstige 9 % av L x B x FA ( 9 % av LWL x maks. bredde x fribord ved cockpit (iii ) 4/ 92 og etter (i) og (ii) ovenfor gjelder, men kravet til laveste karmhøyde gjelder ikke aktenom FA-stasjonen, og forlengelsen av cockpit aktenom arbeidsdekket skal ikke tas med i beregningen av cockpitvolum (iv) 1/03og etter Beregningene i tabell 5 skal være basert på LWL, maksimal bredde og fribord ved cockpit Noter att utrykkene L, B og FA er definert i IMS regelen. Verdiene nevnt i parentes er aksepterte alternativer Cockpit avløp Minimum avløps diameter etter fradrag for siler skal være: a) for båter med første byggeår eller serie dato før 1/72 minst 2 x 25 mm diameter eller tilsvarende b) for båter med første byggeår eller serie dato 1/72 og etter minst 4 x 20 mm diameter eller tilsvarende c) unntatt er at båter kortere enn 8.5 m (28ft) alltid kan tilfredstille (a) 3.10 Avstengningskraner eller ventiler på alle skroggjennomganger under vannlinjen med unntak for åpning for logger, ekkolodd 0.1. som dog må kunne stenges hvis nødvendig 3.11 Skjøtevinsjer skal være slik plassert at de kan opereres fra dekk eller cockpit 3.12 Mastefoten skal være forsvarlig festet til masteskoen eller tilstøtende del av skrogkonstruksjonen. Gjelder ikke for mast som står på dekk Vanntett skott gjelder for fierskrog og kategori 3.14 REKKEWIRE, REKKESTØTTER OG PULPITTER Ref. ISO Gjelder flerskrog Rekkewire som krevs i Special Regulations skal være stram. a) Som en retningslinje, skal en rekkewire ikke gi etter mer enn 50 mm dersom den blir utsatt for en kraft på 50 N (5,1 kp) mot et punkt midt mellom rekkestøttene Følgene skal oppfylt: a) Fast pulpit i baugen, forenom forstaget, og pulpit akterut (unntatt for båter kortere enn 8.5 m der pultpiten i baugen kan være aktenom forstaget når den øvre delen av pulpiten 0 5 5

11 er maksimalt 405mm fra forstaget) med vertikale åpninger i henhold til tabell 7. Pulpit i baugen kan være åpen, men maksimal åpning mellom pulpiten og noen del av båten er 360 med mer. (Dette kravet skal sjekkes med en 360 mm stor sirkel i åpningen) b) Akterpulpit, eller rekkewire anordnet slik at den på en fullgod måte erstatter akterpulpit med vertikale åpninger i henhold til TABELL 7 c) Rekkewire skal føres kontinuerlig rundt dekket, men kan erstattes av passende horisontale rør i pulpitene. Rekkewire skal være permanent understøttet med mellomrom på maks m, og skal ikke føres på utsiden av rekkestøtte. d) Pulpit skal ikke være lavere over dekk enn øvre rekkewire (som i tabell 7) hvis høyde tilnærmet skal være den samme som øvre rekkewire tvers av cockpitens fremste del. e) Øvre del av baugpulpit kan være åpningsbar, men må være sikkert stengt under seilas f) Pulpits og rekkestøtter skal være permanent montert. Når rekkestøttene/pulpiten(e) er festet i dekksfester, skal festene være gjennomgående boltet fast eller sveiset fast. Rekkestøttene/pulpiten(e) skal sitte fast i dekksfestene uten hjelp av rekkewiren. Uten dekkesfester skal rekketøtterne-/pulpit(e) være festet med gjennomgående bolter eller sveising. g) Festepunktet til rekkestøttene/pulpiten(e) skal ikke være lenger inn fra dekkskanten enn det største av 5% av max bredde eller 150 med mer. h) Festepunktet til rekkestøttene/pulpiten(e) skal være festet innen dekksarealet. For å klargjøre hensikten med denne regelen skal festepunktet til rekkestøttene/pulpiten(e) inkludere en hylse eller stuss som disse er festet i, men ekskludere et feste som er boltet. i) Dersom rekkewire understøttes av rekkestøtter og pulpiten(e) er festet innen dekksarealet, kan rekke- wirens festepunkter og evnt. støtteben være festet til skroget aktenfor dekket.

12 j) Rekkewire trenger ikke å være festet til baugpulpit hvis de er festet til, eller går gjennom, tilstrekkelig festede rekkestøtter plassert på innersiden av pulpiten. Avstanden mellom øvre rekkewire og pulpit skal være maks. 150 mm Gjelder flerskrog k) Rekkestøtter skal være rette og vertikale unntatt at: (i) På de første 50 mm over dekk skal rekkestøtter ikke vinkles mer enn 10 mm horisontalt ut fra det punkt de kommer ut av dekk eller sokkel. Og (ii) Rekkestøtter skal i vertikalplanet ikke ha en vinkel større enn 10 grader på noen del høyere enn 50 mm over dekk. TABELL 7 LOA Tidligst bygge/ serie dato Beskrivelse Under 8,5 m Før 1/92 Stram enkel rekke, ( 28 fl ) minst 455 mm (18 in) over dekket. Ingen vertikal- åpning skal overstige 560 mm(22in) Under 8,5 m 1/ 92 og senere Som over,men om nedre rekkewire må benyttes skal vertikal åpning ikke overstige 380 mm(15 in) Over 8,5 m (28 ft) Før 1/93 Stram dobbel rekke, og over men øvre rekkewire minst 610 mm (24 in) over dekk. Ingen vertikal åpning skaloverstige 560 mm. (22 in) 1/ 93 og senere Som over,men ingen vertikal åpning kan overstige 380mm(15 in). Over 8,5 m (28 ft) Alle Alle På båter med nedre rekkewire, skal nedre rekkewire ikke være mindre enn 230 mm (9 in) over dekk Rekke minimum diameter, materialer og styrke 5 a) Rekkewire skal være fierslått rustfritt stålwire med minimum diameter som angitt i tabell 8. Rekker skal være umalt og uten plaststrømper eller lignende. Uansett (a) over kan midlertidige strømper benyttes såfremt de tas av for inspeksjon jevnlig b) Rustfri wire ( type 316) anbefales brukt c) En stram bensling av syntetisk line kan benyttes for å feste rekkewiren, forutsatt at benslingen ikke er lenger enn 100 mm. (4 in). d) All rekkewire, beslag, festepunkter og benslinger skal utgjøre en enhet som på hvert punkt har en bruddstyrke minst den som gjelder for rekkewiren.

13 TABELL 8 LOA Under 8,5 m(28 ft 8,5 m- 13 m Over 13 m (43 ft) Minimum wire diameter 3 mm (1/8 in) 4 mm (5/32 in) 5 mm ( 3/16 in) Pulpits, rekkestøtter, rekkewire - begrensninger av materialer. 5 TABELL 9 LOA Første bygge-/serie dato Beskrivelse 5 Alle Før 1/87 Kullfiber er ikke anbefalt i rekke- støtter,pulpiter eller rekkewire Alle Etter 1/87 Rekkestøtte, Pulpiter eller rekkewireskal ikke lages av kullfiber Båter som ikke er konstruert med rekke og som ikke har krav til dette i sine klasseregler, kan i stedet for rekke ha montert en enkelløpeline (jackstay) fra cockpit til baug. Løpelinen skal være utformet og av styrke som spesifiserti pkt (i). Løpelinen skal gi feste for besetningens sikkerhetsliner og brukes ved arbeid på dekk. Denne regel gir ikke anledning til å demontere rekkene på båter som er konstruert med dette Gjelder flerskrog Mu 3.17 Fotlist En fotlist, ikke lavere enn 25 mm, skal være permanent påsatt rundt dekket forrenom masten, unntatt for avbrytelse ved eventuelle beslag. Fotlisten skal ikke setteslenger inn fra kanten av dekket enn 1/3 dekksbredde på angjeldende sted Følgende løsninger gjelder TABELL 10 LOA Første bygge-/serie dato Beskrivelse 5 Alle Før 1/81 En fotlist med en høyde på min. 20 mm godtas Alle Før 1/93 Ytterligere en rekkewire i høyde min 25mm og maks.50 med mer aksepteres i stedet for forlist. (Godtas ikke som nedre rekkewire) Alle 1/94 eller senere Fotlisten skal være montert så nært som praktisk mulig til den vertikale akslen på festet til rekkestøttene, men ikke lenger inn enn 1/3 av halv dekksbredde på angjeldende sted Toalett Toalett, fast installert Toalett, fast installert eller fastmontert bøtte Køyer Køyer, permanent installert Bysse Bysse skal være skikkelig festet i tilfelle kantring og med lett 3 tilgjengelig avstengningsanordning for brennstoff Bysseutstyr 5

14 3.21 Vanntanker og vann Vanntanker(er), En båt skal ha permanent installert matepumpe og vanntank(er) 3 i) Gelder kat 0 ii) slik innrettet1at vannet kan adskilles i minst to 1 separate beholdere Drikkevann Gjelder kat Vann til nødbruk 0 Minst 9 liter vann for nødbruk oppbevart i en eller flere forseglede beholdere Håndtak 5 Et nødvendig antall og riktig plasserte håndtak skal være montert under dekk slik at mannskapet skal kunne ta seg fram på en sikker måte under fart Lensepumper og Bøtter Ingen lensepumper skal ha utløp til en cockpit 5 6 som ikke er åpen akterut til sjøen Lensepumpen skal ikke tilkobles avløp fra cockpit (3.09) Lensepumper og lensebrønner skal være lett tilgjengelig for 5 6 vedlikehold og for å fjerne fremmedlegemer Pumpehåndtak som ikke er permanent festet, skal være forsynt med sikringsline eller annen anordning som hindrer at håndtaket mistes over bord Følgende skal være om bord: a) Lensepumper, minst 2(to) fast monterte håndpumper, hvorav en skal kunne betjenes over dekk og en under dekk. Hver pumpe skal kunne benyttes med alle fast monterte håndpumper, hvorav en skal kunne betjenes over dekk og en under dekk. Hver pumpe skal kunne benyttes med alle cockpitseter, luker og nedganger stengt, og skal ha permanent avløp med tilstrekkelig kapasitet til at begge pumper kan brukes samtidig b) Gjelder Mu c) Gjelder Mu d) En håndpumpe som skal kunne benyttes med alle cockpitseter, luker og nedganger stengt. e) En håndpumpe f) To solide bøtter på minst 9 liter hver. Til bøttene skal det festes en taulengde KOMPASS Følgende skal være om bord : a) Kompass, magnetisk og uavhengig av enhver strømkilde og egnet til bruk i seilbåt skikkelig installert og justert b) ) Reserve kompass, magnetisk og uavhengig av enhver strømkilde 3.25 Fall Ingen mast skal ha mindre enn to fall som kan benyttes til å heise seil med Gjelder kategori 0.

15 3.27 Lanterner ( se også ) Lanternene skal være montert slik at de ikke skjules av seil eller av båtens krenging Lanternene skal ikke være montert under dekksnivå, og i en høyde umiddelbart under øvre rekkewire Lystyrke på Lanterner TABELL 11 LOA Under 12m(39,4 ft) 12m(39,4 ft) og over Guide til Min. styrke på pære 10 W 25 W Reserve lanterner skal tilfredsstille de samme minimumskrav som lanternene iflg. (b) over, og ha en kraftkilde og ledningsopplegg uavhengig av det vanlige lanterneopplegget Reservepærer for lanternene skal være om bord, eller for lanterner som ikke krever pærer, tilsvarende reserver Motor, generatorer og drivstoff Innenbords fremdriftsmotor kreves og installasjonen av denne skal være slik at motoren, når den er i bruk, er skikkelig tildekket. Eksos og brennstofftilførsel må være forsvarlig fast installert og beskyttet mot følgene av hardt vær En fremdriftsmotor kreves, enten i henhold til over eller som en utenbordsmotor med brennstofftanker og tilførsel, alt forsvarlig festet a) Bestemmelsene for seilasen kan kreve at båter skal være utstyrt med fremdriftsmotor og at de skal være utrustet med en minimums mengde drivstoff. b) Båter som har utenbordsmotor som eneste fremdriftsmiddel behøver ikke å ha permanent installert(e) drivstofftank(er). Drivstofftanken skal være skikkelig sikret når den finnes ombord a) En separat generator for produksjon av strøm er valgfritt, men når en slik generator er installert skal den værefast installert, skikkelig tildekket Eksos, brennstofftilførsel og brennstofftanker skal være forsvarlig fast installert. En separat generator skal oppfylle regel (c) og (e) b) En flyttbar generator skal aldri i bruk innvendig i en båt

16 En fremdriftsmotor som kreves av Sikkerhetsbestemmelsene skal: a) gi båten en fart på minimum fart i knop lik (1.8 x kvadratroten av LWL i meter) eller (kvadratroten av LWL i fot). b) ha ombord en minimumsmengde drivstoff i en permanent installert drivstofftank. Denne minimumsmengde kan spesifiseres i bestemmelsene for seilasen. Hvis ikke skal den være tilstrekkelig til nødvendig ladning av batterier under seilasen, og i tillegg drive båten for motor i minst 8 timer i minimumsfarten. Når en separat lade generator er installert i henhold til a), kan drivstoffmengden som kreves til ladning overføres til denne i stedet for fremdriftsmotoren. c) være forsvarlig beskyttet mot følgene av hardt vær d) Dersom motoren kun kan startes ved hjelp av en elektrisk selv- starter, skal det være installert et separat batteri hvis primære formål er å starte motoren. e) Ha avstengningsventiler på alle drivstofftanker Det anbefales at man vurderer bruk av forseglede batterier. Husk at spesielle ladere kan være spesifisert av produsenten av et slik batteri Marin radio, og GPS (eller lignende) Følgende kreves: a) Typegodkjent radiosender og mottaker. Hvis det er VHF apparat skal den ha: i) minimum effekt på 25 watt, ii) iii) antenne montert i mastetoppen koblet med koaksialkabel med maksimum 40 % effekttap. Følgende typer og lendger av coaxialkablervil oppfyle kravet i (a) (ii): a) opptil 15 m type RGX8X ( mini8 ) b) 15 28m type RG8U c) 28 43m type 9913F d) 43 70m type LMR600. b) En reserve antenne må kunne tilkobles om masteantennen svikter. c) Uavhenging av hoved radio i) en vanntett bærbar VHF ii) iii) Gjelder Mu Radiomottaker som er i stand til å motta værmeldingen d) Gjelder kat 0 e) Gjelder kat 0 f) Et automatiskposisjonsangiver (som GPS)

17 DEL 4 -LØST UTSTYR OG FORSYNING (for vann & drivstoff se 3.21 og 3.28) 4.01 Seilnummer Båter som ikke er Internasjonell ISAF Klasse eller recognized Klasse skal føre nasjonalbokstaver og seilnummer i overensstemmelse med ISAF's RRS 77 og Appendiks G Bokstaver og nummer av samme størrelse som i storseil må vises på en annen måte når ingen av de nummererte seil føres. Seilnummer gis av nasjonal myndighet, som i Norge er :Norges Seilforbund (Adr. Serviceboks 1- Ullevål Stadion, 0840 Oslo, tlf ) 4.02 Skrogmerking For å hjelpe til i SAR-operasjoner skal et skrog være merket på følgende måte: a) På styrehustaket, dekk og/ eller toppen av overbygget hvor det er best synlig, minst en firkant eller stripe av svært synlig farge (dvs rosa, orange eller gul) med et areal på minst 1 (en) kvadratmeter. b) På hver undervannsdel av skroget (kjøl og ror) et areal av svært synlig farge KONISKE TREPLUGGER Koniske treplugger av riktig størrelse festet til eller like ved tilhørende skroggjennomføringer Koniske treplugger av riktig størrelse, lett tilgjengelig dersom båten har skrog-gjennomføringer under vannlinjen Løpeliner( Jackstays), festepunkter og statiske sikkerhetsliner For løpeliner: kreves følgende: i) Løpeliner skal være festet til gjennomgående bolter eller sveisede dekksplater, eller annen solid innfesting, på babord og styrbord side av båtens senterlinje, for å gi sikker feste for besetningens sikkerhetsseler. ii) Løpeliner skal være av rustfri fierslått wire (1 x 19) minimum 5 mm diameter eller webbing av tilsvarende styrke. Webbing med bruddstyrke ( N (2.040 kp)) anbefales brukt iii) Rustfrie løpeliner skal være umalt og uten strømper 3

18 Festepunkter a) Solide festepunkter med gjennomgående bolter, sveisede dekkplater eller annen solid innfesting for feste av sikkerhetssele må være tilgjengelig hvor rormannen sitter, nær skjøtevinsjer og ved masten hvor besetningen arbeider i lengre perioder. 3 b) i). Det må være mulig å feste sikkerhetslinen til løpelinen før en går på dekk, samt løsne først etter at vedkommende er kommet under dekk. ii) Løpeliner skal -være anordnet slik at et besetningsmedlem som er festet til løpelinen skal kunne bevege seg mellom dekk og cockpit samt å bevege seg tverrskips på fordekk, akterdekk og midtskips. og forover samt bak til aktre ende av dekket med et minimum av ny innfesting c) Festepunktene skal gjøre det mulig for 2/3 av mannskapet å være festet samtidig uten å gjøre bruk av løpelinene d) Gjelder Mu 4.05 Brannslokningsapparater Brannstokningsapparater, minst 2 stk., lett tilgjengelig og hensiktsmessig plassert på ad skilte steder ombord Brannslokningsapparat. Båter som har motor og/eller kokemuligheter skal ha minst 1 brannslokningsapparat, lett tilgjengelig og hensiktsmessig plassert ombord Anker skal være ombord som følger av tabell 12: LOA Beskrivelse 8,5 m(28 ft) og over To ankre med tau/kjetting 3 Under 8,5 m(28 ft) Et anker med tau/kjetting 3 Alle Et anker Håndlykter Følgende kreves: a) En håndlykt, høy effektiv, vanntett og med reserve batterier og pærer, og b) En håndlykt, vanntett og med reserve batterier og pærer 4.08 Førstehjelpskrin og instruksjonsbok NSF anbefaler følgende bøker i siste utgave "Førstehjelp" Utgitt av Norsk Førstehjelpsråd/ Universitetsforlaget eller Førstehjelp på sjøen" Douglas Justins og Colin Berry, Utgitt av C. Huitfeldt Forlag Førstehjelpskrin skal være ombord 5 6

19 Det anbefales at førstehjelpskrinets innhold er i henhold til de anbefalinger som håndbøkene gir, og tilpasses behovet for den seilas som båten skal delta i Det anbefales også at minst et av besetnings- medlemmene har kunnskap som er nødvendig for å ta seg av skadede personer 5 5 ombord og å innhente medisinsk hjelp over radio 4.09 Tåkelur skal være om bord Radarreflektor En passiv Radarreflektor kreves (det er en radarreflektor uten noen form for strømtilførsel. Se Hvis radarreflektoren er octahedral (legeme begrenset av 8 flater) må den ha et minste diagonal mål på 456 mm, eller hvis den ikke er octahedral, må den ha et dokumentert refleks areal på minst 10 kvadratmeter. Minimum effektiv høyde over vann er 4,0 m (13 ft). Det henvises til standard ISO8729 ( marine radar reflektorer) De passive eller aktive reflektorne det henvises til i dette avsnittet og i og over er hovedsakelig tenkt brukt i X (9GHz) båndet Den mest effektive bildet fra en båt kan gis av en RTE (Radar Target Enhancer), som kan være et supplement til den passive radar reflektoren. En RTE skal være i henhold til anbefaling ITU-R En RTE anbefales sterkt Bruk av utstyr nevnt i avnitt 4.10 er avhenging av værforholdene og all bruk avgjøres av ansvarshavende ombord Det henvises til en ny standard for radarreflektorer under utarbeidelse av IMO ref Nav 49/19 Annex 12. Denne forventes godkjent i løpet av 2004 for å sikre bedre respons enn ISO 8729 eller en octahedral radarreflektor med diagonal mål på 456 med mer. En passiv radarreflektor etter den nye standarden kan være en sylinder med maksvekt 5kg og bxh på 750mmx300mm S (3GHz) bånd radar er ofte benyttet av skip som et supplement til X bånd radar. På S båndet oppnår en RTE kun 1/10 av responsen sammenlignet med X båndet Det minnes som at verken passiv eller aktiv radarreflektor er en garanti for oppdagelse/sporing av en båt med radar Navigasjonsutstyr Sjøkart, ( ikke kun elektroniske ), fyrlister og annet navigasjonutstyr Sjøkart, ajourførte, for den aktuelle seilas Sekstant Det anbefales at man har med sekstant samt nødvendige tabeller og klokker som backup navigasjonsystem En oversiktsplan, av holdbar kvalitet, oppslått i hovedinnredningen hvor den er mest synlig og hvor det er klart avmerket hvor alt sikkerhetsutstyr er plassert/ stuet Loddline eller ekkolodd 4.14 Farts- eller distanselogg Nødstyring a) Med unntak hvor rorkulten er av metall som ikke lar seg brekke/ skade, skal en nødrorkult finnes og kunne monteres til rorstammen raskt b) Besetningen skal være kjent med alternative måter å styre båten om roret skulle falle av. Minst ett alternativ skal ha vært prøvet på den aktuelle båt. En inspektør kan kreve metoden demonstrert 5

20 4.16 Verktøy og reservedeler, inkludert verktøy som kan benyttes til å løsgjøre stående rigg om nødvendig Båtens navn skal være på flytende utstyr som redningsvester, årer, puter, livbøyer etc Livbøyer, redningsflåter og redningsvester skal 5ha refleksmerking for maritimt bruk EPIRBs og PLBs En 406 MHz EPIRB eller en INMARSAT type E EPIRB kreves En 406 MHz EPIRB skal om mulig innholde en GPS posisjons chip. INMARSAT type E EPIRB har dette Enhver arrangør bør ha en oversikt over deltagerne sine 406EPIRBs registreringnummer slik at disse kan testes i sammarbeid med SAR myndigheter MHz nødpeilesendere er ikke lenger anbefalt. Satellitt mottak av MHZ nødpeilesendere vil kanskje utgå MHz nødpeilesendere, som nå er kjent som PLBs, brukes lokalt som mann over bord nødsøker (3.29.1) og som reserve sender i 406 nødpeilesendere. ORC anbefaler at EPIRB skal testes i henhold til leverandørens anbefaling ved første gangs bruk og deretter årlig. Man bør også vurdere å innforskaffe en lokaliseringssender ( Argos peilesender som ikke opererer på andre enn SAR frekvenser) slik at berging underlettes hvis båten forlates Redningsflåte(r) Redningsflåtens konstruksjon Redningsflåte(r) skal ta hele besetningen og være i henhold til enten; a) Redningsflåte(r) skal være bygget i henhold til SOLAS (Se LSA code 1997 kapitel IV utgitt av IMO) unntatt at det aksepteres en kapasitet på 4 personer og at den er pakket i bag. En SOLAS redningsflåte skal inneholde minst en SOLAS «A» pakke. Eller b) OSR Appeniks A del 1 for redningsflåte(r) produsert før 01/03,eller c) i henhold til OSR Appendiks A del II (ISAF) unntatt at arrangøren kan foreskrive at isolert dørk ikke kreves, eller 1

21 d) ISO 9650 Part I Type I Group A (ISO) hvor hver redningsflåte skal inneholde minst en Pack 2(<24t) og i) skal ha en halvstiv bordingsrampe og ii) denne skal være slik at ombordstignings prosedyren ikke påvirkes av noen høytrykks ventiler, og iii) skal ha mulighet til å fylle opp med mer luft for enhver oppblåsbar bordingsrampe, og iv) når redningsflåten er konstruert med en enkelt ballastlomme skal dette aksepteres såfremt redningsflåten ellers tilfredsstiller ISO Ballastlommen må også tilfredsstille en egnet styrketest laget av produsenten, og v) tilfredsstillelse av OSR (d) i-iv skal være notert på flåtesertifikatet vi)

22 Plassering og pakking av redningsflåte (r.) Redningsflåten skal være enten; a) pakket i en stiv container eller beholder og stuet på dekk eller i cocpit, eller b) pakket i en stiv container, beholder eller bag og stuet i et spesielt stuerom som åpner direkte til dekket, og som bare inneholder flåten(e), under forutsetning (i) hvert stuerom er vanntett eller selvlensende (selvlensende stuerom regnes som en del av cockpit, unntatt når det ligger fullstendig over dekksnivå se OSR 3.09); og - (ii): deksel over stuerom må kunne åpnes under vannpress; og (iii) stuerommet er konstruert og bygget slik at flåten kan sjøsettes enkelt og raskt, eller (iv) (gjelder kun for en båt som har bygge- eller seriedato før 6/2001) flåte(r) pakket i bag ("valise"), og som veier mindre enn40 kg kan stues på sikker plass under dekk, i nærheten av nedgangen fra cockpit. (v) Det anbefales på det sterkeste at redningsflåter blir plassert i henhold til (i), (ii) og (iii) over, og (vi) At flåte som veier over 40 kg skal stues på en slik måte at den kan dras eller skubbes ut i sjøen uten noe vesentlig løfting, og (vii) At utløserlinen skal være festet til et sterkt punkt om bord Sjøsetting av redningsflåte(ene) a) Klargjøringstid. Hver redningsflåte må kunne bringestil rekken innen 15 sekunder b) Enhver redningsflåte som veier mer enn 40 må stues slik at den kan dras eller skyves i sjøen uten løfting Flåte sertifisering og inspeksjon VIKTIG: Ny dokumentasjon har vist at pakkede redningsflåter kan bli alvorlig skadet når de slippes hardt ned.(f.eks fra båten og ned på bryggen). Flåten kan også skades hvis de belastes tungt av en dregg eller hvis et mannskap sitter på den. Skade kan skje ved at CO2 beholderen ødelegger nærliggende flytetuber. ISAF har satt ned en undersøkelses kommisjon for å se på dette. ISAF anbefaler derfor årlig service av alle flåte(r) pakket i bag. Ved ethvert tegn til synlig skad på bagen bør flåten sendes til service. De ansvarlige ombord bør vise stor forsiktighet i håndteringen av flåte(ene). Reglene for flåtehåndtering bør være : Stå ikke på og ikke slipp flåten, hvis den ikke skal sjøsettes. a) Service og/eller inspeksjons sertifikater skal være om bord i båten b) Enhver SOLAS flåte må ha et gyldig årlig sertifikat fra produsent eller fra autorisert serviceverksted, som bekrefter at flåten er inspisert og tilfredsstiller kravene som nevnt ovenfor. c) For redningsflåter bygget i henhold til Appendiks A del 1 (ORC) skal hver flåte ha et gyldig årlig sertifikat fra produsent eller fra autorisert serviceverksted. Dersom spesifisert fra produsenten av en ikke-solas flåte, kan flåten inspiseres utvendig(dvs ikke oppakket) og gis årlig sertifikat av autorisert serviceverksted. d) For redningsflåter bygget i henhold til Appendiks A del II (ISAF) skal hver flåte ha et gyldig årlig sertifikat fra produsent

23 eller fra autorisert serviceverksted. Dersom flåten er bygget til opsjonen for en utvidet serviceperiode og forutsatt at leverandøren har spesifisert dette, skal den ha sin første service ikke senere enn 3 år etter at den er tatt i bruk og den neste service ikke senere enn 2 år etter den første. Senere service skal være årlig. e) Uansett spesifisert service intervall så anbefales det sterkt at flåten sjekkes utvendig for skader jevnlig og at den sendes til service hvis det oppdages skader.

24 4.21 Grab Bag Gjelder Mu a) En båt som har redningsflåte bør ha en grab bag av flourescent materiale (minste 330 mm~2 på utsiden)som anbefalt innholder følgende b) Det er ikke hensikten å dublere ting som allerede kreves av sikkerhetsreglene c) En vanntett hånd holdt VHF med et ekstra sett batterier d) En vanntett lykt med reserve pærer og batterier e) 2 røde fallskjerm raketter og 3 rød hånd bluss f) vann tett hånd holdt GPS g) en SART ( søk og rednings sender) h) tørr drakter eller rednngsdrakter i) ekstra driv anker til flåten j) to sikkerhets boks åpnere k) 406 eller E EPIRB registrert på båten l) førstehjelpskrin m) vann n) signal speil o) høy energi mat p) nylon tau, plastposer og sjøsyke tabletter q) vanntatt hånd holdt fly VHF ( hvis godkjent av myndighetene) 4.22 LIVBØYER Følgende skal være innen rekkevidde fra rormann og klargjort for øyeblikklig bruk: a) Livbøye med drivanker, eller "Lifesling", utstyrt med vanntett, automatisk bøyelys (i) Livbøye b) I tillegg til (a) en livbøye plassert innen rormannens rekkevidde klar for øyeblikkelig bruk, utstyrt med: i) Fløyte, drivanker, automatisk bøyelys og iii) stang med flagg (Dan Bouy) Stangen skal enten være permanent ut trukket, eller ha automatisk fullt uttrekk på mindre enn 20 sek. Stangen skal værefestet til bøyen med et 3 m langt flytetau, og skal ha en lengde og ballast slik at flagget blir minst 1,8 m over vannflaten Når det er krav til to 2 livbøyer i henhold til (a) og (b) over, skal minst en av dem være enten en "Lifesling" eller ha permanent oppdriftsmiddel. (skumfylt) Enhver oppblåsbar livbøye skal testes i h h t leverandørens krav

25 Enhverlivbøyer eller lifesling skal være utstyrt med refleksmateriale (4.18) 4.23 PYROTEKNISKE NØDSIGNALER Pyrotekniske nødsignaler skal være i henhold til SOLAS LSA Code Chapter III Visual Signals og ikke eldre enn den påstemplede utløpsdato og hvis ikke påstemplet dato, ikke eldre enn 4 år. 5 5 Røde fallskjerm bluss LSA kap. III 3.1 Røde håndbluss LSA kap. III 3.2 Hvite håndbluss* Orange røyksignaler LSA kap. III * Hvite håndbluss (bortsett fra farge og lysstyrke) skal være i overensstemmelse med LSA kap. III 3.2 NB! Hvis hvite håndbluss ikke lar seg skaffe, skal de erstattes med røde. (Norges Seilforbunds tilleggsanmerkning) 4.24 Kasteline a) En kaste line skal finnes tilgjenglig i cockpiten. Denne skal ha en lengde av m. b) En kaste sokk type er anbefalt Se appendix D 4.25 Cockpit kniv En sterk og skarp kniv festet med en line skal være tilgjenglig fra en cockpit eller dekk 4.26 STORM- OG HARDVÆRSEIL Design ORC anbefaler sterkt at båteier kontakter båtdesigner/ seilmaker for å fastsette den best egnede størrelse på storm- og hardværseil. Hensikten med disse seilene er å skaffe en tilfredstillende fremdrift i voldsomt vær, men er ikke tiltenkt å være en del av "racing" seilgarderoben. Arealene under er ment å være maksimumarealer. Mindre arealer kan brukes for noen båttyper med tanke på stabilitet og andre egenskaper. Aromatiske polyamider,kullfiber og andre høymodulære fibre skal2ikke brukes i tryseil eller stromfokk, men spektra/ dyneema og tilsvarende materialer er tillatt. ORC anbefaler at en hardværfokk ikke inneholder aromatiske polyamider,kullfiber og andre høymodulære fibre, men spektra/ dyneema og tilsvarende materialer kan anbefales 5 5

26 Synlighet Det er sterkt anbefalt at stormseilet er enten være av svært synlig farge (dvs rosa, orange eller gul) eller ha et felt av svært synlig farge på hver side av seilet Matrialer a) Aromatiske polyamider,kullfiber og andre høymodulære fibre skal ikke brukes i tryseil eller stromfokk, men spektra/ dyneema og tilsvarende materialer er tillatt. b) ORC anbefaler at en hardværfokk ikke inneholder aromatiske polyamider,kullfiber og andre høymodulære fibre, men spektra/ dyneema og tilsvarende materialer kan anbefales Følgende utstyr skal finnes a) Skjøtepunkt på dekk skal finnes for storm og hardværseilene b) Ethvert storm- eller hardværfokk som er designet for "seastay eller "luff-groove", skal ha en alternativ metode for å festes til staget. En hardværsfokk skal ha dette tilgjengelig, men en stormfokk skal ha dette permanent montert. 5 c) Et stormstorseil (tryseil) med areal ikke større enn 17,5 % av storseilets mastelik x storseilets bomlik. Seilet skal skjøtes uavhengig av bommen, og skal ikke ha flyndre eller spiler. Det er ikke krav til tryseil på en båt som har vribar vingmast som på en forsvarlig måte kan erstatte tryseilet. d) Båtens nasjonsbokstaver og seilnummer skal være plassert på begge sider av seilet, og være så store som praktisk mulig, eller på en båt hvor vribar vingmast erstatter tryseilet, skal seilnummer og bokstaver være plassert på vingmasten. Dette skal være av svært synlig farge (dvs rosa, orange eller gul e) En stormfokk med areal ikke større enn 5% av (kvadratet av høyden av fortriangelet) og med forlikslengde ikke større enn 65% av høyden av forttriangelet f) En hardværfokk ( eller hardværseil på båter uten forstag) med areal ikke større enn 13,5% av (kvadratet av høyden av fortriangelet) og uten revemaljer g) Og enten:et stormseil som nevnt i c), eller Storseilrev, slik at masteliket reduseres med minst 40%. h) På en båt med rullestorseil må det være mulig å sette tryseilet mens storseilet er helt innrullet i) Det er sterkt anbefalt at det er montert et tryseil spor som gjør at tryseilet kan heises raskt 4.27 Drivanker Et Drivanker som kan settes ut over baugen eller akterut er sterkt å anbefale som et verktøy for å redusere risikoen for kullseiling i stor sjø med brott. (Ref. appendiks F) 3 4 5

27 DEL 5 -PERSONLIG UTSTYR 5.01 Redningsvester og Redningsvester, en for hver person ombord. Hver redningsvest skal være utrustet med fløyte. Dersom ikke annet er spesifisert, bl.a. i bestemmelsene for seilasen, gjelder følgende definisjon for en redningsvest: a)redningsvesten skal gi minst 150N (EN 396) oppdrift og være utformet slik at en bevistløs person blir liggende med ansiktet opp og kroppen i 45 grader i forhold til vannflaten. b) Lys i henhold til SOLAS LSA (Life Saving Appliance C ode anbefales) (LSA spesifiserer et lys av min. styrke 0,75 candelas og med levetid på 8 timer) Det bør også være skrittstropp på hver redningsvest. En sprutbeskyttelse anbefales også (EN 394). Oppblåsbare livvester bør kontrolleres årlig for luftbeholdning og bør være av typen med komprimert gass som oppblåsningsmiddel. Livvestene skal utstyres med refleks (se 4.18) Vært bestningsmedlem om bord skal ha en flytevest utstyrt med 5 6 følgende: a) Fløyte b) Marin type reflekstape c) Mulig å benytte sammen med sikkerhetssele til den aktuelle vesten d) Hvis oppblåsbar; regelmessig sjekket for luftlekasjer e) Tydelig merket med båt-, eller eiers navn Det er sterkt anbefalt at flytevesten har: a) Lys i henhold til SOLAS LSA (Life Saving Appliance Code anbefales) (LSA spesifiserer et lys av min. styrke 0,75 candelas og med levetid på 8 timer) b) Redningsvesten skal gi minst 150N (EN 396) oppdrift og være utformet slik at en bevistløs person blir liggende med ansiktet opp og kroppen i 45 grader i forhold til vannflateni hebhold til pren ISO (Class C) eller lignende. For store personer bør ISO 275N redningsvest vurderes. c) Skrittstropp d) En sprutbeskyttelse (EN 394) e) hvis av typen oppblåsbar, komprimert gass som oppblåsningsmiddel Sikkerhetssele og sikkerhetsliner Hver av besetningen skal ha en sikkerhetssele og en sikkerhetsline 3 på ikke mere enn 2 meters lengde, med en karabinkrok i hver ende. Det anbefales at man bruker kroker med positiv lukking Minst 30 % av besetningen skal i tillegg til det som er nevnt over, 3 være utstyrt med enten;- a) en sikkerhetsline på ikke mere enn 1 meters lengde, eller b) en karabinkrok på midten av 2 meterslinen En sikkerhetsline innkjøpt i 1/ 2001 eller senere skal ha et 3 fargemerke i syingen som viser overbelastning. En line som har vært overbelastet skal skiftes så snart som mulig Et besetningsmedlems sikkerhetsline og redningsvest skal kunne brukes samtidig Det er sterkt anbefalt at: 3 a) Sele og sikkerhetsline erer i henhold til EN 1095, også utgitt som ISO b) Det er fast monterte sikkerhetsliner på arbeidsstasjonene c) at skrittstropp eller strammestropper er montert på

28 sikkerhetsselen d) Være oppmerksom på slittasje og skader, og at syingen på sikkerhetsseler og sikkerhetsliner har en farge som skiller seg klart ut fra omliggende materiale e) at karabinkrokene er av en type som ikke åpner seg på en u- bolt og som lett lar seg åpne under belastning. ( Besetningen påminnes at en personlig kniv kan brukes for å komme fri fra sikkerhetslinen i en nødsituasjon f) at besetningen justerer sikkerhetsselen slik at den passer for den tid seilasen varer Advarsel- en sikkerhetssele er ikke egnet til å taue en person i vannet. Sikkerhetsselen er laget for å unngå at en persons overkropp kommer under vannflaten. Korrekt bruk av sikkerhetssele er anerkjent som den beste måten å unngå mann overbord hendelser OPPLÆRING OG TRENING 6.01 Minst 30 % av besetningen inkludert skipperen skal ha gjennomgått opplæring og trening i løpet av de siste fem årene før start av en seilas, både teoretisk og praktisk i følgende emner: En kurs plan er vist i Appendiks G Det anbefales sterk at hele besetningen gjennomgår dette minst hvert femte år. Det abefales at minst 30 % av besetningen gjennnomgår dette hvert 5 år Hvis ikke Invitasjonen til seilasen angir annet skal et sertifikat oppnådd på et ISAF godkjent offshore personlig overlevelseskurs godkjennes som oppfyllelse av OSR Kurset må være gjennomført i løpet av de siste fem årene før start. Ta vare på og vedlikeholde sikkerhetsutstyret Redningsflåter Stormseil Brann beskyttelse og slukking Skadekontroll og reparasjon Hardt vær - mannskapsrutiner, båthåndtering og bruk av drivanker Mann overbord - forebyggende og bjerging Assistere annet fartøy Hypothermi HLR og førstehjelp SAR systemene Bruk av kommunikasjonsutstyr (VHF, GMDSS, satcom, etc) Værmelding 3 7. ISAF appendikser til reglene. Finnes på A - Minimum Specification for Yachtmens Liferafts B - A guide to ISO and other Standards C Standard Inspection Cards